TEMA: SIKKERHETSKONFERANSEN 2010 FAGSEMINARET 2010 BEREDSKAPEN I GRENLAND. NSRs STRATEGI. Næringslivets Sikkerhetsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA: SIKKERHETSKONFERANSEN 2010 FAGSEMINARET 2010 BEREDSKAPEN I GRENLAND. NSRs STRATEGI. Næringslivets Sikkerhetsråd"

Transkript

1 Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Næringslivets Sikkerhetsråd F s. 6 TEMA: SIKKERHETSKONFERANSEN 2010 s. 16 FAGSEMINARET 2010 s. 18 BEREDSKAPEN I GRENLAND s. 30 NSRs STRATEGI

2 Protecting people since SIKKERHET nr

3 Innhold Nr Årgang 56 ISSN Organ for Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Sikkerhetsråd Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. Tlf.: Faks: e-post: Utgiver: Redaktør: Harald Bergmann «Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold i signerte artikler. Redaksjonen ble avsluttet 23. august. «Sikkerhet» nr kommer i uke 42. Innlegg må være redak sjonen i hende senest 29. september. Utgivelsesplan på nest siste side. Abonnement: Kr. 350/år. Tilleggsab. medlemmer: kr. 150/år. Tlf.: Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance Tlf.: / e-post: NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. TEMA: Sikkerhetskonferansen Mørketallsundersøkelsen tallene trer frem 7 Sikkerhetshendelser de må håndteres! 8 Tollvesenet bekjemper piratvarer 10 Kriminalitet mot logistikk og næringsliv 12 Telekriminalitet og ID-problematikk Artikler 14 God egenberedskap slo ned branntilløp 16 Fagseminaret Beredskapen i Grenland: Store ressurser lite samhandling 20 Sivilforsvarets oppgaver i fredstid tydliggjøres 24 Orden og sikring en viktig ressurs! 29 Vitnemål i Altinn 30 Mot kriminalitet For næringsliv og samfunn Faste spalter 4 På den sikre siden 22 i NSO-fokus 26 Spørrespalten 28 NSR-sidene 31 NSO aktivitetskalender Hjertevakten as Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. telefon: , telefax: , e-post: Når det gjelder førstehjelp og sikkerhet, enten ved opplæring, opplæringsmateriell eller behandlingsutstyr har vi det. Her er et eksempel på noen få av våre artikler: Kursbøker Førstehjelpspute kr. 317,- Hjertestartere fra kr ,- BaXstrap båre, pakketilbud kr ,- Innhold: * BaXstrap båre * Speedblock * Stifneck * 4 stk stropper BaXstrap båre kr ,- V-Vac Håndsug kr.901,- Laerdal silikonbag voksen, standard i kartong kr ,- Pris på bøkene avhenger av antall. - Elektriske skader - Hjerte-Lungeredning - AHLR - Bruk av hjertestarter Lommemaske fra kr. 77,- Vegg Plakater/plansjer: Førstehjelpsvegg kr. 520,- MiniAnne AED kr. 330,- Vi forhandler alle Laerdal as sine førstehjelpsdukker. Pusteduk m/ nøkkelring, blå-sort pk. á 25 stk. kr. 842,- Pusteduk for pasient, 1 stk kr. 25,- Turpakke - førstehjelp kr. 80,- Legevakthåndboken kr. 885,- Øye skyll Plasterautomat kr. 260,- Fullstendig oversikt finner dere på: alle priser er oppgitt eks mva SIKKERHET nr

4 På den sikre siden Feilansettelser dyrekjøpt lærdom Harald J. Bergmann SETTEREDAKTØR Han kommer imot deg på jobbintervjuet; passe raskt tempo, fast i håndtrykket, ser deg inn i øynene, tillitsfull, men samtidig litt reservert. Du har lest søknaden nøye og sjekket opplysningene mot vitnemål og attester. Dette kan være den riktige til stillingen! I løpet av intervjuet, eller samtalen er det vel rettere å kalle det, bekrefter han det positive førsteinntrykket; virker åpen og liketil og har glimt i øyet. Du stusser litt når han høflig anmoder deg om å ikke kontakte siste arbeidsgiver for referanse, men han begrunner det saklig og troverdig med at det ble en konflikt mellom dem på grunn av sykdom. Hva gjør du nå? Går du en ny runde med å kontrollere at papirene er hans ekte? Ber du om å få bruke siste arbeidsgiver som referanse uansett, for hva kan det skade søkeren at du får høre den andre siden av saken? Ber du om å få gjøre en kredittvurdering for å utelukke at du ansetter en tikkende gjeldsbombe? Det er viktig for arbeidsgiver å ha gode rutiner ved ansettelse av nye medarbeidere. Når virksomheter bedyrer at medarbeiderne er deres viktigste ressurs, er det merkelig at mange stoler hundre prosent på magefølelsen ved rekruttering av nye ansatte. Det ville man ikke gjort hvis det var snakk om å anskaffe nytt maskineri eller satse på nye produkter. Da ville man gjort grundige undersøkelser og tester. Men ikke når en skal investere i den viktigste ressursen; medarbeiderne... I fagheftet Grunnleggende sikkerhet fra NSO og NSR er personellsikkerhet viet et eget kapittel. Personellsikkerhet starter allerede ved ansettelse av en ny medarbeider. Gjøres feil her, kan dette få konsekvenser for virksomhetens sikkerhetsbehov, i tillegg til at den kanskje heller ikke får løst oppgavene den nye medarbeideren er tiltenkt heter det i heftet fra Næringslivets Sikkerhetsråd har i en årrekke informert om hvor viktig det er for en virksomhet å vite helt sikkert hvem den har betrodd en stilling i selskapet. Den siste tiden har det vært stor fokus på bakgrunnssjekk av vitnemål og CV-er. NSR har i mange år jobbet for å skape bevissthet knyttet til det voksende problemet med vitnemål fra fiktive utdanningsinstitusjoner og forfalskede vitnemål. Det er ikke vårt syn at alle arbeidsgivere må gjennomføre en krevende bakgrunnssjekk av alle kandidater som søker en stilling, men det er vårt syn at arbeidsgivere må vite hva som kan etterprøves, hvor det kan etterprøves, samt sikres en pålitelig distribusjonskanal for ekte vitnemål. Dette skriver direktør Erland Løkken på NSR-sidene i dette Sikkerhet. Ansettelser på falskt eller sviktende grunnlag kan bli en kostbar erfaring for virksomheten. FORSIDEN: En mann som burde vært på Sikkerhetskonferansen... Foto: istockphoto 4 SIKKERHET nr

5 Økning i brannskadene Erstatningsutbetalingene etter branner i industri og annen produksjon økte med 27 prosent første halvår sammenliknet med første halvår i Men fordi summen av alle brannskader økte tilsvarende, ligger industriens andel nokså stabilt på 4 prosent. Dette tallet kan imidlertid endre seg dramatisk fra ett år til et annet fordi én stor skade vil få stor innvirkning på statistikken når summen er såpass lav som den er. Les mer om brannårsaker, regional fordeling og fordeling mellom store og små branner på nettstedet til Finansnæringens Fellesorganisasjon (fno. no). HB 8031_0 Inhouse N Velkommen til virkeligheten Å være godt forberedt når uhellet er ute kan utgjøre en stor forskjell. På If Sikkerhetssenter tilbyr vi blant annet grunnleggende kurs og repetisjonskurs innen industrivern og røykdykking som tilfredsstiller myndighetenes krav. Alle kursdeltakere får muligheten til å trene på virkelige hendelser i realistiske omgivelser. Kursene er spekket med opplevelser. Det gjør at deltakerne husker den kunnskapen de blir tilført. Kontakt oss på telefon eller les mer på SIKKERHET nr

6 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Mørketallsundersøkelsen tallene trer frem allerede nå kan vi si noe: Et flertall av norske bedrifter lar andre ta ansvar for datasikkerheten samtidig som lederne mangler kunnskap om hvordan bedriftenes IT-systemer kan sikres. Foto: Morten Brakestad, Propix Av Erland Løkken, direktør, Næringslivets Sikkerhetsråd Mørketallsundersøkelsen ønsker å finne status på datakriminalitet og informasjonssikkerhet i norsk næringsliv. I årets undersøkelse er 6000 virksomheter, hvorav 25 % offentlige, tilskrevet og spurt om å delta. Knappe 800 tok seg tid til å svare. Vi er nå i ferd med å avslutte analysen. Det er et omfattende arbeid, og datakrimutvalget har ikke kapasitet til å gå inn i alle problemstillinger datagrunnlaget gir mulighet for. Derfor vil datagrunnlaget på et senere tidspunkt bli fritt tilgjengelig for dem som vil utforske andre problemstillinger enn de vi har belyst denne gangen. I datakrimutvalget sitter erfarne og kompetente personer fra SINTEF, Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Norsk senter for Informasjonssikring (NORSIS), Norwegian Computer Emergency Response Team (NORCERT), Kripos, Det Norske Veritas (DNV), Telenor og Secode, i tillegg til NSRs egne representanter. Analysen vil i sin helhet bli presentert på Sikkerhetskonferansen 21.og 22. september, men 60 % av virksomhetene outsourcer helt eller delvis it-driften, men stiller få krav til leverandørene. Tallmaterialet fra undersøkelsen tyder på at virksomhetene som har satt bort IT-driften har et lavere sikkerhetsnivå enn de som drifter systemene sine selv. Dette kan skyldes manglende kjennskap til driftspartners sikringstiltak, eller manglende kompetanse eller kunnskap om hvilke krav som kan stilles overfor partnerne. Små bedrifter er dårligere til å ta i bruk sikkerhetstiltak sammenlignet med store bedrifter. Denne tendensen er den samme i datamaterialet for Det finnes ingen pålagte krav til selskap som drifter IT-system for andre. Konsekvensene av dette kan bli alvorlige, mener vi. Både Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Telenors Security Operation Center har de senere årene advart om at trusselen for større dataangrep mot Norge har økt betraktelig. Derfor er det urovekkende for den nasjonale it-infrastrukturen at virksomheter ikke er bevisste trusselen og sitt ansvar for å sikre datanettverket. Slurving med it-sikkerheten øker risikoen for at du får spionvare, at noen kan bruke pc-en til kriminelle formål og at informasjon kan komme på avveie. 6 SIKKERHET nr

7 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Sikkerhetshendelser de må håndteres! Store mangler Foto: Ida Hjerkinn Tore Larsen Orderløkken, administrerende direktør, NorSIS vorfor skal vi bry oss om sikkerhetshen- det har jo aldri skjedd noe her er Hdelser, et utsagn vi i NorSIS ofte møter i samtale med ledere i norske virksomheter. I hovedsak er dette virksomheter i den minste delen av SMB området. For å få et bedre grunnlag for å si noe om dette var reelt, fikk NorSIS i samarbeid med en studentgruppe på Høgskolen i Gjøvik utført en undersøkelse som studerte hvordan norske SMB-er anvender hendelseshåndtering. I tillegg utviklet NorSIS sammen med studentene en ny veiledning innen hendelseshåndtering rettet mot SMB området. Undersøkelsene fokuserte på virksomhetenes bruk av hendelseshåndteringspolicy, implementering av hendelseshåndteringsplaner, rutiner for opplæring, registrering, rapportering og oppfølging av sikkerhetshendelser. Undersøkelsen viste at det fantes store mangler innenfor opplæring, registrering og rapportering samt implementering av hendelseshåndteringsplaner. Rapporten viste at kun 40 prosent av norske virksomheter hadde tilstrekkelig opplæring innenfor hendelseshåndtering. Når det gjaldt registrering og rapportering var virksomhetene flinke til å benytte både tekniske og ikke tekniske rutiner for å oppdage hendelser. Allikevel slet mange virksomheter med underrapportering. Grunner til dette kan være at mange virksomheter ikke har en klar definisjon på hva en sikkerhetshendelse er. Undersøkelsene viste også at i de tilfeller hvor registrering benyttes, så rapporteres sikkerhetshendelser videre til ledelsen. Virksomhetene hadde generelt for dårlige hendelseshåndteringsplaner. Hele 60 prosent hadde en form for hendelseshåndteringsplan, men da innholdet og kvaliteten på planene ble undersøkt var det bare 40 prosent som hadde planer som var tilstrekkelige. Ikke så ille som først antatt Til tross for mangler i viktige aspekter, var virksomhetenes bruk av hendelseshåndteringspolicy og oppfølging av sikkerhetshendelser bedre enn forventet. Undersøkelsen viste at om lag halvparten hadde en hendelseshåndteringspolicy, av disse hadde 4 av 5 policyer av tilfredsstillende kvalitet. Undersøkelsen viste også at virksomhetene hadde god oppfølging av sikkerhetshendelser. Rapporten konkluderte med at situasjonen i norske SMB-er ikke er like ille som først antatt, men at det fortsatt foreligger mangler og store rom for forbedringer. SIKKERHET nr

8 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Tollvesenet bekjemper piratvarer dødsfall per år Piratvarer kan være dødelige. Frontier Economics Ltd. i London har utarbeidet en analyse av konsekvensene av pirathandelen i G20-landene. Frontiers beregninger fra 2009 angir at forfalskede varer og piratvarer er årsak til dødsfall per år. Også i Norge har man funnet forfalskede medisiner og leketøy som kan være akutt skadelige. Tollvesenet har nylig beslaglagt et parti med falske leker som inneholdt 140 ganger mer av det miljø- og helseskadelige stoffet ftalat enn det som er tillatt, det er funnet rester av blåsyre i piratproduserte sigaretter og veimaling i ulovlig importerte medisiner. Foto: Brakestad Av Bjørn Røse, Toll- og avgiftsdirektør Handel med piratvarer er alvorlig kriminalitet som på et øyeblikk kan ødelegge eksistensgrunnlaget for seriøse bedrifter. Piratvarehandel truer også finansieringen av velferdssamfunnet, og ikke minst liv og helse. I det moderne velferdssamfunnet er vi omgitt av ting og gjenstander som vi har vent oss til å stole på. Vår egen sikkerhet er avhengig av at andre følger opp de krav og forventinger som er blitt standarder i samfunnet. Det være seg batteriene i mobiltelefonen, hjulene på kontorstolen, bremseklossene på bilen eller leketøy til barna; Vi forventer at de fungerer som de skal og at de ikke er farlige. Dette forutsetter at produsentene er villige til å investere og utvikle produktene slik at de tilfredsstiller standarder og krav. Det alvorlige vi står overfor når det gjelder piratvarer er at produsenter, distributører og importører av piratvarer bryr seg lite om produktsikkerhet samt at piratvarekriminaliteten har enorme økonomiske skadevirkninger milliarder kroner årlig Frontier antar at verdien av forfalskede varer og piratvarer er på enn milliarder kroner per år. Den økonomiske risikoen med piratvarer ligger i at seriøse bedrifter kan knekkes på et blunk dersom deres produkter blir forfalsket. De kriminelle miljøene som profiterer stort på piratvarene opererer nesten uten unntak svart og ulovlig. Analysen viser at pirathandel har ført til 2.5 millioner tapte arbeidsplasser, tapte skatteinntekter og økte sosiale kostnader på 500 milliarder kroner per år, ved at de økonomiske konsekvensene for næringslivet forplanter seg i reduserte skatteinntekter og økte sosiale utgifter for staten. Opprinnelse Asia Og det er ingen overraskelse at disse varene i stor grad kommer fra Asia. I følge WCOs rapport om IPR er Kina opprinnelsesland for 42 % av alle beslag av piratvarer med India, Hongkong, Tyrkia, Thailand, Seychellene, De Arabiske Emiratene og Pakistan også høyt oppe på statistikken, men få land finnes overhodet ikke 8 SIKKERHET nr

9 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 på piratstatistikken. Derfor bør man ta sine forhåndsregler. Vi må regne med at norske bedrifter og privatpersoner uaktsomt-, uvitende-, eller enda verre, bevisst importerer piratvarer; enten som ferdigvarer eller som innsatsfaktor i egen produksjon. Gjør man det, blir man imidlertid medskyldig i å risikere folks liv og helse, og i å finansiere de kriminelle nettverkene. Finansiering av organisert kriminalitet Produksjon og salg av piratvarer er big business. Den organiserte kriminaliteten går inn i alle bransjer der profitten er stor. Faktisk er inntjeningen på falsk Viagra større enn på heroin, basert på kiloprisen av virkestoffet, og oppdagelsesrisikoen er mindre. I følge EUROPOL har man nå minst tre bekreftede tilfeller av terrorfinansiering ved hjelp av piratvarer. At piratvirksomheten er velorganisert er det ingen tvil om. Skofabrikanten Nike har måttet etablere en egen destruksjonsfabrikk i Tyskland. Den produserer gummidekke til sportsarenaer, basert på beslaglagte piratkopier. I 2009 overgikk antall beslaglagte piratkopier Nikes egen, lovlige produksjon. Det hittil største beslaget av piratvarer i verden besto nettopp av falske Nike produkter, nærmere bestemt 106 containere med sko beslaglagt i Tyskland og Nederland. Norge er også berørt Den økte globaliseringen gjør at også Norge rammes av piratvarekriminaliteten. Vi har hatt en stor økning av tilbakehold av piratvarer i Norge med en 30 dobling av beslagene de siste 5 årene. Bare i første halvår i år har norsk tollvesen tilbakeholdt nesten produkter, like mye som i hele Men ennå er dette bare toppen av isfjellet. Tollvesenet er en sentral aktør Tollvesenet er som samfunnsbeskytter og grensemyndighet næringslivets nærmeste samarbeidsparter i jakten på piratkopier. Våre strategiske mål er blant annet å: hindre og forebygge smugling av avgiftsbelagte varer og piratvarer, fordi overtredelser undergraver samfunnsfinansieringen og næringslivets konkurransekraft og.. vi skal beskytte næringsdrivende som følger regelverket mot illojal konkurranse fra avgiftsjuksere og regelbrytere. I år har tollvesenet fått 6,6 millioner av regjering og Storting til satsning mot piratvarer, og dette har gitt gode resultater. Vi satser også på bedre kommunikasjon, både gjennom nye meldesystemer og gjennom økt kontakt med myndigheter og næringsliv. Tollvesenet klarer imidlertid ikke kampen mot piratvarene alene. Vi er avhengig av et næringsliv som er seg sitt ansvar bevisst og rettighetshavere som er villige til å føle opp i etterkant av våre beslag. Reglene i Norge er slik at tollvesenet kun har en midlertidig tilbakeholdsrett på 5 dager. Permanent beslag må namsretten vedta, etter henvendelse fra varemerkeeier. I mange andre europeiske land, har tollvesenet beslagsrett og strafferammen er høyere enn i Norge. Tollvesenet mener derfor at også norsk tollvesen bør få beslagsrett, og at strafferammene for slike brudd bør heves utover dagens nivå som er maksimalt 1 års fengselsstraff. Men fremfor alt er dette en kamp man ikke vinner uten hjelp fra forbrukerne. Så lenge folk flest er lunkne i holdningen til piratvarer og ikke skjønner at piratvarekriminalitet er farlig kriminalitet, vil piratvarehandelen blomstre. SIKKERHET nr

10 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Kriminalitet mot logistikk og næringsliv Av Alexander Wallsten; Vice President, Head of Group Security; Posten Norden. Brott och kriminalitet mot näringslivet står sig fast. Vi kommer sannolikt aldrig att nå en nollvision. Det måste vi inse. En säkerhetsorganisations arbete kan liknas vid bromsmedicinering. Brott kan försvåras och flyttas från ett ställe till ett annat, men upphör i egentlig mening inte att existera. En konstant risk Sett över en längre tidsperiod kan man konstatera att stölder och rån av ett företags tillgångar är en konstant risk, likt risken för brand. Tillvägagångssätten ändrar sig nämnvärt lite, men blir allt djärvare och fräckare. Behov av information (inside information) blir allt viktigare och planeringen blir allt noggrannare i respektive fas av den brottsliga operationen. Målet, eller bytet, blir större vilket har sin grund i att en brottslig operation utförs av flera gärningsmän och där det som regel redan finns en organisation eller nätverk för avyttring (utförsel ur landet/distribution/försäljning) av det stulna. I vissa fall har den stulna tillgången en köpare redan innan brottet begås. Det är sålunda fler personer som ska ha betalt för sin del i den brottsliga operationen och det finns resurser att avyttra stora volymer och/eller värden. Bedrägeribrotten ökar Utöver tillgreppsbrott, såsom stöld och rån, ökar bedrägeribrotten ofta i kombination med stöld i näringslivet. Till exempel har stöld av ID-kort och bankkort ökat under de senaste åren och drabbat tusentals privatpersoner som får räkningar på köp de aldrig har gjort. Post- och logistikföretag drabbas genom att bedrägligt beställda varor hämtas ut i annan persons identitet. Indirekt drabbas banker och post- och logistikföretagens företagskunder, det vill säga producenter och/eller återförsäljare av en vara. Ökande befolkningstillväxt, fortsatt globalisering, ökande miljö- och klimat problem, tydlig skörbarhet i de finansiella systemen och mekanismerna, ökande klasskillnader, ökande arbetslöshet och ökande polarisering mellan ideologier och religioner är exempel på grundläggande och vitala faktorer vilka skapar konsekvenser för alla och inte minst näringslivet ur ett säkerhetsperspektiv. Kan i värsta fall leda till konkurs Vad är säkerhet idag - vad innefattar vi i begreppet säkerhet? Är inte säkerhetsarbetet större än de traditionella områdena fysiskt och logiskt säkerhetsskydd, personsäkerhet och utredning? Störningar och avbrott i ett företags verksamhet kan i värsta fall leda till konkurs och exemplen är många. Med ovan som utgångspunkt kan vissa enkla slutsatser skönjas vilka måste utgöra grund för långsiktigt säkerhetsarbete. Varje företag måste dels analysera innebörden av sin affärsidé och vision och dels identifiera och värdera sina mest kritiska tillgångar och sina mest kritiska leveranser (processer). Utifrån det identifieras och prioriteras de mest allvarliga riskerna. Strategi för hur att hantera 10 SIKKERHET nr

11 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Falsk phishing-chat nyskaping på spam-fronten riskerna beslutas om. Långsiktiga och prioriterade åtgärder och aktiviteter beslutas om. Information och dess informationsbärare är kritisk för överlevnad. Informationen måste klassificeras utifrån Sekretess, Spårbarhet, Tillgänglighet och Riktighet, och hanteras och lagras därefter. Ur ett säkerhetsperspektiv får informationen inte nås (påverkas, kopieras, stjälas) av obehörig. Medarbetare måste rekryteras med omsorg och kontinuerligt utbildas, tränas och involveras i säkerhetsrelaterade frågor. Erfarenhetsutbyte, samarbete och samordning med andra företag och med myndigheter är viktigt och bör leda till multipla säkerhetsåtgärder mot samma risk/hot. Business Continuity Management (BCM) seglar upp som den kanske allra viktigaste frågan i alla företag och ska omfatta Crisis Management (CM). Goda förberedelser, snabba och riktiga åtgärder och säkerställande av extern och intern kommunikation leder till förebyggande effekt och till förmåga att hantera kris eller händelse som kan leda till kris. BCM-arbetet styr i allt väsentligt det traditionella säkerhetsarbetet. Av Geelmuyden.Kiese for Symantec Etter fotball-vm er spammerne tilbake i nyhetsbildet. Oljesøl i Mexicogulfen og cricket-vm er favorittema, og helse- og farmasirelatert spam økte sterkt i juli, i følge Symantecs månedlige spamrapport. I juli var 91,89 prosent av alle e-postmeldinger spam, opp fra 88,32 prosent i juni. Imidlertid observerte Symantec en nedgang i mengden spam som bærer av ondsinnet programkode. Symantec observerte i juli en ny phishing-metode. Forfalskete chat-sesjoner foregir å starte live-chat som brukes for å avlure brukeren innloggingsinformasjon som brukernavn og passord. Etter et par meldinger som liksom kommer fra virkelige personer, skifter nettsiden til et e-postskjema som ber om brukernavn og passord og skylder på vedlikehold for at chatten er stanset. Råd og tips mot spam og phishing Vær på vakt overfor mistenkelige eller ukjente lenker i e- post. Nettadresser i e-post kan være forfalsket og lede helt andre steder. Det beste er å skrive adressen inn i adressefeltet på nettleseren i stedet for å klikke på en link. Oppdater dine spam- og phishing-filter Ikke svar på spam-meldinger. Det kan gi deg enda mer spam Ikke fyll ut skjema i e-post som ber om persondata, finansiell informasjon eller passord. Bruk en pålitelig kanal som sikker nettside eller få bekreftet tjenesten per telefon. SIKKERHET nr

12 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Telekriminalitet og ID-problematikk kriminalitet. Ved eksempelvis å forfalske en firmaattest, kan altså en svindler klare å tilegne seg kreditt eller øvrige fordeler på vegne av firmaet uten dennes viten. Hva kan slik svindel føre til? For å gi et konkret bilde av hva Telekriminalitet og ID problematikk innebærer, vises det til et kort eksempel; Karl W. Høye, seniorrådgiver Telenor Norge AS Norske mobilselskaper utsettes for stadige nye svindeltilfeller, og disse er ofte relatert til ID-problematikk. Mobilselskapene er ikke de eneste som rammes; både privatpersoner, bedrifter og foretak blir skadelidende. ID-problematikk er også et svært utbredt problem blant utenlandske mobilselskaper, og trendene er ofte de samme som her i Norge. Kommunikasjon er nøkkelen til suksess også for de kriminelle! For Telenors del rammer slik svindel ved at det opprettes telefonabonnementer med stjålet eller falsk identitet. Ofte ser man at denne svindelen er starten på ny og annen kriminalitet. I mange tilfeller kan man også omtale ID-svindel som en del av organisert kriminalitet. I disse tilfellene er det ikke lenger kun privatpersoner som får sin identitet misbrukt, men også norske bedrifter og foretak. Uberettiget besittelse av en persons navn og fødselsnummer og ulike typer legitimasjon eller en bedrifts organisasjonsnummer og firmaattest er det svindleren trenger for å begå slik Flere mobiltelefonabonnementer opprettes på ett firma SIM-kort sendes ut til firmaadressen der svindlerne henter ut disse fra en ulåst postkasse Svindlerne tar med seg SIM-kortene til utlandet Svindlerne foretar masseanrop fra abonnementene til forskjellige destinasjoner eksempelvis teletorg i utlandet Resultat: betydelig økonomisk tap for Telenor for personen / firmaet som rammes mange måneders etterarbeid for å renvaske sitt navn og rykte. 12 SIKKERHET nr

13 TEMA: Sikkerhetskonferansen 2010 Sikre din bedrifts informasjon Andreas Heldal-Lund, General Manager, Iron Mountain Iron Mountain hjelper organisasjoner med å redusere risiko og kost forbundet med forvaltning av deres fysiske og digitale informasjon. En kunnskapsarbeider bruker 35% av sin tid til å lete etter informasjon. (kilde IDC) 72 % av alle selskaper sier det er vanskeligere å finne informasjon de eier enn informasjon de ikke eier. (kilde The Association for Information and Image Management) Av alle selskaper som utsettes for et betydelig datatap, er 90% ikke lenger i drift 2 år etter. (kilde London Chamber of Commerce) Bare i Norge har over blitt offer for identitetstyveri (kilde TNS-Gallups). Dårlig sikring av personinformasjon gjør det lettere for tyvene og tapene større. Kvalitetssikrede og utprøvde løsninger for forvaltning av informasjon setter bedrifter og organisasjoner i stand til å beskytte og realisere verdien i deres informasjon, optimalisere driften og sikre tilstrekkelig gjenfinning og overholdelse av lover og krav. Iron Mountain ble grunnlagt i 1951 og forvalter i dag milliarder av arkivobjekter, inkludert forretningsdokumenter, sensitive arkiver, elektroniske filer, medisinsk data, e-post, teknisk dokumentasjon og mye mer for organisasjoner i alle hovedbransjer og av alle størrelser. 95 % av Fortune 1000 og 85 % av FTSE 100-selskapene bruker Iron Mountain som sin partner innen informasjonsforvalting. Iron Mountain beskytter og administrerer sikker tilgang til mer enn 425 millioner kubikkfot med papirdata, 10 milliarder e-post, 65 millioner backup tape, 2,5 millioner datamaskiner og servere og listen vokser. Som vokter av noen av verdens mest verdifulle kulturgjenstander, historiske skatter, forretningsdokumenter og medisinske journaler kreves det et godt organisert system med svært høy grad av kvalitet og sikkerhet. Til dette sysselsetter Iron Mountain mennesker og disponerer over sikre sentre, 10 datasentre og kjøretøy. Personsikkerhet Morten Østerhaug, daglig leder, Sikkerhetsledelse AS Personer i ledende og strategiske posisjoner og deres familier er i økende grad et potensielt mål for tyngre kriminelle grupperinger i form av blant annet trusler, utpressing og kidnapping. Virksomheter velger derfor å ha en beredskap som sikrer etablering av støtte for eiere, sentrale ledere og øvrige utsatte medarbeidere, deres familier/pårørende og virksomheten. Fremgangsmåten fra de kriminelles side består av god kartlegging og bruk av ressurser med høy kompetanse. De opererer på en slik måte at det er svært krevende å avdekke dem under planleggingsfasen. Hva består personsikkerhet av? Sikkerhetsledelse AS utfører rådgivning, utredninger, kurs og øvelser innen HMS, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Vi er uavhengig av leverandører og er derfor en uhildet støttespiller for alle typer virksomheter. Sikkerhetsledelses konsept ble utviklet i 2003 og har løpende blitt oppdatert og tilpasset kriminalitetsutviklingen. Personsikkerhet består i hovedsak av: Trusselvurdering: Kartlegger om man er i aktuell risikogruppe og gir et godt beslutningsgrunnlag for valg av sikkerhetsog beredskapstiltak. Beredskapstjeneste: 24-timers rådgivnings- og utrykningsbistand. Sikrer rask tilgang på rådgivning og støtte. Varslings- og posisjoneringssystem: Inkluderes i beredskapstjenesten. Ved utløst alarm ser vakthavende rådgiver hvor respektive person oppholder seg og iverksetter de rette tiltakene. Forebyggende rutiner og akutte tiltak: En folder i lommeformat utarbeides spesifikt, og består av de mest aktuelle forebyggende rutiner og tiltak dersom en trusselsituasjon oppstår. Fysiske og tekniske tiltak: Riktige og enkle kombinasjonsløsninger gir best effekt. Personsikkerhet er fleksibelt; man velger tjenester og dimensjonering etter ønsker og behov. Det legges hovedvekt på forebyggende tiltak for å beskytte risikoutsatte personer, deres familier og virksomheten på en smidig måte. Ved en oppstått trussel eller uønsket hendelse, blir det lagt vekt på umiddelbare konsekvensreduserende tiltak. Personer, deres familier og virksomheten tildeles en egen rådgiver. Sikkerhetsledelse AS baserer sin vurdering av trusselbildet på åpne opplysninger fra myndighetene, eget nettverk og egne erfaringer. Sikkerhetsledelse har en viktig oppgave i å ivareta et nyansert bilde av kriminalitetsutviklingen og er bevisst på å ikke skape et urealistisk trusselbilde. SIKKERHET nr

14 Egenberedskap God egenberedskap slo ned branntilløp Politi og brannvesen fikk melding klokka fredag morgen. I likhet med onsdag, var det også denne gangen brann i tørka. Gnister hadde antent flis inne i tørka. Brannen var slukket av fabrikkens eget personell før brannvesenets ankomst. Oppland Arbeiderblad på nett Av Harald J. Bergmann, NSO Av og til er det slitsomt å argumentere for at beredskap er viktig. Det skjer jo aldri noe hos oss er et kjent argument. Men de som har kjent blodtrykket stige når alarmen går, slutter å tenke på den måten. Den lakoniske meldingen ovenfor sto på Oppland Arbeiderblads nettsider 14. august Det var en liten notis om en tilsynelatende liten nyhet. Men bak den knappe meldingen skjuler det seg viktig informasjon for beredskapsmotiverte personer: Beredskap nytter! Fikk raskt kontroll I det 12 etasjer høye og 60 meter lange bygget der vi tørker trefiberplater, ble det oppdaget brann av vårt automatiske overvåkingssystem. Det er fabrikkdirektør Jens Andersen ved Hunton Fiber AS på Gjøvik, som beskriver situasjonen for Sikkerhet etter å ha vært utsatt for to branntilløp på tre dager: Operatørene av prosessmaskinen satte i gang umiddelbar slokking av brannen samt at industrivern og brannvesen ble varslet. Våre egne operatører fikk raskt kontroll over brannen i samsvar med de rutiner vi har for slike hendelser. Det er viktig at dette blir tatt i startfasen slik at ikke utstyr eller maskiner blir ødelagt. Tørken består av to tørkesoner med til sammen 28 dører. Der er cirka 5000 valser og dampslynger fordelt i alle etasjer, og det er viktig at man bruker akkurat nok vann for å ta ut brannen uten å ødelegge varme valser og dampslynger med kaldt vann. Med en produksjonskapasitet på kbm asfaltimpregnerte trefiberplater er Hunton Fiber AS blant markedslederne i Europa. Selskapet leverer et bredt spekter av trefiberplater og komplimenterende produkter til hele huset. Hunton Fiber har 85 ansatte og hovedkontor med fabrikk på Gjøvik. Eksportandelen er på ca 50 %. Hvis dere ikke hadde hatt egen beredskap, men måtte ha ventet på brannvesenet, hvordan kunne det gått da? Brannen hadde fått utvikle seg inne i tørken og da med fare for å spre seg ut i fabrikken, noe som kunne medføre totalskade. Vi har de siste årene investert i diverse automatiske og manuelle slokkesystemer for å hindre at en eventuell brann skal kunne få slike konsekvenser, og har ved tidligere branner og ved denne kun hatt kortere driftsstanser. Våre egne folk vet hvor viktig det er å bruke nok, men ikke for mye, vann, slik at Fabrikkdirektør Jens Andersen: Egenberedskap er helt avgjørende for bedriften og arbeidsplassene. brannen blir slokket og at driftsstansen blir så kort som mulig. Velfungerende industrivern Hunton er selvsagt ikke tilfreds med å ha branntilløp i det hele tatt, men de driver i en bransje der brann er en konstant trussel. Tross betydelig satsing på forebyggende arbeid, vet de at det kan skje uønskede hendelser. Brann er en risiko de ikke kan si er endelig fjernet: Når slike hendelser inntreffer er egenberedskap helt avgjørende for bedriften og arbeidsplassene våre. Det er viktig å ha et velfungerende industrivern, og at alle ansatte vet hvordan man skal forholde seg. Dette trener vi på, og vi har klare rutiner på hvordan det skal handteres, avslutter fabrikkdirektøren som koster på seg et smil tross alvoret i situasjonen de har vært oppe i. 14 SIKKERHET nr

15 Gjør natt til dag! NY FLIR F-serien NY FLIR FLIR H-Serien Totalt mørke NY FLIR PT-serien FLIR PTZ-35x140 MS FLIR SR-35x140 MS Termisk bilde NYFLIR D-serien Utendørs FLIR D-serien innendørs Nettverksklare termiske kameraer for sikkerhetsapplikasjoner Termiske kameraer skaper et virtuelt sikkerhetsgjerde. Høyrisiko anlegg, petrokjemiske installasjoner, varehus, havner og flyplasser m.m. er alle sårbare for tyveri, eller verre ting som terror anslag og sabotasje. Steder som dette kan bli bedre beskyttet med termiske kameraer. Termiske kameraer kan oppdage potensielle trusler i området, og gir sikt i totalt mørke, og under alle værforhold. Du kan oppdage inntrengere, uten at disse selv vet at de blir overvåket. FLIR Systems tilbyr deg et komplett utvalg av termiske kameraer innen industriell sikkerhet og overvåkingsapplikasjoner Hva du enn trenger innen dette feltet, så kan FLIR tilby deg den perfekte løsningen. Noen av kameraene er fastmonterte, andre kan leveres med en integrert robust pan/tilt mekanisme. Alt for å gi optimal oversikt i enhver situasjon. Multi-Sensor systemer med kombinasjoner av termiske kamera og visuelt daglys/lavt lys kamera er også tilgjengelig. Kameraene kan bli integrert i både analoge og i TCP/IP nettverk. For mer informasjon om termiske kameraer, vennligst kontakt oss: Presisjons Teknikk AS Grenseveien Oslo Tlf: e-post: w w w. p t n o r d i c. n o

16 Hva skjedde? Fagseminar desember Sommeren er over, høsten er her og vinteren nærmer seg med stormskritt. Mange av oss setter faktisk like mye pris på høst og vinter som vår og sommer. Særlig siden den første vintermåneden hvert år gir anledning til å besøke NSOs Fagseminar i Sandefjord! Vi vet at mange setter pris på Fagseminaret; de ser fram til to innholdsrike dager med faglig påfyll og nettverksbygging. Har du ikke vært på Fagseminar? Prøv et, da vel! Vi sees på Fagseminaret, Rica Park Hotel Sandefjord desember! ble 12 personer sendt til I 2008 sykehus etter en klorlekkasje i bedriften. De var blitt eksponert for den svært farlige gassen. Vi får et innblikk i hendelsen og de endringer bedriften gjorde etter dette. Hva skjedde? Hva lærte vi? inntraff en I 2009 eksplosjon i en kjemikalieboks i produksjonslokalene ved en Romerikebedrift. Ulykken medførte at en medarbeider fikk tredjegrads forbrenninger, og måtte legges i kunstig koma på brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus. Ulykken skulle selvfølgelig aldri ha skjedd, men når den først inntraff gikk industrivernet i innsats. Hva skjedde? Hva lærte vi? retter vi fokus I 2010 mot faktiske hendelser som har inntruffet i virksomhetene, og erfaringene de har gitt. Ulykker der mennesker er blitt utsatt for store påkjenninger skade og død. Vi får høre om de utfordringer disse ulykkene ga beredskapen, og de lærdommer de er blitt påført, på den minst hyggelige måten. Derav hovedtittelen Hva skjedde? Hva lærte vi? Fungerende brigadesjef fra Oslo brann- og redningsvesen forteller om jernbanekatastrofen på Sjursøya, der 16 vogner sporet av etter en vill reise på flere kilometer i full fart. Tre mennesker mistet livet og mange bygninger ble to- 16 SIKKERHET nr

17 Hva lærte vi? talskadd. Hvordan opplevde redningsmannskapene dette? Hvilke utfordringer sto de overfor? På NSOs fagseminar er vi mindre opptatt av årsaker, forklaringer, ansvar og skyld: Vårt fokus er Hva skjedde? Hva lærte vi? Farlige kjemikalier og gass er en stadig mer vanlig innsatsfaktor i industrien, også i mindre virksomheter Når det gjelder beredskap i forhold til kjemikalier og gass har vi sikret oss ressurspersoner fra brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus og AGA as. Vi tillater å justere siktet litt, og spør: Hva kan skje? og Hva må vi lære? Landslagstrener og Tour de France-kommentator Johan Kaggestad vil gi oss innsikt i hvordan vi motiverer mennesker for en oppgave og hvordan en gruppe samlet kan bli best mot ett felles mål. Trening, forberedelser og øving er avgjørende for å lykkes når ulykken inntreffer. Det viser erfaringer fra den norske helikopteravdelingen og feltsykehuset i Afghanistan, i følge major B. Salberg I tillegg setter vi også søkelys på områder som: Øvelser krav og virkelighet. Hvordan henger dette sammen? En erfaren brannsjefs erfaringer med industriens beredskap. Kan du droppe HLR-opplæring? Kan en hjertestarter erstatte grunnleggende førstehjelp? Risikoanalysen hvis du har bestemt svaret på forhånd, følger de slappe spørsmålene... Steinar Eriksen, NSO SIKKERHET nr

18 Egenberedskap Beredskapen i Grenland: Store ressurser lite samhandling Rutiner og prosedyrer er stort sett på plass hos den enkelte aktør, men det skorter på samhandlingen. Forenklet kan man si at den ene vet ikke hva den andre gjør. For å bedre på dette er felles, samordnede øvelser nøkkelen. Av informasjonssjef Harald J. Bergmann Grenlandsregionen med kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan i Telemark, er et av de største industriområdene i Norge. I tillegg til oppbevaring og håndtering av farlige stoffer i den etablerte prosessindustrien, blir det transportert betydelige mengder farlig gods på sjø og land. Det er mange aktører offentlige og private som har beredskapsansvar og som vil ha spesielle roller når en ulykke eller uønsket hendelse inntreffer. Har rutiner og prosedyrer DSB har i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) foretatt en gjennomgang av varslingsberedskapen i Grenland. Rapporten konkluderer med at den enkelte aktør har rutiner og prosedyrer for varsling og informasjon, men at samordningen mellom aktørene burde vært bedre. Det ble nedsatt tre arbeidsgrupper, forteller spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen, NSOs representant i arbeidsgruppen som har gått gjennom varslingsrutiner og beredskap i Grenland: Den ene Bjørn Egil Jacobsen ar- beidsgruppen kartla virksomhetenes og nødetatenes beredskapsplanverk, den andre befolkningens informasjonsbehov og forventninger og den tredje utarbeidet to hendelser som ble benyttet i beredskapsgjennomgangen. Interessant for andre Jacobsen peker på at det han kaller dypdykket i risiko, sårbarhet og beredskap har vært lærerikt, og at rapporten helt sikkert vil være interessant for andre viktige industriområder i Norge: Et spesielt fokus var satt på befolkningens behov for informasjon og i hvilken grad slik informasjon når frem, blir oppfattet og brukt, sier Jacobsen videre: De som bor i området skal vite hvordan de skal forholde seg til varsling og meldinger, og kunne gjøre de rette tiltak for å beskytte seg og sine. Tidligere spørreundersøkelse viser at et stort flertall av befolkningen ikke oppfattet eller leste denne informasjonen. Rapporten peker blant annet på mulige forbedringer innen utforming av budskap, kanalvalg og målgruppekjennskap. I Grenland er det store beredskapsressurser i form av utstyr, mannskaper og kompetanse. Den enkelte virksomhet og etat ser ut til å ha relevante og øvede planer innenfor den enkeltes område. Planene er imidlertid ikke i tilstrekkelig grad avstemt mot hverandre. Det kan skape proble mer ved hendelser som involverer flere aktører, og i verste fall skape problemer for håndteringen, sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg i DSB. Forpliktende deltakelse Felles øvelser er nødvendig for å teste at planene fungerer i praksis. En mer forpliktende deltagelse i planlegging og gjennomføring av felles øvelser vil bidra til økt kunnskap om hverandre. Dermed står man i fellesskap bedre rustet til å håndtere større hendelser, påpeker Tandberg. Virksomhetene med sitt industrivern er en viktig aktør, i tillegg til nødetatene, kommunen, sykehuset og Fylkesmannen. På Herøya er det et felles industrivern og på Rafnes/ Rønningen er det et samarbeid om industrivern og beredskapen. Dette er sterke aktører med betydelige ressurser. Åpen og ærlig informasjon Torill F. Tandberg Bedriftene understreker at det er svært viktig at omverdenen har tillit til dem, og at tillit skapes gjennom åpen og ærlig informasjon, ikke bare 18 SIKKERHET nr

19 Egenberedskap Industriområdet på Herøya, Grenland. Foto: Hydro ved hendelser, men også i hverdagen. Selv ved små, ikke-kritiske hendelser erfarer virksomhetene at de må være tidlig ute med varsel til nødetatene og myndigheter: Publikum observerer raskt og tar kontakt med nettopp nødetater og kommunen. Da må de vite hva som har skjedd, sier NSOs representant: Imidlertid understreker bedriftene at de i alvorlige situasjoner ikke kan prioritere informasjon til dem som bare skal vite og som ikke har plikt til å gjøre noe. Liv og helse har selvfølgelig første prioritet. Hvordan samarbeider industriens beredskap med de andre, Jacobsen? Jeg er blitt kjent med mange ulike samordningstiltak og viktige varslings- og informasjonskanaler. Dette er tiltak som er spesielt tilpasset Grenlandsområdet og de lokale aktørene. Katastrofeberedskapsrådet skal arbeide for å vedlikeholde og forbedre akuttberedskapen hos offentlige og private beredskapsansvarlige. Der deltar politiet, fylkesmannen, kommunene, industrien, sivilforsvaret, sykehuset, Telemark HF, Grenland havn og NRK Østafjells. I tillegg har Fylkesmannen oppnevnt et Fylkesberedskapsråd, og kommunene har inngått Hvor godt eller dårlig synes du at du er informert om hva du bør gjøre dersom det skulle skje en eller annen form for krise eller ulykke i forbindelse med industrien i Grenland? en samarbeidsavtale om samordnet og helhetlig beredskapsarbeid. For tunge og ambisiøse Men er det tilstrekkelig å organisere noen råd og inngå noen avtaler? Selv om det er etablert en rekke tiltak i regionen for samordning og samarbeid er det avdekket behov for ytterligere samkjøring av de forskjellige aktørenes beredskapsplaner. Det ble avdekket at virksomhetenes beredskapsplaner er vanskelig å kommunisere til de offentlige etatene fordi de er hendelsesorienterte og kan bli for tunge og ambisiøse. Som Tandberg understreker Jacobsen til slutt at det er for mye frivillig- het rundt deltakelse i øvelser: - Rapporten peker på at øvelsene initiert av Katastrofeberedskapsrådet er basert på den enkeltes frivillighet og interesse. At disse planene blir øvet ved godt planlagte, felles øvelser der alle plikter å delta, synes å være nøkkelen. Last ned rapporten etter Grenlandsprosjektet på SIKKERHET nr

20 Sivil beredskap Sivilforsvarets oppgaver i fredstid tydeliggjøres Større fokus på hendelser i fredstid, styrking av den lokale beredskapen gjennom kommunal beredskapsplikt og mer effektiv utnyttelse av Sivilforsvarets ressurser, er hovedessensen i den nye sivilbeskyttelsesloven som nylig ble vedtatt i Stortinget. en nye loven tydeliggjør Sivil- oppgaver i fredstid og -Dforsvarets kommunene får plikt til å utarbeide beredskapsplaner for hvordan krisesituasjoner skal håndteres, sier seniorrådgiver Elin Olsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mens andre land, for eksempel Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia har tilpasset beredskapsarbeidet sitt, inkludert lovverket, i tråd med endrede trusselvurderinger innen det sivile beredskap, har vi i Norge ennå ikke kommet i mål med vurdering av et nytt beskyttelseskonsept for befolkningen. Med unntak av brannvernlovgivningen er mye av det norske lovverket på beredskapsområdet i stor grad fra 1950-tallet, sier Elin Olsen Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sivilforsvaret ligger i folkerettens klare fordringer om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Sivilforsvaret skal fortsatt ha egne oppgaver knyttet til en krigssituasjon, men den nye loven tydeliggjør også Sivilforsvarets oppgave i fredstid som forsterkningsressurs overfor nød- og beredskapsetatene, sier hun. For å sikre et tilstrekkelig antall kvalifisert personell, videreføres allmenn tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Den øvre aldersgrensen senkes imidlertid fra 65 til 55 år, slik som for verneplikts- og heimevernstjenesten. Mye er endret siden sivilforsvarsloven ble vedtatt i Samtidig tilsier nye trusselbilder med risiko for uønskede hendelser (ekstreme værforhold, Foto: Rune Drageset ras, flom, dambrudd, akutt forurensning, atomulykker mv.) at man bør ha særlige forsterkningsressurser som kan bistå nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen Den nye loven tydeliggjør Sivilforsvarets fredstidsoppgaver innsats ved uønskede hendelser også i fredstid. Ulykken på Lillestrøm stasjon i 2000 og terroranslagene i USA 11. september 2001 viser at man også i fredstid må være forberedt på ulykkesscenarioer som faktisk kan sammenliknes med resultatet av krigshandlinger. Ordningen ved at kommunene blant annet er ansvarlige, også økonomisk, for vedlikehold og lagring av sivilforsvarsmateriell videreføres i den nye loven. Akkurat denne ordningen har gjennom årene ført til mange diskusjoner. Det er forståelig at dette kan by på utfordringer, blant annet fordi det kan bryte med det finansielle ansvarsprinsippet. Det anses imidlertid ikke mulig å drive tilfredsstillende materiellforvaltning i Sivilforsvaret uten å regne med kommunesektorens økonomiske bidrag, sier Olsen og legger til: Det er viktig å huske at Sivilforsvaret opprettholder en beredskap som alle kommuner kan dra nytte av, samtidig som alle kommuner kan be om bistand fra Sivilforsvaret når uønskede hendelser inntreffer. Justisdepartementet er 20 SIKKERHET nr

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Tollvesenet 22.09.2010. IPR utfordringer nasjonalt og internasjonalt for næringslivet Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse

Tollvesenet 22.09.2010. IPR utfordringer nasjonalt og internasjonalt for næringslivet Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse Tollvesenet 22.09.2010 IPR utfordringer nasjonalt og internasjonalt for næringslivet Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse Temaer Om toll- og avgiftsetaten Hva er piratvarekriminalitet (IPR-Crime) Hvorfor

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge

KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge KRISINO 2011 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge Justisdepartementet v/embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK) Erland Løkken Direktør KRISINO 2011 5. gang 2500 virksomheter

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010

MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010 MØRKETALLSUNDERSØKELSEN 2010 Mørketallsundersøkelsen 2010 7. undersøkelsen Perduco AS i mai 2010. Tidsrommet for kartleggingen er 2009. Utvalg: Det er trukket ut 6000 virksomheter til undersøkelsen. Av

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Mørketallsundersøkelsen 2006

Mørketallsundersøkelsen 2006 Mørketallsundersøkelsen 2006 Øyvind Davidsen Leder av Datakrimutvalget Sikkerhetskonferansen 2006 27-28 September 1 Mørketallsundersøkelsen Dette er den 5. mørketallsrapporten som utarbeides av Datakrimutvalget

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Farlige stoffer - industriulykker

Farlige stoffer - industriulykker Innledning Farlige stoffer - industriulykker Farlige stoffer kan være brannfarlige stoffer, reaksjonsfarlige stoffer, trykksatte stoffer eller eksplosjonsfarlige stoffer, se definisjon i brann- og eksplosjonsvernloven,

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Den nye brannsprayen fra First Alert er meget effektiv mot små branner som ikke har utviklet seg til store skader. Se side 4-5

Den nye brannsprayen fra First Alert er meget effektiv mot små branner som ikke har utviklet seg til store skader. Se side 4-5 Sikkerhetsnytt Ring til døra for å låse den opp! Brukervennlig og grei - passer til og med for de minst teknofile! Se side 2 Gi dine familiemedlemmer, slekninger eller venner som har ekstra hjelpebehov

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

TRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER

TRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER TRUSLER, TRENDER OG FAKTISKE HENDELSER Sikkerhet & Sårbarhet 05.05.2015, Marie Moe (NSM/SINTEF) SLIDE 1 AGENDA Trusler og trender: Hva ser vi? Faktiske hendelser: Hva skjer? Hendelseshåndtering: Hva kan

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007

Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Sikkerhetskonferansen 20.september 2007 Narkotikautvalget Rusfritt arbeidsmiljø Seniorrådgiver Arne Røed Simonsen Narkotikautvalget 2003-2004 I august 1999 gjennomførte Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

NorCERT IKT-risikobildet

NorCERT IKT-risikobildet 5/2/13 NorCERT IKT-risikobildet Aktuelle dataangrep som rammer norske virksomheter Torgeir Vidnes NorCERT, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Torgeir.Vidnes@nsm.stat.no 1 Faksimile: www.aftenposten.no

Detaljer

Innholdsfortegnelse Side

Innholdsfortegnelse Side Trygg På Nett Forsikringsvilkår av 01.04.2016 Innholdsfortegnelse Side 1. Trygg På Nett 3 1.2 Definisjoner 3 1.3 Hvem forsikringen gjelder for 3 2. Forsikringsdekningen Identitetstyveri 3 2.1 Hvor og når

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Trond Skyseth, sikkerhetsleder, Kartverket Plan for innspill Hensikt Prinsipper for informasjonssikkerhet i ND Hvorfor er sikkerhet viktig

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Månedsrapport januar 2014

Månedsrapport januar 2014 Månedsrapport januar 2014 Side 1 av 8 Innhold Bakgrunn Om NorSIS Slettmeg.no august 2013 Trender og aktuelle problemstillinger Kontakt Side 2 av 8 Bakgrunn Dette er en kort oppsummering av hva vi har sett

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Månedsrapport Juni, juli, august 2014

Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Månedsrapport Juni, juli, august 2014 Innhold Bakgrunn... 3 Om NorSIS... 3 Slettmeg.no Sommer 2014... 4 Uønskede oppføringer... 6 Krenkelser... 7 Brukerstøtte... 9 De mest vanlige henvendelsene... 10 Trender

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Trusler, trender og tiltak 2009

Trusler, trender og tiltak 2009 Trusler, trender og tiltak 2009 Tore L Orderløkken Leder Norsk senter for informasjonssikring Hvordan kan vi være til nytte? Internett har endret oss Trusselaktører / fienden Trusselaktører Mål Evne

Detaljer

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS

Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres. Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS Hvordan gjennomføres id-tyverier og hva kan gjøres Tore Larsen Orderløkken Leder NorSIS 1 Noen definisjoner Identitetstyveri Uautorisert innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

Forvaltning for samfunnssikkerhet

Forvaltning for samfunnssikkerhet Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet

Detaljer

«Dataverdens Trygg Trafikk»

«Dataverdens Trygg Trafikk» Det moderne bankran NOKAS metoden har blitt gammeldags Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring Bevisstgjør om trusler Opplyser om tiltak Påvirker til gode holdninger «Dataverdens

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv

Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv Virus på Mac? JA! Det finnes. Denne guiden forteller deg hva som er problemet med virus på Mac hva du kan gjøre for å unngå å bli infisert selv «Å tro at det ikke finnes virus på Mac er dessverre litt

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO:

20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: 20. september 2011, Sikkerhetskonferansen (NSR) John G. Bernander, administrerende direktør, NHO: KOMMENTARER TIL KRISINO 2011 Takk for invitasjonen! NHO er en av stifterne av NSR. Vi bruker NSR som fagkyndig

Detaljer

d ID-Forsikring Forsikringsbevis og forsikringsvilkår

d ID-Forsikring Forsikringsbevis og forsikringsvilkår Forsikringsbevis og forsikringsvilkår d ID-Forsikring Til våre forsikringstakere Her finner du vilkår for din forsikring. Hvilken forsikring og dekning du har valgt fremkommer av ditt forsikringsbevis.

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning

Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning Sikkerhetskonferansen 2013 Forventninger til Utenrikstjenesten - råd og veiledning Avdelingsdirektør Anne Lene Dale Næringslivsseksjonen Tlf: 90858114 E-post: ald@mfa.no Utenrikstjenestens kriseorganisasjon

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Kim Ellertsen, direktør NSR. En ny identitet blir stjålet hvert 4.sekund

Kim Ellertsen, direktør NSR. En ny identitet blir stjålet hvert 4.sekund Security ID-tyveri Kim Ellertsen, direktør NSR 1 ID tyveri En ny identitet blir stjålet hvert 4.sekund 15 mill. amerikanere har blitt frastjålet sin identitet i 2006 Det tar typisk ett år å finne ut at

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Bakgrunnssjekk. Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? Meditor Search. Bakgrunnssjekk 1

Bakgrunnssjekk. Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? Meditor Search. Bakgrunnssjekk 1 Bakgrunnssjekk Hvor nysgjerrig bør du egentlig være? 1 KAN DET UNNGÅS? 2 Er vi naive? Nordmenn er Europas mest tillitsfulle - eller naive - folkeferd, viser europeisk undersøkelse. European Social Survey

Detaljer