SKOLELEDEREN. Ledergruppa har lederverksted. s. 12. Nr. 4 mai 2014 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Ledergruppa har lederverksted. s. 12. Nr. 4 mai 2014 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 4 mai 2014 Fagblad for skoleledelse Ledergruppa har lederverksted s. 8 s. 16 s. 18 s. 12 s 8: Det viktigste er å stille de gode spørsmålene, sier førsteamanuensis Marit Aas s 16: Undervisning må analyseres og kritiseres for å kunne utvikle seg, sier professor Elaine Munthe s 18: Professor Louise Stoll snakker om lederens betydning for å legge til rette for læringsfellesskap

2 / INNHOLD Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Slik feires grunnlovsjubileet 4 Skolelederens favoritter 5 Side 6 diverse 6 Enhver forandring skaper spenninger 8 s 14: Elevene i 3VG på Olsvikåsen vgs har fått kurstilbud i effektiv læring med professor Arild Raaheim. Vanskeligstilte elever skal blomstre hos oss 10 Ledergruppa har lederverksted 12 Kursrekke for elever i effektiv læring 14 Det er på arbeidsplassen vi blir arbeidsfolk 16 Profesjonelle læringsfellesskap 18 På forbunds siden-sist 20 s 18: Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl var på plass på årets Skolelederforum. Spørrespalten 22 (Forsidefoto: Tormod Smedstad) Institutt for lærerutdanning og skoleforskning VEILEDERUTDANNING Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen Studiet retter seg mot alle som ønsker å veilede i skolen og som ønsker profesjonell utvikling. Emnene kvalifiserer til å bli mentor for nyutdannede lærere og imøtekommer kravet om 15 studiepoeng for å veilede lærerstudenter i praksis. ILS tilbyr to studieemner høstsemesteret studiepoeng: Veiledning i skolen. Innføringsemne. Undervisning 29. og 30. august. 10 studiepoeng: Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen. Fordypningsemne, september-desember. INNHOLD Lærerprofesjonen, lærerarbeidet og profesjonell utvikling Veiledning i skolen: Metoder og roller FoU-arbeid i didaktisk perspektiv Læringsledelse Skolevandring og skoleutvikling Etikk og maktstrukturer i profesjonell veiledning Søknadsfrist: 10. juni 2014 Mer informasjon: Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse I fagforeningskretser omtales hovedtariffoppgjøret ofte som «vårens vakreste eventyr». I andre kretser er det Holmenkollstafetten som benevnes som vårens vakreste eventyr. Ved å google begrepet fremkommer ytterligere flere eksempler; ikke overraskende er hvert av dem knyttet til spesielle interesseområder eller hendelser som er aktuelle om våren. En av disse hendelsene er markering av at 13 (14) års skolegang nærmer seg slutten. Og russetiden fremstår nok som vårens vakreste eventyr for avgangselevene. Jeg er ingen motstander av å markere og feire gjennomført skoleløp, men jeg stiller spørsmål ved varighet av feiringen, måten mange feirer på og kostnadene for russen selv, skolen og samfunnet både på kort og lang sikt. Jeg er spørrende til tradisjonen om at det er grunnlovsdagen som styrer eksamensavvikling og organisering av skole året. At en skal feire noe en ikke har gjort seg fortjent til på grunn av 17. mai, har jeg problemer med å forstå! Gjennom hele grunnopplæringen stiller samfunnet store ressurser til disposisjon for å sikre elevene optimalt læringsutbytte og bidra til at de står godt rustet for veien videre. Heldigvis er det tegn som tyder på at stadig flere unge ser verdien i å investere i egen fremtid ved å ta skolearbeidet på alvor. Gode resultater fra videregående opplæring er en nøkkel til valg av fremtidig yrkeskarriere, og det tar heldigvis de aller fleste unge konsekvensen av. Dessverre får altfor mange redusert sine valgmuligheter på grunn av flere ukers festing der konsentrasjon og opplading til den viktige avslutningen av skoleløpet svekkes av mye alkohol, lite søvn og lite tid til skolearbeidet. I verste fall også med svært dyrekjøpte erfaringer som ytterligere svekker helsetilstanden. Alle forstår at det er dumt å stille sliten og dårlig trent på startstreken i en konkurranse. Når det gjelder en så avgjørende «konkurranse» som avsluttende eksamen, er holdningen tydeligvis en annen. At russefeiring i stadig større grad styres av aggressive markedskrefter som gjør sitt beste for å tjene penger på salg av russeutstyr og heftige russearrangementer, gjør ikke situasjonen enklere verken for de unge selv, foreldrene eller skolene. Kunnskapsdepartementets holdning til dette «vårens vakre eventyr» har vært at russefeiring er et privatanliggende, men for skolelederne som berøres av dette hver vår oppleves det neppe slik. Selv om det er store variasjoner fra sted til sted, og mange nøyer seg med moderat feiring, er det grunn til å stille spørsmål ved dagens russefeiring. Det må også være politisk handlekraft som tar nødvendige grep for å sikre optimal oppladning til den avgjørende fasen. Og så kan elever, skole og foreldre sammen legge til rette for en verdig, minnerik og festlig markering når skoleløpet faktisk er avsluttet! Om russetiden er vårens vakreste eventyr, avgjøres vel av øyet som ser. At den har et rosa skjær over seg for kommende russekull er bekymringsfullt, men ikke vanskelig å forstå. Større problemer har jeg med å forstå den økende trenden med «rosaruss» i barnehagen. Presset er sannelig stort nok på barn og unge i forhold til krav om klær, utstyr og opplevelser. Jeg har virkelig problemer med å se at utvikling av en russetradisjon allerede i barnehagen bidrar til noe positivt verken når det gjelder holdninger til utagerende adferd eller utstyrshysteri. Dette håper jeg både foreldre og styrere tar konsekvensen av. Uansett jeg ønsker alle avgangselever alt det beste for ukene som kommer og håper de i ettertid sitter igjen med gode minner og erfaringer fra mange års skolegang og et solid fundament for fremtidig yrkes- og samfunnsdeltakelse! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK / BILDET En privat sak? Utdanningsdirektoratet har mottatt 45 søknader om å etablere nye privatskoler fra høsten Søknadene er fordelt på 34 grunnskoler, 9 videregående skoler og to bibelskoler. Av disse søknadene er 17 søknader basert på livssynskriterier, de resterende stort sett på alternativt pedagogisk grunnlag. Det er flest søknader om kristne privatskoler, 18 i alt, men også en del søknader om private skoler basert på livssynshumanisme, til sammen 7. Det har vært debatt rundt Utdanningsdirektoratets godkjenning av en muslimsk skole i Oslo, privatskolen Mødre for muslimsk grunnskole. Kunnskapsministeren har erklært seg inhabil i saken etter en uheldig smsutveksling med partikollega, skolebyråd Anniken Hauglie i Oslo. Hun har nemlig klaget på vedtaket om godkjenning. Røe Isaksen svarte på sms: «Sikker på det? Da gjør du dette til en politisk sak, og du vet vi ikke kan ta klagen til følge. Det vil kun forlenge en dårlig sak for oss.» Statsråden har uttalt at det må være like muligheter for alle når det det først er åpnet for å drive skole på religiøst grunnlag, en kan ikke diskriminere i forhold til andre livssyn. Kanskje vil planene om utvidet andel kristendom i KRLE-faget føre til enda sterkere interesse for å danne alternative private skoler? Det er nytt at det søkes om private skoler basert på livssynshumanisme. Økt andel kristendom ser heller ikke ut til å dempe interessen for å opprette kristne privatskoler. Vi har over 70 private kristne skoler i Norge. En ny stor kristen grunnskole i Kristiansand, med opptil 350 elever, er godkjent. En ny kristen privatskole i Groruddalen i Oslo er godkjent. Jeg synes det er et problem at barn skal vokse opp i kulturelle og reli giøse parallellsamfunn. Ved å si nei til fellesskolen, bidrar en til en forringelse av mangfoldet og dårligere grunnlag for forståelse av andres livssyn og kulturelle basis. Det er kanskje ikke noe stort problem enda, men jeg mener en slik polarisering er uheldig for fellesverdier som demokrati, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. Stålsett-utvalget sa blant annet dette om tros- og livssynsutfoldelse i skoleverket: Utvalget vil understreke at den offentlige skolen favner alle uansett religiøs og livssynsmessig tilhørighet. Skolen skal ivareta hensynet til religions- og livssynsfrihet og har som et av sine idealer, formulert i formålsparagrafen, at den skal arbeide for åndsfrihet. Skolen er ikke et sted for forkynnelse, men den skal heller ikke være et religionsfritt rom. Reli gionsog livssynsfrihet gjelder også for skolebarn, som må ha rett til å synliggjøre og utøve sin religiøse eller livssynsmessige tilhørighet også innen for skolens ramme. Skolebarn må bli møtt med respekt for sin religion og sitt livssyn, og det bør utvises fleksibilitet i forhold til behov for religionsutøvelse, herunder mulig heten for bruk av livssynsbaserte plagg og symboler og muligheten for elevinitierte samlinger for eksempel i friminutter, så framt dette ikke går på bekostning av undervisning, ro og orden. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. Slik feires grunnlov 10. april er det to hundre år siden Thomas Konow (17) var yngstemann blant 112 menn fra nesten hele landet da riksforsamlingen på Eidsvoll åpnet. Grunnloven de kom frem til sammen, feires i disse dager i skoler og barnehager over hele landet. Grunnlovsjubileet gir en unik anledning til debatt om fremtidens demokrati, og her er det viktig at barn og unge engasjerer seg, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Grunnlovsjubileet feires på nettet Til jubileet har Kunnskapsdepartementet sammen med Senter for IKT utviklet nettstedet Minstemme.no. Det er et nettsted for skoler og barnehager om demokrati og deltakelse. Nettstedet har mange historier, filmer og oppgaver som kan brukes i skoletimene eller i barnehagene. Jeg har selv funnet mye interessant på nettstedet som har gjort meg enda mer nysgjerrighet på grunnloven. Nettstedet er relevant både for voksne, lærere, elever og barn. Det er spen 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Olaf Hella stilling Rektor skole Knarvik ungdomsskule i Lindås kommune i Hordaland Kva er din viktigaste eigenskap som skoleleiar? Eg er tolmodig, støttande og lyttande. Eleven si faglege og sosiale læring er det viktigaste å ha kontinuerleg fokus på. Eg trur på å vera fleksibel med lærarane. Det skapar kreativitet og gode rammer både for elevar og tilsette. (foto: Bjørn Malius) sjubileet i skole og barnehage Stortingspresidenten og kunnskapsministeren med elever fra Tromstun ungdomsskole ser på Min stemme sammen under lanseringen på Stortinget i januar. Foto: Stortinget. nende å utforske. Gå inn å se hva dere kan ha å glede dere til i det jubileumsåret vi går inn i, oppfordrer kunnskapsministeren. Elever lager digitale grunnlovsfortellinger Lærer Anders Trøan har brukt Minstemme.no på 4. trinn på Brundalen skole i Trondheim. Elevene hans har også bidratt med digitale fortellinger med hendelsene i 1814 som tema. Det er veldig enkelt å finne oppgaver på nettsiden som passer til undervisningen i flere fag, forteller Trøan. Som lærer er det viktig for meg å skape variasjon i undervisningen, engasjere elevene i læringen, og unngå at de bare sitter og reproduserer kunnskap. Minstemme.no fungerer fint fordi det er mange oppgaver som er åpne i formen, og som lar elever løse dem på måter de selv ønsker. Dette er noe som gir grobunn for mestringsfølelse, fortsetter han. Klassens digitale fortellinger, som nå er publisert på Minstemme.no, var svært populære hos elevene: Elevene fikk velge temaer selv, og brukte mange ulike verktøy for å lage fortellingene. Noen brukte de integrerte Creaza-ressursene, noen brukte MovieMaker, og noen brukte trailerfunksjonen i imovie. Verktøy som dette kan få elevene til å prestere på en annen måte, mener Trøan. fakta Dette er Minstemme.no Et nettsted om demokrati og deltakelse for barnehage og skole i forbindelse med stemmerettsjubileet og grunnlovsjubleet: Innhold fra over 30 samarbeidspartnere Tekst, video, debatt, konkurranser m.m. 300 oppgaver 450 fagressurser besøkende sidevisninger Kva er ditt beste råd til ein nytilsett lærar? Ha tru på eigne ferdigheiter. Tør å prøve på ukjende ting. Lytt til elevane og skap gode relasjonar. Ver forsiktig med å krevje for lite eller for mykje av eleven. Til tider kan det vere lurt å sjå saker frå elev- og foreldreperspektivet. Kva for eigenskapar har din favorittlærar? Han er oppriktig interessert i at eg lukkast, gjev gode konstruktive og positive framovermeldingar om kva eg må gjera betre for å læra meir. Han varierer undervisninga. Han er ein trygg vaksen som tek leiaransvar og skaper eit godt læringsmiljø med faglege realistiske forventningar til meg. Viss du fikk vere elev for ein dag, korleis ville din favorittdag sjå ut? Det ville vore ein dag med variasjon. Eg ville hatt 2 timar matematikk, naturfag, kroppsøving. Naturfag skulle vore ekskursjon der eg fekk vera med på fiske med ein sjark på havet. Viss du skulle tilrå ein perfekt ferietur kor ville han gå? Eg har alltid drøymt om Thailand. Eg ville vore 3-4 dagar på kvar stad før turen gjekk vidare. Eg ville prioritert å vore på strendene, men kunne gjerne reist litt rundt på motorsykkel for å kjenne på fridomsfølelsen. Kva for ei bok er du glad for å ha lese? Eg likar godt bøkene til Jo Nesbø og Dan Brown. Skulle prioritert meir lesing av denne typen bøker. Kva for ein cd må du berre lytte til når du er i godt humør? Eg likar mange ulike artistar. Er spesielt glad i CC Cowboys og Coldplay. Kva for eit måltid serverer du helst når du får gode vener på besøk? Det blir gjerne Biff med brokkoli, blomkål, asparges, bakt potet med rosepepper- eller soppsaus Skolelederen 5

6 / SIDE 6 DIVERSE Skoleeierprisen 2014 KS og Kunnskapsdepartementet delte ut årets skoleeierpris på Skoletinget. Det var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som delte ut årets pris til Hedmark fylkeskommune, her representert ved fylkessjef Tore Gregersen og fylkesråd Aasa Gjestvang. De fikk prisen for sitt systematiske kvalitetsarbeid. De 14 videregående skolene i fylket har vist en positiv utvikling de siste årene. 69 prosent av kullet som startet opp i 2006 gjennomførte det videregående skoleløpet, mens tallet for 2001-kullet var 62 prosent. Juryen sa blant annet dette i sin begrunnelse: Resultatene bryter, i positiv forstand, med sammenhengen mellom utdanningsnivå i befolkningen og læringsutbytte fra grunnskolen. Det er god grunn til å anta at den positive resultatutviklingen springer ut av et solid pedagogisk arbeid i klasserommene, og systematikk og langsiktighet i styrings- og ledelsesarbeidet. etwinning etwinning er en portal som skal stimulere lærere og elever til samarbeid og samhandling på tvers av landegrensene. Gjennom etwinning tilbys medlemmer en mulighet for nettverksbygging, kompetanseheving og hjelp til å finne en prosjektpartner og komme i gang med et egendefinert prosjekt. etwinning er en del av EUs Erasmus+, og Senter for IKT i utdanningen har ansvar for den nasjonale støttetjenesten og oppfølgingen i Norge. Sjekk Det europeiske skolenettet Det europeiske skolenett-akademiet har akkurat tilbudt sine første kurs. De når fram til mer enn 3500 deltakere i 60 land. Det er den første europeiske plattformen som tilbyr gratis nettkurs som er skreddersydd for lærere og utdanning. De to første kursene er nylig lansert: innovasjon i klasserommet (Future Classroom Scenarios) og innovativ praksis i fagene naturfag, teknologi og matematikk. Det vil bli lagt til flere kurs på forskjellige språk etter hvert. Du finner det her: ESHA Den europeiske skolelederorganisasjonen ESHA er en organisasjon for europeiske skoleledere. Det er de nasjonale skolelederorganisasjonene som kan melde seg inn. Skolelederforbundet er ESHA-medlem og forbundets leder, Solveig Hvidsten Dahl er for tiden generalsekretær I ESHAs styre. Nesten alle europeiske land, enten de er EU-medlemmer eller ikke, er representert i ESHA med en eller flere organisasjoner. Nyvalgt president i ESHA heter Clive Byrne. Han er irsk og bor i Dublin. Han har vært rektor siden 1994 og har i flere år ledet den nasjonale irske skolelederorganisasjonen (NAPD). Annet hvert år arrangerer ESHA en stor europeisk konferanse. I år finner den sted i Dubrovnik fra oktober. Søk etter ESHA Conference 2014 hvis du er interessert. 6 Skolelederen

7 høystakk nål Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem. CN108/02-R1A

8 Enhver forandring skaper For å håndtere de spenningene og problemene som kan oppstå, er det viktigere å stille «de gode spørsmålene» enn å lete etter «de rette oppskriftene», sier førsteamanuensis Marit Aas. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Forventningene til rektorene når det gjelder skoleutvikling er enorme. Dette vises blant annet gjennom nasjonale program som veilederkorpset, ungdomstrinnsatsningen og rektorprogrammet. Det er viktig med en bevisstgjøring av at enhver forandring skaper spenninger, sier Marit Aas. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo og har skrevet boka Ledelse av skoleutvikling (Universitetsforlaget 2013). På ILS har hun drevet med skolelederutdanning siden 2009, og hennes forskningsfelt er ledelse, skoleutvikling og kunnskapsutvikling hos skoleledere. Det å drive skoleutvikling er vanskelig av mange grunner. En av hovedgrunnene er at skoleledere er svært lojale og skal følge opp «hundre ting på en gang». Skoleledere er nødt til å prioritere, er Aas sitt klare budskap. Hun forteller at de på ILS sin rektorutdanning har hatt god erfaring med gruppecoaching for å utvikle den personlige dimensjonen ved ledelse. Det er nødvendig å tåle kritikk og uenighet om det du skal lede. Det er mange områder hvor spenninger og uenighet kan oppstå. Lærer og rektor har ulike posisjoner rektor har ansvaret for helheten. Det er ulike interesser for endring avhengig av type jobb, posisjon, erfaring og kompetanse. Det er ikke bare å diskutere seg fram til enighet; man blir ikke alltid enige selv om man snakker mye. Endring er enklest hvis behovet oppstår ut i fra interne spørsmål og behov, Forventningene til rektorene når det gjelder skoleutvikling er enorme, sier førsteamanuensis Marit Aas fra ILS. Hun har skrevet bok om Ledelse av skoleutvikling. men en må likevel være oppmerksom på at det ikke er én stemme eller én felles lærerkultur som målbærer dette. Endring er vanskeligere hvis det er et pålegg utenfra. Teoriramme Den finske professoren Yrjø Engestrøm og aktivitetsteorien er en del av den teoretiske rammen som Aas bruker i sin bok. Aktivitetsteorien hører hjemme i den sosiokulturelle tradisjon som ser læring som historisk og kulturelt betingede prosesser, der man er avhengig av meningsfull interaksjon med andre. Aktivitetsteorien ser en tilnærming til læring som noe som springer ut av aktivitet. Det man forsker på er aktiviteten i kontekst. Når vi skal analysere menneskelig aktivitet, kan vi derfor ikke bare undersøke de aktivitetene menneskene engasjerer seg i, men også hvem de er, hvilke mål og intensjoner de har, hvilke ting eller resultater som kommer ut av aktiviteten, de reglene og normene som styrer aktiviteten og den større samfunnsmessige og historiske sammenheng den skjer i, forklarer Aas. Spenninger Ledelse i skolen kjennetegnes av en tett samhandling mellom skoleledere og dem som skal ledes. Innenfor skoleutvikling kommer dette til uttrykk ved at aktørene hele tiden må forhandle om hva som skal forandres. Ofte finnes det en uskreven kontrakt om arbeidsfordeling; lederen skal ikke bry seg om det læreren gjør. Hvis en skal fordele arbeidet på en ny måte, bryte opp og få til en mer kollektiv praksis, skaper det spenninger. Hvis lærere må gjøre noe nytt som tar mer tid, stilles det krav om reforhandling av arbeidsoppgaver. En av betingelsene for å få folk med seg, kan være at lederen viser til hva de skal gjøre mindre av. For å håndtere de spenningene og problemene som kan oppstå, er det viktigere å stille «de gode spørsmålene» enn å lete etter «de rette oppskriftene». 8 Skolelederen

9 spenninger Det er gjennom spørsmålene rektor får makt, sier Aas. Ved å sette viktige spørsmål på agendaen og la lærerne selv komme med svarene, er det mer sannsynlig at man får til varige endringer. Man er nødt til å spille på lærernes kompetanse. Det er også viktig å begrunne hvorfor man vil endre noe. Aas sier det er viktige å kartlegge spenningene før man begynner med et skoleutviklingsprosjekt. Det gjelder å være forberedt og ikke få alt på bordet i implementeringsfasen. Det er ikke snakk om at rektor skal «legge seg flat». Men det å være forberedt på hvilke spenninger som kan oppstå kan hjelpe rektor i å stå i den motstanden som kommer. I de vanskelige diskusjonene som oppstår mellom ulike fellesskap, ligger det også læringsmuligheter. Aas viser til forskeren Wells som sier at det skjer kunnskapsutvikling i en prosess der ny informasjon kobles til den enkeltes erfaring i en kollektiv kunnskapsbyggende prosess. Med utgangspunkt i Engestrøm snakker Aas om hvordan ekspansiv læring kan skje gjennom en sirkulær bevegelse i sju faser: 1) stille spørsmål, 2) empirisk og historisk analyse, 3) mo dellering av ny modell, 4) undersøke ny modell, 5) implementere den nye modellen, 6) reflektere over prosessen og 7) konsolidere den nye praksisen. Samtaler og rutiner Samarbeid representerer et komplekst sett av pågående kommunikasjoner mellom aktørene i en skole. Samtalen er viktig. De rektorer som får det til, klarer å skape forståelse gjennom samtalen. I boka skriver Aas om en samarbeidende og selvhevdende samtalestil, der den samarbeidende inntreffer når tonen, stilen, rytmen og formatet understreker deltakernes vilje til å lytte og engasjere seg i hverandres interesser og posisjoner. Den samarbeidende samtalestilen kjenner vi igjen når rektorer snakker om vi eller vår skole. Da arbeider de for at meningen med fellesskapets aktivitet blir delt og utviklet mellom aktørene. Strukturelle endringer er likevel viktig, slik som å etablere team og lage nye rutiner. Rutinen må ikke komme først, det er noe som skal være til hjelp når man er enige om hva man vil. Rutiner er et kraftfullt verktøy med tanke på å skape disiplin, trygghet og forutsigbarhet, og å få til en optimal ressursutnyttelse og å etablere nye samhandlingsmønstre, sier Aas. Det er en kritisk fase når rektor viser vilje til styring og skal implementere den nye praksisen. Det vil være nødvendig å følge opp og påse at alt går rett for seg, og kontrollere at lærerne gjennomfører de nye praksisendringene som er avtalt. Hva gjør en med de lærerne som ikke følger opp? Det er fornuftig å bli enige om dette før implementeringen begynner. Sanksjoner, som tradisjonelt er knyttet til juridiske og ikke-faglige overtredelser, utgjør et kritisk punkt i forhold til å etablere en mer felles praksis, sier Aas. Bruk det profesjonelle personalet til å diskutere og lære av hverandre. Bygg utviklingsarbeidet rundt ett konkret utviklingsprosjekt, anbefaler Marit Aas. RESSURSRIKE DIGITALE LÆREMIDLER fra kjente utviklere Det beste fra to kjente og erfarne utviklere og utgivere av programvare for skoler; 1. NumberGym som er en utvikler i verdensklasse av matematikkprogrammer 2. Sunflower Learning som er en verdensomspennende utgiver av offline og online materialer for undervisning. Endelig på norsk og ONLINE. lær å elske MATEMATIKK Bruker kreativitet for å innarbeide mentale strategier Uformell og morsom tilnærming til matematikkens komplekse verden Interaktive verktøy og spill Synliggjør de underliggende mønstre i matematikken FYSIKK-KJEMI-BIOLOGI Svært resursrike og interaktive programmer Verktøy som hjelper deg å gi mer engasjerende undervisning Hjelper utvikle ferdigheter og forståelse om hvordan vitenskapen egentlig fungerer Gjør elevenes lekser engasjerende Leveres med rikt utvalg av ressurser til bruk i alle fagene "Programvaren har nok struktur til å dekke behovene til lærere som arbeider under press og nok fleksibilitet til å støtte undersøkelser og svare på krevende spørsmål." "Enkel og effektiv programvare." Prøv gratis Se demonstrasjon Vunnet BETT & ERA Skolelederen 9

10 Vanskeligstilte elever skal blomstre hos oss Nordpolen skole ligger i en av Oslos fattigste bydeler. Nettopp derfor satser Sagene bydel heftig på sin Aktivitetskole-ordning, Oslos versjon av SFO. TEKST OG FOTO: MODOLF MOEN Noe av det viktigste vi kan gjøre for å bedre de sosiale forholdene til vanskeligstilte elever, er å holde en høy kvalitet på Aktivitetsskolen, sier Kine Næss, leder for Aktivitetsskolen ved Nordpolen skole. Aktivitetsskolen, eller AKS, er Oslo kommunes svar på SFO, eller skolefritidsordning. Nordpolens ordning ble fremhevet som suksesscase under SFO-lederkonferansen i Oslo i mars, i kursfirmaet Confex regi. Sosiale problemer Den relativt nyåpnede skolen Nordpolen ligger i Sagene bydel. Dette er en del av byen som har en høy konsentrasjon av kommunale boliger, store sosiale problemer, og lavere gjennomsnittlig levealder enn mesteparten av Oslo. Hele 20 prosent av elevene i bydelen lever under fattigdomsgrensen. Likevel er det en endring på gang, mener AKS-lederen. Vi ser at stadig flere unge foreldre med høyere utdanning velger å bosette seg sentralt, fremfor å trekke ut av byen. Denne trenden merker vi også på Sagene, sier Næss. Lærer og SFO-ansatt er likestilt AKS-ordningen ved Nordpolen skole kjennetegnes ved at den er tett integrert i den ordinære skoledagen. Sammenfallende ukeplaner, og faste ukentlige samarbeidsmøter mellom skoleassistenter og lærere utgjør selve bærebjelken i dette sambruket. I tillegg er Næss som leder en del av skolens lederteam, sitter tett på rektor, og er involvert i alle prosesser. Hun nyter også godt av avlastning fra en baseleder som tar seg av det meste av det administrative arbeidet. Tett samarbeid på tvers av nivåer og profesjoner er sentralt ved Nordpolen. Det bør også nevnes at hele personalet ved Nordpolen skole har gjennomgått kompetanseheving forankret i det sosiale samspills-programmet De utrolige årene. Dette har vi prioritert for å sikre at elevene ivaretas på en lik og helhetlig måte av alle skolens ansatte, supplerer rektor ved Nordpolen skole, Eyvind Dahl. Fullverdig del av opplæringen Næss presiserer at det for henne var viktig at Aktivitetsskolen ikke skulle oppleves som en annenrangs ordning, men som en fullverdig og likestilt del av barnas oppvekst- og opplæringsløp. Vi har prioritert å integrere lokalmiljøets krefter så mye som mulig i tilbudet for å bringe frem elevenes talent, og dermed få elevene til å blomstre, sier Næss. Hun er stolt over at 90 prosent av elevene ved Nordpolen skole nå deltar på AKS. De lokale sjakk-, svømme- og fotballklubbene har bidratt til AKS-tilbudet, og liketil lokale krefter innen klassisk ballett har blitt hentet inn. Det pedagogiske opplegget på AKS har Nordpolen skole valgt å strukturere gjennom ulike målområder, som eksempelvis kunst, kultur og kreativitet, mat og helse og fysisk aktivitet. SAMKJØRTE: Rektor Eyvind Dahl og Aktivitetsskoleleder Kine Næss ved Nordpolen skole samarbeider tett. Vi har felles ukeplaner og felles oppsummeringsmøter hver torsdag, forklarer de. 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 INTERN LEDERUTVIKLING: Fra venstre til høyre: Erik Magnussen, undervisningsinspektør (u.insp), Tom Wittenberg, rektor, Åsne Lian Sinnes, u.insp., Hilde Bjelland Nilsen, u.insp, Peter Fossland, assisterende rektor og Linda Pedersen, ekstern konsulent. Pedersen er daglig leder i L. Pedersen Bedriftsutvikling. (Nettside: LPEDERSEN.NO). Ledergruppa har lederverksted Vi setter av en halv dag i måneden til intern lederutvikling med ekstern konsulent, forteller rektor Tom Wittenberg på Ekeberg skole. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD En ting er den formelle skolelederutdanningen som rektorprogram og masterprogram. Det er også viktig å drive intern lederutvikling på egen skole. Vi må bruke tid på å utvikle lederteamets samhandling og ferdigheter til beste for elevenes læring, forklarer rektor Tom Wittenberg. Vi må utvikle oss sammen Wittenberg er rektor på Ekeberg skole, en 1 7 skole i Oslo. De satser på intern kompetanseheving på flere områder denne gang var vi der for å snakke om det såkalte Lederverkstedet. Ledergruppa på Ekeberg består av fem personer. Witten berg har samarbeidet med mange ledere i løpet av sine syv år som rektor; flere av dem har gått over i rektorstillinger andre steder. Med mobilitet og endring i ledergruppa, blir det andre typer som kommer inn, og det er nødvendig å lære hverandre å kjenne på en mer systematisk måte og utvikle seg sammen. Slike interne lederutviklingsprogram har de holdt på med i flere år på Ekeberg. I og med at det var fire nye i ledergruppa dette skoleårets startet de med en samling i god tid før skoleårets start for å opparbeide trygghet og øve seg på samhandling. Peter Fossland er assisterende rektor og en av de nye i ledergruppa. Han har akkurat fullført en master i skoleledelse. Jeg synes det var veldig positivt da jeg ble presentert for planene om intern lederutvikling. Vi er ulike personer som ledere, har ulike profiler. Vi må lære å dra veksel på hverandre og bli trygge på at vi drar i samme retning. Det handler om en praktisk tilnærming til ledelse på Ekeberg skole. Vi skal sørge for skoleutvikling sammen. Lederverkstedet Verkstedet starter med at lederne reiser bort to dager på seminar. Her foretas det en øvelse som får fram lederens typologi. Denne følges opp av en individuell samtale om lederens profil der den enkelte kan korrigere og utfylle. Dette er en viktig bevisstgjøring av lederteamets styrker og utfordringer. Grunnen må beredes for å tørre å være åpne for hverandre. De drøfter likheter og ulikheter og hvilke styrker teamet besitter. Det kan også være noen «blindsoner» som den enkelte ikke er seg bevisst. Det som kommer opp i gruppa er selvsagt fortrolig. Hvis det for eksempel er en overvekt av kartleggende og spørrende typer, må lederteamet øve seg på å konkludere for å kompensere for dette og vice versa. De spørrende er mest opptatt av prosess, de konkluderende går raskere til svarene. Begge tendenser trengs i en ledergruppe og må balanseres for å komme fram til en god beslutning, sier Linda Pedersen. Hun er seniorkonsulent og har drevet med lederutvikling i utdanningssektoren i over 15 år. Peder 12 Skolelederen

13 sen har selv utviklet Lederverkstedet en arena hvor skoleledere skal utvikle sine ledergrep i forhold til utfordringer i hverdagen. Hun er engasjert av skolen som ekstern prosessleder. Det er viktig med en ekstern hjelper som kan lede prosessen. Ofte må du være utenfor for å kunne se. Det gjør også at rektor kan delta på likt nivå med de andre. Ledermot og tydelighet Det er en utfordring å lede høyt kompetente medarbeidere. Lederferdighetene må utvikles kollektivt, og de må utvikles daglig, sier Pedersen. Hun er opptatt av begreper som ledermot og tydelighet. Hun presiserer at hun har genuin respekt for den enkelte leder. Modeller kan hjelpe, men klokskap er bra. Wittenberg sier at de har satt av en halv dag i måneden til lederverkstedet. Her jobber de mye med case som den enkelte leder bringer med seg inn. Det dreier seg om «her-og-nå»-utfordringer knyttet til ledelse, og det er handlingsrettet. Vi må være villig til å sette av tid. Vi sparer tid og energi på å være i forkant, sier Wittenberg. Det må være en rød tråd i lederverkstedet. Vi må vite hva målet er og hva vi vil få til. Elevers læring er det sentrale. Vi skal lede til mer læring gjennom refleksjon, og lederutviklingen må passe til utfordringene på vår egen skole, sier Fossland. Alt som skjer i ledergruppa speiles i organisasjonen. Det har positiv effekt at lederne jobber med sin egen utvikling. Det at man jobber fram en felles plattform, gir også trygghet, påpeker Pedersen. Hun forklarer at de bruker en modell for beslutninger i lederverkstedene. Vi jobber først med å finne fram til fakta i den aktuelle saken. Da må vi unngå synsing. Hva er problemet? Hva er oppdraget? 40 % av løsningen ligger i en felles oppfatning av hva det dreier seg om. Neste steg er å se på forskjellige alternativer for løsning og handling. Det er viktig at mange forslag kommer på bordet! Etter dette kan det være naturlig å ta en liten pause. Det er bedre å bevilge seg litt tid istedenfor å haste fram en løsning. Siste fase er å foreta en logisk og etisk vurdering og så komme fram til en beslutning. Det er jo slik vi vanligvis beslutter, men stress kan føre til at vi tar noen snarveier. Bak denne prosessen ligger det hele veien strukturerte spørsmål som styrer beslutningsprosessen, sier Pedersen. Fossland og Wittenberg understreker at det er viktig ikke å ta noen snarveier og komme for raskt til konklusjon. Dette er en fin tankemodell å bruke i beslutningsprosesser, og det kan hjelpe oss til en riktigere beslutning. At det er mange «små» beslutninger hver og en må ta en selvstendig vurdering på i løpet av en dag, er de selvsagt klar over. Samkjøringen de har, gir trygghet. I ledergruppa har de klare ansvarsområder, og de trenger ikke spørre rektor hver gang de skal ta en avgjørelse. Og rektor har full tillit til sine lederkolleger. Nittedal kommune har i overkant av innbyggere og ligger 20 minutter fra Oslo sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv innen idrett, friluftsliv, musikk, dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de fleste vil føle seg hjemme her også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteresserte både sommer og vinter. For Nittedal kommune søker vi KOMMUNALSJEF OPPVEKST OG UTDANNING SPENNENDE TOPPLEDERSTILLING I EN KOMMUNE I VEKST OG UTVIKLING Kommunen har mange barn og unge som utgjør, sammen med sine foreldre, størstedelen av kommunens innbyggere. Kommunalsjefen har det overordnete lederansvaret for alle tjenester rettet mot barn og unge, herunder skoler, barnehager, forebyggende tjenester til barn og unge, PPT, kultur og barnevern. En viktig oppgave er å videreutvikle og styrke Nittedalsskolen. Kommunalsjefen inngår i rådmannens ledergruppe, og blir en viktig bidragsyter i den strategiske utviklingen av kommunen. Den vi søker har relevant utdanning. Helst skolefaglig bakgrunn og solid ledererfaring fra offentlig sektor. For mer informasjon se For mer informasjon om stillingen se eller ta kontakt med våre seniorrådgivere Dyveke Hamza, tlf eller Lars Bovind, tlf Skolelederen 13

14 Kursrekke for elever om effektiv Jeg har blitt mer bevisst på at når jeg øver da skal jeg konsentrere meg bare om det, sier en av elevene. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Det begynte med at professor Arild Raaheim holdt foredrag for lærerne om læring, forteller rektor Inger Lise Thorstensen på Olsvikåsen videregående skole i Bergen. Da kom ideen med å prøve et pilotprosjekt for elevene i 3. klasse der de fikk en kursrekke om blant annet effektiv læring. Det skulle være frivillig og holdes i elevenes fritid i en midttime. Vi er altså på Olsvikåsen videregående skole i Bergen, den har omtrent 500 elever og 90 ansatte. Skolen har drevet aktivt utviklingsarbeid over flere år. Vi vil gjerne høre mer om kursopplegget som elevene har med professor Arild Raaheim. Han er professor i universitetspedagogikk ved Universitetet i Bergen og ved Norges Handelshøyskole. Han har omfattende erfaring med å bistå studenter som har opplevd problemer med ikke å takle studiene og er aktuell med ei ny bok om nettopp dette. Raaheim var spent på hvordan elevene ville respondere på forslaget om kurs. Han holdt et innledningsforedrag og deretter ble elevene spurt om de ville være med. 48 elever fra tre klasser meldte seg! Jeg ble veldig positivt overrasket over at så mange var interessert, sier Raaheim. BFTV=K Thorstensen og Raaheim ble enige om en kursrekke som skulle inneholde prak Professor Arild Raaheim og rektor Inger Lise Thorstensen sammen med elevene Mike Sørbø, Aleksander D. Ulvang, Christine Hindenes, Emilie Tefre og Miriell Rydland. 14 Skolelederen

15 læring Fornøyde elever på VG3 på forelesning om effektiv læring. tisk arbeid med strategier for effektiv læring og hukommelse, notatteknikk og læring gjennom skriving og eksamensforberedelser. Gjennom dette ønsker vi å øke elevenes refleksjon rundt læring, sier Thorstensen. Kurset består av 4 samlinger på en time. Jeg lanserte en formel, forteller Raaheim. Den var slik: BFTV=K. Den første B-en står for bevisstgjøring. Når, og på hvilken måte, jobber dere? Elevene ble delt i grupper og fylte ut skjema om hvordan de jobbet. Effektiv jobbing med lekser er mye viktigere enn å jobbe lenge med lekser! Du må være fokusert (F) når du jobber. Legg bort Facebook og mobil og bestem deg for å konsentrere deg om det du holder på med. Du må jobbe når du er mest opplagt! Tidspunktet for dette kan selvfølgelig variere fra person til person. T står for tilbakemelding tilbakemelding til deg selv. Veldig mange snakker seg ned og tenker at alle andre er mye flinkere. Men, hvis alle tenker slik, betyr det jo at mange tenker at du er flinkere enn dem også V-en står for visualisering. Her er det teknikker en kan bruke for å takle nervøsitet i forbindelse med eksamen. Dersom du greier å forbedre deg på disse punktene, får du kontroll (K), påpeker Raaheim. Raaheim sier også til elevene at de ikke skal presse seg når de ikke har lyst. Den læringen som skjer da, er ikke god. Legg heller inn noen timer når du er opplagt. avhengig av hvor mye de legger inn i det og øver seg på egen hånd. Vi fikk snakke med Aleksander, Christine, Emilie, Miriell og Mike om hvordan de hadde opplevd dette. Dette hjelper nok til at vi kan bli litt mer bevisste på måten vi leser og studerer på. Det at en jobber mer effektivt når en ikke blir distrahert og når en er mest opplagt, har jeg tenkt mer over nå, sier en av elevene. En annen sier at hun var litt skeptisk til opplegget, men tenkte hun fikk gi det en sjanse. Jeg ble positivt overrasket, sier hun. En annen tenkte at nå kommer jeg til å bli superflink men så enkelt var det nok ikke. Han har likevel blitt mer bevisst på at når jeg øver så skal jeg konsentrere meg kun om det. Flere til kjennegir en økende bevissthet i forhold til lekselesing, men sier også at de generelt har problemer med skolemotivasjonen. Elevene har merket seg dette med systematikk og tankekart for å huske bedre. Noen har hjelp av å se ting som en tidslinje, særlig i historie, mens andre har mer hjelp av å tenke ut i fra en sirkel. Noen har blitt minnet på at de lærer bedre hvis de skriver viktige ting ned mens de leser. Kanskje dette var noe man burde ha begynt med i VG1slik at en fikk trent på gode arbeidsvaner fra starten av i videregående skole, foreslår flere. Visualisering Elevene er samlet til siste time i kursrekken. Temaet er visualisering. Raaheim starter med en analogi til idretten. Topp alpinistene må ha grunntrening og trene teknikk på snø. Det er det viktigste. Men alle har sett hvordan de visualiserer løypa og beveger seg i «terrenget» før de setter utfor. Det kan være viktig å bruke noen visualiseringsteknikker før du skal opp til eksamen, forklarer Raaheim. Han presiserer at sprenglesing siste natta er en dårlig metode. Jo nærmere man kommer en stress-situasjon, dess viktigere blir det å slappe av. Elevene får være med på en avslapningsøvelse der de får fokus bort fra negative tanker og over på noe positivt. Den skal gi mer energi. Jeg vet at det virker, sier Raaheim, det er mye vi kan gjøre på det mentale området. Neste øvelse gir innføring i noen hukommelsesteknikker. Elevene lukker øynene og tenker seg inn i eksamensrommet. Her har de fiktive huskelapper som de henger opp på tenkte steder. Disse vil hjelpe dem å memorere seinere. Raaheim avlutter med å si at kursrekken har gitt ham inspirasjon til boka han skriver om Råd og tips til deg som skal studere. Den skal elevene få et eksemplar av. Flere av elevene kommer og takker ham for nyttige timer. Hva sier elevene? Det er klart det ikke er en gjort i en håndvending å endre atferd. Atferdsendring fører også ofte til en nedgang i prestasjoner. Hva elevene får ut av denne kursrekken er selvsagt også Skolelederen 15

16 Det er på arbeidsplassen vi blir arbeidsfolk Undervisning er en vitenskap. Den må derfor vurderes offentlig. Den må analyseres og kritiseres for å kunne utvikle seg, sier professor Elaine Munthe. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Elaine Munthe er professor og dekan ved Universitetet i Stavanger. Hun holdt foredrag på KS sitt Skoleting i mars om å fremme utvikling av profesjonalitet på arbeidsplassen. Munthe tok utgangspunkt i skolens arbeidsfolk som kunnskaps- og innovasjonsarbeidere. Hun viste til at John Dewey allerede i 1904 pekte på at vi kan fortsette med det praktiske arbeidet med å gi lærere de nødvendige profesjonsredskapene, men at det er vel så viktig å fremme kunnskap om undervisningens prinsipper. Andreas Schleicher i OECD (2012) er inne på noe av det samme når han sier at dagens utdanningssystem trenger lærere som er kunnskapsarbeidere på høyt nivå og som hele tiden utvikler sin egen kunnskap så vel som sin profesjonskunnskap. At lærere er innovasjonsagenter gir nye kilder for vekst. De utvikler seg fra god til bedre. Begrepsutvikling og begrepsforståelse er en viktig del av profesjonskunnskapen. Vi må finne fram til de viktige forståelsesområdene, sa Munthe. Lærerne skal utvikle elevenes forståelse og tenkning. Det er viktig å bevisstgjøre seg på hva slags type kunnskap en får fram hos elevene. Det er gjennom å jobbe forsknings- og erfaringsbasert at en kan generere kunnskap for andre. I følge Munthe må vi kvalifisere lærerne til en forskningsbasert yrkesutøvelse. Dette krever også praksisskoler som jobber på forskningsbaserte måter. Utforskende lærere Det er viktig med profesjonsutvikling i utdanningen, og man må i langt større grad satse på å utvikle analytisk kunnskap. Man må ikke utdanne til skråsikkerhet, men snarere profesjonell usikkerhet. Man må utdanne lærere som klarer å stille spørsmål om sin egen virksomhet og som er utforskende, forklarte Munthe. De som blir lærere har lang observatørerfaring i forhold til det yrket de går inn i og med at de har gjennomført 13 års skolegang og påfølgende studier. Lærer de å bli arbeidsfolk? Er de ferdig utlært etter studiene? Nei, det er på arbeidsplassen de lærer å bli arbeidsfolk. Profesjonsutviklingen må ikke stoppe når man kommer i jobb. Det er her man kan gå fra å være novise til å bli ekspert. Da gjelder det å systematisere denne utviklingen, slo Munthe fast. Kunnskaps- og kompetanseområder Hva er så viktige kunnskaps- og kompetanseområder? Man må kjenne til flerfoldige pedagogiske virkemidler og kunne planlegge undervisningen ut i fra kunnskap om hva som virker. Like viktig er kunnskap om eleven og dens ståsted. Hvordan skal eleven komme videre? Kunnskap om vurdering for læring og bevisst bruk av vurderingsformer er også viktig. Det er viktig å ta inn over seg at alt skjer i et felleskapsperspektiv. vi bibliotek Læringsledelse Hva må ledere, i betydning skoleledere som utvikler kunnskapsorganisasjoner og lærere som leder undervisningen, vite? Lederen må kunne håndtere komplekse saker som skal ses i sammenheng. Det å gi emosjonell støtte og å utvikle et positivt klima er ett perspektiv. I dette må også elevperspektivet ivaretas. Munthe viste til at undersøkelser viser at vi lykkes godt på å gi emosjonell støtte i Norge. Vi har mer å gå på når det gjelder elevperspektivet og en sensitivitet for elevenes behov. En god organisering er neste punkt. Her er delelementene atferdsledelse, produktivitet og undervisningsmetoder. Tiden skal brukes effektivt og konsentrert om elevenes læring. Når 60 % av tiden går vekk til andre ting, er det selvsagt ikke en 16 Skolelederen

17 At lærere er innovasjonsagenter gir nye kilder for vekst. De utvikler seg fra god til bedre, sier professor Elaine Munthe fra Universitetet i Stavanger. effektiv bruk. Et repertoar av varierte undervisningsmetoder og læringsformater må på plass. Det er for stor kvalitetsmessig variasjon i undervisningen fra det ene klasserommet til det andre. Læringsstøtte innebærer å ha en god innholdsforståelse, ha evne til analyse og være god på problemløsning. Vi vet fra undersøkelser at vi kan bli mye flinkere på tilbakemeldingskvalitet. Alle de nevnte områdene har betydning for elevengasjement. Mer systematikk Kunnskapen må utvikles i et felleskap. Læringsarbeidet i skolen må løftes fra enkeltstående timer og dager til mer systematikk. Forskning framhever betydningen av relevans, samarbeid, skolebasert utvikling og tid. Endring tar tid, men hvor tålmodig skal en egentlig være? De profesjonelle læringssamtalene må settes i system og utvikles. Det viser seg at det er litt for tilfeldig om det skjer, og det er ikke så mange av dem. En forskningsbasert yrkesutøvelse betyr at man har en utforskende, nysgjerrig og spørrende holdning. Det er viktig å stille de riktige spørsmålene, men man må også ha metoder for å følge dem opp. Du må vite hva du skal se etter og få ut den kunnskapen du er på jakt etter. Samarbeidstid Hvordan forstår eleven? Hvordan skal eleven få tak i kunnskapen? Det er god grunn til å innrette samarbeidet mer rundt den enkelte undervisningstime. I Norge brukes mye tid på å samarbeide om års- og semesterplaner, mens man for eksempel i Japan bruker mer tid på å samarbeide om det enkelte undervisningsopplegget. Det å legge mer vekt på det tekniske enn selve undervisningen fører til veldig forskjellige måter å undervise på. Undervisning er en vitenskap. Den må derfor vurderes offentlig. Den må analyseres og kritiseres for å kunne utvikle seg. Det er nødvendig å diskutere og snakke om undervisning og få læringssamtalene i gang, påpekte Munthe. Det er mange metoder for å få dette til, for eksempel veiledning, skolevandring og lesson study (se forrige nummer av Skolelederen). Munthe bemerket at skolevandring kan ha god effekt på relasjoner mellom ansatte og ledere, men ikke like stor effekt på den kollektive kunnskapen. Lesson Study tar utgangspunkkt i lærergrupper. De står selv for arbeidet. En gruppe lærere setter mål og planlegger en eneste time. Hva vil vi lære? Det må defineres konkret: Hvordan forstår elever titallssystemet. En av lærerne trekkes ut til å undervise det de har planlagt i fellesskap. Alle er ansvarlige. De andre observerer elevenes læring og utvikling. Så drøftes konsekvensene med utgangspunkt i observasjonene. Så endres opplegget, og den endrede versjonen prøves ut. Det lærergruppen lærer av prosessen formidles til andre. Det kan også være en idé at to skoler observerer hverandre og i fellesskap diskuterer undervisningen Da gjør man egen tenkning om undervisning offentlig. Det må selvfølgelig lages gode systemer om man vil gjennomføre dette. Studier 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr følgende studier som er aktuelle for ledere og ansatte i skoleverket: Ledelse og styring av kvalitet i offentlige og private virksomheter (Kvalitetsledelse) 20 stp Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø (kun uke 23) 10 stp Psykososialt arbeid med barn og unge 60 stp Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og profesjonsetikk 30 stp Skolelederen 17

18 PROFESJONELLE læringsfellesskap Om lederens betydning for å legge til rette for profesjonelle læringsfellesskap. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Professor Louise Stoll fra Universitetet i London holdt foredrag på årets Skolelederforum. Hun snakket om å bygge kapasitet for læring i organisasjonen og hvilken rolle lederen kunne ha for å styrke denne kapasiteten. I et læringsfellesskap er læringen en del av rutinen. Man lærer av dem man er sammen med og bruker det man lærer i nye sammenhenger slik at man utvikler evnen til å nå målene selv om omgivelsene er i stadig endring, sa Stoll. Stoll siterte også andre forskere som påpeker at dagens utdanning krever lærere som stadig utvikler sin kunnskap både sin egen og sin kunnskap om lærerprofesjonen. Læringskapasitet Man trenger noen ferdigheter for å overleve og utvikle seg. Helse er ikke bare fravær av sykdom; det er mer som skal til for å ha det mentalt og sosialt godt. Stoll siterer Wagner (2008) på syv viktige ferdigheter som øker livskvaliteten. Disse er kritisk tenkning og problemløsning, samarbeid gjennom nettverk hvor en kan utøve innflytelse, fleksibilitet og tilpasningsevne, initiativ og entreprenørskap, effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon, få tilgang på og analysere informasjon og dernest nysgjerrighet og fantasi. Det er fire disposisjoner som skal til for å ha en godt utviklet læringsevne. Den ene går på emosjonell styrke og utholdenhet. Når det gjelder kognitiv kapasitet, er oppfinnsomhet et nøkkelord. Det neste er evnen til å reflektere det å ha en strategisk bevissthet. Sosial kompetanse og relasjoner hører også med (Claxton et al, 2011). Loiuse Stoll er professor ved London Centre for Leadership in Learning ved Universitetet i London. Profesjonelle læringsfellesskap Et profesjonelt læringsfellesskap kan være både små og store grupper, og det kan for eksempel utgjøre hele personalet. Det kan til og med bestå av personale fra forskjellige skoler. Det som særpreger fellesskapet er at det er inkluderende slik at alle er involvert, både de som underviser og de som har andre roller. De er flinke til å støtte hverandre og det er høy grad av tillit. Dette gjør at de kan gå inn i dype og utfordrende samarbeidsprosjekter. De samarbeider, undersøker og reflekterer over det de gjør. De undersøker sin praksis for å se om det er nye og bedre måter å undervise slik at de kan gjøre en forskjell for alle elevers læring. Praksis er ikke privat; klasseromsdøren er åpen. Vi ser at i mange av de skolesystemene som lykkes best i verden er det veldig mye fokus på at lærere og skoleledere skal lære med og fra hverandre. De undersøker, prøver ut nye ting, evaluerer og reflekterer. Og tar i bruk metodene for å bli bedre. Lærende samtaler Det er utfordrende å utvikle profesjonelle læringsfellesskap. Hvor skal en starte? En leder må stimulere til lærende samtaler og oppmuntre til kreativitet. Du er en leder for et språklig fellesskap. Alle kan bidra til å påvirke språkbruken, men ledere har en mye større mulighet til å påvirke språkbruk. De kan skape, forandre eller stadfeste de eksisterende reglene for samtale, sa Louise Stoll. Stoll definerer lærende samtaler som hvordan pedagoger skaper mening sammen og hvordan de i fellesskap finner fram til ny innsikt og kunnskap. Disse samtalene leder i sin tur til en intendert forandring som fremmer ny praksis og elevenes læring. Stoll viste eksempel på forskjellige nivåer samtaler i sosiale nettverk kan ha. En lav grad går på den praktiske organiseringen; hvordan koordinere tekster, klasserom og aktiviteter. Den innebærer også en generell samtale om hvordan det gikk med timen og om elevene forstod stoffet. En middels grad dreier seg om hvordan timen gikk og hvorfor det gikk slik. Det er en mer spesifikk diskusjon om hva elevene lærte og hvilke strategier en brukte i undervisningen. Et dypere nivå på samtalen vil det være når en snakker om en eller flere av de pedagogiske prinsippene som ligger bak undervisningen og til 18 Skolelederen

19 Skolelederforum er et årlig samarbeid mellom Confex og Skolelederforbundet. I år var 350 skoleledere samlet til konferanse. Leder av Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl i forgrunnen var veldig fornøyd med årets konferanse. nærmingen til læring; hvordan lærer elevene og hvordan tenker de i forhold til problemstillingene i faget. Å stimulere til samtaler om læring Det er flere måter en kan stimulere til slike samtaler. Stoll viste til flere eksempler. Det ene var å starte en bokklubb hvor en tilrettela forskning på en kortfattet og tilgjengelig måte. For eksempel kunne en kalle det ukas forskningsidé og sette sammen grupper for å diskutere. Hun nevnte også ideen med å la elevene ta bilder av undervisningen; tre bilder av situasjoner de selv mener de lærer noe og tre bilder av situasjoner som læreren tror de lærer noe. Disse kan danne et godt utgangspunkt for samtale om læring. Det å invitere lærere fra andre skoler til å observere og gi tilbakemelding på noen ønskete fokusområder i undervisningen, er også en metode. Tilbakemeldingen må skje med en vennlig form; hva var det som gikk fint, hva kunne ha gått bedre? Det hjelper alltid hvis en har gode relasjoner når en skal bygge kapasitet for læring. Det vi finner hos en del lærere, selv om de er nervøse når de skal observeres, er at det er en produktiv og virkningsfull måte å utvikle sin praksis på. Hvis du blir tatt opp på video, har det en kraftfull virkning å se seg selv undervise. Enda mer om du har med en kollega som spør: Hvorfor gjorde du sånn? Ikke på en negativ måte, men som en interessert. Den siste metoden Stoll nevnte er Lesson study. Om å oppmuntre til kreativitet Det er viktig å respektere de forskjellige styrker som forskjellige mennesker har med seg inn i et samarbeid. Det hjelper hvis det er en kreativ spenning. Det gjelder også for lederen å oppmuntre til kreativitet. Stoll nevnte fire karakteristika av kreative prosesser; fantasifull tenkning og utforskende aktivitet. Det er en prosess som må frambringe noe originalt og et utbytte som har verdi i forhold til formålet. Et kreativt lederskap satser på samarbeid og en gjennomtenkt respons på muligheter og Vi får ledige rektorstillinger på følgende to skoler: Erdal ungdomsskole Træet skule utfordringer som kan fremme læring på alle nivå. Det er også en ledelse som setter pirs på ny tenkning som kan fremme elevenes livsmuligheter. Howard Gardner har sagt det slik: Hvis kreativitet ikke infiltrerer en organisasjons DNA, blir det trolig heller ikke denne kvaliteten overlevert til neste generasjon. Einstein sa at den som ikke har gjort noen feil, har heller aldri prøvd noen nytt. Vi må ut av komfortsonen og over i læringssonen. Det innebærer å ta noen sjanser. Et kreativt lederskap må også modellere kreativitet og det å ta sjanser. Det skal være høye forventninger til prestasjoner samtidig som en bruker feil som utgangspunkt for å lære. Et kreativt lederskap har som mål å få alle til å være i en kontinuerlig utvikling der de har evne til å skape de resultatene de virkelig ønsker og hvor nye og ekspansive tankemønstre blir stimulert. Rektorer søkes Alle skolene i kommunen er inne i et omfattende felles utviklingsarbeid. Målet er å bli best på deling, resultater, vurderingspraksis og «Walk the talk» - vi gjør det vi sier vi skal gjøre. Alle skolene har et eget ressursteam der tilpasset opplæring utvikles og settes i system. Kommunen har bestemt å innføre ny ledelsesstruktur og skolene skal i tillegg til rektor ha avdelingsledere i ledelsen. SFO skal også ha pedagogisk ledelse. Vi har valgt å utvikle relasjonskompetanse blant ledere og ansatte i kommunen. Søknadsfrist 4. mai 2014 Les fullstendig stillingsannonse på Skolelederen 19

20 Tema På forbunds siden sist Skolelederforbundet Oppland i mars meldte Lene Sunde fra Lillehammer seg inn i Skolelederforbundet, og ble med det medlem nummer 100 i Oppland. Dette ble markert med overrekkelse av blomster og gavekort i etterkant av ledermøte på Mesna videregående skole første dag etter påskeferien Skolelederforbundet Oppland har det siste året hatt en medlemsvekst på nesten 20 %, og er nå etablert med lokallag på Gjøvik og i Lillehammer i tillegg til at de har en solid medlemsmasse i Oppland fylkeskommune. - Vi er selvsagt meget fornøyd med medlemsveksten, forteller leder Mads Furu, men målet er å vokse videre. Vi er nå godt representert i Mjøsdistriktet, men fortsatt ønsker vi oss en bredere medlemsmasse i resten av fylket. Vi har topp motiverte tillitsvalgte som står klare for å representere skoleledere i hele Oppland, så her er alle velkomne, sier han. Lene Sunde er avdelingsleder for helse- og oppvekstfag ved Lillehammer VGS avdeling Mesna. Opprinnelig er hun utdannet sykepleier, men for 20 års siden tok hun steget over i skolen. De siste 10 årene har hun vært i lederstilling. Hun brenner spesielt for pedagogisk utviklingsarbeid, og i tema som Visible learning med James Nottingham ønsker Skolelederforbundet Nord-Trøndelag å gjøre skoleledere sikrere i pedagogiske lederskap, i følge fylkesleder Torje Munkeby. (foto: T. Smedstad) de siste årene har hun blant annet vært sentral i skolens satsning på vurdering for læring. Hvorfor valgte du Skolelederforbundet? Jeg skulle meldt meg inn for mange år siden, men det har bare ikke blitt slik, forklarer Lene. I lederrollen møtte jeg meg selv i døra når jeg skulle drøfte viktige saker med mine egne tillitsvalgte, og klubbmøtene på skolen var ikke en naturlig arena for meg som leder. Da var Skolelederforbundet det naturlige valget. Jeg føler forbundet ivaretar lederne på en god måte både i forhold til lønn og arbeidsforhold, og det faglige tilbudet er strålende, sier Lene som har deltatt på de to siste årene med Skolelederforum på Gardermoen. Vi ønsker Lene velkommen, og ønsker Oppland til lykke med de første hundre! Nytt lokallag i Øvre Eiker I november i fjor var det oppstartsmøte i vårt nye lokallag i Øvre Eiker avholdt de sitt første årsmøte, og var allerede blitt 21 medlemmer. Her er bilde av det nyvalgte styre. Fra venstre ser vi Linda Wagelid, Unni Eriksen, Kjølv Eidhammer, leder Sigbjørn Nedremyr og fylkesleder Henrik Fridorf. 20 Skolelederen

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager

Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager Lederutdanning for styrere er viktig for videre utvikling av barnehagene! Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite lederutdanning er ofte

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag

utfordrende dager Det kommer langt mer enn første skoledag Rektorprogrammet Det kommer langt mer utfordrende dager enn første skoledag Svært varierte lederoppgaver, en mengde ulike krav og lite leder utdanning er ofte hverdagen for en rektor. For noen kan hverdagen

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016

Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016 Alt du trenger vite om Leadership by Heart Coachutdanning 2015/2016 Leadership by Heart Coachutdannelse går over 10 måneder. Vi har som målsetning å sette deg i stand til å løfte andre igjennom deres utviklingsprosess.

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Strategisk plan 2012 2015. Klemetsrud skole

Strategisk plan 2012 2015. Klemetsrud skole Strategisk plan 2012 2015 Klemetsrud skole 1 Strategisk mål 1.1 (Brukerperspektivet): Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret. Ansv. Avd Skolens pedager Kritisk suksessfaktor = Hva skal

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer