SYKEPLEIEASPEKTET VED LUNGEKREFT. Av Astrid Sørholt Røstad & Anne Kari Solvold, Kreftsykepleiere ved Sykehuset Levanger.

Transkript

1 SYKEPLEIEASPEKTET VED LUNGEKREFT Av Astrid Sørholt Røstad & Anne Kari Solvold, Kreftsykepleiere ved Sykehuset Levanger.

2 LUNGEKREFTPASIENTEN UTREDNINGSFASEN DIAGNOSE BEHANDLING SYMPTOMLINDRING TERMINALFASE

3 UTREDNINGSFASEN Henvist via fastlege Tilfeldig funn av forandringer på Rtg thorax bilder etter rutine prøver hos bedriftshelsetjeneste/fastlege Innlegges som listepasienter for utredning av suspekte funn på røntgenbilder. Innlagt som øyeblikkelig hjelp for eksempel økende tungpust,feber, gjentatte antibiotikakurer uten effekt, brystsmerter, pneumoni. Overført fra andre avdelinger for eksempel kirurgen ( patologiske brudd), slagavdelingen da utredningen der viser at det er mistanke om metastaserende lungekreft. Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløpet for lungekreft

4 Symptomer avhenger av sykdomsutbredelse Hoste Hes stemme Gjentatte antibiotikakurer uten effekt Ekspektorat Hemoptyse Feber Vekttap nattesvette Slapp, trett Smerter Brystsmerter Pusteproblemer Ikke symptomer i det hele tatt Metastaserende symptomer for eksempel fracturer, cerebrale symptomer

5 Utredningen Undersøkelser Blodprøver, Røntgen thorax, CT thorax og abdomen, Bronchoskopi med biopsi evt skjeletscan, cerebral CT Pakkeforløpet for lungekreft

6 Utredningsfasen sykepleierutfordringer Utredningsfasen kan ta tid må vente på Biopsisvar ventetiden er en belastning for mange Pasienten er uforberedt kan ha hatt få symptomer på at der syke og kreftdiagnosen kan for noen komme som et sjokk Varierende grad av plager ved innleggelsen Usikkerhet/angst Ofte langtkommen ved diagnosetidspunktet Vi har «dårlig» tid Flest eldre, etter hvert flere yngre, økende antall kvinner En del har Kols og andre sykdommer også Symptomer fra metastaser

7 INFORMASJON Klargjørende Informasjon fortløpende Oppmuntre til åpenhet Informasjon fra første stund på at det kan være /eller er stor sannsynlighet for at det er kreft man finner Lettere å støtte pasienten om man har et åpent forhold Felles informasjon til pasient og pårørende det beste, klargjøre med pasienten hvem som skal få informasjon (om det er greit for pasienten ) Alltid legen som informerer om at pasienten har kreft,om endringer på røntgen bilder, behandling, effekt av behandlingen etc Viktig at vi sykepleiere er med på informasjonssamtalen og alltid er tilgjengelig etter at slik informasjon er gitt Kan ha behov for at vi gjentar informasjon Informasjon blir gitt skriftlig også (pasientorientering ved utskrivelsen ) Svare på spørsmål (innhente legene ved behov for å klargjøre/utdype informasjonen ) Hjelpe til å bearbeide informasjon, normalisere reaksjoner Ofte må ting modnes Trå forsiktig frem, om pasienten viser tegn på at han ikke ønsker å vite mer, må man kanskje gi han litt mer tid før det informeres videre. Finne ut hva pasienten vet og trur selv

8 Når krisen rammer Mange spørsmål og bekymringer Økonomi, famille, arbeid, tro, framtidsplaner, en påkjenning for» kropp og sjel» Rett utredning og behandlingstilbud? (Media osv..) Stort informasjonsbehov Mange tenker «død» når de hører ordet kreft Alfa omega Tillit fra første stund Primærsykepleie Skape trygghet

9 Når krisen rammer forts Ulikt hvordan pasientene reagerer på informasjon om kreftdiagnose Viktig å ikke ta fra dem håpet Ikke gi urealistiske forhåpninger Støtte pasienten Viktig å holde motet oppe Små målsetninger, ta en dag om gangen Fallerer fort om de gir opp

10 BEHANDLING AV LUNGEKREFT Cytostatika Strålebehandling - Kirurgi Det er gjort fremskritt i behandling, men mortaliteten har ikke gått mye ned - Lungekreft forårsaker flest kreft-dødsfall - Mange flere behandles - De fleste pasientene får mer behandling nå enn for 10 år siden (Grønnberg 2013, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital).

11 Ofte stor påkjenning til pasienten og pårørende Cellegift er et negativt ord Usikkerhet i fht om behandlingen virker, hvor lenge virker behandlingen, vil jeg få tilbakefall

12 SYMPTOMER HOS DEN PALLIATIVE LUNGEKREFTPASIENTEN Smerter Sammensatt Det symptomet pasienten og pårørende frykter mest Ubehandlet gir dette sekundære problem Mange unnlater å rapportere Ses spesielt ved spredning til skjelett, hode, lever, pleura og columna Slapphet Kvalme Tungpust - Tumoroppfylning og avklemming av bronkier - Hoste, ekspektorat, pleuravæske - Anemi

13 Matlyst - Vekttap Angst/ uro - Redsel og angst for å kveles - Angst for døden blir mer virkelig - Angsten påvirker pusten - Vond sirkel Deprimert/ trist Søvnplager Andre plager - Obstipasjon/ diare - Hemoptyse

14 ESAS Viktig med god smertekartlegging ved bruk av smertekart og ESAS- skjema (Edmonton Symptom Assessment System) Letter beskrivelsen av symptomer, gir felles referanseramme i kommunikasjon og rapportering av pasientens tilstand Kan bidra til best mulig symptomlindring for pasientene Enkelt verktøy for å vurdere plager og eventuell endring av disse Kan fylles ut av pasienten selv eller sammen med pleier og gjennomgås sammen med pasienten (evt pårørende i etterkant) Anbefalt 1-2 registreringer per dag, men det må gjøres individuelle vurderinger Henvise til Palliativt team ved vanskelig symptomlindring

15 SYKEPLEIE VED DYSPNE OG ANGST Sykepleierens observasjoner og pasientens egne opplevelser spiller en sentral rolle i behandlingen Inhalasjoner (legemidler/ saltvann), pusteteknikk, slimmobilisering, pleuratapping Oksygentilførsel kan være lindring - Kan gi subjektiv bedring og trygghet - Selv om det ikke har målbar effekt på saturasjonsmål og blodgasser (Placebo) Tilstedeværelse (pleier, pårørende) Rikelig drikke (sitronvann), evt iv Oppmuntre til aktivitet, thoraxleie Smertelindring hvis smertene hindrer hoste Luftig rom Fysioterapi

16 SYKEPLEIETILTAK VED DIARE/ OBSTIPASJON Informasjon Tilpasset kost Tilby rikelig å drikke Intravenøs må vurderes Legemidler (For eksempel Imodium eller laksantia).

17 SYKEPLEIETILTAK VED KVALME Tillit og tilgjengelighet Tilpassede måltid (lette, unngå under pågående kur) Avledning Frisk luft Antiemetisk behandling

18 SYKEPLEIE VED SMERTER Opioider er førstevalget, Paracet i tillegg Steroider ved beinsmerter, neuropatiske, kapselsmerter og trykksymptomer Ved vanskelig smertelindring med peroral medisin blir det vurdert subcutan smertepumpe Obs. Obstipasjon pga opioider

19 Noen øyeblikkelig hjelp tilstander ved lungekreft som krever sykehusinnleggelse MEDULLAKOMPRESJON Symptomer: inkontinens,urinretensjon, lammelser, belteformig smerte, falltendens VENA CAVA SUPERIOR SYNDROM (Stokes krave) Symptomer : Hovent ansikt/hals, struttende vener SEPSIS /AKUTT INFEKSJON : Nøytropen pasient (ca 7-14 dager etter cellegiftkur) lav i NADIR verdier Feber over Ofte ukjent infeksjonsfokus Livstruende tilstand

20 AKUTT FORVERRING AV SMERTER Finne årsak Justere opp dosen på smertestillende HYPERCALCEMI Symptomer: forvirring, kvalme opstipasjon, kløe icterus, forsterket smerter, kramper, psykose Viktig at det blir tatt elekektrolytt prøver og at de blir sjekket ØKENDE DYSPNE Kan være forskjellige årsaker til det for eksempel økende pleuravæske Pneumoni, tumor trykker på luftrøret

21 ØKENDE SMERTER Kartlegge årsak Justere opp dosen av smertestillende PSYKOSOSIALE TILSTANDER Summen av forskjellige faktorer i heimen som kan krever innleggelse Slitne pårørende trenger avlastning

22 ERNÆRING Viktig å forsøke og unngå vekttap under kreftbehandlingen Kan være en utfordring for mange Kreftbehandling øker også kroppens energi behov Nedsatt appetitt årsaker til det kan være: bivirkninger av behandling: kvalme, smaksendringer som følge av behandlingen, munntørrhet, svelgvansker, opstipasjon, diare, smerter, deprimert/bekymringer Næringsdrikker, ferdige og de vi blander selv (scandy shake)

23 ERNÆRING Kostveiledning, Brosjyrer, ønskekost, kreativitet Rapsolje, ernæringsberikelse (pulver), callogen,, fløte Små hyppige næringstette innbydende måltid Potetgull, snacks Være på tilbudsiden, uten at det tar alt for mye fokus Ofte for lite energi i det som anbefales for et sunt kosthold (forebygging av kreft) Hva som kan og skal gjøres for den syke ernæringsmessig avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg

24 ERNÆRING Høyde vekt screening ved innleggelsen BMI, kontroll av vekt Kostregistrering Parenteral ernæring Sondeernæring Proteintap- ødemer perifert Avmagring ved langtkommen sykdom

25 Ernæring i palliasjonsfasen Tenk igjennom hvor i sykdomsprosessen pasienten er Velge tiltak etter det Prednisolon el andre kortikosteroider kan gi bedre matlyst i en periode hos palliative pasienter Pårørende engstelig for at pasienten spiser for lite Viktig med samtaler og god informasjon omkring det Mange pasienter opplever det som en lettelse når det blir avgjort at det ikke skal fokuseres mer på matinntak men, heller at pasienten skal få det han lyster på (ønskekost)

26 PÅRØRENDE MÅL : At pasient og pårørende skal ha det best mulig Viktig at pårørende alltid skal føle seg velkommen i avdelingen Ikke bare pasient, men også pårørende som rammes Ofte kan det være at vi jobber like mye med de pårørende som med pasienten Vi møter pasienter og pårørende i ulike faser Må møtes ut fra hvem de er og «hvor de er «Tar oss tid til samtaler med dem om hvordan de har det og gir dem støtte i en vanskelig situasjon Dårlig prognose ofte mye palliasjon

27 Mindreårige barn som pårørende Barneansvarlig sykepleier i avdelingen Registreres på EPJ pasientjournal med navn, alder og navn på andre omsorgspersoner Tilbud om tilpasset informasjon til mindreårig barn lovfestet (foresatte må gi tilatelse) Har kjøpt inn litt leker tilpassa barn i forskjellige aldersgrupper Viktig at barna blir sett og hørt og at de føler seg velkommen i avdelingen For eksempel at vi også håndhilser på barna

28 TERMINAL OMSORG Tidspunktet for terminal omsorg er når kurativ behandling av pasientens sykdom ikke har virkning eller mening Forventet levetid på 9-12 måneder Hjelpe pasienten til å leve i nuet og tillegge det mening Selv om dødsøyeblikket er forberedt vil det alltid komme plutselig Omsorg for pårørende - Ofte en ressurs som kan bidra til å opprettholde den døendes identitet - Avlaste og bistå dem - Gi støtte og aksept - Tydelig og ærlig informasjon kan redusere følelsen av hjelpeløshet - Viktig at pårørende føler seg «hjemme» - Betydningsfullt bindeledd mellom den døende og personalet

29 SJEKKLISTE FOR ALLE INNELIGGENDE KREFTPASIENTER Denne blir opprettet ved diagnosetidspunktet og skal ikke avsluttes ved utreise. Oppdateres ved hver innleggelse Hovedpunkter: 1. Hjelpeinstanser/ offentlige tjenester 2. Nettverkskartlegging 3. Informasjon 4. Symptomlindring 5. Hjelpemidler 6. Palliativ og terminal fase 7. Andre avtaler

30 1. HJELPEINSTANSER/ OFFENTLIGE TJENESTER - Primæravdeling - Pasientansvarlig sykepleier - Fastlege - Kreftsykepleier i kommunen - Sone i hjemmesykepleien - Kontaktperson kreftpoliklinikk - Palliativt team - Andre involverte faggrupper (prest sosionom, fysioterapeut, ergoterapeut)

31 2. NETTVERKSKARTLEGGING - Hvilke ressurser og støttepersoner har pasienten? - Barn som pårørende - Er søkt f.eks rehabilitering, kursopphold, støttekontakt eller støttegrupper?

32 3. INFORMASJON - Pasient-/ pårørendesamtale om tilstand og prognose - Hvilke informasjonsbrosjyrer er gitt? - Hvilken informasjon er gitt i fht medikamenter relatert til kreftsykdommen( virkning/ bivirkning)? - Dersom pasienten røyker; er det gitt tilbud om hjelp til røykeslutt?

33 4. SYMPTOMLINDRING - Beskriv hovedplager (med utgangspunkt i ESAS og smertekartleggingsverktøy) - Beskriv ernæringsstatus - Er det gitt blå resept på ernæringstilskudd og informasjon om næringstiltak?

34 5. HJELPEMIDLER - Hva trenger pasienten av hjelpemidler - Hva slags utstyr og resepter trengs til utreise? - Opplæring av pasient/ pårørende/ helsepersonnell?

35 6. PALLIATIV OG TERMINAL FASE - Pasienten/ pårørendes ønsker den siste tiden (avlastning, hjemmedød, palliativ enhet) - Informasjon er gitt om pårørendes rettigheter (60 dagers pleiepenger)? - Hvilken informasjon har pasienten/ pårørende fått om sykdomsutviklingen i palliativ/ terminal fase?

36 7. ANDRE AVTALER - Hvilke avtaler er gjort vedrørende hasteinnleggelser? - Informasjon og avtaler med kreftsykepleier/ kreftkoordinator i kommunen - Får pasienten poliklinisk behandling?

37