Figur 1 Vannføring i Harstveitbekken for konsesjonsgitte betingelser, samt med planlagte tiltak (fuktig år).

Transkript

1

2

3

4

5 Vannføring, m³/s Vannføring, m³/s Vannføring, m³/s jan. 00 feb. 00 mar. 00 apr. 00 mai. 00 jun. 00 jul. 00 aug. 00 sep. 00 okt. 00 nov. 00 des. 00 Konsesjonsgitt Med planlagte endringer Figur 1 Vannføring i Harstveitbekken for konsesjonsgitte betingelser, samt med planlagte tiltak (fuktig år) jan. 85 feb. 85mar. 85 apr. 85 mai. 85 jun. 85 jul. 85 aug. 85 sep. 85 okt. 85 nov. 85 des. 85 Konsesjonsgitt Med planlagte endringer Figur 2 Vannføring i Harstveitbekken for konsesjonsgitte betingelser, samt med planlagte tiltak (normalt år) jan. 96 feb. 96 mar. 96 apr. 96 mai. 96 jun. 96 jul. 96 aug. 96 sep. 96 okt. 96 nov. 96 des. 96 Konsesjonsgitt Med planlagte endringer Figur 3 Vannføring i Harstveitbekken for konsesjonsgitte betingelser, samt med planlagte tiltak (tørt år).

6 Vannføring, m³/s Vannføring, m³/s Vannføring, m³/s jan. 00 feb. 00 mar. 00 apr. 00 mai. 00 jun. 00 jul. 00 aug. 00 sep. 00 okt. 00 nov. 00 des. 00 Før Etter Figur 1 Vannføring i Skrebekken før og etter fraføring av vann (fuktig år) jan. 85 feb. 85mar. 85 apr. 85 mai. 85 jun. 85 jul. 85 aug. 85 sep. 85 okt. 85 nov. 85 des. 85 Før Etter Figur 2 Vannføring i Skrebekken før og etter fraføring av vann (normalt år) jan. 96 feb. 96 mar. 96 apr. 96 mai. 96 jun. 96 jul. 96 aug. 96 sep. 96 okt. 96 nov. 96 des. 96 Før Etter Figur 3 Vannføring i Skrebekken før og etter fraføring av vann (tørt år).

7

8

9

10

11

12 Grunneierne av hele tiltaksområdet Gnr 23 Bnr 6 Grunneier Tellef Øygarden Harstveit Gnr 23 Bnr 1,8 Grunneiere Roar Grunde Gusevik 1/5 Karsten Gusevik 1/5 Beate Svanaug Gusevik 1/5 Ove Gusevik 2/5

13

14

15

16 Overføring av Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk i Åmli kommune R A P P O R Konsekvensvurdering T Rådgivende Biologer AS 2147

17

18 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overføring av Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk i Åmli kommune. Konsekvensvurdering FORFATTERE: Ole Kristian Spikkeland OPPDRAGSGIVER: Harstveitbekken Kraft AS v/øyvind Gundersen OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 19. august 2013 August 2013 november november 2015 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: EMNEORD: - Konsekvensvurdering - Småkraftverk - Biologisk mangfold - Brukerinteresser - Landskap - INON SUBJECT ITEMS: RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett: E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forside: Parti av Skrebekk, som søkes overført til Harstveitbekken kraftverk i Åmli kommune. Foto: Ole Kristian Spikkeland.

19 FORORD Harstveitbekken kraftverk i Gjøvdal i Åmli kommune, Aust-Agder ble åpnet i Kraftverket utnytter en fallhøyde på 240 m og har installert effekt på 1,5 MW. Det søkes nå om å øke produksjonen i kraftverket ved å overføre feltet til Skrebekk (1,4 km 2 ). Tiltaksområdet ligger ca. 13 km nordvest for kommunesenteret Åmli. For dette tiltaket har Rådgivende Biologer AS gjennomført en konsekvensvurdering for følgende tema: Rødlistearter, terrestrisk miljø, akvatisk miljø, verneplan for vassdrag og nasjonale laksevassdrag, landskap, inngrepsfrie naturområder (INON), kulturminner og kulturmiljø, reindrift, jord- og skogressurser, ferskvannsressurser, brukerinteresser og samfunnsmessige virkninger. Rapporten har til hensikt å oppfylle de krav som Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) stiller til dokumentasjon av biologisk mangfold og vurdering av konsekvenser ved bygging av små kraftverk. Det må presiseres at prosjektet er så lite at det ikke er krav om konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven, noe som nødvendigvis gjenspeiles i utredningens omfang og detaljeringsgrad. Til grunn for utbyggingen av Harstveitbekken kraftverk lå en biorapport utarbeidet i 2006 av biolog Ole Kristian Spikkeland i firma Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser. Ole Kristian Spikkeland er cand. real. i terrestrisk zoologisk økologi med spesialisering innen fugl. Dr. scient. Torbjørg Bjelland, Rådgivende Biologer AS, har bistått ved artsbestemmelse av moser og lav, mens cand. scient. Linn Eilertsen, Rådgivende Biologer AS, har utarbeidet temakart. Tiltaksområdet ble befart 28. august Rådgivende Biologer AS har de siste årene utarbeidet nærmere 400 ulike konsekvensutredninger for store og små vannkraftprosjekt og andre vassdragstilknyttede aktiviteter. Rådgivende Biologer AS takker Harstveitbekken Kraft AS v/øyvind Gundersen for oppdraget. Videre takkes grunneier Per Øygarden for nyttige innspill om flora, fauna og brukerinteresser i området. Bergen, 17. november 2015 INNHOLD Forord... 4 Innhold... 4 Sammendrag... 5 Overføring av Skrebekk utbyggingsplaner...10 Metode og datagrunnlag...14 Avgrensing av tiltaks- og influensområdet...18 Områdebeskrivelse med verdivurdering...19 Virkninger og konsekvenser av tiltaket...34 Avbøtende tiltak...44 Usikkerhet...46 Oppfølgende undersøkelser/overvåkning...46 Referanser...47 Vedlegg...49 Rådgivende Biologer AS 4

20 SAMMENDRAG Spikkeland, O.K Overføring av Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk i Åmli kommune. Konsekvensvurdering. Rådgivende Biologer AS, rapport 2147, 54 sider, ISBN Harstveitbekken kraftverk i Åmli kommune, Aust-Agder ble åpnet i 2009 og utnytter et fall på 240 m. For å øke produksjonen, søker Harstveitbekken Kraft AS om å få overført sidefeltet Skrebekk på 1,4 km 2. Tiltaksområdet ligger i Gjøvdal, ca. 13 km nordvest for kommunesenteret Åmli. Skrebekk drenerer mot Harstveitbekken, og deretter Gjøv og Nidelva, som utgjør Arendalsvassdraget. Foruten overføring av vann fra Skrebekk til eksisterende inntak for Harstveitbekken kraftverk, er det foreslått å øke maksimal slukeevne i kraftverket fra 0,75 til 1,0 m³/s samt justere minstevannføringen i Harstveitbekken fra 45 l/ hele året til 60 l/s i sommerhalvåret og 15 l/s i vinterhalvåret. Middelvannføringen ved inntaket i Skrebekk er beregnet til 49 l/s. Bekken overføres via et ca. 850 m langt rør med diameter 400/300 mm, som graves ned langs traktorvei/skogsvei og får overføringskapasitet på 0,35 m 3 /s. Restfeltet på 0,46 km 2 gir et tilsig 16 l/s. Skrebekk renner sammen med Harstveitbekken ca. 210 m nedstrøms kraftverksutløpet. Midlere årlig produksjon i kraftverket er beregnet økt fra 5,57 til 6,55 GWh. Skrebekk mangler periodevis vannføring, og det er ikke foreslått slipp av minstevannføring. NATURMANGFOLDLOVEN Denne utredningen tar utgangspunkt i forvaltningsmålet nedfestet i naturmangfoldloven ( 4-5). Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som «godt» ( 8), slik at «føre-var-prinsippet» ikke kommer til anvendelse i denne sammenhengen ( 9). Beskrivelsen av naturmiljøet og naturens mangfold tar også hensyn til de samlete belastingene på økosystemene og naturmiljøet i tiltaks- og influensområdet ( 10). Det er beskrevet avbøtende tiltak, slik at skader på naturmangfoldet så langt mulig blir avgrenset ( 12). RØDLISTEARTER Strandsnipe (NT) er direkte knyttet til vassdragsmiljøet i tiltaks- og influensområdet, men opptrer sannsynligvis ikke i Skrebekk, fordi vannføringen er lav. Arten vil få gunstigere forhold i Harstveitbekken som følge av at minstevannføringen økes fra 45 til 60 l/s. Redusert minstevannføring i vinterhalvåret har ingen virkning på strandsnipe, som er trekkfugl. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for streifindivider av gaupe (VU), hønsehauk (NT), tårnseiler (NT) eller stær (NT). Linerle og fossekall fra Bern liste II er også tilknyttet vassdragsmiljøet. Linerle påvirkes ikke av tiltaket, mens fossekall, som kun opptrer langs Harstveitbekken, vil ha fordeler av at vannføringen øker på hele strekningen fra eksisterende inntaksdam til kraftstasjon, og videre ned til samløpet med Skrebekk. Samlet vurderes tiltaket å gi ubetydelig virkning på rødlistearter i anleggsfasen og liten positiv virkning i driftsfasen. Vurdering: Middels verdi og liten positiv virkning gir liten positiv konsekvens (+). TERRESTRISK MILJØ VERDIFULLE NATURTYPER Det er registrert to naturtyper; bekkekløft og bergvegg i Skrebekk og fossesprøytsone i allerede utbygde Harstveitbekken, begge med C-verdi. Tiltaket medfører sterkt redusert vannføring i Skrebekk, og samtidig økt slipp av minstevannføring i Harstveitbekken. Det er ikke registrert rødlistearter eller andre spesielle arter av karplanter, moser eller lav i noen av lokalitetene. Virkningen av tiltaket vurderes derfor som liten negativ for naturtypen bekkekløft og bergvegg i Skrebekk og liten positiv for fossesprøytsonen i Harstveitbekken; samlet ubetydelig virkning på deltema verdifulle naturtyper. Rådgivende Biologer AS 5

21 KARPLANTER, MOSER OG LAV Kun vanlige vegetasjonstyper og vanlige arter av karplanter, moser og lav opptrer i området. Deltemaet får derfor liten verdi. Redusert vannføring i Skrebekk vil kunne gi litt negativ virkning på fuktighetskrevende arter langs bekkeløpet. Motsatt forventes økt slipp av minstevannføring i allerede utbygde Harstveitbekken å være gunstig for karplanter, moser og lav langs denne vannstrengen. Sprengning og graving i forbindelse med bekkeinntak, og framføring av overføringsrør, vil gi negativ virkning på floraen i områdene som berøres. Det er formildende at noen av inngrepene er midlertidige, og vil bli naturlig revegetert, og at de for en stor del berører eksisterende traktorvei/skogsvei. Samlet vurderes tiltaket å ha liten negativ virkning på deltema karplanter, moser og lav. FUGL OG PATTEDYR Fugle- og pattedyrfaunaen i tiltaksområdet vurderes å være middels rik, og samtidig representativ for regionen. Bare linerle er med sikkerhet knyttet direkte til vannstrengen i Skrebekk, mens noen flere arter finnes i Harstveitbekken. Temaet får liten verdi. Terrenginngrepene fører til at en rekke arter for en periode får tapt sine leveområder. Etter avsluttet arbeid vil en stor del av inngrepsområdene på ny kunne utnyttes av viltet. I driftsfasen ventes tiltaket å ha liten virkning på fugl og pattedyr. Redusert vannføring i Skrebekk vil ha ubetydelig virkning på fugl og pattedyr. I Harstveitbekken vil økt minstevannføring i sommerhalvåret, og redusert minstevannføring i vinterhalvåret, ha ubetydelig virkning for disse artsgruppene. Tekniske inngrep ventes i liten grad å skape barrierer eller tap av beitearealer for viltet. Samlet vurderes virkningen for deltema fugl og pattedyr å være liten negativ. For diskusjon av rødlistearter, og arter fra Bern liste II, se eget kapittel. Vurdering: Liten verdi og liten negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-) for terrestrisk miljø. AKVATISK MILJØ Det er ikke registrert verdifulle ferskvannslokaliteter i området. Derimot er elveløp, her Skrebekk og Harstveitbekken, vurdert som en rødlistet og «nær truet» (NT) naturtype i Norge. Dette gir liten til middels verdi for deltema verdifulle lokaliteter. Skrebekk og Harstveitbekken får henholdsvis redusert, og økt, vannføring. Det er ikke kjent at det finnes fisk i de to bekkene. Ellers er det forventet å finne ferskvannsorganismer som er vanlige for tilliggende områder, siden Skrebekk og Harstveitbekken ikke skiller seg ut vesentlig med hensyn til den generelle vannkvalitet i området. Fraføring av vann i Skrebekk vil ha liten negativ virkning på andre ferskvannsorganismer. Økt slipp av minstevannføring i Harstveitbekken i sommerhalvåret vil ha liten positiv virkning, mens redusert minstevannføring i vinterhalvåret vil ha liten negativ virkning. Samlet vurderes virkningene på temaene verdifulle lokaliteter og fisk og ferskvannsorganismer å være ubetydelig. Vurdering: Liten verdi og ubetydelig virkning gir ubetydelig konsekvens (0). VERNEPLAN FOR VASSDRAG OG NASJONALE LAKSEVASSDRAG Skrebekk og Harstveitbekken er ikke omfattet av verneplan for vassdrag, og Arendalsvassdraget inngår ikke blant nasjonale laksevassdrag. Vurdering: Ingen verdi og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0). INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER Tiltaket er planlagt i et inngrepsnært område, men skjer nær et større inngrepsfritt område i nord og øst. Etablering av bekkeinntak, samt fraføring av vann i Skrebekk, innebærer at et marginalt lite areal av INON-sone 2, beregnet til ca. 0,0005 km 2, vil gå tapt. Aust-Agder og Åmli har fortsatt et relativt stort innslag av INON-områder. Vurdering: Middels verdi og liten negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-). Rådgivende Biologer AS 6

22 LANDSKAP Landskapet langs Skrebekk og Harstveitbekken er typisk for regionen, men ikke enestående. Det er preget av enkelte inngrep og ligger delvis skjult for innsyn. Verdien vurderes til middels. De fysiske terrenginngrepene i forbindelse med overføringen av Skrebekk, vil være lite synlige. Det samme gjelder sterkt redusert vannføring i Skrebekk og noe økt slipp av minstevannføring i Harstveitbekken. Samlet forventes tiltaket å ha ubetydelig virkning på landskap. Vurdering: Middels verdi og ubetydelig virkning gir ubetydelig konsekvens (0). KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner i området. Det vil heller ikke være konflikt mellom planlagt overføring av Skrebekk og andre kulturminner. Av nyere kulturminner finnes restaurert sag, kvernhus og smie langs Harstveitbekken ved Saga. Siden minstevannføringen i denne bekken øker fra 45 til 60 l/s, vurderes tiltaket å ha liten positiv virkning på tema kulturminner og kulturmiljøer. Vurdering: Middels verdi og liten positiv virkning gir liten positiv konsekvens (+). REINDRIFT Det er ikke registrert reindriftsinteresser i influensområdet. Vurdering: Ingen verdi og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0). JORD- OG SKOGRESSURSER Langs nedre del av Harstveitbekken grenser dyrket mark inntil vannstrengen. Dette tilsier stor verdi for deltema jordressurser. Det øvrige arealet er dominert av barskog, hvor furu opptrer noe vanligere enn gran. Boniteten er gjennomgående høy, og driftsforholdene vurderes som vanlige. Dette gir middels verdi for deltema skogressurser. Tiltaket vil ikke komme i konflikt med jordressurser eller utmarksnæringer utenom skogbruk. Terrenginngrepene vil skje i områder dominert av barskog, og langs eksisterende traktorvei/skogsvei. Skog som hogges i forbindelse med anleggsarbeidet, vil kunne leveres som tømmer eller utnyttes til vedproduksjon. Samlet vurderes tiltaket å ha liten negativ virkning for jord- og skogressurser både i anleggsfasen og driftsfasen. Vurdering: Middels til stor verdi og liten negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-). FERSKVANNSRESSURSER Det knyttes ikke vannforsyningsinteresser til Skrebekk, men det finnes en grunnvannsbrønn like vest for Harstveitbekken. Det er ingen utslipp fra bebyggelse eller annen fast virksomhet. Tiltaket medfører noe sprenging og graving i forbindelse med etablering av bekkeinntak i Skrebekk og nedgravd overføringsrør til Harstveitbekken. Slam og sprengstoffrester vil derfor kunne påvirke vannkvaliteten i Skrebekk litt negativt i selve anleggsperioden. I driftsperioden vil vannkvaliteten være uendret i Skrebekk, og sannsynligvis svakt bedret i Harstveitbekken som følge av at det her slippes noe mer minstevannføring. Tiltaket vurderes totalt sett å ha ubetydelig virkning for tema ferskvannsressurser. Vurdering: Middels verdi og ubetydelig virkning gir ubetydelig konsekvens (0). BRUKERINTERESSER Influensområdet blir lite brukt til rekreasjonsformål. Det er godt egnet til turgåing, men det finnes mange alternative turområder i regionen. Brukere er først og fremst lokalbefolkningen. Det er gode muligheter for plukking av bær og sopp. Ellers utøves storviltjakt og småviltjakt. Ingen av bekkene fører fisk. Brukerinteressene vurderes å ha liten verdi. I anleggsperioden vil viltet trolig sky unna om- Rådgivende Biologer AS 7

23 råder hvor det foretas tekniske inngrep. I driftsperioden har redusert vannføring i Skrebekk, og noe økt vannføring i Harstveitbekken, ingen praktisk betydning for jaktbart vilt, eller for utøvelse av andre friluftslivsaktiviteter. Samlet vurderes virkningen for tema brukerinteresser å være ubetydelig. Vurdering: Liten verdi og ubetydelig virkning gir ubetydelig konsekvens (0). SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Kraftverket i Harstveitbekken vil i gjennomsnitt øke årsproduksjonen fra 5,57 til 6,55 GWh ved overføring av Skrebekk, forutsatt at slukeevnen samtidig økes og minstevannføringsregimet endres. Økningen tilsvarer forbruket i ca. 50 boliger. Fallrettshavere vil få ytterligere inntekter, som også vil øke skatteinntektene til Åmli kommune marginalt. I anleggsfasen vil tiltaket generere noe sysselsetting og økt lokal omsetning. I driftsfasen vil det være noe behov for drift/vedlikehold av anlegget. Vurdering: Tiltaket gir en liten positiv virkning på samfunnsmessige interesser. ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER Det er utarbeidet et alternativt utbyggingsforslag (alternativ 2) hvor inntaksmagasinet for eksisterende Harstveitbekken kraftverk foreslås regulert 1 m opp og 1 m ned i forhold til dagens damnivå på kote 453,3. Neddemt areal vil utgjøre ca m 3 og gi et reguleringsvolum på vel m 3. Faunaen og floraen er triviell og har liten verdi. Blant annet berøres granplantefelt. Fisk mangler. Virkningen av en regulering vurderes som liten negativ for terrestrisk og akvatisk miljø, og ubetydelig for rødlistearter. Regulering vil være negativt for landskaps- og rekreasjonsinteresser, men området er lite brukt og ligger skjermet for innsyn. SAMLET VURDERING Oppsummering av verdi, virkning og konsekvens av en overføring av Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk. Rådgivende Biologer AS 8

24 SAMLET BELASTNING (NATURMANGFOLDLOVEN 10) Naturmangfoldlovens 10 krever at tiltakshaver skal foreta en vurdering av den samlete belastning et økosystem er, eller vil bli, utsatt for. Formålet er å hindre en bit-for-bit forvaltning som fører til en gradvis forvitring og nedbygging. Området omkring selve Skrebekk er lite belastet med naturinngrep, unntatt hogstflater og at Fv271 krysser vannstrengen helt nederst. Like nord for Skrebekk utgjør Harstveitbekken kraftverk (1,5 MW) et betydelig naturinngrep. I Harstveitgrenda finnes jordbruksland og bebyggelse, i tillegg til at en 22 kv kraftlinje passerer området. Ellers ligger flere små og store vannkraftverk (0,99-55,2 MW) i tilliggende vassdrag både mot nord, vest, sør og øst. Likevel har heiområdene på hver side av Gjøvdal et betydelig innslag av urørt natur, i all hovedsak INON-sone 2; 1-3 km fra inngrep. Med hensyn til forekomst av rødlistearter, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, jord- og skogressurser, landskapskvaliteter og brukerinteresser vurderes forholdene langs Skrebekk og Harstveitbekken å representere et gjennomsnitt for regionen. Vi er ikke kjente med at det foreligger andre planer i området som vil påvirke noen av disse kvalitetene. Den samlede belastningen på området, og kvalitetene som er beskrevet, vurderes på bakgrunn av kjent kunnskap å være liten til middels stor. Overføring av Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk vurderes i liten grad å føre til «økt samlet belastning». AVBØTENDE TILTAK Behovet for å opprettholde en minstevannføring i Skrebekk i forbindelse med overføring av vann til Harstveitbekken kraftverk, er lite og bare knyttet til temaene terrestrisk og akvatisk miljø. I Harstveitbekken vil 33 % økning i minstevannføringen ha særlig betydning for registrert fossesprøytsone og for det restaurerte, vannbaserte kulturminnemiljøet som finnes langs bekken. I tillegg vil minstevannføring være gunstig for fossekall og rødlistearten strandsnipe, for akvatisk miljø og for opplevelsesverdier i forhold til landskap. OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER Vurderingene i denne rapporten bygger for det meste på befaringen av tiltaks- og influensområdet den 28. august 2013, men også på undersøkelsen av Harstveitbekken den 3. august Datagrunnlaget vurderes som godt, og det vil ikke være behov for oppfølgende undersøkelser eller overvåkning tilknyttet planlagt overføring av Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk. Rådgivende Biologer AS 9

25 OVERFØRING AV SKREBEKK UTBYGGINGSPLANER Tiltakshaver ønsker å overføre Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk i Gjøvdal, Åmli kommune, Aust-Agder. Ved kote 480 lages en ca. 2 m høy og 4 m lang dam. Overføringen fra bekkeinntaket til eksisterende driftsvannvei for Harstveitbekken kraftverk skjer via et ca. 850 m lang nedgravd rør med diameter 400/300 mm og overføringskapasitet på 0,35 m 3 /s. Mesteparten av strekningen følger traséen eksisterende traktorvei/skogsvei fram til koplingspunktet om lag kote 380. På det første stykket fra bekkeinntaket må det imidlertid bygges enkel anleggsvei. Overføringen av Skrebekk vil utnytte et felt på 1,4 km 2. Til sammenligning utnytter eksisterende Harstveitbekken kraftverk et felt på 12,3 km 2 (figur 1-7). Ved kote 455 i Harstveitbekken er det bygd en ca. 20 m lang og 2 m høy dam. Rørgata ned til kraftverket på kote 215 er m lang og har en diameter på 600 m. Kraftverket har en installert effekt på 1,5 MW og slipper minstevannføring på 45 l/s hele året. Foruten å overføre feltet til Skrebekk, søkes det om å øke maksimal slukeevne i eksisterende kraftverk fra 0,75 til 1,0 m 3 /s, dernest å justere minstevannføringen i Harstveitbekken fra 45 l/s hele året, til 60 l/s i sommerhalvåret og 15 l/s i vinterhalvåret. Skrebekk mangler periodevis vannføring, og det vil derfor ikke slippes minstevannføring her. Beregnet årsmiddelvannføring i Skrebekk er 49 l/s, men ligger muligens noe lavere på bakgrunn av faktiske observasjoner i Harstveitbekken. Spesifikk avrenning er beregnet til 35 l/s km 2, alminnelig lavvannsføring til 2 l/s og 5-persentil sommer og vinter til henholdsvis 2,8 og 0,7 l/s. Restfeltet på 0,46 km 2 gir et tilsig 16 l/s. Skrebekk renner sammen med Harstveitbekken ca. 210 m nedstrøms kraftverksutløpet. Harstveitbekken kraftverk vil øke produksjonen fra 5,57 til 6,55 GWh ved overføring av Skrebekk, samtidig som slukeevnen heves fra 0,75 til 1,00 m 3 /s og minstevannføringen differensieres. 2,66 GWh vil produseres i sommerhalvåret og 3,90 GWh i vinterhalvåret. Figur 1. Skrebekk og Harstveitbekken kraftverk ligger i Gjøvdal i Åmli kommune, Aust-Agder. Rådgivende Biologer AS 10

26 Figur 2. Nedbørfeltet til eksisterende Harstveitbekken kraftverk (åpnet i 2009) er avmerket med svart kontur, mens feltet til Skrebekk (1,4 km 2 ), som overføres til Harstveitbekken, er merket med grå kontur. Rådgivende Biologer AS 11

27 Figur 3. Nedbørfeltet til Skrebekk (1,4 km 2 ) overføres til Harstveitbekken kraftverk. Mesteparten av overføringsrøret følger eksisterende traktorvei. Tilsiget fra restfeltet utgjør 16 l/s (kilde: Norconsult). Figur 4. Inntaksområdet i Skrebekk, om lag kote 480. Rådgivende Biologer AS 12

28 Figur 5. Traséen for overføring av Skrebekk til Harstveitbekken følger for det meste eksisterende traktorvei/skogsvei. Figur 6. Overføringsrøret fra Skrebekk koples til driftsvannveien for Harstveitbekken kraftverk (foran) om lag kote 380. Figur 7. Eksisterende Harstveitbekken kraftstasjon, kote 215 (t.h.), og Harstveitbekken ved utløpet fra kraftstasjonen (t.v.). Overføring av Skrebekk vil øke vannføringen inntil 0,35 m 3 /s på en ca. 210 m lang strekning nedstrøms kraftverket. Rådgivende Biologer AS 13

29 METODE OG DATAGRUNNLAG DATAINNSAMLING / DATAGRUNNLAG Denne konsekvensutredningen er bygd opp etter en standardisert tre-trinns prosedyre beskrevet i Håndbok 140 om konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). Fremgangsmåten er utviklet for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og mer sammenlignbare. Vurderingene i rapporten baserer seg dels på foreliggende informasjon, dels på befaring av tiltaksområdet utført av Ole Kristian Spikkeland 28. august 2013, se sporlogg i vedlegg 2. Området, herunder nedre del av Skrebekk, ble også undersøkt 3. august 2006 i forbindelse med den opprinnelige utbygging av Harstveitbekken kraftverk. Det er ellers sammenstilt resultater fra foreliggende litteratur, gjort søk i nasjonale databaser og tatt kontakt med forvaltning og lokale aktører. Datagrunnlaget vurderes som godt (3) (jf. tabell 1). Tabell 1. Vurdering av kvalitet på grunnlagsdata (etter Brodtkorb & Selboe 2007). Klasse Beskrivelse 0 Ingen data 1 Mangelfullt datagrunnlag 2 Middels datagrunnlag 3 Godt datagrunnlag TRINN 1: REGISTRERING OG VURDERING AV VERDI Her beskrives og vurderes områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innenfor det enkelte fagtema. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel under): Verdi Liten Middels Stor Eksempel TRINN 2: TILTAKETS VIRKNING Med virkning (også kalt omfang eller påvirkning) menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike tema, og graden av denne endringen. Her beskrives og vurderes type og virkning av mulige endringer dersom tiltaket gjennomføres. Virkningen blir vurdert langs en skala fra stor negativ til stor positiv virkning (se eksempel under). Virkning Stor neg. Middels neg. Liten / ingen Middels pos. Stor pos Eksempel TRINN 3: SAMLET KONSEKVENSVURDERING Her kombineres trinn 1 (områdets verdi) og trinn 2 (tiltakets virkning) for å få frem den samlede konsekvensen av tiltaket. Sammenstillingen skal vises på en ni-delt skala fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens (se figur 8). Rådgivende Biologer AS 14

30 Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema der vurdering av verdi, virkning og konsekvenser er gjengitt i kortversjon. Hovedpoenget med å strukturere konsekvensvurderingene på denne måten, er å få fram en mer nyansert og presis presentasjon av konsekvensene av ulike tiltak. Det vil også gi en rangering av konsekvensene som samtidig kan fungere som en prioriteringsliste for hvor en bør fokusere i forhold til avbøtende tiltak og videre miljøovervåkning. Figur 8. «Konsekvensvifta». Konsekvensen for et tema framkommer ved å sammenholde områdets verdi for det aktuelle tema og tiltakets virkning/ omfang på temaet. Konsekvensen vises til høyre, på en skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). En linje midt på figuren angir ingen virkning og ubetydelig/ ingen konsekvens (etter Statens Vegvesen 2006). BIOLOGISK MANGFOLD For temaet biologisk mangfold, som i denne rapporten er behandlet under overskriftene rødlistearter, terrestrisk miljø og akvatisk miljø, følger vi malen i NVE Veileder nr , «Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk» (Korbøl mfl. 2009). Truete vegetasjonstyper følger Fremstad & Moen (2001) og skal i følge malen være med for å gi verdifull tilleggsinformasjon om naturtypene dersom en naturtype også viser seg å være en truet vegetasjonstype. I tillegg til Fremstad & Moen (2001), er registrerte naturtyper også vurdert i forhold til rødlistete naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). Denne oversikten, som følger NiN-systemet, har med den siste oppdaterte kunnskapen om naturtyper i vurderingene av truethetskategoriene. Ofte berører tiltak innen småkraftverk (for eksempel nedgravd vannvei, massedeponier eller anleggsveier) vanlig vegetasjon som ikke kan klassifiseres som naturtyper (jf. DN-håndbok 13) eller truete vegetasjonstyper. Når det gjelder vanlige vegetasjonstyper, sier malen (Korbøl mfl. 2009) at det i kapittelet om karplanter, lav og moser skal lages en «kort og enkel beskrivelse av vegetasjonens artssammensetning og dominansforhold» og at kartleggingen av vegetasjonstyper skal følge Fremstad (1997). Virknings- og konsekvensvurderingene av vanlig vegetasjon gjøres derfor i kapittelet om karplanter, moser og lav. Verdisettingen er forsøkt standardisert etter skjemaet i tabell 3. Nomenklaturen, samt norske navn, følger Artskart på Rådgivende Biologer AS 15

31 LANDSKAP OG INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) Vurderingen av landskapskvaliteter vil alltid være subjektiv, og dette gjør både verdisetting og vurdering av konsekvenser vanskelig. Vi følger en tilnærming beskrevet av Melby & Gaarder (2005), som har tatt utgangspunkt i «Visual Management System» (US Forest Service, 1974), videreutviklet og tilpasset norske forhold (Nordisk Ministerråd 1987:3, del I). Her er begrepene mangfold, inntrykksstyrke og helhet sentrale: Mangfold: Er et landskap satt sammen av mange ulike elementer med stort mangfold i form, farge og tekstur, øker dette opplevelsespotensialet til landskapet sammenliknet med andre landskap med et lavere mangfold. Inntrykksstyrke: Store kontraster i markante komposisjoner skaper dramatikk og spenning. Sterke inntrykk gir større og mer varige opplevelser enn svakere inntrykk. Helhet: Landskap der de ulike elementene står i et balansert forhold til hverandre (harmoni), og hvor strukturene ikke er brutt av inngrep eller manglende kontinuitet, øker landskapets opplevelsesverdi. På bakgrunn av dette tilordnes landskapsområdene en klasse med grunnlag i deres totalinntrykk, der det deles inn i tre ulike klasser etter opplevelsesverdi: Klasse A: Landskapsområde der landskapskomponentene samlet sett har kvaliteter som gjør det enestående og særlig opplevelsesrikt. Landskapet er helhetlig med stort mangfold og høy inntrykksstyrke. Klasse A1 karakteriserer det ypperste og det enestående landskapet innenfor regionen. Klasse A2 karakteriserer landskap med høy inntrykksstyrke og stort mangfold. Klasse B: Det typiske landskapet i regionen. Landskapet har normalt gode kvaliteter, men er ikke enestående. Dersom et statistisk stort nok materiale foreligger, vil de fleste underregioner/landskapsområder høre til denne klassen. Klasse B1 representerer det typiske landskapet uten inngrep innenfor regionen. Klasse B2 representerer det typiske landskapet med noe lavere mangfold og enkelte uheldige inngrep. Klasse C: Inntrykkssvake landskap med liten formrikdom og/eller landskap med uheldige inngrep. Urørt natur er forsøkt entydig definert under begrepet inngrepsfrie naturområder (DN 1995 og INONinnsyn DN, versjonsnummer INON.01.08). I definisjonen inngår alle områder som ligger mer enn én kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep (bebyggelse, høyspentlinjer, veier, dammer mm.). Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep og er forklart i tabell 2. Tabell 2. Definisjon av de ulike INON-sonene. INON-soner Inngrepsnære områder INON-sone 2 INON-sone 1 Villmarkspregede områder Avstand fra tyngre tekniske inngrep < 1 km 1-3 km 3-5 km > 5 km BRUKERINTERESSER I følge NVEs mal for søknad om konsesjon for småkraftverk, datert 8. mars 2011, inkluderes friluftsinteresser i brukerinteressene. Verdien av et område for friluftsliv vil i stor grad være subjektiv. Vi har valgt å følge kriteriene i DN-håndbok 18 Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven (DN 2001). Her er bruksfrekvens og opplevelsesverdi sentrale begreper (tabell 3). DN-håndbok 18 opererer med fem verdiklasser. For å tilpasse disse til et tre-delt verdisettingssystem, er de to «øverste» klassene slått sammen til én, det samme gjelder de to «nederste» klassene, mens klassen middels verdi er uforandret. En utfordring ved vurdering av verdier og konsekvenser både for landskap og friluftsliv er i hvor stor skala en skal operere, dvs. hvor store områder som bør regnes som influensområde ved vurderingen. Også dette vil i stor grad være subjektive vurderinger. Rådgivende Biologer AS 16

32 Tabell 3. Kriterier for verdisetting av de ulike fagtemaene. Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi RØDLISTEARTER Kilder: NVE-veileder , Kålås mfl Bern liste II Bonn liste I TERRESTRISK MILJØ Verdifulle naturtyper Kilder: DN-håndbok 13, NVE-veileder , Lindgaard & Henriksen (2011) Karplanter, moser og lav Kilde: Statens vegvesen håndbok 140 (2006) Fugl og pattedyr Kilder: Statens vegvesen håndbok 140 (2006), DN-håndbok 11 AKVATISK MILJØ Verdifulle lokaliteter Kilde: DN-håndbok 15 Lindgaard & Henriksen (2011) Fisk og ferskvannsorganismer Kilde: DN-håndbok 15 VERNEPLAN FOR VASSDRAG OG NASJONALE LAKSEVASSDRAG Kilder: Egen vurdering LANDSKAP Kilde: Melby & Gaarder 2005 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) Kilder: DN-rapport , OED 2007 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kilder: OED 2007, Statens vegvesen håndbok 140 (2006) REINDRIFT Kilde: Reindriftsforvaltningen i Nordland JORD- OG SKOGRESSURSER Jordressurser Kilde: Statens vegvesen håndbok 140 (2006) Andre områder Naturtypelokaliteter med verdi C (lokalt viktig) Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 Andre områder Viktige områder for: Arter i kategoriene sårbar (VU), nær truet (NT) eller datamangel (DD) i Norsk Rødliste 2010 Naturtypelokaliteter med verdi B (viktig) Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3 Ferskvannslokaliteter med verdi B (viktig) Viktige områder for: Arter i kategoriene kritisk truet (CR) eller sterkt truet (EN) i Norsk Rødliste 2010 Arter på Bern liste II og Bonn liste I Naturtypelokaliteter med verdi A (svært viktig) Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5 Ferskvannslokaliteter med verdi A (svært viktig) DN-håndbok 15 ligger til grunn, men i praksis er det nesten utelukkende verdien for fisk som blir vurdert her Andre områder Landskap i klasse C Inntrykkssvakt landskap med liten formrikdom og/eller landskap dominert av uheldige inngrep Ikke inngrepsfrie områder Områder uten verdifulle kulturmiljøer og kulturminner eller der potensialet er lite Vanlig forekommende samiske enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Områder uten reindrift/øvrig landareal for eksempel arealdekke Jordbruksareal i kategorien 4-8 poeng Utmarksareal med liten beitebruk Deler av området vernet gjennom verneplan for vassdrag eller som nasjonalt laksevassdrag Landskap i klasse B Typisk landskap for regionen. Landskap med normalt gode kvaliteter, men ikke enestående Inngrepsfrie naturområder for øvrig (INON-sone 1 og 2) Områder med regionalt og lokalt viktige kulturmiljøer og kulturminner Steder det knytter seg samisk tro/tradisjon til Områder med reindrift, men uten særverdiområder og minimumsbeiter, vårbeite 2, sommerbeite 2, høstbeite 2, høstvinterbeite, vinterbeite 2 Anlegg: Reindriftsanlegg generelt, gjeterhytte, gamme Konvensjonsområde Jordbruksareal i kategorien 9-15 poeng Utmarksareal med middels beitebruk Vernet gjennom verneplan for vassdrag eller som nasjonalt laksevassdrag Landskap i klasse A Helhetlig landskap med stort mangfold og høy inntrykksstyrke, enestående og spesielt opplevelsesrikt Villmarkspregede områder Sammenhengende inngrepsfritt område fra fjord til fjell Inngrepsfrie områder (uavhengig av INON-sone) i kommuner og regioner med lite rest-inon Områder med nasjonale og/ eller særlig viktige regionalt verdifulle kulturmiljøer og kulturminner Spesielt viktige steder som det knytter seg samisk tro/tradisjon til Minimumsbeiter og særverdiområder, vårbeite 1, høstbeite 1, sommerbeite 1, flyttleier, trekkleier, oppsamlingsområde, beitehage, reindriftsanlegg og minimumsbeiter Jordbruksareal i kategorien poeng Utmarksareal med mye beitebruk Rådgivende Biologer AS 17

33 Tabell 3. Kriterier for verdisetting av de ulike fagtemaene. Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Skogressurser Kilde: Statens vegvesen håndbok 140 (2006) Skogareal med låg bonitet Skogareal med middels bonitet og vanskelige driftsforhold Større skogareal med middels bonitet og gode driftsforhold Skogareal med høy bonitet og vanlige driftsforhold Større skogareal med høy bonitet og gode driftsforhold FERSKVANNSRESSURSER Kilde: Statens vegvesen håndbok 140 (2006) BRUKERINTERESSER Kilder: DN-håndbok 18, Statens vegvesen håndbok 140 (2006) Vannressurser med dårlig kvalitet eller liten kapasitet Vannressurser som er egnet til energiformål Området er lite brukt i dag. Området har heller ingen opplevelsesverdi eller symbolverdi av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områder Ingen kjente friluftsinteresser Utmarksareal med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt, eller lite grunnlag for salg av opplevelser Vannressurser med middels til Vannressurser med meget god god kvalitet og kapasitet til flere kvalitet, stor kapasitet og som husholdninger mangler i området Vannressurser som er godt Vannressurser av nasjonal egnet til energiformål interesse til energiformål a) Området har en del bruk i dag b) Området er lite brukt i dag, men oppfyller ett av kriteriene: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter Området er egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike Området har en viss symbolverdi Utmarksareal med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt, eller middels grunnlag for salg av opplevelser a) Området er mye brukt i dag b) Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller ett av kriteriene: Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning Området er godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/ regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter Området inngår som del av en større, sammenhengende grønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slike områder, eller som adkomst til slike områder Området har stor symbolverdi Utmarksareal med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt, eller stort grunnlag for salg av opplevelser AVGRENSING AV TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet (jf. 3 i vannressursloven), mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt. Tiltaksområdet for overføring av Skrebekk til Harstveitbekken kraftverk, omfatter bekkeinntak, nedgravd rørgate og en enkel anleggsvei det siste partiet fram til inntaket. Influensområdet. Når det gjelder biologisk mangfold, vil områder nær opp til anleggsområdene kunne bli påvirket, særlig under anleggsperioden. Hvor store områder rundt som blir påvirket, vil variere både geografisk og i forhold til topografi og hvilke arter som er aktuelle. For vegetasjon kan en grense på 20 m fra fysiske inngrep være rimelig, men ofte mer i områder med fosserøykpåvirkning. Viltarter vil kunne påvirkes i et vesentlig større område, for eksempel 100 m (jf. Korbøl mfl. 2009), på grunn av forstyrrelser i anleggsperioden. Hele Skrebekk mellom inntak og samløp med Harstveitbekken om lag kote 205 vil også inngå i influensområdet, siden bekken i lange perioder vil miste mye av sin vannføring. Likeså vil Harstveitbekken mellom utløpet av kraftverket og samløpet med Skrebekk inngå i influensområdet, da vannføringen vil øke med inntil 0,35 m 3 /s. Også Harstveitbekken mellom inntaksdam kote 455 og kraftverksutløp vil inngå, siden flomtapet vil øke og minstevannføringsregimet vil bli endret. Influensområdet for biologisk mangfold er kartfestet i vedlegg 3. For landskap og brukerinteresser kan influensområdet defineres som hele området inngrepet er synlig fra. Rådgivende Biologer AS 18

34 OMRÅDEBESKRIVELSE MED VERDIVURDERING Skrebekk drenerer mot Harstveitbekken, som renner ut i Gjøv vel én km sør for Harstveitbekken kraftverk. Ytterligere 11 km mot sørøst møter Gjøv Nidelva (vassdragsnr. 019.Z), som renner ut i Skagerrak ved Arendal. Tiltaksområdet ligger i Gjøvdal nordøst i Åmli kommune, Aust-Agder. Avstanden til kommunesenteret Åmli i sørøst er 13 km. Høydeforskjellene i nedbørfeltene til Skrebekk (vassdragsnr. 019.CAA) og Harstveitbekken (vassdragsnr. 019.CAA), er middels store. Feltene strekker seg fra elvesletter og lett kuperte jordbruksområder ved Harstveit, Landbø og Valle i dalbunnen, om lag kote 210, og oppover til skogdekte heiområder som når moh. De høyestliggende områdene befinner seg omkring Måvatn nord i feltet til Harstveitbekken, hvor Skarveheii (700 moh.) er aller høyest. Måvatn (549 moh.) er med sine 3,35 km 2 klart største innsjø. Vannet drenerer via Storetjønn (493 moh.) og Lisletjønn/Stemtjønn (487 moh.) fram mot inntaksområdet til Harstveitbekken kraftverk ved kote 455, like øst for Skarfjell. Nest største innsjø er Harstveits Kyrvatn (537 moh.) på 0,38 km 2, som ligger sørøst for Måvatn. Bekken herfra renner sammen med Harstveitbekken like ovenfor Storetjønn. Fra inntaket faller Harstveitbekken forholdsvis bratt via Fossen nedover mot ca. kote 275, i overkant av Harstveitgrenda. Deretter avtar fallet gradvis ned mot kraftstasjonsområdet på kote 215, og videre mot samløpet med Gjøv. Det betydelig mindre feltet til Skrebekk ligger øst for Harstveitbekken, med Ørnenuten (613 moh.) som høyeste punkt og Krossvatn (544 moh.) på 0,21 km 2 som største innsjø. Bekken herfra renner gjennom Ørnetjønn og ned det trange, og forholdsvis bratte, dalføret Juvet. Det finnes lite fjellpartier i dagen på denne strekningen. Flere steder passerer bekken under grove blokker, og er nesten helt skjult. Forbi Oreflatine er fallet mindre, og vannstrengen mer synlig. Her omkranses bekkeløpet av en stor hogstflate. Det siste partiet ned mot Fv271 og samløpet med Harstveitbekken går gjennom blandingsskog, først med litt større fall, så med svært lite fall. På mesteparten av strekningen gjennom tiltaks- og influensområdet består substratet av blokker, grus og sand. Harstveitbekken renner stort sett over bart fjell i midtre og høyereliggende deler av tiltaks- og influensområdet. I nedre partier danner blokker, grus og sand substrat i bekken. Dominerende treslag i de to nedbørfeltene er furu, gran og bjørk (figur 9). Figur 9. Skrebekk (stjerne) og Harstveitbekken (sirkel) fotografert i 2009, da Harstveitbekken kraftverk ble åpnet (kilde: Driftsvannvei, kraftverk og Ørnetjønn er godt synlig. Rådgivende Biologer AS 19

35 Vest og sør for kraftstasjonen i Harstveitbekken ligger grenda Harstveit, med en del jordbruksland og bebyggelse. Langs Harstveitbekken ligger restaurert sag, kvernhus og smie. Fv271 krysser Skrebekk og Harstveitbekken ca. 200 m vest for kraftstasjonen. Ytterligere mot vest passerer en 22 kv kraftlinje. Det er videre bygd skogsveier og traktorveier i utmarksområdene til begge nedbørfeltene. Store områder er også hogstpåvirket. Utmarka nyttes ikke til beite i dag. NATURGRUNNLAGET Informasjon om geologi og løsmasser er hentet fra Arealisdata på nett ( Berggrunnen i tiltaksområdet tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet, hvor en rekke bergarter inngår. Områdene nord, øst og vest for Måvatn og langs øvre del av Harstveitbekken består av granitt, granodioritt. Omkring Storetjønn, Lisletjønn og videre nedover mot øvre del av tiltaksområdet opptrer en sone med amfibolitt. Sørøst for Måvatn, og inkludert mesteparten av feltet til Skrebekk, samt i et parti langs Harstveitbekken omtrent midtveis i tiltaksområdet, finnes diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. Langs Skrebekk og de nederste delene av Harstveitbekken består berggrunnen av øyegneis, granitt, foliert granitt. Bergartene er gjennomgående harde og avgir lite plantenæringsstoffer (figur 10). Løsmassedekket er dominert av morenemateriale, som har størst mektighet i de lavestliggende områdene og i terrengforsenkninger; middels mektighet i de høyereliggende delene av de to nedbørfeltene, og lav mektighet, eller delvis usammenhengende med bart fjell i dagen, i de mellomliggende partiene. De flate områdene fra Fv271 og vestover mot Gjøv består av elveavsatt materiale. Lokalt opptrer mindre partier med torv/myrjord, og under bratte fjellskrenter er det stedvis dannet ur (figur 11). Boniteten i tiltaksområdet er høy langs mesteparten av løpet til Skrebekk, og langs hele løpet til Harstveitbekken. Boniteten avtar mot åsryggen mellom Skrebekk og Harstveitbekken. Her inngår også arealer med uproduktiv skog (figur 21). Figur 10. Berggrunnen i nedbørfeltene til Skrebekk (stjerne) og Harstveitbekken (sirkel) består av granitt, granodioritt (rød), amfibolitt (grønn), diorittisk til granittisk gneis, migmatitt (lys rosa) og øyegneis, granitt, foliert granitt (mørk rosa) (kilde: Rådgivende Biologer AS 20

36 Figur 11. Løsmassene i influensområdet til Skrebekk (stjerne) og Harstveitbekken (sirkel) består av morene i høyereliggende og lavereliggende områder (lys og mørk grønn) og et usammenhengende morenedekke, eller bart fjell i dagen, i de mellomliggende partiene (rosa). Langs Gjøv i bunnen av hoveddalføret opptrer mektige elveavsetninger (gult) (kilde: NGU/). Tiltaksområdet er sørvestvendt, hvilket tilsier betydelig solinnstråling. I tillegg til temperatur er nedbør viktig for vekstsesongen. På klimastasjonen i Tovdal (227 moh.) ca. 9 km mot sørvest er årlig nedbørmengde mm. Det faller mest nedbør i oktober (163 mm), minst i april (61 mm). Tilsvarende tall for Høgefoss (164 moh.) ca. 15 km mot nordøst er 989 mm, med maksimum i oktober (123 mm) og minimum i april (47). Nedbørmengden vil generelt øke med økende høyde over havet. Årsmiddeltemperaturen på målestasjonen i Tveitsund (252 moh.) ca. 22 km nordøst for Harstveitbekken er 5,0 o C, med juli som varmeste måned (15,1 o C) og februar som kaldeste måned (-4,8 o C) (eklima.met.no). Klimaet er i stor grad styrende for både vegetasjonen og dyrelivet og varierer mye fra sør til nord og fra vest til øst i Norge. Denne variasjonen er avgjørende for inndelingen i vegetasjonssoner og vegetasjonsseksjoner. De lavestliggende delene av tiltaksområdet ligger i den boreonemorale vegetasjonssonen (se Moen 1998), som danner overgang mellom den nemorale sonen i sør og de typiske barskogområdene i nord. Edellauvskog med eik, ask, alm, lind, hassel og andre varmekrevende arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn. Bjørke-, gråor- eller barskog dominerer resten av skoglandskapet. Høyereliggende deler av tiltaksområdet inngår i den sørboreale vegetasjonssonen, som domineres av barskog, men hvor det også finnes store areal med oreskog og høymyr, samt bestand med edellauvskog og tørrengvegetasjon. Typisk for sonen er et sterkt innslag av arter med krav til høy sommertemperatur. Vegetasjonssoner gjenspeiler hovedsakelig forskjeller i temperatur, spesielt sommertemperatur, mens vegetasjonsseksjoner henger sammen med graden av oseanitet, der fuktighet og vintertemperaturer er de viktigste klimafaktorene. Tiltaksområdet ligger i den klart oseaniske seksjonen (O2), som er karakterisert av vestlige arter og vegetasjonstyper, men hvor det inngår en del svakt østlige trekk på grunn av lave vintertemperaturer (Moen 1998). Rådgivende Biologer AS 21

37 KUNNSKAPSSTATUS BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURVERN På oppdrag fra Åmli kommune har Hannevik & Gangsei (2004) gjennomført en førstegangskartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13. Ingen lokaliteter er avmerket innenfor tiltaks- og influensområdet til Skrebekk eller Harstveitbekken. Harstveitgrenda er imidlertid listet opp som ett av fire verdifulle kulturlandskap i kommunen, jf. Eriksen & Puschmann (1994). Hannevik & Gangsei (2004) oppsøkte lokaliteten, men fant den lite verdifull med tanke på biologisk mangfold. Ellers er det under brattskrenten Kviteblikk-Revedalane, litt nordvest for Harstveitbekken, avgrenset en MiS-figur med lågurt eikeskog. Kartleggingsresultatene er tilgjengelige i Naturbasen ( (figur 12). Tidligere versjoner av Naturbasen har også hatt noe kartfestet informasjon om vilt fra nedbørfeltene: Vinterbeiteområde for elg og rådyr (vekt 1) i hoveddalføret like sør for løpet til Skrebekk, og yngleområder for henholdsvis orrfugl og lirype (begge vekt 1) i heiområdet øst for Måvatn. Artskart viser forholdsvis mange funn av karplanter og fugl, men nær all informasjon er fra arealer som ligger omkring området for overføring av Skrebekk, og ikke innenfor selve tiltaksområdet. Noen av artene er rødlistet. Ingen områder er vernet i medhold av naturmangfoldloven. For å undersøke om det finnes ytterligere biologiske forekomster som er unntatt offentlighet (rovfugler, spillplasser, floraforekomster etc.), ble det sendt brev til miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Aust-Agder den 23. april I epost datert 29. mai 2015 opplyser fylkesmannen at etaten ikke har kapasitet til å besvare ovenfornevnte henvendelse før sommeren. Det har også blitt tatt muntlig og skriftlig kontakt med Åmli kommune v/jordbruks- og næringsrådgiver Ida Karlstrøm den 24. april 2015 med tanke på mulige innspill. Nedbørfeltene til Skrebekk og Harstveitbekken er avsatt som LNF-område i gjeldende kommuneplan fra Viktige opplysninger om fauna, flora, jakt, fiske og andre bruker- og verneinteresser i tiltaks- og influensområdet er ellers mottatt muntlig fra grunneier Per Øygarden. Dessuten er mye informasjon hentet fra Spikkeland (2006), som utredet virkninger på biologisk mangfold av en utbygging av Harstveitbekken kraftverk. Kartfestede biologisk mangfoldverdier er vist i vedlegg 3, mens lister over registrerte arter i tilknytning til Skrebekk og Harstveitbekken er samlet i vedlegg 4. Figur 12. Utskrift fra Naturbasen med Skrebekk (stjerne) og Harstveitbekken (sirkel) avmerket. Ingen naturverdier er kartfestet i tiltaksområdet for overføring av Skrebekk, men blåstiplet/brunfarget polygon like nordvest for Harstveitbekken avgrenser MiS-figur lågurt eikeskog. Rådgivende Biologer AS 22