Politisk Analyse Vedtatt av Landsmøtet i LAG

Transkript

1 Politisk Analyse Vedtatt av Landsmøtet i LAG

2 1 Den latinamerikanske våren De siste tiårene har en politisk venstredreining blitt arbeidet fram av sosiale bevegelser i land etter land i Latin-Amerika. I Venezuela, Bolivia, Ecuador, Brasil og Argentina, har stadig flere venstre- og sentrumsorienterte regjeringer blitt valgt med bredere støtte fra et flertall av folket. Med konkrete politiske tiltak i bunn har flere land i Sør-Amerika fjernet seg fra 80- og 90-tallets nyliberale høyrepolitikk som førte til finanskriser og økende sosiale og økonomiske ulikheter. Resultatet innebærer markant fattigdomsreduksjon, økte levestandarder, mindre sosiale forskjeller, økt demokratisk kontroll over institusjoner og egne ressurser, samt en politisk mer samlet og selvstendig region. LAG kaller denne politiske trenden, som også har vedvart gjennom finanskrisen, den latinamerikanske våren. 1.1 Demokratisering og deltagelse Latin-Amerika som region har i århundrer vært preget av fattigdom, økonomisk og sosial ulikhet, samt skjev maktfordeling med utenlandsk påvirkning. For å bekjempe dette har sosiale bevegelser i flere land sett det som nødvendig å sikre demokratisk kontroll over egne institusjoner og egne ressurser gjennom å satse på velferdsutbygging. Ved å støtte innvelgelsen av venstre- og sentrumspolitiske presidenter har mange av de sosiale bevegelsene fått gjennomslag for flere av sine kampsaker de siste årene. Urfolkenes stemme i disse bevegelsene bidrar sammen med miljøaktivister til å sette biologisk mangfold, bevaring av natur og bærekraftig ressursforvaltning sentralt i grunnlover og politikkutforming. I flere land har grunnlovsendringer vært et viktig steg for å sikre at statlige institusjoner både er demokratiske og respekterer mangfoldet i samfunnet. De nye grunnlovene i Ecuador og Bolivia regnes også som de mest progressive i verden når det kommer til miljø og urfolk. Folkeavstemninger og deltagende budsjettering er eksempler på direkte og deltagende demokrati. LAG støtter sosiale bevegelsers kamp i Latin-Amerika og mener de bidrar til bedre demokratiseringsprosesser, økt samfunnsdeltagelse og økt velferd på kontinentet. 1.2 Sosial fremgang En rekke velferdsprogrammer innen helse, trygdesystemer og utdanning har blitt bygd ut for å sikre en mer rettferdig fordeling. Resultatene er tydelige: Venezuela er på vei til å oppnå tusenårsmålene om fattigdomsreduksjon, og har blant annet sørget for tilgang til helsetjenester til hele befolkningen i samarbeid med Cuba. I Brasil økte inntektene til den fattige delen av befolkningen sju ganger så mye som inntekten til eliten mellom 2003 og Andelen fattige falt fra 22 til 7 prosent i samme tidsrom. I Bolivia er andelen barn som sluttet på barneskolen halvert gjennom trygdeordningen Juancito Pinto, og Venezuela og Nicaragua har kopiert Cubas alfabetiseringsprogram Yo Si Puedo! og oppnådd full alfabetisering. 1.3 Politiske grep Den positive økonomiske og sosiale utviklingen i regionen er ikke tilfeldig, men har sitt utspring i konkrete politiske tiltak. Nasjonalisering av strategiske ressurser og sentrale industrier, økning i skattenivå, vilje til å verne og skape lokale arbeidsplasser samt tøyling av 2

3 finanskapitalen har ført til større statlige inntekter som knyttes direkte til investeringer i velferdstiltak. Tiltakene var en reaksjon på finanskrisene som rammet kontinentet rundt tusenårsskiftet, og har ført til at mange latinamerikanske land har kommet seg relativt godt ut av den pågående finanskrisen, sammenlignet med Europa. Likevel har mange av disse landene en utfordring i å finne flere næringsgrunnlag å stø seg på enn råvareeksport. 1.4 Selvstendighet Latin-Amerika har også blitt en mer selvstendig region og en betydelig aktør på den internasjonale arena økonomisk og politisk. Mellomstatlige organisasjoner som ALBA (Venezuela, Bolivia, Ecuador, Cuba, Nicaragua), UNASUR (Sør-Amerika) og CELAC (Latin- Amerika) har vist seg viktige som politiske verksteder for utviklingen av et samlet og uavhengig Latin-Amerika. Disse regionale organisasjonene har langt på vei erstattet OAS (hele Amerika) og slik bidratt til å frigjøre regionen fra USAs imperialistiske innflytelse. Latin-Amerika er ikke lenger en samling kolonier i USAs bakgård, men en region som tar i bruk sine ressurser, koordinerer internasjonal politikk og skaper nye og mer bærekraftige samfunn. LAG vil fortsette å støtte opp under de positive tiltakene som den latinamerikanske våren representerer, samt å informere om hvordan den utvikler seg videre. 2 Makt og avmakt I tillegg til den latinamerikanske våren setter også en rekke andre hendelser sitt preg på den politiske og sosiale situasjonen i Latin-Amerika. På tross av at sosiale bevegelser bidrar til økt samfunnsdeltagelse og demokratiseringsprosesser i flere land er det fremdeles farlig å være politisk aktiv på venstresiden i Latin-Amerika. Presidenter trues med kupp, fagforeningsmedlemmer drepes og studentaktivister fengsles, hvorav særlig kvinner er utsatt for seksuell tortur. De kommende valgene i kuppstatene Paraguay og Honduras vil vise hvorvidt progressive motstandsbevegelser evner å mobilisere mot de høyreekstreme, menneskerettighetsbrytende kuppmakerne. Mens sosiale bevegelser i Bolivia og Ecuador sliter med interne splittelser, har studentbevegelser i Chile og Mexico fått en bredere tilslutning. 2.1 Geopolitiske endringer Høsten 2012 fikk Venezuelas president Chávez fornyet støtte fra det venezuelanske folk med en valgseier på 55 prosent. Chávez vant på tross av mektige interessers innblanding. Etter Chávez bortgang i mars i år er den politiske situasjonen i landet mer usikker. I Mexico vant det tradisjonelle PRI tilbake makten, noe som møtte stor motstand blant sosiale bevegelser. På hver sin måte konsoliderte valgene maktbalansen i regionen. I 2013 er det presidentvalg i Ecuador, Paraguay, Honduras og Chile. Valgene i Paraguay og Honduras kommer i kjølvannet av kuppet i 2009 og kamuflasjekuppet i Begge steder ble demokratisk valgte venstreorienterte presidenter fjernet fra makten av Latin-Amerikas ekstreme høyreside for å beskytte den tradisjonelle elitens privilegier. Presidentene ble 3

4 fjernet gjennom illegitime og ulovlige prosesser, tilsynelatende opprettholdt av juridiske formaliteter. Legger man til kuppet i Haiti (2004) samt kuppforsøkene i Venezuela (2002) og i Ecuador (2010) ser man at demokratiet i Latin Amerika fortsatt er truet. Kontinentet har beholdt verdens største levekårsforskjeller fra kolonitiden til i dag nettopp fordi presidenter som forsøker å gjøre noe med fordelingsspørsmålet, blir forsøkt avsatt på udemokratisk vis. I Colombia pågår fredsforhandlingene mellom regjeringen og FARC, startet i LAG mener det er viktig å få på plass en fredsavtale i Colombia, som gir grunnlag for varig fred. En fredsavtale er ikke bare en avtale om våpenhvile; omfordeling av jord og ressurser er grunnleggende. For hver dag konflikten pågår øker antall drepte og internt fordrevne. Colombia er landet med flest internt fordrevne i verden. LAG mener at ofrene må sikres kompensasjon. Fredsprosessen må legge vekt på kvinners sikkerhet i konfliktsoner og også sikre deres deltagelse i hele prosessen, i tråd med FN-resolusjon S-1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Etter at Raul Castro overtok makten i Cuba i 2008 har landet gjennomgått en del reformer. LAG ser positivt på den politiske og sivile liberaliseringen, men er samtidig bekymret for at tendenser til mer økonomisk liberalisering vil gå ut over landets omfattende sosiale velferdssystem. LAG vil følge med på norske næringsinteresser i Cuba. Gjenvalget av Obama i USA vil neppe endre mye i forholdet mellom USA og Latin-Amerika slik det har vært de siste fire årene. Fortsatte forsinkelser i immigrasjonsreformen samtidig med inngåelse av frihandelsavtaler med Colombia, Panama og Peru viser at Obamas holdning til Latin-Amerika ikke er spesielt progressiv. Om Obama følger opp sine lovnader om å normalisere forholdet til Cuba er også usikkert. Gjennom Wikileaks-avsløringene har det også blitt vist at USAs negative innblanding de siste årene i latinamerikansk politikk fortsatt er av betydelig art. I Nicaragua, som er LAGs brigadeland i 2013, er LAG positive til myndighetenes politiske vilje til å ta i bruk matsuverenitetsbegrepet og oppfylle matsuverenitet. Samtidig trues dette av ekspansjon av plantasjedrift. LAG er også bekymret over tendenser til mer partikontroll over staten. LAG vil støtte opp under prosessen med økt kontroll over territorier og landressurser for urfolk på Atlanterhavskysten. Skal man analysere politiske maktforhold i Latin-Amerika må man fjerne seg fra den høyrevenstre-aksen man opererer med i norsk og europeisk politikk. I latinamerikansk kontekst er det høyresiden så ekstrem at man i Europa ville snakket om fascister, mens presidentene som blir demonisert som venstreekstremister i norsk og internasjonal presse, fører en relativt moderat politikk i europeisk sammenheng. LAG mener det er viktig å presisere dette hver gang man havner i debatter om latinamerikansk politikk i norske medier. 2.2 Sosiale bevegelser I Ecuador ble president Correa gjenvalgt til tross for varierende entusiasme fra de sosiale bevegelsene. I følge meningsmålinger har MAS-regjeringen i Bolivia fortsatt et flertall bak seg. Grunnlovsprosessene bidro til viktige politiske debatter i sivilsamfunnet i begge landene, og prosessene betydde mye for å inkludere tidligere politisk ekskluderte grupper. I etterkant av disse prosessene og den felles mobiliseringen for bevegelsenes 4

5 presidentkandidater, oppsto det i midlertid et vakuum, og de sosiale bevegelsene har slitt med interne politiske splittelser om blant annet miljø, innflytelse og konkrete infrastrukturprosjekter. Kvinnebevegelsen står sterkt i Latin-Amerika, men kjemper en vanskelig kamp for tilgang til ressurser, for retten til jord og muligheter til deltagelse i politikk og samfunnsliv på linje med menn. Kvinners rettigheter har nå fått mer innpass i lovgivningen i noen land. I Bolivia er det nylig vedtatt lov om kvinners politiske deltagelse og en lov om bekjempelse av vold mot kvinner. Kvinner har gjort store framskritt og fått mer definisjonsmakt innenfor urfolksbevegelsene i Guatemala og Chiapas. De fleste land i regionen er konservative når det kommer til seksuelle rettigheter og reproduksjon. Med unntak av Cuba, har konservative krefter fått diktere abortlovgivning i de fleste land, og mange land har forbud mot abort uansett situasjon. Situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner varierer. Noen søramerikanske land, som Argentina, har svært progressiv lovgivning, mens Mellom-Amerika og Karibia preges av manglende beskyttelse og kriminalisering. De siste årene har man også sett en oppblomstring innenfor studentbevegelsene i tradisjonelt høyrevridde land som Chile, Colombia og Mexico. LAG mener at disse studentbevegelsene viser positive tendenser til engasjement på grasrotnivå. Det er talende, og kanskje ikke tilfeldig, at to av de mest høyrevridde regjeringene i Latin-Amerika nå opplever stor folkelig motstand. I Chile har studentene demonstrert mot utdanningspolitikken, en arv fra Pinochetregimet, som preges av dårlige, dyre og ineffektive universiteter der studentene ender opp som gjeldsslaver. I Mexico spredde bevegelsen Yo Soy 132 seg blant studentene under presidentvalget i Studentene krevde svar fra kandidaten Peña Nieto om hans innblanding i Atenco-saken i 2006, da han som daværende guvernør sendte inn politiet for å stoppe en demonstrasjon. Denne aksjonen resulterte i to dødsfall, flere voldtekter utført av politiet og demonstranter fengslet som politiske fanger. Før og etter valget i 2012 så man tegn til bred nettverksbygging mellom studentbevegelsen og ulike grasrotorganisasjoner i Mexico. Til tross for mange demonstrasjoner og kampanjer mot PRI og Peña Nieto endte han likevel opp som president. 2.3 Undertrykkelse, vold og kriminalisering Vold og kriminalitet fortsetter dessverre å prege flere land i Latin-Amerika. Transnasjonale selskaper beskyttes av myndighetene og bruker militæret og paramilitære grupper for å beskytte omstridt virksomhet i land som Honduras, Guatemala og Mexico. Sosiale bevegelser blir kriminalisert i mange land for å undertrykke sosial protest og demokratiske rettigheter. Bruken av politi og militæret til å slå ned på folkelige protester viderefører tradisjoner fra fortidas undertrykkende regimer. Det fører også til ekstra utrygghet for kvinner og er klare brudd på menneskerettighetene. Den daglige voldskriminaliteten påvirker lokalsamfunn, nabolag, familier og enkeltmennesker. Dette går på tvers av den politiske aksen, og truer trygghetsfølelsen til mange mennesker. Kriminalitet og følelse av 5

6 usikkerhet blant store deler av befolkningen brukes av autoritære regimer som begrunnelse for bruk av undertrykkende metoder. 3 Ran av ressurser Ressursutvinning på bekostning av urfolk og lokalbefolkning er et vedvarende problem i Latin-Amerika. Både gamle og nye aktører står bak dette ressursranet, og bidrar til at utviklingen rundt jordfordeling stadig går i gal retning mange steder i Latin-Amerika. LAG mener at dette, i tillegg til manglende gehør for sosiale bevegelsers krav om jordreform og medbestemmelsesrett, motvirker omfordelingsprosjektene i den latinamerikanske våren. 3.1 Nykolonialisme Ressursran i latinamerikansk kontekst omfavner både nye overtakelser av jordressurser og opprettholdelse av gamle eierskapsstrukturer. Felles for begge er fratagelse av lokalbefolkningens muligheter til å forvalte egne ressurser, ødeleggelse av naturgrunnlag og manglende tilbakeføring av verdier til lokalsamfunn og stat. Konsekvensen er ofte ødelagt livsgrunnlag og kultur. I dag representerer megaprosjekter innen jordbruk, gruvedrift, vannkraft og infrastruktur de klareste eksemplene på ressursran. LAG vil bidra til økt forståelse rundt sammenhengen mellom militarisering, økonomisk globalisering, kampen for ressurser og brudd på menneskerettigheter i Latin-Amerika. LAG vil også sette fokus på hvordan Norge og norske selskaper er delaktige i ressursran samt hvordan de bidrar til å opprettholde en skeiv fordeling av ressurser gjennom handelsavtaler, avtaler om investeringsbeskyttelse og direkte investeringer i jord. 3.2 Landran og patenter Transnasjonale aktører bidrar til å opprettholde et kolonialistisk jordbrukssystem som baserer seg på at noen få blir rike på bekostning av en stor fattig befolkning som arbeider under uverdige vilkår. Norsk jordbrukspolitikk har som uttalt mål å dyrke mest mulig på norske ressurser, i tråd med matsuverenitetsbegrepet. Samtidig baserer norsk kjøttproduksjon seg på importerte bestanddeler til kraftfôr, i hovedsak importert fra storskala soyaplantasjer i Brasil. På den måten er Norge med på å underbygge et jordbrukssystem og en fordeling av matjorda som strider både med norsk jordbrukspolitikk og med kravet om matsuverenitet fra sosiale bevegelser i Latin-Amerika. Patenter på frø, planter og jordbruksteknikker er et problem i Latin-Amerika. For det første har det blitt tatt patenter på planter som har vært i bruk lenge før patent eksisterte som 6

7 begrep. Dette fratar småbønders mulighet til å fortsette tradisjonelt jordbruk. For det andre er det et økende problem at småbønder blir saksøkt for å bruke patenterte frø, til tross for at disse har blitt spredd naturlig med vinden. Patentene ligger typisk hos transnasjonale selskaper. I tillegg til klassiske koloniale varer og plantasjedrift har man de siste årene sett vekst i produksjon av agrodrivstoff, afrikansk palme for produksjon av palmeolje, og sukker til etanolproduksjon. Konkurranse om jord grunnet produksjon av eksportråvarer reduserer fattige bønders mulighet til å produsere mat til eget konsum. De siste årene har vi sett at utenlandske investorer får kjøpe opp eller leie jordområder fra store landeiere i for eksempel Brasil, eller inngår avtaler med stater. LAG mener dette er landran så lenge sosiale bevegelser i hele regionen kjemper om tilgang til den samme jorda og for en reell jordreform. 3.3 Klimaavlat og REDD Etterspørselen etter agrodrivstoff er også en del av en trend der vestlige land kjøper avlat for sine klimasynder. Et annet aspekt er klimatiltak som skogbevaringsprosjektet REDD, som i flere tilfeller går på bekostning av urfolks råderett over egne områder. ALBA-landene har kritisert REDD for å være et initiativ der skog blir redusert til å handle om utslipp og karbon fremfor andre viktige økologiske og sosioøkonomiske funksjoner skogen har. LAG er skeptisk til at REDD-handelen med karbonkreditter vil utnyttes av rike industrialiserte land for å kjøpe seg fri fra å redusere egne utslipp. En bedre innfallsvinkel til klimapolitikken finner vi i det ecuadorianske initiativet Yasuní-ITT basert på netto forhindrede klimautslipp, som en bærebjelke i en nasjonalt og lokalt forankret økologisk bærekraftig sosioøkonomisk utviklingsmodell. 3.4 Vannkraft og gruvedrift Vannkraftutbygging og gruvedrift har skapt konflikter i de fleste land i Latin-Amerika, mellom private selskaper eller stater på den ene siden, og lokalbefolkning på den andre. Statlige initiativer til vannkraftutbygging i sårbare områder i Amazonas har ført til store protester fra urfolksbevegelsen. Belo Monte i Brasil er særlig kjent. Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) har investert i Belo Monte, og delvis statseide Norsk Hydro (Hydro Aluminium) har interesser i energien som skal produseres. Hydro har også kjøpt opp aluminiumsdelen av Vale, et svært kontroversielt brasiliansk selskap som har forårsaket store miljøødeleggelser flere steder i verden. I Mellom-Amerika har det vært store protester i Guatemala og Honduras mot blant annet kanadiske GoldCorp, som ikke tar noen forholdsregler når det kommer til miljø. Vannforurensing har ødelagt hele økosystem, lagt jordbruksområder øde og ført til alvorlige helseproblemer. Lokale protester har blitt møtt med kriminalisering av ledere og aktivister samt en økende militarisering av områder i favør av mektige selskapers interesser. Ressursutvinning på bekostning av urfolk og lokalbefolkning er et vedvarende problem i Latin-Amerika. Både gamle og nye aktører står bak dette ressursranet, og bidrar til at utviklingen rundt jordfordeling stadig går i gal retning mange steder i Latin-Amerika. LAG 7

8 mener at dette, i tillegg til manglende gehør for sosiale bevegelsers krav om jordreform og medbestemmelsesrett, motvirker omfordelingsprosjektene i den latinamerikanske våren. LAG vil arbeide for at norske interesser i Latin Amerika ikke realiseres på bekostning av miljø eller lokalbefolkningens levekår og rettigheter, verken gjennom Statens Pensjonsfond Utland eller private selskapers virksomhet. 8