3.0 FAGFORBUNDET SENTRALT

Transkript

1 KAPITTEL FAGFORBUNDET SENTRALT 3.0 a) Hva er Fagforbundet sentralt og dets funksjon? I Fagforbundets hovedkontor i Keysersgt 15 i Oslo finner du den daglig politiske ledelse (AU, se Kap 3.3 b). Her har også Forbundsstyret (se Kap 3.3 b) og Landsstyret (se Kap 3.3 a) sine møter. Alle disse organene er politisk valgte. I tillegg er det mange ansatte i Fagforbundet sentralt som jobber for at forbundet til enhver tid kan følge med i samfunnsutviklingen, yte best mulig service til medlemmene og de tillitsvalgte. Fagforbundet har sitt hovedkontor i Oslo. Fagforbundet sentralt, inkludert kompetansesentrene (se Kap. 3.8) har omkring 250 ansatte. Adressen til Fagforbundet er: FAGFORBUNDET Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefonnummer:

2 KAPITTEL 3.0 b 3.0 b) Fagforbundets enheter Fagforbundet har flere forskjellige enheter/avdelinger/administrasjoner/sekretariat sentralt, og de og deres arbeidsområder er : Fellesadministrasjonen Arbeidsområder: Forhandlings-, organisasjons-, omstillings- og samfunnspolitisk utredningsarbeid Drifte sekretariatene for pensjonistsaker og internasjonalt arbeid Utforme og følge opp prosjekter Organisasjonsenheten Arbeidsområder: Organisasjonsarbeid Skolering av tillitsvalgte Utvikling av materiell til tillitsvalgtopplæring Opplæring av instruktører Sentrale kurs rettet mot tillitsvalgte Administrasjon av OU-fond til tillitsvalgtopplæring etc. Stipend og uttak til eksterne kurs Offentlig studiestøtte (voksenopplæringsmidler) Håndbøker for tillitsvalgte Veiledning i forhold til vedtekter og retningslinjer Sekretariatsfunksjon for hovedutvalg innen fagområdet Oppfølging av samarbeidsavtaler i organisasjonsområdet Verving og vervekampanjer Ungdom Medlemsutvikling Vedtektsfortolkninger PR-materiell. Samfunnspolitisk enhet Arbeidsområder: Utredninger, generelle høringer og samfunnspolitisk skolering Vurdering av samfunnspolitiske spørsmål Samfunnsøkonomiske analyser. Flerkulturelt arbeid HMS/inkluderende arbeidsliv Sekretariat for hovedutvalg for likestilling Omstillingsenheten Arbeidsområder: Rådgivningsarbeid i omstillingsarbeid som skjer på arbeidsplassen Kontakt med andre fagorganisasjoner, institusjoner, interesse- og brukerorganisasjoner i omstillingsspørsmål Faglig utvikling av tillitsvalgtskoleringen Skolering av tillitsvalgte i spesielle omstillingssituasjoner Nettverk; opprettelse og drift av nettverksgrupper Drift av egen nettside, elektronisk nyhetsbrev Prosjekter/forsøk; initiativ, igangsetting og drift

3 KAPITTEL 3.0 b Kompetanseenheten Arbeidsområde: Prosjektarbeid innen alle fagområder Kompetanseutvikling Prosjektledelse Informasjonsavdelingen Arbeidsområde: Kommunikasjonsstrategi og profilbygging Informasjon til tillitsvalgte Forbundets nettsider Markedsføring Bistand til seksjonenes informasjonsvirksomhet Fagforbundets servicetorg Medlemskalender/Tillitsvalgskalenderen Medietrening Produksjon av materiell Forhandlingsenheten Tariff Debatthefter og annen informasjon innen fagområdet Gjennomføringen av sentral tariffkonferanse Bistå forhandlingsutvalget Konfliktberedskap (praktisk og faktisk) Foreslå oppnevning til partssammensatte utvalg Utarbeide tariffpolitiske dokumenter Forhandle fram landsoverenskomster Sekretariat for LO Kommune Utredning og oppfølging Utredninger Utvalgsarbeid innenfor forhandlingsområdet Tvistesaker Bistå kompetansesentrene med kompetanse på trygderett, forsikringsrett og yrkesskader Høringer som faller inn under forhandlingsenhetens arbeidsområde HMS/inkluderende arbeidsliv Skolering Skolering innen tariff og forhandling

4 KAPITTEL 3.0 b Seksjonsadministrasjonene Alle fire seksjonene har hver sin administrasjon. Arbeidsområde: Bistå seksjonslederne Utdanningsspørsmål - utvikling av Fagspesifikke kurs Utvikling av etter- og videreutdanninger Bidra til skolering av tillitsvalgte /seksjons- og yrkesspesifikk tilnærming Verving og medlemsrekruttering Juridiske spørsmål knyttet til utdanningene, yrkesutøvelsen og arbeidsområdene Lønns- og arbeidsvilkår Arbeidsmiljøspørsmål Yrkesfaglige stipend Seksjonskonferanser Informasjon Innspill til ungdoms- og pensjonistarbeid Utarbeide yrkesfaglig materiell til skolebesøk Internasjonalt yrkesfaglig arbeide Personal- og utviklingsavdelingen Arbeidsområde: Kompetanse- og personalutvikling Utvikle personalpolitikken generelt Forhandlinger og drøftinger med de ansattes organisasjoner Utvikling av rutiner for rapportering av personalarbeid fra personalansvarlige til personalavdelingen Personaladministrasjon IKT-avdelingen Arbeidsområde: Drift og vedlikehold av IKT systemene Strategier for utvikling av IKT sektoren i forbundet Brukerstøtte Innkjøp av utstyr Gjennomføring av utviklingstiltak Telefon Økonomiavdelingen Arbeidsområde: Utarbeide og følge opp forbundets regnskap og budsjett Støtte og rådgivning innenfor økonomiske spørsmål Økonomiske analyser og utredninger Regnskap Lønn og reiseregninger Etablere og videreutvikle økonomirutiner og retningslinjer

5 KAPITTEL 3.0 b Internasjonalt sekretariat Arbeidsområde: Deltakelse i internasjonale organisasjoner Forberedelser til deltakelse i internasjonale møter, konferanser og kongresser Koordinering av internasjonal virksomhet Delta i internasjonalt arbeid Planlegge internasjonale konferanser Sekretærfunksjon for internasjonalt hovedutvalg Pensjonistsekretariatet Arbeidsområde: Sekretariat for pensjonistutvalget Saksbehandling for pensjonistutvalget Pensjonistkonferanser Forsikringssekretatriatet Arbeidsområde: Følge opp forsikringsavtalene Overvåke driften av avtalene Bistå med faglige innspill i tillitsvalgtopplæringen Fagbladet Arbeidsområde: Produsere Fagbladet Annonsesalg Utgivelser Distribusjon Medlemsregisteret Arbeidsområde: Ajourhold av registret Svare på spørsmål fra medlemmene Purringer av utestående kontingent og trekklister Rapporter om medlemsutvikling Kontroll av kontingentinngangen i samarbeid med økonomiavdelingen Bidra med innhold til skoleringen Opplærings- og veiledningsansvar for Fane 2 i administrasjonen, i fylkeskretsen og fagforeningene Adresser til Fagbladet Internservice Arbeidsområde: Drifte sentralbord, arkiv, posttjenesten, kantine, renhold og vaktmestertjenester Løpende innkjøp Oppfølging av innkjøpsavtaler

6 KAPITTEL 3.0 b Arkiv Hovedarbeidsområde: Arkivering Bistand i utviklingen av saksbehandlingsverktøy Utvikling av arkivtjenestene Post- og budarbeid Hovedarbeidsområdet: Postdistribusjon internt Deler av forbundsadministrasjonen er lagt til kompetansesentrene. (se Kap. 3.8)

7 KAPITTEL Fagforbundets Prinsipp- og handlingsprogram Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram er Fagforbundets politiske grunndokument. Dokumentet inneholder vårt verdigrunnlag og beskrivelse av hvilke politiske mål forbundet arbeider for å nå. Prinsipprogrammet er overordnet og generelt og peker på sentrale kjennetegn ved det samfunnet vi ønsker oss. Det er formet som utsagn om hva vi jobber for å oppnå, hvordan «idealsamfunnet» skal se ut. Handlingsprogrammet er mer konkret. Det inneholder hvilken politikk forbundet støtter og arbeider for, og sier mer om hvordan Fagforbundet skal jobbe for å oppnå det som er beskrevet i Prinsipprogrammet. Både Prinsipp- og Handlingsprogrammet til Fagforbundet blir vedtatt av Landsmøtet (se Kap. 3.3) vårt, og gjelder mellom Landsmøtene. Prinsipp- og handlingsprogrammet skal gjenspeiles i alt vi gjør, og alle andre handlings- og aktivitetsprogram og planer som finnes i organisasjonen skal bygge på de samme overordnede mål som står beskrevet her. Prinsipp- og handlingsprogrammet er vår veileder i alt vi foretar oss som tillitsvalgte i Fagforbundet. PRINSIPPROGRAM Prinsipprogrammet står helt fremst i heftet «Fagforbundet. Handlingsprogram. Vedtekter» som ligger ved denne håndboka. HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram står etter prinsipprogrammet i heftet «Fagforbundet. Handlingsprogram. Vedtekter» som ligger ved denne håndboka.

8 KAPITTEL Fagforbundets vedtekter Fagforbundets vedtekter regulerer medlemskap, kontingent, leddene i organisasjonen, hvordan vi skal gjennomføre møter, hvem og hvordan man skal velges og hvilket ansvar som ligger på hvilke ledd i organisasjonen. Vedtektene er vårt interne lovverk. Alle i forbundet må følge vedtektene, og er man usikker på noe, er det bare å slå opp i dem for å finne hvilke spilleregler som gjelder. I tillegg har vi retningslinjer til vedtektene som beskriver mer utfyllende hvordan man forholder seg. VEDTEKTER Vedtektene står i heftet «Fagforbundet. Handlingsprogram. Vedtekter» som ligger ved denne håndboka. GENERELLE RETNINGSLINJER Generelle retningslinjer står beskrevet helt bakerst i heftet «Fagforbundet. Handlingsprogram. Vedtekter» som ligger ved denne håndboka.

9 KAPITTEL Fagforbundets Landsmøte (Vedtektenes 13) Fagforbundets Landsmøte avholdes hvert 4. år, og er forbundets høyeste myndighet. Landsmøtet vedtar forbundets politikk. Denne politikken danner grunnlaget for arbeidet i Landsstyret (se Kap. 3.3 a) og Forbundsstyret (se Kap. 3.3 b) mellom Landsmøtene. Landsmøtet består av delegater fra fylkeskretsene, fagforeningene, seksjonene samt landsstyret vårt (se Kap 3.3 a). Alt i alt blir dette noen hundre delegater som er våre fremste tillitsvalgte i organisasjonen. Landsmøtet vedtar: Konstituering Prinsipp- og handlingsprogram (se Kap 3.1) Fagforbundets vedtekter (se Kap 3.2) Forbundets faglige årsberetninger Årsberetning og regnskap Innkomne saker Medlemskontingent Kollektive forsikringsordninger Valg (Landsstyret, Forbundsstyret, Kontrollkomiteen og Arbeidsutvalget. Du kan lese mer om noen av disse senere i kapittelet). Alle medlemmer av Fagforbundet kan fremme forslag til saker som skal behandles på Landsmøtet ved å sende dem til fagforeningene. Medlemmer kan også gis adgang til Landsmøtet i den grad plassen tillater det. Man kan ikke inneha et verv i forbundet samtidig med et aktivt ansettelsesforhold.

10 KAPITTEL 3.3 a 3.3 a) Fagforbundets Landsstyre (Vedtektenes 15) Landsstyret er forbundets høyeste organ mellom Landsmøtene. Med utgangspunkt i prinsipp- og handlingsprogram diskuterer og vedtar Landsstyret strategiplaner og satsningsområder. (Strategidokumentene vedtas årlig). (For mer informasjon om Landsstyrets myndighetsområde, se vedtektenes 16) Landsstyret består av: 38 medlemmer og 38 varamedlemmer (slik blir hver fylkeskrets representert med 2 medlemmer og 2 varamedlemmer) Representanter innstilt av seksjonene (antall avhenger av medlemstallet i seksjonen) Arbeidsutvalgets 9 medlemmer 1 ungdomstillitsvalgt (og vara) 1 pensjonisttillitsvalgt (og vara) 1 ungdomssekretær med møte, tale- og forslagsrett Landsstyret møter minst 2 ganger i året. For oversikt over hvem som sitter i Fagforbundets Landsstyre, se og klikk deg inn på «organisasjon» og deretter «Landsstyret».

11 KAPITTEL 3.3 b 3.3 b) Fagforbundets Forbundsstyre / Arbeidsutvalg (AU) (Vedtektenes 17) Forbundsstyret Forbundsstyret er forbundets høyeste myndighet mellom Landsstyrets møter, og behandler saker som forbundets drift, politiske beslutninger i tråd med vedtatt prinsipp- og handlingsprogram. (For mer informasjon om Forbundsstyrets myndighetsområde, se vedtektenes 18) Forbundsstyret består av 21 representanter og vararepresentanter valgt blant Landsstyrets medlemmer: Fagforbundets Arbeidsutvalg (har ikke vararepresentanter) 6 medlemmer valgt fritt blant Landsstyrets medlemmer (og vara) 4 valgt etter innstilling fra seksjonene (og vara) 1 ungdomstillitsvalgt (og vara) 1 pensjonisttillitsvalgt (og vara) 1 ungdomssekretær med møte, tale- og forslagsrett For oversikt over hvem som sitter i Fagforbundets Forbundsstyre, se og klikk deg inn på «organisasjon» og deretter «Forbundsstyret». Arbeidsutvalget (AU) Arbeidsutvalget i Fagforbundet er den daglige politiske ledelse, og de som representerer og er forbundets ansikt utad. Lederen av Arbeidsutvalget er til enhver tid forbundsleder. Arbeidsutvalget består av: Leder 1. nestleder 2. nestleder 2 medlemmer De valgte lederne av seksjonene (4) Vi kaller ofte medlemmene av Arbeidsutvalget for politikere. Disse utøver mye politisk arbeid og påvirkning, og er våre øverste tillitsvalgte i forbundet. Forbundsstyrets Arbeidsutvalg sentralt består i perioden av: Forbundsleder: Jan Davidsen 1. Nestleder: Gerd Kristiansen 2. Nestleder: Anne Grethe Skårdal AU-medlem: Mette Nord AU-medlem: Jan Helge Gulbrandsen Seksjonsleder SHS, valgt av seksjonskonferansen: Kjellfrid Blakstad Seksjonsleder SKKO, valgt av seksjonskonferansen: Mette Henriksen Aas Seksjonsleder SST, valgt av seksjonskonferansen: Stein Guldbrandsen Seksjonsleder SKA, valgt av seksjonskonferansen: Gerd Eva Volden

12 KAPITTEL Seksjonene sentralt (Vedtektenes 19) Fagforbundet er delt inn i fire forskjellige seksjoner. De fire seksjonene er: a) Seksjon helse og sosial (SHS) b) Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) c) Seksjon samferdsel og teknisk (SST) d) Seksjon kontor og administrasjon (SKA) Vi vet at folk ønsker et yrkesfaglig fellesskap når de velger hvilket fagforbund de skal gå inn i. Yrkestilhørigheten og yrkesfellesskapet i organisasjonen er viktig. Bakgrunnen for seksjonsinndelingen er at medlemmene skal få et best mulig yrkesfaglig tilbud. I Fagforbundet avholdes det sentrale seksjonskonferanser innenfor hver av seksjonene i landsmøteåret. Disse konferansene: Velger et sentralt seksjonsstyre Velger delegater til Fagforbundets Landsmøte Velger medlemmer til andre aktuelle sentrale verv i seksjonen Velger/foreslår seksjonens representanter til Forbundsstyret/Landsstyret Behandler andre saker som er naturlig innenfor seksjonens ansvarsområde Sammensetning av delegater til den sentrale seksjonskonferansen avgjøres av seksjonen selv, men hver fylkeskrets skal være representert med minimum en (1) representant. Seksjonsstyrenes ledere er til enhver tid medlem av forbundets arbeidsutvalg. Seksjonsstyret er seksjonens øverste myndighet i landsmøteperioden. Seksjonsstyret skal: Lede seksjonens virksomhet og utføre oppgaver i henhold til vedtekter, prinsippog handlingsprogram, vedtak fattet av Landskonferansen for seksjonen og andre overordnede organ (Forbundsstyret, Landsstyret og Landsmøtet) Utføre politisk påvirkningsarbeid sentralt innenfor seksjonens ansvarsområde Arbeide for å styrke identitet, status, yrkesetikk og vilkår for de ulike yrkesgruppene som seksjonen representerer Forvalte seksjonens økonomi i henhold til budsjett Medvirke til at seksjonene i fylkeskretsene utfører sine oppgaver etter vedtektene og vedtak i overordnet organ Påse at seksjonsstyrene i fylkene får den nødvendige opplæring av forbundet Innkalle til landskonferanse for seksjonen Forberede og innstille saker til landskonferansen for seksjonen Medvirke til at seksjonens underordnede organer får den nødvendige veiledning og bistand innen seksjonens ansvarsområde

13 KAPITTEL 3.4 a 3.4 a) Seksjon helse og sosial (SHS) I Seksjon helse og sosial organiseres i hovedsak alle som jobber innenfor helseog sosialsektoren. Seksjonen er Fagforbundets største. Her finner du hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, sykepleiere, ambulansepersonell, laboratorieansatte og en rekke andre yrkesgrupper med tilknytning til helse- og sosialsektoren. En fullstendig oversikt finner du på Dersom du ønsker å vite hvem som sitter i seksjonens sentrale seksjonsstyre, se og klikk på «seksjonsstyret».

14 KAPITTEL 3.4 b 3.4 b) Seksjon samferdsel og teknisk (SST) Seksjon samferdsel og teknisk organiserer ansatte i kommunale og private virksomheter. Den største gruppen er renholdere og renholdsoperatører. Andre yrkesgrupper er blant annet brannpersonell og feiere, ansatte i kommunens tekniske avdelinger, E-verkansatte, havneansatte, ansatte i trafikkselskaper, park- og idrettsansatte og vaskeriarbeidere. En fullstendig oversikt finner du på Dersom du ønsker å vite hvem som sitter i seksjonens sentrale seksjonsstyre, se og klikk på «seksjonsstyret».

15 KAPITTEL 3.4 c 3.4 c) Seksjon kontor og administrasjon (SKA) Seksjon kontor og administrasjon organiserer blant andre sekretærer, konsulenter, rådmenn, kommunekasserere, revisorer, kontorfagarbeidere, personalmedarbeidere, fullmektige informasjonsmedarbeidere, jurister, arkitekter, it-ansatte, saksbehandlere, konsulenter, rådgivere og resepsjonister. For fullstendig oversikt, se Dersom du ønsker å vite hvem som sitter i seksjonens sentrale seksjonsstyre, se og klikk på «seksjonsstyret».

16 KAPITTEL 3.4 d 3.4 d) Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) Seksjon kirke, kultur og oppvekst organiserer blant andre de yrkesgruppene som arbeider innen kirkeområdet, kulturseksjonen og barn og unges oppvekst. Her finner du blant andre prester, kirkegårdsarbeidere, bibliotekarer, kultursjefer, utekontakter, spesialpedagoger og barne- og ungdomsarbeidere. For fullstendig oversikt se Dersom du ønsker å vite hvem som sitter i seksjonens sentrale seksjonsstyre, se og klikk på «seksjonsstyret».

17 KAPITTEL Ungdomsarbeid sentralt Ungdomsarbeid er ikke noe et fagforbund skal ha fordi det er tradisjon, men fordi det er en nødvendighet. Ungdomsarbeidet er avgjørende for fagbevegelsens framtidige eksistens. Det er gjennom ungdomsarbeidet at vi får nye tillitsvalgte og nye politikere. Ungdomsarbeidet i fylkeskretsene koordineres av sentralt ungdomsutvalg. Det er også aktiviteter og tiltak som blir igangsatt fra sentralt. Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg har det overordnede ansvar for alt ungdomsarbeidet i Fagforbundet. Leder og nestleder er frikjøpte på heltid og har sin arbeidsplass sammen med resten av administrasjonen og den valgte politiske ledelse i Fagforbundet sentralt. Informasjon om aktiviteter og kampanjer blir noen ganger sendt ut til alle ledd i organisasjonen, avhengig av dens/dets karakter. Du finner også opplysning om disse på Ungdomsarbeidet sentralt inneholder de samme elementene og grunnverdiene som Fagforbundet i sin helhet har vedtatt. Samtidig har ungdomskonferansen (se Kap 3.5 b) vedtatt sin egen handlingsplan ( se Kap 3.5 c) for det sentrale ungdomsarbeidet. For nyheter og «happenings» se Her kan du også skrive deg på en e-postliste for å motta nyhetsbrev fra Fagforbundets ungdom, samt delta på ungdomsforum og skrive i gjesteboken For eksempler på aktiviteter som kan gjennomføres se Kap 5.3 d). Se også kapitel 1.5 og 2.5 for ungdomsarbeid i fagforeningene og fylkeskretsene.

18 KAPITTEL 3.5 a 3.5 a) Ung i Fagforbundet I Fagforbundets ungdom sentralt gjennomføres det ikke aktiviteter i samme grad som i fagforeningene og fylkeskretsene. Fagforbundets målsetning er at aktiviteter skal skje nærmest mulig medlemmene. Derfor har de ungdomstillitsvalgte sentralt ansvar for å tilrettelegge og stimulere til aktivitet ute i fylkeskretsene, som igjen gjør dette overfor fagforeningene. Det arrangeres kurs, konferanser, kick-off`er, kampanjer o.l. der ungdomstillitsvalgte i fylkeskretsene kan delta. Fagforbundets ungdom sentralt deltar på oppsøkende virksomhet og patruljer, og besøker fylkeskretsene og fagforeningene. Det er utviklet en egen ungdomsprofil som kalles «Jobber du naken?». (Se forsiden av permen og Profilen viser hvor viktig det er å være medlem av en fagorganisasjon, slik at ingen skal oppleve å stå «naken» når det blåser kaldt i arbeidslivet. Dette er profilen Fagforbundets ungdom skal kjennes igjen på, og målet er å fange oppmerksomheten til unge i samfunnet. Det er også gjennomført en egen ungdomskampanje kalt «Vann er en menneskerett - Ikke selg vannet vårt!», som pågikk i perioden september 2004 til mai-juni Du kan lese mer om denne på I april 2005 startet Fagforbundets ungdom en kampanje som handler om fordommer, kalt ULIK. Kampanjen søker å sette fokus på fordommer i samfunnet. Les mer om ULIK på

19 KAPITTEL 3.5 b 3.5 b) Sentral ungdomskonferanse (Vedtektenes 20.1) Hvert 2. år avholdes den sentrale ungdomskonferansen i Fagforbundet. Delegatene kommer fra fylkeskretsene. Fordeling av delegater per fylkeskrets beregnes etter følgende skala: Fra 0 Til 1000 Medlemmer 2 delegater Fra 1001 Til 2000 Medlemmer 3 delegater Fra 2001 Til 3000 Medlemmer 4 delegater Fra 3001 Til 5000 Medlemmer 5 delegater Over delegater I tillegg kan hver fylkeskrets sende en (1) observatør med tale- og forslagsrett. Det sentrale ungdomsutvalgets faste medlemmer møter på konferansen som delegater med fulle rettigheter. Ungdomskonferansen er Fagforbundet ungdoms høyeste organ, og vedtar blant annet: - Handlingsplan for Fagforbundets ungdom for perioden (se Kap. 3.5 c) - Evaluering av Fagforbundets ungdoms arbeid for forrige periode - Valg av: - Ungdomstillitsvalgt (se Kap. 3.5 d) - Valgt ungdomssekretær (se Kap. 3.5 d) - Sentralt ungdomsutvalg (se Kap. 3.5 d) - Valgkomitè (se Kap. 3.5 e) I forkant av ungdomskonferansen kan ungdomsutvalgene i fylkeskretsene sende inn forslag på kandidater til vervene, samt endringsforslag/nye forslag til handlingsplan.

20 KAPITTEL 3.5 c 3.5 c) Fagforbundets ungdoms politiske og organisatoriske handlingsplan og retningslinjer Fagforbundets ungdoms politiske og organisatoriske handlingsplan Fagforbundets ungdoms politiske og organisatoriske handlingsplan vedtas først av den sentrale ungdomskonferansen, deretter av Fagforbundets Forbunds- og Landsstyre. Det er viktig å merke seg at planen tar utgangspunkt i Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram, og er i overensstemmelse med Fagforbundets politikk. Fagforbundets ungdoms handlingsplan for perioden vil bli vedtatt sommeren 2005, og oppdatert plan vil foreligge på Fagforbundets nettsider høsten Fagforbundets ungdoms retningslinjer Fagforbundets ungdoms retningslinjer vedtas først av den sentrale ungdomskonferansen, deretter av Fagforbundets Forbunds- og Landsstyre. Retningslinjene for vil bli vedtatt sommeren 2005, og oppdaterte retningslinjer vil foreligge på Fagforbundets nettsider høsten 2005.

21 KAPITTEL 3.5 d 3.5 d) Ungdomstillitsvalgt, valgt ungdomssekretær og ungdomsutvalget (Vedtektenes 20.1) Ungdomstillitsvalgt og valgt ungdomssekretær Sentral ungdomstillitsvalgt og valgt ungdomssekretær er valgt av ungdomskonferansen, og er henholdsvis leder og nestleder for det sentrale ungdomsutvalget. Begge to er frikjøpt på heltid, og valgt for 2 år av gangen. Ungdomstillitsvalgt er automatisk fast medlem av Fagforbundets Forbunds- og Landsstyre, og valgt ungdomssekretær er personlig vara. Valgt ungdomssekretær møter i Forbunds- og Landsstyret med møte, tale- og forslagsrett I perioden er også ungdomstillitsvalgt medlem av LOs sentrale ungdomsutvalg, og valgt ungdomssekretær er personlig vara også hit. Ungdomstillitsvalgt og ungdomssekretæren er plassert i Fagforbundets hovedkontor i Oslo, og har hovedansvaret for den daglige oppfølgingen av Fagforbundets ungdomsarbeid sammen med sentralt ungdomsutvalg. I tillegg er de to mye ute og besøker ungdommen i fylkeskretsene, og kan inviteres til å innlede om aktuelle tema på kurs og konferanser som avholdes av ungdomsutvalgene i fylkeskretsene. Ungdomskonferansen 2005 skal velge ungdomstillitsvalgt og valgt ungdomssekretær, og oppdaterte navn vil foreligge på Fagforbundets nettsider etter konferansen. Sentralt ungdomsutvalg Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg er på samme måte som sentral ungdomstillitsvalgt og valgt ungdomssekretær valgt på ungdomskonferansen for 2 år av gangen. Det sentrale ungdomsutvalget består av leder (ungdomstillitsvalgt), nestleder (valgt ungdomssekretær), samt 4 faste medlemmer og 6 varamedlemmer valgt i rekke. Det sentrale ungdomsutvalget har ansvaret for ungdomsarbeidet i Fagforbundet, og jobber for å stimulere til økt aktivitet i fylkeskretsene, bistår og hjelper fylkeskretsenes ungdomsutvalg ved behov samt jobber kontinuerlig med at ungdomsorganiseringen i Fagforbundet skal fungere tilfredstillende etter hensikten. Det sentrale ungdomsutvalget vedtar også hvilke prioriteringer som skal gjennomføres i henhold til vedtatt Handlingsplan for Fagforbundets ungdom. Ungdomskonferansen 2005 skal velge sentralt ungdomsutvalg, og oppdaterte navn vil foreligge på Fagforbundets nettsider etter konferansen.

22 KAPITTEL Pensjonistarbeid sentralt (Vedtektenes 20.2) Det er også et pensjonistarbeid på linje med ungdomsarbeidet. Forskjellen er at det ikke er noen frikjøpte pensjonister sentralt, men det finnes et eget pensjonistsekretariat (se Kap. 3.0 b). De velges på en konferanse som består av delegater fra fylkeskretsenes pensjonistorganisering. Sentral pensjonisttillitsvalgt har fast plass i Forbunds- og Landsstyret, og skal jobbe for pensjonistmedlemmene i Fagforbundet.

23 KAPITTEL Råd, utvalg og Landsforeninger Råd og utvalg Tilknyttet Fagforbundet finnes en rekke yrkesfaglige og andre råd og utvalg. Eksempler på slike er rådet for renhold, rådet for vaktmestere eller rådet for hjelpepleiere. Disse rådene samarbeider med seksjonene, og det er medlemmene i rådene som bestemmer hvem som skal sitte i disse rådene. For oversikt over hvilke råd som finnes, hvem som sitter i styrene og hva de jobber med, se og klikk deg inn på de 4 forskjellige seksjonene. En del av rådene har også egne nettsider som du kommer rett inn på ved å klikke på yrkesgruppen. Landsforeninger Det finnes også flere landsforeninger i Fagforbundet. Dette kan være landsforeninger for forskjellige yrkesgrupper, på lik linje som rådene. Oversikt over disse finner du på og klikker på de 4 forskjellige seksjonene. En del av landsforeningene har også egne nettsider som du kommer rett inn på ved å klikke på yrkesgruppen. Landsdekkende fagforeninger Årsaken til at de landsdekkende fagforeningene ikke dekker et geografisk område, kan for eksempel være at de er få medlemmer med spesielle yrkesfaglige interesser (Frisørenes fagforening), eller at de ville kommet i en dobbelsituasjon som tillitsvalgte i fagforeningen, siden de selv er ledere (Landsforeningen for Rådmenn og andre ledere). For oversikt over hvilke landsdekkende fagforeninger som finnes, se og klikk deg inn på en av seksjonene eller yrkesgrupper.

24 KAPITTEL Kompetansesentrene Fagforbundet har syv kompetansesentre fordelt over landet. Disse bistår medlemmer, tillitsvalgte, fylkeskretsene og fagforeningene i spørsmål knyttet til lov- og avtaleverket vårt. De jobber også endel i forhold til forhandlingsarbeid. Kompetansesentrene har også en funksjon i forhold til: Skolering - Undervisning og kurs for tillitsvalgte innenfor lov- og avtaleverket. Kompetansesentrene kan bidra med råd og forelesning ved temakurs og andre kurs i fagforeningenes og fylkeskretsenes regi. Yrkesfaglig arbeid - I omstillingsprosesser kan kompetansesentrene bistå i utviklingen av yrkesfaglige opplæringsprogram og lignende. Lederne av hvert kompetansesenter er valgt på Landsmøtet til Fagforbundet, mens de andre som jobber der, er ansatt av forbundet. Hvert kompetansesenter dekker et geografisk område, det vanligste er at de dekker ca 3-4 fylkeskretser. (For oversikt, se lenger ned.) Mange av Kompetansesentrene er plassert kontormessig sammen med en fylkeskrets. Kompetansesentrene i Fagforbundets adresser, telefonnummer og e-postadresser: Kompetansesenteret i Oslo (dekker Oslo fylkeskrets) Postadresse: Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo. Haakon VIII s gt. 5, 0161 Oslo E-post: kompetansesenteret.i.oslo@fagforbundet.no Tlf: Fax.; Interntlf. sentralbord: 991 (Fagbevegelsens teleservice) Kompetansesenteret for Østlandet (dekker fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Hedmark og Oppland) Postboks 6749 St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: kompetansesenter_for_ostlandet@fagforbundet.no Tlf: Faks: Kompetansesenteret i Skien (dekker fylkene Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien E-post: Kompetansesenter_skien@fagforbundet.no Tlf: Faks:

25 KAPITTEL 3.8 Kompetansesenteret i Stavanger (dekker fylkene Vest-Agder og Rogaland) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger E-post: Kompetansesenter_stavanger@fagforbundet.no Tlf: Faks: Kompetansesenteret i Bergen (dekker fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen E-post: Kompetansesenter_bergen@fagforbundet.no Tlf: / Kompetansesenteret i Trondheim (dekker fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningensgate 10, 3.etage, 7408 Trondheim Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim E-post: Kompetansesenter_Trondheim@fagforbundet.no Tlf: Kompetansesenteret i Tromsø (dekker fylkeskretsene Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø E-post: Kompetansesenter_tromso@fagforbundet.no Tlf:

26 KAPITTEL Medlemskap i Fagforbundet Fagforbundet organiserer i hovedsak arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter og i helseforetak, samt lærlinger innenfor samme område og studenter og elever etter LOs rammeavtale (se Kap. 4.7) (For mer utfyllende informasjon om hvem Fagforbundet organiserer, se vedtektenes 3) Medlemsfordeler i Fagforbundet? Juridisk hjelp De fleste konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker løses av lokale tillitsvalgte. Men i konflikter av arbeidsrettslig art kan det noen ganger være nødvendig med juridisk assistanse. LOs juridiske avdeling yter slike tjenester til forbundet og forbundets medlemmer. Dessuten har Fagforbundet egne forbundsadvokater som yter medlemmene juridisk hjelp i enkelte saker. Fagbladet Alle medlemmer i Fagforbundet får forbundets medlemsblad Fagbladet gratis tilsendt. Bladet kommer ut i fire forskjellige utgaver, en for hver av seksjonene og bringer informasjon og nyttig lesestoff om alt som rører seg innenfor forbundet og om yrkesfaglige saker som er av interesse for medlemmene. Fagforbundets stipendordning Forbundet har stipendordninger for medlemmene. Alle ordinære medlemmer kan i utgangspunktet søke Fagforbundet for stipend. For nærmere informasjon, se (klikk deg inn på medlemsfordeler, så stipendordninger) eller ta kontakt med din lokale fagforening. Kommunal Kompetanse - din kompetansepartner I sitt daglige arbeid kan man ha behov for kurs, etter og/eller videreutdanning. Da kan man kontakte Kommunal Kompetanse, som eies av Fagforbundet. Kommunal Kompetanse har tilbud til de fleste yrkesgrupper. Kommunal Kompetanse er samlokalisert med Fagforbundets fylkeskontorer i hver fylkeskrets i Fagforbundet. (For mer informasjon om Kommunal Kompetanse: Web: Tlf: E-post: post@kommunal-kompetanse.no)

27 KAPITTEL 3.9 Forsikringer Som medlem av Fagforbundet får man automatisk SpareBank 1s Kollektive Hjemforsikring. I tilegg er du medlem av Stønadskassen og OUO (Opplærings-, utviklings- og omstillingsfond) fondet til Fagforbundet. Alle forsikringsordninger man får gjennom sitt medlemskap i Fagforbundet er gjennom SpareBank 1. I tillegg kan man tegne andre forsikringer gjennom LO favør (se Kap. 4.9 eller Bistand fra tillitsvalgte Fagforbundet har til sammen nesten tillitsvalgte i hele landet, som representerer medlemmene på arbeidsplassene og ellers i organisasjonen. Disse kan bistå medlemmene eller henvise de videre til rett instans ved behov for hjelp i arbeidssituasjonen. Fagforbundet har til sammen 5 forskjellige typer medlemskap: Ordinært medlemskap: Tilbys arbeidstakere generelt og andre om de ønsker. Hva betaler et ordinært medlem? - Fagforeningskontingent: 1,45 % av brutto lønn hver måned. Denne brukes til å drive Fagforbundet, med alle dens foreninger og lokalapparat. (Lokale fagforeninger kan søke om å ha en ekstra lokalkontingent for å drive fagforeningen. Få av våre fagforeninger har gjort det.) - Kollektivhjem/ innboforsikring: Det er en innbo og løsøreforsikring, som du automatisk får når du melder deg inn i Fagforbundet (eller et annet LO forbund). Fast sats på 58,- kr per måned. - Stødnadskassa: Det er en forsikring som er ment som en økonomisk hjelp ved gravferd, knyttet til medlemmets død. Fast sats på 12,- kr per måned. - OUO kontingent: Det er et utdannings og opplæringsfond som skal være med på å sikre etter- og videreutdanning for våre medlemmer. Pengene er med på å bygge opp et fond hvor medlemmene kan søke om stipend ved utdanning. Fast sats på 21,- kr per måned. Fagforeningskontingenten er altså 1,45% av bruttolønn. Det trekkes ikke kontingent for lønn over lønnstrinn 45 i statens lønnsregulativ (det vil si kr ,40 pr mnd). I tillegg får du fratrekk på selvangivelsen for fagforeningskontingent. (Se under hvor mye dette utgjør).

28 KAPITTEL 3.9 Her er to eksempler på hvor mye man betaler i kontingent per år, per måned og per dag. Eksempel 1 - er en månedslønn tilsvarende lønnstrinn 45 Eksempel 2 - tilsvarer lønnstrinn 25 i statens lønnsregulativ (det vil si kr ,- pr mnd). Eks 1 god lønn Lt 45 =kr ,40 pr mnd Eks 2 vanlig lønn Lt 25 = Kr ,- pr mnd Pr mnd Pr år Pr mnd Pr år Fagforeningskontingent kr 380,00 kr 4 560,00 kr 279,00 kr 3 348,00 Lokal kontingent kr - Kollektivhjem/ innboforsikring kr 58,00 kr 696,00 kr 58,00 kr 696,00 Gruppeliv/ Stønadskassen kr 12,00 kr 144,00 kr 12,00 kr 144,00 OUO kontingent kr 21,00 kr 252,00 kr 21,00 kr 252,00 = Sum kr 471,00 kr 5 652,00 kr 370,00 kr 4 440,00 = - Skattelette = 1800*28% kr 504,00 =504 * kr 504,00 = Sum kr 429,00 kr 5 148,00 kr 328,00 kr 3 936,00 Pr dag kr 14,30 kr 10,93 * Fagforeningskontingenten er fradrag i alminnelig inntekt. Denne inntekten skattes med 28%. Medlemmet betaler mindre i skatt som følge av dette fradraget. Summen er derfor: kr 504,- (1.800 x 28% = 504) Bryter vi opp regnestykket, vil medlemskapet i Fagforbundet koste et medlem henholdsvis kr 14,31 og 10,93 pr dag, når skatteletten trekkes fra. Hva får jeg fra Fagforbundet som ordinært medlem? - Kan søke om stipend gjennom Fagforbundet - Kan søke om økonomisk støtte til kurs og opplæring gjennom Fagforbundet - Rett til juridisk hjelp - Et tillitsvalgtapparat som kan hjelpe - Ordnede lønns- og arbeidsvilkår - Et forsvar for opparbeidede rettigheter - Kan tegne tilleggsforsikringer fra LO favør (se Kap. 4.9 eller - Mottar medlemsbladet - Fagbladet - for medlemmets seksjon LÆRLINGMEDLEMSKAP: Tilbys lærlinger som har skrevet lærekontrakt med sikte på fag- eller svenneprøve. Lærekontrakten må være godkjent av yrkesopplæringsnemda (Fylkeskommunen). Kontingent: 250,- kr per halvår. Medlemskapets innhold: - Har samme innhold som ordinært medlemskap. (Inkl. innboforsikring), der lærlingmedlemmet også får en fagforeningstilknytning.

29 KAPITTEL 3.9 ELEVMEDLEMSKAP: Tilbys elever på videregående skole (allmennfaglig linje, yrkesfag grunnkurs og VK 1 og VK 2) og folkehøgskole. Skolen må være hovedbeskjeftigelse og man må være under 20 år for å kunne melde seg inn som elevmedlem. For å sikre en langsiktig rekruttering til fagbevegelsen er elever ved videregående skoler en viktig målgruppe. Mange elever har sommerjobb og/eller deltidsjobb, og har behov for informasjon og støtte fra Fagforbundet. I tillegg er ønsket at elevmedlemmene skal melde seg over til ordinært medlemskap etter endt skolegang. Kontingent: Gratis medlemskap Medlemskapets innhold: - Ingen forsikringsordninger - Fagbladet for tilhørende seksjon hver måned - Råd og veiledning i jobbsituasjon, faglige rettigheter og yrkessituasjon - Muligheter til å delta på kurs i regi av Fagforbundet Et elevmedlem kan melde seg inn som studentmedlem om ønskelig. I Fagforbundet er elevmedlemmer meldt inn direkte i fylkeskretsen de tilhører. Elevmedlemskapet til Fagforbundet er hjemlet gjennom LO og LOs rammeavtale for student- og elevmedlemskap (se Kap. 4.7). STUDENTMEDLEMSKAP: Studentmedlemskap tilbys personer som studerer på universitet- eller høgskole. Studiestedet må være offentlig godkjent som universitet eller høgskole. Studiet må anses som hovedbeskjeftigelse. Studentene har - kanskje i enda større grad enn elevene, behov for faglig hjelp og informasjon i deltids- og sommerjobber. Statistikken viser at 7 av 10 studenter jobber ved siden av studiene. Kontingent: 250,- kr per halvår. Medlemskapets innhold: - Kollektiv Hjemforsikring - Fagbladet for tilhørende seksjon hver måned - Råd og veiledning i jobbsituasjon, faglige rettigheter og yrkessituasjon - Muligheter til å delta på kurs i regi av Fagforbundet og LO - Juridisk bistand - Kan tegne tilleggsforsikringer fra Lofavør (se Kap. 4.9 eller I Fagforbundet er studentmedlemmer meldt inn direkte i fylkeskretsen de tilhører. Srudentmedlemskapet til Fagforbundet er hjemlet gjennom LO og LOs rammeavtale for student- og elevmedlemskap (se Kap. 4.7).

30 KAPITTEL 3.9 PENSJONISTMEDLEMSKAP: Pensjonistmedlemskapet til Fagforbundet er for pensjonister og utføre. Kontingent: 300,- kr per år fram til fylte 75 år. Etter fylte 75 år er medlemskapet gratis. Medlemskapets innhold: - Gratis Kollektiv innboforsikring - Gratis kontingent til Fagforbundets stønadskasse - Veteranopphold for 80 personer per år