Noen bemerkninger om Komsakulturen Bjørn, Anathon Fornvännen 1930(25), s Ingår i:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen bemerkninger om Komsakulturen Bjørn, Anathon Fornvännen 1930(25), s. 342-350 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1930_342 Ingår i:"

Transkript

1 Noen bemerkninger om Komsakulturen Bjørn, Anathon Fornvännen 1930(25), s Ingår i: samla.raa.se

2 Noen bemerkninger om Komsakulturen, Av ANATHON BJÖRN, Oslo. sin utmerkede og for kjenskapet til tidlig nordeuropeisk stenålder så overordentlig viktige avhandling: "Nordisches Paläolithikum und Mezolithikum" 1 har G. Schwantes gitt uttrykk for hvor sterkt det har virket hemmende på nordisk stenaldersforskning at den så lenge har stått under innflytelse av dogmet om at Nord-Europe, og saerlig Skandinavien, först blev befolket lenge efter den fulle avsmeltning av den siste istids bremasser. Saerlig bunnedt av dette dogme har man vasrt i Norge hvor man inntil for ikke mange år siden ansa Nöstvetfundene som de eldste minner om menneskers ferden i landet. Inn i den samme kronologiske ramme som disse fund blev også de meget gamle flintplasser presset ved sin fromkomst og lenge efter, men dette skylltes ikke alene den engang grunnfestede opfatning av at det förste landnåm i Norge måtte fallo sent, men like meget at det ennu ikke var blitt klart at flere former som blev henfört til en bestemt, i tid skarpt avgrenset kulturform i virkelighcten har en långt eldre forhislorie. Det kostet et årelangt studium og mogen trykksverte för man endelig blev klar över at Fosnakulturens fundkomplekser rummet tallrike spor av en bebyggelse som faller uendolig meget tidligere enn de eldste Nöstvetfund. Dermed falt den lenge formodede grense bakover i tid for den förste innvandring og eftersom den kvartaergeologiske utforskning av landet er skredet from har det vist sig at man heller ikke Ienger med stötte i geologien kan fiksere en tid da naturforholdene gjorde det umulig for folk å opholde sig i Norge. Det er jo nemlig nu klart at den siste istid ikke betegner en total ned- 1 Mitteilungen aus dem Museum fiir Völkcrkundo in Hamburg XIII, 1928.

3 Noen bemerkninger om Komsakulturen. 343 isning av landet men at store områder har vaert isfri og har huset en hårdför flora og fauna. Dermed er det videre gitt at en tidligere leilighetsvis formodet glacial og interglacial befolkning i Norge i hvert fall teoretisk er mulig. Med disse arkeologiens og kvartärgeologiens nye landvinninger for öjet skulde det synes naturlig at Nummedals paleolitisk prcgede fundkomplexer fra Finnmark, fremkommet gjennem de siste fire års undersökelser, på forhånn måtte bli å betrakte ut fra den mulighet at de betegner et eldre betolkningsstadium enn noe tidligere kjent. Hertil forelå det så meget större grunn som det i den i sig selv meget gamle Fosnakultur var trekk som syntes å peke mot en ennu eldre kulturform. Men en slik anskuelese har ikke vunnet almindelig tilslutning. Man har stillt sig tvivlendo ikke alene til hvad som virkelig trenger overveielse om de paleolitisk formor i Komsakulturen nödvendiggjör en antagelse om at de også i tid faller i paleolitikum, men også til formerne selv og fremfor allt da til riktigheten av de fra norsk sido fremsatte teorier til förklaring av hele kulturformens kronologi og litenskandinaviske forutsetninger. Imidlertid har fundene vakt interesse og de spörsmål som er knyttet til dem er gledeligvis kommet under diskussion, og i den siste tid er det fremkommet en del arbeider som direkte eller indirekte förer inn på hithörendeproblemer, likesom det nu både fra norsk og finsk side arbeides på å bringe större klarhet över den eiendommelige Komsakulturs vesen og tidsforhold. Uten her å foregripe resultatcrne av disse forskninger og uten påny å rulle problemet op i sin helhet skal jeg betrakte enkelte sider av spörsmålet for derigjennem om mulig å klarne begreperne da det på enkelte hold synes å gjöre sig visse missförståelser gjeldonde i betraktningen av Komsakulturen selv om det ikke alltid er fremkommet på Irykk. Först og fremst gjelder det formernes eiendommelige og overraskendo art. Da jeg en gäng like efter at det förste Komsafund var fremkommet fortalte en nordisk stenaldersforsker at Nummedal i Finnmark hadde funnet tallrike rent paleolitiske redskapstyper og bad ham av selvsyn å overbevise sig om riktigheten herav svarte han at det var ganske unödvendig da paleolitiske redskapsformer nu en gäng ikke kunde forekomme i Norden. Selv om ikke alle stiller sig på et så avgjort og höividenskapelig stannpunkt så har jeg dog på enkelte hold hört uttalt adskillig tvivl om det forholder sig rigtig

4 344 Anathon Björn. med de paleolitiske former i Finnmark hvorved da naturligvis fundenes nordlige beliggenhet har spillt inn. Så lenge det i litteraturen bare forelå korte redegjörelser for Komsafundenes inventar uten tillstrekkelig avbildningsmateriale var det også förståelig at man stiliet sig avventende, men nu efter at Nummedals arbeide "Stone Age Finds in Finnmark" (Oslo 1929) er utkommet hvor man vill finne et rikt avbildningsmateriale og en meget detaljert deskriptiv behandling av typerno vil enhver med noenlunde kjenskap til paleolitiske former lett kunne o verbevise sig om hele kulturpreget. En ytterligere behandling av enkelte former med saerlig henblikk på teknikken har Nummedal gitt i "Universitetets Oldsakssamlings Skrifter" II s. 20 ff. Tilsammen gir disse to arbeider et utmerket billede av Komsakulturens redskapsindustri både hvad former og teknikk angår og danner en fast basis for sammenligning med beslektede fundkomplekser innen andre områder. Det viktigste resultat en slik sammenligning förer til, skal jeg omtale stråks nedenfor, hor skal jeg bare fremheve det meget vesentlige at vi form fra form usökt kan finne fuldstendige paralleller såvel innen de gammelkjente paleolitiske fundområder i Vest-Europa, som i do nyopdagede i Central-Europa og Asien. Dello forövrig uomtvistelige forhold er nylig blitt bekreftet av professor K. Absolon, som mod henblikk på fundet fra Börsolvnesset i Porsanger i sin avhandling "Die Aufstellung der wahren Slratigraphio des mährischen Palcolilhikums" i Tagungsbcricht der deutschen antropologischen Gesellschaft 1928 s. 71, skriver: "Die in dem Osloer Museum mit Inventar Nummer 24,183 II: Schaber, Kratzer, primitiver Stichel, Nukleus-Stichel, faustkeilartige Instrumente, Spitzen usw. bezeiebneten Silexe sind in der Grosse, Form, Bearboitung, Analogie des Steinmateriales (aus schwarzem grobon Kwarzit) identisch mit analogen Typen des mährischen Ur-Aurignacien." Når derfor Gunnar Ekholm i et inniegg i Komsaproblemct anförer at "där fullt klara typer äro för handen, äro dessa icke paleolitiska utan mezolitiska 1 " så er dette alltså långt fra overenstemmende med de taktiske forhold (jfr også nyssnevnto Tagungsberichte s. 135 f.) og beror bl. a. på at forfatteren ikke har vaert opmerksom på de kronologiske avskygninger som gjör sig gjeldende innen den hele fundgruppe. 1 G. Ekholm, Ett nordskandinaviskt paleoliticum? Fornvännen 1929, s. 1%.

5 Noen bemerkninger om Komsakulturen. 345 Her er vi inne på en meget betydningsfull side av vårt fundmatteriale likesom et nermere kjenskap til Komsakulturens kronologi er en nödvendighet for en avgjörelse av dens oprinnelse og forutsetninger. Med hensyn til kronologien hevder Ekholm 1, likesom tidligere jeg 2, at en typologisk betraktning av redskapsinventaret alene ikke gir en pålitelig basis for kronologiske slulninger, men at kvartaergeologien her har det avgjörende ord. Selv har jeg tidligere ut fra en vurdering av de foreliggende både arkeologisk og geologisko forhold kommet til det resultat at de eldre Komsafund måtte skrive sig fra den senere Yoldiatid. Senere har finske geologer tätt spörsmålet op og hevder som sin opfatning at antydede fund tilhörer tidlig Ancylustid 3. Som man ser er forskjellen mellem deres og min datering nermest ubetydelig, i hvert fall så liten at den ikke får noen innflytelse på de slutninger jeg har trukket ut fra min tidligere tidsbestemmelse. Men denne gjelder ikke fundgruppen som helhet. Vi kan nemlig, som jeg tidligere har vist, utskillo tre kronologiske hovedstadier i Komsakulturens utvikling hvorav hvert har sit soarpraeg og er bundet til forskjellige postarktiske depressionsnivåer. I litteraturen har disse faser fått betegnelsen Porsanger-, Tollevikog Bcrlevågstadiet. Jeg har tidligere i to avhandlinger behandlet disse stadiers orgologi 4, og kan derfor på dette punkt fatte mig i all korthet. For det eldste Porsangerstadiums vedkommende kan det under henvisning til Absolons ovenciterte karakteristikk vaere nok å minne om at det utmerker sig ved en rekke store og primitive former såsom coup-de-poings og Lovallois-skraperc og at man her saerlig har arbeidet i kvarts. Et umiddelbart yngre inntrykk gjör fundene fra Tolleviksstadiet som i meget representerer en typisk "Klingenkultur" og fremforallt er karakterisert ved en vidstrakt bruk av buriner av höist varierende former samt ved spisser og en rekke småformer. Levalloisskrapere förekommer men långt mindre 1 Anf. arb. 2 A. Björn, Noen norske stcnaldersproblemer, Norsk geologisk tidsskrift X, s. 54 ff. 8 V. Tanner, Antropogcografiska studier inom Petsamo-området, Fennia 49 nr 4, s. 13. M. Sauramo, The quatcrnany geology of Finland, 1929, s A. B j ö r n anf. arb. og Studier över Fosnakulturen, Bergens Museums ärbok, Ilist.-Antikv. rekke nr 2.

6 346 Anathon Björn. hyppig mens neve-stenene så godt som er forsvundet. Derimot kjennes skivespalterlignende skrapere. Disse redskapsformcr er for en stor del forarbeidet av dolomitflint. En fortsatt utvikling viser Berlevågstadiet som har bevart de vesentligsto av formerne fra Tolleviksstadiet, dog med en sterk begrensning av burinerne, men som tillike har utviklet nye former og hvori skivespaltere tildels i utmerkede eksemplarer er ganske almindelige. Disse redskaper betegner da en videre utvikling av Tolleviksstadiets primitive spaltere. Betraktet som helhet kan det om Komsakulturen sis at den begynner med en utpreget makrolitisk industri men efterhvert optar i sig eller solv utvikler en rekke småformer uten at dog det makrolitiske preg trer i bakgrunnen. Og videre er saerlig den eldre Komsakultur preget av en eiendommelig blandning av gammel- og ungpaleolitiske former, et forhold av störste betydning når vi söker efter forutsetningerne for hele kulturformen. Jeg har tidligere fremholdt at det til förklaring av Komsakulturens oprinnelse i Norge finnes to muligheter, nemlig enten at den er autochton i landet ved at det allerede i eldre paleolitikum har sittet en befolkning i Norge som har utformet det grunnlag hvorfra Komsakulturen er utsprunget, eller at den er överfört til landet ved folkeforskyvninger utenfra i postarktisk tid. Av disse to muligheter har jeg gitt den siste fortrinnet under henvisning til at vi fra den siste istid ikke kjenner et eneste arkeologisk fund som kan godtgjöre at det den gäng var mennesker i landet. En antagelse av at Komsakulturen har gamle aner i landet selv må derfor bli en både unödvendig og meget hypotetisk formodning hvis eneste grunnlag er at naturforholdene den gäng, som det nu ennu tydligen fremgår av R. Nordhagens siste studier 1, ikke var vserre enn at det gik an å friste livet pä den tildels meget bredc isfrie kystrand. Derimot mente jeg at vi i den nu så bekjente nevesten fra Harebjerg i Jylland hadde et bevis for at mennesker virkelig hadde fördes i Norden under den siste interglacialtid og jeg pekte i den forbinnelse på de eiendommelige fund fra Gjermundnes i Romsdalen som av H. Kaldhol blev henfört til samme tid, men jeg fant det under forutsetning av denne daterings holdbarhet, umulig å knytte förbindelsen mellem Kaldhols Gjermundneskultur og Komsakulturen i det 1 R. Nord ha gen, Bredemte sjöcr i Sundalsfjellene, Norsk geografisk (idsskrift II, s. 281 ff.

7 Noen bemerkninger om Komsakulturen. 347 likheterne i ergologisk henseende var av rent almindelig art og tidsavstånden for stor. Imidlertid viser det sig nu at Harebjergflinten av geologiske grunno ikke kan skrive sig fra den siste intcrglacialtid men må stamme fra den nestsiste 1 og i et arbeide som H. Kaldhol har under trykkning hevder han nu at Gjermundnesfundeno likeledes må hithöre fra denne fjerne tid. Da jeg imidlertid ikke kjenner de grunne hverpå han bygger denne datering er jeg avskåret fra å ta stannpunkt til don. Sikkert er det imidlertid at den definitivt bryter enhver eventuel förbindelse mollen Gjermundnes- og Komsafnndene da nu også den store istid kommer imellem, en tid da vel hele landet var totalt nediset. Når alle forhold således tas i betraktning må det anses som helt utvivclsomt at Komsakulturen ikke er vokset frem på norsk grunn men at den betegner en folkeforskyvning til Norge, og til bestommelse av hvorfra denne kom har vi et meget viktig holdepunkt i det forhold at de eldste Komsafund förekommer nordöst i Finnmark. Komsakulturen mä derfor vaere överfört til Norge ad en nordöstlig vei som det nu yterligere fremgår av at tilsvarende fund er gjort i det nordlige Finnland. Dermed er det klart at vi må söke hele kulturformens utspring mot öst, og som jeg tidligere har gjort utförlig rede for, synes det ikke å kunne vaere tvivl om at Komsakulturen ytterst er utgått fra et centralasiatisk centrum som ved utstrålingor tillike har sat spor i Vest-Europas kulturer i yngre paloolitikum, Et hovedargumont for Komsakulturens asiatiske oprinnelse ligger i dens helt analoge sammensetning i ergologisk henseende som trer så tydelig frem ved en sammcnligning mellem de to fundområder, som jeg tidligere har fremholdt og som nu ytterligere fremheves ved den uttörlige publikasjon av de ungpalolitiske kulturformer i Nord- Kina, som er utgitt av de franske forskere M. Boule, H. Breuil, E. Licent og P. Teilhard 2. Sammenligner man delte verk med Nummedals ovenciterte arbeide över Finnmarksfnndene vil den fuldstendige overensslemmelse både i former, teknikk og for en stor del også i materiale stråks fallo i öinene. Og tillike vil en slik sammenligning vise at de små former nv spisser i Komsnkulturen, som Ekholm 1 M. De ger b öl, Människans ursprung och släktskapsförhållanden, Ymer 1928, s Le paléolithique de la Chine. Archives do rinstitut de paléontologie humainc IV, 1928.

8 348 Anathon Björn. har betegnet som mezolitiske typer likeledes har sin rot i nevnte östlige kulturer som allerede i ungpaleolitisk tid hadde frembragt spisser av denne art 1. Små eneggede spisser er forövrig heller ikke i Europa noen absolutt mezolitisk form i det do kjennes fra Vest- Europas Magdalénien 2. Og da innflytelser fra öst eliers gjör sig gjeldene i vesteuropeisk Magdalénien er det meget sannsynlig at også de små spisser av omhandlede art er et vidnesbyrd om slike östlige kulturpåvirkningor, som forövrig i Russland og Sydöst-Europa gjör sig gjeldene allerede tidligere i yngre paleoliticum. Det må dog nevnes at den samme eiendommelige blandning av gammel- og ungpaleolitiske redskapsformer som karakteriserer Komsakulturen også kjennes fra övre paleoliticum i Mähren som K. Absolon i flere avbandlinger har påpekt 1. Men at dette fundområdo ikke har spillt noen rolle for utformningen av Komsakulturen fremgår både av dennes meget betegnende utbredelse og av at etbvert bindelodd över Kontincntot manglcr*. Det er i det hele umulig å knytte noen direkte förbindelse mellem Komsakulturen og paleolitiske kulturformer i Syd- og Vest-Europa som også K. Absolon har gitt uttrykk for i sin ovenciterte avhandling, mens det tydelig er en sammenbong mellem Finnmarks eldste stenålder og ungpaleolitiske kulturer i det nordligste Öst-Europa og Asien. Efter som utforskningen av europeisk paleoliticum skrider frem blir det i det hele stadig mere klart hvor sterkt Asien har virket som kulturkilde i disse fjerne tidrum 5, likesom antropologien nu må söke mot öst for å finne lösningen på flere av sine problemer. Og hos denne videnskab vil vi tillike finne en stötte for Komsakulturens asiatiske op- 1 Se avbildningor i sist anförte verk. 2 L. C a p i t a n et D. P e y r o n y, La Madeleine, 1928, s K. A b s o 1 o n, anf. arb. og. Mitteilungen aus der paloolitischen Abteilung am Mährischen Landesmuseum 1926 og 1927, Revue anthropologiquo 1927, s. 1 ff, Tagungsbcricht der Deutschen anthropologischen Gesellschaft 1927, s. 57 ff. 4 W. Gaerte, (Vorgeschichte von Ostprcussen s. 6.) formoder at Öst- Tyskland muligens kan ha fått sin försto befolkning fra Mähren, mon dello er en ren lös antagelse som ikke kan slöttes på fund. 5 O. Menghin, Zur Steinzeit Ostasiens, Festschrift fiir P. W. Schmidt; samme, Dio mezolitiske Kulturentwicklung in Europa, R. G. K. 1927, s. 175; og samme, Die Woltgcschichllichc Kolle der uralaltaischcn Völker, Archeologiai Ertesitö 1928, s. 290.

9 Noen bemerkninger om Komsakulturen. 349 rindelse som professor August Brinkman nylig har påpekt under omtalen av det kortskallede befolkningselement i Norge. Om denne kortskallede rase skriver han: "Efter hvad vi vet er der da ingen annen mulighet enn at den stämmer fra den store asiatiske kortskallcblok og er kommet inn i landet nordfra via Finnmark, for så siden å bro sig sydover til Vestlandet. Dette synes i övrig også å stomme best med det syn arkeologien av i dag har på den eldste bosettning i landet 1." Som man ser peker både Komsafundenes redskapskultur og antropologiske forhold tydelig mot Asien, men ikke alle deler dette syn på Komsakulturens utspring. Enkelte tyske forskere har således satt den i förbindelse med den nordtyske Ahrendsburgkultur- og Ekholm antar at den er en yngre utlöper av den nordvestnorske Fosnakultur. Men her er forholdet ganske det omvendte som jeg nylig har påvist i min citerte avhandling om Fosnakulturen og som jeg derfor ikke behöver å komme nermere inn på hor. Jeg skal bare fremheve det eiendommelige i at Fosnakulturen som mangler en flerhet av de tildels meget gamle paleolitiske former, som sserprasger Komsakulturen, skal kunne betegne oprindelsen for denne. Derimot kan det vare grunn til å naevne det av Schwantes reiste spörsmål om hvorvidt den polsko Swiderien via Ahrensburgkulturen kan ha influert Fosnakulturen. Tidligere har jeg hevdet at dette spörsmål bare kunde ha teoretisk interesse så lenge ethvert bindeledd manglet. Nu har imidlertid Nummedal publicert et fund fra Ski i Akershus i 170 m. o. h. som i sin beliggenhet forholder sig til övre marinc grense på ganske samme mate som flintplasserne i Kristianssund og som derfor vel må vaere samtidige med disse som det også fremgår av at enkelte redskapsformer i Skifundet viser overensstemmelse med Fosnakulturens 3. Gjennem fundet fra Ski har vi da ondelig fått bevis for at også Öst-Norge har hat en befolkning meget tidligere enn det hittil har lätt sig godtgjöre og derved blir det, som Nummedal påpeker, mulig at de av Andreas M. Hansen tidligere behandledc höitliggende fund i Spydeberg også stämmer fra en så fjern tid. Men dessverre er redskapsformerne i disse fund så få og av en så almin- 1 Naturen 1929, s Tagungsberichte der Deutschen anthropologischen Gesellschaft 1928, s Norsk geologisk tidsskrift X, s. 474 ff.

10 350 Anathon Björn. delig art at det er vanskelig å sette dem i förbindelse med bestemte nordeuropeiske kulturformer, men to muligheter synes å komme i betraktning: enten at Fosnakulturen fra nordvestkysten har bredt sig til östkysten eller at folk fra det nordöstlige Kontinent över den gamle skånsk-nordtyske landbro 1 har vandret inn til Öst-Norge. Hvilken av disse to muligheter er den mest sannsynlige er det for tiden umulig å ha noen bestemtere mening om. Kun et er sikkert og det er at Fosnafundenes redskapskultur ikke nödvendiggjör en formodning om at den har stått under innflytelse av nordtysk-polsk mezolitisk stenålder. Men muligheden av at det kan forholde sig slik er nu tilstede og skulde fremtiden bekrefte en sann förbindelse må vel resultatet bli at Fosnakulturen betegner en blandning av nordlige og mere sydlige kulturelementer. Ti at innflyttelser nordfra meget sterkt gjör sig gjeldende i Fosnakulturen er helt sikkert. ZUSAMMENFASSUNG. Anathon Björn: Einige Bemerkungen iiber die Komsakultur. Verf. behandelt im obigen Aufsatz die ältesten Steinzeitkulturen, die in Norwegen bekannt sind, und versucht nachzuweisen, dass sie ihrem Ursprunge nach aut Einwanderungen zuriickgehen, die letzthin von einem zentralasiatischen Kulturzcntrum ausgegangen sind. Diese Auffassung wird darauf gestiitzt, dass die ältesten vorliegenden Fundkomploxo in dem nordwestlichen Teil des Ländes vorhanden sind, während die Fundo nach Siidon hin allmählich ein jiingeres Gcpräge annehmen, und ferner auf die grosse und bemerkenswerte Ubereinstimmung der Zusammensetzung der Gerätekultur in Nordnorwogcn einerseits und aut den jungpaläolitischen Fundstätten in Sibirien, der Mongolci und Nordchina andererseits. Ferner wird darauf hingewiesen, dass anthropologische Grunde dafur sprechen, dass das kurzschädeligo Volksclement in Norwegen mit dem sibirischen Kurzschädelblock zusammonhängen muss. Was dio Zeit dieser von Osten her geschehenden Einwanderung betrifft, so känn sie nach quartärgcologischen Untersuchungen in dio friihe Ancyluszeit verlegt werden. i O. Isberg, Beitrag zur Kenntnis der postarktischen Landbriicke, Geografiska annaler IX, 1927, s. 100 ff.

STENALDERSFUNDENE I ALTA

STENALDERSFUNDENE I ALTA STENALDERSFUNDENE I ALTA AV A. NUMMEDAL (Foredrag i Norsk geolog. forening 8. april 1926) ed stipendium av Instituttet for sammenlignende kulturforskning foretok foredragsholderen siste sommer M arkeologiske

Detaljer

Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum"

Diskusjon om fellesnordisk fingeralfabetet og om å avskaffe ordet døvstum Tegn og Tale nr. 2 (januar) / 1930: Fingersprog og døvstum Tegn og Tale 2 (januar) / 1930: Diskusjon om fellesnordisk "fingeralfabetet" og om å avskaffe ordet "døvstum" Fra døvekongressen 1929 Artikkelen

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG

FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG FRIDTJOF NANSEN SOM GEOLOG Foredrag i Norsk geologisk forening 4. desember 1930. AV W. WERENSKIOLD ridtjof Nansen tok artium i 1880 og begynte straks å studere F naturfag, spesielt zoologi. Men det er

Detaljer

Hanseaterkunsten eller "Den baltisk-nordiske kunst" Engelstad, Eivind S. Fornvännen 1938(33), s.100-106

Hanseaterkunsten eller Den baltisk-nordiske kunst Engelstad, Eivind S. Fornvännen 1938(33), s.100-106 Hanseaterkunsten eller "Den baltisk-nordiske kunst" Engelstad, Eivind S. Fornvännen 198(), s.100-106 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/198_100 Ingår i: samla.raa.se HANSEATERKUNSTEN ELLER»DEN

Detaljer

Die Auswertung Evaluering

Die Auswertung Evaluering November 2010 Die Auswertung Evaluering vorgelegt von neues handeln GmbH Köln/Berlin framlagt av neues handeln GmbH Köln/Berlin 1 Zielsetzung der Präsentation Alle 91 Teilnehmer/innen des Deutsch-Norwegischen

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Film Oppgåve 1 Was ist Ihr Lieblingsfilm? Warum finden Sie diesen Film so gut? Skriv ein kort, samanhengande tekst på 2 4 setningar om favorittfilmen din. Du skal skrive på tysk. Oppgåve 2 Les teksten

Detaljer

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG.

KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. KORT OVERSIGT OVER DE SØLV GANGER PAA KONGSBERG. Foredrag i Norsk Geologisk Forening!ste april 1916. AV CARL BUGGE. et geologiske arbeide som jeg sammen med bergingeniør D A. BuGGE i de senere aar har

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis.

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. 1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske

Detaljer

Inhaltsverzeichnis. Vorwort ... XI. Einleitung ... XIII. Lektion 1... 1. Lektion 2... 8. Lektion 3... 15. Lektion 4... 23

Inhaltsverzeichnis. Vorwort ... XI. Einleitung ... XIII. Lektion 1... 1. Lektion 2... 8. Lektion 3... 15. Lektion 4... 23 Inhaltsverzeichnis Vorwort Einleitung... XI... XIII Lektion 1... 1 På språkkurs i Oslo Hva kan man gjøre i Norge? Hvem er du? Subjektform des Personalpronomens Infinitiv und Präsens Wortstellung: Im einfachen

Detaljer

Nordens eldre trekirker Hauglid, Roar Fornvännen 51-56 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1989_051 Ingår i: samla.raa.se

Nordens eldre trekirker Hauglid, Roar Fornvännen 51-56 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1989_051 Ingår i: samla.raa.se Nordens eldre trekirker Hauglid, Roar Fornvännen 51-56 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1989_051 Ingår i: samla.raa.se Debatt 51 Nordens eldre trekirker Det materialet som er publisert i de

Detaljer

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4

Kommunikasjonsperm. Overvåking og undersøkelser side 1. Smerter side 2. Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3. Sengeleie og stell side 4 Kommunikasjonsperm Tysk Overvåking og undersøkelser side 1 Smerter side 2 Naturlige funksjoner, eliminasjon side 3 Sengeleie og stell side 4 Mat, drikke kvalme side 5 Bevegelse, syn, temperatur side 6

Detaljer

75 Jahre deutsch-dänisches Archivabkommen von 1933 75 år dansk-tysk arkivoverenskomst af 1933.

75 Jahre deutsch-dänisches Archivabkommen von 1933 75 år dansk-tysk arkivoverenskomst af 1933. Autoren- und Herausgeberverzeichnis Fortegnelse over for fattene og udgivere aus: Archive zwischen Konflikt und Kooperation Arkiver mellem konflikt og samarbejde 75 Jahre deutsch-dänisches Archivabkommen

Detaljer

lle medskyldige tilegnet

lle medskyldige tilegnet lle medskyldige tilegnet A Det raver en bøiet og bundet mann mot galgens lutende tre. Det er som han går mot avgrunnens rand, han vil stundom sige i kne. Og bak ham går rakker og bøddel på rad, går presten

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

Kring prosjektet Norrlands tidiga bebyggelse Johansen, Arne B Fornvännen 1979(74), s. 126-129 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1979_126

Kring prosjektet Norrlands tidiga bebyggelse Johansen, Arne B Fornvännen 1979(74), s. 126-129 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1979_126 Kring prosjektet Norrlands tidiga bebyggelse Johansen, Arne B Fornvännen 1979(74), s. 126-129 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1979_126 Ingår i: samla.raa.se Debatt Kring prosjektet Norrlands

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

Vorwort. Wortstellung: ikke im Hauptsatz

Vorwort. Wortstellung: ikke im Hauptsatz Inhaltsverzeichnis Vorwort Einleitung XI XIII Lektion 1 1 Pä spräkkurs i Oslo Hva kan man gjare i Norge? Hvem er du? Subjektform des Personalpronomens Infinitiv und Präsens Wortstellung: Im einfachen Hauptsatz

Detaljer

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 19.11.2013. FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.11.2013 FSP5119/PSP5067 Tysk nivå I Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Die Grimm-Märchen - mehr als 200 Jahre alt, in 160 Sprachen übersetzt und noch heute weltweit

Detaljer

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang

Nelly Sachs Dikt i utvalg. gjendiktet av Astrid Nordang Nelly Sachs Dikt i utvalg gjendiktet av Astrid Nordang Om forfatteren: Nelly Sachs (1881 1970) var en tysk-jødisk poet og dramatiker som i sitt svenske eksil fra nazistenes Tyskland studerte kabbalaen

Detaljer

DNSZ Såkornmidler 2016

DNSZ Såkornmidler 2016 DNSZ Såkornmidler 2016 Det tysk- norske studiesenteret i Kiel (DNSZ) lyser med dette ut DNSZ Såkornmidler for våren og sommeren 2016. Såkornmidlene er en incentivordning som skal fremme samarbeid mellom

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Sámi dieđalaš áigečála - samisk vitenskapelig tidsskrift Solveig Joks Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Redaksjonssekretær, UiT Norges arktiske universitet Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ)

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

ÜBER DIE ORIGINALE ZU PALAEACMAEA COMPRESSA KoKEN UND PALAEACMAEA CONSTRICTA EICHWALD

ÜBER DIE ORIGINALE ZU PALAEACMAEA COMPRESSA KoKEN UND PALAEACMAEA CONSTRICTA EICHWALD MINDRE MELDINGER ÜBER DIE ORIGINALE ZU PALAEACMAEA COMPRESSA KoKEN UND PALAEACMAEA CONSTRICTA EICHWALD n der Arbeit von KoKEN und PERNER "Die Gastropoden des I Baltischen Untersilurs" (Mem. de 1' Acad.

Detaljer

Problemer i svensk arkeologi Johansen, Arne B. Fornvännen 1983(78), s. 43-47 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1983_043 Ingår i:

Problemer i svensk arkeologi Johansen, Arne B. Fornvännen 1983(78), s. 43-47 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1983_043 Ingår i: Problemer i svensk arkeologi Johansen, Arne B. Fornvännen 1983(78), s. 43-47 http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/1983_043 Ingår i: samla.raa.se Debatt Problemer i svensk arkeologi Arkeologene

Detaljer

Bilag 6. Hans M. Michelsen: Saksforberedelse og forlik i formuerettslige tvister

Bilag 6. Hans M. Michelsen: Saksforberedelse og forlik i formuerettslige tvister Bilag 6 Hans M. Michelsen: Saksforberedelse og forlik i formuerettslige tvister SAKSFORBEREDELSE OG FORLIK I FORMUERETTSLIGE TVISTER Av höyesterettsdommer HANS M. MIGHELSEN, Norge I. Innledning Det går

Detaljer

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013

Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 Sivert Angel Preken på semesteråpningsgudstjenest e for TF og PTS i Slottskapellet søndag 20. januar 2013 3. søndag i åpenbaringstiden Tekster: 2 Mos 3,13-15; 1 Kor 8,5-6; Joh 1,15-18 Åpenbaringstidens

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

30 Det hemmelige dokument. 115 31 Månen. 119 32 Mr. Brints bekjennelse. 123 33 Wampen forsøker også sin lykke. 127 34 Mannen med arret.

30 Det hemmelige dokument. 115 31 Månen. 119 32 Mr. Brints bekjennelse. 123 33 Wampen forsøker også sin lykke. 127 34 Mannen med arret. Innhold 1 Den gåtefulle bretagner. 5 2 Rødt og svart hår. 10 3 Tindebestigere. 14 4 Mannen som vilde arresteres. 17 5 Sobral, reisefører. 21 6 En besynderlig vandring. 25 7 Mer om monsieur. 29 8 Mr. Brint

Detaljer

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 Vare nasjonalsosialistiske oppdragelsesopp6aver.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistore, 2014 Vare nasjonalsosialistiske oppdragelsesopp6aver. Vare nasjonalsosialistiske oppdragelsesopp6aver. Ordet "oppdragelse" har en trist klang for sa mange. Dt. far en til a tenke pa en smal foreskrevet veg, som en er nodt til ~.. aga i folge med mange andre,

Detaljer

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold.

Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Om forvitring av kalifeltspat under norske klimatforhold. Av V. M. GOLDSCHMIDT. I almindelighet antas der, at kalifeltspat er et mineral, som let og fuldstændig destrueres ved forvitring. Forvitringen

Detaljer

PROTOKOLL. Varemerkesøknad nr. 200302167

PROTOKOLL. Varemerkesøknad nr. 200302167 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd.sak nr. 7613 Varemerkesøknad nr. 2003 02167 Søker: Kraftinor AS, Narvik Fullmektig: Acapo AS, Bergen (tidl. Actio-Lassen AS, Bergen) Annen avdelings avgjørelse av 12.

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

2.10.2003 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23. Nr. 49/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF 2003/EØS/49/01 av 23. juli 2001 om endring av rådsdirektiv 95/53/EF om fastsettelse av prinsippene for organisering av offentlige

Detaljer

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike.

LEKTION 7. Österreich. 1 Les dialogen sammen to og to. 2 Spørsmål om Østerrike GLOSER. Nedenfor er en del spørsmål om Østerrike. LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen sammen to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød

Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther. Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Notat Til: Granskningsutvalget v/johan Giertsen og Torkild Vinther Kopi: Fra: Advokatfirmaet Hjort v/advokat Kristin Veierød Dato: 15. februar 2008 VEDRØRENDE VARSLERENS PARTSRETTER ETTER FORVALTNINGSLOVEN

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006

Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006. av 16. mai 2006 Nr. 23/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 736/2006 2010/EØS/23/48 av 16. mai 2006 om arbeidsmetodene til Det europeiske flysikkerhetsbyrå ved standardiserings

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1997/32 Klager: A Innklaget: Fearnley

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein.

Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Beispiele für Seitenlayouts Stand: Februar 2012 Diese Anleitung bezieht sich auf FixFoto, V 3.30. In älteren oder neueren Versionen könnte die Arbeitsweise anders sein. Inhalt Ordner A4... 1 Ordner Collagen...

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 22/1997 Klager: A Innklaget: DnB Markets,

Detaljer

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet

LEKTION 7. das Gebäude bygningen die Kirche kyrkja das Riesenrad pariserhjulet LEKTION 7 Österreich 1 Les dialogen saman to og to. Hallo, Martha! Deine Stadt ist wirklich schön. Ja, das finde ich auch. Wien ist die Hauptstadt von Österreich und hat etwa 2 Millionen Einwohner. Findest

Detaljer

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen.

Unterrichtsphase Das Quartett eignet sich sowohl zur Einübung als auch zur Wiederholung der Ordnungszahlen. Quartett Berømte nordmenn Lernziel Einübung der Ordnungszahlen Wiederholung Satzstellung Vorbereitungen Sie benötigen einen Satz Spielkarten für 4 Spieler bei Gruppen von 3 Spielern werden nur 24 Karten

Detaljer

OXFORDBEVEGELSEN I NORGE

OXFORDBEVEGELSEN I NORGE OXFORDBEVEGELSEN I NORGE Av pastor ARNE FJELLBU, Trondheim OxFORDBEVEGELSEN kommer vestenfra. Det er derfor i orden at bevegelsen kommer til Norge för den for alvor setter sin fot i Sverige. Men slår ikke

Detaljer

Nr. 76/626 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/139/EF. av 25. november 2009

Nr. 76/626 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/139/EF. av 25. november 2009 Nr. 76/626 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/139/EF 2015/EØS/76/82 av 25. november 2009 om lovfestede preginger for motorvogner med to eller tre hjul

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Arbeidsmiljølovens 15-11

Arbeidsmiljølovens 15-11 1 Arbeidsmiljølovens 15-11 15-11. Retten til å fortsette i stillingen (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge

Detaljer

PLANÖKONOMI OG SOCIALISME I NORGE

PLANÖKONOMI OG SOCIALISME I NORGE ""*y PLANÖKONOMI OG SOCIALISME I NORGE Av redaktör TOROLV KANDAHL, Oslo EFTER den ortodokse opfatning av socialismen skulde staten overta alt nreringsliv, vrere den eneste bedriftsherre og bedriftseier

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7384 26.9.2008 White Label Insurance AS MOBILTELEFON

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7384 26.9.2008 White Label Insurance AS MOBILTELEFON FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7384 26.9.2008 White Label Insurance AS MOBILTELEFON Utjenelig forsøk FAL 8-1 annet ledd. Sikredes telefon, en Sony Ericsson W850i, ble stjålet 23.2.07. Sikrede kontaktet

Detaljer

Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016. Læringsmål Organisering Vurdering kompetansemål. Elevane skal lære. Individuell vurdering av 34-40

Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016. Læringsmål Organisering Vurdering kompetansemål. Elevane skal lære. Individuell vurdering av 34-40 Årsplan i tysk 9.klasse 2015-2016 Kompetansemåla innanfor Arbeidet blir i hovudsak 34-40 Lektion 1 - navnet på ulike land, organisert i storgruppe eller Meine Sommerferien språk og nasjonaliteter toargrupper

Detaljer

En faglig idé fra tanke til gjennomføring

En faglig idé fra tanke til gjennomføring En faglig idé fra tanke til gjennomføring Hvordan utvikle og tilpasse storgruppeundervisning til norske forhold? Fra Jedem Kind ein Instrument til Hvert barn sitt kunstuttrykk Bakgrunn Jedem Kind ein Instrument"

Detaljer

norsk! nyheter fra Norge Zeitschrift für die norwegische Sprache

norsk! nyheter fra Norge Zeitschrift für die norwegische Sprache norsk! Zeitschrift für die norwegische Sprache Norwegen-Service, Martin Schmidt www.norwegeninfo.net post@norwegeninfo.net Tel. 0174/3058797 05/Januar/01 2013 Anfänger nyheter fra Norge [Nachrichten aus

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Innbqld. Cppdrags 3 U a. 0.14.Rapportnr. 186, GeofysiskUndersdkelse. 11, juli- 11,august195u.

Innbqld. Cppdrags 3 U a. 0.14.Rapportnr. 186, GeofysiskUndersdkelse. 11, juli- 11,august195u. á GEOFYSISKMALMLETING TTONOI 1 M Cppdrags 3 U a 0.14.Rapportnr. 186, GeofysiskUndersdkelse YOR A B KAB 11, juli- 11,august195u. UtfOrend sgeofysikerg.f. Sakshaug Asslaterende:Flåten,Davis,Frischknecht.

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven 19 tredje ledd - pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud BRG Corporate v/harald Kristofer Berg Tennisveien 20 a 0777 Oslo Norge Deres ref.: Vår ref.: 2012/0895-19 Dato: 16.01.2013 Vedtak V2013-2 - Sandella Fabrikken AS - Westnofa Industrier AS - konkurranseloven

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om levering av legemidler og apotekvarer til kommunene i Nord-Troms. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

BOK 7. DNA-ANALYSE OG INNVANDRINGER TIL NORGE.

BOK 7. DNA-ANALYSE OG INNVANDRINGER TIL NORGE. BOK 7. DNA-ANALYSE OG INNVANDRINGER TIL NORGE. 7.1. En ny videnskap for å påvise slektskap og vandringer. Dna-analyse er en relativt ny videnskap som kan brukes til å spore opprinnelse. For godt over 10

Detaljer

NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15

NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15 NOR/306R0736.00T OJ L 129/år, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 736/2006 of 16 May 2006 on working methods of the European Aviation Safety Agency for conducting standardisation inspections KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT

NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT NoRsK GEOLOGISK TIDSSKRIFT UTGIT AV NORSK GEOLOGISK FORENING FEMTE BIND (AARGANGENE Hl18 OG 1919) KRISTIAN la l 920 I KOMMISSION HOS A.W. BRØGGERS BOKTRYKKERIS FORLAG INDHOLD Side AHLMANN, H. W:SON: Geomorfologiske

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 1/1992 Klager: A Innklaget: N. A. Jensen

Detaljer

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS

NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS NORSK TELEGRAMBYRÅ AS POSTBOKS 6817, ST.OLAVS PLASS 0130 OSLO Telefon.: Fax.: E-post: Foretaksreg: Bankgiro: Swiftcode: IBAN: 22 00 32 00 22 03 45 24 salg@ntb.no NO914797497MVA 1644 14 74397 DNBANOKKXXX

Detaljer

REKTOR DR. O. T. GRØNLIE

REKTOR DR. O. T. GRØNLIE NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 35 REKTOR DR. O. T. GRØNLIE Minnetale i Norsk Geologisk Forening 9/12-54 AV OLAF HOLTEDAHL I tiden omkring siste århundreskifte var kvartærgeologien for en tid sterkt i forgrunnen

Detaljer

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

17.03.2016. Barn + stein og fossiler noe magisk skjer. Undring. Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Barn + stein og fossiler noe magisk skjer Jørn H. Hurum Professor i paleontologi Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Undring 1 2 3 Formidlingen av geologi En av de første vitenskapene unger støter

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek

Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Goder fra Guds Sønn til oss #5. Han som har Sønnen har Livet. Søndag 1. august 2004. Rev. Brian Kocourek Han som ekkoer Sønnen har Livet. La oss åpne våre Bibler i 1. Joh. 5:12: 12. Den som har Sønnen,

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer