For deg som behandler saker etter vergemålsloven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For deg som behandler saker etter vergemålsloven"

Transkript

1 For deg som behandler saker etter vergemålsloven Læringshefte for saksbehandlere i vergemålsforvaltningen Utarbeidet av sentral vergemålsmyndighet Sist oppdatert:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING VERGEMÅLSREFORMENS VERDIPLATTFORM OG NY LOV Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar Implementering av de etiske verdiene Veien mot ny vergemålslov NOU 2004: 16 om vergemål - Mandatet NOU 2004: 16 hovedpunkter Ot.prp. nr. 110 ( ) Om lov om vergemål (vergemålsloven) Lov 26. mars 2010 med tilhørende forskrift Vergemålslovens formål og virkeområde FYLKESMANNEN SOM LOKAL VERGEMÅLSMYNDIGHET OG STATENS SIVILRETTSFORVALTNING SOM SENTRAL VERGEMÅLSMYNDIGHET Fylkesmannens mandat Sentral vergemålsmyndighets mandat VERGEOPPDRAGET Generelle krav Krav om egnethet Vergen må samtykke i oppnevningen Vergen kan ikke selv ha verge Særkullsbarn som protesterer mot at ektefelle eller samboer oppnevnes Oppnevning av et særkullsbarn som verge Advokater som verger God vandel - kravet om politiattest for alle utenom nærstående I

3 4.2 Vergemål for mindreårige Vergemål for voksne Opprettelse av vergemål Begjæringsplikt og meldeplikt Vilkår for opprettelse av vergemål Det må foreligge en diagnose Legeerklæring Samtykkekompetanse Behovsvurdering Vergens utførelse av vergeoppdraget Vergens oppgave Dialog mellom verge og den som har verge Personens vilje skal vektlegges selv om den rettslige handleevnen er fratatt Vergens plikter ved forvaltning av eiendeler Vergens innhenting av samtykke fra Fylkesmannen Samtykke ved bruk av inntekter på vegne av personen med vergemål Samtykke ved kjøp og salg av fast eiendom Særlig om odelsrett Begrepet «større verdi» Lån av midler fra personen med verge Gjeldsstiftelse og pant Unntak fra samtykkekravet Gjeldsstiftelse og kausjonsansvar Vergens adgang til å gi gaver og arveforskudd på vegne av personen med vergemål Arveforskudd Samtykke ved avslag på en gave eller avkall på arv Særregler der ektefelle eller samboer er oppnevnt som verge Opphør av vergeoppdraget II

4 4.7 Endring og opphevelse av vergemålet Opphevelse Endring Inhabilitet Hvem anses å stå vergen nær? Oppnevning av midlertidig verge når vergen er inhabil Vergens taushetsplikt Vergens godtgjøring og dekning av nødvendige utlegg FRATAKELSE AV RETTSLIG HANDLEEVNE Særlig om resthandleevne ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Oppnevning av representant Representantens egnethet og oppgaver Når faller oppdraget bort? Krav til vergen for enslige mindreårige SAKSBEHANDLINGSREGLER I VERGEMÅLSMYNDIGHETEN Generelle krav til forvaltningens saksbehandling Kravet til god forvaltningsskikk Lex specialis-prinsippet i vergemålsretten Hvem er part i en vergesak Enkeltvedtak Saker Fylkesmannen behandler Generelt om Fylkesmannens kompetanse Opprettelse og endring av vergemål Forhåndsvarsel Særlig om sakens opplysning Samtykkeerklæring Midlertidig vedtak III

5 7.6.7 Avvisning Klage Taushetsplikt Frivillig eller tvungen forvaltning etter andre regler Innsynsbegjæringer BANKLØSNING OG FINANSIELL FORVALTNING I VERGEMÅLSFORVALTNINGEN Kort om bankløsningen Vergeregnskap Vergenes regnskapsplikt Fylkesmannens oppdatering av økonomisk status på vergemålene Tilsyn DATALØSNINGEN FOR VERGEMÅLSMYNDIGHETEN Bakgrunn og behov Krav til dataløsningen Dataløsningen som saksbehandlerverktøy Ulike saksbehandlere og forholdet til dataløsningen ALTERNATIVER TIL VERGEMÅL Fremtidsfullmakter Hva er en fremtidsfullmakt? Hvilke formelle vilkår må være oppfylt ved opprettelsen av en fremtidsfullmakt? Andre opplysninger som bør fremgå av fullmakten Hva kan en fremtidsfullmakt regulere? Ikrafttredelse av fullmakten Stadfesting Tilbakekall av fremtidsfullmakt Kontroll med fullmektigen IV

6 Andre private representasjonsforhold som alternativ til vergemål Legalfullmakt Hva innebærer en legalfullmakt Hvem er nærstående Hva omfattes ikke av legalfullmakten Gaver og arv uten Fylkesmannens tilsyn Båndleggelse av midler - forvaltning underlagt Fylkesmannen INTERNASJONALE SPØRSMÅL VERGENS OPPGAVER ETTER SÆRLOVGIVNINGEN Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer av 24.juni 2011 nr Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr Lov om adopsjon av 28. februar 1986 nr Lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 nr Lov om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 nr Lov om sterilisering av 3. juni 1977 nr Lov om mekling og rettergang i sivile tvister av 17. juni 2005 nr Straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr DEFINISJONER LITTERATURLISTE V

7 1 Innledning Stortinget vedtok 26. mars 2010 lov om vergemål (vergemålsloven), som erstatter lov av 28. november 1898 om Umyndiggjørelse og lov av 22. april 1927 nr 3 om vergemål for umyndige. Vergemålsloven trer i kraft 1. juli Fylkesmannen skal etter den nye loven fungere som lokal vergemålsmyndighet. Formålet med læringsheftet er å gi en innføring i arbeidet som skal utføres av lokal vergemålsmyndighet, med særlig vekt på å få frem de ulike sidene ved saksbehandlingen. Det er nødvendig å ha lovteksten foran seg ved lesningen av læringsheftet. Ofte refereres det til loven uten at selve ordlyden gjengis, og andre steder illustrerer eksempler hvordan de ulike bestemmelsene skal tolkes. Samtidig er det en fordel å ha NOU 2004: 16, Vergemål og Ot.prp. nr. 110 ( ), Om lov om vergemål (vergemålsloven) lett tilgjengelig siden læringsheftet ofte referer til disse som sentrale kilder. Hamar, mars 2013, Åsmund Haugseth opplæringsansvarlig 1

8 2 Vergemålsreformens verdiplattform og ny lov Alle mennesker har en ubetinget verdi. Det vil si at alle mennesker har et verd som det verken skjenker seg selv eller blir tildelt av andre, et verd som verken øker eller minker. De r- for er menneskeverdet også upåvirket av personens egenskaper, ferdigheter og funksjoner. Denne iboende verdigheten forutsetter og fordrer at alle mennesker har rett til selvbestemmelse (autonomi) og vern om integritet (ukrenkelighet). Tankegangen om menneskerettighetene er fundert på dette prinsippet. I det første grunnleggende menneskerettighetsdokumentet av internasjonal karakter, FNs verdenserklæring fra 1948, er dette uttrykt slik i artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Det samme prinsippet gjenspeiles i etterfølgende konvensjoner på menneskerettighetsområdet. Både Verdenserklæringen og FN-konvensjonene om sosiale og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966 gir uttrykk for at dette synet gje l- der uten unntak for all members of the human family. Historien viser likevel at dette ikke er en selvfølgelighet i praksis, verken i det daglige liv eller ved offentlig myndighetsutøvelse og tjenesteytelse. Blant annet har sentrale menneskerettskonvensjoner i mange land blitt tolket og gjennomført på en slik måte at rettighetene bare er ivaretatt for deler av befolkningen. Flere grupper har måttet kjempe for sitt rettmessige likeverd i samfunnet. Dette har blant annet resultert i vedtakelse av supplerende menneskerettskonvensjoner med formål å verne grupper som har opplevd å få sine rettigheter tilsidesatt. Dette omfatter FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering fra 1965, FN- konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner fra 1979 og FN-konvensjonen om barns rettigheter fra Spørsmålet om å utarbeide en konvensjon til vern for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble reist i 1987 i forbindelse med FNs tiår for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om dette. I stedet vedtok FNs generalforsamling i 2

9 1993 politiske anbefalinger i form av FNs standardregler 1 for like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilsvarende vedtok Europarådets Ministerkomité i 1999 en rekommandasjon 2 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne. Verken rekommandasjonen eller standardreglene er rettslig bindende for statene, og har dermed ikke fått det ønskede gjennomslag. FNs generalforsamling vedtok derfor i 2001 å starte arbeidet med en konvensjon. Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities, ofte forkortet CRPD) ble vedtatt 13. desember Norge undertegnet konvensjonen 30. mars I Prop. 106 S ( ), avgitt 11. mai 2012, har regjeringen bedt om Stortingets samtykke til å ratifisere konvensjonen så snart den nye vergemålsloven er trådt i kraft. 3 Ved ratifikasjon blir konvensjonen et rettslig bindende menneskerettighetsinstrument som kan påberopes av personer med nedsatt funksjonsevne. CRPD er den første menneskerettskonvensjonen som er vedtatt i det 21. århundre. I FNsystemet uttales det at konvensjonen markerer et paradigmeskifte i samfunnets tilnærming til mennesker med nedsatt funksjonsevne, fra å være betraktet som objekter for omsorg, til å bli anerkjent som subjekter med rettigheter. 4 Dette illustrerer hvordan mennesker med nedsatt funksjonsevne i stor grad har blitt «tatt hånd om», men ikke hørt. I forarbeidene til lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) 5 fra 2008 er denne utviklingen beskrevet nærmere: «De siste 20 årene har det skjedd et skifte i hvilket perspektiv som benyttes i tilnærmingen til mennesker med nedsatt funksjonsevne, både på internasjonalt og nasjonalt plan. Internasjonalt har tilnærmingen til situasjonen for mennesker med ned- 1 A/RES/48/96 2 Recommendation R (99) 4 3 Loven vil tre i kraft 1. juli United Nations Enable, 5 Lov 20. juni 2008 nr. 42 3

10 satt funksjonsevne tradisjonelt vært preget av veldedighets- eller omsorgstenkning. Rettsstillingen til mennesker i en slik situasjon er blitt betraktet som et velferdsspørsmål, ikke som et spørsmål om menneskerettigheter. Som en følge av dette er «disability» ikke særskilt nevnt som diskrimineringsgrunnlag i FNs menneskerett s- konvensjoner fra 1966, eller i Den europeiske menneskerettskonvensjon. I senere år kan man imidlertid se tegn til endret perspektiv. [ ] Årsaken til skiftet i perspektiv kan ha sammenheng med utviklingen i forståelsen av funksjonshemming. Den tradisjonelle biologisk/medisinske forståelse ser funksjonshemming som en egenskap ved individet. Dette synet er blitt utfordret av en relasjonell innfallsvinkel der funksjonshemmingen primært sees som en følge av samfunnets manglende tilpasning til mangfoldet i befolkningen. Mens den biologisk/medisinske forståelsen kan gi inntrykk av at funksjonshemmede er en særlig gruppe som samfunnet primært skal tilby behandling og særordninger, tydeliggjør den relasjonelle forståelsen at mennesker med nedsatt funksjonsevne er likeverdige borgere, og at det er samfunnets oppgave å tilpasse seg variasjonen i borgernes forutsetninger. Bare en slik forståelse kan sikre at alle kan delta i samfunnet på lik linje. Den relasjonelle forståelsen legger derfor til rette for et menneskerettslig perspektiv med likhetstankegang og fokus på vern mot diskriminering.» 6 Vergemålsreformens verdigrunnlag er uløselig knyttet opp til de verdier som ligger i CRPD. Den nye vergemålsloven må derfor forstås og praktiseres i lys av de samfunnsmessige endringer og den internasjonale utviklingen i bevissthet og holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. Både CRPD og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har bidratt til at antidiskrimineringspolitikken i Norge har fått et løft. I forbindelse med Grunnlovens 200-års jubileum i 6 NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet, s. 77 4

11 2014, er det også foreslått å innta et generelt diskrimineringsforbud i Grunnloven. 7 På det ideologiske plan er det neppe vesentlig uenighet om disse politiske målsettingene. Dagens verdimessige utfordring er dermed ikke knyttet til behovet for en fornyelse av idealer. Utfordringen ligger heller i realiseringen av disse idealene. 2.1 Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar Selv om alle mennesker har evnen til å ha rettigheter og plikter, er det ikke alle i alle situasjoner som er i stand til selv å ivareta egne interesser. Årsakene til redusert kapasitet er forskjellige, og personene som rammes kan ha ulikt fungeringsnivå og bistandsbehov. Det sentrale siktemålet for vergemålsforvaltningen er derfor å sørge for at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd, likevel blir ivaretatt. Vergemålsordningen er på denne måten et viktig velferdsgode. Gjeldende vergemålslovgivning åpner ikke for individtilpassede løsninger i spennet mellom full umyndiggjøring og full rettslig handleevne med oppnevnelse av hjelpeverge. Ved hjelpevergemål har det dessuten vært vanlig å utforme mandatet generelt. Dagens lovgivning er også særlig utformet med tanke på å ivareta personens økonomiske interesser, og ikke så mye på bistand på det personlige området. Gjeldende vergemålslovgivning er fra 1898 og Synet på mennesket, dets verdi og dets behov for vern om egen integritet og selvbestemmelsesrett har endret seg på disse om lag hundre år. Det har derfor vært et behov for en grunnleggende revisjon av gjeldende regelverk. Den nye vergemålsloven bygger på en erkjennelse av at gruppen personer med behov for vergemål er sammensatt og uensartet. 9 Et sentralt siktemål med loven er derfor å sikre at vergemålet i større grad tilpasses den enkelte persons ønsker og behov, og at vergens mandat aldri er mer omfattende enn det behovet faktisk tilsier. 7 Dokument 16 ( ) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, s Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse (umyndiggjørelsesloven) og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige (vergemålsloven) 9 Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) 5

12 Med vergemålsreformen understrekes betydningen av at vergemålsforvaltningen og vergen opptrer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet. 10 Mens menneskeverdprinsippet betoner tanken om at alle mennesker har samme menneskerettigheter og samme rett til å få dem respektert, innebærer integritetsprinsippet at alle mennesker har rett til å bli møtt med respekt med hensyn til ulikhet i vurderinger og ønskemål, også om vedkommende mangler evne til helt og fullt å ta egne valg. Når den nye vergemålsloven opprettholder muligheten for å frata rettslig handleevne på bestemte områder dersom slike tiltak er nødvendige som en siste utvei, er dette under forutsetning av at adgangen praktiseres med varsomhet. Å benytte tvang eller å frakjenne noen sin rettslige handleevne eller kompetanse til å samtykke reiser både etiske og eksistensielle spørsmål. Hva er god omsorg, respekt og verdighet når sykdom rammer? Når er det riktig å gripe inn i andres liv? Hva er fri vilje? Og hva er sammenhengen mellom kropp og sinn, og mellom individ og omgivelser? Disse spørsmålene har ingen enkle eller eviggyldige svar. Like fullt er det viktig å drøfte hvilke verdier som til enhver tid står på spill. En sentral og underliggende problemstilling - som må undergis regelmessig refleksjon - vil derfor være spørsmålet om hvordan en skal oppnå best mulig balansegang mellom selvbestemmelse og omsorgsansvar. 2.2 Implementering av de etiske verdiene Den nye vergemålsloven har som målsetting å sørge for økt rettssikkerhet, mer likebehandling og økt kvalitet i vergemålsforvaltningen. En viktig forutsetning for dette er å samle den lokale vergemålsmyndigheten hos fylkesmannsembetene. Den nye vergemålsloven danner derfor grunnlaget for en omfattende organisatorisk reform ved at Fylkesmannen overtar ansvar og oppgaver fra dagens overformynderier i kommunene. Fylkesmannen skal treffe de vedtakene som er nødvendige i vergemålssaken og påse at personens rettssikkerhet blir ivaretatt. 10 Ot.prp. nr. 110 ( ), s. 1 6

13 Erfaringer med mennesker med nedsatt funksjonsevne har vist at mange opplever ikke å gis reelle valg. Et viktig virkemiddel for å endre på dette er å påvirke holdninger. Dette krever innsats både på politisk, administrativt og faglig nivå. Samtidig fordrer dette en erkjennelse av at et system langt på vei er summen av enkeltpersoner som treffer beslutninger og utfører handlinger. 11 Disse enkeltpersonenes handlinger påvirkes igjen av i hvilken grad ledelsen har lagt til rette for at oppgavene faktisk kan løses på en god måte. Etisk bevisstgjøring er derfor ikke bare en naturlig del av det å være medmennesker, men det er også viktig for virksomhetens måloppnåelse. For fylkesmennene og den sentrale vergemålsmyndigheten er dette direkte nedfelt i de etiske retningslinjene for statstjenesten. 12 Fylkesmannen har imidlertid ikke oppgaven med å opptre på vegne av personen med vergemål. Denne oppgaven tilligger vergen. Nærstående og andre frivillige i lokalsamfunnet som er villige til å påta seg vergeoppdrag, utgjør derfor selve bærebjelken i vergemålsordningen. En sentral oppgave for fylkesmennene vil være å følge opp vergene gjennom opplæring, bistand og veiledning slik at vergene settes i stand til å kunne utøve sitt verv på en best mulig måte. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) legger til grunn et prinsipp om beslutningsstøtte supported decision making for å hjelpe personen til å ta i bruk sin rettslige handleevne. Motsatsen er «substituted decision making» eller viljesubstitusjon. Prinsippet om beslutningsstøtte er ment å ivareta menneskers behov for støtte og hjelp på egne premisser, uten å frata dem selvbestemmelsesrett. Dette gir et sterkere incentiv til å kartlegge personens preferanser, ønsker og behov. Målet er å optimalisere personens beslutningskompetanse og medvirkning. På denne måten forlater konvensjonen den tradisjonelle biologisk/medisinske modellen til fordel for en menneskerettighetsorientert sosial modell. 11 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, s Etiske retningslinjer for statstjenesten, 26. april 2012, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, pkt. 1.1, s. 3 7

14 I den nye vergemålsloven er selvbestemmelsesprinsippet først og fremst kommet til uttrykk gjennom lovens 20 annet ledd, som stadfester hovedregelen om at vergemål skal opprettes på grunnlag av samtykke fra personen selv. Kravet om samtykke understreker respekten for personens integritet og menneskeverd. Samtidig er det bred enighet om at egenmotivasjon og vilje fremmer tillit og samarbeid. Samtykkekravet har således både en etisk og helse- og sosialfaglig begrunnelse. Etter vergemålsloven 59 (1) bokstav e skal det finne sted en «samtale» mellom Fylkesmannen og den det er begjært vergemål for. Det innebærer en samtaleregel som strekker seg lenger enn utgangspunktet etter forvaltningsloven 11 bokstav c. Hvordan denne samtalen skal foregå er ikke «understreket i loven». I følge lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 110 side 205) innebærer 59 (1) bokstav e en rett for den det er begjært vergemål for til å ha en muntlig samtale med en saksbehandler hos Fylkesmannen. Mange vergetrengende kan ha vanskelig for å tilegne seg skriftlig eller abstrakt informasjon. En slik samtale kan gjennomføres i møte eller per telefon. I det daglige er det vergens oppfyllelse av plikten til å høre den som har vergemål før det foretas disposisjoner av større betydning - også når dette ellers fremstår som naturlig, som vil sørge for den primære realiseringen av selvbestemmelsesprinsippet i tråd med lovens intensjon, jf. 33. Vergen kan dermed ikke foreta disposisjonen dersom den som har vergemål motsetter seg det, med mindre vedkommende er fratatt den rettslige handleevnen eller ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle disposisjonen innebærer. Den sentrale vergemålsmyndigheten har et særlig ansvar for å vurdere løpende hvordan vergemålsordningen fungerer og om det er behov for tilpasninger i regelverket. Disse vurderingene må også være basert på brukernes erfaringskunnskap. CRPD pålegger statene å involvere mennesker med nedsatt funksjonsevne og deres representative organisasjoner i utforming og implementering av sentrale strategier og tiltak, jf. artikkel 4 tredje ledd. Det 8

15 bør derfor etableres en fast dialog på fylkesnivå mellom organisasjonenes fylkeslag og Fylkesmennene, og tilsvarende på sentralt nivå med den sentrale vergemålsmyndigheten. Respekt Individtilpasning Kommunikasjon 9

16 2.3 Veien mot ny vergemålslov Her gis et kort innblikk i historikken på vergemålsområdet fra opprettelsen av Vergemålsutvalget i 2001 via vedtakelsen av ny vergemålslov 26.mars 2010 og frem til lovens ikrafttredelse 1. juli NOU 2004: 16 om vergemål - Mandatet Justisdepartementet oppnevnte 6. april 2001 et utvalg for å revidere lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse og lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål. Utvalget skulle foreta en grunnleggende gjennomgang og modernisering av gjeldende lovgivning med tanke på å ende opp med én ny lov om vergemål. Målet med revideringen var i hovedsak å bedre rettssikkerheten og sikre integriteten for umyndige og andre som lovene er ment å beskytte. Tilsvarende skulle nye regler sikre en forsvarlig forvaltning av økonomien til de berørte individer. Utvalget fikk også i oppgave å vurdere om overformynderiordningen fortsatt skulle være kommunal eller om en statlig ordning med sentralisering burde velges. Vergenes og overformynderienes oppgaver skulle gjennomgås, og det samme var tilfelle for spørsmålene om en lovfestet rett til godtgjøring for vergeoppdrag og finansinstitusjoners plikt til å opplyse om umyndiges midler. Det ble også tillagt utvalget å vurdere opprettelse av særlige regler for såkalte vedvarende fullmakter, tilpasning til internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner, samt å orientere seg om lovgivningen og eventuelt revisjonsarbeid i de andre nordiske land. Endelig skulle det vurderes om det forelå behov for særlige regler for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger NOU 2004: 16 hovedpunkter Vergemålsutvalget la frem sin utredning (NOU 2004: 16) 17. september Den inneholdt forslag til en særskilt lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere (representasjonsordningen) og utkast til lov om vergemål. Sistnevnte lov var ment å erstatte både lov om vergemål 27. april 1927 nr. 3 og lov om Umyndiggjørelse 28. november 1898, og tok sikte på å fremme likebehandling av brukerne av vergemålstjenesten, herunder å 10

17 bedre rettsikkerheten og ivareta integriteten til mindreårige og voksne med behov for vergemål. De største forandringene var knyttet til økt profesjonalisering av overformynderienes organisering ved at vergemålstjenesten skulle administreres lokalt av overformynderiet under ledelse av en jurist og sentralt av et Vergemålstilsyn. Arbeidsoppgavene ble foreslått overført fra kommunalt til statlig nivå, slik at overformynderiene selv skulle regionaliseres med lokale servicefunksjoner der det måtte være behov for dette. Forvaltningen av midlene til personer med behov for verge ble foreslått sentralisert gjennom et forvaltningsselskap. I tillegg la utvalget bl.a. opp til et eget kapittel i loven med formålsparagraf og definisjoner av sentrale begreper, mulighet for hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne for voksne hjelpetrengende, grundigere saksbehandlingsregler, lovfestet krav på godtgjøring til verger og opprettelse av et felles system med faste verger. Endelig ble foreslått en lovfesting av adgangen til å opprette såkalte fremtidsfullmakter. Utredningen ble sendt på høring med frist for tilbakemeldinger 22. februar 2005 for representasjonsordningen for enslig mindreårige asylsøkere, og 15. august 2005 for forslaget til ny vergemålslov Ot.prp. nr. 110 ( ) Om lov om vergemål (vergemålsloven) Ot.prp. nr. 110 ( ) Om lov om vergemål viderefører i stor grad de forslag som ble fremlagt ved NOU 2004: 16. Endrede samfunnsforhold og økt bevissthet om svake gruppers rettigheter gjorde det viktig å oppdatere og forbedre reglene som fantes om representasjon for personer med behov for hjelp til å ivareta egne interesser. Det ble lagt opp til en større grad av individtilpasset vergemål med utgangspunkt i det minste middels prinsipp. Som en forlengelse av dette ble det også foreslått bestemmelser om hel- eller delvis fratakelse av handleevnen. En fratakelse av handleevnen kan skje både på det økonomiske og personlige området, men det er oppstilt klare begrensninger knyttet til fratakelse av handleevnen for personlige forhold. 11

18 Ulike organisasjonsmodeller for vergemålsmyndigheten ble vurdert, og det ble foreslått en regionalisering av den lokale vergemålsmyndighet ved overføring av oppgavene fra kommunene til fylkesmannsembetene. Hvert fylke skulle utgjøre et vergemålsdistrikt, med unntak av Oslo og Akershus som er ett distrikt. Den sentrale vergemålsenheten skulle være klage- og tilsynsorgan for hele landet. For å sikre rekrutteringen, ble det anbefalt å etablere en ordning med faste verger. Det foreslås å lovfeste at verger (med unntak av nærstående) skal ha krav på godtgjøring, og at godtgjøringen som hovedregel skal betales av den vergetrengende selv. Å bli oppnevnt som verge er betinget av at personen med behov for vergemål, som den klare hovedregel, selv skal samtykke i oppnevningen, og at vergen er egnet for oppdraget. I forbindelse med egnethetsvurderingen skal det foretas en kredittsjekk av vergen, og faste verger pålegges å innhente politiattest. Det ble foreslått detaljerte regler for vergens utførelse av vergeoppdraget. Vergen har bl.a. plikt til å høre personen med vergemål før ulike disposisjoner foretas, og vergen har taushetsplikt. Hvis ikke annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse, er det vergen som skal stå for forvaltning og disponering av midlene på vegne av personen med vergemål. Visse typer disposisjoner krever likevel at Fylkesmannen samtykker. Forvaltningen av de finansielle eiendelene til personene med verge som overstiger 2G, er foreslått lagt til Fylkesmannen gjennom plassering på individuelle bankkonti. Det er også gitt forslag til egne regler for forvaltningen av midler som ikke gjøres om til kontanter. Det er regler om meldeplikt og opplysningsplikt for ulike finansinstitusjoner. Selv om forvaltningslovens regler gjelder for vergemålsmyndighetenes saksbehandling, er det i tillegg foreslått egne saksbehandlingsregler for fylkesmennene og den sentrale vergemålsmyndigheten. 12

19 I proposisjonen er det også tatt inn bestemmelser om retten til å utarbeide en fremtidsfullmakt som et privatrettslig alternativ til vergemålslovens regler. Fremtidsfullmakten gir den enkelte rett til å bestemme fremtidige personlige eller økonomiske disposisjoner som skal skje på et tidspunkt hvor vedkommende ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Når den enkelte selv gis anledning til å bestemme på forhånd, sikres den enkeltes integritet og selvbestemmelsesrett. Det ble også foreslått en legalfullmakt som gir nærstående en representasjonsrett for familiemedlemmer med sinnslidelser eller alvorlig svekket he l- bred Lov 26. mars 2010 med tilhørende forskrift Prop. 4 L ( ) Ny vergemålslov, ble ved Innst. 154 L ( ) fremmet for Stortinget, og vedtatt 26. mars Som nevnt er den nye vergemålsloven påregnet å tre i kraft 1. juli Ny lov medfører et behov for utfyllende forskriftsregulering samt en del endringer i andre lover. I februar 2011 ble et notat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning sendt på høring. Nye forskrifter ble vedtatt 15. februar 2013 og har utfyllende bestemmelser om vergemålsmyndigheten, saksbehandlingsregler, verger og vergers regnskapsplikt, finansiell forvaltning, fremtidsfullmakter, lovens virkeområde og overgangsbestemmelser fra gammel lov Vergemålslovens formål og virkeområde Formålet med vergemålsloven er å bedre rettssikkerheten for personer som har vergemål. Loven skal også på best mulig måte ivareta integritet og hensynet til å sikre en forsvarlig forvaltning av økonomien til den som ikke har forutsetninger for å gjøre det selv. Lovens hovedintensjon er å ivareta interessene til personer under vergemål, mens andre samfunnsmessige hensyn er underordnet. Vergemålet skal være individtilpasset. Den som er berørt skal så vidt mulig bli hørt før verge tar beslutninger av større betydning. Vergemålslovens virkeområde er å ivareta mindreåriges økonomiske og personlige interesser der hvor disse ikke omfattes av annen lov. Videre skal den ivareta interesser for voksne personer som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse eller funksjonssvikt, ikke selv kan ivareta sine økonomiske interesser. 13

20 3 Fylkesmannen som lokal vergemålsmyndighet og Statens sivilrettsforvaltning som sentral vergemålsmyndighet 3.1 Fylkesmannens mandat Fylkesmannen er tillagt lokal vergemålsmyndighet. 13 Fylkesmannen er førsteinstans og er tillagt oppgaver med opprettelse av vergemål, endring av vergemål, oppheving av vergemål, og informasjon og opplæring i sitt fylke. I tillegg skal fylkesmannen drive tilsyn med vergene og kontrollere vergenes regnskap. Fylkesmannen skal også stadfeste ikrafttredelse av fremtidsfullmakter. I saksbehandlerprosessen skal embetene blant annet gjennomføre samtaler med den som er det begjært vergemål for. Fylkesmannen skal videre behandle søknader og treffe vedtak som førsteinstans i saker etter vergemålsloven. 14 Det skal også treffes midlertidige vedtak om vergemål og hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne dersom det er nødvendig for å avverge vesentlig skade eller ulempe for den det gjelder. Fylkesmannen skal reise sak om vergemål for retten med påstand om fratakelse av rettslig handleevne. Fylkesmannen skal oppnevne verger, engasjere faste verger og løse verger fra vervet. I dette ligger det også at fylkesmannen skal drive opplæring, veiledning og bistand i arbeidet. Bistandsplikten går lenger enn veiledningsplikten og innebærer et mer konkret engasjement i den enkelte saken. 15 Videre skal fylkesmannen som førsteinstans behandle klager fra verger og oversende klagesaker der vedtak opprettholdes til sentral vergemålsmyndighet. Fylkesmannen skal også gi samtykke til bestemte disposisjoner verger skal foreta på vegne av personen med verge. Det skal også være mulig å avklare uenigheter 13 Da NOU 2004:16, Vergemål, var på høring, ga forslaget om ny organisering av overformynderiene bred tilslutning. Ingen høringsinstanser tok til orde for å videreføre dagens ordning, jf. Ot.prp. nr. 110, punkt Som eksempel kan det nevnes søknader om forskudd på arv og gaver. 15 Ot.prp. nr 110 s

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

VERGEKURS 2014 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland VERGEKURS 2014 Erfaringer Utfordringer Alternativer til vergemål Vergens rolle og oppdrag Samtykkekompetanse Fylkesmannens samtykke Gaver og forskudd på arv Bruk av kapital Forvaltning Regnskap Godtgjøring

Detaljer

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015

Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Introduksjonskurs for nye verger 3.11.2015 Odd Harald Mork Trude Jansen Asskildt Renate Skarstad Ingrid Renolen Oda Bjørge Bringa Anette Brenden Sturla Huse Aud Helen Hølmen Berit Siring Torsbakken Annichen

Detaljer

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene

Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt. En veiledning til fylkesmennene Stadfesting og registrering av ikrafttredelse av fremtidsfullmakt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for stadfesting og registrering av attest

Detaljer

Vergemålsreformen. på tre kvarter. v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål

Vergemålsreformen. på tre kvarter. v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål Vergemålsreformen på tre kvarter v/gunnar Munkerud Seniorrådgiver/fagansvarlig vergemål Reformens fire bein - Kvalitetsreform - Mer vekt på rettssikkerhet, likhetsbehandling og individualitet - Organisasjonsreform

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vergemålsreformen. Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vergemålsreformen. Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vergemålsreformen Informasjonsmøte/opplæring for advokater 21. mai 2013 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Plan for opplæring Nasjonalt mål: alle verger og hjelpeverger skal; ha fått informasjon om reformen

Detaljer

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland

VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016. Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland VERGEMÅL Haugesund, 03.05.2016 Vilde Torsvoll og Anne Beth Hovland 1 Vergemålsreformen Ny vergemålslov ble vedtatt av et enstemmig Storting våren 2010 Ikrafttredelse 1. juli 2013, Fylkesmannen tok over.

Detaljer

Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013. Audun Hole Fylkesmannen i Nordland

Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013. Audun Hole Fylkesmannen i Nordland Konferanse om rettssikkerhet for psykisk utviklingshemmede 28.-29. oktober 2013 Audun Hole Fylkesmannen i Nordland Det var en gang. Christian Vs Norske lov 1687 Lov 28. november 1898 - umyndiggjørelse

Detaljer

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL

VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL VERGEMÅLSREFORMEN PRESENTASJON FOR SYKEHJEMSLEGER, JANUAR 2014 WWW. VERGEMAAL.NO WWW.FYLKESMANNEN.NO/ FOLK OG SAMFUNN/VERJEMÅL 1 Vergemålsreformen Organsiasjonsreform Regelverksreform Kvalitetsreform Holdningsreform

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Opplæring av verger og hjelpeverger Oslo - mai 2013

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Opplæring av verger og hjelpeverger Oslo - mai 2013 Opplæring av verger og hjelpeverger Oslo - mai 2013 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nasjonalt mål: Plan for opplæring Alle verger og hjelpeverger skal 1) ha fått informasjon om vergemålsreformen 2) gjennomført

Detaljer

Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen

Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen Informasjonsmøte for verger og hjelpeverger Vergemålsreformen v/anne-mari Kirkevold Rustan, Mette Lie-Haugen og Elisabeth Solberg Dagsorden for informasjonsmøtet Generelt om Fylkesmannen og status for

Detaljer

Informasjon til hjelpeverger og verger om vergemålsreformen

Informasjon til hjelpeverger og verger om vergemålsreformen Til deg som er verge eller hjelpeverge Juridisk avdeling Vår ref.: 2010/9464 755 JSY Vår dato: 03.12.2012 Informasjon til hjelpeverger og verger om vergemålsreformen Fylkesmannen i Østfold ønsker med dette

Detaljer

Innst. 154 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 4 L (2009 2010), jf. Ot.prp. nr.

Innst. 154 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 4 L (2009 2010), jf. Ot.prp. nr. Innst. 154 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 4 L (2009 2010), jf. Ot.prp. nr. 110 (2008 2009) Innstilling fra justiskomiteen om lov om vergemål (vergemålsloven) Til Stortinget

Detaljer

vergemål er et viktig velferdsgode. av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser,

vergemål er et viktig velferdsgode. av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser, trenger Du verge? vergemål er et viktig velferdsgode. Når en person av ulike grunner ikke er i stand til å ivareta egne interesser, kan det oppnevnes en verge som skal hjelpe personen. vergen fungerer

Detaljer

Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525

Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525 NR 14/2013 Dato: 31.05.2013 Til: Medlemmene i Finans Norge Att: juridisk og daglig bank/pm Kontaktpersoner i Finans Norge: Gunnar Harstad og Charlotte Tvedt Arkivref: 13-525 Rundskriv fra Finans Norge

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

Lovvedtak 36. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 154 L (2009 2010), jf. Prop. 4 L (2009 2010) og Ot.prp. nr.

Lovvedtak 36. (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 154 L (2009 2010), jf. Prop. 4 L (2009 2010) og Ot.prp. nr. Lovvedtak 36 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 154 L (2009 2010), jf. Prop. 4 L (2009 2010) og Ot.prp. nr. 110 (2008 2009) I Stortingets møte 4. mars 2010 ble det gjort slikt vedtak

Detaljer

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder

Vergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Vergemål - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015 v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Lovens hovedformål Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1: «Det

Detaljer

VERGEMÅL - Møte om kommuneprop. 16.05.2013

VERGEMÅL - Møte om kommuneprop. 16.05.2013 VERGEMÅL - Møte om kommuneprop. 16.05.2013 1750 verger og nesten 2.000 vergemål i Oppland Regionfordelt antall vergemål Lillehammer 410 Midt dalen 94 Nord dalen 188 Valdres 245 Gjøvik 679 Hadeland 341

Detaljer

Høringsnotat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv.

Høringsnotat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv. Høringsnotat Lovavdelingen Februar 2011 Snr. 201100885 Høringsnotat om forskrift til den nye vergemålsloven og endringer i annen lovgivning som følge av ny vergemålslov mv. Innhold DEL I. FORSKRIFT TIL

Detaljer

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN

INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN INFORMASJON TIL HJELPEVERGER OG VERGER OM VERGEMÅLSREFORMEN JANUAR 2013 1 Hva betyr det for meg som hjelpeverge at ny vergemålslov trer i kraft? Når ny vergemålslov trer i kraft 1. juli 2013, vil det ikke

Detaljer

Økonomi forvaltning og regnskap

Økonomi forvaltning og regnskap Økonomi forvaltning og regnskap Økonomisk forvaltning i vergemålsreformen Å ivareta de økonomiske interessene til personen med verge står sentralt i vergemålsreformen Vergene står for den løpende bistanden

Detaljer

Å være verge for en voksen

Å være verge for en voksen Å være verge for en voksen møte for verger for voksne i Vestfold 17. mars 2015 Hjertnes kulturhus, Sandefjord 19. mars 2015 Våle samfunnshus, Amfiet, Re 23. mars 2015 Auditoriet, Statens park, Tønsberg

Detaljer

Foreldrerollen og vergerollen

Foreldrerollen og vergerollen Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Foreldrerollen og vergerollen - To sider av samme sak? Tom Skauge Pårørende SOR-konferansen 24-25 april Foreldrerollen

Detaljer

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING

STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING STATENS SIVILRETTSFO RVALTNING Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen Pb 8005 Dep 0030 OSLO Deres dato 31.03.201 4 Deres referanse Vår referanse 14/982 EP KKF/KTU/bj 2014/1 051 AKN Vår dato 01.09.201

Detaljer

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen

Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Sigmund Freud - Grunnleggeren av psykoanalysen Psykisk helsevernloven 3-1. Legeundersøkelse Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark. Opplæring i ny vergemålslov Vergemålsreformen

Fylkesmannen i Hedmark. Opplæring i ny vergemålslov Vergemålsreformen Opplæring i ny vergemålslov Vergemålsreformen Agenda Organisering Den nye loven Bank og forvaltning av midler Regnskapsplikt Honorar og utgiftsdekning Vergemålsportalen E-læringskurs Enslige mindreårige

Detaljer

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene

Lån av midler tilhørende person med verge. Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Lån av midler tilhørende person med verge Instruks og retningslinjer til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Instruks om utlån av midler tilhørende personer med verge... 3 1

Detaljer

Vergemålsordningen. Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland

Vergemålsordningen. Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland Vergemålsordningen Hvem gjør hva og hvordan? Bestemme selv? Trond Gården Fylkesmannen i Nordland Noen ansatser Litt om vergemål i Nordland Ulike typer vergemål, grunnvilkår, vergens mandat, krav til samtykke

Detaljer

Vergemål for utviklingshemmede

Vergemål for utviklingshemmede Vergemål for utviklingshemmede Særlig om vergens oppgaver og kompetanse Fagnettverk Nord 18.03.15 Målsetting for reformen Sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egenhånd,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov. PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25.

Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov. PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25. Dagens ordninger og de viktigste endringene i forslag til ny vergemålslov PMU 2012 Kurs i samfunnsmedisin Eldbjørg Sande 25. Oktober 2012 Re$slig forankring Vergemålsloven av 22. april nr. 3 1927 Lov om

Detaljer

Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål)

Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål) Sendes fylkesmannen i det fylket hvor den person som trenger verge, er folkeregistrert. Begjæring om vergemål (eller endringer i eksisterende vergemål) Dette skjemaet brukes hvis det er behov for å opprette

Detaljer

Velkommen til samling for verger - april 2016

Velkommen til samling for verger - april 2016 Velkommen til samling for verger - april 2016 Presentasjon og temaer Gjennomgang av den forenklede regnskapsplikten med frist 30. april Vergegodtgjøring og utgiftsdekning Søknad om bruk av kapital Taushetsplikt,

Detaljer

KURS FOR VERGER www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

KURS FOR VERGER www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland KURS FOR VERGER Agenda 1. Vergemålsreformen bakgrunn, regelverk, organisering 2. Opprettelse av vergemål 3. Fylkesmann vs. verge vergemålets innhold 4. Forvaltning av finansielle eiendeler 5. Økonomi og

Detaljer

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Nils Aadnesen 77 64 20 64 02.05.2013 2012/49-257 755 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø Øvrige kommuner

Detaljer

Vergens mandat. Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik

Vergens mandat. Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik Vergens mandat Av: Shamila Riaz og Sveta Breivik 09.09.2016 1 Hvilke disposisjoner kan en verge treffe på vegne av person med verge? Beror på en tolkning av vergefullmakten. Økonomisk mandat. Personlig

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

VERGEMÅL INFORMASJON

VERGEMÅL INFORMASJON VERGEMÅL INFORMASJON FYLKESMANNEN I SØR TRØNDELAG 2014 VERGEMÅL 1 Hva er vergemål Personer under myndighetsalder 18 år Personer over 18 år, med sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming,

Detaljer

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene

Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge. En veiledning til fylkesmennene Tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens tilsyn med uskiftebo der arvinger har verge...

Detaljer

Melding om behov for vergemål (eller endring i eksisterende vergemål)

Melding om behov for vergemål (eller endring i eksisterende vergemål) Sendes fylkesmannen i det fylket hvor den person som trenger verge er folkeregistrert. Melding om behov for vergemål (eller endring i eksisterende vergemål) Dette skjemaet brukes for å melde fra om behov

Detaljer

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat

Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Arbeidsdepartementet juli 2013 Høringsnotat Forslag om at 4 andre ledd i forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge presiseres eller oppheves. 1 Forslag om at 4 andre ledd i forskrift

Detaljer

Plan for INFORMASJON i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Plan for INFORMASJON i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Fylkesmannen i Hordaland Plan for INFORMASJON i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke Dato Status Ansvarlig 16.10.2012 Godkjent Rune Fjeld/ Kari Tepstad Utvær 01.11.2012

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger

Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger Fastsettelse av faste satser for utgiftsdekning og veiledning om godtgjøring etter særlige grunner for nærstående verger En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen

I-15/2005 200503551 MAS 23.12.2005. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) utvidelse av målgruppen Rundskriv I-15/2005 Departementene Sosial- og helsedirektoratet Fylkesmennene Statens helsetilsyn Helsetilsynet i fylkene Spesialisthelsetjenesten v/barne- og voksenhabiliteringsenhetene Barneombudet Landets

Detaljer

Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen. v/siv Merete K. Arnesen

Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen. v/siv Merete K. Arnesen Barneverntjenestens oppgaver og roller knyttet til vergemålsordningen v/siv Merete K. Arnesen Hvem er verge? Vergemål og barnevern Du er verge som forelder til egne barn under 18 år Verge er den/de som

Detaljer

VERGEMÅL ETTER 1. JULI INFORMASJON

VERGEMÅL ETTER 1. JULI INFORMASJON VERGEMÅL ETTER 1. JULI INFORMASJON FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Høst 2013 Vår 2013 VERGEMÅL 1 Hva er vergemål - Personer under myndighetsalder 18 år - Personer over 18 år, med sinnslidelse, herunder demens,

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Stortingets arbeids- og sosialkomité Dato: 09.10.2012 Uttalelse fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i forbindelse med høring om samtykke til

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen

Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Nr. Vår ref. Dato 27-10-2003 For Stiftelsen Hvasser versjon 002/sept 2005 R. Jensen Forskrift om godkjenning av private og kommunale institusjoner som skal benyttes for barn som plasseres utenfor hjemmet

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24

Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Økonomi og regnskap. Kurs for hjelpeverger Mai 2013

Økonomi og regnskap. Kurs for hjelpeverger Mai 2013 Økonomi og regnskap Kurs for hjelpeverger Mai 2013 Økonomisk forvaltning i vergemålsreformen Å ivareta personen med verge sine økonomiske interesser står sentralt i vergemålsreformen Vergene står for den

Detaljer

Vergemålsreformen. sentrale trekk og kommunale oppgaver i forbindelse med reformen

Vergemålsreformen. sentrale trekk og kommunale oppgaver i forbindelse med reformen Vergemålsreformen sentrale trekk og kommunale oppgaver i forbindelse med reformen Vergemålsreformen noen sentrale trekk Vergemålsreformen: rettslige og organisatoriske endringer som skal gjennomføres i

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013)

This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) This document was reproduced from http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20130308-009.html (accessed 8 July 2013) LOV 2005-06-10 nr 51: Lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven). DATO:

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Vergemålsreformen. Prosjektleder Oddbjørn Vassli. Hedmark 24. mai 2012. Justis- og beredskapsdepartementet

Vergemålsreformen. Prosjektleder Oddbjørn Vassli. Hedmark 24. mai 2012. Justis- og beredskapsdepartementet Vergemålsreformen Prosjektleder Oddbjørn Vassli Hedmark 24. mai 2012 Nøkkeltall om vergemål Om lag 50.000 personer har vergemål (1 % av befolkningen) 2/3 voksne 1/3 barn Nesten like mange verger som vergemål

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Høringsnotat av 14.februar 2014. Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Høringsnotat av 14.februar 2014. Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Høringsnotat av 14.februar 2014 Ny forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1. Innledning og bakgrunn...

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand

Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Utenriksstasjoners rolle i barnevernsaker konsulær bistand Stadig flere utenlandske myndigheter engasjerer seg gjennom sine utenriksstasjoner i barnevernsaker som involverer deres statsborgere. Utenriksstasjoner

Detaljer

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003)

Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august

Detaljer

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt

Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Veileder utlevering av trafikkdata etter fullmakt Innledning Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ønsker en felles forståelse mellom tilbydere, politi/påtalemyndighet og Nkom om rekkevidden av samtykke/fullmakt

Detaljer

Fratakelse av rettslig handleevne. En veiledning til fylkesmennene

Fratakelse av rettslig handleevne. En veiledning til fylkesmennene Fratakelse av rettslig handleevne En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Retningslinjer om fratakelse av rettslig handleevne... 3 1 Innledning... 3 1.1 Loven...

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon.

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon. Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak. 16. (forhåndsvarsling). Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

God virksomhetsstyring i norske stiftelser

God virksomhetsstyring i norske stiftelser God virksomhetsstyring i norske stiftelser Stiftelseskonferansen i 2015 i Førde 21. - 22. April 2015 Advokat Bjørn O. Øiulfstad, daglig leder i Stiftelsesforeningen 1 Stiftelsesforeningen i Norge Stiftelsesforeningen

Detaljer

Habilitet og tillit. Versjons nr.: Gyldig fra dato: Sikkerhetsklassifikasjon: Dokument type: Dokument nr.:

Habilitet og tillit. Versjons nr.: Gyldig fra dato: Sikkerhetsklassifikasjon: Dokument type: Dokument nr.: Habilitet og tillit Versjons nr.: Gyldig fra dato: Dokument type: Dokument nr.: 7 19.10.2015 S-PI-0011 Utarbeidet av: Dokumenteier: Godkjent av: Jens Solli Jens Solli Tore Amundsen Endringskontroll Versjons

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen

Begrensninger i advokaters taushetsplikt. Erik Keiserud, Advokatforeningen Begrensninger i advokaters taushetsplikt Erik Keiserud, Advokatforeningen Innledning Utgangspunkt utvalgets mandat pkt. 5 Advokatforeningens notat 17. januar 2014 Arbeidsutkast til en taushetspliktbestemmelse:

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Innsynsbestemmelser og taushetsplikt Arkivmedarbeiderkurs 26.-27. januar 2010 June Wahl, IKA Kongsberg Lovverk Offentleglova Forvaltningsloven Personopplysningsloven Helsepersonelloven og pasientrettighetsloven

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Årsmelding for vergemålsområdet 2013-2014. Statens sivilrettsforvaltning

Årsmelding for vergemålsområdet 2013-2014. Statens sivilrettsforvaltning Årsmelding for vergemålsområdet 2013-2014 Statens sivilrettsforvaltning FORORD Statens sivilrettsforvaltning (SRF) ble etablert som sentral vergemålsmyndighet da vergemålsreformen trådte i kraft 1. juli

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

VERGEMÅL. Grunnkurs for faste verger 01.09.2015. v/rådgiver Aleksander Hamre Leet. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

VERGEMÅL. Grunnkurs for faste verger 01.09.2015. v/rådgiver Aleksander Hamre Leet. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon VERGEMÅL Grunnkurs for faste verger 01.09.2015 v/rådgiver Aleksander Hamre Leet Hva skal jeg snakke om? Hva er et vergemål? Bakgrunnen for ny vergemålslov, CRPD Vergemålsloven Vergens rolle og mandat Vergens

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Etiske retningslinjer Eika Boligkreditt AS 1 INNLEDNING Eika Boligkreditt AS (EBK) er avhengig av tillit. Det hviler derfor et stort ansvar

Detaljer