1 Norsk næringsliv fortid og framtid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Norsk næringsliv fortid og framtid"

Transkript

1 1 Norsk næringsliv fortid og framtid Norge er i dag et av verdens aller rikeste land, og det norske samfunnet er svært godt utviklet. Vi har for eksempel godt utbygde velferdstjenester, som skole og helsetjenester. I tillegg har vi et betydelig sikkerhetsnett i form av trygdeordninger og sosialtjenester. Mange av disse tjenestene finansieres gjennom de verdiene som skapes i næringslivet. I tillegg til at bedriftene betaler skatter og avgifter, betaler også arbeiderne i disse bedriftene skatt av sin inntekt. Vi kan derfor si at næringslivet er grunnpilaren for samfunnets økonomi og sosiale funksjon. At norske bedrifter lykkes, er derfor ikke bare av interesse for dem som eier bedriften, eller dem som arbeider i bedriften. Hele samfunnet har interesse av at norske bedrifter gjør det bra. Også for den enkelte har arbeidsplassen stor betydning. Gjennom arbeid skaffer vi oss inntekt som vi bruker til å kjøpe de varene og tjenestene vi trenger. I tillegg er arbeidsplassen en viktig sosial arena for mange. Mange har mye av sitt sosiale liv knyttet til arbeidsplassen. Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg.

2 I dette kapitlet skal vi lære mer om hva som kjennetegner norsk næringsliv i dag, og hvorfor utviklingen har gått som den har gått. Hovedtrekk i næringsutviklingen Det er vanlig å dele næringene i tre kategorier - primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer. Primærnæringene kjennetegnes ved at det jobbes direkte med råvarene. Eksempler på slike næringer er fiske, skogbruk og jordbruk. Næringer der råvarene blir bearbeidet kalles sekundærnæringer. Eksempler er industri, bygg og anlegg og oljeutvinning. Tertiærnæringer er såkalte tjenesteytende næringer. Dette kan være alt fra varehandel, banktjenester og frisører til undervisning og datakonsulenter. De siste hundre årene har de fleste industriland opplevd lignende utviklingstrekk når det gjelder næringsutvikling. I grove trekk går denne utviklingen ut på en overgang fra en næringsstruktur der primærnæringer er dominerende, til en næringsstruktur der tertiærnæringer blir en stadig større del av økonomien. I Norge arbeider nå tre av fire sysselsatte i tertiærnæringer. På 1800-tallet hadde Norge en stor og dominerende primærnæring med hovedvekt på fiske og jordbruk. Denne perioden ble siden avløst av industrivirksomhet med masseproduksjon og samlebåndsorganisering. I moderne tid er det handel og service som dominerer. Konklusjonen er at Norge det siste hundreåret har opplevd næringsendringer som i hovedtrekk er felles for alle vestlige industriland. Kjappe fakta Primærnæringene står nå for ca. 2 % av den totale verdiskapingen i Norge. 4 % av de sysselsatte arbeider i primærnæringene. Olje- og gassutvikling står for hele 26 % av verdiskapingen, men sysselsetter bare 1 % av arbeidsstyrken. Totalt står sekundærnæringene for ca. 41 % av verdiskapingen, og ca. 20 % av de sysselsatte arbeider i disse næringene. 76 % av de sysselsatte arbeider i tertiærnæringene, og disse næringene står for ca. 58 % av verdiskapingen. (Kilde: SSB)

3 Kontinuerlig nedgang i primærnæringene Midt på 1800-tallet var nesten halvparten av verdiskapingen i Norge innenfor jordbruk, fiske og fangst. På begynnelsen av 1900-tallet utgjorde primærnæringene ca. 25 % av all verdiskaping i Norge. I dag utgjør bare 2 % av verdiskapingen det som produseres i disse næringene. Det er nå mer enn dobbelt så mange butikkansatte som det er bønder og fiskere. I 2005 var andelen sysselsatte i Norge innenfor jordbruk og fiske bare på 3,3 %. I 1900 var tallet ca. 40 %. Næringsutviklingen i Norge kjennetegnes ved at primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har gått tilbake, mens de tjenesteytende næringene har økt sin andel av verdiskapingen. Disse strukturendringene skyldes flere forhold. Teknologisk utvikling og krav til lønnsomhet har gjort at mange små fiskeog jordbruksbedrifter har blitt erstattet av større enheter. Maskiner har i mange tilfeller erstattet menneskelig arbeidskraft. Dette har ført til at sysselsettingen i jordbruk og fiske har gått ned. Jordbruk og fiske har stor betydning for sysselsettingen og bosettingen i distriktene og langs kysten. Staten regulerer derfor landbruksnæringen sterkt, blant annet gjennom bruk av kvoteordninger. Handel med utlandet har gjort at vi stadig kjøper mer matvarer derfra. Mange land med varmere klima enn Norge har naturlig nok bedre forutsetninger for å drive med jordbruk. Dette har ført til at utenlandske matvareprodusenter kan produsere billigere varer enn vi kan i Norge. En annen årsak til nedgangen i primærnæringene er at når folk får mer penger, vil de etterspørre flere tjenester, og relativt sett mindre av matvarer. Litt fleipete kan en si at uansett hvor mye penger du har, er det bare et visst antall liter melk du kjøper og drikker i uken. Derimot vil du kunne etterspørre stadig mer av kinoforestillinger, frisørtimer, feriereiser og tilsvarende produkter. Opp og ned i sekundærnæringene Industrien økte i Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet. Men etter at oljen fra midten av 1970-årene ble en viktig del av norsk økonomi, har industriandelen gått betydelig ned her i landet. Industrien utgjør nå bare om lag 10 % av verdiskapingen. For industri og oljevirksomhet samlet har Norge de siste ti årene hatt en andel av samlet verdiskaping på mellom 30 og 40 %. På grunn av sterke svingninger i oljeprisen på verdensmarkedet, har oljevirksomhetens andel av verdiskapingen variert mye de siste årene.

4 Perioden var en sterk vekstperiode for industrien i Norge, mens årene etter 1916 var en periode med industriell stagnasjon på grunn av virkningene av første verdenskrig. På begynnelsen av tallet var særlig malm- og metallutvinningsindustriene og kjemisk industri i sterk vekst. Mye av grunnlaget for denne veksten lå i at Norge hadde store kraftressurser. Denne kraften ble nyttiggjort i industrien. Utviklingen av kraftkrevende industri førte blant annet til at det ble etablert industrisamfunn enn rekke steder i distriktene. Det var viktig for bedriftene å etablere seg i nærheten av de ressursene de benyttet seg av i produksjonen. Et godt eksempel på dette er Norsk Hydro, som ble etablert i Hydro bidro blant annet til etableringen av industrisamfunn som Sauda, Odda og Glomfjord. BNP i fastlands-norge På figuren over ser vi at samlet verdiskaping i fastlands-norge (dvs. all verdiskaping unntatt olje, gass og sjøfart) omtrent har doblet seg de siste 28 årene. Norsk økonomi har altså hatt en svært god utvikling siden Endringene i næringsstruktur ser med andre ord ikke ut til å ha ført til store problemer på lang sikt.

5 Industrien har vært en viktig næring for Norge gjennom 1900-tallet. Likevel har industrien opplevd store svingninger i denne perioden. Fra sterk vekst tidlig på 1900-tallet falt norsk industriproduksjon i kriseårene i begynnelsen av 1920-tallet og 1930-tallet. I tillegg ble industriproduksjonen satt tilbake under annen verdenskrig. Etterkrigsårene ble imidlertid gode for norsk industri. Etter 1960 opplevde vi igjen en fase med stagnasjon i norsk industri. Sysselsettingen i industrien nådde toppunktet i Oljevirksomheten har riktignok betydd svært mye for norsk økonomi og industri, men oljebransjen sysselsetter bare 1 % av den totale arbeidsstyrken. Totalt sett sysselsetter sekundærnæringene nå ca. 20 % av arbeidsstyrken. Hva skyldes så nedgangen i sekundærnæringene de siste 30 årene? Mye av årsaken ligger i økningen i internasjonal handel. Dette har ført til sterk konkurranse fra land med lavere lønnsnivå enn Norge. Mange bedrifter har flyttet produksjonen til utlandet for å spare penger. Dette har ført til nedleggelser av mange industriarbeidsplasser i Norge. Er det dermed riktig å si at det er krise i norsk industri? For de som har mistet jobben, oppleves selvsagt situasjonen som vanskelig. For norsk økonomi som helhet er situasjonen derimot en helt annen. De siste 20 årene har antallet industriarbeidsplasser i Norge falt fra til Men samtidig har verdien av industriproduksjonen vokst fra 350 til over 500 milliarder kroner. Dette skjer fordi bedriftene har blitt mer effektive, og fordi de tar i bruk ny teknologi og nye maskiner. De som har mistet jobben, har kunnet bidra til å fylle andre viktige jobber i samfunnet. Særlig innenfor tertiærnæringer, og da helsesektoren generelt har dette vært viktig. Tjenesteytende næringer i vekst Fremveksten av velferdsstaten har gjort at det er et stort behov for ansatte innenfor helsesektoren.

6 Siden 1950 har tjenesteytende næringer, såkalte tertiærnæringer, vært i sterk vekst. Over 75 % av alle arbeidsplassene i Norge hører inn under disse næringene. Særlig er mange sysselsatt innenfor handel, ca Mange av de som er ansatt innen tertiærnæringene arbeider innenfor offentlig tjenesteyting, for eksempel i skoler og på sykehus. Fremveksten av velferdsstaten har gjort at det har blitt et stort behov for sysselsatte i det offentlige tjenesteapparatet. Velstandsøkningen i samfunnet har også gjort sitt til at etterspørselen etter ferie og fritidsaktiviteter har økt enormt. I de tjenesteytende yrkene finner vi en overvekt av kvinner. Faktisk jobber over 90 % av alle sysselsatte kvinner i disse yrkene. Særlig i omsorgsyrker og i varehandel, hotell og restauranter er det en stor andel kvinner. Den norske befolkningen har jevnt over god utdannelse og høy kompetanse. Dette gjør at vi kan selge kunnskapen vår til utlandet (eksportere). Særlig har Norge opparbeidet høy kompetanse knyttet til bygging av skip og utvinning av olje i Nordsjøen. Oljealderen Fra oljeproduksjonen kom i gang for alvor i Norge i midten av 1970-årene og fram til i dag har olje- og gassressursene i Nordsjøen tilført Norge enorme verdier. Mye av disse verdiene settes av i et fond, slik at også fremtidige generasjoner kan ha glede av dem. Verdier fra oljen har også gjort det mulig å utvikle og opprettholde et godt velferdstilbud til befolkningen. I tillegg til de økonomiske gevinstene, har oljeutvinningen hatt mye å si for en rekke lokalsamfunn. Utvinningen av olje og gass har også tvunget fram avansert teknologisk utvikling som har kommet oss til gode også på andre områder. Sammenligner vi oss med våre naboland Sverige og Danmark, ser vi at næringsstrukturen i disse landene er helt forskjellig fra vår. I Norge står eksport av olje og gass (råvarer) for over 50 % av all eksport, mens Sverige og Danmark har en betydelig større eksportandel av industrivarer.

7 Entreprenørskap og innovasjon Norge har hatt sterk økonomisk vekst gjennom de siste hundre årene, også ut fra et internasjonalt perspektiv. Dette skyldes at landet har høstet samfunnsøkonomiske gevinster ved å omstille næringslivet fra virksomhet med fallende etterspørsel og lav produktivitet til virksomhet med økende etterspørsel og høy produktivitet. Siden Norge er et lite land, har vi hatt stort utbytte av å delta i den internasjonale handelen med varer og tjenester. Utnytting av fiskeressursene og vannkraftressursene har betydd mye for næringsutviklingen i Norge gjennom hele 1900-tallet. De siste tretti årene har naturligvis de rike oljefunnene utenfor norskekysten betydd mest. Oljevirksomheten har blitt en særdeles viktig næring for Norge, og dessuten påvirket annen næringsvirksomhet gjennom ringvirkningene. De senere årene har det vokst frem en betydelig større forståelse blant politikere om behovet for et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv. Resultatene av dette ser man ikke minst i skolen, blant annet gjennom dette faget. Kjell Inge Røkke er en av Norges mest kjente forretningsmenn. Han har over tid lykkes med å etablere en rekke nye virksomheter, blant annet innenfor fiske og verftsindustri.

8 Hvorfor er innovasjon og entreprenørskap så viktig? Enkelt fortalt kan vi si at det er viktig å skape et fremtidsrettet miljø for å få et stabilt godt næringsliv som kan tjene hele samfunnet. Du kjenner til at et næringsliv som går godt, innebærer at de fleste i befolkningen er i arbeid. At en stor andel av befolkningen er i arbeid, gir ikke bare store skatteinntekter, men også større avgiftsinntekter. Positive ringvirkninger av dette ser vi i form av fellesgoder innenfor helsetjenester, miljøtiltak og utdanning. Siden bedrifter er utsatt for sterk konkurranse og er sårbare overfor nye oppfinnelser og ny teknologi, er innovasjon og entreprenørskap nødvendig for at næringslivet skal holde på sin konkurransekraft. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn til tidlig på 2000-tallet for å finne sterk nasjonal engstelse for norsk industri og frykt for massenedleggelser av både bedrifter og arbeidsplasser. I en internasjonal verden blir handel mellom land stadig viktigere. Næringslivet er hele tiden i utvikling og endring. En bedrift er noe som skapes gjennom bevisste handlinger fra mennesker. Det samme gjelder næringsutvikling. Utvikling er ikke noe som kan vedtas av velmenende politikere, men noe som må skapes av mennesker. I en internasjonal verden er det helt naturlig at norske virksomheter møter sterk konkurranse, og at lite effektive bedrifter må legges ned. For Norge er det derfor avgjørende at nye og mer effektive virksomheter erstatter og utkonkurrerer eksisterende virksomheter. Entreprenørskap og innovasjon er drivkreftene bak en slik utvikling. Hva er entreprenørskap? Når man snakker om entreprenørskap, er det ikke uvanlig at tilhøreren tenker på begrepet gründer. Slik vi tolker dette er det imidlertid viktige forskjeller. En gründer kan forklares som en person som starter et selskap med formål å skape sitt eget utkomme eller selv ha kontrollen. Entreprenørskap har mange likhetstrekk med gründervirksomhet, men omfatter mer enn det å skape sitt eget utkomme for entreprenøren. En entreprenør er en som ser et behov i markedet, og som vil nyttiggjøre denne muligheten gjennom å utvikle en forretningsidé og igangsette forretningsdrift. Entreprenørskap definerer vi som gjennomføringen av å skape en ny bedrift som har mulighet til tjene penger eller oppfylle andre målsettinger. Av dette forstår vi at entreprenørskap ikke behøver å være nye forretningsmodeller eller nye oppfinnelser. En entreprenør kan også bruke eksisterende forretningsmodeller fra et marked og introdusere dem på nye markeder, eller bruke «gamle» produkter til å dekke andre behov. Dette er også entreprenørskap.

9 Litt forenklet kan vi si at entreprenørskap omhandler følgende: Entreprenørskap er å identifisere og evaluere muligheter Entreprenørskap er å initiere og styre en bedrift med et klart formål Entreprenørskap vil si å få en bedrift til raskt å fungere bedriftsøkonomisk Entreprenørskap vil si å akkumulere og håndtere kunnskap og teknologi Entreprenørskap er å mobilisere tilgjengelige ressurser, for eksempel finansielle, menneskelige eller fysiske ressurser Entreprenørskap er å vurdere og avveie risiko og usikkerhet Entreprenørskap er å kunne tilføre innovative bidrag Entreprenørskap er å sette sammen grupper og team som skaper synergier Det er viktig å forstå at verdier ikke bare skapes gjennom nye produkter. Verdi kan også skapes gjennom merkevarebygging. Ofte er det jo slik at produktene i seg selv er nokså like. Tenk for eksempel på markedet for jeans. Hva er det egentlig som skiller bukser fra Levis, Diesel, Replay og Nudie? Modellene til de ulike produsentene kan nok være noe forskjellige, men grunnen til at en person velger et produkt fremfor et annet er også knyttet til at en liker et bestemt merke bedre enn et annet. Ofte kan det være merket som avgjør hvilket produkt som velges. Sterkt entreprenørskap krever et stort og støttende miljø. Eksempler på aktører som må eksistere for at vellykket entreprenørskap skal finne sted, er: Patentbyråer Advokatbyråer Investorer Rammebetingelser i form av støtte, skattepolitikk og lignende Forsknings- og utviklingsmiljøer (for eksempel forskningsparker) Entreprenørskap er ofte knyttet til forsknings- og utdanningsmiljøer. Universitetsbyer som Oslo, Bergen og ikke minst Trondheim har internasjonalt anerkjente forskermiljøer. Utfordringen med disse miljøene kan være at de er for teknologifokuserte. Entreprenørskap vil også naturlig nok være forskjellig på landet og i byer. Ikke minst skyldes dette næringslivet som allerede eksisterer i nærområdet og i regionen. Men uansett om det er på landsbygda eller i byene, er innovasjon og entreprenørskap viktig. I bygdene er dette viktig for å opprettholde arbeidsplasser og hindre fraflytting. På bygda er gjerne utviklingsmidler og ressurser satt inn for å stimulere til et mer allsidig næringsliv og kunne styrke og videreforedle produkter fra jordbruk og skogbruk. Det kan for eksempel være bearbeiding av tre, bruk av utmark, turisme, eller videreforedling av kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker.

10 Kan entreprenørskap læres? Vi vil ikke benekte at det kan være visse medfødte egenskaper som gjør at en person egner seg mer som entreprenør enn andre. Men uansett er det klart at entreprenørskap kan læres. Ofte er det enklere å gjennomføre visse oppgaver dersom en på forhånd er kjent med hvilke krav og utfordringer som stilles. En entreprenør må være villig til å tåle risiko. Det å starte ny virksomhet er preget av stor usikkerhet og dermed risiko. Husk også at «ting tar tid», og at entreprenørskapsprosessen er et langsiktig løp. For å takle denne langsiktigheten og være forberedt på risikoen bør det være andre motiver enn penger som er medvirkende til entreprenørskapet. En slik overordnet ikke-økonomisk visjon vil være en viktig drivkraft når perioden da det «butter litt imot» kommer. Det kanskje aller viktigste er at du som entreprenør må være villig til å jobbe hardt. Husk at hemmeligheten med suksess er hardt arbeid. Det er derfor det er en hemmelighet for så mange! Typer av innovasjon Det er flere ulike typer innovasjoner. For å gi bedre oversikt kan det være hensiktsmessig å dele dem i tre: Trinnvise innovasjoner Sprangvise innovasjoner Paradigmeskifte Trinnvis innovasjon har vi når det skjer produktforbedringer eller markedet bearbeides på en ny og bedre måte. Her er det små forbedringer som har skjedd. En sprangvis innovasjon er derimot et tydeligere hopp i utviklingen. Det kan være når en dominerende type/modell av et produkt erstattes med noe helt nytt, samtidig som basisteknologien er den samme. Et eksempel på dette er overgangen fra svart/hvitt-tv til farge-tv. Paradigmeskifte har vi når selve plattformen eller grunnlaget som produktet er laget ut fra blir endret. Slike store grunnleggende endringer skjer sjelden sammenlignet med de andre typene av innovasjon, men når innovasjonen inntreffer, slår den kraftig ut for næringslivet. Et eksempel på paradigmeskifte i moderne tid er overgangen fra analog teknologi til digital teknologi.

11 Apples iphone er en avansert mobiltelefon som også blant annet fungerer som mp3-spiller og kamera. Hvorfor er entreprenørskap og innovasjon viktig for Norge? Små foretak er en turbulent del av norsk næringsliv. De aller fleste bedriftene som etableres, er nemlig små bedrifter med få ansatte. Som en «tommelfingerregel» sier vi at bare 50 % av alle nye bedrifter overlever de fem første årene. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå er dette gjennomsnittet for alle norske næringer de siste 20 årene. Bryter vi ned tallene på de enkelte næringer, blir tallene endret betydelig. Varehandel og hotell har f.eks. bare 36 % sannsynlighet for å overleve de første fem årene. Primærnæringer har over 60 % sjanse. Hvorfor? Jo det er fordi endringstakten og nyskapingen er større i f.eks. servicenæringene enn i primærnæringene. Grunnet stor konkurranse, f.eks. fra utlandet, er visse bransjer langt mer konkurranseutsatte enn andre. Et velfungerende entreprenørskap er derfor helt sentralt for at samfunnet skal kunne skape nye bedrifter i disse næringene og holde sysselsetting og verdiskaping på et tilsvarende nivå eller øke dem. Entreprenørskap er viktig for at vi som nasjon skal kunne opprettholde den lave arbeidsledigheten. Den norske sysselsettingen er ganske stabil når vi ser på antall sysselsatte over en lengre periode. Dette har naturlig nok sitt utgangspunkt i at befolkningstallet er stabilt. Men like viktig er entreprenørskapet. Hvert år forsvinner mange tusen arbeidsplasser gjennom nedleggelser av bedrifter, innsparinger i bedrifter og andre typer endringer. Alle disse tapte arbeidsplassene blir mer eller mindre kompensert gjennom vekst hos eksisterende bedrifter og etablering av nye bedrifter. Det er en naturlig del av økonomien at mange arbeidsplasser forsvinner hvert år. Mindre effektive bedrifter blir erstattet av mer effektive bedrifter. I en slik konkurranse er det viktig at det hele tiden skapes nye arbeidsplasser. Nettopp derfor er entreprenørskap og innovasjon så viktig for samfunnet. Dersom vi bruker store ressurser på nyskaping, innovasjon og entreprenørskap, vil dette skje på bekostning av noe. Det er ikke slik at alle eksisterende bedrifter vil fortsette på samme måte som i dag, dersom

12 vi introduserer noe nytt og forhåpentligvis bedre. Den sentrale drivkraften i næringsutvikling er en kontinuerlig prosess som består av etablering, vekst, stagnasjon og nedleggelse. Det å kunne fornye seg er derfor nøkkelfaktoren for en sunn næringsutvikling. Antall nye bedrifter i Norge Tabellen under viser antall nye bedrifter og antall bedrifter som slettes i bedriftsregisteret i Brønnøysund fordelt på ulike fylker. Legg merke til at det generelt sett ikke er store forskjeller fra det ene året til det andre. Legg også merke til at det er flere bedrifter som blir etablert enn det er bedrifter som blir slettet. (Kilde: Brønnøysundregistra) Tabellen over viser antallet nye bedrifter per år. Men det er ikke ensbetydende med hvor bra entreprenørskapet er i Norge. Det er fordi entreprenørskap for stor del kan skje i eksisterende bedrifter, og fordi mange nye bedrifter igangsettes uten fokusering på entreprenørskap. Men uansett vil det gi oss en viss pekepinn på om entreprenørvirksomheten fungerer eller ei.

13 Lokale ressurser og interessekonflikter I tabellen over så vi at det etableres nye bedrifter i hele landet. Mange av disse bedriftene tar utgangspunkt i lokale ressurser. Lokale ressurser gir i mange tilfeller grunnlag for næringsvirksomhet, men også interessekonflikter i forbindelse med ressursbruken. Norge er et land med rike naturressurser, og dette preger selvfølgelige forskjellige næringer. Turistnæringen er et eksempel. Vi er heldige som har spektakulære fjorder og fjell, noe Geirangerfjorden er et godt eksempel på. Denne naturressursen, som har kommet med på UNESCOS verdensarvliste, har gitt Geiranger mulighet til å skaffe anløp av store cruiseskip og ut fra dette skapt en turistindustri. Problemet er at luftkvaliteten innerst i fjorden nå er på nivå med storbyer grunnet store, dieselbrukende båter som kontinuerlig går ut og inn av fjorden. Vi har nå fått en konflikt mellom turistnæringen og landets miljøinteresser. Cruiseskipet Maxim Gorky spyr ut eksos som legger seg over hele bygda Flåm. Vi har også eksempler der turistnæringen er den klagende part. Norge er et land som fra naturens side kan produsere mye energi. Det kan være fossefall og vannkraftverk eller vindmøller og vindkraft. Begge disse kraftkildene innebærer store inngrep i naturen, noe som kan virke negativt på en turistnæring som til stor del forsøker å selge inn Norge som et land med urørt og vill natur. Norsk landbruk har på grunn av de klimatiske forholdene liten mulighet til å øke produktiviteten. Men tilgang til store friluftsarealer, ren luft og lite miljøbelastet beitemark gir gode forutsetninger for blant annet økologisk landbruk. Dette kan innebære at buskapen fritt får beite utendørs. Imidlertid ser vi ofte konflikter mellom husdyrhold og ønsket

14 fra både naturvernere og andre om å beholde mest mulig rovdyr i sitt naturlige element. Også industrien og norsk turistnæring gir primærnæringene store utfordringer. Finnmark er et fylke der både industrialisering med tilhørende forurensning, økt sjøtransport langs kysten og turistifisering av Finnmarksvidda har medført problemer for lokalbefolkningen med å kunne opprettholde sine jakt- og fisketradisjoner. Oljeindustrien er tidligere i kapitlet nevnt som en av de viktigste, om ikke den viktigste, industrien i Norge. Norge har store tilganger på olje langs kysten. Men store oljeinstallasjoner til sjøs skaper ofte konflikt med en annen svært viktig næringsvei, nemlig fiske. Lokale fiskere får ikke lenger kjøre sine fiskebåter der de vil, samtidig som oljeindustrien kan påvirke fiskebestanden. Historien til en bedrift En bedrift har normalt en livssyklus som kan sammenlignes med produktets livssyklus eller for den saks skyld et menneskes livssyklus. Livssyklusen består av forskjellige faser med helt særskilte utfordringer. Avhengig av ledelsens og de ansattes kvalitet, en viss dose av tilfeldigheter og mer eller mindre ukontrollerbare omgivelser lever bedriften alt fra svært kort (død på idéstadiet) eller svært lenge. Det finnes bedrifter som er svært gamle. Orkla har for eksempel en historie som strekker seg tilbake til 1654, og konsernet ble børsnotert i Orkla har i dag ca ansatte og driftsinntekter på over 50 milliarder per år. Bedriftens livssyklus Det er mange måter å beskrive og forklare bedriftens livssyklus på. Husk at lengden på hver fase er svært individuell, men det som skjer i selve fasen er generaliserbar. Økonomen Joseph Schumpeter er en av dem som har betydd mest med tanke på forståelse for entreprenørenes betydning og innovasjonens rolle i økonomisk utvikling. Schumpeter la frem teorier om at økonomien gjennomgår forskjellige faser med oppgang og nedgang, og at det er i nedgangstider grunnlaget for ny vekst blir lagt.

15 1. Entreprenørfasen (fødsel og spedbarn) Denne fasen kjennetegnes av utvikling av forretningsideer, oppsett av organisasjon og igangsettelse av drift. Det er gründerånden som preger bedriften, og bedriften ledes gjerne av en person som i stor grad er delaktig på alle områder (gründeren). I denne fasen vil det være stor grad av usikkerhet som preger bedriften, men den er kombinert med fremtidsoptimisme. 2. Vekstfasen (barn og ungdom) Vekstfasen inntreffer når bedriften har etablert seg og kommet i gang med normal kommersiell drift. Viser bedriften seg levedyktig, vil den raskt oppleve vekst i form av nye kunder og gjenkjøp fra eksisterende kunder. Det vil også kunne skje at bedriften oppdager nye bruksområder og utvikler nye varianter av produktene sine. Fasen innebærer som regel ikke en endring av opprinnelig ledelse, det er fortsatt gründerne som bestemmer, men en styrking av administrasjon og ledelse er vanlig. 3. Stagneringsfasen (voksen) Nå har driften satt seg og rutiner, produktområder og forretningsidé er blitt forankret i vanlig drift og veksten har stabilisert seg. Det er i denne fasen hvor de fleste gründere fratrer bedriften og overlater driften til ledere med andre kvaliteter og erfaringer. Oppgaver i denne fasen er gjerne konsentrert rundt det å gjennomføre rutiner og eksisterende prosesser mest mulig effektivt, videreforhandle kontrakter og pleie kunder og leverandører. Denne fasen kan teoretisk eksistere tilnærmet uendelig, men normalt vil bedriften enten påbegynne nye entreprenørfaser som igjen skaper ny vekst og stabilisering, eller gå videre til siste fase, nedgangsfasen. 4. Nedgangsfasen (elde og død) Bedriftens produkter har nå blitt tatt igjen av konkurrerende bedrifter og ny teknologi/nye produkter. Bedriften har ikke klart å fornye seg eller følge opp markedets endrede atferd. Bedriften vil normalt ha en styrt avgang. Dersom bedriften ikke lenger klarer å håndtere sine gjeldsforpliktelser, vil en konkursbegjæring fra en av kreditorene kunne finne sted. Vi ser altså at entreprenørskap er viktig for bedriften i flere faser. For det første er entreprenørskap selve kjernen i etableringsfasen til bedriften. Men vi ser også at entreprenørskap er viktig for bedriften i senere faser hvis ikke bedriften skal havne i nedgangsfasen.

16 En historie fra virkeligheten (Teksten under er hentet fra nettsiden til bedriften Flaarønning AS, Brødrene Flaarønning AS er en ledende grossist innenfor suvenirer, brukskunst, og gaveartikler. Firmaet har også eget sal- og seilmakerverksted. Bedriften, som ble etablert i 1868, har i dag 25 ansatte ved hovedkontoret på Ler som ligger 3 mil sør for Trondheim. Historie ( ) Når Brødrene Flaarønning AS fyller 130 år, kan bedriften se tilbake på en lang og tradisjonsrik historie, samtidig som den i dag er et moderne og levedyktig firma og arbeidsplass. Fra å være et lite salmakerverksted fra starten av i 1868, har bedriften stadig vært i utvikling. Etter noen år kom garveriet til, og et stykke ut i vårt hundreår kom handelen med brukskunst, gaveartikler og suvenirer til. I dag er det denne engroshandelen som utgjør brorparten av omsetningen, og med sitt nye og moderne bedriftsbygg i Ler sentrum er Brødrene Flaarønning landets ledende suvenirgrossist, med en betydelig andel av omsetningen på eksportmarkedet. Men fortsatt får man laget seletøy hos Brødrene Flaarønning. Oppe på verkstedet i nybygget holdes håndverkstradisjonene i hevd ved siden av en mer moderne produksjon. Arbeidstøy til hest håndlages etter samme mønster som for 130 år siden, den gang salmakeren Anders Olsen Flaarønning bestemte seg for å starte sitt eget lille verksted på Ler. Modernitet og tradisjon går derfor hånd i hånd hos bedriften, på en måte man sjelden finner i dagens bedriftsverden. Historien om Brødrene Flaarønning AS er historien om en bedrift med lange tradisjoner, det er historien om en bedrift som har klart omstillinger og utfordringer som omverdenen har gitt gjennom 130 år, det er historien om en bedrift i jevn vekst. Og ikke minst er det historien om en trygg og viktig arbeidsplass i den lille trønderbygda Flå.

17 Repetisjonsoppgaver 1) Forklar begrepene primærnæring, sekundærnæring og tertiærnæring. Gi eksempler. 2) Hva menes med utsagnet næringslivet er grunnpilaren for samfunnets økonomi og sosiale funksjon? 3) Hvilken næringstype står for den største andelen av verdiskapingen i Norge i dag? 4) Hvilken næringstype sysselsetter flest mennesker? 5) Hva skyldes nedgangen i primærnæringene? 6) Hva skyldes nedgangen i sekundærnæringene? 7) Er det riktig å si at det er krise i norsk industri? Hvorfor eller hvorfor ikke? 8) Hvilke næringstyper hører disse yrkene til? Sykepleier Kranfører Lærer Fisker Fotballspiller Kokk Ingeniør 9) Hva menes med begrepet entreprenørskap? 10) Dreier alltid entreprenørskap seg om å lage nye produkter eller komme opp med nye oppfinnelser? Forklar. 11) Forklar hvorfor entreprenørskap er viktig for samfunnet. 12) Gjør rede for ulike typer innovasjon og gi eksempler. Arbeidsoppgaver 1) Sett opp minst fire argumenter som forteller hvorfor gode og lønnsomme bedrifter er viktig for enkeltindividet og/eller samfunnet. 2) Bruk tabeller og statistikk fra som viser næringsutviklingen etter annen verdenskrig og frem til i dag, og lag diagrammer som enkelt viser denne utviklingen. 3) Bruk nettsiden Velg tilfeldig 20 bedrifter. Fastslå hvilken næring den enkelte bedrift tilhører og sett opp prosentvis hvor mange som tilhører den enkelte næring. Hvorfor tror du fordelingen ble som den ble? Begrunn svaret. 4) Diskuter: Vi trenger ikke noe landbruk i Norge! 5) Hvor god kunnskap har du om norske bedrifter? Ikke bruk kilder eller kikk på andre. Sett opp en liste med ti norske industribedrifter! 6) Hva tror du er hovedårsaken til at det blir færre ansatte i norsk industri? Begrunn svaret.

18 7) Bruk eller annen kilde og lag en graf som viser utviklingen til oljeprisen de siste 25 årene. 8) Olje prises i valutaen dollar. Sett opp en tilsvarende oversikt som i forrige oppgave, men som viser utviklingen på dollarkursen (prisen på dollar). Finnes det noen sammenheng? 9) Diskuter: Hvilken næring/bransje blir fremtidens vinner? Hva slags produkter ville du satset på, og hvorfor? 10) Hvem mener du er Norges beste gründer, og hvorfor? 11) Hvilket produkt mener du er det mest innovative i din levetid? Hvorfor? 12) Gruppearbeid: Tenk deg at du var statsminister og fikk fritt frem til å lage rammebetingelser for norsk entreprenørskap. Hvilke tiltak ville dere gjennomført, og hvorfor? Målet er å skape best og mest mulig nyskaping og entreprenørskap. 13) Finn minst fem nettsteder som tar for seg entreprenørskap og gründervirksomhet. Gi en kort informasjonsbeskrivelse av hvert enkelt nettsted. 14) Diskuter: Entreprenørskap passer ikke alle. Personlighet er viktigere enn læring og utdannelse. 15) Sett opp to produkter/merker som du mener hører inn under a) Trinnvis innovasjon b) Sprangvis innovasjon c) Paradigmeskifte 16) Bruk nettstedet for å finne oversikt over antall nye bedrifter. a) Finn ditt fylke og skriv hvilken plass dette ligger på når det gjelder antall nye bedrifter. b) Hvorfor tror du fylket har denne plassen? Begrunn svaret. c) Bruk til å finne antall mennesker som bor i de forskjellige fylkene. d) Gjør om listen vedrørende plassering ved å finne andelen nye bedrifter målt mot antall tusen mennesker som bor i fylket. Fikk dette konsekvenser for plasseringene? 17) Bruk hjemmesiden til Norsk Hydro og andre kilder på Internett og lag et kort sammendrag av denne bedriftens historie (maks 1 side).

1 Norsk næringsliv fortid og framtid

1 Norsk næringsliv fortid og framtid 1 Norsk næringsliv fortid og framtid Arbeidsplassen er viktig for den enkelte, men et velfungerende næringsliv er også viktig for landet som helhet. 6 Etter å ha lest dette kapitlet skal du kunne gjøre

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider?

Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Hvordan posisjonere seg i nedgangstider? Næringsforeningen Stavanger 29.Oktober Martin Mæland 1 MAKROBILDET Etterskjelvene etter Finanskrisen preger fortsatt den vestlige verden, delvis unntatt Norge og

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet Eierskifte Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet Bodø, 13. februar 2007 1 Regjeringens eierskapsmelding Regjeringens næringspolitikk Eierskap offentlig og privat Hvorfor er regjeringen

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juni 2014. NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juni 2014 NNU andre kvartal 2014 Utarbeidet for Revisorforeningen Norges næringslivsundersøkelser - NNU INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Populasjon... 3 Utvalg og utvalgsmetode... 3 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

ZA5615. Flash Eurobarometer 332 (Consumer Attitudes Towards Cross-border Trade and Consumer Protection, wave 2) Country Questionnaire Norway

ZA5615. Flash Eurobarometer 332 (Consumer Attitudes Towards Cross-border Trade and Consumer Protection, wave 2) Country Questionnaire Norway ZA6 Flash Eurobarometer (Consumer Attitudes Towards Cross-border Trade and Consumer Protection, wave ) Country Questionnaire Norway FL - NW Forbrukeres holdninger til handel over landegrensene og forbrukerbeskyttelse

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Handelshøyskolen BI Byggekostnadsprogrammet Oslo Plaza, 04.02.10 FoU som drivkraft i byggenæringen Disposisjon BAE næringen er en av våre største og mest betydningsfulle

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Nasjonal merkevarebygging

Nasjonal merkevarebygging Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Norge før og nå Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring september 2006 1 Norge før og nå en oversikt 1380 - Norge går inn i union med Danmark 1814 - Norge går fra union med Danmark til union

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen.

Gode resultat er målet for alt arbeid i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen sin velkomsttale 17. nov. 2010 AGP-konferansen i Ålesund Velkommen til den andre arbeidsgiverpolitikk - konferansen for alle ledere og mellomledere, tillitsvalgte og verneombud i Møre og

Detaljer

Næringslivsbarometeret

Næringslivsbarometeret 2012 Næringslivsbarometeret Dr Erik Wilberg, DBA Innledning Dette er en samlerapport med de viktigste resultatene fra Næringslivsbarometeret for 2012, med datainnsamling høsten 2012. Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016

Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Kvar går oljeindustrien, korleis vert Vestlandet ramma og kva kan ein gjere? Dir. Knut E. Sunde, Norsk Industri Haramskonferansen 2016 Vekst omsetning 2016 3% Alle Petrorelatert Øvrige 2% 1% 3 % 0% -1%

Detaljer

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten

Fiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Fiskebåt Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Mandat for Sjømatindustriutvalget: Gjennomgå mulighetene

Detaljer

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse

Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse FHF Havbruk: Samling 13.-14. oktober 2015, Scandic Hotell Gardermoen Økonomisk bærekraft; Verdiskapingsanalyse Roger Richardsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Heidi Bull-Berg, SINTEF Teknologi og samfunn Teknologi

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid

DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid DESEMBERKONFERANSEN - 2005 Olje- og gassindustrien - betydning for Møre og Romsdal - fortid, nåtid og framtid Professor Arild Hervik, Høgskolen i Molde Olje og gassindustri betydning for Møre og Romsdal

Detaljer

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet

Vestlandsundersøkelse 2015. Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Vestlandsundersøkelse 2015 Et samarbeid mellom Næringsforeningene på Vestlandet Om undersøkelsen: Gjennomført: 18.-25. mars 2015 Ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i okt-2014. Rogaland Næringsforeningen

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014

Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 Økt grense for avgiftsfri import fra 200 til 500 kroner? Dialogmøte i Virke 14. oktober 2014 370 000 mennesker skaper verdier i norsk handelsnæring 14 prosent av alle sysselsatte i Norge (privat og offentlig

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Varehandelen som en driver i norsk økonomi

Varehandelen som en driver i norsk økonomi Varehandelen som en driver i norsk økonomi Ragnar Tveterås Varehandel seminar, 8.3.218 Hvilket bilde har vi av varehandel? 9 March 218 www.uis.no/sfi Hvilket bilde har vi av varehandel? 9 March 218 www.uis.no/sfi

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

VI ER DER KUNDENE VÅRE ER

VI ER DER KUNDENE VÅRE ER VI ER DER KUNDENE VÅRE ER Å være størst forplikter Din samarbeidspartner på materialhåndtering TOYOTA MATERIAL HANDLING GROUP - ET GLOBALT KONSERN The Toyota Way er en del Toyotas historie så vel som fremtid.

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen i Nord-Norge Anniken Enger, Partner Reiselivsnæringen er en næring..bestående av mange små og store bedrifter fra flere bransjer som har til felles at de lever av mennesker på reise.

Detaljer

Kino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik

Kino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik Kino & Kinodrift i en ny tid Kinodirektør Arild Kalkvik Innledning Aldri før har vi konsumert mer film og andre audiovisuelle produksjoner enn i dag! Du kan konsumere audiovisuell underholdning hele døgnet!

Detaljer

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene

Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Spørreundersøkelse om informasjon fra Arkitektbedriftene Arkitektbedriftene opprettet i februar 2014 en undersøkelse med 13 spørsmål i verktøyet SnapQuest. Undersøkelsen ble sendt til alle de omtrent 560

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

TENK FRAMTID BLI LÆRLING!

TENK FRAMTID BLI LÆRLING! FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID BLI LÆRLING! Bedrifter i Akershus trenger lærlinger Slik blir du lærling Utdanning med lønn Gode jobbmuligheter Spennende utfordringer Fagbrev gir mulighet for høyere utdanning

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen

Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Dagskonferanse om landbruk og rekruttering Er landbruksskolene en rekrutteringsarena for landbruket. Utfordringer sett fra naturbruksskolen Innlegg

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

Ung Grålum-gründer har vært med på å utvikle et produkt for oppbevaring av malerruller

Ung Grålum-gründer har vært med på å utvikle et produkt for oppbevaring av malerruller Meny FREDAG 23. OKTOBER 2015 23. OKT 2015 NÆRINGSLIV NYHET GRÅLUM Ung Grålum-gründer har vært med på å utvikle et produkt for oppbevaring av malerruller Av TERJE ANDRESEN 23. oktober 2015, kl. 07:08 Lei

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi

Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi Norsk forening for farlig avfall (NFFA) Omdømmestrategi 30. mars 2017 Laget av Maskinen i samarbeid med NFFA Innhold Side O m d ø m m e s t r a t e g i Innledning 2 Visjon 3 Misjon 3 Verdier 3 Personlighet

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE Sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse. Hjertesviktkonferansen, 10.mai 2016 AFTENPOSTEN 10.JANUAR I ÅR

Detaljer

Byen og regionen Et vanskelig samliv

Byen og regionen Et vanskelig samliv Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble

Detaljer

Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH

Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv. Hilde Charlotte Solheim HSH Salgbare natur- og kulturopplevelser i norsk reiseliv Hilde Charlotte Solheim HSH Grunn til bekymring? HSH MEDLEMMER TURISTKONSUMET I NORGE HAR VÆRT OPPE I 108 MRD men vi har et stort underskudd på

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den

Detaljer

Arbeidsmiljø og etikk

Arbeidsmiljø og etikk Leif Moland, Fafo Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? 1. Uønsket for hvem? Tre hovedperspektiv på deltidsspørsmålet,

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer