VINBLADET RHEINHESSEN VIN FRA. I Rheinhessens grønne landskap lages vin i verdensklasse MAT I SESONG ASPARGESGAL BONDE FRA VESTFOLD

Transkript

1 Nr. 3 / 2011 / 24. årgang VINBLADET VIN FRA RHEINHESSEN I Rheinhessens grønne landskap lages vin i verdensklasse MAT I SESONG ASPARGESGAL BONDE FRA VESTFOLD PÅ REISEFOT OSTEFESTIVAL I PIEMONTE

2 LEDER Betaling for poser Årlig går det ut over 30 millioner plastposer fra Vinmonopolet, eller ca. 3 prosent av alle plastposer i Norge. Å få ned forbruket av plastposer vil være fordelaktig for miljøet, både fordi det vil være mindre plast i sirkulasjon som forsøpler, og for å redusere CO2-utslipp fra produksjon. For å få ned forbruket av poser i butikkene våre innfører vi betaling på kr 1, per stykk fra mai av. Vinmonopolet arbeider systematisk for å redusere egne miljøbelastninger, påvirke ansatte og leverandører i tilsvarende retning samt legge til rette for miljøbevisste kunder. Vi har hatt som mål å redusere forbruket av poser med 10 prosent. Vi introduserte langt mer miljøvennlige poser i 2009, laget på mer en 50 prosent gjenvunnet norsk plast. En så høy andel gjenvunnet plast i posene var nærmest unikt i norsk sammenheng, og mange trodde at dette ikke var mulig. Det har vi motbevist. Belastningen på miljøet er betydelig redusert med de nye posene. I fjor lanserte vi miljøvennlige handlenett. I løpet av et halvt år har vi solgt over av disse nettene. Forbruket av plastposer har likevel ikke gått ned i den grad vi har hatt som mål. En innføring av betaling for plastposer er det mest effektive virkemiddelet for å få ned forbruket. Systembolaget i Sverige innførte betaling for poser for 15 år siden, og erfaringene derfra viste umiddelbart en 30 prosents reduksjon. Får vi en liknende reduksjon i Vinmonopolet, vil dette være synlig på det totale plastposeforbruket i Norge. I perioden hvor vi innfører betaling for plastposer, vil vi ha en kampanje rundt gjenbruksnettene med redusert pris, og vi håper at du vil være med på å støtte opp om miljøet og redusere antallet poser du tar med deg fra butikkene våre. For å bedre kundeservicen blir vinmonopolet.no modernisert og forbedret, med helt ny design og enda enklere tilgang til den viktigste informasjonen, som lagerstatus, kjøp i nettbutikken og informasjon om åpningstider. Vi håper at endringene faller i smak. I tillegg har vi laget en mobiltilpasset versjon av nettstedet vårt. Løsningen gjør det mye lettere å bruke vinmonopolet.no når du er på farten. Løsningen fungerer på alle telefoner med nettleser og nettilgang. Vi er også i gang med å teste ut selvbetjente infokiosker i butikkene våre for å gi lett tilgang til blant annet produktinformasjon om varer som butikken har på lager, og varer som må bestilles. INNHOLD FOKUS: RHEINHESSEN Rheinhessen har flere druer på menyen enn bare Riesling. Les mer om det tyske vinområdet på sidene PÅ OSTEFESTIVAL I BRA Hvert annet år står den lille byen Bra i Piemonte i sentrum for verdens osteinterresse. Se sidene 8-9 HVA ER DET I VINEN? Stadig flere ønsker å vite hva produktene de kjøper inneholder. Nå finner du en ny brosjyre i våre butikker. Les mer på sidene LES OGSÅ: VINBLADET NR. 3/2011, 24. ÅRGANG FO TO: ANDERS R. STUELAND Utgiver: Vinbladet er et gratis kundemagasin utgitt av AS Vinmonopolet Ansvarlig redaktør: Halvor Bing Lorentzen Redaktør: Marie Steffens Ros, ris, innspill eller spørsmål kan sendes til: marie.steffens@ vinmonopolet.no Redaksjonen har ikke ansvar for ubestilt materiale Kai G. Henriksen Administrerende direktør Postboks 6953 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf Formgiving: Teft Design Forsidefoto: NordicPhotos Trykk: Norprint Rotasjon AS Trykt på miljøvennlig papir. Opplag: Miljømerket Trykksak Vinmonopolet er akkreditert for sensorisk kvalitetstest av øl, vin og brennevin. Henvendelser om abonnement: eller kundesenter@vinmonopolet.no 2 VINBLADET 03/11

3 DRIKKE TIL SESONGMAT SESONG Norsk asparges FLERE MAT- OG DRIKKETIPS SE JANUAR MARS MAI NORSK ASPARGES JULI NORSKE FRUKTER OG BÆR SEPTEMBER NORSK SOPP OG VILT NOVEMBER DRIKKE TIL JULEMATEN Aspargesgal Trygve Tvedten er Norges største aspargesprodusent og 11. generasjon på Østby Søndre gård i Tjølling i Vestfold, også kalt Aspargesgården. Han elsker asparges, og i sesongen spiser han gjerne en kilo om dagen. Nå om dagen kikker han mest nedover etter det beste vårtegnet den første aspargesen som stikker opp av jorden. TE K ST OLE PETTER THARALDSEN FO TO HANS FREDRIK ASBJØRNSEN Grønn asparges er jo den første, norske grønnsaken som kommer på markedet. Aspargesplanten, som er en staude, ligger under jorden og venter på å komme frem. Den må ha sandholdig, lett drenert jord er det for mye leire i jorden, vokser ikke aspargesen opp rett. Aspargesen er klar i begynnelsen av mai, og med god varme kan den vokse med opptil 12 cm på en dag utrolig fascinerende å se, forteller den entusiastiske aspargesbonden. Han har alltid visst at han skulle ta over den flotte gården i Tjølling og utdannet seg derfor som gartner. Men de første årene jobbet han med salg hos Norsk Frø. Da kom han i snakk med en bonde som ville drive med asparges. Jeg skaffet ham frø fra utlandet, og etter hvert fikk han overtalt meg til å satse på asparges, jeg også. Det var smart, for jeg høster tonn i året! I dag finnes det fem aspargesbønder i Norge fire av dem i Vestfold og Aspargesgeneral Livet er fullt av tilfeldigheter, og slik var det altså for Tvedten også. Ingen hadde drevet med asparges på gården før. Bestefaren drev med kuer, høns og gris, grønnsaker og poteter. Han var en av de første i Norge som satset på løk, og tradisjonen er holdt ved like. Faren satset på gris, korn, poteter, løk og gulrot. Jeg startet opp med aspargesdyrking i 03/11 VINBLADET 3

4 SESONG NORSK ASPARGES FO TO: ASPARGESGÅRDEN FO TO: ASPARGESGÅRDEN Aspargesen er klar i begynnelsen av mai, og med god varme kan den vokse med opptil 12 cm på en dag utrolig fascinerende å se! Innhøstingen av grønn asparges skjer med kniv vi går på åkeren og skjærer én og én frem til St. Hans. Da er sesongen over og holder meg til det og løk. I tillegg har jeg bygget om det gamle grisehuset til et flott selskapslokale. Her arrangerer vi den årlige aspargesfestivalen og kan ta opptil 268 mennesker. Vi serverer asparges med tilbehør der laks, reker, andebryst, kalvefilét og de gode vinene er tilbehøret, sier Tvedten med et overbevisende smil. Han forteller at den grønne aspargesen er veldig næringsrik, selv om den inneholder 90 prosent vann. Den er spesielt rik på C- vitamin, folsyre og kalium dessuten er den både kalorifattig og vanndrivende. Og den merkelige lukten som kommer når du later vannet etter å ha spist asparges, skyldes svovelaktige stoffer. Grønnsakenes konge Aspargesbonden har ett og annet å lære bort om aspargesplanten, og skribenten føler seg etter hvert som reneste cand. asparges. Det finnes både grønn og hvit asparges, men den grønne norske, også kalt grønnsakenes konge, er rett og slett verdens beste akkurat som de norske jordbærene! Mens den grønne vokser én og én opp av jorda, holder den hvite seg i bakken for ikke å få lys. Smaken er nokså lik, men det anbefales at den hvite aspargesen skrelles. Innhøstingen av grønn asparges skjer med kniv vi går på åkeren og skjærer én og én frem til St. Hans. Da er sesongen over, forteller han. Tvedten mener norsk asparges konkurrerer på smak, nærhet og friskhet. At smaken blir så god skyldes optimale vekstforhold. På grunn av klimaet vokser aspargesen sakte i Norge sammenlignet med i andre land, samtidig blir smaken ekstra god på grunn av de lange soldagene på forsommeren. Tips for tilberedning Han synes grønn asparges er fantastisk anvendelig og forteller at den kan brukes alene så vel som til fisk, kjøtt, kylling, and, gryteretter, pasta, salater og spekemat. Dessuten lager han sin egen aspargessuppe med hemmelig oppskrift. Hva gjør du før koking eller steking noen gode tips? Selvfølgelig. Først og fremst vil jeg på det sterkeste anbefale at du ikke skreller hele aspargesen da forsvinner smaken! Men den nederste delen skal skjæres vekk eller brekkes av. Der er trådene i skallet kraftige, som gjør det vanskelig å tygge. Vi sier at skallet er treent altså trådete. Koking, steking eller grilling? Asparges smaker deilig uansett hvordan du tilbereder den. Det finnes egne aspargesgryter hvor asparges kokes stående mest en gimmik, spør du meg. Du kan like gjerne koke aspargesen i en vanlig gryte. Bruk mye salt i vannet og la det koke opp. Legg aspargesen i gryten, og når vannet koker igjen er aspargesen perfekt kokt! Hvit asparges må riktignok kokes lenger den trenger rundt 10 minutter. Om du er glad i å grille, anbefaler jeg asparges i folie med olivenolje og salt. Men hva er din favorittaspargesrett? Enkelt, men kjempegodt! Asparges skåret i biter med finhakket løk. Stekes sammen i panne med smør. Gjerne i pitabrød med dressing. Ellers serverer jeg ofte asparges sammen med laks og sandefjordsmør der laksen er tilbehør, selvfølgelig! Hva er egentlig forskjellen på fransk og norsk asparges? Åh, det er som natt og dag! Den franske er absolutt god i Frankrike. De har noe der som heter Robert Blanc-asparges den er veldig kjent, og mange kjente, norske restauranter tar inn den aspargesen. Men smaksmessig må den gi tapt for vår norske uten tvil! Våre restaurantkunder sender hvert år sine kokker hit til gården for å lære om norsk asparges, og i Bocuse d Or Europe, europamesterskapet som fungerer som uttaking til Bocuse d Or, bruker de norske kokkene vår asparges. I den konkurransen er det som kjent bare det beste som duger, både av folk og råvarer, avslutter aspargeskongen med et bredt smil. 4 VINBLADET 03/11

5 03/11 VINBLADET 5

6 SESONG NORSK ASPARGES Asparges og skinke Asparges og egg Aspargessuppe VINMONOPOLETS DRIKKETIPS Kokt skinke eller en god spekeskinke passer godt sammen med asparges og utgjør for eksempel en enkel og velsmakende forrett. Til dette passer det godt med en fruktig hvitvin av Riesling, gjerne fra Rheinhessen. Aromaene i vin fra den hvite druetypen Sauvignon Blanc passer også flott til aspargessmaken. Prøv for eksempel en vin fra Loire i Frankrike. En tørr sherry, manzanilla eller fino, kan også være spennende følge til asparges med spekeskinke. Lyst og friskt hveteøl eller lyst lagerøl passer fint til denne retten. ALKOHOLFRITT: Alkoholfri hvitvin eller lys, frisk eplemost passer godt til asparges med skinke. VINMONOPOLETS DRIKKETIPS Egg smaker godt sammen med asparges, men er ikke alltid så enkelt å kombinere med vin. Hvitvin passer ganske bra mens vin med tannin fort kan gi en metallisk bismak. En litt fyldig hvitvin med god friskhet går fint til for eksempel omelett eller quiche med asparges. Prøv en fransk chablis eller en relativt rik Riesling fra Rheinhessen. Øl passer generelt bedre sammen med egg enn vin gjør. Lyst pilsnerøl eller blonde er øltyper som egner seg godt til retter med asparges og egg. ALKOHOLFRITT: Både god eplemost, alkoholfri sider og alkoholfritt øl smaker godt til egg og asparges. VINMONOPOLETS DRIKKETIPS Når aspargesen kokes til suppe, blir aromaene mindre uttalt og smaken relativt mild og rund. Ofte inneholder suppen kraft eller fløte som tilfører fett og gjør smaken kraftigere. Da kan drikken godt være litt fyldigere og bør ha god friskhet. En middels fyldig hvitvin, for eksempel av den spanske druen Albariño, kan passe godt. Øl smaker godt sammen med aspargessuppe. Både lyst lagerøl og blonde passer fint. ALKOHOLFRITT: God eplemost og øl eller hvitvin uten alkohol er gode valg til aspargessuppe. HVITVIN FYLDE 5 7 FRISKHET 8 A SØDME 1 3 HVITVIN FYLDE 6 8 FRISKHET 8 A SØDME 1 2 HVITVIN FYLDE 7 9 FRISKHET 8 A SØDME 1 3 ØL FYLDE 4 7 FRISKHET 7 9 B ITTERHET 4 7 ØL FYLDE 6 9 FRISKHET 7 9 B ITTERHET 4 7 ØL FYLDE 6 9 FRISKHET 8 B B ITTERHET 6 8 SPAGETTI MED ASPARGESSAUS 4 PORSJONER Kok 400 g spagetti i saltet vann til den er «al dente» (litt fast). Skyll og rens 500 g grønn asparges. Den nederste delen fjernes, der den brekker naturlig. Del aspargesen i biter. Stek 1 hakket sjalottløk, 1 hakket hvitløksbåt og aspargesbitene i 3 ss olje i to-tre minutter. Hell over 3 dl grønnsakskraft og la det småkoke 15 minutters tid til aspargesen er myk. Tilsett bladene fra en krukke fersk basilikum. Bruk en kjøkkenmaskin eller stavmikser til å kjøre alt til en glatt konsistens. Tilsett 2-3 ss crème fraiche. Smak til med salt og nymalt svart pepper og server sausen til spagettien. 6 VINBLADET 03/11

7 03/11 VINBLADET 7

8 PÅ REISEFOT ITALIA OST ER BRA I hjertet av det italienske vinlandskapet Langhe i Piemonte ligger den lille barokkbyen Bra. Annethvert år forvandles den til et veritabelt ostemekka. TEKST OG FOTO YNGVE LEONHARDSEN Planlegger du en tur til Torino tredje helg i september, bør grunnene være svært gode for ikke å legge turen til Bra, fem mil sørvest for Fiat-byen. Befinner man seg i Milano bør heller ikke halvannen time i bil skremme den osteglade. For fire dager til ende er Bras historiske sentrum den unike og intime rammen for feiringen av kvalitetsost fra småprodusenter i Italia, Europa og verden for øvrig. Langsomt tempo Med besøkende er «Cheese» en av de største ostefestivalene i verden.men likevel, følelsen av trengsel er aldri nær. Her er heller ingenting som minner om hektisk messeaktivitet. Det må være Langhe-befolkningens sans for det langsomme liv som smitter. Det er ikke tilfeldig at det var nettopp her festivalens arrangør, den internasjonale Slow food-bevegelsen, først så dagens lys. Luksusproblem Små boder merket med de italienske regionenes våpenskjold eller flagg fra Europas mange hjørner kler murene og torgene i den passelig store og oversiktlige småbyen. Langveisfarende som forflytter seg i smaksprøvetempo fra bod til bod innser fort at de står overfor et betydelig luksusproblem: Hvilke oster skal vi ta med oss hjem? Noen kilo Valli del Bitto som står seg godt i kjelleren i ti år, en fløyelsmyk flandersk blåmuggspesialitet, eller en fabelaktig cheddar fra den skotske whisky-øya Mull? Ingen kjølebag eller koffert blir stor nok hvis ganen får råde alene. Ostefestivalen i Bra FESTIVALEN arrangeres i år for åttende gang, fra 16. til 19. september. SE for info om overnatting og andre attraksjoner i regionen. Søte ostedrømmer Det hele blir ikke enklere når man konstaterer at førsteklasses honning fra utvalgte italienske produsenter også er å finne innimellom ostebodene. Kanskje prøver man en skje eller to av miele di carrubo, honning fra johannesbrødtreets blomster, til en bit caciocavallo fra Puglia og kjenner hvordan honningens oppsiktsvekkende nøttesmak passer hånd i hanske med den vellagrede, men fortsatt subtilmilde osten. Det ligger an til søte ostedrømmer når man ser nærmere på honninghandlernes repertoar: Appelsinblomst, eukalyptus, rhododendron og mange flere til. Masterclass Det er når mangfoldet tar overhånd man gjør lurt i å trekke inn i et av de flotte barokklokalene for en osteworkshop. Her gjør man seg kyndig i ost- og vinsmaking, eller erverver seg nyttig kunnskap om regionale ostetyper og tradisjonelle fremstillingsmåter. Festivalen har hele 40 smakskurs. Har man for eksempel meldt seg på det prestisjefulle Master of Cheese-kurset, torde man etterpå treffe riktig så kvalifiserte valg i ostemylderet som tilbys fra de 160 festivalstandene. De er åpne til klokken elleve om kvelden, så det er også tid til å hvile bena på en av de trivelige kafeene og restaurantene mellom osteslagene. Festivalen har også en større vinstand, og utvalgte mikrobryggerier er representert i et eget telt. I tillegg er et langt ostetelt spent over store deler av hovedgaten opp mot rådhuset. Hedrer tradisjonen Festivalen deler også ut priser, til forkjempere for tradisjonell lokalprodusert ost. Forrige gang var det norsk-franske Pascale Baudonnel som fikk æresprisen, for sitt utrettelige arbeid for ekte og opprinnelig norsk osteproduksjon, og ikke minst for bruken av upasteurisert melk. Festivalen byr i all hovedsak på ost fremstilt av upasteurisert melk, en produksjonsform som har vært truet mange steder og som Slow food-bevegelsen er spesielt opptatt av å verne om. Og det er en sann fornøyelse å smake seg fram i repertoaret av uforflatede, ikkehomogene kvalitetsprodukter. Å slå av en prat med noen av fagfolkene er svært lærerikt og gir også næring til en og annen ettertanke. Italias krybbe For riktig å spisse appetitten før du tar fatt på ostefestivalen, kan du i forveien legge ut på noen av de mange stiene som salthandlernes hester en gang tråkket opp over Langhes bølgende åser. Prøv for eksempel vandrerruten Sentieri Langa Barolo. Ved bakketoppen der den massive borgen Grinzane Cavour ruver, bør du avlegge et besøk i Camillo Cavours bolig. Statsministeren i Piemonte spilte en avgjørende rolle da Italia i sin tid ble samlet til ett rike og er i dag kjent som en landsfader. Etter oppdatering på italiensk historie går vandringen videre gjennom Langhes langsomme landskap, før du god og umett ender turen midt i ostefatet Bra. 8 VINBLADET 03/11

9 Norge er også representert på ostefestivalen i Bra. Brita Undredal kan fortelle om stor interesse blant publikum for det norske bidraget. 2 Langhe er den perfekte setting for en vandretur med ostefestivalen i Bra som mål. 3 Her pakkes et stykke Morlacco di vacca burlina. Osten får mye av sin karakteristiske aroma fra myntebladene den lagres i. 4 Denne høyst spesielle osten fra Sørvest-Frankrike lages etter urgamle tradisjoner. 5 Ostefestivalen i Bra er med sine besøkende en av verdens største. 6 Honning fra 15 forskjellige italienske produsenter og regioner er representert under ostefestivalen /11 VINBLADET 9

10 ILLUSTRASJON: ISTOCK ØL TIL VEGETARMAT Selv om du ikke spiser kjøtt eller fisk er det ingen grunn til å spise eller drikke dårlig. Her gir vi deg tips om øl som kan passe til noen utvalgte vegetarretter. \1 \2 \3 \4 \5 PASTA MED PESTO GRØNN ASPARGES TOMAT- SUPPE GRESK SALAT SOPP- STUING Pesto er litt salt, oljete og med middels smaksintensitet. Ølet skal ikke overdøve retten så det bør være et friskt øl med lyst maltpreg og lite bitterhet. Øl som passer til: Lyst hveteøl fratyskland eller Norge. Wit fra Belgia. Lyst lagerøl fra Tsjekkia eller Norge. Sesongens ferske asparges er sprø og delikate. Med sin saftige, urteaktige smak vil et lyst, fruktig øl med moderat bitterhet passe fint til. Øl som passer til: Lyst hveteøl fra Norge eller Tyskland. Lyst lagerøl fra Norge eller Tsjekkia. Wit fra Belgia eller Norge. De beste tomatsuppene lager du selv av ferske tomater eller tomater på boks. Suppen er frisk og litt salt. Ølet som drikkes til bør være lett, fruktig og friskt. Øl som passer til: Lyst hveteøl fra Nederland eller Tyskland. Blonde fra Belgia eller Frankrike. Saison fra Norge eller Belgia. Tomat, salat og løk bidrar med sødme og syre. Fetaosten gir fedme og syre. Til det trenger du et friskt øl med lyst maltpreg og ikke så mye bitterhet. Øl som passer til: Lyst hveteøl fra Norge eller Tyskland. Lys lager fra Norge eller Danmark. Blonde fra Frankrike. Sopp smaker av jord, løv og mose, og i en soppstuing er det ofte smør og fløte som gir fedme. Et friskt øl med smak av frukt og urter vil passe. Retten kan fint takle noe bitterhet. Øl som passer til: Gueze fra Belgia. IPA fra England eller Norge. Brown ale fra England. \6 \7 \8 \9 \10 LINSERAGU COUSCOUS RISOTTO LØKSUPPE SPINATPAI Linseragu er en mektig og smaksrik rett som ofte kokes inn med kraft og vin. Ølet bør derfor være like smaksrikt. Maltpreget kan gjerne være av den litt mørkere sorten og bitterhet fungerer fint. Øl som passer til: Bayer fra Norge. Porter fra England eller Norge. Mørkt trappistøl fra Belgia. Denne retten kan variere mye, men den er som regel mild og preget av grønnsaker og urter. Et lyst, fruktig øl med moderat bitterhet passer til en slik rett. Øl som passer til: Saison fra Belgia eller Norge. Blonde fra Frankrike eller Belgia. Pale ale fra England eller Norge. Smakstilsetninger kan varieres i det uendelige, men ris, parmesan, kraft og vin er basisen for en god risotto. Det gjør retten litt salt, fet og rik på smak. Til det trenger du et friskt, fruktig og konsentrert øl. Øl som passer til: Saison fra Norge eller Belgia. Blonde fra Belgia eller Frankrike. Pale ale fra England eller Norge. Karamellisert løk som er kokt med kraft og gratinert med ost gir en kraftig suppe med mye smak. Den brune løken tåler et fruktig, smaksrikt øl med mørkt maltpreg. Øl som passer til: Trappistøl fra Belgia. Bokkøl fra Norge eller Tyskland. Bayer fra Norge. Spinat har en grønn smak av urter og gress. Paien har ofte en fet bunn og en del salt. Ølet som skal serveres til bør være friskt og ha et lyst maltpreg, gjerne også en smak av urter eller blomster. Øl som passer til: Pale Ale fra England eller Norge. Blonde fra Frankrike. Saison fra Belgia eller Norge. 10 VINBLADET 03/11

11 MAI - JUNI FOKUS Vin fra Rheinhessen VÅRE FOKUSOMRÅDER I 2011 For tidligere fokusområder se JANUAR VIN MED TANNIN MARS VIN FRA BURGUND MAI VIN FRA RHEINHESSEN JULI VIN FRA NEW ZEALAND SEPTEMBER VIN FRA SPANIA NOVEMBER KORTREIST VI LANSERER: AHR BONN Rhinen MITTELRHEIN TYSKLAND RØDVIN HVITVIN MOSEL SAAR RUWER TRIER NAHE KOBLENTZ RHEINGAU WURMS NEUSTADT PFALZ MAINZ FRANKFURT RHEINHESSEN HESSISCHE BERGSTRASSE HEIDELBERG FRANKEN FRANKRIKE BADEN WÜRTEMBERG Rhinen STUTTGART En grønn og framtidsrettet region HVORFOR RHEINHESSEN RHEINHESSEN OG MAT GRATIS NYHETSBROSJYRE En ny generasjon vinprodusenter i Rheinhessen fokuserer på kvalitet og lager god vin på fl ere druetyper enn Riesling som du kanskje kjenner til fra før. Også Spätburgunder, Weissburgunder og Silvaner er druetyper som gir vin av god kvalitet i Rheinhessen. Både røde og hvite viner kommer fra Rheinhessen. De hvite vinene kan være både slanke og fruktige, rike og fyldige. Variasjonene blant vinene i dette nyhetsslippet gjør at du lett fi nner vin som passer til det du skal spise, enten det er grillmat eller reker. Vi gir deg råd om hva du bør tenke på. Du fi nner brosjyren «Nyheter» i den lokale vinmonopolbutikken din. Her kan du lese mer om de nye produktene som vi lanserer i mai. Se også vinmonopolet.no for mer informasjon. NYHETER MARS APRIL 2011 Bokmål Bla om og les mer om fokusområdet FOKUSOMRÅDE VIN FRA RHEINHESSEN Du kan lese mer om fokusområdet i Vinbladet og på vinmonopolet.no 03/11 VINBLADET 11

12 FOKUS RHEINHESSEN 12 VINBLADET 03/11

13 Unge krefter i gamle vinmarker På Weinbauschule Oppenheim utdannes unge vinprodusenter. Her legges grunnlaget for framtidens vinproduksjon i Rheinhessen. TE K ST OG FO TO ANDERS R. STUELAND, VAREFAGLIG RÅDGIVER I VINMONOPOLET På veggen i auditoriet til Weinbauschule Oppenheim henger sitater av anerkjente tyske vinprodusenter. De henger der til inspirasjon for de rundt femti elevene som om noen år selv skal jobbe med vin. Da kommer de fleste til å lage vin slik mange andre gjør i Rheinhessen, nemlig mye og av helt grei kvalitet. Heldigvis velger noen å sette seg høyere mål, de vil lage så gode viner som mulig. I løpet av de to til tre årene elevene går på skolen skal lærerne ha gitt dem den grunnleggende kunnskapen de trenger. Kontroll Vi lærer elevene våre det de må kunne for å lage vin på en sikker og forutsigbar måte, sier Frank Duuka, en av skolens lærere. Da er valg av druetyper, kunnskap om plantene, hvordan bekjempe sykdommer og ikke minst hvordan man har full kontroll når man lager vin av druene viktig, sier han. Velger du som produsent å bruke druetyper som lett gir høye avlinger, sprøyter mot skadedyr og i tillegg bruker kultivert gjær for å få en forutsigbar gjæring og nok svovel for hindre bakterie- og gjærvekst, da tar du minst mulig risiko. Husk at dette vil være levebrødet for dem og da kan det være dumt å ta sjanser, fortsetter han. Eller for å si det på en annen måte, det er ikke alle som kan kjøre Ferrari. Kvalitet Den grønne druen Müller Thurgau var råstoffet i de enorme mengdene med halvsøt og pregløs vin som en periode ga Tyskland et frynsete vinrykte. Fremdeles dyrkes det mye av denne druen i Tyskland, og i Rheinhessen 03/11 VINBLADET 13

14 FOKUS RHEINHESSEN Skolens lærere Frank Duuka (til venstre) og Karl Theodor Jung bruker utetimer i skolens egne vinmarker til å lære elevene om druedyrking. Blant annet oppbinding, beskjæring og økologisk jordbruk testes i praksis. Riesling er den viktigste druetypen i Rheinhessen, men også andre varianter er del av pensum. På skolen lærer elevene å lage vin på en sikker måte. De fleste fortsetter å gjøre som de har lært, men noen velger å gjøre det vanskeligere enn de må for kvalitetens skyld. ligger den på andreplass etter Riesling når det gjelder utbredelse. Müller Thurgau kan gi opp mot dobbelt så mye most som kvalitetsdruen Riesling, og den trives nesten hvor som helst den plantes noe som ikke er tilfellet for Riesling. Om Frank Duuka fikk velge er han ikke i tvil; Jeg synes at Riesling er den beste grønne druen og at Rheinhessens produsenter bør fokusere mer på kvalitet i fremtiden, sier han. Utetimer Utenfor skolen ligger skolens egne vinmarker som strekker seg opp mot en lav åsrygg. Vi har også en helt spesiell vinmark inne i byen Nierstein like i nærheten. Vinmarken heter Glöck og er Tysklands eldste registrerte vinmark fra år 742, forteller Frank Duuka stolt. I skolens vinmarker driver de forsøk med blant annet forskjellige oppbindings- og beskjæringsmetoder. Hvor høye bør plantene være? Hvor tett skal de stå? Vi forsøker også med økologisk jordbruk, forteller han idet en gruppe elever kommer ut for litt undervisning i vinmarken. Unge og nytenkende Mange av Rheinhessens vinprodusenter har gått på den to- til treårige yrkesskolen i Oppenheim. Noen av dem er nå representanter for den nye generasjonen kvalitetsbevisste vinprodusenter gjennom produsentsammenslutningen «Message in a bottle». Gruppen består av 28 produsenter og representerer brorparten av Rheinhessens mest nytenkende produsenter. For dem var det naturlig å knytte bånd med andre unge kvalitetsorienterte vinprodusenter samtidig som de kunne markere seg som en ny generasjon. Disse unge produsentene føler at de er mer åpne og nysgjerrige enn hva som har vært vanlig blant vinprodusentene i Rheinhessen. De deler erfaringer innad i gruppen og gir hverandre råd og tips om andre måter å gjøre ting på, både i vinmarken og i kjelleren. Erfaring er viktig På yrkesskoler som Weinbauschule Oppenheim lærte mange av medlemmene i Message in a bottle det grunnleggende om vinproduksjon. Men det var først etter å ha jobbet for eller gått i lære hos gode vinprodusenter at de fikk en bedre forståelse for faget. Nå velger de fleste av dem å gjøre det annerledes enn det de lærte på skolen. De lar vinen gjære uten å tilsette gjær og lagrer vinene lenge på bunnfallet. Slikt gir viner med mer dybde og stabilitet, mener de. Men det krever erfaring for at det ikke skal gå galt. 14 VINBLADET 03/11

15 03/11 VINBLADET 15

16 FOKUS RHEINHESSEN WIESBADEN FRANKFURT Rhinen Mein Klima og jordsmonn BINGEN Nahe NIERSTEIN OPPENHEIM SIEFERSHEIM DITTELSSHEIM ALZEY WESTHOFEN BECHTHEIM Rhinen DARMSTADT WEINHEIM HOHEN SÜLTZEN MANNHEIM Øst Den østlige delen er den varmeste i Rheinhessen. I skråningene vendt mot Rhinen ligger en rekke gode vinmarker, spesielt ved byen Nierstein i partiet som kalles Rote Hang og ved byen Oppenheim. Jordsmonnet er jernholdig med leire og skifer og noen steder tydelig rødfarget. Druene oppnår god modning og vinene fra denne delen av Rheinhessen kan være litt fyldigere og mer krydret enn ellers i Rheinhessen. Fruktigheten kan minne om modne gule epler og aprikos. Eksempler på druer som egner seg: Riesling. Eksempler på gode vinmarker: Pettenthal og Sackträger. Vest Den vestlige delen av Rheinhessen er den kjøligste og der det er mest nedbør. Rundt byen Siefersheim er det granittholdig jordsmonn, mens det rundt Weinheim er vulkansk jordsmonn med rød sandstein. Generelt er vinene litt friskere enn ellers i Rheinhessen, med sval og kjølig frukt, selv i de rikeste vinene. Eksempler på druer som egner seg: Riesling og Silvaner. Eksempler på gode vinmarker: Heerkretz og Höllberg. Sør og midten Den sørlige og midtre delen med byer som Bechtheim, Hoen Zülzen og Westhofen er generelt litt varmere enn den vestlige delen. Her er mye av jordsmonnet kalkrikt. Vinene er ofte preget av sval og kjølig frukt med preg av mineraler og noe litt balsamisk. Eksempler på druer som egner seg: Riesling og Silvaner. Eksempler på gode vinmarker: Kirchenstück og Frauenberg. 16 VINBLADET 03/11

17 Rødt, hvitt og grønt Ingen andre vinregioner i Tyskland dyrker så mange forskjellige druetyper som Rheinhessen. Av de over 20 druetypene er det bare noen som egner seg for virkelig god vin. Her er en oversikt over noen av dem. Kvalitetsnivåer Mange av den nye generasjonen vinprodusenter i Tyskland deler opp vinene sine i tre nivåer etter deres egen vurdering av kvalitet, men også etter hvor druene kommer fra. GUTSWEIN er den enkleste kvaliteten og er basert på druer fra produsentens vinmarker, men kan komme fra flere steder i Rheinhessen. ORTSWEIN er neste nivå. Nå skal kvaliteten på vinen litt opp, med litt mer konsentrasjon og dybde. Druene kommer bare fra vinmarker som er knyttet til landsbyen, altså et mer begrenset område enn for gutswein. LAGENWEIN er den høyeste kvaliteten og er laget av de beste druene fra én enkelt og spesielt god vinmark. Disse vinene er konsentrerte og sammensatte. VDP FORKORTELSEN STÅR FOR: Verband Deutscher Qualitäts- und Prädikatsweingüter. Dette er en gruppe med i dag 195 vinprodusenter fra de tyske vinregionene. Organisasjonen feiret i fjor sitt hundreårsjubileum. VDP legger vekt på at de ønsker stadig å heve den tyske vinkvaliteten. Derfor stiller de krav til sine medlemmer om bruk av tradisjonelle druetyper som for eksempel Riesling og lav avkastning. VDP klassifiserer også utvalgte vinmarker i de to nivåene VDP Klassifizierte Lage og VDP Erste Lage. De kan sammenlignes med klassifiseringene AOP Chablis og AOP Chablis Premier eller Grand cru. Det er organisasjonens egne medlemmer som må søke om klassifisering av sine vinmarker og klassifiseringene kan kun brukes av medlemmene av VDP. Står det GG eller Groses Gewächs på etiketten, er det en tørr vin laget på druer fra en VDP Erste Lage. I Rheinhessen er det per i dag 15 VDP-medlemmer. Riesling Silvaner Silvaner kalles også Grüner Silvaner i Tyskland og Sylvaner i Frankrike. Det tyske området Franken er mest kjent for produksjon av gode viner av Silvaner, men også i Rheingau og Rheinhessen finnes en del produsenter som med god grunn har tro på denne druetypen. Fra å ha vært den klart mest plantede grønne druetypen i regionen tidlig på 50-tallet er Silvaner nå på tredjeplass i beplantning av de grønne druene. Weissburgunder Spätburgunder Spätburgunder er en blå drue som er mer kjent som Pinot Noir. For mange produsenter og vininteresserte er dette druetypen som gir mest prestisje. I Rheinhessen er det flere og flere produsenter som planter denne druetypen. Den er nå den nest mest plantede blå druen i regionen, men fremdeles et godt stykke bak den høytytende druetypen Dornfelder. Rheinhessens kjølige klima gjør at en må plante Spätburgunder i de beste vinmarkene, kanskje på bekostning av Riesling. Manglende Riesling er en druetype mange etter hvert kjenner til. Flere områder i Tyskland dyrker Riesling i tillegg til at den er vanlig i Østerrike og Alsace i Frankrike. I Rheinhessen er Riesling den mest plantede druetypen og utgjør 22 prosent av alle druesortene i plantet areal. Og andelen øker stadig. Druen trives i kjølig klima og har naturlig mye syre, noe som gir tydelig friskhet i vinene selv om druene er svært modne. Avhengig av hvor modne druene blir forandrer aromaene seg i den ferdige vinen. Lav modning gir slanke viner med preg av grønne epler og litt urter. Med mer modning minner frukten mer om modne gule epler, lime, blomster og kanskje noe som likner krydder. Noen produsenter velger å la druene henge så lenge på vinplanten at de nesten blir lilla. Viner av disse druene er ofte kostbare fordi det krever både svært gode vinmarker og nøye oppfølging i vinmarken. Viner laget på slike godt modne druer kan bli fyldige viner med kompleksitet og frukt som minner om aprikos, sitron, honning, krydder og blomster. Vanligvis vil Riesling fra kjølig klima som i Tyskland alltid ha en tydelig friskhet som strammer opp, uansett hvor modne druene er. Viner basert på Silvaner har ikke så tydelig fruktighet som de laget på Riesling. Ofte har de aromaer som minner om gule og grønne epler, blomster og noe sitrusaktig. I tillegg kan det hende at du kjenner noe pepper- og honningaktig. Silvaner modner lettere enn Riesling, men det kjølige klimaet i Rheinhessen sørger for at det alltid er nok friskhet i vinen. Mange synes Silvaner gir viner som virker litt feite i munnen. Weissburgunder er det tyske navnet på Pinot Blanc eller Pinot Bianco. Weissburgunder er ikke særlig utbredt i Rheinhessen. I likhet med Silvaner er også dette en druetype som ikke er like aromatisk som Riesling og som trenger god modning og lav avling for ikke å bli kjedelige og pappaktige. Gode Weissburgundere fra Rheinhessen er like gode som mange av sine mer kjente brødre og søstre fra Alsace bare litt friskere. God Weissburgunder smaker av noe epleaktig med hint av nøtt og blomst. Noen produsenter synes det er godt med litt fatpreg. modning på druene kan være et problem i Rheinhessen som ofte løses ved å tilsette sukker før gjæring. Resultatet kan bli viner med mindre saftighet og trå munnfølelse. God Spätburgunder skal ha tydelig fruktighet som minner om nyknuste røde og mørke bær, i tillegg til noe som kan minne om krydder og urter. Munnfølelsen er saftig, frisk og ofte med litt fasthet fra tannin. Viner laget på Spätburgunder er som mange andre dyre rødviner ofte lagret på fat, uten at det nødvendigvis er noe fordel. 03/11 VINBLADET 17

18 FOKUS RHEINHESSEN Tre viner og mat som passer til FOTO: NORDICPHOTOS I Rheinhessen lages både røde og hvite viner. Mange av hvitvinene er i tillegg rangert i de tre kvalitetsnivåene gutswein, ortswein og lagenwein. Vi gir deg noen forslag til hva slags mat som passer til de forskjellige vintypene. Gutswein DEN ENKLE, FRISKE OG SLANKE Du må ikke tro at rimelige viner ikke egner seg til mat. Mange tørre tyske viner er friske og med tydelig fruktighet. Akkurat friskheten og fruktigheten gjør dem godt egnet til mat som er salt, litt fet eller frisk, eller begge deler. Den eneste begrensningen er hvor intens smaken av maten er. Jo mer smaksintens mat, jo mer krever det av konsentrasjon i vinen. Og det er kanskje her det skorter for en enkel gutswein. Det er mange matretter som passer til en god gutswein, enten av Riesling, Silvaner eller Weissburgunder. Ferske reker er et eksempel. Reker er salte og litt søte, men ikke så smaksrike. Da passer det godt med en vin med middels til god konsentrasjon og med friskhet og fersk fruktighet. Ferske reker med hjemmelaget majones Du trenger til fire personer: 2 kg nykokte reker 2 dl solsikkeolje eller annen nøytral olje 2 eggeplommer (romtempererte) 2 ts sennep 2 ts hvitvinseddik eller sitronsaft 2 ss vann Salt Slik gjør du: Bland eggeplommer, sennep og eddik i en bolle som er god å vispe i. Sett bollen på et håndkle så den står støtt og visp inn litt og litt av oljen. Blir majonesen for tykk, tilsetter du litt vann. Smak til med salt. Lagenwein DEN RIKE OG KOMPLEKSE Druene som brukes til lagenwein skal være ekstra godt tatt vare på. Da får de fin og god modning som bidrar til konsentrert vin med dybde. Det vil si at vinen har lang ettersmak og flere lag med aroma. Fruktigheten i lagenwein bærer ofte preg av litt moden frukt. Godt modne druer har mer sukker og da får vinen naturlig mer alkohol og fylden øker. Mat til slike litt breiskuldrede viner kan godt smake mye så den ikke forsvinner i forhold til vinen. Om den har en del sødme og salt er heller ikke det noe problem. Husk at fruktigheten i slike viner kan gi et sødmeaktig inntrykk selv om de er tørre. Bratwurst er en tydelig krydret, salt og smaksrik pølse. Som de fleste andre pølser har den en del fett også. Friskheten i de fleste tyske hvitviner av god kvalitet takler saltet og fettet i bratwurst, men smaksrikdommen må det nok en konsentrert vin til for å takle. Da har en lagenwein det du trenger. Grillet bratwurst med nykålsalat Du trenger til fire personer: 1 kg bratwurst eller andre gode pølser 1 nykål 4 ss majones 6 ss rømme Pepper og salt Slik gjør du: Grill pølsene til de er gjennomstekt. Finsnitt kålen og bland den med majones og rømme. Smak til med salt og pepper. 18 VINBLADET 03/11

19 Spätburgunder DEN RØDE, FASTE OG KRYDREDE Tysk rødvin av Spätburgunder er ikke vanlig kost her i Norge. Men den kan være et godt alternativ til Pinot Noir fra Burgund, USA og New Zealand. Tyske Spätburgundere har ofte litt fatpreg og fruktigheten kan minne om modne røde bær, som jordbær, bringebær og noe plommeaktig. God vin laget av Spätburgunder har litt fasthet fra tannin i tillegg til tydelig friskhet slik det ofte er i viner fra kjølig klima. Mat med litt tyggemotstand eller en del gelatin, slik det er i kjøtt som har kokt lenge, passer bra til slike tanninrike viner. Veldig salt mat vil dempe frukten og få frem tydeligere snerp og fatpreg, så det er ikke noen god idé. Spar pølsene til hvitvinen. Grillede lammekoteletter er et eksempel på kjøtt med tyggemotstand som fungerer til vin med tannin. Det litt røkte preget i auberginpureen vil passe godt til litt fatpreg. Grillede lammekoteletter med auberginpuré og grillede tomater Du trenger til fire personer: 8 lammekoteletter Olje til å pensle Rosmarin 2 store auberginer 0,5 dl olivenolje Fedd fra en liten hvitløk Sitronsaft 4 tomater Salt og pepper Slik gjør du: Pensle kotelettene med olje og dryss over salt, pepper og rosmarin. Grill kotelettene 3-4 minutter på hver side. Kutt auberginene på langs og ha olje på snittflaten. Legg auberginene med snittflaten ned i en langpanne eller form sammen med hele hvitløkfedd med skallet på. Bak i ovnen en times tid på 180 grader. Skrap løs auberginkjøttet og mos det eller kjør det i blender sammen med den bakte hvitløken som du bare klemmer ut av skallet. Smak til med sitron, salt og pepper. Del tomatene i to. Pensle snittflaten med olje og krydre med salt og pepper. Grill tomatene med snittflaten ned til de er møre. Reis til Rheinhessen Vinturist Som turist kan du ikke unngå å legge merke til at vin er viktig i Rheinhessen. Det er flust av muligheter for omvisninger og smakinger i hele regionen og det arrangeres flere vinfestivaler i løpet av året. I Byen Nierstein kan du sitte ombord i vogner trukket av en traktor som tar deg opp til de bratte vinmarkene vendt mot Rhinen. Her kan du smake lokal vin mens du beundrer utsikten over Nierstein, Rhinen og flatlandet i øst. Men vil du ha noe mer vinfaglig ut av din reise til Rheinhessen, er det bedre selv å oppsøke noen av områdets beste produsenter. Da er det lurt å planlegge på forhånd. Velg deg ut noen kvalitetsprodusenter og ta kontakt med dem i god tid og spør om du kan komme på besøk. Historie Er du interessert i historie har Rheinhessen mye å by på. Mange av de større byene, som for eksempel Mainz, har flere kirker og museer med kulturskatter helt tilbake til romertiden. I gamlebyen i Mainz finner du også Gutenbergmuseet som ble grunnlagt allerede år Her kan du lære om utviklingen av trykkekunsten, fra en tid lenge før twitter og lesebrett. Hagebesøk Sett fra luften er Rheinhessen grønn. Det meste er vinmarker og annen dyrket mark, men i alle hagene er det også frodig. Det er ikke så lett å se når du passerer igjennom de små byene, for både hus og murer sperrer utsikten inn i de mange forseggjorte plettene med springvann og roser. Har du lyst til å se nærmere på noen av disse hagene, kan du enkelte dager i løpet av sommeren besøke stolte hageeiere som viser fram hva de har utført med sine grønne fingre. På nettsiden er listen med åpne hager lang. Noen steder må du betale for å komme inn, og mange hageeiere serverer litt mat til de besøkende. På sykkel Rheinhessen har et landskap perfekt for sykling. Regionen kalles for «landet med tusen åser». Ofte er du skjermet for sterk vind der mange av veiene snirkler seg mellom disse små åsene og kollene. Regionen er også Tysklands mest solrike, så det er større sjanse for at du får bruk for sykkelpumpen enn regnjakken. Rheinhessens turistorganisasjon har laget en flott brosjyre med forslag til en rekke sykkelturer på til sammen over 120 mil. Noen følger Rhinen der den dovent flyter gjennom den østlige delen av Rheinhessen på vei mot Rheingau og vestover mot havet. Andre sykkelruter er lagt mellom vinmarker, mens andre følger fruktbare og frodige bekke- og elvedaler med gamle vindmøller. Det er aldri langt til neste lille landsby og brosjyren inneholder praktiske kart der både overnattingssteder og spisesteder er merket av. Har du ikke med egen sykkel er det ingen sak å leie i de større byene og mange overnatningssteder. 03/11 VINBLADET 19

20 20 VINBLADET 03/11

21 MARS APRIL AKTUELT fra Vinmonopolet Nytt på nett Vinmonopolet.no får en ansiktsløftning og blir nå enklere å bruke, enten du besøker nettstedet vårt fra en datamaskin eller fra mobilen din. SLIK KOMMER DU I KONTAKT MED OSS I VINMONOPOLET BRUK NETTSIDENE VÅRE: HER FINNER DU MYE NYTTIG INFORMASJON. SEND EN E-POST TIL: KUNDESENTER@VINMONOPOLET.NO RING KUNDESENTERET PÅ TELEFON ÅPNINGSTIDER: MANDAG-TORSDAG KL FREDAG KL , LØRDAG KL TE K ST MARIE STEFFENS Vinmonopolet.no er blitt omstrukturert og har fått ny layout. Hensikten er først og fremst at det skal bli lettere å finne fram, men i tillegg vil det se bedre og mer moderne ut, sier nettredaktør Svein Strand. Kjenner du nettstedet Vinmonopolets nettredaktør Svein Strand. vårt fra før, vil du se at noe har skjedd, men grunnprinsippene er beholdt, så det er ingen sak å finne fram, sier han. Hva er nytt? Designen på siden er ikke revolusjonert, og det meste av grunntanken fra den gamle løsningen er beholdt. Forsiden er omstrukturert for å gjøre den best mulig tilpasset kundenes behov. Endringene er gjort på bakgrunn av brukertester og erfaringene vi har gjort oss i løpet av de omtrent fem årene vi har hatt den tidligere løsningen, forteller Strand. De mest brukte menyvalgene er plassert i en ny høyrespalte, og de vil vises uansett hvilken side du befinner deg på. Vi håper at omleggingen gjør nettstedet enda enklere å bruke, sier Svein Strand. FOTO: ERIK TALLHAUG og spesielt desember. Brukerstatistikker viser hva folk er ute etter når de besøker sidene. De fleste søker informasjon om åpningstider og vareutvalg i butikkene. Men det er også mye annen interessant informasjon å finne her, blant annet om mat og drikke. Halvparten av alle kunder som besøker vinmonopolet.no, er ikke klar over at det også er mulig å handle på nett. Du kan velge å hente varene i en av våre butikker eller på Posten. Avhengig av hvor i landet du bor, kan du eventuelt få varene levert på døra. Totalt er omsetningen fra nettbutikken og Kundesenteret (bestillinger per e-post eller telefon) omtrent like stor som i en middels stor vinmonopolbutikk. Vi ønsker å gi et godt tilbud til dem som surfer med mobil, derfor har vi laget en løsning som er skreddersydd til bruk på en liten skjerm. Løsningen skal være god når du er «på farta,» sier Svein Strand. Det skal nå være lett å finne informasjon om nærmeste butikk, med kart, åpningstider og lagerstatus. Det blir også en fullverdig nettbutikkløsning i mobilversjonen, med den viktigste informasjonen og de funksjonene du finner på nett. Løsningen skal fungere på alle telefoner med nettleser og nettilgang. Skriver du inn på mobilen din, kommer du automatisk til den tilpassede mobilversjonen. Godt besøkt Vinmonopolets nettsted er i vekst; fra 2008 til 2010 ble antallet besøk nesten doblet, og det lå i fjor på mer enn 4,5 millioner. Den travleste tiden er, som i butikkene, november Polet på mobil Bruken av mobil til nettsurfing har eksplodert. Det siste året har andelen besøk på vinmonopolet.no fra mobiltelefon økt fra 2 til 10 prosent. GI GJERNE TILBAKEMELDING Har du kommentarer, innspill eller spørsmål, kan du sende en e-post til svst@vinmonopolet.no. Er du på Twitter, når du oss 03/11 VINBLADET 21

22 HELSE OG ALKOHOL Kampanje mot «vennelanging» På tampen av 2010 gjennomførte Vinmonopolet en vellykket kampanje rettet mot de mindreåriges viktigste kilde til alkohol eldre venner og søsken. Nå relanseres kampanjen. TE K ST IDA BRENDEN ENGHOLT, INFORMASJONSKONSULENT I VINMONOPOLET FO TO RAGNHILD BREDAL Undersøkelser Vinmonopolet har gjennomført viser at halvparten av alle ungdommer under 18 år har fått eldre venner eller søsken til å kjøpe alkohol for seg. En generell tendens som disse undersøkelsene har avdekket, er at mange ikke oppfatter dette som galt, men heller som en helt naturlig vennetjeneste. «Alle gjør det» og «hvis ikke jeg gjør det, så gjør noen andre det» er argumenter som går igjen blant unge voksne når de kjøper alkohol til yngre venner og søsken. Få er dessuten fullt ut kjent med de mulige konsekvensene av å bli tatt for langing. Ansvarsfraskrivelse 19. november 2010 lanserte Vinmonopolet for første gang en kampanje rettet mot den såkalte «vennelangingen». Undersøkelser viser at det forekommer vold, seksuell trakassering og ulykker blant ungdommer som drikker, det er en av grunnene til at det er så viktig å håndheve aldersgrensene for alkohol. Kampanjen fokuserer på ansvarsfraskrivelse, og tar sikte på å gjøre ungdommer bevisst på de mulige konsekvensene av det de ofte utelukkende ser på som en vennetjeneste. Budskapet er at selv om man ikke har ansvar for hva som skjer når man ikke selv er til stede, kan ansvaret likevel ikke fraskrives når en ulykke skjer som et direkte resultat av at en eldre venn, bror eller søster har kjøpt alkohol til en mindreårig. Det er dessuten brudd på norsk lov å kjøpe alkohol til personer under 18 år. Synliggjøring Kampanjeinformasjon blir formidlet i flere kanaler. Via blant annet plakater i butikkene, bannerannonser på nett og nettstedet vennelanging. no, tar kampanjen sikte på å nå ut til flest mulig ungdommer i målgruppen. Kampanjeansvarlig i Vinmonopolet, Hege B. Øvsthus, forteller at det i første runde av vennelangingskampanjen var radiospottene og filmen som gikk på kino, som hadde sterkest effekt på målgruppen. Mens radiospottene fokuserer på de konkrete konsekvensene det å bli tatt for langing kan ha, for eksempel «prikk» på rullebladet, begrensede studiemuligheter og nektet innreise i blant annet Australia og USA, gir filmen et realistisk bilde på hvordan ungdomsfylla i verste fall kan arte seg. Især sistnevnte har et veldig sterkt budskap da den viser en 16-åring som i fylla mister all vurderingsevne og risikerer å skade både seg selv og andre. Da denne filmen ble vist på kino før jul i fjor, ble det stille i salene, sier Hege. Vellykket kampanje Undersøkelser viser at første runde med kampanjen om vennelanging har vært vellykket. 66 prosent av de spurte mener at det er et stort problem at ungdom under 18 år får tak i alkohol, og så mange som 71 prosent svarer at innholdet i kampanjen motiverer dem til å endre sin holdning til vennelanging. Dette er svært gode resultater for Vinmonopolet, særlig sett i lys av at ungdommer som utgjør denne målgruppen gjerne er vanskelige å nå med slike kampanjer da de eksponeres for svært mange ulike budskap daglig. Vi trodde det ville bli vanskelig å treffe denne målgruppen med en kampanje, men tallene viser at vi har klart det, sier Hege, og understreker at hun er svært fornøyd med resultatene av kampanjen. Nå i mai relanseres kampanjen om vennelanging. Da skal ungdom i alderen år igjen nås med et konkret budskap om hvorfor det er galt å kjøpe alkohol til mindreårige, samt konsekvensene av å bli tatt for langing. I kampanjeperioden vil filmen igjen være å se på kino og på nettstedet vennelanging.no. 22 VINBLADET 03/11

23 Kampanjefilmen settes på prøve Den 60 sekunder lange filmen som har blitt laget i forbindelse med kampanjen, skal igjen rulle over kinolerretet og på vennelanging.no. Vinbladet har besøkt Vinmonopolet i Theresesgate i Oslo for å snakke om vennelanging, og for å høre hva en ansatt og kunder synes om filmen. Ja, vi har dessverre en del vennelanging som skaper vanskelige situasjoner i kassen, sier Annie Flack som er ekspeditør i butikken i Theresesgate. Hun opplever jevnlig at ungdom forsøker å kjøpe alkohol til mindreårige venner. Et typisk tilfelle Hun forteller at mange langingstilfeller kan være svært tydelige, særlig når ungdommer kommer inn i butikken i gjenger. Når de kommer til kassen er det gjerne én som skal betale for et stort antall varer mens de andre passerer tomhendte gjennom kassepunktet. Annie understreker at i slike tilfeller må samtlige vise legitimasjon, også de som ikke skal foreta kjøpet. Dette skaper ofte konfrontasjoner som kan være svært ubehagelige for begge parter, for hvis ikke alle kan vise legitimasjon må kjøpet avvises. Kun den som er gammel nok får lov til å kjøpe en flaske til eget forbruk. Annie Flack Siren (20) Kirsti (22) Positiv kampanje Annie synes det er bra at det settes fokus på problemet rundt vennelanging med en kampanje, og nikker anerkjennende når Vinbladet viser henne kampanjefilmen. Situasjoner med vennelanging er alltid mer eller mindre vanskelige å håndtere, for vi kan jo ikke alltid vite sikkert hvem ungdommene kjøper til, sier Annie. Hun håper derfor at filmen kan bidra til økt bevissthet rundt vennelanging, og at unge voksne vil tenke seg om før de kjøper alkohol til mindreårige. Sterkt budskap Filmen gjør også inntrykk på to unge kunder i Theresesgate. Begge hadde sett filmen da den gikk på kino i forrige runde. Siren på 20 år sier at hun ikke synes det er greit å kjøpe brennevin til mindreårige, men at en vinflaske kanskje kan være greit. Etter at Vinbladet har vist henne filmen igjen blir hun tankefull. Det er en veldig sterk film, gutten blir jo kjempefull. Slutten, hvor man får se hvor nær han er å skade seg alvorlig, er spesielt sterk, sier hun. Kirsti på 22 år forteller at hun ikke synes noe om vennelanging, og at hun heller aldri har kjøpt alkohol til mindreårige selv. Også hun får se filmen en gang til, og hun synes den belyser et viktig tema. - Filmen får sikkert mange til å tenke, og det er fint at det skapes bevissthet om temaet. Den har et veldig sterkt budskap, så hvis dette ikke virker, hva virker da? 03/11 VINBLADET 23