EVALUERING AV «KARRIERE SOGN OG FJORDANE»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERING AV «KARRIERE SOGN OG FJORDANE»"

Transkript

1 RAPPORT NR. 6:205 Gro Marit Grimsrud, Lars Julius Halvorsen og Randi Bergem EVALUERING AV «KARRIERE SOGN OG FJORDANE» Ei kartlegging av kva kjennskap og erfaringar ulike aktørar har med karrieresentra i Sogn og Fjordane

2 2

3 TITTEL Evaluering av «Karriere Sogn og Fjordane» FORFATTARAR Gro Marit Grimsrud, Lars Julius Halvorsen og Randi Bergem PROSJEKTLEIAR Gro Marit Grimsrud RAPPORT NR. 6:205 SIDER 42 PROSJEKTNUMMER 7200 PROSJEKTTITTEL Karriere Sogn og Fjordane OPPDRAGSGIVAR Sogn og Fjordane fylkeskommune ANSVARLEG UTGIVAR Møreforsking as ISSN ISBN DISTRIBUSJON open NØKKELORD Karriererettleiing partnarskap samarbeid NAV SAMANDRAG Rapporten presenterer ei kartlegging av kva kjennskap og erfaringar ulike brukarar, partnarar og samarbeidspartar har med Partnarskap for karriererettleiing Sogn og Fjordane. Undersøkinga viser at karrieresentra er lite kjente. Vi meiner at ei av årsakene er at Karrieresenteret prøver å vere fleire ting på ein gong, og at senteret ikkje har nok ressursar til å imøtekomme etterspurnaden frå ulike partnarar, samarbeidspartar og andre målgrupper. Profilen på tenesta blir for utydeleg både internt i partnarskapen og eksternt for brukarane.

4 4

5 FORORD Denne rapporten er skriven på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Oppdraget gjekk ut på å undersøke korleis partnarar i Partnarskap for karriererettleiing Sogn og Fjordane og aktørar i samarbeidsavtalen opplever at Karriere Sogn og Fjordane fungerer, og på den andre sida kartlegge kva kjennskap og erfaringar ulike aktørar har med karrieresentra i Sogn og Fjordane. I samband med oppdraget har vi intervjua karriererettleiarane i dei fire regionane HAFS, Nordfjord, Sunnfjord og Sogn, og også snakka med leiarane i dei regionale NAV-kontora. Vi vil gjerne takke dei for at dei har delt erfaringane sine med oss. Samstundes vi vil understreke at underteikna aleine står ansvarleg for det som står skrive i denne rapporten. Dei som er intervjua har ikkje hatt høve til å rette opp tolkingar dei meiner er feil. Vi har også gjennomført to webbaserte spørjeundersøkingar; ei retta mot partnarar i partnarskapen og aktørar i samarbeidsavtalen, og ei retta mot brukarar av tenesta på systemnivå; dvs. rådgjevarar i ungdomsskular og vidaregåande skular, opplæringskontor, lokale NAV-kontor, attførings/arbeidsmarknadsbedrifter, mfl. Sluttbrukarar som elevar, lærlingar og andre einskildpersonar er ikkje omfatta av undersøkinga. Tusen takk til alle som tok seg tid til å svare på undersøkingane våre! Rapporten er i hovudsak skriven av Gro Marit Grimsrud, men med bidrag frå Lars Julius Halvorsen og Randi Bergem. Per Jørgen Loen og Mari Anne Sundal har vore våre kontaktpersonar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Vi takkar for oppdraget! Volda. april, 205 Gro Marit Grimsrud prosjektleiar 5

6 6

7 INNHOLD 0 Samandrag...9 Innleiing. Kort om Karriere Sogn og Fjordane.. 2 Om undersøkinga... Tre datakjelder i undersøkinga Karriererettleiarane og regionale NAV-leiarar sine erfaringar. 6 Mykje sakshandsaming går ut over anna arbeid... 6 Einsemd og lite fagmiljø... 7 Samlokalisering og rollefordeling... 8 Konklusjon: saknar leiing og koordinering av partnarskapen Samarbeidet sett frå andre partar sin ståstad. 2 5 Brukarane sine erfaringar..26 Kjennskap til og bruk av karrieresenteret Karrieresentraa sine arbeidsoppgåver og kompetanseområde... NAV er mest nøgd skulane minst Eit lite kjent tenestetilbod med behov for restart 8 7

8 8

9 0 SAMANDRAG Denne rapporten er skriven på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Oppdraget gjekk ut på å undersøke korleis partnarar i Partnarskap for karriererettleiing Sogn og Fjordane og aktørar i samarbeidsavtalen opplever at Karriere Sogn og Fjordane fungerer, og på den andre sida kartlegge kva kjennskap og erfaringar ulike aktørar har med karrieresentra i Sogn og Fjordane. For å svare på oppdraget har vi intervjua karriererettleiarane i dei fire regionane HAFS, Nordfjord, Sunnfjord og Sogn, og også snakka med leiarane i dei regionale NAV-kontora. Vi har også gjennomført to webbaserte spørjeundersøkingar; ei retta mot partnarar i partnarskapen og aktørar i samarbeidsavtalen som berre fekk ni svar, og ei retta mot brukarar av tenesta på systemnivå; dvs. rådgjevarar i ungdomsskular og vidaregåande skular, opplæringskontor, lokale NAV-kontor, attførings/arbeidsmarknadsbedrifter, mfl. Denne undersøkinga fekk 60 svar. Sluttbrukarar som elevar, lærlingar og andre einskildpersonar er ikkje omfatta av undersøkinga. Resultata frå kartleggingane tyder på at karrieresenteret er lite kjend blant potensielle brukarar, og også blant tilsette i partnarorganisasjonar og samarbeidsorganisasjonar. Vi meiner dette dels kjem av at ordninga er nokså ny, men meir handlar det truleg om at Karriere Sogn og Fjordane har for få ressursar til å kunne jobbe aktivt og utoverretta mot alle partnarar, aktørar i samarbeidsavtalen og andre brukarar samtidig i tillegg til at dei er ei førstelineteneste for forholdsvis store geografiske område. Det er mange ulike aktørar som etterspør deira kompetanse; det er venta at dei skal bidra aktivt inn i regionale utviklingsprosjekt; hjelpe rådgjevarar i vidaregåande skule med kompetanseheving, samordne opplæringstilbod i faget utdanningsval i ungdomsskulen, hjelpe NAV og OT med karriererettleiing, drive sakshandsaming og realkompetansevurdering, og rettleie vaksne berre for å nemne noko. På bakgrunn av denne undersøkinga meiner vi Karriere Sogn og Fjordane treng ei klarare avgrensing av kva som skal vere deira oppgåver og målgrupper. Særleg gjeld dette forholdet mellom førstelinetenesta og dei systemretta tenestane, men også innanfor desse to hovudområda meiner vi det er behov for prioritering av mål og oppgåver. Eit spørsmål ein bør ta stilling til i den samanheng, er om tenesta skal fortsette å vere ei generalistteneste; der rettleiarane skal ha basiskompetanse til å dekke alle etterspurnadsfelt i sin region eller om ein skal legge til rette for meir spesialisering og arbeidsdeling. Vi trur at dersom Karriere Sogn og Fjordane skal ha truverd som eit ressurssenter for skular og andre aktørar i rettleiingsfeltet på sikt, så må rettleiarane få høve til å utvikle meir spisskompetanse elles trur vi verken kompetansen eller tidsressursen vil strekke til for å hjelpe andre som arbeider inn mot rettleiingsfeltet. 9

10 Dette treng ikkje bety at tenesta må sentraliserast. Noko av dette kan kanskje bli løyst med arbeidsdeling mellom dei ulike karriererettleiarane, og eventuelt at andre instansar tek på seg noko meir av dette arbeidet. Vi spør t.d. om sakshandsaming treng å ligge til (alle) dei regionale kontora. Større grad av arbeidsdeling vil krevje meir koordinering. Elles viste kartlegginga følgjande: - Nettsida bør vere tilgjengeleg på fleire språk - Næringsreisene er godt likt - Brukarane set pris på at tenesta er desentralisert - NAV-tilsette er dei som har brukt tenesta mest, og dei bruker tenesta først og fremst til å få meir kunnskap om rettleiing av vakse og å få hjelp til realkompetansevurdering. Det er NAV-tilsette som er mest nøgde med tenesta. - Rådgjevarar i ungdomsskulen bruker tenesta til å få meir informasjon om karriererettleiing. Ingen rådgjevarar i vidaregåande hadde brukt tenesta til dette formålet. - Fleire brukarar meiner Karriere Sogn og Fjordane burde spesialisere seg på spørsmål av internasjonal art, så som rettleiing av minoritetsspråklege, slik at dei kan kome inn i eit utdanningsløp eller i eit arbeid som er tilpassa deira kompetanse. Næringslivet har dessutan behov for ei teneste som kan vurdere formal- og realkompetansen til folk frå andre land der næringslivet sjølv ikkje har kompetanse til å gjere ei slik vurdering. Skuleverket har behov for meir kunnskap om moglegheiter for dei som vil til utlandet for å ta meir utdanning. 0

11 INNLEIING Bakgrunnen for denne rapporten er at Sogn og Fjordane ønskte ei evaluering av Karriere Sogn og Fjordane eit karrieresenter som vart etablert i 20, og som fylkeskommunen har hatt koordinerings- og driftsansvaret for. Det er eit karrieresenter i kvar region i fylket: Nordfjord, HAFS, Sunnfjord og Sogn. Karriere Sogn og Fjordane er ein partnarskap mellom Sogn og Fjordane Fylkeskommune, NAV og kommunane i HAFS- og Nordfjordregionen. Partnarskapsavtalen gjeld for perioden I tillegg er det inngått samarbeidsavtale med LO; NHO; Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fagskulen i Sogn og Fjordane, Ungt Entreprenørskap og Framtidsfylket. Evalueringa skal svare på: ) Korleis ulike partnarar i Partnarskap for karriererettleiing Sogn og Fjordane og aktørar i samarbeidsavtalen opplever at Karriere Sogn og Fjordane fungerer. 2) Kva kjennskap til og erfaringar har ulike aktørar med karrieresentra i Sogn og Fjordane. For å svare på desse to spørsmåla har vi intervjua karriererettleiarane og leiarane ved dei regionale NAV-kontora. I tillegg har vi gjennomført to webbaserte spørjeundersøkingar; ei retta mot partnarar i partnarskapen og aktørar i samarbeidsavtalen, og ei retta mot brukarar av tenesta på systemnivå; dvs. rådgjevarar i ungdomsskular og vidaregåande skular, opplæringskontor, lokale NAV-kontor, attførings/arbeidsmarknadsbedrifter, mfl. Merk at vi ikkje har spurt sluttbrukarar som elevar, lærlingar og andre einskildpersonar. Detaljar om utval og metode kjem i kapittel to. KORT OM KARRIERE SOGN OG FJORDANE Karriere Sogn og Fjordane tilbyr gratis karriererettleiing for personar som ønskjer å skifte jobb eller ta utdanning. Dei har to hovudtypar oppgåver i følgje partnarskapsavtalene. Den eine er brukarretta tenester (førstelineteneste), og dreier seg på den ein sida om å gje karriererettleiing til alle innbyggjarar som ønskjer det, og som ikkje er i grunnskulen-,vidaregåande opplæring eller omfatta av sakshandsaming overfor vaksne. Den andre sida av førstelinetenesta dreier seg om å avgjere og følgje opp rett til vidaregåande opplæring for vaksne, gje realkompetansevurdering og rettleie i tilknyting til fagbrev for vaksne. Den andre hovudtypen tenester er støttetenester/systemretta tenester som dreier seg om å kartlegge og koordinere kompetansehevingstiltak retta mot rådgjevartenesta i

12 grunnskulen og vidaregåande opplæring. Karrieresentra skal også fungere som ein ressursbank for rådgjevarar i skule og for andre aktørar i feltet, og i det ligg at dei skal systematisere informasjon, ha god kunnskap om lokalt næringsliv og god kunnskap om studie- og yrkesmoglegheiter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg skal dei bidra til at alle ungdomsskuleelvear skal få eit likeverdig tilbod innan karriererettleiing, og dei skal samordne opplæringstilbod i faget utdanningsval. Vi forstår det slik at arbeid overfor ungdomsskulen berre gjeld i HAFS og Nordfjord der kommunane er med å finansiere sentra. Fire personar har vore tilsette i ordninga; ein i kvar region:. Sunnfjord: 50% fast stilling (+50% midlertidig siste året) - finansiert av fylkeskommunen 2. Sogn: 50% stilling - finansiert av fylkeskommunen. HAFS: 00% stilling 55% finansiert av Fylkeskommunen 55%, 5% av NAV og 0% av kommunane 4. Nordfjord: 00% stilling 70% finansiert av fylkeskommunen, 0% finansiert av kommunane Dei fire karrieresentra er lokaliserte ved kvart sitt NAV-kontor i Sogndal, Sunnfjord, Dale og Nordfjordeid. Måla for partnarskapen er : Gjennomføre eit forpliktande samarbeid om karriererettleiing i eit livslangt perspektiv for alle innbyggjarane i fylket, slik at flest mogleg er i arbeid eller utdanning Gjere det enklare for ungdom og vaksne å finne fram til tilboda om utdannings- og yrkesmoglegheiter både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt Styrke studie- og yrkesrettleiinga både i grunnskule og vidaregåande opplæring, og auke gjennomføring i vidaregåande opplæring Styrke kompetansen for dei som driv med karriererettleiing i grunnskule, vidaregåande opplæring og NAV Styrke samarbeidet om karriererettleiing som verkemiddel inn mot arbeidsmarknadspolitikken 2

13 2 OM UNDERSØKINGA Undersøkinga er meint å skulle gjelde Karriere Sogn og Fjordane som heilskap, sjølv om tenesta består av fire ulike kontor. Det betyr at alle kontora og deira samarbeidspartnarar ikkje nødvendigvis kjenner seg att i alt som blir skrive om Karriere Sogn og Fjordane i denne rapporten. Vi har forsøkt å sjå dei fire sentra under eitt og lagt vekt på erfaringane vi meiner kan gje grunnlag for å vurdere og betre tenesta i framtida. Evalueringa står for vår rekning aleine; respondentane har ikkje hatt høve til å kommentere og eventuelt rette opp det dei meiner er feil. Det har vore ei utfordring at to av i alt fire rettleiarar hadde slutta i jobben, og ein tredje hadde sagt opp, på det tidspunkt vi gjennomførte denne undersøkinga. Det har mellom anna ført til at det også har vore vanskeleg for samarbeidspartnarar å uttale seg om bruk og erfaring av karrieresentraa. Eit døme på det er denne tilbakemeldinga: Eg arbeider på NAV. Her hadde vi mykje kontakt med karriererettleiar i HAFS. Etter at karriererettleiaren slutta har eg ikkje hatt kontakt med dei andre karriererettleiarane. Det blir vanskeleg å svare på denne undersøkinga. Om eg tek utgangspunkt i situasjonen no kan det gje inntrykk av at det er ei ordning vi ikkje har bruk for/nytte av. Eg har god erfaring og god tru på ordninga, ynskjer ikkje å gje tilbakemelding som kan svekke den. Når tre av fire har sagt opp stillinga si som karriererettleiar, er det lett å tenke at det er noko alvorleg gale med jobbsituasjonen. Vi har ikkje hatt som mandat å undersøke kvifor dei har valt å slutte i jobben, men vi vil likevel påpeike at vårt inntrykk er at det er tre ulike og individuelle årsaker til at dei har sagt opp stillingane sine. Som i dei fleste tilfelle av jobbskift er det både skyv- og trekkfaktorar inne i bildet, men vi har ikkje fått inntrykk av at misnøye med arbeidssituasjonen er ein faktor som dominerer over andre faktorar i denne samanheng. TRE DATAKJELDER I UNDERSØKINGA ) Intervju Vi har intervjua alle fire karriererettleiarane og tre leiarar ved dei NAV-kontora karrieresentra er lokalisert saman med. Desse intervjua er gjennomførte pr. telefon.

14 2) Spørjeundersøking retta mot partnarar og samarbeidspartar Eit webbasert spørjeskjema vart sendt til i alt 76 e-postadresser hos partnarar og samarbeidspartar. Tilsette i følgjande organisasjonar fekk høve til å respondere: - NAV fylke og NAV regionalt - Ordførarar i alle kommunane i fylket - Rådmenn i alle kommunane i fylket - LO på fylkesnivå - NHO fylkesnivå - Framtidsfylket - Ungt entreprenørskap - Høgskulen i Sogn og Fjordane ved leiing og karrieresenter - Fagskulen i Sogn og Fjordane ved rektor og avdelingsleiarar Berre ni personar har svara på undersøkinga. Etter ei «purring» fekk vi ikkje inn eit einaste nytt svar. Vi tenkjer det i hovudsak er tre grunnar til at så få har svara: ) Undersøkinga vart sendt til mange som ikkje kjenner til eller har hatt noko med karrieresenteret å gjere. Det gjeld t.d. rådmenn og ordførarar i kommunar som ikkje er del av partnarskapen, men også andre. 2) To av regionane har ikkje hatt noko karrieresenter den siste tida, og derfor kan somme ha tenkt at dette ikkje er relevant å svare på ) Mange har ikkje hatt tid eller interesse av å svare Ni svar er ikkje egna til å analysere statistisk. Vi presenterer likevel resultata i figurform, men brukar svara berre som eit supplement til intervjua vi har hatt med karriererettleiarane og leiarar i NAV regionalt, og til spørjeundersøkinga retta mot brukarar. ) Spørjeundersøking rette mot brukarar Eit webbasert spørjeskjema vart sendt til i alt 66 e-postadresser hos partnarar og samarbeidspartar. - Rådgjevar ved ungdomsskule - Rådgjevar ved vidaregåande skule - Tilsett opplæringskontor - Tilsett NAV lokalt - Tilsett attførings-/arbeidsmarknadsbedrift - Oppfølgingstenesta - Andre aktørar 4

15 Av desse fekk vi 60 responsar. Vi reknar ikkje på svarprosent fordi som ovanfor har vi ikkje full oversikt over kven det er som har fått e-post frå oss, og vi veit ikkje om alle eigentleg er i målgruppa. Det er fordi e-postadressene ofte ikkje inneheld namn, men berre post@xxxx.no eller t.d. nav.fjaler@nav.no. Det kan også ha ført til at einskildpersonar kan ha fått to førespurnader eit på sitt eige namn og eit på ein felles e-post til organisasjonen. Vi hadde ikkje e-postadresser til rådgjevarar i ungdomsskulane, så der sendte vi e-post til rektor og bad dei sende undersøkinga vidare. Det kan godt tenkast at andre personar enn dei som har fått e-post med webundersøking frå oss, burde ha fått det. Alt i alt er vi likevel fornøyd med responsen på denne undersøkinga. 5

16 KARRIERERETTLEIARANE OG REGIONALE NAV-LEIARAR SINE ERFARINGAR Vi har høyrt fire til dels ulike fortellingar om korleis det er å vere karriererettleiar naturleg nok - sidan vi har snakka med fire personar med ulik bakgrunn, interesser og måtar å løyse oppgåvene på. Vi ser også at regionane dei jobbar i har ulike utfordringar, særleg med omsyn til folkemengd, arbeidsmarknad, avstandar og samferdsle. Dei lokale tilhøva når det gjeld (sam)lokalisering og kven det er føremålstenleg å samarbeide med, varierer også. I tillegg kjem at HAFS-regionen og Nordfjordregionen har ei hei karriererettleiarstilling kvar, medan Sogn og Sunnfjord har ei halv stilling kvar (i Sunnfjord vart stillinga auka til 00% nyleg). Dei minste regionane har med andre ord større stillingsressurs enn dei største regionane. Det kjem av at kommunane i HAFS og Nordfjord har vore med å finansiere stillinga i sine regionar. Likevel skal vi prøve å sjå dei fire sentra under eitt, og peike på nokre utfordringar som vi meiner går på tvers av regionar. Kapitlet er basert på intervju med karriererettleiarar og leiarar ved regionale NAV-kontor. MYKJE SAKSHANDSAMING GÅR UT OVER ANNA ARBEID Karrieresentraa sine oppgåver er dels brukarretta og dels systemretta. Forholdet mellom desse to hovuddelane er ikkje fastsett, men blir, etter det vi forstår, i praksis regulert av mengda brukarretta sakshandsaming. Mengda sakshandsaming varierer mellom kontora, og til ein viss grad har karriererettleiarane delt på desse oppgåvene etter kapasitet. Likevel er det vårt inntrykk at mengda sakshandsaming er såpass omfattande at det ikkje vert nok tid til anna arbeid. Det går først og fremst ut over utviklingsarbeid på systemnivå, men kan også gå ut over kor mykje tid ein har til rettleiing av einskildpersonar. Situasjonen med mykje sakshandsaming og lite utoverretta arbeid blir opplevd som problematisk av nokre av rettleiarane, og også av nokre av samarbeidspartane. Dei samarbeidspartane og partnarane som hadde sett for seg ei teneste som skulle bidra meir aktivt inn i regionalt utviklingsarbeid, har blitt skuffa. Særleg i HAFS og Nordfjord kan det virke som fleire aktørar hadde sett føre seg at senteret skulle hjelpe til med å skaffe riktig arbeid eller utdanning til folk som ønsker å flytte til og bu i regionen, og hjelpe det lokale næringslivet med å rekruttere riktig og kompetansevurdere arbeidstakarar særleg dei som kjem frå utlandet. Generelt er det mange tilbakemeldingar på at senteret burde vore meir synleg, og ha fleire kontaktpunkt med brukarane slik at dei kan jobbe saman mot felles mål. Det er nettopp denne typen arbeid 6

17 karriererettleiarane må sette til side for å rekke over fyrstelinearbeidet med sakshandsamingsbunken og rettleiing. Vi har inntrykk av at karriererettleiarane jobbar hardt for å tilfredsstille partnarar og samarbeidspartnarar som alle synes å ha ulike forventningar til kva tenesta skal vere. Dei skulle gjerna ha jobba meir med informasjon og promosjon, meir med attføringsbedrifter, meir med det regionale næringsliv, meir inn mot behov i grunnskuleog vidaregåande opplæring, meir overfor oppfølgingstenesta, meir med opplæringskontora, meir med NAV, meir med rettleiing, meir med eigen og andre sin kompetanseoppbygging i rettleiingsfeltet. Stillingsressursen strekk ikkje til for å drive like mykje med alt, og derfor er det eit ønske med klarare retningsliner frå arbeidsgjevar. Retningslinene kan gjerne vere avklart med NAV. EINSEMD OG LITE FAGMILJØ Det er ikkje vanskeleg å forstå at det er behov for eit karrieresenter i kvar region i eit fylke som Sogn og Fjordane. Det handlar om å vere nær brukarane, og å kunne tilby tenesta til heile fylket. Men for den einskilde karriererettleiaren kan modellen bli prega av einsemd, i og med at det berre er ein person ved kvart karrieresenter. Karriererettleiaren har ingen å snakke fag med i det daglege; ingen å diskutere einskildsakar og moglege utviklingsprosjekt med. Det er vanskeleg å få fram nye idear og arbeidsmåtar heilt åleine, og samtidig ikkje ha andre enn seg sjølv å spele på når dei skal prøvast i praksis. Noko av dette kan ein i teorien bøte på med samarbeid og samlokalisering med andre. Karriererettleiarane har kontor i tilknyting til NAV, men det er ikkje det same å kunne ete lunsj samen, som det å jobbe samen. Ein kjenner seg fort utanfor når ein ikkje deler eit arbeidsfellesskap. Med tanke på fagleg fellesskap er det føreslått at samlokalisering med vidaregåande skule kan vere eit betre alternativ enn NAV. Lokalisering i næringshage har også vore diskutert Det har vore nokre praktiske utfordringar,som har gjort at karriererettleiar har fått kjensle av ikkje å høyre til noko fellesskap. På grunn av NAV sitt behov for å avgrense tilgang til arkiv og liknande, så har diverse låsemekanismar gjort det vanskeleg å ta i bruk fellesarenaer som t.d. kjøkken og kaffi. Det kan også kjennest utrygt å sitte aleine på eit kontor på utsida av NAV. Som kjent kan nokre av (dei felles) brukarane opptre trugande. Mykje av dette trur vi at det allereie er ordna opp i, viss ikkje, så er det relativt lett å gjere noko med. Karriererettleiarane har hatt regelmessige møte via internett i tillegg til telefonkontakt. Dette har fungert bra, sjølv om det ikkje er heilt det same som å ha dagleg kontakt der ein kan ta store og små samtalar ettersom dei kjem opp. Karriererettleiarane har m.a. samarbeidd om fleire av dei systemretta tenestene, t.d. informasjonstiltak og næringsreiser. Eit problem dei har peikt på i den samanhengen er at det er ei utfordring 7

18 å få til samarbeid om fellestiltak når kommunane er med i partnarskapen i Nordfjord og HAFS, men ikkje i Sunnfjord og Sogn. Når det gjeld tilbodet om næringsreiser, så har det t.d. vore gratis for dei som høyrer til partnarskapskommunar, medan dei i andre kommunar har måtte betale. Liten grad av arbeidsdeling Når ein har ei ordning med eit senter i kvar region, så blir det lite rom for spesialisering og arbeidsdeling. Slik det er no, må kvar karriererettleiar ta seg av alle typar oppgåver i sin region. Dette er svært krevjande - særleg når stillingsressursen er liten og det er mykje reising i jobben. Ein har valet mellom å setje nokre oppgåver til side, eller prøve å sveipe overflatisk over alle. Ingen av løysningane er tilfredstillande verken for karriererettleiarane sjølve eller for brukarar og samarbeidspartar. Om alle karriererettleiarane var lokaliserte på same stad kunne spesialisering etter interesse og kompetanse vore meir naturleg. Til dømes kunne kanskje ein rettleiar drive målretta mot næringslivet, ein annan mot skulesektoren, og kanskje ein tredje ville konsentrert seg om sakshandsaming. Men ei slik spesialisering/arbeidsdeling ville gått ut over tilgjenge. Det er kan hende mogleg å få til ei viss arbeidsdeling sjølv om dei ikkje sit på same staden. Ei sentraliseringa/konsentrasjon av sakshandsaminga til ein stad treng ikkje gå ut over rettleiingstenesta ute i regionane. SAMLOKALISERING OG ROLLEFORDELING Karrieresentra er lokaliserte ved NAV-kontora i Dale, Nordfjordeid, Førde og Sogndal. Idealet er at dei ulike kompetansane som finst i partnarskapen skal utfylle og forsterke kvarandre. Når partnarskapen dessutan er samlokalisert kan dette gje større effektivitet i tenesta ved at informasjon og kunnskap flyt lettare, og at avgjerder kan takast der og då. Både karriererettleiarane og NAV-leiarane vi har snakka med opplever at dei har kompetanse som utfyller kvarandre, at dei bør kunne ha nytte av kvarandre fagleg sett og at samarbeid kan vere effektivt. Problemet er å dra nytte av dette i kvardagen. I starten la karrieresenteret vekt på å informere NAV om kva dei kunne bidra med, og opplevde at det var interesse for deira kompetanse hos NAV. Men det kan verke som det ikkje er gitt nok rom eller retningslinjer for samhandling og samarbeid mellom partane. Både karriererettleiarar og NAV-tilsette er usikre på kva dei kan forvente og krevje av kvarandre og korleis dei skal innpasse det partnarskapsbaserte arbeidet til andre oppgåver. Det ser ut til at det er dei personretta tenestene mot felles brukarar som er lettast å få til samarbeid om, mens det er vanskelegare for karriererettleiarane å få brukt kompetansen inn mot utviklingsoppgåver. Det gjeld t.d. arbeid med å utvikle NAV si rettleiarplattform, der NAV-tilsette har uttrykt behov for å lære meir om 8

19 rettleiingsmodellar og verktøy som karriererettleiaren allereie bruker. Kan hende krev denne forma for samarbeid ei klarere legitimering frå leiinga både hos NAV og karrieresenteret. Det personretta arbeidet ser i større grad ut til å finne si form på bakgrunn av initiativ frå einskildpersonar i NAV som ser nytte av det. Men det er ikkje utan utfordringar. NAV er ein stor organisasjon og har i stor grad godt etablerte og faste rutinar for arbeidet sitt. Karrieresenteret er lite, det er nytt og har ikkje etablert rutinar og faste arbeidsmåtar. Det er vanskeleg for ein person som kanskje berre har 50% stilling og som attpå har mykje reising i jobben å vere tilstade ofte nok til å vere ein stabil ressurs for NAV. Om det t.d. er ønskeleg med fleire møte med NAV, karriereleiar og brukar så kan slike møte bli avgrensa av tidsressursen til karriererettleiaren, og då kan det verre vanskeleg å innføre dette som eit fast tilbod til brukarane. Når det gjeld slike trekantmøte, og anna utveksling av informasjon om einskilte brukarar, er det dessutan nokre uavklarte spørsmål om korleis ein skal handtere teieplikt. Det har hindra samarbeid om einskildsaker. Vårt inntrykk er at slike spørsmål blir avgjort frå ein situasjon til ein annan, og at praksis derfor varierer. Frå karriererettleiarane si side blir spørsmålet om dei kan seie nei til førespurnader frå NAV. På grunn av samlokalisering er det enkelt for NAV-tilsette å banke på døra til rettleiaren og spørje om det eine eller det andre, eller gjere avtalar om konkrete samarbeid. Dette er i utgangspunktet effektivt og positivt, men når det vert så mykje av slikt at karriererettleiaren må sette andre delar av arbeidet til side, så kan prisen for å vere effektiv på eit område slå negativt ut for tenesta totalt sett. Nokre karrieretettleiarar har derfor kravd at NAV skal fylle ut kontaktskjema på lik line med andre brukarar, slik at dei må finne sin plass i køen. Relatert til dette, er spørsmålet om kva karriererettleiarane kan krevje av NAV. Dei er klar over at eit bidrag frå NAV inn i partnarskapen er at dei stiller med kontorlokale. Men det er uklart om ein kan krevje av NAV bidreg inn mot karrieresenteret på initiativ frå karrieresenteret eller om samarbeidet berre skal gå ein veg. Det kan dermed virke som om dei partnarane i denne partnarskapen ikkje er likeverdige, men at karrieresenteret er ei teneste som NAV kan nytte seg av når dei treng det. Karriererettleiaren får til gjengjeld kontor, tilgang til NAV sine spesialrom som er sikra med alarm og rømmingsvegar, og nokon å ete lunsj med. Graden av samarbeid varierer frå det eine kontoret til det andre. I nokre tilfelle samarbeider rettleiarane meir med andre NAV-kontor enn med det kontor dei er lokaliserte ved. Det har dels med at NAV-kontora i regionsentra er større og har fleire ressursar internt, medan NAV-kontora ute i distrikta er små med ei mindre breidde i kompetanseressursane. 9

20 Vi ser også at samarbeidet med NAV har vore meir omfattande i HAFS, der NAV finansier er ein del av stillinga. KONKLUSJON: SAKNAR LEIING OG KOORDINERING AV PARTNARSKAPEN Lista over arbeidsoppgåver for karriererettleiarane er lang, og måla dei skal nå saman med partnarar og samarbeidspartar er store og lite konkrete. Det er forventa at tenesta skal vere ambulerande; den eine personen som utgjer karrieresenteret skal dekke eit forholdsvis stort geografiske område. Tenesta er ny, og rutinane og arbeidsmåtane er i liten grad fastlagde. Det er dessutan opna for lokale tilpassingar, og alle regionkontora har ulike oppgåver. Denne situasjonen gjer at karriererettleiarane må vere sjølvstendige og i stand til å gjere dei rette prioriteringane i kvardagen. Det viser seg at det er fleire meiningar om kva som er dei rette prioriteringane partnarar, brukarar og karriererettleiarane sjølve har ulike forventningar til kva eit karrieresenter skal drive med. Kanskje er det ikkje mogleg å tilfredsstille alle. Fleire av karriererettleiarane hadde ønskt seg klårare retningsliner frå sin arbeidsgjevar, og ei klårare forankring av partnarskapen hos NAV. 20

21 4 SAMARBEIDET SETT FRÅ ANDRE PARTAR SIN STÅSTAD Her presenterer vi nokre synspunkt på samarbeidet. På grunn av at vi berre har fått ni svar på undersøkinga retta mot denne gruppa, så veit vi ikkje kor representative dei er. Når vi likevel presenterer funna er det fordi dei byggjer opp under resultata frå dei to andre undersøkingane presentert i kapittel og 5. Det viktigaste funnet frå denne spørjeundersøkinga er at ho tyder på at karrieresentra og partnarskap for karriererettleiing i Sogn og Fjordane er lite kjent. Vi trur at ein av grunnane til at såpass få har svara på undersøkinga, er at dei ikkje kjenner til ordninga. Vidare ser vi også at blant dei som har svara, så er det mest hyppige svaret veit ikkje. Dei som har svara er: Tilsett Høgskulen i Sogn og Fjordane Tilsett Fagskulen i Sogn og Fjordane Administrativt tilsett i partnarskapskommune Politikar i partnarskapskommune Politikar i annan kommune Oppnemnt av LO Repr. ungt entreprenørskap Tilsett NAV fylke Truleg behov for å endre avtalane Berre 7 av 9 som svara seier dei kjenner til minst ein av partnarskapsavtalane eller samarbeidsavtalen. Det er overraskande sidan alle som vart spurt enten er tilsett hos ein av partnarane eller i ein organisasjon som har ein samarbeidsavtale med partnarskapen. Blant dei som kjenner til partnarskapsavtalen mellom NAV og fylkeskommunen, og som seier dei har ei meining om avtalen, er alle ( personar) heilt einige i at det er behov for å endre dagens avtale. Når det gjeld den avtalen som også inkluderer kommunane i HAFS og Nordfjord, seier dei som har ei meining om avtalen ( personar) at dei er delvis einige i at han må endrast. Samarbeidsavtalen er det berre fire av respondentane som kjenner. Av dei tre som har ei meining om avtalen, seier alle at dei er delvis einige i at det er behov for å endre dagens avtale. 2

22 Både når det gjeld samarbeidsavtalen og partnarskapsavtalane, spriker grunngjevingane for endringsbehov i fleire retningar. Nokre er heilt einige og andre er heilt ueinige i at «avtalene dekker dei relevante forholda ved partnarskapen», og at «pliktane til partnarane er presist definerte». Når det gjeld spørsmålet om avtalane gjev «tilstrekkeleg rom for å finne gode løysingar» er dei fleste delvis einige. Vi har dessverre ikkje noko grunnlag for å tolke kvifor det er sprik i svara. Vi tolkar summen av svara i retning av at respondentane har eit inntrykk av at partnarskapen ikkje fungerer heilt etter hensikta, men at dei er usikre på om det kjem av sjølve avtalen eller om det er andre forhold som speler inn. Profileringa av tenesta kunne vore betre Vi spurte kva ressursar organisasjonen ein tilhøyrer hadde bidrege med inn i Karriere Sogn og Fjordane, og kor nøgde dei var med måten ressursen i organisasjonen vert nytta på. Melder inn behov for kompetanseheving for rådgjevarar/ 5 2 Kunnskap om lokal etterspurnad etter arbeidskraft 2 Kunnskap om arbeidsmarknaden Inviterer karrieresentraa med på ulike arenaar 2 4 Bidreg til informasjon om/profilering av tenesta 2 Deltek i samarbeidsorgan 4 2 Kompetanse 5 Kontorlokale 4 Koordineringsoppgåver 5 Stillingsressurs Veldig nøgd Litt nøgd litt misnøgd Veit ikkje Ikke relevant Figur 4.. Kva ressursar bidreg du/din organisasjon med inn mot Karriere Sogn og Fjordane - og kor nøgd er du med måten ressursen vert nytta på? Tal respondentar. I alt 9 respondentar 22

23 Figur 4. viser at uansett kva ressurs det er snakk om, så er dei fleste usikre på kor nøgde dei er. Det andre som slår oss er at det berre er tre forhold der nokre respondentar er veldig nøgd, og det er med korleis karrieresenteret handterer innmeldte behov for kompetanseheving for rådgjevarar i skulen, kunnskap om lokal etterspurnad etter arbeidskraft og kunnskap om arbeidsmarknaden. Alle dei som er veldig nøgde er politikarar. Politikarane har elles svara veit ikkje på dei meir konkrete forholda som stillingsressurs, koordineringsoppgåver og lokale. Det er eit av mange eksempel på at ikkje alle nødvendigvis har erfaring med dei forholda vi spør om. Sjølv om det er få personar det er snakk om her, vil vi likevel peike på at det flest er misnøgde med er informasjon/profilering av tenesta. Det rimar godt med vårt inntrykk av at tenesta er lite kjend. sikre utvikling og samordning av tilbodet i faget utdanningsval? 7 sikre likeverdige tilbod om karriererettleiing ved alle vidaregåande skular? 7 sikre likeverdige tilbod om karriererettleiing ved alle ungdomsskular? 2 4 synleggjere studie- og yrkesmoglegheitene for brukarar med særskilte behov? 2 4 synleggjere studie- og yrkesmoglegheitene for vaksne? 5 synleggjere studie- og yrkesmoglegheitene for ungdom? 5 4 systematisere innsatsen mot næringslivet? 6 profilere karrieresentraa? 5 systematisere informasjonsarbeid retta mot brukarane? JA NEI VEIT IKKJE Figur 4.2. Kva konkrete tiltak har du/din institusjon samarbeidd med karrieresenteret om å setje i verk? Tal respondentar = 9 2

24 Likevel; på spørsmål om kva konkrete tiltak dei har samarbeidd med karrieresenteret om å setje i verk, så er det synleggjeringsarbeid som får flest positive treff i figur 4.2. Å systematisere innsatsen mot næringslivet er det ingen av respondentane som har gjort noko med. Elles er det også her grunn til å merke seg at det er mange som svarer veit ikkje. Rollefordeling og evne til å nå målsettingane Vi spurte også om korleis partane såg på rollefordeling, koordinering, lokalisering og organisering av partnarskapen, men på grunn av få respondentar er det vanskelig å få noko ut av dette anna enn at svara ikkje er eintydige. bidrege til auka gjennomføring i vidaregåande opplæring 2 5 styrkt studie- og rettleiinga i grunnskulen 5 styrkt studie- og yrkesrettleiinga i vidaregåande opplæring 5 styrkt kompetansen til dei som driv med karriererettleiing hjå NAV 8 styrkt kompetansen til dei som driv med karriererettleiing i vidaregåande opplæring 5 styrkt kompetansen til dei som driv med karriererettleiing i grunnskulen 4 gjort det enklare å finne fram til tilbod om utdannings- og yrkesmoglegheiter nasjonalt og internasjonalt gjort det enklare å finne fram til tilbod om utdannings- og yrkesmoglegheiter lokalt og regionalt 5 5 styrkt samarbeidet om karriererettleiing som verkemiddel inn mot arbeidsmarknadspolitikken 6 gitt eit viktig bidrag til at flest mogleg er i arbeid eller utdanning Heilt einig delvis einig delvis ueinig heilt ueinig veit ikkje Figur 4.. Oversikt over i kva grad respondentane er einige i at Karriere Sogn og Fjordane har bidrege til å nå ulike mål for partnarskapen. Tal respondentar = 9 24

25 Vi tek likevel med figur 4. som viser i kva grad dei meiner Karriere Sogn og Fjordane har nådd sine mål. Igjen ser vi at dei fleste ikkje veit eller ikkje har nokon meining om kva måloppnåinga er. Vidare kan vi merke oss at ingen har svara heilt einig på eit einaste av resultatmåla, men at heilt ueinig er brukt ein gong på «bidrege til gjennomføring i vidaregåande skule» og ein gong på «styrkt kompetansen til dei som driv med karriererettleiing i grunnskulen». Elles ser vi at det er størst semje om at ordninga delvis har gjort det enklare å finne fram til tilbod om utdannings- og yrkesmoglegheiter lokalt og regionalt. 25

26 5 BRUKARANE SINE ERFARINGAR I dette kapitlet presenterer vi resultata frå spørjeundersøkinga retta mot brukarar på systemnivå. Vi fekk i alt 60 svar, men 2 av respondentane sa dei ikkje kjente til karrieresenteret og er derfor haldne utanfor analysen i dette kapitlet. Blant dei som ikkje kjende til Karriere Sogn og Fjordane var tre frå NAV lokalt, to frå oppfølgingstenesta og sju «andre». Dei som svara på undersøkinga var: Rådgjevar ved ungdomsskule 9 Rådgjevar ved vidaregåande skule 9 Tilsett opplæringskontor 2 Tilsett NAV lokalt 4 Tilsett attførings-/arbeidsmarknadsbedrift 4 Oppfølgingstenesta 5 Anna 5 SUM 48 Sjølv om det berre er 48 respondentar, presenterer vi figurane i prosent. Då er det viktig å ikkje la seg blende av høge prosentar. Ved å dele prosenttala på to får ein omtrentleg det absolutte talet respondentar bak svara på dei ulike spørsmåla. KJENNSKAP TIL OG BRUK AV KARRIERESENTERET Vi har fått eit inntrykk av karrieresentraa er lite kjent i fylket. Vi spurte brukarane om korleis dei fekk kjennskap til Karrieresenteret. Det viser seg at dei aller fleste seier dei er blitt merksame på sentrert gjennom jobben sin. Ei handfull av desse har vore med i etableringa av senteret. Det er også mange som har vore på rådgjevarkonferanse og fått høyre om dei der. Svara gir uttrykk for at NAV har vore aktive i å formidle informasjon om tenesta, og at Karriere Sogn og Fjordane har drive oppsøkande verksemd for å fortelje om verksemda. Nokre få har fanga det opp meir tilfeldig gjennom avisoppslag, at det har blitt nemnt i ein eller annan samanheng, eller via ein e-post. 26

27 Nettside I starten brukte Karrieresenteret Sogn og Fjordane mykje tid til å få på plass ei nettside for å gjere seg sjølv kjend og tilgjengeleg for dei som søkte informasjon. Nettsida blir også brukt til å formidle kunnskapsressursar. Eg nyttar nettsida hyppig (N=45) 9 Eg tilviser ofte brukarar til nettsida (N=45) Eg finn det eg leiter etter (N=45) Nettsida er oversiktleg og enkel å bruke (N=44) Eg kjenner godt til nettsida (N=49) Nettsida burde vore tilgjengeleg på fleire språk (N=44) Heilt einig Delvis einig Delvis ueinig Heilt ueinig Figur 5.. Bruk og vurderingar av nettsida. (Dei som ikkje har hatt noko meinig om nettsida er utelatne frå figuren) Figur 5. summerer opp nokre av erfaringane brukarane har hatt med nettsida. Om lag halvparten kjenner godt til nettsidene, men berre ni prosent nyttar sida hyppig (ein treng kanskje ikkje gå innom sida så ofte!). Nær 0 prosent tilviser brukarar til nettsidene. Det er fleire som meiner nettsidene er enkle å bruke og at dei finn det dei leiter etter, enn som meiner at dei ikkje er enkle å bruke og ikkje finn det ein leitar etter. Det er relativt stor semje om at informasjonen burde vore tilgjengeleg på fleire språk tatt i betraktning dei mange innvandrarane som har kome til fylket dei seinare åra. Kva erfaringar har brukarane med karrieresenteret i det daglege? I følgje figur 5.2 er det berre ein firedel av dei spurte som ofte tek kontakt med sitt regionale karrieresenter (da slår vi saman heilt einig og delvis einig). Det kjem truleg ikkje av at det er vanskeleg å få tak i dei, ettersom ein god del fleire meiner det er lett å nå fram til dei via telefon og e-post. Det er likevel få som meiner at opningstidene er 27

28 føremålstenelege. Opningstidene er vanskeleg for brukarar som er i arbeid, men som vil ha karriereråd og særleg viss vedkomande må reise for å kome til senteret. Når kontoret ikkje er ope kvar dag fordi karriererettleiaren har deltidsstillingar og/eller er mykje ute og reiser, går det også ut over tilgjenge for samarbeidspartane. Eg tek ofte kontakt med mitt regionale karrieresenter (N=50) Det er lett å nå fram til karrieresentra på telefon (N=50) Eg får raskt svar på epostar til karrieresenteret (N=49) Mitt regionale karrieresenter er til god hjelp i mitt arbeid (N=5) Eg formidlar ofte kontakt mellom brukarar og karrieresenteret (N=49) Kompetansen ved karrieresentra er godt tilpassa brukarane sine behov (N=48) Lokaliseringa til karrieresentraa er godt tilpassa brukarane sine behov (N=5) Opningstidene til karrieresentraa er godt tilpassa brukarane sine behov (N=49) 2% 4% 0% 20% 24% 6% 2% 2% 27% 4% 2% 4% 24% 4% 2% 8% 8% 8% 6% 27% 9% 2% 6% 22% 8% 0% 0% 0% 2% 8% 4% 0% 0% 20% 0% 40% 50% 60% 70% 80% 90%00% Heilt einig Delvis einig Delvis ueinig Heilt ueinig Figur 5.2. Kva erfaring har du med karrieresentra? Dei som svara verken einig eller ueinig er utelatne frå figuren. Nær 40% av respondentane meiner at karrieresenteret er til god hjelp i sitt eige arbeid, og om lag same del formidlar ofte kontakt mellom brukarar og karrieresenteret. Vel 40% meiner at kompetansen til karrieresentra er godt tilpassa brukarane, medan nokre færre meiner lokaliseringa er god. Går vi bak desse tala viser det seg at NAV-tilsette er dei som relativt oftast formidlar kontakt, meiner at dei har bruk for sentreret, og meiner at kompetansen, opningstidene og lokaliseringa er godt tilpassa brukarane. Med dette i mente, kan vi seie at hovudbodskapen i figur 5.2 er at det er få andre brukarar enn NAV som har mykje kontakt med karrieresentra. Det gjer at det blir få som kan svare at dei er heilt eller delvis einige i påstandane i figuren. 28

29 Samlokaliseringa med NAV gjer naturleg nok at det er fleire NAV-tilsette enn andre som har erfaring med karrieresenteret. Denne samlokaliseringa er det ikkje alle som er nøgde med. Her er ein kommentar frå ein utviklingsaktør som er misnøgd med lokaliseringa til karrieresenteret: Har brukt senteret alt for lite. Skulle sikkert stått på meir for å få til lokal utnytting, men dette hadde vore langt enklare med samlokalisering til vidaregåande skule eller næringsapparatet. NAV-lokaliseringa har vore uheldig og isolert medarbeidaren frå det daglege arbeidet med regional utvikling. Kva blir karrieresenteret brukt til? Figur 5. viser kva respondentane bruker karrieresentra til. I tråd med det karriererettleiarane fortalte oss, er det flest som nyttar karrieresentra til å få kunnskap om rettleiing for vaksne og hjelp til vurdering av realkompetanse (også for vaksne). Det er særleg NAV som bruker karrieresenteret til dette formålet, men også oppfølgingstenesta og «andre»(t.d. attføringsbedrifter, næringsliv). Relativt mange rådgjevarar i ungdomsskulen bruker karrieresenteret til å få meir kunnskap om karriererettleiing for skuleelevar og få meir kunnskap om kurs og liknande for rådgjevarar, men ein kan merke seg at ingen av rådgjevarane i vidaregåande skular har brukt tenesta til desse formåla. Få meir kunnskap om attføringsbedrifter Hjelp til å komme i kontakt med aktuelle bedrifter eller andre arbeidsgjevarar Få kunnskap om bruk av rettleiingsverktøy 2% 4% 7% Få meir kunnskap om etterspurnaden i arbeismarknaden Få tenester knytt til faget utdanningsval Få meir kunnskap om kurs, møter o.l. for rådgjevarar Få meir kunnskap om karriererettleiing for skuleelevar % 8% 8% 27% Hjelp til vurdering av realkompetanse Få meir kunnskap om karriererettleiing for vaksne 49% 5% 0% 0% 20% 0% 40% 50% 60% Figur 5.. Kva bruker du Karriere Sogn og Fjordane til? N=45 29

30 Rådgjevarar i vidaregåande skule tilviser gjerne brukarar som ikkje er i eiga målgruppe til karrieresenteret. Her er to tilbakemeldingar frå rådgjevarar i vidaregåande skule: Eg tilviser vaksne søkjarar, deltek i næringsreiser som dei arrangerer i fylket veldig nyttig og bra opplegg! Eg brukar dei stort sett ikkje, men viser tidlegare elevar til dei, når desse tar kontakt med meg for rettleiing Også dei andre brukarane tilviser ofte til karrieresentra når det er vaksne eller andre utanfor deira målgruppe som treng råd eller rettleiing om karriereval. Elles er det fleire brukarar som bruker sentra til å få generell informasjon om kva som skal til for at innvandrarar skal få seg jobb eller gå vidare på skule. Fleire gir uttrykk for at dette er eit område det bør bli satsa meir på. Samarbeider aktivt om utviklingsoppgåver (N=44) 9 Deltek på kurs o.l. som karrieresenteret arrangerer (N=44) Deltek på andre arrangement saman med karriesenteret (N=44) Deltek på felles møter (N=44) Har aktiv dialog om avgrensa saker (N=44) 0 Bruker nettsida for å få informasjon (N=44) 6 Deltek på næringsreiser (N=44) 48 Tek direkte personleg kontakt ved spesielle behov (N=44) Figur 5.4. Korleis bruker du karrieresenteret? Prosent. Korleis blir karrieresentra brukt? På spørsmål om korleis dei bruker karrieresentra svarer dei fleste at dei tek personleg kontakt ved behov (figur 5.4). Men rådgjevarane ved ungdomsskular- og vidaregåande 0

31 skular bruker sentra i liten grad på denne måten; som nemnt tilviser dei heller sluttbrukarar til sentra. Mange har vore med på næringsreisene, men først og fremst er det Oppfølgingstenesta og rådgjevarar ved ungdomsskular og vidaregåande skular som har nytta seg av dette tilbodet. Næringsreisene får berre positive vurderingar. Det er tydeleg at mange har hatt nytte av desse. Det er stort sett NAV og oppfølgingstenesta som har aktiv dialog med sentra om avgrensa saker. Det går elles fram av svara at det er NAV og oppfølgingstenesta som har mest kontakt med sentraa, gjennom nettsida, felles møter og diverse arrangement. Det er berre nokre få som har brukt senteret i samband med utviklingsoppgåver. Dette er eit område der særleg aktørar i HAFS og Nordfjord saknar meir aktivitet. «For meg har det vore viktigast å få Karrieresenteret godt integrert i samarbeidsprosjekt mellom skule og næringsliv i HAFS - altså inkludere senteret i regionalt utviklingsarbeid. Dette har vi ikkje lukkast godt nok med.» «Senteret burde formidle, eller delta i formidling av næringslivskunnskap ut til skulane. Dei burde i langt større grad vore ein del av det regionale mobiliseringsarbeidet. Dei vart, som vi frykta, ein utvekst på NAV.» KARRIERESENTRAA SINE ARBEIDSOPPGÅVER OG KOMPETANSEOMRÅDE Når det gjeld kompetansen viser figur 5.5 at halvparten av respondentane meiner karrieresenteret i stor grad dekker behova retta mot rådgjeving for vaksne. På den andre sida er det få som meiner at dei i stor grad dekker behova for kompetanse retta mot ungdomsskuleelvar og elevar i vidaregåande skular. Går ein bak desse tala for å sjå kven som har svara kva, finn vi at det er fleire skulerådgjevarar som har svara ikkje i det heile enn i stor grad og liten grad på dette spørsmålet. Vi trur det kjem av at formuleringa av dette spørsmålet ikkje har vore god nok. Det er ikkje meininga at karrieresentera skal drive rettleiing direkte mot skuleelevar, og det kan vere grunnen til at rådgjevarane i skulene ikkje gir karrieresentera kreditt for det. Men det er meininga at karrieresentra skal fungere som ein ressursbank for rådgjevarane, og dei skal også koordinere kompetansehevingstiltak for rådgjevarar i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Kanskje ville svara vore meir positive om det hadde kome betre fram i spørjeskjemaet. Når det er sagt, er det fleire rådgjevarar både i ungdomsskule og vidaregåande skule som har gitt tilbakemelding i tekstsvara om at dei ikkje ser at karrieresentra har noko å tilby dei:

32 «Senteret har liten nytte for oss som er i skuleverket. Eg er kjend med at dei har vore med og arrangere dei sokalla næringsreisene, som i seg sjølv er veldig bra, men kan ikkje sjå at senteret har kompetanse eg har bruk for utover det» rådgjevar vgs. Dessutan fekk vi fleire tilbakemeldingar som denne: «Veit for lite til å svare. Dei har vore veldig usynlege» rådgjevar vgs. Rådgjevarar i vidaregåande skule etterlyser meir rettleiing i bruk av kompetanseverktøy, og dessutan meir kunnskap retta mot minoritetsspråklege, og om moglegheiter for studiar og jobb i utlandet ettersom fleire og fleire elevar ser for seg eit opphald i utlandet i løpet av karrieren sin. Det er grunn til å merke seg at meir enn halvparten av alle respondentane meiner det ikkje har vore relevant for dei å svare på dei fleste av spørsmåla som er viste til i figur 5.5 truleg fordi dei meiner dei ikkje har nok kjennskap til dette temaet. Om alle hadde svara hadde kvar søyle i figuren gått ut til 00%. Rådgjeving/rettleiing retta mot ungdomsskuleelevar (N=4) Attføringsbedrifter (N=8) Etterspurnad i arbeidsmarknaden (N=8) Rådgjeving/rettleiing retta mot elevar i vidaregåande skule (N=4) Bruk av system og verktøy for rettleiing (N=7) Rådgjeving retta mot vaksne (N=4) I stor grad I liten grad ikkje i det heile Figur 5.5. I kva grad meiner du karrieresenteret dekker behova for kompetanse på ulike område. Prosent. 2

33 Likevel vil vi peike på at berre fem prosent meiner karrieresenteret har nok kompetanse om etterspurnad i arbeidsmarknaden, og at i alt 2 prosent meiner dei ikkje har kompetanse om dette i det heile. Det kan henge saman med at karriererettleiarane ikkje har hatt høve til å prioritere slike oppgåver, og derfor heller ikkje hatt høve til å vise fram kompetansen dei har på dette området. Men kunnskap om etterspurnad i arbeidsmarknaden er ein sentral kompetanse for ein karriererettleiar så om det er tilfelle at det er ein kompetansesvikt her, så bør ein sette i verk tiltak for å rette på det. Dersom ressursane i karrieresenteret hadde vore litt større, så kunne eg godt tenkt meg at vi fekk til eit meir systematisk og tettare samarbeid i forhold til arbeidsmarknaden i kommunen/regionen. (NAV-tilsett) Eg saknar fleire kontaktpunkt mot næringslivet. Dei burde arbeidd meir i felles prosjekt saman med kommunane og næringslivet. Vore meir engasjert i entreprenørskapsarbeid. Tilsett «anna» Overlapp med andre tenestetilbod? Det er fleire aktørar som tilbyr tenester til folk som er ute etter ny jobb eller som vil ta utdanning, og det kan det vere vanskeleg å vite kven som driv med kva. I følgje figur 5.6 meiner 20-24% av dei spurte at det i stor grad er overlapp mellom karrieresenteret og Opplæringskontor, rådgjevarar ved vidaregåande skuler og NAV. Det er såpass lite at det neppe gjev grunnlag for å seie at karrieresentra er overflødige. Langt fleire meiner det er litt overlapp med alle instansar som er lista opp i figur 5.6. Vi vel å tolke dette positivt vi trur ein liten grad av overlapp kan vere eit godt utgangspunkt for samarbeid, og eit grunnlag for å få til ei fornuftig rolledeling. Ein nav-tilsett skriv følgjande: Vi jobbar ofte med dei same brukarane og forheld oss jo til det same næringslivet og utdanningssystemet. NAV har ikkje den same kompetansen som karriererådgjevaren i forhold til vaksenretten og moglegheitene/rettane brukarane kan ha innan vidaregåande opplæring. Derfor er det veldig nyttig at vi har ein eigen karriererådgjevar - og at vi har eit så pass tett samarbeid med vedkomande. Ein OT-tilsett skriv dette: Viss det stemmer at karrieresentera skal gje tilbod til dei utan rett til opplæring i den vidaregåande skulen, slik det vart sagt då dei vart etablert, kan eg ikkje sjå at det er så mykje overlapping her i skulen. NAV meiner eg treng andre å forholde seg til når dei skal gje råd til folk som ikkje er ferdig med ei utdanning. Dei som

34 ikkje har fullført opplæringa si, treng kompetansevurdering for å kome vidare. Somme av desse tek kontakt med rådgjevar (dei fleste av OT-koordinatorane er begge delar: både rådgjevar og OT koordinator). Dei vaksne som kontaktar oss er ikkje våre kundar. Vi har ikkje tid og kapasitet til det dei ber om og nokon må kunne hjelpe dei i nærleiken av der dei bur. T.d. har vi mange arbeidsinnvandrarar som har behov for tenester vi ikkje kan tilby dei. Desse kjem til oss fordi vi har kontakt med familiemedlemar som skal vere i vår gruppe. Næringsutviklingsselskap (N=) 48% 52% Regionråd (N=) 9% 6% Framtidsfylket (N=) 55% 45% Bedrifter og arbeidsgjevarar (N=5) 6% 57% 7% VOX (N=0) 7% 4% 50% Rådgjevarar ved ungdomsskuler (N=6) % 47% 42% Opplæringskontor (N=7) 9% 46% 5% Rådgjevarar ved vidaregåande skuler (N=6) 22% 6% 42% NAV (N=8) 24% 55% 2% 0% 0% 20% 0% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 00% i stor grad i liten grad aldri Figur 5.6. I kva grad meiner du tenestetilboda til karrieresenteret overlappar med andre instnaser sine tilbod? Vi har også spurt etter kva det er karrieresenteret kan tilby som ikkje andre kan tilby. Svara handla i stor grad om at dei dekker eit behov for karriererettleiing mot vaksne. Her er eit utval svar som dekker dei tema som vart nemnd: - Realkompetansevurdering, koordineringsfunksjon innan karriererettleiing, rettleiing til vaksne, kompetanse innan rettleiingsverktøy - Rådgjevinga er gratis og uforpliktande. Den verkar kompetent og skal hjelpe brukaren til å bli klar over sine eigne ynskje. - Ser heile aldersspennet i karriererettleiinga, ikkje nødvendigvis klientifisering av brukarar. Aktive i forhold til kurs, informasjon, næringsreiser m.m. - Bidreg med heilt konkret kompetanse om kven som kan søke kva. Og konkret kunnskap om kva som skal til for at nettopp den personen er bra, kva ein skal leggje vekt på i intervju. Dei gjev god oppfølging og konkretiserer både mål og tiltak og ikkje minst krav. 4

35 - Kunnskap og erfaring om utdanningsmogelegheiter for vaksne, då spesielt innvandrarar og flyktningar. - Får klarheit i kva som skal til for å få fullført vidaregåande utdanning. Og få klarheit i kva som skal til for å kome inn på ynskja høgskuleutdanning. - Samankoplinga med arbeidserfaring/utdanning og vidare jobbmoglegheiter Kva bør karrieresenteret drive med? Figur 5.7 viser at det store fleirtalet av respondentane meiner karrieresentra først og fremst bør gje rettleiing til einskildpersonar. Det er få som er heilt einige i at dei burde drive meir med utviklingsorienterte oppgåver, og heller ikkje så mange som er heilt einige i at dei skal bidra med kompetanse på systemnivå. Vidare meiner at det er viktigare at tilbodet er desentralisert enn at karrieresentrert har spisskompetanse på alle område. Alle desse svara er i tråd med det karrieresentra faktisk gjer i dag; dei er desentraliserte, dei driv først og fremst med sakshandsaming og rettleiing av einskildpersonar, og har ikkje arbeidd så mykje på systemnivå eller med meir utviklingsorienterte oppgåver. Karrieresentraa burde vore meir utviklingsorienterte, og mindre opptekne med sakshandsaming (N=42) Det er viktig at karrieresentraa bidreg med kompetanse på systemnivå (N=4) Det er viktig at karrisenteret fungerer som "ei dør" for alt som har med karrierer å gjere (N=44) Det er viktig at karrieresentraa har spisskompetanse på område som andre instanser i fylket ikkje har (N=4) Det er viktigare at karrieresentraa er desentraliserte enn at dei har spisskompetanse på alle tenesteområde (N=42) Det er viktig at einskildpersonar kan få rettleiing ved karrieresentraa (N=44) heilt einig delvis einig delvis ueinig heilt ueinig Figur 5.7. Vurdering av innretninga på karrieresentraa. Prosent. 5

36 Vi spurte brukarane om det var noko anna karrieresentera bør drive med om det er noko dei saknar. Mange svara då at dei ikkje veit nok om kva dei driv med, og derfor ikkje kan svare. Det er overraskande mange tilsette i ungdomsskulane og vidaregåande skule som seier at dei ikkje kjenner til kva karrieresenteret driv med, men at dei ønsker meir kunnskap om dette. Når det gjeld konkrete ønske frå skuleverket har vi notert oss - Fleire kontaktpunkt; karrieresenteret burde kome oftare ut til skulane - Hjelp til faget utdanningsval - Meir kompetanse på utdanningstilbod i utlandet - Større kompetanse om og interesse for vidaregåande opplæring generelt, ikkje berre yrkesfag Av meir generelle tilbakemeldingar er desse: - Komme til staden der behovet er - Dei burde spesialisere seg på å gje god rådgjeving til innvandrarar slik at dei lettare kan få seg jobb - HELT KONKRETE RÅD som gir den einskilde eit konkret mål. - Meir aktivitet ut til vaksne. Det er ingen som er klar over at dei kan få eit tilbod/hjelp. - Rettleiing kring sjølve søkeprosessen. Å søke på skulane. Ikkje berre rettleie kva mogelegheiter ein har, men også bistå med søkeprosessen. Som vi allereie har nemnt, er det ein del brukarar som saknar at karrieresenteret tek meir del i det regionale utviklingsarbeidet - Senteret burde formidle, eller delta i formidling av næringslivskunnskap ut til skulane. Dei burde i langt større grad vore ein del av det regionale mobiliseringsarbeidet. - Det verkar på meg som at tenesta har skrumpa inn til ei rein rådgjevingsteneste, medan kommunane meir såg føre seg ein medhjelpar i felles mobiliseringsprosjekt. Utviklingsperspektivet har drukna i eit ideal om profesjonell tenesteyting. Til sist tek vi med at det også er brukarar som har forståing for at karrieresenteret har avgrensa ressursar: - Sentra er for små til at dei kan rekke rundt med utvida tenester NAV ER MEST NØGD SKULANE MINST Til slutt har vi bede respondentar ta stilling til nokre av måla til Karriere Sogn og Fjordane slik desse er uttrykte i partnarskapsavtalane. Figur 5.8 viser at resultatet ikkje er så veldig bra sjølv om vi legg saman veldig stor grad, stor grad og nokon grad så er det ikkje eit einaste mål som når opp i 50% positiv respons frå brukarane. 6

37 Spørsmålet om karrieresentra har bidrege til at flest mogleg er i arbeid eller utdanning er eit veldig diffust resultatmål. Det er ikkje lett å ha nokon formeining om dette dersom ein ikkje kjenner konkret til kva karrieresentra har gjort og korleis dei har arbeidd for å nå dette målet. Ein gjenganger i denne rapporten er nettopp at mange av respondentane seier at dei har for liten kjennskap til å svare skikkelig på fleire av spørsmåla. Vi er derfor ikkje overraska over at såpass få gjev karrieresentra kreditt for dette. Men blant dei som gjer det, er det ei klar overvekt av NAV-tilsette. Når det gjeld spørsmålet om karrieresenteret har styrkt respondenten sin kompetanse med omsyn til karriererettleiing, er det berre til saman 5 prosent som har svart i svært stor grad og i stor grad. Igjen er det NAV-tilsette som kjem med dei positive vurderingane. Blant dei som har svara i liten grad eller i svært liten grad på dette spørsmålet er dei fleste tilsett i grunnskulen eller i vidaregåande skule. Blant dei som har svara i nokon grad er det relativt flest «andre» respondentar (andre respondentar er alle dei som ikkje er tilsette i NAV eller i skuleverket). Når det gjeld å gjere det enklare å finne fram til tilbod om utdannings- og yrkesmoglegheiter lokalt og regionalt får Karriere Sogn og Fjordane best skår. Til samanlikning får dei dårlegast skår på spørsmålet om nasjonale og internasjonale moglegheiter. I likskap med dei to andre måla, er det også her NAV-tilsette som er mest nøgde, medan skulane er minst nøgde. «Andre» kjem i ein mellomstilling med relativt flest skår på i nokon grad nøgd. gjort det enklare å finne fram til tilboda om utdannings- og yrkesmoglegheiter nasjonalt og internasjonalt? (N=45) 6 8 styrka din kompetanse med høve til karriererettleiing? (N=46) gjort det enklare å finne fram til tilboda om utdannings- og yrkesmoglegheiter lokalt og regionalt? (N=46) gitt eit viktig bidrag til at flest mogleg er i arbeid eller utdanning? (N=44) I svært stor grad I stor grad I nokon grad I liten grad I svært liten grad Figur 5.8. I kva grad meiner du Karriere Sogn og Fjordane har bidrege til at dei overordna måla med tenesta er nådd. Prosent. 7

38 6 EIT LITE KJENT TENESTETILBOD MED BEHOV FOR RESTART Det tydelegaste resultatet frå denne kartlegginga er at det er forholdsvis få som kjenner godt til kva Karriere Sogn og Fjordane er og kva tenester dei tilbyr, og enda færre som har eigne erfaringar frå samarbeid eller direkte kontakt med sentra. Blant dei som har hatt noko med dei å gjere, er vårt inntrykk at erfaringane er gode. Det er fleire grunnar til at tenesta er lite kjend, men i tillegg til at tenesta er relativt ny, meiner vi den viktigaste er at Karriere Sogn og Fjordane prøver å vere fleire ting på ein gong, og at senteret ikkje har nok ressursar til å imøtekomme etterspurnaden frå ulike partnarar, samarbeidspartar og andre målgrupper. Profilen blir for utydeleg både internt og eksternt. Sjølv om det vart informert godt om tenesta i starten både frå fylkeskommunen, NAV og karriererettleiarane sjølve så er ikkje det tilstrekkeleg dersom ein skal oppretthalde bevisstheita om senteret. Dei potensielle brukarane må oppleve tenesta i praksis gjennom at dei sjølv brukar dei, eller får ta del i erfaringane til kollegaer og andre som bruker tenesta. For at alle brukarane skal få ei slik aktiv oppleving krev det at karrieresenteret arbeider direkte og jamt mot såpass forskjellige aktørar som NAV, oppfølgingstenesta, flyktningtenesta, opplæringskontor, rådgjevarar i ungdomsskulen og vidaregåande skule, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Fagskulen i Sogn og Fjordane, Ungt Entreprenørskap, Framtidsfylket, LO, NHO, attføringsbedrifter, næringslivet og andre regionale utviklingsaktørar. Det krev mange ulike arbeidsmåtar og opplegg. Moglegheitene karriererettleiarane har til å drive utoverretta verksemd blir avgrensa av at mesteparten av arbeidstida går med til å handtere oppgåver i førstelinetenesta. Vi meiner det seier seg sjølv at dette er for mykje for ein einskild person særleg tatt i betraktning at han/ho skal dekke behova i alle kommunane i sin region. Ein profileringskampanje for å gjere sentra meir kjende, vil med andre ord ikkje hjelpe på problemet snarare tvert imot. Først må det gjerast noko med forholdet mellom tilgjengelege ressursar og arbeidsoppgåver. Behov for tydeleggjering intert også Det er ikkje berre brukarane som opplever tenesta som utydeleg det gjer også karriererettleiarane og deira nærmaste partnar NAV. Karriererettleiarane opplever eit press mellom oppgåver knytte til førstelinetenesta på den eine sida, og ønsket om at dei skal vere ei støtteteneste for m.a. NAV, skuleverket, næringsliv og regionale 8

39 utviklingsaktørar på den andre. Det ser ut til at mengda sakshandsaming på individnivå set grenser for kor mykje kompetanseutviklingsarbeid dei kan drive på systemnivå. Ein saknar klarare retningslinjer for kva type oppgåver, brukarar og målgrupper ein skal prioritere. Vi har også sett at det er mange uavklarte spørsmål og forventningar til samarbeid internt i partnarskapen. Samarbeidet mellom NAV-tilsette og karrieresenteret ser ut til å vere basert på at einskildpersonar finn tonen og ser nytte i samarbeid. Det er uklart både for NAV-tilsette og karriererettleiarar korleis arbeidet i partnarskapen skal organiserast for å passe inn i det andre arbeidet dei er sette til å gjere i kvar sin organisasjon. Eit sentralt spørsmål er om karrieresenteret skal vere ei hjelpeteneste som NAV tek i bruk ved behov, eller om dei to partnarane har likeverdig mynde til å definere samarbeidet. Og skal samarbeid med dei formelle partnarane prioriterast framfor andre samarbeidspartnar og brukarar? Det er også uklarheiter knytt til at kommunane er partnarar i HAFS og Nordfjord, men ikkje i Sunnfjord og Sogn. Det er med på å gjere tenesta lite oversikteleg eksternt, og internt blir koordineringa og samarbeidet mellom rettleiarane ei utfordring. På bakgrunn av denne evalueringa kan vi godt forstå følgjande melding frå ein NAV-leiar, som i spørjeundersøkinga vår skriv følgjande VI MÅ HA EIN RESTART PÅ HEILE OPPLEGGET DER ROLLANE BLIR MEIR TYDLEGE OG SAMARBEIDET MÅ FORANKRAST PÅ LEIARNIVÅ HOS BEGGE PARTAR PÅ EIN HEILT ANNAN MÅTE ENN DET VI FEKK TIL VED OPPSTART. Lokalisering, samarbeid og kompetanse Spørjeundersøkinga blant brukarane tyder på at dei set pris på den desentraliserte lokaliseringa til karrieresentra. Det er gitt tilbakemeldingar om at dei bør vere endå nærare brukarane enn dei er i dag. Dei fleste brukarane meiner det er viktigare med desentralisert lokalisering enn at karriererettleiarane har spisskompetanse. Karriereleiarane sjølve peiker på at det er einsamt og lite stimulerande å vere åleine som fagperson på eit kontor. Dei saknar fagfeller i kvardagen, og moglegheit for å spesialisere seg innafor sitt felt. Med desentralisert lokalisering får ein ikkje høve til å konsentrere seg om arbeidsoppgåver ein har spesialkompetanse på, men må opptre som generalist for å dekke det breie spekteret av arbeidsoppgåver ved senteret. Det blir vanskeleg å oppretthalde status som kompetansesenter når det ikkje er rom til fordjuping. Ein må spørje korleis det er tenkt at dei skal vere ein ressursbank for rådgjevarar i vidaregåande skule når dei i mindre grad enn rådgjevarane får spesialisere seg i dette fagfeltet. 9

40 Kanskje burde karrieresentra vore lokaliserte saman med rådgjevarane i vidaregåande skule? Andre aktørar har peikt på at samlokaliseringa med NAV gjer at karrieresenteret blitt ein «utvekst» på NAV, og ikkje i stand til å levere den type tenester dei har behov for i sitt utviklingsarbeid. Dei hadde sett føre seg ein aktør som kunne hjelpe til med rekruttering, kompetansevurdering og -utvikling direkte i konkrete næringsutviklingsprosjekt i regionen. I tråd med dette foreslår dei lokalisering til næringshage eller liknande. NAV er derimot fornøgd med å ha karrieresenteret lokalisert nær seg. Dei bruker tenesta oftare enn dei andre, og er den aktøren/parten som samarbeider mest med dei om einskildsaker. Mykje av samhandlinga mellom brukarane og karrieresentra dreier seg elles om å tilvise sluttbrukarar (og dels andre vegen også). Det er også denne tenesta retta mot vaksne sluttbrukarar dei fleste vi spurde meinte sentra burde drive med. Vi trur at lokaliseringsspørsmålet bør vere underorda ei klargjering av kva som er hovudhensikta med karrieresentraa. Det er særleg to grupper som etterspør meir informasjon, kontakt og samhandling med karrieresentra. Det er skuleverket og næringslivet/regionale utviklingsaktørar. Eit viktig formål frå sentralt hald med å opprette karrieresentra var nettopp å gjere overgangen mellom ulike skular, mellom skule og arbeidsliv, og mellom ulike jobbar i arbeidsmarknaden lettare. Vi vil tru at nær kontakt med både skuleverk og næringsliv er viktig for å få til dette. Men, om ein no går inn for auka innsats mot desse to gruppene - så må ein hugse på at dersom ein ikkje samtidig aukar ressursane til senteret, vil det måtte bety at andre oppgåver må leggjast til side. Behov for kompetanse om internasjonale spørsmål Spørjeundersøkinga tyder på at det er ønskeleg at karrieresenteret satsar meir på å tilby tenester til minoritetsspråklege, slik at dei kan kome inn i eit utdanningsløp eller i eit arbeid som er tilpassa deira kompetanse. Nettsidene bør av den grunn vere på fleire språk. Næringslivet har behov for ei teneste som kan vurdere formal- og realkompetansen til folk frå andre land der næringslivet sjølv ikkje har kompetanse til å gjere ei slik vurdering. Skuleverket har behov for meir kunnskap om moglegheiter for dei som vil til utlandet for å ta meir utdanning. Avslutning Kartlegginga tyder på at det er tid for ein ny gjennomgang av kva ein ønsker å oppnå med partnarskapen, og presisere kva oppgåver, arbeidsmåtar, samhandlingsarenaer og type leiing som er naudsynt for å oppnå måla. Ei tydeleg synleggjering av linken mellom 40

41 mål og oppgåver er viktig for å få eit mest mogleg realistisk bilete av kva som let seg gjennomføre innafor ei avgrensa ressursramme. Vi meiner Karriere Sogn og Fjordane treng ei klarare avgrensing av kva som skal vere deira primære oppgåver og målgrupper. Særleg gjeld dette forholdet mellom førstelinetenesta og dei systemretta tenestene, men også innanfor desse to hovudområda meiner vi det er behov for prioritering av mål og oppgåver. Eit spørsmål ein bør ta stilling til i den samanheng, er om tenesta skal fortsette å vere ei generalistteneste; der det blir forventa at rettleiarane skal ha basiskompetanse på alle tenesteområde i sin region eller om ein skal legge til rette for meir spesialisering og arbeidsdeling. Vi trur at dersom Karriere Sogn og Fjordane skal ha truverd som ressurssenter for skular og andre aktørar i rettleiingsfeltet på sikt, så må rettleiarane få høve til å utvikle meir spisskompetanse elles trur vi verken kompetansen eller tidsressursen vil strekke til for å hjelpe andre som arbeider inn mot rettleiingsfeltet. Dette treng ikkje bety at tenesta må sentraliserast. Noko av dette kan kanskje bli løyst med arbeidsdeling mellom dei ulike karriererettleiarane, og eventuelt at andre instansar tek på seg noko meir av dette arbeidet. Vi spør t.d. om sakshandsaming treng å ligge til (alle) dei regionale kontora. Større grad av arbeidsdeling vil krevje meir koordinering. 4

42

PARTNARSKAP FOR KARRIERERETTLEIING SOGN OG FJORDANE

PARTNARSKAP FOR KARRIERERETTLEIING SOGN OG FJORDANE PARTNARSKAP FOR KARRIERERETTLEIING SOGN OG FJORDANE Rådgjevarkonferansen 6. og 7.11.2012 Hotel Alexandra KVIFOR «PARTNARSKAP FOR KARRIERE»? Styresmaktene forventar at «Partnarskap for karriererettleiing»

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Skule - OPPL AVD. Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014

Skule - OPPL AVD. Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014 Skule - OPPL AVD Arkivnr: 2014/16238-1 Saksbehandlar: Tore Muren Saksframlegg Saksgang UTVAL Møtedato Opplærings- og helseutvalet 03.06.2014 Fylkesutvalet 19.06.2014 Etablering av karrieresenter i Hordaland

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe

Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Auke gjennomføringa i vidaregåande opplæring Styrke samarbeidet mellom stat, fylkeskommune og kommune. Prosjektkoordinator Ny Giv Sissel Espe Program 09.30-09.50 Innleiing 09.50-12.00 Trond F. Aarre, avdelingssjef

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule

Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Rapport om bruk av vikarar i barnehage, grunnskule og vidaregåande skule Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, 1 2010 Innhald Innleiing s. 3 I barnehagane s. 4 I grunnskulane s. 9 I dei vidaregåande skulane

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune

Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Korleis organisere demensomsorga i heimebaserte tenester? Britt Sørensen Dalsgård Einingsleiar heimebaserte tenester i Stord kommune Visjon: Målsetting frå bygging av ny sjukeheim (Backertunet) 2005-2006:

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring utanfor arbeid og opplæring

Oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring utanfor arbeid og opplæring Oppfølging av ungdom med lovfesta rett til vidaregåande opplæring utanfor arbeid og opplæring Samarbeidsavtale mellom Hordaland Fylkeskommune og NAV Hordaland Avtalen gjeld fordeling av ansvar mellom partane

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Ottar Bjørkedal Eid vgs

Ottar Bjørkedal Eid vgs Prosjekt "betre formidlingsprosess til opplæring i bedrift" av Ottar Bjørkedal Eid vgs Loen 05.11.08 Kven har delteke i prosjektet? Alle elevane som skal ut i lære, frå vg2 sal, service og tryggleik våren

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Finansiering av søknaden

Finansiering av søknaden Hei, Dei føreslegne endringane er i orden for oss. Mvh Bjarte Lofnes Hauge Den 3. jun. 2016 kl. 11.02 skrev Guro Høyvik : Hei igjen, og takk for nye vedlegg. Eg har gått gjennom den

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga

Detaljer

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Møteinnkalling for Administrasjonsutval Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Administrasjonsutval Møtedato: 02.09.2009 Møtestad: Formannskapssalen, kommunehuset Møtetid: Kl. 12:00 (merk tida)!! Utvalsmedlemene blir med dette kalla

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015 Det vises til Kirkerådets høringsnotat Veivalg for fremtidig kirkeordning. I høringsnotatet presenteres

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER Revidert av kommunestyret 22.06.09 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 08/1437 9554/09 000 FSK/PER/STDA 1 OM RETNINGSLINENE...3 1.0 KVA ER ETIKK 3 1.1

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon Sakshandsamar: Lill Mona Solberg Vår dato Vår referanse Telefon: 57643105 24.06.2013 2013/2729 - E-post: fmsflms@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse Lærdal kommune Postboks 83 6886 Lærdal Varsel

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer