TROMS NATURVERN. Kildesortering av husholdningsavfall innen 1992? Aktivitetsrapporter fra noen av Lokallagene. Arsmøte for NIT, 2. mars 91.

Transkript

1 :jj. Nr. 1 Febru TROMS NATURVERN Medlemsblad for Naturvernforbundet i Troms \ (!t VANN/) / Wolfgang Brunner LIVETS HJUL Romskipet Jorda Kildesortering av husholdningsavfall innen 1992? Aktivitetsrapporter fra noen av Lokallagene. Arsmøte for NIT, 2. mars 91.

2 2 Troms Naturvern Troms Naturvem er et meldingsblad for Naturvemforbundet i Troms. RedaktØr Vidar Lillebo Redaksjonens adresse: Troms Naturvern, v/vidar Lilebo, Postboks 60, 9050 Storsteinnes Lasersats og redigenng: AS Triton DBL, Finnsnes Nyttige adresser og kontakter Naturvernforbundet I Bardu Naturvernforbundet i Lenvik v/ Âme Nystedt v/viggo Danielsen Skogbrynet 6, 9250 BARDU Kistelv, 9320 ASPELUND Tif TIf Naturvernforbundet I Nordreisa v/odd Rudberg 9080 STORSLETF Naturvernforbundet i Balsfjord og Storfjord Postboks STORSTEINNES Naturvernforbundet I Mãlselv v/johan Sørensen 9220 MOEN TIf Naturvernforbundet i Tranøy v/per-arne Hoel 9392 STONGLANDSEIDET Tif Kvnangen Naturverniag v/jan Isaksen 9090 BURFJORD Naturvernforbundet i Harstad v/øy stein Nornann BlAskjellveien HARSTAD Tif Lederen har ordet... Hovedtema denne gang er avfalls behandling med hovedvekt pa kilde sortering. Med bakgnmn i storkonflikten i Gulfen føles det noksa idiotisk A prøve og motivere oss vanlige men nesker til A vise omtanke og klokskap i behandlingen av vart livsmiljø nar flere av verdens stonnakter synes A ha gatt av skaftet. I løpet av Ca. ett Ar har verdens ledere manøvrert seg inn i pastatte tvangssituasjoner som sies A ha redusert handlingsvalgene til ett:.krig med all den lidelse det med fører for uskyldige skapninger..krig som forbruker verdens knappe resurser..krig som miljøforgfter og ødelegger.krig som avsporer verdens oppmerk somhet fra var kiodes egentlige pro blemer..krig som hatskaper og ødelegger av samarbeidsklima mellom befolk ningsgrupper. Tellus har ikke lenger rad til denne form for problemløsning. Dette ma komme til uttrykk ved vaig av vare ledere og ved vare reaksjoner mot verdens drittsekker som kommer til makten pa andre mater. Vi ma ikke lenger tale at noen gjør penger pa dem. Vi ma fjeme mulighetene for at vapen -og narkotikahandel fortsatt skal toppe verdenshandelens lister. Det bør ikke vare legalt A handle med krigsutstyr, for det A tjene penger har wert og synes fortsatt A were overordna the andre hensyn. Dagens situasjon synes de fleste A begrate un tatt vapenprodusentene og dens agen ter. VApenekspertene bruker situa sjonen til A bevise sin berettigelse cg de p.statte skurkene pa begge sider males med bred pensel. De som virkelig lider ogsa under denne KRIGSLEKEN er vanlige mennesker rundt pa hele idoden. Det er Iraks barn-, verdens barn, -som fra røves framtidas verdier og mulig heter, og som far hatets frø sadd i sitt sinn. Krig har aidri løst tvister mel lom mennesker, men bare røyklagt problemene og forflyttet dem i tid. Vi ma slutte A tro at problemavfall (mellom mennesker) kan behandles med kuler og krutt. Vi ma denmot gjøre som bladets hovedtema be skriver: KILDESORTERE DET, -OG BEHANDLE DET MED OPPARBEIDET KUNNSKAP OG TALMODIGHET. e 3

3 Av Kjell Conro.dsen, nestleder Naturvern forbundet i Troms. 26. september 1990 vedtok stortinget at alle kcm mimer innen ma lage planer for kilde sortering av avfall. El ukes tid etteipa reiste NNV ere fra hele landet studietur til Danrnaik, hvor 4 BEHANDLING I DANMARK kominunene fra ble pälagt a driy. hide sortering. Hensikten med tuitn var a bli kjent med ulike mod eller/forsøk for denne formen for avfallsbehandling. Fm Troms deltok Lars Ivar Fause (Baldsfjord), Gerd Nordgard og Ruth Tollefsen (begge Maiselv), i tilleg til undeitegnede. I Athus fikk vi presenteit det mest komplette sys tern for avfallsbehandling, derfor vil det som her skrives vere basert pa del. Deler av systemet var foreløpig pa forsøkstadiet, men man regnet med at det vile tre i kraft i hele omr&let i løpet av kort tid. Hensikten med kildesoitering era utnytte (deler av) søpplet etter at det er kastet. Dette har flere for deler: i Mer fomuftig bruk av Jordas knappe ressurser. I Redusere fonirensning fra fyllinger og forbren ningsannlegg. I Arealhensyn, avfallsplasser varer lenger. I Nringsvirksomhet. Aitiusianemes avfallsbehandling baserer seg pa at den enkelte soiterer søpplet pa siti eget kjøkken, og I sin egen bakgârd. I kjøkkenbenken har man en svart og en gram pose, scm nár de er fulle havner i to ulike containere ute pa gata. I den grønne posen havner organisk avfall. I den andre restavfall scm ikke foreløpig kan brukes til noe annet, og det burde ikke bli sâ mye. For den bevisste forbniker har selvsagt kastet papir et i en dertil egnet container ute pa gata. I en annen container havner glasset. (Scm foreløpig ikke smeltes cm i Danniaik, men i størst mulig grad bnikes pa nytt scm del er. Dette sparer bade energi og kostnader for de som bniker glass scm em balasje.) Spesialavfallet samles i en soesialavfallseske du far utleveit En gang i maneden far du beskjed cm at mi1jbiien koinmer til omrädet du bor 1. Da kan dii levere ditt spesialavfall, samt fä svar pa det dii lurer pa angäende miljøfarlige stoff/avfall fra sja føren i bilen. Hun/Han er nemlig ikke bare sja.før, men ogsâ en râdgiver i miljøspørsmâl. I tillegg har f. eks. apotek, fargehandlere, bilverksteder o.a. et ansvar for a La imot spesialavfall. Hvis du liar en egen hage oppfordres du til a legge din egen kompost. Bade fordi det er linsoint for deg og kommunen (som slipper unna med mindre kompoststeringsaniegg), og fordi det er en miljø vennlig mate a drive jordforbedring I egen hage pa. Har dii større avfallsmengder, eller gamle ting dii vil bli kvitt har dii to muligheter: En del ting kan leveres (eller fâ kommunen til a hente uten kostnader) til ienbmksfabrikken. Her repareres eller demiteres de kasseite gjen standene. Delene bnukes pa nytt eller gjennvinnes. Tiltaket brukes bl a. for a sysselsette arbeidsiedig ungdom. Andre typer avfall; plast, esker, hageavfall, enkeite typer spesialavfall (f. eks.bilbatteri), metailskrot, el-artikier m.m. leveres pa nrgjenbniksstasjonene. Avfallet kastes/leveres i containere for hver type avfall. Pa stasjonene vi besøkte prøvde man a a iii utsortering av visse typer plast m.t.p. framtidig gjenvinning. En god ide, men fulgt darlig opp, og det var kastet mye rart opp ide aktuelle containere. Informasjon er et nøkkelord for A fa til en vellykket kildesortening, og denned kunne gjennvinne mest mulig av avfaflet. Gjenncm informasjon og moti vasjon ma folk skjine hvorfor de skal sostere avfallet og konsekvensene hvis det gjøres darlig. En konsekvens er bla. at forbrenningsovnene, som er svrt vanlig I Danmark, ma La unna store søppel mengder. I Arhus skulle ideelt sell bare avfallet fra den svarte posen pa kjøkkenet, saint lift grovavfall og noe av fall fra bedrifter havne i ovnene. Ved selvsyn fikk vise at ovnene fikk abe typer avfall. Opplysninger om at man bare soiterer ut ca. 50% av papir- og glassavfallet I Ailius viser at folk ikke er flinke nok. Hvis vi ser pa lista over det scm kfl soiteres Ut etter systemet I Arhus skulle det I pninsippet bli svrt lite igjen til forbrenningsovnene: -Spesialavfall: eske + miijøbil -Mat og annet organisk avfall: grønn pose/kompost -Papir: container -Glass: container -Metall / el-artikier: gjenbr. stasj./fabr. -Plast (lift større ting): gjenbmkstasjon (NB: PVC regnes scm giftig avfall i Danmark!) -Papp: gjenbnikstasjon 5

4 -Hageavfall: kompost I gj. br. stasj. Dette burde vre et tankekors for ti]hengere av forbrenning. Danskene stakk dessuten ikke miljø farene ved forbrenning under en stol. Dc innrømte at det ikke var uproblematisk, men visste til at annen energiproduksjon i landet (kuilfyrte kraft verk) er enda vene. Dessuten lot de til a ha den innstifling at lift far man da tale. Likevel bar man i Danmark en avgift pl kr. 330 pr. tonn avfafl som brennes, eller pa andre mater ikke blir resiiiculeit Overføringsverdi tilnorge Hva med distriktene? Det er klait det er forskjeller, pa godt og vondt, mellcn Arhus med husstander og f. eks. Storfjord med Ca Nâr det f. eks. gjelder infor masjonnothasjci kan del gâ lettere under mindre fothold hvor man kanskje føler mer ansvar for at det hele skal fungere, mens del antagelig ci lettere a fâ god økonomi i anlegget ved stordrift. Mange vil spørre etter hensikten med kildesortesing sa lenge vii Troms har smä miljøproblemer og nok av pj.ass. For det første ma vi eiicjenne at vi ettethvert ma fâ en langt mer fomuftig ressursbnik i samfunnet, og det ma føre til resirkulering /ombruk. For det andre er miljøulempene med dagens fy11- inger alvorlige nok for dem som rammes, og det er mange, skal man tro oslag i lokalavisene. For del tredje: plass nok. Det virker ikke slik nar det diskuteres plassering av fly fyllplass. Ingen vil ha noe slikt i sitt nmiiljø. I tillegg ma man Ia med at dotn skapes bade nringsliv og arbeidsplasser baseit pa avfall. Men, det er en viss fare for at man kan bli skuffet hvis man tror at overgang fra dagens steinalder metoden for avfalthandtering til en framtidsretta kildesortering med gjenvinning som mâl skal forandre avfallet fra en utgiftspost lii en inntektskilde 6 over natta. Man kan regne med at det pa koit sikt kan bli noe mer kostbait ta seg av avfallet, men undersøkelser viser at folk er viffige til betale lilt mer hvis de vet at avfallet behandles pa en mer forsvarlig mate. NIx det gjelder distriktsargumentet skal man huske at dette ikke er prøvd i gnsgrendre strøk. Del betyr at man ml skape noe nyft, noe som bør opp fattes som ei utfordring (f. eks. til samarbeid over kominunegrensene), ikke som ei hindring. Noen som bar tall denne utfordringa er Hälogaland Ressursselskap (HRS) som skal drive avfalls hindlering ill kommuner i Sør-Tmms og nordre Nordland. Byene Narvik og Harstad inkludert, men ogsl med smä kcxnmuner scm f. eks. BjarkØy, Lay angen og Sklnland. HRS har resirkulering og kilde soitering scmn sine mil, og det blir interesant I følge med hvordan de lykkes i dette. Alfa og Omega vii vre hvor godt folk følger o[x?, og tar sin del av an svarel; skiller de ulike typene søppel fra hverandre og kaster det p1 refte sted. For Naturvemforbundets medlemmer og lokallag, og for alle miljøbevisste mennesker, ma en hoved oppgave i 1991 vre a fi planieggere, politikere og andre til a fmne mater I drive kildesortering pa, i ens egen hjemkommune. sa snail kommunene bar planene kiare ml vi sørge for at dette ikke bare blir en papirtiger, men arbeide for at kommunen ogsl 1l1 kildesortering, og ikke venter pa pilegg fra Stoitingel. Arbeidsrapport fra lokallagene. Naturvernforbundet I Harstad MEDLEMMER. Nalurvemforbundet i Harstad hadde ved arsskiftet 120 registrerte medlemmer, et tall scm bar holdt seg noenlunde konstant. Styret bar i perioden bestatt av: Øystein Normann, leder Liv Torhild Nilsen,nestleder Ingunn Holtan, kasserer Stig Gudbrandsen, sekretr Bodil Hansen, styremedlem Ivar Markussen, varamedlem Bjøm OlssØn, varamediem John Moitensen,ievisor AKTIVITETER. Akliviteten til Naturvemforbundet i Har-stad (NiH) bar ikke vrt spesielt stor i Del bar vrt avviklet 5 styremøter og et medlemsmøte/lpent niøte i forbind-else med arsmøtet, der temaet var NNVs satsingsomrade i 1990, -samferdsel. Alle lagets medlemmer fikk innkalling, og møtet ble anncmiseil i HT. Lista over de øvrige aktivitetene er scm følger: 22. februar, Arsmøte pa Arbeidersam-funnet. Deretter apent møte med sam-ferdsel som tema. Styiet møtte. 3. mai, ForsØk pa a organisere papirinnsamling I Holtet i samatheid med Holtet Vel og Medkila skilag. Tiltaket strandet p1 darlig oppslutning. Etter dette bar markedet for returpapir fall boa 5. mai, Stand p1 Kanebogen senter i forb. med Grønn uke. 15. og 29. mai, Leserinnlegg I HT om hhv. kollek tivtransport og miljøvenn]ige bilister, etter opplegg frannv. 6. og 10. iuni, Urteturer p Trondenes. Tilsammen 22 deltagere pa arrange-mentene, trass i noe suit vr. 25. juni, Plantevandring pa Gressholmene I samarbeid med Harstad Hagelag. DIrlig vr var nok delvis Irsaken lii bare 6 deltagere. 29. iuni, Pressemelding om naturstien I Folkeparken. Guiden Iagt Ut p1 samme steder scm før. 23. juli, Rekiamering for miliøpose i samarbeid med Troms RØde Kors og Meieriet Nord. Del har vrt et par gledeige henvendelser fra medlemmer som vil engasjere seg i miljøvem arbeidet, og disse bar vi forsøkt I fange opp i det laget driver av arbeid. I løpet av Iret fir vi flere tilbud em deltakelse p1 sentrale kurs og seminarer, og deltakere p1 disse fir reise og opphold dekket. Med erfaring fra tidligere Ir bar styret valgt 1 pnoritere de publikurnsrettede aktivitetene som fir respons. Møtetilbud ovenfor medlemmene har derfor begrenset seg lii IrsmØtet og temaet pa delte møtet. Naturvernforbundet i Balsfjord og Storfjord Stytet for Naturvernforbundet I Balsfjord og Stor fjord har i 1990 bestltt av: Leder, Vidar Lillebo Kasserer, Helge Fredheim 7

5 Medlem, Tore Figenschou Medlem, Halyard Olderlund Sekretr, Gunnar Kvaal Varamedlemmer, Nina Coaradsen og Sigfred Johansen Det har vit avviklet 7 styremoter hvor 40 proto kollføite saker er blitt behandlet. Arsmøtet 1989 ble avhokit 10. desember pa Lyngskroa. 15 medlemmer møite. Fylkesleder Hans Prestbakmo orienteite om Forsvarets anleggsvirksomhet i Kitdalsfjella. Kjell Conradsen og Vidar Lillebo er styremedlemmer i fylkeslaget, Gunnar Kvaal har representert fylkeslaget(n1t) pa møte cm Forsvaret og Miljo vem, og pa mote med Stortingets samferd seiskomite om Vegplanen for Trcmsø. Kjell Conradsen og Lars Ivar Fause har deltatt pa studietur om avfallshandtering (kildesortenng) til steder i Danmark hvor man er kommet lengst p dette omrâdet. FN s Miljøverndag 5. juni ble markert med Stand pa Storsteinnes. Som markeringsarrangement i forbindelse med 10- ärs jubileet i Naturvemforbundet i Balsfjord og Storijord (NiBoS) ble valgt en høring cm forvalt ninga av Balsfjorden pa Vollan Gjestestue 1. nov. ember; Over 60 personer var til stede. Vintertelling av sjøfugl ble ogsá i 1990 gjennomfoit etter planen med 3 tellinger i januar, mars og november. ØKONOMI 00 MEDLEMMER Det samla medlemstaflet i NiBoS liar na passert 100. Dette og endra fordelingsnøkkei mellom forbundet sentralt og lokailag vii føre lii en bedre Økonomi i laget. Det er likevel ikke rom for noen vesentlige endringer av arbeidsformen. Laget liar ellers satset pa interessegnipper i følg ende emner: -sajnferdsel, forbrukerreua miljovem, forsvarets virkscmhet, undervisningsgnippe med opplegg met gninnskolen og Blekkulf venner. Erfaringene fra denne organiseringa er foreløpig begrenset, men vi haperpa økt aktivitet i Beskjeden deltakelse. -Meget vellykket Orkidetur til Sagelvvatn Natur reservat 24. mai med bla. nydelig spill av bms haner. -Meget vellykket Oiicidetur til Lullesietta i Stoifjord midt i juni. -Befaring i samarbeide med Naturvemforbundet i Troms (NiT) til Kitdalsfjella for a se pa Forsvarets anleggsvirksomhet i omrâdet. Elendig vr Ødela for et godt turopplegg. Likevel bra deltakelse med bla stortingsrepres. BjØm 18. august. Gunnar Kvaal var i slutten av mai guide for mer enn 50 naturvetare, -ungdommer ha en skole i Borgâ I Finnland lii Sagelvvatnet, Litjegrotta og Sørkjos leira. Helge Fredheim var guide til SOrkjosleira og Sagelvvatnet i forbindelse med utferd i tilknytning til NOFs landsmote, -juni i TromsØ. GENERELT liar vit lagets mest aictive ar hittil. Positivt er at arbeidssituasjonen srlig i fonn av interesse for lagets arbeide er Iangt bedre enn ved starten i Likevel er det mer enn nok av saker omkring inngrep og forurensing m.y a ta fatt pa. I 1990 liar laget srlig arbeidet med omlegginga av E6 og E78 gjennom Balsfjorcl. Laget har i den forbindelse vesentlige innvendinger b3.de til veg kontorets planprosess og den konununale saks behandhing i disse sakene. I kommunen er mangelen pa skikkelig tyngde I kommuneplanarbeidet og miljofaglig kosnpetanse patagelig. Naturvernforbundet i Tranøy Arsmøte blei avholdt 1. mars, og del blei gjordt følgende valg: Heidi Andersen (leder), Revisor: Solveig Ramstad Arsmøte vedtok to forandringer i vedtektene: - Forsiag lii vedtektsendringer skal afitid styre behandles og sendes ut sammen med arsmøte papirene -Navnet pa lagel forandres til Naturvemforbundet i TranOy Medlemsmøler Det har ikke vrt avholdt medlemsmøter I perioden. Stvremter Slyret konstituerte seg pa styremøte , og foretok folgende valg: Nestleder: Lana Hofsoy Sekretr: Ingvill Jensen Kasserer: Niis 1. GrØnvik Del har vit avholdt Ire styremøter I perioden. I Il legg har del vit avholdt møter i forskjellige arb eidsgrupper innafoc styret. Del meste av tida har vii brukt til praklisk atheid I forbindelse med de malsettinger scm er tnikket opp I handlings-programmet fra hovedorganisasjonen og andre lag. Den saka som har ptalt styret mest er arbeidet med vervebrosjyra som gikk ut til alle husstander I konununen i høst. Vi fikk kr. i støtte fra Fylkeslaget til bmsjyra, -men ingenting fra TranØy kullurstyre. Takk til Fylkeslaget! Del har dessvene vit darlig respons pa brosjyra. Vi har fâtt 6 svarslipper. Ingen av dem kom fra nordkommunen -der vi yenta det største verve potensialet. Det liar vrt en del nyverving, men likevel har medlemstallel i kommunen gall svakt 111-bake. sa vi ma skjerpe oss! Selv cm et medlemstall pa Ca. 50 personer er relalivt mye i forhold til folketallet i kommunen. Styret har leverl en uttalelse til planene til Senja SjOhussenler, og kontaktet Menighetsrâdet i Stung landet sogn for samarbeid om naturvemarbeid. Styrel bar ogsa skrevet til TranOy kommune og bedt om a bli kommunal høringsinstans I miljøsaker. Vi har desverreilcke fall svar pa henvendelsen. Lederen er ikke fomoyd med den aktiviteten vi har halt i Del bekiages at sa fa av sakene fra arbeidsprogrammet er blitt realisert i det aret scm er gatt. La oss samle oss cm Øket aktivitet 11991! Naturvernforbundet i Málselv. I 1990 var del i Malselv 110 medhemmer i Naturvemfcrbimdet. Del bar ikke vrt srlig stor utadvendt virksomhet i lagel I ârel scm gikk, men I mai hadde laget en markering sammen med Nalur og Undgdom i forb. med forbundets trafikkaksjon. Andre saker scm laget liar engasjerle seg i var bi.a. utvidelsen av Mauken-Bltind skytefelt og avfallsbehandling. 2 av iagets medlemmer deltok I naturvemforbundets avfallsseminar I oktober med studietur til Danmark. Anny Eriksen, scm ogsa har vrt mediem av lands styret, har vrt forbundets representant I et offentlig utvalg scm har behandlel avfailsproblematikken. Laget liar ogsâ halt 2 felles styremøter med laget i Bardu, hvor lagene ogsá er butt enige cm konkrele sammarbeidsoppgaver. Delte kan bidra 111 lilt større aklivilet i begge lagene. Johan SOrensen har vit lagels leder TURER I ARRANGEMANGER NiBos deltar i Kultuiicontorets Aktiv Scmmer opplegg med flere arrange-ment: -Observasjonsturer pa SOikjosleira 1. og 13. mai. 8 Leder: Per-Ame Hoel. Styremedlemmer: Hans Kr. Eriksen, Nils I. GrØn vik, Lana Hofsoy, lngvill Jensen, Yngvar Ramstad. Vara lii styret: Silje Grotle Nilssen, Aud Olga Rochman. Valgkommite: Hermod Halsnes, Lisbeth Olsen, 9

6 Styret hail 1990 bestâtt av: Hans Prestbakmo, Mâlselv (leder) Vidar Lillebo, Balsfjorcl, (redaktør) Randi Hasvold, Bardu Ingunn Agot Holtan, Harstad Kjell Conradsen, Storfjord (nestleder I sekretr) Lene Hofsøy, Tranøy. Varamedlemmer. Helge Midttun, SØrreisa (kasserer) Anny Eriksen, MaIselv Eivind Ditleivsen, Lenvik Ellen Kjellsen, Mâlselv Sigmund Spjelkavik, Málselv. Hans Prestbakmo, Randi Hasvold Vidar Lillebo og Kjell Conradsen har vrt arbeidsutvalg. Det har vit fire styremøter og to atheidsutvalgs møter i penoden. I tillegg er en del saker drøftet pa telefon. Da NiT ikke har fast sekretr har aktivi teten i fylkeslaget ikke butt som ønsket. Deter ikke kommet i gang nye lokaflag i fylket i 1990, men i TromsØ har ei gmppe kommet i gang. Her er det og dannet et uformelt fonim der flere organisasjoner samarbeider. I ret er det ogsâ dannet ei fiskeripoliuisk gruppe i TromsØ som har gjoit godt aibeid. Natur og Ungdom i Troms hat vrt aktiv i âret og deter bi. a starlet lokallag i Mâlselv. Kontothold-Økpnpmj. Skal fylkeslaget kunne bli slagkraftig; følge opp saker, ta initiativ og sta Ill tjeneste for lokallagene, er det nødvendig med fast sekretariat. Styret har ikke sell seg Økonomisk i stand til a staite opp med det 11990, men det arbeides med saken og en hâper a f det iii i âret som kommer. Det er videre Ønskelig med et fast kontor for f samlet fylkes lagets eiendeler. Deter i âret ikke utbetalt fast støtte til lokallagene, men det er etter søknad gill støtte lii Natur og Ungdom 1 Troms med kr. 5000, Natur vemforbundet I Tranøy kr til vervebrosjyrer og Naturvemforbundet I Bardu kr til del tagelse pa villmarksmessa. 10 ARSMELDING 1990 Natuivernhorbundet i Troms I forbindelse med opprettelse av eventuelt sekre tariat vii det bli behov for relativt store mid. ler til innkjøp av diverse utstyr. Fylkeslaget har I 1990 fall Icr i tilskott lii drifta fra Troms Fylkeskommune. Medlemsutvilding-verving Del hat vrt nedgang i medlemstallet I fylket i ret som gikk og det skyldes at vi ikke har vit flinke og aictive nok til a sti pa a verve nye medlemmer. Medleminene fordeler seg pa ulike kategorier pa følgende mate veil slutten av âret, tallene fra fomge lii parentes: Hovedinedlemmer Pensjonisier Fam. medlemmer Livsvarige medlemmer lnc htucinn#r Sum AKTIVITETER I (817) 59 (58) 158 (173) 11 (11) 1] (11) 92(1071) Valgkamp. Det har ikke vr valglr, men fylkeslaget har høsten 1990 gâtt Ut til alle politiske partier med forsiag om miljøtiltak som de bør ta med i sine programmer veil valget og arbeide for. Dette arbeidet ma følgesoppi Samferdsel. Naturvemforbundet gjennomførte i 1990 en stor samferdselskampanje pa Iandsbasis. En del av lokallagene hadde I den forbindelse diverse arr angementer. Fylkeslaget har i sammarbeid med Finnmailc og Nordland sendt brev til sentrale myn digheter med krav om at arbeid med videreføring av Nordlandsbanen settes i gang. Avfallsbehandling. Gjennom Naturvemforbundet sentralt hat det vrt drevet skolering pa dette felt i 1990, -og en fra fylkeslaget og tre fra lokallagene hat vrt med pa seminar og utferd lii Danmatic for a bere om avfallsbehandling og gjenvinning. Kjell Conradsen hat laget en lysbildeserie med tekslhefte som er tenkt bnikt I infoimasjonsarbeid om emnet. Anny Eriksen har viii med i et offentlig utvalg som hat lagt fram en NOU om avfallsminimering og gjenvinning. Energi. NiT hat veil sitt medlem I Energirädet for Troins vrt med pa a behandle energidelen I fylkesplanen. NIT gâr inn for at Energirâdet ma oppreliholdes og at energifondet ma styrkes. Forsvaret. Det har vit en god del spørsmâl angaende forsvarets inngrep og aktiviteter i a og det er i den forbindelse skrevet en rekke brev. Repre. sentanter fra fylkeslaget hat deltatt pa moter med forsvars. og miljøvemministeren, og med Forsvars kommisjonens miljovemutvalg bade i Oslo og pa Bardufoss. Disse sporsmal hat ogsâ vit droftet pa møter med fylkesmannens miljovemavd. og pa miljøvemkonferansen i Lofoten der en representant fra fylkeslaget deltok og inniedet om emnet. a initiativ bl.a. fra NiT hat det vit reist sporsmm i Stortinget om disse sakene. NiT i sammaibeid med lokaflaget i Balsfjord og Storfjord arrangerte i august fellestur til fjell omradene I Storfjord for bl.a. a se pa forsvarets inn grep der. Det er viktig at disse saker følges opp i framtida. Verneomrâder. NIT har i 1990 tatt opp srsmmet om en vemesone langs grensa mot Finniand og Sverige med Fylkes mannens miljøvemavd. for a sikre omrãdene mot nye inngrep og aktiviteter. Del er i den forbindelse ogsa forestall a opprette Treriksrøysa Nasjonalpaik I Storfjord. SpOrsmälet om vernesone har ogsà vrt drøftet med svenske myndigheter. Papirbreposer. ROde Kors har I sammarbeid med NiT fall i gang produksjon av breposer i papir sum forhandles gjennom Meieriet Nord. 10 ore av hver pose sam selges gk til et miljøfond. Det set ut som om etter sporselen etter disse poser dessvene ikke har vrt tilfredsstillende. Det bør gjøres mer for a markeds fore posene 191. Ressursene I havet. Svein Johansen bar vailt medlem for NIT i Barents havutvalget. Ragnar Nilsen, Sigmund Spjelkavik og Svein Johansen arrangerte i mars i regi av NiT ei større tralerhoring i TromsO. HOringa var meget vellykket og det er tiykket et hefte med referat fra horinga. De Ire nevnte utgjor I dag et fiskeripolitisk utvalg for fylkeslaget. Nordkalottsammarbeid. Del hat ikke vrt noen samling av naturvem organisasjonene pa Nordkalotten 11990, men det er igang arbeid med a fa til el samling I Finniand til høsten der Sovjet ogsa vil delta. Medlemsblad. Deter gill ut ett nr. av medlemsbladet i Diverse. I sammarbeid med Natur og Ungdom arrangeite NIT et apent møte I TromsØ om klimwdrlvhus effekten der forskuingssjefen ved meterologisk in stitutt Inniedet. Representanter for NIT har videre deltatt pa en del møter og befaringer pa lokalt plan. NiT hat ogsa avgitt uttalelser i diverse saker soin er kommet pa høring. Arsmøteuttalelser. -Indre riksveg Nordreisa-Kautokeino. -Krise i Nord. -Miljoavglfter -ja takk. -SamferdseLcpolitikken i fylket. Styret... 11

7 I Naturvemforbundet i CTroms Postboks STORSTEINNES Med dette innkalles det til.rsmøte og miniseminar i Naturvemforbundet i Troms, pa Bardufosstun kurs- og treningssenter, Rustahøgda, Bardufoss lørdag 2. mars ki Møtet äpner med et miniseminar om avfallsbehandling ki Program: Id Ki Avfallsbehandling, inniedning ved Anny Eriksen (landsstyremedlem NNV) og Tor Fredrik Saue (direktør i Hälogaland Avfallsselskap) Spørsmâl og kommentarer, debatt (Pause til Ca. Id ) Ki Arsmøte Konstituering; vaig av møteleder og sekreter 2. Godkjenning av saksliste og innkalling 3. Godkjenning av ârsmelding 4. Godkjenning av regnskap 5. Arbeidsoppgaver for Budsjett VaIg 8. Eventuelt Ki GeneraIsekreteren i NNV, Dag Hareide, orienterer om NNVs arbeid og hva fylkeslaget og lokallagene kan gjøre for a nã Ut. Etter inniedninga blir det høve til spørsmãl og samtaler. Vi oppfordrer vâre medlemmer om a møte opp. Spesielt viktig er det at alle lokallag sender representanter til ärsmøtet. Styret.