Del 1 ÅRSBERETNING 2015

Transkript

1

2

3 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Del 1 ÅRSBERETNING Innhold: 1. INNLEDNING KONSERNREGNSKAP ÅRSBERETNING ARENDAL KOMMUNE Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansforvaltning Internkontroll og etisk standard Likestilling og diskriminering Interkommunalt samarbeid ÅRSBERETNING ARENDAL EIENDOM KF Økonomi Internkontroll og etisk standard Likestilling og diskriminering ÅRSBERETNING ARENDAL HAVNEVESEN KF Økonomi Måltall og måloppnåelse Internkontroll og etisk standard Etnisitet/seksuell orientering/diskriminering Likestilling og diskriminering Del 2 REGNSKAP Egne innholdslister for: Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF 1

4 Årsberetning Arendal kommune i

5 Årsberetning Arendal kommune i INNLEDNING for 2014 ble gjort opp med 55,9 mill kroner i minus. Knyttet til behandlingen av tertialrapportene for 1. og 2. tertial ble det derfor lagt en plan for hvordan kommunen gjennom regnskapene for og 2016 skulle kunne dekke inn underskuddet og dermed unngå å komme i den gruppen kommuner som får sine budsjettvedtak lovlighetskontrollert av fylkesmannen og som dessuten må ha fylkesmannens godkjenning for alle låneopptak (ROBEK-kommuner). Det er med stor tilfredshet at vi legger fram et regnskap for som viser at bystyrets vedtatte plan er overoppfylt med tanke på ambisjonene for. Mulighetene for å komme i mål med og 2016 vil således være gode såfremt 2016 blir gjennomført i tråd med vedtatt budsjett. Hovedforklaringen på resultatforbedringen er en kombinasjon av merinntekter og meget stram drift. Driftsbudsjettet ble redusert i løpet av, men til tross for dette har kommunens driftsenheter i sum levert de forutsatte tjenestene med lavere netto utgifter enn budsjettert. Selv om kommunen pr. årsskiftet er i rute med tanke på å dekke inn hele underskuddet fra 2014 gjennom regnskapene for og 2016, er det særdeles viktig å opprettholde stram drift gjennom hele Kommunen har i realiteten ikke reserver ut over det som nå er satt av til å dekke forventede merutgifter på pensjon. Rådmann Harald Danielsen Rådmannens erfaring så langt er at ansatte, tillitsvalgte og ledere er motivert for å gjøre det som trengs for å realisere bystyrets bestilling innenfor de vedtatte rammer. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at innstramningen i norsk økonomi som vi nå opplever som følge av lav oljepris, kan føre til at årets inntektsprognose ikke vil holde. Selv om vi har budsjettert med skatteinntekter i tråd med finansdepartementets prognoser, har vi så sent som i 2013 og 2014 opplevd svikt i skatteinntektene i løpet av året. Det kan utvilsomt skje igjen. Regjeringen har også tradisjon for at endringer i skatteinntektene gjennom budsjettåret ikke blir korrigert fra statens side. Det vil si at merinntekter får vi beholde, som i, mens mindreinntekter må vi dekke inn selv, som i Harald Danielsen Rådmann 3

6 Årsberetning Arendal kommune i

7 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Arendal kultur- og rådhus 2. KONSERNREGNSKAP Kommunens totale aktivitet er regnskapsmessig delt mellom kommunens eget regnskap og regnskapene for de to kommunale foretakene. Innledningsvis har vi valgt å presentere sumtall for de tre regnskapene i kapitlet kalt konsernregnskap. I de neste hovedkapitlene følger så kommentarer og oversikter for de tre regnskapene separat. I den offisielle statistikken som presenteres av SSB som KOSTRA-regnskap konsern er også inkludert kommunens del av de IKS-ene kommunen er medlem av. Dette er ikke inkludert i konserntallene i denne årsberetningen da tallene ennå ikke er klare. Kommunen har to kommunale foretak. Dette er Arendal Havnevesen KF og Arendal Eiendom KF. Havnevesenet har vært i drift svært lenge, mens eiendomsforetaket ble etablert i Havnevesenets aktiviteter er primært rettet mot havne- og farvannsaktiviteter i samsvar med havne- og farvannsloven. Deler av aktivitetene i havneforetaket skjer på områder som vanligvis er definert som kommunale oppgaver. Arendal Eiendom KF har ansvar for drift og vedlikehold av alle kommunale bygninger (eide og leide) samt investeringer i eksisterende og nye bygninger. Eiendomsforetakets aktiviteter er i stor grad finansiert ved salg av tjenester til kommunen. I figuren nedenfor er vist konserntall for konsernet Arendal kommune. Tallene er basert på regnskapstall fra de tre firmaene framstilt i økonomisk oversikt drift. Interne føringer mellom firmaene er trukket ut, slik at resultatet blir mer korrekt enn ved en ren summering av tallene fra hvert firma. Konto Konto(T) Konsernregnskap Reg konsernbudsjett Konsernregnskap 2014 LN185 Sum driftsinntekter LN255 Sum driftsutgifter LN256 Brutto driftsresultat LN306 Resultat eksterne finanstransaksjoner LN310 Motpost avskrivninger LN315 Netto driftsresultat LN355 Sum bruk av avsetninger

8 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Konto Konto(T) Konsernregnskap Reg konsernbudsjett Konsernregnskap 2014 LN395 Sum avsetninger LN410 smessig merforbruk/mindreforbruk Figur 1. Konsernregnskap drift Brutto driftsresultat fra 2014 bedres fra negativt 27 mill. kroner til et positivt brutto driftsresultat for på 88,5 mill. kroner. Resultat eksterne finanstransaksjoner ligger på om lag samme nivå i som i Motpost avskrivninger øker med nesten 12 mill. kroner. Disse endringene fører til at konsernet i ender opp med et positivt netto driftsresultat på 68,6 mill. kroner. Bruk av avsetninger i konsernregnskapet viser inntekter på om lag 44,5 mill. kroner. Det innebærer da en noe lavere inntekt enn i På den annen side øker avsetningen ganske kraftig. Det er avsatt en del midler til bundne driftsfond basert på pliktige avsetninger. I tillegg er det avsatt relativt store beløp til disposisjonsfond. Dette er primært avsetninger innenfor kommuneregnskapet. Avsetningene vil bli omtalt nærmere under kommentarene til kommunens regnskap. Oppstillingen viser et endelig regnskapsmessig mindreforbruk på kr Dette er summen av mindreforbruket i de to foretakene, og vil bli fremlagt bystyret for endelig disponering. Konsernresultatet for er forbedret med om lag 50 mill. kroner i forhold til

9 Årsberetning Arendal kommune i ÅRSBERETNING ARENDAL KOMMUNE I det følgende er det gitt kommentarer til regnskapet for Arendal kommune for. Som nevnt ligger regnskapet bak i heftet med 3.1 Driftsregnskapet Tall i 1000 kr alle oversikter og noter. Deretter følger årsberetning og regnskap for de to foretakene. Reg budsjett Oppr budsjett 2014 Sum frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Korreksjoner for gen. statstilskudd mv Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig merforbruk/ mindreforbruk Figur 2. Driftsregnskap hovedtall skjema 1 A Frie disponible inntekter Kommunens frie inntekter beløp seg i til 2 273,4 mill. kroner. Det representerer en merinntekt på 30,2 mill. kroner i forhold til regulert budsjett og bidrar til et positivt resultat for. Merinntektene skyldes hovedsaklig økte skatteinntekter på 16,6 mill. kroner. Kommunen mottok på slutten av regnskapsåret ekstraordinære forskuddsinnbetalinger av skatt for som forklarer merinntekten. Andre statlige overføringer av ulike slag inngår også i denne summen, og er 13,2 mill. kroner høyere enn budsjett. Inntektene er knyttet til ulike enheter i kommunen. For noen tilskudd er det betydelige økninger (blant annet innenfor flyktningefeltet), mens det for andre er større reduksjoner (herunder tilskudd til kommunal øyeblikkelig hjelp). Netto finansinntekter/-utgifter Netto finansutgifter beløper seg til 78,7 mill. kroner, omtrent som nivået i regulert budsjett. Her inngår kommunens utbytte fra Agder Energi AS og renteinntekter (herunder renteinntekter på utlån til kommunale foretak) på 139,8 mill. kroner samt renteutgifter knyttet til kommunens totale gjeldsbeholdning på 120,4 mill. kroner. Som avdrag på lån er ført 98,1 mill. kroner. Dette tilsvarer kommunens minimumsavdrag i samsvar med kommunelovens bestemmelser. Netto avsetninger Netto avsetninger beløper seg til 65,8 mill. kroner. Avsetningene er 52,1 mill. høyere enn budsjettert og inkluderer avsetning til pensjonsfondet på 40 mill. kroner. Avsetningen er gjort i tråd med bystyrets vedtak ved behandlingen av regnskapsrapporten for 2. tertial. Pensjonsfondet utgjør etter dette 73,4 mill. kroner. Fondet vil dekke forventede økninger i pensjonsutgiftene i de nærmeste to årene, inkludert amortisering av årets premieavvik i

10 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Driftsutgifter pr tjenesteområde Tall i 1000 kr Reg. budsjett Oppr budsjett Administrasjon og fellesutgifter Pedagogiske tjenester Helse og Levekår Kultur og samfunnsutvikling Sum Figur 3. Netto utgifter pr tjenesteområde iflg skjema 1 B Oversikten over viser samlet resultat for enheter knyttet til ulike tjenesteområder i kommunen. De største fagområdene er pedagogiske tjenester og helse og levekår. Samlet overskudd (mindreforbruk) for kommunens driftsenheter er på 23,2 mill. kroner. Det er 23 enheter som har hatt 31,9 mill. kroner i overskudd og 14 enheter som har hatt underskudd på 8,7 mill. kroner. Underskuddene skyldes i stor grad merforbruk på lønn. Fullstendig oversikt over regnskapsresultatet for alle enheter er vist i skjema 1 B bak i dokumentet. Reduksjonen i samlet budsjett for enhetene skyldes i hovedsak korrigeringer knyttet til skjema 1 A og 1 B. I tillegg er budsjettene innen tjenesteområdene påvirket av endret praksis mht føringer av husleie og innsparingskrav/kutt i rammer. Det vises til vedtak om regulert budsjett og tertialrapportene. I planen som ble vedtatt for inndekning av underskudd fra 2014 var en viktig forutsetning at enhetenes samlede drift gikk i balanse. Det gjennomføres ikke avsetninger til enheter med mindreforbruk eller trekk i neste års ramme for enheter med merforbruk. Rådmannen vil komme tilbake med forslag til incentivordninger for enhetene når kommunens økonomiske balanse er gjenopprettet. et viser at det er brukt om lag 2 % mer til lønn enn budsjettert, dvs rundt 40 mill. kroner. Sykelønnsrefusjoner er inntektsført med ca 30 mill. kroner mer enn budsjettert. Dette medfører at nettolønn (lønn fratrukket sykelønnsrefusjon) er om lag 10 mill. høyere enn budsjettert. I budsjettet var det avsatt en sentral pott på 77,5 mill. kroner til kompensasjon til enhetene for virkning av årets lønnsoppgjør samt helårsvirkning av lønnsoppgjøret for Endelige beregninger viser at kompensasjon for lønnsoppgjør ble om lag 80 mill. kroner. I alt ble enhetene kompensert med ca 63,2 mill. kroner for lønnsoppgjør 2014 (helårsvirkning) og 16,8 mill. kroner for lønnsoppgjør. Lønnsoppgjøret i var et mellomoppgjør. Kommunens pensjonsutgifter til Statens pensjonskasse (SPK), Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Arendal kommunale pensjonskasse (AKP) var samlet for i balanse. Pensjonskostnadene til KLP ble lavere enn forutsatt, da en større andel av premien ble dekket ved bruk av premiefond i KLP. For SPK var pensjonskostnadene i tråd med budsjettet. I var det lagt til grunn at AKP skulle dekke hele reguleringspremien ved bruk av premiefondet. Ved utgangen av året viste endelige tall at kommunen måtte dekke 15,2 mill. kroner av reguleringspremien fordi det manglet midler på premiefondet. I tillegg viste endelig avregning fra AKP at kommunen hadde betalt inn for lite løpende premie. Manglende beløp ble innbetalt ved slutten av året. Økte kostnader blir i utlignet av tilsvarende positiv økning i premieavviket, samt innsparing på KLP. Figuren under illustrerer fordeling av nettoutgifter mellom tjenesteområdene. 8

11 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Nettoutgifter mellom tjenesteområdene 5 % 16 % Administrasjon og fellesutgifter 40 % Pedagogiske tjenester Helse og levekår Kultur og samfunnsutvikling 38 % Figur 4. %-vis fordeling av netto utgifter pr tjenesteområde Økonomisk oversikt drift Tall i 1000 kr Reg. budsjett Oppr budsjett 2014 Sum driftsinntekter Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger smessig merforbruk/mindreforbruk Figur 5. Hovedtall fra økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt drift inneholder en ytterligere spesifikasjon av postene i driftsregnskapet. Den økonomiske oversikten for driftsbudsjettet utarbeides av rådmannen basert på bystyrets vedtak av budsjettet i form av skjema 1 A og skjema 1 B. Den økonomiske oversikten gir interessant informasjon om strukturen på kommunens inntekter og utgifter. Oversikten definerer også resultatbegrepene brutto og netto driftsresultat samt regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk. Netto driftsresultatet beløper seg til 69,8 mill. kroner. Tidligere var det anbefalt for kommunene at netto driftsresultat utgjorde minst 3 % av driftsinntektene. I forbindelse med at kompensasjon for betalt moms på investeringsutgifter nå inntektsføres i investeringsregnskapet, er anbefalt nivå redusert til 1,7 %. Resultatet for er på 2,3 % for Arendal kommune. Underskuddet fra 2014 på 55,9 mill. kroner er dekket inn med 4 mill. kroner i regnskapet. Da gjenstår 51,9 mill. kroner som er budsjettert dekket inn i

12 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Oversikt over utgifter 6 % 25 % 11 % 47 % Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. inngår i komm. tj.prod. Kjøp av tj. som erstatter kommunens tj.prod. Overføringer 11 % Figur 6. %-vis fordeling driftsutgifter Om lag 60 % av kommunens totale driftsutgifter går til lønn og sosiale utgifter. Kjøp av varer og tjenester utgjør 36 % av utgiftene. Overføringer består blant annet av overføringer og tilskudd til private, organisasjoner mv og utgjør 6 % av kommunens utgifter. Oversikt over inntekter 33 % 4 % 3 % 3 % 10 % 35 % 12 % Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Statlige og andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt og andre skatter Figur 7. %-vis fordeling driftsinntekter Figuren over viser type inntekter som kommunen har. Størstedelen av kommunens inntekter kommer fra skatt og rammetilskudd (68 %). Overføringer med krav til motytelse er for eksempel sykelønnsrefusjon, momskompensasjon og andre refusjoner fra staten. 10

13 Årsberetning Arendal kommune i Investeringsregnskapet Tall i kr Reg. budsjett Oppr budsjett 2014 Årets finansieringsbehov Sum ekstern finansiering Sum finansiering Udekket/udisponert Figur 8. Hovedtall investeringsregnskapet Årets finansieringsbehov Årets finansieringsbehov genereres av totale investeringsutgifter i regnskapet. De største postene her er egne investeringer i anleggsmidler og utlån til andre (i hovedsak utlån til de kommunale foretakene og utlån av startlån). Totale utlån er på 180,4 mill. kroner. Utlån til foretakene er i samsvar med budsjettet, mens startlån ligger om lag 20 mill. kroner lavere enn budsjett. Investeringer i anleggsmidler utgjør om lag 174,4 mill. kroner i regnskapet. Dette samsvarer i hovedsak med opprinnelig budsjett. Imidlertid er det i løpet av gjort budsjettendringer som øker budsjettvolumet til 284,8 mill. kroner. Økningen skyldes primært videreføring av ubrukte investeringsmidler fra et viser igjen at det er problemer med å være à jour med det investeringsprogrammet bystyret har vedtatt. Avdrag på lån ligger om lag 28 mill. kroner over budsjettert nivå. Dette skyldes primært økte ekstraordinære avdrag til Husbanken pga ekstraordinære mottatte avdrag. Dessuten ligger ordinære avdrag til Husbanken noe høyere enn budsjettert. Avsetninger er utgiftsført med om lag 25 mill. kroner. Merutgiften skyldes at det er tilbakeført midler til investeringsfondet som ble benyttet i 2014 pga manglende lånemidler. Dessuten er det avsatt mottatte tilskudd og salgsinntekter til diverse prosjekter, som ennå ikke er satt i arbeid. På basis av disse føringene er samlet finansieringsbehov om lag 80 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Sum ekstern finansiering Sum ekstern finansiering beløper seg til 458,3 mill. kroner mot budsjettert 543,8 mill. kroner. Mindreforbruket henger sammen med forsinkelser i framdriften av investeringene. Det er videre mottatt om lag 15,6 mill. kroner i avdrag og refusjoner ut over budsjettert nivå. Merinntekten er primært knyttet til avdrag på startlån (både ordinære og ekstraordinære) over budsjettert nivå. Sum finansiering I tillegg til ekstern finansiering består sum finansiering av bruk av egne midler (nesten 4 mill. kroner i overføringer fra driftsregnskapet og bruk av avsetninger på 10,4 mill. kroner). Med de finansieringsinntektene som er ført, er investeringsregnskapet avsluttet i balanse. 11

14 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Investeringer fordelt på tjenesteområdene Tjenesteområde Oppr budsjett Reg budsjett %-vis fordeling av inv regnskap IKT ,2 % Brann ,2 % Kultur ,3 % Omsorg ,8 % VA (Vann og avløp) ,0 % Infrastruktur for øvrig ,1 % Kunnskapshavna ,5 % Diverse ,0 % Sum ,0 % Figur 9. Brutto investeringsutgifter pr tjenesteområde Prosjektoversikten i skjema 2 B bak i dokumentet gir en detaljert oversikt over hvilke investeringsprosjekt som har vært under arbeid i i Arendal kommune. I opprinnelig budsjett var det avsatt 174,3 mill. kroner. Investeringsprosjekter fra tidligere år er lagt til i regulert budsjett sammen med nye prosjekter vedtatt i løpet av året. Det ble også i vedtatt å trekke inn en del midler på investeringsbudsjettene, både kommunens investeringer og foretakenes investeringsbudsjetter. et viser at volumet på gjennomførte investeringer summerer seg opp til nivået for opprinnelig budsjett. Som oversikten over viser, skjer det meste av kommunale investeringer innenfor VA-sektoren (nesten 2/3-deler av totale investeringer). Innenfor kultursektoren var regulert budsjett på 29,8 mill. kroner. Av dette ble disponert om lag 11 mill. kroner. Det meste av dette gjelder prosjekter innenfor idrett og friluftsliv. Infrastrukturtiltak for øvrig innenfor enhet 03 Geodata og infrastruktur var budsjettert til 33,7 mill. kroner. Av dette ble 26,3 mill. kroner utgiftsført. Det meste av dette er relatert til vei. I Kunnskapshavna var det budsjettert med investeringer på om lag 44,2 mill. kroner. 14,8 mill. kroner er utgiftsført. Det understrekes at de største investeringsprosjektene som bystyret vedtar knytter seg til formålsbygg og er derfor inkludert i regnskapet til Arendal Eiendom KF. Økonomisk oversikt investering Tall i kr Reg. budsjett Oppr budsjett 2014 Sum inntekter Sum utgifter Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Sum finansiering Udekket/udisponert Figur 10. Hovedtall økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt investering viser hvilke investeringsinntekter og utgifter kommunen har hatt. Budsjettskjemaet inngår ikke i bystyrets budsjettvedtak, men blir utarbeidet av rådmannen på basis av bystyrets vedtak knyttet til skjema 2 A og 2 B. Sum inntekter viser hvilke investeringsinntekter som er oppnådd i løpet av året. Budsjettert inntekter var på 49,9 mill. kroner, mens det er regnskapsført 38,1 mill. kroner. Inntektssvikten er primært knyttet til overføringer fra andre i forbindelse med gjennomføring av prosjekter i Barbu. Svikten er knyttet til forsinkelser i framdriften. Sum utgifter i regulert budsjett summerer seg til 284,8 mill. kroner. I regnskapet er ført 174,4 12

15 Årsberetning Arendal kommune i 2016 mill. kroner. Som vist til ovenfor skyldes avviket svikt i framdriften av diverse investeringsprosjekter. Sum finansieringstransaksjoner gjelder primært avdrag på lån og utlån av innlånte midler. Utlån omfatter lån til de to kommunale foretakene samt videre utlån av startlån fra Husbanken. Det er avsatt 24,5 mill. kroner til investeringsfond. Merutgiften her på 22,5 mill. kroner skyldes at det i er avsatt midler til fond som i 2014 måtte brukes til dekning av investeringsutgifter. Det totale finansieringsbehovet slik det følger av denne oversikten beløp seg i regulert budsjett til 502,3 mill. kroner. et viser totale finansieringsinntekter på 434,6 mill. kroner. Det er mottatt større avdrag enn budsjettert. Det er også inntektsført noe mer i bruk av investeringsfond enn budsjettert. Bruk av lån er den posten som balanserer investeringsregnskapet. På grunn av svikt i framdriften på en del prosjekter er det inntektsført om lag 98 mill. kroner mindre i bruk av lån enn de 441,1 mill. kroner som var forutsatt i regulert budsjett. 3.3 Balanseregnskapet Konto Konto 2014 LN01 Anleggsmidler (A) LN07 Omløpsmidler (B) LN14 Sum eiendeler (A+B) LN15 Egenkapital (C) LN26 Langsiktig gjeld (D) LN31 Kortsiktig gjeld (E) LN35 Sum gjeld og egenkapital (C + D + E) Figur 11. Hovedtall balanseregnskapet Balanseregnskapet gir tall for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utløpet av regnskapsåret. Eiendeler Kommunens eiendeler har økt med 335,7 mill. kroner, og økningen er i hovedsak innen anleggsmidler. Aktivering av avsluttede investeringsprosjekter (fratrukket avskrivning) bidrar med ca 118,4 mill. kroner i økte verdier. Kommunens pensjonsmidler har økt med 181,4 mill. kroner til 3124,1 mill. kroner (sum for alle pensjonskasser hvor kommunen har medlemmer). Pensjonsmidlene sikrer at kommunen har dekning for opptjente pensjonsrettigheter for sine ansatte til enhver tid. Til slutt har konserninterne utlån (til kommunale foretak) økt med 27,9 mill. kroner til 2146,2 mill. kroner ved utgangen av. Arendal Eiendom har i løpet av året innbetalt ekstraordinært avdrag på ca 40 mill. kroner. Omlag 33,8 mill. kroner av dette gjelder redusert investeringsvolum som bystyret vedtok i forbindelse med 1. tertial. I tillegg er ca 6,2 mill. kroner innbetalt i forbindelse med avslutning av investeringsprosjekter. Ekstraordinært avdrag påvirker endringen i utlån til foretakene fra 2014 til. Langsiktig gjeld Den langsiktige gjelden for kommunen har gått ned med 32,2 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene har gått ned med 120,1 mill. kroner som følge av at pensjonsforpliktelsene for Arendal Eiendom KF er skilt ut fra Arendal kommune i. Andre lån har hatt en nedgang på 149,1 mill. kroner og sertifikatlån har økt med 237 mill. kroner. Kortsiktig gjeld er redusert med 13,9 mill. kroner. Dersom positivt premieavvik på 39,4 mill. kroner holdes utenfor, har kortsiktig gjeld en økning på 25,4 mill. kroner. Egenkapital Figuren viser at kommunens egenkapital har økt med 381,9 mill. kroner fra 2014 til. Den største endringen er knyttet til kapitalkonto som har økt med 301,9 mill. kroner. Dette må sees i sammenheng med nedgangen i kommunens pensjonsforpliktelser og økningen i pensjonsmidlene. I tillegg er det avsatt 89,8 mill. kroner til ubundne fond herunder 13

16 Årsberetning Arendal kommune i 2016 avsetning til pensjonsfond. Det er videre avsatt 13,9 mill. kroner til bundne fond. Dette er i stor grad avsetning til fond innenfor vann- og avløpstjenesten. Avsatt underskudd fra 2014 er redusert med 4 mill. kroner i. Oversikt over utviklingen i kommunens fondsbeholdning er vist i figuren nedenfor. Fondsbeholdning (1000 kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Figur 12. Fondsbeholdning Arbeidskapital Arbeidskapitalen er regnskapsmessig definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er den kapitalen en virksomhet trenger for å finansiere sin drift inntil betalinger/inntekter foreligger. Balansen viser at omløpsmidler er redusert med 3,9 mill. kroner. Kortsiktig gjeld er redusert med 14,0 mill. kroner. Dette medfører en økning i arbeidskapitalen fra 2014 til på 10,1 mill. kroner til 166,2 mill. kroner. Dersom man korrigerer omløpsmidler og kortsiktig gjeld for premieavvik gir dette en nedgang i arbeidskapitalen fra 2014 til med 38,4 mill. kroner. Dette medfører en arbeidskapital på 63,8 mill. kroner ved utgangen av. Som det framgår av tallene utgjør premieavviket, som kun er regnskapstekniske føringer (ikkelikvide midler), en stor andel av arbeidskapitalen. 3.4 Finansforvaltning Finansforvaltningen i kommunen utøves av rådmannen i samsvar med vedtatt finansreglement. Reglementet er basert på bestemmelser og retningslinjer i medhold av kommuneloven og finansforskriften. Kommunens finansreglement ble sist justert av bystyret i møte 25. juni. Reglementet gir regler både for håndtering av aktiva og passiva. Kommunen har for tiden ingen ledige midler som er aktuelle for finansiell plassering. Kommunens bankbeholdning holdes hos kommunens hovedbankforbindelse. I henhold til gjeldende avtale kan kommunen i 2016 innby til anbudskonkurranse om ny bankavtale. Gjeldende avtale anses imidlertid svært god i dag og opsjonen om ett års forlenging av avtalen er derfor benyttet. Likviditet 1,75 1,50 1,25 1,00 0,75 0,50 0, Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Figur 13. Likviditetsgrad 1 og Likviditeten i kommunen har i løpet av vært relativt tilfredsstillende, selv om det i kortere perioder kan være noe stramt. I den forbindelse vises det til at bankavtalen inneholder en trekkrettighet på inntil 200 mill. kroner. Det har hittil ikke vært behov for å benytte seg av denne. 14

17 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Likviditeten måles på gitte tidspunkter som forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Normalt er det anbefalt at likviditetsgrad 1 som måler forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld direkte, skal være større enn 2. Likviditetsgrad 2 måler forholdet mellom de mest likvide midlene (kasse og bank) målt mot kortsiktig gjeld. Dette forholdet bør være minst 1. Figuren over viser utviklingen for de to likviditetsmålene for perioden Figuren viser at vi får betydelig svakere tall for begge mål i løpet av denne perioden. Det er grunn til å understreke at med en fortsatt negativ utvikling kan kommunen risikere å oppleve kortsiktige likviditetsmessige problemer. Langsiktig gjeld - nivå Som vist i balanseregnskapet har kommunen ved utløpet av en langsiktig gjeld på i alt mill. kroner. Dette inkluderer langsiktige investeringslån, husbanklån til videre utlån og pensjonsforpliktelser. I figur 14 er vist utviklingen i den langsiktige gjelden fra 2014 til unntatt pensjonsforpliktelser. Det er kommunen som henter inn alle eksterne lånemidler. I neste omgang lånes midler videre til de kommunale foretakene i samsvar med vedtatt investeringsbudsjett. Kommunen mottar også ordinære avdrag fra foretakene og håndterer avdrag mot långiverne. Fordelingen av langsiktig investeringsgjeld mellom kommunen og de to foretakene er vist i figur 14. Totalt øker investeringsgjelden med om lag 88 mill. kroner i løpet av. Det meste av denne økningen kommer i kommunen (60,4 mill. kroner) og havnevesenet (22,8 mill. kroner). Opprinnelig var det forutsatt at Arendal Eiendom skulle ha et nytt lån på om lag 90 mill. kroner. Dette ble imidlertid justert ned i løpet av året pga reduksjoner i investeringsprogrammet. Dessuten er effekten av nytt lån redusert pga ekstraordinære avdrag som følge av innsparinger i avsluttede investeringsprosjekter. Etter dette øker eiendomsforetakets gjeld bare med drøyt 5 mill. kroner i. Utlån av startlån i ble betydelig lavere enn forutsatt. Forskrift om startlån ble endret fra 1. april Startlån skal nå bare gis til personer med langvarige problemer med boligfinansieringen slik at disse kan klare å kjøpe og beholde bolig. Forskriftsendringen gir effekt også i. I har nok også et usikkert arbeidsmarked ført til tilbakeholdenhet mht boligkjøp. Budsjettert låneopptak på 60 mill. kroner ble derfor realisert med et lån på 36 mill. kroner. I løpet av året er ordinære avdrag betalt. I tillegg er det innbetalt ekstraordinære avdrag som følge av innbetalinger fra lånekunder som avslutter sine lån i forbindelse med refinansiering eller salg av bolig. Skyldige startlån ligger derfor ved utløpet av på samme nivå som ved inngangen på året. Langsiktig gjeld (1 000 kroner) 2014 Endring Beløp % Arendal kommune ,6 Arendal Eiendom KF ,3 Arendal Havnevesen KF ,7 Formidlingslån ,1 Sum ,3 Figur 14. Langsiktig gjeld

18 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Langsiktig gjeld - långivere Kommunen har dekket sitt behov for lån til investeringsformål ved lån fra flere kilder. I figuren nedenfor er vist hvordan investeringsgjelden fordeler seg på ulike kilder i løpet av perioden Investeringslån (mill. kroner) Kommunalbanken Kommunekreditt 280 Sertifikatlån Obligasjonslån Finansiell leasing 145 Sum Figur 15. Fordeling investeringslån Utviklingen i vår gjeldsportefølje er sammenfallende med den tendensen som gjør seg gjeldende i mange norske kommuner. Lån i ordinære banker reduseres betydelig. Det samme skjer med lån i Kommunalbanken. I økende grad finansierer kommunene seg ved lån i pengemarkedet, enten som kortsiktige sertifikater eller som obligasjonslån. Kommunekreditt var en spesialinstitusjon for lån til kommunesektoren opprettet av de største bankene. Institusjonen ble etter hvert kjøpt opp av KLP og inngår nå i deres portefølje. Kontrakten med utbygger av ny brannstasjon innebar at kommunen i 2013 regnskapsførte avtalen som finansiell leasing og håndterte denne som et langsiktig lån. Ved utkjøpet av stasjonen i 2014 bortfalt denne posten. Lån i sertifikatmarkedet kan innebære et større innslag av refinansieringsrisiko enn ved langsiktige lån i Kommunalbanken. I løpet av de årene kommunen har hentet lån i markedet har det ikke vært problemer med slik refinansiering. Avdrag Iflg kommuneloven skal kommunens gjeld avdras med like store årlige avdrag. Avdragene må være så store at gjenstående veid løpetid for samlet gjeldsbyrde ikke overstiger veid levetid for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Det er videre krevd at mottatte avdrag på utlån uavkortet skal gå til nedbetaling av gjeld. Sertifikat- og obligasjonslån opptas ordinært uten avdrag. Det innebærer da for vårt vedkommende at avdrag håndteres i forhold til løpende lån i Kommunalbanken. Renter Rentemarkedet fungerer i noen grad som to atskilte markeder. På den ene siden har vi korte renter dvs renter som er bestemt for inntil 12 måneder. Dessuten har vi lange renter dvs renter med mer enn 12 måneders bindingstid. Norsk økonomi er en liten økonomi som er sterkt påvirket av utenlandske faktorer. Dette gir seg i noen grad utslag på de korte rentene. I stor grad blir de korte rentene påvirket av Norges Banks styringsrente. I betydelig større grad påvirker utlandet de lange rentene her i landet. Norges Bank som har ansvar for pengepolitikken, legger til grunn et mål om lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Styringsrenten fastsettes av Norges Banks hovedstyre. Vedtak om renten vil normalt bli truffet i hovedstyrets rentemøter. Hovedstyret har seks rentemøter i året. I forbindelse med fire av rentemøtene publiseres også Pengepolitisk rapport. Hovedstyret blir forelagt disse og drøfter hovedlinjene i pengepolitikken i et møte om lag to uker før rapportene publiseres. På bakgrunn av analysene og diskusjonen vurderer hovedstyret konsekvensene for den fremtidige renteutviklingen. 16

19 Årsberetning Arendal kommune i 2016 I desember 2014 ble styringsrenten satt til 1,25 %. Dette ble beholdt fram til 19. juni da den ble redusert til 1,0 %. Deretter fikk vi ny reduksjon til 0,75 % med virkning fra 25. september. Etter en samlet vurdering av utsiktene og risikobildet valgte hovedstyret i desembermøtet å holde styringsrenten uendret. Samtidig ble det gitt signaler om at med den samme økonomiske utviklingen videre kunne styringsrenten bli satt ned i løpet av 1. halvår I pengepolitisk rapport fra Norges Bank for 4. kvartal er det vist til at påslaget i tremåneders pengemarkedsrente (Nibor) har økt med 0,1 prosentpoeng siden forrige rapport. Påslaget anslås nå til rundt 0,4 prosentpoeng. Strammere likviditet i markedet for norske kroner kan antakelig forklare deler av økningen i påslaget. Rundt årsskiftet og inn i 2016 har påslaget igjen blitt redusert. Renter på kommunens lån avtales ved opptak. Denne renten løper til låneavtalen gir rom for justeringer. Rentenivå pr lån ved årsskiftet er vist i note 7 til regnskapet. For ett lån i Kommunalbanken ble det i 2007 avtalt en fast rente på 4,86 %. Fastrenteavtalen løper fram til 15. desember For de andre kommunalbanklånene er det for 3 av disse avtalt flytende rente og for 4 er det avtalt kort pt-rente. Flytende rente innebærer at banken hver 3. måned kan regulere renten, mens kort pt-rente innebærer at renten kan justeres med 14 dagers varsel dersom banken anser det riktig. For begge disse renteavtalene gjelder at justeringene vurderes opp mot nivået på 3 mndr NIBOR. Kommunalbanken opererte i løpet av med et påslag i forhold til 3 mndr NIBOR på 0,4 %. Med virkning fra februar 2016 er det gitt melding om at marginen er økt til 0,55 %. 3 mndr NIBOR er også basis for de rentene som settes for sertifikatlån. I tillegg til denne basisrenten vil det også bli krevd en margin. Dette marginpåslaget kan variere en god del i løpet av et år. Bystyrets finansreglement forutsetter at kommunens renteutgifter skal holdes så lave som mulig samtidig som usikkerheten mht økte renter skal reduseres. Disse målsettingene står i noen grad i motsetning til hverandre, fordi rentesikring innebærer kostnader. Som nevnt er det inngått avtale om fast rente for ett av kommunalbanklånene. Før øvrig er rentesikring ivaretatt ved at det er inngått avtaler om rentebytte med bank. Avtalene kan være basert på at banken for hele eller del av ett av kommunens lån betaler en flytende rente (normalt 3 mndr NIBOR), mens kommunen betaler en fast rente for en nærmere avtalt periode. I figur 16 er vist hvilke renteavtaler kommunen hadde ved årsskiftet. Dessuten er vist hvilke mål bystyret har satt for rentestrukturen på investeringslånene. Tidsperiode Hovedstrategi Avvik +/- Posisjon pr 31. desember Flytende/kort rentebinding 0-1 år 30 % 25 % 42 % Mellomlang rentebinding 1-5 år 40 % 20 % 33 % Lang rentebinding 5-10 år 30 % 20 % 25 % Figur 16. Rentebindingsstrateg Nivået på rentebytteavtalene kommunen har inngått framgår av note 8 i regnskapet. Oversikten gjenspeiler forventet rentenivå på de tidspunktene opprinnelig avtale ble inngått. Noen av inngåtte avtaler har i ettertid blitt justert med sikte på å ta ned rentenivået i noen grad. For slike restruktureringer vil et redusert rentenivå bli kombinert med en forlenging av avtalen. Den sist inngåtte avtalen gir kommunen en fast rente for 200 mill. kroner på 1,214 % fram til oktober Som påpekt i rapporten for 2. tertial er det vist til at rentebytteavtaler sikrer kommunen mot økte renter ut over et avtalt nivå. Når renten synker vil det imidlertid 17

20 Årsberetning Arendal kommune i 2016 innebære økte netto renteutgifter da den renten kommunen mottar synker samtidig som betalbar rente opprettholdes. I budsjettet for var det regnet med at gjennomsnittlig effektiv innlånsrente ville beløpe seg til 3,6 %. Ifølge regnskapet for er faktisk gjennomsnittlig effektiv innlånsrente beregnet til 3,1 %. Dekning av investeringsgjelden For det meste av investeringsgjelden vil kommunen måtte dekke renter og avdrag over det ordinære driftsbudsjettet. Imidlertid sitter ikke kommunen med belastningen på hele gjeldsporteføljen. For det første vil renter og avdrag inngå i beregning av de kommunale eiendomsgebyrene. Det innebærer da at innbyggerne gjennom gebyrene står for finansieringen av disse utgiftene. Dette er i samsvar med gjeldende selvkostprinsipp. For deler av de gjennomførte investeringene i kommunen mottar vi videre statlige tilskudd i form av rente- og avdragskompensasjon. Dette gjelder i første rekke for investeringer innenfor omsorgssektoren (sykehjem og omsorgsboliger). I tillegg mottar kommunen også noe støtte til renteutgifter på skoleinvesteringer og investeringer til kirkeformål. Det er dessuten forutsatt, som vist til tidligere, at de kommunale foretakene dekker rente- og avdrag på sine lån i kommunen. I figuren nedenfor er vist utviklingen i den totale investeringsgjelden som kommunen må dekke renter og avdrag på. Videre er vist hvordan utviklingen for gjelden for de kommunale foretakene har utviklet seg, samt tall for beregnet investeringsgjeld der renter og avdrag dekkes over eiendomsgebyrer eller i form av tilskudd. Investeringslån (mill. kroner) Investeringsgjeld pr Arendal kommune Arendal Eiendom KF Arendal Havnevesen KF Investeringsgjeld dekket over driftsbudsjettet Gjeld med rente/avdrags- kompensasjon/selvkost Figur 17. Fordeling investeringsgjeld 3.5 Internkontroll og etisk standard For å systematisere arbeidet med en betryggende internkontroll har Arendal kommune i igangsatt et arbeid med å ta i bruk et system for internkontroll. I løpet av 2016 skal systemet være i bruk i hele organisasjonen. Vi har i første omgang fokus på operasjonell risiko som kan medføre økonomisk tap for kommunen. Ledere på alle nivåer skal ansvarliggjøres i forhold til å iverksette tiltak og kontroller på bakgrunn av de risikoene som blir avdekket ved gjennomføring av risikoanalyser. Arendal kommunes arbeidsgiverstrategi, Sammen om framtida! ble vedtatt i bystyret Arbeidsgiverstrategien tar sitt utgangspunkt i kommuneplanens visjon, Varm, stolt og utadvendt og har fått følgende ordlyd: Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling ikke kommer av seg selv. Vi har forventninger til faglig utvikling, godt lederskap og et arbeidsmiljø preget av mangfold og arbeidsglede. Det forventes at ansatte i Arendal kommune tar ansvar for: God kommunikasjon og samhandling med ledere og kollegaer Eget jobbnærvær Å være lojal mot politiske og administrative beslutninger, lover og avtaler som gjelder i arbeidet Å medvirke til fleksibel og god tjenesteproduksjon Faglig oppdatering 18

21 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Det forventes at ledere i Arendal kommune tar et særskilt ansvar for: Å lede både som samfunnsaktør og tjenesteleverandør At medarbeidere utfører jobben til det beste for arbeidsgiver og fellesskapet At medarbeidere bruker kompetansen på rett måte og gir mulighet for utvikling Å tilrettelegg for et godt arbeidsmiljø Etisk bevissthet og rom for refleksjon blant medarbeiderne. Som forvalter av samfunnets fellesressurser stilles det spesielt høye krav til etiske holdninger i virksomheten. Det forventes derfor at det i hele organisasjonen jobbes med den etiske bevissthet. Arbeidsgiverstrategien, som er presentert i en liten håndterlig folder, gir klare føringer for dette og angir konkret holdninger og tema som det oppfordres til at alle reflekterer over jan. febr. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov des Figur 18. Nærværsutvikling pr mnd Gjennomsnittlig årlig nærvær i kommunen totalt og i virksomhetsområdene fremgår av figuren under. Utfordringen er størst i helse og levekår. Det gjennomsnittlige nærvær i er på 91,6 %, mens det i 2014 var 91,9%. En nedgang i nærværet med 0,3 prosentpoeng fra 2014 til. Langtidsfraværet har imidlertid vært synkende fra 2013, men samtidig har korttidsfraværet fra 2014 til hatt en økning på 0,4 prosentpoeng Helse og levekår 89,7 89,6 89,8 Oppvekst 92,6 92,5 92,1 Rådhuset 93, ,6 Andre 91,8 93,3 92,3 AK totalt 91,6 91,9 91,6 Figur 19. Nærvær 2013 i Arendal kommune totalt og på virksomhetsområder 3.6 Likestilling og diskriminering Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir føringer for arbeidet innen likestilling og diskriminering. Arendal kommune har som mål å være en likestilt kommune hvor det ikke foregår noen form for diskriminering, jevnfør også Hovedavtalens Del B 7. Bystyret har vedtatt at Regional plan for Likestilling, Integrering og Mangfold følges opp i Arendal kommune gjennom planen Tidlig innsats for bedre levekår

22 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Heltidsprosjektet, og ved å tilby nødvendig opplæring innen området LHBT. Tidlig innsats for bedre levekår 2023 viser blant annet til at kommunen skal jobbe for økt likestilling i alle ledd. Like muligheter er et av fem satsingsområder og omhandler innsats for å redusere sosiale ulikheter. I ble det jobbet med å forankre planen i tjenesteområdene i organisasjonen. I løpet av våren ble prosjektplan for heltidsprosjektet ferdigstilt med følgende hovedmål; «Utarbeide og implementere nye måter å organisere turnus/arbeidstidsordninger som gir effekt i forhold til heltid.». Det er jobbet aktivt for å få i gang en utprøving av ny turnusordning i 6 pilot-avdelinger. Arbeidet har tatt lenger tid enn forventet. Utprøving av kalenderplan/ikke-rullerende arbeidsplan på to pilotavdelinger ble vedtatt i budsjettprosessen for Arendal kommune har i videre deltatt i et heltidsnettverk av kommuner på Agder der Senter for likestilling og Agderforskning arrangerer samlingene. Hensikten med Heltidsnettverket er erfaringsdeling samt å gi deltakerkommunene en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidet med heltid. Det holdes 4 samlinger for året. Arendal kommune ble i i regi av BUFDIR invitert til å delta i et kommunenettverk med tema LHBT (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner). Hensikten med kommunenettverket er både å øke kompetansen om LHBT og hvordan kommunen kan arbeide med temaet. Som følge av nettverksarbeidet er det tatt initiativ til et samarbeid med Kristiansand kommune på dette området. Av de ansatte i kommunen er 80 % kvinner og 20% menn. Helse- og levekårssektoren og oppvekstsektoren er de mest kvinnedominerte sektorene i kommunen. Alle Omsorg Skole Barnehage Øvrige Antall kvinner 80 % 90 % 78 % 93 % 58 % Antall menn 20 % 10 % 22 % 7 % 42 % Figur 20. Kjønnsfordeling ansatte pr sektor Det skal ikke være forskjell i avlønning av kvinner og menn basert på kjønn. Figuren nedenfor viser lønnsnivået for kvinner og menn på det enkelte forhandlingskapittel. Antall Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig kvinner/menn grunnlønn 2014 grunnlønn (stillinger) Stillinger Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Ansatt med lokal lønnsfastsetting (kap 5) % 52 % Avdelingsleder-stillinger i omsorg % 16 % Undervisnings-stillinger (kap 4 C) % 24 % Øvrige stillinger (kap. 4 B) % 16 % Lederstillinger (kap 3) % 40 % Figur 21. Gjennomsnittlig grunnlønn kvinner og menn De lønnsforskjeller som her fremkommer kan ikke begrunnes i kjønn. Lønnsforskjellen i kap 5, der lønnsfastsettingen er lokal, synliggjør ulikheter i stilling og ansvarsområde samt også utdanning, erfaring og ansiennitet. Når det gjelder lederavlønninger skyldes forskjellen blant annet at det er et flertall av mannlige rektorer på de største skolene. Figuren under viser prosentandel dager kvinner og menn har tatt ut foreldrepermisjon. Figuren viser at fedre økte sin permisjonsandel fra 2012 til. År Kvinner Menn ,08 % 5,92 % ,43 % 11,57 % 20

23 Årsberetning Arendal kommune i 2016 År Kvinner Menn ,62 % 11,38 % 88,03 % 11,97 % Figur 22. Kjønnsbalanse og foreldrefravær uttak av foreldrepermisjon i Kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere ansatte til å stå lenger i arbeid jfr Hovedtariffavtalen punkt Seniorpolitiske tiltak. I Arendal er motivasjons- og inspirasjonssamlingen som Arendal Kommunale Pensjonskasse inviterer til i et samarbeid med kommunen for alle arbeidstakere som fyller 60 år, et slikt tiltak. Det er fra 2007 også innført et bonustillegg på kr ,- pr. år, dette i forhold til stillingsprosent. Eventuelt kan ansatte i 100% stilling gis 20 ekstra fridager pr. år. Antall fridager reduseres i forhold til stillingsprosent, men kan kun innvilges for arbeidstakere med minst 80% stilling. Undervisningspersonell, som har sitt medlemskap i SPK, følger sentralt inngått avtale. Bonustillegg opphørte fra og antall fridager ble redusert til 10 for nye ansatte som blir 62 år. Videre skal alle arbeidstakere over fylte 58 år tilbys seniorsamtale Bonustillegg Stillingsreduksjon Figur 23. Uttak av seniortiltak Antall ansatte i seniortiltak er ved årsskiftet /16 på 146 personer, det er samme antall som ved årsskiftet 2014/ Interkommunalt samarbeid Oversikt over kommunal virksomhet ivaretatt av andre Agder Arbeidsmiljø IKS Arendal kommune kjøper bedriftshelsetjenester av Agder Arbeidsmiljø IKS. I beløp dette seg til 3,7 mill. kroner. Agder Arbeidsmiljø er et interkommunalt selskap som eies av Arendal kommune, Froland kommune og Aust-Agder fylkeskommune. IKT Agder IKS IKT Agder IKS er et interkommunalt IKTdriftsselskap for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Aust-Agder fylkeskommune. Selskapet er eiernes drifts- og innkjøpsselskap. Selskapet bidrar til å styrke kompetansen på IKT og derigjennom oppnå god effektivitet. Kommunen kjøpte IKTtjenester gjennom IKT Agder IKS for 31,3 mill. kroner i. Arendal Revisjonsdistrikt IKS Kommunen kjøpte revisjons- og rådgivningstjenester gjennom Arendal Revisjonsdistrikt IKS for 3,6 mill. kroner i. 21

24 Årsberetning Arendal kommune i 2016 Telemark og Agder kontrollutvalgssekretariat IKS Arendal kommune ble med i Telemark og Agder kontrollutvalgssekretariat IKS i Sekretariatet ivaretar kontrollutvalgsarbeid for kommuner i Telemark og Agder. Arendal kommune betalte om lag kr ,- for tjenester i. Friluftsrådet Sør Friluftsrådet Sør består av Arendal, Froland, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Nissedal kommuner. Arendal kommune yter tilskudd til Friluftsrådet Sør med kr 10,00 pr innbygger i 2014, til sammen kr ,-. Arendal kommunale pensjonskasse Arendal kommunale pensjonskasse er pliktig pensjonsordning for alle arbeidstakere i virksomhetene Arendal kommune, Arendal Havnevesen KF, Arendal Eiendom KF, Arendal kirkelige fellesråd, Torbjørnsbu Verksted, Hove Drifts- og Utviklingsselskap, Etablerersenteret IKS, Arendal Kulturhus AS og pensjonskassen. Unntatt fra medlemskap er lærere som er tilsluttet Statens Pensjonskasse og sykepleiere og leger som er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse. Aust-Agder Kulturhistoriske Senter IKS Det er overført 1,2 mill. kroner til den daglige driften av senteret. Videre kjøpte kommunen arkiv/depottjenester for 0,6 mill. kroner. Agder Renovasjon DA Arendal kommune er deleier av Agder Renovasjon DA. I ble det kjøpt tjenester innenfor renovasjonsfeltet for i alt 57,8 mill. kroner fra dette selskapet. Oversikt over virksomhet Arendal kommune ivaretar for andre interkommunale samarbeidsformer Vertskommunesamarbeid Vertskommunesamarbeid er når kommunen overlater oppgaver til en annen kommune, eventuelt til en felles folkevalgt nemnd. Vertkommunesamarbeid etableres etter reglene i kommune-lovens kap 5 om interkommunalt samarbeid. Samarbeidet er avtalebasert. Overføring av myndighet innebærer ikke overføring av ansvar, slik at ansvaret fremdeles ligger på samarbeidskommunene. Det er vertskommunen som har personalansvaret, og de ansatte er arbeidstaker i vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet kan avtales mellom to eller flere kommuner. Et slikt samarbeid vil ikke være egen juridisk person, men være en del av vertskommunen som rettssubjekt. I Arendal kommune har vi følgende vertskommunesamarbeid med Arendal som vertskommune: Legevakten (enhet 80) Østre Agder Brannvesen (inngår i enhet 10 Brann) Østre Agder Krisesenter (enhet 76) Arbeidsgiverkontrollen (del av enhet 88) Skatteoppkreveren (del av enhet 88). Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om interkommunalt samarbeid mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre (interkommunalt styre). Et interkommunalt styre er ikke eget rettssubjekt. Kommunelovens 27 er alternativ til interkommunalt selskap (IKS) idet et IKS er eget rettssubjekt, noe et 27-samarbeid som regel ikke er. Dette innebærer at et 27- samarbeid er best egnet når tradisjonelle, kommunale oppgaver som ikke er av forretningsmessig karakter skal løses i samarbeid mellom flere kommuner. Østre Agder (enhet 77) er organisert i medhold av