FAGAVDELING SKOLE KVALITETSMELDING SKOLE-2014 BEST MULIG -SAMMEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGAVDELING SKOLE KVALITETSMELDING SKOLE-2014 BEST MULIG -SAMMEN"

Transkript

1 FAGAVDELING SKOLE KVALITETSMELDING SKOLE-2014 BEST MULIG -SAMMEN

2

3 KVALITETSMELDING SKOLE 2014 Vedtatt i Kommunestyret Møtebehandling i Kommunestyret Vedtak: Kommunestyret vedtar Kvalitetsmelding 2014 med følgende overordnede prioriteringer: 1. Utarbeide Temaplan skole Styrke den skolebaserte kompetanseutviklingen gjennom følgende: a. Være tett på skolene gjennom årlige styringsdialogmøter (jf ). b. Felles kurs, samlinger c. Felles fagdag. d. Lederutvikling; rekruttering og skolering e. Oppfølging av ny ledelsesstruktur og frigi tid til pedagogisk ledelse bl.a ved å øke den merkantile ressursen ved skolene (jf. vedtak Kvalitetsmelding skole 2013). 3. Fortsatt fokus på tilpasset opplæring for alle elever gjennom a. Systematisk og tverrfaglig samarbeid med kommunens PP tjeneste i ressursteam, og gjennom faglige nettverk organisert av PP tjenesten. b. Å øke lærertettheten på småtrinnet (jf. vedtak i Kvalitetsmelding skole 2013). 4. Følge opp Ungdomstrinnsatsningens ( )målsetting om mer variert, praktisk og relevant opplæring. Delta i den nasjonale satsningen på skolebasert utvikling innen klasseledelse, lesing, regning og skriving. 5. Opprettholde fokuset på systematisk analyse- og vurderingsarbeid på alle nivåer i skolen; skoleeier, skoleledelse og lærer gjennom bruk av felles digitale system: a. VOKAL vil på sikt kunne gi en samlet oversikt over elevenes læringsresultater. b. SOL Systematisk Observasjon av Lesing. c. Skoleeieranalysen og Ståstedsanalysen. 6. Kontinuerlig fokus på kvalitetsforbedring med prosesser og internkontroll i fokus gjennom å bidra til videreutvikling av kommunens digitale kvalitetsstyringssystem. Tiltak(ene) må nærmere kostnadsberegnes, og ses i sammenheng med Økonomiplan Tidspunkt for iverksettelse vurderes i forhold til Fagavdeling skoles vedtatte budsjettramme. Behandling: Rådgiver Kalle Tangset ved Fagavdeling skole, redegjorde for kvalitetsmeldingen. Rådgiver Frode Solemdal ved Fagavdeling skole møtte. SAMMENDRAG Saken omhandler Kvalitetsmelding skole 2014, og er et ledd i Askøy kommune, fagavdeling skoles årshjul for oppfølging av grunnskolene og av voksenopplæringen, jf. Fagavdeling skole System for dialog og kvalitetsstyring. Bakgrunn for saken er opplæringslovens krav i og 2-1 og 2-2 i forskrift til samme lov. Sentrale føringer og lov forankring for skoleeiers plikt til å

4 utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnskoleopplæringen er nærmere beskrevet i Kvalitetsmeldingens kapittel 1. De sentrale kapitlene i Kvalitetsmeldingen er ellers følgende: Kapittel 3 Fakta status og utvikling oppsummerer kort skolefakta og nøkkeltall fra rapportene i Skoleporten. Tallmaterialet i Skoleporten er hentet fra NSR (Nasjonalt skoleregister), GSI, brukerundersøkelsesportalen, PAS og Kostra. Kapittel 4 Læringsmiljø omhandler resultater fra brukerundersøkelsene (Elev- og foreldreundersøkelsen) og skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø. Fysisk skolemiljø og tilstandsvurdering på dette området er allerede nærmere behandlet i vedtatt Skolebruksplan, og er derfor ikke behandlet i Kvalitetsmelding Kapittel 5 Faglige resultater og kartlegging, har med resultater fra kartlegging av grunnleggende opplæring i lesing og regning, Nasjonale prøver, standpunkt og eksamenskarakterer, grunnskolepoeng og gjennomføring. Kapittel 6 Medarbeider gir en oppsummering av avdelingens samlede kompetanseutvikling i 2014, herunder etterutdanning, videreutdanning og skolebasert utviklingsarbeid. Kapittel 7 Voksenopplæring oppsummerer kort fakta og resultater fra voksenopplæringen i Askøy, arbeid med læringsmiljø og kompetanseutvikling. Kapittel 8 Planer for videre utvikling oppsummerer Kvalitetsmeldingen fagavdelingens satsingsområder forankret i Sektorplan skole og Felles 4 årig handlingsplan Saksopplysninger: Kvalitetsmelding skole er et ledd i Askøy kommune, Fagavdeling skoles System for dialog og kvalitetsstyring, som er forankret i andre ledd i Opplæringslova, og i 2-1 og 2-2 i forskrift til samme lov. Kvalitetsmeldingen er Askøy kommune sin tilstandsvurdering av skolenes virksomhet. Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnskoleopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslovens andre ledd. Kvalitetsmeldingen skal drøftes av skoleeier dvs. Kommunestyret, jf andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene i loven, jf. Ot.prp. nr. 55 ( ) s. 24, at bestemmelsen er formulert slik at de skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Skoleeier skal forbedre kvaliteten på opplæringen gjennom dialog og styring med skolene (Meld.St. 20 På rett vei ). Skolelederne skal gjennomføre den skolebaserte vurderingen, og sørge for at lærerne samarbeider om forbedret undervisningspraksis. Læreren planlegger, gjennomfører og vurderer opplæringen i dialog med foreldre og elever. Kvalitetsmeldingen (Tilstandsrapport for grunnskolen) er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, jf. St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet en samlet Kvalitetsmelding for skole i Askøy kommune. Kvalitetsmelding 2014 er, for Askøy kommune, den tredje i rekken. Vurdering: Kvalitetsmeldingen inneholder fakta om læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring. Meldingen omhandler også fakta og vurdering om utviklingen innen sentrale områder i Fagavdeling skole sin Sektorplan skole og Felles 4-årig handlingsplan Kvalitetsmeldingen er derfor et viktig kunnskapsgrunnlag for skoleeiers styring og utvikling av skolene i Askøy kommune. Meldingen er omfattende ved at den gir et bredt bilde av fagavdelingens virksomhet, i saken er derfor noen områder omtalt særskilt.

5 1. Temaplan skole Behovet for en ny Temaplan skole begrunnes i egen sak som er fremmet til politisk behandling i Utvalg for oppvekst og levekår. I den ligger det en målsetting om å starte arbeidet med en ny Temaplan skole høsten 2014 med politisk behandling av planen vinteren Satsingsområder og tiltak for skolene i årene som kommer vil bli presisert i temaplanen, aktuelle områder er: - Tilpasset opplæring - Vurdering for læring - Resultater og elevenes læringsutbytte - Skole hjem samarbeid - Elevmedvirkning - Ungdomstrinnsatsningen; mer praktisk, variert og relevant undervisning - Kvalitet i SFO - Folkehelsearbeid i skolene; fysisk aktivitet, trivsel og mestring - Medarbeider; oppfølging av nyutdannede Listen er ikke uttømmende og det blir opp til arbeidsgruppen å gi temaplanen en struktur som omfatter de viktigste satsingsområdene for skole. 2. Skolebasert kompetanseutvikling Gjennom skolebasert kompetanseutvikling deltar skoleledelse og ansatte i en felles utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Fagavdeling skole vil fortsatt vektlegge den skolebaserte kompetanseutviklingen gjennom: a. Være tett på skolene gjennom årlige styringsdialogmøter (jf ). b. Felles kurs, samlinger c. Felles fagdag. d. Lederutvikling; rekruttering og skolering e. Oppfølging av ny ledelsesstruktur og frigi tid til pedagogisk ledelse bl.a ved å øke den merkantile ressursen ved skolene (jf. vedtak Kvalitetsmelding skole 2013). 3. Tilpasset opplæring Fagavdeling skole vil i 2014 opprettholde sitt fokus på tilpasset opplæring for alle elever. Dette gjøres blant annet gjennom systematisk og tverrfaglig samarbeid med kommunens PP tjeneste, og gjennom faglige nettverk organisert av PP tjenesten. En økning i lærertettheten spesielt på småtrinnet (jf. vedtak i Kvalitetsmelding skole 2013)må følges opp også i Deltakelse i ungdomstrinnsatsningen ( ); Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling er et viktig satsingsområde for Fagavdeling skole, også som et tiltak for å minske frafall fra videregående skole. Gjennom skolebasert kompetanseutvikling (SKU), og tett veiledning fra universitet/høyskole i tre semestre skal skolene bli i stand til å utvikle sin egen praksis med elevens læring i fokus. Opplæringen skal bli mer variert, praktisk og relevant. Observasjon, kollegabasert veiledning og deltakelse i faglige nettverk er metoder som benyttes. Satsingen er delvis finansiert gjennom øremerkede midler fra staten, ca I tillegg til øremerkede midler bruker Askøy kommune, i løpet av perioden, til satsingen. Dette dekker blant annet tid til ressurslærer ved den enkelte skole, vikarkostnader ved samlinger lokalt og nasjonalt, vikarkostnader ved hospitering, observasjon og kollegabasert veiledning. Skolene bruker ellers fellestid og planleggingsdager til arbeid med den skolebaserte kompetanseutviklingen.

6 Plan for gjennomføring av skolebasert kompetanseutvikling (SKU) i Askøy Erdal ungdomsskole Fauskanger barne- og ungdomsskole Ravnanger ungdomsskole Kleppestø ungdomsskole 1. Klasseledelse 2. Lesing 1. Klasseledelse 2. Lesing 1. Klasseledelse 2. (Lesing) 1. Klasseledelse Pulje 1 Høst 2013 tom høst 2014 Pulje 1 Høst 2013 tom høst 2014 Bedre læringsmiljø fram til høsten Pulje 2 Høst 2014 tom høst 2015 Pulje 3 Høst 2015 tom høst Systematisk analyse- og vurderingsarbeid I sak om Kvalitetsmelding 2013 ble det presisert behovet for å bedre systematisk analyse- og vurderingsarbeid, blant annet for økt presisjonsnivå på prioritering av tiltak. Dette arbeidet prioriteres fortsatt. Fagavdeling skole har nå tatt i bruk VOKAL, som på sikt vil gi en samlet oversikt over elevenes læringsresultater, og SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) for analyse av elevens leseferdigheter. I tillegg har avdelingen satset på Udir sine refleksjons- og prosessverktøy for skoleutvikling, Ståstedsanalysen og Skoleeieranalysen: - Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel for skolebasert vurdering - Skoleeieranalysen er et verktøy som kommunen kan bruke til oppfølging av tilstandsrapporten 6. Kvalitetsforbedring Askøy kommune har de siste år jobbet med å få på plass en overordnet kvalitetsstrategi med kontinuerlig fokus på kvalitetsforbedring, revisjon og internkontroll (PDCA). Et mål i dette arbeidet har vært å flytte fokus fra prosedyrer til prosessene knyttet til tjenestelevering. Dette er et fokus som også vil komme skolenes arbeid, elever og foreldre til gode. Fagavdeling skole vil derfor bidra til å videreutvikle kommunens digitale kvalitetsstyringssystem. Utvikling av felles prosesser som er lett tilgjengelig for alle ansatte vil på sikte kunne frigi tid til pedagogisk ledelse ved å redusere tidsbruken den enkelte skole må bruke på utarbeide egne systemer for kvalitet og internkontroll. Folkehelseperspektiv: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, forankret i opplæringslova 9a-1. Arbeidet med å sørge for at denne grunnleggende rettigheten oppfylles er skolens viktigste tiltak til et godt folkehelsearbeid i skolene. Kvalitetsmelding skole 2014 gir i kapittel 4 et innblikk i hvordan skolene jobber med å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø. Elevundersøkelsen og lokale trivselsundersøkelser gir et mer detaljert innsyn i hvordan elevene selv opplever sitt skolemiljø. Resultatene fra undersøkelsene, direkte henvendelser fra elever og foreldre, skolenes egne observasjoner kan gi grunnlag for å iverksette konkrete tiltak ved den enkelte skole.

7 God klasseledelse, helhetlige planer for forebyggende arbeid, klare retningslinjer for håndtering av uønskede hendelser og et godt skole-hjem samarbeid er viktige grunnpilarer i skolenes arbeid med læringsmiljøet. Skolen som arena for (jf. vedtatt Skolebruksplan) for allsidig aktivitetsutfoldelse, og god fysisk utforming av skoleanleggene vil også bidra til folkehelse for våre elever. Ambisjonen om å lykkes med prinsippet om tilpasset opplæring for alle elever vil skolene medvirke til å fremme folkehelse gjennom elevers opplevelse av mestring. Dette er fortsatt fokusområder i fagavdelingen sitt arbeid. Kleppestø, ( ) Odd Magne Utkilen Rådmann Åge R Rosnes Fagsjef

8 1. Innledning Lovforankring Formål Innhold Sammendrag Fakta status og utvikling Elever og ressurser Andel elever med vedtak om spesialundervisning Særskilt språkopplæring PC tetthet Læringsmiljø Brukerundersøkelsene Elevundersøkelsen Indeks (nøkkeltall) og indikatorer Trivsel Faglig utfordring Vurdering for læring Motivasjon Mobbing Utdanning og yrkesveiledning Analyse og tiltak Foreldreundersøkelsen Deltakelse Dialog og medvirkning - trivsel, læring og utvikling Informasjon til og fra skolen Utviklingssamtalen Analyse og tiltak Psykososialt skolemiljø - tilsyn Programmer i Askøyskolen for bedring av elevtrivsel Trivselsprogrammet Øvrige programmer i Askøyskolen Fysisk skolemiljø Faglige resultater Kartlegging av grunnleggende lese- og regneferdigheter Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i engelsk Nasjonale prøver - analyse og tiltak Eksamen og standpunktkarakterer Eksamenskarakterer Standpunktkarakterer Eksamens- og standpunktkarakterer - analyse og tiltak Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng - analyse og tiltak Overgang grunnskole/videregående opplæring analyse og tiltak Overgang grunnskole/videregående opplæring analyse og tiltak Medarbeider Etterutdanning

9 6.1.1 Kursrekker Kursdager for alle ansatte IKT Oversikt etterutdanning Felles fagdag Skoleledersamlinger Kick Off/Avspark Deltakelse på konferanser og studiereiser Videreutdanning Lederutdanning Utviklingsarbeidet Helhetlig skoleutvikling IKT Finansiering av kompetanseheving Voksenopplæring Resultater fra norskprøve (eksamen) gjennomført mai og juni Muntlig Lytteforståelse Leseforståelse Skriftlig produksjon Tilpasset opplæring Læringsmiljø Medarbeider Planer for videre utvikling Sektorplan Handlingsplan Status måloppnåelse Evaluering 4- årig Felles handlingsplan Tiltak for utvikling i kommende periode Tiltak for bedring av Læringsmiljø Tiltak for bedring av resultater Tiltak innen kompetanseheving Samarbeid med PPT Skoleeieranalysen Oppsummering Skoleeieranalysen Skoleieranalysen analyse og aktuelle tiltak Temaplan skole 70 3

10 1. Innledning Kvalitetshjul Fagavdeling skole Askøy kommune Kvalitetsmelding skole 2014 er et ledd i Askøy kommunes System for dialog og kvalitetsstyring. Kvalitetsmeldingen er gjort på grunnlag av statistiske fakta om skolenes ressurser og resultater fra prøver, kartlegginger og undersøkelser. Kvalitetsmeldingen inneholder vurdering av disse forslag til tiltak for forbedring. Med statistiske fakta menes her dokumenterbare resultater av elevenes kompetanse og resultater av undersøkelser blant brukere og medarbeidere. Det er også oversikt over pågående og fullført utviklingsarbeid og kompetanseheving i avdelingen. Kvalitetsmeldingen er delt inn i fem hovedtema:! Fakta status og utvikling! Læringsmiljø! Faglige resultater! Medarbeider! Oppsummering og veien videre Tiltak og planer som oppfølging av analyser er samlet i kapittel 8, «Status og veien videre» 1.1 Lovforankring Kvalitetsmeldingen er forankret i andre ledd i Opplæringslova og 2-1 og 2-2 i forskrift til samme lov. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i 4

11 grunnopplæringen er således en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. St.meld.nr 31 ( ) understreker at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. 1.2 Formål Denne kvalitetsmelding skal drøftes av skoleeier dvs. Kommunestyret jf. opplærings- loven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport i tillegg til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kvalitetsmeldingen er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). 1.3 Innhold Kvalitetsmeldingen omtaler fakta, læringsresultater, læringsmiljø, og gjennomføring (overgang til videregående skole). Vi har funnet det formålstjenlig også å ta med ytterligere data som belyser kvalitet og utvikling særlig i forhold til mål i Felles 4- årig handlingsplan ». Det er hovedsakelig data fra Skoleporten som er benyttet som grunnlag for vår vurdering av tilstanden. Videre baserer denne rapporten seg også på årsmelding fra alle enhetene og egen vurdering og analyse av ståsted i organisasjonen. 5

12 2 Sammendrag Kvalitetsmelding skole 2013 er omfattende og inneholder fakta, vurderinger og veien videre innen sentrale områder for fagavdeling skole. Meldingen er inndelt i kapitler og innholdet i kapitlene er kort omtalt under. Kapittel 3 Fakta status og utvikling Askøy kommune er skoleeier og alle skolene rapporterer årlig, i oktober, inn skolefakta til grunnskolenes informasjonssystem GSI. Innrapporteringen danner grunnlaget for offentlig statistikk, SSB (Statistisk sentralbyrå) og Skoleporten (Udir). Datagrunnlaget gir oss viktige opplysninger om status og utvikling for fagavdeling skole samt sammenligning med landet ellers. I dette kapitlet er det tatt med nøkkeltall fra dette datagrunnlaget. Kapittel 4 Læringsmiljø Læringsmiljøet er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Kapittel 4 omhandler arbeidet med læringsmiljø i Askøyskolene, elev- og foreldreundersøkelsene, psykososialt skolemiljø og kort redegjørelse om status for fysisk skolemiljø. Kapittel 5 Faglige resultater Kapittel 5 omhandler de grunnleggende ferdigheter som elever i grunnskolen skal mestre, resultater, vurdering og veien videre for Askøy kommune i dette arbeidet. Nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn. Standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring overgang fra grunnskole til videregående opplæring Kapittel 6 Medarbeider Forskning peker på at læreren er den viktigste enkeltfaktor for elevenes læringsutbytte. Kapittel 6 omhandler Askøy kommune, fagavdeling skoles arbeid med kompetanseutvikling for ledere, lærere og fagarbeidere i skolen. Kapittel 7 Voksenopplæringen I dette kapittelet redegjøres kort for tilstanden i Voksenopplæringen i Askøy kommune. Styringsdialog med Voksenopplæringen samt årsmeldingen fra VO er utgangspunkt for kapittelet. Kapittel 8 Planer for videre utvikling Her oppsummeres status og utvikling i henhold til Sektorplan skole, felles 4- årig handlingsplan og planer for de enkelte områdene som er presentert i denne kvalitetsmeldingen. Kapittelet inneholder også vurdering av utfordringer for skole i kommende år. 6

13 3 Fakta status og utvikling 3.1 Elever og ressurser Askøy kommune som skoleeier og alle skolene rapporterer årlig inn skolefakta til grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Innrapportering danner grunnlaget for offentlig statistikk. Statistikken gir oss viktige opplysninger om status og utvikling i fagavdeling skole. Dataene innrapporteres årlig og blir offentliggjort mot slutten av året. Dataene som er brukt i kvalitetsmeldingen er derfor per Nasjonalt er brukt som benevning for gjennomsnitt for hele landet. I noen tilfeller er gjennomsnitt for kommunegruppe 13 (K- 13) også brukt som sammenligning. Grunnen til at dette ikke er gjennomført er at alle tall ikke er tilgjengelig for K- 13. Indikator og nøkkeltall Elevtall Askøy kommune Brutto årsverk for undervisningspersonale 306,6 313,8 313,0 Elever per lærerårsverk til undervisning (Del av stilling som blir brukt direkte til undervisning) Elever per assistentårsverk i skole Elever per merkantil ansatt Elever per ledelsesårsverk Undervisningspersonale med godkjent utdanning Kilde: GSI 2013 Askøy 13,9 14,4 14,4 Nasjonalt 12,1 12,3 12,3 K ,0 13,0 13,0 Askøy 66,9 71,7 77,5 Nasjonalt 72,2 75,5 74,7 Askøy 386,5 407,1* 331,8 Nasjonalt 318,3 317,4 319,2 Askøy 115,5 118,4 124,4 Nasjonalt 127,2 125,9 123,5 Askøy 99,9 99,7 99,8 Nasjonalt 96,6 96,6 96,8 *Usikkert tall Driftsutgifter per elev Askøy K Nasjonalt Kilde:Kostra Askøy kommune har i 2013 fortsatt lavere lærertetthet målt i elever per lærer enn de vi sammenligner oss med. Askøy har fremdeles høy grad av lærere med godkjent under- visningskompetanse. I tabellen vises også ressursbruk til assistenter, konsulenter og ledelse. Driftsutgifter per elev omfatter utgifter til grunnskoleopplæring (lønn, læremiddel m.m.) og utgifter til skolelokaler og skyss. Økning fra 2012 til 2013 var på 2,3 %. Tilsvarende tall for kommunegruppe 13 og nasjonen var 3,5 % og 3,6 %. Det har vært et mål å øke den merkantile ressursen i Askøyskolen for å avlaste ledelsen. Askøyskolen har i årsverk som blir fordelt mellom skolene. Askøy kommune har de siste årene innført ny ledelsesstruktur ved skolene i Askøy. 32 årsverk blir brukt til ledelse. Målt i ressursbruk per elev er vi på linje med resten av landet. 7

14 3.2 Andel elever med vedtak om spesialundervisning Indikator og nøkkeltall Askøy 8,7 % 7,7 % 7,0 % 6,5 % Nasjonalt 8,4 % 8,6 % 8,6 % 8,3 % K13 7,5 % 8 % 7,9 % 7,7 % Skole A 9,8 % 8,8 % 10,7 % 13,9 % Skole B 13,0 % 15,1 % 12,7 % 12,2 % Skole C 6,2 % 7,0 % 5,5 % 7,6 % Skole D 14,1 % 11,5 % 7,4 % 7,4 % Skole E 12,8 % 8,1 % 10,4 % 7,1 % Skole F 13,4 % 11,9 % 5,6 % 6,9 % Skole G 7,3 % 7,9 % 9,6 % 6,8 % Skole H 7,8 % 8,0 % 7,9 % 6,7 % Skole I 7,8 % 6,2 % 5,8 % 5,8 % Skole J 4,7 % 5,4 % 6,3 % 5,2 % Skole K 2,2 % 1,5 % 3,1 % 4,9 % Skole L 9,5 % 6,5 % 5,3 % 4,7 % Skole M 7,8 % 6,7 % 4,9 % 4,7 % Skole N 4,8 % 3,0 % 3,9 % 3,7 % Skole O 5,1 % 3,2 % 3,8 % 2,7 % Skole P 8,8 % 8,5 % 5,6 % 2,7 % Skole Q 19,7 % 12,5 % 6,8 % 2,5 % Kilde: GSI 2013 Tabellen viser andelen elever med vedtak om spesialundervisning pr skole. Skolene er anonymisert og sortert etter prosentandel i Askøy Kommune har som kommunegruppe 13 og landet hatt en samlet nedgang i andel elever med vedtak om spesialundervisning. Det er fortsatt variasjoner mellom skolene, men det jobbes systematisk og godt i skolenes ressursteam for å gi så god tilpasset opplæring at behovet for spesialundervisning blir redusert N N N N A A A A N = nasjonen - A = Askøy. Tabellen viser fordeling på småtrinn/mellomtrinn/ungdomstrinn. Tabellen over viser hvor stor del av samlet undervisningstimetall som blir brukt til spesialundervisning. Askøy kommune ligger under nasjonen på alle trinn. Som tabellen viser 8

15 øker ressursbruken til spesialundervisning oppover i klassene. Det er et mål at fokus på «tidlig innsats» skal snu ressursbruken slik at eleven får mer og bedre hjelp. 3.3 Særskilt språkopplæring Paragraf 2-8 i opplæringsloven omhandler rett til særskilt norskopplæring og om nødvendig rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Andel elever med vedtak Hele landet 7,2 % 7,2 % 7,2 % 7,3 % Askøy 4,3 % 3,9 % 4,2 % 4,3 % Antall elever Askøy Kilde: GSI 2013 Antall elever med vedtak 2-8 øker i Askøy kommune. Andelen av samlet elevtall er lavere enn resten av landet. 3.4 PC tetthet Elever per PC Askøy 3,7 3,9 3,9 K13 3,4 3,0 2,0 Nasjonalt 2,9 2,8 2,8 Digital ferdighet er en av 5 grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. De siste årene er det satset på å øke antall PCer for elever i Askøyskolen. Dette er en utfordring når elevtallet også vokser. Digital infrastruktur er forbedret. Alle klasserom har nå digitale tavler tilgjengelig. Økning i antall datamaskiner og andre digitale læremiddel gir også økte drifts- kostnader. Fremover må det også settes av nødvendige ressurser til fornying, utskifting og vedlikehold av digitale læremiddel. 9

16 4 Læringsmiljø Alle elever i norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. At elevene opplever å ha et godt læringsmiljø, er et viktig mål i seg selv. Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø. Skolekulturen, relasjonene mellom elevene og mellom lærerne og elevene, samt det pedagogiske arbeidet påvirker hverandre gjensidig. Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når dere arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Kilde: regjeringen.no og udir.no 4.1 Brukerundersøkelsene Nasjonale og lokale brukerundersøkelser er en måte å kartlegge læringsmiljøet i kommunen og ved den enkelte skole. Formålet er å få kunnskap om hvordan elever og foreldre opplever skolens læringsmiljø. I Askøy kommune gjennomføres elev- og foreldreundersøkelsen en gang i året Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen på 7. trinn og på 10. trinn er obligatoriske og kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Fra og med 2013 ble undersøkelsen flyttet til høsten i perioden 1. oktober til 13. desember, med den begrunnelse at skolene skal få bedre mulighet til å følge opp resultatene fra elevene som har svart. Undersøkelsen på 7. trinn og på 10. trinn er obligatoriske og utover det kan elever fra trinn delta hvis skolen ønsker det. Flere av skolene i Askøy har de siste årene valgt det. Resultatene våre er fra høsten Figuren under viser deltakelse i undersøkelsen. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Askøy kommune-7. trinn Høst ,5 Askøy kommune-10. trinn Høst ,9 Askøy kommune trinn Høst , Indeks (nøkkeltall) og indikatorer Fra høsten 2013 kom elevundersøkelsen i ny form og med nye spørsmål. De fem grunn- leggende forholdene som er kjennetegntegn på et godt læringsmiljø er grunnlaget for de nye spørsmålene. Undersøkelsen med nye spørsmål er ikke direkte sammenlignbar med tidligere 10

17 år. Unntaksvis kan enkelte nøkkeltall sammenlignes for å få fram utvikling over tid. Ved å sammenligne oss med fylket og hele landet kan vi likevel få en pekepinn på tilstanden i læringsmiljøet i Askøy kommune. Under vises alle indekser i Elev- undersøkelsen for 7. og 10. trinn sammenlignet geografisk. En indeks er en poengskala regnet ut fra en samling spørsmål (indikatorer). Dårligste score er 1 og beste er 5. Unntaket er Mobbing på skolen der 1 er beste score og 5 dårligst. Andelen elever som har opplevd mobbing... er prosentandel av alle respondenter. Spørsmålene i Elevundersøkelsen er sortert i temaer. Temaene presenteres i Skoleporten som indekser. En indeks som er satt sammen av to eller flere spørsmål, kalles en additiv indeks. Ved å summere elevenes svar på en slik gruppe spørsmål som omhandler samme tema, får man et måltall for temaet eller indeksen. De fleste indeksene i Skoleporten er additive indekser, men det finnes unntak: Trivsel, Faglig utfordring, Mobbing på skolen og Utdanning og yrkesveiledning. Alle disse indikatorene bygger på enkeltspørsmål. Verdien på en additiv indeks bestemmes ved å summere poengene på de enkelte spørsmålene som inngår i indeksen. Indeksene som brukes her har alle verdiene 1 5. Under er en oversikt på alle tema i Elevundersøkelsen for høsten Tema med konkrete målsetninger i Felles 4- årig handlingsplan er uthevet. Tall for nasjonalt i parentes. Indekser og nøkkeltall høst 2013 Askøy kommune (Nasjonalt) 7. trinn 10. trinn Trivsel 4,2 (4,4) 3,9 (4,2) Støtte fra lærerne 4,3 (4,3) 3,7 (3,9) Støtte hjemmefra 4,2 (4,3) 3,8 (3,9) Faglig utfordring 3,9 (3,9) 4,0 (4,1) Vurdering for læring 3,7 (3,8) 3,0 (3,2) Læringskultur 3,6 (3,8) 3,1 (3,4) Mestring 3,9 (4,0) 3,9 (3,9) Motivasjon 3,9 (3,9) 3,3 (3,5) Elevdemokrati og medvirkning 3,4 (3,7) 2,9 (3,2) Felles regler 4,2 (4,3) 3,7 (3,8) Mobbing på skolen 1,3 (1,3) 1,4 (1,3) Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere 6,1 % (5,4 %) 8,8 % (5,0 %) Utdanning og yrkesveiledning (bare u.trinn) 3,4 (3,7) Videre vil vi beskrive utvalgte tema for Askøy kommune. Det er de temaene som vi har nedfelt konkrete mål for i Felles 4- årig handlingsplan ; Trivsel, faglig utfordring, vurdering for læring, motivasjon, mobbing på skolen og utdanning og yrkesveiledning Trivsel Mål for trivsel i Felles 4- årig handlingsplan : 11

18 Temaet Trivsel er det bare knyttet et spørsmål til: Trives du på skolen? Tidligere undersøkelse ( ) skilte mellom Sosial trivsel og Trivsel med lærerne. Sosial trivsel har i alle år hatt høyere score enn trivsel med lærerne. Ved å slå sammen de to indeksene fra tidligere år, kan vi få en pekepinn på utviklingen i Askøy. Trivsel 2013 og perioden (Nasjonal indeks i parentes) trinn Sosial trivsel 4,3 (4,4) 4,4 (4,4) 4,4 (4,4) 7. trinn Trivsel med lærerne 4,2 (4,1) 4,1 (4,1) 4,2 (4,1) 7. trinn Samlet indeks (gjennomsnitt) 4,3 (4,3) 4,3 (4,3) 4,3 (4,3) 4,2 (4,4) 10. trinn Sosial trivsel 4,1 (4,3) 4,1 (4,3) 4,2 (4,3) 10. trinn Trivsel med lærerne 3,5 (3,7) 3,5 (3,8) 3,6 (3,8) 10. trinn Samlet indeks (gjennomsnitt) 3,8 (4,0) 3,8 (4,1) 3,9 (4,1) 3,9 (4,2) Tallene viser at elevene på 7. trinn i Askøy trives omtrent som resten av landet, mens elever på 10. trinn har en noe lavere snittscore på trivsel over tid. I tabellen under skal vi se på forskjeller i trivsel mellom jenter og gutter. Her tas bare resultater fra undersøkelsen i 2013 med. Trivsel 2013 (nasjonal i parentes) 7. trinn 10. trinn Gutter 4,3 (4,3) 4,0 (4,2) Jenter 4,2 (4,4) 3,9 (4,2) Begge 4,2 (4,4) 3,9 (4,2) Vi ser at jenter på Askøy trives dårligere enn gutter både på 7.trinn og på 10.trinn. Dette skiller seg fra resten av landet der jentene trives bedre enn guttene på 7.trinn og like godt som guttene på 10.trinn Faglig utfordring Mål for faglig utfordring i Felles 4- årig handlingsplan : 12

19 Spørsmålet om faglig utfordring ble første gang stilt i elevundersøkelsen for Bakgrunnet for spørsmålet er tanken om at tilpasset opplæring ikke bare omfatter tilpasning for gjennomsnitteseleven og den svake eleven, men også skal gjelde elever som har resultater over gjennomsnittet. Spørsmål i tidligere utgaver av elevundersøkelsen var stilt på andre måter og kan derfor ikke sammenlignes med 2012 og 2013 utgaven. Under følger resultater for 2012 og 2013 sammenlignet geografisk. Faglig utfordring Elevundersøkelsen trinn 10. trinn Elevundersøkelsen trinn 10. trinn Askøy 4,1 4,0 3,9 4,0 Hordaland 4,0 4,0 3,8 4,0 Nasjonalt 4,0 4,1 3,9 4,1 Elevene på 7. trinn hadde i 2012 høyere score på spørsmålet om faglige utfordringer enn resten av landet og ved undersøkelsen i 2013 ligger scoren høyere enn Hordaland og likt med resten av landet. 10. trinn har noe lavere score enn landet både i 2012 og Faglig utfordring høst 2013 Gutter Jenter Samlet Askøy 7. trinn 3,9 3,9 3,9 Nasjonalt 7. trinn 3,9 3,9 3,9 Askøy 10. trinn 3,9 4,1 4,0 Nasjonalt 10. trinn 4,0 4,2 4,1 Det er ingen forskjell i svar når vi sammenligner gutter og jenter på 7.trinn, men for 10. trinn ser vi at jentene er mest fornøyd med faglige utfordringer. Den samme tendens gjelder for hele landet. På 7. trinn er reultatet på samme nivå som resten av landet, og for 10 trinn like i underkant Vurdering for læring Mål for Vurdering for læring i Felles 4- årig handlingsplan : Vurdering for læring har vært et sentralt begrep i skoleutvikling de siste årene, så også i Askøy. Spørsmålene i Elevundersøkelsen som samlet gir indekstallet for temaet er gjengitt i figuren under. 13

20 Resultater for 7.trinn: Resultater 10. trinn: Vi ser av tabellen at resultat varierer mellom 4,2 og 3,3 for 7. trinn og mellom 3,5 og 2,3 for 10.trinn. Egenvurdering av skolearbeid og deltakelse i hva som vektlegges ved vurdering scores lavest både for 7. og 10. trinn. Ved sammenligning av resultater for 2013 for samlet indeks med resten av landet ser det ut slik som figuren under viser. Det er ikke mulig å sammenstille resultater over tid på grunn nye spørsmål sammenlignet med tidligere år. Vurdering for læring høst 2013 Gutter Jenter Samlet Askøy 7. trinn 3,8 3,6 3,7 Nasjonalt 7. trinn 3,9 3,8 3,8 Askøy 10. trinn 3,1 2,9 3,0 Nasjonalt 10. trinn 3,3 3,1 3,2 Samlet sett viser tallene at vi har lave score på vurdering for læring. Guttene er noe mer fornøyd enn jentene både på 7. trinn og 10. trinn. Elevene på 10. trinn er mindre fornøyd enn elevene på 7. trinn. Samme tendens gjelder også resten av landet. 14

21 4.1.6 Motivasjon Mål for Motivasjon i Felles 4- årig handlingsplan : Spørsmålene i Elevundersøkelsen som er grunnlag for indekstallet for temaet er gjengitt i figuren under. Resultater for 7.trinn: Resultater for 10.trinn: Vi ser av tabellen at resultat varierer mellom 4,3 og 3,5 for 7. trinn og mellom 3,9 og 3,0 for 10.trinn. Tabellene viser at elevene både på 7. og 10 trinn er interesserte i å lære på skolen men de liker ikke skolearbeid like godt. Ved sammenligning av resultater for 2013 for samlet indeks med resten av landet ser det ut slik som figuren under viser. Det er heller ikke for dette tema mulig å sammenstille resultater over tid på grunn nye spørsmål. Motivasjon høst 2013 Gutter Jenter Samlet Askøy 7. trinn 3,7 4,0 3,9 Nasjonalt 7. trinn 3,8 4,0 3,9 Askøy 10. trinn 3,3 3,4 3,3 Nasjonalt 10. trinn 3,5 3,6 3, Mobbing Mål for Mobbing på skolen i Felles 4- årig handlingsplan : 15

22 Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: Ikke i det hele tatt En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken Gjennomsnittet som vises i Skoleporten er beregnet ved å gi hvert av de fem svaralternativ en verdi fra 1 til 5. I Skoleporten har svaralternativet «Ikke i det hele tatt» verdien en, svaralternativet «en sjelden gang» har verdien to, «2 eller 3 ganger i måneden» har verdien tre, «omtrent 1 gang i uken» har verdien fire, og «flere ganger i uken» har verdien fem. Det betyr at skoler hvor elevene bare krysser av på ett av de to første svaralternativene får et gjennomsnitt for mobbing på skolen mellom 1 og 2. Standardavviket vil vise om det er stort sprik i svarene eller at de fleste svarer samlet. Høyt standardavvik vil bety at vi har svar i begge ender av skalaen. Laveste mulige standardavvik er 0, og da har alle avgitt samme svar. Tallene for høsten 2013 ser da slik ut, med standardavvik i parentes: Mobbing høst 2013 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Gutter Jenter Samlet Askøy 7. trinn 1,3 (0,8) 1,3 (0,7) 1,3 (0,7) Nasjonalt 7. trinn 1,3 (0,7) 1,3 (0,7) 1,3 (0,7) Askøy 10. trinn 1,4 (0,8) 1,3 (0,8) 1,4 (0,8) Nasjonalt 10. trinn 1,2 (0,7) 1,3 (0,7) 1,3 (0,7) Det samme spørsmål har ligget til grunn for de tidligere års undersøkelser. Det gir oss mulighet til å sammenligne resultater over tid. Mobbing Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Askøy 7. trinn 1,5 (0,9) 1,4 (0,8) 1,5 (1,0) 1,4 (0,8) 1,3 (0,7) Nasjonalt 7. trinn 1,4 (0,9) 1,4 (0,9) 1,4 (0,9) 1,4 (0,9) 1,3 (0,7) Askøy 10. trinn 1,4 (0,9) 1,4 (0,8) 1,6 (1,1) 1,4 (0,9) 1,4 (0,8) Nasjonalt 10. trinn 1,4 (1,0) 1,4 (1,0) 1,4 (1,0) 1,4 (0,9) 1,3 (0,7) Vi ser at indeksene over tid har en positiv utvikling for 7. trinn. For 10. trinn er tallene stabile bortsett fra 2011, da vi fikk en oppgang. For både 7. og 10. trinn ligger vi på omtrent samme nivå som resten av landet. Fra våren 2013 ble også tall i prosent for andel mobbing presentert i skoleporten. Mobbing på skolen viser andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Under vises en oversikt fra

23 Mobbing høst 2013 Mobbing på skolen Gutter Jenter Samlet Askøy 7. trinn 6,4 % 5,9 % 6,1 % Nasjonalt 7. trinn 5,5 % 5,1 % 5,3 % Askøy 10. trinn 8,6 % 7,6 % 8,8 % Nasjonalt 10. trinn 4,6 % 5,2 % 5,0 % Utdanning og yrkesveiledning Mål for Utdanning og yrkesveiledning i Felles 4- årig handlingsplan : Indikatoren viser elevenes opplevelse av utdanning- og yrkesveiledningen på ungdomsskolen. Indikatoren består av følgende spørsmål: Jeg har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt på ungdomsskolen. Svaralternativ: I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt. Utdanning og yrkesveiledning høst 2013 Gutter Jenter Samlet Askøy 10. trinn 3,6 (1,0) 3,2 (1,2) 3,4 (1,2) Nasjonalt 10. trinn 3,8 (1,0) 3,6 (1,1) 3,7 (1,1) Sammenlignet med tidligere år er spørsmålene endret. I tidligere utgaver av elevundersøkelsen ble elevene spurt to spørsmål: I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? Direkte sammenligning er derfor ikke mulig, men under har vi likevel tatt med de tre siste års utvikling for å gi en pekepinn på utviklingen over tid. Utdanning og yrkesveiledning/karriereveiledning Askøy 10. trinn 3,2 (1,0) 3,3 (1,2) 3,4 (1,2) Nasjonalt 10. trinn 3,6 (1,1) 3,6 (1,0) 3,7 (1,1) Over tid har Askøy kommune hatt en positiv utvikling, men vi ligger fortsatt etter resten av landet. Jentene er mindre fornøyd enn guttene med utdannings- og yrkesveiledningen. Det kan virke som jentene generelt er mer usikre på valget sitt og ønsker mer informasjon og veiledning. Elevene må gis anledning til å reflektere over yrkesvalg gjennom hele ungdomsskoleløpet, men prosessen må intensiveres på 10.trinn når valget nærmer seg. 17

24 Askøy kommune har i flere år satset på praktisk utprøving i videregående skoler og bedrifter, både på 9. og 10.trinn. Det kan imidlertid virke som fagdager i bedrift og hospitering i videregående skoler blir sett på som enkeltstående hendelser, noe elevene ikke opplever som en del av utdannings- og yrkesorienteringen. For å sikre god utdannings- og yrkesveiledning er det nødvendig å bygge opp lærernes kompetanse i utdanningsvalg. Forrige skoleår fikk en lærer ved hver av de fire skolene videreutdanning i faget, noe som forhåpentligvis vil føre til en ny giv i klasserommet. Det er ønskelig at undervisningen i faget samles i bolker, konsentrert rundt de praktiske aktivitetene Analyse og tiltak Våre resultatmål i Felles 4- årig handlingsplan er ikke oppnådd. Det er ikke tilfredstillende og fokus på læringsmiljø må opprettholdes i kommende planverk. Vi vet at det er en godt dokumentert sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og læringsmiljøet. Vi ser at vi scorer lavere på de fleste tema i elevundersøkelsen enn resten av landet. Særlig gjelder dette elevenes trivsel på skolen og synkende motivasjon fra barnetrinn til ungdomstrinn. Elevene våre er heller ikke fornøyd med vurdering av skolearbeidet og da særlig egen deltakelse i vurderingen. Vi tror at alle disse tingene henger sammen og vi trenger ha et særlig fokus framover på hvordan vi kan få elevene våre mer deltakende i egen læringsprosess. Indekstall under tema Elevdemokrati og medvirkning er lave og understreker det samme. Trives du på skolen er et sammensatt spørsmål. Det handler både om sosial trivsel og om eleven trives med læringsarbeidet. De fleste av våre elever trives godt sosialt i sine grupper og med sine medelever. Det er bra for vi vet at det er et viktig grunnlag for læring. Når det kommer til trivsel med læringsarbeidet og samhandlingen med læreren, så er elevene våre mindre fornøyd. Dette er særlig tydelig på ungdomstrinnet. Skolekulturen, relasjonene mellom elevene og mellom lærerne og elevene, samt det pedagogiske arbeidet påvirker hverandre gjensidig. Vi må derfor i de kommende årene i Askøyskolen fortsatt ha et fokus på de fem forholdene som er grunnleggende i arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø:! Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp (klasseledelse)! Positive relasjoner mellom elev og lærer! Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene! Godt samarbeid mellom skole og hjem! God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen 9- a i opplæringsloven sier at Alle elever i norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. I Askøy har vi i inneværende planperiode fått på plass system og rutiner for å fange opp og ivareta elever som er utsatt for krenkende adferd. Når vi ser andel elever som sier de blir mobbet, har vi fortsatt et stykke arbeid å gjøre for å ivareta lovens intensjon. Så mange som 6,1 % av 7. trinn elevene og 8,8 % av 10. trinn elevene sier de har blitt mobbet 2 3 ganger i måneden eller oftere. 18

25 Det er altfor høye tall. Det er variasjon mellom skolene, og flere skoler har ingen registrert mobbing. Ser en på resultater over tid har indekstall for mobbing gått ned fra 1,5 i 2009 til 1,3 i 2013 for 7.trinn. Det er en positiv trend. For 10. trinn har indekstallet vært stabilt på 1,4 fra 2009 til 2013, bortsett fra en oppgang i Alle skolene våre arbeider med forskjellige programmer (se kap. 4.3) for å forebygge mobbing. Vi må fortsatt ha et særlig fokus på mobbing for alle våre skoler og intensivere arbeidet på skoler som fortsatt har for høye tall. I kommende planer må vi sikre tiltak for å redusere andel mobbing på våre skoler. 4.2 Foreldreundersøkelsen I foreldreundersøkelsen kan foreldre svare på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø i skolen Deltakelse Mål for Deltakelse i Felles 4- årig handlingsplan : Oversikten under viser at vi våren 2013 hadde færre inviterte til å delta enn årene før. Dette henger sammen med omleggingen av disse brukerundersøkelsene og resultatene må tolkes utfra et noe magrere grunnlag. Neste år vil det være meningsfullt å sammenligne med andre kommuner og landet for øvrig, men vi opprettholder vår gode score og har en positiv tendens. Deltakelse Foreldreundersøkelsen Askøy kommune 34,4 % 49,0 % 52,3 % 57,8 % Nasjonalt 28,5 % 29,2 % 30,5 % 31,0 % Dialog og medvirkning - trivsel, læring og utvikling Målformulering i Felles 4- årig handlingsplan. 19

26 I foreldreundersøkelsen tar foreldre stilling til en rekke påstander. Både spørsmål under temaet «Dialog og medvirkning» og «Trivsel, læring og utvikling» er indikatorer som viser oss kvaliteten i kommunikasjonen mellom hjem og skole. Under «Dialog og medvirkning» skal foreldre si noe om hvor fornøyde de er til disse temaene: 1. Kommunikasjon mellom hjem og skole. 2. Interessen som læreren viser for våre synspunkter om barnets læring og utvikling. Under «Trivsel, læring og utvikling» skal foreldrene ta stilling til disse påstandene: Vårt barn får i alle fag tilrettelagt opplæring i tråd med evner og forutsetninger. Vårt barn viser en positiv utvikling på skolen. Vårt barn viser interesse for skolearbeidet. Vårt barn trives sammen med de andre elevene i klassen. Skolen håndterer mobbing på en god måte. Tilpasset opplæring og håndtering av mobbing har vært viktige områder som vi i Askøy kommune har satt fokus på. Under vises resultatet for høsten 2013 for Askøy sammenlignet med resten av landet. Vårt barn får i alle fag tilrettelagt opplæring i tråd med evner og forutsetninger. Resultatet viser at i overkant av 60 % av foreldrene i Askøy er helt eller delvis enige i påstanden. Nasjonalt er i overkant av 70 % helt eller delvis enige. Skolen håndterer mobbing på en god måte. 20

27 Resultatet viser at noe over halvparten mener at at mobbing håndteres på en god måte. På landsbasis er tallet i underkant av 60 %. I overkant av 15 % er helt eller delvis uenige i påstanden Informasjon til og fra skolen Målformulering i Felles 4- årig handlingsplan. Følgende påstander skal tas stilling til under dette tema: 1. Skolen informerer oss om barnets utvikling. 2. Vi informerer skolen om barnets utvikling. Under vises resultatet for høsten 2013 for Askøy sammenlignet med resten av landet Utviklingssamtalen Målformulering i Felles 4- årig handlingsplan. Under «Utviklingssamtalen» skal foreldre ta stilling til følgende påstander: 1. Jeg/vi er informert om hva som skal tas opp i utviklingssamtalen om mitt/vårt barn. 21

28 2. Utviklingssamtalen har preg av samtale mellom kontaktlærer og oss som foresatte. 3. Vi blir enige med kontaktlærer om hvordan barnet skal følges opp når det gjelder læring og utvikling Analyse og tiltak Våre mål om å få resultater på nivå med - eller bedre enn landsgjennomsnittet på utvalgte tema i Foreldreundersøkelsen er ikke nådd. Vi har de senere årene oppnådd stor oppslutning om den frivillige Foreldreundersøkelsen. I snitt har vi en deltakelse på nærmere 60 % i Til sammenligning hadde resten av landet i overkant av 30 %. Flere av skolene våre har tilnærmet 100 % oppslutning. Det er meget positivt og medvirket til at våre resultater har stor validitet. Resultatene har årlig vært drøftet i samarbeid med Askøy KFU på skoleeiernivå og i de enkelte foreldre- og samarbeidsutvalg på den enkelte skole. I kommende planverk vil et av hovedtemaene være skole hjemsamarbeid. Ytterligere tiltak for å forbedre samarbeidet vil bli beskrevet i den sammenheng. Tiltak vil drøftes med Askøy KFU. Foreldreundersøkelsen vil fortsatt være en viktig indikator på kvalitet i dette arbeidet. 4.3 Psykososialt skolemiljø - tilsyn I løpet av 2010 og 2011 gjennomgikk Askøy kommune omfattende tilsyn med elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø. Kommunen fikk enkelte pålegg om endring innen skolenes forebyggende arbeid, skolens individuelt rettede arbeid og brukermedvirkning. Nødvendige endringer ved skolene er blitt gjennomført og dokumentert, og Fylkesmannen i Hordaland avsluttet dette tilsynet i juli I januar 2012 gjennomførte Fylkesmannen oppfølgingstilsyn med elevenes psykososiale miljø. Formålet med oppfølgingstilsynet har vært å se om skolene har endret praksis i tråd med pålegg som ble gitt i

29 Fylkesmannen har i oppfølgingstilsynet konkludert med at skolene driver aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt skolemiljø, og at krenkende atferd hindres gjennom etablerte skriftlige rutiner og planer som er kjent og følges av alle ansatte. Videre at skolene fatter enkeltvedtak når det er grunnlag for det, og at brukermedvirkning er sikret gjennom skolemiljøutvalg som behandler skolemiljøsaker. 4.4 Programmer i Askøyskolen for bedring av elevtrivsel I Askøy har vi gjennom en rekke år brukt forskjellige programmer for å øke elevtrivsel og reduser og bekjempe mobbing Trivselsprogrammet Trivselsprogrammet er et elevstyrt program som har til hensikt å øke elevenes trivsel og trygghet gjennom lek og aktivitet i friminuttene. Nasjonale brukerundersøkelser viser at programmet har stor effekt for et godt læringsmiljø og at det har en dempende virkning på mobbing. I alt 13 av 17 skoler i Askøy har tatt i bruk programmet som har vært i sving i tre år hos oss. Læring og trivsel går hånd i hånd og er viktig hver på sin måte for å fremme et godt læringsmiljø. Det at alle blir inkludert og blir sett er kanskje den viktigste forutsetningen for at læring skal finne sted. Elevene velger selv sine trivselsledere blant sine klassekamerater og de utvalgte blir kurset i å lede andre i lek og aktiviteter Øvrige programmer i Askøyskolen PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS) er et skoleomfattende tiltak som omfatter alle elever (intervensjon på universelt, selektert og indikert nivå) og ansatte på alle skolens områder. Målet er å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og mestre atferdsproblemer på skolen Olweus- programmet Dette retter seg mot alle elevene på skolen. Hovedmålene er (1) å redusere eller fullstendig fjerne eksisterende mobbeproblemer både i og utenfor skolemiljøet, (2) å forebygge forekomsten av nye slike problemer og (3) å få til bedre kameratrelasjoner på skolen og skape forhold som gjør det mulig for mobbede og mobbende elever å trives og fungere bedre i og utenfor skolemiljøet. MOT MOT er en ideell, landsomfattende stiftelse som har som mål å (1) skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for barn og ungdom (2) være et verktøy for MOTs mål- grupper slik at livskvalitet økes, og mobbing, vold og rusmisbruk reduseres og forebygges. 23

KVALITETSMELDING 2014

KVALITETSMELDING 2014 KVALITETSMELDING 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 01.10.2014 Kommunestyret 30.10.2014 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/1075-9 RÅDMANNENS

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Kvalitetsmelding skole 2012 UNDERVISNINGSAVDELINGEN Kvalitetsmelding skole 2012 Kvalitetsmelding skole 2012 - Undervisningsavdelingen Askøy kommune 2 Kvalitetsmelding skole - Askøy kommune - undervisningsavdelingen Kvalitetsmelding

Detaljer

Kvalitetsmelding skole 2015 Fagavdeling skole Askøy kommune 2

Kvalitetsmelding skole 2015 Fagavdeling skole Askøy kommune 2 Kvalitetsmelding skole 2015 Fagavdeling skole Askøy kommune 2 Innhold Forord... 6 1. Innledning... 9 2. Sammendrag... 11 3. Fakta og ressurser... 13 3.1 Elevtall... 13 3.1.1 Elevtallsvekst... 13 3.1.2

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst Kommunestyret Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst Kommunestyret Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr. Kvalitetsmelding skole 2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 21.9.2016 Kommunestyret 20.10.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2016/5404-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2913/14 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2013 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 07.05.2014 PS 17/14 Innstilling

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 29 PS sak: Utvalg Møtedato 14/1 Komite for liv og lære 28.4.21 Arkivsak: 1/246 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen:

Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Side 1 av 9 HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2010/2011 Statlige føringer Opplæringsloven Forskrift til Opplæringsloven Statsbudsjettet 2010 Nye tiltak i opplæringen: Skole - leksehjelp Regjeringen har bestemt

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2014 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk...6

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13

Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla. Skoleåret 2012-13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Overhalla Skoleåret 2012-13 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Lovhjemmel... 3 1.2 Overhalla kommunes system... 4 1.2.1 Spesielt for skoleåret 2012-13... 4 1.2.2 Gjennomføring

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2014/15 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål...

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sør-Odal 2012/2013 Ikke politisk behandlet Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1. Antall elever

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14

Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2013/14 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 5 Målsettinger... 6 Nasjonale målsettinger... 6 Kommunens visjon og hovedmål... 6 Kommunale målsettinger

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken

PROSJEKTPLAN. Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken Kommune: Oppdal kommune Rapportnr: R 42 Dato: 20/4/2017 Oppdragsansvarlig: Svein Magne Evavold Utarbeidet av: Merete Lykken PROSJEKTPLAN Prosjektnavn: «Mobbing i grunnskolen» Bestilling Kontrollutvalget

Detaljer

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015

Nasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Fredag 5. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Forsvarlig system for skole og SFO

Forsvarlig system for skole og SFO Forsvarlig system for skole og SFO - jf. Opplæringslova 13-10 Forsvarlig system for skole og SFO Innhold Innledning... 4 Organisering og myndighetsfordeling for opplæringsvirksomheten i kommunen... 4 Informasjonsflyt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR N.B! TID: 12.05.2015 kl. 12.00 STED: MØTEROM 5. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I LEIRFJORD 2013-2014 Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN KROER SKOLE 2011 Alle elever får et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud Ansvarlig Kritisk suksessfaktor Strategisk initiativ Konkrete tiltak Alle Systematisk bruk av vurderingsverktøyet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage.

Dialognotat kvalitetsmelding 2017, skole og barnehage. Dialognotat til kommunestyret for arbeid med kvalitetsmeldingen 2017 for skole og barnehage. Det er fastsatt kommunestyremøte 30. januar hvor kommunestyret i dialog med oppvekstsjef skal sette rammer for

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE

TEMAPLAN SKOLE TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 20.05.2015 Kommunestyret 18.06.2015 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2014/6410-12 RÅDMANNENS

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012

Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012 Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 11/364-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: :::

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin.

Innlegg på skoleledersamling, Solstrand v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Innlegg på skoleledersamling, Solstrand 13.04.2012 v/kommunaldirektør Anne-Marit Presterud og fagdirektør Odd Harald Hundvin. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 Årlig tilstandsrapport for bergensskolen

Detaljer