ÅRSRAPPORT 2010 ÅRSRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2010 ÅRSRAPPORT 2010 1"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2010 ÅRSRAPPORT

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Haugesund Sparebank er hovedsponsor for det populære arrangementet Havnedagene. 241 MILJØMERKET Trykksak 600 Denne årsrapporten er produsert ved Haugesund Bok og Offset AS som er et miljøsertifisert trykkeri. For mer informasjon om miljømerket se: Årsrapporten er levert av: Vormedal Forlag Layout/design: Haugesund Bok og Offset AS, Reidun Nappen Trykk: Haugesund Bok og Offset AS Foto: Tor Inge Vormedal Forsidebilde: Indre kai i Haugesund under Sildajazzen august VISJON, FORRETNINGSIDÈ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER... 4 ADM. BANKSJEF: Framgangen fortsetter... 5 SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN... 6 HOVEDTALL ÅRSBERETNING INNLEDNING DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDET RENTEUTVIKLINGEN STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN FORVALTNINGSKAPITALEN INNSKUDD UTLÅN OG GARANTIER TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR VERDIPAPIRER RESULTATREGNSKAP ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET VIRKSOMHETSSTYRING RISIKOSTYRING PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET LIKESTILLING / DISKRIMINERING FRAMTIDEN AVSLUTNING STYRET RESULTATREGNSKAP BALANSE RESULTATANALYSE BALANSEUTVIKLING KONTANTSTRØMOPPSTILLING NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET REVISORS BERETNING KONTROLLKOMITEENS BERETNING FOR ORGANISASJONSKART Bankens administrasjon TILLITSVALGTE... 66

3 VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER Adm. banksjef: Framgangen fortsetter VISJON: Lokal, nær og personlig FORRETNINGSIDÉ Haugesund Sparebank skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken skal drive etter sunne økonomiske prinsipper, til beste for kundene og lokalsamfunnet. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkte r og tjenester. Andre viktige markedsområder er: - små og mellomstore bedrifter - kommuner - institusjoner, foreninger og lag Haugesund Sparebank skal ha en kundebehandling som tilfredsstiller kundenes behov og forventninger, slik at langvarige kunderelasjoner vil bestå. Viktig for kundebehandlingen er: - god personlig service - tidsaktuelle produkter og tjenester - faglig dyktige ansatte og god rådgivning - god etisk standard For å opprettholde bankens handlefrihet, finansielle styrke og selvstendighet har banken klare forretningsmessige mål. FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER For å oppnå bankens forretningsmessige mål skal Haugesund Sparebank videreutvikles ut fra følgende hovedprinsipper: - Vi vil tilfredsstille kundenes behov for finansielle produkter og tjenester. - Service og kvalitet skal prege alle bankens tjenester, produkter og holdninger overfor våre kunder. - Vi vil utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner, gode arbeidsplasser, engasjerte medarbeidere, godt lagspill og med tro på servicekvalitet som grunnlag for fornøyde og lojale kunder. KAPITALDEKNING Bankens mål på kapitaldekning (etter kapitaldekningsreglene) skal være minst det dobbelte av myndighetenes minimumskrav på 8 %, med en kjernekapital på minst 12 %. SAMARBEID MED ANDRE FINANSINSTITUSJONER Bankens avtaler med andre finansinstitusjoner har følgende formål: - opprettholde og styrke bankens konkurransekraft - sikre forhandlingskraft overfor leverandører, blant annet på IT-siden, og oppnå gunstigere priser og bedre leveranser på de fleste områder - sikre tilgang til aktuelle produkter og tjenester ENGASJEMENT OVERFOR NÆRINGSLIVET Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5 % av bankens totale utlånsmasse. Bankens totale engasjement (vektet beløp) med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20 % av banken s ansvarlige kapital, og skal normalt for bedriftsengasjementer ligge innenfor 10 %. KOSTNADER Banken skal tilstrebe å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i % av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for sparebanker. Kostnader i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital forutsettes redusert. EGENKAPITALRENTABILITET Egenkapitalrentabiliteten skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. LIKVIDITET Summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital skal utgjøre minst 90 % av utlån. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. VERDIPAPIRER Banken skal ikke være engasjert i opsjoner og derivater. Banken skal bare i mindre grad være engasjert i aksjemarkedet, og plasseringene i aksjer skal ikke overstige 1 % av forvaltningskapitalen. Ved plasseringer i sertifikatog obligasjonsmarkedet skal det kun tas beskjeden rente- og kredittrisiko. Haugesund Sparebank fikk et historisk godt resultat i 2010 med et overskudd etter skatt på 60,7 millioner kroner. Det er 11,5 millioner kroner bedre enn året før. Det gode resultatet skyldes en kombinasjon av ekstraordinær gevinst, tilbakeføring av kostnader (AFP) samt lavere tap. Banken er godt fornøyd med resultatet som bidrar til en fortsatt god egenkapital og soliditet. Haugesund Sparebank har nå en kapitaldekningsprosent på 16,89 prosent og bankens kjernekapital er over 15 prosent. Ved inngangen til 2011 hadde banken god likviditet og høy innskuddsdekning. Mens landets sparebanker i 2010 hadde en innskuddsdekning på under 80 prosent, kan Haugesund Sparebank vise til en innskuddsdekning på over 90 prosent. Det er ikke bare privatpersoner og bedrifter som er kunder i Haugesund Sparebank. Kommunene Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Utsira har i mange år vært viktige kunder, og har således hatt betydning for bankens gode likviditetssituasjon. Våren 2010 ble også Karmøy kommune kunde i Haugesund Sparebank (delt med Skudenes & Aakra Sparebank). Etter anbudskonkurranse høsten 2010 er avtalen med Tysvær kommune blitt fornyet. Den internasjonale finanskrisen som rammet verdensøkonomien fra høsten 2008 fikk ingen alvorlige langvarige virkninger for norsk økonomi. Verdensøkonomien har vist en moderat vekst i 2010, men det er samtidig store variasjoner mellom land og regioner. Enkelte land sliter med budsjettunderskudd og stor arbeidsledighet, og det er ennå for tidlig å si at faren er over. Paradoksalt nok kan veksten i verdensøkonomien på ny stanse opp, mens norsk økonomi kan komme styrket ut. De siste ukers politiske uroligheter i flere land i Nord-Afrika og Midt-Østen har drevet oljeprisen oppover. Den høye oljeprisen gir Norge enda større inntekter, mens land som er nettoimportør av olje og gass får økte kostnader. Norsk verkstedsindustri og den norske offshoreflåten nyter godt av de høye oljeprisene og gir gode tider for vårt lokale næringsliv. På de neste sidene i denne årsrapporten følger en liten oversikt over situasjonen i Haugesundregionen. I desember 2010 hadde Haugesund Sparebank besøk av avtroppende sentralbanksjef Svein Gjedrem som holdt et spennende foredrag om norsk økonomi for våre tillitsvalgte og kunder. Et av hans hovedbudskap var at selv om norsk økonomi befinner seg på et historisk høyt nivå, er norske husholdninger blant de mest forgjeldede i Europa. Blant annet lave renter gjør at boligprisene fortsetter å stige. Dette er forhold som banken er oppmerksom på selv om boligprisene i Haugesundregionen framdeles er relativt lave sammenlignet med større byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Haugesund Sparebank fikk i fjor hele nye kunder. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. Gjennom kundemagasinet Bank på holder Haugesund Sparebank kontakt med både egne kunder og potensielle nye kunder i regionen. For å holde god kontakt også med våre mange yngre kunder, har banken i 2010 blitt en del av det verdensomspennende Facebook-nettverket. Siden Facebook ble lansert i 2004 har det blitt svært populært og man regner med at det ved utgangen av 2010 var 600 millioner mennesker som brukte Facebook for å kommunisere. Haugesund Sparebank har allerede fått mange Facebook-venner, og hvis du ikke har besøkt vår profil, anbefales du herved å gjøre det. De gode resultatene de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale klubber, lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2010 betalte banken ut over 9 millioner kroner i sponsorstøtte og det ble avsatt 3 millioner kroner til gavefond for allmennyttige formål. Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle våre kunder, forretningsforbindelser, tillitsvalgte og ansatte. De har alle medvirket til at 2010 ble et nytt godt år for Haugesund Sparebank. Vedtatt i styret i Haugesund Sparebank, , revidert HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

4 ÅRSRAPPORT SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN Aibel fikk tildelt flere store rammekontrakter for oppdrag i Nordsjøen i Den høye oljeprisen bidrar til økt optimisme i norsk næringsliv. Bedrifter som Aibel og Westcon har for tiden full kapasitetsutnyttelse, noe som gir positive ringvirkninger for næringslivet i hele Haugesundregionen. Arbeidsmarkedet Ved utgangen av 2010 hadde Norge en samlet arbeidsledighet på 3,6 prosent. Selv om dette er en økning fra året før, er ledigheten i Norge svært lav sammenlignet med de fleste andre land. Ved utgangen av fjoråret var det registrert arbeidsledige i Rogaland og i Hordaland. Dette utgjør i overkant av 2 prosent av arbeidsstyrken i de to fylkene. Ved utgangen av 2010 var det i Rogaland og Hordaland henholdsvis og ledige stillinger. Mens Karmøy, Tysvær og Vindafjord ved utgangen av 2010 hadde en ledighet på mellom 2 og 3 prosent, var 4 prosent av arbeidsstyrken i Haugesund uten arbeid. Dette er høyere enn gjennomsnittet for Rogaland. Den relativt høye ledigheten i Haugesund skyldes blant annet at kommunen har mange konkurranseutsatte arbeidsplasser i verftsindustrien og skipsfart. Haugesund har dessuten dobbelt så mange arbeidsledige polakker som gjennomsnittet for fylket. 20 prosent av alle arbeidsledige i Haugesund er polske statsborgere. (Kilde: SSB og NAV) Verftsindustrien Den høye oljeprisen har ført til ny optimisme i norsk verftsindustri. I løpet av det siste halve året har Aibel fått flere store rammekontrakter for oppdrag i Nordsjøen for Statoil. I juli i fjor ble Aibel også tildelt kontrakt med Statoil for bygging av dekket til Gudrunplattformen. Kontrakten hadde en verdi på 2,3 milliarder kroner og var den største enkeltkontrakten som ble tildelt et norsk verft i Byggingen av de første modulene starter på verftsområdet på Risøy i mai 2011 og skal stå ferdig i Med rundt ansatte er Aibel fremdeles den største industriarbeidsplassen i regionen. For å møte framtidige utfordringer har Aibel inngått langsiktige leieavtaler for nye kontorlokaler på Risøy som kan gi plass til over 600 ansatte. Industribedriften Westcon i Vindafjord hadde et svært bra år i 2010 med en omsetning på 1,7 milliarder kroner. Selskapet har 380 ansatte og fulle ordrebøker for I tillegg til drift på hovedanlegget i Ølensvåg, har Westcon inngått langsiktig leieavtale med de tidligere eierne av Karmsund Maritime Service AS for drift av deres anlegg. Hydro Karmøy Til tross for at markedet for aluminium fremdeles er svakt, forbedret Hydro Karmøy sitt resultat for Av en samlet omsetning på 5,8 milliarder kroner fikk de ulike enhetene ved Hydro Karmøy et samlet driftsresultat på 264 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2009 var 4,8 milliarder og minus 57 millioner kroner. Ved utgangen av 2010 hadde Hydro Karmøy 900 ansatte. Det er 200 færre enn året før. Antall ansatte vil bli ytterligere redusert når Pressverket legges ned i løpet av første kvartal Både Valseverket og Gjenvinningsanlegget vil få behov for å øke bemanningen i løpet av året, men ikke nok til å kunne ta hånd om de rundt 75 ansatte som blir overflødige ved nedleggelsen av Pressverket. Hydro Karmøy produserte i tonn råaluminium (produksjonsrekord) og framstår dermed som verdens beste aluminiumsverk med sin teknologi. Kårstø Både i form av faste arbeidsplasser og framtidige investeringer er Kårstøanlegget blant bærebjelkene i det lokale næringslivet. Fram til år 2014 har eierne av anlegget budsjettert med årlige investeringer på en milliard kroner. Rundt personer har sitt daglige arbeid på Kårstø. Den maritime næring I følge tall fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, hadde den maritime næringen i nevnte region en omsetning på 30,5 milliarder kroner i Som landets ledende sjøfartsby, er Haugesund sentrum for denne aktiviteten både i form av antall sysselsatte og omsetning. Den maritime næringen i Haugesund omsatte i 2010 for 9 milliarder kroner og sysselsatte personer. Handel Byens største kjøpesenter, Amanda Storsenter, omsatte i 2010 for millioner kroner. Det gir en omsetningsvekst på 2,2 prosent i forhold til Den samme omsetningsveksten Det er for tiden stor aktivitet ved Westcon sitt anlegg i Ølensvåg. Omsetningen i Haugesund sentrum økte i fikk kjøpesenteret Oasen og Aksdal Senter. Mens Oasen solgte for 656 millioner kroner, solgte Aksdal Senter for 203 millioner kroner. Kjøpesenteret Markedet hadde en omsetning på 332 millioner kroner i Foreningen Haugesund Sentrum melder om vekst i sentrumshandelen, men viser samtidig til at det er stor variasjon fra bransje til bransje. For første halvår 2010 viste sentrums handelen en vekst på 4,2 prosent. Tallene for andre halvår er ikke ferdig ennå, men man regner med at veksten for året under ett lå på rundt 4 prosent. Foto: Øyvind Sæther HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

5 SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN Kommunikasjon og reiseliv Trafikkutviklingen over Haugesund Lufthavn, Karmøy økte i 2010 med 5,2 prosent til passasjerer. Mens chartertrafikken holdt seg stabil i fjoråret, økte antall passasjerer mellom Oslo og Haugesund samt de mange nye rutene til Ryanair. Fra Haugesund Lufthavn, Karmøy er det i dag mulig å reise direkte til Oslo, Bergen/Kristiansund, London, Bremen, Alicante og Malaga. Ulike charterselskaper tilbyr direkteturer til Tyrkia, Kreta, Bulgaria, Gran Canaria samt noen korte serier til Kypros og Kroatia. Haugesund Lufthavn, Karmøy (Avinor) forventer ytterligere fem prosent vekst i antall passasjerer for Hoteller Antall gjester ved hotellene i Haugesund økte med 2,3 prosent i 2010 til gjestedøgn. (I disse tallene er Hotel Park Inn ved Flyplassveien tatt med.) Til tross for økningen i absolutte tall, gikk beleggsprosenten tilbake med fem prosent til 45 prosent. Det skyldes i hovedsak åpningen av det nye Hotel Scandic i februar Det nye hotellet har 153 rom. Hotellkapasiteten i Haugesund vil øke ytterligere både i år og neste år. I mars 2011 åpnet Hendersons City Hotel i de tidligere lokalene til Haugesund Sparebank. Det nye hotellet har 53 rom. Park Inn ved Flyplassveien utvider for tiden hotellet med 40 nye rom. Disse vil stå klare til august I tillegg til at Hotel Amanda planlegger en utvidelse på 31 rom, planlegger Thon-gruppen bygging av et nytt hotell i sentrum med 120 rom. Hvis planene blir realisert, vil hotellet kunne stå klart i løpet av Bilsalget Bilbransjen i Haugesundregionen opplevde en kraftig vekst i omsetningen for Salget av personbiler økte med drøyt 25 prosent til enheter, mens salget av vare- og kombibiler økte med nær 13 prosent til 929 enheter. (Kilde: OFV) Landbruk Med 432 aktive gårdsbruk i 2010 er Vindafjord fremdeles den største landbrukskommunen i regionen og den nest største i Rogaland. Hver tiende aktive gårdbruker i Rogaland kommer fra Vindafjord og ti prosent av de 525 millionene som gis i driftstilskudd til gårdsbruk i Rogaland, går til Vindafjord. Antall melkekvoter i kommunen går gradvis tilbake. Mens det i 2008 og 2009 var registrert henholdsvis 205 og 180 melkekvoter, er disse nå nede i 167. Trenden med nedgang i antall melke kvoter er likt for hele regionen. Med kun 29 aktive gårdsbruk, er Hauge sund den minste landbrukskommunen i distriktet. Dette har sammenheng med salg av melkekvoter til storbønder i Sør-Rogaland kombinert med at store landbruksarealer de siste årene er blitt omregulert til bolig og industriformål. I Tysvær kommune var det i 2010 registrert 268 aktive gårdsbruk. Av disse var det 86 som drev med melkeproduksjon. På Bokn er det nå 47 aktive gårdsbruk hvorav 8 driver med melkeproduksjon. På Bømlo er det 90 aktive gårdsbruk hvorav 8 driver med melkeproduksjon. Det gamle hovedkontoret til Haugesund Sparebank er gjort om til et av byens mest særegne hoteller reisende brukte Haugesund Lufthavn, Karmøy i Fiskeri Inntektene fra den norske sjømateksporten økte med 20 prosent i 2010 til rekordhøye 53,8 milliarder Av dette utgjorde havbruksprodukter 33,4 milliarder Vindafjord er den største landbrukskommunen i Nord-Rogaland. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

6 SITUASJONEN I HAUGESUNDREGIONEN kroner. Antall fiskere med fiske som hovedyrke i Haugesundregionen har økt med 12 personer i 2010 til 390. Karmøy og Bømlo er de største fiskerikommunene med henholdsvis 170 og 154 aktive fiskere. I tillegg kommer et par hundre som har fiske som binæring. Ved utgangen av 2010 var det registrert 265 fiskefartøyer i Haugesundregionen. Av disse hadde 18 fartøyer en lengde på over 28 meter og må derfor betegnes som havgående. Karmøy hadde totalt 92 fiskefartøyer hvorav 10 var havgående. Bømlo hadde hele 101 fiskefartøyer hvorav 7 var havgående, mens Bokn hadde 1 havgående fiskefartøy. Kvotegrunnlaget for den gjenværende havfiskeflåten i regionen må karakteriseres som godt. Fiskebåtrederier i Haugesundregionen disponerer nå nær halvparten av det totale kvotegrunnlaget for pelagiske trålere og nordsjøtrålere. I tillegg til de som har sitt arbeid ombord i fiskebåtene, betyr flåten mye også for en rekke underleverandører. Det antas at hvert havgående fiske fartøyrederi årlig kjøper varer og tjenester i sitt lokalmarked for mellom 5 og 10 millioner kroner. For Haugesundregionen betyr det årlige underleveranser for over 100 millioner kroner. Kulturliv Gjennom 2010 har Haugesund befestet sin posisjon som en av landets ledende festival- og kulturbyer. Noe av det som særpreger kulturlivet i Haugesund er bredden og variasjonen. Fra Filmfestival og Sildajazz, til Havnedager, Seniordager, Vise- og Lyrikkfestival og Kulturnatt. Kultur livet i regionen er også stort og bredt fra Midtsommarfest og Litteratur uke i Tysvær, til Vikedal Roots Music Festival og Havnekonserter på Espevær. Haugesund Sparebank er en viktig sponsor og samarbeidspartner for de fleste av de nevnte kulturarrangementene. Banken er også en viktig samarbeidspartner og sponsor for det øvrige lokale kultur-, idretts- og foreningsliv i Haugesund, Vindafjord, Tysvær, Bømlo og fastlandssiden av Karmøy. Sildajazzen er et stort kultur arrangement som bidrar til å sette Haugesund på kartet. Flere haugalendinger På linje med landet for øvrig har de fleste kommunene i Haugesundregionen hatt en jevn befolkningsvekst også i Med 570 nye innbyggere i 2010 var Haugesund den kommunen i Nord-Rogaland som hadde størst framgang i absolutte tall. Ved utgangen av 2010 hadde Haugesund innbyggere. Med en økning på 2,6 prosent var Tysvær den kommunen som hadde størst prosentvis vekst i sitt innbyggertall. Tysvær økte antall innbyggere med 263 i fjor til Den eneste kommunen i regionen som hadde tilbakegang i innbyggertallet var Utsira. Her gikk innbyggertallet tilbake med 2 til 216 innbyggere. Kommune: Innbyggere : Endring fra 2009: Haugesund Karmøy Tysvær Vindafjord Bokn Utsira Bømlo Sveio Etne Ved utgangen av 2010 var det registrert 265 fiskefartøyer i Haugesundregionen. Her ser vi to fiskefartøyer fra Røvær. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

7 HOVEDTALL RESULTATREGNSKAP kr. % kr. % Renteinntekter og lignende inntekter , ,90 Rentekostnader og lignende kostnader , ,61 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER , ,30 Utbytte , ,05 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester , ,41 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester , ,06 Netto verdiendring og gevinst/tap av valuta og verdipapirer , ,06 Andre driftsinntekter , ,03 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER , ,48 SUM DRIFTSINNTEKTER , ,78 Lønn, pensjoner og sosiale kostnader , ,66 Administrasjonskostnader , ,42 Ordinære avskrivninger , ,08 Andre driftskostnader , ,23 SUM DRIFTSKOSTNADER , ,39 DRIFTSRESULTAT FØR TAP , ,39 - tap på utlån, garantier mv , ,28 DRIFTSRESULTAT ETTER TAP , ,12 Nedskr./revers. av nedskr. og gev/tap verdipapirer anleggsmidler ,15 0 0,00 DRIFTSRESULTAT FØR SKATT , ,12 Skatt på ordinært resultat , ,33 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET , ,78 Balanse Endring kr kr. % Forvaltningskapital ,07 Innskudd fra kunder ,52 Utlån brutto inklusiv overført Verd Boligkreditt AS ,97 Overført Verd Boligkreditt AS Utlån (brutto) banken ,90 Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum nedskrivninger Totale nedskrivninger i % av utlån 0,70 0,81 Ansvarlig kapital (tellende) Kapitaldekningsprosent (krav min. 8%) 16,89 18,28 Gjennomsnittlig forvaltningskapital Haugesund Sparebank er sponsor for Haugesundregionens Næringsforening, f.v. Odd Tofte, Egil Severeide og Knut Grinde Jacobsen. Den 3. desember 2010 holdt sentralbanksjef Svein Gjedrem foredrag i Haugesund Sparebank. F.v. adm. banksjef Knut Grinde Jacobsen, sentralbanksjef Svein Gjedrem og styreleder Bjarne Laastad. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

8 ÅRSBERETNING INNLEDNING Haugesund Sparebanks driftsresultat før skatt for 2010 ble på 81,9 millioner kroner. Det er 11,7 millioner kroner bedre enn resultatet i Etter skatt var resultatet i 2010 på 60,7 millioner kroner. Resultatet for 2010 påvirkes positivt av gevinst knyttet til fusjonen mellom betalingsformidlingsselskapene Nordito AS og danske PBS Holding (10,0 millioner kroner), tilbakeføringen av kostnader knyttet til avtalefestet pensjon, AFP, (3,3 millioner kroner) samt lavere tap på utlån og garantier (7,7 millioner kroner). Det gode resultatet bidrar til en fortsatt god egenkapital og soliditet. Kapitaldekningsprosenten i banken er på 16,89 prosent. Det er spesielt gledelig at bankens kjernekapital er på over 15 prosent, betydelig over bankens mål på 12 prosent. Haugesund Sparebank driver virksomhet i henhold til Lov om sparebanker, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Banken har kontorer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Styret mener at bankens gode resultat og utvikling bidrar sterkt til å opprettholde bankens forretningsidé om å være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig spare bank med lokal forankring til beste for kundene og lokalsamfunnet. Bankens visjon, lokal, nær og personlig, har stor betydning i bankens daglige virksomhet og strategiske planlegging. Haugesund Sparebank ble etablert 1. oktober 1928, og er i dag en betydelig aktør i det lokale finansmarked med en forvaltningskapital på 7,3 milliarder kroner. Banken begynte i 2008 å selge forsikringsprodukter fra det nye forsikringsselskapet, Frende Forsikring AS. Våren 2009 startet vi samarbeid med Norne Securities AS om verdipapirhandel. Fra desember 2009 har vi overført boliglån for totalt 520 millioner kroner (hvorav 413 millioner kroner i 2010) til det nye boligkredittforetaket, Verd Boligkreditt AS. I 2010 ble det nye leasingselskapet Brage Finans AS etablert. Banken er medeier i alle disse selskapene sammen med ca. 15 andre sparebanker. 1. februar 2011 ble Eiendomsmegler A AS etablert med lokaler i bankens hovedkontor. Eiendoms megler A AS er en videre føring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom AS og SparebankMegleren AS. Vi regner med at Eiendomsmegler A AS blir en Haugesund Sparebank har gitt økonomisk støtte til den nye Sandvass hytta til Haugesund Turistforening. betydelig aktør i det lokale eiendomsmarkedet. Haugesund Sparebank, som har 31 prosent av aksjene i Eiendomsmegler A AS, har derved ytterligere styrket sin posisjon i det lokale markedet. Samarbeidet med de 6 andre sparebankene innenfor DSS, De Samarbeidende Sparebanker, har stor betydning for Haugesund Sparebank. Banken har blant annet en utvidet koordinerende rolle i dette samarbeidet, og spesielt overfor den felles IT leverandøren, EDB Ergo Group ASA. I en tid hvor finansmarkedet blir stadig mer sentralisert og globalisert, er Haugesund Sparebank stolt over å være den eneste lokaleide og lokalstyrte banken i Haugesund. Haugesund Sparebank fikk i fjor nye kunder. Den store økningen i antall nye kunder er et bevis på at folk setter pris på den lokale tilknytningen. I tillegg til konkurransedyktige betingelser og god personlig service har vi erfart at både bedrifter og privatpersoner legger vekt på den lokale tilknytningen når de skal velge bankforbindelse. I det siste har banken rekruttert mange nye medarbeidere med god utdannelse fra høyskole og universitet. Samtidig har interessen blant de ansatte når det gjelder den nye autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere vært stor. De gode resultatene de senere årene gjør at banken fortsatt kan være en stor bidragsyter til lokale lag og foreninger innen både idrett, kultur og humanitære ideelle organisasjoner. I 2010 betalte banken ut over 9 millioner kroner i sponsorstøtte og det ble avsatt 3 millioner kroner til gavefond for allmennyttige formål. Haugesund Sparebank har i 2010 gitt økonomisk støtte til innkjøp av nytt orgel i Bømlo kyrkje. 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN Internasjonalt Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølvannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP, som er et mål på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med nær 5 prosent. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn forventet. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i framvoksende økonomier. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. Særlig har BRIC-landene Brasil, Russland, India og Kina fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Dette er store økonomier som har fått en betydelig og raskt økende rolle i internasjonal økonomi. Kina har hatt en markert oppgang i den økonomiske aktiviteten det siste tiåret. Etter en liten avdemping etter finanskrisen tok veksten seg kraftig opp igjen i fjor. BNP økte trolig med over 10 prosent fra 2009 til Både privat konsum og industriproduksjon i Kina synes nå å være selvgående, uten hjelp fra de offentlige stimulansene. Det er imidlertid tegn til overoppheting i noen markeder, blant annet i boligmarkedet. For å motvirke dette har myndighetene iverksatt tiltak for å stramme inn på kredittveksten. Dette har dempet veksten noe den siste tiden og vil trolig føre til litt svakere vekst i kinesisk økonomi framover. Vekstratene ventes likevel å holde seg på over 9 prosent. I Europa er det betydelige variasjoner i den økonomiske utviklingen. I de sentrale økonomiene i euroområdet og i Øst-Europa og Norden har det vært en god økonomisk utvikling det siste året. Særlig gjelder dette utviklingen i Tyskland, Europas største økonomi. Landet nyter nå godt av sterk vekst i eksporten til framvoksende økonomier. I tillegg har det vært solid vekst i offentlig og privat konsum og i bedriftenes investeringer. Også i land som Frankrike og Belgia har aktiviteten tatt seg godt opp. Flere av de mindre landene i euroområdet preges imidlertid HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

9 ÅRSBERETNING 2010 av gjeldskrise, store offentlige underskudd og svak økonomisk vekst. USA tynges imidlertid av høy arbeidsledighet og et svakt boligmarked. Etter en sterk start på fjoråret avtok veksten i amerikansk økonomi mot sommeren. Nøkkeltall indikerer at veksten tok seg opp igjen mot slutten av året, men aktiviteten i 2010 ble samlet sett noe svakere enn mange hadde ventet. Den moderate oppgangen i USA skyldes blant annet at landet sliter med høy arbeidsledighet og en svak formuesutvikling i husholdningene. De tre siste årene har amerikanske boligpriser falt med nær 30 prosent. Det anslås at mer enn 5 millioner amerikanske husholdninger nå har boliglån som er mer enn 20 prosent høyere enn boligverdien. Dette har lagt en betydelig demper på husholdningenes forbruk, som står for om lag 70 prosent av amerikansk BNP. USA sin konkurranseevne har blitt betydelig svekket de siste Storhallen Tysvær Arena ble innviet i mars Haugesund Sparebank er hovedsponsor for HIL. Her ser vi utøverne Morten Velde (t.h.) og Thomas Solberg Eide. Foto: Dag Eliassen tiårene. Dette skyldes at USA i mange markeder konkurrerer med Kina og andre lavkostland. Landet har i mange år hatt store underskudd i handelen med utlandet. De siste årene har landet også hatt store underskudd i offentlige finanser. Sammen har disse faktorene bidratt til høy og økende statsgjeld. Gjelden i USA er nå på over 90 prosent av BNP. Norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi viste betydelig bedring i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret Fra Dokken Museum på Hasseløy i Haugesund. tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også økt den siste tiden, og det er nå en positiv vekst i kreditt til foretakene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten fra Norge. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5 prosent. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke framover. Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, det vil si konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3 prosent i januar i fjor til 1,0 prosent i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 prosent i desember i fjor. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisindeksen som over tid er nær 2,5 prosent. Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter finans krisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av Først i andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp framover. Hittil er det tjenesteytende sektor og kraftforsyning som har hatt sterkest oppgang. I tjenesteytende sektor skyldes dette en betydelig økning i bygg- og anleggsaktiviteten, mens det i kraftsektoren nå er økt satsing på oppgradering og utbygging av elektrisitetsnettet. Denne satsingen vil bidra til høy aktivitet i kraftsektoren også i I industriog bergverkssektorene har imidlertid utviklingen vært negativ også i Dette skyldes blant annet at flere større prosjekter innenfor oljeraffinering og kjemiske råvarer ble ferdigstilt i fjor. Boliginvesteringene falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen, men har tatt seg opp gjennom Fra januar til november ble det igangsatt 8 prosent flere boliger enn i samme periode i På grunn av et stort underheng ved inngangen til 2010 vil likevel veksten i boliginvesteringene som årsgjennomsnitt falle fra 2009 til Sterk boligprisvekst og økt ordretilgang tilsier at boligbyggingen vil ta seg ytterligere opp framover. Petroleumsinvesteringene har imidlertid falt mye de siste to årene. I 3. kvartal i 2010 var oljeinvesteringene om lag 35 prosent lavere enn på toppen. Det kraftige fallet skyldes i hovedsak en markert nedgang i leting- og plattforminvesteringene. Mange store plattformer HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

10 ÅRSBERETNING 2010 ble ferdigstilt i 2009, samtidig som nye prosjekter er i en tidlig fase. Samtidig har leteaktiviteten avtatt i etterkant av oljeprisfallet i begynnelsen av Produksjonsboring har imidlertid utviklet seg mer stabilt de to siste årene. De siste kvartalene har det blitt igangsatt flere nye prosjekter på norsk sokkel. Samtidig vil store investeringer i felt i drift, særlig Ekofisk-feltet, trekke oljeinvesteringene opp framover. Petroleumsinvesteringene ventes derfor å gi en betydelig vekstimpuls til norsk økonomi. Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av Utslagene i sysselsettingen var noe større. I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil. Det har imidlertid vært en økning i antallet personer utenfor arbeidsstyrken. Det er også store forskjeller mellom utviklingen i ulike næringer. Tall til og med 3. kvartal 2010 viser en sterk økning i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens industrinæringen opplevde en kraftig sysselsettingsnedgang. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 prosent i I takt med en bedring av konjunkturene vil lønnsveksten trolig ta seg noe opp framover. I tidligere oppgangstider har lønnsveksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. FKH-trener Jostein Grindhaug var foredragsholder under Haugesund Sparebanks sponsortreff den 16. november Haugesund Sparebank er sponsor for fotballklubben Djerv Haugesund Sparebank ga i 2010 ny ambulanse til Haugesund Røde Kors. Her ser vi f.v. nestleder i Haugesund Røde Kors, Lars Nervik, adm. banksjef Knut Grinde Jacobsen og korpsleder i Haugesund Røde Kors Hjelpekorps, Roy Worum. 3. UTVIKLINGEN I FINANSMARKEDET Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld framover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai 2010 ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF. Dette bidro til å berolige markedene noe, men høsten 2010 økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp og det er tegn til at Portugal kanskje må følge i samme retning. I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 prosent og den tyske DAX-indeksen med 16 prosent. Det har også vært sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har igjen kommet opp på høye nivåer. For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har i mange land vært betydelige. I tillegg har de internasjonale sentralbankrentene blitt satt kraftig ned. I de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Rente-oppgangen er også skjøvet videre ut i tid. I USA, euroområdet og Storbritannia ventes det først rentehevninger mot slutten av I Norge forventes styringsrenten å øke fra dagens nivå på 2 prosent til ca. 3 prosent ved inngangen til Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

11 ÅRSBERETNING 2010 Faktiske og forventede styringsrenter 1) Prosent. 1. januar desember ) økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Bruken av petroleumsinntektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over denne 4 - prosentbanen. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk. Investeringsoppgangen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i en økning i gjeldsveksten blant de ikke-finansielle foretakene den siste tiden. Gjeldsveksten falt kraftig i 2008 og 2009 og var negativ gjennom første halvår i Først på sommeren var gjeldsveksten igjen positiv. I november i fjor, som er den siste måneden det er tall for, hadde gjeldsveksten i foretakene økt til 3 prosent på årsbasis. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom. Den pågående oppgangen i norsk økonomi vil bidra til økte bruttoinvesteringer framover. Dette vil trolig bidra til en ytterligere økning i gjeldsveksten. Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, nådde dermed rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og begynnelsen av Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et lavt rentenivå, optimisme blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også framover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til dispo nibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Husholdningenes gjeldsvekst falt markert gjennom 2008, fra over 11 prosent i begynnelsen av året til mellom 6 og 7 prosent i I 2010 var gjeldsveksten stabil på i overkant av seks prosent, men tok seg noe opp mot slutten av året. Gjeldsveksten vil trolig ta seg ytterligere opp framover, men det er ikke ventet at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og Haugesund Sparebank er sponsor for mange kor og sangforeninger. Her ser vi ett av dem; Handelsstandens Sangforening. 4. RENTEUTVIKLINGEN Kronekursen svekket seg under finanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger framover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til Den norske 3 måneders pengemarkedsrenten, NIBOR, var i begynnelsen av 2011 på ca. 2,6 prosent, mens den ett år tidligere var på ca. 2,2 prosent. Renten på norske 10 års statsobligasjoner var på 3,75 prosent i januar 2011, mens den ett år tidligere var på 4,08 prosent. Rentestatistikken for banker og finansforetak viser at gjennomsnittlig rentemargin (forskjellen mellom utlånsrenter og innskuddsrenter) for norske banker pr. 3. kvartal 2010 var på 2,46 prosent, en reduksjon fra 2,51 prosent i 3. kvartal Haugesund Sparebanks rentemargin var for 2010 på 2,53 prosent, en reduksjon fra 2,68 prosent i For 2008 var bankens rentemargin 2,50 prosent. Vi legger i vår kredittgivning til grunn at rentemarginen for næringslivslån, på grunn av risiko og vekting av sikkerheter, skal være høyere enn rentemarginen for boliglån. Norges Banks styringsrente Styringsrenten. Prosent. 1. kvartal kvartal 2013 Gjennomsnittlig avkastning/rentemargin HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

12 ÅRSBERETNING STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN 6. FORVALTNINGSKAPITALEN Haugesund Sparebanks forvaltningskapital var ved utgangen av 2010 på Årlig vekst i % I slutten av 2010 var det 19 forretningsbanker og 114 sparebanker i Norge. Forretningsbankenes andel (inklusiv utenlandske filialer) av samlet forvaltningskapital utgjorde vel 35 prosent, en andel som har vært økende de siste årene, mens sparebankenes andel, inklusiv DnB NOR Bank ASA, utgjorde knappe 65 prosent. DnB NOR s andel alene utgjør ca. 39 prosent. DnB NOR s andel av den totale sparebankkapitalen er på ca. 60 prosent, mens den øvrige delen fordeler seg på 76 Terra banker med ca. 8 prosent, 17 Sparebank 1 banker med ca 18 prosent, 13 alliansefrie sparebanker med ca. 13 prosent og 7 banker inkludert Haugesund Sparebank, som har et samarbeid gjennom DSS (De Samarbeidende Sparebanker) med snaut 1 prosent av den totale sparebankkapitalen. Samarbeidet mellom de 7 DSS bankene, Etne Sparebank, Flekkefjord Sparebank, Haugesund Sparebank, Lillesands Sparebank, Luster Sparebank, Skudenes & Aakra Sparebank og Søgne og Greipstad Sparebank fungerer godt. Haugesund Sparebank koordinerer samarbeidet og har i den forbindelse opprettet en egen avdeling i banken med Kurth A. Stensletten som leder. DSS bankene har en omfattende og meget viktig avtale om leveranse av IT tjenester fra EDB Ergo Group ASA. I løpet av 2010 skjedde det en del strukturendringer i sparebanknæringen. Kvinnherad Sparebank og SpareBank 1 SR-Bank fusjonerte fra 1. november 2010 under navnet SpareBank 1 SR-Bank. Fjaler Sparebank og Sparebanken Sogn og Fjordane fusjonerte fra 1. september 2010 under navnet Sparebanken Sogn og Fjordane. Setskog Sparebank og Høland Sparebank fusjonerte fra 1. juli 2010 under navnet Høland og Setskog Sparebank. SpareBank 1 Gran, Spare- Bank 1 Jevnaker Lunner og SpareBank 1 Ringerike fusjonerte fra 1. juli 2010 under navnet SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Integrasjonene skjedde stort sett etter den såkalte stiftelsesmodellen, men 7.270,0 millioner kroner. Dette er en økning på 840,5 millioner kroner en fusjon skjedde også med bakgrunn i den som betegnes som Terramodellen. Integrasjonen i 2010 har ført til at det nå er ti sparebankstiftelser som alle vil være en del av sparebankfamilien. Erfaringene etter et år med FNO, Finansnæringens Fellesorganisasjon, er etter bankens oppfatning gode. FNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Sparebankforeningen eksisterer imidlertid fortsatt som en viktig møteplass for sparebankene og med spisskompetanse innenfor det juridiske området og når det gjelder kommunikasjon og informasjon. Haugesund Sparebank er glad for at den nye organisasjonen har ført til en god dialog med myndighetene om næringspolitikk og rammebetingelser, samtidig som det internasjonale arbeidet overfor EU blir godt ivaretatt. eller 13,1 prosent det siste året. Økningen er betydelig høyere enn året før (6,1 prosent). Økningen for banken har sammenheng med bankens utlånsaktivitet og spesielt med den gode innskuddsutviklingen. Bankens likviditet er god ved inngangen til 2011, og innskuddsdekningen er fortsatt høy, 90,1 prosent i 2010 mot 85,3 prosent i Dette er meget tilfredsstillende, særlig også på bakgrunn av at den er betydelig bedre enn den gjennomsnittlige innskuddsdekningen for alle landets sparebanker. Ved årsskiftet utgjorde bankens plasseringer i Norges Bank og andre Løypemaskinen til Vindafjord idrettslag er kjøpt inn med støtte fra Haugesund Sparebank, her ser vi fra Fjellstøl skianlegg. kredittinstitusjoner, inklusiv bankens kontantbeholdning, 885,3 millioner kroner, en økning fra 462,0 millioner kroner året før. Banken hadde ved årsskiftet løpende 5 obligasjonslån på totalt netto 869,3 millioner kroner, med forfall i perioden fram til I tillegg hadde banken 1 ansvarlig obligasjonslån på 75 millioner kroner, tatt opp i Banken hadde også to evigvarende fondsobligasjonslån på tilsammen 85 millioner kroner. Bankens avtaler med Haugesund kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune og Utsira kommune, har løpt i mange år og er svært viktige og har stor betydning for bankens gode likviditetssituasjon. Haugesund 7. INNSKUDD Ved utgangen av 2010 utgjorde Haugesund Sparebanks samlede innskudd fra kunder 5.390,2 millioner kroner. Dette er en økning på 556,7 millioner kroner eller 11,5 prosent fra året før. Innskuddsøkningen er betydelig bedre enn budsjettert, og høyere enn året før da den var på 7,2 prosent. Innskuddsmassens sammensetning pr var som følger: Sparebank fikk i februar 2010, sammen med Skudenes & Aakra Sparebank etter anbud, tildelt kontrakt på bankforretninger med Karmøy kommune. Styret ser det som svært viktig at Haugesund Sparebank, som den lokale banken, kan ha et totaltilbud av finansielle tjenester med betingelser, service og oppfølging som gjør at kommunene i bankens virkeområde ser seg tjent med å velge Haugesund Sparebank som bankforbindelse og finansiell samarbeidspartner. Når det gjelder Haugesund kommune har vi fortsatt et nyttig og godt samarbeid med DnB NOR. Haugesund kommune sendte sin bankavtale ut på anbud med forhandling i begynnelsen av Bankens høyrentekonto er den kontotype som har størst samlet innestående. Det er anledning til å foreta 6 gebyrfrie uttak pr. år i tillegg til fjorårets renter på høyrentekonto. I mars 2010 lanserte banken nytt tilbud om fastrenteinnskudd med rentebinding til 1. januar Dette tilbudet ble meget godt mottatt og bidro til bankens gode innskuddsøkning. Tilbudet ble erstattet med et nytt fra Vi legger fortsatt til grunn at banken skal være forsiktig med å binde kapital i papirer med langsiktig rentebinding. Når det gjelder bankens selvfinansieringsgrad, har styret vedtatt følgende hovedmål for likviditet: Summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital skal utgjøre minst 90 prosent av utlån. Øvrig funding skal sikre lav likviditets- og renterisiko. I bankens langtidsbudsjett for perioden er nevnte forutsetning om likviditet lagt til grunn. Ved utgangen av 2010 utgjør summen av kundeinnskudd og ansvarlig kapital ca. 102,5 prosent av bankens utlån. årsskiftet gjeldende til 1. juli 2011 med rente 3,5 prosent. Den positive utviklingen i bankens innskudd de siste årene har sammenheng med fortsatt svært god oppslutning fra bankens etablerte kunder samt en rekke nye kundeforhold ved alle bankens kontorer. Haugesund Sparebank fikk til sammen nye kunder i Dette tyder på at bankens fortsatte satsing på personlig Foto: Peder Lundegård HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

13 ÅRSBERETNING 2010 Havnen i Espevær. service, kundevennlige åpningstider og kontorer med sentral beliggenhet i byen og distriktet blir verdsatt. I tråd med den generelle samfunnsutviklingen tilbyr banken også alle typer av automat- og nettbanktjenester. Vi har også utplassert ca. 420 betalingsterminaler hos våre næringslivskunder. Vel av bankens personkunder har nå tatt i bruk nettbank, en moderne og brukervennlig tjeneste med ingen eller lave gebyrer knyttet til betalingsformidling og kontoinformasjon. Ca. 200 næringslivskunder har etablert Nettbank bedrift. Bankens tilbud til studenter og yngre kunder i aldersgruppen år har medført at nesten kunder 8. UTLÅN OG GARANTIER Haugesund Sparebanks samlede brutto utlån økte med 281,5 millioner kroner i 2010 og utgjorde 5.942,2 millioner kroner ved årsskiftet. Økningen er på 4,9 prosent mot 6,4 prosent i I tillegg til utlånsøkningen i bankens regnskap må det hensyntas at banken i løpet av året overførte boliglån med en samlet sum på 413 millioner kroner til det nye boligkredittforetaket, Verd Boligkreditt AS. Inkludert denne overføringen var bankens utlånsvekst på 12,0 prosent. Utlånsøkningen er på nivå med det som framgår av bankens planer og budsjetter. Risikoprofilen i bankens utlånsportefølje er omtrent uendret i forhold til 2009, samtidig som vi har opprettholdt en meget god likviditetssituasjon med over 90 prosent innskuddsdekning. Bankens portefølje av garantier for valutalån er økt fra 259 millioner kroner i 2009 til 305 millioner kroner ved utgangen av Bankens valutalån er formidlet gjennom DnB NOR. INNSKUDDSMASSENS SAMMENSETNING (millioner kroner) Bedriftskonto/Foreningskonto/Landbrukskonto i kredit 400,7 423,4 Personkonto/Servicekonto 424,9 417,7 Seniorkonto 166,9 158,2 Boligsparing for ungdom (BSU) 90,6 77,7 Høyrentekonto 1.393, ,5 Fastrenteinnskudd 887,6 266,1 Andre vilkår 2.026, ,9 Sum 5.390, ,5 nå er tilknyttet bankens ungdomsprogram. Banken ble mot slutten av 2010 deltaker på Facebook, og vil benytte denne kanalen i sin markedsføring og kontakt med kundene. Overfor Styret har som målsetting at minst 2/3 av bankens utlån skal ha pantesikkerhet i bolig. Vi ligger godt innenfor denne målsettingen i dag, idet 76 prosent av utlånsmassen ved årsskiftet har pantesikkerhet i bolig. For øvrig utgjør lån til personmarkedet ca. 60 prosent av bankens utlån. Utlån til offentlig forvaltning og borettslag utgjør 1,5 prosent, mens bankens utlån til aksjeselskaper utgjør 28,5 prosent og utlån til personlig næringsdrivende ca. 10 prosent. Når det tas hensyn til at banken ved årsskiftet har netto overførte boliglån til Verd Boligkreditt AS på 520 millioner kroner, utgjør lån til personmarkedet ca 62,5 prosent av bankens totale utlån. Totalt er det i 2010 innvilget lån, kreditter og garantier til en samlet sum på 2,1 milliarder kroner. Personkundemarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester, men mindre og mellomstore bedrifter, kommuner og seniorkunder har vi fortsatt tilbud om redusert gebyr på flere områder. Oppslutningen om bankens mange opplegg for seniorkunder har vært stor også i foreninger / lag er også viktige kundegrupper for banken. Styret har forutsatt at totalt engasjement (vektet beløp) med en kunde på konsolidert basis ikke skal overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital, og at bedriftsengasjementene normalt skal ligge innenfor 10 prosent av bankens ansvarlige kapital, dvs. for tiden maksimum 70 millioner kroner. Ved årsskiftet hadde banken ingen ordinære kundeengasjementer som på konsolidert basis oversteg 10 prosent av bankens ansvarlige kapital. Det framgår av note 2 b at hovedtyngden av bankens utlån er etablert i de kommuner banken har kontor, idet 76,6 prosent gjelder engasjementer i kommunene Haugesund, Bømlo, Tysvær og Vindafjord. Vi har også betydelige engasjementer i Karmøy kommune. Bankens totale garantiansvar er økt fra 364,3 millioner kroner i 2009 til 436,6 millioner kroner ved utgangen av 2010, jfr. note 9 d. Lånegarantier utgjør den største delen av garantiansvaret med 305,9 millioner kroner. Risikoen for tap på bankens garantiansvar vurderes som beskjeden, idet de aller fleste garantier og lånegarantier fortsatt har god pantesikkerhet. Bankens garantistillelser har gitt totale provisjonsinntekter på 5,8 millioner kroner i 2010, på nivå med Styret følger opp risikoen i bankens engasjementer ved regelmessig og systematisk rapportering og risikoklassifisering både for bedriftskunder og personkunder. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer rapporteres og vurderes minimum kvartalsvis. Det samme gjelder store engasjementer. Bankens person kunder risikoklassifiseres fortløpende og klassifiseringen bygger på portefølje score fra interne data i banken. Bedrifts- og øvrige engasjementer risikoklas sifiseres månedlig basert på adferdsvariabler internt i banken og Utlån fordelt etter sektorer/næringer eksternt, fakta og regnskapsvariabler. Når det gjelder misligholdte og tapsutsatte lån, vises det til note 2 b. Som det framgår er misligholdet noe lavere i 2010 enn i Brutto misligholdte lån er redusert fra 62,0 millioner kroner til 48,5 millioner kroner og utgjør nå ca. 0,8 prosent av totale utlån. Brutto misligholdte og tapsutsatte lån er redusert fra 87,0 millioner kroner til 78,8 millioner kroner. Det er foretatt nedskrivninger på disse lånene med 18,9 millioner kroner, dvs. en nedskrivningsprosent på 24. Når det gjelder risikoen for tap på utlån, vurderer styret denne som omtrent uendret. Utviklingen i risikoklasser og mislighold bekrefter dette. Styret er av den oppfatning at tapene i 2011 vil kunne bli på nivå med I forhold til gjennomsnittlig for valtningskapital ble de bokførte tapene (9,7 millioner kroner) i 2010 på 0,14 prosent mot 0,28 prosent året før. I bankens langtidsbudsjett for perioden legges det til grunn at bankens tap på utlån og garantier ikke vil overstige 0,3 prosent av utlånsmassen. Banken forutsetter at det i framtiden ikke skal tas større risiko ved enkeltengasjementer enn i dag og at utlån til enkeltbransjer fortsatt skal begrenses i tråd med styrets målsetting. For øvrig kan en forverring i den økonomiske situasjonen i Norge eller i vår region kunne påvirke bankens tap. Bankens nedskrivninger på grupper av utlån er på 22,6 millioner kroner og utgjør nå 0,38 prosent av brutto utlån. Etter styrets oppfatning tar disse tilstrekkelig høyde for enda ikke identifiserte tap som kan oppstå på enkeltkunder. Bankens totale nedskrivninger på individuelle utlån og grupper av utlån tilsvarer ca. 0,7 prosent av brutto utlån. Nedskrivningene er foretatt i.h.t. utlånsforskriften (IAS 39) og anses å være tilstrekkelige. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

14 ÅRSBERETNING TALL FRA KOMMUNENE HVOR BANKEN HAR KONTOR Det framgår av tallene at Haugesund Sparebanks virksomhet i de kommunene der banken har avdelingskontor har svært stor betydning. Spesielt i Vindafjord kommune er bankens virksomhet og markedsdekning betydelig. Økningen i Tysvær kommune viser at det var riktig av banken å etablere kontor i kommunen i 2006, da vi også fikk hoved bankavtale med Tysvær kommune. Denne avtalen ble fornyet etter anbudskonkurranse høsten Bankens kontor i Langevåg på Bømlo har stor markedsandel. Reduksjonen i utlån i Bømlo har primært sammenheng med at noen av våre kunder innen fiskeri / oppdrett har solgt sin virksomhet. For de kommunene hvor banken har kontor gjelder følgende fordeling (millioner kroner): Haugesund Bømlo Tysvær Vindafjord Innskudd fra kunder 2.550, ,1 377,9 322,3 421,1 246,1 875,4 827,5 Utlån 2.284, ,1 390,5 425,4 540,3 498, , ,4 10. VERDIPAPIRER På bakgrunn av styrets beslutning og bankens policy om at rente- og kredittrisiko ved plassering i verdipapirer skal være beskjeden, har banken heller ikke i 2010 vært særlig aktiv for egen regning i verdipapirmarkedet. Banken har imidlertid besluttet å øke beholdningen av obligasjonslån, blant annet Haugesund Sparebank har gitt økonomisk støtte til innkjøp av nytt orgel i Skjold kyrkje. med bakgrunn i bankens likviditetspolicy og gjeldende likviditetsbestemmelser, herunder i forbindelse med reglene om adgang til låneopptak i Usikt fra Boknafjellet med Kårstø-anlegget i bakgrunnen. Norges Bank. Netto er det i 2010 bokført gevinst på bankens beholdning av aksjer, aksjefond, grunnfondsbevis og obligasjoner som er omløpsmidler med 1,0 millioner kroner, mot 2,8 millioner kroner i Selskapet Nordito AS (BBS) ble innfusjonert i danske PBS med virkning fra 1. april Dette medførte at banken fikk en gevinst i 2010 på ca. 10 millioner kroner på aksjebeholdningen i Nordito AS. Bankens totale bokførte beholdning av sertifikater og obligasjoner er i løpet av 2010 økt med 104,7 millioner kroner til 284,4 millioner kroner. Obligasjonene er i hovedsak utstedt av kredittforetak og banker. Renterisikoen ved disse plasseringene er svært beskjeden. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør for ,35 prosent for beholdningen av omløpsobligasjoner mot 3,81 prosent for Bokført verdi av bankens samlede plasseringer i aksjer, grunnfondsbevis og aksjefondsandeler, eksklusiv DnB NOR Bankfond og Skagen Høyrente Institusjon, er på 60,3 millioner kroner, en økning på 24 millioner kroner fra året før. Økningen har for en stor del sammenheng med vår deltagelse i forsikringsselskapet Frende Forsikring AS, boligkredittforetaket Verd Boligkreditt AS, verdipapirforetaket Norne Securities AS og leasingselskapet Brage Finans AS. Fra 1. februar 2011 er vi også aksjonær i eiendomsmeglerselskapet Eiendomsmegler A AS. Vi har 33 prosent av aksjene i dette selskapet, som blir en videreføring av de to lokale selskapene Tinn Eiendom Haugesund AS og SparebankMegleren AS (vi har hatt 15 prosent av aksjene i Sparebank- Megleren AS). Eiendomsmegler A AS har sitt kontor i bankens hovedkontor, men er også representert i Kopervik. Øvrige aksjonærer er Skudenes & Aakra Sparebank, Etne Sparebank, fagansvarlig Hege Stange og daglig leder Hugo Wee. Alle bankens plasseringer i verdipapirer ligger godt innenfor de maksimalgrenser som styret har satt for plassering i aksjer, verdipapirfond, grunnfondsbevis og obligasjoner. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av betydning ved bankens plasseringer i verdipapirer. Denne vurdering er gjort utifra de relativt beskjedne beløp som er plassert og på bakgrunn av de konkrete plasseringer som er foretatt. Banken fikk med virkning fra 1. november 2007, etter søknad, konsesjon fra Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) til å yte følgende investeringstjenester i henhold til verdipapirhandelloven; 1. mottak og formidling av ordre og 2. investeringsrådgivning. Haugesund Sparebank er derved et verdipapirforetak med assisterende banksjef Tove Sternhoff som faktisk leder og administrerende banksjef Knut Grinde Jacobsen som daglig leder. Sammen med 14 andre sparebanker og Fondsfinans startet banken i 2009 verdipapirforetaket Norne Securities. Aksjehandel via nettbanken og ordrer formidlet via fondsavdelingen i banken går i dag via Norne Securities sine systemer og bankens kunder betjenes direkte av Norne Securities etter bankens stengetid. Analysemateriell leveres av Fondsfinans. Når det gjelder verdipapirfond, har banken i mange år hatt et samarbeid med DnB NOR Kapitalforvaltning og SKAGEN AS. Mange av bankens kunder har valgt å omplassere midler i fond og pr hadde våre kunder 186,9 millioner kroner forvaltet hos disse to fondsforvalterne. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

15 ÅRSBERETNING RESULTATREGNSKAP Bankens driftsresultat etter tap for 2010 utgjør 72,0 millioner kroner eller 1,07 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2009 var på 70,2 millioner kroner eller 1,12 prosent. Bankens rentenetto viser en reduksjon på 3,1 millioner kroner fra 144,4 millioner kroner i 2009 til 141,3 millioner kroner i Rentenettoen i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital er på 2,10 prosent, en reduksjon på 0,20 prosentenheter fra året før, noe som viser at konkurransen skjerpes og at marginpresset øker. Bankens forsiktige likviditetspolicy har også hatt betydning for denne utviklingen. Rentenettoen vår er imidlertid fortsatt høyere enn gjennomsnittet av bankene i Norge. I all hovedsak har denne forskjellen sammenheng med vår gode likviditetssituasjon, forholdet mellom innskudd og utlån i banken og med vår andel av næringslivslån som er noe høyere enn landsgjennomsnittet for sparebanker. I tråd med bankens målsetting om å ta hensyn til risiko ved prising av engasjementer, ligger gjennomsnittsrenten for næringslivslån ca. 1 prosentenhet høyere enn renten for lån til personmarkedet. Bankens netto andre driftsinntekter (inklusiv gevinst/tap på valuta og verdipapirer) utgjør totalt 31,9 millioner kroner eller 0,47 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mens tilsvarende tall for 2009 var 30,3 millioner kroner eller 0,48 prosent. Bankens samlede driftskostnader for 2010, inklusiv ordinære avskrivninger, er på 91,6 millioner kroner, en økning på 4,4 millioner kroner, dvs. 5 prosent fra året før. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital Inntektsutvikling i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital % Rentenetto Andre inntekter Andre driftskostnader/personalkostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskaptal % Driftsresultat/tap i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital % Administrasjonskostnader, ordinær avskrivning og andre driftskostnader Lønn, pensjon og sosiale kostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån Driftsresultat etter tap Hovedkontoret til Haugesund Sparebank ble miljøfyrtårnbedrift allerede i I 2010 ble også avdelingskontorene sertifisert som miljøfyrtårnbedrifter. Ved en høytidelighet i Skjold ble representanter for avdelingskontorene i Bømlo, Tysvær og Vindafjord samt byfilialene Amanda og Gard i Haugesund overrakt diplom som bevis på at de oppfyller kravene til å være miljøfyrtårnbedrifter. Ordfører i Vindafjord Arne Bergsvåg (t.h.) delte ut diplomer til representanter fra de fire kontorene som Haugesund Sparebank har i Vindafjord. F.v. banksjef Jan Børretzen (Vikedal), avdelingssjef Britha Byggestøyl (Sandeid), banksjef Karsten Sørli (Skjold) og banksjef Lars Olav Larsen (Ølen). Foto: Peder Lundegård er bankens driftskostnader redusert fra 1,39 prosent i 2009 til 1,36 prosent i Bankens kostnader for 2010 påvirkes positivt av tilbakeføringen av 3,3 millioner kroner knyttet til AFPordningen. For øvrig har banken som mål å holde en kostnadsprosent (totale driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter) som ikke overstiger gjennomsnittet for alle landets sparebanker. For vår del er denne økt fra ca. 50 prosent i 2009 til ca. 53 prosent i Det ser ut til at vi for 2010 vil ligge omtrent på gjennomsnittet for landets sparebanker når det gjelder denne kostnadsprosenten. Bankens driftsresultat før tap for 2010 utgjør 81,7 millioner kroner, eller 1,21 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2009 var 87,5 millioner kroner eller 1,39 prosent. Bankens netto tap på utlån og garantier for 2010 utgjør 9,7 millioner kroner, mot 17,3 millioner kroner for I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital er våre tap redusert fra 0,28 prosent til 0,14 prosent. Bankens resultat av ordinær drift etter skatt for 2010 er på 60,7 millioner kroner eller 0,90 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 49,2 millioner kroner eller 0,78 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i Skatt på ordinært resultat for 2010 er bokført med 21,3 millioner kroner. Haugesund Sparebanks resultat av ordinær drift etter skatt for regnskapsåret 2010 utgjør etter dette 60,7 millioner kroner hvorav 3 millioner kroner er foreslått avsatt til gavefond og 57,7 millioner kroner er foreslått overført til Sparebankens fond. Banksjef Margareth Alvsvaag mottok diplom fra ordfører i Tysvær Harald Stakkestad. Foto: Peder Lundegård Banksjef Trygve Totland mottok diplom fra ordfører i Bømlo Inge Reidar Kallevåg. Foto: Peder Lundegård HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

16 ÅRSBERETNING ANSVARLIG KAPITAL OG SOLIDITET I Haugesund Sparebanks forretningsmessige mål/strategier heter det under avsnittet om kapitaldekning: Kapitaldekningen (etter kapitaldekningsreglene) bør være minst det dobbelte av myndighetenes minimumskrav på 8 prosent, med en kjernekapital på minst 12 prosent. Inntil dette målet er nådd bør forholdet mellom vekst og avkastning være slik at kapitaldekningen og soliditeten øker hvert år. Bankens kapitaldekning pr framgår av note 6 c. Tellende ansvarlig kapital er på 699,3 millioner kroner, hvorav kjernekapitalen utgjør 631,3 millioner kroner og tilleggskapitalen 68,0 millioner kroner. I tillegg til tellende del på 546,7 millioner kroner av Sparebankens fond og gavefond, består kjernekapitalen av to evigvarende fondsobligasjonslån tellende med Havneidyll i Vikedal. tilsammen 84,5 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner ble tatt opp i oktober 2004 og 35 millioner kroner ble tatt opp i desember Tilleggskapitalen består av et ansvarlig obligasjonslån pålydende 75 millioner kroner (tellende med 74,7 millioner kroner) tatt opp i desember Beregningsgrunnlaget er på 4.141,2 millioner, en økning på 314,4 millioner kroner fra året før. Bankens kapitaldekningsprosent utgjør 16,89 prosent ved utgangen av 2010 mot 18,28 prosent året før. Reduksjonen har sammenheng med at banken innfridde et ansvarlig obligasjonslån pålydende 50 millioner kroner i mars Kjernekapitalen er nå på 15,24 prosent, (15,10 prosent i 2009), betydelig over styrets mål på 12 prosent. I forhold til bankens egen totalkapitalvurdering (ICAAP) ligger bankens % Kapitaldekningsprosent Graf inn her... kapitaldekning på 16,89 prosent godt over rammen på 10,51 prosent. Styret er godt tilfreds med at bankens egenkapitalrentabilitet etter skatt i de siste årene har ligget over det som har vært bankens målsetting (å være på nivå med banker det er naturlig å sammenligne seg med). Egenkapitalrentabiliteten etter skatt for 2010 er på 11,4 prosent, mens den året før var på 11,3 prosent. Styret bekrefter at banken tilfredsstiller kravene til fortsatt drift og at årsregnskapet for 2010 er satt opp under denne forutsetning. Raglamyr er et stort handelsområde i Haugesundregionen. 13. VIRKSOMHETSSTYRING Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlaget for virksomhetsstyringen i Haugesund Sparebank. Banken er en selveid institusjon, uten egenkapitalbeviseiere eller aksjonærer, og har en visjon om å være lokal, nær og personlig. Dette betyr bl.a. at vi skal være nær våre kunder gjennom personlig kontakt, god service og kundebetjening og med konkurransedyktige produkter og tjenester. Nær betyr også at vi skal være en aktiv støttespiller i Hauge sundregionen. Vår visjon betyr videre at banken skal være en kundeorientert, attraktiv og selvstendig sparebank med lokal forankring. Viktig for kundebehandlingen i banken er blant annet forutsetninger om faglig dyktige ansatte, god rådgivning og god etisk standard. Banken har gjennom sine etiske retningslinjer etablert et klart verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er kommunisert i organisasjonen og definerer hva som er ønsket og uønsket adferd. Haugesund Sparebank har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og forvalte på en trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker (bankens vedtekter 1 1, 3 ledd). Banken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med gjeldende lover. Banken har på visse vilkår tillatelse fra Finanstilsynet til å drive investeringsrådgivning og ordreformidling i.h.t. verdipapirhandelloven. Personkundemarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Andre viktige markedsområder er små og mellomstore bedrifter, kommuner, institusjoner, foreninger og lag. Banken arbeider kontinuerlig med å utvikle en kultur som skaper gode kunderelasjoner og gode arbeidsplasser. Bankens egenkapitalrentabilitet skal ligge minst på nivå med sparebanker det er naturlig å sammenligne seg med. Bankens lokale forankring medfører et spesielt samfunnsansvar og banken bidrar til lokalsamfunnet med gaver til allmennnyttige formål samt sponsorstøtte til og samarbeidsavtaler med foreninger og lag innen idrett, kultur og ideelle formål. Haugesund Sparebank er organisert i samsvar med Sparebankloven, Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner og Lov om verdipapirhandel. Øverste organ er forstanderskapet, som etter vedtektsendring i 2007 med virkning fra 2008, har 24 medlemmer, hvorav 12 er valgt av innskyterne, 3 av Haugesund kommune, 1 av Vindafjord kommune, 1 av Bømlo kommune, 1 av Tysvær kommune og 6 av de ansatte i banken. Forstanderskapet fastsetter bankens vedtekter, vedtar bankens regnskap, disponerer overskudd og velger styre, kontrollkomite, ansvarlig revisor og valgkomite. Det vurderes å åpne for elektronisk kundevalg til forstanderskapet, men inntil videre opprettholdes den etablerte ordningen med valgmøter. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, forskrifter og vedtak fattet av forstanderskapet. Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling, og utvikling i risikobildet og risiko eksponeringen for banken og foretar årlig en gjennomgang av risikostyring og internkontroll. Risikostyringen er en integrert del av ledelsens beslutningsprosesser, og et sentralt element hva angår organisering, rutiner og systemer. Bankens prinsipper og rammer for risikostyring og intern kontroll er nedfelt i en egen policy for risikostyring. Dette er bankens rammeverk for god styring og kontroll. Policyen gir føringer for bankens overordnede holdninger til risikostyring og skal sikre at banken har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette. Det er vedtatt en egen årsplan/årshjul for styret og ny styreinstruks er vedtatt med virkning fra Styret foretar en årlig egenevaluering av sitt virke med hensyn til arbeidsform, saksbehandling, HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

17 ÅRSBERETNING 2010 møtestruktur og prioritering av oppgaver. I tillegg foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter. Bankens forstanderskap fastsetter styrets honorar. Utover styrehonorar utdeles ingen godtgjørelse til styret. Styret består etter vedtektsendring i 2007, med virkning fra våren 2008, av 8 medlemmer, hvorav en fra de ansatte. To av styrets medlemmer skal komme fra Vindafjord, en fra Bømlo og en fra Tysvær. I følge vedtektsendring i 2009 kan det samlede styret utgjøre bankens revisjonsutvalg. En slik ordning er gjennomført i Haugesund Sparebank med virkning fra 1. juli Kontrollkomiteen skal på vegne av forstanderskapet føre 14. RISIKOSTYRING Risikostyring er blitt en stadig viktigere del av den strategiske styringen av banken. Målet med risikostyringen er å oppnå en høyest mulig avkastning for kunder og banken, samtidig som bankens risikoer skal holdes innenfor et akseptabelt risikonivå. Risikostyringen fikk endret oppmerksomhet ved at nye kapitaldekningsregler (Basel II) trådte i kraft i Norge fra Fra 2011 innfases gradvis nye krav til kapitaldekning, med strengere krav til løpetid etc. på den lånte kjernekapitalen, hybridkapitalen, og tilleggskapitalen. Hybridkapitalen skal totalt ikke kunne utgjøre mer enn 50 prosent av kjernekapitalen, med nedtrapping til 20 prosent fra 2021 og 10 prosent fra Samlede overgangsregler, inklusive ansvarlige lån, er varslet å bli gjeldende fra Det er forventet at disse vil medføre ytterligere nedtrapping i ansvarlig tilsyn med bankens virksomhet og se til at den virker på en hensiktsmessig og betryggende måte. Kontrollkomiteen har 3 medlemmer. For øvrig framgår forstanderskapets, styrets og kontrollkomiteens sammensetning av eget vedlegg. Honorering, som fastsettes av forstanderskapet, framgår av note 8 b. I tillegg til det interne kontrollarbeidet, administrasjonsrapporteringen til styret og kontrollkomiteens arbeid har banken intern revisjon. Intern revisjonssjef Per Øritzland rapporterer til styret og administrerende banksjef. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra intern revisjonssjef om internkontrollen virker hensiktsmessig og er betryggende. Ekstern revisjon lån som tellende ansvarlig kapital. Kravene til likviditetsstyring forsterkes fra samme tid, med utvidede krav både til strategier, måling, rapportering og oppfølging av likviditeten i bankene. Vi er forberedt på å møte disse nye kravene, og starter nå arbeidet med tilpasningen for Haugesund Sparebank. Strengere krav til kapitaldekning og likviditet forsterker kravet til risikostyring, og Haugesund Sparebank legger løpende stor vekt på å tilpasse seg de nye kravene med tilpassede tiltak til risikostyring. Kapitalkravene er et tredelt system inndelt i såkalte pilarer: utføres av Deloitte AS ved statsautorisert revisor Knut Terje Fagerland. Haugesund Sparebank har et mål om en kapitaldekning som skal være minst det dobbelte av myndighetenes minimumskrav på 8 prosent, med en kjernekapital på minst 12 prosent. Totale utlån med annen sikkerhet enn pant i bolig skal normalt ikke utgjøre mer enn 1/3 av bankens totale utlån. Bankens totale utlån til enkeltbransjer innenfor næringslivet skal normalt ikke overstige 5 prosent av bankens totale utlånsmasse. Totalt engasjement med en kunde (på konsolidert basis) skal aldri overstige 20 prosent av bankens ansvarlige kapital, og skal normalt for bedriftsengasjementer ligge innenfor 10 prosent. Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning. Pilar 1 er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket (Basel I) og omfatter kapitalkrav for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Fortsatt er minstekravet til kapitaldekning 8 prosent, og kjernekapitalen skal utgjøre minst halvparten. I Pilar 2 er imidlertid bankene pliktige til å tallfeste bankens behov for kapitaldekning/ buffer utover minstekravet hensyntatt spesifikke risikoer i den enkelte bank. Pilar 2 omhandler institusjonenes vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Ifølge Pilar 2 skal altså Haugesund Sparebank begrunne sin kapitaltilpasning. Det innebærer blant annet å vurdere kapitalbehov for risikoer som ikke er dekket i Pilar 1, kapitalbehov for vekst, samt å fastsette hvor mye over minstekravene banken skal legge seg. Dette er den såkalte ICAAP beregningen som ble sendt inn til Finanstilsynet første gang 15. mars 2008 og sist i mars Beregningen utføres minst Haugesund Sparebank er sponsor for Holten motorsport og Daniel Holten fra Vikedal. en gang pr. år og konkluderte i februar 2011 med et minstemål på 10,51 prosent for bankens kapitaldekning Haugesund Sparebank har i sine forretningsmessige mål / strategier mål på kapitaldekning og egenkapitalrentabilitet. Disse målene gjennomgås regelmessig som ledd i bankens budsjett- og strategiprosess. Sett under ett stiller disse målene krav som skal sikre at banken har en størrelse på egenkapitalen som medfører en effektiv egenkapitalbruk i forhold til bankens størrelse og risikoprofil. Haugesund Sparebank skal ha en egenkapital som medfører at banken kan oppnå en konkurransedyktig egenkapitalavkastning og ha konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedene. Egenkapitalen skal også sikre at banken kan utnytte vekstmuligheter i markedet, samtidig som minstekravene til kapitaldekning oppfylles med en margin som er tilpasset bankens risikoprofil og risikotoleranse. Bankens mål på kapitaldekning er, vurdert etter Basel I reglene, at kapitaldekningen skal utgjøre minst det dobbelte av myndighetenes krav på 8 prosent. Kjernekapitalen skal utgjøre minst 12 prosent. Etter kapitaldekningsregelverket skal bankens krav til kapitaldekning begrunnes. Bankens faktiske kapitaldekning vurderes da opp mot bankens og Finanstilsynets kvantifisering av behov for kapitaldekning og bufferkapital. Bankens ICAAP beregninger viser at banken har en kapitaldekning som godt overstiger bankens beregnede behov for kapitalmål. Pilar 3 omhandler krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. I Pilar 3 stilles det krav om offentliggjøring av finansiell informasjon. Det er krav om at dette skal skje på Internett. Informasjonen kan imidlertid samordnes med noteinformasjon som også legges ut på Internett. Informasjonen skal dekke Haugesund Sparebanks tilpasninger til og oppfyllelse av kapitalkravsregelverket, blant annet spesifikasjoner og begrunnelser samt rutiner for styring og kontroll av bankens viktigste risikoer, inklusive organiseringen av risikostyringsfunksjonen for hver risikotype. Prosessen for å vurdere samlet kapitalbehov skal også beskrives. Offentliggjøringen på Internett skjer samtidig med offentliggjøringen av regnskapet for Styring og kontroll av risiko i Hauge sund Sparebank: For risikostyringsformål skiller Hauge sund Sparebank mellom følgende risikokategorier: Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens kunder ikke Foto: Rune Johansen oppfyller sine betalingsforpliktelser overfor Haugesund Sparebank. Markedsrisiko oppstår som følge av bankens usikrede transaksjoner i rente- og egenkapitalmarkedene. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan overholde sine betalingsforpliktelser. Operasjonell risiko er risikoen for tap som skyldes svakheter eller feil ved prosesser og systemer, samt feil begått av ansatte eller eksterne hendelser. Kredittrisiko Kredittrisiko representerer den største risikokategorien for banken og relaterer seg til alle fordringer på kunder, i hovedsak utlån og garantier. Ifølge bankens kredittpolicy, som er vedtatt av styret i Haugesund Sparebank, er det overordnede mål for kredittvirksomheten å ha engasjementsporteføljer med en kvalitet og sammensetning som sikrer bankens lønnsomhet på kort og lang sikt. Engasjementsporteføljen skal ha en kvalitet som er forenlig med Haugesund Sparebanks mål om en lav / moderat risikoprofil. For å unngå store risikokonsentrasjoner følges eksponering mot store enkeltkunder, bransjer og geografiske områder nøye. I tillegg til oppfølging av risikoklasse følges eksponering mot kredittrisiko opp med hensyn til HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

18 ÅRSBERETNING 2010 kredittkvalitet og sikkerhet. Kredittene innvilges i henhold til bankens strategier, nøkkelkontroller og kreditthåndbok. Kredittfullmaktene er personlige og er størrelsesmessig gradert. For større kreditter er det en todelt beslutningsprosess, eventuelt beslutning i styret etter innstilling. Todelt beslutningsprosess benyttes også avhengig av risikoklasse og gjeldsgrad. I den ordinære utlånsvirksomheten legges det stor vekt på betjeningsevne og sikkerhet. Samtlige lån over kr blir forelagt/ referert for styret. Alle nye engasjementer risikoklassifiseres. Mislighold og overtrekk overvåkes nøye, og styret får også forelagt seg oversikter vedr. mislighold og overtrekk kvartalsvis. Styret får også forelagt seg oversikt over alle store løpende engasjementer minst fire ganger pr. år og risikoprofilen på kredittporteføljen kvartalsvis. I tillegg rapporteres alle bedriftsengasjementer og personkundeengasjementer 2 ganger pr. år fordelt på risikoklasser. I henhold til nye retningslinjer rapporteres nå nye boliglån kvartalsvis til styret basert på Finanstilsynets retningslinjer for innvilgelse av lån til boligformål. Risikoklassifiseringen pr. årsskiftet bekrefter at det ikke er avdekket vesentlige endringer i risiko i bankens portefølje, og at det er få nye engasjementer som framkommer som tapsutsatt. Bankens høyrisikoengasjementer er redusert. Engasjementer med svak risikoklassifisering blir gjenstand for minimum kvartalsvis tapsvurdering uansett om det ikke er avdekket andre tapshendelser. Risikoklassifiseringssystemet danner også grunnlaget for input i bankens modell for beregning av gruppenedskrivninger. Avslutningsvis danner også innlagte datakontroller, avviksanalyser, rapportering og overvåking en viktig del av bankens risikostyring på kredittområdet. Markedsrisiko Samlet sett representerer markedsrisiko en beskjeden del av bankens risiko og relaterer seg primært til bankens fastrenteinnskudd og obligasjonsgjeld, samt plasseringer i aksjer og obligasjoner. Kursrisikoen ved bankens plasseringer i aksjer er svært lav idet banken er svært lite eksponert i aksjer. Eksponeringen pr. årsskiftet utgjorde kun 0,36 prosent av bankens forvaltningskapital. Eksponeringen i papirer med formål likviditetsbuffer er kun i papirer med 3 måneders rentefastsettelse samt DnB NOR sine bankfond og Skagen Høyrente Institusjon. Samlet for hele bankens balanse vurderes renterisikoen å utgjøre ca. 0,7 millioner kroner ved 1 prosent renteendring. Styret følger opp risikoene ved tett rapportering, og er svært bevisst på at disse risikoene skal være lave. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko blir styrt, målt og rapportert på flere nivåer i banken. Styret har etablert rammer som legger begrensninger på bankens likviditetsforfall innenfor ulike tidsperioder. I tillegg er det etablert rammer for strukturell likviditetsrisiko som innebærer at 90 prosent av utlån til kunder skal finansieres ved innskudd fra kunder og ansvarlig kapital. Likviditetsrisikostyringen inkluderer også stresstester der det simuleres på likviditetseffekten av en eller flere negative hendelser på kredittap og forverret likviditet. Resultatet av slike stresstester inngår i informasjonsgrunnlaget for bankens rammer og beredskapsplan på likviditetsområdet. Innfasing av nye likviditetskrav fra 2011 har medført nye og ut videde krav til strategi og rapportering, samt nye rutiner for oppfølging av de nye likviditetskravene. Banken har obligasjonsgjeld på netto 869 millioner kroner. Av disse forfaller 269 millioner kroner i mars Sett bort fra denne gjelden, som banken har ordnet refinansieringen på, har resterende obligasjonsgjeld en gjenværende vektet gjennomsnittlig løpetid på 44 måneder. Likviditetsstyring i Haugesund Sparebank innebærer for øvrig opprettholdelse av en bred innskuddsbase fra så vel person- som bedriftskunder samt en diversifisert finansiering av virksomheten for øvrig. Innskuddenes andel av utlån til kunder (innskuddsdekningen) har gjennom året vært på ca. 90 prosent. Banken legger stor vekt på å ha lav likviditetsrisiko, gode likviditetsbuffere og har også etablert kommiterte trekkrammer i DnB NOR og Sparebanken Vest på til sammen 250 millioner kroner. Banken har for øvrig stilt beholdning av obligasjoner og fondsandeler som sikkerhet for F- lån i Norges Bank, jf. note 9d, på 180 millioner kroner med rentebetingelse 3,52 prosent og forfall i februar Finanstilsynets likviditetsindikatorer beregner bankens forhold mellom stabile finansieringskilder og illikvide eiendeler. De to indikatorene beregner hvor stor andel av bankens illikvide eiendeler som er finansiert med løpetid over henholdsvis en måned og et år. Haugesund Sparebanks indikatorverdier var 110 og 114 ved utgangen av 2010, mens tilsvarende måltall var henholdsvis 98 og 107. Haugesund Sparebank vektlegger å ha gode relasjoner til norske banker og lånetilretteleggere og å gjøre banken kjent i det norske kapitalmarkedet. De fleste av bankens obligasjonslån er notert på ABM (Alternative Bond Market). Haugesund Sparebank er sponsor for mange av byens korps. Her ser vi Heimdal Musikkorps holde konsert i Byparken. Operasjonell risiko Styring av operasjonell risiko har høy prioritet i banken. Bankens fagansvarlig risikostyring har dette som en viktig arbeidsoppgave. Bakgrunnen for vår sterke satsing på dette området er blant annet en sterk teknologisk utvikling og stadig økende krav fra både kunder, myndigheter og andre interessegrupper. Styret legger vekt på at alle nye rutiner og produkter skal vurderes med hensyn til operasjonell risiko og annen risiko før prosessene settes i verk. I bankens årlige risikorapportering framlegges for styret avdelingenes vurdering av kvaliteten av egen risikostyring og kontrollarbeid, supplert med en konkretisering av vesentlige risikoer og tilhørende risikoreduserende tiltak. Videre er beredskapsplaner og kontinuitetsplaner sentrale virkemidler i den operasjonelle risikostyringen, og godheten i disse vurderes løpende. Det er således i 2010 blant annet lagt ned et betydelig arbeid i å oppdatere og forbedre bankens dokumentasjon i henhold til IKT forskriften, samt i å evaluere og forbedre rutiner og risikostyring på området. Fagansvarlig risikostyring, som rapporterer til økonomisjef, skal bidra 15. PERSONALE, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Ved utgangen av 2010 hadde banken 72 fast ansatte hvorav 14 på deltid. Dette utgjør til sammen 69 årsverk en økning på 3 årsverk siden forrige årsskifte. Det er i løpet av året utført 65 årsverk. Banken har for øvrig kantinemedarbeider og 8 renholdsansatte på deltid som til sammen utfører 2 årsverk. Sykefraværet i 2010 var på 4,41 prosent, mens det i 2009 var på 3,83 prosent. Sykefraværet er fortsatt på et relativt lavt nivå. Det har ikke skjedd skader eller ulykker på arbeidsplassen i Bankens personallegeordning fungerer godt og vi har etablert avtaler med psykolog og fysioterapeut. Banken har sluttet seg til avtalen om Inkluderende Arbeidsliv og har således vært IA bedrift siden Hovedmålet er i denne sammenheng å opprettholde det lave sykefraværet. Haugesund Sparebank har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. til at oppfølging og rapportering av operasjonell risiko skjer på en effektiv og konsistent måte i hele banken. Den enkelte avdelingsleder har fullt operativt ansvar for kvalitet i egen drift. Produkt- og fagansvarlige har et særskilt ansvar for å kontrollere, overvåke og identifisere risikoer, samt bidra til å forebygge tapstilfeller og utbedre områdets risikobilde. Selv om banker av Haugesund Sparebank sin størrelse ikke er pålagt å ha en egen intern revisjonsavdeling, har banken i mange år valgt å ha en slik uavhengig funksjon som rapporterer direkte til styret og administrerende banksjef. Banken arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstaker eller arbeidssøker med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Som et ledd i arbeidet med tilrettelegging av fysiske forhold blir saker på dette området grundig gjennomgått med de ansattes tillitsvalgte og i arbeidsmiljøutvalget. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

19 ÅRSBERETNING 2010 Bankens livsfasepolitikk er behandlet og revidert i bedriftsavtalen senest høsten 2010 og i møter med de ansattes tillitsvalgte. Banken har en aldersgrense på 67 år. Banken forsøker å legge forholdene til rette for at så mange som mulig velger å stå i stillingen fram til ordinær pensjonsalder. Sentralavtalen gir ansatte rett til en time kortere arbeidstid daglig fra fylte 64 år. Bankens bedriftsavtale sier at dette eventuelt kan tas ut i lengre ferie. Det er i denne forbindelse også bestemt at alle ansatte over 62 år får en ukes ekstra ferie. Banken har også i 2010 innført ordning med fri med lønn i inntil 10 dager ved for nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle / samboer, barn mellom 12 og 18 år og funksjonshemmet / sykt barn over 18 år. Utviklingen innenfor finansnæringen medfører stadig nye krav til kunnskaper og kompetanse. Den interne opplæringsaktiviteten i banken er derfor svært viktig og de ansatte viser stor interesse for å delta på de opplegg som 16. LIKESTILLING/DISKRIMINERING Banken har løpende fokus på likestilling og følgende er inntatt i bankens bedriftsavtale: Haugesund Sparebank legger stor vekt på å ivareta hensynet til likestilling mellom kjønnene og skal alltid bestrebe seg på å legge forholdene til rette for at kvinnelige arbeidstakere gis de samme muligheter for utvikling og avansement som sine mannlige kolleger. Med mindre særlige hensyn taler imot, skal det i forbindelse med utlysning av stillinger på ledernivå særlig oppfordres til at kvinner søker og det skal ved likeverdighet i kvalifikasjoner arrangeres. Vårt samarbeid i DSS har gitt oss gode muligheter for å tilrettelegge og gjennomføre opplæringsaktiviteter. I forbindelse med utdannelse har banken ordninger med lesefri for alle ansatte. Mange av bankens ansatte avlegger i disse dager avsluttende prøve i forbindelse med Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Dette er et svært krevende opplegg med både teoretisk og praktisk prøve som gir tittel Autorisert Finansiell Rådgiver. Banken har i det siste rekruttert flere nye medarbeidere med god kompetanse og utdannelse fra høyskole og universitet. Det er gledelig at Haugesund Sparebank på denne måten framstår som en attraktiv arbeidsplass. Arbeidsmiljøutvalget, som består av 4 representanter fra ledelsen og 4 fra de ansatte, har i handlingsplanen for arbeidsmiljøet lagt stor vekt på forhold som angår regelverk og rutiner i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Overvåking av arbeidsmiljøet inngår ellers som en kontinuerlig m.v. gis preferanse til kvinnelige søkere i slike stillingskategorier. Når det gjelder bankens lønnssystem er de kriterier som legges til grunn ved fastsettelse av den enkelte ansatte sin lønn kjønnsnøytrale. Banken er fleksibel i forhold til arbeidstid for kvinner og menn i ulike livsfaser. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, språk, religion og livssyn. Haugsund Sparebank arbeider for å fremme lovens formål innenfor virksomheten. prosess i banken og nødvendige tilpasninger blir løpende vurdert. Etter styrets oppfatning er arbeidsmiljøet i alle bankens kontorer godt. Samarbeidet mellom bankens ledelse og de ansattes tillitsvalgte fungerer meget bra. Banken legger stor vekt på at sikkerheten ved kontorene skal være god. Sikkerheten holdes under løpende overvåking. Det gjennomføres en regelmessig vurdering, oppgradering og oppdatering av utstyr og instrukser på det sikkerhetsmessige området, herunder planmessig oppdatering av de ansatte. Banken driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Alle bankens kontorer er for øvrig sertifisert som Miljøfyrtårn i 2009 og Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. For å bli miljøfyrtårnbedrift har banken og bankens kontorer gjennomgått en miljøanalyse og oppfylt definerte bransjekrav. Banken ønsker å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Banken vil derfor foreta individuell tilrettelegging av arbeidsplass og oppgaver i slike tilfeller. Blant bankens ansatte er det flertall av kvinner, idet 41 av de 72 bankansatte er kvinner. 7 kvinner og 7 menn arbeider deltid. 7 av disse ansatte har 20 prosent AFP, dvs. at de arbeider 4 dager i uken. Bankens administrasjon består av 4 menn og 1 kvinne. Av bankens styrerepresentanter er 38 prosent kvinner, mens det i forstanderskapet er 54 prosent kvinner. Sommeridyll utenfor Røvær Kulturhotell. 17. FRAMTIDEN Det er fortsatt usikkerhet om den videre utviklingen i verdensøkonomien. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til nye problemer i finansmarkedene. Dette vil kunne få konsekvenser for den økonomiske aktiviteten i flere land. Særlig er det spenning knyttet til utviklingen i Spania som er det største blant landene med høy statsgjeld. Dersom Spania må reddes vil det kunne sette eurosamarbeidet i fare. Finanskrisen har imidlertid kommet på avstand, selv om ettervirkningene av krisen fortsatt er til stede. Norsk økonomi er på veg opp mot et normalt aktivitetsnivå, og arbeidsledigheten ser ut til å stabilisere seg. Forbrukernes kjøpelyst er tilbake og det forventes fortsatt oppsving i boligmarkedet. For året 2011 har Haugesund Sparebank budsjettert med et driftsresultat før tap som er noe høyere enn for Slik situasjonen ser ut i dag regner vi med at tapene på utlån og garantier ikke vil bli vesentlig høyere enn siste år. Banken har budsjettert med en innskuddsøkning på 6 prosent, mens vi legger til grunn at utlånsøkningen vil bli på ca. 7 prosent i Utlånsøkning utover dette vil søkes overført til Verd Boligkreditt AS. Ved behov vil vi også aktivt benytte oss av utlånssamarbeid med Eiendomskreditt AS. Likviditeten i banken vil derved fortsatt være god samtidig som vi kan opprettholde og styrke vår kundeportefølje og konkurransesituasjon. Det legges til grunn at kapitaldekningen ved utgangen av 2011, fortsatt skal være godt over bankens målsetting på 16 prosent. I denne sammenheng må nevnes at banken er kjent med og må forberede seg på de nye regulatoriske tiltakene som vil bli innført gjennom Basel III. Ny teknologi vil nok stille de tradisjonelle bankene overfor en rekke nye utfordringer i årene som kommer. Behovet for kontanter reduseres og arbeidsoppgavene i bankene omdefineres. Nye grupper av befolkningen, i tillegg til de unge, tar i bruk nettet som kommunikasjonsarena. Bank har tradisjonelt vært basert på personlig frammøte og i papirbaserte avtaler mellom banken og kunden; lovverket har bidratt til denne situasjonen. Nå er det nytt lovverk i støpeskjeen, noe som gir bankene og kundene større fleksibilitet. Dette er en vridning i favør av de nettbaserte bankene og som gjør at tradisjonelle banker må tilpasse seg. Selvbetjente løsninger kommer til å stå i fokus de nærmeste årene. Haugsund Sparebanks utfordring blir således å skape sin egen identitet. Vi har tro på selvbetjente løsninger, men vi ser at dersom vi skal bygge og vedlikeholde sterke relasjoner til våre kunder, må vi ha mulighet til også å møte dem personlig. Banken har svært gode tradisjoner i så måte, og de skal vi bygge på og ta med oss videre inn i den digitale verden. Haugesund Sparebank skal fortsatt framstå som lokal, nær og personlig. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

20 ÅRSBERETNING AVSLUTNING Styret vil rette en hjertelig takk til bankens kunder og forbindelser for godt samarbeid og oppslutning om banken i Styret vil også takke alle ansatte og tillitsvalgte for god og svært positiv innsats for Haugesund Sparebank i 2010, og for utmerket samarbeid. Styret for Haugesund Sparebank Haugesund 31. desember 2010 / 10. februar STYRET STYRELEDER BJARNE LAASTAD Født Bosatt i Haugesund. Bilforhandler. Eier, daglig leder og styreformann i Laastad Invest AS, Laastad & Co. AS og Laastad Eiendom AS. Medlem av styret i Haugesund Sparebank fra 1995 til 2007 og fra Nestleder fra 2003 til Styrets leder fra Styremedlem i Skagen Eiendom AS, Hasseløy Utvikling AS, Hasseløy Eiendom AS, Hasseløy Drift AS, Moster Eiendom AS og Moster Farm AS. NESTLEDER I STYRET ELSE GUNN HARALDSEID Født Bosatt i Skjold, Vindafjord. Seksjonsleder, kundesenter, Haugaland Kraft AS. Lederutdanning ved Handelshøyskolen BI. Medlem av forstanderskapet i Haugesund Sparebank Styremedlem fra 2003, nestleder fra STYREMEDLEM INGER-KRISTIN ØKLAND Født Bosatt i Haugesund. Førskolelærer. Daglig leder ved Presthaug FUS Barnehage AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra Medlem av bystyret i Haugesund STYREMEDLEM KJELL LØNNING Født Bosatt i Langevåg, Bømlo. Fisker og kaptein. Styrmannsskole. Medlem av forstanderskapet i Haugesund Sparebank Styremedlem fra Tidligere medlem av kommunestyret i Bømlo i 12 år. STYREMEDLEM REIDAR PEDERSEN Født Bosatt i Tysvær. Prosjektleder i Haugaland Kraft AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra Styremedlem i Vekstfondet AS. Styremedlem i Haugesundregionens Næringsforening. Styremedlem i Haugaland Næringspark AS. Ordfører i Tysvær kommune Tidl. styreleder i Sunnhordland Kraftlag, tidl. styreleder i Haugalandsmuseene og tidl. styremedlem i Haugaland Kraft AS. STYREMEDLEM FRA DE ANSATTE HEIDI LARSEN WÅGE Født Bosatt i Haugesund. Ansatt i banken fra1967. Avdelingssjef Servicesenteret fra Utdannelse ved Handelshøyskolen BI - Bank og Finans. Varamedlem og medlem av forstanderskapet og styret i Haugesund Sparebank i perioder fra Nå medlem fra Hovedtillitsvalgt i Finansforbundet i Haugesund Sparebank. STYREMEDLEM THORLEIF THORMODSEN Født Bosatt i Haugesund. Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole og Autorisert Finansanalytiker AFA. Eier og daglig leder i Zirconia AS. Styremedlem i Haugesund Sparebank fra Varamedlem av Haugesund bystyre fra STYREMEDLEM PER BAKKEDAL Født Bosatt i Imsland, Vindafjord. Ingeniør og bonde. Medlem av forstanderskapet i Haugesund Sparebank Styremedlem Møtende varamedlem til styret Styremedlem fra Medlem av kommune styret i Vindafjord fra 2003, varaordfører MØTENDE VARAMEDLEM TIL STYRET JOHN ERIK HAGEN Født Bosatt i Karmøy. Regiondirektør i Kystverket. Befalsutdannet i Sjøforsvaret, Forsvarets Høgskole. Cand.mag. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra Styreleder i stiftelsen Haugesundskonferansen. Diverse verv innen internasjonale organisasjoner som EU s maritime arbeid og den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO. Statens representant i havnestyrene i Bergen og Stavanger. Møtende varamedlem til styret fra de ansatte Steffen Næss Født Bosatt i Haugesund. Ansatt i banken fra 2006 i stilling som fagansvarlig risikostyring. Utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole. Varamedlem til styret i Haugesund Sparebank fra Tillitsvalgt i Finansforbundet i Haugesund Sparebank. Høststemning i Djupadalen. HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

21 HAUGESUND SPAREBANK Regnskap for året driftsår RESULTATREGNSKAP RESULTATREGNSKAP Beløp i hele tusen kroner Renteinntekter og lignende inntekter: note 1 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapir Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader: note 1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader o l kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning: Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester: Garantiprovisjoner Andre gebyrer og provisjonsinntekter note 9h Sum provisjonsinntekter og innt. fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester: Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler: Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter: Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter note 9f Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter RESULTATREGNSKAP Beløp i hele tusen kroner Lønn og generelle administrasjonskostnader: Lønn note Pensjoner note Sosiale kostnader note 9i Lønn mv.: Administrasjonskostnader note 9i Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler: Ordinære avskrivninger note Andre driftskostnader: Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader note 9g Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån, garantier m.v.: note 2c Tap på utlån Tap på garantier m.v Sum tap på utlån, garantier m.v DRIFTSRESULTAT ETTER TAP Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler: Gevinst/tap Skatt på ordinært resultat note 9a RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overføringer og disponeringer: Disponeringer: Overført til sparebankens fond Overført til gavefond SUM DISPONERINGER HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

22 BALANSE EIENDELER Beløp i hele tusen kroner Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner: Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder: note 2 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum nedskrivninger Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler note 2b Sertifikater, obligasjoner og andre note 3 rentebærende verdip. med fast avkastning: Sertifikater og obligasjoner, utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og andre verdipapirer note 4 med variabel avkastning: Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer Varige driftsmidler: note 5 Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler: note 9b Andre eiendeler Forskuddsbetalte, ikke påløpte kostnader og opptjente, ikke mottatte inntekter: Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser note 8c Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter GJELD OG EGENKAPITAL Beløp i hele tusen kroner Gjeld til kredittinstitusjoner: note 7d Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder: note 7d Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Sertifikater og andre korts. låneopptak 0 0 Obligasjonsgjeld Beholdning egne obligasjoner note 7d Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld: note 9 Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser: Pensjonsforpliktelser note 8c Utsatt skatt note 9a Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital: note 6b Evigvarende ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Aktiverte kostn. ved opptak ansvarlig lån Netto ansvarlig lånekapital SUM GJELD Opptjent egenkapital: note 6 Sparebankens fond Gavefond SUM OPPTJENT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN: Betingede forpliktelser: note 9d Haugesund 31. desember 2010 / 10. februar 2011 SUM EIENDELER HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT HAUGESUND SPAREBANK - ÅRSRAPPORT 2010

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig

Haugesund Sparebank lokal, nær og personlig ÅRSRAPPORT 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE VISJON, FORRETNINGSIDÈ OG FORRETNINGSMESSIGE MÅL/STRATEGIER... 3 HOVEDTALL 2010 2009... 5 ÅRSBERETNING 2010... 6 1. INNLEDNING... 6 2. DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN...

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Resultat av ordinær drift: 6,2 mill. kr ( 6,6 mill. kr) Netto renteinntekter: 12,2 mill. kr (12,7 mill. kr)

Resultat av ordinær drift: 6,2 mill. kr ( 6,6 mill. kr) Netto renteinntekter: 12,2 mill. kr (12,7 mill. kr) 1 (tall i parentes viser samme periode for ). Resultat av ordinær drift: 6,2 mill. kr ( 6,6 mill. kr) Netto renteinntekter: 12,2 mill. kr (12,7 mill. kr) Netto provisjonsinntekter: 2,6 mill. kr ( 3,1 mill.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT PR

REGNSKAPSRAPPORT PR 30.j uni2014 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2014 Hovedpunkter resultat 2. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 63,3 mill. kr (48,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 6 370 mill. kr (5 861 mill. kr) - Brutto

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal

Delårsrapport 2. kvartal Delårsrapport 2. kvartal 2012 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 2. kvartal 2012 Samme periode i 2011 i parentes. Resultatutvikling Sparebanken Narvik har et resultat av ordinær drift før skatt per 2. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2016 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 31.03.2014 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 31.3.2014 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2014 - Driftsresultat før tap, 22,4 mill. kr (17,2 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 994 mill. kr (5 549 mill.

Detaljer

Delårsrapport. 3. kvartal 2010

Delårsrapport. 3. kvartal 2010 Delårsrapport 3. kvartal 2010 RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 14,00 MNOK, mot tilsvarende 7,50 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er litt lavere enn budsjettert og dette skyldes i

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank

Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Kvartalsrapport Surnadal Sparebank Hovedpunkter 1. kvartal Resultat før skatt pr. 1. kvartal ble på 9,2 (6,2) mill. kroner Egenkapitalavkastning på 6,6 (5,1) % Kostnader i prosent av inntekter justert

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 31.03.2017 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2017 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 7,0 mill. mot 6,3 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Resultat av ordinær drift: 5,9 mill. kr ( 6,4 mill. kr) Netto renteinntekter: 11,9 mill. kr (12,8 mill. kr)

Resultat av ordinær drift: 5,9 mill. kr ( 6,4 mill. kr) Netto renteinntekter: 11,9 mill. kr (12,8 mill. kr) 1 (tall i parentes viser samme periode for ). Resultat av ordinær drift: 5,9 mill. kr ( 6,4 mill. kr) Netto renteinntekter: 11,9 mill. kr (12,8 mill. kr) Netto provisjonsinntekter: 2,0 mill. kr ( 2,6 mill.

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 5,9 mill. kr i 2. kvartal, mot 5,6 mill. kr for samme periode i fjor.

Netto andre driftsinntekter utgjør 5,9 mill. kr i 2. kvartal, mot 5,6 mill. kr for samme periode i fjor. Resultatutvikling Resultat før skatt i er på 10,0 mill. kr, mot 10,1 mill. kr for tilsvarende periode i fjor. Det er tapsført på utlån og garantier 0,4 mill. kr mot 0,6 mill. kr. for samme periode i fjor.

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL ORG.NR

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL ORG.NR DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2011 ORG.NR. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2011 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

2.KVARTAL KVARTAL Bank. Forsikring. Og deg.

2.KVARTAL KVARTAL Bank. Forsikring. Og deg. 2.KVARTAL 2011 2.KVARTAL 2011 Bank. Forsikring. Og deg. 2.KVARTAL 2011 3 FORVALTNINGSKAPITAL Forvaltningskapitalen er ved utgangen av juni 2011 på 3.743,4 mill. kroner mot 3.519,1 mill. kroner på samme

Detaljer

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196.

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196. Regnskap 1. halvår 2004 BALANSE pr. 30.06.2004 sammenlignet med forrige år (beløp i hele 1 000 kroner) EIENDELER 30.06.2004 30.06.2003 2003 Kontanter og fordringer på sentralbanker 87.648 61.393 21.939

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR

DELÅRSRAPPORT PR DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2013 er kr. 9,410 mill. mot kr. 10,926 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2006

Rapport for 2. kvartal 2006 Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 3.6.6 Flat innskuddsvekst (,25 % fra 3.6.5) Sterk utlånsvekst (12,67 % fra 3.6.5) Lite tap (-,2 % av brutto utlån) Økt kundetilstrømning Banken har, i første

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr, mot 3,2 mill. kr for samme periode i fjor.

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr, mot 3,2 mill. kr for samme periode i fjor. Resultat før skatt etter er på 5,8 mill. kr, mot 6,7 mill. kr for tilsvarende periode i fjor. Det er i perioden bokført inngang på tap på utlån og garantier med 0,5 mill. mot kr 0 på samme tid i fjor.

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 18,2 millioner (19,4) Rentenetto: 32,3 millioner (30,9) tilsvarende 1,46 % av gjennomsnittlig

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 30.06.2012 Kvartalsrapport REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.6.2012 Hovedpunkter resultat 1. kvartal 2012 - Driftsresultat før tap, 41,2 mill. kr (35,7 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5 770 mill. kr (5 864 mill.

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 31.03.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 19,9 millioner (14,6) Rentenetto: 30,9 millioner (27,4) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2016 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2015) Resultat før skatt: 46,7 millioner (57,6) Rentenetto: 56,3 millioner (59,0) tilsvarende 1,44 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr i 3. kvartal, mot 3,7 mill. kr for samme periode i fjor.

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr i 3. kvartal, mot 3,7 mill. kr for samme periode i fjor. Resultatutvikling Resultat før skatt i er på 6,60 mill. kr, mot 6,57 mill. kr for tilsvarende periode i fjor. Det er inntektsført på tidligere tapsførte utlån og garantier 4.000 kr mot tapsføring på 62.000

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2016 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2015) Resultat før skatt: 68,3 millioner (73,8) Rentenetto: 87,0 millioner (88,1) tilsvarende 1,47 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013

Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013 Presentasjon av Modum Sparebank Årsregnskap 2013 Egil Meland, adm. banksjef Kristin M Skinstad, banksjef økonomi og finans Hensikt Modum Sparebank skal Skape verdier i sitt markedsområdet Visjon Modum

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Delårsrapport. 2. kvartal Foto: Ingebjørg Håvardsrud

Delårsrapport. 2. kvartal Foto: Ingebjørg Håvardsrud Delårsrapport 2. kvartal 2010 Foto: Ingebjørg Håvardsrud RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 8,00 MNOK, mot tilsvarende 5,50 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004 Resultatregnskap Millioner kroner 2004 2004 2003 2004 2003 2003 Renteinntekter og lignende inntekter 305 392 426 1 116 1 386 1 772 Rentekostnader og lignende kostnader 235 317 346 893 1 126 1 436 Netto

Detaljer

Kvartalsrapport.

Kvartalsrapport. 30.09.2013 Kvartalsrapport www.modum.sparebank1.no REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.9.2013 Hovedpunkter resultat 3. kvartal 2013 - Driftsresultat før tap, 70,7 mill. kr (58,4 mill. kr) - Forvaltningskapital, 5

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 31.03.2018 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2018 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 7,5 mill. mot 7,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank Hovedtrekk hittil i 219 Meget god likviditet Utlånsvekst Innskuddsvekst Svært lave tap God soliditet Regnskapsprinsipp Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme prinsipper som årsregnskapet. Resultatregnskapet

Detaljer

KVARTALSRAPPORT kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 2012 3. kvartal 2012 RESULTATUTVIKLING Bankens driftsresultat pr. 30.09. 2012 før avsetninger er 42,3 mill. kroner mot 37,9 mill. kroner pr. 30.09. 2011. Tapsavsetninger som er foretatt

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Fra Kårstø terminalen i Tysvær.

Fra Kårstø terminalen i Tysvær. Årsrapport 2011 Fra Kårstø terminalen i Tysvær. MILJØMERKET 241 600 Trykksak Denne årsrapporten er produsert ved Haugesund Bok og Offset AS som er et miljøsertifisert trykkeri. For mer informasjon om miljømerket

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank Hovedtrekk hittil i 218 Meget god likviditet Utlånsvekst Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Svært lave tap God soliditet Regnskapsprinsipp Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme prinsipper

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 47,6 millioner (46,7) Rentenetto: 63,2 millioner (56,3) tilsvarende 1,50 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2017 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2016) Resultat før skatt: 69,9 millioner (68,3) Rentenetto: 97,0 millioner (87,0) tilsvarende 1,52 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal Nøtterø Sparebank

Kvartalsrapport 3. kvartal Nøtterø Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2007 Nøtterø Sparebank 2 Hovedtrekkene i bankens utvikling pr. 3. kvartal 2007: Bankens resultat før tap og skatt var 32,43 mill. kroner mot 30,95 mill. kroner på samme tid i

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal (5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal (5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2007 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2007 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.07 er forvaltningskapitalen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR

DELÅRSRAPPORT PR DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2013 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2013 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2013 er kr. 5,848 mill. mot kr. 6,822 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 49,8 millioner (69,9) Rentenetto: 99,4 millioner (97,0) tilsvarende 1,47 % av gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 RESULTATUTVIKLING Resultat før skatt etter er på 6,7 mill. kr, mot 4,1 mill. kr for tilsvarende periode i fjor. Det er i perioden ikke bokført tap på utlån og garantier, mot

Detaljer

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank

Kvartalsrapport Q Lillesands Sparebank Hovedtrekk hittil i 218 Meget god likviditet Utlånsvekst Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Svært lave tap God soliditet Regnskapsprinsipp Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme prinsipper

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR Delårsrapport pr. 30.06.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,8 mill. mot 12,9 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.06.2018 Nøkkeltall (I parentes tall for tilsvarende periode i 2017) Resultat før skatt: 29,0 millioner (47,6) Rentenetto: 65,5 millioner (63,2) tilsvarende 1,47 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport pr

Kvartalsrapport pr Kvartalsrapport pr. 30.09.2013 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 65,5

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap

Kommentarer til delårsregnskap Kommentarer til delårsregnskap 30.09.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 3. kvartal viser en økning på 0,4 millioner (3,4 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 30.09.2007 REGNSKAPSRAPPORT PR. 30.09.2007 Resultatregnskapet Ved utgangen av 3. kvartal 2007 viste driftsresultatet 40,3 mill. kroner før tap og skatt. Dette tilsvarte 1,38 % av gjennomsnittlig

Detaljer