JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler

Transkript

1 JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Kandidat-ID: 1200 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-404 / JU-405, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-404 / JU-405 Oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Emnekode JU-404 Vurderingsform JU-404 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :16 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE JU-404 / JU-405, forside Emnekode: JU-404 / JU-405 Dato: Varighet: JU-404 kl / JU-405 kl Tillatte hjelpemidler: Norges lover og andre ukommenterte lovsamlinger og særtrykk av lover og forskrifter Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 2 av 8

3 2 OPPGAVE JU-404 / JU-405 Oppgave Spørsmål 1: Foreligger det en mangel med bilens yteevne? Hvis ja: Kan mangelen gjøres gjeldende? Spørsmål 2: Kan Peder kreve hevning av kjøpet? Spørsmål 3: Forutsatt han ikke kan heve: Kan Peder kreve prisavslag på bakgrunn av opplysninger om bilens yteevne? Spørsmål 4: Kan Peder kreve erstatning for de forhøyede forsikringskostnadene knyttet til bilens yteevne? NB! Spørsmål 5 gjelder kun for JU-404 Spørsmål 5: Gjør kortfattet rede for hva slags typer «omstændigheter» som er relevante iht. avtaleloven 33. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 1 Det første spørsmålet oppgaven reiser er om det foreligger en mangel ved bilens yteevne, og hvis ja, om mangelen kan gjøres gjeldende. Hvilken lov som skal legges til grunn i denne drøftingen avhenger av om Peder Ås kjøpte bilen som en firmabil, eller som en forbruker og dermed til privat bruk. Peder Ås er eneeier i reklameselskapet Revir A/S og finansierer i den fobindelse den nyinnkjøpte bilen gjennom selskapet sitt. Dette trekker riktignok i retning av at bilen kjøpes som en firmabil, og brukes derav daglig i av Peder i arbeidstiden. I tilegg blir bilen straks påført bedriftens logo og navn, som senere blir tatt vekk ettersom Peders kone Marte også disponerer bilen og synes det er ubehagelig å kjøre rundt i en reklamebil. Dette trekker i retning av at det er et forbrukerkjøp, og at bilen brukes til privatbruk. Faktum er noe tynt videre vedrørende dette og sier ingenting om bilen brukes hovedsakelig til arbeid. Imidlertid tyder mye på at bilen brukes både i jobbsammenheng og til hverdags, men hovedsakelig til arbeid i firmaet Revir A/S. Bilen fremstår som en "reklamebil" for selskapet. Dog fremhever oppgaveteksten at konen Marte ofte bruker bilen, og mye tyder på at dette er den ene bilen familien disponerer, uten at dette blir problematisert noe ytterligere. Hovedtyngden vil likevel ligge på at bilen finansierers gjennom Peders selskap, og antakeligvis er den bil som brukes når han er på jobb. Derfor legger jeg Kjøpsloven av 13. mai 1988, nr. 27 til grunn for drøftingen. Det første jeg vil drøfte er om det foreligger en mangel ved bilens yteevne. Det fremkommer av kjøpsloven 17 at tingen som kjøpes skal tilfredstille de krav og momenter som følger av avtalen på avtaletidspunktet. I tillegg viser lovens 18 blant annet at reglene om mangler gjelder dersom tingen ikke svarer til de opplysninger som selger i sin markedsføring har gitt og som kan antas å ha innvirket på kjøpet. JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 3 av 8

4 Peder Ås er opptatt av miljø og er glad i biler i luksusklassen. Dette er hovedgrunnen til at han går til innkjøp av en Tesla Model S 85D som i følge hjemmesiden tilfredsstilte Peders krav, både til miljøvern og bilens kvaliteter (firehjulsdrift, 700 hestekrefter...). Det viser seg etter kjøpet at bilens ytelse er langt lavere enn det det ble reklamert med på avtaletidspunktet. Det kan antas at dersom Peder Ås visste at bilen ikke svarte til de krav det var reklamert med, ville det ikke foreligget et kjøp fra hans side. Bilen hadde betydelig mindre yteevne enn det det opprinnelig ble annonsert med, og det fremgår av kjøpsl. 21 at selger også står ansvarlig for de mangler som oppstår senere dersom det skyldes kontraktsbrudd fra vedkommendes side. I paragrafens andre ledd trekkes det frem at dette også gjelder hvis selger har gått god for at tingen vil ha angitte egenskaper blant annet. Opplysningene Tesla kom med utad før kjøpet, vil hevdes å være disse antatte egenskapene. Videre kan det hevdes at yteevnen er et kontraktsbrudd ettersom det ble reklamert med mer enn 200 hestekrefter mer enn det det i ettertid viste seg å være. Det kan disukteres om Peder burde ha undersøkt bilen ytterligere, derav gjort mer for å få tilgang til informasjon om bilen. På denne måten kan det tenkes at han kunne ha blitt oppmerksom på den målemetoden Tesla opererte med, og hvilke konsekvenser dette har for bilen. Jeg velger likevel å ikke tillegge dette særlig vekt, ettersom selger har en plikt til å informere sine kunder på en slik måte at både erfarne og uerfarne bilkjøpere vil forstå innholdet. På bakgrunn av de forhold jeg her har drøftet, og spesielt med vekt på yteevnen konkluderer jeg med at det her foreligger en mangel som gjør at Peder kan påberope seg noen av de momenter som fremstilles i kjøpsl. 30, første ledd. Spørsmål 2 Kan Peder kreve heving av kjøpet? Kjøpsloven ligger fortsatt til grunn for drøftingen videre i oppgaven. Om Peder kan kreve kjøpet hevet reguleres i kjøpsl. 39, jfr 66. Paragraf 39 sier at kjøpet kan heves dersom mangelen medfører vesentlig kontraktsbrudd, og kjøper må i så tilfelle gi selger melding om heving innen rimelig tid etter at han fikk eller bude fått kjennskap til mangelen. Peder reklamerte straks han fikk informasjon om at bilen ikke hadde den antatte yteevnen som først ble opplyst av selger, noe som anses innen rimelig tid, jfr. kjøpsl. 32, første ledd. Det kan imidlertid tenkes at det før heving av kjøp heller vil være hensiktsmessig å foreta retting eller omlevering av tingen, jfr. kjøpsl 34 og 36. En retting i dette tilfellet vil være lite hensiktsmessig med tanke på at det er en bil, og en eventuell retting vil medføre store kostnader for selger. Det kan heller tenkes at kjøper har krav på omlevering etter 36 uten at jeg skal gå for mye inn på dette ettersom spørsmålet gjelder heving av kjøpet. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at kjøper får en ny tilsvarende vare fremfor at kjøpet heves og. Likevel vil jeg i denne fremstillingen anta at omlevering ikke like enkelt kan være mulig ettersom Tesla avviser Peders krav, og hevde på sin side at det ikke foreligger noen "feil" ved tingen. Videre må mangelen ved bilen være vesentlig for at Peder skal ha muligheten til å heve kjøpet etter kjøpsl. 39. Det var erfaring fra en tidligere bilmodel som gjorde at yteevnen denne hadde viste seg også å være gjeldende for bilenmodellen Peder kjøpte. Ytelsen var langt lavere, og Tesla gikk da ut og korrigerte bilens yteevne. Det må antas at når det i utgangspunktet annonseres med at nevnte bil innehar blant annet 700 hestekrefter, og det i ettertid viser seg å egentlig bare være 479, kan det tenkes at flere kjøpere ikke ville ha gått til innkjøp av akkurat den bilen - men heller sett på andre alternativer som svarte til deres krav og forventninger. I tillegg JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 4 av 8

5 må det trekkes frem at Peder Ås var svært opptatt av at bilen skulle være en luksusbil, og informasjonen Tesla ga på sine nettsider om bilen må antas å være det kjøpere naturlig forholder seg til. Dersom det er slik at diverse målemetoder vil gi ulike svar, vil det være nødvendig av selger, som den profesjonelle part, å informere om dette fra begynnelsen av og i tillegg opplyse tallene ut fra norske standarder slik at kjøpere tar kjøpsavgjørelsen på et mer korrekt og legitimt grunnlag. Jeg vil rette oppmerksomhet mot Teslas korrigering av bilens yteevne i ettertid. Det virker rart å gjøre en slik korrigering med bakgrunn i informasjon fra en tidligere bilmodel, forså å hevde at det likevel ikke foreligger en feil, kun en ulik målemetode. Her er det motstridende informasjon fra Tesla sin side. Bilen viser seg å ha betydelig mindre yteevne som da korrigeres, samtidig som de legger til grunn den amerikanske måkemetoden for dragracing. Samtidig argumenterte eierne likevel for at den reelle ytelsen bilen vil kunne gi var og ble 479hk, ikke 700. Denne informasjonen er noe villendende, og vanskelig å holde grep på. Det kan fort gjøre en kjøper forvirret og ikke helt forstå hva som er de reelle fakta. I tillegg, overfor Peder, avviser de hans krav og står fortsatt fast ved sitt om at det ikke var feil å informere om hestekrefter ut i fra en amerikans standard. Imidlertid vil jeg ikke påstå at selger har vært i ond tro, men muligens uaktsom i forbindelse med informasjonen som har blitt gitt og ulik informasjon fra flere hold. Det kan også trekkes frem at Tesla som den profesjonelle part må antas å ha kjennskap til bilmarkedet og hvordan bilers ytelsesevne generelt opplyses om av bilforetninger i Norge. Videre kan det heller ikke antas at selgeren Peder eventuelt var i kontakt med ved kjøpet kan ha tilbakeholdt noen informasjon om bilens standard. Kjøpslovens paragraf 66 krever at for at Peder skal få hevet kjøpet må han levere tilbake bilen i vesentlig samme stand som når han mottok den. Ingenting tilsier at bilen er i noe ulik stand enn det den var på kjøpetidspunktet, og jeg ser derfor ingen holdepunkter for at varen ikke kan leveres tilbake til selger. Konklusjonen blir derfor, med hovedtyngden på det faktum at selger ikke opplyste om at beregningene av antall hk i henhold til yteevne ikke var basert på norske målemetoder, blir konklusjonen den at Peder Ås kan heve kjøpet, jfr. kjøpsl. 39 (jfr 66). Spørsmål 3 Kan Peder kreve prisavslag på bakgrunn av opplysninger om bilens yteevne? (Forutsatt at han ikke kan heve). Forutsatt at Peder ikke kan heve kjøpet, vil jeg drøfte om han her kan kreve prisavslag på bakgrunn av de opplysninger som ble gitt om bilens yteevne. Det fremgår av kjøsloven 38 at dersom tingen har mangler har kjøper muligheten til å kreve prisavslag slik at det kompenseres med et beløp som tilsvarer forholdet mellom tingens verdi i mangelfull kontraktsmessig stand på leveringstidspunktet. Som tidligere drøftet i oppgaven kan det antas at Tesla ikke har oppfylt sin informasjonsplikt/opplysningsplikt som den profesjonelle part ved bilkjøp. Peder Ås er klar på hvilke krav han ønsker til en bil, men man kan ikke anta at han er over snittet bilinterressert. Dersom han eksempelvis hadde arbeidet som bilforhandler kan det tenkes at momentet om ulike målemetoder ville vært uproblematisk i et slikt tilfelle, men mer generelt burde Tesla gi kjøperne sine klare opplysninger fra starten av. Jeg anser denne manglende informasjon/opplysning om bilens egenskaper fra selgers side som svært betydningsfullt, ettersom slike opplysninger kan avgjøre om folk ønsker å kjøpe bilen eller ikke, jfr. kjøpsl. 18, første ledd. Ved færre hestekrefter kan det også antas at "en monsterakselerasjon fra på km/t på JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 5 av 8

6 3,4 sekunder" også vil være betydelig lavere - uten at jeg skal gå nærmere inn på dette på bakgrunn av min manglende kunnskap her om biler og bilmotorer. Konklusjonen blir derfor at Peder Ås kan kreve prisavslag, jfr. kjøpsl. 38. Spørsmål 4 Kan Peder kreve erstatning for de forhøyede forsikringskostnadene knyttet til bilens yteevne? Generelt når det gjelder kjøpsavtaler sier paragraf 40 i kjøpsloven at kjøper hovedsakelig kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av en mangel ved tingen, første komma. Peder krever erstatning for det ekstra utlegget han hadde i forbindelse med forsikring av bilen, hvor den ekstra kostanden basterte seg på at bilen hadde 700 hestekrefter. Jeg har tidligere drøftet selgers uriktige informasjon overfor sine kjøpere, og vil derfor ikke drøfte dette en gang til. Viser derfor til tidligere drøfting om dette. Når det gjelder beregning av forsikring vil det være svært vanskelig å kartlegge nøyaktig hvor mye av denne premien som har gått til å dekke selve yteevnen, og kun denne. Det fremkommer ikke noe beløp i faktum, og en må anta at en bilforsikring vil gjelde forsikring av hele bilen og ikke kun deler av den (derav selve yteevnen). Riktignok må det trekkes frem at Peder sannsynligvis ville brukt mindre penger på en forsikring som baserte seg på at bilen ikke ville inneha 700hk. Om dette ville vært mulig for Peder å selv beregne, eller forstå, vil være vanskelig å fastslå. Imidlertid virker det urimelig at et forsikringsselskap skal påta seg kostnaden av et tap hvor selger er skyldig i feilinformasjon (altså hvor forsikringsselskapets klient ikke kan ansees for å ha noen form for inblanding/skyld/påvirkning/ osv.). Ettersom mye her beror på selgerens feilinformering, trekker mye i retning av at det er på det rene at Peder må få erstattet det forsikringsbeløp han har betalt for en bil som viser seg å være i "dårligere" stand enn han i utgangspunktet ble informert om. Flere momenter trekker i retning av at Peder har krav på erstatning. Det fremgår av kjøpsl. 40 (1) at kjøper kan kreve erstatning for det tap han lider på grunn av en mangel ved tingen. Vi har tidligere stadfeset at det foreligger en mangel ved kjøpet, og at Peder har kjøpt en bil med dårligere forutsetninger enn han ved avtaleinngåelse var klar over. Det kan også antas at forsikringen ville vært noe lavere dersom kjøpet hadde skjedd etter Teslas informasjonskorrigering. Dette vil være svært avgjørende for om han har krav på erstatning for det forhøyede forsikringen eller ikke. Videre i lovens paragraf 40, tredje ledd bokstav (a) og (b), står det at kjøper uansett kan kreve erstatning dersom mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side (feile opplysninger), eller tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren (Bilen hadde helt fra begynnelsen av en ulik motor med ulik uteevne enn det Peder hadde blitt informert om fra selger - derav hjemmeside, og ingen andre momenter i faktum om opplysning av en selger før kjøpet). På bakgrunn av dette kan Peder Ås kreve erstatning for de forhøyede forsikringskonstnadene knyttet til bilens yteevne, jfr. kjøpsl. 40. Spørsmål 5 Gjør kortfattet rede for hva slags typer omstendigheter som er relevante iht. avtaleloven 33. Innledningsvis vil jeg begynne med å referere selve paragrafen 33, Selv om en viljeserklæring ellers måtte ansees for å være gyldig, binder den ikke den, som har avgitt den, hvis det på grunn av omstendigheter som forelå, da den andre parten fikk kunnskap om erklæringen, og som det må antas at han kjente til ville stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde den gjeldende. Paragraf 33 er sammen med paragraf 36 to av de mest brukte når det kommer til ugyldige og urimelige avtaler. For det første retter pragraf 33 seg mot å beskytte løftegiveren. Den beskytter løftegiveren på den JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 6 av 8

7 måte at han ikke skal bli bundet av avtaleløfter hvor løftemottakeren innehar kunnskap som vil ha avgjørelse for avtalen, og som kan ha betydning for om løftegiveren ville gitt sitt tilbud i det hele tatt. På en enklere måte skal bestemmelsen beskytte løftegiveren mot løftemottakerens "onde tro", eller momenter som kan gjøre at han vil få flere fordeler enn løftegiver. Dette betyr ikke at en avtale ansees for å være ugyldig dersom løftemottaker ikke handler i god tro, det må bero på en tolkning av relevante momenter, og ekstra tyngde på redelighetsvurderingen. Det beror seg her på at løftemottakeren kjente til de omstendigheter eller forhold som gjør at avtalen muligens vil gå ut på på andre faktum enn det løftegiveren er klar over. "Omstendigheter" kan være vanskelig å konkret avgjøre. Det kan være hendelser som inntreffer før løftemottakeren har akseptert eller avslått et tilbud, men etter at løftegiver har avgitt det. Det vil med andre ord være forhold vedkommende da ikke er klar over, som løftemottakeren kan bruke til sin fordel (men som det burde opplyses om). Det behøver heller ikke være noe løftemottaker selv er skydlig i skjer, eller hender, men at vedkommende bare holder det for seg selv og ikke opplyser løftegiveren. Hvor redelig avtalen og avtalepartene har vært vil være avgjørende. Selv om en avtale erklæres for ugyldig fordi det ville stride mot redelighet og god tro å gjøre den gjeldende, impliserer ikke dette at løftemottakeren alltid må være i ond tro. Det kan være vedkommende ikke er klar over at informasjonen han innehar er noe han må videreformidle f.eks, men som likevel er såpass avgjørende at det vil være urimelig å gjøre avtalen gjeldende likevel. Eksempelvis kan det være at A gir B et tilbud om å kjøpe sin båt til en pris B forhandler om og får gjennomslag med. Det A ikke er klar over er at B er båtekspert med både erfaring og fagkunnskap om båter. Han vet bedre enn A hvilken verdi båten egentlig har. I tillegg har han et stort nettverk av båtentusiaster, hvor planen er å videreselge A sin båt til en betydelig høyere sum. (Muligens ikke et reellt eksempel, men mer for å illustrere). Omstendigheter vil i dette tilfellet være det den andre part kan bruke til sin fordel, som slår negativt ut for løftegiveren. Det vil være omstendigheter ved avtaleinngåelse, men ikke de bristende forutsetningene som eventuelt vil komme i ettertid (her kan 36 være gjeldende, i tillegg til hvis det skulle være tale om innholdsmangler eller partenes stilling blant annet). Det kan være avtaler knytte til aksjemakedet hvor løftemottaker ved avtaleinngåelse ved at løftegiver er feilinformert om avkastning, priser etc. Det har også vært en tendens at høyesterett i stedet for å avgi en dom på bakgrunn av ugyldighetsgrunnene som vold, svik, tvang, osv ( 28-34), har tydd til å bruke 33, for at ikke dommen ikke bare skal ha preg av å ha sitt grunnlag i eksempelvis tvang. Dette vil da være i tilfeller hvor ugyldighetsgrunnene er noe svake, og det ikke er en direkte årsaksammenheng. Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 7 av 8

8 Peder Ås er disponent og eneeier av reklameselskapet Revir A/S. Han er begeistret for biler i luksussegmentet og han innså at tiden for hans ti år gamle Mercedes 500 S gikk mot slutten. I den senere tiden hadde han blitt stadig mer opptatt av miljøhensyn og miljøvern. Når han nå var på jakt etter en ny bil måtte den være miljøvennlig samtidig som den tilfredsstilte kravene til en bil i luksusklassen. Den nye amerikanske helelektriske bilen Tesla Model S hadde fenget ham i lang tid. Når bilen nå ble levert med firehjulstrekk slo han til på en Model S 85D. Peder ønsket diverse ekstrautstyr som skinnseter. Prisen var som han syntes var overkommelig siden han slapp å betale bilavgift til staten på om lag I spesifikasjonene som lå på Tesla sine nettsider på tidspunktet for bestillingen kunne Peder lese: «Tesla Model S med firehjulsdrift, 85D har 700 hestekrefter og en monsterakselerasjon fra km/t på 3,4 sekunder.» Bilen ble finansiert gjennom selskapet Revir A/S. Ved leveringen ble bilen straks påført Revir A/S sin logo og navn på panseret og på sidene. I etterkant hadde Peder imidlertid fjernet dette da hans kone Marte som ofte brukte bilen syntes det var ubehagelig å kjøre en reklamebil. Det viste seg etter hvert at motorytelsen ikke stemte idet ytelsen var langt lavere enn det som ble reklamert med på avtaletiden. Det var på bakgrunn av erfaringer fra eiere som hadde byttet inn den første versjonen av Model S 85 med bakhjulsdrift at det fremkom at Model S 85D hadde betydelig mindre yteevne. Dette hadde så ført til at Tesla gikk ut og korrigerte bilens yteevne. Tesla annonserer nå på sine hjemmesider med at bilen har 479 hk mens det altså tidligere ble annonsert med at Model S 85D hadde over 700 hk. Tesla la til grunn at bilens samlede antall hk bestod i å legge sammen bilens fremre og bakre motor på hhv 224hk og 476hk som var vanlig målemetode for amerikansk dragracing. På den andre siden argumenterte Tesla eierne med at den reelle ytelsen bilen kunne gi var 479hk. [Dere kan legge til grunn at den teknisk riktige måten å beregne antall hk iht yteevne i Norge leder til 479 hk.] Straks Peder hørte at Model S 85D hadde mindre yteevne enn det Tesla først hadde opplyst om reklamerte han. At det var over 200 hestekrefter lavere ytelse måtte anses som en mangel ved bilen. Peder krevde prinsipalt å heve bilkjøpet. Hvis ikke han nådde frem med det krevde han prisavslag. Uansett krevde Peder erstattet det ekstra utlegget han hadde hatt til forsikring av bilen som følge av at den feilaktig baserte seg på at bilen hadde 700 hestekrefter. Tesla avviste kravet med å informere om at de to motorene (en foran og en bak) til sammen som kan oppnå 700 hk når man legger til grunn målemetoden for amerikansk dragracing. Den fremre motoren er angitt til å ha 224 hk, mens den bakre er angitt til å ha 476 hk. Grunnen til at de nå hadde gått ut med en yteevne på 479 var at om man la til grunn andre målemetoder enn den som gjaldt for amerikansk dragracing kom man frem til dette antallet. Tesla fremholdt videre at variasjoner i resultat av måling av yteevne basert på ulike målemetoder ifølge en lagmannsrettsdom ikke var å anse som en mangel i seg selv. Erstatningskravet ble også avvist under henvisning til at Peder kunne kreve det feilaktig betalte beløpet tilbakebetalt fra forsikringsselskapet. Peder hadde en egen plikt til å begrense sitt økonomiske tap. JU Kontraktsrett, inkludert offentligrettslige avtaler Page 8 av 8