Del 2. Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Del 2. Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001-2006. Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne"

Transkript

1 Del 2 Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

2

3 Utgivere Sosial- og helsedirektoratet Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Postadresse: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0103 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne Besøksadresse: Munthes gate 29, Oslo Postadresse: Postboks 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bidragsytere: Fotograf: Siv-Elin Nærø Design og ombrekking: Jan Almås Trykk: Papermill ISBN:

4 Forord Fem år etter at Manneråkutvalget la frem utredningen NOU 2001:22 «Fra bruker til borger» foreligger nå resultatet av prosjektet «Manneråk +5». Resultatet presenteres i to deler, begge under navnet «Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk ». Del 2, som du nå holder i hendene, beskriver utviklingen av funksjonshemmedes situasjon de siste de fem årene på samfunnsområdene arbeid, bolig, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kultur- og fritidstilbud, opplæring og utdanning, utemiljø, bygninger og anlegg, transport og økonomiske levekår. Gjennomgangen av situasjonen på hvert samfunnsområde er gjennomført som egne delprosjekter. I delprosjektrapportene redegjøres det for status, virkemiddelbruk, endringer eller stillstand i situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Del 2 danner grunnlag for vurderingene som tidligere medlemmer av Manneråkutvalget gjør i del 1. Delprosjektene er gjennomført av relevante fagmiljøer. Miljøene har samhandlet med representanter for funksjonshemmedes organisasjoner og fagfolk rekruttert fra myndighetsorgan, forskningsmiljø og/eller kompetansesentra. Konklusjonene står for den enkelte delrapportforfatters regning. Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne har vært oppdragsgivere for delprosjektene.

5 Innhold Arbeid 6 Bolig 58 IKT 90 Kultur og fritid 148 Opplæring og utdanning 178 Utemiljø, bygninger og anlegg 244 Transport 270 Økonomiske levekår 358

6 6 Arbeid

7 7 Full deltakelse for alle? Delrapport arbeid Forfatter: Klara Jakobsen Samfunnsforskning NTNU/Høgskolen i Sør-Trøndelag e-post: Innhold 1. Innledning Begrepsavklaringer 9 2. Politiske mål og føringer av betydning for lønnsarbeid 10 Planer for inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet 11 Vern mot diskriminering i arbeidslivet 11 Spesielt utsatte grupper i arbeidslivet 12 Ny organisering av arbeids- og velferdsapparatet Endringer i gjeldende lovverk 13 Internasjonal påvirkning 13 Endringer i arbeidsmiljøloven 14 Rettslig vern mot diskriminering i samfunnet 15 Brukermedvirkning 15 Universell utforming Virkemidler tatt i bruk siden Økonomiske virkemidler Økonomiske ytelser til arbeidstaker 17 Rehabiliteringspenger 17 Attføringspenger og skolegang 18 Lønn kombinert med uførestønad og tidsbegrenset uførestønad 18 Disinsentiver 19

8 8 Arbeid Innhold forts Økonomiske ytelser til arbeidsgiver 20 Sykepenger 21 Lønnstilskudd 21 Arbeidsplassvurdering 22 Tilretteleggingstilskudd Prosjekter og tiltak Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 23 Rekruttering av funksjonshemmede til arbeidslivet i staten Arbeidsmarkedstiltak 26 Tiltaksreformen 26 Arbeid med Bistand Tilrettelegging av arbeidssituasjonen 28 Universell arbeidsplassorganisering 28 Individuell arbeidsplasstilrettelegging 28 Den teknologiske utvikling og arbeidsplasstilretteleggingen 29 Funksjonsassistent og tolketjeneste 29 Overgangen fra utdanning til arbeid 30 Likemannsbaserte tiltak Utfordringen innen sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser Verktøy og metoder tatt i bruk for å følge utviklingen samt dokumentere situasjonen En oppdatert beskrivelse av funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet Vurdering og analyse av situasjonen på området Samsvar mellom mål og virkelighet Funksjonshemmende barrierer og virkemiddelbruk 43 Politiske mål og føringer og endringer i lovverk 44 Virkemiddelbruk og forslag til tiltak 45 Verktøy og metoder 49 Vurdering av virkemiddelbruken 50 Referanseliste 52

9 9 1. Innledning Denne delrapporten søker å gi en oppdatert beskrivelse av området «arbeid» fem år etter Manneråkutvalgets utredning «Fra bruker til borger» (NOU 2001: 22). Framfor å lede oppmerksomheten mot individuelle kjennetegn, peker utvalget på nødvendigheten av å rette på de sosiale og miljømessige barrierer som begrenser funksjonshemmedes deltakelse på viktige samfunnsområder. Lønnsarbeid er et slikt område som er av vesentlig betydning for at personer med redusert funksjonsevne skal kunne etablere og opprettholde et selvstendig liv og muligheter for en sosial tilværelse på linje med andre. Manneråkutvalget beskriver ulike funksjonshemmende forhold som utestenger mange fra arbeidslivet. Det nevnes at mange personer med nedsatt funksjonsevne oppfattes som ulønnsom arbeidskraft, og at denne oppfatningen først og fremst skyldes manglende tilrettelegging av det ordinære arbeidslivet. I dette ligger at den fysiske utformingen av arbeidsplassen, så vel som utemiljøet, først og fremst er tilpasset personer som fungerer optimalt. Videre er tilbudet om transport og nødvendige hjemmetjenester så dårlig at også dette er med på å ekskludere personer fra deltakelse i lønnsarbeid. Det er en overordnet målsetning i det norske samfunnet at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. På tross av en slik målsetning påpeker Manneråkutvalget at myndighetenes innsats har vært for beskjeden når det gjelder å fjerne disse barrierene og de utstøtende mekanismene slik at arbeid kan bli en realitet også for personer med redusert funksjonsevne. For å fange opp aktuelle endringer knyttet til situasjonen på arbeidsmarkedet for denne gruppen etter 2001, er denne rapporten femdelt. Det gis først en kort beskrivelse av de politiske mål og føringer (Kapittel 2) og endringer i gjeldende lovverk for feltet (Kapittel 3). Deretter følger en beskrivelse av aktuell virkemiddelbruk innen området med fokus på endringer de siste fem år (Kapittel 4), etterfulgt av en oppdatert beskrivelse av dagens situasjon for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet (Kapittel 5). Med utgangspunkt i disse beskrivelsene gis avslutningsvis en vurdering og analyse av virkemidler og strategier som har hatt betydning for endringene, samt forslag til nye virkemidler og strategier av betydning for funksjonshemmende barrierer og arbeidsdeltagelse (Kapittel 6). 1.1 Begrepsavklaringer I denne rapporten, som i Manneråkutvalgets utredning, benyttes den relasjonelle forståelsen av «funksjonshemming», sett som et misfor-

10 10 Arbeid hold mellom arbeidsforholdene og arbeidstakerens forutsetninger. Manneråkutvalget introduserer dessuten begrepene «redusert funksjonsevne» eller «funksjonsnedsettelse» om personens individuelle forutsetninger for å kunne gjennomføre de nødvendige arbeidsoppgaver. Videre beskriver «funksjonshemmet» en person som får sin livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet mellom personens nedsatte funksjonsevne og omgivelsenes krav. Flere forhold knyttet til arbeidslivet vil kunne bidra til et slikt misforhold mellom personens forutsetninger og de krav og forventninger som stilles til vedkommende innen rammen av en arbeidssituasjon. Aetat benytter betegnelsen «yrkeshemmet» om personer som har problemer med å få eller beholde ordinært lønnsarbeid på grunn av sykdom, skade eller lyte, eller som følge av sosiale årsaker og/eller mistilpasninger. En person kan være funksjonshemmet uten å være yrkeshemmet i tilfeller der funksjonsreduksjonen har liten eller ingen betydning for utførelsen av arbeidsoppgavene. Siden gruppen «funksjonshemmede» utgjør en svært sammensatt og uensartet gruppe som har ulike forutsetninger når det gjelder deltakelse i arbeidslivet, grupperes og benevnes de ulikt i ulike sammenhenger og av ulike etater. Dette påvirker muligheten for å få en sikker oversikt over personer med funksjonsnedsettelser som gruppe på arbeidsmarkedet. 2. Politiske mål og føringer av betydning for lønnsarbeid Med lov om attføringshjelp og lov om uføretrygd fra 1960 ble det satset sterkt på målsetningen om attføring. På tross av et høyt allment velstandsnivå, sterke offentlige finanser og lange perioder med lav generell arbeidsledighet, var det vanskelig å lykkes med å rekruttere denne gruppen til arbeidsdeltakelse. I hele etterkrigstiden har den uttalte politiske målsetning i Norge vært å gjøre det som var mulig for å bistå personer med nedsatt funksjonsevne til arbeidsdeltakelse, framfor å tilstå disse personene varig offentlig stønad til livsopphold. Med lov om attføringshjelp og lov om uføretrygd fra 1960 ble det satset sterkt på målsetningen om attføring. På tross av et høyt allment velstandsnivå, sterke offentlige finanser og lange perioder med lav generell arbeidsledighet, var det vanskelig å lykkes med å rekruttere denne gruppen til arbeidsdeltakelse. Noe av årsaken ligger i samordningsproblemer i iverksettingsapparatet. Det var høy grad av kontinuitet både i de politiske målsetninger og iverksettingsapparatets oppbygning fra 1950 tallet og fram til 1990-tallet. Fra starten av 1990-tallet satset norske myndigheter på en forsterkning og innskjerpning av den såkalte arbeidslinjen, som lå til grunn for det norske velferdssystemets utforming i de tidligere etterkrigsårene. Ved revitalisering av arbeidslinjen ble det erklærte målet et inklu-

11 11 derende arbeidsliv slik det er beskrevet i «Sandmanutvalget» (NOU 2000:27). En ny søken etter nye virkemidler og ny organisering av iverksetterapparatet ble beskrevet i meldingen «Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten» (St.meld.nr.14 ( )). Som en oppfølging av de føringer som var uttrykt av Manneråkutvalget (NOU 2001:22) beskrives det i meldingen «Et velfungerende arbeidsliv» (St. meld.nr.19 ( )) at et av målene er å lykkes bedre med å inkludere personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet. I den videre beskrivelsen av de politiske føringer knyttet til nedbygging av funksjonshemmende barrierer for arbeidsdeltakelse, legges hovedvekten på mål og politiske føringer fra de siste fem årene. Dette gjelder vern mot diskriminering i arbeidslivet, aktuelle planer for at personer med redusert funksjonsevne skal kunne delta i jobb, og ny organisering av arbeids- og velferdsapparatet. Planer for inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet Det er ikke liketil å utvikle verdsatte alternativer til inntektsgivende arbeid, da deltakelse i aktiviteter og virksomhet utenfor det ordinære arbeidslivet ikke i samme grad sikrer personlige muligheter, anerkjennelse og sosial status. I Stortingsmelding nr. 40 ( ) «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» har regjeringen lagt frem en politikk knyttet til integrering av yrkeshemmede, hvor deltakelse i inntektsgivende arbeid er et av tre hovedinnsatsområder. Det vises til at personer med nedsatt funksjonsevne i langt mindre grad er i inntektsgivende arbeid enn befolkningen for øvrig. En av årsakene til den lave arbeidsdeltakelsen er at det i for liten grad er gjort en innsats for å fjerne de samfunnsskapte barrierer og de utstøtende mekanismer som utelukker funksjonshemmede fra arbeidslivet. For at inkludering skal muliggjøres må oppmerksomheten både vendes mot å legge forholdene til rette i arbeidslivet slik at alle kan delta ut ifra egne forutsetninger, samtidig som en individuell tilrettelegging er nødvendig slik det er beskrevet i «Arbeidslivslovutvalget» (NOU 2004: 5). En større differensiering mellom ulike typer og grader av nedsatt funksjonsevne, samt en oppmykning av trygdereglene, påpekes også som et viktig bidrag for at funksjonshemmede skal kunne arbeide. Vern mot diskriminering i arbeidslivet Som en oppfølging av Manneråkutvalget ble spørsmålet om en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede utredet i meldingen «Skjerpet vern mot diskriminering i arbeidslivet» (NOU 2003:2). Når arbeidsmarkedspolitikken beskrives i meldingen «Et velfungerende arbeidsliv» (St.meld. nr. 19 ( )) med dette utgangspunktet, blir en av de viktigste langsiktige utfordringene å utvikle tiltak som bidrar til å motvirke utstøtingsprosessene i arbeidslivet.

12 12 Arbeid For å bekjempe diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne ble tiltak som økt tilgjengelighet fremhevet i utredningen «Likeverd og tilgjengelighet» (NOU 2005:8) som et viktig virkemiddel for at flere funksjonshemmede skulle kunne arbeide. To grupper står spesielt svakt når det gjelder arbeidsdeltakelse. Foruten personer med muskel- og skjelettlidelser, er dette personer med psykiske lidelser. Spesielt utsatte grupper i arbeidslivet Arbeidslinjen fremholdes som betydningsfull både for samfunnets økonomi og for den enkelte arbeidstakers muligheter og personlige utvikling. Myndighetene påpeker at det er to grupper som står spesielt svakt når det gjelder arbeidsdeltakelse. Foruten personer med muskelog skjelettlidelser, er dette personer med psykiske lidelser. Arbeid er derfor et viktig område i «Opptrappingsplan for psykisk helse » (St.prp. nr. 63 ( )). Planen har som mål å fremme uavhengighet og selvstendighet, og gjøre mennesker med psykiske lidelser bedre i stand til å mestre egne liv. Tilgjengelige samkjørte tjenester beskrives som en forutsetning for å lykkes med dette. For å bygge opp under arbeidslinjen vektlegges samspillet mellom sysselsettingspolitikken og pensjonssystemet, og i utredningen «Modernisert folketrygd» (NOU 2004:1) er en av konklusjonene at uføretrygden fortsatt skal fungere som en inntektssikringsordning for personer som ikke er arbeidsføre. Det satses på å utvikle et spekter av virkemidler som muliggjør at hver enkelt arbeidssøker får et individuelt tilpasset opplegg som leder frem mot arbeid. Ny organisering av arbeids- og velferdsapparatet Ved sin behandling i 2005 av St.prp. nr. 46 ( ) «Ny arbeidsog velferdsforvaltning (NAV)», ga Stortinget sin tilslutning til Regjeringens forslag om å etablere en ny statlig etat med ansvar for oppgaver som i dag ivaretas av Aetat og trygdeetaten. Dette skal gi en mer samlet førstelinjetjeneste gjennom et arbeids- og velferdskontor i hver kommune. Det skal også skje en samlokalisering med tjenester som er kommunens ansvarsområde. Hensikten er å tilby et mer helhetlig, effektivt og brukerrettet tilbud til personer som av ulike årsaker står utenfor arbeidsmarkedet. Ved å yte tjenester etter individuelle behov er målet å få flere i arbeid og færre personer på passive stønader. Ytterligere tiltak for å få stønadsmottakere og arbeidssøkere ut i jobb vil bli drøftet i en egen stortingsmelding om arbeid og velferd, som planlegges lagt fram i løpet av høsten 2006 med tittelen «Arbeid, velferd og inkludering».

13 13 3. Endringer i gjeldende lovverk I løpet av de to første tiårene etter annen verdenskrig vedtok Stortinget de lovene som inntil nylig har gitt rammene for den offentlige innsatsen for å sikre arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Selv om det er skjedd justeringer underveis har det vært en forbløffende høy grad av kontinuitet i det lovmessige rammeverket: Sysselsettingsloven av 1947 har gitt grunnlaget for oppbygging av en moderne statlig arbeidsformidling, med vekt på aktive tiltak for å bistå bl.a. personer med nedsatt funksjonsevne til å finne egnet arbeid. Gjennom endringer i 1956 av midlertidig lov om hjelp til blinde og vanføre i 1936 kom arbeidslinjen for første gang klart til uttrykk i inntektssikringssystemet for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidslinjen ble allmenngjort gjennom lover om attføringshjelp og uføretrygd fra 1960, som i sin tur inngikk i den samlende loven om folketrygd fra Arbeidsgivers ansvar for å legge forholdene til rette for at ansatte med redusert funksjonsevne skulle kunne fortsette i arbeid ble klargjort i arbeidervernloven av 1956 (og senere tydeliggjort i arbeidsmiljøloven av 1977). Arbeidslinjen ble også framholdt som et hovedprinsipp for kommunenes ansvar for å bistå personer med sosiale mistilpasninger under sosialomsorgsloven fra 1964 (og senere i sosialtjenesteloven av 1992). Internasjonal påvirkning Norske myndigheters innsats på området arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne har mottatt viktige impulser fra prosesser i internasjonale organisasjoner og andre land i hele etterkrigstiden. De prinsippene som kom til uttrykk i erklæringene fra den internasjonale arbeidskonferansen i Philadelphia i 1944 ble en viktig inspirasjon for den norske arbeidslinjen. De siste årene har norsk politikk i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne mottatt impulser fra den politiske utvikling i FN (bl.a. standardreglene fra 1993) og EU (bl.a. ved artikkel 13 i EU traktaten og Rådsdirektiv 2000/78 om likebehandling i arbeidsliv og yrke). Den økende internasjonale betydningen av menneskerettigheter har blitt fulgt opp gjennom inkorporering av menneskerettskonvensjoner i norsk lov. Det er likevel verdt å understreke at norske myndigheter frivillig har valgt å la sin lovutforming bli påvirket av disse internasjonale prosessene. Således var ikke norske myndigheter forpliktet til å innarbeide anti-diskrimineringsbestemmelsene i Rådsdirektiv 2000/78 i norsk lov i henhold til EØS-avtalen, men valgte selv å innføre en skyggelovgivning til direktivet i form av endringer i daværende arbeidsmiljølov (Ot.prp. nr. 34 ( )). De siste årene har norsk politikk i forhold til personer med nedsatt funksjonsevne mottatt impulser fra den politiske utvikling i FN (bl.a. standardreglene fra 1993) og EU (bl.a. ved artikkel 13 i EU traktaten og Rådsdirektiv 2000/78 om likebehandling i arbeidsliv og yrke).

14 14 Arbeid Endringer i arbeidsmiljøloven Den internasjonale antidiskrimineringstrenden, uttrykt blant annet gjennom FN og EU, ble på denne måten førende for de endringer som ble utført i arbeidsmiljøloven. For å sikre tilfredsstillende gjennomføring av Rådsdirektiv 2000/78 om forbud mot diskriminering i arbeidslivet ble derfor funksjonshemmede innlemmet i arbeidsmiljøloven 55A (Ot.prp. nr. 43 ( )). Tidligere hadde denne paragrafen inneholdt vern mot diskriminering ved ansettelse på grunnlag som rase/etnisk bakgrunn og homofil legning/samlivsform, men ikke på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Loven ble igjen justert av Regjeringen Bondevik II, på bakgrunn av Arbeidslivslovsutvalgets innstilling og Ot.prp. nr. 49 ( ). De nye bestemmelsene som kunne være av positiv betydning for funksjonshemmede var at deltidsansatte skulle ha fortrinnsrett ved ansettelser, forbud mot diskriminering av midlertidig ansatte og utvidet oppsigelsesvern mot sykdom. For å gjøre arbeidslivet mer tilpasningsdyktig og fleksibelt, åpnet endringene i loven imidlertid også for bruk av mer fleksibel arbeidstid og mer bruk av overtidsarbeid. For flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne kunne denne endringen innebære at de ikke ville greie å oppfylle kravene om utholdenhet ut over ordinær arbeidsdag. Dette ville kunne føre til at denne gruppen lettere ville bli stengt ute eller støtt ut av arbeidslivet. De sistnevnte endringene i loven ble utfordret av regjeringen Stoltenberg II. Gjennom Ot.prp. nr. 24 ( ) ble det fremmet forslag om endringer som gjeninnførte begrensning av lovlig overtid og gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Endringene ble vedtatt av Stortinget i desember 2005 (Innst. O. nr. 18 ( )). Den gjeldende arbeidsmiljøloven har samme virkeområde som tidligere, men har fått en annen oppbygning etter siste endring framlagt av Stoltenberg II. Reglene om helse, miljø og sikkerhet (kap.3) og reglene om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter (kap.2) er i stor grad videreført i den nye loven. Kravene til arbeidsmiljøet (kap.4) er utvidet til å omfatte krav til beskyttelse mot vold og trusler fra kunder, klienter mv. i det psykososiale arbeidslivet. Plikten til tilrettelegging overfor arbeidstakere med redusert funksjonsevne er videreført i 4-6. Tidligere regler om likebehandling videreføres gjennom et nytt kapittel om vern mot diskriminering (kap.13). I dette kapittelet omtales bestemmelser som omfatter utlysing av stilling, ansettelse, omplassering og forfremmelse, opplæring og annen kompetanseutvikling, lønns og arbeidsvilkår samt opphør av arbeidsforholdet i arbeidsmiljøloven beskriver hvordan arbeidsgiver skal tilrettelegge arbeidssituasjonen for at arbeidstakere med funksjonsnedsettelse skal kunne beholde arbeidet.

15 15 Som unntak fra denne regelen gjelder dersom tiltakene vil innebære en uforholdsmessig stor byrde for arbeidsgiver. De siste endringene i arbeidsmiljøloven trådte i kraft fra 1. januar 2006, men regjeringen vil vurdere om det er behov for ytterligere endringer, noe de vil komme tilbake til i løpet av våren Rettslig vern mot diskriminering i samfunnet Etter internasjonal påvirkning ble det utarbeidet en «Handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( )». Prinsippet om antidiskriminering og likebehandling ble også fulgt opp ved innføring av to lover: diskrimineringsloven og loven om diskrimineringsombud. «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.», diskrimineringsloven (Ot.prp. nr 33 ( )) ble innført fra 1. januar Formålet med loven er å styrke det rettslige vernet for utsatte grupper i samfunnet mot diskriminering. Loven skal være med på å legge til rette for en aktiv samfunnsdeltakelse for alle, og forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn. For å fremme reell likestilling på alle samfunnsområder og for å arbeide for å fremme likebehandling innen arbeidslivet uavhengig av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, religion, etnisitet, funksjonsnedsettelse og alder, ble det fra samme dato innført en diskrimineringsombudslov (Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda). Denne loven gir regler om organisering av ombudet og nemnda som er knyttet til denne loven, og gir ombudet og nemnda plikt til å føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av flere regelverk som omhandler diskriminering på ulike grunnlag, blant annet deler av arbeidsmiljøloven. Ombudet skal gi gratis råd og veiledning om etnisk mangfold i arbeidslivet til arbeidsgivere både i privat og offentlig sektor, samt bidra til å spre gode eksempler og kunnskap om metoder for å håndtere etnisk mangfold i arbeidslivet. Denne veiledningstjenesten omhandler imidlertid ikke funksjonshemmede. Siden både diskrimineringsloven og loven som beskriver oppfølging, tilsyn og håndheving av likeverd også i forhold til arbeidsmiljøloven ble innført fra årsskiftet 2006, gjenstår det ennå å se hvilken praktisk betydning disse nye bestemmelsene vil ha for nedbygging av funksjonshemmende barrierer på arbeidsmarkedet for personer med nedsatt funksjonsevne. Siden både diskrimineringsloven og loven som beskriver oppfølging, tilsyn og håndheving av likeverd også i forhold til Arbeidsmiljøloven ble innført fra årsskiftet 2006, gjenstår det ennå å se hvilken praktisk betydning disse nye bestemmelsene vil ha for nedbygging av funksjonshemmende barrierer på arbeidsmarkedet. Brukermedvirkning Et av de perspektivene som i følge Manneråkutvalget må vektlegges

16 16 Arbeid dersom flere funksjonshemmede skal kunne komme ut i arbeidslivet, er betydningen av en aktiv brukermedvirkning. På systemnivå er det derfor lagt vekt på å innhente høringsuttalelser fra de ulike interesseorganisasjonene for funksjonshemmede når endringer i lovverket skal utformes. Et eksempel på brukermedvirkning på individnivå er «Arbeidsmarkedsloven» (Lov om arbeidsmarkedstjenester av 10. desember 2004 nr. 76) som trådte i kraft fra 1. juli Denne loven erstatter den tidligere sysselsettingsloven. Den nye loven vektlegger brukerperspektivet ved blant annet å gi den enkelte bruker av Aetat rett til en formell vurdering av sitt behov for arbeidsmarkedstjenester, en behovsvurdering. Som et resultat av lovens innhold om en aktiv brukermedvirkning, har Aetat innført en ordning med individuell serviceerklæring overfor arbeidssøkere som melder seg ved etaten. Universell utforming I bygningslovutvalgets utredning «Mer effektiv bygningslovgivning» (NOU 2005:12), forslås prinsippet om universell utforming tatt inn i formålsbestemmelsen til plan- og bygningsloven. Dette skal være et krav som stilles ved planlegging og bygging av alle nye bygg og ved hovedombygging av eksisterende byggverk. Dessuten foreslås det i lov om offentlige anskaffelser (Ot.prp. nr. 62 ( )) at offentlige oppdragsgivere plikter å ta hensyn til universell utforming under planlegging av den enkelte anskaffelse. Dette gjelder materielle anskaffelser så vel som kjøp av tjenester. Et slikt tiltak vil kunne ha positive konsekvenser for utviklingen av økt tilgjengelighet på arbeidsplassene. Dersom prinsippene om universell utforming ved utforming av arbeidsplasser gjennomføres konsekvent, kan disse fungere som et aktivt virkemiddel for å bekjempe diskriminering, da gode fellesløsninger kan gjøre det lettere for arbeidsgiver å etterleve kapittel 13 i arbeidsmiljøloven. Dersom disse prinsippene gjennomføres vil det kunne ha en positiv innvirkning på nedbygging av barrierene for arbeidsdeltakelse for funksjonshemmede. Universell utforming ligger imidlertid i et grenseland mellom det offentliges ansvar og det ansvar som tilligger arbeidsgiver ved arbeidsmiljøloven. På denne bakgrunnen vil det i mange tilfeller allikevel være nødvendig å satse på to virkemiddel parallelt, nemlig først å velge fellesløsninger framfor særløsninger der det er mulig. Samtidig må man i tillegg benytte individuelle virkemidler for å tilrettelegge der behovet er tilstede. Dersom prinsippene om universell utforming ved utforming av arbeidsplasser gjennomføres konsekvent, kan disse fungere som et aktivt virkemiddel for å bekjempe diskriminering, da gode fellesløsninger kan gjøre det lettere for arbeidsgiver å etterleve kapittel 13 i arbeidsmiljøloven.

17 17 4. Virkemidler tatt i bruk siden 2001 Det offentlige hjelpeapparatet arbeider på grunnlag av gjeldende politikk og lovgivning på feltet. De tiltak og økonomiske virkemidler som politikerne stiller til rådighet er derfor av stor betydning for hvorvidt personer med redusert funksjonsevne får praktisk mulighet til å delta i arbeidslivet. Myndighetenes satsing på arbeidslinja for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har ført til skjerpet fokus fra hjelpeapparatet, partene i arbeidslivet, enkeltarbeidsgivere og fagforeninger, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Ulike og skiftende virkemidler er tatt i bruk i perioden. Denne beskrivelsen vil begrense seg til de virkemidlene som antas å ha størst betydning for funksjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet de siste årene. Det presiseres derfor at dette ikke er en utfyllende liste over virkemidler og tiltak. Det vises også til brosjyren utgitt av Rikstrygdeverket (2006), «Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv og informasjonsheftet Om tilsetting av funksjonshemmede/yrkeshemmede i staten» (Arbeidsog administrasjonsdepartementet, ). Myndighetenes satsing på arbeidslinja for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har ført til skjerpet fokus fra hjelpeapparatet, partene i arbeidslivet, enkeltarbeidsgivere og fagforeninger, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner. 4.1 Økonomiske virkemidler Siden 2001 har reglene knyttet til trygde- og attføringsområdet stadig vært revurdert og endret. Her nevnes et utvalg av de økonomiske virkemidlene som er endret de siste par årene, og som kommer til anvendelse for å rekruttere og opprettholde arbeidsdeltakelse for funksjonshemmede. I Manneråkutvalgets utredning skilles det mellom de rettslige reguleringer som ytes av trygdeetaten gjennom lov om folketrygd og de virkemidler som Aetat tilbyr. Da det er bestemt at disse etater skal sammenslås til en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV), vil alle disse ytelsene bli omtalt i samme avsnitt under overskriftene Økonomiske ytelser til arbeidstaker og Økonomiske ytelser til arbeidsgiver Økonomiske ytelser til arbeidstaker For å stimulere til aktiv jobbsøking på et tidligere tidspunkt og for å unngå langvarige løp finansiert over folketrygden, er det foretatt flere endringer. Dette gjelder blant annet: Rehabiliteringspenger Fra 2004 ble det innført en tidsbegrensning for rehabiliteringspenger. Dette innebærer at det kun unntaksvis gis midler for perioder lengre enn to år. En periode med sykepenger og rehabiliteringspenger kan derfor ikke overstige tre år. Unntak fra regelen om rehabiliteringspenger kan gis ved alvorlig, langvarig sykdom. Personer som mottar rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uføre-

18 18 Arbeid stønad skal i stønadsperioden følges opp med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet. Det lovfestes en plikt både for trygdeetaten og stønadsmottakeren om å samarbeide i utarbeidelse og oppfølging av en individuell oppfølgingsplan. Attføringspenger og skolegang Fra ble de skjerpede retningslinjer for attføringsvilkår lovfestet. Det vil si at det er innført et skjerpet krav om at attføring skal prøves før innvilging av uføretrygd. Dette betyr at krav om dokumentasjon for avklaring av arbeidsevnen er blitt mer omfattende. I følge lov om folketrygd skal trygdeetaten vurdere behovet for yrkesrettet attføring så tidlig som mulig, det vil si senest ved utløpet av sykepengeperioden. Det skal også foretas en ny vurdering når personen har mottatt rehabiliteringspenger i et halvt år. Formålet er å bidra til å motivere for en yrkesrettet attføring. Når det er søkt om yrkesrettet attføring, kan søkeren motta rehabiliteringspenger i inntil 16 uker, mot tidligere 8 uker. Attføringspenger kan innvilges personer mellom 19 og 67 år som har varig nedsatt evne til å velge yrke eller arbeid, med minst 50 prosent som følge av reduserte personlige forutsetninger. I tillegg kan det ytes en stønad til andre utgifter som påløper i perioden. Det kan synes positivt at attføring som et yrkesrettet tiltak skal prøves før uføretrygd innvilges. Imidlertid kan det stilles spørsmål til om tiltak som benevnes som «attføring» er et tilbud som er tilpasset unge funksjonshemmede som tidligere ikke har vært i arbeidslivet. Skolegang For utdanning er det fra 2004 innført en heving av aldersgrense for skolegang som attføringstiltak fra 22 til 26 år. Samtidig er det innført en varighetsbegrensning på skolegang som attføringstiltak inntil tre år, samt et kostnadstak på kroner per semester eller kroner per attføringsløp. For å få tilgang til midlene må det sendes en søknad som viser at søkeren fyller kravene i de spesielle inntaksbestemmelsene. Transport Som et forsøksprosjekt fram til 31. desember 2006 innføres støtte til transport til og fra arbeid og skole for personer som ikke kan benytte offentlig transport på grunn av langvarig funksjonsnedsettelse med varighet på minst ett år. Ordningen gis for opptil ett år ad gangen. Det gis dekning for utgifter til drosje minus egenandel tilsvarende prisen for en bussbillett. Lønn kombinert med uførestønad og tidsbegrenset uførestønad Lønn kombinert med uførestønad kan innvilges dersom arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Fra 1. mai 2006 kan man tjene kr.

19 (dvs. 1G) i tillegg til full uføreytelse. Denne friinntekten faller bort eller reduseres dersom summen av inntekt og uføretrygden blir høyere enn inntektsnivået for uførhet. Hvilende pensjonsrett Fra fikk trygdeetaten og Aetat ekstra midler for å arbeide med å få uførepensjonister tilbake i jobb. Det ble blant annet innført gunstigere forhold for å kombinere trygd og arbeidsinntekt, samt at perioden for å beholde uførepensjonen i første omgang ble utvidet til tre år uten at den trygdede må søke på nytt. Ordningen omtales som «hvilende pensjonsrett», og ble utvidet til fem år fra 1. januar Den innebærer at om uføreytelsen er stanset eller redusert grunnet lønnet arbeid, vil den kunne bli satt i gang igjen uten ny søknad. Evalueringen av tiltaket «lønn kombinert med uførestønad» viser at deltakerne nøye vurderer den personlige og økonomiske risiko når de bestemmer seg hvorvidt de skal velge arbeidsinntekt framfor trygd (Kvåle et al., 2005; Jentoft et al., 2004). Videre synes den enkeltes motivasjon, egeninnsats og helsetilstand å være av betydning for om de kommer tilbake i arbeid. Den oppfølging og veiledning de får fra hjelpeapparatet underveis og etter at de har kommet over i lønnsarbeid synes dessuten å være avgjørende. De egne budsjettene som ble satt opp i hvert enkelt fylke fra 2002 til 2004 viser at det øremerkede lønnstilskudd til hvilende pensjonsrett har økt med 31 prosent i perioden, og at det ble anvendt til 10 prosent av tilfellene i På denne bakgrunn slår Jentoft et al. (2004) fast at det synes å være et betydelig underforbruk av dette virkemiddelet, som skulle benyttes til tilbakeføring av uføre til arbeidslivet. Evalueringen av tiltaket «lønn kombinert med uførestønad» viser at deltakerne nøye vurderer den personlige og økonomiske risiko når de bestemmer seg hvorvidt de skal velge arbeidsinntekt framfor trygd. Tidsbegrenset uførestønad Fra 2004 ble virkemiddelet tidsbegrenset uførestønad innført. Ordningen kan innvilges for inntil 4 år, med mulighet for forlengelse i ytterligere 4 år. Det betyr at uføreordningen deles i to, en varig uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad. Den sistnevnte ordningen markerer at det å være ufør ikke behøver være en varig situasjon, selv om det på kort sikt ikke kan forventes at videre behandling, rehabilitering eller attføring vil bedre inntektsevnen. Fremtidig forbedret inntektsevne kan likevel ikke utelukkes. Uførepensjon gis der det er helt klart at det ikke er utsikt til bedring i arbeidsevnen. En individuell plan for oppfølging fra trygdeetaten skal følge. Disinsentiver Målet med bruk av økonomiske virkemidler er å skape insentiver for arbeidsdeltakelse. Dette er virkemidler som støtter opp om en motivasjonsstruktur som søker å fremme arbeidsdeltakelse for personer med

20 20 Arbeid redusert funksjonsevne, og som derfor er i tråd med prinsippene i Folketrygdloven. Implisitt i disse prinsippene for tildeling av trygdeytelser ligger imidlertid at det skal lønne seg økonomisk å arbeide framfor å motta trygd. Spørsmålet er imidlertid om nivået for disse ytelsene er for høyt, eller at de i liten grad er tilpasset ungdom. Dersom det er tilfellet, kan disse økonomiske insentivene fungere som disinsentiver. Et eksempel på at trygdeytelser kan fungere som en sovepute for anskaffelse av sommerjobb beskrives av Lorentsen & Berge (2006). De har fulgt unge synshemmede under utdanning og i overgangen mellom utdanning og yrke. Her beskrives at for studenter som mottar trygdeytelser vil en lønnet sommerjobb ikke bety noe fra eller til for deres økonomi, slik det vanligvis gjør for andre ungdommer (op.cit.). I dette tilfellet kan derfor virkemiddelet fungere mot sin hensikt, og føre til at ungdom ikke stimuleres til å søke den nødvendige arbeidserfaring som annen ungdom vanligvis får gjennom sine sommerjobber. Det er også tydelig at personer med nedsatt funksjonsevne som mottar trygd vurderer sin økonomi nøye dersom de står i en situasjon hvor de kan velge lønnsarbeid. I en rapport fra Frisch-senteret beskrives den økonomiske avkastningen ved å være i jobb for personer som mottar en trygdeytelse (Fevang et al., 2005). Beregninger over hvilke økonomiske gevinster personer som mottar trygdeytelser vil kunne oppnå ved å arbeide deltid eller heltid, viser at omtrent 23 prosent av disse har relativt lite å tjene på å arbeide. De aller fleste vil imidlertid komme bedre ut økonomisk dersom de begynner i jobb. I mange tilfeller vil dette være avhengig av de ekstrakostnader de får forbundet med å arbeide, som reiseutgifter og barnehagekostnader. Rapporten viser til at den økonomiske avkastning av lønnsarbeid kan fremmes enten ved å satse sterkere på kompetanseheving for aktuelle målgrupper, ved innføring av lønnssubsidier eller bonusordninger ved overgang til deltids- eller heltidsarbeid, eller ved å redusere skatten på arbeidsinntekter. Konklusjonen er at det vil lønne seg for flere å jobbe dersom skatten reduseres ved å øke bunnfradraget for arbeidsinntekter, men ikke for trygdeinntekter. Et slikt insentiv vil imidlertid ha liten nytte dersom det ikke finnes jobbmuligheter, personer med nedsatt funksjonsevne utstøtes fra arbeidslivet eller hvis arbeidsforholdene er dårlig tilgjengelig Økonomiske ytelser til arbeidsgiver For å stimulere arbeidsgivers mulighet for å ha ansatte med redusert funksjonsevne, er det i tråd med Manneråkutvalgets innstilling lagt vekt på å gjøre virkemiddelbruken mer fleksibel. Dette gjelder økonomiske bidrag til arbeidsgiver som sykepengerefusjon, bistand til

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering

Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Stortingsmelding nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering Flere i arbeid, færre på stønad AVI-meldingen er et viktig grep i en helhetlig politikk, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Pensjonsmeldingen

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder

Alle har noe, ingen har alt. Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder Alle har noe, ingen har alt Ansettelse av funksjonshemmede - en veileder INNHOLD side Innledning..5 Myter om funksjonshemmede arbeidstakere.6

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter

Vi gir mennesker muligheter Møteplass Arbeidsrettet Rehabilitering 10. oktober 2007 Tron Helgaker Arbeids- og velferdsdirektoratet Vi gir mennesker muligheter NAV // 28.10.2011 Side 2 1 Antall mottakere av helserelaterte ytelser

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er tillitsvalgt Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved Norsk stein Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempler på NAV-tiltak for bedre tilrettelegging

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv // Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold # SIDE 4 Forord 4 NAV lokalt - Én dør inn 4 NAVs arbeidslivssentre en støtte til IA-virksomheter

Detaljer

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom)

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) Lov om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom) DATO: LOV-2011-06-24-18 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet)

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Ot.prp. nr. 13 (2003 2004)

Ot.prp. nr. 13 (2003 2004) Ot.prp. nr. 13 (2003 2004) Om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (ytelser under yrkesrettet attføring mv.) Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 31. oktober

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold 2 Forord 2 NAV-kontoret én dør inn 3 NAV Arbeidslivssenter en støtte til IA-virksomheter 3 NAV Hjelpemiddelsentral kompetanse om arbeidsplasstilrettelegging

Detaljer

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge?

Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Hva skjer i Norge? Barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier Hva skjer i Norge? Regjeringserklæringen ringen 2001 Ordningen med brukerstyrt personlig assistenter og tilbudet om opplæring til dem som har særskilt behov

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Å komme inn på arbeidsmarkedet

Å komme inn på arbeidsmarkedet Å komme inn på arbeidsmarkedet Hvordan mobilisere til økt overgang fra trygdeytelser til arbeid for personer med redusert funksjonsevne? 03.11.2009 Inger Lise Skog Hansen Fafo Funksjonshemmede og arbeidsmarked.

Detaljer

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak

Høringssvar - forslag til forenklinger i regelverket om arbeidsmarkedstiltak 0 MED ARBEID SOM MÅL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 22 SEPT 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Os1o Vår ref 50/90-01/SvK Deres ref 200700670-/AAO 19.09.2008

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv

Virkemidler. for et mer inkluderende arbeidsliv Virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv Innhold Side FORORD 3 NAV-kontoret én dør inn 3 NAV Arbeidslivssenter en støtte til IA-virksomheter 3 NAV Hjelpemiddelsentral kompetanse om 3 arbeidsplasstilrettelegging

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og gjelder fram til og med 31.12.2013. Mål og aktivitetsplanen

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving Innledning: Bergen kommune har som IA-virksomhet forpliktet seg til å jobbe målrettet for et mer inkluderende

Detaljer

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE

AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 8/14 AKTIVITETS- OG TRYGDETÅKE - Kort om aktivitetsplikt ved trygdeordninger I. De enkelte ordningene Sykepenger Arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010

Langtidssykmeldte arbeidstakere. Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Langtidssykmeldte arbeidstakere Tillitsvalgtes rolle Modul 3-4 2010 Mål Gi grunnleggende kunnskaper om rettigheter og plikter i forhold til sykdom og uførhet Vise tillitsvalgte hvor du søker hjelp og informasjon

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd?

Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Øystein Spjelkavik AB-konferanse Hamar 6. november 2009 www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2006 The Work Research Institute Forfatter/Author

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse?

Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hvordan øke eldres yrkesdeltakelse? Hva gjør myndighetene i Danmark, Sverige og Finland? Fafo-frokost 6. februar 2012 Tove Midtsundstad og Hanne Bogen Kort om prosjektet Problemstilling: Hva gjør myndighetene

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning

Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning 1 Rettigheter og tiltak i forbindelse med arbeid og utdanning Fagkurs cystisk fibrose 26.-27. sept. 2013 2 Lånekassens støtteordninger Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan arbeide

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009

TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 TILRETTELEGGINGGARANTIEN HØST 2009 Hvorfor gi tilretteleggingsgarantien? Tilretteleggingsgaranti: service-erklæring som gir økt tilgang til jobber og tiltak springer ut av IA-arbeidet TG skal styrke samarbeidet

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Pensjonsmulighetenes innvirkning på arbeidsdeltagelsen til personer med kroniske lidelser.

Pensjonsmulighetenes innvirkning på arbeidsdeltagelsen til personer med kroniske lidelser. PAPER 1. nasjonale konferanse om forskning om funksjonshemmede, Lillehammer 20-21.september 2004. Pensjonsmulighetenes innvirkning på arbeidsdeltagelsen til personer med kroniske lidelser. Høgskolelektor

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester.

NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. NAV som kjøper av grønne velferdstjenester. Mora - 19. mars 2009. Magne Søvik, NAV Hedmark Innhold 1. Kort om NAV Hedmark 2. Innhold/ oppgaver i NAV kontorer 3. Arbeidsrettede tiltak ulike varianter 4.

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/639-5 08/3813 25.06.2010 NYBEGYNNERSTILLING FOR LEGER - PRAKTISK OG PEDAGOGISK OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LEGER - HØRINGSSVAR

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 IA-samarbeidet

Detaljer

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar

Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere

Detaljer

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne AB-konferansen 2012 TILBAKE TIL FREMTIDEN, 7. november Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og velferdsdirektoratet v/randi Røed Andersen Tiltakskontoret // Tjenesteavdelingen

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016

Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Retningslinjer for likestilling og mot diskriminering 2013-2016 Nord-Trøndelag fylkeskommune som arbeidsgiver Vedtatt: RETNINGSLINJER FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

ARBEIDSGIVERNE MEDSPILLERE OG KUNDER

ARBEIDSGIVERNE MEDSPILLERE OG KUNDER Av Tormod Reiersen og Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet 1 Viktige samarbeidspartnere ARBEIDSGIVERNE MEDSPILLERE OG KUNDER Et hovedmål ved arbeids- og velferdsreformen og etableringen av

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer