Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

Transkript

1 Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak Ivar Lie Monica Bjerklund Christen Ness Vigdis Nygaard Ann Elise Rønbeck

2

3 Tittel : Forfattere : Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak Ivar Lie, Monica Bjerklund, Christen Ness, Vigdis Nygaard og Ann Elise Rønbeck Norut Alta Áltá rapport : 2009:5 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Finnmark fylkeskommune Ivar Lie Norut Alta og Høgskolen i Finnmark har gjennomført analyser av bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Vi har gjennomført fem delprosjekt. Det omfatter analyser av bortvalg og gjennomstrømning på fylkesnivå og individnivå, og samvariasjon med bakgrunns- og årsaksvariabler, samt registrerte årsaker fra sluttskjema. Vi har videre intervjuet et mindre utvalg elever som har sluttet, og intervjuet rådgivere om gjennomførte tiltak og erfaringer med disse. Videregående skole, elever, bortvalg Dato : Antall sider : 106 Pris : Utgiver : 200 kr. Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2009

4

5 i Forord Norut Alta og Høgskolen i Finnmark har på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune gjennomført et prosjekt om bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole. Utgangspunktet for prosjektet er at andelen elever som slutter er høgere og andelen elever som gjennomfører et tre- eller fireårig utdanningsløp og oppnår kompetanse lavere i Finnmark enn i andre fylker og på landsbasis. Finnmark fylkeskommune har ønsket å igangsette flere forskningsprosjekt om dette, og har delt dette i to faser, fase 1 og fase 2, med to separate prosjekter som utlyses hver for seg. Det første prosjektet i fase 1 ble utlyst våren 2008, og Norut Alta og Høgskolen i Finnmark fikk da oppdraget. Dette er en rapportering fra dette fase 1-prosjektet. Det er gjennomført fem delprosjekter i prosjektet, hvorav Norut Alta har hatt ansvaret for tre delprosjekter og Høgskolen i Finnmark to delprosjekter. Norut Alta har hatt ansvaret for kvantitative analyser av (i) forskjeller mellom Finnmark og andre utkantfylker, (ii) forskjeller mellom elever som slutter og andre elever i Finnmark og (iii) oppgitte årsaker til at elever slutter. Høgskolen i Finnmark har hatt ansvar for kvalitative analyser av (iv) fortellingene til elever som har sluttet, og av (v) implementeringen av tiltak mot bortvalg ved de videregående skolene i Finnmark. Ved Norut Alta har Ivar Lie (kap. 2), Christen Ness (kap. 3) og Vigdis Nygaard (kap. 4) deltatt, mens det er Monica Bjerklund (kap. 5) og Ann Elise Rønbeck (kap. 6) som har deltatt i prosjektet fra Høgskolen i Finnmark. Disse fem delprosjektene er presentert i hvert sitt kapittel (kapitlene 2-6) i rapporten, og de fem har hatt ansvar for hvert sitt kapittel. Innledningskapitlet og avslutningskapitlet har alle bidratt til, men det er ført i pennen av prosjektleder Ivar Lie. Vi vil takke oppdragsgiver for hjelp til datainnhenting og informasjon om datagrunnlaget, og for nyttige kommentarer til rapportutkast i flere utgaver. Vi vil også takke elever og rådgivere som velvillig har stilt opp til intervju, og på den måten gjort det mulig for oss å gjennomføre prosjektet. Alta Sveinung Eikeland Direktør, Norut Alta Ivar Lie Prosjektleder Forsker, Norut Alta

6 ii Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

7 iii Innhold Forord... i Figuroversikt... vi Tabelloversikt... vii Sammendrag... ix 1 Innledning og tilnærming Oppdraget, tilnærming og avgrensninger Vår tilnærming til oppdraget fem delprosjekter Begrepene bortvalg og gjennomstrømning Resultater fra nyere forskning om bortvalg og gjennomstrømning Større nasjonale undersøkelser Undersøkelser om bortvalg og frafall i Nord-Norge Bortvalg og gjennomstrømning i Finnmark og andre utkantfylker Status og utvikling i bortvalg og gjennomstrømning Bortvalget klart høgere i Finnmark enn i andre fylker Gjennomstrømningen klart lavere i Finnmark De som fortsatt er i videregående utdanning etter fem år uten å ha oppnådd kompetanse Individuelle og skolemessige forutsetninger foreldrebakgrunn, grunnskoleresultater, skolemiljø Andelen som oppnår kompetanse klart avhengig av foreldres utdanning Sammenheng med grunnskoleresultater? Sammenhenger med skolemiljøet på videregående skole? Strukturelle forutsetninger skolestruktur, næringsstruktur, utdanningsnivå Skolestruktur og tilgjengelighet for elever Finnmark ikke verre stilt enn andre utkantfylker Næringsstruktur Finnmark ikke mer primærnæringsdominert enn andre utkantfylker Utdanningsnivå i fylkene litt færre med minst videregående utdanning i Finnmark Oppsummering Hva kjennetegner elever som velger bort videregående skole i Finnmark? Innledning Oversikt over og avgrensning av datamaterialet Elever og elevplasser ved videregående skoler i Finnmark Elever fra Finnmark og andre elever Elever på årstrinnene 1-3 og andre elever Bortvalg og fullførtkode blant elever fra Finnmark Datagrunnlaget består av elevplasser og elever fra Finnmark på årstrinn som er registrert med fullførtkode Forskjeller i bortvalg mellom grupper i Finnmark Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

8 iv Små kjønnsforskjeller i andel som slutter Andelen som slutter høgere på yrkesforberedende enn på studieforberedende Klart lavere bortvalg blant de som får innfridd første valg Størst andel som slutter i aldersgruppa år Størst andel som slutter på første årstrinn Andel som slutter fordelt på rettstyper Bortvalg ved de enkelte videregående skolene i Finnmark Større bortvalg blant borteboende enn hjemmeboende Bortvalg er klart knyttet til karaktergrunnlag fra grunnskolen Avtakende forskjeller i bortvalg etter inntaksgrunnlag Avslutning og oppsummering av utviklingstrekk Registrerte årsaker til bortvalg Datagrunnlaget Sluttskjema Datas validitet forskjeller fra år til år Hovedtendenser avbruddsårsaker Skoleår og avbruddsårsak Kjønnsforskjeller og avbruddsårsak Utdanningsprogram og avbruddsårsak Avbruddsgrunn og oppfylt førstevalg Alder og avbruddsårsak Nivå og avbruddsårsak Hjemmeboer/borteboer og avbruddsårsak Karakterpoeng fra grunnskole og avbruddsårsak Skoler og registrering av avbruddsårsak Oppsummering Jeg sluttet fordi En analyse av opplevelsene til ungdom som slutter i videregående opplæring basert på deres egne fortellinger Innledning Problemstilling Begrepsavklaring Teoretisk perspektiv Kulturpsykologisk perspektiv Metode Analyse av fortellinger (narrativer) Utvalg Troverdighet og overførbarhet Gjennomføring av intervjuene Intervjuguide Ungdommenes fortellinger og tolkninger av dem Sara var skolelei og trengte penger Lukas var skolelei og hadde mye fravær Emma vil bli make-up artist Synne var trøtt Marja Lisa følte seg som en liten båt på havet Aslak var fast bestemt på å slutte Andre inntrykk fra intervjuene Avsluttende oppsummering Hvordan forklarer ungdommer sitt valg om å slutte på videregående? Hvilke opplevelser har ungdommene av prosessen fram mot det å slutte på videregående? Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

9 6 Gjennomføring av tiltak mot bortvalg i videregående skole i Finnmark Innledning og metode Problemstilling og metodevalg Gjennomføring av intervju Pedagogisk plattform og ansvar for tiltak mot bortvalg Rådgivernes kompetanse på bortvalg Pedagogisk plattform og bortvalg Ansvaret for bortvalgsproblematikken Tiltak for å bedre bosituasjon og trivsel Overgangen fra grunnskole til videregående skole Studiestart, bli kjent opplegg og foreldrekontakt ved alle skoler Fadderordninger lite i bruk Vertsfamilier, særlig ved skoler uten hybelhus Hybelhus og miljøarbeidere Skolefrokost, prøvd ut, men lite brukt Studiekafé, lekseverksted, åpent bibliotek eller åpen skole Idrettstilbud og andre fritidstilbud i skolens regi Tiltak rettet mot den enkelte elev Elevsamtaler Alternative løp Rådgivernes synspunkter på tiltak og elevgrupper Grupper det jobbes mot for å hindre bortvalg Oppfatninger om årsaker til bortvalg og grupper med høgt bortvalg Oppfatninger av tiltaksprofil i dag og ønsker om endring i tiltaksprofil Oppsummering Tiltak for å bedre bosituasjon og trivsel Tiltak rettet mot den enkelte elev Fokus på både bo- og velferdstilbud og på skolesituasjonen Oppsummering og videre arbeid mot bortvalg i Finnmark Mulige årsaker til høgt bortvalg Tendenser til lavere bortvalg i Finnmark, men usikkert om det fortsetter Betydningen av strukturelle forhold Betydningen av skolemessige forhold Betydningen av individuelle forhold Videre arbeid mot bortvalg Arbeid med tiltak mot bortvalg Mulige forslag til videre forskning Litteratur v Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

10 vi Figuroversikt Figur 2.1 Prosentandel av kull som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studieeller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole Figur 2.2 Prosentandel av kull i Finnmark og i landet som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse, fordelt på kjønn og studieretning. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole.10 Figur 2.3 Prosentandel av kull som etter fem år hadde fullført og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og i landet. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole Figur 2.4 Prosentandel av kull i Finnmark og i landet som etter fem år hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, fordelt på kjønn og studieretning. Årene refererer til det året kullet hadde gått fem år på skole Figur 3.1 Prosentandel kvinner og menn fra Finnmark som sluttet de fem skoleårene 29 Figur 3.2 Prosentandel kvinner og menn fra Finnmark som sluttet på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram de fem skoleårene30 Figur 3.3 Prosentandel som sluttet etter om en fikk innfridd første valg innfridd eller ikke fordelt på kjønn Figur 3.4 Prosentandel som sluttet på hvert årstrinn de fem skoleårene Figur 3.5 Prosentandel som sluttet ved skoler med over 300 elever de fem skoleårene34 Figur 3.6 Prosentandel som sluttet ved skoler med under 300 elever de fem skoleårene35 Figur 3.7 Prosentandel som sluttet etter karakterpoeng fra grunnskolen Figur 3.8 Prosentandel elever som sluttet etter inntaksgrunnlag Figur 4.1 Prosentandel av de som sluttet med angitt avbruddsårsak Figur 4.2 Andel med registrert avbruddsårsak, skolefordelt, prosentvis Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

11 vii Tabelloversikt Tabell 2.1 Tabell 2.2 Tabell 2.3 Tabell 2.4 Tabell 2.5 Tabell 2.6 Tabell 2.7 Tabell 2.8 Tabell 2.9 Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Data for kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde fullført og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Data for kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse, og prosentandel som hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet. Data for de to kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittlig prosentandel som etter fem år hadde sluttet eller ikke bestått studie- eller yrkeskompetanse, og prosentandel som hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i utvalgte fylker og landet dersom foreldrebakgrunnen etter utdanning var som i landet. Data for de to kullene som startet og status etter fem år i Gjennomsnittskarakter ved skriftlig avgangsprøve fra grunnskolen i fagene norsk hovedmål, matematikk og engelsk i utvalgte fylker og landet.. 16 Gjennomsnittlig score på elevundersøkelsene i og for elever i videregående skole i utvalgte fylker og landet Prosentandel kommuner og åringer med tilgang til videregående skole innen egen kommune eller nabokommune med mindre enn 45 min. reisetid en veg Prosentandel av sysselsatte i primærnæringer og utvalgte tjenestenæringer19 Prosentandel av befolkningen som har fullført videregående utdanning eller høgere utdanning i 2003 og Tabell 3.1 Antall elevplasser (linjer eller records) og antall elever som gikk på videregående skole i Finnmark fordelt på skoleår og de enkelte skolene Tabell 3.2 Antall linjer eller records etter bostedsregistrering 2008 og skoleår Tabell 3.3 Årlig bortvalg blant alle og de som var bosatt i Finnmark 2008, fordelt på skoleår Tabell 3.4 Fordeling av elevplasser (records) på fullførtkode og skoleår Tabell 3.5 Antall elevplasser (records) og elever fra Finnmark på nivåene 1-3 med fullførtkode det enkelte skoleår Tabell 3.6 Antall elever som sluttet fordelt på skoleår, og bortvalg målt i andel elever og andel elevplasser Tabell 3.7 Antall elever som sluttet og sluttet helt fordelt på skoleår Tabell 3.8 Antall elevplasser (records) og elever fra Finnmark og på nivåene 1-3 det enkelte skoleår Tabell 3.9 Prosentandel som sluttet i hver aldersgruppe de fem skoleårene Tabell 3.10 Prosentandel som sluttet etter rettstype Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

12 viii Tabell 3.11 Prosentandel som sluttet blant elever som har/ikke har videregående skole i hjemkommunen avhengig av hvor de gikk på skole. Gjennomsnittstall for perioden Tabell 3.12 Prosentandel som sluttet blant de som gikk på skole i hjemkommunen og i annen kommune skoleårene 2003/04 til 2007/ Tabell 4.1 Avbruddsårsak, antall og prosentvis fordeling Tabell 4.2 Skoleår og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.3 Kjønnsforskjeller i avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.4 Utdanningsprogram og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.5 Oppfylt førstevalg og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.6 Alder og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.7 Nivå og avbruddsårsak, prosentvis fordeling på nivå Tabell 4.8 Hjemmeboer/borteboer og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 4.9 Karakterpoeng og avbruddsårsak, prosentvis fordeling Tabell 6.1 Antall vertsfamilier ved videregående skoler i Finnmark Tabell 6.2 Ca. antall elevplasser i hybelhus tilknyttet de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

13 ix Sammendrag Norut Alta og Høgskolen i Finnmark har på oppdrag fra Finnmark fylkeskommune gjennomført et prosjekt om bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole, med bakgrunn i at Finnmark over tid har hatt høg andel elever som slutter, og lav andel elever som gjennomfører et tre- eller fireårig utdanningsløp. Vi har gjennomført til sammen fem mindre delprosjekt. Det er gjennomført kvantitative analyser av bortvalg og gjennomstrømning på fylkesnivå, og analyser av bortvalg med grunnlag i elevdata fra Finnmark og registrerte avbruddsårsaker fra sluttskjema. Det er videre gjennomført intervju med et mindre utvalg elever som har sluttet, samt med rådgivere ved de videregående skolene om gjennomførte tiltak og erfaringer med disse. Høgt bortvalg i Finnmark kan i liten grad forklares med skolestruktur eller næringsstruktur Finnmark hadde høgere andel som sluttet og lavere andel som oppnådde kompetanse enn fem andre utkantfylker, når vi ser dette i et femårsperspektiv. Dette gjaldt for både yrkesfag og allmennfag, og blant menn og kvinner. Utviklingstallene viser en nedgang for de to siste årskullene, men nivået var fortsatt høgere i Finnmark enn de øvrige fylkene. Finnmark er noe forskjellig fra disse andre utkantfylkene når det gjelder skolestruktur og næringsstruktur, men andelen borteboende er ikke høgere og primærnæringene rekrutterer i begrenset grad ungdom, og disse forholdene kan derfor i liten grad forklare det høge bortvalget i Finnmark. Heller ikke et litt lavere utdanningsnivå i Finnmark kan forklare disse forskjellene, da det i stedet er slik at elever i Finnmark som har foreldre med videregående eller høgere utdanning i klart større grad enn elever med tilsvarende bakgrunn i andre fylker slutter. Noe svakere grunnskoleresultater i matematikk i Finnmark enn de andre fylkene, kan indikere svakere basiskunnskaper og forutsetninger for å gjennomføre videregående utdanning. Høgere andel elever som slutter på yrkesfag, blant de som ikke fikk innfridd førstevalg og blant borteboende Det årlige bortvalget i Finnmark varierte en del fra 2003/04 til 2007/08, men var lavest det første skoleåret. Denne variasjonen mellom skoleårene så vi også for de enkelte skolene, særlig på små skoler. Det årlige bortvalget var høgere på yrkesforberedende enn studieforberedende, og jevnt over litt høgere blant menn enn kvinner, men forskjellen mellom kjønnene var liten de siste skoleårene. Videre var det slik at flest sluttet mens de gikk på første årstrinn (VGI, tidl. GK), mens andelen var lavere på de to siste årstrinnene. Andelen som sluttet var ellers høgest i aldersgruppa år, mens den var lavere både blant de som var yngre og eldre. Blant elever som fikk innfridd sitt første valg av utdanningsprogram var andelen som sluttet klart lavere enn blant elever som ikke fikk det. Andelen som sluttet var også klart lavere blant elever som gikk på skole i hjemkommunen enn blant elever som gikk på Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

14 x skole utenfor hjemkommunen. De største forskjellene i bortvalg var det likevel mellom elever med høge og lave karakterpoeng fra grunnskolen. Vanligste registrerte sluttårsak er at eleven er skolelei I sluttskjema skal det registreres avbruddsårsak når en elev slutter, men utfyllingen av dette skjemaet er så mangelfull at det bare er registrert sluttårsak på halvparten av elevene. Av de elevene det er registrert årsak på er den klart vanligste skolelei/ motivasjon, som en av tre har krysset av for. Tre andre årsaker har ca. 10 prosent krysset av for; feilvalg, sykdom/personlige årsaker eller at de har begynt på annen skole/kurs. Mens de på yrkesforberedende mer enn de på studieforberedende utdanningsprogram, og menn mer enn kvinner, begrunner avbrudd med at de er skolelei, begrunner kvinner mer enn menn med sykdom/personlige årsaker. Feilvalg som årsak er vanligst blant de som slutter på 1. årstrinn og blant yngre elever. Ungdommene selv begrunner bortvalg med individuelle forhold Et mindre utvalg ungdommer som har avsluttet videregående skole er intervjuet mer inngående, og på grunnlag av disse intervjuene har vi konstruert historier som illustrerer hvordan ulike ungdommer begrunner at de slutter, og hvordan de opplever prosessen med å slutte på videregående skole. Et hovedfunn er at ungdommene selv begrunner det at de sluttet med individuelle forhold, og i stor grad som resultat av selvstendige valg. En type årsaker er at en er skolelei, umotivert eller trøtt, en annen at en er praktisk anlagt og liker bedre å jobbe. At en valgte feil, eller at en ønsket og bo på hjemstedet og derfor valgte noe en ikke var så interessert i, er andre typer begrunnelser. Flere av ungdommene gir uttrykk for at de trives bedre i arbeid enn på skole, og at de ønsker å tjene mer penger og derfor heller vil være i jobb. I prosessen mot å slutte har ungdommene stort sett fått støtte i sitt valg fra kontaktlærer. Foreldrene er mer negative til valget om å slutte, men støtter ungdommene praktisk og økonomisk etterpå. Vennene har ulike reaksjoner, men ingen har oppmuntret dem til å slutte. Gjennomføring av tiltak mot bortvalg i videregående skole i Finnmark. De fleste tiltak mot bortvalg som er gjennomført i Finnmark kan klassifiseres som bo-, velferds- og trivselstiltak. Hybelhus og vertsfamilier gir et godt botilbud for borteboende i hele fylket. Miljøarbeid, fritidstilbud, lekseverksted, åpent bibliotek m.m. er tilbud som er utbredt ved de fleste skoler og hybelhus, men borteboende som bor privat nås ikke i samme grad av dette tilbudet. Noen skoler har arbeidet mye med overgangen fra grunnskole til videregående skole, med omfattende informasjonsrunder til elever i grunnskolen og deres foreldre, samt hospitering i videregående skole. Erfaringene med dette arbeidet er gode, bl.a. mener en det reduserer feilvalg, og det er et tiltak som trolig kan gjennomføres i hele fylket. Flere av rådgiverne er opptatt av at en i arbeidet mot bortvalg også må fokusere på skolesituasjonen og forholdet lærer - elev. Elevsamtalen som er et viktig element i relasjonen mellom kontaktlærer og elev vurderes som særlig viktig for å kunne følge opp og tilpasse skolesituasjonen til eleven. Videre er ordninger som tilpasser skolesituasjonen spesielt til enkeltelever i liten grad tatt i bruk i Finnmark. Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

15 Oppsummering; både strukturelle, skolemessige og individuelle årsaker til bortvalg Vi kan altså i liten grad forklare bortvalget i Finnmark med skolestruktur eller næringsstruktur. Skolestrukturen og elevenes tilgang til videregående skole i rimelig nærhet er ikke dårligere i Finnmark enn andre utkantfylker, og borteboerandelen ikke høgere. Andelen elever som ikke har tilgang til et bredt skoletilbud er høgest i Finnmark, men denne er også relativt høg i Sogn og Fjordane som har det laveste bortvalget. Næringsstrukturen varierer noe mellom fylkene, og fiskeri og reindrift kan gi muligheter til noen elever som slutter, men næringenes utbredelse og rekruttering tilsier at dette har begrenset forklaringskraft. Det er forskjeller i bortvalg mellom skolene, men det er ikke en eller noen få skoler som trekker opp bortvalget i Finnmark, da bortvalget med få unntak er høgt i hele fylket. Bortvalget varierer mer ved små skoler enn store skoler, og er i gjennomsnitt litt høgere ved de små enn de store skolene, men det er større forskjeller mellom enkeltskoler. Andelen som slutter i løpet av ett skoleår er større på yrkesforberedende enn studieforberedende, og større på 1. årstrinn enn de etterfølgende nivåene. Det er likevel når vi ser på mer individuelle årsaker at de største forskjellene i bortvalg kommer frem. Det gjelder foreldrebakgrunn som i stor grad påvirker bortvalg og gjennomstrømning, da det er store forskjeller etter hvilken utdanning foreldrene har. Det gjelder videre elevenes egne basiskunnskaper fra grunnskolen slik det framkommer i karakterpoeng ved inntak til videregående skole. Det er også en klar forskjell etter om elevene får innfridd førstevalget eller ikke. Vanligste avbruddsårsak som oppgis er at elevene er skolelei eller mangler motivasjon, mens intervjuene viser at trøtthet og søvnproblemer kan være årsaker til at elever slutter. Men intervjuene viser også at en del ungdommer har framtidsplaner som ikke eller i liten grad involverer en videregående utdanning, og altså bevisst velger bort slik utdanning. Videreføring av tiltak og endring av fokus Tiltakene mot bortvalg er i dag i stor grad fokusert på bo-, velferds- og trivselstiltak. Dette er viktige tiltak i et fylke med høg borteboerandel og lange avstander, og de fleste av disse tiltakene bør videreføres. Men de bør utformes slik at de i større grad enn i dag når borteboende elever som bor privat. Når tiltakene konsentreres om hybelhusene er det en fare for at disse borteboerne som bor privat i mindre grad nås av tiltakene. Men det er altså også viktig i arbeidet mot bortvalg å fokusere på skolesituasjonen, forholdet kontaktlærer-elev og tilpasning av tilbudet til enkeltelever. Det er grunnleggende at organiseringen av og kvaliteten på de ulike tilbudene som gis er god. Elevsamtalen som viktig element i kontakten kontaktlærer-elev er et sentralt medium for å fange opp hvordan det går med den enkelte elev, slik at skolen kan gjøre eventuelle endringer eller tilpasninger til den enkelte. For å tilpasse bedre til enkeltelever kan en i større grad enn i dag ta i bruk alternative løp, bl.a. med mer praksis og mindre skole. Videre forskning Det er begrenset hva et prosjekt som består av mange små delprosjekt kan si om sammenhengene mellom de ulike årsaksvariablene, prosessene som gjør at noen slutter mens andre fortsetter, og hvordan tiltakene mot bortvalg virker. Det er derfor flere problemstillinger som kan tas opp i et evt. fase 2-prosjekt. Problemstillingene kan belyses både kvantitativt og kvalitativt. Flere dybdeintervju, både med elever som slutter og elever som velger å fortsette tross problemer på skolen, kan gi verdifull kunnskap om både årsaker og prosesser. For å se nærmere på innbyrdes sammenhenger mellom årsaksvariablene kan videre multivariat analyse av elevdata gjennomføres. xi Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

16 xii I forhold til å kunne vurdere tiltakene som er gjennomført mot bortvalg, kan det gjennomføres spørreundersøkelser til elever og ansatte ved skolene. Det kan også være aktuelt å evaluere organiseringen og gjennomføringen av tiltakene. Til slutt vil vi nevne et moment som i liten grad har vært fokusert her, og det er forskning om konsekvensene av bortvalg i et langtidsperspektiv, både for samfunnet og den enkelte. Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

17 1 1 Innledning og tilnærming 1.1 Oppdraget, tilnærming og avgrensninger Finnmark fylkeskommune tok våren 2008 initiativ til å få igangsatt forskning om bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Bakgrunnen for dette er at Finnmark over lengre tid har hatt en høgere andel av elever som slutter, både i løpet av et skoleår, og gjennom utdanningsløpet. Følgelig har andelen som kommer gjennom utdanningsløpet og oppnår kompetanse vært lavere enn på landsbasis og i andre fylker (SSB, årlig statistikk). Dette har i Finnmark i stor grad vært knyttet til borteboende elever, da andelen som slutter har vært høgere blant disse enn blant hjemmeboende elever (Finnmark fylkeskommune 2004, Finnut Consult 2003). Det har vært iverksatt en rekke tiltak rettet mot denne gruppen elever, særlig etter tiltaksplanen Kompetent region som kom i Andelen som slutter er imidlertid fortsatt høg i Finnmark, og Finnmark fylkeskommunen har derfor satt i gang forskning for å finne årsaker til dette. Fylkeskommunen utlyste våren 2008 et prosjekt hvor en i første fase skulle forsøke å besvare hva som er årsaker til det store bortvalget og den lave gjennomstrømningen i videregående skole i Finnmark. Fylkeskommunen ønsket at både individuelle, skolemessige og strukturelle forklaringer skulle analyseres, og en ønsket også at en i prosjektet skulle vurdere de tiltak som er iverksatt. I anbudsdokumentet ble det også sagt at en ønsket at dette første prosjektet skulle etterfølges av et nytt prosjekt i en neste fase, der en går dypere inn i problemstillingene enn det som er mulig innenfor den ramma som Fylkeskommunen selv avsatte til dette prosjektet i første fase Vår tilnærming til oppdraget fem delprosjekter Med dette utgangspunktet, at dette prosjektet skal etterfølges av et prosjekt som går dypere inn i problemstillingene, valgte vi å designe et prosjekt med relativt mange små delprosjekt for å få belyst problemstillingen fra flere sider. Vi valgte dels å gjennomføre kvantitative analyser på fylkesnivå og på elevnivå, og dels en kvalitativ tilnærming med intervjuer med bortvalgselever og rådgivere. Vår tilnærming ble derfor et prosjekt med fem delprosjekter, som er oppsummert i egne kapitler i denne rapporten. Nedenfor er delprosjektene kort skissert, og tallet foran står for kapittelnummer i rapporten: 1. En sammenligning av bortvalg og gjennomstrømning i Finnmark med andre utkantfylker, og med en analyse av noen mulige strukturelle årsaker til forskjellene. Datagrunnlaget i dette første delprosjektet er data på fylkesnivå, i hovedsak fra Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå 2. En analyse av forskjeller mellom elever som slutter og andre elever i Finnmark, og med et begrenset utvalg strukturelle, skolemessige og individuelle variabler som mulige årsaker. Datagrunnlaget for denne analysen er anonymiserte data på Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

18 2 individnivå fra VIGO/SATS-databasen for elever ved videregående skoler i Finnmark. 3. Det tredje delprosjektet er en kvantitativ analyse av de årsaker som bortvalgselever oppgir som avbruddsårsak, og er basert på samme datagrunnlag som delprosjektet ovenfor, men der kilden hovedsakelig er de sluttmeldinger som fylles ut når en elev slutter. 4. Det neste delprosjektet er også en analyse av årsaker til at elever slutter, men har en helt annen og kvalitativ tilnærming. For å få en bedre forståelse av hvorfor elever velger bort videregående skole, gjennomførte vi dybdeintervju med et lite utvalg bortvalgselever, og denne analysen er spunnet rundt disse elevenes fortellinger. 5. Det siste delprosjektet har hatt fokus på gjennomføring av tiltak mot bortvalg ved de videregående skolene i Finnmark, og er basert på intervju med rådgivere. Dette delprosjektet har også primært en kvalitativ tilnærming, og har hatt som mål å belyse hvorvidt tiltak er gjennomført og oppsummere erfaringene med disse tiltakene. Norut Alta har hatt ansvaret for de tre førstnevnte delprosjektene, mens Høgskolen i Finnmark har hatt ansvar for de to sistnevnte delprosjektene. Prosjektet er først og fremst fokusert på årsaker til bortvalg, belyst fra ulike vinkler og med ulike metoder, mens et av delprosjektene har fokus på tiltak og tiltaksvurdering. Det er ikke en fullverdig evaluering av enkelttiltak eller tiltaksprofil, men en gjennomgang av hva som er gjennomført, og en oppsummering av rådgivernes erfaringer med tiltakene. Vi tror likevel at det vi har funnet om årsaker til bortvalg, i kombinasjon med denne oppsummeringen av tiltak, er et godt grunnlag for å drøfte både framtidig tiltaksprofil og framtidig forskning for å bidra til å få ned bortvalg i Finnmark. Dette er nærmere beskrevet i avslutningskapitlet Begrepene bortvalg og gjennomstrømning At elever slutter i utdanningstilbud de har startet på, kan ha mange ulike årsaker, og også gi ulike resultat. Noen slutter på et utdanningstilbud, og begynner på andre utdanningstilbud, med en gang eller etter en kortere eller lengre pause. Andre går året ut, men velger neste år å starte på nytt på et annet utdanningstilbud. Med rett til å gå fem år på videregående skole, er det rom for å slutte eller gå på tvers av systemet, uten å miste muligheten til å oppnå en treårig studieforberedende eller fireårig yrkesforberedende utdanning. Bortvalg som begrep, og ulik bruk av begrepet i analysene Begrepet bortvalg signaliserer at eleven gjør et aktivt valg når han eller hun velger å avslutte utdanningsløp. Begrepet ble lansert i NIFU-STEPs store undersøkelse av årskullene som gikk ut av ungdomsskolen på Østlandet våren 2002 (Markussen m.fl. 2008), som et alternativ til begrepene frafall og drop-outs som forskerne mente i for stor grad signaliserte at elevene selv ikke kunne påvirke valget. Dette betyr likevel ikke at de mener det å slutte er uavhengig av strukturer, eller at det ikke ligger strukturelle årsaker bak, bare at eleven faktisk har et valg, mellom å slutte eller å fortsette. Vi har også, i samforstand med oppdragsgiver, valgt å bruke begrepet bortvalg, men vil understreke at vi mener at både strukturelle, skolemessige og individuelle årsaker påvirker dette valget. I hvilken grad det er forhold som eleven i liten grad kan påvirke, elevens relasjon til skolen eller helt individuelle årsaker som er avgjørende, vil variere fra elev til elev. Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark

19 Rent praktisk er begrepet bortvalg brukt på flere måter i våre analyser. I kapitlet hvor Finnmark med grunnlag i data fra Statistisk sentralbyrå sammenlignes med andre utkantfylker (kapittel 2), er det de som i løpet av en femårsperiode har sluttet og da ikke fullført en tre- eller fireårig utdanning, som omfattes av begrepet bortvalg. Det er altså de som ikke bruker den retten de har fått til å fullføre en videregående utdannelse i løpet av fem år som omfattes av begrepet. Den samme forståelsen gjør seg også i stor grad gjeldende i analysen av fortellingene til enkeltelever som har sluttet (kapittel 5), da dette i stor grad er tidligere elever som ser seg som ferdig med skolen, i alle fall det skoletilbudet som den offentlige skolen i Finnmark tilbyr. I analysene som er basert på VIGO-SATS-data om alle elever i videregående skole i Finnmark for de fem siste skoleårene (kapitlene 3 og 4), er det derimot de som slutter i løpet av et skoleår som omfattes av begrepet bortvalg. I disse analysene har vi altså sett på hva som skjer i løpet av ett skoleår (men med gjennomsnittstall over flere skoleår). Andelen som slutter i løpet av ett skoleår er selvsagt lavere enn andelen som ikke fullfører en tre- eller fireårig videregående utdanning, så nivået på bortvalget er følgelig ulikt om vi ser det over ett skoleår (kapitlene 3 og 4), eller over et helt utdanningsløp (kapittel 2) Gjennomstrømning; de som oppnår yrkes- eller studiekompetanse Begrepet gjennomstrømning er bare brukt om elever som i løpet av fem år oppnår kompetanse fra en tre- eller fireårig utdanning, altså i analysene av forskjeller mellom Finnmark og andre utkantfylker i andelen som oppnår yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år (kapittel 2). Vi har ikke brukt dette begrepet i materialet der vi ser på hva som skjer i løpet av ett skoleår, da disse analysene først og fremst er fokusert på bortvalg, og det gir også liten mening å snakke om gjennomstrømning bare for ett og ett skoleår Resultater fra nyere forskning om bortvalg og gjennomstrømning Før vi starter på presentasjonen av våre analyser, er det både for oversiktens del, og som en innføring i problemstillingen, naturlig å oppsummere noen av de mest aktuelle forskningsprosjektene som er gjennomført om bortvalg og frafall som det tidligere ble benevnt. Dette har vi delt i to avsnitt, først større nasjonale undersøkelser, og deretter undersøkelser som er gjort i Finnmark og Nord-Norge. Det meste av det som er referert her er kvantitative undersøkelser, som mer eller mindre er et sammenligningsgrunnlag for våre kvantitative analyser i kapitlene 2, 3 og 4. Men den siste analysen som er referert, Mehus sin undersøkelse fra Finnmark, er mer kvalitativ og følgelig mest relevant som utgangspunkt for analysene våre i kapitlene 5 og 6. Ulike perspektiv i kvantitative og kvalitative analyser av bortvalg Perspektivene er også i stor grad ulike mellom de kvantitative undersøkelsene og de kvalitative analysene basert på intervjuer. De førstnevnte undersøkelser ser fenomenet bortvalg først og fremst fra et samfunnsperspektiv eller et teknisk økonomisk perspektiv, der bortvalg er et problem fordi en del elever ikke oppnår kompetanse som trengs i arbeidslivet, og fordi utdanningsløp som ikke fullføres legger beslag på lærer- og skoleressurser uten å gi resultat. De mer kvalitative undersøkelsene ser derimot bortvalg i større grad i et individperspektiv, og har en mer åpen tilnærming til at ungdommene har en rett til, men ikke plikt til videregående utdanning, og dermed et (mer eller mindre) fritt valg til å velge Norut Alta-Áltá Northern Research Institute, Høgskolen i Finnmark Finnmark University college

20 4 bort videregående utdanning (Wiborg og Rønning 2005). Hvorvidt det å velge bort videregående utdanning er negativt eller positivt for den enkelte er i dette perspektivet mer åpent, og avhengig av hvordan skolen, dens verdier og kompetanse, samsvarer med den enkeltes ønsker og framtidsplaner, og med hvilke muligheter de kan oppnå i arbeidslivet uten denne kompetansen Større nasjonale undersøkelser NIFU-STEP s undersøkelse av bortvalg og gjennomstrømning gjennom 5 år på Østlandet, NIFU STEP (Markussen m.fl. 2008) fulgte årskullet som gikk ut av grunnskolen i sju østlandsfylker i 2002 gjennom videregående skole til 2007, både ved registerdata og spørreundersøkelser. De fant at det fins sterke strukturelle krefter som påvirker bortvalget. I de aller fleste tilfellene er ikke ungdommene bevisst på hvilke av disse kreftene som påvirker deres valg. NIFU STEP fant at det forholdet som har sterkest direkte effekt på sannsynligheten for å gjennomføre uten å bestå eller for å slutte er karakterene fra tiende klasse i ungdomsskolen. Karakterene fra tiende er i sin tur påvirket av en rekke bakgrunnsvariabler, kjønn og sosial bakgrunn (foreldres utdanning, majoritets/minoritetsbakgrunn, bosituasjon, foreldres syn på utdanning, foreldres støtte i skolearbeidet). Disse bakgrunnsvariablene har både direkte og indirekte effekt på gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse. Dette mener forskerne underbygger Gudmund Hernes påstand om at «utdanningssystemet i høy grad reproduserer hos barna de sosiale ulikhetene en finner mellom foreldrene» (Hernes 1974: 236 i Markussen 2008) står ved lag. At foreldres utdanningsnivå er et forhold som har betydning for hvordan barna gjør det i skolen, er et velkjent funn fra flere tiårs utdanningsforskning i Norge så vel som i andre land (Coleman 1966, Boudon 1974, Hernes 1974, Aamodt 1982, Shavit og Blossfeld 1993, Grøgaard 1997b). En annen viktig forklaring som man fant i denne undersøkelsen, var at ungdommer som ikke hadde kommet inn på sitt førsteønske, i større grad enn andre ungdommer sluttet. I og med at karakternivået i stor grad avgjør om en kommer inn på førsteønske, er disse to variablene sterkt korrelert. I denne undersøkelsen fant en også klare sammenhenger mellom skoleerfaringsvariabler og bortvalg, da sannsynligheten for å slutte økte for ungdom som ikke viste innsats gjennom å bruke tid på lekser, eller tok skippertak eller ikke var pliktoppfyllende. På samme måte virket det når ungdom følte seg sosialt utenfor på skolen, og/eller hadde høyt fravær. Senter for økonomiske studiers analyse av frafall i videregående opplæring for kullet som gikk ut av grunnskolen 2002 Også Senter for økonomiske studier i Trondheim har gjort analyser på dette årskullet av ungdom som gikk ut fra videregående skole i 2002 (Byrhagen m.fl. 2006), med oppsummering av status undervegs i det tredje skoleåret med grunnlag i registerdata. De fant en veldig tydelig og klar sammenheng mellom gjennomsnittskarakter i grunnskolen og frafall, med svært høgt frafall blant elever med lave karakterer, og svært lavt frafall blant elever med høge gjennomsnittskarakterer. Denne variabelen er igjen klart korrelert med foreldrebakgrunn, selv om det ikke forklarer hele forskjellen. De fant også en klar sammenheng med studieretninger, der de fleste yrkesfaglige studieretningene hadde høgere frafall enn de allmennfaglige studieretningene, og for noen av disse var effektene signifikante også om en kontrollerte for bakgrunnsvariabler som Rapport 2009:5 Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark