Møteinnkalling. Utval: Fylkestinget Møtestad: Hotel Union, Geiranger Dato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Fylkestinget Møtestad: Hotel Union, Geiranger Dato: Tid: 12:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær Kari Lilleng, eller som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Fylkestingssakene er samla satt med møtedato måndag Dei fleste valsakene vil først bli behandla på tysdag etter behandlinga i fylkesutvalet same dag. Jon Aasen fylkesordførar

2 Fylkestingets medlemer og varamedlemer, gruppesekretærar, etatsjefar og presse FYLKESORDFØRAREN Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 62624/2015/ Kari Lilleng Konstituerande fylkestingsamling i Geiranger oktober 2015 Vi viser til innkallingsskriv av 22. september med innkalling til kst. fylkestingsamling på Union Hotel i Geiranger dagane oktober Fylkesutvalet har i møte 21. september fastsett slikt program for samlinga: Måndag 12. oktober: kl Lunsj kl Opning - Kulturinnslag - Utdeling av Likestillingsprisen kl Gruppemøte (m/fotografering) kl Kaffepause kl Konstituering - val av fylkesutval, kontrollutval og fylkesordførar/varaordførar - deretter møte i valnemnd kl Middag Tysdag 13. oktober: kl Fylkesutvalsmøte innstilling til val av hovudutval og medlemer til styre, råd og utval kl Kaffepause kl Plenumsmøte m/behandling av saker etter saklista kl Lunsj kl Presentasjon av Fylkesstatistikken v/fylkesplansjef Ole Helge Haugen kl Plenumsmøte val av hovudutval og medlemer til styre, råd og utval kl Kaffepause kl Plenumsmøte - behandling av resterande saker - Avslutning Det vil i løpet av tingsamlinga bli gitt opplæring i bruk av ipad og PDF Expert (app for saksdokument), godtgjersle og bruk av reiseregningsmodul. (Dei nye tingrepresentantane vil til dette fylkestinget få tilsendt saksdokumenta på papir.) Møtelokale: Alle møta blir haldne på hotellet. Partigruppene har fått avsett møterom til følgjande tal personar: Arbeiderpartiet Høgre Fremskrittspartiet Senterpartiet Kristeleg Folkeparti Nordmørslista Venstre Sunnmørslista/Tvpl. Miljøpartiet De Grønne 14 personar 12 personar 10 personar 6 personar 6 personar 6 personar 5 personar 3 personar 3 personar

3 Uavhengig liste for Sunnmøre 3 personar Sosialistisk Venstreparti 3 personar Fylkesutvalet 30 personar Møteromma vil bli merka med oppslag. Sekretariatet vil halde til like ved plenumssalen. Innkvartering: Det er reservert rom på Union Hotel i samsvar med vedlagde innkvarteringsliste. Dersom nokon av dei det er tinga rom til likevel ikkje skal ha rom for dette tidsrommet, må dei sjølv melde frå til hotellet (tlf ). Unytta rom som ikkje er avbestilt må ein likevel betale for. Tingmedlemer som må melde forfall, skal ikkje avbestille rommet, da dette blir ordna av sekretariatet i samband med tinging av rom for varamedlemer. Prisar - føring av rekning: Deltakarar som ikkje bur på hotellet, må betale dagpakkepris. Vi ber om at dei det gjeld melder frå om dette i resepsjonen ved ankomst. Kvar einskild betalar sjølv for hotellopphaldet ved avreise. Dersom nokon likevel skulle ha behov for reiseforskot, ber vi om at dei vender seg til rekningstilvisinga i administrativ seksjon (tlf ) så vil forskotet bli overført konto. Hotellrekninga i original skal leggjast ved reiserekninga. Utgifter til drikkevarer, telefon, aviser o.l. blir ikkje dekt av fylkeskommunen. Reise til og frå tingsamlinga blir rekna som ei samanhengande reise.tidspunkta frå når ein reiser heimefrå og når ein kjem heim må førast på reiserekningsskjemaet av omsyn til utrekning av kostgodtgjersla. Antal kostdøgn blir rekna frå ein reiser heimefrå og til ein kjem heim igjen. Når reisa varer over 6 timar eller meir over heile døgn, gir dette rett til eit heilt kostdøgn til. Det skal gjerast trekk for måltid. For bruk av eigen bil er godtgjersla no kr. 4,10 pr. km. Passasjertillegget er kr 1,-. Dei som skal same veg, bør om mogleg samordne køyringa til tingsamlingane. Skjema for reiserekning og erklæring om trekk i løn vil bli utdelt i plenumssalen. Vi viser elles til rettleiinga på side 2 i reiserekninga. Saksdokument: Vi viser til tidlegare utsende saksdokument. Vedlagt følgjer sakliste og tilrådingane frå fylkesutvalet/kontrollutvalet i sakene T-44/15 - T-69 /15. Forfall: Vi viser til innkallingsskrivet av 22. september der fristen for å melde forfall er sett til 1. oktober Ev. akutte forfall kan meldast i tlf utanom arbeidstid tlf Vi ønskjer alle vel møtt til tingsamlinga! Jon Aasen fylkesordførar Kari Lilleng konsulent

4 INNKVARTERINGSLISTE UNION HOTEL GEIRANGER, TLF Namn oktober oktober Fylkestingsmedlemer: A Fylkesordførar Jon Aasen + Sidsel Rykhus 1 Tove-Lise Torve 1 Per Vidar Kjølmoen 1 Vararepr. 1 Bjarne Storfold Elde 1 Line Hoem 1 Jack Narve Sæther 1 Lilly Gunn Nyheim 1 Erik Kursetgjerde 1 Hanne Notøy 1 Mellvin Steinsvoll 1 Gruppesekretær Egil T. Ekhaugen 1 H Charles Tøsse 1 Torgeir Dahl 1 Monica Molvær 1 Toril Røsand 1 Syver Hanken 1 Bjørn Sandnes 1 Anders Riise 1 Heidi Nakken 1 Peder Gjerstad 1 Frp Frank Sve 1 Margareth Hoff Berg 1 Geir Stenseth 1 Jan Steinar Engeli Johansen 1 Cine Finstad Austnes 1 Hans Olav Myklebust 1 Gruppesekretær Anne Marie Fiksdal 1 Sp Kristin Sørheim 1 Ingunn Oldervik Golmen 1 Jan Ove Tryggestad 1 Marit Nerås Krogsæter 1 Geir Inge Lien 1 KrF Steinar Reiten 1 Knut Støbakk 1 Arild Iversen 1 Randi Walderhaug Frisvoll 1 Gruppesekr. Rolf Harald Endal 1

5 Nml Mette Belden 1 Nils Fløystad 1 Runar Vestheim 1 Elisabeth Jørgenvåg 1 V Gunn Berit Gjerde 1 Iver Nordseth 1 Frøydis Austigard 1 MDG John John Bruseth 1 Sml Randi Asbjørnsen 1 SV Yvonne Wold 1 Gr. sekr. Viggo Jordahl 1 UvS Bjarne Kvalsvik 1 Administrasjon: Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik 1 Ass. fylkesrådmann Willy Loftheim 1 Seksjonsleiar Robert Løvik 1 Konsulent Kari Lilleng 1 Konsulent Kari Rundmo 1 Informasjonssjef Inger Johanne Moene 1 1 Informasjonsrådgivar Elin Johanson Lyngstad 1 1 Informasjonsrådgivar Ingvild Dverseth Sæter 1 1 IT-rådgivar Olav Berge 1 IT-lærling Jonas Berg Halås 1 Juridisk sjef Gudmund Lode 1 Juridisk rådgivar Kristine Svendsen 1 Konsulent Ann Toril Vaksvik 1 Presse: Trond Vestre, NRK 1 Etatsjefar o.a.: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen 1 Fylkestannlege Anthony N. Valen 1 Kontrollsjef Hans Blø 1 Andre: Hovudverneombod Stein Ove Lianes 1 Ungdomspanelet: Marcus Svenning Even Hendseth (dobbeltrom) 1

6 Solveig Buvik Oda Monsen (dobbeltrom) 1 Simon Sandnes Audun Moen Skei (dobbeltrom) 1 Aurora Dimmen Bratli Rebekka Strandmann Hansen Marthe Emilie Hansen (trippelrom) 1 Ingeborg Forseth (enkeltrom) 1 SUM 3 73

7 Gruppeleiarane (delast ut i gruppemøte ) Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 60563/2015/010 Kristine Svendsen, Val av fylkesutval, råd og utval for fylkestingsperioden Fylkestinget skal i tingsamling oktober velje medlemer og varamedlemer til fylkesutvalet, hovedutvala mv. Fylkestinget har i sak T-38/90 vedteke prinsipp for fordeling av verv. Hovedprinsippet er at alle faste fylkestingsmedlemer skal vere medlem av hovedutval, anna styre eller utval, kontrollutvalet og/eller fylkesutvalet. Prinsippet inneber at alle fylkestingsmedlemer skal ha minst eitt sentralt verv ved sidan av vervet som fylkestingsmedlem. Prinsippet er ikkje til hinder for at også andre enn faste fylkestingsmedlemer kan veljast som medlemer til t d hovedutval. Bestemmelsen om gjennomgåande representasjon må dessutan vike i den grad det er nødvendig for å oppfylle kommunelova sine reglar om kjønnsbalanse. Fylkesutvalet skal veljast blant fylkestingets faste medlemer. Personar som har gjort teneste i fylkesutvalet i inneverande valperiode, kan krevje seg fritekne frå val til fylkesutvalet. Det same gjeld medlem av eit politisk parti som er registrert i partiregisteret, dersom listeframlegget ikkje er framsett av dette partiet. Slik fritak kan også givast etter valet, dersom forslagstillarane ikkje har innhenta samtykke frå kandidaten på førehand. Valbare til faste utval, kontrollutval, fylkeskommunale nemnder oppretta etter særlov er alle som har stemmerett ved lokalvalet og står innført i folkeregisteret som busett i fylket når valet finn stad og ikkje er utelukka eller friteke. Fritaksgrunnane er dei same som for val til fylkesutvalet. Vidare minner vi om reglane om kven som er utelukka frå val, samt dei særlege reglane for kven som kan veljast til kontrollutvalet. Vi nemner også at Stortinget våren 2009 vedtok nye og skjerpa reglar om inhabilitet for offentlege tenestemenn og folkevalde som også er leiar eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentleg heileigde selskap. Forvaltningslova 6 første ledd bokstav e fastsett at inhabilitet inntrer automatisk for ein tenestemann eller folkevald, som er leiar eller medlem av styre eller bedriftsforsamling i offentleg heileigd selskap, når saker der selskapet er part skal behandlast i folkevalde organ eller administrasjonen i kommunen.

8 Hovudgrunngivinga for lovregelen er å medverke til å avklare kva rolle den folkevalde, eventuelt den offentlege tenestemannen har i ein gitt situasjon. Dette vil medverke til å redusere risikoen for uheldige rollekombinasjonar og hindre interessekonflikt. Val av fylkesutval, hovudutval, mv kan gjerast som forholdssval etter kommunelova eller som avtaleval etter kommunelova 38a. Forholdsval skal nyttast dersom ein medlem krev det. Avtaleval forutsett at alle i den veljande forsamlinga er samde om å nytte avtaleval. Nedanfor har vi sett opp eit eksempel på val av fylkesutval og val av hovedutval etter reglane om forholdsval. Eksempla forutsett at alle partia som er representert i fylkestinget, stiller eigne lister. Vidare er det ein føresetnad i eksempla nedanfor at alle stemmer for lista frå sitt eige parti. Fylkesutval forholdsval Krav til listeframlegget: Dersom alle partia/grupper som er representert på fylkestinget, stiller ei liste kvar, vil det vere 11 lister med forslag til kandidatar. Kvar liste kan innehalde inntil dobbelt så mange namn som det skal veljast medlemer i fylkesutvalet. Fylkesutvalet har 13 faste medlemer og kvar liste kan difor innehalde inntil 26 forskjellige namn. Det er ikkje høve til å kumulere kandidatar ved å føre opp same namn fleire gongar. Fylkesutvalet skal veljast blant faste medlemer i fylkestinget. Varamedlemer til fylkestinget kan ikkje veljast til fylkesutvalet. Kjønnsmessig representasjon: Skal det veljast to eller tre medlemer, skal kvart kjønn vere representert på den einskilde liste. Skal det veljast fire eller fem medlemer, skal kvart kjønn vere representert med minst to. Skal det veljast seks til åtte medlemer, skal kvart kjønn vere representert med minst 3. Skal det veljast ni medlemer, skal kvart kjønn vere representert med minst fire. Skal det veljast fleire enn ni medlemer, skal kvart kjønn vere representert med minst 40 %. Ved val til folkevalde organ som etter lov berre består av medlemer av fylkestinget, og ved val av arbeidsutval for folkevalde organ, skal desse reglane følgjast så langt det er mogleg, dvs så langt det er kandidatar å ta av. På listeframlegga til fylkesutvalet i Møre og Romsdal, skal begge kjønn vere representert med minst 40 % på det innleverte listeframlegget, dersom det er kandidatar å ta av. Listeframlegget skal vere underteikna av minst ein medlem av det partiet/gruppa som står bak listeframlegget. Ved felleslister skal framlegget underskrivast at minst ein medlem frå kvar av partia/gruppene som står bak listeframlegget. Dei som underskriv må vere medlemer av det organet som skal foreta valet. Det er ikkje høve til å skrive under fleire lister eller stå som kandidat på meir enn ei liste. Avstemminga: Avstemminga skal vere skriftleg og med bruk av stemmesedlar. Det er lov å stemme blankt. Det er adgang til å stryke kandidatnamn samt endre rekkefølgja på kandidatane. Det er ikkje adgang til å

9 føre opp slengarar, dvs kandidatar som står på andre lister. Det er heller ikkje adgang til å føre opp kandidatar som ikkje står på lista. Slike endringar ser ein i tilfelle bort frå ved oppgjeret. I vårt eksempel legg vi til grunn at listene får følgjande stemmetal: (stemmetala frå fylkestingsvalet i parentes) Ap 12 (25598) H 9 (19011) Frp 6 (13802) Sp 5 (11210) Krf 4 (8698) Nordmørslista 4 (8020) V 3 (5905) Sml 1 (3074) Sv 1 (2857) Miljøpartiet De Grønne 1 (2836) Uavh valliste Sunnmøre 1(1617) Tils 47 Valoppgjeret Dei 13 plassane i fylkesutvalet blir fordelt mellom listene i forhold til stemmetala for den enkelte liste ved å dele kvar listes stemmetal med 1, 2, 3, 4, 5 osv så langt som det er nødvendig for å få høgaste delingstal. Dersom fleire lister får same delingstal (kvotient), går plassen til den lista som har høgaste stemmetal. Har dei same stemmetal, blir plassen fordelt ved loddtrekning. Dette gir slike delingstal: Liste Røystetal Divisor - 1 Divisor - 2 Divisor - 3 Divisor - 4 Divisor - 5 Divisor - 6 Divisor - 7 Mandater Ap 12 12,000 6,000 4,000 3,000 2,400 2,000 1,714 4 H 9 9,000 4,500 3,000 2,250 1,800 1,500 1,286 3 Frp 6 6,000 3,000 2,000 1,500 1,200 1,000 0,857 2 Sp 5 5,000 2,500 1,667 1,250 1,000 0,833 0,714 1 Krf 4 4,000 2,000 1,333 1,000 0,800 0,667 0,571 1 Nordmørslista 4 4,000 2,000 1,333 1,000 0,800 0,667 0,571 1 V 3 3,000 1,500 1,000 0,750 0,600 0,500 0,429 1 Sml 1 1,000 0,500 0,333 0,250 0,200 0,167 0,143 Sv 1 1,000 0,500 0,333 0,250 0,200 0,167 0,143 MdG 1 1,000 0,500 0,333 0,250 0,200 0,167 0,143 Uavh valliste Sunnmøre 1 1,000 0,500 0,333 0,250 0,200 0,167 0, Dette gir følgjande mandatfordeling: (delingstalet i parentes) Mandat nr 1: Ap (12) Mandat nr 2 : H (9) Mandat nr 3: Ap (6) Mandat nr 4: Frp (6) Mandat nr 5: Sp (5) Mandat nr 6: H (4,5) Mandat nr 7: Ap (4)- høgaste stemmetal av dei som har delingstalet 4 Mandat nr 8: Krf (4) Mandat nr 9: Nordmørslista (4) Mandat nr 10: Ap (3) Mandat nr 11: H (3) Mandat nr 12: Frp (3) Mandat nr 13: V (3) Kandidatkåring: Når plassane i utvalet er fordelt på listene, skal kandidatstemmene teljast slik: Først tel ein dei namna som står som nr 1 på lista. Den kandidaten som får flest stemmer, er valt. Skal lista ha meir enn ein plass, tel ein deretter opp dei namna som står som nr 2 på lista. Den kandidaten er valt som får flest røyster ved dei to opptellingane, når ein ser bort frå den som alt er

10 valt i 1. teljinga. Slik gjer ein det til ein har fordelt alle plassane som lista skal ha. Dersom fleire kandidatar får like mange stemmer, er det den som står først i rekkefølgja på lista som skal veljast. Varamedlemene skal veljast på same måte. Kjønnsmessig representasjon: Dersom oppgjeret viser at ei liste får færre representantar av eit kjønn enn det som følgjer av reglane om listeframlegg i 36, nr 2, skal representantar frå det underrepresenterte kjønn, kvoterast så langt fram på lista som mogleg for at kravet til kjønnsbalanse kan oppfyllast. Her er det gruppa som den enkelte liste har fått valt inn som skal vurderast, ikkje organet samla. For Arbeiderpartiet som i vårt eksempel har 4 medlemer i fylkesutvalet, vil kravet vere at kvart kjønn skal vere representert med 2 personar. For Høyre som har fått inn 3 medlemer, vil kravet vere at kvart kjønn skal vere representert. Det same gjeld Fremskrittspartiet som har 2 medlemer i vårt eksempel. Som nemnd ovanfor gjeld kravet til kjønnsbalanse for fylkesutvalet berre så langt det lar seg gjere å finne kandidatar blant medlemene av fylkestinget. Hovedutval forholdsval Hovedutvala har 11 medlemer. Listeframlegg kan difor innehalde inntil 22 kandidatnamn. Det er ikkje eit lovkrav om at medlemer i hovedutval skal veljast blant fylkestingets faste medlemer, slik som tilfellet er for fylkesutvalet. Dersom vi bruker same eksempel som ovanfor, med 11 lister der alle stemmer for si liste, vil vi på grunnlag av tabellen ovanfor få følgjande samansetning: 1.mandat: Ap (12) 2.mandat H (9) 3.mandat Ap(8) 4.mandat Frp (6) 5.mandat Sp (5) 6.mandat H(4,5) 7.mandat Ap(4) 8.mandat Krf(4) 9.mandat Nml(4) 10. mandat Ap(3) 11.mandat H(3) Kandidatkåringa skjer på same måte som det er gjort greie for ovanfor om fylkesutvalet. Kjønnsmessig representasjon. Vi viser til det som er sagt ovanfor om dette. Forskjellen mellom fylkesutval og hovudutval er at for val til hovedutval, gjeld reglane om kjønnsbalanse fullt ut. Dette kan f.eks bety at fylkestingets retningslinjer om gjennomgåande representasjon ikkje kan gjennomførast dersom dette fører til at krav om kjønnsbalanse ikkje blir oppfylt. Oppsummering: Eksempla ovanfor vil gi følgjande samansetjing: Fylkesutvalet: Ap 4 H 3

11 Frp 2 Sp 1 Krf 1 Nordmørslista 1 V 1 Sum 13 Hovedutval Ap 4 H 3 Frp 1 Sp 1 Krf 1 Nordmørslista 1 Sum 11 Når det gjeld samarbeid om listeframlegg, vil administrasjonen utarbeide eksempel på mandatfordeling i den utstrekning fylkestinget ev ei valnemnd ber om det. Dette vil vi difor kome tilbake til på forespørsel. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Kristine Svendsen rådgivar

12 Kapittel 6. Saksbehandlingsregler i folkevalgte organer. 29.Bestemmelsenes anvendelsesområde. 1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunestyrekomiteer, fylkestingskomiteer, kommunedelsutvalg, kommuneråd og fylkesråd samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover. 2. Bestemmelsene gjelder også for kontrollutvalg, dersom ikke annet fremgår av Bestemmelsene gjelder også for andre folkevalgte organer, så langt kommunestyret, fylkestinget eller oppnevningsorganet ikke bestemmer noe annet. Det kan likevel ikke gjøres unntak fra 36 til 38 a. 4. Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31 og 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse. 5. Bestemmelsene gjelder ikke for virksomhet etablert i medhold av lov om interkommunale selskaper. 6. Bestemmelsene i 36 til 38 a gjelder ikke for kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer. 0 Endret ved lover 16 apr 1999 nr. 18 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 16 apr 1999 nr. 388), 29 jan 1999 nr. 5 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1097), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 12 des 2003 nr. 113 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 18 juni 2004 nr. 915), 8 des 2006 nr. 67 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1377), 11 mai 2007 nr. 16, 8 feb 2013 nr. 7 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 8 feb 2013 nr. 144). 30.Møteprinsippet. Møtebok 1. Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. 2. Når en sak skal avgjøres av annet organ enn kommunestyret eller fylkestinget, kan lederen for organet beslutte saken tatt opp til behandling ved fjernmøte eller ved skriftlig saksbehandling. Dette kan likevel bare gjøres når det er påkrevd å få avgjort saken før neste møte, og det enten ikke er tid til å kalle sammen til ekstraordinært møte, eller saken ikke er så viktig at dette må anses nødvendig. Departementet kan gi nærmere regler om adgang til å treffe vedtak på grunnlag av fjernmøte eller skriftlig saksbehandling. 3. Det skal føres møtebok over forhandlingene i alle folkevalgte organer. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv nærmere regler om føring av møtebok. 4. Dersom det treffes avgjørelse om at et møte skal holdes for lukkede dører, skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for avgjørelsen skal framgå. Det samme gjelder for avgjørelse om at et medlem av organet er inhabilt. 0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840), 14 jan 2011 nr. 1 (ikr. 1 juli 2011, etter res. 14 jan 2011 nr. 38). 31.Møteoffentlighet 1. Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer. 2. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det foreligger lovbestemt taushetsplikt. 3. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold. 4. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det. 5. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som

13 kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument. 0 Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 14 jan 2011 nr. 1 (ikr. 1 juli 2011, etter res. 14 jan 2011 nr. 38). 31 a.prosedyreregler mv. 1. Hvis møtelederen eller vedkommende organ krever det, skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent møte. 2. Møtelederen skal etter anmodning gi tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd eller bilde fra åpne møter, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet. 3. Kommunerådet eller fylkesrådet bestemmer selv om deres møter skal være åpne, såfremt 31 ikke er til hinder for åpenhet. 0 Tilføyd ved lov 14 jan 2011 nr. 1 (ikr. 1 juli 2011, etter res. 14 jan 2011 nr. 38). 32.Fastsetting av møter. Sakliste. Innkalling. Møteledelse. 1. Møte i folkevalgte organer skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet selv, kommunestyret eller fylkestinget, og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det. 2. Lederen av folkevalgt organ setter opp sakliste for det enkelte møte. Innkalling til møtet skal sendes organets medlemmer med høvelig varsel, og skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles. 3. Saklisten til møtet og andre dokumenter som ikke er unntatt fra offentlighet, skal være tilgjengelig for allmennheten. Møte som skal holdes for åpne dører, skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte. 4. Møte i folkevalgte organer ledes av organets leder eller nestleder. Har begge forfall, velges en særskilt møteleder ved flertallsvalg. 33.Vedtaksførhet. Et folkevalgt organ kan bare treffe vedtak hvis minst halvparten av medlemmene har vært til stede under forhandlingene og avgitt stemme i vedkommende sak. 34.Endring av sakliste. Forespørsler. 1. Folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. Det kan også treffe vedtak i sak som ikke er oppført på saklisten, hvis ikke møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. 2. Ethvert medlem kan rette forespørsler til lederen i møtet, også om saker som ikke står på saklisten. 35.Avstemninger. 1. Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov eller av valgloven 9-2 annet ledd eller 9-3 annet ledd. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. 2. Ved behandlingen av økonomiplan eller årsbudsjett i kommunestyret eller fylkestinget stemmes det ved den endelige avstemning over forslag til økonomiplan eller årsbudsjett som helhet. Er det framsatt alternative forslag, og ingen av disse får flertall ved første gangs avstemning, stemmes det deretter alternativt mellom de to forslag som fikk flest stemmer ved denne. 3. Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg.

14 4. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 5. Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning. 0 Endret ved lover 8 des 2006 nr. 67 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1377), 8 mai 2009 nr. 26 (ikr. 8 mai 2009 iflg. res. 8 mai 2009 nr. 497), 19 juni 2009 nr Forholdsvalg - listeforslag. Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og skal det velges flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i fellesskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne. 0 Endret ved lover 16 apr 1999 nr. 18 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 16 apr 1999 nr. 388), 19 juni 2009 nr. 91 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 20 nov 2009 nr. 1385). 37.Forholdsvalg - valgoppgjøret. 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4 osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste vil få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn én plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt. På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafs nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse.

15 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor. 0 Endret ved lover 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840), 19 juni 2009 nr. 91 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 20 nov 2009 nr. 1385). 38.Flertallsvalg. Ansettelser. Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning. 0 Endret ved lover 10 jan 1997 nr. 8 (ikr. 1 mars 1997), 16 apr 1999 nr. 18 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 16 apr 1999 nr. 388), 8 des 2006 nr. 67 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1377), 19 juni 2009 nr. 88 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 840). 38 a. Avtalevalg. 1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv enstemmig vedta at valg til folkevalgte organer skal foregå som avtalevalg etter denne paragrafen. 2. Valget gjennomføres på grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til organet. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i organet med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas enstemmig av kommunestyret eller fylkestinget. 3. Kravene til kjønnsbalanse i 36 nr. 2 gjelder tilsvarende. Viser det seg at et kjønn vil få færre medlemmer enn det som følger av første punktum, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn settes inn i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg til arbeidsutvalg for folkevalgte organer, skal disse regler følges så langt det er mulig. 4. Ved valg av varamedlemmer gjelder nr. 3 tilsvarende. 0 Tilføyd ved lov 8 des 2006 nr. 67 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 8 des 2006 nr. 1377), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 91 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 20 nov 2009 nr. 1385). 39.Reglement. Arkiv. 1. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv ved reglement nærmere regler for saksbehandlingen i folkevalgte organer. 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. 3. Departementet kan gi forskrifter om behandling, bevaring, ordning av og tilsyn med kommunens og fylkeskommunens arkiver. 0 Endret ved lov 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449).

16 Saksnr Innhold Uoff T T 44/15 Godkjenning av fylkestingsvalet 2015 T T 45/15 Val av medlemer og varamedlemer til fylkesutvalet T T 46/15 Val av fylkesordførar og fylkesvaraordførar for perioden T T 47/15 Val av kontrollutval for perioden T T 48/15 Forvaltningsrevisjonsrapport nr 1/ Bruttoanbod i bussdrifta T T 49/15 Forvaltningsrevisjonsrapport 2/ Kapasitet og tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring i Eiksundregionen T T 50/15 Melding om gjennomsyn av fylkesutvalet og klagenemnda sine møtebøker for 1. halvår 2015 T T 51/15 Reglement for kontrollutvalet, kontrollutvalet sitt sekretariat og om revisjonsordninga. Oppdatering, endring. T T 52/15 Tilsetting i stillinga som kontrollsjef X T T 53/15 Økonomirapportering pr. 2. tertial 2015 T T 54/15 Val av medlemer og varamedlemer til hovudutvala for perioden T T 55/15 Val av klagenemnd for perioden T T 56/15 Val av klagenemnd i ferien (når klagenemnda ikkje kan møte) for perioden T T 57/15 Val av fylkesvalstyre, leiar og nestleiar for fylkesvalstyret T T 58/15 Val av eldreråd for perioden T T 59/15 Val av plannemnd for byggjeprosjekt T T 60/15 Val av plannemnd for samferdselsutbygging T T 61/15 Val av fylkestrafikktryggingsutval T T 62/15 Val til KS Landstinget T T 63/15 Val til KS Fylkesmøte T T 64/15 Val til Vestlandsrådet for perioden T T 65/15 Val av nye representantar til nasjonalpark- og verneområdestyre T T 66/15 Val av representant til regional rovviltnemnd T T 67/15 Val av representant til Nasjonal rassikringsgruppe for perioden T T 68/15 Val av fylkestinget sine kontaktpersonar til ungdommens fylkesting og ungdomspanelet T T 69/15 Val av representant og vararepresentant til representantskapet og styret i Møre og Romsdal Revisjon IKS Godkjenning av protokoll

17 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Kari Rundmo Saksnr Utval Møtedato T 44/15 Fylkestinget Godkjenning av fylkestingsvalet 2015 Bakgrunn Det nyvalde fylkestinget skal gjere vedtak om fylkestingsvalet er gyldig, jf. vallova Fylkestingets vedtak blir gjort på grunnlag av innstilling frå fylkesvalstyret. Fylkesvalstyret har i møte den godkjend valoppgjeret med fordeling av mandatar og kandidatar til fylkestinget. Vurdering Det er ikkje oppdaga feil ved gjennomføringa av fylkestingsvalet som tilseier at valoppgjeret ikkje kan godkjennast. Forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner fylkestingsvalet 2015 slik det framgår av fylkesvalstyrets møtebok for valoppgjeret. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

18 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ann Torill Vaksvik Saksnr Utval Møtedato T 45/15 Fylkestinget Val av medlemer og varamedlemer til fylkesutvalet Bakgrunn Etter 8 i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 (koml) skal medlemer og varamedlemer til fylkesutvalet veljast av og blant medlemene i fylkestinget for fire år. Fylkestinget har i sak T-13/02 vedteke at fylkesutvalet skal ha 13 medlemer. Medlemene i fylkesutvalet skal veljast i det konstituerande møtet i det nyvalde fylkestinget, og utvalet trer i funksjon frå det tidspunktet det er valt, jf koml 17 nr. 3. Etter vedtak i fylkestinget i sak T-65/92 er fylkesutvalet òg klagenemnd i medhald av forvaltningslova 28. Koml 8 nr 2 fastset at valet, når minst eit medlem krev det, skal skje som forholdsval etter reglane i koml 36 37, elles som avtaleval etter koml 38 a. Rundskriv H-12/15 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjer grundig greie for reglane om forholdsval og med oversyn over utval mv som skal veljast av fylkestinget. Vi vil likevel gjere greie for reglane her: Oppsett av vallister: Forholdsval skjer på grunnlag av vallister frå enkeltparti/grupper eller fellesliste for fleire parti/grupper. Reglane for oppsett av listeframlegg går fram av koml 36, som har slik ordlyd: «36. Forholdsvalg listeforslag. Ved forholdsvalg følges denne framgangsmåten: 1. Valg foregår på grunnlag av på forhånd innleverte lister med forslag til kandidater. Partier eller grupperinger som er representert i det velgende organ, kan bare levere ett listeforslag hver. Listen kan inneholde inntil dobbelt så mange forskjellige navn som det skal velges medlemmer. Kandidater fra et parti eller en gruppering kan bare føres opp på partiets eller grupperingens listeforslag, eller på en fellesliste som utgår fra flere partier eller grupperinger. 2. Skal det velges to eller tre medlemmer, skal hvert kjønn være representert på den enkelte liste. Skal det velges fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. Skal det velges seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. Skal det velges ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Ved valg til folkevalgte organer som etter lov bare består av medlemmer av kommunestyre eller fylkesting, og ved valg av arbeidsutvalg

19 for folkevalgte organer, skal disse reglene følges så langt det er mulig. Når det gjelder representasjon av begge kjønn i styret i selskaper som er eid av kommuner og fylkeskommuner i felleskap, vises til kapittel 12 A. 3. Listeforslaget skal være underskrevet av minst ett medlem av det parti eller den gruppering som framsetter forslaget. Den som underskriver må være medlem av det velgende organ. Foreslås kandidat som kan kreve seg fritatt fra valg, skal det være innhentet samtykke fra denne.» Til nr 1: Listeframlegget kan innehalde inntil 26 ulike namn. Det er ikkje noko minimumsgrense. Listeframlegget må ha ei overskrift som viser kva parti/gruppe det representerer og kva val det gjeld (her: Val av fylkesutval for perioden ). Til nr 2: Regelen for kjønnsrepresentasjon gjeld her for det enkelte listeframlegg. Atterhaldet sist i avsnittet «så langt det er mulig», inneber at det blir akseptert at parti/grupper i fylkestinget som er kjønnsmessig skeivt samansett, ikkje kan oppfylle kravet lenger enn dei faste medlemer i fylkestinget. Til nr 3: Den som skriv under listeframlegget er ansvarleg for at det ikkje blir oppført kandidatar som vil krevje seg fritekne frå val etter koml 14 nr 1 c). Dette gjeld dei som har gjort teneste som medlem av vedkomande organ dei siste 4 åra. Medlem av eit registrert parti kan nekte å stå på liste for andre enn det partiet. Listeframlegget må leverast inn til sekretariatet i god tid før voteringa skal skje, for kontroll og opptrykking. Stemmegjeving: Dei godkjente og opptrykte listeframlegga fungerer som stemmesetlar. Det er ikkje høve til å kumulere kandidatar eller å føre på «slengarar», men stemmesetelen blir ikkje vraka om det er gjort. Det blir berre ikkje teke omsyn til det. Eventuell hjelp til andre lister må skje i form av heile stemmer ved at ein eller fleire representantar brukar den andre lista ved valet. Det er høve til å stryke kandidatar eller å endre rekkjefølgja, men minst halvparten av dei som har stemt på denne lista må ha gjort same endringa for at det skal få verknad for kandidatkåringa. Valoppgjeret: Når stemmegjevinga er avslutta, må eit oppnemnt teljekorps telje opp stemmesetlane og foreta valoppgjer. Reglane for valoppgjer går fram av koml 37, som har slik ordlyd: «37. Forholdsvalg valoppgjøret. 1. Ved valgoppgjøret fordeles medlemsplassene på listene i forhold til det antall stemmesedler hver liste har fått, ved bruk av delingstall 1, 2, 3, 4, osv. Har flere lister samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres valget ved loddtrekning. 2. Når det er avgjort hvor mange medlemsplasser en liste kan få, foretas en ny stemmeopptelling for listens kandidater. En går fram slik: Først telles de namn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidat som får flest stemmer ved denne opptellingen, er valgt. Skal listen ha mer enn èn plass, teller en deretter opp de navn som står som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidat

20 som får flest stemmer ved de to opptellingene, når en ser bort fra den allerede valgte, er valgt- På samme måte fortsetter en inntil alle plasser listen skal ha er besatt, med de modifikasjoner som følger av bestemmelsen i denne paragrafts nr. 3. Hvis flere kandidater har fått like mange stemmer, anses den valgt som står først i rekkefølgen på listen. Ved opptellingen ses bort fra andre navn enn de som står på den innleverte valgliste. 3. Viser det seg at et kjønn etter denne fremgangsmåte vil bli representert med færre medlemmer fra en liste enn det som følger av kravene i 36 nr. 2, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn så langt mulig opp på listen i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik balanse. 4. Hver liste skal såvidt mulig tildeles så mange varamedlemmer som den får medlemmer, med et tillegg av to. Varamedlemsplassene fordeles ved fortsatt opptelling på samme måte som bestemt for medlemmene i pkt. 2 og 3 ovenfor.» Til nr 1: Vi gjer merksam på at ordet «stemmetall» refererer seg til kor mange stemmer lista har fått ved val av fylkesutval, og ikkje til stemmetalet ved fylkestingsvalet. Til nr 2: Framgangsmåten som er vist til her, er berre nødvendig dersom det er foreteke endringar i rekkjefølgja eller strykingar på lista. Er det ved votering berre levert reine lister, vil rekkjefølgja på lista vere avgjerande for kandidatkåringa, så lenge den ikkje kjem i konflikt med regelen om kjønnsrepresentasjon i nr. 3. Til nr 3: Denne regelen skal, saman med koml 36 nr 2, sikre at kjønnsbalansen i utvalet så langt råd er, blir 40 prosent av kvart kjønn, og at forslagsstillarane ikkje skal kunne omgå likestillingskravet ved å plassere representantar for det underrepresenterte kjønn på dei siste plassane. Vi viser til eksempel på framgangsmåten i innleiinga til heftet om val av utval mv. (Rundskriv H-12/15). Til nr 4: Varamedlemsplassane går til kandidatane på lista som kjem i rekkjefølgje etter dei som er valde som medlemer. Likestillingskravet gjeld også her så langt det er mogleg. Forslag til vedtak: Som medlemer og varamedlemer i fylkesutvalet er valt: Medlemer:

21 12 13 Varamedlemer: Jon Aasen fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

22 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ann Torill Vaksvik Saksnr Utval Møtedato T 46/15 Fylkestinget Val av fylkesordførar og fylkesvaraordførar for perioden Bakgrunn Etter 9 i Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 (koml) skal fylkestinget velje fylkesordførar og fylkesvaraordførar blant medlemene i fylkesutvalet. Valet skal skje på det konstituerande møtet i fylkestinget etter valet av fylkesutval. Valet gjeld for heile valperioden til eit nytt fylkesting har valt ny fylkesordførar og fylkesvaraordførar. Valet skjer som fleirtalsval etter koml 35 nr. 3 og 5, 38 og 40 nr. 2. Koml 35 nr. 3: «Valg av leder og nestleder for folkevalgte organer holdes som flertallsvalg.» Koml 35 nr. 5: «Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning.» Koml 38 Flertallsvalg. Ansettelser: «Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har fått mer enn halvpartene av de avgitte stemmer. Hvis ingen får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres ansettelse av møtelederen, mens valg avgjøres ved loddtrekning.» Koml 40 nr. 2: «Medlem som er til stede i et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ når en sak tas opp til avstemning, plikter å avgi stemme. Ved valg og ansettelse er det adgang til å stemme blankt.» Ved fleirtalsval er altså den valt som har fått meir enn halvparten av dei stemmene som er avgitt. Blanke stemmer skal reknast med ved avgjerd om fleirtalskravet er oppfylt. Om ingen får fleirtal, skal det stemmast ein gong til. Ved denne voteringa er den valt som får flest stemmer. Får fleire same stemmetal, blir valet avgjort ved loddtrekking. Forslag til vedtak: er valt som fylkesordførar for perioden er valt som fylkesvaraordførar for perioden

23 Jon Aasen fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

24 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Robert Løvik Saksnr Utval Møtedato T 47/15 Fylkestinget Val av kontrollutval for perioden Bakgrunn Kontrollutvalet er eit lovpålagt fylkeskommunalt organ med heimel i kommunelova 77 med forskrift. Kommunelova 17 (om det konstituerande møtet) vart endra med verknad frå 1. juli 2013, ved at kontrollutvalet no skal veljast på det konstituerande møtet etter val av fylkesutval og fylkesordførar/fylkesvaraordførar, og skal tre i funksjon frå det er valt. Kontrollutvalet skal på vegne av fylkestinget ha det løpande tilsynet med den fylkeskommunale forvaltninga. Utvalet rapporterer til fylkestinget. Kontrollutvalet skal særleg sjå til at: fylkeskommunen brukar ressursane til å løyse oppgåver som samsvarar med fylkestingets vedtak og føresetnader fylkeskommunens ressursbruk og verkemidlar er effektive i høve til måla som er sett på områda lov og regelverk blir etterlevd i den fylkeskommunale forvaltninga fylkeskommunens styringsverktøy og verkemidlar er formålstenlege resultata i tenesteproduksjonen er i samsvar med fylkestinget sine føresetnader fylkeskommunens årsrekneskap blir revidert på ein trygg måte fylkeskommunens interesser i selskap blir ivaretekne på ein formålstenleg måte Kontrollutvalet skal dermed medverke til at innbyggarane, brukarane av tenestene og andre interessentar har tillit til Møre og Romsdal fylkeskommune. Minimumskravet er at kontrollutvalet skal ha minst 3 medlemer, der minst eit av medlemene skal vere fast medlem i fylkestinget. Leiaren har uansett møte- og talerett i fylkestinget når kontrollutvalets saker blir behandla. I forskrift om kontrollutval 2 er denne retten utvida til også å gjelde kontrollutvalets nestleiar. Fylkestinget vedtok i sak T-62/14 Styrking av kontrollutvalets formelle status følgjande samrøystes vedtak: «Fylkestinget godkjenner følgjande endring i kontrollutvalet sitt reglement pkt. 1.2, 1. avsnitt:

25 Kontrollutvalet skal ha 5 medlemer med gruppevise varamedlemer i rekkefølgje. Leiaren skal veljast blant fylkestinget sine medlemmer, og minst to av utvalet sine medlemmer bør også veljast blant fylkestinget sine medlemmer. Leiaren og minst to av medlemene bør veljast frå dei partia/gruppene i fylkestinget som ikkje står bak valet av fylkesordføraren. Endringa gjeld frå valperioden » Jfr kommunelova 77, andre avsnitt, er følgjande utelukka frå val: fylkesordførar, fylkesvaraordførar, medlem og varamedlem av fylkesutvalet, medlem og varamedlem av anna fylkeskommunalt utval med avgjerdsmynde og tilsette i fylkeskommunen. Reglane om utelukking frå val inneber at medlemer og varamedlemer til kontrollutvalet ikkje kan veljast som medlemer og varamedlemer til td hovudutval og styre for institusjon. Dei kan veljast til fylkeskommunale rådgjevande utval som ikkje har avgjerdsmynde. Dei kan òg veljast til statlege utval og andre som ikkje kjem inn under den fylkeskommunale forvaltninga som kontrollutvalet skal føre tilsyn med. Kontrollutvalet skal ha 5 medlemer med gruppevise varamedlemer i rekkjefølgje. Forslag til vedtak: Følgjande er valde som medlemer og varamedlemer til kontrollutvalet for valperioden : Medlemer: Varamedlemer: Jon Aasen fylkesordførar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann

26 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Hans Blø Saksnr Utval Møtedato KO 26/15 Kontrollutvalet T 48/15 Fylkestinget Forvaltningsrevisjonsrapport nr 1/ Bruttoanbod i bussdrifta Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak T-51/13 å be kontrollutvalet å gjennomføre ein forvaltningsrevisjon knytt til overgangen frå nettokontraktar til bruttoanbod i bussdrifta. Det var venta at det nye regimet ville gi fylkeskommunen administrative utfordringar, i tillegg til at dei fastsette økonomiske rammene vart utfordra av endringar nye krav til materiell, tilpassing av ruter m.v. Det var ønske om å sjå på om ein fekk utnytta betre og i tilfelle meir effekt av busstilbodet, og få evaluert dei økonomiske verknadene. Fylkeskommunen er framleis i ein overgangsfase frå nettokontraktar til bruttoanbod ettersom berre eit fåtal bussruter er på bruttokontrakt. Undersøkinga ville dermed meir bli ei undervegstudie over status så langt. Kontrollutvalet slutta seg til ein prosjektplan i sak Ko-50/14, og fylkesrevisjonen beden om å gjennomføre prosjektet. Av ressursmessige omsyn som følgje av vakansar i stillingar, valde fylkesrevisjonen å setje undersøkinga ut i marknaden. Etter ein anbodsrunde vart revisjonsselskapet BDO valt som utførar. BDOs rapport følgjer vedlagt. I rapporten er høyringssvaret frå samferdselsavdelinga tatt inn i kap I ei hektisk fase i slutten av sommarferien vart ikkje alle merknader følgd opp i høyringsversjonen, men skal vere retta i den endelege versjonen av rapporten. Samferdselssjefen bad om å få den endelege versjonen til gjennomsyn og ev. kommentar. Dersom samferdselssjefen finn å ville gi ein endeleg kommentar til rapporten vil den bli sendt medlemene ev. lagt fram i møtet, og følgjer saka vidare. Innleiingsvis i rapportdokumentet er det eit samandrag av innhaldet i rapporten. Ein representant frå BDO vil vere til stades i kontrollutvalet ved behandlinga av rapporten.

27 Side 2 Problemstillingar og konklusjonar I bestillinga frå fylkestinget var det formulert ei overordna problemstilling med slik ordlyd: Kva har fylkeskommunen oppnådd så langt med overgangen til bruttoanbod innan bussdrifta? Det vart i prosjektsplanen skissert tre underproblemstillingar som oppdragstakaren skulle undersøke og konkludere på. Følgjande problemstillingar vart valt, med BDOs konklusjon: 1. Korleis er fylkeskommunens organisert for å handtere anbod og kontraktsadministrasjon? BDO: Samferdselsavdelinga auka bemanninga i eigen organisasjon frå 2008 for å handtere anbodsprosessen i forkant av den første konkurranseutsetjinga av bruttokontraktar. Marknadsaktivitetar og ruteplanlegging har ikkje gjeve den ønskte effekten, då det har vore nedgang i passasjertalet i den analyserte perioden. 2. Kva er forskjellen i kostnadsnivå mellom netto- og bruttokontraktane? BDO: Det har vore utgiftsauke på rutebilproduksjon i heile perioden der det har vore bruttokontraktar. Utgiftsveksten har vore større for dei rutene som har hatt bruttokontraktar enn ruter med netto-kontraktar. Nettoutgifta uttrykt i kroner per vognkilometer auka med 12,9% det året bruttokontraktane starta i Dei administrative utgiftene har auka med 75% i femårsperioden, og har samanheng med utvikling av bruttokontraktar, men utgifter til eit forlik med Nettbuss AS er også ei vesentleg forklaring. Andre nye driftsutgifter til ruteinformasjon, marknadsarbeid, kundesenter og billetteringssystem har vore på ca. 20 mill. årleg i perioden, medan investeringar i billetteringssystemet FARA har vore på 13,1 mill. i perioden. 3. I kva grad er måla med overgangen til anbod og bruttokontraktar nådde? BDO: Fylkeskommunen har ikkje nådd målet om auke i talet på reisande med kollektivtransport. Elles har fylkeskommunen fått eit betre billetterings-, informasjonsog merkevaresystem, som vi oppfattar som tilstrekkeleg for kravet i fylkesplanen. BDO har ikkje foreslått konkrete tiltak eller anbefalingar, men meiner det må gjerast ytterlegare tiltak for å nå målet om at ein større del av folket gjer seg nytte av kollektivtransporten, sidan fylkeskommunens sjølv har ansvaret for inntektsutviklinga ved bruttoanbod. Vurdering Inntrykket frå undersøkinga er at overgangen til bruttoanbod så langt har blitt forholdsvis kostbar for fylkeskommunen. Det var venta at fylkeskommunen fekk eit meir omfattande arbeid med anbodsprosessane, ansvaret for marknadsaktivitetar og billettering m.m., og store eingongskostnader med billetteringssystemet. Driftskostnadene vil venteleg stabilisere seg over tid, og kostnaden pr reise gå ned dersom enno fleire gjer seg nytte av busstilbodet. Effektane av overgangen til bruttoanbod synest det likevel for tidleg å seie noko om utover det som går fram av rapporten.

28 Side 3 Forslag til vedtak: Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Bruttoanbod i bussdrifta» til vitande. Behandling i Kontrollutvalet Direktør Øyvind Sunde frå BDO og partner Rolf-Henning Blåsvær frå Vista Analyse AS presenterte forvaltningsrevisjonsrapporten «Bruttoanbod i bussdrifta». Samferdselssjef Arild Fuglseth orienterte om bussdrifta i fylkeskommunen. Kontrollsjef Hans Blø opplyste at nytt høyringssvar 3 Kommentar til forvaltningsrevisjonsrapport Bruttoanbod i bussdrifta følgjer saka til fylkestinget. Trond Hansen Riise (V) fremma følgjande tilleggsforslag: «Fylkestinget har særleg merka seg den betydelege kostnadsauken overgangen til bruttoanbod har ført til. Det synest vidare å vere ein svak nedgang i passasjertalet.» Rolf Bergmann (FrP) fremma følgjande forslag: «Det er bekymringsfullt at det er få leverandørar av transporttenester i marknaden.» Votering: Tilrådinga vart samrøystes vedteke. Tilleggsforslag frå Trond Hansen Riise vart samrøystes vedteke. Tilleggsforslaget frå Rolf Bergmann vart samrøystes vedteke. Samrøystes tilråding frå Kontrollutvalet Fylkestinget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Bruttoanbod i bussdrifta» til vitande. Fylkestinget har særleg merka seg den betydelege kostnadsauken overgangen til bruttoanbod har ført til. Det synest vidare å vere ein svak nedgang i passasjertalet. Det er bekymringsfullt at det er få leverandørar av transporttenester i marknaden. Hans Blø kontrollsjef Vedlegg 1 Rapport nr 1/ Bruttoanbod i bussdrifta

29 Hans Blø Fra: Øyvind Sunde < Sendt: 27. august :34 Til: Hans Blø Kopi: Emne: Rapport bruttoanbud bussdrift - oppdatert versjon Vedlegg: BDO - Rapport forvaltningsrevisjon bruttoanbod bussdrift (endeleg ).pdf Hei, og takk for hyggelig møte i går! Det var veldig positivt at kontrollutvalget tok seg såpass god tid til å behandle denne saken. Det betyr at den interesserer og engasjerer utvalget. Jeg legger ved en oppdatert versjon av rapporten (datert). Jeg har tatt inn den siste høringskomment aren fra samferdselsavdelinga. Da har jeg begrenset meg til å kommentere høringsuttalelsen med at inkonsisten s i bruk av passasjertall kommer av ulike kilde r (hvor samferdselsavdelinga produsent for begge), og at kilden nå kommer fram av tabellene (det var i tabell 9 at kilden ikke kom fram i forrige rapport). Ellers har jeg ret tet en feil i overskriften på den nederste tabellen i vurderingspunkt 4 under p roblemstilling 2. Der sto det før «Tilskudd og kostnader alle ruter» som er rettet til: «Tilskudd og kostnader rute 241 og 247). Dette framgikk av teksten, men man kunne bli forvirret av selve tabelloverskriften. Takk for et interessant oppdrag! Med vennlig hilsen ØYVIND SUNDE Direktør / Rådgivning Mobil oyvind.sunde@bdo.no BDO AS Munkedamsveien 45 Postboks 1704 Vika 0121 Oslo NORGE Telefon Fax Les mer om BDO Offentlig på: Tenk på miljøet før du skriver ut. 1

30 BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begre nset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO - nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO - nettver ket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma. Denne e - post med tilhørende dokumenter er kun for den adressat som er navngitt ovenfor. E - post med tilhørende dokumenter kan inneholde opplysninger undergitt taushetsplikt. Hvis De ikke er rette mottaker av e - post en, gjøres De oppmerksom på at enhver bruk, kopiering eller videreformidling av opplysninger ikke er tillatt. Har De mottatt denne e - post ved en feiltakelse, bes De vennligst straks gi beskjed pr e - post eller telefon og slette denne e - post samt makulere a lle utskrifter og kopier av den. 2

31 Rapport Forvaltningsrevisjon av bruttoanbod i bussdrift Møre og Romsdal fylkeskommune, kontrollutvalet Oslo, 27. august 2015 Bilde: Shutterstock Rapporten er utarbeidd for oppdragsgjevar, og dekkjer berre dei føremål som er avtalte med denne. All annan bruk og distribusjon skjer for oppdragsgjevars rekning og risiko. BDO vil ikkje kunne gjerast ansvarleg ovanfor ein tredjepart.

32 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Innhaldsliste 1. Samandrag Innleiing Bakgrunn og føremål Metode og gjennomføring Avgrensing og innskrenkingar Vurdering av organisering knytt til bussdrift Problemstilling og revisjonskriterium Faktaomtale Våre vurderingar av organisering av bussdrifta organisasjonen blei forsterka med tanke på bruttokontraktar, men marknadsaktivitetane har ikkje gjeve den ønskte effekten på passasjerutviklinga Vår konklusjon når det gjeld organisering av bussdrifta Vurdering av utgiftsnivået på netto- og bruttokontraktar Problemstilling og revisjonskriterium Faktaomtale Vår vurdering av utgiftsnivået på netto- og bruttokontraktar utgiftsveksten har vore større for bruttokontraktane, og både administrative utgifter og drifts- og investeringsutgifter har auka betydeleg som følgje av innføring av bruttokontraktar Vår konklusjon når det gjeld utgiftsnivået på netto- og bruttokontraktar Vurdering av måloppnåing ved overgang til bruttoanbod Problemstilling og revisjonskriterium Faktaomtale Våre vurderingar av måloppnåing ved overgang til bruttoanbod målet om auking i talet på reisande er ikkje nådd. Fylkeskommunen har fått betre system for billettar, informasjon og bygging av merkevare Vår konklusjon når det gjeld måloppnåing Høyring Uttale frå fylkeskommunen Revisors kommentarar til høyringa Vedlegg Oversikt over motteken dokumentasjon Side 2 av 29

33 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift 1. Samandrag Kontrollutvalet i Møre og Romsdal har avgjort at det skal gjennomførast ein forvaltningsrevisjon av bruttoanbod i bussdrift. Fylkeskommunen har tidlegare praktisert ordning med nettoanbod, men har i den seinare tida nytta bruttoanbod. Fylkeskommunen gjekk over til bruttokontraktar på rutestrekninga Ålesund og Giske i 2012, mens Sula kom over i 2013 med operatør Nettbuss AS. For rutene i Kristiansund, Smøla, Averøy og Aure gjekk fylkeskommunen over til bruttokontraktar i 2014 med operatør Tide AS. Føremålet med forvaltningsrevisjonen er å vurdere kva fylkeskommunen har oppnådd så langt med bruttoanbod innan bussdrift, og kontrollutvalet har vedteke følgjande problemstillingar: Problemstillingar 1 Har fylkeskommunen tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse til å løyse sine oppgåver knytt til bruttokontraktar? 2 Kva er skilnaden i kostnadsnivå mellom netto- og bruttokontraktar? 3 I kva for grad er måla med overgangen til bruttoanbod nådd? Figur 1: Forvaltningsrevisjonens problemstillingar. Når det gjeld den første problemstillinga er det vår oppfatning at samferdselsavdelinga auka bemanninga for å møte bruttoanbodsregimet allereie frå 2008, og at organisasjonen auka frå seks årsverk i 2010 til 13 årsverk i 2014 knytt til bilruter. Marknadsaktivitetar og ruteplanlegging har ikkje gjeve den ønskte effekten, då det har vore ein svak nedgang i passasjertal i den analyserte perioden. Organisasjonen har i avgrensa grad vurdert anbodsstrategiar i samband med bruttokontraktar, men styrkte bemanninga i god tid før første bruttoanbod var sett i drift i I den andre problemstillinga viser våre analysar at det har vore utgiftsauke på rutebilproduksjon i heile perioden der det har vore bruttokontraktar. Utgiftsveksten har vore større for dei rutene som har hatt bruttokontraktar enn ruter med nettokontraktar. Nettoutgifta uttrykt i kroner per vognkilometer auka med 12,9% det året bruttokontraktane starta i Dei administrative utgiftene har auka med 75% i femårsperioden, og har samanheng med utvikling av bruttokontraktar. Andre nye driftsutgifter til ruteinformasjon, marknadsarbeid, kundesenter og billetteringssystem har vore på ca. 20 mill. etter starten av bruttoanboda, mens investeringar i billetteringssystem har vore på 13,1 mill. i perioden. Avslutningsvis blei måloppnåinga vurdert. Vi konkluderer med at fylkeskommunen ikkje har nådd målet om auke i talet på reisande med kollektivtransport. Elles har fylkeskommunen fått eit betre billetterings-, informasjons- og merkevaresystem, som vert oppfatta å imøtekomme kravet i fylkesplanen. Forvaltningsrevisor vel å ikkje føreslå konkrete tiltak. Vurdering av ei avgjerd om å gå over til bruttoanbod ligg utanfor revisors mandat, sjølv om det vert konstatert både at utgiftene har auka betydeleg og at talet på reisande med kollektivtrafikk går noko ned. Det er sannsynleg at når organisasjonen har fått gjort nødvendige investeringar i ressursar og system, vil driftsutgiftene stabilisere seg. Likevel må det gjerast tiltak for å nå målet om ein auka andel av befolkninga på kollektivtransport. Dette ansvaret får direkte økonomisk tyding for fylkeskommunen i eit regime med bruttokontraktar då den får ansvar for inntektsutviklinga. Side 3 av 29

34 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift 2. Innle i ing 2.1. Bakgrunn og f ø r e mål Fylkesrevisjonen i Møre og Romsda l har på vegne av kontrollutval et i fylkeskommunen engasjert BDO AS (BDO) til å gj e re forvaltningsrevisjon av bruttoanb o d i bussdrift a. BDO har inngått avtale med Vista Analyse as som underleverandør for del a r av prosjektet. Det overordn a f ø r e målet med denne forvaltningsrevisjonen er å gjere greie for k va fylkeskommunen så langt har oppnådd med overgangen til bruttoanb o d inn a n bussdrift. Fylkeskommunen g je kk over til bruttokontrakt a r på rutestrekning a Ålesund og Giske i 2012, me dan Sula kom ov er i 2013 med operatør Nettbuss AS. For rutene i Kristiansund, Smøla, Averøy og Aure g je kk fylkeskommunen over til bruttokontrakt a r i 2014 med operatør Tide AS. (Rutene for Molde og Gjemnes kom fr å 2015, altså ut a nfor analyseperioden i dette prosjektet.) O vergangen fr å forhandl a nettokontrakt a r til bruttokontrakt a r gjennom anb o d er krev ja nde og inneber ikk j e b er re ulike kontraktuelle tilhøve, men også profesjonell kompetanse i fylkesadministrasjonen om innkjøp og kontraktsforvaltning. Det er få leverandør a r i mark naden, og det er sjeld a n at alle g jev inn tilb o d på slike kunngj e ring a r. Busselskap a har hø g kompetanse på u like former for anb o dsprosess a r, og f ylkesadministrasjon a ne s i h a ndtering vil d i for ofte v e re avgj e r a nde for e in vell u kk a konkurranse og å tiltrekk j e seg t ilbyd arar til fornuftige pris ar uavhengig om det var val t netto - eller bruttokontrakt a r. I denne rapporten presenterer vi resultatet av forvaltningsrevisjonen som viser vår vurdering av fylkeskommunens overgang til bruttokontrakt a r. Det vert gjeve e i n saml a konklusjon for kva r problemstilling. Oversikt over problemstilling a r Kontrollutval et har behandla prosjektskisse som grunnlag for forvaltningsrevisjonen, der den overordn a problemstilling a var: Kva har fylkeskommunen oppnådd så langt med overgangen til bruttoanbod innan bussdrifta? Etter behandling av prosjektet er det vedteke følg ja nde problemstilling a r: 1. Korleis er fylkeskommunen organisert for å h a ndtere anb o d og kontraktsadministrasjon? 2. K va er skilnad en i kostnadsnivå mellom netto - og bruttokontrakt a ne? 3. I kva for grad er mål a med overgangen til anb o d og bruttokontrakt a r nådd? Rapporten nyttar om grepet «utgifter» i st aden for «kostnader», d å dette er mest i samsvar med de i kommunaløkonomiske om grep a. Der problemstilling a er re ferert, vert omgrepet derifrå nytta. Generelt om r evisjonskriterium Revisjonskriterium er k je lder som er normg je v a nde eller styr a nde for de i spørsmål a som vert vurder te. Det kan v e re l over og forskrifter, reglement og instruks a r, normer og standard a r for yrkesutøv ing, vedtak osv. D ette prosjektet er primært e i n analyse av overgangen til bruttoanb o d, og forankring a er fylkeskommunens vedtak og mål. Kriteri a er førte opp under de i respektive problemstilling a ne Metode og gjennomføring I hov u dsak er følg ja nd e metod a r nytt a i de i ulike fas a ne i undersøk inga : - Analyse av utgifts data, passasjerutvikling, KOSTRA - statistikk Side 4 av 29

35 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift - Dokumentanalysar, medrekna styrande dokument og saksframlegg - Intervju med samferdselssjef, assisterande samferdselssjef, seksjonsleiar drift kollektiv og to økonomirådgjevarar innan samferdsel. Revisors vurderingar byggjer i stor grad på mottekne dokument og informasjon gjennom intervjua. Referatet frå dette er i samsvar med revisjonsstandarden blitt verifisert av informantane. Det har også vore telefonisk kontakt med samferdselsavdelingas kontaktperson gjennom prosjektet. I tilknyting til vurderingane er det visuelt brukt symbol. Desse gjev uttrykk for vår subjektive oppfatning av kvalitet i rutinar og internkontroll i vurderingane. Symbola representerer ikkje ein garanti for den reelle kvaliteten i rutinane og kommunens vurderingar, men er basert på innhenta informasjon. Det vil alltid vere ein risiko for at tilhøve som ikkje er omfatta av revisjonen, vil kunne ha ført med seg ein annan konklusjon. Symbolbruken og skildringa av denne er slik: Symbol Raud Gul Grøn Vurdering av kvalitet Kvaliteten må betrast Det analyserte forholdet møter ikkje den forventa standarden eller kravet i forhold til målekriteria. Kvaliteten bør betrast Det analyserte forholdet møter ikkje alle aksepterte standardar eller krav i forhold til målekriteria. Kvaliteten er tilfredsstillande Det analyserte forholdet møter dei fleste aksepterte standardar og krav. Figur 2: Visualisering av subjektiv oppfatning av kvalitet Avgrensing og innskrenkingar Dette er ein forvaltningsrevisjon av organisasjon, utgiftsutvikling og måloppnåing med bruttoanbod på bussdrift. Nokre analysar byggjer på rekneskapsdata, men vi reviderer ikkje riktigheita av rekneskapstala som dei er, men brukar uttrekk frå rekneskapssystemet. På same måten nyttar vi den statistikken som fylkeskommunen har gjeve til SSB om samferdselssektorens økonomi og tenestedata (KOSTRA). Vi brukar også data frå billettsystemet utan å ha revidert dette grunnlaget. Når det gjeld organisasjonen har vi fått oversikt over tilsette og roller utan at vi har kontrollert kompetansen nærare. Analysar, vurderingar, konklusjonar og forslag til tiltak byggjer på den informasjonen som er motteken. Gjennom høyringa vil omtalen av fakta bli verifisert, men det kan fortsatt vere opplysningar som av ulike grunnar ikkje har blitt lagde fram, og som kunne gje andre vurderingar og konklusjonar enn det rapporten byggjer på. Vårt arbeid er gjennomført innanfor ei avgrensa tidsramme og tidsperiode, og omfanget og fullstendigheita av analysane som er føretekne, må sjåast i lys av dette. Vi kan ikkje gå god for at alle relevante tilhøve er avdekka eller analyserte. Vi har forsøkt å verifisere delar av informasjonen vi har motteke, men dette er på ingen måte å sjå på som ein ordinær revisjon eller ein avgrensa revisjon. Dersom vi har motteke uriktig eller ufullstendige opplysningar, har vi ikkje hatt høve til å avdekkje dette ut over overordna vurderingar av kva som er rimeleg. Side 5 av 29

36 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift 3. Vurdering av organisering knytt til bussdrift 3.1. Problemstilling og revisjonskriteri um Den første problemstilling a er: Korleis er fylkeskommunen organisert for å h a ndtere anb o d og kontraktsadministrasjon? Gjennom vedtak av fylkesplanen er det m.a. uttrykt e i sats ing med mål om å frem j e e i regional utvikling ( ) med m.a. e i t effektivt og tilgjengel e g transportsystem. Ifølg j e måleindikator a ne skal samferdselsavdeling a arb eide for å gj e re det me i r attraktivt å reise kollektivt gjennom: - Å ha e i t billetteringssystem som samordnar all publikumsinformasjon på buss, ferje og hurtigbåt er innkjøpt og utprøvd i løpet av medio Å ha enklare billettering i form av nettbutikk for påfylling av reisekort er oppretta og fungerer godt i løpet av medio Å g je e i n status på arbeidet med posisjon og merkevarestrategi medio D e sse resultatmål a vil både direkte og indirekte ha noko å seia for korleis samferdselsavdeling a org aniserer seg for å kunne gj ere sats ing a ne. (Fylkeskommunens mål og måloppnå ing vert behandl a nær a re under problemstilling 3.) Ut over d e sse me i r overordn a styringssignal a er det ikk j e g jeve konkrete mål eller resultatindikator a r for korleis organisasjonen skal gå i møte med e i n situasjon med endring a r i kontraktsystemet for rutebiltrans port ved overgang til anb o d og bruttokontrakt. Det inneb er at fylkeskommunen t ek ansvar for inntektssid a i rutebiltransporten med det som følg j er av kompetans e og system for markna dsføring, anb o dsregime og IT - system. Ut a n at det kan s eia s t å v e re konkrete revisjonskriteri um, vil vurdering a ne av organisasjonen inneb e re analys a r av oppbygging, kompetanse, samarbeid med andre fylkeskommun a r og eksterne ressurs a r og dessutan kompetanse til h a ndtering av mark na dsansvaret i e i t bruttoanb o dssystem Fakta omtale Organisasjon Det er mott eke tre organisasjonskart som viser samferdselsavdeling a i h øve svis 2010, i 2011 og i Organisering a kan kort beskriv a s t slik: 2010 Avdeling a besto d av samferdselssjef, ass. samferdselssjef og 19 saksbehandl arar. Organisasjonen var ikk j e seksjonert, og hadde e i n flat struktur. I tillegg hadde Trafikanten AS dagl e g le ia r pluss 9 saksbehandl arar Avdeling a besto d som i 2010 av samferdselssjef, ass. samferdselssjef og 19 saksbehandl arar. D e sse 19 ble i fordelt e med åtte i stab, åtte i seksjon kollektiv og tre i seksjon infrastruktur. Trafikanten AS har dagl e g le ia r pluss 10 saksbehandl arar Avdeling a består n o av samferdsels sjef, ass. samferdselssjef og e i n stab kal la «ressurs» bestå a nde av 1+4 tilse tte. Ass. samferdselssjef er inkludert i ressurs - seksjonen. Organisasjonen er vid a re delt i fire fagseksjon a r med kva r sin le ia r. Fagseksjon forvaltning og utvikling består av 1+9 tilse tte, fagseksjon drift 1+6 tilse tte, fagseksjon mark na d 1+18 tilse tte og fagseksjon infrastruktur 1+4 tilse tte. Side 6 av 29

37 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift I perioden fr å 2010 til n o i 2015 har berre é i n person slutt a (i 2015), og ny e tilse t te er rekruttert e dels fr å privat v erksemd og fr å andre offentleg e v erksemder. De i individuelle arbeidsområd a er oppg jevne. Vi har ikk j e vurdert kompetansen hjå den e inskilde tilsette gjennom utdann ing og relevant erfaring. Talet på årsverk kan lesast av i denne tabellen (her ført opp for tilse tte og årsverk (100% stilling ar) knytt til rutebil ut a nom FRAM kundesenter (tid le g a re Trafikanten AS): Årsverk Tabell 1 : Oversikt over ta l et på årsverk i rutebil ut a nom FRAM kundesenter K je lde : Samferdselsavdeling a. Samferdselsavdeling a opplyser at oppbygging av ressurs a r med tanke på nytt anb o dsregime start a allere i e i 2008 då det ble i tilse tt e i gen jurist og e i gen prosjektle ia r på elektronisk billetteringssystem. I 2009 ble i avdeling a ytterl e g are styrk t ved tilsetjing av to ruteplanlegg jarar og e i gen innkjøp a r. D e sse stilling ane er knytt til rutebil. Samferdselsavdeling a har kjøpt eksterne t enester både til bistand i gå a nde drift og knytt til innkjøp av IT - system. Følg ja nde oversikt er gitt: År Drift Investering Sum SUM Tabell 2 : Kjøp av konsulenttenester knytt til drift (konto 12701) og investerin gar (konto 02701) med omsyn til bussdrift, Kjelde: Samferdselsavdeling a. Generelt om krav til kompetanse Vi oppfatt ar kompetansekrav knytt til tidl e g a re nettokontrakt a r primært å v e re knytt til forhandlingsfas e n ( eller - fasan e) ved inngå ing av kontrakten ( eller kontraktan e), og deretter re i n administrativ oppfølging av utført rutek øy ring og samanhanga nde økonomisk oppgj e r gjennom kontraktsperioden. Kompetansekrav knytt til fylkeskommunens innføring av brutt o kontrakt a r ved bruk av anb o d er todelt e. Å gjennomføre e i n anb o dsproses s set andre krav til kompetanse i organisasjonen enn re i n administrasjon og oppfølging av e i n netto kontrakt. E i n anb o dsprosess av større bussanb o d er no ko fylkesadministrasjonen gjennomfører sjeld synt d å kontrakt a ne gjerne v ar er fr å sju til ti år. Anb o dsproses s a r for bussanb o d er vid a re forskjellig e fr å andre innkjøp som fylkesadministrasjonen gjennomfører, s jø lv om det er lik skap strekk med fer j e- kontrakt a r. Vid a re er det e i n ofte lang planleggi ngsfase for bussanb o d, både u tarbeid ing av konkurransegrunnlaget, fr ist ar som gjeld for utsend ing, innlevering av tilb o d og f ørebuing til oppstart for den vinn a nde tilbyd a r en. Alt etter kva for grunnlag fylkesadministrasjonen har kan e i slik gjennomføring krev j e 2-3 år. Administrasjon og oppfølging av e i n inngått bruttokontrakt set vid a re krav til spesifikk kompetanse, m.a. til billett - og sanntidssystem a. Samtidig har fylkeskommunen gjerne ansvaret for e i kontinuerl e g ruteplanlegging med tanke på til e i kva r tid å optimalisere rutestruktur og avgang a r/frekvens a r. Side 7 av 29

38 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Vid a re har fylkeskommunen e i t mark na dsansvar i e in tradisjonell, re i n bruttokontrakt ved at markna dsføring, profilering, kampanj a r m.m. kontinuerl e g skal setjast i verk slik at det legg grunnlaget for e i n stadig vekst i passasjer talet. Den økonomiske oppg j e rsform a med busselskap a i e i n bruttokont rakt er relativ enkel, og krev erfaringsmessig no ko, men ikk j e omfatt ande, økonomisk kompetanse inn a n økonomi og re k n e skap. Administrasjon av nettokontrakt a r De i n o v e r a nde og tidl e g a re nettokontrakt ane ble i inngått e gjennom forhandling, med eitt eller fle i re m og l e ge busselskap ut a n bruk av anb o d. Slike forhandling ar krev også kompetanse og arbeid med f ørebuinga r, spesielt gjennom klargj e ring av forhandlingsgrunnlaget, målset j ing a r og økonomiske rammer. E i n nettokont rakt vert baser t på e i rollefordeling ved at busselskap a s jø lv e står for ruteplanlegging a og har ansvaret for billettsystemet. På den måten sit også busselskap a inne med nesten all informasjon og statistikk over passasjer a r, belegg og utnytt ing av tilgjeng el e g kapasitet. Dette er e i historisk kjensgjerning som har ført med seg at grunnlaget for overgangen til anb o d, de r fylkeskommun a ne skal gjera g re i e for historisk statistikk, ofte har v ore mangelfull. Vi har i denne forvaltningsrevisjonen ikk j e vurdert fy lkeskommune n s o rganisering av nettokontrakta ne, med rekna om statistisk informasjon har v ore og er optimal for se i n a re anb o dsprosess a r. Vi har heller ikk j e vurdert kompetansen ved forhandling av nettokontrakt a ne Administrasjon av bruttokontrakt a r Etter at e i n bruttokontrakt er inngått, skal han først følg ja s t opp med tanke på busselskapets f ørebuinga r. Denne oppfølging a er primært knytt til det tekniske ved at materiellet blir levert i samsvar med tidsplan og spesifikasjon a r. Vid a re skal billett - og sanntid ssystemet f ørebuast, både s jø lve installasjonen, og de i datatekniske system a i buss a ne, på h a ldeplass a r og ved det styr a nde baksystemet. Etter oppstart av rutek øy ring a skal kontrakten følg ja s t opp og administrer a s t. Dersom ein legg til grunn at busselskape t gjennomfører rutek øy ring a i samsvar med avtalte spesifikasjon a r, både når det gjel d rutek ø y ring, materiell og kvalitetskrav elles, vil det truleg ikk j e v e re behov for spesifikk juridisk ekspertise. Skulle det likevel oppstå ulike grad er av mis h a ld, vil dette kunne krev j e my kj e av administrasjonen. De i store utfordring ane som går gjennom kontraktsperioden er å vedlikeh a lde rutestrukturen og kontinuerl e g endre denne etter passasjer a ne s itt reisemønster tilpass a infrastruktur, utvikling a i b u- set j ing, j obb, handelsmønster og pendling. For å oppretth a lde og au ke passasjer talet, bør organisasjonen ha betyde l e g kompetanse på markna dsarbeid slik at målset j ing a ne om auka kollektivtrafikk kan bli oppfyl t e. I e i n bruttokontrakt er ikk j e dette busselskap a s itt ansvar med mindre det er inngått e i form for samarbeidskontrakt med delt ansvar. Ut fr å KOSTRA - statistikk og tilleggsopplysning a r fr å samferdselsavdeling a som gjeld tal for 2014 viser følg ja nde tabell utvikling a i talet på reise r med bilruter i perioden : KOSTRA Samla Tal på reiser i alt, bilruter % -0,5 % -1,2 % -1,7 % Tabell 3 : Oversikt over talet på reiser i rutebil K jelde KOSTRA. Ta l for 2014 er korrigert i hø y ring. Side 8 av 29

39 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Fram til no har Møre og Romsdal fylkeskommune konkurranseutsett kollektivtrafikken i dei største byane og tettstadene i fylket i tillegg til ekspressrutene mellom byane. Desse kontraktane omfattar dei mest trafikkerte områda for kollektivtrafikk. Dei attverande rutene er meir distriktsprega område som tradisjonelt har færre reisande og lågare kollektivtrafikkandel. Utfordringane ved konkurranseutsetjing av busskontraktar i distrikta er difor større, iallfall annleis enn i byane. Kollektivtrafikktilbodet i tynnare busette område kan måtte baserast på ulike former for bestillingsruter, eller andre former for brukartilpassa tilbod. Kompetansen på utforming av slike konkurransegrunnlag for å oppnå ein nødvendig attraktivitet til fornuftige prisar, er utfordrande Våre vurderingar av organisering av bussdrifta organisasjonen blei forsterka med tanke på bruttokontraktar, men marknadsaktivitetane har ikkje gjeve den ønskte effekten på passasjerutviklinga Pkt. Problemstilling: 1 Grøn Vurderingar Korleis er fylkeskommunen organisert for å handtere anbodsprosessar og bruttokontraktar? Organisasjonen for dei som er knytt til bilruter har auka frå seks årsverk i 2010 til 13 årsverk i 2015, når ein held ruteopplysningstenesta utanfor. Oppbygginga av organisasjonen tok til allereie i Overgangen frå nettokontrakt til bruttokontrakt er gjennomført ved bruk av anbod. Det er vår erfaring at ein anbodsprosess bør ha ein gjennomføringsfase på 2-3 år rekna frå det første initiativet til intern planlegging i organisasjonen og fram til det valde busselskapet set si køyring i gang. Ein slik periode startar med strategisk tenking og planlegging av ein bruttokontrakt, medrekna konkurransekriterium, økonomiske oppgjersformer, ruteplanlegging, bussmateriell, miljøkrav, ansvarsfordeling m.m. Konkurransegrunnlaget skal ferdigstillast, og deretter lysast ut med ein periode på minimum 3-5 månader før kontrakten kan inngåast. Deretter skal busselskapa gjevast ca. eitt år til planlegging, bestilling av materiell og andre oppstartførebuingar før rutekøyringa vert sett i verk. Den første bruttokontrakten for Ålesund og Giske blei starta opp med iverksetjing av køyringa i Ser vi på oversikta over årsverk auka ho med to årsverk i 2012 og med nye fem årsverk i I tillegg blei det tilsett både jurist, ruteplanleggjarar, innkjøpar og prosjektleiar for elektronisk billetteringssystem før Det er normalt eit betydeleg førearbeid i ein overgang frå forhandla nettokontraktar til anbodsbaserte bruttokontraktar. Fylkeskommunen starta denne oppbygginga av organisasjonen allereie i , og synest å vere budd til dette førearbeidet, som i 2012 omfatta berre éin bruttokontrakt. I 2014 kom neste bruttokontrakt, og dette året kom altså fem nye årsverk. Organisasjonen i 2014/2015 synest meir tilpassa dei oppgåvene som samferdselsavdelinga no står overfor med tanke på auka omfang av bruttokontraktar. 2 Samferdselsavdelinga har over tid bygd opp eigen organisasjon til å handtere bruttoanbodskontraktar, og har til ei viss grad skaffa ekstern bistand som supplement til eigen kapasitet og kompetanse. Som nemnt ovanfor synest organisasjonen i 2015 å vere meir tilpassa dei oppgåvene samferdselsavdelinga står overfor for dei resterande anbodsprosessane og Side 9 av 29

40 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. Vurderingar Grøn administrasjonen av allereie inngåtte bruttokontraktar. Det er ikkje gjort samanlikningar av organisasjonens storleik, oppbygging og kompetanse mot andre fylkeskommunar. I så tilfelle måtte vi kjenne til omfang av bruttokontraktar og ruter i andre fylkeskommunar. Eventuell mangel på eigen kapasitet og kompetanse kan kompenserast gjennom kjøp av ekstern bistand. Samferdselsavdelinga opplyser at dei normalt ikkje kjøper ekstern bistand, men at m.a. ein rettstvist med Nettbuss AS, som blei forlikt i 2013, innebar utgifter til kjøp av advokatbistand. Det er også vår vurdering at fylkeskommunen i mindre grad gjer bruk av ekstern bistand, frå kr i 2013 til 1,1 mill. i 2011 og Ved eit endra regime for bussdrift kunne det vore aktuelt å hente inn erfaringar frå andre fylkeskommunar eller andre om bruttoanbod. Mange fylkeskommunar har hatt bruttoanbod i mange år. Vi er kjende med at Møre og Romsdal fylkeskommune har vore i kontakt med m.a. fylka Vestfold (VKT), Hedmark (HET), Sør-Trøndelag (AtB) og Oslo (Ruter), og alle stadfestar at ein har hatt sporadisk kontakt med samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal utan at det har vore eit formalisert samarbeid. 3 Organisering av marknadsaktivitetane har ikkje gjeve den ønskte effekten med tanke på passasjerutvikling, sjølv om biletet er meir samansett. Ei viktig og ny oppgåve ved ein bruttokontrakt samanlikna med ein nettokontrakt er at fylkeskommunen har ansvaret for marknadsaktivitetane. I dette ligg planlegging og gjennomføring med formål å leggje grunnlag for å oppretthalde og aller helst auke passasjertalet. (Under problemstilling 3 er måloppnåing med passasjerutviklinga drøfta, vi viser til denne.) Gul Organisasjonen i samferdselsavdelinga bør spegle dette nye marknadsansvaret. Vi ser at organisasjonen er styrkt med éin marknadsmedarbeidar i 2012 og éin i Når vi ser at talet på reiser i perioden ikkje auka slik målsetjingane var, men heller viste ein svak nedgang, har ikkje organisasjonen oppnådd den ønskte effekten av m.a. marknadsaktivitetane. Samferdselsavdelinga opplyser sjølv at ho kom seint i gang med kapasitet/kompetanse på marknadsarbeidet, og at avdelinga i den første tida baserte seg på hjelp frå informasjonsavdelinga i fylkesrådmannens stab. Likevel kan ikkje forklaringa på nedgangen i talet på reiser berre knytast til marknadsarbeidet. Bodskapen og produktet som skal seljast til innbyggjarane består ikkje minst av rutestrukturen i form av rutenett, avgangar og kilometertalet bussane køyrer, i tillegg til m.a. materiell og takstar. 4 Organisasjonen har til ei viss grad vurdert anbodsstrategiar i samband med bruttokontraktar, men styrkte bemanninga i god tid før første bruttoanbod var sett i drift. i.a. Møre og Romsdal fylkeskommune fatta vedtak så tidleg som i 2008 om overgang frå nettokontraktar til anbod med bruttokontraktar. Kontraktsansvarleg for anbodskontraktar blei tilsett i 2009 som ruteplanleggjar, og første kontrakt om bruttoanbod blei som tidlegare nemnt sett i verk i Den kontraktsansvarlege har støtt opp om heile prosessen og var godt kjend med denne kontrakten. Side 10 av 29

41 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. Vurderingar Bruk av anbodskonkurransar i staden for tidlegare forhandla kontraktar er eit krav etter reglane om offentlege nyskaffingar. Derimot er bruk av netto- eller bruttokontraktar eit val som fylkeskommunen sjølv gjer. Omgrepa er heller ikkje eintydige, og det eksisterer fleire variantar og mellomløysingar mellom netto- og bruttokontraktar. M.a. finst det fleire former for samarbeidskontraktar der busselskap og fylkeskommunen fordeler ulike ansvarsområde seg imellom tilpassa kva organisasjonane har føresetningar for å ta på seg. Bruttokontraktar kan også innehalde fleire ulike insitament om at busselskapa kan oppnå bonusar ved passasjervekst. Ut frå den informasjonen vi har motteke, synest det som om samferdselsavdelinga i mindre grad har vurdert anbodsstrategiar, irekna det meirarbeidet som store anbod om bruttokontraktar nødvendigvis vil føre med seg. Busselskapa vil ha mest merksemd mot ein kostnadseffektiv ruteproduksjon og nye krav til bussmateriell etter offentlege krav som fylkeskommunen stiller i konkurransegrunnlaga. Dette kan vere miljø (m.a. utslippsnormer), alternativt drivstoff (biogass, hybrid m.m.), universell utforming (HC), lyd- og tekstinformasjon og kameraovervaking. Likevel har samferdselsavdelinga auka bemanninga med ein kontraktsansvarleg i Elles opplyser samferdselsavdelinga om at ein strategi blei materialisert gjennom insentivordning for sjåførar i bruttokontraktar Vår konklusjon når det gjeld organisering av bussdrifta Konklusjon Samferdselsavdelinga auka bemanninga i eigen organisasjon frå 2008 for å handtere anbodsprosessen i forkant av den første konkurranseutsetjinga av bruttokontraktar. Marknadsaktivitetar og ruteplanlegging har ikkje gjeve den ønskte effekten, då det har vore nedgang i passasjertalet i den analyserte perioden. 4. Vurdering av utgiftsnivået på netto- og bruttokontraktar 4.1. Problemstilling og revisjonskriterium Den andre problemstillinga er: Kva er skilnaden i kostnadsnivå mellom netto- og bruttokontraktane? Elles vil revisjonskriteria til denne problemstillinga hovudsakleg vere knytt til dei som gjev riktig rekneskaps- og rapporteringsinformasjon. I tillegg er konsumprisindeksen nytta i ei vurdering av utvikling i prisar. Dei valde revisjonskriteria mot denne bakgrunnen er: - Forskrift for kommunale årsrekneskap mv. (klassifisering av utgifter og inntekter). - Forskrift om nasjonal rapportering (KOSTRA), for rapportering av økonomi- og produksjonsdata. - Prisstigning, SSBs indeks for konsumprisindeks. Side 11 av 29

42 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift 4.2. Fakta omtale I denne problemstilling a skal utgift s skilnade ne mellom nettokontrakt a r og bruttokontrakt a r analyser a s t. Fylkeskommunen g je kk, som ne m nt innle i ingsvis, over til bruttokontrakt a r på rutestrekning a Ålesund og Giske i 201 2, me dan Sula kom over i med operatør Nettbuss AS. For rutene i Kristiansund, Smøla, Averøy og Aure g je kk fylkeskommunen over til bruttokontrakt a r i med operatør Tide AS. Sk u leskyss til elev a r i grunnsk u len får fylkeskommu nen refundert fr å kommun a ne etter e inskild billett a r barn for reisestrekning a, mens utgiftene til sk u leskyss for elev a r ved vid a regå a nde sk u- l a r er fylkeskommunens e i gne utgifter og inngår i de i saml a utgift ene, både i nettokontrakt a r og bruttokontrakt a r. Forut a n direkte utgifte r til ruteproduksjon k jem administrative t enester i fylkeskommunen i tillegg. Ein an del av d e sse har fylkeskommunen fordelt til bilruter. I tillegg k jem ein andel kundesenter, som også er fordelt med e in an del til bilrutene. Samferdselsavdeling a engasjerer i tillegg no ko juridisk bistand fr å e igen organisasjon, og an del en av denne som kan knyta s t til bilruter, er fordelt. Fr å ble i tid le g a re Trafikanten AS med ni tilse tte innlemm a i samferdselsavdeling a. F or nettokontrakt a ne er det opplysning a r om vognkilometer, mens for bruttokontrakt a ne er det opplysning a r for rutekilometer. Differansen utgj e r såkal la posisjonskøy ring. Det er også opplysning a r om talet på reis a nde per operatør, men ikk j e for rutene. Fylk eskommunen er i e i n tilpas s ingsfase med auka innslag av bruttokontrakt a r. Den administrative delen vert styrk t både på infrastruktursid a og mark na dssid a, samtidig som det framleis er mange nettokontrakt a r som er gjeldande. Utgifter ved ruteproduksjon Nettokontrakt a ne har følg ja nde utgift sdata: Nettbuss Aukra Auto AS Atlantic Auto AS Eide Auto Buss AS Fjord1 Buss Møre AS Sekken Næringspark AS Sula Rutelag AS Veøy Buss AS Nettbuss, ekstrakjøp Molde,Krsund Oppgjer diesel/løn 2012 Nettbuss (fordelt ) Tabell 4 : Nettokontrakt a r fordelt per operatør Oppgj e r med Nettbuss i 2013 på 2,8 mill. e r fordelt med likt beløp for åra Nettokontrakt a ne er ikk je knytt ti l rutene. Når det gjeld dei inngåtte bruttokontrakt ane, som blei handsama av Nettbuss tidl e g a re, har vi mott eke stipulerte utgift soverslag for d e sse rutene. Side 1 2 av 29

43 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Ålesund, Giske og Sula (Nettbuss) Nordmøre (Tide) Bruttokontrakt S241 - Faktura frå operatør S241 - Inntekter S241 - Nettokost Bruttokontrakt S247 - Faktura frå operatør S247 - Inntekter S247 - Nettokost Tabell 5: Nettokost for bruttokontraktar for rutene Ålesund, Giske og Sula i tillegg til Nordmøre Inntekter er billettinntekter. For bruttokontrakten for Ålesund, Giske og Sula, kom Sula med i denne først frå 2013, og bruttokontrakten for Nordmøre (Kristiansund, Smøla, Averøy og Aure) blei etablert i Dei administrative utgiftene i samferdselsavdelinga vert ført på ramme 63, som hovudsakleg består av lønsutgifter (administrasjon). Denne ramma omfattar også utgifter til vegadministrasjon, jf. forvaltningsreforma, medrekna ferjeforvaltninga. Det ble oppretta fem nye stillingar i perioden Tre engasjement var knytt til ruteplanlegging og skuleskyss, éi overført stilling internt i fylkeskommunen knytt til økonomi og éi ny stilling som seksjonsleiar i marknadsseksjonen. Rekneskapslinja for «Andre fellesutgifter for heile fylkeskom.» (sjå tabell nedanfor) utgjer inntekter i tilknyting til transportløyve. Ein stor auke i 2013 er grunngjeven med at ein av operatørane flytte bussparken til Møre og Romsdal og måtte få nye løyve. Rekneskapsdata 63 - Lønsutgifter Administrasjon Administrasjonslokale Andre fellesutgifter for heile fylkeskom Fylkesvegar - nyanlegg, drift og vedlikehald Fylkesvegar, miljø- og trafikktryggleik Lokale bilruter Diverse samferdselsformål Skuleskyss - Bilruter Fylkesvegferjer Båtruter TT-ordninga Sum Auke % 17 % 21 % -2 % 27 % Tabell 6: Administrasjonsutgifter felles (ramme 63) for åra og 1. halvår Side 13 av 29

44 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Det er også administrative utgifter på ramme 69 i tillegg til investeringsutgifter på ramm e 96 som viser denne utviklinga : Rekneskapsdata Ramme 69 Drift inkl. FARA bilettsystem Auke % 1 % 84 % 0 % 49 % Rekneskapsdata Ramme 96 investeringar i FARA bilettsystem Tabell 7 : Drifts - og investeringsutgifter (h ø v esvis ramme 69 og 96) for hov udsakle g FARA billettsystem for år a og 1. halvår Driftsramm a på 69 viser utgifter til diverse samferdselsformål som ruteinformasjon, mark na dsarbeid og kundesenter. Investeringsramm a på 96 gjeld utgiftene fylkeskommunen har hatt på FARA billettsystem og elektronisk kommunikasjon. De i administrative utgiftene hadde e in sterk auke i 2014 ved implementering av Trafikanten AS med ni medarbeid arar i samferdselsavdeling a. Også ramme 69 hadde e i n betydel e g vekst dette året som følg j e av mark na dsarbeid og utvikling av merkevare (profilering av buss a r). Produksjonsdata R uteproduksjonen i vognkilometer dei siste fem år a har v ore : Vognkilometer (ruteproduksjon:) Nettokontraktar: Atlantic Auto AS Aukra Auto AS Averøy Billag AS Eide Auto AS Fjord1 Buss Møre AS Sula Rutelag AS Nettbuss Sekken Sekken Næringspark Veøy Buss AS Nettbuss Møre AS Sum vognkilometer nettokontraktar Bruttokontraktar: Nettbuss Tide Sum vognkilometer totalt Tabell 8 : Vognkilometer nettokontrakta r og bruttokontrakta r fordelt per operatør For bruttokontrakta ne er rutekilometer gitt eit tillegg på 15% for posisjonskøyring, som tilnærma gir vognkilometer. K je lde: Samferdselsavdeling a og tilverka av BDO. For de i fleste operatør a ne er vognkilometer likt de i forskjellige år a, noko som ty de r at selskapet k øyrer den sa me rut a år for år. For Sula ble i operatøren erstatt a med bruttokontrakt fr å og for Ålesund og Giske fr å med operatør Nettbuss AS. For rutene på Nordmøre ble i kontrakten overtatt av Tide AS i For Nettbuss og bruttokontraktane for Ålesund, Giske og Sula var det for åra berekna vognkilometer i alt , og I desse tala er det også endringar i ruteopplegget som inneber ei auke frå tidligare. I overtok Tide AS bruttokontrakt for Nordmøre med vognkilometer. Side 1 4 av 29

45 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Når det gjeld talet på reisande, er dette fordelt slik på operatørane uavhengig av netto- eller bruttokontraktar: Tal på reisande (kontraktsuavhengig) Atlantic Auto AS Aukra Auto AS Averøy Billag AS Eide Auto AS Fjord1 Buss Møre AS/ Nettbuss Sula Rutelag AS Sekken Næringspark TIDE Veøy Buss AS Nettbuss Møre AS Nettbuss Midt-Norge AS Sum reisande Tabell 9: Tal på reisande kontraktsuavhengig Korrigert 2014 med tal frå Nettbuss Midt-Norge AS. Tala er noko lågare enn innrapportert til KOSTRA. Kjelde: Samferdselsavdelinga. Dei forskjellige operatørane har meldt inn talet på reisande fram til og med 2013, mens billettsystemet har gitt informasjonen for Tala er dei som fylkeskommunen har meldt inn til SSB/KOSTRA dei respektive åra, men for 2014 er det lagt til passasjertal frå Nettbuss Midt-Norge AS, som var forsømt i statistikken Vår vurdering av utgiftsnivået på netto- og bruttokontraktar utgiftsveksten har vore større for bruttokontraktane, og både administrative utgifter og drifts- og investeringsutgifter har auka betydeleg som følgje av innføring av bruttokontraktar Vurderingane nedanfor er inndelt i fire analysetema: 1. Utvikling i utgiftene til ruteproduksjon. 2. Utgiftsskilnader ved tidlegare nettokontraktar og noverande bruttokontraktar. 3. Utvikling i administrative utgifter og andre driftsutgifter. 4. Utgiftsutvikling vurdert mot talet på reisande, køyrde kilometer og billettinntekter. 5. Utgiftsutvikling vurdert opp mot endringar i ruteopplegg. Kvart analysetema vert innleidd med ei oppsummering av vurderingane. Pkt. Problemstilling: 1 Vurderingar Kva er skilnaden i kostnadsnivå mellom netto- og bruttokontraktane? Det har vore utgiftsauke både på rutebilproduksjon og administrasjon i perioden Dei administrative utgiftene har auka både som følgje av overgang til bruttokontraktar, men også som følgje av nytt billettsystem og innlemming av Trafikanten AS til fylkeskommunen. Tabellen nedanfor viser samla utgifter til rutebilproduksjon (ramme 64) for åra 2010 til Side 15 av 29

46 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. Vurderingar Rekneskapsdata Ramme 64 inkl. skuleskyss Auke % 12 % 8 % 11 % 4 % Tabell: Netto driftsutgifter rutebilproduksjon inkludert skuleskyss Kjelde: Utskrift frå hovudbok. i.a. Ramme 64 inneheld direkteførte inntekter og utgifter for rutebildrift inkludert skuleskyss. For åra 2010 og 2011 er det i all hovudsak utgifter knytt til kjøp/leige av tenester frå private gjennom nettokontraktar. Fra 2013 er to av rutene endra til bruttokontaktar slik at det også er ført inntekter frå billettsal og andre mindre postar som kan knytast direkte til rutebildrift. Netto utgifter på bruttokontraktane kan då samanliknast med åra for berre nettokontraktar. Det skal leggas til at det var eit forlik med Nettbuss AS i 2012 som innebar eit auka tilskotsnivå, som også hadde konsekvensar for seinare år. I tillegg kom individuelt tilrettelagt skuleskyss som ein ekstra kostnad frå Aukinga i dei direkte utgiftene (ramme 64) dei respektive åra er mellom 4% og 12%. Utviklinga i talet på årsverk i perioden kjem fram i følgjande tabell: Tilsette halvår 2015 Tal på årsverk -buss utanom FARA Tal på årsverk - samferdsel inkl. Trafikanten AS Tabell: Oversikt over talet på årsverk utanom FRAM kundesenter, men inkludert Trafikanten AS Frå 2010 til 2014 har det vore ei auking i talet på tilsette i samferdselsavdelinga. I 2015 ble Trafikanten AS innlemma i fylkeskommunen og skifte namn til FRAM kundesenter. Som nemnt under utgiftsanalysen ovanfor, skuldast auken i talet på tilsette overgang til bruttokontraktar (arbeid med konkurransegrunnlag og avtalar), oppretting av FRAM kundesenter og innkjøp og drift av billettsystem (FARA). Aukinga i talet på årsverk buss med fem personar frå 2013 til 2014 kan relaterast hovudsakleg til overgangen til bruttokontraktar, men nokre av stillingsfunksjonane vil gjelde samferdsel meir generelt. 2 Det har vore ein sterkare utgiftsvekst enn inntektsvekst for ruter som har hatt overgang frå nettokontrakt til bruttokontrakt. For perioden på fem år har dei samla utgiftene auka med 35,5%, i gjennomsnitt 7,1%, årleg. Nettoutgifta uttrykt i kroner per vognkilometer auka med 12,9% det året bruttokontraktane starta i Gul I løpet av perioden har rutebilstrekningane 241 (Ålesund, Giske og Sula) og 247 (Nordmøre: Kristiansund, Smøla, Averøy og Aure) endra kontraktsform frå netto- til bruttokontrakt. Tabellen nedanfor viser dei samla utgiftene ved desse rutene fordelt på desse kontraktsformene. I tillegg viser tabellen talet på vognkilometer køyrt og utgifta per vognkilometer. Side 16 av 29

47 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. Vurderingar Ålesund, Giske og Sula (Nettbuss) Nordmøre (Tide) Nettokontraktar Tilskot til operatør (Nettbuss) Tilskot til operatør (Sula) Bruttokontraktar S241 - Faktura frå operatør S241 - Inntekter S241 - Nettokost S247 - Faktura frå operatør S247 - Inntekter S247 - Nettokost Totalt Tal på vognkm Tal på vognkm justert for bruttokontrakt Sum vognkm Kostnad per vognkm 11,76 11,45 12,93 13,72 14,24 Tabell: Oversikt over utgifter til brutto- og nettokontraktar for ruter med overgang til bruttokontraktar. Inntekter er billetttinntekter. For bruttokontraktane er rutekilometer gitt eit tillegg på 15% for posisjonskøyring, som tilnærma gir vognkilometer. Kjelde: Informasjon frå busselskapa og samferdelsavdelinga. Den samla utgiftsauken i perioden på rutene som er omfatta av overgang til bruttokontraktar, er på 46,8 mill., ein auke på 35,5%, som i gjennomsnitt er 7,1% årleg. Analysen viser vidare at overgangen til bruttokontrakt i 2013 for Ålesund og Giske i 2012 ikkje førte til reduksjon i nettokontrakten med Nettbuss, men ein liten auke. Hovudårsakene til dette er det tidlegare omtalte rettsforliket med Nettbuss. I tillegg kjem altså nettoutgifta («nettokost») ved bruttokontrakten på 20,2 mill., som gjer at dei totale utgiftene dette året aukar frå 138,1 mill. i 2011 til 159,8 mill. i 2012 (auke på ca. 22 mill. eller 15,9%). Auken i utgiftene etter bruttokontraktane er relativt sett høgare enn før bruttokontraktane. Frå 2010 til 2011 med berre nettokontraktar, var auken ca. 5% i samla utgifter, mens auken etter bruttokontraktar er på 15,9% (2012), 6,3% (2013) og 5,9% (2014). Inntektsauken med bruttokontrakten med Nettbuss er på 4% i 2013 og 1,8% i Analysen viser den risikoen fylkeskommunen må ta ved bruttokontraktar og svikt i billettinntekter, då inntektsauken er mindre enn utgiftsauken for åra. For rute 241 og 247 har nettoutgifta per vognkilometer auka frå 11,76 kr i 2010 til 14,24 kr i I analysen er berekning av vognkilometer gjort med eit tillegg på 15% på rutekilometerne. Det har vore ruteendringar etter at Nettbuss tok over kontrakten, og talet på vognkilometer har auka samanlikna med den tidligare nettokontrakten. Analysen viser også ein betydeleg auke frå 2011 til 2012 med 12,9%, men deretter meir moderat med høvesvis 6,1% i 2013 og 3,8% i Side 17 av 29

48 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. 3 Vurderingar Dei administrative utgiftene har totalt sett auka med 75% i femårsperioden, og har samanheng med utvikling av bruttokontraktar. I tillegg har fylkeskommunen driftsutgifter til ruteinformasjon, marknadsarbeid, kundesenter og billettsystemet auka med 10,4 mill. årleg dei siste fem åra. i.a. De administrative utgiftene for heile samferdselsavdelinga er hovudsakleg ført på ramme 63, og utgjer for det alt vesentlegaste lønsutgifter (sjå også tabell nedanfor). Administrasjon har hatt ein auke på ca. 1 3 mill. årleg. Nedgangen i 2013 samla sett (nedgang på 2%) skuldast hovudsakleg meirinntekt i samband med behandling av transportløyve. I 2015 blei det ei endring i rekneskapsføringa ved at 4,2 mill. blei skilde ut frå generell administrasjon og overført til «Lokale bilruter». Denne utskiljinga hadde med KOSTRA-rapportering å gjere, og kan mest truleg knytast til meirarbeid ved gjennomføring av bruttokontraktar (anbod og kontraktar). Samla sett er utgiftsauken på 75% desse fem åra (auking frå 13,3 mill. i 2013 til 23,3 mill. i 2014), men aukinga har også med auka utgifter til fylkesveg og ferjedrift. Ramme 69 omfattar, som tidlegare nemnt, utgifter til diverse samferdselsformål som ruteinformasjon, marknadsarbeid og kundesenter (sjå tabell nedanfor). Etter at bruttoanboda blei starta i 2012 har desse utgiftene auka betydeleg og stige frå 6 mill. i 2011 til 16 mill. i 2014, dvs. med 10,4 mill. dei siste fem åra. Dette er reine driftsutgifter, og ein stor del kan knytast til drift av det nye billetteringssystemet og elektronisk kommunikasjon. I tillegg kjem investeringsutgiftene som fylgde med innkjøpet av FARA billettsystem. Det største innkjøpet på 7,7 mill. blei gjort i 2011, og investeringane har sidan ligge på ca. 2 mill. årleg (sjå tabell 6 framme). Ei oversikt over dei samla administrative utgiftene viser: Rekneskapsdata Ramme 63 Drift Ramme 69 Drift (inkl. FARA billetteringssystem) Totalt Auke % 12 % 38 % -2 % 35 % Tabell: Samla administrative utgifter (rammene 63 og 69) for åra Kjelde: Utskrift frå hovudbok Dei samla driftsutgiftene for administrasjon og drift av billetteringssystemet har hatt ei betydeleg auking i femårsperioden. Dette kan hovudsakleg knytast til drift av samferdselsavdelinga med bl.a. utvikling og gjennomføring av bruttoanbod og kontraktar, og dei meir spesifiserte utgiftene knytt til kundesenter (FRAM) og billetteringssystem (FARA). Dette er årsaka til aukingane på 106% (ca. 20 mill.) dei siste fem åra. 4 Gul Passasjerutviklinga på rutene med bruttokontrakt har vore søkkande, men har snudd i Utgifta per reisande har auka i heile perioden alle rutetilboda sett under eitt, og andelen billettinntekter har blitt lågare. Dei samla (netto) utgiftene til bussdrift kjem fram av ramme 64, som er inkludert skuleskyss. Vidare er talet på reisande og billettinntekter rapportert til SSB, Side 18 av 29

49 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. Vurderingar korrigert for 2014 med tal for Nettbuss Midt-Norge AS. I tillegg har vi rekna ut fylkeskommunens netto utgifter knytt til både brutto- og nettokontraktar for rutene 241 og 247, og dessutan det innrapporterte talet på reisande med desse rutene. Disse dataa vert synte i tabellen nedenfor: Regnskapsdata alle ruter Ramme 64 inkl. skoleskyss Antall reiser i alt (KOSTRA og FARA 2014) Billettinntekter (intern statistikk) Kostnad per reisende 20,79 24,38 26,85 29,85 31,28 Billettinntekter per reisende ,42 17,20 17,48 Tilskot og kostnadar rute 241 og Tilskot til operatør restproduksjon Netto kostnad brutto- og nettokontrakter Antall reisende (intern statistikk) Nettokost per reisende 17,41 18,65 26,85 42,49 25,35 Kjelde: SSB.no og FARA for 2014, og dessutan rekneskapshistorikk samferdselsavdelinga i Møre og Romsdal for åra Som tidlegare nemnt er det ei auking i ramme 64 for perioden Samtidig har fylket opplevd ein samla nedgang i talet på reiser for alle ruter frå ca. 12 mill. reisande i 2010 til 11,1 mill. reisande i Ei utrekning viser at utgift per passasjer har auka frå kr 20,79 i 2010 til kr 31,28 i Ei anna utrekning viser at billettinntekter per reisande er kr 16,42 i 2012 (har ikkje statistikk frå tidlegare år), kr 17,20 i 2013 og kr 17,48 i Fylkeskommunen subsidierer såleis kvar reise med 38,8% i 2012, 42,4% i 2013 og 44,1% i 2014). Isolert for rutene 241 og 247, som i perioden har gått over til bruttokontraktar, er utgiftsaukinga på om lag kr 8 per passasjer, dvs. frå kr 17,41 i 2010 til kr 25,35 i Det var ei høg utgift per passasjer i 2013, som skuldast eit «unormalt» lågt tal på reisande, men at talet antakeleg må sjåast saman med innrapporteringa for ei anna strekning på Møre. Med eit atterhald om dette passasjertalet i 2013, var det ein nedgang i passasjertalet for desse rutene i perioden 2010 til 2013, mens det var ein auke igjen i Analysen for 2014, der bruttokontraktar er innført på to ruter, viser at utgifta per reisande er lågare for rutene med innslag av bruttokontraktar (kr 25,35/reise) enn det samla utgiftsbiletet for rutebiltrafikken i fylket (kr 31,28/reise). Utgiftene auka betydeleg per reisande frå 2011 til 2012, frå kr 18,65 til kr 26,85, altså det første året med bruttokontrakt for Ålesund og Giske. Det var likevel ein liten nedgang etter at fleire ruter fekk bruttokontrakt i 2014, dvs. ned til kr 25,35. (Då held vi einingsprisen for 2013 utanom då talet på reisande truleg ikkje er rett.) 5 i.a. Etter at bruttoanbod blei starta i 2012 har fylkeskommunen hatt investeringar i billetteringssystem på 13,1 mill. og auka driftsutgifter til ruteinformasjon, marknadsarbeid, utvikling av kundesenter og drift av billetteringssystem på 20 mill. Samferdselsavdelinga har også spesielle driftsutgifter på ramme 69 og investeringar på ramme 96 som i stor grad kan knytast til overgangen til bruttoanbod. Side 19 av 29

50 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. Vurderingar Driftsutgiftene er knytt til ruteinformasjon, marknadsarbeid/merkevare, kundesenter (FRAM) og billetteringssystemet (FARA). (Dei årlege tilskota til FRAM kundesenter er haldne utanom.) Ramme 96 gjeld investeringsutgifter fylkeskommunen har hatt på FARA billettsystem og elektronisk kommunikasjon. Utgiftsutviklinga for desse spesielle postane på desse to rammene er viste i følgjande tabell: Rekneskap spesielle postar overgang bruttoanbod Ramme 69 Drift Ramme 96 Investeringar Totalt drift og investeringar spesielle postar Tabell: Spesielle postar ved overgang til bruttoanbod til drift (ramme 69) og investeringar (ramme 96) for åra Kjelde: Oppstilling frå fylkesadministrasjonen. Utgiftene til ruteinformasjon (Trapeze), marknadsarbeid og kundesenteret har auka betydeleg i Ein stor post i 2014 var merkevarebygging med profilering av bussar til 2,4 mill. Marknadsarbeidet tok også til i 2014 med 0,7 mill. og som i første halvår 2015 også var på 0,7 mill. Vidare var det store driftsutgifter knytt til billetteringssystemet (FARA) med 6,7 mill., dvs. 2 mill. høgare enn i Desse utgiftene starta i Driftsutgiftene i perioden til desse spesielle aktivitetane har i sum vore på ca. 20 mill. Bruttoanboda starta i 2012 med dei første rutene og heldt fram med ny rute i 2013 og fleire nye ruter i Utgiftsveksten på ramme 69 er det tydeleg har samanheng med det å overta ansvaret for inntektssida ved bussdrifta ved både å ha eige (nytt) billetteringssystem, og å marknadsføre, profilere og etablere kundesenter. Det blei overført ein del kostnader til ramme 69 i 2014 som ikkje var med tidlegare år. Dei galdt mellom anna rutehefteproduksjon. Når det gjeld investeringane i billettsystemet (FARA), starta desse i 2011 med 7,5 mill., og dei samla investeringsutgiftene i dette systemet har i perioden fram til 2014 vore på 13,1 mill. Investeringane har naturleg nok direkte samanheng med overgang til bruttoanbod i Vår konklusjon når det gjeld utgiftsnivået på netto- og bruttokontraktar Konklusjon Det har vore utgiftsauking på rutebilproduksjon i heile perioden der det har vore bruttokontraktar. Utgiftsveksten har vore større for dei rutene som har hatt bruttokontraktar enn ruter med nettokontraktar. Nettoutgifta uttrykt i kroner per vognkilometer auka med 12,9% det året bruttokontraktane starta i Dei administrative utgiftene har auka med 75% i femårsperioden, og har samanheng med utvikling av bruttokontraktar, men utgifter til eit forlik med Nettbuss AS er også ei vesentleg forklaring. Andre nye driftsutgifter til ruteinformasjon, marknadsarbeid, kundesenter og billetteringssystem har vore på ca. 20 mill. årleg i perioden, medan investeringar i billetteringssystemet FARA har vore på 13,1 mill. i perioden. Side 20 av 29

51 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift 5. Vurdering av måloppnåing ved overgang til bruttoanbod 5.1. Problemstilling og revisjonskriterium Den tredje problemstillinga er: I kva for grad er måla med overgangen til anbod og bruttokontraktar nådd? For denne problemstillinga har vi teke utgangspunkt i dei styrande dokumenta i fylkeskommunen. Dette vil i hovudsak gjelde fylkesplanen for , måleindikatorar til fylkesplan og handlingsplanen for samferdsel for perioden frå I desse dokumenta er det ei rekkje resultatmål innanfor kollektivtransport. I utveljinga av måla har vi teke utgangspunkt i det som kan sjåast i samanheng med overgangen frå nettoanbod til bruttoanbod, medrekna samferdselsutvalet sitt saksframlegg frå 2008 (Sa-52/08) der overgangen til bruttoanbod blei grunngjeven. Samferdsel er definert i fylkesplanen som eitt av i alt fire satsingsområde med følgjande hovudmål: «Fremme regional utvikling og robuste bu-, arbeids-, og serviceregionar gjennom å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem.» På bakgrunn av dette har vi valt ut to overordna resultatmål med målbare indikatorar som saman utgjer revisjonskriteriet for denne problemstillinga. Det første overordna resultatmålet er: «I samarbeid med kommunar og andre skal kollektivandelen aukast ved å gjere det lettare og meir attraktivt å reise kollektivt både i og mellom fylka (resultatmål 1 frå handlingsprogrammet for samferdsel ).» I dokumentet måleindiktatorar for fylkesplanen for blir resultatmålet i fylkesplanen operasjonalisert i ulike målbare resultatmål, og dei som er mest relevante for denne revisjonen, er: - Auke i kollektivandelen i Ålesund, Molde og Kristiansund frå 2012 til Tal passasjerar på Ekspressruta Volda-Kristiansund Infosystem som samordnar all publikumsinformasjon på buss, ferje og hurtigbåt er innkjøpt og utprøvd i løpet av medio Status på arbeidet med posisjon og merkevarestrategi medio Samla sett kan vi dele revisjonskriteria inn i to overordna grupper av mål som kan knytast opp til overgangen frå nettoanbod til bruttoanbod. Den første omhandlar ei auking i talet på reisande, og den andre tar for seg utviklinga av informasjons- og marknadsarbeidet. Side 21 av 29

52 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift 5.2. Fakta omtal e Auking i talet på reisa nde med buss Ved å ta utgang s punkt i offentl e g tilgjengel e g statistikk for fylket (KOSTRA) ser vi at talet på reis a nde med buss har gått ned i perioden fr å 2010 til Sam a nli k n a r vi Møre og Romsdal med eksempelvis gjennomsnittet for landet ser vi at det er relativt store skilnade r. Årsak a til at det er færre reis a nde med buss per 1000 innbygg ja r ar i M øre og Romsdal kan sk u l da s t at fylket har e i n stor del reis ande som nytt a r ferjer. Ser vi derimot på trenden over den gitte perioden, ser vi at Møre og Romsdal er det e inas te fylket som har hatt ein liten, ned gå a nde trend. Figur 3 : Reiser pr innb., bilruter, K je lde : KOSTRA. Passasjerstatistikk 2014 er korrigert i hø y ring. Ser vi derimot på utvikling a av reiselengd på buss for de i som nyt ta r dette kollektivtilb o det, er bil e- t et ann lei s. I figuren ned an for er det vist den gjennomsnittl ege reiselengda som er målt i kilome tertal over passasjertal. I denne oversikt a ser vi at de i som nyt ta r busstilb o det i Møre og Roms dal reiste i gjennomsnitt leng r e med buss i 2014 sama nli kna med f ø regå a nde år. Figur 4 : Gjennomsnittl eg reiselengd i km per passasjer, bilruter. K je lde : KOSTRA KOSTRA har nøkkeltal for talet på bilrute reiser. Den viser følg ja nde utvikling: Side 22 av 29

53 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Figur 5 : Ta l et på reiser i alt, bilruter, K je lde: KOSTRA. Passasjerstatistikk 2014 er korrigert i hø y ring. Det har v ore e in nedgang i talet på reiser, og i perioden fr å bruttoanb o d ble i starta i 2012 har nedgangen v ore på reiser, dvs. 1,7 %. Om vi deretter ser på konkrete mål for til dømes TIME - ekspressen som frakt a r rei sa nde fr å Volda og Kristiansund, ser vi derimot at det har v ore e i auking i totalt t al på reis a nde. Fr å 2013 til 2014 auka talet på reis a nde med om lag , dvs. 3,5 %. Følg ja nde figur viser talet på reis a nde med TIME - ekspressen fordelt per mån a d i 2013 og 2014: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 6 : Oversikt over ta l et på reis a nde med TIME - ekspressen: Volda Kristiansund fordelt per mån a d i 2013 og K je lde Møre og Romsdal fylkeskommune internstatistikk Side 23 av 29

54 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Bet re billetterings -, informasjons og merkevaresystem Etter at Møre og Romsdal fylkeskommune gje kk over fr å netto - til bruttoanb od, har ta let på tilse tte i samferdselsavdeling a auka. Samferdselsavdeling a opplyser også at ho n o jobb a r me i r he ilskapleg med buss drift a i fylket etter overgangen til bruttoanb o d. Gjennom ruteplanlegging har også andre aktør a r (kommun a r) blitt involvert e for å skape e i t best m og l e g tilb o d for innbygg ja r a ne og der med ha be t re f øre setning a r for å skape heilskaplege og gode lø ys ing a r. Sett opp mot intensjonen bak overgangen fr å netto - til bruttoanb o d er oppbyg g ing a av e i n markna dsseksjon internt i avdeling a særl e g interessant. Følg ja n d e tabell v iser oversikt over utvikling i talet på tilse tte i perioden : År Kollektiv (bil/buss/båt) Infrastruktur FRAM kundesenter Tilsette Årsverk , , , ,8 Tabell 10 : Oversikt over utvikling i ta l et på tilse tte (1.6). I 2014 ble i det etablert e i n e i gen mark nadsseksjon. Seksjonen jobba r med direkte mark na dsrelatert arbeid som til dømes merkevareoppbygging og medieh a ndtering. Arbeidet er viktig for at ei n ska l kunne hente inn inntektspotensialet. Mark na dsseksjonen vurderer også bruk av mellom ann a reklamekampanj a r osv Våre vurdering a r av måloppnå ing ved overgang til bruttoanb o d målet om auk ing i talet på reis a nde er ikk j e nå dd. Fylkeskommunen har fått be tre system for billett a r, informasjon og bygging av merkevare. D å etablering a av bruttoanb o d f ramleis ikk j e er t eke n i bruk for fle irta let av bussrutene, vil vurderinga av de i overordn a målset j ing a ne berre v e re e i underve g svurdering. I tillegg vil vi også pe i ke på at fylkeskommunen ikk j e har vedt ekne mål i fylkesplan a ne eller handlingsplanen som er direkte relatert e til overgangen fr å netto - til bruttoanb od. Dette inneb er at de i mål a vi vurderer ikk j e kan vurder a s t som fullstendige analys a r opp mot revisjonskr iteri a, d å bussdrift berre er e i n del av det totale kollektivtilb o det i fylkeskommunen. Pkt. Problemstilling: 1 Gul Vurdering a r I kva for grad er mål a med overgangen til anb o d og bruttokontrakt a r nådd? Det har v ore e i n li ten reduksjon i talet på reis a nde med buss, e i n me i r markert ned gang i talet på reiser, men e i n auk e for TIME - ekspressbussen. Talet på reiser med buss har hatt e i n svak nedgang fr å 2010 til 2014 ifølg j e KOSTRA - statistik ken (korrigert med passasjertal 2014). Det overordn a målet m ed å au ke kollektivandelen, de r buss sp ela r e i viktig rolle, er derfor ikk j e oppnådd tilfredsstill a nde. Side 24 av 29

55 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Pkt. Vurderingar På den andre sida så har Møre og Romsdal fylkeskommunes mål om meir enn reisande med Ekspressruta Volda-Kristiansund (TIME-ekspressen) vore tilfredsstillande for perioden frå 2012 til Gjennomsnittet for 2013 og 2014 var over reisande per år. 2 Fylkeskommunen har fått eit betre billetterings-, informasjons- og merkevaresystem. Grøn Ei av hovudmålsetjingane med overgangen til bruttoanbod var å kunne tilby innbyggjarane i fylket eit meir heilskapleg tilbod, og dessutan å etablere eit felles merkevaresystem for fylket. Vi vurderer at etableringa av utvikling- og marknadsseksjonen er eit godt utgangspunkt for å nå måla ovanfor. Ettersom marknadsseksjonen er nystarta, er det derimot vanskeleg å gjere ei vurdering av det interne arbeidet i denne seksjonen. Vår vurdering er likevel at marknadsseksjonen vil vere eit godt og nødvendig utgangspunkt for å kunne jobbe systematisk med å samordne tenester i fylket. Vi viser elles til vurdering av organisasjonen under problemstilling Vår konklusjon når det gjeld måloppnåing Konklusjon Fylkeskommunen har ikkje nådd målet om auke i talet på reisande med kollektivtransport. Elles har fylkeskommunen fått eit betre billetterings-, informasjons- og merkevaresystem, som vi oppfattar som tilstrekkeleg for kravet i fylkesplanen. Side 25 av 29

56 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift 6. Høyring 6.1. Uttale frå fylkeskommunen Side 26 av 29

57 Rapport forvaltningsrevisjon Bruttoanbod i bussdrift Side 27 av 29