Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark"

Transkript

1 Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak Ivar Lie Monica Bjerklund Christen Ness Vigdis Nygaard Ann Elise Rønbeck

2

3 Tittel : Forfattere : Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak Ivar Lie, Monica Bjerklund, Christen Ness, Vigdis Nygaard og Ann Elise Rønbeck Norut Alta Áltá rapport : 2009:5 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Finnmark fylkeskommune Ivar Lie Norut Alta og Høgskolen i Finnmark har gjennomført analyser av bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Vi har gjennomført fem delprosjekt. Det omfatter analyser av bortvalg og gjennomstrømning på fylkesnivå og individnivå, og samvariasjon med bakgrunns- og årsaksvariabler, samt registrerte årsaker fra sluttskjema. Vi har videre intervjuet et mindre utvalg elever som har sluttet, og intervjuet rådgivere om gjennomførte tiltak og erfaringer med disse. Videregående skole, elever, bortvalg Dato : Antall sider : 106 Pris : Utgiver : 200 kr. Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2009

4

5 i Forord Norut Alta og Høgskolen i Finnmark har på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune gjennomført et prosjekt om bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole. Utgangspunktet for prosjektet er at andelen elever som slutter er høgere og andelen elever som gjennomfører et tre- eller fireårig utdanningsløp og oppnår kompetanse lavere i Finnmark enn i andre fylker og på landsbasis. Finnmark fylkeskommune har ønsket å igangsette flere forskningsprosjekt om dette, og har delt dette i to faser, fase 1 og fase 2, med to separate prosjekter som utlyses hver for seg. Det første prosjektet i fase 1 ble utlyst våren 2008, og Norut Alta og Høgskolen i Finnmark fikk da oppdraget. Dette er en rapportering fra dette fase 1-prosjektet. Det er gjennomført fem delprosjekter i prosjektet, hvorav Norut Alta har hatt ansvaret for tre delprosjekter og Høgskolen i Finnmark to delprosjekter. Norut Alta har hatt ansvaret for kvantitative analyser av (i) forskjeller mellom Finnmark og andre utkantfylker, (ii) forskjeller mellom elever som slutter og andre elever i Finnmark og (iii) oppgitte årsaker til at elever slutter. Høgskolen i Finnmark har hatt ansvar for kvalitative analyser av (iv) fortellingene til elever som har sluttet, og av (v) implementeringen av tiltak mot bortvalg ved de videregående skolene i Finnmark. Ved Norut Alta har Ivar Lie (kap. 2), Christen Ness (kap. 3) og Vigdis Nygaard (kap. 4) deltatt, mens det er Monica Bjerklund (kap. 5) og Ann Elise Rønbeck (kap. 6) som har deltatt i prosjektet fra Høgskolen i Finnmark. Disse fem delprosjektene er presentert i hvert sitt kapittel (kapitlene 2-6) i rapporten, og de fem har hatt ansvar for hvert sitt kapittel. Innledningskapitlet og avslutningskapitlet har alle bidratt til, men det er ført i pennen av prosjektleder Ivar Lie. Vi vil takke oppdragsgiver for hjelp til datainnhenting og informasjon om datagrunnlaget, og for nyttige kommentarer til rapportutkast i flere utgaver. Vi vil også takke elever og rådgivere som velvillig har stilt opp til intervju, og på den måten gjort det mulig for oss å gjennomføre prosjektet. Alta Sveinung Eikeland Direktør, Norut Alta Ivar Lie Prosjektleder Forsker, Norut Alta

6 ii Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

7 iii Innhold Forord... i Figuroversikt... vi Tabelloversikt... vii Sammendrag... ix 1 Innledning og tilnærming Oppdraget, tilnærming og avgrensninger Vår tilnærming til oppdraget fem delprosjekter Begrepene bortvalg og gjennomstrømning Resultater fra nyere forskning om bortvalg og gjennomstrømning Større nasjonale undersøkelser Undersøkelser om bortvalg og frafall i Nord-Norge Bortvalg og gjennomstrømning i Finnmark og andre utkantfylker Status og utvikling i bortvalg og gjennomstrømning Bortvalget klart høgere i Finnmark enn i andre fylker Gjennomstrømningen klart lavere i Finnmark De som fortsatt er i videregående utdanning etter fem år uten å ha oppnådd kompetanse Individuelle og skolemessige forutsetninger foreldrebakgrunn, grunnskoleresultater, skolemiljø Andelen som oppnår kompetanse klart avhengig av foreldres utdanning Sammenheng med grunnskoleresultater? Sammenhenger med skolemiljøet på videregående skole? Strukturelle forutsetninger skolestruktur, næringsstruktur, utdanningsnivå Skolestruktur og tilgjengelighet for elever Finnmark ikke verre stilt enn andre utkantfylker Næringsstruktur Finnmark ikke mer primærnæringsdominert enn andre utkantfylker Utdanningsnivå i fylkene litt færre med minst videregående utdanning i Finnmark Oppsummering Hva kjennetegner elever som velger bort videregående skole i Finnmark? Innledning Oversikt over og avgrensning av datamaterialet Elever og elevplasser ved videregående skoler i Finnmark Elever fra Finnmark og andre elever Elever på årstrinnene 1-3 og andre elever Bortvalg og fullførtkode blant elever fra Finnmark Datagrunnlaget består av elevplasser og elever fra Finnmark på årstrinn som er registrert med fullførtkode Forskjeller i bortvalg mellom grupper i Finnmark Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

8 iv Små kjønnsforskjeller i andel som slutter Andelen som slutter høgere på yrkesforberedende enn på studieforberedende Klart lavere bortvalg blant de som får innfridd første valg Størst andel som slutter i aldersgruppa år Størst andel som slutter på første årstrinn Andel som slutter fordelt på rettstyper Bortvalg ved de enkelte videregående skolene i Finnmark Større bortvalg blant borteboende enn hjemmeboende Bortvalg er klart knyttet til karaktergrunnlag fra grunnskolen Avtakende forskjeller i bortvalg etter inntaksgrunnlag Avslutning og oppsummering av utviklingstrekk Registrerte årsaker til bortvalg Datagrunnlaget Sluttskjema Datas validitet forskjeller fra år til år Hovedtendenser avbruddsårsaker Skoleår og avbruddsårsak Kjønnsforskjeller og avbruddsårsak Utdanningsprogram og avbruddsårsak Avbruddsgrunn og oppfylt førstevalg Alder og avbruddsårsak Nivå og avbruddsårsak Hjemmeboer/borteboer og avbruddsårsak Karakterpoeng fra grunnskole og avbruddsårsak Skoler og registrering av avbruddsårsak Oppsummering Jeg sluttet fordi En analyse av opplevelsene til ungdom som slutter i videregående opplæring basert på deres egne fortellinger Innledning Problemstilling Begrepsavklaring Teoretisk perspektiv Kulturpsykologisk perspektiv Metode Analyse av fortellinger (narrativer) Utvalg Troverdighet og overførbarhet Gjennomføring av intervjuene Intervjuguide Ungdommenes fortellinger og tolkninger av dem Sara var skolelei og trengte penger Lukas var skolelei og hadde mye fravær Emma vil bli make-up artist Synne var trøtt Marja Lisa følte seg som en liten båt på havet Aslak var fast bestemt på å slutte Andre inntrykk fra intervjuene Avsluttende oppsummering Hvordan forklarer ungdommer sitt valg om å slutte på videregående? Hvilke opplevelser har ungdommene av prosessen fram mot det å slutte på videregående? Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

9 6 Gjennomføring av tiltak mot bortvalg i videregående skole i Finnmark Innledning og metode Problemstilling og metodevalg Gjennomføring av intervju Pedagogisk plattform og ansvar for tiltak mot bortvalg Rådgivernes kompetanse på bortvalg Pedagogisk plattform og bortvalg Ansvaret for bortvalgsproblematikken Tiltak for å bedre bosituasjon og trivsel Overgangen fra grunnskole til videregående skole Studiestart, bli kjent opplegg og foreldrekontakt ved alle skoler Fadderordninger lite i bruk Vertsfamilier, særlig ved skoler uten hybelhus Hybelhus og miljøarbeidere Skolefrokost, prøvd ut, men lite brukt Studiekafé, lekseverksted, åpent bibliotek eller åpen skole Idrettstilbud og andre fritidstilbud i skolens regi Tiltak rettet mot den enkelte elev Elevsamtaler Alternative løp Rådgivernes synspunkter på tiltak og elevgrupper Grupper det jobbes mot for å hindre bortvalg Oppfatninger om årsaker til bortvalg og grupper med høgt bortvalg Oppfatninger av tiltaksprofil i dag og ønsker om endring i tiltaksprofil Oppsummering Tiltak for å bedre bosituasjon og trivsel Tiltak rettet mot den enkelte elev Fokus på både bo- og velferdstilbud og på skolesituasjonen Oppsummering og videre arbeid mot bortvalg i Finnmark Mulige årsaker til høgt bortvalg Tendenser til lavere bortvalg i Finnmark, men usikkert om det fortsetter Betydningen av strukturelle forhold Betydningen av skolemessige forhold Betydningen av individuelle forhold Videre arbeid mot bortvalg Arbeid med tiltak mot bortvalg Mulige forslag til videre forskning Litteratur v Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

10 vi Figuroversikt Figur 2.1 Prosentandel av kull som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studieeller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole Figur 2.2 Prosentandel av kull i Finnmark og i landet som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse, fordelt på kjønn og studieretning. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole.10 Figur 2.3 Prosentandel av kull som etter fem år hadde fullført og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og i landet. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole Figur 2.4 Prosentandel av kull i Finnmark og i landet som etter fem år hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, fordelt på kjønn og studieretning. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole Figur 3.1 Prosentandel kvinner og menn fra Finnmark som sluttet de fem skoleårene 29 Figur 3.2 Prosentandel kvinner og menn fra Finnmark som sluttet på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram de fem skoleårene30 Figur 3.3 Prosentandel som sluttet etter om en fikk innfridd første valg innfridd eller ikke fordelt på kjønn Figur 3.4 Prosentandel som sluttet på hvert årstrinn de fem skoleårene Figur 3.5 Prosentandel som sluttet ved skoler med over 300 elever de fem skoleårene34 Figur 3.6 Prosentandel som sluttet ved skoler med under 300 elever de fem skoleårene35 Figur 3.7 Prosentandel som sluttet etter karakterpoeng fra grunnskolen Figur 3.8 Prosentandel elever som sluttet etter inntaksgrunnlag Figur 4.1 Prosentandel av de som sluttet med angitt avbruddsårsak Figur 4.2 Andel med registrert avbruddsårsak, skolefordelt, prosentvis Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

11 vii Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Data for kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde fullført og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Data for kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse, og prosentandel som hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Data for de to kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse, og prosentandel som hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet dersom foreldrebakgrunnen etter utdanning var som i landet. Data for de to kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittskarakter ved skriftlig avgangsprøve fra grunnskolen i fagene norsk hovedmål, matematikk og engelsk i utvalgte fylker og landet.. 16 Gjennomsnittlig score på elevundersøkelsene i og for elever i videregående skole i utvalgte fylker og landet Prosentandel kommuner og åringer med tilgang til videregående skole innen egen kommune eller nabokommune med mindre enn 45 min. reisetid en veg Prosentandel av sysselsatte i primærnæringer og utvalgte tjenestenæringer19 Prosentandel av befolkningen som har fullført videregående utdanning eller høgere utdanning i 2003 og Tabell 3.1 Antall elevplasser (linjer eller records) og antall elever som gikk på videregående skole i Finnmark fordelt på skoleår og de enkelte skolene Tabell 3.2 Antall linjer eller records etter bostedsregistrering 2008 og skoleår Tabell 3.3 Årlig bortvalg blant alle og de som var bosatt i Finnmark 2008, fordelt på skoleår Tabell 3.4 Fordeling av elevplasser (records) på fullførtkode og skoleår Tabell 3.5 Antall elevplasser (records) og elever fra Finnmark på nivåene 1-3 med fullførtkode det enkelte skoleår Tabell 3.6 Antall elever som sluttet fordelt på skoleår, og bortvalg målt i andel elever og andel elevplasser Tabell 3.7 Antall elever som sluttet og sluttet helt fordelt på skoleår Tabell 3.8 Antall elevplasser (records) og elever fra Finnmark og på nivåene 1-3 det enkelte skoleår Tabell 3.9 Prosentandel som sluttet i hver aldersgruppe de fem skoleårene Tabell 3.10 Prosentandel som sluttet etter rettstype Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

12 viii Tabell 3.11 Prosentandel som sluttet blant elever som har/ikke har videregående skole i hjemkommunen avhengig av hvor de gikk på skole. Gjennomsnittstall for perioden Tabell 3.12 Prosentandel som sluttet blant de som gikk på skole i hjemkommunen og i annen kommune skoleårene 2003/04 til 2007/ Tabell 4.1 Avbruddsårsak, antall og prosentvis fordeling Tabell 4.2 Skoleår og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.3 Kjønnsforskjeller i avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.4 Utdanningsprogram og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.5 Oppfylt førstevalg og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.6 Alder og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.7 Nivå og avbruddsårsak, prosentvis fordeling på nivå Tabell 4.8 Hjemmeboer/borteboer og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.9 Karakterpoeng og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 6.1 Antall vertsfamilier ved videregående skoler i Finnmark Tabell 6.2 Ca. antall elevplasser i hybelhus tilknyttet de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

13 ix Sammendrag Norut Alta og Høgskolen i Finnmark har på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune gjennomført et prosjekt om bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole, med bakgrunn i at Finnmark over tid har hatt høg andel elever som slutter, og lav andel elever som gjennomfører et tre- eller fireårig utdanningsløp. Vi har gjennomført til sammen fem mindre delprosjekt. Det er gjennomført kvantitative analyser av bortvalg og gjennomstrømning på fylkesnivå, og analyser av bortvalg med grunnlag i elevdata fra Finnmark og registrerte avbruddsårsaker fra sluttskjema. Det er videre gjennomført intervju med et mindre utvalg elever som har sluttet, samt med rådgivere ved de videregående skolene om gjennomførte tiltak og erfaringer med disse. Høgt bortvalg i Finnmark kan i liten grad forklares med skolestruktur eller næringsstruktur Finnmark hadde høgere andel som sluttet og lavere andel som oppnådde kompetanse enn fem andre utkantfylker, når vi ser dette i et femårsperspektiv. Dette gjaldt for både yrkesfag og allmennfag, og blant menn og kvinner. Utviklingstallene viser en nedgang for de to siste årskullene, men nivået var fortsatt høgere i Finnmark enn de øvrige fylkene. Finnmark er noe forskjellig fra disse andre utkantfylkene når det gjelder skolestruktur og næringsstruktur, men andelen borteboende er ikke høgere og primærnæringene rekrutterer i begrenset grad ungdom, og disse forholdene kan derfor i liten grad forklare det høge bortvalget i Finnmark. Heller ikke et litt lavere utdanningsnivå i Finnmark kan forklare disse forskjellene, da det i stedet er slik at elever i Finnmark som har foreldre med videregående eller høgere utdanning i klart større grad enn elever med tilsvarende bakgrunn i andre fylker slutter. Noe svakere grunnskoleresultater i matematikk i Finnmark enn de andre fylkene, kan indikere svakere basiskunnskaper og forutsetninger for å gjennomføre videregående utdanning. Høgere andel elever som slutter på yrkesfag, blant de som ikke fikk innfridd førstevalg og blant borteboende Det årlige bortvalget i Finnmark varierte en del fra 2003/04 til 2007/08, men var lavest det første skoleåret. Denne variasjonen mellom skoleårene så vi også for de enkelte skolene, særlig på små skoler. Det årlige bortvalget var høgere på yrkesforberedende enn studieforberedende, og jevnt over litt høgere blant menn enn kvinner, men forskjellen mellom kjønnene var liten de siste skoleårene. Videre var det slik at flest sluttet mens de gikk på første årstrinn (VGI, tidl. GK), mens andelen var lavere på de to siste årstrinnene. Andelen som sluttet var ellers høgest i aldersgruppa år, mens den var lavere både blant de som var yngre og eldre. Blant elever som fikk innfridd sitt første valg av utdanningsprogram var andelen som sluttet klart lavere enn blant elever som ikke fikk det. Andelen som sluttet var også klart lavere blant elever som gikk på skole i hjemkommunen enn blant elever som gikk på Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

14 x skole utenfor hjemkommunen. De største forskjellene i bortvalg var det likevel mellom elever med høge og lave karakterpoeng fra grunnskolen. Vanligste registrerte sluttårsak er at eleven er skolelei I sluttskjema skal det registreres avbruddsårsak når en elev slutter, men utfyllingen av dette skjemaet er så mangelfull at det bare er registrert sluttårsak på halvparten av elevene. Av de elevene det er registrert årsak på er den klart vanligste skolelei/ motivasjon, som en av tre har krysset av for. Tre andre årsaker har ca. 10 prosent krysset av for; feilvalg, sykdom/personlige årsaker eller at de har begynt på annen skole/kurs. Mens de på yrkesforberedende mer enn de på studieforberedende utdanningsprogram, og menn mer enn kvinner, begrunner avbrudd med at de er skolelei, begrunner kvinner mer enn menn med sykdom/personlige årsaker. Feilvalg som årsak er vanligst blant de som slutter på 1. årstrinn og blant yngre elever. Ungdommene selv begrunner bortvalg med individuelle forhold Et mindre utvalg ungdommer som har avsluttet videregående skole er intervjuet mer inngående, og på grunnlag av disse intervjuene har vi konstruert historier som illustrerer hvordan ulike ungdommer begrunner at de slutter, og hvordan de opplever prosessen med å slutte på videregående skole. Et hovedfunn er at ungdommene selv begrunner det at de sluttet med individuelle forhold, og i stor grad som resultat av selvstendige valg. En type årsaker er at en er skolelei, umotivert eller trøtt, en annen at en er praktisk anlagt og liker bedre å jobbe. At en valgte feil, eller at en ønsket og bo på hjemstedet og derfor valgte noe en ikke var så interessert i, er andre typer begrunnelser. Flere av ungdommene gir uttrykk for at de trives bedre i arbeid enn på skole, og at de ønsker å tjene mer penger og derfor heller vil være i jobb. I prosessen mot å slutte har ungdommene stort sett fått støtte i sitt valg fra kontaktlærer. Foreldrene er mer negative til valget om å slutte, men støtter ungdommene praktisk og økonomisk etterpå. Vennene har ulike reaksjoner, men ingen har oppmuntret dem til å slutte. Gjennomføring av tiltak mot bortvalg i videregående skole i Finnmark. De fleste tiltak mot bortvalg som er gjennomført i Finnmark kan klassifiseres som bo-, velferds- og trivselstiltak. Hybelhus og vertsfamilier gir et godt botilbud for borteboende i hele fylket. Miljøarbeid, fritidstilbud, lekseverksted, åpent bibliotek m.m. er tilbud som er utbredt ved de fleste skoler og hybelhus, men borteboende som bor privat nås ikke i samme grad av dette tilbudet. Noen skoler har arbeidet mye med overgangen fra grunnskole til videregående skole, med omfattende informasjonsrunder til elever i grunnskolen og deres foreldre, samt hospitering i videregående skole. Erfaringene med dette arbeidet er gode, bl.a. mener en det reduserer feilvalg, og det er et tiltak som trolig kan gjennomføres i hele fylket. Flere av rådgiverne er opptatt av at en i arbeidet mot bortvalg også må fokusere på skolesituasjonen og forholdet lærer - elev. Elevsamtalen som er et viktig element i relasjonen mellom kontaktlærer og elev vurderes som særlig viktig for å kunne følge opp og tilpasse skolesituasjonen til eleven. Videre er ordninger som tilpasser skolesituasjonen spesielt til enkeltelever i liten grad tatt i bruk i Finnmark. Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

15 Oppsummering; både strukturelle, skolemessige og individuelle årsaker til bortvalg Vi kan altså i liten grad forklare bortvalget i Finnmark med skolestruktur eller næringsstruktur. Skolestrukturen og elevenes tilgang til videregående skole i rimelig nærhet er ikke dårligere i Finnmark enn andre utkantfylker, og borteboerandelen ikke høgere. Andelen elever som ikke har tilgang til et bredt skoletilbud er høgest i Finnmark, men denne er også relativt høg i Sogn og Fjordane som har det laveste bortvalget. Næringsstrukturen varierer noe mellom fylkene, og fiskeri og reindrift kan gi muligheter til noen elever som slutter, men næringenes utbredelse og rekruttering tilsier at dette har begrenset forklaringskraft. Det er forskjeller i bortvalg mellom skolene, men det er ikke en eller noen få skoler som trekker opp bortvalget i Finnmark, da bortvalget med få unntak er høgt i hele fylket. Bortvalget varierer mer ved små skoler enn store skoler, og er i gjennomsnitt litt høgere ved de små enn de store skolene, men det er større forskjeller mellom enkeltskoler. Andelen som slutter i løpet av ett skoleår er større på yrkesforberedende enn studieforberedende, og større på 1. årstrinn enn de etterfølgende nivåene. Det er likevel når vi ser på mer individuelle årsaker at de største forskjellene i bortvalg kommer frem. Det gjelder foreldrebakgrunn som i stor grad påvirker bortvalg og gjennomstrømning, da det er store forskjeller etter hvilken utdanning foreldrene har. Det gjelder videre elevenes egne basiskunnskaper fra grunnskolen slik det framkommer i karakterpoeng ved inntak til videregående skole. Det er også en klar forskjell etter om elevene får innfridd førstevalget eller ikke. Vanligste avbruddsårsak som oppgis er at elevene er skolelei eller mangler motivasjon, mens intervjuene viser at trøtthet og søvnproblemer kan være årsaker til at elever slutter. Men intervjuene viser også at en del ungdommer har framtidsplaner som ikke eller i liten grad involverer en videregående utdanning, og altså bevisst velger bort slik utdanning. Videreføring av tiltak og endring av fokus Tiltakene mot bortvalg er i dag i stor grad fokusert på bo-, velferds- og trivselstiltak. Dette er viktige tiltak i et fylke med høg borteboerandel og lange avstander, og de fleste av disse tiltakene bør videreføres. Men de bør utformes slik at de i større grad enn i dag når borteboende elever som bor privat. Når tiltakene konsentreres om hybelhusene er det en fare for at disse borteboerne som bor privat i mindre grad nås av tiltakene. Men det er altså også viktig i arbeidet mot bortvalg å fokusere på skolesituasjonen, forholdet kontaktlærer-elev og tilpasning av tilbudet til enkeltelever. Det er grunnleggende at organiseringen av og kvaliteten på de ulike tilbudene som gis er god. Elevsamtalen som viktig element i kontakten kontaktlærer-elev er et sentralt medium for å fange opp hvordan det går med den enkelte elev, slik at skolen kan gjøre eventuelle endringer eller tilpasninger til den enkelte. For å tilpasse bedre til enkeltelever kan en i større grad enn i dag ta i bruk alternative løp, bl.a. med mer praksis og mindre skole. Videre forskning Det er begrenset hva et prosjekt som består av mange små delprosjekt kan si om sammenhengene mellom de ulike årsaksvariablene, prosessene som gjør at noen slutter mens andre fortsetter, og hvordan tiltakene mot bortvalg virker. Det er derfor flere problemstillinger som kan tas opp i et evt. fase 2-prosjekt. Problemstillingene kan belyses både kvantitativt og kvalitativt. Flere dybdeintervju, både med elever som slutter og elever som velger å fortsette tross problemer på skolen, kan gi verdifull kunnskap om både årsaker og prosesser. For å se nærmere på innbyrdes sammenhenger mellom årsaksvariablene kan videre multivariat analyse av elevdata gjennomføres. xi Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

16 xii I forhold til å kunne vurdere tiltakene som er gjennomført mot bortvalg, kan det gjennomføres spørreundersøkelser til elever og ansatte ved skolene. Det kan også være aktuelt å evaluere organiseringen og gjennomføringen av tiltakene. Til slutt vil vi nevne et moment som i liten grad har vært fokusert her, og det er forskning om konsekvensene av bortvalg i et langtidsperspektiv, både for samfunnet og den enkelte. Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

17 1 1 Innledning og tilnærming 1.1 Oppdraget, tilnærming og avgrensninger Finnmark fylkeskommune tok våren 2008 initiativ til å få igangsatt forskning om bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Bakgrunnen for dette er at Finnmark over lengre tid har hatt en høgere andel av elever som slutter, både i løpet av et skoleår, og gjennom utdanningsløpet. Følgelig har andelen som kommer gjennom utdanningsløpet og oppnår kompetanse vært lavere enn på landsbasis og i andre fylker (SSB, årlig statistikk). Dette har i Finnmark i stor grad vært knyttet til borteboende elever, da andelen som slutter har vært høgere blant disse enn blant hjemmeboende elever (Finnmark fylkeskommune 2004, Finnut Consult 2003). Det har vært iverksatt en rekke tiltak rettet mot denne gruppen elever, særlig etter tiltaksplanen Kompetent region som kom i Andelen som slutter er imidlertid fortsatt høg i Finnmark, og Finnmark fylkeskommunen har derfor satt i gang forskning for å finne årsaker til dette. Fylkeskommunen utlyste våren 2008 et prosjekt hvor en i første fase skulle forsøke å besvare hva som er årsaker til det store bortvalget og den lave gjennomstrømningen i videregående skole i Finnmark. Fylkeskommunen ønsket at både individuelle, skolemessige og strukturelle forklaringer skulle analyseres, og en ønsket også at en i prosjektet skulle vurdere de tiltak som er iverksatt. I anbudsdokumentet ble det også sagt at en ønsket at dette første prosjektet skulle etterfølges av et nytt prosjekt i en neste fase, der en går dypere inn i problemstillingene enn det som er mulig innenfor den ramma som Fylkeskommunen selv avsatte til dette prosjektet i første fase Vår tilnærming til oppdraget fem delprosjekter Med dette utgangspunktet, at dette prosjektet skal etterfølges av et prosjekt som går dypere inn i problemstillingene, valgte vi å designe et prosjekt med relativt mange små delprosjekt for å få belyst problemstillingen fra flere sider. Vi valgte dels å gjennomføre kvantitative analyser på fylkesnivå og på elevnivå, og dels en kvalitativ tilnærming med intervjuer med bortvalgselever og rådgivere. Vår tilnærming ble derfor et prosjekt med fem delprosjekter, som er oppsummert i egne kapitler i denne rapporten. Nedenfor er delprosjektene kort skissert, og tallet foran står for kapittelnummer i rapporten: 1. En sammenligning av bortvalg og gjennomstrømning i Finnmark med andre utkantfylker, og med en analyse av noen mulige strukturelle årsaker til forskjellene. Datagrunnlaget i dette første delprosjektet er data på fylkesnivå, i hovedsak fra Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå 2. En analyse av forskjeller mellom elever som slutter og andre elever i Finnmark, og med et begrenset utvalg strukturelle, skolemessige og individuelle variabler som mulige årsaker. Datagrunnlaget for denne analysen er anonymiserte data på Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

18 2 individnivå fra VIGO/SATS-databasen for elever ved videregående skoler i Finnmark. 3. Det tredje delprosjektet er en kvantitativ analyse av de årsaker som bortvalgselever oppgir som avbruddsårsak, og er basert på samme datagrunnlag som delprosjektet ovenfor, men der kilden hovedsakelig er de sluttmeldinger som fylles ut når en elev slutter. 4. Det neste delprosjektet er også en analyse av årsaker til at elever slutter, men har en helt annen og kvalitativ tilnærming. For å få en bedre forståelse av hvorfor elever velger bort videregående skole, gjennomførte vi dybdeintervju med et lite utvalg bortvalgselever, og denne analysen er spunnet rundt disse elevenes fortellinger. 5. Det siste delprosjektet har hatt fokus på gjennomføring av tiltak mot bortvalg ved de videregående skolene i Finnmark, og er basert på intervju med rådgivere. Dette delprosjektet har også primært en kvalitativ tilnærming, og har hatt som mål å belyse hvorvidt tiltak er gjennomført og oppsummere erfaringene med disse tiltakene. Norut Alta har hatt ansvaret for de tre førstnevnte delprosjektene, mens Høgskolen i Finnmark har hatt ansvar for de to sistnevnte delprosjektene. Prosjektet er først og fremst fokusert på årsaker til bortvalg, belyst fra ulike vinkler og med ulike metoder, mens et av delprosjektene har fokus på tiltak og tiltaksvurdering. Det er ikke en fullverdig evaluering av enkelttiltak eller tiltaksprofil, men en gjennomgang av hva som er gjennomført, og en oppsummering av rådgivernes erfaringer med tiltakene. Vi tror likevel at det vi har funnet om årsaker til bortvalg, i kombinasjon med denne oppsummeringen av tiltak, er et godt grunnlag for å drøfte både framtidig tiltaksprofil og framtidig forskning for å bidra til å få ned bortvalg i Finnmark. Dette er nærmere beskrevet i avslutningskapitlet Begrepene bortvalg og gjennomstrømning At elever slutter i utdanningstilbud de har startet på, kan ha mange ulike årsaker, og også gi ulike resultat. Noen slutter på et utdanningstilbud, og begynner på andre utdanningstilbud, med en gang eller etter en kortere eller lengre pause. Andre går året ut, men velger neste år å starte på nytt på et annet utdanningstilbud. Med rett til å gå fem år på videregående skole, er det rom for å slutte eller gå på tvers av systemet, uten å miste muligheten til å oppnå en treårig studieforberedende eller fireårig yrkesforberedende utdanning. Bortvalg som begrep, og ulik bruk av begrepet i analysene Begrepet bortvalg signaliserer at eleven gjør et aktivt valg når han eller hun velger å avslutte utdanningsløp. Begrepet ble lansert i NIFU-STEPs store undersøkelse av årskullene som gikk ut av ungdomsskolen på Østlandet våren 2002 (Markussen m.fl. 2008), som et alternativ til begrepene frafall og drop-outs som forskerne mente i for stor grad signaliserte at elevene selv ikke kunne påvirke valget. Dette betyr likevel ikke at de mener det å slutte er uavhengig av strukturer, eller at det ikke ligger strukturelle årsaker bak, bare at eleven faktisk har et valg, mellom å slutte eller å fortsette. Vi har også, i samforstand med oppdragsgiver, valgt å bruke begrepet bortvalg, men vil understreke at vi mener at både strukturelle, skolemessige og individuelle årsaker påvirker dette valget. I hvilken grad det er forhold som eleven i liten grad kan påvirke, elevens relasjon til skolen eller helt individuelle årsaker som er avgjørende, vil variere fra elev til elev. Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

19 Rent praktisk er begrepet bortvalg brukt på flere måter i våre analyser. I kapitlet hvor Finnmark med grunnlag i data fra Statistisk sentralbyrå sammenlignes med andre utkantfylker (kapittel 2), er det de som i løpet av en femårsperiode har sluttet og da ikke fullført en tre- eller fireårig utdanning, som omfattes av begrepet bortvalg. Det er altså de som ikke bruker den retten de har fått til å fullføre en videregående utdannelse i løpet av fem år som omfattes av begrepet. Den samme forståelsen gjør seg også i stor grad gjeldende i analysen av fortellingene til enkeltelever som har sluttet (kapittel 5), da dette i stor grad er tidligere elever som ser seg som ferdig med skolen, i alle fall det skoletilbudet som den offentlige skolen i Finnmark tilbyr. I analysene som er basert på VIGO-SATS-data om alle elever i videregående skole i Finnmark for de fem siste skoleårene (kapitlene 3 og 4), er det derimot de som slutter i løpet av et skoleår som omfattes av begrepet bortvalg. I disse analysene har vi altså sett på hva som skjer i løpet av ett skoleår (men med gjennomsnittstall over flere skoleår). Andelen som slutter i løpet av ett skoleår er selvsagt lavere enn andelen som ikke fullfører en tre- eller fireårig videregående utdanning, så nivået på bortvalget er følgelig ulikt om vi ser det over ett skoleår (kapitlene 3 og 4), eller over et helt utdanningsløp (kapittel 2) Gjennomstrømning; de som oppnår yrkes- eller studiekompetanse Begrepet gjennomstrømning er bare brukt om elever som i løpet av fem år oppnår kompetanse fra en tre- eller fireårig utdanning, altså i analysene av forskjeller mellom Finnmark og andre utkantfylker i andelen som oppnår yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år (kapittel 2). Vi har ikke brukt dette begrepet i materialet der vi ser på hva som skjer i løpet av ett skoleår, da disse analysene først og fremst er fokusert på bortvalg, og det gir også liten mening å snakke om gjennomstrømning bare for ett og ett skoleår Resultater fra nyere forskning om bortvalg og gjennomstrømning Før vi starter på presentasjonen av våre analyser, er det både for oversiktens del, og som en innføring i problemstillingen, naturlig å oppsummere noen av de mest aktuelle forskningsprosjektene som er gjennomført om bortvalg og frafall som det tidligere ble benevnt. Dette har vi delt i to avsnitt, først større nasjonale undersøkelser, og deretter undersøkelser som er gjort i Finnmark og Nord-Norge. Det meste av det som er referert her er kvantitative undersøkelser, som mer eller mindre er et sammenligningsgrunnlag for våre kvantitative analyser i kapitlene 2, 3 og 4. Men den siste analysen som er referert, Mehus sin undersøkelse fra Finnmark, er mer kvalitativ og følgelig mest relevant som utgangspunkt for analysene våre i kapitlene 5 og 6. Ulike perspektiv i kvantitative og kvalitative analyser av bortvalg Perspektivene er også i stor grad ulike mellom de kvantitative undersøkelsene og de kvalitative analysene basert på intervjuer. De førstnevnte undersøkelser ser fenomenet bortvalg først og fremst fra et samfunnsperspektiv eller et teknisk økonomisk perspektiv, der bortvalg er et problem fordi en del elever ikke oppnår kompetanse som trengs i arbeidslivet, og fordi utdanningsløp som ikke fullføres legger beslag på lærer- og skoleressurser uten å gi resultat. De mer kvalitative undersøkelsene ser derimot bortvalg i større grad i et individperspektiv, og har en mer åpen tilnærming til at ungdommene har en rett til, men ikke plikt til videregående utdanning, og dermed et (mer eller mindre) fritt valg til å velge Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

20 4 bort videregående utdanning (Wiborg og Rønning 2005). Hvorvidt det å velge bort videregående utdanning er negativt eller positivt for den enkelte er i dette perspektivet mer åpent, og avhengig av hvordan skolen, dens verdier og kompetanse, samsvarer med den enkeltes ønsker og framtidsplaner, og med hvilke muligheter de kan oppnå i arbeidslivet uten denne kompetansen Større nasjonale undersøkelser NIFU-STEP s undersøkelse av bortvalg og gjennomstrømning gjennom 5 år på Østlandet, NIFU STEP (Markussen m.fl. 2008) fulgte årskullet som gikk ut av grunnskolen i sju østlandsfylker i 2002 gjennom videregående skole til 2007, både ved registerdata og spørreundersøkelser. De fant at det fins sterke strukturelle krefter som påvirker bortvalget. I de aller fleste tilfellene er ikke ungdommene bevisst på hvilke av disse kreftene som påvirker deres valg. NIFU STEP fant at det forholdet som har sterkest direkte effekt på sannsynligheten for å gjennomføre uten å bestå eller for å slutte er karakterene fra tiende klasse i ungdomsskolen. Karakterene fra tiende er i sin tur påvirket av en rekke bakgrunnsvariabler, kjønn og sosial bakgrunn (foreldres utdanning, majoritets/minoritetsbakgrunn, bosituasjon, foreldres syn på utdanning, foreldres støtte i skolearbeidet). Disse bakgrunnsvariablene har både direkte og indirekte effekt på gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse. Dette mener forskerne underbygger Gudmund Hernes påstand om at «utdanningssystemet i høy grad reproduserer hos barna de sosiale ulikhetene en finner mellom foreldrene» (Hernes 1974: 236 i Markussen 2008) står ved lag. At foreldres utdanningsnivå er et forhold som har betydning for hvordan barna gjør det i skolen, er et velkjent funn fra flere tiårs utdanningsforskning i Norge så vel som i andre land (Coleman 1966, Boudon 1974, Hernes 1974, Aamodt 1982, Shavit og Blossfeld 1993, Grøgaard 1997b). En annen viktig forklaring som man fant i denne undersøkelsen, var at ungdommer som ikke hadde kommet inn på sitt førsteønske, i større grad enn andre ungdommer sluttet. I og med at karakternivået i stor grad avgjør om en kommer inn på førsteønske, er disse to variablene sterkt korrelert. I denne undersøkelsen fant en også klare sammenhenger mellom skoleerfaringsvariabler og bortvalg, da sannsynligheten for å slutte økte for ungdom som ikke viste innsats gjennom å bruke tid på lekser, eller tok skippertak eller ikke var pliktoppfyllende. På samme måte virket det når ungdom følte seg sosialt utenfor på skolen, og/eller hadde høyt fravær. Senter for økonomiske studiers analyse av frafall i videregående opplæring for kullet som gikk ut av grunnskolen 2002 Også Senter for økonomiske studier i Trondheim har gjort analyser på dette årskullet av ungdom som gikk ut fra videregående skole i 2002 (Byrhagen m.fl. 2006), med oppsummering av status undervegs i det tredje skoleåret med grunnlag i registerdata. De fant en veldig tydelig og klar sammenheng mellom gjennomsnittskarakter i grunnskolen og frafall, med svært høgt frafall blant elever med lave karakterer, og svært lavt frafall blant elever med høge gjennomsnittskarakterer. Denne variabelen er igjen klart korrelert med foreldrebakgrunn, selv om det ikke forklarer hele forskjellen. De fant også en klar sammenheng med studieretninger, der de fleste yrkesfaglige studieretningene hadde høgere frafall enn de allmennfaglige studieretningene, og for noen av disse var effektene signifikante også om en kontrollerte for bakgrunnsvariabler som Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2013:1

Gjennomførings -barometeret 2013:1 Gjennomførings -barometeret 213:1 Dette er fjerde utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Gjennomføringsbarometeret er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten viser

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse Bortvalg August 2008 Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring Etter å ha fulgt 9749 ungdommer gjennom videregående opplæring fant en at 65,8 prosent av de som gikk ut av

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet

Fem år etter grunnskolen. Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Fem år etter grunnskolen Kompetanseoppnåelse i videregående opplæring og overgangen til høyere utdanning og arbeid før og etter Kunnskapsløftet Mari Wigum Frøseth Nils Vibe Rapport 3/2014 Fem år etter

Detaljer

Tre år etter videregående opplæring

Tre år etter videregående opplæring RAPPORT 46/2008 Tre år etter videregående opplæring Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren 2003 Mari Wigum Frøseth

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning

Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning Sammendrag fra SSB: Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning Bakgrunnen for denne rapporten[1] er myndighetenes strategi for å styrke rekrutteringen til realfag, slik

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring

Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring Studiekompetanse og yrkeskompetanse - minoritetselever i videregående opplæring UTDANNING 2020 Forskerkonferanse Kristinn Hegna Gruppe for ungdomsforskning, NOVA Bekymringsmelding: Frafall, frafall, frafall

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001

Liv Anne Støren og Nina Sandberg. Gjennomstrømning i videregående opplæring 1994-1999. NIFU skriftserie nr. 8/2001 Liv Anne Støren og Nina Sandberg Gjennomstrømning i videregående opplæring 994-999 Videreføring av evalueringen av Reform 94 NIFU skriftserie nr. 8/200 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15

Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Bortvalg og kompetanse

Bortvalg og kompetanse RAPPORT 13/2008 Eifred Markussen, Mari Wigum Frøseth, Berit Lødding og Nina Sandberg Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser

Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser SKRIFTSERIE 26/2004 Håvard Helland og Liv Anne Støren Videregående opplæring progresjon, gjennomføring og tilgang til læreplasser Forskjeller etter studieretning, fylke og kjønn og mellom elever med minoritets-

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Påbygg et gode eller en nødløsning?

Påbygg et gode eller en nødløsning? Påbygg et gode eller en nødløsning? En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord- Trøndelag skoleåret 2010-2011 Eifred Markussen Silje Kristin Gloppen

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

De hær e kke nokka for mæ. Om bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011

De hær e kke nokka for mæ. Om bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 De hær e kke nokka for mæ Om bortvalg, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 Eifred Markussen Berit Lødding Solveig Holen Rapport 10/2012 De hær e kke

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid

Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Ungdommer utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. november 1 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT) per

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til skoleansvarlig i fylkeskommunen Som nevnt så omhandler denne spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom

Detaljer

Utdanning lønner seg et sammendrag 1

Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Utdanning lønner seg et sammendrag 1 Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002 I perioden 2002-2007 fulgte vi nesten 10000 ungdommer på Østlandet

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer