Møteinnkalling. Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkesutvalet Møtestad: Rom 700 Fylkeshuset Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Robert Løvik tlf som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering: Møtet vil begynne med ei orientering frå Kommunal Landspensjonskasse v/rune Trones om ny pensjonsordning for folkevalde frå 1. januar 2014.

2 Saksnr Innhald U 8/14 Lyntogforum Møre og Romsdal U 9/14 Revidering av Vestlandsrådets politiske plattform, samarbeidsavtale og vedtekter U 10/14 Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn høyring (saka blir ettersendt) U 11/14 Høyring - forslag om å oppheve bestemmelse om priskontroll i konsesjonslova U 12/14 Handlingsprogram kultur 2014 U 13/14 Fylkesplan- Handlingsprogram Kompetanse 2014 U 14/14 Handlingsprogram Verdiskaping 2014 U 15/14 Handlingsprogram Samferdsel 2014 RS 5/14 E39 Møreaksen - Fylkestinget i Møre og Romsdal ber regjeringa om å gjera vedtak i saka RS 6/14 Kulturdepartementet: Henvendelse om omlegging av produksjonstilskuddet for dagsaviser RS 7/14 Fylkesoversikt over reduksjon i regionale utviklingsmidlar RS 8/14 Protokoll frå regional- og næringsutvalet RS 9/14 Protokoll frå samferdselsutvalet RS 10/14 Protokoll frå kultur- og folkehelseutvalet Godkjenning av protokoll

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Guri Bugge Saksnr Utval Møtedato U 8/14 Fylkesutvalet Lyntogforum Møre og Romsdal Bakgrunn Lyntogforum Møre og Romsdal søkjer om at fylkeskommunen held fram med støtte arbeidet for å fremje lyntog på Dovresambandet Oslo-Trondheim/Ålesund fram mot ny Nasjonal Transportplan I Lyntogforum Møre og Romsdal deltek i dag fylkeskommunen, kommunar og ei lang rekke bedrifter og samfunns- /næringsorganisasjonar. I 2010 vedtok fylkesutvalet å bevilge kr frå reservepotten til Norsk Bane for utgreiing av høgfartbane til Møre og Romsdal. Dette vart følgt opp i årsbudsjettet for 2011 med , då for å sikre god kunnskap om kundegrunnlaget. Totalt er det altså gitt til utgreiing av lyntog til Møre og Romsdal. Dette er innanfor rammene fylkesutvalet har gjeve for planleggingsmidlar til samferdselsprosjekt, der grensa for total fylkeskommunale støtte er sett til kr for riksvegprosjekt og kr for fylkesvegprosjekt. Lyntogforum vart oppretta i 2011, og fylkesutvalet vedtok i 2012 å støtte dette arbeidet med kr frå reserveposten i 2012 og tilsvarande støtte i budsjettet for For perioden er kontingenten sett til kroner pr. bedrift, for kommunar, og for fylkeskommunen. Til no er det Rauma og Ålesund kommune gjort vedtak på at dei vil halde fram med å ta del i forumet, men saka skal takast opp i fleire andre kommunestyrer i dei komande vekene. Parallelt med arbeidet i Lyntogforum arbeider fylkeskommunen og for å styrke dagens jarnbane. I fylkestinget i oktober 2013 vart det vedteke at fylkeskommunen skal vere representert i Jernbaneforum Dovrebanen Nord, med ein årleg kontigent på kr. Der vart det sett som føresetnad at dette jarnbaneforumet også skal arbeide for høgfartsbane gjennom Gudbrandsdalen mot Oslo, Trondheim og Ålesund. Det blir no satsa tungt på jarnbane lengre sør i landet. I statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget å greie ut lyntog mellom Oslo og Gøteborg, og det er tverrpolitisk einigheit om kraftig utbetring av toglinjene mellom Oslo og Hamar, Fredrikstad og Tønsberg. Her skal toga kunne kjøre opp mot 250 km/t. I Fylkestinget i desember vart Jernbaneverket sitt handlingsprogram for lagt fram. Der kom det tydeleg fram at det er det indre austlandsområdet som har hovudfokus, med til dels store investeringar nord til Hamar. Nord for Hamar er det

4 berre planlagt mindre einskildtiltak. Dette medfører mellom anna at det vil ta tid før jarnbanen blir ein effektiv transportåre for folk og gods frå Møre og Romsdal. Fylkestinget påpeikte i sin høringsuttale er det viktig at utbetringar på Dovrebanen og Raumabanen får langt høgare prioritet, og at det er Gudbrandsdalen som må vere satsingsområdet for nye utbyggingar. Vurdering Det er stort potensiale for omlegging av delar av både gods- og persontransporten i Møre og Romsdal til jarnbane. Dette vil ha positive ringverknader for miljø, helse og økonomi, mellom anna på grunn av redusert tungtransport på vegnettet. Det største hinderet for at slik omlegging kan skje er manglande frekvens, fart og påliteligheit på det eksisterande jarnbanenettet. Jernbaneverket prioriterer i dag ned Dovrebanen og Raumabanen til fordel for prosjekt på Austlandet. Det er difor viktig at det i Møre og Romsdal blir arbeidd å fremje våre regionale interesser. Jernbaneforum Dovrebanen Nord er ein slik arena, Lyntogforum Møre og Romsdal er ein annan. Lyntogforum sitt arbeid har støtte i kommunar og næringsliv i Møre og Romsdal, og fylkesrådmannen meiner difor det er ein arena der fylkeskommunen bør vere representert. Kontingenten ser ut til å vere sett relativt mykje høgare enn for andre tilsvarande forum, fylkesrådmannen vil rå til at denne summen blir redusert slik at den ligg nærare det fylkeskommunen betalar i kontingent i andre jarnbanefora. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune stiller seg positiv til deltaking i Lyntogforum. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune betalar kr i årleg kontingent til Lyntogforum for åra For året 2014 blir kontingenten betalt frå fylkesutvalet sin reservepost. Til rest på denne posten etter vedtak kr. For åra blir kontingenten innarbeidd i årsbudsjettet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Søknad Oppfølging Lyntogforum M og R 2014 til Ope brev til Ålesund Formannskap 3 Jernbaneforum Dovrebanen Nord 4 Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram

5 Lyntogforum Møre og Romsdal. Oppfølging, deltakelse og årlige bidrag Vi viser til vedlagte søknad, behandlet og vedtatt i møtene i Lyntogforum Møre og Romsdal og På vegne av Lyntogforum Møre og Romsdal håper vi på positiv deltakelse i arbeidet frem mot Stortingets behandling av ny Nasjonal Transportplan i 2017, fra både eksisterende og nye medlemmer. Vennlig hilsen Arbeidsutvalget i Lyntogforum Møre og Romsdal, ,v/ Gunn Berit Gjerde Rolf Fiskerstrand Monja Mjelva (leder) Torgeir Dahl Lars Olav Hustad Bjørn Inge Ruset Geir Inge Lien

6 Møre og Romsdal fylkeskommune, kommuner, organisasj oner, næringsliv Ålesund, Lyntogforum Møre og Romsdal. Oppfølging, deltakelse og årlige bidrag Sammendrag Norsk Banes utredning med Deutsche Bahn viser svært positive økonomiske resultater for Dovresambandet Oslo Trondheim/Ålesund, med forgreining ved Dombås til Møre og Romsdal. Banen er planlagt som høyhastighetsbane i flerbrukskonsept for langdistanse-, regional-/intercity- og godstrafikk. Meget attraktive reise- og frakttilbud vil være svært positivt for den videre samfunns- og næringsutviklingen. De svært detaljerte planene åpn er for en rask realiseringsprosess så snart sentral e politiske vedtak foreligger. Teknisk, markedsmessig og økonomisk ligger forholdene godt til rette. Men realisering vil også være avhengig av mobilisering. I 2011 ble Lyntogforum Møre og Romsdal dannet av fylkeskommunen, flere kommuner og bedrifter. Lyntogforum M&R representerer en bred samfunnsmessi g, næringsmessig og politisk involvering og profilering som er avgjørende viktig for realiserin g av banen. Lyntogforum M&Rforeslår å videreføre arbeidet med sikte på gjennomslag i Stortingets beh andling av ny Nasjonal Transportplan i 2017 eller før, hvis f.eks. nye politiske signal om ny utbyggi ngsorganisasjon for jernbane og infrastrukturfond gir grunnlag for det. Lyntogforum M&R ønsker også å invitere med andre kommuner, organisasjoner, bedrifter som ønsker å bidra i arbeidet med å reali sere banen. Lyntogforum M&Rhar gått inn for flg. satser for årlige bidrag fra 2014: bedrifter: kr per år, kommuner under innbygger: kr per år, kommuner over innbyggere: kr, fylkeskommunen: kr per år. Eksportfylket Møre og Romsdal en viktig og naturlig del av et nasjonalt høyhastighetsnett i flerbrukskonsept. Møre og Romsdal er Norges største eksportfylke per sysselsatt. Dovresambandet styrker bedriftenes forutsetninger for å vokse videre, noe som også gir gevinster for den nasjonale verdiskapingen. Høyhastighetsbanen Oslo Trondheim/Ålesund er plan lagt i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional-/intercity- og godstrafikk med et tett net tverk av stasjoner, basert på svært omfattende og detaljerte analyser av traseér, konsepter, marked og økonomi. Reisetiden mellom Ålesund/Trondeim og Oslo vil være 2 1/2 time med 8 stopp underveis 2, 2:10 Ålesund Trondheim med 8 stopp underveis og ca min Ålesund Vestnes (uten/med stopp på Skodje). Via Møreaksen og stasjonen på Vestnes vil reisende fra Molderegionen få omtrent samme samlede reisetid som Ålesund til/fra Oslo og Trondheim 3. Sunndalsøra, Surnadal og Rindal får nærmeste stas jon ved Oppdal og Berkåk. Overført fly- og underveistrafikk gir grunnlag for minst 3 avganger i timen 4 i hver retning gjennom Gudbrandsdalen 5. Høy frekvens gir mulighet til å variere stoppemøn steret og slik inkludere flere stasjoner. Se vedlagte plansje for oversikt stasjoner og reisetider. Frakttid for gods vil være 4 5 timer til Oslo, over natten til kontinen tet. Dovresambandet har en beregnet positiv samfunnsøkon omisk nytte på +1,51 6, samt et driftsoverskudd som i tillegg til å dekke drift, vedlikehold og for nying av tog og baner, kan betale ned investeringen e i 1 gsutvikling/nyheter/moere-og-romsdal-i-toppen-paa-e ksport 2 1:55 time om man kjørte uten stopp via Gjøvik, ca. 10 min lenger via Hamar. Hvert stopp tar ca. 4 5 min ekstra tid. 3 Toget tar ca min Ålesund-Vestnes (uten/med stopp Skodje), tilsvarende bil Molde Vestnes med Møreaksen. 4 4 i rushtiden. Av disse vil 1avgang i timen være fra Ålesund, 2 i rushtiden. 5 Til sammenligning går det i 2013 allerede 47 fly i hver retning per dag mellom Oslo og Trondheim, Molde, Ålesund. 6 Enkelt sagt betyr det at samfunnet får igjen 1,51kr. for hver krone som investeres.

7 tog og infrastruktur i løpet av 30 år med en rente på 2,9 % per år 7. Slik mu lighet til brukerfinansiering kan føre til raskere realisering av Dovresambandet. For mer informasjon henviser vi til brosjyren 8 eller informasjonsnotatet 9 Lyntogforum har utarbeidet. Lyntogforum Møre og Romsdal. Videre organisering og drift. Lyntogforum Møre og Romsdal ble dannet i 2011 og ha r per dato flg. deltakere: Gunn Berit Gjerde (fylkesvaraordfører/leder), Lars Olav Hunstad (ordf ører Rauma), Bjørn Inge Ruset (ordfører Norddal), Bjørn Inge Lien (ordfører Vestnes), Kari Grindvik (varaordfører Skodje), Torgeir Dahl (ordfører Molde), Ronny Frekhaug (kommunalsjef Ålesund kommune), Rolf Fiskerstrand (Fiskerstrand Verft AS/Fiskerstrand BRLT), Tore Roppen og Magne Gurskev ik (Maritimt forum for Søre Sunnmøre/Maritimt Forum Nordvest/Kleven Maritime AS), Monja Mjelva (Hotel Union Geiranger), Knut Flakk (Flakk Holding AS), Knut Slinning (Juvet AS), Jan Rune Hurlen (Sparebank1 SMN) og Erik Berg (Berg Jacobsen Gruppen AS). Norsk Bane, med fagkunn skapen om banene og tilknyttede prosesser, bidrar som faglig sekretariat og koordinator og for valter økonomien i tråd med budsjett og prioriteringer fra Lyntogforum. Se vedlegg for rapp ort og regnskap for perioden Lyntogforum M&Rforeslår å videreføre arbeidet fra 2014 til 2017 med valgte representanter og en fast årlig kontingent, jfr. nedenfor I tillegg til nåvær ende deltakere, inviteres også andre kommuner, orga - nisasjoner, bedrifter til å bidra til arbeidet med å realisere banen. Hver deltakende kommune og bedrift velger en sentra l representant med vara. Fylkeskommuner velger to sentrale representanter med vara. Valgperioden gjelder i første omgang for 2014 og 15, og følger deretter periodene for kommune- og fylkestingsvalg. Det legges opp til minst et felles arrangement per år. Lyntogforum velger et styre på 5 7 personer, med leder og nestleder, som følger opp arbeidet ellers sammen med sekretariatet. Norsk Bane er fagl ig sekretariat og står for økonomiforvaltningen i samråd med styret. Deltakende kommuner bidrar med et årlig beløp på kr for kommuner under innbyggere og kr for kommuner over innbyggere. Deltakende bedrifter bidrar med et årlig beløp på kr. bidrar med kroner per år. Av de årlige bidragene til Lyntogforum blir Norsk Banes arbeid som faglig sekretariat godtgjort med kr Dette vil bli benyttet til kontinuerlig op pfølging av saken nasjonalt, regionalt og lokalt, informasjon overfor media, kommunene, nøkkelpersone r i politikk og næringsliv, deltakelse i møter og arrangement, utarbeidelse av notater, faktaark, sva r på spørsmål, osv. Øvrig beløp vil bli disponert etter prioriteringer av Lyntogforum, til ytterliger e informasjons- og oppfølgingstiltak, konferanser med mer. Ved større prosjekt, som evt. film, kan det bli aktuelt med egen prosjektfinansiering for disse. Oppsummering Norsk Banes utredning med Deutsche Bahn viser at de t er et svært godt grunnlag for Dovresambandet Oslo-Trondheim/Ålesund som høyhastighetsbane i fler brukskonsept og innebærer et stort potensiale for fylket, kommuner, og næringsliv i Møre og Romsd al. Lokalt og regionalt engasjement vil være avgjørende for arbeidet mot realisering. Arbeidet e r også avhengig av tilstrekkelig finansiering., kommuner, bedrifter og organisasjon er inviteres derfor til å bidra aktivt i Lyntogforum Møre og Romsdal, jfr. ovenfor. Med vennlig hilsen Jørg Westermann Daglig leder Thor W. Bjørlo Kommunikasjonssjef 7 De positive resultatene underbygges indirekte også av Jbvs lyntogutredning, jfr. notatet Milliardinntekter utelatt fra Jernbaneverkets lyntogutredning 8 Se Trykt utgave deles ut til deltakere og andre aktue lle. 9 Se 2

8 Eksempler på mulige reisetider til / fra Oslo 3:00 t. 2:30 t. Bergen Arna Tysse Jondal 2:00 t. Steinkjer Røra Levanger Verdal Åsen Hommelvik Stjørdal Ålesund Trondheim Værnes Moa Melhus Skodje Gauldal Vestnes Berkåk Valldal Oppdal Bjorli Dombås Otta Vinstra Fåvang Hafjell Gjøvik Lilleh. Moelv Stange Raufoss Eina Jaren Gran Tangen Eidsvoll Hønefoss Roa Jvna. Gardermoen 1:30 t. 1:00 t. Dramm. Eiker Kongsberg Notodden Brunkeberg Åmot i Vinje Brumundd. Hamar Ørebro Odda Sande Røldal Hlmstr. Moss Ørje Karlstad Sauda Horten Fredrikstad Ølen Haukeli Bø Sarpsborg Tønsberg Hauge- Aksdal Skien Halden sund Porsgrunn Torp Stokke Kragerø Sandefjord Risør Larvik Kårstø Tvedestr. Arendal Stavanger Grimstad 1:30 t. Sandnes Forus Lillesand Gøteborg Bryne Klepp Kristiansd. Søgne Nærbø Mandal Varhaug 2:00 t. Lyngdal Vigrestad Flekkefjord Brusand Sokndal Egersund -- Nye tider for Norge 2:30 t. Spydb. Askim Mysen Stasjoner med under 20 min. reisetid fra Oslo er ikke tatt med i oversikten av plasshensyn. Det gjelder mot vest: Majorstua, Nationalth., Skøyen, Lysaker, Sandvika og Asker, mot nord Lillestrøm, Nittedal, Harestua og Grua, og mot sør Kolbotn, Ski, Ås og Vestby. Ved Hønefoss og Eiker: tilknytning til Hallingdalen / Finse via Bergensbanen og til ny ringbane via Modum og Hokksund. Ved Bjorli: tilknytning til Åndalsnes via Raumabanen. Rødt markerer ferdige traséforslag i Deutsche Bahns utredning, blått baner under arbeid. post@norskbane.no tlf Kirkegata 2, N 6004 ÅLESUND org.nr mva

9 Reisetider med høyhastighetstog i InterCity-nettet på Østlandet Bergen (5:15) Gol (1:55) Hønefoss Vikersund Drammen Eiker Hafjell Lillehammer Jevnaker Sandvika Sandvika Asker Gjøvik Raufoss Jaren Gran Harestua Nittedal Nat.th. Majorst. Eina Roa Grua Moelv Brumund. Hokksund Oslo S Kolbotn Ski Mjøndalen Kongsberg Notodden Ås Sande Brnkbg. Bø Vestby Nordagutu Holmestrand Rygge Bergen (2:25) Haugesd. (2:05) Horten Fredrikstad Stavanger (2:25) Tønsberg Sarpsborg Stokke Porsgrunn Skien Torp Sandefjord Larvik Kristiansand (1:55) Skøyen Lysaker Lysaker Nesbru Trondheim (2:30) Ålesund (2:30) Steinkjer (3:10) Hamar Stange Elverum Tangen Eidsvoll Kongsvinger Gardermoen Lillestrøm 0:30 0:25 0:20 0:15 Moss Mysen Ørje Askim Spydeberg Halden 0:40 -- Nye tider for Norge 0:50 1:00 Stockholm (2:35) Karlstad Gøteborg (1:45) København (3:00) post@norskbane.no tlf Kirkegata 2, N 6004 ÅLESUND org.nr mva

10 Ålesund, Regnskapsrapport for Lyntogforum Møre og Romsdal årene 2011og Kort gjennomgang av hovedtallene Vi viser til vedlagte prosjektregnskap for Lyntogfo rum Møre og Romsdal 1. Regnskapet er godkjent av revisor, jfr. vedlagte beretning. Innen utgangen av 2012 var samlet tilskudd på kr ,- og diverse utlegg på kr ,-. I tillegg kommer avtalt godtgjørelse for arbeidet med faglig oppfølging og sekretariat med kr ,- per år i 2011 og 2012 til Norsk Bane, til sammen ,- kroner. Rest ubrukt per er kr ,-, som ble overført til ak tiviteten i Kort beskrivelse av aktiviteten Planene for Dovresambandet Oslo Trondheim/Ålesund e r fulgt opp med et kontinuerlig informasjons- og oppfølgingsarbeid overfor politikere, samfunnsaktører, miljøbevegelse, næringsorganisasjoner, media 2 og folk flest. I tillegg til mye oppfølging pr. te lefon og epost, er det gjennomført en rekke møter på lokalt, regionalt og nasj onalt nivå. Av eksterne møter kan nevnes: 2011: Storting, departement og partier : APs fraksjon i Transportkomitéen på Stortinget (Oslo, ), samferdselsminister Meltveit Kleppa (Oslo, ), SVs lyntogseminar på Stortinget: Fremtiden på skinner (Oslo, ), Gorm Kjernli, Ap (Oslo, ),Heikki Holmås, SV (Oslo, ),Borghild Tenden, V (Oslo, ), Sonja Sjøli og Ingjerd Schou, H (Oslo, ),Knut Arild Hareide, KrF (Oslo, ),Akershusbenken (Oslo, ),FrPs fraksj on i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité (Oslo, ). Fylkeskommuner og regionråd : Planavdelinga i Møre og Romsdal Fylke (Molde, ), Fylkesutvalget Møre og Romsdal (Molde, ), Regionråd i Gjøvikregionen (Gjøvik, ), e Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag (Gardermoen, ) Kommuner: Norddal kommunestyre (Valldal, ), Rauma for mannskap (Åndalsnes, ), Gjøvik kommune (Gjøvik, ), Hamar kommune (Ham ar, ), Lunner kommune (Roa, ), Gran kommune (Jaren, ), Ringsaker kommune (Brumunddal, ), Dovre og Oppdal kommuner (Hjerkinn, ), Vestnes kommune styre (Vestnes, ), Ringsaker kommunestyre (23.11.). 1 Lyntog forum har per dato flg. deltakere: Gunn Berit Gjerde (fylkesvaraordfører/leder), Lars Olav Huns tad (ordfører Rauma), Bjørn Inge Ruset (ordfører Norddal), Bjørn Inge Lien (ordfører Vestnes), Kari Grindvik (varaor dfører Skodje), Torgeir Dahl (ordfører Molde), Ronny Frekhaug (komm unalsjef Ålesund kommune), Rolf Fiskerstrand (Fiske rstrand Verft AS/Fiskerstrand BRLT), Tore Roppen og Magne Gurskevik (Maritimt forum for Søre Sunnmøre/Maritimt Forum Nordvest/Kleven Maritime AS), Monja Mjelva (Hotel Union Geiranger), Knut Flakk (Flakk Holding AS), Knut Slinning (Juvet AS), Jan Rune Hurlen (Sparebank1 SMN) og Erik Berg (Berg Jacobsen Gruppen AS). Norsk Bane, med fagkunnskapen om banene og tilknyttede prosesser, bidrar som faglig sekretariat og koordinator og forvalter økonomien i tråd med budsjett og prioriteringer fra Lyntogforum. 2 Det har vært jevnlige oppslag i lokale/regionale media, men også noen i nasjonale media, som reportas jeserie i Dagens Næringsliv om Deutsche Bahns/Norsk Banes alt ernative løsninger Eidsvoll Hamar årsskiftet 2011/2012 og kronikken Lyntog er løsningen ( ).

11 Næringsorganisasjoner og fagforbund : NITO Hordaland (Bergen, ), Næringsforeninge n i Trondheim (Trondheim, ), Molde Næringsforum og LO i Møre og Romsdal (Molde, ), styret i Maritimt Forum for Søre Sunnmøre (Ulsteinv ik ), styret i Møre og Romsdal reiseliv (Molde ), Maritimt Forum Nordvest (Ålesund, ), Maritimt Forum for Søre Sunnmøre (åpent møte, Ulsteinvik, ). Ulike selskap og organisasjoner: Forbrukerrådet (Oslo, 24.02), KLP kommunekonferan sen (Trondheim, ), Kluges Hafjellseminar (Ilsetra, ), Paneldebatt om lyntog i regi av FIVH i Bergen (Bergen, ), Ekornes ASA (Ikornes, ), Nørvasundklubben (Ålesund, ),ICprosjektet (Lillehammer, ). Konferanser : Jernbaneverkets høyhastighetskonferanse (Oslo, ). 2012: Stortinget, departement, partier: Statsråd Erik Solheim i Miljøverndepartementet ( ), Knut Arild Hareide, KrF (25.01.), Gorm Kjernli, Ap ( ), Ingjerd Schou og Lars Myraune, H (06.03.), Hallgeir Langeland, SV ( og ) og Line Henriette Hjemdal, KrF (21.06.), Guri Melby og Marit Vea, V (15.10.) og Alf Rose Sørgaarden og Elisabeth Løland, KrF (15.10.). Kommuner og fylker: Oslo (04.01.), Nittedal, Lunner og Gran (29.02.), på Otta (01.03.), Fylkestinget i Møre og Romsdal (16.04.),. Samferdselskonferansen Næringsorganisasjoner og fagmiljø: Fellesmøte i Oslo (25.01.), Molde Næringsforening (31.05.), Handelshøyskolen i Bergen (26.10.). Presentasjoner på åpne møte og konferanser: Hareid og Ulstein AP (15.02.), TenkGrønnBane2025, Ski (16.04.), Høgfartskonferanse n til næringsforeiningane, Oslo (11.05.), åpent møte Eidsvoll (17.09.), Y-mens club, Ålesund (30.11.) Møte med arbeidsgrupper: InterCity-prosjektet, Lillehammer (09.01.), repres entanter for Møre og Romsdal, Oppland og Sør-Trøndelag, Otta (01.03.), oppstartmøte Lyntogforum Oppland, Lesja (19.12.). Deltaking på konferanser: Presentasjon av Jernbaneverket sin høyhastighetsut redning (26.01.), og IC-konferansen på Lillehammer (10.05.) Annen oppfølging: Lyntogforum M&Rhar videre arrangert to åpne semina rer i egen regi: Frokostseminar lyntog Dombås Ålesund, , med bl.a. prosjektle der for Deutsche Bahns utredning, Ottmar Grein, ) og Lyntog i Norge. Med eller uten Møre og Romsdal? i Ålesund, med bl.a. Ingjerd Schou fra Stortingets Transport- og kommunikasjonsk omité og Jostein Soland fra Næringsforeningen i Stavanger ( ). Lyntogforum M&Rhar hatt 10 egne utvalgsmøter og i tillegg 4 møter i arbeidsutvalget. Det er etablert et samarbeid med næringsforeningene Oslo Handelskammer, Oslo Handelsstands Forening, Bergen Næringsråd, Næringsforeningen i St avanger-regionen, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Aalesunds Handelsforening, Haug esundregionens Næringsforening, Vest- Telemark Næringsutvikling, og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, som arrangerte en større konferanse i Oslo med tema: Stor tinget vil ha lyntog. Vi vil ha lyntog. Hvorfor? ( ). Dette er også fulgt opp videre i 2013, med bl.a. felles uttalelser og en ny konferanse i Oslo i

12 SINTEF ble engasjert til å gjennomføre en intervjuun dersøkelse blant større importører og eksportører om godstransport. Denne ble presentert på seminaret i Ålesund Undersøkelsen bekreftet Deutsche Bahns prognoser. Den planlagte høyhastighetsbanen i flerbrukskonsept vil gi et attraktivt tilbud for go dstrafikk til næringslivet i Møre og Romsdal og ca. 230 færre trailere per dag i hver retning gjenn om Romsdalen. Traséutredningen av banen Oslo Gjøvik Moelv som del av sambandet Oslo Trondheim/ Ålesund (med sammenkobling ved Moelv) ble fullført av Norsk Bane og Deutsche Bahn International årsskiftet 2011/2012. Som følge av denne utredningen, ble det også utarbeidet en oppgradert resultatrapport for hele sambandet Oslo Trondheim/Ålesund via både Hamar og Gjøvik ( ). Norsk Bane ble også bedt av paritene H, FrP, KrF og V om å utarbeide notat til Stortinge t ang. Eidsvoll Hamar. Notatet ble levert ( ). Det har aktivt vært søkt dialog med ulike aktører i spesielt Oppland og Sør-Trøndelag fylke om felles interesser i arbeidet for høyhastighetsbane Oslo Trondheim/Ålesund. Flere kommuner er positive, men så langt har fylkeskommunene konse ntrert seg om enten InterCity til Lillehammer (Oppland) eller opprusting av dagens ba ne (som synes lite kostnadseffektig og utilstrekkelig for et konkurransedyktig togtilbud). Lyntogforum M&R har for øvrig også signalisert positiv interesse til samarbeid med and re tilsvarende lyntogforum, jfr. Lyntogforum Vestlandsbanen over Haukeli, som også har Norsk Ban e som sekretariat. I 2012 ble det også igangsatt arbeid med Informasjo nsnotat 3 og brosjyre 4, som ble ferdigstilt i Oppsummering I sitt møte gjorde Lyntogforum Møre og Romsdal flg. enstemmige vedtak: Prosjektregnskapet Lyntogforum Møre og Romsdal for 2011og 2012 godkjennes. Prosjektregnskapet oversendes bidragsyterne til ori entering. Prosjektregnskap vil bli oversendt bidragsyterne også for 2013 og påfølgende år. Med vennlig hilsen Jørg Westermann Daglig leder Thor W. Bjørlo Kommunikasjonssjef

13 Prosjektreknskap Møre og Romsdal Norsk Bane AS 2011 og UTGIFTER side 1 av 2 Reiser (i parantes: andre oppdrag på same reisa) Utgift Utgift Relevans utgift Relevant inkl. mva. ekskl. mva AP-fraksj. Stortinget, TWB+JW (Hafjell, Sverige) , ,95 25 % 2.495, Norddal kommunestyre 627,80 627, % 627, Næringsforeningen i Trondheim (Steinkjer) 275,00 267,59 50 % 133, Rauma formannskap 1.047, , % 1.047, Samferdsledep. v/ statsråd Kleppa, TWB+JW 4.727, ,17 25 % 1.116, Ekornes ASA 487,40 479, % 479, Møre og Romsdal fk., Molde Næringsf. TWB+JW 1.120, , % 1.108, Maritimt Forum Søre Sunnmøre 352,80 346, % 346, Fylkesutvalet Møre og Romsdal 381,00 365, % 365, Møre og Romsdal Reiseliv 499,00 475, % 475, Fellesmøte m/ Dovre og Oppdal, Hjerkinn (Gjøvik) 4.479, ,40 75 % 3.359, Vestnes kommunestyre 474,50 474, % 474, Mafoss, Ulsteinvik 527,80 521, % 521, Fellesmøte Gardermoen (Oslo, Ringsaker) , ,31 50 % 6.283, IC-prosjektet, Lillehammer (Karlstad) 7.002, ,75 25 % 1.660, IC-prosjektet, Lillehammer 2.215, , % 2.154, Miljøverndep. v/ Solheim, K.A.Hareide, TWB+JW 7.107, ,93 25 % 1.671, Hareid og Ulstein AP 326,00 319, % 319, Lillehammermøte, Samferdslekonferanse på Otta 3.024, ,56 75 % 2.156, IC-konferanse Lillehammer (Oslo) 2.190, ,21 50 % 1.065, Molde Næringsforening 770,80 770, % 770, Arbeidsutval Lyntogforum M&R, Vestnes 483,60 483, % 483, Lyntogforum MR, Skodje 218,40 218, % 218, Lyntogforum Oppland, Lesja 1.912, , % 1.912, ,55 Frokostseminar Utgift inkl. mva. Utgift ekskl. mva Fakt A45 grafikk annonse 2.250, , Fakt Sunnmørsposten annonse , , Fakt Avento skjemamodul 6.750, , Køyring O. Grein frokostseminar 373,10 373, Fakt A45 flyer frokostseminar 2.625, , Fakt Brosundet overnatting Grein 1.390, , Fakt. 012 Gamst Consulting assistanse frokosts , , Fakt Kontorspar namneskilt 169,00 135, Fakt Deutsche Bahn frokostseminar , , ,42 Miniseminar Utgift inkl. mva. Utgift ekskl. mva Fakt A45 invitasjon miniseminar 3.000, , Flybillett Jostein Soland , , Fakt Sunnmørsposten annonse , , Gåver til gjestar, miniseminar 1.200, , Servering gjestar Jostein Soland 298,00 298, Fakt Ramsvik, føredrag Jostein Soland 6.250, , ,44

14 Spørjegransking godstrafikk Utgift inkl. mva. Utgift ekskl. mva Fakt Sintef godsgransking , ,00 side 2 av 2 Informasjonsbrosjyre Utgift inkl. mva. Utgift ekskl. mva Fakt Havnevik brosjyre , , Fakt Havnevik brosjyre , , Fakt Havnevik brosjyre 4.425, , ,00 Diverse Utgift inkl. mva. Utgift ekskl. mva Servering gjestar (prosjektgruppe M&R) 493,69 394, Servering prosjektgruppemøte 298,00 238, Servering møte Lyntogforum Møre og Romsdal 193,00 193, Fakt Lillehammer Event, konferansedelta. 470,00 393, ,35 Sum utgifter (utanom godtgjersle for arbeid): ,76 INNTEKTER Tilskot frokostseminar Inntekt inkl. mva. inntekt ekskl. mva Fakt Ekornes Frokostseminar , , Fakt Sparebank 1 SMN Frokostseminar , , Fakt Ålesund kommune Frokostseminar , , Fakt Møre&Romsdal fylkeskommune Frok , , ,00 Inntekt inntekt Tilskot miniseminar inkl. mva. ekskl. mva Fakt LO M&R dekning annonse , ,00 Tilskot oppfølgingsarbeid 2011 Inntekt inkl. mva. inntekt ekskl. mva Fakt Rauma kommune KF , , Fakt Skodje kommune , , Fakt Norddal kommune , , Tilskot Møre og Romsdal Fylke , , Fakt Ekornes, oppfølging MR , , Fakt Vestnes kom. oppfølging MR , , Fakt Ålesund kom. oppfølging MR , , ,00 Tilskot oppfølgingsarbeid 2012 Inntekt inkl. mva. inntekt ekskl. mva Tilskot Møre og Romsdal fylke , ,00 Sum inntekter: ,00

15

16

17 Ope brev til Ålesund formannskap: Ålesund på banen Høgfartsbane Oslo Trondheim/Ålesund i fleirbrukskonsept for gods- og persontrafikk, er eit jordnært, realistisk og livskraftig prosjekt, detaljert og grundig utgreidd, med store, positive ringverknader for samfunns- og næringsliv langs heile banen. I 2011 gjekk difor Møre og Romsdal fylkeskommune, Rauma, Norddal, Molde, Vestnes, Skodje og Ålesund kommunar og krefter innan næringslivet saman og skipa Lyntogforum Møre og Romsdal for å arbeide for realisering av banen. Sjå gjerne meir om banen i brosjyren vår frå i haust: No søkjer Lyntogforum om midlar til oppfølging inn mot handsaminga av Nasjonal Transportplan i 2017, og det vert samstundes lagt opp til å invitere fleire kommunar, bedrifter og organisasjonar med i dette viktige prosjektet. Men utan deltaking frå Ålesund, vil ein spenne bein under alt vidare arbeid. Avgjersla i formannskapsmøtet i Ålesund er difor viktig, ikkje berre for innbyggjarar og næringsliv i Ålesund, men også for heile regionen og store delar av fylket. Rådmannen skriv at Selv om rådmannen på mange måter er positiv til forumets arbeid så er kommunens økonomi svært anstrengt. Vi forstår at Ålesund er i ein vanskeleg økonomisk situasjon. Eit bidrag på kroner er etter måten likevel ein relativt liten innsats for eit stort prosjekt som kan gje store vinstar. Det er noko vi håper at Ålesund kan sjå seg råd til og ta ansvar for som pådrivar og hovudstad i sin region. Rådmannen peikar då også på korleis det kan gjerast: Dersom formannskapet ønsker å imøtekomme søknaden må midler hentes fra formannskapets reservepost som er på 0,7 mill. kroner i Møre og Romsdal har visst å kjempe fram fleire viktige samferdsleprosjekt. Korkje Tresfjordbrua eller Eiksundsambandet fekk i første omgang innpass hjå sentrale styresmakter og hadde ikkje vore noko av om det ikkje var for lokalt og regionalt initiativ. Rådmannen støttar i si innstilling lyntog Oslo Trondheim, og vil ha taséen via Gudbrandsdalen for mogleg tilkopling til Møre og Romsdal. Men då er nettopp eit aktivt arbeid frå Møre og Romsdal avgjerande, elles vil vi fort kunne komme til å stå att som taparar. Tilkoplinga til Møre og Romsdal er dessutan eit viktig argument for traseen via Gudbrandsdalen via Østerdalen. Vi har ein jobb å gjere. EU vil tredoble sitt lyntognett innan Spørsmålet er neppe OM lyntog vil kome også i Noreg, men NÅR og KOR. Møre og Romsdal må vite å posisjonere seg. I statsbudsjettet for 2014 vedtok Stortinget å starte opp att utgreiing av lyntog Oslo Göteborg. Etter møtet om saken med sin svenske kollega uttalte samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen: Hvorfor har vi ikke gjort dette før? (Teknisk Ukeblad, ). Høgfartsnettet Dovresambandet Oslo Trondheim/Ålesund har eit minst like stort potensial som lyntog Oslo Göteborg. Til dømes var talet på flyreisande i 2012 vel 1,8 mill Oslo Trondheim, Oslo Molde/Ålesund , mot berre Oslo Göteborg. Året før dei

18 opna lyntog Paris Lyon var det elles flyreisande og for Madrid Sevilla. Trafikkgrunnlaget for Dovresambandet er stort også i internasjonal målestokk. Når ein inkluderar godstrafikken, slik planane for Dovresambandet gjer, vert marknadsgrunnlaget og samfunnsverknadane enno større. Ikkje minst gjeld dette Møre og Romsdal, som er Noregs største eksportfylke per sysselsett. Banen er planlagt med avgreining direkte til Ålesund hamn, bak Aksla, noko som truleg også vil styrke hamna sin nasjonale posisjon. Frakttid for gods vil være 4 5 timer til Oslo, over natta til kontinentet. 230 færre trailerar gjennom Romsdalen per dag vil óg gi betre trafikktryggleik, miljø og mindre vegslitasje. Reisetider i persontrafikken til/frå Ålesund vil til dømes vere: Oslo 2 1/2 time, Trondheim 2:10 (begge med 8 stopp undervegs), Vestnes ca min (utan/med stopp på Skodje), Bjorli 48 min, Lillehammer 1:40. Ei rekkje stasjonar er med, i eit varierande stoppemønster. Kva dette sambandet vil ha å seie for Møre og Romsdal og Ålesund er ikkje vanskeleg å tenkje seg. Og eksport- og vediskapingsfylket Møre og Romsdal treng ikkje å stå med lua i handa. Storting og regjering vil no i gang med lyntog Oslo Göteborg, og samferdsleministeren spør: Kvifor har vi ikkje gjort dette før? Det same spørsmålet gjeld i minst like stor grad for Dovresambandet Oslo Trondheim/Ålesund. Vi har eit godt grunnlag for høgfartsbane i fleirbrukskonsept til vårt fylke. Men det er mykje opp til oss å løfte det fram. I det arbeidet er deltaking frå Ålesund avgjerande. Arbeidsutvalet i Lyntogforum Møre og Romsdal v/gunn Berit Gjerde, Lars Olav Hustad, Geir Inge Lien, Torgeir Dahl, Monja Mjelva og Rolf Fiskerstrand.

19 Oppland fylkeskommune Serviceboks 2626 Lillehammer FYLKESORDFØRAREN Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 62090/2013/Q62 Robert Løvik Jernbaneforum Dovrebanen Nord Fylkestinget i Møre og Romsdal gjorde under si samling følgjande vedtak i sak T-56/13: Møre og Romsdal fylkeskommune stiller seg positiv til deltaking i Jernbaneforum Dovrebanen Nord. Føresetnaden for Møre og Romsdal fylkeskommune si deltaking i Jernbaneforum Dovrebanen nord er at høgfartsbane (250 km/t) i eit fleirbrukskobsept Oslo-Trondheim / Ålesund via Gudbrandsdalen er ein del av formålet for forumet. Frå Møre og Romsdal blir følgjande vald som medlemer og varamedlemer i forumet: Medlem: Fylkesordføraren Varamedlem: Fylkesvaraordføraren Medlem: Randi Walderhaug Frisvoll Varamedlem: Frøydis Austigard Den årleg kontingenten på kr ,- blir å kome attende til i samband med økonomiplanen Fylkesordførar/fylkesvaraordfører møter på stiftingsmøtet og får fullmakt til å godkjenne vedtekter og samarbeidsavtale. Med helsing Jon Aasen 0 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

20 Jernbaneverket Pb HAMAR FYLKESORDFØRAREN Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 75721/2013/N21 Kari Rundmo Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram Fylkestinget i Møre og Romsdal har i møte gjort følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til Jernbaneverket sitt handlingsprogram : 1. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim. Møre og Romsdal fylke ser det som avgjerande at InterCitybanen går heilt til Lillehammer og at banenettet blir bygt slik at det kan vere starten på ei framtid høgfartsbanesatsing i resten av Sør-Noreg. Likeeins er det avgjerande for lønsemda i høgfartsbanesatsinga at nettet blir bygt ut etter eit fleirbrukskonsept slik at regionaltrafikk, langdistansetrafikk og godstrafikk går på same bane 2. Det er positivt at utredning om konsekvensar av elektrifisering av Raumabanen skal starte. 3. Eksisterande kryssingsspor på Raumabanen må utbetrast og tas i bruk for å få betre fleksibilitet 4. Dovrebanen mellom Dombås og Oslo må prioriterast for nye kryssingsspor i perioden. 5. Både turist- og godstrafikken er avhengige av betra fleksibilitet og kapasitet på Raumabanen og Dovrebanen. Dette må prioriterast høgt. 6. Dovrebanen og Raumabanen må få innført ERTMS i planperioden I NTP er det varsla at Jernbaneverket vil legge til rette for skreddersydde reiselivsprodukter på Raumabanen. Dette bør konkretiserast i handlingsprogrammet. Raumabanen vil vere godt egna som forsøksstrekning for ei ny satsing på «Nasjonale Turistbaner». 8. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at nødvendige tiltak blir sett i verk slik at godstrafikken til og frå Møre og Romsdal på bane kan fortsette. Eit aktuelt tiltak vil vere å sjå på mulegheita for at Raumabanen kan bli eit nasjonalt pilotprosjekt for meir gods på bane, der mellom anna betra rammevilkår for gods på bane blir vurdert. Fleire samferdselsaktørar bør vere ein del av dette prosjektet. Med helsing Kari Rundmo konsulent 0 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

21 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato SA-57/13 Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding U-175/13 Fylkesutvalet T-88/13 Fylkestinget RS-21/13 Miljøutvalet Fråsegn til Jernbaneverket sitt Handlingsprogram Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune er invitert til å gi innspel på jernbaneverket sitt handlingsprogram for perioden Frist for å uttale seg er 20. desember. Handlingsprogrammet er Jernbaneverket sin plan for å gjennomføre St.meld. nr. 26 ( ) om Nasjonal Transportplan (NTP) Jernbaneverket har utarbeidd eit handlingsprogram basert på føringar og prioriteringar i stortingsmeldinga. Handlingsprogrammet er for perioden , men med hovudvekt på dei første fire åra. I fylkeskommunen sin uttale til NTP vart det lagt vekt på følgjande om jernbane (utdrag): Ei opprusting og modernisering av Dovrebanen er viktig for MRFK, med tanke på både godsog persontrafikk. Det er avgjerande med fleire/lengre kryssingsspor for å auke godskapasiteten Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim. Møre og Romsdal fylke ser det som avgjerande at InterCitybanen går heilt til Lillehammer og at banenettet blir bygt slik at det kan vere starten på ei framtid høgfartsbanesatsing i resten av Sør-Noreg. Likeeins er det avgjerande for lønsemda i høgfartsbanesatsinga at nettet blir bygt ut etter eit fleirbrukskonsept slik at regionaltrafikk, langdistansetrafikk og godstrafikk går på same bane. Jernbaneverket sitt handlingsprogram for : Om Raumabanen i NTP Vi finn følgjande omtale av Raumabanen i NTP : Det vil i tillegg bli satt i gang en formell planleggingsprosess ved at Jernbaneverket får i oppdrag å utrede konsekvensene av elektrifisering av gjenværende dieselstrekninger, dvs. Røros og Solørbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen og Bratsbergbanen. Jernbaneverket legger til rette for skreddersydde reiselivsprodukter på Raumabanen og Bergensbanen/ Flåmsbanen og vedlikehold av Rallarvegen langs Bergensbanen og Ofotbanen. NSB har egne turistopplegg på Raumabanen og i samarbeid med lokale reiselivsaktører på Flåmsbanen..Videre reiste det passasjerer med Rørosbanen og passasjerer med Raumabanen. Dovrebanen har reisende med fjerntogtilbudet på strekningen Oslo Trondheim. Av disse er 40 pst. endepunktsreiser Videre er Dovrebanen viktig for trafikken med godstog til Åndalsnes, Trondheim og videre nordover på Nordlandsbanen

22 Om Jernbaneverket sitt handlingsprogram I fylkeskommunen si fråsegn til Jernbaneverket sitt handlingsprogram vil vi legge vekt på dei prioriteringane som er gjort for Dovrebanen og Raumabanen. Vi vil ikkje i stor grad gå inn på det overordna nivået i denne uttalen. Satsing på jernbanen I første del av perioden er det prioritert store tiltak i InterCity-satsinga på Austlandet. Dette fører til at det blir mindre løyvingar til tiltak for godstransporten dei første fire åra. Det er også lagt vekt på drift, vedlikehald og fornyingstiltak på eksisterande infrastruktur med eit kraftig løft i siste del av perioden. I første fireårsperioden blir det prioritert tiltak som vil nå måla for oppetid, regularitet og punktlegheit. ERTMS felles europeisk signalanlegg Det skal innførast nytt signalanlegg på jernbanenettet i Norge. Ein stor del av det eksisterande signalanlegget vil nå sin teknologiske levealder dei næraste åra, og det må brukast betydelege ressursar på å installere ERTMS dei neste ti åra. Systemet gir kontinuerleg overvaking av posisjon og hastigheit på toga, og systemet gjer det muleg å optimalisere avstanden mellom toga på jernbanelina slik at strekninga kan få økt kapasitet. I det anbefalte alternativet er Dovrebanen og Raumabanen dei siste som vil få innført ERTMS. Tidspunkt er antatt til etter Godsanalyse Fram mot neste rullering av NTP skal etatane gjennomføre fleire utredningar for framtidig godstrafikk. Den viktigaste av desse er arbeidet med ei godsanalyse. Det vil ikkje bli tatt stilling til ytterlegare utredning og planlegging av godsterminalane i Trondheim og Bergen før godsanalysen er gjennomført. For Alnabru-terminalen i Oslo vil det vere eit parallelt arbeid for strakstiltak for auka kapasitet, og revisjon av planar for større utbygging. Jernbaneverket har også starta ei utredning om elektrifisering av dei noverande dieselstrekningane. Jernbaneverket skriv at det er naturleg å sjå dette i samanheng med utredningsarbeidet for transportsystemet for gods. Utvikling og tiltak på banestrekningane Gjøvik-, Dovre- og Rørosbanen korridor 6 Gjøvikbanen, Dovrebanen, Rørosbanen, Hovedbanen, Gardermobanen, Solørbanen og Raumabanen inngår i denne korridoren. Dei ulike banene har svært ulike roller og marknadsgrunnlag. I forslaget til handlingsprogram er det berre planlagt gjennomført mindre fornyingar på Raumabanen. Figuren under viser planlagde tiltak i korridoren (side 59 i dokumentet):

23 For korridor 6 blir det vist til at auka frekvens i rushtida og redusert reisetid mellom Oslo og Hamar er venta å gi auke i tale på personreiser. Toget som i grunnruta ender i Hamar, kan forlengast til Lillehammer i rushtida. Det er ikkje kapasitet til å køyre innsatsavgangar i begge rushtimane, sidan det også går gods- og fjerntog på strekninga. Frå 2024 vil det vere kapasitet til halvtimesfrekvens på strekninga Oslo Hamar. Når det gjeld godstransporten er det ikkje omtalt kva utbetring på dei ulike strekningane vil bety for godstransporten, men det er rekna på at kapasiteten for gods på bane i Norge er venta å auke med prosent som følgje av tiltaka i perioden. Det er ikkje planlagt nye kryssingsspor mellom Hamar og Trondheim i perioden , men for perioden er det sett av 600 mill kroner til slike tiltak. Plassering av kryssingsspor skal vurderast nærare fram mot neste NTP.

24 Vurdering For persontrafikken blir det vist til at transportetatane vil ha skreddarsydde reiselivsprodukt på Raumabanen. er positiv til satsing på Raumabanen som turistbane, men det er viktig at dette ikkje har for store konsekvensar for ordinære passasjerar. På Raumabanen er det viktig med god korrespondanse med tog til Oslo og Trondheim. har i sine strategiar sagt at korrespondanse til Oslo skal prioriterast. For godstransporten har vi fått ein auke i gods på veg på grunn av at togtidene ikkje er tilpassa transportørane sitt behov. I september kunne ulike media melde om at Cargonet vurderte å slutte med godstransporten på Raumabanen grunna liten kapasitetsutnytting av toga. Som årsaker til for svakt belegg blir sterkare konkurranse frå veg og til dels store avvik på Dovrebanen nemnt. Konkurrenten Cargolink seier at dei kan stå klare til å overta, men da må visse føresetnader som meir fornuftige rutetider og meir effektiv drift av terminalen på Åndalsnes vere på plass. (Kjelde: Ei nedlegging av godstilbodet på Raumabanen vil føre til ytterlegare press på E136 i Romsdalen. Dette er ei utvikling vi ikkje ønskjer. Noko av utfordringane for gods- og persontransporten på Raumabanen er mangel på kryssingsspor. Vi er gjort kjent med at det finns eksisterande kryssingsspor som ikkje er i bruk på Raumabanen, og som kunne vore utbetra og tatt i bruk slik at vi kunne fått større fleksibilitet på strekninga. Det er også eit ønske om elektrifisering av Raumabanen, slik at vi no er fornøgd med at det skal utgreiast om Raumabanen også skal elektrifiserast. Slik plana om innføring av ERTMS er no, så er Dovrebanen og Raumabanen dei siste som får innført dette systemet. Ei tidlegare innføring på desse strekningane bør vurderast, og dersom ikkje dette fører fram bør fjernstyring av stasjonane på Raumabanen vurderast. Innføring av ERTMS medfører at stasjonane blir fjernstyrt. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til Jernbaneverket sitt handlingsprogram : 1. Det er positivt at utredning om konsekvensar av elektrifisering av Raumabanen skal starte. 2. Eksisterande kryssingsspor på Raumabanen må utbetrast og tas i bruk for å få betre fleksibilitet 3. Dovrebanen mellom Dombås og Oslo må prioriterast for nye kryssingsspor i perioden. 4. Andre tiltak for betra fleksibilitet på Raumabanen og Dovrebanen må prioriterast 5. Dovrebanen og Raumabanen må få innført ERTMS i planperioden Samrøystes tilråding frå Samferdselsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til Jernbaneverket sitt handlingsprogram : 1. Det er positivt at utredning om konsekvensar av elektrifisering av Raumabanen skal starte. 2. Eksisterande kryssingsspor på Raumabanen må utbetrast og tas i bruk for å få betre fleksibilitet 3. Dovrebanen mellom Dombås og Oslo må prioriterast for nye kryssingsspor i perioden. 4. Andre tiltak for betra fleksibilitet på Raumabanen og Dovrebanen må prioriterast 5. Dovrebanen og Raumabanen må få innført ERTMS i planperioden Samrøystes tilråding frå Miljøutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til Jernbaneverket sitt handlingsprogram : 1. Det er positivt at utredning om konsekvensar av elektrifisering av Raumabanen skal starte. 2. Eksisterande kryssingsspor på Raumabanen må utbetrast og tas i bruk for å få betre fleksibilitet 3. Dovrebanen mellom Dombås og Oslo må prioriterast for nye kryssingsspor i perioden. 4. Andre tiltak for betra fleksibilitet på Raumabanen og Dovrebanen må prioriterast 5. Dovrebanen og Raumabanen må få innført ERTMS i planperioden Behandling i fylkesutvalet Anne Dyb Liaaen (H) hadde permisjon under voteringa. 12 voterande.

25 Oddbjørn Vatne (SP) fremma følgjande forslag (som seinare vart trekt): «Nytt punkt 6: Raumabanen må utviklast vidare med særleg tanke på turisttrafikken.» Gunn Berit Gjerde (V) fremma følgjande forslag til nytt pkt. 1: Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim. Møre og Romsdal fylke ser det som avgjerande at InterCitybanen går heilt til Lillehammer og at banenettet blir bygt slik at det kan vere starten på ei framtid høgfartsbanesatsing i resten av Sør-Noreg. Likeeins er det avgjerande for lønsemda i høgfartsbanesatsinga at nettet blir bygt ut etter eit fleirbrukskonsept slik at regionaltrafikk, langdistansetrafikk og godstrafikk går på same bane. Votering: Gunn Berit Gjerde sitt forslag til nytt punkt 1 fekk 10 røyster og blei vedtatt tilrådd medan 2 røysta mot (FrP). Fylkesrådmannen sitt forslag til blei etter dette samrøystes vedtatt tilrådd som punkt 2 7. Tilråding frå fylkesutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til Jernbaneverket sitt handlingsprogram : 1. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim. Møre og Romsdal fylke ser det som avgjerande at InterCitybanen går heilt til Lillehammer og at banenettet blir bygt slik at det kan vere starten på ei framtid høgfartsbanesatsing i resten av Sør-Noreg. Likeeins er det avgjerande for lønsemda i høgfartsbanesatsinga at nettet blir bygt ut etter eit fleirbrukskonsept slik at regionaltrafikk, langdistansetrafikk og godstrafikk går på same bane 2. Det er positivt at utredning om konsekvensar av elektrifisering av Raumabanen skal starte. 3. Eksisterande kryssingsspor på Raumabanen må utbetrast og tas i bruk for å få betre fleksibilitet 4. Dovrebanen mellom Dombås og Oslo må prioriterast for nye kryssingsspor i perioden. 5. Andre tiltak for betra fleksibilitet på Raumabanen og Dovrebanen må prioriterast 6. Dovrebanen og Raumabanen må få innført ERTMS i planperioden I NTP er det varsla at Jernbaneverket vil legge til rette for skreddersydde reiselivsprodukter på Raumabanen. Dette bør konkretiserast i handlingsprogrammet. Behandling i fylkestinget Oddbjørn Vatne (Sp) fremma følgjande forslag til tillegg: «Forslag til nytt punkt 5: Både turist- og godstrafikken er avhengige av betra fleksibilitet og kapasitet på Raumabanen og Dovrebanen. Dette må prioriterast høgt. Forslag til nytt punkt 7 (ekstra setning): I NTP er det varsla at Jernbaneverket vil legge til rette for skreddersydde reiselivsprodukter på Raumabanen. Dette bør konkretiserast i handlingsprogrammet. Raumabanen vil vere godt egna som forsøksstrekning for ei ny satsing på «Nasjonale Turistbaner». Nytt punkt: Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at nødvendige tiltak blir sett i verk slik at godstrafikken til og frå Møre og Romsdal på bane kan fortsette. Eit aktuelt tiltak vil vere å sjå på mulegheita for at Raumabanen kan bli eit nasjonalt pilotprosjekt for meir gods på bane, der mellom anna betra rammevilkår for gods på bane blir vurdert. Fleire samferdselsaktørar bør vere ein del av dette prosjektet.» Votering: Fylkesutvalet si tilråding med forslaga frå Vatne blei samrøystes vedtatt.

26 Samrøystes vedtak i fylkestinget Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel til Jernbaneverket sitt handlingsprogram : 9. Det er avgjerande for Møre og Romsdal at Gudbrandsdalen blir vald som trase ved ei framtidig bygging av høgfartsbane mellom Oslo og Trondheim. Møre og Romsdal fylke ser det som avgjerande at InterCitybanen går heilt til Lillehammer og at banenettet blir bygt slik at det kan vere starten på ei framtid høgfartsbanesatsing i resten av Sør-Noreg. Likeeins er det avgjerande for lønsemda i høgfartsbanesatsinga at nettet blir bygt ut etter eit fleirbrukskonsept slik at regionaltrafikk, langdistansetrafikk og godstrafikk går på same bane 10. Det er positivt at utredning om konsekvensar av elektrifisering av Raumabanen skal starte. 11. Eksisterande kryssingsspor på Raumabanen må utbetrast og tas i bruk for å få betre fleksibilitet 12. Dovrebanen mellom Dombås og Oslo må prioriterast for nye kryssingsspor i perioden. 13. Både turist- og godstrafikken er avhengige av betra fleksibilitet og kapasitet på Raumabanen og Dovrebanen. Dette må prioriterast høgt. 14. Dovrebanen og Raumabanen må få innført ERTMS i planperioden I NTP er det varsla at Jernbaneverket vil legge til rette for skreddersydde reiselivsprodukter på Raumabanen. Dette bør konkretiserast i handlingsprogrammet. Raumabanen vil vere godt egna som forsøksstrekning for ei ny satsing på «Nasjonale Turistbaner». 16. Møre og Romsdal fylkeskommune forventar at nødvendige tiltak blir sett i verk slik at godstrafikken til og frå Møre og Romsdal på bane kan fortsette. Eit aktuelt tiltak vil vere å sjå på mulegheita for at Raumabanen kan bli eit nasjonalt pilotprosjekt for meir gods på bane, der mellom anna betra rammevilkår for gods på bane blir vurdert. Fleire samferdselsaktørar bør vere ein del av dette prosjektet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef

27 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Robert Løvik Saksnr Utval Møtedato U 9/14 Fylkesutvalet Revidering av Vestlandsrådets politiske plattform, samarbeidsavtale og vedtekter Bakgrunn Vestlandsrådet er eit politisk samarbeidsråd for dei fire vestlandsfylka. Rådet har 20 medlemer, fem frå kvart fylke, og har i tillegg eit arbeidsutval (AU) beståande av dei fire fylkesordførarane. Leiarvervet alternerer mellom fylka, og er i 2014 lagt til Møre og Romsdal. Formålet med Vestlandsrådet er å styrke landsdelen, koordinere den politiske innsatsen, fremme poliske saker, påverke rammevilkåra og skape samhandlingsarenaer og samarbeidsprosjekt. For å kunne sette nærare rammer og prioriteringar for arbeidet har Vestlandsrådet vedtatt ei politisk plattform. Førre gong den var revidert var i oktober Rådet meiner likevel at dei ikkje har funnet riktig arbeidsform og prioriteringar, og etterlyser saker som gjev meir handling og resultat. I vedlagde forslag til revidert plattform, som i hovudsak er utarbeidd av dei fire fylkesordførarane, er talet på satsingsområde redusert. Samferdsel er framleis eit hovudsatsingsområde, der ferjefri- og opprusta E39 står sentralt. Kostnadsutviklinga for fylkesvegferjene og vedlikehaldsetterslepet er også blant områda med prioritet. Det er i tillegg sett opp fleire område under overskrifta «Fellesprosjekt mellom dei fire fylkeskommunane». Dette er område som det skal arbeidast systematisk med. Her er tatt med mellom anna energisektoren, grenseoverskridande billettering og autopass på Vestlandet, vekstmoglegheiter for marin næring og FOU (forsking og utvikling). Vestlandsrådet skal framleis ha fokus på internasjonalt arbeid/samarbeid gjennom deltaking i organisasjonar, og fokus på forvaltning av Nordsjøen og Norskehavet. Til slutt kan nemnast at samarbeidet i Vestlandsrådet no vil ha som mål, gjennom samarbeid og erfaringsutveksling, å finne modellar for effektiv fylkeskommunal oppgåveløysing. For å skape dei resultat som er ønska vil AU få ei meir sentral rolle i å sette dagsorden og å vere eit beredskapsorgan. Dei fire fylkesordførarane vil derfor ha hyppigare og lengre møte enn tidlegare anten via fysiske møte, telefonmøte eller

28 videokonferanse. Målet er mellom anna å bruke det nettverk som fylkesordførarane har til både å kunne få informasjon om viktige saker for Vestlandet, og igjen kunne påverke utfallet av desse. Beredskapsrolla vil kunne medføre at saker som kjem opp på den politiske dagsorden tidvis vil kunne få prioritet før saker etter «hovudprioriteringa». Vestlandsrådet skal ha minst tre møter i året (mot fire i dag), kor eitt skal gå over to dagar. Dette for mellom anna å få eit nærare kjennskap til vertsfylket. Vedtektene og samarbeidsavtalen er justert i høve dei endringane som her er gjort greie for. Desse er lagt ved saka. Etter behandling i AU 22. januar 2014 er utkast til revideringar med dette sendt til fylkeskommunane for uttale gjennom behandling i fylkesutvala. Endeleg vedtak vil bli i Vestlandsrådet 17. mars Vestlandsrådet vedtok i desember 2013 (sak 24/13) å tilby byane Bergen og Stavanger observatørstatus med møte- og talerett. Dei to byane vil få seg framlagt dette tilbodet etter at ny plattform m.m er vedtatt i Vestlandsrådet. Vurdering Fylkesrådmannen ser dei utfordringane som Vestlandsrådet har hatt, og støttar initiativet som AU har tatt for å konsentrere innsatsen om færre områder. Utfordringar innan samferdsel er ein viktig fellesnemnar for alle fire fylke. Dette blei vist gjennom arbeidet med ferjefri E39, der Vestlandsrådet gjorde eit viktig arbeid under behandlinga av Nasjonal transportplan (NTP). Utviklinga av ferjekostnadane er også ei viktig sak for vårt fylke. Likeeins støtter fylkesrådmannen dei andre prioriteringane som ligg i forslaget. Fylkesrådmannen ser at det kan vere ein riktig veg å gå og gje AU ei meir sentral rolle i å sette dagsorden, og som beredskapsorgan. Dette kan medføre at områder som til dømes kultur og utdanning også vil kunne bli prioritert dersom den politiske dagsorden tilseier det. Det er å håpe at denne organiseringa bidreg til den fleksibilitet, handling og resultat som er etterlyst. I og med at Vestlandsrådet har avgrensa administrative ressursar ser fylkesrådmannen behovet for eit tett samspel mellom det politiske nivå og administrasjon. Det er derfor viktig at AU og Vestlandsrådet tek politiske initiativ og påverkar sine nettverk. Korleis samspelet mellom politikk og administrasjon skal organiserast blir å ta stilling til i kvar enkelt sak/prosjekt. Fylkesrådmannen har elles ingen merknader. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet i Møre og Romsdal støttar forslaget til revidert politisk plattform, vedtekter og samarbeidsavtale for Vestlandsrådet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

29

30 REVIDERT POLTISK PLATTFORM FOR VESTLANDSRÅDET (Forslag til revisjon ) Vestlandsrådet er danna ut i frå ei erkjenning av at fylka på Vestlandet har felles utfordringar, og at vi kan oppnå meir gjennom å samle kreftene for å utvikle Vestlandet og for å løyse våre felles utfordringar. Fylka på Vestlandet har eit framtidsretta næringsliv basert på ressursane i havet og stor aktivitet langs kysten. Vi har bysentra som viser stor vekstkraft og som er viktige for omliggjande kommunar. Store område på Vestlandet er likevel prega av stagnasjon. Naturen gir oss mulegheiter, men utgjer også hindringar for å få effektive samband, t.d. nord-sør. Vestlandsrådet skal heile tida vere merksame på politiske prosessar som gjeld rammevilkåra for utvikling på Vestlandet, og vi må sikre handlingsrom til å gjere det viktige og det riktige regionalt. Dei fire fylkeskommunane på Vestlandet skal gjennom arbeidet i Vestlandsrådet: Styrke landsdelen, både nasjonalt og internasjonalt Koordinere den politiske innsatsen til beste for landsdelen Fremme politiske saker av felles interesse Aktivt påverke rammevilkår for landsdelen og medlemsfylka Skape samhandlingsarenaer på Vestlandet Ta initiativ til samarbeidsprosjekt på tvers av fylkesgrensene Storbyane Bergen og Stavanger får tilbod om observatørstatus i Vestlandsrådet med møte- og talerett. Vestlandsrådet skal finne ei form og ein innretning på sitt arbeid som gjev storbyane ein vinst ved å delta aktivt inn mot Vestlandsrådet. Vestlandsrådet har særleg innanfor følgjande saksområde ambisjonar om å påverke samfunnsutviklinga på Vestlandet: 1. SAMFERDSLE Gode kommunikasjonar er ein kritisk faktor for å sikre konkurransekraft og høg verdiskaping i dei fire vestlandsfylka. Betring av kommunikasjonane er sentralt også for å gjere landsdelen meir attraktiv å busette seg i. Vestlandsrådet vil difor arbeide for effektive transportløysingar både internt på Vestlandet og mot resten av landet og mot utlandet. Vestlandsrådet rettar innan samferdsle sitt hovudfokus mot: Ferjefri og opprusta E39 Stavanger Trondheim: Oppfølging og vidare arbeid. Kostnadsutviklinga for fylkesvegferjene.

31 Forfallet på vegnettet og å ta att vedlikehaldsetterslepet på viktige vegstrekningar. Vestlandsrådet legg særleg vekt på å syte for tilstrekkelege økonomiske rammer til prioriterte prosjekt, m.a. gjennom felles innspel til Nasjonal transportplan (NTP). Auka statleg satsing på ras-sikring. Rasfaren er ei stor utfordring på vestlandsvegane. Gjennom dagens øyremerka tilskot må staten styrke rassikringa i tråd med det samla ras-sikringsbehovet, og støtte den nasjonale rassikringsgruppa i kravet om at all offentleg veg skal vere ras-sikra innan Vestlandsrådet peikar ut medlemer til det nasjonale ras-sikringsutvalet. 2. FELLESPROSJEKT MELLOM DEI FIRE FYLKESKOMMUNANE Vestlandsrådet skal fremje politiske fellesprosjekt som det særleg skal arbeidast med på ein systematisk måte for å bidra til politikkutforming, til å fremje utvikling på Vestlandet og å setje sentrale saker på dagsorden. Vestlandsrådet skal prioritere følgjande fellesprosjekt: Infrastruktur- og nettutvikling innanfor energisektoren Grenseoverskridande billetteringssystem på Vestlandet Felles autopassordningar for ferjer og bomstasjonar Statlege arbeidsplassar på Vestlandet (lokalisering og Vestlandet sin relative del) Vekstmulegheiter, utfordringar og rammevilkår innanfor marine næringar Samarbeid om etableringa av Global Centres of Excellence (GCE) på Vestlandet Næringsretta FoU-arbeid og utdanningstilbod 3. FELLES OPPGÅVELØYSING: SAMARBEID OG ERFARINGSUTVEKSLING Dei fire fylkeskommunane har eit betydeleg politisk handlingsrom knytt til sine ansvarsområde. Gjennom eit utvida samarbeid og erfaringsutveksling skal fylkeskommunane gjennom Vestlandsrådet finne fram til modellar for ei effektiv oppgåveløysing og meir samordna tenester retta mot innbyggarane på Vestlandet. Særleg gjeld dette innan vidaregåande opplæring og organisering av kollektivtransporttilbodet. 4. POLITISK BEREDSKAP Vestlandsrådet skal særleg gjennom AU ha ein politisk beredskap for å følgje opp saker som er sentrale for utvikling av Vestlandet. Dette inneber å nytte nettverk og informasjonskanalar aktivt for å fange opp viktige politiske signal og prosessar som

32 er av særleg interesse for eitt eller fleire av Vestlandsfylka, og der det er naturleg å følgje dette opp politisk gjennom uttaler, politisk påverknad og gjennom å følgje opp gjennom nye tiltak og prosjekt. Vestlandsrådet skal og ta initiativ til fellesmøte med representantar frå regjeringa og Stortinget. 5. INTERNASJONALT ARBEID (INTERNASJONALISERING) Vestlandsrådet styrkar den politiske deltakinga og koordineringa i organisasjonane The Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) og North Sea Commission (NSC). Vestlandsrådet skal vere aktiv i den politiske diskusjonen i saker relatert til Nordsjøregionen, og sikre gode kommunikasjonskanalar inn mot relevante norske departement. Vestlandsrådet skal ivareta Vestlandet sine interesser i arbeidet med forvaltingsplanar for Nordsjøen og Norskehavet og opprettheld engasjementet i samarbeidsorganisasjonen NORA. Vestlandsrådet skal også koordinere ei aktiv deltaking frå Vestlandsfylka i iverksettinga av strategien «North Sea Region 2020». Vestlandsrådet held også fram sitt engasjement i Europapolitisk forum. 6. KULTUR Vestlandsrådet tonar ned det faste engasjementet innan kulturfeltet, men engasjerer seg i aktuelle saker der dei fire fylka har klare fellesinteresser (jf. den politiske beredskapsrolla).

33 REVIDERT SAMARBEIDSAVTALE FOR VESTLANDSRÅDET (Forslag til revisjon ) Vestlandsrådet er eit politisk samarbeidsorgan for fylkeskommunane på Vestlandet. Samarbeidet er oppretta med heimel i Kommunelova 27 og vert drive av Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Mandatet til Vestlandsrådet er gitt i vedtektene og er elles regulert gjennom denne samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen legg vekt på det politiske samarbeidet og skal styrke den politiske leiarskapen i rådet. Arbeidet i Vestlandsrådet skal byggje på rausheit, respekt for kvarande sine særpreg og ei positiv innstilling til samarbeid. I tillegg til det som er regulert gjennom vedtektene, er dei samarbeidande fylka samde om følgjande køyrereglar for samarbeidet: Medlemsfylka forpliktar seg til å informere rådet om saker som kan vere av felles interesse. Medlemsfylka skal vere opne for samarbeid med andre fylke utanom Vestlandsrådet i saker der dette fall naturleg. Føremål Dei fire fylkeskommunane på Vestlandet skal gjennom Vestlandsrådet: styrke landsdelen, både nasjonalt og internasjonalt koordinere den politiske innsatsen til beste for landsdelen innanfor definerte satsingsområde og utvikle effektive tenester på tvers av fylkesgrensene fremje andre politiske saker av felles interesse aktivt påverke rammevilkår for landsdelen og medlemsfylka skape samhandlingsarenaer på Vestlandet ta initiativ til samarbeidsprosjekt på tvers av fylkesgrensene Samarbeid om enkeltprosjekt skal som hovudregel gjennomførast i regi av to eller fleire av medlemsfylka. Organisering Samansetjinga av Vestlandsrådet er regulert i 4 i vedtektene. Oppgåver og vedtaksmynde er regulert i 7 og vedtak blir gjorde med endeleg og bindande verknad ved vanleg fleirtalsavgjerd. Vestlandsrådet har minst tre ordinære møte i året. Det blir lagt opp til følgjande møtestruktur: 2 dagsmøte 1 møte over to dagar. Dag ein vert brukt til orienteringar om viktige saksområde som Vestlandsrådets arbeidar med.

34 Leiarvervet skal gå på omgang mellom fylkesordførarane i medlemsfylka. Leiarperioden skal vere eitt år. Jfr 5 i vedtektene. Det er oppretta ei stilling som sekretariatsleiar. Sekretariatsleiar rapporterer til fylkesrådmannen i det fylket som har leiarvervet. Sekretariatet skal trekkje på dei totale ressursane i dei fire fylkeskommunane. Jfr 9 i vedtektene. Fylkesrådmannen i det fylket som har leiarvervet har tilrådingsrett til rådet. Det er oppretta eit AU med dei fire fylkesordførarane. AU skal ha følgjande funksjonar: AU skal vere eit organ som set den politiske dagsorden; avklare kva saker som ein skal jobbe med mellom møta og fastsete rammer og program for møta i Vestlandsrådet. AU skal ta avgjerd i saker mellom møta der dette er nødvendig og etter mynde frå Rådet. Fylkesordføraren i neste leiarskapsfylke er nestleiar for rådet. Jfr. 5 i vedtektene. I kvart rådsmøte skal det setjast av tid til ein open time der det blir gitt høve for medlemane i rådet å ta opp saker og å stille grunngitte spørsmål. Vestlandsrådet bør evaluerast mot slutten av valperioden. Satsingsområde for samarbeidet Vestlandsrådet skal koordinere den politiske innsatsen til beste for landsdelen innanfor følgjande prioriterte satsingsområde: Internasjonalt arbeid Samferdsle Innovasjon, næringsretta FOU og næringsutvikling Kystressursforvaltning marin verdiskaping Kultur kor det finnes klare fellesinteresser I tillegg skal det følgjande verta vektlagd: Definerte fellesprosjekt Felles oppgåveløysing kor det er naturleg med samarbeid Lobby og politisk beredskap Innanfor desse satsingsområda skal det utarbeidast ein felles plattform for det vidare arbeidet. På andre område kan saker bli fremja ved behov og følgjer elles etablerte rutinar for saksbehandling.

35 REVIDERTE VEDTEKTER FOR VESTLANDSRÅDET (Forslag til revisjon ) 1 Føremål Dei fire fylkeskommunane på Vestlandet skal gjennom Vestlandsrådet: styrke landsdelen, både nasjonalt og internasjonalt koordinere den politiske innsatsen til beste for landsdelen innanfor definerte satsingsområde og utvikle effektive tenester på tvers av fylkesgrensene fremje andre politiske saker av felles interesse aktivt påverke rammevilkår for landsdelen og medlemsfylka skape samhandlingsarenaer på Vestlandet ta initiativ til samarbeidsprosjekt på tvers av fylkesgrensene Samarbeid om enkeltprosjekt skal som hovudregel gjennomførast i regi av to eller fleire av medlemsfylka. Samarbeidet er regulert gjennom vedtekne vedtekter som er i samsvar med krav i kommunelova 27 og ein eigen samarbeidsavtale som gir det politiske grunnlaget for samarbeidet. 2 Rettsleg grunnlag Vestlandsrådet er eit interfylkeskommunalt samarbeidsråd oppretta med heimel i Kommunelova 27, og er drive av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Vestlandsrådet er ikkje ei sjølvstendig juridisk eining. 3 Forhold til fylkeskommunane Vestlandsrådet blir etablert og drive innanfor rammene til det fylkeskommunale forvaltningsnivå gjennom overført mynde frå fylkestinga i dei deltakande fylkeskommunane, og rammer fastsette av sentrale styresmakter i lov og forskrifter. Dei deltakande fylkeskommunane skal bli orienterte om rådet sitt arbeid. Årsmelding og budsjett til Vestlandsrådet går til fylkeskommunane til orientering. 4 Samansetjing Vestlandsrådet har 5 medlemer med varamedlemer frå kvar av dei deltakande fylkeskommunane som blir valde av og frå fylkestinget sine medlemer. Fylkesordførar og fylkesvaraordførar skal vere mellom medlemene i rådet. Medlemer og varamedlemer vert oppnemnde av dei respektive fylkeskommunane for den fylkeskommunale valperioden. 5 Leiarvervet og arbeidsutval

36 Leiarvervet skal alternere mellom fylkesordførarane i dei deltakande fylkeskommunane med periodar på eit år av gangen. Rådet kan avvike dette dersom det er særlege grunnar, t.d. for å tilpasse leiarskapen fylkestingsval. Fylkesordføraren i neste leiarskapsfylke er nestleiar for rådet. Rådet har eit arbeidsutval (AU) som har dei fire fylkesordførarane som medlemmar. 6 Eksterne samarbeidspartar Rådet må sikre ei god samhandling med eksterne samarbeidspartar. Rådet kan opprette permanente eller mellombelse kontaktorgan med eksterne samarbeidspartar. 7 Oppgåver og vedtaksmynde Som styre med heimel i Kommunelova si 27 gjer Vestlandsrådet vedtak med endeleg og bindande verknad med vanleg fleirtalsavgjerd i følgjande saker: a. Rådet kan på eige initiativ uttale seg om spørsmål av felles interesse for fylkeskommunane. Dette gjeld også høyringssaker. Rådet kan sjølv avgjere om saka i tillegg krev uttale i dei einskilde fylkeskommunane. b. Rådet har avgjerdsmynde på dei områda der fylkestinga har delegert mynde til rådet, jf. 8 eller når statlege styresmakter har overført oppgåver til rådet. c. Rådet vedtek fordeling av midlar innafor eiga budsjett, jf. 8. d. Organet kan på eige initiativ vedta å setje i verk utgreiingar og planarbeid, så framt dette ikkje er i strid med anna planarbeid i fylkeskommunane. e. Rådet vedtek handlingsplanar og andre planar og utgreiingar som rådet tek initiativ til. Slike dokument skal gå til dei fire fylkeskommunane til uttale før endeleg vedtak i rådet. f. Rådet kan innafor eige budsjett vedta og gjennomføre utviklingsprosjekt av felles interesse for to eller fleire av dei deltakande fylkeskommunane. 8 Sakshandsaming Kommunelova sine reglar gjeld for rådet si verksemd og sakshandsaming så langt ikkje noko anna er fastsett i vedtektene her. Rådet gjer vedtak i møte. Det skal førast møtebok over forhandlingane. Møta i rådet er opne om ikkje anna følgjer av lovfesta teieplikt eller andre reglar gjevne i eller medhald av lov. Leiaren i rådet kallar inn til møte til dei tidspunkt rådet sjølv har fastsett. Som hovudregel bør det haldast minst tre møte i året. Elles vert møte halde når leiaren finn det påkravd eller når minst 1/4 av representantane i rådet krev det.

37 Leiaren set opp sakliste for det einskilde møtet. Saklista og andre dokument skal vere tilgjengeleg for ålmenta, under dette på Internett, med mindre dei er unnateke frå offentleggjering. Møtetid, møtestad og sakliste skal gjerast kjent for ålmenta på høveleg måte. Innkalling med sakliste og saksdokument skal som hovudregel sendast rådsmedlemene minst ei veke før møtet. Møta blir leia av fylkesordføraren i fylket som har leiarskapen, jf. 4. Ved fråver skal nestleiaren leie møtet. 9 Sekretariat Sekretariatet er set saman av eit medlem (tilsett) frå kvar av fylkeskommunane og blir leia av ein dagleg leiar. Medlemmene av sekretariatet er sekretariatsleiarens «daglege» kontaktpunkt mot fylkeskommunane. Fylkesrådmennene i dei deltakande fylkeskommunane deltek i saksførebuinga for rådet. Fylkesrådmannen i den fylkeskommunen som til ei kvar tid innehar leiarvervet, har innstillingsrett til rådet. Dagleg leiar må forholde seg til fylkesrådmannen i leiarfylket. Fylkesrådmennene har møterett i rådet. 10 Budsjettmynde Rådet gjer vedtak om sitt eige budsjett innafor ramma av dei tilskota som vert løyvde av fylkestinga. Rådet sitt budsjett blir lagt fram for fylkestinga til orientering. Dei til ei kvar tid gjeldande budsjett- og rekneskapsforskriftene for fylkeskommunane gjeld også for rådet. Rådet kan omdisponere innafor eige budsjett. Rekneskapen til rådet vert ført av fylkeskasseraren og revidert av fylkesrevisjonen i x fylkeskommune. 11 Finansiering av rådet sin aktivitet Finansiering av rådet sin aktivitet skal fordelast slik: a. Eigne driftsutgifter til deltaking i organet vert dekka av kvar einskild fylkeskommune. b. Leiarskapet i rådet blir dekka av fylkeskommunen som har leiarskapet av Rådet. c. Rådet skal ha eit eige budsjett til dekking av andre typar av driftsutgifter til rådet av felles interesse for dei deltakande fylkeskommunane. Rådet skal sjølv

38 gje framlegg om storleiken på dette. Kvar av fylkeskommunane skal dekkje 1/4 av desse utgiftene. d. Utgifter til einskildprosjekt blir fordelte i kvart einskild tilfelle knytt til kvar fylkeskommune sine interesser og deltaking i prosjekta. 12 Endring av vedtekter Endringar i desse vedtektene må vedtakast av fylkestinga i alle dei deltakande fylkeskommunane. Vestlandsrådet skal uttale seg før handsaming i fylkeskommunane. 13 Endring av samarbeidsavtale Endringar i samarbeidsavtalen kan gjerast av Vestlandsrådet sjølv etter at denne først er sendt medlemsfylka til uttale. 14 Oppseiing av samarbeidet Fylkestinget i eitt av dei deltakande fylka kan vedta at denne fylkeskommunen skal gå ut av samarbeidet i rådet med 1 - eitt - års oppseiingsfrist før neste fylkestingsval. I eit slikt høve gjeld 27 i Kommunelova. 15 Iverksetjing Rådet blei oppretta med verknad frå

39 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Kristine Svendsen Saksnr Utval Møtedato U 10/14 Fylkesutvalet Oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn - høyring Bakgrunn Vurdering Forslag til vedtak: Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Gudmund Lode juridisk sjef

40 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 2/14 Regional- og næringsutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 11/14 Fylkesutvalet Høyring - forslag om å oppheve bestemmelse om priskontroll i konsesjonslova Bakgrunn Landbruks- og matdepartementet (LMD) foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonslova av 28. november 2003, nr. 98. Konsesjonslova regulerer omsetjinga av landbrukseigedomar, og har som formål ( 1) å «regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.» Det er kommunane som skal gje konsesjon på kjøp av fast eigedom som er omfatta av lova. 9 seier at det ved avgjersle av ein søknad om konsesjon på erverv av eigedom som skal brukast til landbruksføremål, skal leggast særleg vekt på om den avtalte prisen sikrar ei samfunnsmessig forsvarleg prisutvikling. I praksis betyr dette at prisen ikkje må vere høgare enn at inntektsgrunnlaget frå garden skal kunne forsvare kjøpesummen. Kommunen kan nekte å gje konsesjon viss dei finn at prisen er uforsvarleg høg. Dette er priskontrollen, som dermed tvingar selgar/kjøpar å bli enig om ein lågare pris, viss konsesjon skal bli gitt. I dag er det slik at priskontroll skal gjerast der avtalt kjøpesum er over 2,5 millionar kroner. Etter lovendringa vil det ikkje lenger vere lovleg å trekke pris inn i vurderinga av om det skal gjevast konsesjon til erverv av ein landbrukseigedom. Landbruks- og matdepartementet grunngjev forslaget med at priskontrollen kan ha uheldige verknader for landbruket, blant anna fordi den kan dempe investeringslysta hos eigarane. Eigarane av landbrukseigedomar vil ikkje vere innstilt på å gjere investeringar dersom ein risikerer å ikkje få att for det når konsesjonsmyndigheitene skal vurdere prisen. I tillegg skriv LMD at priskontrollen

41 Side 2 kan bidra til å svekke eigarane sin motivasjon for å selje heile, eller delar av eigedomen. Det er også eit poeng at opphevinga av priskontrollen er ei forenkling av regelverket som kan frigi ressursar i landbruksforvaltninga i kommune og fylke. Det er relativt få av dei omsette landbrukseigedomane som blir omfatta av priskontroll. I følgje LMD sitt høyringsnotat var det i 2009 omsett 8400 eigedomar, der priskontroll var gjennomført ved berre om lag 600 av tilfella. Vurdering Høyringsnotatet frå LMD argumenterer einsidig for å fjerne heimelen for priskontroll i konsesjonslova. Men det er delte meiningar om saka: Næringa er negativ Norges bondelag er kritisk til forslaget frå Landbruks- og matdepartementet. I ein artikkel på datert , seier leiar Nils T. Bjørke at «-dersom priskontrollen avvikles vil det bli enklere for kjøpere med andre hensikter enn å produsere mat å få tilslag på kjøp av eiendommen. I bynære og attraktive områder kan dette drive prisen på eiendommene opp til et nivå hvor unge bønder, som ønsker å satse, ikke lengre har råd til å kjøpe. De nye eierne kan benytte jorden til hobbyformål, eller leie den ut til aktive bønder. Det er derfor grunn til å forvente at en avvikling av priskontrollen vil bidra til å øke leiejordsandelen snarere enn å redusere den». Norsk Bonde- og småbrukarlag har same syn på saka. Leiar Merete Furuberg uttalar følgjande på : «-En fjerning av priskontrollen vil være positivt for bønder som skal ut av næringa, mens det vil være negativt for dem som skal inn og drive aktivt landbruk. Særlig i sentrale områder av landet kan man få et prisnivå på landbrukseiendommer som vil gjøre det svært vanskelig å drive landbruk, og enda vanskeligere å øke investeringene i driftsapparatet på gården.» Ingen klare faglege vurderingar av effekten Det er vanskeleg å finne uavhengige studiar av effektane av priskontrollen, og LMD viser heller ikkje til forsking eller utgreiingar i sin argumentasjon for å fjerne priskontrollen. Norsk senter for bygdeforskning studerte i rapport 3/2011, «Det handler om følelser», kva faktorar som hemmer eller fremmer omsetnad av ubebodde landbrukseigedomar. Deira konklusjon er at «det er sosiale og følelsesmessige relasjoner til eiendommene, spesielt de sterke bindingene mellom slekt og eiendom, som i første rekke forhindrer en større omsetning. Pris og priskontroll er av mindre betydning.» 45 % av dei spurte svarar at det er heilt uaktuelt å selge landbrukseigedomen, uavhengig av kva pris dei får. Det tyder på at bortfall av priskontrollen ikkje nødvendigvis vil auke omsetnaden av landbrukseigedomar. Oppsummering: Priskontrollen er eit av mange element i regelverk som regulerer omsetjing og drift av landbrukseigedomar i Norge. Regjeringa har i Sundvolden-erklæringa sagt den enkelte bonde skal få større råderett over eigen eigedom ved at både konsesjonslov, buplikt, delingsforbod og priskontroll skal opphevast. I tillegg skal driveplikta utgreiast med tanke på oppheving. Dette er eit sett med virkemiddel som til saman skal bidra til at samfunnet når landbrukspolitiske mål. Det er difor litt merkeleg at LMD no plukkar ut eitt av desse elementa og foreslår oppheving, utan at dette blir sett i samanheng med dei andre virkemidla, og utan ei fagleg utgreiing

42 Side 3 av kva effektar det vil gi. Departementet bør sjå heile politikkområdet i samanheng når slike endringar skal gjennomførast. Priskontrollen omfattar relativt få erverv i året, og det er grunn til å tru at det først og fremst er i bynære, sentrale strøk at fjerning av priskontrollen kan få verknader. Der er det sannsynleg at marknadsprisane for landbrukseigedomar vil stige når priskontrollen vert fjerna, fordi verdien som buplass er høg og at landbruksjorda kan bli eit spekulasjonsobjekt for seinare utbygging. Det kan gjere inngangsbiletten høg for dei som vil hente inntektene sine frå landbruksproduksjon på bruket. Men, så lenge bu- og driveplikta består, vil den framleis sikre busetjing og landbruksdrift på dei bruka som blir omsett, uansett kva pris kjøpar måtte ut med. Det kan også vere slik at dei kjøparane som vil investere mykje i erverv av ein landbrukseigedom også har kapital å legge inn i vidare utvikling og drift. Og folk med kapital trengs i landbruket og på bygdene. Sannsynlegvis vil bortfall av priskontrollen ha mindre verknader for prisen på landbrukseigedomar lenger ut på bygdene, der eigedomsprisane uansett er lågare. Når ein slik priskontroll skal handhevast av kommunane, og det er såpass få saker i året, er risikoen høg for at saksbehandlinga både blir lite rasjonell og ulik frå sak til sak. Landbruksforvaltninga i kommunane har liten kapasitet, og så lenge andre virkemiddel bidrar til å nå landbrukspolitiske mål, er det eit argument for å fjerne priskontrollen Isolert sett vil fjerning av priskontrollen truleg ikkje ha avgjerande betydning for det generelle prisnivået og omsetnaden av landbrukseigedomar i Norge. Men saman med endringar i odelslov, bu- og driveplikt og frådelingsregelverket vil dette ha stor effekt på landbruksnæring og busetjing i distrikta. Difor bør departementet gjere ei heilskapleg vurdering før andre endringar blir foreslått. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune støttar Landbruks- og matdepartementet sitt forslag om å oppheve reglane for priskontroll, 9 første ledd nr. 1 i konsesjonslova av 28.november 2003 nr. 98. Møre og Romsdal fylkeskommune ber Landbruks- og matdepartementet gjennomføre ei heilskapleg konsekvensutgreiing før ytterlegare endringar i odels-, jord- og konsesjonslov blir gjennomført. Behandling i Regional- og næringsutvalet Gunn Randi Fossland (V) fremma følgjande forslag: «Møre og Romsdal fylkeskommune mener det er uheldig å oppheve 9, første ledd nr. 1 i konsesjonslova av 28. november 2003 nr. 98. og går i mot LMD s forslag om å oppheve nevnde bestemmelse. Oppheving av priskontrollen vil svekke vernet om landbrukets produksjonsarealer.» Votering: Ved alternativ votering over tilrådinga og forslaget frå Gunn Randi Fossland, vart tilrådinga vedteke med 6 røyster, medan 4 røysta for forslaget frå Gunn Randi Fossland (V, AP, SV og SP).

43 Side 2 Tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune støttar Landbruks- og matdepartementet sitt forslag om å oppheve reglane for priskontroll, 9 første ledd nr. 1 i konsesjonslova av 28.november 2003 nr. 98. Møre og Romsdal fylkeskommune ber Landbruks- og matdepartementet gjennomføre ei heilskapleg konsekvensutgreiing før ytterlegare endringar i odels-, jord- og konsesjonslov blir gjennomført. Fylkesrådmannen har ikkje ytterlegare merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune støttar Landbruks- og matdepartementet sitt forslag om å oppheve reglane for priskontroll, 9 første ledd nr. 1 i konsesjonslova av 28.november 2003 nr. 98. Møre og Romsdal fylkeskommune ber Landbruks- og matdepartementet gjennomføre ei heilskapleg konsekvensutgreiing før ytterlegare endringar i odels-, jord- og konsesjonslov blir gjennomført. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Høyringsbrev - forslag om å oppheve bestemmelse om priskontroll i konsesjonslova 2 Høyringsnotat - forslag om å oppheve bestemmelse om priskontroll i konsesjonslova

44 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 13/ Høringsbrev forslag om å oppheve bestemmelsen om priskontroll i konsesjonsloven Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve 9 første ledd nr. 1 i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Bestemmelsen sier at det ved avgjørelsen av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. Priskontrollen kan ha uheldige virkninger for landbruket, bl.a. fordi den kan dempe investeringslysten hos eierne. Eiere av landbrukseiendom vil ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen kan videre bidra til å svekke eiernes motivasjon til å selge hele eller deler av eiendommen. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Høringsfristen settes til 1. februar Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for skog- og Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata ressurspolitikk Inger Grette NO-0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

45 Høringsuttalelser sendes innen fristen, gjerne elektronisk til Høringsdokumentene er lagt ut på departementets hjemmeside: Med hilsen Pål Vidar Sollie (e.f.) ekspedisjonssjef Inger Grette avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

46 Høringsnotat Endringer i konsesjonsloven 9 oppheve første ledd nr. 1 Landbruks- og matdepartementet, 4. desember 2013 Innhold 1. Innledning Priskontroll Begrepet priskontroll Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Priskontroll ved tvangssalg Andre forhold som påvirker prisutviklingen Statistikk Hvorfor oppheve priskontrollen Innledning Begrunnelsen for priskontrollen Styrke eiendomsretten Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Øke investeringslysten Rekruttering og leiejord Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Tvangssalg Departementets forslag Konsekvenser Spørsmål knyttet til ikrafttredelsen Administrative og økonomiske konsekvenser

47 1. INNLEDNING Dette notatet inneholder forslag til endring i konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98. Høringsforslaget gjelder 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det vil etter lovendringen ikke lenger være lovlig adgang til å trekke den avtalte prisen inn i vurderingen av om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom. I høringsnotatet legger departementet opp til å fremme en lovproposisjon med forslag om å oppheve priskontrollen på konsesjonspliktige landbrukseiendommer i løpet av våren Departementet ønsker ikke at konsesjonssøknader på erverv av landbrukseiendommer skal bli avslått i perioden fram til priskontrollen blir opphevet. Departementet har derfor ved brev av henstilt kommunene om ikke å legge avgjørende vekt på pris til ugunst for partene ved avgjørelsen av en konsesjonssøknad. Departementet vil på et senere tidspunkt sende ut høringsnotater med forslag om andre lovendringer. 2. PRISKONTROLL 2.1 Begrepet priskontroll Gjeldende konsesjonslov bruker ikke begrepet priskontroll. Begrepet blir i praksis brukt om den vurderingen konsesjonsmyndighetene skal gjøre etter konsesjonsloven 9 første ledd nr 1. Det fremgår der at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Begrepet priskontroll blir i dette notatet brukt om denne vurderingen. 2.2 Reglene om priskontroll Ordinær priskontroll Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr. 19 innførte regler om priskontroll ved erverv av konsesjonspliktig eiendom. Det framgikk av formålsbestemmelsen 1 nr. 4 at konsesjonsmyndighetene skulle vurdere prisen når de vurderte om det skulle gis konsesjon for erverv av en fast eiendom. Det konsesjonsmyndighetene blant annet skulle vurdere var om den avtalte prisen for konsesjonseiendommen tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Gjeldende konsesjonslov er lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom mv. Hjemmelen for priskontroll er i denne loven plassert i 9 første ledd nr. 1. Bestemmelsen gir anvisning på hva det særlig skal legges vekt på når konsesjonsmyndighetene vurderer om det skal gis konsesjon for erverv av en landbrukseiendom til landbruksformål. Når begrepet særlig vekt er brukt, er det et 2

48 uttrykk for at hensynet skal tillegges stor vekt. Begrepet særlig vekt betyr imidlertid ikke at en må avslå alle søknader om konsesjon der den avtalte prisen er for høy sett i forhold til gjeldende retningslinjer. Det kan gis konsesjon selv om prisen er for høy i de tilfellene der andre relevante hensyn veier tyngre. Priskontrollen gjaldt etter konsesjonsloven fra 1974 for erverv av alle konsesjonspliktige eiendommer, uansett hva slags type eiendom det var tale om. Det skulle foretas konkrete verdiberegninger i alle konsesjonssaker der det var tvil til stede om den avtalte kjøpesum lå innenfor rammen for en samfunnsmessig forsvarlig pris. Slik var situasjonen fram til konsesjonsloven av 2003 tok til å gjelde. Konsesjonsloven fra 2003 har bare hjemmel for priskontroll ved erverv av konsesjonspliktige landbrukseiendommer som skal nyttes til landbruksformål. Grunnen til at priskontrollen for andre eiendommer ble opphevet, var at det i praksis bare i liten grad ble ført priskontroll på slike eiendommer. Det hang sammen med mulighetene for å føre en effektiv kontroll. Det ble lagt til grunn at med de nye konsesjonsgrensene i konsesjonsloven fra 2003 ville hovedtyngden av andre eiendommer enn landbrukseiendommer bli omsatt uten at det oppsto konsesjonsplikt. Det hadde dessuten formodningen for seg at det ville være få likhetstrekk innenfor denne gruppen erverv. Dette gjorde det uklart hvilke samfunnsmessige gevinster som kunne oppnås gjennom en priskontroll av andre eiendommer enn landbrukseiendommer. Bebygd eiendom ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar, er unntatt fra konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4. Ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus og andre ubebygde arealer som i plan etter plan- og bygningsloven er lagt ut til andre formål enn LNFR, er også unntatt fra konsesjonsplikt, jf første ledd nr 1, 2 og 3. Det går fram av konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 at priskontrollen i dag bare gjelder eiendommer som skal nyttes til landbruksformål. For bebygd eiendom er det i retningslinjer gitt av Landbruks- og matdepartementet gjort en begrensning i priskontrollen. Det er et krav at eiendommen må ha minst 25 dekar dyrka mark eller 500 dekar produktiv skog. Ved erverv av ubebygde arealer som skal brukes til landbruksformål, er det priskontroll uavhengig av arealgrensene nevnt foran. Et eksempel er erverv av ubebygd landbruksareal som skal nyttes som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. En rekke erverv av eiendommer til landbruksformål faller dessuten utenfor priskontrollen. Det er tilfelle hvor ervervet er konsesjonsfritt som følge av nært slektskap eller odel, jf. 5 første ledd nr. 1 og 2. Når det gjelder landbrukseiendommer, ga Landbruksdepartementet i 1980 ut retningslinjer for vurderingen av om den avtalte prisen for en konsesjonspliktig 3

49 landbrukseiendom tilgodeså en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende fast eiendom. Retningslinjene for priskontrollen vedrørende landbrukseiendommer finnes nå hovedsakelig i et rundskriv fra Når det gjelder hvilke prinsipper for verdsetting som bør nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon, har departementet blant annet gitt uttrykk for at det for jord og skog bør nyttes avkastningsverdi, og for bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) bør nyttes kostnadsverdi. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen bør nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi, alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig vurdering av rettigheten eller ressursen. Kapitaliseringsrentefoten nyttes ved beregning av avkastningsverdi for jordbruksareal og skog. Den er endret en rekke ganger. I 1980 ble den fastsatt til 7 %. I 1989 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 9 % for så i 1997 å bli satt ned igjen til 7 %. I 2001 ble kapitaliseringsrentefoten endret fra 7 % til 5 % for skog, og til 4 % i I 2004 ble kapitaliseringsrentefoten satt ned fra 7 % til 4 % også for jordbruksarealer. Det utviklet seg etter hvert en praksis hvor det i prisvurderingen ble lagt vekt på eiendommens boverdi. Denne praksisen knyttet seg til små landbrukseiendommer. Departementet ga i 1989 ut et rundskriv om priskontroll på små landbrukseiendommer. Rundskrivet tok sikte på å avklare i hvilke tilfelle det var plass for tillegg for boverdi. Boverdi er også tema i gjeldende retningslinjer fra Der pekes det blant annet på at mange eiendommer består av relativt små jord- og/eller skogarealer med begrenset næringsmessig betydning. Disse har ofte størst interesse og verdi som bosted. Med hensyn til funksjon skiller de seg lite fra bebygde tomteeiendommer. I landbruksområder hvor det er press i boligmarkedet, vil det kunne være stor forskjell mellom det alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boligeiendommer i ett og samme område. Retningslinjene fra 2002 legger til rette for en viss harmonisering av verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivået på tomteeiendommer i det området landbrukseiendommen ligger. Det kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boliger på landbrukseiendommer i områder der beregnet kostnadsverdi ligger lavere enn det alminnelige prisnivå på boligeiendommer. Den som kjøper en landbrukseiendom med bolighus vil i de aller fleste tilfeller bruke bolighuset til boligformål. Konsesjonsloven legger ikke opp til at en skal sjekke om prisen for en ren boligeiendom er forenlig med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dette må gjenspeile priskontrollen ved erverv av eiendommer til landbruksformål der det er en bolig som skal brukes til boligformål. Det er en forutsetning at boligen har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. 4

50 Det ble i 2002 satt en øvre ramme på kr ,- for tillegg av boverdi. Beløpet ble endret til kr ,- i Departementet ga i 2004 ut retningslinjer med sikte på å endre praksis. Departementet mente at det burde settes en nedre beløpsgrense for når konsesjonsmyndighetene skal vurdere prisen på en landbrukseiendom ervervet til landbruksformål. Departementet bestemte at en skulle unnlate å foreta priskontroll for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen var under kr ,-. Beløpet ble endret til kr ,- i Det ble dessuten bestemt at nedre beløpsgrense skulle gjelde bare i de tilfeller erververen skal nytte eiendommen til boligformål. I 2012 ble den nedre beløpsgrensen ytterligere hevet og er nå kr Ordningen med priskontroll er vurdert i flere sammenhenger. Spørsmålet om priskontrollen bør beholdes eller oppheves, ble drøftet i full bredde i St.meld. nr. 19 ( ). I meldingen la en til grunn at kontrollen virket etter sitt formål. I forbindelse med lovendringene i eiendomslovgivningen i 2009, la et flertall i Næringskomiteen til grunn at det er viktig å holde fast på at bruksverdien til landbruksformål og kostnadsnivå for landbruksbygg skal danne grunnlaget for prissetting Priskontroll ved tvangssalg Namsmyndigheten må ta hensyn til priskontrollen ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Etter tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd skal namsmyndigheten før auksjonen holdes bringe på det rene den høyeste pris som vil bli akseptert når ervervet av landbrukseiendommen er underlagt konsesjon. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi namsmyndigheten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent. Namsmyndigheten skal ikke holde auksjonen før klagefristen for denne uttalelsen er utløpt eller klagesaken er avgjort. Det er kommunen som avgir bindende uttalelse om høyeste lovlige pris. Kommunens avgjørelse kan påklages til fylkesmannen. 3. ANDRE FORHOLD SOM PÅVIRKER PRISUTVIKLINGEN Prisdannelsen ved omsetning av landbrukseiendom skjer blant annet innenfor rammen av lov om odelsretten og åsetesretten og konsesjonsloven. Odelstakster er rettslige takster og må antas å ha betydning for prisutviklingen. Etter odelsloven 49 skal verdsetting ved odelstakst gjøres på grunnlag av den bruk av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter forholdene på stedet, og som kan samenes med at eiendommen hovedsakelig blir nyttet til landbruksformål. Dette 5

51 gjelder også for verdsettingen av odelseiendom når noen på arveskifte eller skifte mellom ektefeller tar over eiendom i kraft av odelsrett. Åsetestakster må også antas å ha betydning for prisutviklingen. Åsetesarvingen har krav på at det ved skjønn blir fastsatt en overtagelsespris som er rimelig etter de forholdene som foreligger. Verdsettingen skal gjøres med særlig tanke på at overtakeren kan makte å bli sittende med eiendommen. Åsetesprisen skal fastsettes konkret i forhold til den aktuelle arving og under hensyn til blant annet hans eller hennes økonomiske situasjon. Etter omstendighetene kan åsetestakst bety full pris. Den største gruppen omsetninger skjer ved avtale innad i familien. Reglene om priskontroll gjelder ikke i slike tilfelle, og det er heller ikke grunn til å anta at reglene har særlig indirekte betydning når avtale om overdragelse inngås. Kjøpesummen vil ofte bli bestemt ut fra at den som overtar skal ha råd til å være eier. I områder der boverdien eller verdien som fritidsbolig er høy, kan det tenkes at også forholdet til de barna som ikke skal overta blir trukket inn i noe større grad. Heller ikke i slike situasjoner er det grunn til å tro at det blir lagt nevneverdig vekt på verdsettingselementene fra priskontrollen. Det er ikke uvanlig at det i forbindelse med en overdragelse av landbrukseiendom blir avholdt en privat takst. Private takster påvirker i stor grad den prisen partene blir enige om. I tillegg til dette kommer skiftetakster og avtaleskjønn. 4. STATISTIKK I 1999 gjaldt priskontrollen trolig nær en femdel av omsetningen. Det skjedde en rekke endringer i lovgivningen i årene fra 1999 fram til 2010 som innebar en vesentlig reduksjon i antallet overdragelser som er gjenstand for priskontroll. I 2009 ble det omsatt ca landbrukseiendommer. Reglene om priskontroll gjaldt ved et begrenset antall av disse ervervene, og på grunn av endringen i priskontrollen i 2010 og 2012 gjelder priskontrollen for enda færre erverv i dag. Tar en utgangspunkt i statistikk for omsetning i fritt salg fra 2010, er færre enn 400 overdragelser av bebygd eiendom gjenstand for priskontroll. I tillegg er ca. 200 overdragelser av ubebygd eiendom omfattet av priskontroll. Samlet dreier det seg bare om i underkant av 600 erverv. 5. HVORFOR OPPHEVE PRISKONTROLLEN 5.1 Innledning Når departementet i punkt 5.9 foreslår å oppheve reglene om priskontroll, skyldes det at priskontrollen er en hemsko for omsetningen av landbrukseiendommer. Den fører til 6

52 et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. Priskontrollen er videre en inngripende ordning i forhold til eierens rett til å råde over eiendommen sin. Dessuten er priskontrollens regler kompliserte og vanskelige å forholde seg til for så vel partene som konsesjonsmyndighetene. Det er en krevende ordning som ikke står i forhold det en oppnår. En oppheving av priskontrollen vil frigi ressurser til andre oppgaver i kommunene. 5.2 Begrunnelsen for priskontrollen Det har vært regler om priskontroll ved konsesjonspliktige erverv siden konsesjonsloven av Reglene kom inn ved forslag fra Landbrukskomiteen under behandlingen av lovforslaget. Komiteen mente at konsesjonsloven burde brukes som et middel for å oppnå et rimelig prisnivå på faste eiendommer. En samfunnsmessig forsvarlig pris har blant annet vært sett på som en pris som bidrar til å realisere målene i landbrukspolitikken. Dette gjelder blant annet mål om å sikre aktive yrkesutøvere adgang til næringen, og legge til rette for eierskap til landbrukseiendom som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Det er også et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Det har vært lagt til grunn at skal de landbrukspolitiske målene nås, må prisnivået på landbrukseiendom ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdien eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenandel. Prisen må kunne holdes på et slikt nivå at den gir muligheter for en brukbar økonomi også for de som skal overta landbrukseiendommen. 5.3 Styrke eiendomsretten Norsk landbruk har en sterk tilknytning til verdier som blant annet respekten for privat eiendomsrett. Eiendomsretten er en grunnleggende rettighet. Priskontrollen er et inngrep i eierens råderett over egen fast eiendom og råderetten til partene i et kjøpsforhold. Ved å oppheve priskontrollen får partene større frihet til selv å bestemme prisen på eiendommen som skal overdras. Departementet vil ved å oppheve priskontrollen styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom. Denne avtalefriheten vil ikke kunne føre til en uforsvarlig prisutvikling. Partenes syn på pris vil gjenspeile hva som er en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Departementet mener dessuten at ordningen kan framstå som urimelig. En viser til at etter gjeldende regler er de fleste overdragelser av landbrukseiendommer unntatt priskontroll. Det kan virke urimelig med priskontroll for de relativt få som omfattes av kontrollen. 7

53 5.4 Priskontrollen virker hemmende på omsetningen av landbrukseiendommer Departementet mener priskontrollen generelt kan virke hemmende på omsetningen av konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Den har bidratt til at mange venter med å selge fordi de ikke forventer å få det de synes eiendommen er verdt. Priskontrollen har også bidratt til et redusert tilbud om kjøp av leid jord som tilleggsareal. Ved å oppheve priskontrollen bidrar en til økt omsetning. Landbruket trenger økt kapitaltilgang og bedre rekruttering. Det er i perioden fra 2001 til 2012 gjort endringer i eiendomslovgivningen med sikte på å stimulere til økt omsetning. En har ikke sett at de forholdsvis små endringene i retningslinjene for priskontrollen som har skjedd de siste årene har hatt noen innvirkning på omsetningen. Det er derfor grunn til å tro at prisreguleringen må fullstendig vekk for at det skal bli noen effekt på omsetningen. I sentrale områder, hvor prisene på boligeiendom er høye, kan det for enkelte være vanskelig å kjøpe seg en ny bolig. Det vil også være tilfelle dersom konsesjonsprisen på landbrukseiendommen som de evt. er avhengige av å selge, ligger langt under prisen på boliger. De kan da velge å bli sittende med landbrukseiendommen og bli boende der. 5.5 Øke investeringslysten Eiere av landbrukseiendom, særlig de som ikke har noen barn som skal overta, vil i mange tilfeller ikke være innstilt på å foreta investeringer som ikke kan påregnes avspeilet i den pris konsesjonsmyndighetene vil godta ved et senere salg. Priskontrollen innebærer et vesentlig samfunnsøkonomisk tap fordi den demper investeringslysten hos eksisterende eiere og hindrer tilførsel av kapital og kompetanse fra betalingsvillige nye eiere. 5.6 Rekruttering og leiejord Et godt landbruk er avhengig av et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Et velfungerende marked vil gjøre det lettere å komme inn i næringen for de som vil satse på landbruk, og de som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruke sitt. Opphevelse av priskontrollen vil bidra til at aktive landbruksinteresserte kan få overta landbrukseiendom. Dette vil kunne bidra til en langsiktig god ressursforvaltning. 5.7 Hensiktsmessighet og forholdsmessighet Det er et viktig mål for regjeringen å oppheve regler som i unødig grad hindrer omsetningen av landbrukseiendom. Priskontrollen er et slikt hinder, og den virker dessuten ikke etter hensikten. Gjeldende ordning med priskontroll er komplisert og en har i praksis sett at mange eiere og kjøpere har måttet bruke mye tid og penger på å få gjennomført kjøpet. Også 8

54 konsesjonsmyndighetene må bruke mye ressurser på en kontroll som har liten betydning for prisutviklingen vedrørende fast eiendom. Departementet peker dessuten på at andre forhold må formodes å påvirke prisutviklingen mer enn priskontrollen, se punkt 3, og at de forholdene formodentlig er viktigere for prisutviklingen enn priskontrollen. 5.8 Tvangssalg En konsekvens av at priskontrollen på landbrukseiendommer oppheves er at ordningen med å avgi uttalelse om høyeste pris faller bort. Ved tvangssalg av konsesjonspliktige landbrukseiendommer vil det ikke lenger være nødvendig å avklare høyeste lovlige pris etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven Dette vil være en forenkling av regelverket og lette arbeidet for namsmyndighetene. Det innebærer at en kan gjennomføre tvangssalget raskere enn i dag og det er en fordel for partene. Dette vil også frigjøre noen ressurser i kommune og fylke. 5.9 Departementets forslag Departementet foreslår å oppheve reglene om priskontroll. 6. KONSEKVENSER En konsekvens av at priskontrollen oppheves er at tvangsfullbyrdelsesloven tredje ledd må oppheves. 7. SPØRSMÅL KNYTTET TIL IKRAFTTREDELSEN Opphevelsen av priskontrollen innebærer at også konsesjonssøknader under behandling i førsteinstans og klageinstans ikke lenger skal undergis priskontroll. Er en søknad om konsesjon avslått på grunn av for høy pris, skal det etter opphevelsen av priskontrollen ikke være adgang til å sette frist for omgjøring og salg. Det skal heller ikke være adgang til å begjære tvangssalg i de tilfelle søknaden er avslått på grunn av for høy pris. 8. ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER Opphevelsen innebærer ingen nye oppgaver. Opphevelsen er en forenkling av regelverket. Konsesjonsvurderingen vil i mange tilfelle bli lettere og mindre tidkrevende. En opphevelse av priskontrollen vil frigi ressurser i kommune og fylke. Namsmyndigheten trenger ikke lenger konsultere konsesjonsmyndigheten om høyeste lovlige pris. Et bedre fungerende eiendomsmarked med fri prisdannelse vil medføre samfunnsøkonomiske gevinster og tilføre næringen ny dynamikk, kapital og kompetanse. 9

55 En opphevelse av priskontrollen reiser ingen likestillingsspørsmål. Lovforslag: Konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 oppheves. Tvangsloven tredje ledd oppheves. 10

56 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Carina Stokke Saksnr Utval Møtedato KF 4/14 Kultur- og folkehelseutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 12/14 Fylkesutvalet Handlingsprogram kultur 2014 Bakgrunn Handlingsprogram kultur 2014 er utarbeidd etter rapportering og evaluering av Handlingsprogram kultur Handlingsprogram kultur 2013 er strategisk retta, både i høve til tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel, og er retta inn mot hovudmål for kultur i fylkesplan for Møre og Romsdal ; Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. Merknadar Satsing på kreative næringar er finansiert over midlar tildelt regional- og næringsavdelinga. Resultatmål 5 er derfor også å finne i handlingsprogram for verdiskaping, resultatmål 4. Resultatmål 6 har i 2014 fått tiltak med tilhøyrande budsjett. Tiltak for rekruttering av profesjonell fagkompetanse til fylket innan kunstog kulturbransjen er å finne i handlingsprogram kompetanse, resultatmål 7 (som 2013). Forslag til vedtak: Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram kultur 2014 slik det er lagt fram. Behandling i Kultur- og folkehelseutvalet Oversikt over innsatsområde 2: Rekruttering av profesjonell fagkompetanse til fylket innan kunst- og kulturbransjen vart delt ut i møtet. Kristin M. Sørheim (Sp) fremma slike forslag: «Merknad innleiingsvis om at ramme-auke på til bibliotek og til folkehelse er innarbeidd i ramme og 53 og S 72, tillegg: Den kulturelle grunnmuren skal styrkast. 3. Nytt tiltak: Samarbeid med KS om tema frivilligpolitikk på kommunemøte - kr (finansierast med reduksjon av marknadsføring med tilsvarande sum).

57 Side 2 4. Tillegg tiltak 2: Det skal særleg leggjast vekt på inkluderingsperspektivet.» Bjørn Jacobsen (SV) fremma slike forslag: «1. I Handlingsplanen for kultur legg ein opp til å identifisere grupper som særskilt treng til å integrerast inn i kulturtilboda og sjå på muligheitane til å lage tilbod til dei. 2. Kultur- og folkehelseutvalet slår og fast at anlegg og turløyper, der fylkeskommunen gjev tilskot, også skal kunne brukast av meir uorganiserte grupper og einskilde folk.» Knut Garshol (H) fremma slike forslag: 1. Til alle tiltak som vedrører lokale tiltak: «Innarbeide: sørge for "lokal forankring som fundament" for Inkludering, integrering, involvering lokalt.» Oversendingsforslag: «Kultur- og folkehelseutvalet ber om at begrepet «Matkultur» blir innarbeid i handlingsprogram for kultur 2015.» Votering: Pkt. 1 i forslaget frå Bjørn Jacobsen, som tillegg under resultatmål 1, etter første avsnitt, fekk 4 stemmer (1H, SV, AP, Uavh) og falt. Pkt. 1 i forslaget frå Knut Garshol vart samrøystes vedteke som tillegg under resultatmål 1, etter første avsnitt. Pkt. 2 i forslaget frå Bjørn Jacobsen vart vedteke mot 2 stemmer (FrP) som tillegg under resultatmål 3. Pkt. 2 i forslaget frå Kristin M. Sørheim vart samrøystes vedteke som tillegg under hovudmål for satsingsområde kultur. Pkt. 3 i forslaget frå Kristin M. Sørheim vart samrøystes vedteke som tillegg under innsatsområde 1. Pkt. 4 i forslaget frå Kristin M. Sørheim vart samrøystes vedteke som tillegg under innsatsområde 1. Oversendingsforslaget frå Knut Garshol vart samrøystes vedteke oversendt til kulturavdelinga for nærare utgreiing. Fylkesutvalet godkjente samrøystes Handlingsprogram kultur 2014 slik det er lagt fram med ovannemnte tillegg/endringar. Samrøystes tilråding frå Kultur- og folkehelseutvalet Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram kultur 2014 slik det er lagt fram med følgjande tillegg/endringar: Tillegg under resultatmål 1, etter første avsnitt: Til alle tiltak som vedrører lokale tiltak:

58 Side 3 «Innarbeide: sørge for "lokal forankring som fundament" for Inkludering, integrering, involvering lokalt.» Tillegg under resultatmål 3: Kultur- og folkehelseutvalet slår og fast at anlegg og turløyper, der fylkeskommunen gjev tilskot, også skal kunne brukast av meir uorganiserte grupper og einskilde folk. Tillegg under hovudmål for satsingsområde kultur: S 72, tillegg: Den kulturelle grunnmuren skal styrkast Tillegg under innsatsområde 1: o Nytt tiltak: Samarbeid med KS om tema frivilligpolitikk på kommunemøte - kr (finansierast med reduksjon av marknadsføring med tilsvarande sum). o Tillegg tiltak 2: Det skal særleg leggjast vekt på inkluderingsperspektivet Oversendingsforslaget frå Knut Garshol: Kultur- og folkehelseutvalet ber om at begrepet «Matkultur» blir innarbeid i handlingsprogram for kultur Fylkesrådmannen har ikkje ytterlegare merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner Handlingsprogram kultur 2014 slik det er lagt fram med følgjande tillegg/endringar: Tillegg under resultatmål 1, etter første avsnitt: Til alle tiltak som vedrører lokale tiltak: «Innarbeide: sørge for "lokal forankring som fundament" for Inkludering, integrering, involvering lokalt.» Tillegg under resultatmål 3: Kultur- og folkehelseutvalet slår og fast at anlegg og turløyper, der fylkeskommunen gjev tilskot, også skal kunne brukast av meir uorganiserte grupper og einskilde folk. Tillegg under hovudmål for satsingsområde kultur: S 72, tillegg: Den kulturelle grunnmuren skal styrkast Tillegg under innsatsområde 1: o Nytt tiltak: Samarbeid med KS om tema frivilligpolitikk på kommunemøte - kr (finansierast med reduksjon av marknadsføring med tilsvarande sum). o Tillegg tiltak 2: Det skal særleg leggjast vekt på inkluderingsperspektivet

59 Side 4 Oversendingsforslaget frå Knut Garshol: Fylkesutvalet ber om at begrepet «Matkultur» blir innarbeid i handlingsprogram for kultur Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1. Handlingsprogram kultur 2014 Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef

60 !"#$%&#'()*+'*",-./%0/* Handlingsprogram for kultur er vedteken av fylkesutvalet [ ] [U-24/13] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/12. Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. Gjennomføring av Fylkesplan Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområde Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogramma skal rullerast årleg og skal medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen avhengig av eitt breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. Handlingsprogram for kultur er utarbeidd i partnarskap kommunar, kulturinstitusjonar og frivillige lag og organisasjonar. Kunnskapsgrunnlaget Prioriteringane i fylkesplanen og i Handlingsprogram for kultur er gjort med utgangspunkt i:! sine publikasjonar Fylkesstatstikk, RISS, TEMP og Regionale utviklingstrekk (grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi ) Evaluering av Fylkesplan og Fylkesdelplan Transport Innspel frå nettverksmøte og høyringsuttalar (jf. T-74/12) Workshops på regionale møte og under fylkeskulturkonferansen 2012.!!

61 Følgjande dokument har også vore viktig for prioriteringane i Handlingsprogram for kultur: St.melding 26 ( ) Den norske idrettsmodellen Evaluering av Møremusikarordninga, Møreforsking, 2007 Prioriteringsbrev frå Riksantikvaren Senter for digitalisering av kulturarven i Møre og Romsdal SEDAK. Rapport frå prosjektperioden I arbeidet med Handlingsprogram for kultur er det tatt omsyn til nasjonale føringar for planarbeidet. For oversyn over lover, forskrifter, stortingsmeldingar ol., sjå planprogrammet til fylkesplanen (U-106/12).!"#$%&'()*"+),-.,/01,"&+'%2)3$(.$+) Møre og Romsdal skal ha eit mangfaldig og kunnskapsrikt kulturliv, der aktivitetar og opplevingar, inkludering og folkehelse står sentralt. Kunst og kultur har eigenverdi, men kan også vere eit middel for å nå andre mål. Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Kultur er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn for næringsutvikling, verdiskaping og busetjing. For å nå målet vårt skal vi jobbe med frivillig sektor, kulturformidling, friluftsliv og folkehelse, bibliotekutvikling, kulturarv og kulturnæring. Kulturfeltet har stort potensiale i eit interkommunalt perspektiv og for partnarskap i regional samanheng. Kulturaktivitet, deltaking og oppleving i perspektiv av likeverd og inkludering for den einskilde, må stå i sentrum. Det er avgjerande at frivillige, næringsliv, det profesjonelle kulturlivet, kommunar, fylkeskommune og stat samarbeider for å utvikle og styrkje infrastrukturen med kompetanse, tilrettelegging og utbygging. - -!"#$%&'()*+,*,-$ "#$!%&'()#**+,(*#-!#$!(#**!*./!0$1!-&//2!(3!*4'#$!'#*!5*!,++6375!%/.$!/84(*!.--5-9,$!$5::5!*./! 0&/*&$57'#/.-651!!!!!!!!

62 56(/%0"0,7%-3-4+/#/((/12)(-1)"1)"+1-0/,-,5"0-+),3-()#2+2) *./12)"1)#2+2)"**20,/#2)/),/02)("3-(,-&*$007) Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Samstundes er det uråd å tenke seg kulturaktivitet utan frivillig engasjement. Frivillig engasjement og innsats blir i stor grad teke for gitt, og det er ei utfordring for det offentlege å skape gode rammevilkår for frivillig sektor. Dette er sjølve føresetnaden for fylket sitt kulturliv. Det er eit stort potensiale for utvikling i frivillig sektor når det gjeld berekraft, kompetanse og inkludering. Det vil vere viktig å arbeide for ein inkluderande profil og låge deltakaravgifter i frivillige lag og organisasjonar, slik at flest mogleg kan delta. Forvalte fylkeskommunale og statlege midlar til langsiktig utviklingsarbeid og fremme berekraft. Samstundes er det ein føresetnad at kommunane sikrar økonomisk trygge rammevilkår for frivillige lag og organisasjonar på kommunalt nivå. Innsatsområde 1: Rammevilkår og kompetanse i frivillige lag og organisasjonar Tiltak Ansvar Budsjett Møte regionråda og ta opp tema frivilligplanlegging og frivilligpolitikk. Regionråda Gjennom møter med fylkesleddet av frivillige lag og organisasjonar sette samhandling mellom frivillig og offentleg sektor på agendaen. Fylkesleddet av frivillige lag og organisasjonar Arbeide for at det vert utforma samarbeidsavtalar om involvering av eldre som ressurs i 5 kommunar. Kommunar Eldreråd Sørge for at det er ein tydeleg frivilligpolitikk i kommuneplanen sin samfunnsdel for alle kommunar. Kommunar Samle det frivillige nettverket innan fagområdet kulturvern til ei samling i løpet av Styrke vernet av den immatrielle kulturarven gjennom kartlegging, kompetanseoverføring og formidling. Frivilige lag og organisasjonar Kommunane

63 Innsatsområde 2: Frivillig sektor og samfunnet Møre og Romsdal Tiltak Ansvar Budsjett Kartlegge brukargruppa friluftsliv gjennom Stikk Ut!-konseptet. I samarbeid med Ung data Innhente og bearbeide statistikk om ungdom si deltaking i frivillig arbeid. Sluttføre kartlegging av kompetansebehov i relasjonen mellom profesjonelt og frivillig kulturliv i Romsdalsregionen Utgreie behov for tilsvarende kartlegging for Nordmøre og Sunnmøre Møreforsking og friliuftsrådet NMR Sunnmøre Fotballkrets Høgskulane i Møre og Romsdal Kompetansesenter for RUS (KORUS) Kommunane Kulturskolerådet Frivillige lag og organisasjonar Likeverdig satsing på topp og bredde i idretten. Kommunane Frivillige lag og organisasjonar Budsjett resultatmål !!!!!!!!!!!!!

64 !! 56(/%0"0,7%-1-8$00,3-9:;)3$0,.:)"1)3$(.$+*"+&/%(/01-),3-()#2+2)-((,/%/1;)&2%)<=1)3#-(/.2.)"1)*"+)-((27) Kulturformidling i Møre og Romsdal involverer mange partar frå profesjonell og frivillig verksemd. Fylket sine kulturinstitusjonar, fagfolk i kommunane, frie kunstnarar og kulturskulane er døme på det profesjonelle kulturlivet. Kor, korps, historielag, alle dei frivillige festvalarbeidarane og eit breitt spekter av frivillige organisasjonar ivaretek og utviklar store delar av kulturaktivitetane i fylket. Biblioteka spelar ei viktig rolle i samfunnet både som formidlar av kunnskap og kultur, men også som møteplass og arena for oppleving. Folkebiblioteka har tilbod til alle, fungerer som ein viktig inkluderingsarena, og er sentrale aktørar i formidling av kulturarven lokalt. Utfordringane er å gjere alle folkebibliotek i stand til å ta denne samfunnsrolla. Nasjonalt blir det peika på meir forpliktande samarbeid mellom kommunar for å løyse utfordringar, og det er behov for samordnande grep for å styrke bibliotekutviklinga i Møre og Romsdal. Arbeide for fullfinansiering frå staten av Kultursekk i barnehage for 36 kommunar. Innsatsområde 1: Kunst- og kulturformidling for barn og unge Tiltak Ansvar Budsjett Pilotprosjektet Kultursekk i barnehage i 15 kommunar, med 4 kunst- og kulturproduksjonar per barnehage. Produsere minst tre nye barnehageproduksjonar for turnéverksemd i fylket. Oppretthalde Kulturrabatt for ungdom på 2013-nivå. Utvikle UKM i tråd med inngått samarbeidsavtale mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og UKM Norge. 11 kulturskular skal drifte eigne kulturverkstader som tilbod til grunnskulane i fylket. 3 kulturskular startar produksjon og gjennomføring av kulturverkstader i løpet av Kulturinstitusjonane Kommunane Kulturinstitusjonar i fylket Frie kunstnarar i fylket Staten Møre og Romsdal musikkråd Kommunane Kulturinstitusjonar/kulturskulane Frivillig verksemd Ungdomspanelet/URG Kommunane/Kulturskulane Kulturlauget Kommunane/Kulturskulane * utløyser ,- frå Rikskonsertane si satsing på barnehagekonsertar * **

65 Starte forsøksverksemd med Teaching artists-program. Tilby folkebiblioteka 1 turne med profesjonell litteraturformidling til ungdom. Musea i Møre og Romsdal gjennomfører aktiv og profesjonell formidling av kulturhistoria, mellom anna gjennom kultursekken. Kulturinstitusjonane Seanse Kommunane /Fylkesbiblioteket Kulturinstitusjonane Kommunane/Folkebiblioteka Musea *Utløyser kr frå Kulturdepartementet. **Utløyser kr frå UKM Norge Innsatsområde 2: Styrke profesjonell kunst- og kulturkompetanse i fylket, både hos utøvande kunstnarar og hos kulturarbeidarar Tiltak Ansvar Budsjett Kunstnarstipend Gjennomføre kurs for tilsette i folkebiblioteka i digital kompetanse. /fylkesbiblioteket Kommunane/folkebiblioteka * Gjennomføre årlege møter med kulturinstitusjonane og Kulturinstitusjonane kommunane. Kommunane Kulturskulane * I tillegg kjem kr frå Nasjonalbiblioteket til regionalt kurs

66 Innsatsområde 3: Inkludering i kunst- og kulturformidling Tiltak Ansvar Budsjett Drifte og vidareutvikle nettverk for Opplevelseskort i Møre og Romsdal. Vidareutvikle samarbeidsmodell for den kulturelle spaserstokken. Vidareføre prøveordning med arbeidsplasskonsertar og vurdere prøveordning for formidling av andre kunstartar på arbeidsplassar. Kommunane NAV Kulturtilbydarane Kommunane Staten v/ Møremusikarordninga Kunstnarsenteret i Møre og Romsdal Innsatsområde 4: Styrke folkebiblioteka som kunnskapssentra og kulturberarar. Tiltak Ansvar Budsjett Utarbeide planprogram for regional delplan for bibliotek Prøve ut innkjøpssamarbeid mellom 4 folkebibliotek på Søre Sunnmøre. Samordna satsing på e-materiale for folkebiblioteka. Styrke folkebiblioteket som lokal møteplass ved å prøve ut nye tilbod og tenester i 2 ulike folkebibliotek. Kommunane/folkebiblioteka Kommunane/folkebiblioteka Fylkesbiblioteket Kommunane/folkebiblioteka Budsjett resultatmål * * Det var opprinneleg eit innsatsområde til under resultatmål 2; Rekruttering av profesjonell fagkompetanse til fylket innan kunst- og kulturbransjen. Dette innsatsområdet har ein vald å flytte over til Handlingsprogram for kompetanse, men kulturavdelinga vil ha ansvar for gjennomføring av tiltaka. Av budsjettet for resultatmål 2 i 2014 skal ein nytte kr til gjennomføring av dette innsatsområdet.!!!!

67 56(/%0"0,7%-8- >2.),3-()(211-,.)./()+2..2)*"+)2/.)/03($%2+-0%2)&-01*-(%)-#)"+1-0/,2+.)"1)$"+1-0/,2+.) -3./#/.2.;)15200"&)210-)3$(.$+:)"1)/%+2..,6?11;)&=.2,.-%-+)"1)./(152012)./() *+/($*.,-3./#/.2.-+7)! Kulturaktivitet og kulturoppleving er ein berebjelke for lokal identitet, trivsel og utvikling. Aktivitetsprofilen i befolkninga er i stadig endring, og det er derfor viktig og tenkje nytt og ut i frå dei reelle behova i befolkninga. Undersøkingar syner at det er behov for fleire møteplassar for uorganisert aktivitet, samt betra tilrettelegging for dei som I dag er lite aktive. I den nye folkehelselova har fylkeskommunen fått eit tydeleg ansvar for å vere ein regional utviklar på folkehelseområdet. Korleis vi prioriterer utviklinga av anlegg og møteplassar vil få store konsekvensar for helsa til innbyggarane på lang sikt. Innsatsområde 1: Anlegg og kulturbygg Tiltak Ansvar Budsjett Gjennom arbeidet med spelemidlar og tilskot til regionale kulturbygg, auke kompetansen i kommunar og organisasjonar om: - Samlokalisering av anlegg - Eigenorganisert/uorganisert aktivitet - Implementering av ny standard for akustikk - God design og tilgang for alle brukargrupper - Kommunikasjon mellom kommune og frivillige lag ved bygging av anlegg. Sikre areal til fysisk aktivitet, friluftsliv og rekreasjon i tettbygde strok. Gjennomføre prosjekt om røykfrie, rusfrie og sunne idrettsarrangement i Møre og Romsdal. Delta i utforming av tre moderne folkebiblioteklokale. Arbeide for realisering av opera- og kulturhus i Kristiansund Møre og Romsdal Idrettskrets Møre og Romsdal Musikkråd Kommunane Møre og Romsdal Idrettskrets KORUS Frivillige lag og org / Fylkesbiblioteket Kommunane Kommune Staten

68 Innsatsområde 2: Kartlegging, merking, gradering, marknadsføring og utbetring av friluftslivet sin infrastruktur Tiltak Ansvar Budsjett Vidareutvikle tilskotsordningar og kompetanseheving for merking og skilting av turstiar. Marknadsføre nettsida for innbyggarar og turistar. Utvikle frivilligkorpset av turkontaktar med mål om å få registrert turar på i alle kommunar. Kommunane Friluftsråda Gjensidigestiftelsen Lokale organisasjonar Destinasjonsselskapa Kommunane * Vedlikehalde og vidareutvikle applikasjonen morotur.no Kople turregistrering på opp mot arbeidet med arealplaner, sikring og verdsetting av friluftsområder i kommunane. Auke delen av spelemidlar som går til friluftsliv frå 12% til 20 % *dette utløyser kr frå Gjensidigestiftinga Kommunane Kommunar Idrettslag, organisasjonar Budsjett resultatmål

69 -3.=+-+),3-()2/0).-)#-+2)9';)$.#/3(2)"1)*"+&/%(2)3$(.$+-+#207) Kulturminne står sentralt når det gjeld å byggje identitet, skape attraktivitet og som grunnlag for næringsutvikling i kommunane. Kommunane spelar ei sentral rolle for å ivareta desse. Gjennom økonomisk stønad (Riksantikvaren) og rådgjeving vil ein hjelpe kommunane til å utarbeide eigne kulturvernplaner. Her vil registreringar og bruk av og GISLINK stå sentralt. Bearbeiding av kulturhistorisk materiale vil vere viktig for formidling av ny kunnskap, og digitalisering og bearbeiding av kjeldemateriale ut i frå nye problemstillingar, vil vere viktig for å sikre og formidle kulturarven vår. Innsatsområde 1: Planlegging Tiltak Ansvar Budsjett Sluttføre Regional delplan for kulturminne av nasjonal og regional verdi. Samarbeid med kommunane om utarbeiding av lokale kulturminneplanar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regionale statsetatar Kommunane Kommunar Riksantikvaren * *Utløyser midlar frå Riksantikvaren Innsatsområde 2: Bevaring av verneverdige kulturminne og -miljø Tiltak Ansvar Budsjett Støtte til restaurering og sikring av verneverdige bygg og anlegg av regional og stor lokal verdi, og sluttføre eldre fredingssaker. Eigarane Riksantikvaren

70 Innsatsområde 3: Digitalisering av kulturarven Tiltak Ansvar Budsjett Digitalisere, sikre og gjere tilgjengeleg fagrapportar, videoopptak, foto og anna informasjon om arkeologiske kulturminne og verneområde frå perioden Ferdigstille digitalisering av SEFRAKmaterialet. Digitalisere eldre bygdebøker og sjeldant lokalhistorisk materiale som ikkje lenger er i sal (som kun befinn seg i MR). Riksantikvaren IKA Møre og Romsdal/SEDAK Fylkesbiblioteket Folkebiblioteka Nasjonalbiblioteket Innsatsområde 4: Formidling og overføring av kunnskap om kulturminne og - arv Tiltak Ansvar Budsjett Oppgradere og utvikle materiell for å styrke formidling av førhistoria gjennom Kultursekken. Utvikle /GISLINK som base for kunnskapsoverføring om kulturminne og kulturarv. Vidareutvikle bibliotekbasen MøreRom* for å auke tilgangen til skjult lokalhistorisk materiale. Kople kulturminneatlaset, og Kultursekken. Riksantikvaren IKA Møre og Romsdal Kommunane Frivillige lag og org. Fylkesbiblioteket ** Kommunane Minst 15 kommunar har tilrettelagt to turstiar som har informasjon om freda eller verneverdige kulturminner. Skjøtsel og informasjon om kulturminner innenfor sikra friluftsområder Riksantikvaren Kommunane Frivillige lag og org. Fylkesmannen SNO *** * MøreRom er ein søkbar base over artiklar i lokale sogelagsskrift. På sikt vil den lenke til fulltekstartiklar, og utvide basen til å omfatte indekserte bygdebøker. **Utløyser kr frå Nasjonalbiblioteket ***Utløyser statlege midlar

71 Innsatsområde 5: Kulturvern og tilrettelegging for næringsutvikling Tiltak Ansvar Budsjett Kystpilegrimsleia delta i 3,5 årig hovudprosjekt Riksantikvaren, Fylkeskommunane Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, samt Bispedømma og einskilde kommunar i same område Budsjett resultatområde

72 !"#$%&'&()%*+*!"##"$%&'$("%%"$)*($+,%"-%./.($*#$0"%%1"(2$-*+$3&/("#$%&'$)'"&("$04"$ 25'%5(06(&0#-.(3"&/-7'.--.($*#$.52.$*1"('"1&0#-8$*#$&00*1.-9*0-#(./$:$&$ "2-&-%"(.0/"$1"(2-"+/"(;<$ Kulturnæringane har vore gjenstand for interesse og satsing dei seinare åra. For å styrke satsinga er det behov for å legge til rette for auka nettverksbygging og samarbeid internt i næringa, mellom dei ulike næringane og i verkemiddelapparatet. Det vil også vere eit behov for å etablere godt fungerande arenaar for å stimulere til samarbeid, kompetanseoverføring og utvikling. Program for kreative næringar i Møre og Romsdal vart vedteke i Fylkesutvalet 1.juli 2013, og er eit samarbeid mellom avdelingane kultur og regional- og næring og Innovasjon Norge. Tiltak Ansvar Budsjett Inngå samarbeidsavtalar med Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz as. Kulturavdelinga Starte opp pilotprosjektet Frå gråpapir til galleri i Ålesund, Molde og Kristiansund. KU og RN i samarbeid med eksterne partar * Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar (Business Boot camp) Utlysing av midlar til utvikling av kreative næringar. RN/hoppid.no Innovasjon Norge SIVA-miljøa KU og RN ** Utvikle og utlyse talentstipendordninga UngKreaTør. KU og RN i samarbeid med ekstern part *** * Midlane er løyvd i 2013 i RN-utvalet, sak RN 57/13. ** Regionale utviklingsmidlar frå krd, kap 551 post 60. *** Tilsvarande sum er omsøkt frå ekstern part desember Budsjett resultatområde Midlane er lagt til regional- og næringsavdelinga sitt budsjett.

73 !"#$%&'&()%*,*!"##"$%&'$("%%"$)*($%5(1"#.($-*+$"($-7"-&"'%$%&'("%%"'.#%$)*($+"00"-29"$+"/$0"/-"%%$ )502-9*0-"10"=$*#$-*+$*#$)("+9"($/"0$#"0"("''"$)*'2">"'-.<$ Fysisk aktivitet er ei av dei viktigaste kjeldene for god helse. For at alle befolkningsgrupper uansett helsetilstand og alder skal ha tilgang til areal for fysisk aktivitet, har fylkeskommunen teke initiativ til etablering av helseløyper i alle kommunar. Ei helseløype skal vere ein god turveg også for menneske med nedsett funksjonsevne eller personar som har behov for opptrening etter sjukdom. Erfaring syner at desse løypene er svært attraktive for alle brukargrupper og blir mykje nytta uansett alder og helsetilstand. Tiltak Ansvar Budsjett Vidareutvikle og ferdigstille helseløyper som har fått tilskot, samt starte opp 3 nye helseløyper. Utarbeide og markedsføre mal for korleis ein kan søkje spelemidlar til helseløyper. Invitere til spleiselag for å opprette ei ordning for tilskot til helseløyper. Kommunar Budsjett resultatområde !!!!!!!!

74 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato YN-1/14 Yrkesopplæringsnemnda UD 1/14 Utdanningsutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 13/14 Fylkesutvalet Fylkesplan- Handlingsprogram Kompetanse 2014 Bakgrunn Fylkesplanen er ein arena for å utvikle heilskapleg, regional forankra samfunnspolitikk. Fylkesplanen har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Handlingsprogrammet skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Handlingsprogram Kompetanse har 8 resultatmål. Desse er dei same for heile planperioden, men sjølve tiltakslista er revidert noko. Mellom anna har utdanningsavdelinga arbeida mykje med å skape gode samanhengar i dei ulike planane i avdelinga i Det har sjølvsagt og vore til dels stor utvikling innanfor fleire av resultatmåla i løpet av det same året. Likevel, det er viktig å halde fast på mål og tiltak over tid for å skape resultat. Det blir ikkje lagt opp til eigen rapportering frå Handlingsprogram Kompetanse 2013, dette blir gjort som del av årsrapporten. Resultatmål 1 I samarbeid med kommunar, næringsliv og offentleg sektor skal ein, gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane, betre overgangen mellom skolenivåa og overgangen frå skole til arbeidsliv. Overgangane mellom skolenivåa og mellom skole og arbeidsliv er sårbare. Spesielt gjeld dette overgangane mellom grunnskole og vidaregåande og mellom VG2 og opplæring i bedrift / påbygging. Det er her viktig å halde god kontakt gjennom heile utdanningsløpet og setje i gang tiltak der det trengst. Ny GIV er eitt av fleire tiltak for å betre fullføringa og å hjelpe elevane i overgangsfasane. Ein arbeider for at IKO-modellen skal bli innført i alle kommunar. Det skal i 2014 etablerast nye rutiner for overgangen mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov.

75 Side 2 Resultatmål 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere, gjennom ei (kvalitativt) god yrkes- og utdanningsrettleiing, og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Ungdomane i Møre og Romsdal har enormt mange moglegheiter når det gjeld yrkesvalg. Både privat og offentleg sektor treng kvalifisert arbeidskraft. I alle desse moglegheitene er det ikkje alltid lett for den unge å finne seg sin yrkesveg. Møre og Romsdal fylkeskommune set saman med samarbeidspartar i verk ei rekke tiltak for å gje elevane best mogleg grunnlag for å velje karriereveg. Utarbeiding av Karriereløypa og arbeidet med karrieresenter er nokre av dei tiltaka som det blir arbeidd med saman med aktuelle samarbeidspartar. Resultatmål 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skulenivå. Dessverre er det ytterst få elevar som tek fag på eit høgare nivå i Møre og Romsdal. Her må det gjerast ein større innsats både i å rettleie og oppfordre til å få fleire til å ta denne utfordringa. Tiltaket er viktig for å gi eit tilbod til elevar som er veldig sterke i fag og som treng å bli utfordra på eit høgare nivå enn dei læreplanmåla som gjeld på deira alderstrinn. Resultatmål 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal fylkeskommunen arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innanfor lærekandidatordninga. Møre og Romsdal har mellom dei høgaste formidlingstala i landet, og vi såg ei auke i 2013 og. Likevel er det mangel på læreplassar i fylket vårt, og det må bli arbeidast kontinuerleg for å få fleire både i privat og offentleg sektor. Det er viktig å få læreplassar til elevane sidan dei som blir ståande utan har større risiko for å falle ut av vidaregåande opplæring. Samtidig må ein og lage gode opplegg for dei som ikkje får læreplass. Resultatmål 5 Ein skal leggje vekt på arbeidsmetodar som fremjar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp. Mange av framtidas arbeidsplassar er ikkje skapt enno. Det er det elevane i dag som skal gjere når dei kjem ut i arbeidslivet. Gjennom ungdomsbedrifter, gründercampar og eigne linjer for entreprenørskap skal fylkeskommunen vere med å kvalifisere elevane til nettopp dette. Ein vil sjå dette i samanheng med utviklinga av Karriereløypa. Resultatmål 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Mange av verksemdene i Møre og Romsdal har alltid vore internasjonalt orienterte, og dete gjeld meir enn nokon gong no. Fylket treng arbeidstakarar som gjennom språk- og kulturforståing kan arbeide internasjonalt. Skolane har ei rekke tiltak på

76 Side 3 dette området, og stadig nye prosjekt er under utarbeiding. Fokuset blir no spesielt retta mot yrkesfaga, og eit samarbeid med aktørar på Gran Canaria er utforma i blir det første prøveåret i denne satsinga, det første kullet starta i januar. Fylkesutdanningssjefen har saman med Haram VGS vore i Skottland og underteikna en utvida avtale i forhold til talet på skoleplassar der, inntaket vil skje til hausten. Resultatmål 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse. Dette er eit ekstra breitt resultatmål som krev innsats frå fleire avdelingar i fylkeskommunen. For utdanningsavdelinga er dette ei kjerneoppgåve. Vi må gjennom skolebruksplanen samarbeide med partande for å få ein riktig dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt. Vaksenopplæringa har blitt stadig viktigare og vi ser no resultata av at avdelinga har fått ein dedikert rådgjevar på heiltid for dette arbeidet. Resultatmål 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskulen i Møre og Romsdal med fire avdelingar (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Den internasjonale utviklinga går i retning av færre einingar og større samarbeid. Dette er også eit nasjonalt og regionalt ønske i Norge. Vi ser mange fordelar med ei etablering av ein samla høgskole i Møre og Romsdal og arbeider med ulike prosjekt og oppgåver som er med og fremjer auka samarbeid mellom høgsoulane. Eit av disse prosjekta er arbeidet med å få ei treårig yrkesfaglærarutdanning etablert ved Høgskulen i Volda. Skal vi lukkast med det må alle tre høgskolane inn i prosjektet for kunne gi tilbod innan alle dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Forslag til vedtak: Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse Behandling i Yrkesopplæringsnemnda Ass fylkesutdanningssjef Rune Solenes Opstad og seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling orienterte og svarte på spørsmål i møtet. Samrøystes tilråding frå Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse Samrøystes tilråding frå Utdanningsutvalet Fylkesutvalet vedtek Handlingsprogram Kompetanse 2014.

77 Side 4 Fylkesrådmannen har ikkje ytterlegare merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Handlingsprogram Kompetanse Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Fylkesplan- Handlingsprogram Kompetanse 2014

78 Handlingsprogram utdanning 2014 Hovudmål kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skolane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Arbeidslivet og krava til kompetanse har endra seg mykje dei siste tiåra. Dette krev eit utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behova i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakarar med rett kompetanse kjem til å være ein kritisk faktor for at fylket skal utvikle seg og vere eit godt framtidig utdannings-, bu- og arbeidsfylke. Elevar, lærlingar og studentar må oppleve utdanningstilboda i fylket som attraktive og relevante, noko som krev samarbeid mellom alle nivåa i utdanningssystemet. For at ungdommen skal ha eit godt grunnlag for å gjere utdanningsval og kvalifisere seg til arbeidslivet, er det viktig å etablere eit samanhengande system for yrkes- og utdanningsrettleiing i grunnopplæringa. I samarbeid med arbeidslivet, partane i arbeidslivet og NAV med fleire er det viktig at ein legg til rette for verkemiddel som t.d. gründercamp, elevbedrifter, utprøving/hospitering, bedriftsbesøk, besøk på skolar og høgskoler slik at ungdommen får eit best mogleg innsyn i både arbeidsliv og utdanningsvegar og kva som kvalifiserer dei til eit yrke for framtida. For å få ein meir fleksibel arbeidsmarknad treng vi betre kjønnsfordeling når ungdom vel utdanning og yrke. Dei fleste jentene unngår å velje utdanning på mange fagområde som næringslivet treng. Samstundes må helse-, sosial- og oppvekstsektorane rekruttere fleire menn. Minoritetsspråklege må få god nok språkopplæring og andre kvalifikasjonar som gjer dei i stand til å ta del i utdannings- og yrkeslivet. I dag er det ikkje alle som har rett til yrkes- og utdanningsrettleiing. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal vil fylkeskommunen samordne, synleggjere og kvalitetssikre moglegheitene for både utdanning og ei framtidig karriere for alle i et livslangt perspektiv. Dette må skje i samarbeid med sentrale aktørar frå utdanningssektoren, partane i arbeidslivet, offentleg og frivillig sektor. Møre og Romsdal har ein industri og eit arbeidsliv som er sterkt eksportretta og har arbeidstakarar frå mange nasjonalitetar. Derfor er det viktig at ein i utdanninga tek del i internasjonale program og utvekslingsordningar for å førebu elevar, lærlingar, studentar og andre på eit arbeidsliv som blir meir og meir fleirkulturelt og internasjonalt. I fylket er målsettinga at innan 2015 skal 79 prosent av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010, ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Det blir derfor viktig å etablere arenaer for samhandling mellom skoleigarar og arbeidsliv. Ei utfordring er at mange av dei som står lenge utanfor arbeidsmarknaden, manglar vidaregåande opplæring. Derfor er satsing på å få fleire til å fullføre grunnopplæringa svært viktig. Gjennom ulike tiltak som kvalitetssikring av rådgivingstenesta, betre rutinar for overgang mellom utdanningsnivåa, og også gjennom erfaringar frå det nasjonale prosjektet NY GIV er det ei målsetting at fleire ungdommar skal fullføre vidaregåande opplæring, noko som krev tettare samhandling mellom kommunane, fylkeskommunen og arbeidslivet. Høgskolane er sentrale i den samla kunnskaps- og kompetansebygginga regionalt. Samtidig ser vi ein konsentrasjon av FoU-aktivitet i fylka som har store utdannings- og forskingsinstitusjonar.

79 Møre og Romsdal er ikkje blant desse. Eit styrkt høgskoletilbod i Møre og Romsdal vil vere viktig for å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Resultatmål 1 I samarbeid med kommunar, partane i arbeidslivet og offentleg sektor skal ein gjennom tidleg innsats og tettare oppfølging av elevane og lærlingane betre overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv Overgangen mellom utdanningsnivå og overgangen frå utdanning til arbeidsliv er dei mest sårbare tidspunkta for fråfall i utdanningsløpet til elevane/lærlingane/studentane. Det er sett i verk ulike tiltak for å betre gjennomføring i den 4-årige fag- og yrkesopplæringa. Overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift er særleg sårbar. Arbeidet med å førebu elevane i Vg2 på overgangen frå elev til lærling er intensivert. Faget Prosjekt til fordjuping både på Vg1 og Vg2 i yrkesfaglege utdanningsprogram legg til rette for eit tettare samarbeid mellom skolar og lærebedrifter. FAFO har evaluert måten faget har fungert på, og hovudkonklusjonen er at dette har vore eit vellykka strukturgrep. Slik faget har vore opplagt på dei fleste skolar, har det hovudsakleg vore gjennomført på skolen på vg1, medan elevane på vg2 har hatt praksis på ei eller fleire bedrifter. Forskarane konkluderer med at Prosjekt til fordjuping gjer det lettare for elevane å velje utdanning og yrke. For dei som knyter kontaktar med ein arbeidsgjevar, gir det og større sjanse for å få læreplass. Heile 90 prosent av elevane meiner faget har verdi på denne måten, og mange melder og at dei gjennom faget har knytt kontaktar til ei framtidig lærebedrift. Overgangsprosjektet har som hovudmål å auke gjennomføringa i vidaregåande skole. Intensivopplæring i grunnleggjande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving for utvalde elevar etter første termin i 10. klasse er eitt av tiltaka for å nå dette målet. Lærarar som underviser desse elevane, har fått kompetanseheving i Ny GIV-metodikk betalt av Kunnskapsdepartementet. I tillegg har Møre og Romsdal fylke gjennom utdanningsavdelinga arrangert Ny GIV-kurs for fleire av sine lærarar, både frå vidaregåande skole og grunnskolen. Parallelt med dette har Ny GIV starta opplegg for betre samarbeid mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Målet er å betre den kritiske overgangen frå grunnskole til vidaregåande opplæring. Auka kunnskap om skoleslaga for lærarar, fagleg samarbeid, overgangsproblematikk for minoritetsspråklege og innføring av IKO-modell i heile fylket er nokre av områda ein prioritert. Yrkesrettingsprosjektet FYR er starta og det er no aktivt på dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege programområde. Eit av hovedmåla for Oppfølgingsprosjektet er at ingen ungdommar i målgruppa for OT skal vere ukjente for den fylkeskommunale oppfølgingstenesta (OT). Kjennskap til og tidleg kontakt med målgruppa er ein føresetnad for å kunne gi god og målretta oppfølging. Oppfølgingsprosjektet skal prøve ut ein oppfølgingsmodell som gir skolen ansvar for å involvere OT i oppfølginga allereie før eleven sluttar og formelt blir skrive ut av skolen. Vg1 yrkesfag er kritisk. Det er mange elevar som sluttar og det er for mange elevar som ikkje gjennomfører med greidd resultat, spesielt innafor matematikk og naturfag. Mange som begynner på vidaregåande opplæring, har for svake grunnleggjande ferdigheiter i lesing, skriving og rekning. Difor er bruken av kartleggingsverktøy ved skolestart viktig for at ein skal kunne setje i verk tiltak som gjer at fleire elevar fullfører Vg1.

80 Innsatsområder (nye tiltak i kursiv) Tiltak Saman med kommunane skal ein utvikle rutinar for overgangen mellom ungdomsskolen og vidaregåande slik at ein kan sikre tettare oppfølging av elevane og gi grunnlag for tidlig innsats i den vidaregåande skolen. Eitt tiltak for å få til eit strukturert samarbeid er innføring av IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging). Det skal etablerast nye rutiner for overgang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring knytt til elevar med store hjelpebehov. Dette som følgje av forskriftsendring som pålegg kommunane å melde frå om slike elevar til fylkeskommunen innan 1. oktober året før desse skal starte i vidaregåande opplæring. Gje alle elevar i grunnskolen gode opplevingar i møte med lokalt samfunns- og næringsliv gjennom å nytte entreprenørskap i opplæringa. T. d. ved å etablere Entreprenørskapsløype. Kartlegging av basiskompetansen til elevane som grunnlag for meistring av fag. Arbeide med PTF (Prosjekt til fordjuping) og formidling i dei faglege nettverka for å kunne gje Elevane betre kunnskap om og oppleving av lokalt næringsliv. Følgje opp skolane for å sikre tidleg samarbeid med kommunane og arbeidslivet om varig arbeid/aktivitet for elevar med stort hjelpebehov. Sørgje for at skolene får rapport om formidlingsstatus til sine Vg2-elevar på yrkesfag. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis Prosjektet den gode skuleeigar. Eit utdanningsprogram for folkevalde og administrative skoleeigarar Informasjon til VG2-elevane som har søkt læreplass om rettar og plikter i arbeidslivet før dei går ut i lære Få til betre samhandling om tilpassa opplæring. Lage rutiner slik at skolane på ein god måte ivaretar elevar som har eit relativt lite behov for spesialundervisning. Prosjekt læraren i møte med utsette elevar. Roller og relasjonar. Ansvar (Utdanningsavdelinga) Kommunane (Utdanningsavdelinga) Kommunane (Utdanningsavdelinga / Regional og Næring) Kommunane Næringslivet Hoppide-kontora UE (Ungt Entreprenørskap) Kommunane (Utdanningsavdelinga) Faglege nettverka (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga), Næringslivet, NAV KS Fylkesmannen (Utdanningsavdelinga) Skolane (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT (Utdanningsavdelinga) Skolane PPT

81 Videreføring av hospiteringsordninger skole/næringsliv. Skal inn i fylkenes og skolenes drift og kompetansehevingsplaner fra skoleåret 2015 Tiltak i «Samfunnskontrakten» må løftes frem som f.eks. FYR-prosjektet, alternativt vg 3 i skole og vekslingsmodeller. Arrangere ein møteplass for attståande søkarar til læreplass. Blir delt inn i fire regionar. Helsevesen (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet (Utdanningsavdelinga) Skolane Næringslivet (Utdanningsavdelinga) Resultatmål 2 Sikre at unge og vaksne har eit godt grunnlag til å gjere val av utdanning, yrke og karriere gjennom ei kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing og rettleiing om karrieremoglegheitene i Møre og Romsdal. Etter 9-2 i Opplæringslova har elevane ein lovfesta rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Lærlingar og vaksne har ikkje slik rett. I følgje 13-3c i opplæringslova skal fylkeskommunen etter oppdrag frå departementet også rettleie og medverke til kvalitetsutviklingstiltak i kommunane. Slike tiltak kan mellom anna gi god samanheng mellom grunnskole og vidaregåande opplæring samt at dei kan bidra til mindre fråfall i vidaregåande opplæring. For tida dato har fylkeskommunen to nasjonale oppdrag å ta omsyn til. Det eine er den lovfesta retten som skal oppfyllast (Opplæringslova). For det andre har fylkeskommunen fått i oppdrag å samordne og kvalitetssikre yrkes- og utdanningsrettleiinga/karriererettleiinga for alle i eit livslangt perspektiv. Når det gjeld pliktene fylkeskommunen har etter Opplæringslova - at alle elevar har rett på rådgiving har politikarane i Møre og Romsdal bestemt at dette skal vere eit ansvar for heile skolen. Det er og gjort politisk vedtak om at yrkes- og utdanningsrådgivinga skal sjåast i samanheng med den sosialpedagogiske rådgivinga (Ud 16/9 A). Møre og Romsdal fylke er av mange sett på som et vekstsenter med mange spennande karrieremoglegheiter. For at fylket skal greie å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for framtida, må det setjast inn tiltak på fleire område. Som eit ledd i denne strategien har fylkeskommunen som mål å utvikle ei framtidsretta, kvalitativ god yrkes- og utdanningsrettleiing for alle i eit livslangt perspektiv. Vidare tek har fylkeskommunen som mål å synleggjere utdannings- og karrieremoglegheiter i eige fylke på ein god måte. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal har ein starta eit systematisk arbeid på dette området. Både gjennom eksisterande partnarskapsbaserte tiltak som utprøving/hospitering, nettverkssamlingar for skolerådgivarar, gjennom konferansar, ulike opplæringstiltak, og gjennom planlagde tiltak som KarriereLøypa og etablering av Karrieresenter med meir, er ein på veg til å legge grunnsteinen for ei framtidsretta teneste. I dag har ein ikkje noko samla oversikt over kvaliteten på rådgivingstenesta i grunnutdanninga og korleis denne blir ivareteken etter lov og forskrift. For at fylkeskommunen skal ha eit best mogleg grunnlag for å utvikle ei rådgivingsteneste for framtida, er det i samarbeid med Trønderfylka, VOX (Nasjonalt Fagorgan for kompetansepolitikk) og Utdanningsdirektoratet sett i gang eit større forskingsbasert prosjekt der ein i fellesskap skal evaluere tenesta i grunnutdanninga i dei tre fylka. Resultata, som skal vere klare seinsommaren 2014, skal danne grunnlag for både eit vidare samarbeid mellom aktørane og vere ei kjelde for framtidige strategiar på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom utviklingsprosjektet Karriere Møre og Romsdal ønskjer ein å styrke yrkes- og utdanningsrådgivinga i heile grunnopplæringa. Dette vil skje i tett samarbeid mellom ungdomstrinnet, dei vidaregåande skolane, arbeidslivet og UH-sektoren (Universitet og Høgskolar). Det nye faget

82 Utdanningsval på ungdomstrinnet og faget Prosjekt til fordjuping i vidaregåande opplæring legg godt til rette for eit styrka samarbeid. Innsatsområde Tiltak Utprøving alle elevar i 10. klasse får tilbod om å prøve ut 2 utdanningsprogram i vidaregåande skole som eit ledd i karriererettleiinga. Til hausten 2014 skal det finnes ei digital løysing for påmelding og for fordeling av elevene på dei vidaregåande skolane. Gjere det mogleg for elevane å velje fellesfag (frå studieforberedende) i PTF for dei elevane som allereie veit at dei vil gå på Vg 3 allmennfagleg påbygging, slik at dei står betre rusta til å kunne gjennomføre. Saman med NAV, kommunane og næringslivet arbeide for gi tilbod til dei rettselevane som ikkje er i opplæring og ikkje sysselsett på anna vis. Gjennomføre fylkeskonferansar og nettverksmøter innanfor emna sosialpedagogikk og karriererettleiing. Hospiteringsprosjektet skal utvidast til å omfatte fleire skolar med yrkesfag Fase II Karriereløype - Utvikle ein informasjonsressurs som visualiserer og ansvarliggjør kven som har ansvar for tiltak for karriererettleiing for barn og unge. Karrieresenter - Etablere partnerskap med eksterne aktørar for å kunne karriererettleie vaksne i ulike fasar og med ulike behov for rettleiing i eit livslangt perspektiv Utvide hospiteringsordninga til å omfatte rådgjevarar Samarbeide med NAV og kommunar om tilbod til minoritetspråklege vaksne. Gi alle elevar i vidaregåande opplæring høve til å samarbeide med lokalt Ansvar (utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Skolane NAV Kommunane Næringslivet Partane i arbeidslivet (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) Skolane Utdanningsdirektoratet (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) (utdanningsavdelinga) Skolane (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga, skolane)

83 næringsliv gjennom å nytte entreprenørskaps-metodar som ungdomsbedrift og Temabasert Gründercamp Avklaringsmøte og oppfølgingsplanar er viktige element i ein modell for tidlegare og meir forpliktande inngrep og oppfølging av ungdom. Målgruppa er elevar/lærlingar/lærekandidatar som er i ferd med å slutte i vidaregåande opplæring samt elevar i grunnskolen (10 kl) som ikkje søkjer seg til vgo. Ein indikator på når det er naturleg å vurdere innkalling til eit avklaringsmøte kan vere høyt dårleg grunngjeve fråvær. Arbeide saman med kommunar og opplæringskontor og ulike bransjar for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring/fagopplæringa Følgje opp at ein i grunnutdanninga (grunnskolen og vidaregåande opplæring) har fokus på foreldresamarbeid og forsterka rådgiving for minoritetsspråklege elevar og foreldre Sørge for at kjønnsperspektivet blir sett på dagsorden i yrkes- og utdanningsrettleiinga Næringslivet NAV (IA-sertifisering av UB) Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga) Kommunane Skolane (Utdanningsavdelinga) Kommunar Opplæringskontora Partane i arbeidslivet (Utdanningsavdelinga) Kommunar (utdanningsavdelinga) Kommunar Resultatmål 3 Elevar i ungdoms- og vidaregåande skole skal få tilbod om å ta fag på høgare trinn og skolenivå Tilbod om fag frå vidaregåande opplæring til elevar på ungdomstrinnet er heimla i forskrift til Opplæringslova Elevane i grunnskolen skal følgje opplæringa i alle fag slik det er fastsett i læreplanverket. Dette gjeld likevel ikkje fullt ut for elevar på ungdomstrinnet som har tilstrekkeleg kompetanse i grunnskulefaga til å følgje opplæringa i eitt eller fleire fag på vidaregåande nivå i samsvar med læreplanverket. På vidaregåande nivå kan elevar på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som byggjer på fag i grunnskulen. Kommunane gjer enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta eitt eller fleire fag på vidaregåande. Før kommunen gjer vedtak skal det innhentast samtykke frå eleven eller foreldra til eleven. Det er viktig at flest mogleg av elevane få et slikt tilbod der føresetnadane elles er til stades. Dette gjeld både for grunnskoleelevar i vidaregåande fag og vidaregåande elevar i høgskolefag. må både drive informasjon om, vere ein pådrivar og ein aktiv aktør i dette arbeidet for å gi elevane ei best mogleg fagleg utfordring.

84 Innsatsområde: Tiltak Legge til rette for at flest mogleg kan ta fag på høgare trinn og skolenivå Arbeide for at høgskole og universitet (Høgskulen i Volda og NTNU) gjennom partnerskapsavtale legg til rette for at elevar i videregåande opplæring kan ta høgskole- og universitetsfag. Ansvar (Utdanningsavdelinga, skolane) Fylkesmannen Kommunane (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Resultatmål 4 Saman med næringsliv og offentleg sektor skal ein arbeide for å leggje til rette for fleire læreplassar, slik at dei som søkjer, kan få lærekontrakt eller opplæringstilbod innafor lærekandidatordninga Ei av dei største utfordringane for vidaregåande opplæring både nasjonalt og her i fylket er at ein for liten del av ungdommen fullfører opplæringa med yrkeskompetanse. I fylket vårt er det 73,7 prosent (71,2 i 2010) av søkjarane som har teikna kontrakt. Dette er eit av dei høgaste formidlingstala i landet. Ser ein i høve til 2007 er det likevel ein nedgang på 10 prosent. Tendensen er den same over heile landet. Det er fleire grunnar til dette, men finanskrisa er ein vesentleg årsak samstundes som ein får fleire framandarbeidarar i nokre bransjar. Det er difor ei stor utfordring å få fleire søkjarar over i lære, men denne overgangen er svært kritisk og mange av dei som ikkje får læreplass, er i risikogruppa for å falle ut av vidaregåande opplæring. Over 20 prosent av desse ungdomane er ikkje er i utdanning året etter. Sjølv om mange er i arbeid, er det viktig at dei aller fleste kan fullføra vidaregåande opplæring på normert tid. Difor er det viktig at ein heile tida arbeider breitt for å leggje til rette for fleire læreplassar. Innsatsområde: Tiltak Aksjon fleire læreplassar (samfunnskontrakten) Informasjon ut til bedriftene om økt lærebedriftstilskudd for å ta inn lærlinger (frå 2014) Alternativ opplæring for dei som ikkje får læreplass VG 3 i skole (vekslingsmodellen) Profilering av godkjente lærebedrifter Ansvar (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet KS (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga)

85 Resultatmål 5 Ein skal legge vekt på arbeidsformer som utviklar entreprenørskapshaldningar i heile grunnopplæringa og i høgare utdanning, gjennom Ungt entreprenørskap med ungdomsbedrifter og gründercamp Det er viktig å gi barn og ungdom forståing for verdiskaping og nyskaping i næringslivet, og dermed styrke samhandlinga i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolane. Mange av framtidas arbeidsplasser er enno ikkje skapt, og det er elevane i skolen i dag som skal vere med og skape dei. Samtidig vil kunne gje elvane forståing for og kunnskap om etikk og reglar i nærings- og arbeidslivet Dette er ein arena for å utvikle kreativiteten, skapargleda og trua på seg sjølv. Innsatsområde: Tiltak Arbeide for forankring av entreprenørskap i alle kommunar og grunnskolar i fylket. Prosjekt Entreprenørskapsløype Fase II ( ). Ein skal sikre at alle elevar får bruke 2 4 entreprenørskapsprogram i samarbeid med lokalt næringsliv i løpet av grunnskolen. Målet er forankring i 6-10 nye kommunar i prosjektperioden. Skape fleire ungdomsbedrifter (UB) på våre vidaregåande skolar i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Elevane i UB skal få tilbod om kurs i Inkluderande arbeidsliv og rekneskap, samt Fylkesmesse. Temabasert Gründercamp på fleire vidaregåande skolar. Det skal utviklast kurs i Gründercamp for VGS. Lokalt næringsliv er ein naturleg samarbeidspart. Arbeide for å opprette fleire linjer med entreprenørskap på dei vidaregåande skolane. Arbeide for at fleire studium ved høgskolane i fylket legg entreprenørskap inn i studieplanane, t.d. Studentbedrift og temabasert Gründercamp frå Ungt Entreprenørskap. Fortsette samarbeidet med Høgskulen i Volda om entreprenørskaps-undervisning i begge lærerutdanningane og PPU. Ansvar (Regional- og næringsavdelinga) Kommunane Næringslivet Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga og skolane) Næringslivet NAV Skatt Midt-Norge Ungt Entreprenørskap (Utdanningsavdelinga, skolane) Næringsliv. (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Næringslivet Ungt Entreprenørskap

86 Resultatmål 6 Saman med skolane, opplæringskontora og bransjane skal elevane og lærlingane få høve til å delta i internasjonale program og utvekslingsordningar. Næringslivet i Møre og Romsdal har alltid hatt eit internasjonalt fokus, og mange er store leverandørar av varer og tenester til marknader utanfor Norge. Dei siste åra har vi òg opplevd at fleire utlendingar kjem til Norge for å arbeide. Krava til å meistre ulike språk og til kulturell forståing er aukande og vi treng tilsette både i næringslivet og i offentleg sektor som har ei brei forståing av dette. Utdanningsavdelinga har ein eigen ressurs for å styrke det internasjonale arbeidet, og då spesielt styrke internasjonaliseringa i fag- og yrkesopplæringa. Det er allereie mange prosjekt på gang, og fleire er under utvikling. Ein vil arbeide med å vidareutvikle området, spesielt gjennom støtte til opplæringskontor og skolar som vil delta i utvekslingsordningar i Leonardo (eit program for samarbeid innanfor fag- og yrkesopplæring på tvers av landegrenser innanfor EU). Innsatsområde: Tiltak Utvikle eit utvekslingsprogram for lærlingar (barneog ungdomsfaget / reiseliv) i samarbeid med fagmiljø på Gran Canaria (Spania) Auke kompetansen på utdanningsavdelinga når det gjeld ulike ordningar for utveksling slik at det kan gjevast fagleg støtte til dei skulane og opplæringskontora som treng det i arbeidet med prosjekt. Forsette den årlege kartlegginga av kva slike tilbod som finst i skulane i dag Følgje opp allereie eksisterande tilbod (til dømes klassen vår ved Armadale Academy i Skottland, IB ved Spjelkavik vgs) Initiere nye prosjekt saman med andre partar det er naturleg å samarbeide med Ansvar (Utdanningsavdelinga) Andre (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) (Utdanningsavdelinga og skolane) Opplæringskontora Næringslivet og andre

87 Resultatmål 7 Privat og offentleg sektor skal ha tilgang på nok arbeidskraft med rett kompetanse Det er ein stadig sterkare samanheng mellom utdanningsstad og arbeidsstad. Utvikling av utdanningane på vidaregåande og høgkolane i tråd med nærings- og arbeidslivets behov er den viktigaste ressursen for å gi privat og offentleg sektor den nødvendige kompetansen for framtida. Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) er høgskulane forplikta til å tilpasse utdanningstilbodet i tråd med arbeidslivet i regionen, og fylkeskommunen skal medverke til at RSA tek denne rolla. For den vidaregåande skolen er god kontakt med næringslivet, partane i arbeidslivet og det offentlige heilt sentralt i forhold til dimensjonering av det opplæringstilbodet som blir gitt i Skolebruksplanen. Møre og Romsdal har stor arbeidsinnvandring, og denne gruppa er viktig for å dekkje inn behovet for arbeidskraft i næringslivet. Det er viktig å leggje til rette offentlege tenestetilbod for at dei som kjem som arbeidsinnvandrarar, raskt kan kome seg i arbeid og gi arbeidsinnvandrarane gode moglegheiter til å bli intregrert i fylket. Arbeidsinnvandring og utfordringar knytta til inkludering og tilrettelegging er eit tema i LUK-arbeidet (Lokal samfunnsutvikling i kommunane). Meir om arbeidet i LUK finn ein i Handlingsprogram Verdiskaping. Fylkestinget vedtok i desember 2011 at det skulle gjennomførast ei utgreiing om føresetnader for etablering av eit Mobilt Vitensenter i Møre og Romsdal som skal binde saman skole, næringsliv og kompetansesentre i fylket. Senteret er tenkt å innehalde ein mindre base på Sunnmøre/Ålesund og ein varebil som kan nå alle grunnskolar og vidaregåande skolar i fylket. Innhaldet i senteret skal skape gjere dei unge nyfikne og interesserte i matematikk, naturvitskap og teknologifag, vise utdanningsvegar i fylket og vise fram dei mange jobbtilboda i teknologiregionen vår. Innsatsområde: Tiltak LUK (Lokal samfunnsutvikling i kommunane): arrangere konferanse med tema tilrettelegging/inkludering av arbeidsinnvandrarar. Setje i gang konkrete integreringstiltak i samarbeid med kommunane. Støtte kommunane sin vertskapsfunksjon for tilflyttarar gjennom tiltak retta mot servicekontor Gjennom dialog og samarbeid med høgskolane og arbeidslivet: bidra til å tilpasse høgskole- og /vidaregåande opplæring til behovet for arbeidskraft moblisere høgskolane til å ta fasilitatorrolla for å utvikle relevante etter- og vidareutdanningstilbod GNIST partnarskapen. Sikre ein høgare status for læraryrket og auke rekrutteringa til yrket Gjennom Skulebruksplanen samarbeide om dimensjonering av tilbodet som blir gitt Ansvar (Regional- og Næringsavdelinga) (Regional- og Næringsavdelinga) Høgskulane (Regional- og Næringsavdelinga og Utdanningsavdelinga) Næringslivet Fylkesmannen (Utdanningsavdelinga) Partane i arbeidslivet Høgskolane Næringslivet Partane i arbeidslivet Opplæringskontora

88 Arbeide for at den treårige yrkesfaglærarutdanninga blir lokalisert til Høgskulen i Volda i form av eit samarbeidsprosjekt mellom dei tre høgskulane i Møre og Romsdal Tiltak godkjenning av utdanning. Arbeide for på best måte å få godkjent utdanning frå utlandet innanfor både vidaregåande og høgare utdanning, samt tilby relevant påbygging for å få gradar. Gi auka kompetanse gjennom Vaksenopplæringa Mobilt Vitensenter: Få ei avklaring på grunnlag av utgreiinga på om fylkeskommunen kan gå inn med finansiering av investeringar og drift av eit slikt tilbod saman med andre aktørar. KS (Utdanningsavd m.fl.) Høgskolane (Utdanningsavdelinga) Høgskulane (Utdanningsavdelinga) (Utdanningsavdelinga) Næringslivet Partane i arbeidslivet Innsatsområde 2: Rekruttering av profesjonell fagkompetanse til fylket innan kunst- og kulturbransjen Tiltak Ansvar Budsjett Biblioteka: Styrke rekrutteringa av bibliotekpersonale ved å presentere yrket på utdanningsmesser og kontakt med aktuelle utdanningsinstitusjonar. Kommunen / folkebiblioteka Kulturskolane: Støtte opp under kulturskolane sitt utviklingsarbeid med å bli ressurs- og kompetansesenter for kommunane, samt auka interkommunalt samarbeid. Møremusikarordninga: Vidareutvikle ordninga som kompetansebase for musikklivet i fylket. Kommunen/kulturskulane Frivillig verksemd Resultatmål 8 Intensivere arbeidet for etablering av Høgskolen i Møre og Romsdal med fire campus (Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund), for betre å møte regionale behov for rekruttering, utdanning, forsking og innovasjon. Ei stor utfordring i regionen vår er å vidareutvikle dei praksisnære forskings- og utviklingsprosessane samtidig som vi aukar den formelle kompetansen, og byggjer utdannings- og forskingsmiljø med nasjonal og internasjonal konkurransekraft på område der regionen har fortrinn. I konkurransen med storbyane og universitetsmiljøa må vi utvikle Høgskolen i Møre og Romsdal som eit sterkt næringsretta utdannings- og forskingsmiljø gjennom tett samarbeid mellom dei tre høgskolane våre, og alliansar med relevante kunnskapsmiljø i inn- og utland. Høgskolen skal vere relevant for næringslivet og ha så god kvalitet at han dreg til seg gode studentar og forskarar, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

89 vil prioritere tiltak som har som formål å bidra til etableringa av Høgskolen i Møre og Romsdal. På kort sikt kan dette gi seg utslag i at vi gir pengestøtte til oppbygging av utdanningstilbod der to av høgskolane samarbeider om undervisninga, men den tredje må ha intensjon om å inngå i samarbeidet på sikt. Innsatsområde: Tiltak Ansvar Budsjett Gjennom RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) argumentere for ei samanslåing av høgskolane i fylket. (Fleire avdelingar) Inngå partnerskapsavtaler med høgskolar og universitet slik at ein sikrar tilgang på kompetanse for utvikling av den vidaregåande opplæringa i fylket Søke og tilretteleggje for fleire samarbeidsprosjekt mellom høgskolane, til dømes innanfor helse og petroleum. (Utdanningsavdelinga) Høgskolane Høgskolane (Utdanningsavd, Regional og Næringsavdelinga m.fl.)

90 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato RN 1/14 Regional- og næringsutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 14/14 Fylkesutvalet Handlingsprogram Verdiskaping Bakgrunn Handlingsprogram Verdiskaping 2014 er utarbeidd med bakgrunn i Fylkesplan I fylkesplanen er det fire satsingsområde; samferdsel, kultur, kompetanse og verdiskaping, som skal følgjast opp med handlingsprogram. Regional- og næringsavdelinga har ansvar for å leie arbeidet med Handlingsprogram Verdiskaping. Satsingsområda skal settast i verk gjennom handlingsprogram, utarbeida i samarbeid med partnarskap. Det er følgjande krav til innhald i handlingsprogramma: - Samanheng i plansystemet - Gjennomføring av Fylkesplan Kunnskapsgrunnlag - Avklaring av rollar og ansvar i partnarskapet - Årleg handlingsprogram som er strategisk retta i høve til tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel. Kort om arbeidsprosessen Partnarskap for verdiskaping består av Møre og Romsdal fylkeskommune, LO, NHO, Innovasjon Norge, KS, NAV og Fylkesmannen i Møre og Romsdal, SIVA og Norges forskningsråd. SIVA og Norges forskningsråd er nye i Partnerskapet i frå Møre og Romsdal fylkeskommune, ved Regional- og næringsavdelinga har ansvar for å koordinere arbeidet, og samle partnarskapet til møte og andre arrangement som ein ser som tenleg for arbeidet med handlingsprogrammet. Utkast til handlingsprogram for 2014 vart diskutert i partnerskapet i desember Innovasjon Norge og Regional- og næringsavdelinga har hatt grupper på tvers av organisasjonane for å sjå nærare på tiltak i Handlingsprogram verdiskaping Desse gruppene har vurdert entreprenørskap, reiseliv, maritim næring, marin næring og energi.

91 Side 2 Om Handlingsprogram Verdiskaping 2014 For kvart resultatmål er det innsatsområde med tilhøyrande tiltak og definerte budsjettrammer. Ved utgangen av første halvår gjennomfører vi ei midtvegsevaluering og vurderer om det er behov for endring i fordeling av midlar mellom partane. Eventuelle endringar blir lagt fram for Regional- og næringsutvalet. Rammer for utviklingsarbeidet I tildelingsbrevet frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det ein betydeleg nedgang i overføringane av regionale utviklingsmidlar til fylkeskommunane. Overføringane til regional utvikling til Møre og Romsdal har gått ned frå 125,96 i 2013 til 86,776 millionar kroner i Dette er ein nedgang på 39,2 millionar kroner, eller 31 prosent. Kuttet er størst i Nord-Norge og på Vestlandet, og det er berre Rogaland som har fått eit større prosentvis kutt enn Møre og Romsdal. Dei sentrale fylka, som i utgangspunktet får langt mindre overføringar, får og eit lågare prosentvis kutt. Det er verdt å merke seg at det i dei førre tildelingsbreva har vore ei øyremerking av midlar til kommunale næringsfond, denne er tatt bort i tildelingsbrevet for I tildelingsbrevet står det at «Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele landet». «Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye arbeidsplasser. Det viktigste distriktspolitiske virkemiddel er derfor gode rammebetingelser for næringsliv, innovasjon og entreprenørskap.» «Regjeringen forutsetter at fylkeskommunen prioriterer bedriftsretta tiltak. Innsatsen skal særleg spissast mot entreprenørskap og innovasjon og tiltak retta mot næringsretta kompetanse, næringsretta infrastruktur og nærings- og innovasjonsmiljø. Prioriteringene gjelder også for eventuelle kommunale næringsfond.» har og i oppdrag å drive lokal samfunnsutvikling, og skal støtte kommunale grunnlagsinvesteringar, kompetanseutviklingstiltak mm. Bedriftsrettede tiltak er Innovasjon Norge, men også: Støtte til bedrifter gjennom kommunale næringsfond Støtte til næringsrettet infrastruktur Næringshagar, kunnskapsparkar og inkubatorer, Arenaprosjekt etc (fylkeskommunen) Næringsretta fysisk infrastruktur industrikaier mm. (fylkeskommunen) Næringsretta kompetanse gjennom VRI, marine næringar etc. (fylkeskommunen) Arbeid med entreprenørskap i hoppid.no (fylkeskommunen) Vurdering kommunale næringsfond Kommunale næringsfond har ein viktig funksjon, av fleire årsakar. Kommunale næringsfond er med på å sette næringsutvikling på dagsorden i kommunane, og er eit viktig verktøy kommunane har for å utvikle lokalt næringsliv. Ei nasjonal evaluering frå 2012 viser at dei kommunale næringsfonda utfyller virkemiddela som Innovasjon Norge har. Næringsfonda har lågare krav til innovasjon, men det å kunne bidra med relativt små beløp til lokale bedrifter er

92 Side 3 viktig for å utvikle lokalt næringsliv og oppretthalde arbeidsplassar og busetjing. Over halvparten av næringsfonda blir brukt til å støtte lokale bedrifter, og ofte er det slik at prosjekt som har fått støtte gjennom næringsfondet seinare kvalifiserer seg for støtte gjennom Innovasjon Norge. Fylkesrådmannen foreslår å oppretthalde kommunale næringsfond, men tildeler ein mindre andel enn tidlegare år. Sak om fordeling av næringsfond mellom kommunane vil bli lagt fram på Regional- og næringsutvalet sitt møte Ein så kraftig reduksjon i ramma vil bety små tildelingar til den enkelte dersom alle kommunane skal få tildelt næringsfond. For å prioritere kjem difor fylkesrådmannen til å foreslå at dei kommunane som får tildelt RDA-midlar får avkorta næringsfondtildelinga, på same måte som kommunar med kraftfond får avkorting. Det betyr at næringsfond blir målretta mot dei kommunane som ikkje har andre økonomiske virkemiddel for lokal næringsutvikling. Fordeling av økonomiske verkemiddel midlane vert fordelt på tre område; Kommunale næringsfond, Innovasjon Norge og Regional- og næringsavdelinga. Møre og Romsdal fylkeskommune har ennå ikkje motteke tildelingsbrev for kap (RDA-midlar). Det er derfor nødvendig å opne for eventuelle mindre justeringar i rammer og fordeling i forhold til det som blir lagt fram i saka. Det er forhandla om/drøfta fordeling av midlane mellom Innovasjon Norge og Regional- og næringsavdelinga. I fordelinga av årets ramme er det teke omsyn til ubrukte rammer som vert overført. Det er svært viktig at Innovasjon Norge framleis nyttar ressursar for å vere tilgjengeleg for nyetablerarar og styrke førstelina ute i kommunane. Vi tilrår derfor at Innovasjon Norge som hoppid.no-partnar, får høve til å bruke inntil kr av ramma som fylkeskommunen overfører av kap til oppsøkande og rådgivande verksemd i samarbeid med hoppid.no kontora. Møbelprogrammet vert ikkje tilført pengar i 2014, men frå tidlegare år er det om lag 3,3 millionar kroner igjen. Arena Møbel + Interiør fekk arenastatus i 2013, og arenastatus var ein viktig milepæl for møbelnæringa og var ei av målsettingane for Møbelprogrammet. Det følgjer ikkje prosjektmidlar med Arenaprogrammet, slik at dei 3,3 millionar kroner som står igjen vil vere eitt viktig verkemiddel for å kunne støtte gode prosjekt som kjem ut frå møbelklynga. Løyvinga over kap for 2013 blir slik fordelt mellom utøvande operatørar: Ramme 2013 Ramme 2014 Nedgong i mill.kr. Innovasjon Norge (IN) ,6 % ,4 % Møre og Romsdal fylkeskommune ,3 % ,3 % Kommunale næringsfond ,1 % ,3 % Totalt ,0 % ,0 %

93 Side 4 Løyvinga til Innovasjon Norge vert fordelt på følgjande måte: Innovasjon Norge (IN) Ramme 2013 Ramme 2014 Etablererstipend ,3 % ,7 % Bedrifts- og næringsutvikling ,0 % ,3 % Møbelprogrammet ,7 % - 0,0 % Totalt ,0 % ,0 % Tilgjengelege verkemiddel 2014 Verkemiddel Ramme 2014 Regional og næringsavdelinga Overføringar * Disponibel ramme Tiltaksfondet Sum Regional og næringsavdelinga Kommunale næringsfond Innovasjon Norge Etablererstipend Bedriftsutvikling (DU midlar) Møbelprogrammet Sum Innovasjon Norge Sum verkemiddel * Overføringar innheld både renter, inndratte tilsegn gjennom året og ubrukte midlar. Prioriteringar Dei siste åra har vi sett ei kraftig auke i etterspurnad og utbetaling av etablererstipend, og i tråd med ønskja frå både fylkeskommunen og Innovasjon Norge opprettheld vi nivået i etablererstipend på same nivå som Med tanke på lågare ramme totalt sett, er entreprenørskap ei klar prioritering for Med denne innretninga vil Innovasjon Norge sin andel av den totale ramma for regionale utvikingsmidlar auke frå 46,7 til 51,4 prosent.

94 Side 5 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner Handlingsprogram Verdiskaping 2014 slik det no er lagt fram, med opning for mindre justeringar i økonomiske rammer. Eventuelt behov for endra fordeling mellom operatørane som følgje av halvårsvurderinga, skal vedtakast av Regional- og næringsutvalet. Samrøystes tilråding frå Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner Handlingsprogram Verdiskaping 2014 slik det no er lagt fram, med opning for mindre justeringar i økonomiske rammer. Eventuelt behov for endra fordeling mellom operatørane som følgje av halvårsvurderinga, skal vedtakast av Regional- og næringsutvalet. Fylkesrådmannen har ikkje ytterlegare merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner Handlingsprogram Verdiskaping 2014 slik det no er lagt fram, med opning for mindre justeringar i økonomiske rammer. Eventuelt behov for endra fordeling mellom operatørane som følgje av halvårsvurderinga, skal vedtakast av Regional- og næringsutvalet. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Handlingsprogram Verdiskaping Oppdragsbrev 2014 frå KMD 3 Fylkesfordeling Regionale utviklingsmidlar 4 Retningslinjer Regionale utviklingsmidlar 5 Forskrift Regionale utviklingsmidlar

95 Innholdsfortegnelse Kva er Handlingsprogram Verdiskaping?... 2 Kunnskapsgrunnlag... 2 Økonomiske rammer til regionalt utviklingsarbeid for Aktørane si rolle i næringsutviklinga i fylket... 4 Verkemiddel i distriktspolitikken... 5 Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.»... 6 Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast

96 Handlingsprogram for verdiskaping er vedteken av fylkesutvalet [ ] [U-xx/14] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T- 74/12. Handlingsprogram verdiskaping 2014 Hovudmål for satsingsområde verdiskaping (Fylkesplan ): «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv». Kva er Handlingsprogram Verdiskaping? Handlingsprogram Verdiskaping er årlege handlingsprogram som følgjer opp satsingsområde verdiskaping i Fylkesplan Fylkesplan er forankra i Regional planstrategi Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplanen har fire satsingsområde Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Satsingsområda skal følgjast opp gjennom årlege handlingsprogram som skal rullerast årleg og skal medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eitt breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. Det er Partnerskap for Verdiskaping som står bak Handlingsprogram Verdiskaping. Partnerskapet består av Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, LO, NHO, SIVA, KS og NAV. Handlingsprogram verdiskaping 2014 viser dei viktigaste aktivitetane partnarskapet prioriterer i 2014 for å nå dei 8 resultatmåla for verdiskaping i Fylkesplanen , og handlingsprogrammet viser kvar det er tilgjengelege midlar for prosjekt som byggar opp under eitt eller fleire av dei innsatsområda partnarskapet har prioritert. Alle tiltaka i Handlingsprogram Verdiskaping byggar opp under hovudmålet for satsingsområde verdiskaping i fylkesplanen «Møre og Romsdal skal ha vekstkraftige lokalsamfunn med urbane kvalitetar, og eit internasjonalt konkurransedyktig næringsliv». Kunnskapsgrunnlag Øvrig kunnskapsgrunnlag for handlingsprogrammet er: sine publikasjonar Fylkesstatstikk, RISS, TEMP og Regionale utviklingstrekk (grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi ) FoU-strategi for Møre og Romsdal , T-88/11 Landbruksmelding for Møre og Romsdal, T-76/12 Økonomiske virkninger av reiseliv i Møre og Romsdal i 2011 Havbruksnæringen i Møre og Romsdal En verdiskapingsanalyse 2

97 Økonomiske rammer til regionalt utviklingsarbeid for 2014 Løyvinga frå Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) over budsjettkapittel 551 post 60 er den viktigaste finansieringskjelda til gjennomføring av Handlingsprogram Verdiskaping. Midlane frå KMD blir vidare fordelt av 3 hovudbrukarar: Kommunane gjennom løyvingar frå kommunale næringsfond, Innovasjon Norge og fylkeskommunen. For 2013 utgjorde midlane frå KMD 125,96 millionar kroner for Møre og Romsdal. For 2014 er midlane vorte redusert til 86,776 millionar kroner, reduksjonen er på heile 31 prosent eller 39,2 millionar kroner. Tidlegare har KMD øyremerka midlar til kommunale næringsfond, i ,5 millionar kroner, denne øyremerkinga er nå tatt bort. Innovasjon Norge sin andel av dei ramma for 2014 vert auka samanlikna med Denne auka er gjort for å sikre same nivå på etablererstipendordninga i Innovasjon Norge i Løyvinga for 2014 blir fordelt på følgjande måte Aktører Ramme 2013 Ramme 2014 Nedgong i mill.kr. Innovasjon Norge (IN) ,6 % ,4 % Møre og Romsdal fylkeskommune ,3 % ,3 % Kommunale næringsfond ,1 % ,3 % Totalt ,0 % ,0 % Vedlagt tabell viser omfanget av økonomiske verkemiddel, regionale utviklingsmidlar (551.60) og andre låne- og tilskotsmidlar, knytt til dei 8 resultatmåla. Midlane er tilgjengelege for gode prosjekt som byggar opp under eitt eller fleire av dei innsatsområda partnarskapet har prioritert. Økonomiske verkemiddel fordelt på resultatmål Fordeling av kap i disponibel ramme (1000 NOK)* 2 Forskingsbasert innovasjon Klyngeutvikling Nyetableringar Verdiskaping frå petroleum Reiseliv og kulturnæring Forvaltning areal- og naturressursar Verdiskaping frå naturressursar Kommunale næringsfond * Disponibel ramme inkluderer overførte midlar frå tidlegare år for Innovasjon Norge og Regional- og næringsavdelinga. Overførte midlar omfattar i hovudsak inndratte tilsegn og renter. - - Andre låne- og tilskotsmidlar Regional og Lån Resultatmål næringsavdelinga Norge SUM Norge landbruksavd. Tiltaksfond tilskot Norge Innovasjon Innovasjon Fylkesmannen Sum andre Innovasjon 1 Kommune- og sentrumsutvikling SUM

98 Aktørane si rolle i næringsutviklinga i fylket Møre og Romsdal fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune har det leiande strategiske ansvaret for arbeid knytt til nærings- og regionalutvikling i Møre og Romsdal. har ansvar for å fremme fylket sine interesser i høve til nasjonale og internasjonale rammevilkår, og ansvar for forvalting av tilretteleggande verkemiddel for næringsutvikling og regional utvikling. Tilretteleggande verkemiddel omfattar støtte til tiltak som skal legge til rette for næringsutvikling og attraktive lokalsamfunn. Meir om økonomiske verkemiddel som fylkeskommunen forvaltar: Innovasjon Norge Innovasjon Norge skal utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling, og utløyse dei ulike regionane sine næringsmessige muligheiter. Innovasjon Norge har rolla som fylkeskommunen sin operatør for bedriftsretta verkemiddel. Meir om Innovasjon Norges lån, tilskot og garantiordningar: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Det overordna målet i landbruksmeldinga er at Møre og Romsdal skal ha eit berekraftig og synleg landbruk over heile fylket. Tiltak i landbruksmeldinga blir innarbeidd i Handlingsprogram Verdiskaping. Meir om Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norges forskningsråd - SIVA - Selskapet for industrivekst - NHO Møre og Romsdal - LO Møre og Romsdal - KS Midt-Norge - 4

99 Verkemiddel i distriktspolitikken EØS-avtalen sett grenser for om og korleis norske styresmakter kan gje støtte til næringsverksemd, mellom anna gjennom retningslinjer for regionalstøtte for å fremme utviklinga i enkelte område. Områda utgjer virkeområdet for distriktsretta investeringsstøtte. Dette virkeområdet er godkjend av EFTAs overvakingsorgan, ESA, og gjeld for perioden (fram til juli 2014). Det distriktspolitiske virkeområdet er delt inn i tre soner, sone II, III og IV. I kommunane som ligg i sonene III og IV kan ein gje støtte til verksemder gjennom dei distriktsretta ordningane forvalta av Innovasjon Norge. I fylkeskommunen sitt oppdragsbrev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet står det at hovuddelen av midlane skal brukast innanfor det distriktspolitiske virkeområde. Innanfor dette område har fylkeskommunen fått i oppdrag å finansiere tilskot, lån med vidare til næringslivet gjennom Innovasjon Norge. I tillegg har fylkeskommunen fått i oppdrag å tildele midlar til blant anna kommunale grunnlagsinvesteringar, utvikling av kompetansetiltak og tiltak for lokal samfunnsutvikling. 5

100 Resultatmål 1: «Sentrum i byar og tettstader i Møre og Romsdal skal by på attraktive tenester og opplevingar for innbyggjarar og besøkande.» Innsatsområde 1: Byen som regional motor: Styrke byane Ålesund, Molde og Kristiansund som pådrivarar for vekst og utvikling i regionane. Byen som regional motor er ei tverrfagleg satsing som skal iverksette tiltak innafor desse tre områda: 1) Samferdsel og kollektivsatsing 2) Attraktive bysentra 3) Kompetansemiljø og utdanning Tiltak 2014 Gjennomføring av regionale handelsanalyser for Ålesund, Molde og Kristiansund Tilføre byane kompetanse på byutvikling ved at fagpersonar med nasjonal- og internasjonal erfaring kan delta i det konkrete arbeidet i byane gjennom kompetanseheving, inspirasjon og rådgiving. Prosjektleiinga sikrar erfaringsoverføring mellom byane og regionane ved å utvikle nettverk og ved å ha felles møtearenaer. Bidra i kommunane sitt arbeid med følgjande tiltak: Ålesund: 1. Flytting av busstasjonen/etablering av gateterminaler 2. Gatebruksplan for bydel Sørsida 3. Plan for gang-/ sykkelvegar i sentrum Ansvar Molde: 1) Samarbeid om realisering av ny Molde Idrettspark 2) Effektiv organisering av kollektivtilbodet med buss og hurtigbåt 3) Utbygging av Sjøfronten i Molde 4) Posisjonering og profilering av Molderegionen Kristiansund: 1) Bypakke: Kollektivsatsing/ gang- og sykkelvegar 2) Utvikling av gater og plasser i sentrum 3) Sentrumsutvikling tilpassa nytt kulturhus 4) Modernisere dialogen om byliv med de unge 5) Mulighetsstudie for Devoldholmen/Nordmørskaia Følgje med i utviklinga i program for erfaringsutveksling om byutvikling innanfor EU og på nasjonalt nivå. Halde kontakten med interesserte kommunar. Støtterolle for å bidra i søknadsprosess og partnarsøk. 6

101 Innsatsområde 2: Styrke lokal og regional samfunnsutvikling i kommunane Kommunane har behov for å styrke sin kompetanse og kapasitet innan planlegging og gjennomføring av samfunnsutviklingstiltak. Det omfattar tilrettelegging for attraktive bumiljø, eit allsidig næringsliv og eit godt tenestetilbod. Tiltaka skal stimulere til auka kompetanse innan lokal samfunnsutvikling og utvikling av gode samarbeidsmodellar i og mellom kommunar. Tiltak 2014 Vidareutvikle kompetanse innan utviklingsarbeid og prosessleiing for kommunane i heile fylket, gjennom 2-dagers seminar fordelt på 4-6 stader i fylket. Tilby ein workshop til kommunar som vil søkje prosjektmidlar til lokal samfunnsutvikling (LUK). Utlysing av LUK-midlar til utvikling av regionale løysingar og samarbeid Oppfølging av LUK og Bulyst, ved å tilby årleg nettverksamling. Støtte kommunane sin vertskapsfunksjon for tilflyttarar gjennom tiltak retta mot servicekontor Utlyse midlar til bygdemobilisering Ansvar,,, Fylkesmannen Innsatsområde 3: Bidra til å sikre attraktive kommunesentra i fylket gjennom kunnskapsformidling og støtte til fysiske tiltak og prosessar. Tiltak 2014 Samarbeide med kommunane om å auke kvaliteten i gateromma i tettstadane med fokus på aktivitet, oppleving og identitetsbygging. Initiere og kvalitetssikre prosjekt i kommunane for auka fokus på gaterom i overgang land/sjø. Etablere pilotprosjekt i Møre og Romsdal om berekraftig byutvikling med fokus på både bygningar og infrastruktur. Styrke handelen i sentrum gjennom å optimalisere samansetjinga av tilboda. To til tre kommunar vert vald ut for gjennomføring av BID-prosjekt; Business improvement district eller liknande modellar. Auke kompetansen på bustadplanlegging. Arrangere minst eitt seminar retta mot kommunane for å gje dei innsikt til å forme ein betre bustadpolitikk og verkty for å utvikle ein strategi for bygging av bustader i sentrum med høge bukvalitetar. Ansvar 7

102 Innsatsområde 4: «Kommunar, næringsliv, ungdom og fagavdelingar i fylkeskommunen skal få informasjon om moglegheiter for internasjonalt prosjektsamarbeid og for styrking av EU/EØSkompetansen». Internasjonal gruppe i fylkeskommunen vil arbeide aktivt for at kommunar, næringsliv, ungdom og andre fagavdelingar i fylkeskommunen skal få informasjon om muligheiter for internasjonalt prosjektsamarbeid og muligheitene for internasjonal erfaring samt tilbod om styrking av EU/EØSkompetansen. Tiltak 2014 Dialogmøte med dei tre regionråda i løpet av året. Møte med kommunar som er interesserte i styrking av EU/EØSkompetansen og deltaking i EU/EØS-prosjekt. Bidra med prosjektstøtte i samarbeidsprosjekt. Initiering, deltaking og prosjektrådgjeving undervegs. skal delta i minst to internasjonale prosjekt i fylkesplanperioden. Arrangere to workshop for å orientere kommunar (inkludert ungdomsråda), interesseorganisasjonar og frivilligheitssentralar om prosjektmoglegheiter for ikkje-formell læring for ungdom gjennom EU-programmet Erasmus+. Rettleiing om gjennomføring av prosjekt. Arbeide for eitt nytt prosjekt for Ungdomspanelet i Møre og Romsdal. Samarbeid med Vest-Norges Brusselkontor om kompetanseheving på EU/EØS Ansvar Budsjett for 2014 (1000 kr) Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet Fylkesmannen i Møre og Romsdal - BU midlar 900 8

103 Resultatmål 2: Nærings- og arbeidsliv i Møre og Romsdal skal gjere seg meir nytte av forskingsbasert innovasjon, med hjelp av kompetente og praksisnære kunnskapsmiljø i fylket. Innsatsområde 1: Nettverksamarbeid og mobilisering Mobilisere til fleire forskingsprosjekt som bidrar til å styrke forskingskompetansen i kunnskapsmiljøa, og bidra til å utvikle relevante etter- og vidareutdanningar ved høgskulane Tiltak 2014 Gjennom Forskningsforum Møre bidra til å etablere forskargrupper som kvalifiserer seg til støtte frå nasjonale forskingsprogram og EUs nye forskingsprogram Horisont Gjennom dialog og samarbeid med høgskolane og arbeidslivet bidra til å utvikle relevante etter- og vidareutdanningstilbod ved høgskulane. Mobilisere fleire bedrifter til forskingsinnsats, gjennom forprosjekter og kvalifiseringstøtte gjennom VRI og Regionalt forskingsfond Midt-Norge. Mobilisere næringslivet til auka bruk av SkatteFUNN, IFU/OFU og Miljøteknologiordninga, blant anna gjennom spissa tilbod om SkatteFUNNskolen i næringshagane/næringsparkane og gjennom utlysningar. Ansvar Forskingsrådet Regionalt forskingsfond Midt Norge (RFF MN), Forskingsrådet Forskingsrådet Innovasjon Norge RFF MN I samarbeid med relevante aktørar opprette møteplassar der landbruksnæringa og aktuelle FOU miljø i fellesskap utarbeider prioriterte satsingar innanfor bioøkonomi og grøn forsking. Fylkesmannen, Arrangere to informasjonsmøter om EUs nye rammeprogram for Forsking og innovasjon, Horisont 2020, eitt møte på Høgskolen i Ålesund og eitt på Høgskolen i Molde Forskingsrådet. EEN/Innovasjon Norge Innsatsområde 2: Bygge langsiktig kompetanse Partnarskapet skal arbeide for å mobilisere nærings- og arbeidsliv til å etablere samarbeid med forskingsmiljøa. Gjennom å bygge langsiktig kompetanse i kunnskapsmiljøa i fylket, i tråd med næringslivets behov, styrkar vi konkurransekrafta til næringslivet Tiltak 2014 Arbeide for at det blir etablert ei ny senterordning; Senter for Bedriftsforankra forsking Støtte strategisk viktige prosjekt for utvikling av kunnskapsmiljøa i samarbeid med næringsklyngene. Koordinert mobilisering til FoU-innsats retta mot marin, maritim og Ansvar, Forskingsrådet Forskingsrådet 9

104 offshorenæringen (Havrommet) som er relatert til Hav 21, Maritim 21 og OG21. Arbeide for at VRI offentlig sektor blir rotfesta hos dei offentlege aktørane (kommunar, helseforetaket, fylkesmannen) Innovasjon Norge og, Innsatsområde 3: Synliggjere kunnskapsfylket Møre og Romsdal Tiltak 2014 Arbeide for at fylket er representert på nasjonale arenaer for å kunne påverke nasjonale rammevilkår for FoU og høgare utdanning Gjennom VRI bidra til å vidareutvikle våre kunnskapsmiljø basert på næringslivets behov, gjennom student- og forskarmobilitet Arbeide målretta for å synleggjere eksisterande kunnskapsarbeidsplassar og mulegheitene i regionen for tilflytting av kompetansearbeidskraft og etablering av kompetansebedrifter. Ansvar, VRI Budsjett for 2014 (1000 kr) Innovasjon Norge tilskot Innovasjon Norge lån Møre og Romsdal fylkeskommune verkemiddelbudsjett Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet

105 Resultatmål 3: Næringsklyngene innan marin-, maritim-, petroleum, møbel-, og prosessindustri skal ha rammevilkår som gjev grunnlag for konkurransedyktige verksemder. Innsatsområde 1: Påverke internasjonale rammetilhøve som er viktige for næringsliv og kommunar i fylket. Partnerskapet skal styrke næringsklyngenes konkurransekraft i Norge og internasjonalt, gjennom å påverke internasjonale rammetilhøve der vi har muligheit. Tiltak 2014 Fremme regionens interesser i EU gjennom interesseorganisasjonane CPMR/Conference of Peripheral Maritime Regions og NSC/Nordsjøkommisjonen, samt i dei tematiske undergruppene Marine Ressursar og Transport. Følgje opp NSCs strategi North Sea Region 2020 for å sikre at regionale og næringspolitiske utfordringar vert ivareteke i handlingsplanar i NSC. Vertskap for møte i den tematiske undergruppa Marine Ressursar i Ålesund. Samarbeide med internasjonal gruppe i Vestlandsrådet om felles utfordringar for å stå sterkare i internasjonale organ. Ansvar Innsatsområde 2: Etablering av petroleumsklynge i Møre og Romsdal Tiltak 2014 Ansvar Vedlikehalde og videreutvikle Petropolen nettverket. Oppsummere og sikre vidareføring av «Rigg prosjektet» i Kristiansund Etablere arena for subseakompresjon Bidra til å sikre rekruttering av elever og undervisningspersonell til fagskuleutdanninga i Petroleumsteknologi i Kristiansund. Forprosjekt for etablering Petroleumsingeniør studie i Kristiansund (bachelornivå) Utløyse bedriftsprosjekt som legg til rette for at petroleumsretta næring lukkast i å posisjonere seg i SubSea marknaden Arbeide for lokalisering av base og driftsorganisasjonar frå nye felt til Kristiansund og vidareutvikle base og driftsmiljø i Kristiansundsregionen Innovasjon Norge Innovasjon Norge Norges Forskningsråd 11

106 Innsatsområde 3: Styrke våre vekstkraftige næringsmiljø Partnarskapet vil støtte prosjekt som bygger opp under viktige kompetanseområde for klyngene. Marin, maritim og petroleumsnæringane er knytt til havet og innovasjon i ei av desse næringane smitter over på dei andre, derfor er det viktig å forsterke samarbeidet og på tvers av klyngene. Tiltak 2014 Legge til rette for at våre næringsmiljø lukkast i å realisere GCE status i Stimulere til bedre samarbeid mellom bedrifter i maritim klynge / petroleumsklynge og næringar i indre delar av fylket. Støtte opp under Arena prosjekta LegaSea, ikuben, Arena Møbel + Interiør og NCE Maritime gjennom å bidra til kopling til relevante FoUmiljø, mellom anna ved bruk av VRI personmobilitetsmidlar, og støtte til prosjekt på viktige område for klyngene Fremme norsk teknologi og kompetanse internasjonalt gjennom messer og delegasjoner. Innovasjon Norge skal mobilisere bedrifter til å delta i internasjonale fellesprosjekt, og skal gjennomføre fellesprosjekt i samarbeid med Utenriksdepartementet, Norsk Industri, Norske Maritime Eksportører, Maritimt Forum, Arena- og NCE-prosjekt og bedriftsnettverk Initiere strategisk posisjonering og omdømmebyggingsprosjekt i bedrifter og bedriftsnettverk. Mobilisere etablerte bedrifter til å ta steget ut i verden gjennom bedriftsnettverk, FRAM Marked og Kulturskoler *Sjå og resultatmål 2 Ansvar Forskingsrådet, Innovasjon Norge og Forskingsrådet, Innovasjon Norge og, Innovasjon Norge, Forskingsforum Møre, VRI/Forskingsrådet Innovasjon Norge Innovasjon Norge Innovasjon Norge og Innovasjon Norge Budsjett for 2014 (1000 kr) Innovasjon Norge tilskot Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet

107 Resultatmål 4: Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Gjennom partnarskapet skal vi jobbe i breidda for å auke interessa for entreprenørskap og i djupna for å utvikle fleire vekstbedrifter i Møre og Romsdal. Det er naudsynt å auke innsatsen i Nordmøre og Romsdal, med bakgrunn i låg etableringstakt og låg etterspurnad etter etablerarstipend. Innsatsområde 1: Entreprenørskap i utdanning UE Tiltak 2014 Bidra til at entreprenørskap vert nytta som metode i heile utdanningsløpet. Entreprenørskapsløype i 2-4 kommunar pr år i 2014 til Fleire og betre Gründercampar (GC) og studentbedrifter (SB) ved høgskulane våre. Ansvar, Ungt Entreprenørskap (UE), kommunane Innsatsområde 2: Betre finansiering/kapital-tilgang for vekstbedrifter Tiltak 2014 Utvikle og etablere system for kopling mellom gründer-investor. Prioritere bruk av kommunalt næringsfond til bedriftsretta tiltak. Marknadsføre bruken av Innovasjon Norge sine virkemidlar for gründerar - etablerartilskot og mentorordning Gjennomføre Skattefunnskulen i eit samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Ansvar, Innovasjon Norge, SIVA, kommunane Innovasjon Norge Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Innsatsområde 3: Kompetanse og nettverkstiltak som gir gründerane raskare avklaringar Tiltak 2014 Utvikle og tilby tilpassa kurs/rådgjeving retta mot bedrifter i 3-5 års-fasen. Tilby modulbaserte etablerarkurs 0-5 år tilgjengelige over heile fylket. Utvikling av verktøy som skal bidra til rask avklaring av vekstpotensiale. Etablering av regionale møteplassar, gründernettverk. Ansvar, Innovasjon Norge, SIVA miljøa, hoppid.no kontora, Innovasjon Norge, SIVAmiljøa, Innovasjon Norge, hoppid.no kontora, fylkesmannen, SIVAmiljøa. Matnavet på Mære Innsatsområde 4: Auke internasjonalisering og fleire nyskapande vekstbedrifter Tiltak 2014 Delta aktivt ved utvikling og gjennomføring av Ansvar Innovasjon Norge 13

108 kompetanseprogramma FRAM Marknad og Take Off Midt Norge. Mobilisere Gründere og vekstbedrifter til å delta på tiltak som Global Entrepreneurship Training (GET) og TINC Utvikle og gjennomføre nettverks- og kompetansetiltak for kunnskapsparkar, næringshagar og industriinkubatorar Fremme kompetanse og nettverk innan aktivitets-og opplevingsproduksjon gjennom deltaking på messer og delegasjoner. Innovasjon Norge, Innovasjon Norge, SIVAmiljøa Innovasjon Norge og Fylkesmannen Innsatsområde 5: Kreative næringar Sjå nærare omtale i Handlingsprogram Kultur 2014 Tiltak 2014 Tilby kurs i forretningsplanlegging for kreative næringar Utlysing av midlar til utvikling av kreative næringar. Ansvar Innovasjon Norge SIVA-miljøa ved Regional- og næringsavd. og Kulturavd. Budsjett for 2013 (1000 kr) Innovasjon Norge tilskot Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett Fylkesmannen i Møre og Romsdal BU-midlar 300 Møre og Romsdal fylkeskommune Kreative næringar

109 Resultatmål 5: Møre og Romsdal sin del av verdiskapinga frå petroleumsressursane i Norskehavet og Barentshavet skal aukast. Innsatsområde 1: Sikre rammebetingelsar og ringvirkningar for petroleumssektoren Tilgang til nok kraft og forsyningstryggleik er viktig for utviklinga av Nyhamna. har etablert ein uformell arena og nettverk mellom OED, OD, Gassco, oljeselskap NVE og Statnett der krafttilgang og forsyningstryggleik blir drøfta og informasjon blir utveksla. Tiltak 2014 Arbeide for auka kraftforsyningstryggleik til Møre og Romsdal Fremme fylkets interesser og påverke rammevilkår gjennom: deltaking i Norskehavsrådet og Norsk gassforum myndighetskontakt, departement og direktorat Etablering av prosjektet «boring frå land» Utnytting av spillvarme frå industriprosessar ved å sette i gang kjølevassprosjekt på Nyhamna Ansvar Innsatsområde 2: Legge til rette for auka bruk av gass til industri og transport Handtering av CO 2 frå gass og industri er eit effektivt verkemiddel for å redusere klimagassutsleppa og skape grunnlag for ny industriaktivitet i regionen. Etablering av ny gassbasert industri er viktig for å bygge industrimiljø, og for utviklinga i regionen. Tiltak 2014 Etablering av CO 2 knutepunkt Tjeldbergodden: Myndighetskontakt for å sikre rammevilkår på lik linje med EU (hindre karbonflukt) Påvirke etablering av infrastruktur ( fangst, transport og lagring) Deltagelse i ressursgruppe, samt finansiell støtte til Ironman development AS Undersøke moglegheiter for produksjon av GTL, LNG og biogass Medvirke til etablering av kystbunkring, og tilrettelegging for bruk av gass til transport på sjø Ansvar Innsatsområde 3: Profilering, marknadsføre og opplysning Tiltak 2014 Ansvar Arrangere Jazzgass 2014 Gjennomføre forum petroleum Arrangere el-buss seminar Budsjett for 2014 (1000 kr) Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett

110 Resultatmål 6: Styrke Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr. 1 gjennom fokus på fleire heilårs arbeidsplassar og betre infrastruktur for reiselivet. Innsatsområde 1: Støtte opp under visjonen om Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylket Det totale opplevingsproduktet i vår region er avhengig av samspelet mellom reiseliv, kultur og landbruk. Mat er ein viktig del av opplevinga for turistane og undersøkingar viser at norsk reiselivsnæring er dårleg på dette. Tiltak 2014 Støtte gode prosjekt/tiltak som byggjer opp under posisjonen «Møre og Romsdal som aktivitets- og opplevingsfylke nr 1» i landet Følgje opp nettverka som fekk midlar i satsinga marknadsorientert opplevelsesproduksjon i 2012 I samarbeid med næringa skal det arbeidast fram ei ny felles satsing på kortreist mat/tradisjonsmat frå grøn og blå sektor Ansvar, Innovasjon Norge, Innovasjon Norge, Innovasjon Norge, Fylkesmannen Innsatsområde 2: Støtte opp under klyngesatsinga NCE Tourism Fjord Norway og delta i prosessen for omorganisering av reiselivsnæringa Tiltak 2014 Arbeide for å ivareta fylket sine interesser i prosessane med å etablere ny struktur for reisemålselskapa. Være aktivt med NCE Tourism og inspirere/motivere næringsaktørane i fylket til å vere aktivt med, og utnytte kompetanse- og forretningsmuligheitene. Ansvar, Innovasjon Norge Innsatsområde 3: Berekraftig reiseliv Tiltak 2014 Arbeide for at reiselivsnæringa blir meir berekraftig og rette merksemda mot dei bedriftene og destinasjonane som satsar på grønt reiseliv og matopplevingar. Styrke dei lokale matklyngene i Møre og Romsdal for å gjere dei sterkare som matleverandørar til reiselivet. Ansvar Innovasjon Norge, fylkeskommunen, fylkesmannen Fylkesmannen Budsjett for 2014 (1000 kr) Innovasjon Norge tilskot Innovasjon Norge lån Møre og Romsdal fylkeskommune verkemiddelbudsjett Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet Fylkesmannen i Møre og Romsdal BU-midlar

111 Resultatmål 7: Areal og naturressursane skal forvaltast på ein måte som gjev grunnlag for næringsutvikling, samtidig som miljø og artsmangfald vert teke vare på. Innsatsområde 1: Sikre god økologisk tilstand og berekraftig bruk av vassressursane i Møre og Romsdal Vatn er vårt viktigaste næringsmiddel, er grunnlag for både kraftproduksjon og fiskeri- og havbruksnæringa, og ei kjelde til rekreasjon og naturopplevingar. Tiltak 2014 Utarbeide tiltaksprogram og forvaltningsplan for vassforvaltning for vassregion Møre og Romsdal. Ansvar Innsatsområde 2: Sikre ei berekraftig havbruksverksemd For akvakulturnæringa er tilgang på gode lokalitetar viktig for både å ha ein økonomisk og miljømessig berekraftig produksjon. har ei koordinerande rolle i lokalitetsgodkjenninga. Tiltak 2014 Lyse ut midlar til prosjekt som skal fremje ei berekraftig havbruksverksemd og fremje villaksinteressene i Møre og Romsdal. Stimulere kommunane til å avsette nok og gode havbruksareal for ei berekraftig havbruksverksemd. Nytte motsegn om nødvendig. Ansvar Innsatsområde 3: Verne om produksjonsgrunnlaget i landbruket Natur- og kulturlandskapet viktig for både bulyst og reiselivsnæringa, og ein må hindre tap av artar, samt nedbygging og gjengroing av viktige landskap. Tiltak 2014 Arbeide for å redusere avgangen av dyrkajord Auke landbruket sitt bidrag til eit betre klima, for eksempel satsing på miljøvennleg gjødselspreiing og grøfting Arbeide for å ta vare på viktige leveområde til plantar og dyr og verdifulle landskap. Områda er viktige i næringsutvikling og for lokal bulyst og stadkjensle Ansvar Fylkesmannen Fylkesmannen. Fylkesmannen, kommunane Budsjett for 2014 (1000 kr) Fylkesmannen: Ulike miljøverkemiddel

112 Resultatmål 8: Verdiskaping frå landbruk, fornybar energi og sjømat skal aukast. Innsatsområde 1: Støtte opp under og vidareutvikle prosjekt knyta til marin nyskaping. Som det største sjømatfylke i Noreg vil Møre og Romsdal legge til rette for både konvensjonell fiskeindustri og havbruk. Næringa må saman med forsking og forvalting løyse felles utfordringar for å sikre framtidige marknader og utvikle gode produkt. og Innovasjon Noreg vil saman legge til rette for marin verdiskaping i Møre og Romsdal gjennom kompetanse- og finansieringsstøtte. Tiltak 2014 Merkevarebygging av sjømat frå Møre og Romsdal Vidareutvikle og støtte opp under Marin samhandlingsarena i Møre og Romsdal Støtte opp under FoU-prosjekt knytt til oppdrett, som t.d. grøne løyver og offshore oppdrett Vere med å bistå og løfte marine bedrifter ut i ein internasjonalt marknad Støtte opp under prosjekt knytt til sjømatkvalitet og produktutvikling Støtte opp under prosjekt som synleggjer velferd og verdiskaping av levandefanga fisk Synleggjere sjømatfylket Møre og Romsdal bl.a. ved deltaking på viktige møteplassar og messer. Ansvar, Innovasjon Norge, Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Innovasjon Norge Innovasjon Norge, Innovasjon Norge, Innovasjon Norge, Innovasjon Norge Innsatsområde 2: Legge til rette for auka innslag og verdiskaping frå fornybar energi gjennom formidling av kompetanse og tilrettelegging av infrastruktur. Marknaden etterspør meir elektrisitet til prosessindustri, anna stasjonært forbruk og landtransport i åra framover. Dette vil i hovudsak kunne dekkast gjennom auka import, og auka eigenproduksjon av elektrisitet i hovudsak frå vatn og vind, i mindre grad frå hav-, sol- og bioenergikjelder. Bio- og solenergi kan i større grad bidra til varmeenergi. Tiltak 2014 Følgje opp dei tre kompetansesentra for fornybar energi slik at kunnskapsutvikling og formidling kan bidra til auka bruk av fornybar energi i fylket og til auka kommersiell aktivitet innan fornybar energi. Arbeide for ein meir velfungerande marknad for skogsflis i regionen som grunnlag for oppretting av fleire flisfyringsanlegg Bidra i arbeidet for pilotprosjekt innan kunnskapsbasert vasskraftutbygging og auka bruk av Ansvar Kompetansesentra Fylkesmannen 18

113 vasskraft. Legge til rette for etablering av nye biogassanlegg i fylket. Stimulere til energieffektivisering gjennom å vidareføre ordninga med støtte til energianalyser. Legge til rette infrastruktur for nye energikjelder, blant anna gjennom deltaking i Kraftsystemutvalet for å sikre linjebygging. Innsatsområde 3: Auke verdiskapinga i landbruk og bygdenæringar Tiltak 2014 Sikre rekruttring til landbruksnæringa gjennom prosjektet «Fortsatt drift på livskraftige landbruksbedrifter» Lyse ut midlar til prosjekt/tiltak som fremjar rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket. Løfte nivået og få større merksemd rundt fôrproduksjon gjennom programmet «Best på fôr». Legge til rette for effektive transportruter for tømmer og skogprodukt. Medverke til oppbygging av profesjonelle aktørar i den skogbaserte verdikjeda Vidareføre prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal for å auke bruk av tre som byggemateriale og bidra til å vidareutvikle regional treindustri. Ansvar Fylkesmannen, fylkeskommunen Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen, Innovasjon Norge Budsjett for 2014 (1000 kr) Møre og Romsdal fylkeskommune Rekruttering, likestilling, kompetanse landbruket* Innovasjon Norge tilskot Innovasjon Norge lån Møre og Romsdal fylkeskommune - verkemiddelbudsjett Møre og Romsdal fylkeskommune Tiltaksfondet Fylkesmannen i Møre og Romsdal BU-midlar * 2013-ramme. Har ikkje mottatt endeleg ramme for

114 Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 13/ Statsbudsjettet Kap. 551, post 60 Tilskudd til Møre og Romsdal fylkeskommune for regional utvikling - Oppdragssbrev. - Rammen er fastsatt til 86,776 mill. kroner. Tilsagn nr.: Innledning Vi viser til Prop. 1 S ( ), Prop. 1 S Tillegg ( ) Innst. 16 S ( ). I dette oppdragsbrevet gir departementet rammene til fylkeskommunene over kap. 551, post 60 for budsjettåret Brevet inneholder i tillegg presiseringer av innholdet i de dokumentene som er nevnt ovenfor. 2 Overordnede regionalpolitiske mål og strategier Regjeringens overordnede regionalpolitikk fremgår av Sundvoldenplattformen. Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge, styrke vekstkraften der den er og samtidig gi grunnlag for gode levekår i alle deler av landet. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeidsplasser. Det viktigste distriktspolitiske virkemiddelet er derfor gode rammebetingelser for næringsliv, innovasjon og entreprenørskap. Regjeringen viser i den forbindelse til forslagene om økte bevilgninger til samferdsel og forslagene om skattelettelser som er vekstskapende og som vil styrke det private eierskapet. Robuste kommuner med sterkere fagmiljøer er også viktig for å sikre gode levekår i hele landet. Regjeringen forutsetter at fylkeskommunene i forvaltingen av kap. 551, post 60 prioriterer bedriftsrettede tiltak med det formål å utvikle arbeidsplasser og å bidra til verdiskaping i Postadresse Kontoradresse Telefon* Regionalpolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg Aurdal Ole Magnus NO-0032 Oslo Org no. postmottak@krd.dep.no

115 fylket. Innsatsen skal særlig spisses mot entreprenørskap og innovasjon og tiltak rettet mot næringsrettet kompetanse, næringsrettet infrastruktur og nærings- og innovasjonsmiljøer. e skal i sin prioritering legge vekt på virkemidler som erfaringsmessig gir best resultater. Det skal sikres god forankring av fylkeskommunens prioriteringer i det regionale partnerskapet. Denne prioriteringen skal også gjelde for midler som eventuelt bevilges til kommunale og regionale næringsfond. Hoveddelen av midlene skal brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har fylkeskommunene fått i oppdrag å finansiere tilskudd, lån med videre til næringslivet gjennom Innovasjon Norge. I tillegg har fylkeskommunene fått i oppdrag å tildele midler til blant annet kommunale grunnlagsinvesteringer, utvikling av kompetansetiltak og tiltak for lokal samfunnsutvikling. Dette er det distriktspolitiske oppdraget. Selv om midlene hovedsaklig er rettet mot de områdene som har de største utfordringene, har alle fylkeskommunene også et regionalpolitisk oppdrag. Noen av midlene kan derfor brukes til å utløse det regionale verdiskapingspotensialet og til å utvikle attraktive regioner og sentra for folk og næringsliv i hele landet, både innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Kvinner er fremdeles en prioritert gruppe. Minst 40 prosent av de næringsrettede virkemidlene under departementet skal nå fram til kvinner. Målstruktur I Prop. 1 S ( ) har departementet presentert målstrukturen for de regional- og distriktspolitiske virkemidlene under programkategori Distrikts- og regionalpolitikk. Bruk av midler over kap. 551, post 60 skal være innenfor målene. Målformuleringene er noe justert for budsjettåret 2014 for å tilpasses nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge og SIVA. e prioriterer bruken av midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer, i samråd med det regionale partnerskapet. 3 Ramme Samlet bevilgning på posten, inkludert Interreg, er 1 166,3 mill. kroner. Bevilgningen inkluderer en tildeling til Innovasjon Norge på 52,5 mill. kroner for gjennomføringskostnader knyttet til ordninger som finansieres på kap. 551, post 60, se nærmere omtale i punkt 4.1. Rammen til Møre og Romsdal fylkeskommune er fastsatt til 86,776 mill. kroner. En oversikt over fordelingen til de enkelte fylkeskommunene og Oslo kommune er gitt i vedlegg 1. Side 2

116 4 Om bruken av midlene og endringer på post Gjennomføringskostnader i Innovasjon Norge I tråd med fastlagte rutiner skal fylkeskommunale bevilgninger til Innovasjon Norge (IN) også dekke gjennomføringskostnader. Etter avtale med KS og IN blir midlene overført direkte fra departementet til selskapet. For 2014 overfører departementet 52,5 mill. kroner til Innovasjon Norge over kap. 551, post 60 på vegne av fylkeskommunene. Basiskostnadene til selskapet blir dekt over Nærings- og fiskeridepartementets kap. 2421, post 70. I 2014 skal hele kostnadsmodellen vurderes. 4.2 Skjønnstildelingene I 2014 er skjønnstildelingene til kommunale og regionale næringsfond og Småkommuneprogrammet tatt bort. Fjerning av skjønnstildeling og øremerking av midler til kommunale og regionale næringsfond skal ikke forstås som at dette ikke kan være et viktig virkemiddel for å fremme verdiskaping og entreprenørskap. e må nå selv bestemme nivået på rammen til kommuner og regionråd. Småkommuneprogrammet vil det fremdeles være mulig å delta i dersom fylkeskommunene ønsker å prioritere midler til dette. Regional omstilling I 2014 blir det skjønnstildelt 73 mill. kroner til omstilling på kap. 551, post 60. Tildelingen er basert på innspill fra fylkeskommunene om særlige omstillingsbehov i regioner og lokalsamfunn. Både kortsiktige og langsiktige omstillingsbehov må vurderes. Omstillingsmidlene er ikke øremerket til formålet, og kan følgelig omprioriteres dersom fylkeskommunen ser behov for det. Innovasjon Norge vil også i 2014 få midler over kap. 552, post 72. Bevilgningen skal også dekke gjennomføringskostnader, og rammen skal sikre at selskapet kan spille rollen som nasjonalt kompetanseorgan på omstilling overfor fylkeskommunene og kommunene. Grenseregionalt samarbeid Interreg V A og ENPI I 2014 blir det skjønnstildelt 71,28 mill. kroner til fylkeskommunene som den statlige finansieringsdelen for norsk deltagelse i Interreg VA og Kolarctic ENPI CBC. jf. vedlegg 1. I 2014 starter en ny sjuårsperiode for Interreg. For 2014 legger departementet til grunn at fordelingen av Interreg-midlene mellom fylkeskommunene blir den samme som i Midlene til det enkelte program vil bli overførte direkte til sekretariatsfylkene. Programvis oversikt over overføring til deltakende fylkeskommuner og til sekretariatsfylker framgår av vedlegg 2. Side 3

117 Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene Departementet viderefører programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Programmet skal bidra til å styrke grunnlaget for verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene. Midlene skal nyttes til innsats på tvers av fylkeskommunene og skal bidra til nettverksbygging, økt kompetanse og innovasjon i fjellområdene. Oppland fylkeskommune har det overordnede ansvaret for forvaltningen av midlene. I 2014 blir det satt av 10 mill. kroner til programmet over kap 551, post 60. Andre forhold Distriktssenteret vil fortsatt arbeide aktivt med de kommunene som fylkeskommunene velger å videreføre som utsatte kommuner, det vil si at Distriktssenteret utarbeider et faglig program og står for sin del av opplæringen, oppfølgingen og den samlede rapporteringen. 4.3 Andre bevilgninger innenfor programkategori som fylkeskommunen forvalter Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift De aktuelle fylkeskommunene vil få et eget tilskuddsbrev når den fylkesvise fordelingen er klar. Dette vil skje i løpet av første kvartal Vi viser ellers til omtalen i Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) for Kommunal- og regionaldepartementet. 5 Særlige satsinger under Kommunal- og regionaldepartementet og nasjonale virkemiddelaktører Departementet har satt i gang noen satsinger der det er viktig med samarbeid med fylkeskommunene og virkemiddelaktørene, og der satsingene er finansiert andre steder enn på kap. 551, post 60. Innenfor rammen av kap. 552, post 72 blir tildelingen til SIVA økt til totalt 92 mill. kroner. Dette gjør det mulig å styrke satsingen på innovasjon og nyskaping og å ta opp flere miljø i de ulike programmene. Merkur-programmet blir videreført på samme nivå som i Utviklings- og investeringsstøtteordningen for dagligvarebutikker i distriktsområdene blir videreført på et noe lavere nivå enn i 2013 over kap. 552, post Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) blir videreført i 2014 med 30 mill. kroner over kap. 552, post 62. Satsingen skal styrke det arbeidet kommunene gjør med å bygge attraktive lokalsamfunn. I 2014 vil søknader knyttet til samarbeid som tar sikte på kommunesammenslåing være relevant. De fylkeskommunene som deltar, skal sende departementet oppdaterte planer og budsjett for 2014 og en søknad om midler for 2014 innen 1. mars. Departementet vil tildele midler til fylkeskommunene ut fra de kriterier som ligger til grunn for satsingen i statsbudsjettet for 2014 under kap. 551, post 62. Satsingen er inne i sitt siste år og sluttevaluering ferdigstilles våren Side 4

118 5.2 Bolyst-programmet 2013 var siste året det ble bevilget penger til Bolyst-programmet. Departementet forutsetter at fylkeskommunene og Distriktssenteret følger opp og bidrar til at igangsatte prosjekt gjennomføres. 5.3 Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker Departementet etablerte i 2012 en ny tilskuddsordning Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Ordningen skal medvirke til økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensa landskaps- og identitetsområder med særlige natur- og kulturverdier. Lokale og regionale parker er en modell for samarbeid om bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder med viktige natur- og kulturverdier. Parkene skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling og levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder med slike verdier. I 2014 blir det bevilget 10 mill. kroner til ordningen over kap 552, post er siste året det bevilges midler til denne ordningen. 5.4 Utviklingsprogram for byer og deres omland Regjeringen vil fornye regionalpolitikken gjennom blant annet å føre en aktiv storbypolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til felles beste. Som et ledd i dette utvides utviklingsprogrammet for små og mellomstore byer som regional vekstkraft til å omfatte alle typer byregioner. Programmets formål er innhenting og bruk av kunnskap om samspillet mellom byene og deres omland, med sikte på økonomisk utvikling i regionen som helhet. Midlene til programmet vil bli økt i 2014 innenfor rammen av kap 552 post Forhold som angår Innovasjon Norge Som det fremgår av vedlegg 1, har de fleste fylkeskommuner fått redusert sin ramme for For at Innovasjon Norge skal ha mest mulig forutsigbare rammer for 2014, er det viktig at de får rammen så tidlig som mulig i Vi ber derfor om at fylkeskommunene bestreber seg på å fastsette rammen til Innovasjon Norge så raskt som mulig, at det tidligst mulig gis informasjon om rammen til selskapet og at oppdragsbrevene sendes Innovasjon Norge innen 1. mars. Dersom dette likevel ikke lar seg gjøre, ber vi om at fylkeskommunene underretter Innovasjon Norge om når oppdragsbrevet vil komme. For å realisere forenklingsambisjonene som er beskrevet i Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst - om Innovasjon Norge og SIVA SF, er det viktig at selskapets målstruktur ligger til grunn for alle oppdrag. Det nye mål- og resultatstyringssystemet som er under innføring, vil forbedre mulighetene for å styre på selskapets delmål, og understøtter mulighetene for å redusere detaljføringer knyttet til innsats og aktivitet. Overgangen til mer målstyring er i stor grad også avhengig av en større harmonisering og koordinering i hvordan oppdragsgiverne forholder seg til Innovasjon Norge når det blant annet gjelder utarbeidelse av oppdragsbrev. Oxford Research har i denne sammenheng utarbeidet en mal for hvordan oppdragsbrevene fra fylkeskommunene kan utformes. I tråd med oppsummeringen fra Samarbeidsforumet for Innovasjon Norge 27. november 2013, ber vi om at denne malen legges til grunn for Side 5

119 utformingen av oppdragsbrevene. Departementet vil følge opp dette arbeidet for å se om det er mulig å gjøre ytterligere forenklinger og forbedringer. 5.6 Forhold som angår SIVA Tilskudd som fylkeskommunene gir til næringshager og inkubatorer i tilknytning til SIVAs programmer kan inntas i SIVAs godkjenning av statsstøtte. Fylkeskommuner som gir slike tilskudd i forbindelse med SIVAs programmer skal derfor meddele dette til SIVA med kopi av tildelingsbrev og bevilget beløp innen 1. desember i tildelingsåret. Vi ber også om at fylkeskommunene innrapporter eventuelle kommunale tilskudd. 5.7 Forhold som angår Distriktssenteret I 2014 skal Distriktssenteret fortsette den gode dialogen med fylkeskommunene. Kontakten skal, som tidligere, ha et grunnlag i de nasjonale satsingene LUK, Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker og byprogrammet og i de satsingene fylkeskommunene setter i gang. For alle de nasjonale satsingene gjelder det at Distriktssenteret har ansvar for å samle inn erfaringer og kunnskap og formidle denne tilbake til aktørene. 6 Økonomiforvaltning 6.1 Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og retningslinjer Fra 1. januar 2014 trer forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og reviderte retningslinjer for kap. 551 postene 60 og 61 i kraft (vedlegg 6 og 7). e er ansvarlig for at forvaltningen og virkemiddelbruken skjer i tråd med disse regelverkene. Formålet med den nye forskriften og de reviderte retningslinjene er å tydeliggjøre og forenkle forvaltningen av tilskuddsmidlene over kap. 551 postene 60 og 61. Forskriften regulerer hovedsakelig forholdet mellom tilskuddsforvalterne og de som søker om midler. Tilhørende retningslinjer regulerer forholdet mellom departementet og samtlige tilskuddsforvaltere på alle forvaltningsnivåer. Retningslinjene er i stor grad førende for alle tilskuddsforvalterne i forhold til krav som følger av andre gjeldende lover og regelverk. Av forskriften fremgår det at det fra og med 2014 vil være obligatorisk å benytte søknadsmodulen i Videre er kravet og premissene for etablering av tilskuddsordninger og klageadgang presisert og tydeliggjort i forskriften. Vi ber om at fylkeskommunene gjør forskriften kjent for alle tilskuddsforvalterne av kap. 551, postene 60 og Oppdragsbrev fra fylkeskommunene Etter at rammen til andre tilskuddsforvaltere er fastsatt, har fylkeskommunene ansvar for å oversende oppdragsbrev eller avtale/kontrakt til de ulike tilskuddsforvalterne. Departementet ber om at det blir gjort så snart som mulig, slik at tilskuddsforvalterne kan planlegge Side 6

120 aktiviteten sin etter de mål, føringer og rammer som er gitt. Departementet ber om at alle styringssignal til tilskuddsforvalterne blir gitt i oppdragsbrev eller avtale/kontrakt. 6.3 Overføring av midler Rammene til fylkeskommunene blir overført tre ganger i året, rundt 1. februar, 1. juni og 1. oktober. Midlene blir overført til de samme konti som i 2013 dersom ikke fylkeskommunene gir beskjed om noe annet. 6.4 Kontroll Forvaltningen skal være i tråd med forskriften og retningslinjene for kap. 551, postene 60 og Rapportering, oppfølging, evaluering og frister Departementet gir skriftlig tilbakemelding på rapporteringen fra fylkeskommunene. 7.1 Rapportering på gitte tilsagn og rammer i 2013 Bevilgningen fra departementet til fylkeskommunene over kap. 551, postene 60 og 61 blir dels fordelt til andre, dels forvaltet av fylkeskommunene direkte. Departementet legger stor vekt på en samlet og likeartet rapportering om all aktivitet (statistikkrapportering) som er finansiert over programkategori Opplegget for rapporteringen på gitte tilsagn og rammer over kap. 551, post 60 er tilpasset dette. En nærmere omtale av innholdet i denne rapporteringen er gitt i vedlegg 4d. Både kommuner, regionråd og eventuelle andre forvaltningsorgan skal rapportere om bruken av midler fra kap. 551, postene 60 og 61 som de har fått tildelt fra fylkeskommunene, gjennom e har ansvar for å informere om dette og hvem som kan gi bistand og kontrollere at rapporteringssystemet blir benyttet. e har ansvar for å kvalitetssikre rapporteringen fra kommunene og regionene før rapporten blir videresendt til departementet. 7.2 Beskrivende rapportering for budsjettåret 2014 Rapporteringskravene for den beskrivende rapporteringen er presentert i vedlegg 4a. e skal blant annet rapportere om måloppnåelse i forhold til egne mål, om konkrete resultater av prosjektportefølger og/eller om satsingsområder under de enkelte målene. 7.3 Rapportering på felles resultatindikatorer skal rapportere på indikatorene ved sluttrapporteringstidspunktet for tiltak og prosjekter som er finansiert over kap. 551, postene 60 og 61. Indikatorene skal danne grunnlag for Felles evalueringer. Bedre mål- og resultatstyring og læring av virkemiddelbruk i fylkeskommunene. Dette bør være en del av den beskrivende rapporteringen til departementet. Mer helhetlig resultatrapportering til Stortinget. Side 7

121 Resultatrapporteringen gjelder prosjekter som er startet opp i budsjettåret 2011 eller senere. Ansvarlig prosjektleder skal rapportere i resultatskjemaet når prosjektet er avsluttet. Som hovedregel skal 25 prosent av tilskuddet holdes tilbake til resultatskjemaet er sendt inn. Rapporteringskravene er nærmere omtalt i vedlegg 4c. 7.4 Rapportering om transportstøtte (gjelder bare i enkelte fylker) Det gjelder egne regler for rapportering om transportstøtte. Se vedleggene 4b og 4d. 7.5 Rapportering første halvår 2014 e skal innen 15. august 2014 sende inn rapport om bruken av midlene i første halvår 2014 som grunnlag for rapportering fra departementet til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for Rapporten skal inneholde en oversikt over hvordan fylkeskommunene har tenkt å disponere rammene i 2014 for kap. 551, postene 60 og 61 på de ulike aktørene som Innovasjon Norge, SIVA, fylkeskommunen selv og kommunene (kommunale/regionale næringsfond). Dersom fylkeskommunen viderefører ordningen med kommunale- og regionale næringsfond må rapporten inneholde en oversikt over de kommuner/regioner som får tildelt midler. Den skal videre inneholde en oversikt over rammer som det er planer om å disponere til omstilling og grenseregionalt samarbeid under Interreg VA og ENPI. 7.6 Frister i januar Frist for innsending av rapport for 2013 i januar Frist for innsending av rapport på felles resultat- og effektindikatorer 21. mars Frist for beskrivende årsrapport for mai Frist for rapportering av transportstøtte for 2013 (se punkt 7.4) 15. august Frist for halvårsrapport august Frist for innspill om omstillingsbehov i 2015 Fristene gjelder også for andre aktører som forvalter midler på vegne av fylkeskommunen. Dersom rapporteringen går gjennom fylkeskommunen, må fylkeskommunen sette en frist for de andre aktørene, slik at fylkeskommunen kan holde fristen til departementet. Rapporteringsfristene i 2015 kommer til å bli omtrent de samme datoene som for Informasjons- og kommunikasjonsarbeid Departementet vil også i 2014 offentliggjøre informasjon om det regionale utviklingsarbeidet i fylkeskommunene. Side 8

122 9 Avslutning Vi ber om at fylkeskommunene orienterer deltagerne i partnerskapet om innholdet i dette brevet, og ønsker fylkeskommunene og partnerskapet lykke til med utviklingsarbeidet i fylkene i 2014! Med hilsen Hallgeir Aalbu (e.f.) ekspedisjonssjef Ole M. Aurdal seniorrådgiver VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Fylkesfordeling av kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling for 2014 (tabell) Fordeling av statlige midler til Interreg VA og ENPI på sekretariatsfylkene for 2014 Vedlegg 3 Målstruktur for programkategori Vedlegg 4a Krav til beskrivende årsrapporter til KMD for midlene over kap. 551, postene 60 og 61 Vedlegg 4b Spesielt om rapportering om transportstøtte Vedlegg 4c Krav til rapportering på felles resultatindikatorer fra fylkeskommunene Vedlegg 4d Krav og veileder til statistikkrapporteringen for kap. 551, postene 60 og 61 Vedlegg 4e Forenklet rettledning til statistikkrapportering og kategoriregistrering Vedlegg 5 Rammefordeling for programkategori i 2014 Vedlegg 6 Forskrift for kap. 551, postene 60 og 61 Vedlegg 7 Retningslinjer for kap. 551, postene 60 og 61 Oppdragsbrevet med vedlegg blir lagt ut på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Side 9

123 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Distriktssenteret - Ogndalsveien STEINKJER Kompetansesenter for distriktsutvikling Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep OSLO Innovasjon Norge Møre og Postboks ÅLESUND Romsdal Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO KS (Kommunesektorens Postboks 1378 Vika 0114 OSLO interesse-og arbeidsgiverorganisasjon) Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep OSLO Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Noregs forskingsråd Postboks 2700 St OSLO Hanshaugen Nærings- og Postboks 8014 Dep 0030 OSLO handelsdepartementet Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Sámediggi-Sametinget Ávjovárgeaidnu KÁRÁSJOHKA- KARASJOK SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Side 10

124 Vedlegg 1: 2014: Fylkesfordeling av kap. 551, post 60 Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling Tal i mill. kr 2013 Objektiv ramme kommunale næringsfond Utsatte kommuner Totalt 2013 Fylke omstilling Interreg Østfold 9,00 3,00 2,70 9,35 0,50 24,55 Akershus 9,00 0,00 0,00 8,44 17,44 Oslo 9,00 0,00 0,00 2,50 11,50 Hedmark 56,68 2,00 14,50 5,94 1,10 80,22 Oppland 56,77 6,00 11,48 0,00 74,25 Buskerud 23,84 4,00 4,09 2,50 0,50 34,93 Vestfold 9,00 0,00 0,00 2,50 11,50 Telemark 49,43 0,00 7,39 2,50 1,10 60,42 Aust-Agder 21,88 0,00 8,56 2,50 1,10 34,04 Vest-Agder 25,59 0,00 6,56 2,50 1,10 35,75 Rogaland 23,29 4,00 6,87 0,00 0,50 34,66 Hordaland 58,12 3,00 10,80 0,00 0,80 72,72 Sogn og Fjordane 69,23 8,00 18,51 0,00 0,80 96,54 Møre og Romsdal 96,34 2,00 26,52 0,00 1,10 125,96 Sør-Trøndelag 62,11 0,00 15,92 5,49 1,10 84,62 Nord-Trøndelag 76,86 5,00 20,03 5,49 1,50 108,88 Nordland 207,01 7,00 29,49 8,76 1,50 253,76 Troms 133,18 8,00 22,61 7,48 1,50 172,77 Finnmark 93,34 10,00 18,97 5,33 0,80 128,44 Fjellregioner* 10,00 Innovasjon Norge** 53,00 Totalt 1089,67 62,00 225,00 71,28 15, ,95 * Uttrekk 10 millionar kroner til fjellregionar i Midlane blir forvalta av Oppland fylkeskommune på vegne av fleire fylkes ** Midlar til å dekke gjennomføringskostnader ved ordningar i regi av Innovasjon Norge som blir finansierte over kap. 551, p Fordelingskriterier objektiv ramme 2014: 1 Regionalpolitisk komponent: Alle fylkeskommunane får ei regionalpolitisk grunnløyving på 7 millionar kroner 2 Distriktspolitisk komponent: Vekting av folketal innanfor det distriktspolitiske verkeområdet: vekta etter kommunen sin inve og i tillegg blir kommunar med distriktsindeks under 30 vekta 30 % ekstra, kommunar i Nord-Noreg og Namdalen vekta 20 3 Skjønnstildeling til fylka med regionar og lokalsamfunn med store omstillingsutfordringar. 4 Skjønnstildeling til europeisk territorielt samarbeid (Interreg). Lagt på same nivå som forrige programperiode.

125 regional utvikling 2014 Objektiv ramme omstilling Interreg Totalt ,66 3,00 9,35 22,009 7,00 0,00 8,44 15,440 7,00 0,00 2,50 9,500 57,68 3,00 5,94 66,624 56,35 9,00 0,00 65,346 22,71 4,00 2,50 29,213 7,00 0,00 2,50 9,500 43,45 0,00 2,50 45,949 23,82 0,00 2,50 26,325 27,36 0,00 2,50 29,857 20,56 2,00 0,00 22,557 54,73 6,00 0,00 60,732 64,43 10,00 0,00 74,434 83,78 3,00 0,00 86,776 53,45 2,00 5,49 60,945 69,92 5,00 5,49 80, ,81 11,00 8,76 187, ,74 7,00 7,48 121,218 76,07 8,00 5,33 89,402 10,000 52, ,53 73,00 71, ,306 une på vegne av fleire fylkeskommunar. r finansierte over kap. 551, post 60. Blir overførte direkte til Innovasjon Norge. illionar kroner kta etter kommunen sin inverse distriktsindeks, oreg og Namdalen vekta 20 % ekstra, kommunar i tiltakssona vekta 30 % ekstra. rogramperiode.

126 Retningslinjer for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Innledning Følgende retningslinjer, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og det årlige oppdragsbrevet til fylkeskommunene regulerer forvaltningen og bruken av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) kapittel 551: 1. Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling 2. Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Det årlige statsbudsjettet og det årlige oppdragsbrevet til fylkeskommunene setter de overordnede politiske føringer og rammer for bruken av virkemidlene. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler regulerer forholdet mellom forvalter og søker. Forskriften fastsetter hovedsakelig søkers rettigheter og plikter. Retningslinjene retter seg mot forvalterne og fastsetter bestemmelser for forvaltningen og bruken av midlene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler øremerket ramme til fylkeskommunene gjennom årlig oppdragsbrev. skal påse at forvaltningen organiseres på en effektiv, forsvarlig og hensiktsmessig måte. e er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at midlene forvaltes og brukes i tråd med de overnevnte regelverkene og under enhver tid gjeldende lover og regler. Retningslinjene er vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og trer i kraft Side 1

127 Innholdsfortegnelse 1. Innledende bestemmelser Formål Geografisk virkeområde Regionalt samarbeid og partnerskap e Konsekvenser ved feil bruk av midlene Bruk av midlene Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver Innovasjon Norge Ungt entreprenørskap Hvem som kan motta midler og hva de kan brukes til Avgrensning av virkemiddelbruken Skatteplikt- og fritak Delegasjon av forvaltningen Delegering av forvaltningsoppgaver Stadfestelse av delegasjon Etablering av tilskuddsordninger Kunngjøring Søknadsbehandling Veiledningsplikt Saksbehandlingstid og foreløpig svar Habilitet Vedtak om avslag Vedtak om tildeling Registrering av tilsagn Utbetaling Innsyn Klage Oppfølging, kontroll og evaluering Oppfølging og kontroll Evaluering av tilskuddsordningene Innovasjon Norge Risikolån Garantier Tapsfond Krav til internkontroll Tilskudd etter EØS-avtalen Generelt Får reglene om offentlig støtte anvendelse? Foretaksbegrepet økonomisk aktivitet Statsstøtteregelverket får anvendelse Bagatellmessig støtte Beregning av beløpsgrense Lån som bagatellmessig støtte Side 2 DOKUMENT1

128 7.4.4 Prosedyrer ved tildeling av bagatellmessig støtte Gruppeunntak De ulike gruppeunntakene Forenklet meldeplikt ved bruk av gruppeunntak Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Kompensasjonsberegninger og overkompensasjon Notifiserte ordninger Side 3 DOKUMENT1

129 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene skal bidra til å realisere nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpasset regionale forutsetninger. 1.2 Geografisk virkeområde De distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over post 60 skal hovedsaklig brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 1 Midlene over post 61 skal hovedsakelig brukes innenfor de områdene som ikke fikk gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften, eller gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i En del av midlene kan brukes utenfor virkeområdet for å skape verdier og utvikle attraktive regioner for befolkning og næringsliv i alle deler av landet. Dette gjelder for blant annet etablerertilskudd, støtte til Interreg-prosjekter og omstilling. 1.3 Regionalt samarbeid og partnerskap e tar som folkevalgt organ den endelige avgjørelsen om prioriteringen av virkemidlene. e skal legge til rette for prosesser som sikrer god dialog med regionale og lokale aktører om mål, utfordringer og strategier som bidrar til samarbeid om tiltak og bruk av ressurser og legge vekt på virkemidler som erfaringsmessig gir best resultat. Det skal sikres god forankring av fylkeskommunenes prioriteringer i regionale partnerskap hvor kommuner, næringsliv, virkemiddelaktører, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner samt eventuelt andre aktører der dette er formålstjenlig, er representert. Roller og mandat innenfor de enkelte samarbeidsforumene må avklares, inkludert forståelsen av partnerskapsbegrepet i de konkrete situasjonene. e, kommunene og Innovasjon Norge må avklare en passende ansvarsfordeling og samordning i de tilfeller flere kan støtte samme tiltak i tråd med gjeldende regelverk. 1.4 e har fullmakt til å: a) Bestemme i hvilket år tilsagnet skal gis. b) Avgjøre hvor lenge tilsagnet skal gjelde. c) Behandle søknader om forlengelse. d) Bevilge ubenyttede midler til nye tiltak i tråd med de målene som er satt for bevilgningene. 1 Forskrift av 15. desember 2006, nr. 1455, om geografisk virkeområde og bruk av dei regional- og distriktspolitiske verkemidla. Side 4 DOKUMENT1

130 e kan gjøre følgende med midlene: 1. Forvalte midlene selv ved å utarbeide tilskuddsordninger. 2 Unntaksvis kan fylkeskommunen tildele enkelttilskudd ved særskilt å navngi mottakeren i budsjettvedtak fattet av fylkestinget. 2. Delegere forvaltningen til kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, andre offentlige forvaltere og unntaksvis til ikke offentlig heleide aktører Finansiere utviklingsprosjekter/programmer i regi av fylkeskommunen. 4. Medfinansiere nasjonale programmer og satsinger. 5. Renteinntekter skal ikke brukes til andre formål. 1.5 Konsekvenser ved feil bruk av midlene Dersom departementet oppdager feil forvaltning eller bruk av midlene vil fylkeskommunen dette gjelder bli varslet i eget brev. har mulighet til å komme med sin vurdering av saken før departementet konkluderer. Gjentatt feilbruk kan medføre krav om tilbakebetaling ved en reduksjon av bevilgningen på tilsvarende beløp det påfølgende budsjettår. Alle fylkeskommunene vil bli varslet ved feil bruk av midlene i andre fylkeskommuner, slik at de kan korrigere tilsvarende bruk av midler. Dersom departementet eller fylkeskommunene oppdager gal forvaltning eller feil bruk av midlene hos andre forvaltere gjelder punkt. 3.2 nr. 6 i retningslinjene eller bestemmelser fastsatt i kontrakten som regulerer delegasjonen. 2. BRUK AV MIDLENE 2.1 Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver Alle 4 forvaltere kan bruke inntil fem prosent av midlene de forvalter til å dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader. 5 For Technical Assistance i gjennomføringen av Interreg VA kan inntil seks prosent av administrasjons- og gjennomføringskostnadene dekkes. I tillegg kan midlene dekke kostnader ved eventuell evaluering av forvaltningen og tilskuddsordningene. 2 Se punkt 4 for etablering av tilskuddsordninger. 3 Se punkt 3 for delegasjon av forvaltningen. 4 Dette gjelder ikke for de nasjonale virkemiddelaktørene, Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Egenregi er tilfellene der for eksempel en fylkeskommune eller kommune selv er tilskuddsforvalter. I et slikt tilfelle foreligger det ingen anskaffelse, og regelverket kommer dermed heller ikke til anvendelse. Utvidet egenregi er tilfeller der et offentlig organ tildeler oppdrag til en enhet som ikke tilhører samme rettssubjekt, men der den enheten som tildeles oppdraget har så nær tilknytning til det offentlige organet, at det er naturlig å likestille det med egenregitildeling. Side 5 DOKUMENT1

131 Administrasjons- og gjennomføringskostnadene skal være tilknyttet de ansatte hos tilskuddsforvalteren som utfører følgende oppgaver: a) Fordeling av midler til innsatsområder, herunder tildeling og oppfølging av rammer til Innovasjon Norge, kommuner og regioner med videre rapportering. b) Forvaltning av tilskuddsordninger, herunder kunngjøring, registrering av faste data, søknadsbehandling, registrering av gitte tilsagn, utbetalinger, registrering i regnskapet, behandling av dokumentasjon, veiledning, prosjektoppfølgning, rapportering, kontroll og eventuell klagebehandling. Administrasjons- og gjennomføringskostnader er følgende: Personalkostnader: Overhead: Reisekostnader: Lønnsutgifter, pensjon, sosiale kostnader og lignende. Indirekte kostnader tilknyttet medarbeidere, IT, kontorutgifter og tilhørende administrative tjenester. Midlene kan brukes til å kompensere for utgifter hos aktører fra næringslivet, herunder tapt arbeidsfortjeneste, møtegodtgjørelse og reiseutgifter i forbindelse med deltakelse i partnerskapsarbeid ved forvaltningen av midlene, innenfor statens reiseregulativ Innovasjon Norge e skal dekke administrasjons- og gjennomføringskostnader for oppdrag de gir Innovasjon Norge og som blir finansiert over postene 60 og 61, dersom disse ikke er dekket av departementet Ungt entreprenørskap For Ungt Entreprenørskap i hvert fylke kan fylkeskommunen dekke samtlige kostnader tilknyttet drift og aktiviteter i programperioden. 2.2 Hvem som kan motta midler og hva de kan brukes til e og kommunene kan tildele tilskudd til prosjekt/tiltak med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Tilskuddet skal ha utløsende effekt. Tilskudd kan tildeles til følgende typer prosjekt/tiltak: a) Prosjekt/tiltak hvor formålet er å utvikle tilbud og rammebetingelser som kan styrke og videreutvikle næringslivet og det regionale arbeidsmarkedet. b) Prosjekt/tiltak som bidrar til at regioner og lokalsamfunn blir mer attraktive å bo i og flytte til. 6 Godtgjørelsen kan også dekke utgifter hos aktører fra næringslivet innenfor rammene statens reiseregulativ fastsetter, se: Statens reiseregulativ Side 6 DOKUMENT1

132 Tilskudd under a) og b) over kan også tildeles til virksomheter, så framt tilskuddet er innenfor gruppeunntakene i lov om offentlig støtte og tjenestene ikke blir tilbudt av Innovasjon Norge. Med prosjekt og tiltak menes oppgaver og aktiviteter som: 1. Er tidsbegrenset, tilskudd kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har lenger varighet. 2. Har fokus på utprøving, initiering og oppstart. 3. Har organisering, kostnader og finansiering som er direkte tilknyttet prosjektets/tiltakets formål 4. Skal lede frem til et bestemt resultat. Tilskudd til nasjonale program for nærings- og samfunnsutvikling, som for eksempel NCE, ARENA, Næringshageprogrammet, VRI og Inkubatorprogrammet kan tildeles på de samme vilkårene som de notifiserte ordningene, og gå utover tidsbegrensingen på fem år. e skal ikke gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere, men har et strategisk ansvar for bruk av midlene til dette formål. e skal bruke Innovasjon Norge som operatør. Kommunene kan med de kommunale og regionale næringsfondene gi tilskudd til bedrifter, næringshager og inkubatorer. Samtlige tilskudd/støtte må tildeles i samsvar med EØS-avtalen. [1] Relevante lenker: - Skjemaer for notifikasjon, forenklet melding og klager - Reglene om støtte til tjenester av allmennøkonomisk betydning (SGEI) - Reglene om bagatellmessig støtte - Regelen om gruppeunntak Innovasjon Norge forvalter følgende bedriftsrettede tilskudd: 1. Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere 2. Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån 3. Garantier for investeringslån og driftskreditter 2.3 Avgrensning av virkemiddelbruken eller andre forvaltere skal ikke bruke midlene til eller tildele midler til følgende: 1. Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. 2. Kausjon eller annen økonomisk garanti. 3. Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. 4. Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. [1] Jf. kap. 6. Side 7 DOKUMENT1

133 5. Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. 6. Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. 7. Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. Punkt 1, 2 og 3 gjelder ikke for Innovasjon Norge. 2.4 Skatteplikt- og fritak Enkelte former for bedriftsstøtte er skattepliktige, jf. skatteloven Dette gjelder blant annet for transportstøtte, opplæringstilskudd og andre tilskudd som reduserer driftskostnadene. Investeringstilskudd som er gitt i tråd med forskrift om geografisk virkeområde og bruk av de regional- og distriktspolitiske virkemidlene, er ikke skattepliktige i det distriktspolitiske virkeområdet. Skattefritaket gjelder også for investeringstilskudd gitt gjennom kommunale og regionale næringsfond. Dersom en bedrift har mottatt investeringstilskudd og fått skattemessige fordeler av dette, og driftsmiddelet selges innen fem år, skal bedriften betale skatt av tilskuddet. 3. DELEGASJON AV FORVALTNINGEN 3.1 Delegering av forvaltningsoppgaver er ansvarlig ovenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementet for de midlene som er delegert til andre forvaltere og at forvaltningen skjer i henhold til forskrift for distrikts- og regionalpolitiske og disse retningslinjene. kan delegere hele eller deler av forvaltningen til: 1. Kommunene, regionråd og Innovasjon Norge. 2. Andre offentlig heleide forvaltere Unntaksvis til ikke offentlig heleide forvaltere. 8 Det skal gis skriftlig beskjed til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om slik delegasjon. 9 Delegasjonen skal skje i samsvar med reglene om offentlig anskaffelser. Godtgjørelse for forvaltningsoppgaver jf. punkt Ved delegasjon til offentlig heleide virksomheter skal fylkeskommunen og/eller kommunen å vurdere om tilskuddsforvaltningen kan delegeres direkte etter regelen om utvidet egenregi eller om delegasjonen er å anse som en anskaffelse. 8 Eksempelvis aksjeselskap, stiftelser, privat virksomhet, selvstendige rettssubjekt som staten eier delvis, mv. 9 Når det ikke er aktuelle offentlige instanser å overlate forvaltningsansvaret til kan fylkeskommunene og kommunene unntaksvis delegere hele eller deler av forvaltningen til ikke offentlig heleide forvaltere., jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt Side 8 DOKUMENT1

134 3.2 Stadfestelse av delegasjon Delegasjon skal fastsettes i oppdragsbrev eller kontrakt som: 1. Fastsetter hvilke forvaltningsoppgaver som er delegert. Det er viktig at det fremgår tydelig hvem som har bevilgningsmyndighet, ansvar for kunngjøring, saksbehandling, oppfølging og kontroll. 2. Fastsetter hvilken del av midlene som skal dekke kostnader tilknyttet tilskuddsforvaltningen og hvilken del av midlene som det skal lages tilskuddsordning for. 3. Gir vilkår om at midlene skal forvaltes i samsvar med disse retningslinjene, forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og gjeldende lover/regelverk, herunder blant annet forvaltningsloven, offentlighetsloven og regelverk for offentlig anskaffelser. 4. Informerer om at Riksrevisjonen, Kommunal- og regionaldepartementet, fylkeskommunen eller kommunen kan føre kontroll med at midlene blir forvaltet og brukt etter angitte forutsetninger. 5. Vilkår om at tilskuddsforvaltningen ikke kan videredelegeres til andre Fastsetter reaksjoner for feil forvaltning og/eller bruk av midlene. Retningslinjene og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler skal legges ved oppdragsbrevet eller kontrakten. Relevante lenker: - Veileder til reglene om offentlig anskaffelser - Forskrift om offentlig anskaffelser - Håndhevelse av offentlig anskaffelser 4. ETABLERING AV TILSKUDDSORDNINGER Tilskuddsforvalterens oppgave er å ivareta formålet med tilskuddsordningen og å sørge for å følge opp at de konkrete mål som er fastsatt oppnås. Den som har forvaltningsansvaret for midler gitt over post 60 og 61 skal som hovedregel etablere tilskuddsordninger med hjemmel i forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Et regelverk for tilskuddsordning skal inneholde følgende hovedelementer: 1. Mål for ordningen 2. Kriterier for måloppnåelse 3. Tildelingskriterier, herunder beregningsregler 4. Oppfølging og kontroll 5. Evaluering 10 Dette punktet gjelder ikke for kommunene. Side 9 DOKUMENT1

135 Punkt 1-3 skal uformes i samsvar med retningslinjene 2.2 og 2.3 og forskriftens 6-9. Relevante lenker: Reglementet og bestemmelser for økonomistyring i Staten Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten, veileder utarbeidet av Direktoratet for Økonomistyring Sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen 4.1 Kunngjøring Alle tilskuddsordninger skal være søknadsbaserte og kunngjøres på regionalforvaltning.no, 11 forvalterens nettside og på en slik måte at hele målgruppen nås. Kunngjøringen skal inneholde formål med tilskuddsordningen, tildelingskriterier, alle opplysninger og/eller dokumentasjon søkeren må oppgi i søknaden og eventuell søknadsfrist. 4.2 Søknadsbehandling Veiledningsplikt Tilskuddsforvalterne har alminnelig veiledningsplikt ovenfor alle som ønsker å søke om tilskudd Saksbehandlingstid og foreløpig svar Forvalteren skal forbrede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Det skal gis foreløpig svar dersom en søknad ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt Habilitet I behandlingen av enkeltsøknader skal beslutningstakere og saksbehandlere vurdere sin habilitet Vedtak om avslag Vedtak om tildeling eller avslag skal sendes skriftlig til søker og inneholde følgende: En begrunnelse for vedtaket med en henvisning til hjemmelsgrunnlaget vedtaket bygger på. 2. Informasjon om søkerens rettigheter: a) rett til innsyn i sakens dokumenter b) klageadgang, hvor klagen skal sendes og klagefrist 11 Dette gjelder ikke for tilskuddsordninger som forvaltes av de nasjonale virkemiddelaktørene. 12 Jf. forvaltningsloven kap. III 11 og forvaltningsforskriften av kap Jf. forvaltningsloven 11 a. 14 Jf. forvaltningsloven kap. II, etiske retningslinjer i staten og Bestemmelser for økonomistyring i staten punkt tredje ledd. 15 Jf. forvaltningsloven kap. V, gir utfyllende informasjon om krav til vedtakets innhold. Side 10 DOKUMENT1

136 4.2.5 Vedtak om tildeling Vedtak om innvilgelse av tilskudd skal stadfestes med et tilskuddsbrev. Tilskuddsbrevet skal sendes hver enkelt mottaker, eller den instans som er legitimert til å formidle opplysninger om tilsagn videre. Tilskuddsbrevet med eventuelle vedlegg skal inneholde: 1. Formål med tilskuddet og hvilke kostnader tilskuddet skal dekke. 2. Tilskuddsbeløp og utbetalingsplan. 3. Eventuelt andre vilkår for bruken av midlene 4. Frist for at mottakeren aksepterer vilkårene. 5. Krav til rapportering 6. Informasjon om at kontrolltiltak kan bli iverksatt, med henvisning til bevilgningsreglementet 10 andre ledd og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler Mulighet om krav om tilbakebetaling dersom mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med angitte forutsetninger. Tilskuddsbrev skal undertegnes av en person med budsjettdisponeringsmyndighet eller bemyndiget medarbeider for den aktuelle tilskuddsbevilgningen. 16 Alle anmodninger om utbetalinger skal være attestert før utbetaling kan skje. Den som attesterer skal kontrollere at utbetalingsforslaget er i samsvar med vedtaket om tilskuddet 17 og at tilskuddsmottaker har sendt inn dokumentasjon som fastsatt i tilskuddsbrevet. For tilskuddsordninger der det inngås kontrakt med den enkelte tilskuddsmottaker, kan hele eller deler av innholdet i et tilskuddsbrev omtalt ovenfor, i stedet tas inn i kontrakten Registrering av tilsagn Tilsagn om Tilskuddsbeløp skal registreres elektronisk slik at tilskuddsforvalteren til enhver tid har oversikt over alle inngåtte forpliktelser Utbetaling Utbetalingen skal i utgangspunktet skje etterskuddsvis. 18 Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og /eller rapport. Relevant lenke: Reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler 16 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt andre avsnitt. 17 Tilskuddsbrevet. 18 Jf. Bestemmelser for økonomistyring i staten punkt Side 11 DOKUMENT1

137 4.2.8 Innsyn Tilskuddsforvalteren skal praktisere partsinnsyn 19 og stor grad av åpenhet. Reglene om innsynsrett gjelder for alle saksbehandlingens faser, også i oppfølging. Relevant lenke: Rettleier til offentlighetlova (2010) Klage Tilskuddsforvalteren skal etablere rutiner for klagebehandling. Det skal gis klar og oppdatert informasjon om klageadgang- og behandling. Dette omfatter hvordan klagen skal leveres, hvilke opplysninger klager må gi og kontaktinformasjon til riktig klageorgan som klagen skal sendes til. Klager skal også få informasjon om forventet behandlingstid holdes informert om den videre behandlingen av klagen. Forvalteren må svare klager uten unødig opphold og redegjøre for avgjørelsen. Avgjørelsen må være skriftlig. Punkt gjelder ikke for Innovasjon Norge. 4.3 Oppfølging, kontroll og evaluering Oppfølging og kontroll Oppfølging og kontroll av alle tilskuddsordningene skal skje i samsvar med Bestemmelser om økonomistyring i staten. Departementet kan eventuelt fastsette ytterligere krav i tildelingsbrevet til fylkeskommunene, til forhåndsvurderinger og oppfølgings- og kontrollaktiviteter dersom departementet anser behov for dette. Den som har budsjettdisponeringsfullmakt er ansvarlig for at vurderinger knyttet til tilskuddets risiko og vesentlighet er dokumentert forut for beslutning og lagt til grunn for valg av oppfølgings- og kontrollaktiviteter for det enkelte tilskudd, samt at nødvendig kvalitetssikring er foretatt. Relevant lenke: - Veileder; Om etablering og forvaltning av tilskuddordninger i staten Evaluering av tilskuddsordningene Departementet, fylkeskommunene og kommunene skal med visse mellomrom evaluere tilskuddsordningene de forvalter og/eller andre forvalter på vegne av det offentlige. Relevant lenke: - Veileder; Evaluering av statlige tilskuddsordninger 19 Jf. forvaltningsloven kap. IV 18 og 19, Offentlighetsloven. Side 12 DOKUMENT1

138 5. INNOVASJON NORGE Risikolån Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, kan gis på vilkår. For risikolån kan det avtales rett til konvertering til aksjekapital. Renten på nye risikolån skal settes høyere enn renten på nye lavrisikolån med tilsvarende rentebindingsperiode. Tilsvarende gjelder renteregulering av allerede opprettede risikolån. Nye pantelån kan sikres med prioritet etter langsiktige pantelån fra andre kredittinstitusjoner. Rentemarginen på risikolånene skal dekke administrasjonskostnadene for forvaltningen. Det eventuelle gjenværende nettobeløpet skal tilbakeføres til fylkeskommunene. Det eventuelle negative nettobeløpet skal dekkes av tilsagnet fra fylkeskommunene eller ved overføring fra fylkeskommunene Garantier Garantiordningen skal sikre finansiering av prosjekt med høy risiko, med realistisk mål for å kunne oppnå lønnsomhet. Garanti stilles som simpel tapsgaranti der Innovasjon Norge og andre finansieringsinstitusjoner deler risikoen Tapsfond Innovasjon Norge skal opprette og forvalte et felles tapsfond for distriktsrettede risikolån og garantier for alle årganger innenfor tilskuddsordningen. Innovasjon Norge er ansvarlig for å fylle opp tapsfondet med midler fra fylkeskommunene. Tapsfondet skal reflektere den reelle risikoen for utlånsporteføljen til tilskuddsmottakeren og de samlede tapene som kan oppstå, ved at det blir satt av midler til forventede fremtidige tap. Midler som blir avsatt til tapsfond skal normalt svare til vurdert risiko i hver enkelt låne- og garantiordning. Innovasjon Norge skal årlig vurdere størrelsen på tapsfondet mot vurdert risiko i låne- og garantiporteføljen. Dersom det er et negativt avvik på 5 % skal fylkeskommunen og departementet varsles. Dersom det er et negativt avvik på over 10 % fra porteføljerisikoen skal tapsfondet etterfylles. Dette skal skje etter en fordelingsnøkkel der den delen fylkeskommunene har av risikolån og garantiporteføljen per 1. januar skal legges til grunn, uavhengig av hvor tapet har oppstått. 6. KRAV TIL INTERNKONTROLL 20 Alle forvaltere skal etablere internkontroll. For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, skal alle tilskuddsforvaltere etablere systemer, rutiner og tiltak som blant annet har som formål å forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler. Tilskuddsforvalterens ledelse bør tilpasse internkontrollen til lokale forhold, virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres. Dokumentasjonskrav bør ikke føre til unødig byråkratisering. Den interne kontrollen har til formål å forhindre styringssvikt, feil og mangler slik at: 20 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt og punkt 2.4. Side 13 DOKUMENT1

139 a) Beløpsmessige rammer ikke overskrides b) Måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til fastsatte mål og resultatkrav, og at eventuelle vesentlige avvik forebygges, avdekkes og korrigeres i nødvendig utstrekning c) Ressursbruken er effektiv d) Regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig e) At midlene forvaltes på en forsvarlig måte f) Økonomistyringen er organisert forsvarlig og utføres i samsvar med gjeldende lover og regler g) Misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges og avdekkes Tiltakene skal bidra til å sikre korrekt: a) Registrering av faste data b) Søknadsbehandling c) Registrering av gitte tilsagn om tilskudd d) Utbetaling av tilskudd til rett mottaker til rett tid e) Registrering i regnskapet. f) Behandling av dokumentasjon fra tilskuddsmottaker For å kunne utøve den nødvendige internkontrollen skal det rettes fokus mot følgende: a) Ledelsens og tilsattes kompetanse og holdninger til resultatoppfølgning og kontroll b) Identifisering av risikofaktorer som kan medvirke til at virkemidlenes mål ikke nås, og korrigerende tiltak som med rimelighet kan redusere sannsynligheten for manglende måloppnåelse. c) Sikring av kvaliteten av den interne styringen, herunder forsvarlig arbeidsdeling og effektivitet i arbeidsprosessene. d) Informasjonsrutiner som sikrer at relevant informasjon av betydning for måloppnåelse kommuniseres på en effektiv måte. e) Rutiner for behandling og lagring av vesentlig informasjon som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Relevant veiledning/lenke: - Reglementet og bestemmelser for økonomistyring i Staten - Resultatmåling. Mål- og resultatstyring i staten - Regionalforvaltning 7. TILSKUDD ETTER EØS-AVTALEN 7.1 Generelt Alle tilskuddsforvaltere må vurdere konkret om reglene om offentlig støtte får anvendelse på tilskuddet før det fattes vedtak om tildeling. Offentlige foretak som driver Side 14 DOKUMENT1

140 økonomisk aktivitet kan i utgangspunktet ikke motta støtte i større utstrekning, eller på andre vilkår, enn private. Relevante lenker: Veileder; EØS-avtalens regler om offentlig støtte EØS-avtalen artikkel 61 FADs nettside; Forbudet mot offentlig støtte 7.2 Får reglene om offentlig støtte anvendelse? Det er seks vilkår som må være oppfylt for at forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen artikkel 61 (1) får anvendelse. 1. Støtten å innebære en økonomisk fordel for mottakeren Støtten må være gitt av staten eller av offentlige midler Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) 4. Støttemottaker må være et foretak. 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene 7.3 Foretaksbegrepet økonomisk aktivitet For at regelverket kommer til anvendelse, må mottakeren av den offentlige støtten være et foretak. 23 Foretaksbegrepet er ikke legaldefinert i EØS-avtalen, men er utviklet gjennom rettspraksis. Vurderingen av foretaksbegrepet er uavhengig av om den aktuelle enheten er offentlig eller privat og av hvilken juridisk status den har. Det er viktig å presisere at det offentlige foretak er underlagt reglene om offentlig støtte på lik linje med private foretak. Det avgjørende for vurderingen er hvorvidt virksomheten driver økonomisk aktivitet. 24 Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. For eksempel vil støtte til det lokale næringslivet klart anses som støtte til foretak og reglene om offentlig støtte vil i utgangspunktet komme til anvendelse. Grensedragningen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet kan være 21 Tilskudd er offentlig støtte og omfatter en hver økonomisk fordel og/eller fritak for økonomisk byrde, som begunstiger bestemte foretak eller bransjer. Også ytelser på vanlige kommersielle vilkår kan omfattes, f.eks. lån til markedsrente, dersom mottakeren har en så svak økonomisk stilling at han ikke ville oppnådd en slik ytelse i det vanlige markedet. 22 Enhver støtte som tildeles i henhold til retningslinjene er å anse som offentlige midler. Uavhengig av om støtten tildeles av kommuner, fylkeskommuner, de nasjonale virkemiddelaktørene eller via ikke-offentlig heleide virksomheter. Det avgjørende er om støtten fra de offentlige midler er mottatt som resultat av en adferd som kan tilskrives det offentlige, jf. sak C-305/89, Italia mot Kommisjonen, 23 Foretakstbegrepet i stasstøtteretten har det samme innholdet som foretaktbegrepet under konkurransereglene. 24 Forbudet mot offentlig støtte retter seg ikke mot støtte som gis til for eksempel privatpersoner, til offentlige instanser som driver myndighetsutøvelse eller til offentlig administrasjon med mindre de opptrer som foretak. Side 15 DOKUMENT1

141 vanskelig. Det er i denne forbindelse viktig å huske på at markedsforholdene og gjeldende rett kan endre seg. 7.4 Statsstøtteregelverket får anvendelse Dersom statsstøtteregelverket får anvendelse må den ansvarlige tilskuddsforvalter vurdere konkret om støtten kan tildeles i medhold av unntaksreglene EØS-avtalen fastsetter. 25 Det blir redegjort for de mest relevante unntakene i det følgende Bagatellmessig støtte 26 Bagatellmessig støtte kan tildeles hvert enkelt foretak med inntil euro over en periode på tre regnskapsår. 27 Det kan bare gis bagatellmessig støtte dersom det er mulig å omregne støtten til brutto tilskuddsekvivalent. 28 Det er ikke adgang til å tildele bagatellmessig støtte utover de maksimalsatsene som følger av enten øvrige gruppeunntak eller andre godkjennelsesvedtak fra ESA. Dersom den maksimale støtteintensiteten ikke er utnyttet, kan det tildeles støtte inntil taket i gruppeunntaket eller ESAs vedtak er oppnådd. Støtte som er gitt under godkjente ordninger eller andre gruppeunntak skal ikke tas med i beregningen av om taket i reglene om bagatellmessig støtte er nådd Beregning av beløpsgrense Ved beregningen av beløpsgrensen er det bruttotall 29 som skal legges til grunn. Dersom støtten gis på en annen måte enn ved kontanttilskudd skal støttens verdi omregnes til verdien i brutto kontanttilskudd. Dersom støtten utbetales i flere rater, skal støtten diskonteres 30 til sin verdi på det tidspunktet støtten blir gitt. Det er ESAs referanserente som skal benyttes ved diskontering. Lenke til: - ESAs referanserente Lån som bagatellmessig støtte Lån kan gis som bagatellmessig støtte dersom tilskuddsekvivalenten er beregnet med grunnlag i gjeldende markedsrente på det tidspunktet støtten tildeles. Avviket fra markedsrenten utgjør støtteelementet. 25 Jf. EØS-avtalen artikkel 61 (1) første setning. 26 Bagatellmessig støtte anses ikke å påvirke ikke samhandelen og/eller truer med å vri konkurransen og er følgelig ikke å anse som statsstøtte. 27 Den relevante treårsperioden er flytende. Det innebærer at for hver tildeling av bagatellmessig støtte må det tas hensyn til støtte tildelt i de to foregående kalenderårene samt inneværende år. 28 Kompliserte støtteordninger hvor det ikke er mulig å beregne støttebeløpet på forhånd kan ikke gis som bagatellmessig støtte. 29 Det vil si før beregning av skatter og avgifter. 30 Å diskontere menes her å omregne en eller flere betalingers verdi til et annet tidspunkt enn betalingstidspunktet, for å beregne nåverdien av støtten/tilskuddet. Side 16 DOKUMENT1

142 7.4.4 Prosedyrer ved tildeling av bagatellmessig støtte Ved tildeling av tilskudd som utgjør bagatellmessig støtte, må tilskuddsforvalteren skriftlig i tildelingsbrevet: 1. Informere mottakeren om det planlagte støttebeløpet 2. Opplyse om at det utgjør bagatellmessigstøtte med henvisning til forordningen for bagatellmessig støtte, med full referanse til forordningens tittel og publiseringsdato i EU-tidende Be om en skriftlig erklæring fra støttemottaker om all annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt inneværende året og de to foregående regnskapsår. Før støtten utbetales skal forvalteren beregne at støtten ikke vil medføre at den samlede mottatte bagatellmessige støtten siste året samt de to foregående år overskrider beløpsgrensen for bagatellmessig støtte. Tilskuddsforvalteren skal lagre denne informasjonen i ti år og ved anmodning kunne gi den nødvendige informasjonen til ESA innen 20 arbeidsdager. Tilskudd som gis som bagatellmessig støtte skal ikke meldes til ESA. 7.5 Gruppeunntak Bestemte typer støtte anses for å være forenlig med EØS-avtalen dersom fastsatte vilkår er oppfylt, dette kalles gruppeunntak. Dersom det skal tildeles støtte etter gruppeunntak må alle vilkårene som følger av det aktuelle gruppeunntaket være oppfylt. Støtten er underlagt forenklet meldeplikt, men unntatt fra reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning De ulike gruppeunntakene støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoU) miljøstøtte investeringsstøtte og utviklingsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) støtte i form av risikokapital støtte til opplæring støtte til sysselsetting støtte til regionale investeringer støtte til kvinnelige entreprenører Forenklet meldeplikt ved bruk av gruppeunntak Støtten som oppfyller vilkårene gruppeunntaket fastsetter skal meldes til EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) senest 20 dager etter at støtten er tildelt. Forvalteren som 31 Reglene om bagatellmessig støtte følger av Kommisjonens forordning nr. 1998/2006 av 15. desember 2006 tatt inn i forskrift av nr Side 17 DOKUMENT1

143 tildeler støtten har ansvar 32 for at støtten meldes. Dette gjøres ved å innsende et elektronisk skjema til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Departementet vil foreta den direkte meldingen til ESA. 33 Relevante lenker: - Forskrift av 14. november 2008 nr om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte. - Kommisjonsforordningen (EF) nr. 800/2008 av 6. august Skjema for forenklet melding av gruppeunntak - En uoffisiell oversettelse av gruppeunntakene 7.6 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Tjenester av allmenn økonomisk 34 (SGEI) 35 betydning omfatter visse økonomiske tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredsstillende måte av markedet alene. For å kunne tilby slike tjenester, kan myndighetene pålegge foretak visse forpliktelser mot økonomisk kompensasjon. Følgende vilkår må være oppfylt: 1. Tjenesten kan ikke leveres av markedet. 2. Det er ikke vedtatt sekundærlovgivning på området som begrenser skjønnet. 3. Virksomheten må være gitt oppdraget og forpliktelsene må være tydelig definert. 4. Beregningen av kompensasjonen må være fastsatt på forhånd på en objektiv og åpen måte. 5. Kompensasjonen kan ikke overstige det nødvendige for å dekke alle eller deler av kostnadene ved utførelsen av tjenesten. 6. Virksomheten må enten være valgt etter en offentlig anbudskonkurranse eller at kompensasjonen er beregnet etter en analyse av kostnadene som et typisk foretak ville ha hatt ved utførelsen av tjenesten. 32 EFTAs overvåkingsorgan foretar ingen kontroll av om den aktuelle støtten oppfyller vilkårene i gruppeunntaket. Det er derfor viktig at støttegiver sjekker at et støttetiltak i realiteten faller inn under et aktuelt gruppeunntak og at skjemaet er korrekt utfylt. 33 Et sammendrag av støtteordningen vil bli publisert i EØS-tillegget til EF-Tidende. I tillegg skal Fornyings- og administrasjonsdepartementet basert på informasjon fra støttegiver, rapportere årlig om bruken av gruppeunntakene. 34 Definisjonen av tjenester av allmenn økonomisk betydning er både uklar og dynamisk. Årsaken til at det ikke er oppstilt en legaldefinisjon er at det i utgangspunktet er opptil EØS-statene selv å definere hva en slik tjeneste er. Medlemslandene har en vesentlig skjønnsfrihet. ESA og EFTA-domstolen vil kun gripe inn dersom EFTAstatene foretar en åpenbar feiltolkning eller misbruker begrepet. 35 Services of General Economic Interest. Side 18 DOKUMENT1

144 Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning skal ikke meldes til ESA. Den årlige kompensasjonen kan ikke overstige 15 millioner euro. Det finnes imidlertid en mulighet til å overstige denne beløpsgrensen for visse typer tjenester. Relevant lenke: - Kommisjonsbeslutning 2012/21/EU av 20. desember Kompensasjonsberegninger og overkompensasjon Kompensasjonen kan ikke overstige det som er nødvendig for å dekke kostnaden i forbindelse med forpliktelsen til å yte tjenesten av allmenn økonomisk betydning. 36 Det må tas hensyn til følgende: 1. En rimelig avkastning på utførelsen av tjenesten, som ikke overstiger den gjennomsnittlige. 2. Alle omkostninger ved utførelsen av tjenesten. 3. Hvis foretaket utøver andre aktiviteter kan bare kostnader som kan tilknyttes tjenesten kompenseres. Følgelig må faste kostnader deles forholdsmessig mellom den kommersielle driften og utøvelsen av tjenesten av allmenn økonomisk betydning. 4. Eventuelt overskudd/fordeler skal komme til fradrag. 7.7 Notifiserte ordninger - Virkeområde for distriktsrettet investeringstilskudd - Transportstøtte - Distriktsrettede risikolån - NyVekst - NCE og Arena - VRI bedriftsrettede prosjekter 36 All informasjon om støtten må lagres i ti år og ESA kan be om å få utlevert informasjonen. Side 19 DOKUMENT1

145 Side 20 DOKUMENT1

146 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene skal forvaltes og brukes i samsvar med Stortingets budsjettvedtak, denne forskriften med retningslinjer og oppdragsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Forskriften regulerer forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker og får anvendelse for alle tilskuddsforvaltere som forvalter midler over kapittel 551, postene 60 og GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Midler til regional utvikling skal i hovedsak brukes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det vises for øvrig til enhver tid gjeldende virkeområder. Noen av midlene kan brukes utenfor virkeområdet for å utløse det regionale verdiskapingspotensialet og for å utvikle attraktive regioner og senter for folk og næringsliv i alle deler av landet. 3. DEFINISJONER Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 1. Kunngjøring 1 : En offentliggjøring av hovedelementene i en tilskuddsordning. 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. 3. Tilskudd: Er offentlig 2 og omfatter enhver fordel som har de samme økonomiske virkningene som rene pengeoverføringer. 4. Tilskuddsbrev: Tilsagn om tilskuddsbeløp på grunnlag av innvilget søknad skal bekreftes med et tilskuddsbrev. 3

147 5. Tilskuddsforvalter: Den som forvalter tilskudd i henhold til denne forskriften. 6. Tilskuddsordning 4 : Administrativt system der tilskudd kan tildeles et bestemt formål og som inneholder følgende hovedelementer: - Målet med ordningen - Kriterier for måloppnåelse - Tildelingskriterier, herunder støtteandel og beregningsregler - Oppfølging og kontroll - Evaluering 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013,punkt Jf. lov 27. november 1992 nr 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-loven), kapittel 2 Statsstøtte. 3 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, Kapittel II Forvaltningsstruktur 4. FORVALTERE Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir øremerkede rammer til fylkeskommunene gjennom årlige oppdragsbrev. e kan videredelegere 1 hele eller deler av forvaltningen til kommuner, regionråd, de nasjonale virkemiddelaktørene og unntaksvis til andre rettssubjekter 2. Alle forvaltere skal kunngjøre tilskuddsordningene gjennom (det til enhver tid gjeldende systemet departementet bestemmer) og på en slik måte at målgruppen nås. 3 De nasjonale virkemiddelaktørene er ikke pålagt å bruke departementets forvaltningsportal. 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 1. siste setning. 3 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt FORVALTNING AV BEDRIFTSRETTEDE VIRKEMIDLER Innovasjon Norge 1 forvalter følgende bedriftsrettede midler: a) Distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og til etablerere. b) Risikolån, herunder ansvarlige lån, gjeldsbrevslån og pantelån, garantier for investeringslån og driftskreditter. eller andre tilskuddsforvaltere skal ikke gi støtte til tiltakene over. Kommuner og regionråd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi tilskudd i henhold til bokstav a. 1 Jf. lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, kapittel 3. Selskapets virksomhet. Kapittel III. Om tildeling av tilskudd

148 6. HVEM KAN SØKE Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter/tiltak kan søke dersom de faller innenfor målgruppen for tilskuddsordningen. 7. OVERORDNEDE TILDELINGSKRITERIER Det kan søkes om tilskudd til prosjekter/tiltak som oppfyller følgende kriterier: a) Er i tråd med fylkeskommunens mål og strategier for distrikts- og regionalpolitikk. b) Kan sannsynliggjøre distrikts- og regionalpolitisk virkning. c) Har god kvalitet og hvor søker har god gjennomføringsevne d) Tilskuddet har utløsende effekt. Det er ikke tilstrekkelig at tilskuddet medvirker til å opprettholde et tilbud. og andre forvaltere er ansvarlig for at det fastsettes ytterligere tildelingskriterier i relevant omfang når det etableres konkrete tilskuddsordninger. 8. HVILKE KOSTNADER KAN TILSKUDDET DEKKE Tilskuddet kan dekke de deler av kostnadene som er direkte tilknyttet realiseringen av prosjektet/tiltaket. Tilskudd til prosjekt kan kun gis i inntil 5 år, selv om prosjektet har en lenger varighet. Unntak er tilskudd under programmer eller ordninger i regi av de nasjonale virkemiddelaktørene, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Ungt Entreprenørskap og Merkur der støtte kan gis i tråd med programmenes/tiltakenes varighet. 9. HVILKE KOSTNADER KAN TILSKUDDET IKKE DEKKE Tilskuddet kan ikke dekke: a) Drift av næringsvirksomhet eller organisasjoner. b) Kausjon eller annen økonomisk garanti. c) Direkte eller indirekte investeringer i virksomheters egenkapital. d) Renter og avdrag på lån og refinansiering av gjennomførte prosjekter. e) Drift av eller investeringer i statlige, fylkeskommunale og kommunale lovpålagte oppgaver utført av fylkeskommunen, kommunen eller andre. f) Å avsette midler til uspesifiserte fond. Delegerte midler til kommuner og regionråd, eventuelt andre forvaltere regnes ikke som fond. g) Politikkforberedende aktiviteter internt hos forvalter eller i regi av forvalter, herunder kjøp av tjenester i samband med utforming av nye tiltak og lovpålagte eller egeninitierte plan- og strategiprosesser. Bokstav a, b og c gjelder ikke for tilskudd Innovasjon Norge tildeler.

149 10. KRAV TIL SØKNADEN Søknaden skal sendes inn elektronisk gjennom Dette gjelder ikke søknader til de nasjonale virkemiddelaktørene. Søknaden skal inneholde: a) En beskrivelse av tiltaket det søkes om tilskudd til, inkludert målsettinger for tiltaket og relevans for formålet med tilskuddsordningen. b) Plan for gjennomføring, herunder aktiviteter, tidsplan, organisering og samarbeidspartnere. c) Forventede resultater. d) Budsjett for prosjektet/tiltaket, herunder finansieringsplan. e) Søknadssum. f) Andre relevante opplysninger søkeren anser viktig for søknaden og andre opplysninger som er spesifisert i kunngjøringen. Søkeren skal opplyse til tilskuddsforvalter om foretaket har mottatt offentlig støtte og eventuelt etter hvilken bestmmelse, det inneværende året og de to siste regnskapsårene. 11. VEDTAK Vedtak 1 om tildeling av tilskudd eller avslag er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2 første ledd bokstav b. Unntaket er enkeltvedtak truffet av Innovasjon Norge 2. Melding om vedtak skal være skriftlig begrunnet og gis innen rimelig tid. Vedtak om tilskudd gis i et tilskuddsbrev 3. Vedtak om avslag på søknaden gis i et avslagsbrev. Avslag på søknaden gis dersom ett eller flere av vilkårene nedenfor er oppfylt: a) Søknaden tilfredsstiller ikke tildelingskriteriene eller formålet faller utenfor ordningen. b) Søkeren sender ikke inn nødvendige opplysningene etter anmodning. c) Søknaden rangeres ikke høyt nok ut fra tildelingskriteriene sett i forhold til andre søknader. d) Tidligere tildelinger er brukt i strid med forutsetningene. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), kapittel IV. 2 Forvaltningsloven gjelder ikke for selskapet, heller ikke når det treffer enkeltvedtak på vegne av staten. Jf. lov 10. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, 6. 3 Jf. definisjonen 5 (4), Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt AKSEPT AV VILKÅRENE FOR TILSKUDDET Tilskuddsmottaker skal gi skriftlig samtykke om at tilskuddet er akseptert på de vilkår tilskuddsbrevet angir. Kapittel IV. Om oppfølging og kontroll av tilskuddet

150 13. VILKÅR FOR TILSKUDDET Tilskuddsmottakeren er ansvarlig ovenfor tilskuddsforvalteren og Kommunal- og moderniseringsdepartementet for at følgende vilkår for tilskuddet overholdes: 1 a) Tilskuddsmottaker skal føre separat prosjektregnskap for bruken av midlene. b) Prosjektregnskapet skal settes opp slik at det kan sammenlignes med budsjettet og inneholde en oversikt over alle inntekter og kostnader relatert til prosjektet. Tilskuddsmottakeren skal gi tilskuddsforvalteren melding dersom det inntrer forhold som innebærer endringer i forhold til de forutsetninger som fremgår av søknaden. Tilskuddsmottakeren kan bli gjort kjent med andre særskilte vilkår i forbindelse med kunngjøringen av midlene eller i tilskuddsbrevet. 1 Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013, punkt OPPFØLGING OG KONTROLL Tilskuddsforvalteren, Riksrevisjonen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene 1. Tilskuddsmottaker og tilskuddsforvalter plikter å medvirke i kontrollen. 1 Jf. Stortingets vedtak av 19. november 1959 (Stortingets bevilgningsreglement) 10 (2) og lov av 7. mai 2004 nr. 21 Riksrevisjonsloven 12 (3) og Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013 punkt UTBETALING Tilskuddsbeløpet utbetales i hovedsak etterskuddsvis. Minst 25 prosent av tilskuddet skal holdes tilbake til prosjektet/tiltaket er avsluttet og tilskuddsforvalteren har mottatt sluttrapport eller resultatskjema i regionalforvaltning.no og /eller rapport. 1 For tilskudd over kr skal det i tillegg sendes inn revidert prosjektregnskap som er bekreftet av revisor, alternativt godkjent regnskapsfører dersom virksomheten ikke er revisjonspliktig. 1Jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003, med endringer senest 18. september 2013 punkt OMGJØRING OG KRAV OM TILBAKEBETALING Vedtak om tilskudd kan helt eller delvis omgjøres før utbetaling dersom: a) Det fremkommer at tilskuddsmottaker har påbegynt arbeidet tilskuddet er ment å dekke før tilsagnet er innvilget. b) Søker har foretatt endringer av en slik karakter at forutsetningene for innvilgelsen ikke lenger er til stede. c) Søker ikke aksepterer eventuelle vilkår som settes for tilskuddet. d) Tildelingen bygger på uriktige opplysninger fra søker e) Tilskuddsmottaker unnlater å levere pliktig rapportering.

151 f) Tilskuddet helt eller delvis ikke er brukt etter forutsetningene. g) Prosjektet/tiltaket gjennomføres til en lavere kostnad enn forutsatt i budsjettet tildelingen bygger på. h) Departementet, fylkeskommunen eller andre tilskuddsforvaltere finner at tilskuddet er i strid med EØS-avtalen. 1 Ved tilbakebetaling etter disse reglene skal det legges til renter og renters renter fastsatt av ESA, gjeldene fra den dagen støtten ble mottatt til tidspunktet for tilbakebetalingen. Den enkelte tilskuddsforvalter kan fastsette egne vilkår utover de overnevnte. Omgjøring av vedtak om tilskudd kan skje ved at tilskudd helt eller delvis ikke utbetales eller ved krav om tilbakebetaling. 1 Jf. forskrift 4. desember 1992 nr. 904 om offentlig støtte 5. Kapittel V. Øvrige Bestemmelser 17. KLAGEADGANG Vedtak truffet av fylkeskommunen kan påklages til fylkestinget eller den fylkestinget har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av kommunen kan påklages til kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt til. Vedtak truffet av andre tilskuddsforvaltere kan påklages til den som har delegert tilskuddsforvaltningen til denne 1. Vedtak truffet av Innovasjon Norge i medhold av denne forskriften kan ikke påklages 2. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Kapittel VI. Om klage og omgjøring. 2 Jf. lov 10. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge, FORHOLDET TIL SKATTELOVEN a) Tilskudd gitt til investeringer i distriktene regnes ikke som skattbar inntekt 1. b) Investeringstilskudd skal ikke trekkes fra kostpris ved beregningen av årlige og totale avskrivninger 2. c) Tilskudd som er gitt til investering i distriktene regnes som en del av vederlaget ved salg av driftsmiddelet før det har gått fem år etter at det ble ervervet 3. 1 Jf Lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5-31 bokstav a. 2 Jf. skatteloven (2) siste punktum. 3 Jf. skatteloven (1) andre punktum. 19. DISPENSASJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften 1. 1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) IKRAFTTREDELSE Forskriften med tilhørende retningslinjer trer i kraft 1. januar 2014.

152

153 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Gry Halvorsen Saksnr Utval Møtedato SA 3/14 Samferdselsutvalet /14 Fylkesrådmannens tilråding U 15/14 Fylkesutvalet Handlingsprogram Samferdsel 2014 Bakgrunn Handlingsprogram Samferdsel (HPS) 2014 er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i sak T-7/12, T- 74/12, og U-27/2013, og er ei oppfølging av den vedtekne Fylkesplan for Møre og Romsdal, og Handlingsplan Samferdsel Fylkesplana har fire satsingsområder, der Samferdsel er eit av dei. Fylkesplana har ein planperiode på 4 år, Handlingsplan Samferdsel (HPS) har ein planperiode på 10 år. Bakgrunnen for dette er at samferdselstiltak tek lang tid å realisere. Fire år er derfor ein alt for kort planperiode til at det er realistisk å kunne oppnå resultat og oppfylle mål. Handlingsprogram Samferdsel 2014 derimot, som blir lagt fram i denne saka, syner tiltak det skal arbeidast med i 2014, og budsjett for desse, for å kome nærare måla som er satt for planperioden på 10 år. Hovudmål og resultatmål i Handlingsprogram Samferdsel 2014 I Fylkesplan ligg følgjande Hovudmål og Resultatmål for Samferdsel: Hovudmål Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål 1. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar.

154 Side 2 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Desse er: Barn og unge, Universell utforming, Folkehelse, Likestilling og inkludering, Internasjonalisering, Miljø- og klima. Alle desse måla skal ligge fast i heile planperioden. Dei er langsiktige, og skal gi retning til arbeidet over lang tid. Handlingsprogram Samferdsel eit dynamisk dokument Handlingsplan Samferdsel , og Handlingsprogram Samferdsel 2013 var det første Handlingsprogrammet knytt til fylkesplanarbeidet som har vore utarbeida for samferdselssektoren. Det vart derfor i 2011 og 2012 gjennomført ein omfattande og brei planprosess i tilknyting til både fylkesplanarbeidet, og spesielt til samferdsel, med høg grad av medverknad frå eksterne. På grunnlag av desse prosessane, har arbeidet med HPS 2014 vore ein enkel og effektiv prosess, der tiltaka har kome fram gjennom følgjande arbeid og grunnlagsdokument: Regionale møter med kommunar og andre hausten 2013 Intern workshop med tema HPS 2014 Tiltak som kom fram gjennom prosessane i 2012, men som det ikkje var rom for å gjennomføre i 2013 Tiltak som vart starta opp i 2013, og som må vidareførast i 2014 Enkelte tiltak som resultat av den omfattande organisasjonsutviklingsprosessen samferdselsavdelinga har gjennomført i 2013 (Dei fleste tiltaka frå denne prosessen dreier seg om internadministrasjon)

155 Side 3 Handlingsprogram Samferdsel vurdering Dokumentet som no blir lagt fram, er vesentleg kortare enn Handlingsplan og Handlingsprogram 2013 som vart vedteke i fjor, fordi den langsiktige handlingsplandelen kom på plass i Handlingsprogrammet er, som peikt på ovanfor, tenkt som eit dynamisk dokument. Det er derfor gjort mindre endringar i innsatsområda for 2014 samanlikna med Avslutta tiltak er teke ut, og nye tiltak er lagt inn i tillegg til tiltak som blir vidareført frå året før. HPS 2013 hadde 52 små og store tiltak til saman. HPS 2014 har om lag 70. Tiltaka dreier seg om modernisering og utvikling av kollektivtilbodet, der nye tekniske løysingar, nye anbodskontraktar, men og kutt i tilbodet på grunn av dårleg økonomi pregar arbeidet. På ferjesida skal det utarbeidast nye strategiar, og det skal arbeidast med å betre kravsspesifikasjonane. Kontraktsoppfølginga vil bli tettare i dei nye bruttoanboda på ferje. Under resultatmålet om transportsystemet er det fokus på å tette vedlikehaldsgapet, men og å utvikle betre og meir miljøvennlege transportløysingar i byane gjennom bypakkearbeidet. I tillegg ligg det omfattande prosjektet Nordøyvegen som eit tiltak som også i 2014 vil krevje mykje arbeid. I samband med trafikktryggleik vil m.a. tiltaket «Rett på målgruppa» bli sett i verk. Eit spennande tiltak som inneber ein ny måte å jobbe med haldningsskapande trafikktrygging på. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Handlingsprogram Samferdsel 2014 slik det er lagt fram. 2. Dokumentet blir tilrettelagt grafisk etter endeleg politisk handsaming Behandling i Samferdselsutvalet Iver Nordseth (V) fremma følgjande forslag: Votering: «Forslag til endringar/tillegg/nye punkt: 7. Transportsystemet. Innsatsområde 2 endring av pkt.2: Vurdere framtidige (eksisterande og nye) løysingar. 9. Trafikktrygging. Innsatsområde 3 tillegg/nytt tiltak: Arbeide for vidareføring av samarbeidet med kommunane 50/50-post TSmidlar. Innsatsområde 4 tillegg/nytt tiltak: skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problemene med tunge kjøretøy på norske vintervegar.» Pkt. 1 i tilrådinga med tillegg frå Iver Nordseth blei samrøystes vedteke. Pkt. 2 i tilrådinga blei samrøystes vedteke.

156 Side 4 Samrøystes tilråding frå Samferdselsutvalet Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Handlingsprogram Samferdsel 2014 med følgjande endringar: 7. Transportsystemet. Innsatsområde 2 endring av pkt.2: Vurdere framtidige(eksisterande og nye) løysingar. 9. Trafikktrygging. Innsatsområde 3 tillegg/nytt tiltak: Arbeide for vidareføring av samarbeidet med kommunane 50/50-post TSmidlar. Innsatsområde 4 tillegg/nytt tiltak: skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problemene med tunge kjøretøy på norske vintervegar. 1. Dokumentet blir tilrettelagt grafisk etter endeleg politisk handsaming Fylkesrådmannen har ikkje ytterlegare merknader og legg saka fram med slikt forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek Handlingsprogram Samferdsel 2014 med følgjande endringar: 7. Transportsystemet. Innsatsområde 2 endring av pkt.2: Vurdere framtidige(eksisterande og nye) løysingar. 9. Trafikktrygging. Innsatsområde 3 tillegg/nytt tiltak: Arbeide for vidareføring av samarbeidet med kommunane 50/50-post TSmidlar. Innsatsområde 4 tillegg/nytt tiltak: skal i samarbeid med andre aktørar arbeide for å finne gode løysingar på utfordringane/problemene med tunge kjøretøy på norske vintervegar. Dokumentet blir tilrettelagt grafisk etter endeleg politisk handsaming Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

157 Side 5 Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Handlingsprogram Samferdsel 2014

158 Møre og Romsdal fylkeskommune HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL 2014 Vedteke i. Versjon 6, 24. jan 2014

159 Innhald HANDLINGSPROGRAM SAMFERDSEL Det regionale plansystemet s. 2. Gjennomføring av fylkesplan (2022) s. 3. Hovudmål og resultatmål for satsingsområde Samferdsel s. 4. Prinsippsaker 5. Kollektivtransport s. 6. Ferjetrafikk s. 7. Transportsystemet s. 8. Ferjeavløysing og finansiering i transportsektoren s. 9. Trafikktrygging s. Vedlegg 1 Prinsippsaker Vedlegg 2: Kart over trafikksystemet i Møre og Romsdal 2

160 Handlingsprogram Samferdsel 2013 er vedteken av fylkesutvalet [U-xx/14] og er utarbeidd i samsvar med nasjonale føringar og regionalpolitiske prioriteringar, føringar og vedtak i T-7/12 og T-74/ Det regionale plansystemet Fylkesplan (T-74/12) er forankra i Regional planstrategi , T-7/12. Regional planstrategi er eit nytt planinstrument for fylkeskommunen og er heimla i planog bygningslova. Alle regionale planar skal vere forankra i den regionale planstrategien og utarbeidde i samsvar med lovkrava om medverknad og offentleg ettersyn. Det er vidare stilt krav om at det skal utarbeidast årlege handlingsprogram til alle vedtekne regionale planar. Regional planstrategi prioriterer 13 regionale planar. Fylkesplan er mellom desse. Dei 12 andre planane er omtala som regionale delplanar og skal vere forankra i fylkesplanen. 2. Gjennomføring av Fylkesplan (2022) Fylkesplan er ein arena for å utvikle heilskapleg, regionalt forankra samfunnspolitikk. Planen skal vere vegvisar for korleis vi ønskjer å utvikle samfunnet Møre og Romsdal. Fylkesplan har fire satsingsområder Kultur, Kompetanse, Verdiskaping og Samferdsel. Desse skal følgjast opp gjennom Handlingsprogram for det enkelte satsingsområde. Fylkesplana har ein planperiode på 4 år, Handlingsplan Samferdsel har ein planperiode på 10 år, altså Bakgrunnen for dette er at samferdselstiltak tek lang tid å realisere. Fire år er derfor ein alt for kort planperiode til at det er realistisk å kunne oppnå resultat og oppfylle mål. Dette Handlingsprogrammet derimot, gjeld for 2014 på lik line med dei andre Handlingsprogramma. Det bygger den omfattande prosessen vi hadde i 2013 ved utarbeiding av det tiårige Handlingsprogram Samferdsel Handlingsprogramma skal rullerast årleg og medverke til god samanheng mellom plan, verkemiddel og gjennomføring. Gjennomføringa av fylkesplanen er avhengig av eit breitt samarbeid mellom mange partar frå statlege etatar på regionalt nivå, til kommunar, næringsliv, forskings- og utdanningsinstitusjonar, kulturlivet og dei frivillige organisasjonane. 3. Hovudmål og resultatmål for Satsingsområde Samferdsel I neste 10-årsperiode blir følgjande mål for samferdsel lagt til grunn i Møre og Romsdal fylkeskommune: Hovudmål Fremme regional utvikling og robuste bu- arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem. Resultatmål 1. I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. 3

161 2. Barrierane ferjetrafikken representerer skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. 3. Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like slik at det blir differensiert men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert, og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trase for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim 4. Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu, - arbeids, - og serviceregionar 5. Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter. 6. Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. Gjennomgåande perspektiv I Fylkesplan ligg det og seks gjennomgåande perspektiv. Desse skal medverke til heilskapleg planlegging og tverrfagleg arbeid på tvers av satsingsområda. Dette vil styrke fylkeskommunen si evne til å ta heilskapleg grep og ansvar for samfunnsutviklinga i Møre og Romsdal, i samarbeid med kommunar, regional stat og andre aktørar. Perspektiva skal følgjast opp ved å vere ein integrert del av handlingsprogramma, og det skal rapporterast på dei. Dei seks gjennomgåande perspektiva er: Barn og unge Universell utforming Folkehelse Likestilling og inkludering Internasjonalisering Miljø- og klima 4. Prinsippsaker Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1): Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar 4

162 5. Kollektivtransport Resultatmål 1: I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektiv både i og mellom fylka. INNSATSOMRÅDER Faktaboks KOLLEKTIVTRANSPORT Det var 13,8 mill. kollektivreiser med buss i 2007 og 11,5 mill. kollektivreiser med buss i 2011*. Reduksjon i talet på kollektivreiser var størst frå 2009 til Det vart utført om lag 1,6 mill. drosjeturar i 2007 og 1,3 mill. drosjeturar i Det har vore jamn nedgang frå 2007 til 2010, og ein auke frå 2010 til 2011* *Kjelde: SSB TimEkspressen: I alt har TIMEkspressen hatt passasjerar og har køyrt inn 150 millionar kroner i perioden Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. For å få fleire til å reise kollektivt må vi jobbe med samla pakker med tiltak der vi kan medverke til auka tilbod og tilpassing av takstar, særleg i byane. Det vil vere nødvendig å få med kommunane på å kombinere dette med restrektive tiltak som kollektivtrasear enkelte plassar, og restrektiv parkeringspolitikk. Dette blir det jobba med gjennom bypakkene for samferdsel i dei tre byane. Ei svært stor utfordring no ved inngangen til 2014 er stor auke i kostnadane som ikkje blir kompensert i overføringane frå staten. Situasjonen er derfor no at det må kuttast i tilbodet. Kollektivtilbodet må forenklast og gjerast meir tilgjengeleg. Vi må mellom anna samle tilbodet under eitt namn og ein profil, ha ein felles informasjonsportal for reiseinformasjon, samt gje det enkelt og forståeleg å kjøpe billettar. Dette kan ein lykkast med gjennom bruttokontraktar. Vi må utvikle få og gode knutepunkt, hovudhaldeplassar med overbygd venteareal, og sykkel- og bilparkering ved haldeplassane for å auke effektiviteten og attraktiviteten. Også raskare og enklare betalingsløysingar er viktig. Her er det og viktig å legge til rette for turistane i fylket. Ein modell for effektiv kollektivtrafikk er å ha ein hovudtrase eller eit nav, med høg frekvens, gjerne kvar time, rask framføring, og faste rutetider. Lokale kollektivtilbod kan koplast på hovudtraseen. Vi må derfor lykkast i å vidareutvikle ekspressruta Volda/Ørsta- Kristiansund. Skuleskyssen krev god planlegging av hente og bringetider saman med skoler og kommunar for å finne dei mest rasjonelle løysingane, og tilretteleggast for elevar med funksjonshindringar. Det er nødvendig å jobbe saman med andre fylker for å betre fylkeskryssande bussruter, vi må jobbe med gode og tilpassa tilbod til flyplassane, tilbod på tog, fly og båtruter, og rutetilbod i distrikta der befolkningsgrunnlaget er tynt. Ikkje minst må korrespondansane vere gode mellom dei ulike delane av tilbodet. For å få opp bestillingstransport til erstatning for kollektivtilbod med dårleg utnytting, er vi avhengige av sterk medverknad frå lokalmiljøet, og godt samarbeid med kommunane. 5

163 INNSATSOMRÅDE 1: Rask og enkel billettering, riktig takstnivå, samt tydeleg, god og lett tilgjengeleg informasjon om kollektivtilbodet samanlikna med 2012 Tiltak 2014 Implementere merkevarestrategien i organisasjonen. Sette i verk marknads- og kommunikasjonstiltak i tråd med marknadsplanen. Rammekontrakt folie, rammeavtale grafisk/reklame/marknad, avtale trykkeritenester Lansere nytt merkevarenamn, ny nettside, vidareutvikle kundeservice/salskontor. Foliering av bussar og ferjar. Forbetre haldeplassinformasjonen. Kartlegge forhold ved prioriterte haldeplassar i bruttoområde med tanke på å sikre god skilting og materiell for informasjon til reisande. Forbetre den trykte haldeplassinformasjonen i bruttoområda. Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. Starte dette arbeidet for buss. Billettering: Lansere nettbutikk for påfylling av reisekort. Innføre nye betalingsterminalar på dei fleste bussruter i fylket. Starte prøveprosjekt med mobil billettering. Innføre vår del av nasjonal, samordna billettering for buss og hurtigbåt. Arbeide for det same på ferje Vidareføre TT-prosjektet: Endre reglement for TT-ordninga mellom anna på bakgrunn av gjennomført forsøk og innføring av elektronisk betalingsløysing. Sjå på samanhengar mellom bestillingstransport og TTordninga. (*Sjå også under innsatsområde 5) Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. (Kommunane) INNSATSOMRÅDE 2: Haldeplassane skal ha tenlege fasilitetar, og samtidig medverke til effektiv framføring av kollektivtrafikken og redusert krusedullkøyring Tiltak 2014 Totalgjennomgang av rutestrukturen for å oppnå betre effektivitet og betre skoleskyss Kartlegge haldeplassar for å identifisere dei med høgst tal påstigande Utgreie system for terminal- og knutepunkt i kollektivtrafikken for å få opp eit styringsdokument. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. SA-avd. (Andre avd.) INNSATSOMRÅDE 3: Ekspressruta Volda-Ørsta-Ålesund-Molde-Kristiansund skal vere navet i kollektivtilbodet i fylket. Fleire ruter skal koplast opp mot ekspressruta Tiltak 2014 Ruste opp haldeplassane langs traseen for ekspressruta Innrette dei regionale rutene slik at dei kan koplast opp mot ekspressruta (Storfjordprosjektet) Sikre framføringshastigheita på time-ekspressen og fylkeskryssande ruter Betre korrespondansane gjennom ruteendringsprosessane Betre korrespondansen hurtigbåt ekspressbuss/fylkeskryssande ruter Ansvar (Samarbeidspart) SVV SA-avd. SA-avd. (Rutebilselskapa) SA-avd. (Ryutebilselskapa) SA-avd. (Rutebil-/hurtigbåtselsk 6

164 INNSATSOMRÅDE 4: Kollektivandelen skal aukast til 20 prosent i Ålesund og 15 prosent i Molde og Kristiansund, samt aukast generelt i heile fylket Tiltak 2014 Vidareføre det heilheitlege arbeidet med bypakkene i dei tre største byane, mellom anna utvikling av kollektiv-tilbodet og -infrastrukturen kombinert med restriksjonar på t.d. parkering Vidareutvikle busstilbodet i Ålesund, Molde og Kristiansund Vidareføre anbodsutsettinga av dei rutene som enno ikkje er konkurranseutsett. Dette er ruter på Indre Nordmøre, Nordre- og Søre Sunnmøre og Ekspressbussruta Volda Kristiansund Implementere elektronisk kontraktsoppfølgingsverktøyet for å sikre kvaliteten på leveransane i fleire typer kontraktar Innrette dei regionale rutene på Langevåg Moa, Skodje Moa, og Brattvåg - Moa slik at dei kan koplast opp mot bybussen i Ålesund i trafikksvake periodar. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen Vidareføre prosjektet; framføring med flybuss/taxi til Molde lufthamn Årø Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Kommunane) (Rutebilselskapa) (SVV) SA-avd. (Rutebilselskapa) (Ålesund kommune) SA-avd. SA-avd. SA-avd. SA-avd SA-avd. (Flyselskapa) (Avinor) (Rutebilselskapa) (Molde Taxisentral) INNSATSOMRÅDE 5: Drosjetilbodet skal utviklast og nye bestillingsruter skal etablerast for å betre kollektivtilbodet i distrikta. Bussruter i område med lågt trafikkgrunnlag skal leggast ned eller gjerast om til bestillingstransportar Tiltak 2014 Starte arbeidet med å opprette prøveprosjekt i 2-3 kommunar for å finne nye heilheitlege løysingar på bruk av bestillingstransport, TT-transport og transport med taxi (*Sjå og under innsatsområde 1) Utarbeide statusrapport om drosjesituasjonen i fylket, særleg m.o.t. utfordringane knytt til distriktstilbodet (*Sjå og under innsatsområde 1) Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Rutebilselskapa) (Taxiforbundet) (Kommunen) (Lokalmiljøet) SA-avd. INNSATSOMRÅDE 6: Den totale reisetida for fylkeskryssande kollektivreiser skal reduserast Tiltak 2014 Ansvar (Samarbeidspart) Arbeide aktivt inn mot sentrale styresmakter for å få etablert støtteordningar også for fylkeskryssande buss- og båtruter. Betre korrespondansen gjennom ruteendringsprosessen 7

165 Vil du vite meir om bakgrunnen for arbeidet med kollektivtransport i Møre og Romsdal kan du gå inn på heimesidene til Møre og Romsdal fylkeskommune og finne Kollektivstrategi for Møre og Romsdal som er grunnlagsdokumentet for innsatsområda under resultatmål 1 i HPS Resultatmål 1: BUDSJETT FOR 2014 Mill. kr INVESTERING: Ruteinformasjon 3,0 Elektronisk billettering 3,2 Sanntidsinformasjon (publikumsinformasjonssystem) 10,0 Marknadskonsept 1,0 Bypakker i Møre og Romsdal 7,5 Kollektivtiltak og universell utforming (M.a kollektivknp. Garnes, busslommer) 17,7 Statlege BRA-midlar til Garneskrysset* 6,6 DRIFT: Lokale bilruter 341,0 Båtruter 62,8 Skoleskyss 9,2 TT-ordninga 14,2 Prosjekt Evaluering og endring av transporttenesta for funksjonshemma (TTordninga) 0,2 utlysing av anbodskonkurranse elektronisk betalingskort Prosjekt Evaluering og endring av transporttenesta for funksjonshemma (TTordninga) 1,3 utlysing av anbodskonkurranse elektronisk betalingskort Statlege midlar Diverse samf.tenester ** 37,6 * Tilgjenglighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikk forbedring)er et program for bedre tilgjenglighet til kollektiv tilbudet og en viktig del av Regjeringens arbeid for å bedre forholdene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming bra for alle, nødvendig for noen. ** Drift terminalar, tilskot Trafikanten, drift elektronisk billetteringssystem, drift sanntids publikumsinfo, Trygt heim for ein 50-lapp, kompensasjon ungdomskort, marknadsarbeid, bestillingstransport i fleire kommunar, kollektivtransport i distrikta, konsulentkjøp. 8

166 6. Ferjetrafikk Resultatmål 2: Barrierane ferjestrekningane representerar skal byggast ned gjennom auka og tilpassa kapasitet, fleire døgnopne samband, betre regularitet og enklare betalingsløysingar. INNSATSOMRÅDER Faktaboks FERJETRAFIKK Det er 26 ordinære ferjesamband i Møre og Romsdal, 22 fylkesvegferjer og 4 riksvegferjer. Ferjetrafikken har auka kraftig i perioden Sambandet Sandvika Edøya har auka med heile 89 %. I sju samband har trafikken auka med mellom 60 og 89 %. Det går 31 ferjer i ulike samband i Møre og Romsdal. Ferjemateriellet har per 2012 ein gjennomsnittsalder på om lag 17 år. 38 av ferjekaiene i fylket har dårleg standard, og er dårleg teknisk tilpassa nytt ferjemateriell. Det vil koste om lag 330 mill. kr å ruste dei opp Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Det er sterkt trafikkvekst i ferjetrafikken, og den positive sida ved dette er at det gir grunnlag for solide inntekter når tilbodet er godt tilpassa etterspørselen. Det blir derfor viktig framover å legge gode og framtidsbaserte analysar til grunn i anboda, også for å unngå stort omfang av dyre ekstrakjøp. Når Hjartåberga er ferdig utbygd, truleg i løpet av 2014, vil fylkeskommunen få ansvar for ferjesambandet Volda Folkestad etter at Kvivsvegen blir offisiell trasè for E39. Vi vil dermed ha ansvar for 23 ferjesamband. I tillegg må fylkeskommunen medverke til å løyse utfordringane med dimensjonering av sambandet Aukra Hollingsholm i forhold til den framtidige trafikkauken knytt til Shell si utviding av ilandføringsanlegget for gass på Gossen i Aukra kommune. Tydelegare og meir omfattande omtalar av kva for yting som er ønskt, vil og vere viktig. Med meir samarbeid på tvers av fylkesog etatsgrenser, og lengre erfaring, vil fylkeskommunen bli ein betre og meir presis bestillar av ferjetenester. Arbeid med ny ferjestrategi vil starte opp i 2014, og vil innebere eit visst fylkesoverskridande samarbeid. Det er arbeid i gang nasjonalt for å utvikle teknologisk avanserte gode billetteringsløysingar som skal kome dei reisande til gode. Det arbeidast også nasjonalt med samordning av krav og kontraktar for å få til ei betre og meir einheitleg forståing av forventingane fylkeskommunen har til reiarane. Sanntidsinformasjon er i ferd med å bli innført på ferjer. Denne informasjonen vil også kunne nyttast i kontraktsoppfølging. Det vil og bli jobba med å gjere aktørene i bransjen sine roller tydelegare. 9

167 INNSATSOMRÅDE 1: Eit til ein kvar tid balansert og miljøtilpassa ferjetilbod i forhold til utviklinga i trafikken Tiltak 2014 Utarbeide prosjektskisse og starte opp arbeidet med ny ferjestandard innan april Skaffe betre grunnlag for tilpassing av tilbodet gjennom trafikkanalyser Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Andre fylker) (SVV) SA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 2: Arbeide på fleire frontar for å oppnå betre regularitet Tiltak 2014 Betre korrespondanse mellom ferjene, også på tvers av fylkesgrenser Tydelegare kontraktsoppfølging for å sikre kvaliteten på leveransane i kontraktene Vidareutvikle nasjonal mal for bruttokontrakt Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Ferjeselskapa) SA-avd. (SVV) SA-avd., (SVV), (Fylkeskommunane langs kysten) INNSATSOMRÅDE 3: Rask og enkel billettering, samt tydeleg, god og tilgjengeleg informasjon om ferjetilbodet til alle grupper Tiltak 2014 Lansere og marknadsføre ein App med sanntidsinformasjon for ferjer og hurtigbåtar Implementere og sette i drift informasjonssystem som samordnar all publikumsinformasjon for ferje og hurtigbåt. Enklare betalingsløysingar, m.a. betalingsløysingar på internett (Sjå infotiltak under resultatmål 1 i Kap. 1.) Montere og sette i drift informasjonsskilt på ferjekaier med over 100 påstigande per dag. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 4: Modernisere ferjeflåten og ferjekaiene slik at det over tid held ein god teknisk standard, og har eit vedlikehald som er godt nok til å gje stabil og jamn drift. Ferjene skal vere universelt utforma, og det skal vere tilgang på nødvendig reservekapasitet. Tiltak 2014 Oppstart av utbetringar på ferjekaia ved Magerholm Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) 10

168 Resultatmål 2: BUDSJETT FOR 2013 Mill. kr INVESTERING: Mindre utbetringar ferjekaier 33,0 DRIFT: Fylkesferjedrifta 366,5 Bru- og ferjekaivedlikehald 27,5 11

169 7. Transportsystemet Resultatmål 3: Transportsystemet skal utviklast og haldast ved like, slik at det blir differensiert, men effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert og har tilstrekkeleg standard for alle typar trafikantar. Det skal arbeidast for Gudbrandsdalen som trasè for framtidig lyntog mellom Oslo og Trondheim INNSATSOMRÅDER Faktaboks TRAFIKKSYSTEMET eig over km fylkesveg kjøper årleg drift og vedlikehald av vegnettet for over 400 mill. kr. Av dette går over 100 mill. kr til vintervedlikehald. Tal bilar per døgn/år på Ev 136 ved tellepunkt Skorgen har hatt ein auke på 50,1 % på 20 år, frå 1740 til 2613 bilar. Tilsvarande tal på Fv 654 ved tellepunkt Frøystad er 71,8 %, frå 2113 til 3632 bilar per døgn/år Ein tofelts veg kostar om lag kr/løpemeter å bygge, gang- og sykkelveg om lag kr Tilsvarande tal for tunnelar er kr/løpemeter. I tillegg kjem 25% mva, og byggherrekostnadar. Ei ny ferjekai kostar om lag 30 mill. kr å bygge. Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Med transportsystemet meiner vi i denne samanhengen både drift, vedlikehald og investeringar i vegsektoren, inkludert tilrettelegging for gåande og syklande. Inkludert er og sjøtransport, flytrafikk og jernbane. Det inneheld også arealbruken og arbeid med trafikktryggleik gjennom den fysiske tilrettelegginga som desse transportformene fører med seg. Vi må arbeide med utvikling av transportsystemet både gjennom investeringar i nybygging og utbetringar, og gjennom framtidsretta vedlikehald og drift som medverkar til effektiv og trygt framkome. Men dei nærmaste åra må vi lykkast i å prioritere vedlikehald framfor investeringar for å tette vedlikehaldsgapet på vegnettet inkludert ferjekaier, bruer og tunnelar, og kome opp på ein akseptabel standard. Vi må tilrettelegge transportsystemet både for person- og godstransport. Vi bør strekke oss etter å prioritere trygge og universelt utforma løysingar som til dømes betre tilgjenge og framkome for kollektive tilbod. Gode kår for mjuke trafikkantar er ikkje minst viktig, også i eit folkehelseperspektiv. Samstundes skal vi jobbe med løysingar som reduserer transportbehovet og medverkar til eit miljøvennleg transportsystem, gjennom samordna areal- og transportplanlegging. Det kan vere god arealplanlegging og plassering av ulike knutepunkt-fuksjonar i forhold til kvarandre, gode kollektivløysingar, godstransport på sjø og bane, parkeringspolitikk i byar, og gang- og sykkelvegar. Gjennom å gå tidlegare og meir aktivt inn i planprosessane, vil vi kunne få større moglegheit til å påverke løysingane. Vegar har heilt ulike funksjonar avhengig av om det er ein hovudtrase som bind bu- og arbeidsmarknader saman og er ei gjennomgåande ferdselsåre, eller ein veg med liten trafikk som fører til eit lite bygdesamfunn. Prioriteringar av økonomiske midlar og tiltak bør derfor ta omsyn til vegane sin funksjon for å oppnå størst mogleg effekt på samfunnsutviklinga. Også på områder der fylkeskommunen ikkje er eigar av infrastrukturen, har fylkeskommunen ei viktig rolle å spele, ikkje minst politisk i forhold til Statens vegvesen på riksveg, Avinor på lufttransport, Kystverket på sjøtransport, samt Jernbaneverket og NSB på tog. bør og gjennom sitt arbeid 12

170 vere proaktiv og sette dagsorden i forhold til utviklinga i samferdselssektoren. Følgjande prinsippsaker er vedteke i Fylkesutvalet og er styrande for arbeidet med samferdsel (sjå vedlegg 1) Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt Prinsipp for deltaking i vegselskap Rettleiar for realisering av vegprosjekt/plan- og byggeprogram Prinsipp for tildeling av planleggingsmidlar til store vegprosjekt Alternativ bruk av ferjesubsidiar INNSATSOMRÅDE 1: Arbeide for effektiv planlegging, arealbruk og investeringar som gir gode og miljøvennlege vegløysingar, godtfungerande overgangs- og knutepunkt, stor grad av trafikktryggleik, og som reduserer transportbehovet Tiltak 2014 Vidare arbeid med prosjektering og kvalitetssikring av Fv 659 Nordøyvegen Gjennomføre miljø- og servicetiltak som t.d. opprydding, tettstadutvikling, støytiltak, skilting ved hendingar Gjennomføre planlegging og grunnerverv knytt til fylkesvegprosjekt, samt jobbe mot å utvikle raskare, meir effektive og meir samanhengande planprosessar ved frist 01. april for ferdigstilling av planar som skal få investeringsmidlar påfølgjande år. Komme i mål med retningsliner/sjekkliste for samferdsel på rett detaljeringsnivå i samband med arealplanar, som kommunane kan nytte i sitt planarbeid Starte utviklingsarbeid for ein fylkesvegplan Styrka avvikshandtering knytt til økonomi og framdrift på fylkesvegprosjekt Arbeide for meir miljøvenlege samferdselsløysingar, til dømes ved endra transportmiddelfordeling gjennom bypakkane Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) SA-avd. (PoA-avd.) (SVV) SA-avd (SVV) SA-avd (SVV) SA-avd (kommunar) (SVV) INNSATSOMRÅDE 2: Samanhengande gang- og sykkelvegnett som vil medverke til tryggleik for gåande og syklande, betre folkehelse, betre framkome i byane, og betre tilbod for reiselivet. Tiltak 2014 Vidareføre arbeidet med gang- og sykkelvegar og oppgradering av kollektivinfrastrukturen rundt skolar, store arbeidsplassar og knutepunkt. Utvikle samanhengande gang og sykkelvegnett, og skilte sykkelruter. Sjå dette i samanheng med bypakkar og utgreiing om terminalar og knutepunkt Vurdere nye løysingar for bygging av gang- og sykkelvegar langs gamle fylkesvegar Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Rutebilselskapa) (RN-avd.) (Kommunar) (SVV) SA-avd (SVV) INNSATSOMRÅDE 3: Funksjonsinndeling av vegnettet og utvikling av differensiert standard legg grunnlaget for langsiktige prioriteringar og rett nivå på drift og vedlikehald. Tiltak 2014 Politisk vedtak på funksjonsinndeling av det fylkeskommunale vegnettet. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) 13

171 Utvikle differensierte standardar på grunnlag av funksjonsinndeling av fylkesvegnettet. Vurdere deler av vegnettet omklassifisert SA-avd (SVV) SA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 4: Tette vedlikehaldsgapet på vegar, bruer, tunnelar og ferjekaier, utbetre flaskehalsar, og finne eit nivå og standard for løpande vedlikehald i framtida som gir eit effektivt, tilgjengeleg og trafikksikkert transportsystem for alle grupper. Tiltak 2014 Mindre utbetringar av vegnettet, m.a. identifisere og utbetre flaskehalsar, utbetre bruer, tunnelar, og legge fast dekke Større fylkeskommunal medverknad og styring av driftskontraktar på fylkesvegnettet Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd (SVV) Dei to følgjande innsatsområda inneber arbeid mot område der andre etatar har hovudansvar. Dei er også overlappande. Dei blir derfor handsama under eitt. INNSATSOMRÅDE 5: Påverke tilbodet på område der fylkeskommunen ikkje er eigar eller styrer utviklinga, som t.d. flytrafikk, sjøtransport og jernbane, slik at det tilfredsstillar befolkninga og næringslivet sine behov. INNSATSOMRÅDE 6: Få meir gods over på sjø og bane ved å samarbeide med andre transportetatar og næringsliv Tiltak 2014 Utvikle eit tettare samarbeid med Kystverket og Avinor Styrke samarbeidet med Jernbaneverket og NSB Bli meire aktive i forhold til internasjonalt arbeid, t.d. arrangere nettverkssamling for transportgruppa i Nordsjøkommisjonen. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Avinor) (Kystverket) SA-avd (Jernbaneverket) (NSB) SA-avd. (RN-avd.) Nærare om økonomiske rammer, finansiering av investeringsprosjekt, vedlikehald og kollektivtenester, sjå Kap. 4. Resultatmål 3: BUDSJETT FOR 2013 Mill. kr INVSTERINGAR: Store prosjekt - Nordøyvegen 50,0 Mindre utbetringar, andre investeringar (totalt 3 prosjekt) 26,0 Mindre utbetringar, bruer (totalt 2 prosjekt) 41,4 Mindre utbetringar, tunnelar (totalt 2 prosjekt) 131,1 Gang- og sykkelvegar (totalt 10 strekningar) 100,8 Miljø- og servicetiltak (totalt 4 tiltak) 43,1 Planlegging og grunnerverv (div. tiltak) 7,6 14

172 DRIFT: Straumutgifter veg og ferjekaier m.m. 6,2 Driftskontraktar, anna kontraktarbeid, opprydding og ferje ved ras 335,1 Dekkelegging og vegoppmerking 37,1 Vil du vite meir om arbeidet med gang og sykkelvegar kan du gå inn på nettsida til Møre og Romsdal fylkeskommune og sjå på Strategi for gåande og syklande. 15

173 8. Ferjeavløysing, og finansiering i transportsektoren Resultatmål 4 : Ferjestrekningar skal på sikt avløysast av bru eller tunnelløysingar der det er samfunnsøkonomisk forsvarleg, teknisk mogleg og der effektane er særs positive for utvikling av robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar. Resultatmål 5 : Møre og Romsdal fylkeskommune skal saman med interessegrupper og kommunar ta i bruk og prøve ut ulike modellar for finansiering i samferdselssektoren, samt selje inn og drive påtrykk for rask og tilstrekkeleg finansiering hos sentrale styresmakter Desse to resultatmåla blir handsama i same kapittel fordi det er ein svært stor grad av overlapping mellom dei. INNSATSOMRÅDER Faktaboks FERJEAVLØYSINGS- PROSJEKT OG FINANSIERING Ferjeavløysingsprosjekt på prioriteringslista: Nordøyvegen Trollheimstunnelen Vedlikehaldsetterslep Fylkesveg: Om lag 990 mill.kr Bruer, ferjekaier, tunnelar: Om lag 3,8 mrd.kr * Underfinansierte tenester og ansvarsområder: Kollektivtransporten på landsbasis: Kostnadsuake på 54% sidan 2005, skatt og statlege rammer auka med berre 30 %. Billettinntektene auka langt midre ** Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Møre og Romsdal fylkeskommune skal i åra som kjem jobbe for å redusere talet på ferjesamband gjennom nye ferjeavløysingsprosjekt. På denne måten kan vi medverke sterkt til å utvikle større og meir robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar, med mindre avstandsulemper, og meir attraktive forhold for både befolkning og næringsliv. Då må det arbeidast for å finne gode finansieringsløysingar. Stor grad av brukarbetaling er naudsynt. Vi må og få gjennomslag for å putte ferjesubsidiar inn i ferjeavsløysingsprosjekt. må også kunne sette saman finansieringspakkar og i større grad tenke prosjektfinansiering framfor årlege budsjett. Det er også viktig at inntektsfordelinga frå staten til fylkeskommunane inneheld objektive kriterier som er i tråd med utfordringane Møre og Romsdal fylke har innanfor samferdsel. Gode analyseverktøy, og samanhengande planlegging og gjennomføring er og løysingar som må etterstrebast. Det må jobbast mot Staten for å få kompensert for auka kostnadar og trafikkauke i overføringane til kollektivtrafikken. I ferjetrafikken må vi få betre prognosar inn i anboda, slik at tilbodet blir betre tilpassa trafikken, og vi slepp unna ein del dyre ekstrakjøp. Dessutan må vi få gjennomslag for at ein høgare frekvens bør ligge til grunn, og at dette må vere grunnlaget for dimensjonering av overføringane. Det må og jobbast vidare for å prøve ut og hauste erfaring med nye modellar for driftskontraktar for å påverke prisutviklinga. * Rapport SVV 2012 **Etatsforslag NTP Rapport SVV 2012

174 INNSATSOMRÅDE 1: Realisere større investeringsprosjekt gjennom å arbeide for auka rammer og utvikling av nye finansieringsmodellar Tiltak 2014 Arbeide med utvikling av finansieringsmodellar for store investeringsprosjekt i regionale samarbeidsfora som Vestlandsrådet og Samarbeidsforum for samferdsel for Midt-Norge (SSM) Arbeide opp mot statlege styresmakter for å avklare korleis ferjesubsidiar kan nyttast i framtida Utvikle prinsipp for kva som kan definerast som sjølvfinansierande prosjekt og korleis dei skal handterast, mellom anna ved å hauste erfaringar frå konkrete prosjekt Politisk vedtak i sak om prinsipp for prioritering av store prosjekt Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Regionale samarbeidsfora, kommunar, interessegrupper) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. INNSATSOMRÅDE 2: Drive påtrykk for at Staten i åra framover skal prioritere store nok rammer til å tette vedlikehaldsgapet på veg, og drive nødvendig vedlikehald for å oppretthalde forsvarleg og nødvendig standard på vegnettet Tiltak 2014 Drive påtrykk for at Staten skal få på plass eit eige økonomisk program for rehabilitering av bruer, ferjekaier og tunneler på vegnettet i tråd med forslaget til NTP Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 3: Drive påtrykk for at Staten skal auke overføringane for inndekning av utgiftene til auka kostnadar i kollektivtrafikken Tiltak 2014 Utarbeide ytterlegare dokumentasjon for å synleggjere auka kostnadar og få auka overføringar til drift av kollektivtrafikken Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. INNSATSOMRÅDE 4: Utvikle felles bompengeselskap i fylket eller regionen. Tiltak 2014 Avvente nasjonale avklaringar om pompengeselskap. Sette i verk eventuelle tiltak når avklaringar ligg føre. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Interessegrupper) INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle raskare og meir effektive planprosessar Tiltak 2014 Fortsatt fokus på ryddigare, grundigare og meir effektive planprosessar for planlegging knytt til store investeringsprosjekt Ta i bruk betre rutinar for transportplanlegging Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd (SVV) 17

175 INNSATSOMRÅDE 6: Medverke til å vidareutvikle dei samfunnsøkonomiske analysemetodane Tiltak 2014 Sørgje for at sin kompetanse på samfunnsanalyse blir ytterlegare utvikla, og nytta i store planprosessar Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (PoA-avd.) Vil du vite meir om finansiering og finansieringsmodellar kan du gå inn på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside og sjå på Finansieringsstrategien Resultatmål 4 og 5: BUDSJETT FOR 2013 Det er ikkje eige budsjett for desse Resultatmåla. Dette har med Resultatmåla sin karakter, der ein for å nå måla må arbeide administrativt, fagleg, og politisk med problemstillingane 18

176 9. Trafikktrygging Resultatmål 6: Gjennom aktivt arbeid med trafikktrygging vil vi medverke til å nå det nasjonale målet for 2024 om færre drepne og skadde i vegtrafikken. Andre risikofaktorar som ras og dårlege farleier på sjø skal utbetrast. INNSATSOMRÅDER Faktaboks TRAFIKKTRYGGING I Møre og Romsdal: Totalt tal ulykker med personskade var 3121, dvs. i snitt 390 ulykker per år. I perioden var det 3804 lettare skadde, 405 hardt skadde og 103 drepne. Ungdom i alderen år er sterkt overrepresentert i statistikken for skadde og drepne i trafikken Høg fart er ein av årsakene i 45 % av alle dødsulykker Det er flest hardt skadde eller drepne i utforkjøringsulykker og møteulykker. Det er flest lettare skadde i kryssulykker og utforkjøringsulykker. Medverkande /utløysande faktorar i dødsulykker: fart 45%, manglande oversikt over situasjonen 30 %, forhold ved vegen 25%, rus 21%, sjukdom 9% Kjelde: Ulykkesanalyse for Møre og Romsdal 2012 Statens vegvesen Eit innsatsområde viser kor vi vil sette inn innsatsen for å møte utfordringane under dei ulike resultatmåla. Ungdom er den gruppa som oftast er innblanda i trafikkulykker. Livslang læring som startar i barndomsåra kombinert med haldningsendring hos foreldregruppa kan vere vegen å gå for å betre dette. Vi må og ha aktive tiltak mot grupper som ikkje oppfyller helsekrava i vegtrafikklova for å kunne ha førarkort. Dette vil for ein stor del gjelde eldre personar. Vi veit og at føraren eller trafikantens val og handlingar er den største medverkande årsaken til at ulykker skjer, og til at ulykkene eventuelt får alvorlege konsekvensar. Bevisstgjering om at alle har eit ansvar for at det skal vere trygt å bevege seg i trafikken er viktig. Vi vil i tillegg ha eit særleg fokus på trafikant-grupper med dokumentert høg risiko. Med utgangspunkt i 0-visjonen, må veg, kjøretøy og regelverk tilpassast det faktum at trafikantane gjer feil og har avgrensa kapasitet og tåleevne. Vi vil også vere pådrivar for auka kontrollverksemd slik at ulykker som skuldast kjøretøy blir redusert. Gjennom innkjøp av kollektivtenestene i fylket vil vi legge vekt på trafikktrygging og tiltak som gir auka bruk av kollektivtrafikk. Vi vil gjennom fokus på samordna areal- og transportplanlegging, prinsipp-avklaringar, drift- og vedlikehaldskontraktar og prioritering av tiltak med størst ulykkesreduserande effekt medverke til at vi får eit vegnett som gir trafikanten auka tryggleik. Det er ein føresetnad for godt og målretta arbeid med trafikktryggleik at det er eit tett samarbeid mellom fleire aktørar i fylket. Skredsikringa finansierast gjennom ein nasjonal ramme. Fylkesutvalet har prioritert skredssikringsprosjekt i fylket i ei prioriteringsliste. For 2013 var ramma frå staten av eit omfang som berre dekte skredsikring av eit nytt byggesteg av Røyr- Hellesylt i Stranda kommune som låg først på lista. Denne blir rassikra i Vi du vite meir om trafikktrygging kan du lese Møre og Romsdal fylkeskommune sin Trafikktryggingsstrategi for som er grunnlaget for kapittelet. Den finn du på Møre og Romsdal fylkeskommune si heimeside 19

177 INNSATSOMRÅDE 1: Alle skal kunne ta seg fram i trafikken utan å bli utsett for fare Tiltak 2014 Vidareutvikle haldningsskapande trafikktryggingsopplegg gjennom informasjonskampanjar og aksjonar. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Trygg Trafikk) INNSATSOMRÅDE 2: Gjennom innkjøp og planlegging skal kollektivtenestene medverke til at det blir lettare å reise kollektivt, og at det blir auka fokus på trafikktrygging Tiltak 2014 Gjennomføre informasjonskampanje for bruk av setebelte i buss utvikla i Evaluere kampanjen Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 1 i Kap. 1 om kollektivtrafikk Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. INNSATSOMRÅDE 3: Trafikktryggingsarbeidet skal medverke til utbetring og bygging av vegnett som gir trafikantane auka tryggleik Tiltak 2014 Auka fokus på trafikktrygging i planprosessane Arbeide for å sette av ein eigen post i budsjettet for små trafikktryggingstiltak Trafikktryggingsarbeid i Årødalen, Molde kommune Etablering av nye veglysanlegg fleire plassar i fylket Sjå i tillegg tiltak under Resultatmål 3 i Kapittel 3 om transportsystemet Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) SA-avd. SA-avd. (SVV) SA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 4: Trafikktryggingsarbeidet i Møre og Romsdal skal vere bygd på samhandling mellom partar som skal eller kan medverke til auka trafikktryggleik Tiltak 2014 Vurdere å utvide Ballhentar-prosjektet ; haldningsarbeid for trafikktrygging i fortballmiljø for toppidrettsklubbane, også til andre lag og foreiningar Kompetanseheving om trafikktrygging gjennom etablerte arenaer for kommuneplanleggjarar og sakshandsamarar Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. SA-avd. PoA-avd. (SVV) INNSATSOMRÅDE 5: Det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan 2030 Tiltak 2014 Sikre statleg restfinansiering for heile rassikringsprosjektet Røyr Hellesylt Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (SVV) (Stranda kommune) 20

178 INNSATSOMRÅDE 6: Spissa arbeid for trafikktrygging mot høgrisikogrupper Tiltak 2014 Starte Rett på målgruppa, spissa haldningsskapande trafikktryggingsopplegg for den risikoutsette aldersgruppa år Evaluere prosjekt om 34 i Vegtrafikkloven; om tap av retten til å føre motorvogn når fører ikke lenger oppfyller de krav som er fastsatt til syn, helse og førlighet. Ansvar (Samarbeidspart) SA-avd. (Trygg trafikk) SA-avd. (Fylkesmannen) (SVV) I tillegg til desse tiltaka, utfører Statens vegvesen tekniske kontrollar på køyretøy både over og under 3500 kg, og kontrollerer trimming av moped/mc, saman med politiet. Resultatmål 6: BUDSJETT FOR 2013 Mill. kr INVESTERINGAR: Rassikring fylkesvegar Røyr Hellesylt byggesteg III 172,0 Trafikktryggingstiltak (Veglys, gangfelt m.m.) 2,3 DRIFT: FTU- Haldningsskapande trafikktryggingstiltak 2,5 Trafikktryggingsmidlar (50/50-post) 10,2 21

179 VEDLEGG 1 Prinsippsaker Ein del sentrale problemstillingar har vore fremma som politiske saker. Vedtaka i desse sakene finn du oversikt over her: Retningsliner forskotering av fylkesvegprosjekt I T-32/10 vart det gjort følgjande vedtak: 1. Fylkestinget kan gi løyve til forskotering av fylkesvegprosjekt under føresetnad av at: saka har så høg prioritet at det kan påreknast å få løyving for heile prosjektet innanfor gjeldande handlingsprogram for fylkesvegar (10 år) og under føresetnad av at framtidige fylkeskommunale budsjett følgjer opp handlingsprogrammet. det ligg føre godkjent reguleringsplan for prosjektet. For bompengeprosjekt må det ligge føre eit positivt svar på søknad om bruk av bompengar 2. Forskoteringa skal omfatte faktisk medgått prosjektkostnad inklusiv plan- og prosjekteringskostnadar prisstigning og eventuell anna kostnadsauke i byggjeperioden renter på eventuelle lån 3. Forskoteringssummen skal refunderast utan kompensasjon for prisstigning og renter på eventuelle lån. 4. Refusjon av forskottet skjer når prosjektet ville få løyving i følgje prioriteringslistene i det vedtekne handlingsprogrammet som ligg til grunn for det aktuelle fylkeskommunale budsjettet. Når det gjeld refusjon av forskotterte bompengeinntekter, må dette avtalast særskilt. 5. Fylkestinget vil til ei kvar tid vurdere omfanget av forskoteringar på eit nivå som ikkje fører til urimeleg press på anleggsbransjen Prinsipp for deltaking i vegselskap I T-44/11 vart det gjort følgjande vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer ikkje å bli medeigar i nye vegselskap som har som mål å arbeide med nye vegprosjekt på fylkesvegnettet. ønskjer heller ikkje å vere med på eventuelle utvidingar av aksjekapitalen i slike selskap som dei før er medeigar i. ønskjer likevel etter individuell vurdering å bidra gjennom tilskot og på anna vis til realisering av nye vegprosjekt på fylkesvegnettet.fylkestinget ber om at det blir utarbeidd ein rettleiar for korleis fylkeskommunen framover skal bidra til realisering av nye vegprosjekt. Frå saksframlegget finn vi at: Konklusjonen må vere at fylkeskommunen ikkje bør gå inn som medeigar i vegselskap som skal arbeide for konkrete fylkesvegprosjekt. Derimot kan ein ikkje sjå dei same motforestillingane når det gjeld vegselskap for realisering av konkrete riksvegprosjekt. Her kan fylkeskommunen ha felles interesse med vegselskap for å få realisert riksvegprosjekt av stor samfunnsmessig interesse for befolkning og næringsliv i fylket. bør likevel vise varsemd med å gå inn i selskap som arbeider for alternative riksvegtrasear som for tida er definerte som fylkesveg. 22

180 Rettleiar for realisering av vegprosjekt / plan og byggeprogram Det blir arbeidd med ein rettleiar for fylkesveginvesteringar, og fylkestinget har gjort vedtak om at det skal arbeidast vidare med den modellen som er skissert i T-??/??. Denne saka konkluderer med at vi bør halde fast på eksisterande hovudmodell for gjennomføring av nye investeringsprosjekt, og følgjande tiltak blir foreslått for å få betre grunnlag for å gjere dei rette investeringane: Føringar for innhaldet i Handlingsprogram samferdsel Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet Strammare opplegg for regionale møte Justering av investeringsprogrammet Realistisk plan- og byggeprogram frå SVV, herunder opplegg for kvalitetssikring Berre prosjekt klarert for utbygging skal innarbeidast i årsbudsjettet Planleggingsmidlar til store vegprosjekt Når fylkeskommunen ikkje lengre går inn med aksjekapital i vegselskap (på fylkesveg), har vegselskapa som ei erstatning søkt om planleggingsmidlar jamfør Sande fastlandssamband og Trollheimstunnelen. Sande Fastlandssamband og Trollheimstunnelen har begge fått løyvd 1,5 millionar til planlegging av sine vegprosjekt. Disse midlane er tilleggsløyvingar frå fylkestinget og til samferdselsramma. I sak SA-23/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Sande Fastlandssamband: Samferdselsutvalet tilrår at det vert løyvd midlar til planlegging og nødvendig planressursar til Sande Fastlandssamband. Samferdselsutvalet ber fylkestinget løyve midlar til dette i Fylkestinget sitt møte i juni Ramme 1, kr under føresetnad av lokal fullfinansiering av prosjekteringa og lokalt ansvar for dette. I sak SA-44/11 vart det gjort følgjande vedtak i saka om planleggingsmidlar til Trollheimstunnelen: Samferdselsutvalet løyver 1,5 millionar kroner til planlegging av Trollheimstunnelen. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar til planlegging av Trollheimstunnelen før prosjektet ligg inne med finansieringsplan i investeringsprogram for fylkesveg. Det er ein føresetnad at planlegging av Trollheimstunnelen ikkje får konsekvensar for planlegging av andre høgare prioriterte prosjekt. I sak T 63/12 vart det følgjande vedtak om Fylkeskommunalt tilskot til planlegging av store vegprosjekt 1. Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha følgjande retningsliner i prioritert rekkefølgje for å løyve tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt : a. Prosjektet er finansiert i investeringsprogram for fylkesvegar eller planlegging er nødvendig for at prosjektet skal få framdrift som vedtatt i investeringsprogrammet betaler planlegging Desse prosjekta har førsteprioritet Midlar til planlegging av kvart enkelt prosjekt skal synleggjerast i investeringsprogram for fylkesvegar. b. Prosjektet er prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar og det er moglegheiter for alternativ finansiering yter et tilskot til planlegging, og det aktuelle vegselskapet står ansvarleg for restfinansiering av planlegginga. 23

181 Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt med høgare prioritet i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a. c. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, men viser positive tal, muleg sjølvfinansiering ifølgje administrasjonen yter eit tilskot til planlegging, men det aktuellevegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert i investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a og b. d. Prosjektet er ikkje inne på investeringsprogram for fylkesvegar, og finansieringsanalyser kvalitetssikra av Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune viser negative tal Dersom det negative resultatet ikkje er betydeleg, vil vi vurdere om prosjektet likevel skal få tildelt tilskot til planlegging Det aktuelle vegselskapet skal stå som økonomisk ansvarleg for planlegginga. Det er viktig at prosjekt i denne kategorien får lågaste prioritet ved knappheit på kapasitet og midlar. Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt prioritert på investeringsprogram for fylkesvegar Prosjektet skal ikkje forseinke prosjekt i kategori a, b og c. Det bør vere ei øvre beløpsgrense på 1,5 mill. kroner på tilskot til planlegging av store fylkesvegprosjekt i tidleg fase. Det vil ikkje bli løyvd ytterlegare midlar før prosjektet er inne med finansieringsplan på investeringsprogram for fylkesvegar. MRFK vil i kvart enkelt tilfelle vurdere kva beløp som skal løyvast, og vurderinga skal ta utgangspunkt i totalkostnaden på planlegging. 2. For prosjekt som blir utløyst grunna andre utbyggingar i området gjeld følgjande: yter ikkje tilskot til planlegging. Initiativtakar/utbyggjar er økonomisk ansvarleg for planlegging og utbygging. 3. Midlar til planlegging for å sikre at store vegprosjekt får framdrift som vedtatt i investeringsprogram for fylkesvegar, skal settast av i investeringsprogrammet. Tilskot til planlegging av andre store vegprosjekt kan løyvast dersom fylkestinget finn rom for å finansiere dette gjennom andre finansieringskjelder. 4. Søknadar om midlar til delprosjekt som til dømes arkeologiske utgravingar og samfunnsanalyser er ikkje omfatta av denne saka. 5. På riksvegprosjekt der Møre og Romsdal fylkeskommune er aksjonær vil det bli vurdert å gå inn med tilskot til planlegging. Dette skal vere under følgjande føresetnader: Søknaden om tilskot til planlegging skal innehalde eit kostnadsanslag på planlegginga. Maksbeløp for slike tilskot skal vere Regelverket må rullerast kvart 4. år. 24

182 Alternativ bruk av ferjesubsidiar I T-54/10A vart det gjort følgande vedtak: 1. Fylkestinget legg til grunn følgjande retningsliner for bruk av sparte ferjesubsidiar til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet: - Sparte ferjesubsidiar kan nyttast til årleg nedbetaling av forskott i samband med finansieringa ferjeavløysingsprosjekt på fylkesvegnettet. - Årleg utbetaling av ferjesubsidiar er avgrensa til maksimalt 30 år. - Årlege ferjesubsidiar blir berekna på følgjande måte: Årleg betaling for drift av det aktuelle ferjesambandet i samsvar med anbodkontrakt. - Årlege ferjesubsidiar blir prisregulerte med konsumprisindeksen. - kan også nytte eventuell spart betaling for drift av hurtigbåt dersom vegprosjektet skulle føre til nedlegging av eit hurtigbåtsamband. 2. Møre og Romsdal fylkesting ber om at Staten legg til grunn full prisjustering av ferjesubsidiar til ferjeavløysingsprosjekt på riksvegbudsjettet. 3. Viser til kommuneøkonomiproposisjonen for 2010 (alternativ bruk av ferjesubsidiar). Skal effekten av ferjeavløsningsmidler verte reell og ikkje føre til tilsvarande reduksjon i direkte løyvingar over vegbudsjettet, må Staten legge dette inn som øyremerka overføringar til fylka i inntil 30 år på de enkelte prosjekta. Det kjem vidare fram i saka at trekk for vedlikehald ikkje skal gjerast når sparte ferjesubsidiar skal nyttast til finansiering av ferjeavløysingsprosjekt. Sjå nærare i saka. 25

183

184 DET KONGELEGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Statssekretæren,AUF! Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Q11 Deres ref Vår ref Dato 13/ E39 Møreaksen - Fylkestinget i Møre og Romsdal ber regjeringa om å gjera vedtak i saka Eg viser til brev 17. desember I brevet er det vist til at fylkestinget i Møre og Romsdal har gjort samrøystes vedtak om Møreaksen. Det blir mellom anna satt fram krav om at Samferdselsdepartementet no må gjera vedtak om traseval for dei strekningane på E39 som er utan konfliktar, slik at planlegginga kan koma i gang. Eg takkar for brevet. Regjeringa ynskjer å sjå dei ulike traseane langs E39 på strekninga Skei- Valsøya i samanhang før vi tek endeleg stilling til kva for løysingar som skal leggast til grunn for vidare planlegging. Regjeringa har ein tydeleg ambisjon om å bygge ut lenger og større parsellar enn tidlegare. Det er derfor behov for å sjå dei ulike trasevala mellom Skei og Valsøya som heilskap når ein føretek val på E-39. Som kjent har statsråden no vitja Møre og Romsdal ved to ulike høve for å sjå på dei ulike trasealternativa. Dette har gitt statsråden ei god oversikt over argumenta for alle alternativ. Eg kan forsikra om at regjeringa har fullt trykk på denne saka og tek sikte på å koma til ei avgjerd snarast mogleg. Med helsing Jon Georg Dale Postadresse: Postboks 8010 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Org. nr.:

185 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Møre og Romsdalfylkeskommune Robert Løvik Fylkeshuset 6404MOLDE Deres ref Vår ref Dato 14/460 ME/M3 VSS:elt Henvendelse om omleggingav produksjonstilskuddetfor dagsaviser Viviser til din henvendelse av 29.januar 2014der du ber departementet om en kort redegjørelse for omleggingen av produksjonstilskuddet for dagsaviser, samt videre forløp i saken. Produksjonstilskuddet for dagsaviser er en rammestyrt støteordning som ble opprettet i 1969.Ordningen har som formål å sikre økonomisk vanskeligstilte aviser og aviser med små opplag. I dag er tilskuddet rettet inn mot to hovedgrupper av aviser: 1) Små nummer en- og aleneaviser (dvs,aviser med et opplag mellom 1 000og 6 000som ikke har en større lokal konkurrent), og 2) nummer to-aviseri en vanskelig konkurransesituasjon (dvs, aviser med en større konkurrent på samme utgiversted). Ordningen er rammestyrt og fordelingen styres derfor av den årlige budsjettrammen. For 2013var produksjonstilskuddet på ca 307 mill.kroner. Medietilsynet forvalter ordningen og fordeler tilskudd etter forskrift (forskriftom produksjonstilskuddtil dagsaviser).kulturdepartementet fastsetter årlig tilskuddssatser og faste tilskuddsbeløp etter nærmere regler i forskrift.tradisjonelt har støtten til de små nummer en- og aleneavisene ugjort ca 20 prosent av den totale budsjettrammen, mens ca 80 prosent har gått til nummer to-avisene.i 2013mottok 139av totalt 228 aviser i Norge produksjonstilskudd. Kulturdepartementet har i lengre tid jobbet med å legge om dagens produksjonstilskudd til dagsaviser slik at denne skal bli plattformnøytrali sin innretning. Arbeidet er en oppfølgingav Mediestøtteutvalgets anbefaling (NOU Postadresse Kontoradresse Telefbn* Medieavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Grubbeg Vilde Schanke Sundet 0030 Oslo Org. nr postmottak@kud.dep.no http: ;

186 2010:14).Omleggingen er hørt en rekke ganger, senest i høring av 2. desember 2013 (se departementets hjemmesider for en oversikt over tidligere høringer). I praksis innebærer omleggingen tre større endringer: For det første endres kvalifikasjonskriteriene, det vil si hvem som kan motta støtte. I forslag til ny ordning vil det ikke lenger være krav om at støttemottakerene må utgi papiravis. For det andre endres fordelingskriteriene, det vil si hvordan støtten fordeles. I forslaget til ny ordning vil også digitale utgivelser trekkes med inn i beregningen av tilskudd. For det tredje innføres det flere mekanismerfor å sikre at ordningen treffer nyhets- og aktualitetsmedier med et reelt behov for tilskudd. Omleggingen av produksjonstilskuddet er viktige både praktisk og prinsipielt. Praktisk fordi det fierner et innovasjonshinder i bransjen, og åpner for at mediebransjen i større grad kan eksperimentere med nye måter å produsere og distribuere innhold på uten å miste støtte. Prinsipielt fordi det signaliserer at mediestøtteordningen er innrettet mot et bestemt formål heller enn en bestemt distribusjonsplattform. Sommeren 2012ble den nye modellen for produksjonstilskudd notifisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA.Regjeringens mål er at ESAvil godkjenne ordningen slik at den nye modellen for produksjonstilskudd kan tre i kraft med virkning fra Med hilsen, Christensen (e.f.) avdelingsdirektør VildeSchanke Sundet seniorrådgiver Side 2

187

188

189

190

191 Endring i totalramme Endring i objektiv ramme Fylke Totalt 2014 mill prosent mill prosent Østfold 22,01-2,54-10,35 0,66 7,32 Akershus 15,44-2,00-11,47-2,00-22,22 Oslo 9,50-2,00-17,39-2,00-22,22 Hedmark 66,62-13,60-16,95 1,00 1,77 Oppland 65,35-8,90-11,99-0,42-0,75 Buskerud 29,21-5,72-16,37-1,13-4,73 Vestfold 9,50-2,00-17,39-2,00-22,22 Telemark 45,95-14,47-23,95-5,98-12,10 Aust-Agder 26,32-7,72-22,66 1,94 8,89 Vest-Agder 29,86-5,89-16,48 1,77 6,91 Rogaland 22,56-12,10-34,92-2,73-11,74 Hordaland 60,73-11,99-16,49-3,39-5,83 Sogn og Fj. 74,43-22,11-22,90-4,80-6,93 Møre og R. 86,78-39,18-31,11-12,56-13,04 Sør-Trøndelag 60,94-23,68-27,98-8,66-13,94 Nord- Tr. 80,41-28,47-26,15-6,94-9,03 Nordland 187,57-66,19-26,08-39,20-18,94 Troms 121,22-51,55-29,84-26,44-19,85 Finnmark 89,40-39,04-30,39-17,27-18,50 Totalt 1166,31-359,64-23,57-130,14-11,94 1