...god å ha i ryggen

Transkript

1 2006 årsrapport

2 ...god å ha i ryggen Vår visjon: "Nøtterø Sparebank skal oppfattes som den viktigste sparebanken i Tønsberg-området der kundene opplever trygghet, tilhørighet og god rådgivning."

3 Adm. banksjef Bjørn R. Engaas Tradisjonell og moderne Hva er det viktigste for folk når de velger bankforbindelse? Og hvorfor velger så mange å holde seg med den samme hovedbanken? Lenge har det vært spådd at kundene vil flytte mer på seg og bytte bank oftere. Likevel skjer det ikke i så stor grad som mange har forutsagt. Hovedgrunnen er at bank for de fleste dreier seg om tillit, relasjoner og service. Selvfølgelig er pris og betingelser viktig, men ikke det eneste. Når vi systematisk spør bankkundene hva som er viktigste fordel ved hovedbanken, svarer mange at den har kontor i nærområdet, at servicen er god og at banken kjenner meg. Det er derfor vi legger vekt på nærhet og dyktighet som hovedpilarer i vår virksomhet. Men jeg er jo ikke i banken lenger, sier mange. Det går jo an å få g jort nesten alt på nettet. Ja, Internett har blitt en viktig kanal for bankkunder. I aldersgruppen år bruker 85 % nettbank, og blant de over 60 år bruker 30 % nettbank. Men fortsatt bruker omtrent halvparten av alle bankkunder et betjent bankkontor minimum én gang i året og 25 % hver måned. Det er færre enn tidligere som går i banken for å ta ut eller sette inn penger, betale regninger og lignende selv om mange fortsatt ønsker å bruke banken på denne måten. Men det viser seg at svært mange vil til banken for å få informasjon og rådgivning, og det er flere enn før som går i banken for å søke om lån. Nøtterø Sparebank ønsker å kunne møte kundene både på den tradisjonelle måten med åpne bankontorer og kjente medarbeidere som gir gode råd og holder høy servicegrad. Samtidig skal vi ligge i fremste rekke med blant annet nettbank og andre moderne tjenester. Gjennom samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen kan vi både bygge høy kompetanse og utvikle avanserte tjenester til våre kunder. I 2007 fyller banken 150 år. Få bedrifter i Vestfold er eldre. At banken nå stiller sterkere enn noen gang, er viktig for kundene, for lokalsamfunnet og for dem som jobber i banken. Vi har vist at det er mulig å forene tradisjon og kontinuitet med utvikling og modernitet. Utvikling er viktig for å bygge fremtid. Den som har begge bena i bakken, står stille. Etter nærmere 150 års drift har banken g jort to viktige grep som vi håper skal styrke vår posisjon ytterligere. Vi har åpnet et helt nytt bankkontor på Olsrød for å kunne gi et godt banktilbud til både gamle og nye kunder i de østlige deler av Tønsberg kommune. Dessuten har vi tilpasset vårt markedsnavn for å understreke lokalbanktilhørigheten SpareBank 1 Nøtterøy for hovedkontoret og SpareBank 1 Tønsberg for den nye aktiviteten i Tønsberg kommune. Selv om vi pynter oss med litt fornyede klær, håper vi at folk fortsatt vil kjenne ig jen den solide og gode sparebanken som er der og løser problemer for folk flest. Innhold 1 Hovedtall 2 Styrets beretning 3-8 Resultatregnskap 10 Balanse 11 Revisjonsberetning 12 Kontantstrømanalyse 12 Noter Nyskapningsprisen 23 Banken sponser og gir gaver 23 Sparebank 1 - Alliansen 25

4 Hovedtall Foto: Bård Ek 2 Mill. kroner Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 71,9 63,4 60,9 60,3 57,8 Andre driftsinntekter 24,5 22,6 19,6 17,3 15,2 Driftskostnader og nedskrivning av anleggsmidler 57,8 57, ,7 47,7 Tap på utlån 3,4 2,9 1 3,4 2,9 Driftsresultat etter tap før skatt 38,3 31, ,3 14,9 Forvaltningskapital Innskudd fra kunder Utlån (brutto) Egenkapital 270,4 246,0 215,6 196,4 180,0 Netto ansvarlig kapital 296,7 272,0 247,8 186,5 170,3 Kapitaldekning (prosent) 12,1 13,5 13,7 12,0 12,3 Antall avdelinger Antall minibanker Antall ansatte 31. desember Antall årsverk 31. desember 54, ,1 50,5

5 Styrets beretning Bankenes rammebetingelser fortsatt økonomisk vekst og lave renter Vi nærmer oss fire år med sammenhengende oppgang i norsk økonomi. Arbeidsløsheten er nå på rekordlavt nivå, og prisveksten er fortsatt meget moderat. Presset i økonomien er sterkt, spesielt som følge av mangel på kvalifisert arbeidskraft i flere sektorer. På noe sikt skaper det frykt hos myndighetene for at vi vil få for høy lønnsvekst og dermed også økt prisvekst. Veksten i fastlandsøkonomien forventes riktignok å bli noe lavere i 2007 enn foregående år, men presstendensene er fortsatt så store at Norges Bank mener det er behov for ytterligere renteoppgang. Gjennom 2006 hevet Norges Bank styringsrenten med 1,25 prosentpoeng fra 2,25 % til 3,5 %. Det er allerede vedtatt én ny renteøkning på 0,25 prosentpoeng, og sentralbanken signaliserer flere økninger g jennom året. hovedsak utg jøres av Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Nøtterø Sparebank er den eneste selvstendige sparebank med hovedkontor i dette området og med et verdigrunnlag som bygger på tillit mellom bank og kunde. Nøtterø Sparebank skal framstå som en ekte lokal bank i Tønsberg-området. Styret legger vekt på at banken både skal være fysisk tilg jengelig og ha elektroniske tjenester minst på nivå med våre konkurrenter. I tillegg er det viktig å tilby spare- og forsikringsprodukter samt eiendomsmegling som g jør at folk flest kan få dekket sine behov for slike tjenester g jennom banken. I desember 2006 ble det etablert nytt avdelingsbankkontor som skal dekke de østlige deler av Tønsberg. Sammen med det eksisterende kontoret i Tønsberg sentrum er dette et signal om at banken ønsker å leve opp til sin visjon om å være den viktigste sparebanken i dette området. For de fleste kunder vil ikke forventede renteøkninger skape vesentlige problemer. Det er derfor grunn til å tro at aktiviteten i vårt markedsområde fortsatt vil være høy med fortsatt betydelig låneetterspørsel fra både privatmarkedet og bedriftsmarkedet selv med tilpasning til Norges Banks renteøkninger. Bankens virksomhet i 2006 Nøtterø Sparebank oppnådde et meget godt driftsresultat i Resultatet av den ordinære bankdriften ligger vesentlig over budsjett. I kroner var resultatet vel 38,3 millioner før skatt. Styret er tilfreds med resultatutviklingen. Bankens forvaltningskapital økte med 19,7 % i 2006, brutto utlån med 18 %, mens innskuddene økte med 7,2 %. Rentenettoen i kroner økte med 8,4 millioner. Banken ønsker også å fremstå som et godt alternativ for små og mellomstore bedrifter i Tønsberg-området, og styret er meget tilfreds med at det har vært en positiv utvikling på dette området med akseptabel økning i risiko. Samarbeidet i SpareBank 1 Alliansen er meget positivt. Alliansen er viktig for banken i forbindelse med teknologiutvikling, kompetanseheving, innkjøp og merkevarebygging. Banken har oppnådd en betydelig reduksjon i relative kostnader. I og med ekspansjonen i Tønsberg, som er en viktig investering og som har medført ansettelse av flere nye medarbeidere, vil kostnadene i 2007 øke både absolutt og relativt. Det er styrets intensjon at den offensive strategien vil skape økt inntjening på litt sikt. 3 Tapene er kostnadsført med vel 3,36 millioner kroner. Skattekostnaden for 2006 er beregnet til 10,1 millioner kroner. Banken har en sterk stilling i markedet som i

6 EGENKAPITAL Millioner kr Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Avsetning til gaver kr Overført til bankens fond kr Styret mener at årsberetningen gir et rettvisende bilde av virksomheten i banken for RESULTATUTVIKLINGEN Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utg jorde 71,87 millioner kroner som er en økning med 13 prosent sammenlignet med året før. I prosent av g jennomsnittlig forvaltningskapital fortsatte fallet i rentenetto fra Rentenettoen ved utgangen av 2006 var 2,0 % som er 5 punkter lavere enn ved inngangen til året. Rentemarginen (kundemarginen) som er forskjellen mellom g jennomsnittlig veide utlåns- og innskuddsrenter, endte på 2,40 % som er 14 punkter lavere enn ved årets start. Driftskostnader i prosent av inntekter var 59,9 % mot 66,4 % foregående år. Lønn og generelle administrasjonskostnader økte med 3,4 millioner kroner. På grunn av det lave rentenivået har banken lagt til grunn lavere avkastning på oppsparte pensjonsmidler og lavere diskonteringsrente for å beregne nåverdi av framtidige pensjonsforpliktelser. Dette er i tråd med felles oppfatning i bransjen, men gir en økning i utgiftsførte pensjonskostnader. Generelle administrasjonskostnader økte med vel 3,2 millioner kroner, mens andre driftskostnader (bl.a. kostnader til fellesskapet i SpareBank 1 Alliansen) ble redusert med 2,5 millioner kroner. Tap og nedskrivninger Låne- og garantiporteføljen er g jennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer fra Kredittilsynet. Prinsippet for behandling av misligholdte lån og tilhørende nedskrivning fremgår av note 2. Det er etter styrets oppfatning etablert tilfredsstillende interne kontrollrutiner. 4 Netto andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter, dvs. provisjonsinntekter fra betalingsformidling, salg av fonds, forsikring m.v. samt utbytte, endte på 24 millioner kroner som er vel 1,5 millioner kroner høyere enn året før og vesentlig bedre enn budsjettert. God utvikling i salg av ODIN-produkter, skade- og livsforsikringer og utbytte fra våre deleide selskaper Eiendomsmegler 1 AS og Georg Solberg AS har bidratt positivt til resultatet. Driftskostnader Samlede driftskostnader var 57,8 millioner kroner som er 1,7 millioner kroner høyere enn budsjettert og 0,7 millioner høyere enn året før. Driftskostnadene utg jorde 1,61 % av g jennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,84 % året før. Utviklingen i omfang av misligholdte engasjementer har vært tilfredsstillende. Brutto mislighold i prosent av brutto utlån utg jorde 0,8 % mot 1,0 % året før. Banken g jennomfører fire ganger i året en samlet g jennomgang av tapsutsatte engasjementer som grunnlag for innstilling til styret om tapsføring. Banken hadde i 2006 netto tap på utlån og garantier på i alt 3,36 millioner kroner mot 2,9 millioner kroner foregående år. Styret har vurdert at det ikke er behov for ytterligere nedskrivninger på nåværende tidspunkt gitt den utlånsportefølje banken har. Gruppenedskrivninger utg jør 8,6 millioner kroner som er 0,24 % av brutto utlån. Individuelle ned-

7 DRIFTSRESULTAT før skatt Millioner kr 40 38,3 31, ,3 20 skrivninger var ved utgangen av ,0 millioner kroner mot 2,3 millioner kroner året før. Samlede nedskrivninger utg jør dermed 10,6 millioner kroner. Styret kjenner forøvrig ikke til at banken har utsatte engasjementer som det er sannsynlig at vil påføre banken store tap de nærmeste år. Det vises forøvrig til note 2. Egenkapitalavkastningen endte på 11,5 % mot 10,6 % foregående år. BALANSEN andre kredittinstitusjoner samt et sertifikatlån på 200 millioner kroner. Fondsobligasjoner utg jør 39,4 millioner kroner. Veksten i ekstern finansiering er på 461 millioner kroner sammenlignet med året før. Forøvrig henvises til note 8. Utlån Brutto utlån økte i 2006 med 537,4 millioner kroner eller 18 %. Det er vesentlig mer enn året før. Den største relative veksten har kommet i bedriftskundemarkedet, men også privatkundemarkedet har vist meget positiv vekst Forvaltningskapital Bankens forvaltningskapital var 3.947,2 millioner kroner ved utgangen av Det er en økning på 649,2 millioner kroner eller 19,7 % sammenlignet med utgangen av Økningen skyldes i hovedsak større utlånsvekst. Av samlede utlån på millioner kroner, utg jorde lån til personkundemarkedet millioner kroner eller 81,1 %. Utlån til bedriftskundemarkedet utg jorde 640 millioner kroner eller 18,2 %. Andre sektorer utg jør 26 millioner kroner eller 0,7 %. Innskudd Ved årets slutt utg jorde innskudd fra kunder millioner kroner. Det er 143 millioner kroner mer enn ved utgangen av 2005 eller 7,2 % økning. Innskuddsveksten er lavere i 2006 enn året før. Ved utgangen av 2006 hadde banken fastrentelån for 107,7 millioner kroner i egne bøker. Tilsvarende tall i 2005 var 151,3 millioner. Fastrentelånene er sikret g jennom rentebytteavtaler. Banken har ingen renterisiko på fastrentelån til og med Innskyterne er i 2006 godskrevet renter med i alt 38,9 millioner kroner mot 27,4 millioner kroner foregående år. Banken har ved årsskiftet ikke fastrenteinnskudd. Restløpetid på innskudd er vist i note 8. Øvrige innlån Bankens eksterne finansiering hovedsakelig g jennom direkte lån i andre banker og opptak av sertifikat- og obligasjonslån i markedet, utg jorde ved årets slutt netto 1.487,5millioner kroner (inkl. fondsobligasjoner). Utlån og garantier fordelt på sektorer, næringer og geografiske områder er beskrevet i note 2.8. Verdipapirer Bankens plasseringer i verdipapirer var ved utgangen av 2006 på 296 millioner kroner mot 261 millioner året før. Av dette var 60 millioner plassert i aksjer, 100 millioner i bank-/finanspapirer, 55 millioner i offentlige papirer, 53 millioner i industriobligasjoner og 20 millioner i ansvarlige lån. 5 Av dette er millioner kroner obligasjonsg jeld med varierende løpetid og forfallstidspunkter. 147 millioner kroner er direkte lån i Markedsverdien av bankens beholdning av obligasjoner og ansvarlige lån var kroner høyere enn bokført verdi.

8 6 UTLÅN Bedriftsmarkedet 18,2 % Personmarkedet 81,1 % Nærmere beskrivelse av sammensetningen av finansporteføljen finnes i note 3 og 4. Soliditet kapitaldekning Ved årsskiftet hadde banken en netto ansvarlig kapital på 296,7 millioner kroner mot 272 millioner ved utgangen av Kjernekapitalen utg jorde henholdsvis 303,9 millioner i 2006 mot 271,8 millioner kroner året før. Risikovektet beregningsgrunnlag har i løpet av 2006 steget med 437 millioner kroner eller 21,7 %. Bankens kapitaldekning ved årsskiftet var 12,11 %. Overdekning i forhold til lovbestemt krav på 8 % var dermed 101 millioner kroner. I henhold til regnskapslovens 3-3 er forutsetningen om fortsatt drift til stede, og årsregnskapet for 2006 er satt opp under denne forutsetning. RISIKOFORHOLD Risikoprofil Styret har vedtatt prinsipper for risikostyring som er nedfelt i bankens instruksverk, policy for internkontroll med etablerte nøkkelkontroller på sentrale risikoområder samt overordnet policy beskrevet i bankens strategiplan. Internkontrollen løper g jennom hele året og med halvårlig rapportering til styret. Det er styrets overordnede policy at banken skal ha en lav risikoprofil. FINANSIELL RISIKO Banken har definert finansiell risiko som sammensatt av kredittrisiko, likviditetsrisiko, renterisiko, valutarisiko og legalrisiko. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til utlån, garantier og verdipapirer ekskl. statsgaranterte papirer. Størstedelen av utlånsøkningen er fortsatt innenfor godt sikrede boliglån. I løpet av 2006 har banken økt aktiviteten mot bedriftsmarkedet betydelig. Policyen er likevel fortsatt å konsentrere satsingen på bedriftsmarkedet til bankens primære markedsområde som er Nøtterøy, Tønsberg og Tjøme. Utlånsporteføljen er ved årsskiftet fordelt med 81,1 % til personmarkedet og 18,2 % til bedriftsmarkedet samt 0,7 % på øvrige sektorer. 82,7 % av den samlede porteføljen er knyttet til lån i bankens primære markedsområde, og det er bare enkeltstående, fullsikrede næringslån utenfor dette området. P.t. er 95,05 % av personmarkedsporteføljen klassifisert som middels til svært lav risiko. For bedriftsmarkedslån, er 85,9 % klassifisert som middels til svært lav risiko. Styret vurderer kredittrisikoen til å være lav for verdipapirer. Med bakgrunn i Kredittilsynets forskrifter og interne retningslinjer g jennomgår banken hvert kvartal utlånsporteføljen med henblikk på å identifisere mulige tapsutsatte engasjementer. Samlede nedskrivninger utg jør til sammen 10,6 millioner kroner. Det er foretatt gruppenedskrivninger i 2006 med 2 millioner kroner hvorav 1,5 millioner er knyttet til bedriftsmarkedsporteføljen. Likviditetsrisiko Likviditetssituasjonen har vært komfortabel g jennom året. Styret anser at likviditetsrisikoen er uendret sammenlignet med året før. Markedet for fremmedfinansiering er generelt godt. Banken har p.t. størstedelen av sin fremmedfinansiering som langsiktige obligasjonslån.

9 FORVALTNINGSKAPITAL Millioner kr Renterisiko og valutarisiko Norges Bank endret styringsrenten 5 ganger med til sammen 1,25 prosentpoeng i Effekten av det lave renteregimet har vist seg som et kraftig press på rentemarginen. Fastrentelån i egne bøker er i sin helhet sikret g jennom rentebytteavtaler. Styret anser ikke at renterisikoen har økt ytterligere i OPERASJONELL RISIKO Dette er knyttet til interne arbeidsoperasjoner, kundetransaksjoner og bruken av tekniske transaksjoner i produksjonen. Etter styrets oppfatninger er den operasjonelle risikoen under god kontroll og i liten grad endret i Banken har liten beholdning av fremmed valuta og ikke egne valutalån. Styret anser valutarisikoen som minimal. Legalrisiko Banken har solid margin i forhold til det lovbestemte kravet om kapitaldekning (8 %). Det tidligere kravet om en daglig overholdt likviditetsreserve (6 % av bankens skyldnader) falt bort i Banken styrer nå etter en forsvarlighetsnorm for likviditet og vil i 2007 utvikle måling og oppfølging av denne videre. Andre krav knyttet til regnskapslov, sparebanklov, finansavtalelov, personopplysningslov m.v. samt retningslinjer fra Kredittilsynet følges løpende. Styret anser legalrisikoen i banken som lav. STRATEGISK RISIKO Strategisk risiko utg jøres blant annet av markedsrisiko, organisasjonsrisiko, kompetanserisiko. ORGANISASJON, LIKESTILLING OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2006 hadde Nøtterø Sparebank 58 ansatte i bankvirksomheten (som er fire flere enn forrige år). Dette skyldes det nyetablerte bankkontoret på Olsrød i Tønsberg. Disse personene utfører 56,4 årsverk. 53 % av de ansatte ved årsskiftet var kvinner. Banken legger vekt på å behandle kvinner og menn likt. Det er ingen mekanismer i lønnssystemet som bevisst skal favorisere ett av kjønnene. Bankens operative ledergruppe på seks personer består av fem menn og én kvinne. I henhold til bankens vedtekter, er styret sammensatt av fem valgte medlemmer foruten adm. banksjef. 60 % av de valgte styremedlemmene er kvinner. Av øvrige tiltak for å fremme likestilling, har banken utpekt kvinnelig varamedlem for adm. banksjef til styret i bankens to deleide eiendomsmeglerselskaper. Konkurransen i bankmarkedet i Tønsbergområdet er fortsatt meget sterk. Styret anser likevel ikke at bankens konkurranseposisjon er svekket g jennom året. Organisasjonen ble i 2006 endret for å bli mer effektiv overfor kunder og marked. Virkningen av dette forventes å komme i tiden fremover. Sammen med den økte satsingen på kompetanseutvikling står banken dermed godt rustet i forhold til konkurransen i markedet. Det strategiske risikobildet anses i hovedsak å være stabilt. Det totale sykefraværet i 2006 var 1,4 % mot 5,6 % året før. På grunnlag av interne klimamålinger blant de ansatte, er det grunnlag for å si at det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er godt. Det er avholdt 3 ordinære møter i arbeidsmiljøutvalget som annethvert år ledes av henholdsvis representant for bankens ledelse og ansatte. For 2006 ble utvalget ledet av representant for bankens ledelse. Flere tiltak er satt i verk for å styrke det forebyggende helsearbeidet. Banken har i 2006 ikke hatt noen personskader som følge av virksomheten. Så langt styret 7

10 kjenner til, har bankens virksomhet ikke forurenset det ytre miljø. Banken følger hovedinnholdet i retningslinjer for Corporate Governance slik disse er nedfelt i Norsk Anbefaling: Eierstyring og selskapsledelse. UTSIKTENE FOR 2007 Etter at rentebunnen ble nådd i 2005, har sentralbanken økt sin styringsrente med til sammen 1,75 prosentpoeng til og med Styret legger til grunn at det vil skje en ytterligere renteøkning g jennom Det g jennomsnittlige rentenivået vil imidlertid stadig være relativt lavt, og det er grunn til å tro at det ikke vil legge en vesentlig demper på verken boligomsetning, privat forbruk eller aktiviteten i det lokale næringslivet i Veksten i boligprisene ventes å stige mindre, men låneetterspørselen til boligfinansiering vil fortsatt være høy. Etterspørselen etter lån, forsikringstjenester og eiendomsmeglertjenester i vårt markedsområde ventes å ligge på samme nivå i Næringslivet går bedre, og banken har i 2006 merket betydelig økt pågang både fra eksisterende og ikke minst nye kunder. Vi forventer fortsatt vekst i næringsengasjementer i 2007, men en styrt lavere vekst enn foregående år. Banken forventer at fokuset på etisk god rådgivning vil øke i tiden fremover og vil fortsette satsingen på styrking av kompetansenivået. Konkurransesituasjonen på bankmarkedet i Tønsberg-området forventes å være minst like sterk i Banken møter dette ved en offensiv satsing g jennom oppbygging av større kapasitet i Tønsberg via ny avdelingsbank. Dette vil i en periode gi økning i både absolutte og relative kostnader. Styret vil benytte anledningen til å takke bankens ansatte for innsatsen i Samtidig vil styret rette en takk til kunder, tillitsvalgte og andre forbindelser som har bidratt til at Nøtterø Sparebank fortsatt har en meget sterk posisjon i markedet. Nøtterøy, 31. desember februar BJØRN R. HELLEVAMMEN TRULS A. SKJERVE REIDUN SUNDAL Styrets leder Styrets nestleder MARIANNE NYSTUEN KRISTIN EIDE BJØRN R. ENGAAS Adm. banksjef

11 Foto: Bård Ek 9

12 Resultatregnskap 10 (Beløp i hele kr) Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 7, Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3, Andre renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på g jeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og g jeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer m/variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån Tap på garantier mv Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning / reversering av nedskrivning (334) Gevinst Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer Disponeringer Overført til sparebankens fond Overført til gaver

13 Balanse (Beløp i hele kr) Noter EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter 2, Byggelån 2, Nedbetalingslån 2, 8, Sum utlån før nedskrivinger 2, Nedskrivninger på individuelle utlån 2, 8 (2 005) (2 266) - Nedskrivninger på grupper av utlån 2, 8 (8 617) (10 622) (6 546) (8 813) Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning) Obligasjoner utstedt av det offentlige 3, Obligasjoner utstedt av andre 3, Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 4, Andeler i ansv. selskaper, K/S mv Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 6, Bygninger og andre faste eiendommer 6, Andre eiendeler Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og g jeld til kunder Innskudd fra og g jeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og g jeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsg jeld Egne ikke-amortiserte obligasjoner 8 (93) (2 522) Annen g jeld Finansielle derivater Annen g jeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Individuelle nedskrivninger på garantiansvar Ansvarlig lånekapital Evigvarende ansvarlige lån SUM GJELD EGENKAPITAL: Opptjent egenkapital Sparebankens fond Gavefond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser Garantier

14 12 Revisjonsberetning 06 Til forstanderskapet i Nøtterø Sparebank. Ledelsens ansvar og revisors oppgave Vi har revidert årsregnskapet for Nøtterø Sparebank for regnskapsåret 2006, som viser et overskudd på kr Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling, og noteopplysninger. Regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av sparebankens styre og adm. banksjef. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en g jennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og internkontrollsystemer. Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse Vi mener at årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 2006 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Tønsberg, 13. februar 2007 KPMG AS ARNE HENRIK SÆTHER Statsautorisert revisor Kontantstrømanalyse Likvider tilført fra årets virksomhet: Tilført fra årets virksomhet1) Endring netto utlån Endring innskudd fra kunder Endring fordringer på kredittinstitusjoner m/løpetid 660 (447) + Endring diverse g jeld Endring diverse fordringer A:=NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA VIRKSOMHETEN ( ) (81.002) Likvider tilført/brukt på inversteringer: - Endring i varige driftsmidler /- Endring i andre investeringer (verdipap.) (31.203) (38.298) B:=NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA INVESTERINGER (34.845) (40.797) Likvider tilført/brukt på finansiering: + Endring lån fra finansinstitusjoner (8.869) Endring obligasjonsg jeld Endring ansvarlig lånekapital C:=NETTO LIKVIDITETSENDRING FRA FINANSIERING A+B+C: NETTO ENDRING I LIKVIDER GJENNOM ÅRET (38.841) + Likvidbeholdning 1/ = Likvidbeholdning 31/ som består av: Kontanter og fordringer i Sentralbanken Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ) Dette tallet fremkommer slik: Resultat før skattekostnad Gevinst/+ Tap ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Gevinst langsiktige verdipapirer Skattekostnad Avsatt til gaver Utdelt fra gavefond 399 = Tilført fra årets virksomhet Årsberetning fra kontrollkomitéen for 2006 Kontrollkomiteen har ført tilsyn med at bankens virksomhet er drevet i samsvar med Sparebanklovens bestemmelser, bankens vedtekter, forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt til å rette seg etter. Komiteen har g jennomgått styrets protokoller og for øvrig foretatt de undersøkelser som Sparebankloven og kontrollkomiteens instruks bestemmer. Kontrollkomiteen har g jennomgått styrets årsberetning, resultatregnskap og balansen, uten at dette gir foranledning til noen bemerkninger. Kontrollkomiteen vil anbefale at resultatregnskapet og balansen fastsettes som bankens regnskap for Nøtterøy, 19. februar 2007 BJØRN BYDAL ROLF KAPSTAD ARILD STEN HANSEN Kontrollkomitéens leder

15 Noter 1. GENERELT Bankens årsoppg jør er utarbeidet i overensstemmelse med regnskapsloven og forskrift om årsregnskap for banker samt g jeldende norske regnskapsstandarder og god regnskapsskikk. Prinsipp for verdivurdering av utlån og inntektsføring av etableringsgebyr er endret og bokført etter ny utlånsforskrift fra og med Dette er å betrakte som endring av regnskapsprinsipp som skal føres direkte mot Sparebankens fond. Samlet effekt av endringen ga en økning av egenkapitalen pr på kr 7,0 mill. som fremkommer på følgende måte: Det er under den enkelte note til regnskapet redeg jort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter. Balansen for 2005 er omarbeidet som følge av ny verdivurdering. Sammenligningstallene i notesettet er omarbeidet der hvor det er funnet praktisk mulig og kommenteres for de aktuelle postene. Alle tall er oppgitt i hele kr så sant ikke annet er oppgitt. Reduksjon i individuelle nedskrivninger på utlån: Reduksjon i gruppevise nedskrivninger på utlån: Endret vurdering av utlånsporteføljen konstatert som tap: (733) Endring som følge av ny vurdering av utlånsporteføljen % skattemessig effekt (utsatt skatt) Overført Sparebankens fond: Tilbakeføring av tidligere inntektsførte etableringsgebyr (2.151) - 28 % skattemessig effekt (utsatt skattefordel) 602 Tilbakeført fra Sparebankens fond: Netto overført Sparebankens fond pr : UTLÅN TIL KUNDER 2.1 Verdsettelse - beskrivelser - definisjoner Banken har med virkning fra og med endret prinsipp for verdivurdering av utlån og for inntektsføring av etableringsgebyr i henhold til utlånsforskriften av 21. desember Utlån til kunder er pr vurdert til amortisert kost. Det vil si til lånets pålydende med fradrag av mottatte avdrag, periodiserte etableringsgebyr og nedskrivninger for forventede tap. Inntektsføring av renter og provisjoner Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter. Opptjente ikke betalte inntekter ved årsskiftet tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Renter på engasjementer hvor nedskrivning er foretatt eller som er vurdert som spesielt tapsutsatt, er ikke inntektsført i regnskapet. Inntektsføringen fortsetter imidlertid dersom sikkerhetene vurderes tilstrekkelige til å dekke lånet inkl. renter. Etableringsgebyr blir fra inntektsført over lånets forventede løpetid. Tidligere inntektsførte etableringsgebyr på løpende lån er tilbakeført forholdsmessig etter låneporteføljens restløpetid og inntektsføres fremover over løpetiden i henhold til utlånsforskriften. Nedskrivning for tap Individuell nedskrivning for tap på et engasjement finner sted når det foreligger objektiv informasjon om at en tapshendelse har inntruffet og at denne hendelsen reduserer fremtidige kontantstrømmer på et utlån. Objektiv informasjon kan være vesentlige finansielle problemer hos låntaker som har ført til redusert betalingsevne, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. Nedskrivningen beregnes som forskjellen mellom lånets balanseførte verdi og nåverdien av de fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med lånets effektive rente ved tidspunktet for nedskrivningen. Nedskrivning på gruppenivå foretas hvor tapshendelser ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Tapserfaring og analyseverktøy omtalt under risikomodellen benyttes som grunnlag for beregningene av gruppevise nedskrivninger. Gruppenedskrivninger spesifiseres for personmarked og bedriftsmarked, men er ikke tilordnet de enkelte næringer. Ny vurdering av utlånsporteføljen og nedskrivninger på utlån ga en reduksjon i tidligere tapsavsetninger på 11,8 mill. Det ble foretatt konstateringer av tap på 0,7 mill. Tilbakføringene av tidligere inntektsførte etableringsgebyr ga en reduksjon i brutto utlån på 2,15 mill. kroner. Hensyntatt skatteeffekten ble egenkapitalen netto tilført 7,0 mill. kroner pr Alle bankens engasjementer g jennomgås hvert kvartal med hensyn til om det er nødvendig å foreta individuell nedskrivning. Banken klassifiserer et tap som konstatert når det er på det rene at de tiltak som er satt i verk for å inndrive utestående beløp ikke har ført fram. Misligholdte og tapsutsatte lån Et lån anses for misligholdt når kunden ikke har innbetalt forfalt termin innen 90 dager etter terminforfall eller når en konto eller en rammekreditt har stått i overtrekk 90 dager sammenhengende. Lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon tilsier en overveiende sannsynlighet for at et tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt, vurderes som tapsutsatt. 13

16 2.2 Tap på utlån og garantier Utlån Garantier Individuelle nedskrivninger på utlån og garantier Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 31.12: Korreksjon som følge av ny utlånsforskrift pr = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 01.01: Nedskrivning på grupper av utlån og garantier Nedskrivning på grupper av utlån til dekning av tap Periodens nedskrivning på grupper av utlån = Nedskrivning på grupper av utlån 31.12: Korreksjon som følge av ny utlånsforskrift pr = Individuelle nedskrivninger til dekning av tap på utlån og garantier 01.01: Totale tapskostnader på utlån og garantier Periodens endring i individuelle nedskrivninger: (261) (1.028) Periodens endring i nedskrivninger på gruppenivå: Konstaterte tap på engasjementer hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning: Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere individuell nedskrivning: Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap: = Tap på utlån og garantier i resultatregnskapet Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer Sammenligningstallene er ikke omarbeidet som følge av ny vurdering ved overgang til ny utlånsforskrift Misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger på misligholdte engasjement: Netto misligholdte engasjement: Øvrige engasjement med individuelle nedskrivninger Brutto øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement Individuelle nedskrivninger på ikke misliholdte enasjement: Netto øvrige tapsutsatte engasjementer: Ikke inntektsførte renter Engasjem. hvor inntektsføringen av renter er stoppet: Ikke inntektsførte renter: Risikoklassifisering av utlån, kreditter og garantier. 14 Risikoklassifiseringen av kunder med engasjement deles inn i to markedssegmenter: Bedriftsmarked (BM) som består av samtlige næringsengasjementer dvs. aksjeselskaper, selvstendige næringsdrivende (DA, ANS, og enkeltmannsforetak) samt offentlig sektor og Privatmarked (PM) som g jelder rene privatengasjementer (lønnsmottakere). Fra og med har banken tatt i bruk et nytt verktøy for risikoklassifisering. Verktøyet heter Datatorg Kreditrisiko (DTKR) / Porto og er utviklet i felleskap i Sparebank 1 Alliansen. Alle sentrale konti som representerer en kredittrisiko for banken inngår i systemet dvs. alle utlån, kreditter, garantier og overtrekk. Systemomleggingen innebærer vesentlige endringer både når det g jelder den faglige metoden som benyttes og de kriteriene som er lagt til grunn for klassifiseringen, samt det forhold at man nå opererer med langt flere risikoklasser en før. Utvikling i risiko g jennom året Systemet har vært under kontinuerlig utvikling frem til utgangen av april måned er det derfor først året hvor systemet gir oss en konsistent vurdering av hvordan endringene i risikoeksponeringen på hhv BM og PM området har utviklet seg g jennom året. Basert på de resultatene som modellen gir har det vært en positiv utvikling i den prosentvise fordelingen av andelen av BM engasjementer som ligger i de fire dårligste risikoklassene H til K jfr. figuren nedenfor. Ved utgangen av året 2005 var det 30,4 mill kr i engasjementer som lå i rød sone (svært høy risiko) og 17,5 mill kr i grå sone (misligholdte og tapsmerkede engasjementer). Til sammen utg jorde disse engasjementene 47,9 mill kr tilsvarende 8,5 % av samlede BM engasjementer. Forventet tap på hele BM porteføljen utg jorde per ,9 mill kroner.

17 Per desember 2006 har kredittvolumet på BM (målt etter maksimaleksponering på kassakreditter, garantier etc.) økt med om lag 42 %. I samme periode har volumet på engasjementer i rød og grå sone vært tilnærmet uforandret målt i kroner. Nivået per er 28,4 mill kr i rød sone og 16,1 mill kr i grå sone. Til sammen utg jør dette 44,7 mill kroner tilsvarende 5,6 % av den samlede BM porteføljen. Forventet tap på hele BM porteføljen utg jorde per ,2 mill kroner. Det vises til tabellene g jengitt nedenfor. Det har også vært en positiv utvikling i risikoutviklingen på PM området. Per utg jorde andelen av PM-engasjementene i rød og grå sone i risikomatrisen et volum tilsvarende 2,55 % av samlede utlån. Per har andelen sunket til 2,31 %. I samme periode har forventet tap på PM porteføjen blitt redusert fra 4,1 mill kr til 1,9 mill kr. Det nye systemet er et godt verktøy for risikostyring, risikoovervåkning og risikorapportering. Systemet gir oss muligheter til å produsere tidsserier for utviklingen i risikoeksponering innenfor det enkelte markedssegment, (PM BM) samt også i forhold til enkeltbransjer innenfor BM-området. Benchmarking mot andre sammenliknbare banker i Sparebank 1 Alliansen er også tilg jengelig. Ved hjelp av et eget verktøy lar det seg g jøre å få frem oversikter over hvilke selskaper som ligger i de respektive feltene i risikomatrisen. Dette g jør det mulig å overvåke risikoutviklingen måned for måned ned på enkeltengasjementsnivå. Denne informasjonen anvendes bl.a. til å produsere en kvartalsrapport til styre og kontrollutvalget i banken. I rapporten gis det en oversikt over utviklingen i porteføljerisiko, samt at alle engasjementer i rød og grå sone i risikomatrisen gis en egen omtale basert på en fastsatt rapportmal. Inndelingen i risikoklasser er i prinsippet lik for de to områdene (BM og PM), men metodene som anvendes for å score kundene er betydelig mer komplekse på BM området en på PM områdene. Godhetsklasse Godhetsklassen går fra A til K, der A er best. I alt fire egenskaper hos kunden blir målt og dette er inntjeningsinformasjon, tæringsinformasjon, adferdsinformasjon og alder. Metoden baserer seg på analyse av offisielle regnskapstall, ligningsinntekter, formue, eksterne og interne betalingsanmerkninger, lengde på kundeforholdet, bosted og skatteklasse. Det er ulike data som legges til grunn for personkunder, næringsdrivende og aksjeselskaper. Det som er felles er at kundehistorikk benyttes til å bygge en scoringsmodell som predikerer kundens fremtidige sannsynlighet for mislighold. Modellen kan også estimere forventet tap på porteføljen. Fra og med mai måned 2005 har de to laveste risikoklassene J og K vært forbehold hhv engasjementer med registrert misslighold over 90 dager på måletidspunktet og engasjementer som er tapsmerket dvs at det er avsatt spesifiserte midler til dekning av et forventet tap. Sikkerhetsdekning Sikkerhetsdekningen skal gi uttrykk for tapsrisikoen i porteføljen og på engasjementsnivå dersom avvikling blir reelt. Sikkerhetsklassene går fra 1 til 7 der 1 angir beste sikkerhet. For å oppnå sikkerhetsklasse 1 skal man ha en sikkerhetsdekning hvor antatt realisasjonsverdi utg jør mer en 120 % av lånebeløpet. I sikkerhetsklasse 7 skal antatt realisasjonsverdi på sikkerhetene utg jøre fra 0 til 20 % av engasjementets størrelse. Reglene for fastsetting av realisasjonsverdier er g jennomgått på nytt i forbindelse med implementeringen av det nye systemet. Sammenholdt gir risikoklassifiseringen en matrise på 77 rubrikker som går fra A1 som beste klassifisering til K7 som den dårligste. Banken bruker risikoklassifiseringen aktivt i arbeidet med å finne frem til en riktig prising av engasjementene. Sammendrag av risikomatrisen for de to markedssegmentene BM og PM er nedenfor vist med status per BM Risikogruppe Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Misligholdt og nedskrevne Sum TOTALBANK Risikogruppe Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Misligholdt og nedskrevne Sum PM Risikogruppe Svært lav Lav Middels Høy Svært høy Misligholdt og nedskrevne Sum

18 2.5 Brutto utlån og garantier fordelt på sektor og viktige næringer Kun sammenligningstallene for individuelle og gruppevise nedskrivninger er omarbeidet i henhold til ny utlånsforskrift. Brto. utlån Garantier Potensiell eksponering v/f.eks. trekkfasiliteter Privatmarked Næringsvirksomhet Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og rest.drift Transport, komm Forretn.messig/fin. tj., eiend.drift Tjenester ellers Andre Sum Misligholdte Øvr. tapsutsatte Individuelle *) Gruppevise engasjementer engasjementer nedskrivninger nedskrivninger Privatmarked Næringsvirksomhet Primærnæringer Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og rest.drift Transport, komm Forretn.messig/fin. tj., eiend.drift Tjenester ellers Andre Sum *) Gruppevise nedskrivninger er ikke tilordnet de enkelte næringer Fordeling av bankens garantiansvar Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Andre garantier Totalt Garantiansvar OBLIGASJONER, SERTIFIKATER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER 2.7 Geografisk fordeling av utlån og garantier: %-vis fordeling Utlån Garantier Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg 82,7 % 82,2 % 94,6 % 91,6 % Vestfold ellers 8,2 % 8,5 % 4,3 % 6,9 % Landet ellers 8,5 % 8,5 % 0,2 % 1,5 % Utlandet 0,6 % 0,8 % 1,1 % 0,0 % SUM 100,0 % 100,0% 100,0 % 100,0 % Beholdningen av obligasjoner er klassifisert som varig eie/anlegg. Obligasjoner som er klassifisert som varig eie vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Eventuell underverdi på denne beholdningen nedskrives og belastes det ordinære resultatet. Eventuell underkurs inntektsføres planmessig over obligasjonens løpetid. Inntekten resultatføres som en justering av renteinntekter obligasjoner. 67 % av våre obligasjoner er børsnotert. Sertifikater klassifiseres som omløpsmidler. 3.1 Obligasjoner Risikovekt Pålydende Bokført verdi Markedsverdi Tilgang 2006 Avgang 2006 Nedskr./ Klassifisering periodisert underkurs Stat 0 Statsgaranterte 10 Kommuner/fylke Anlegg Bank/finans Anlegg Industri Anlegg Effektiv g jennomsnittlig rente på obligasjonsbeholdningen var i 2006: 3,21 %. Beregningsmåte: renteinntekter/g jennomsnittlig obligasjonsbeholdning.

19 3.2 Sertifikater Risikovekt Pålydende Bokført verdi Markedsverdi Tilgang 2006 Avgang 2006 Klassifisering Stat Omløp 3.3 Ansvarlig lånekapital i andre selskaper Bokført som obligasjoner Bokført som utlån Herav i andre finansinstitusjoner AKSJER/GRUNNFONDSBEVIS/AKSJEFOND/DA Bankens aksjer er som hovedregel klassifisert som anleggsaksjer. Dette er i tråd med bankens policy på området. Den skal være lite eksponert i aksjemarkedet. Vår beholdning består for det aller vesentligste av aksjer i SpareBank 1-alliansen og andre sparebankeide selskaper og anses å være av strategisk karakter. Aksjene vurderes til laveste verdis prinsipp. For det meste er våre aksjer unoterte og kurser settes kun årlig/ved behov. Dersom virkelig/estimert verdi er lavere en bokført verdi, nedskrives aksjen til virkelig/estimert verdi. Selskap Antall aksjer/andeler Virkelig verdi Bokført verdi Eierandel Klassifisering Odin Europa (aksjefond) 1.500, Omløp Odin Offshore (aksjefond) 732, Omløp Northern Logistic Property Omløp Samarbeidende Sparebanker ,55 % Anlegg SpareBank 1 Boligkreditt Anlegg Eiendomsmegleren Vestfold AS % Anlegg Georg Solberg AS % Anlegg Nøtterøy Golfbane AS Anlegg AS Jubileumskipet Kysten 2 10 Anlegg Eiendomskreditt Anlegg Kredittforeningen for Sparebanker, grunnfondsbevis Anlegg Eksportfinans ASA Anlegg SpareBank 1 SR-Bank, grunnfondsbevis Anlegg SpareBank 1 Midt-Norge, grunnfondsbevis Anlegg Rygge-Vaaler Sparebank, grunnfondsbevis Anlegg DnB NOR ASA Anlegg BBS/Bank-Axept Holding Anlegg Teller AS Anlegg Sparebankmateriell Anlegg Norgesinvestor PRO II AS Anlegg Sum aksjer Beholdningsendring anleggsaksjer: Inngående balanse Kjøp Salg Nedskrivning/reversering 0 Utgående balanse Selskapskapital DA Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 798

20 5. ANSVARLIG 5.1 Egenkapital KAPITAL Ny vurdering av utlånsporteføljen og nedskrivninger på utlån ga en reduksjon i tidligere tapsavsetninger på 11,8 mill. i tillegg til at det ble foretatt konstateringer av tap på 0,7 mill. Tilbakføringene av tidligere inntektsførte etableringsgebyr ga en reduksjon i brutto utlån på 2,15 mill. kroner. Hensyntatt skatteeffekten ble egenkapitalen netto tilført 7,0 mill. kroner, jfr. Note 1, pr som følge av ny verdivurdering ved overgang til ny utlånsforskrift. Sparebankens fond Sparebankens fond : Effekt amortisering gebyrer og endret nedskrivning Disp. av overskudd: Sparebankens fond : Kapitaldekning Ansvarlig kapital Kjernekapital Sparebankens fond: Fondsobligasjoner Gavefond Overfinansiering av pensjonsmidler (72%) Immaterielle aktiva Sum kjernekapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Sum ansvarlig kapital Pålegg om kapitaldekningsreserve Tellende ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, ikke konsolidert Beregningsgrunnlag for kapitaldekning, konsolidert Kapitaldekning, ikke konsolidert 12,11 % 13,49% Kapitaldekning, konsolidert 10,91 % 11,91% VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, inventar og Faste eientransportmidler dommer Anskaffelseskost 1/ Tilgang Avgang = Anskaffelseskost 31/ Akk. av- og nedskrivninger 1/ Årets avskrivning = Akk. av- og nedskrivninger 31/ Bokført verdi 31/ Antatt økonomisk levetid 3-15 år 33 år Benyttede satser for ordinær avskrivning 7-30 % 3 % Banken har i år endret avskrivningsplan for maskiner, inventar og transportmidler, som følge av etableringen av et nytt avdelingskontor. Avskrivningstiden er her satt lik leiekontraktens løpetid, vedr. innredning av lokalene. Banken leier også to driftsmidler (kopi/skriver). Kostnaden for dette har i 2006 utg jort kr. 8. Investering i, og avhendelse av driftsmidler siste 5 år Maskiner, inventar og Faste eiendommer transportmidler Investert Avhendet Investert Avhendet GEBYRER OG PROVISJONER Etter overgang til ny utlånsforskrift innteksføres etableringsomkostninger på lån og kreditter over porteføljens g jennomsnittlige løpetid. Ved implementeringen ble tildligere inntektsførte etableringsomkostninger tilbakeført og kom til reduksjon av brutto utlån med kr Disse inntektsføres nå forholdsmessig over porteføljens g jenværende løpetid ved implementeringen. Eventuelle andre gebyrer og provisjoner tas fortløpende inn i regnskapet. Gebyrer og provisjoner vedr. utlån: Inntektsførte etableringsomkostninger: Øvrige provisjonsinntekter: Andre gebyrer og provisjoner: Gebyrer ved forvaltning Provisjonsinntekter v/forsikring Provisjonsinntekter v/verdipapirhandel Gebyrer ved betalingsformidling Andre gebyrer og provisjoner Sum