Forslag til planprogram ved konsekvensutredning for: Reguleringsplan for Grasmo industriområde i Eidskog kommune

Transkript

1 Datert Forslag til planprogram ved konsekvensutredning for: Reguleringsplan for Grasmo industriområde i Eidskog kommune Planområdets beliggenhet i Eidskog Planområdets beliggenhet innenfor kommunelagt inn i gjeldende kommuneplan delplan for Matrand, Skotterud/Tobøl (fra 2004) (vedtatt ) Innledning: Etter initiativ fra Bergene Holm AS har bedrifter/grunneiere knyttet til Grasmo industriområde ved Matrand i Eidskog kommune inngått en avtale om utarbeidelse av reguleringsplan. Det ble holdt et oppstartmøte vedrørende reguleringen i Eidskog kommune. I samsvar med kommunens praksis, har det blitt behandlet sak om igangsetting av regulering i Eidskog kommunens Utvalg for plan og samfunn. I sak nr. 013/16 fattet utvalget den følgende vedtak: Eidskog kommune er positive til at det settes i gang en regulering av Grasmo (Jerntjennet Sandnes) med mål om å utarbeide en detaljregulering for et industriområde. Forslagsstillere er grunneiere i området som i henhold til privat avtale seg imellom ønsker å fremme planforslag. Detaljregulering utarbeides i henhold til plan- og bygningslovens 12-3 og det skal utarbeides planprogram og konsekvensutredning. Vedtaket er hjemlet i pbl

2 Ettersom reguleringens innhold og omfang betinger utarbeidelse av planprogram med KU, ble det framlagt en skisse til planprogram som vedlegg ved kommunens behandling av oppstart-saken. Denne skissen er noe supplert og oppdatert til forslag til planprogram. Om konsekvensutredning (KU) og planprogram: Reguleringsplan for Grasmo Industriområde omfatter i alt ca. 750 da. Planen vil romme de bestående bedriftene på Grasmo og muliggjøre så vel utvidelser av disse som nye etableringer. Iht. forskrift om konsekvensutredninger av med endring av skal industrianlegg, næringsbygg m.v. med bruksareal på mer enn m 2 eller som omfatter et planområde på mer enn 15 da, alltid konsekvensutredes. Planens omfang og de utbygginger den åpner for, krever utarbeidelse av en KU. Denne skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn, beskrive relevante alternativer og belyse hvordan disse vil bli vurdert i planprosessen. Det bør framgå hvilke metoder som skal benyttes og utformes, slik at det kan tas stilling til om KU en er gjennomført iht. programmet. Det skal inneholde kart over planområdet med lokalisering av aktuelle tiltak. Det gis orientering om plan- og søknadsprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning. Forslaget til planprogram for KU en sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker samtidig med varsling av oppstart av reguleringsarbeidene, jfr. redegjørelsen nedenfor. Bakgrunn og formål: De nåværende bedriftene i området er avhengige av forutsigbarhet i sin utvikling og dette sikres best gjennom en vedtatt reguleringsplan. Grasmo har med sin strategiske beliggenhet nær grensa mellom Norge og Sverige et høyt potensiale gode vegforbindelser og mulighet for sidespor på jernbanen til Sverige. Terreng- og grunnforholdene er samtidig de aller beste. Kommunen har uttrykt som mål å videreutvikle Grasmo sammen med Magnormoen til Eidskogs hovedområder for næringsvirksomhet. Planområdet ligger i et av Norges desidert viktigste skogdistrikter. På veg og bane passerer det årlig flere millioner m 3 tømmer forbi Grasmo. Det kan dermed ligge meget godt til rette for industrianlegg med tømmer som råmateriale. Med ferdig regulerte arealer gis det anledning til etablering av slike og hvilke som helst andre virksomheter innenfor de rammene reguleringsplanen trekker opp. Reguleringen skal åpne for en viss fleksibilitet slik at bedrifter kan dra nytte av et større felles miljø, selv om de kan være forskjellige i struktur og produksjon. Dagens situasjon: Det er igangsatt revisjon av gjeldende kommuneplan fra Eidskog kommunestyre har vedtatt et planprogram for arealdelen, i K-sak 103/15 av Det er der referert til Byregionprosjektets målsetting om flere arbeidsplasser til distriktet og viktigheten av oppdaterte arealplaner som tilrettelegger for næringsvirksomhet. Store deler av reguleringsområdet ligger inne som industriformål i gjeldende kommuneplan/delplan for Matrand, Skotterud/Tobøl vedtatt , se illustrasjonene på forsiden. De øvrige arealene er avsatt til LNF-formål. Helt nord i planområdet ligger bedriften ProffCamp AS. Videre sørover finnes bedriftene Grasmo AS/Arbaflame AS og Bergene Holm AS. Disse tre bedriftene bruker ca. 100 da av planområdet i dag. I tillegg har Stora Enso et tømmerlager på leid areal i søndre del av planområdet. I sum er det gode muligheter for utvidelser av bestående virksomheter og et betydelig potensiale for nyetableringer innenfor planområdet. Planområdet ligger bare m unna rv. 2. Fra et kanalisert kryss på denne går fv. 342, Bråtavegen, fram til og gjennom planområdet. Sandnesvegen er en privat veg som tar av fra Bråtavegen, betjener de bestående bedriftene i nordre del av planområdet og går videre til 2

3 gårdsbruket Sandnes. Fra Bråtavegen fører det en driftsveg gjennom den søndre delen mot Vrangselva. Vegsystemet har teknisk sett bra standard. Langs planområdets vestre grense ligger jernbanen. Denne er elektrifisert og kan åpne for betydelige muligheter ved etablering av sidespor. Dette utredes som ledd i planleggingen. Området forsynes av et privat vannverk, Kroksjøen Vannverk, som for øvrig betjener det meste av Eidskog kommune. Avløpsanlegg og ordning for overvann løses lokalt og må ved utbygging forventes å bli dekket opp av egne ordninger. Det er således ingen offentlige infrastruktur-interesser knyttet direkte til utviklingen av industriområdet. Det er meget gode grunnforhold på stedet furumo bestående av grus og sand. Sør for Bråtavegen er det tatt ut masser. Det er begrenset interesse for å fortsette med grusuttak innenfor planområdet og det er da heller ikke stor mektighet som er tilgjengelig over grunnvannet. I sørøstre del er ca. 60 da båndlagt med restriksjonssone 1, 2 og 3 i forbindelse med Kroksjøen Vannverks grunnvannsbrønn ved Vrangselva. Det meste av dette ligger samtidig innenfor 100-metersbeltet langs elva. Det gjelder et generelt 100-metersbelte og krav om opprettholdelse av en viss kantvegetasjon langs vassdragene i Eidskog. Nedenfor ses et knippe bilder som gir et inntrykk av dagens situasjon: Fra vegkrysset på rv.2 der fv. 342, Bråtavegen tar av mot Grasmo Jernbanen går langs reguleringsområdet i hele lengden nord for Bråtavegen Fra nordre del med bedriften Grasmo AS/ Arbaflame AS i bakgrunnen Driftsvegen fra Bråtavegen og sørover mot det nedlagte grustaket og Stora Ensos lager Plantype og avgrensing: Planen skal være en detaljreguleringsplan. Grunneierne har dannet en samordnet gruppe som står bak reguleringen. De forventer at detaljreguleringsplanen skal gjøre det mulig å 3

4 tillate fradeling og omsetning av eiendom med bruk og bebyggelse av arealene i tråd med de formålene planen angir. Nedenfor er det lagt inn kart med planområdets avgrensing. Denne har et naturlig forløp og inkluderer jernbanen i vest, går langs Sandnesbekken i nord, Søndre Åklangen/Vrangselva i øst og omfatter bestående næring/tidligere grustak i sør. Kart som viser den foreslåtte avgrensingen med svart stiplet strek 4

5 Prosess og medvirkning: Som nevnt foran er prosessen i gang ved at oppstartmøte er holdt og kommunen har gitt sin tilslutning til gjennomføring av reguleringsplanleggingen. Dette planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker sammen med meldingen om oppstart av reguleringsarbeidene. Kunngjøringen skjer i Glåmdalen med parallelle henvisninger til Eidskog kommunes og Plan1 AS hjemmesider. Brev sendes til relevante offentlige og private instanser, bedrifter og alle grunneiere på stedet samt alle naboer. Etter høringen fastsettes planprogrammet av kommunestyret eller den instansen i kommunen som er delegert myndighet til dette. Kopi av fastsatt program skal sendes til de som har avgitt høringsuttalelser. Deretter løper reguleringsprosessen og arbeidet med KU en iht. plan- og bygningslovens kap. 12. Når planforslag med KU foreligger, fremmes dette for kommunen og behandles der med etterfølgende utleggelse til offentlig ettersyn i minst 6 uker. I denne perioden kan det bli aktuelt å holde et orienteringsmøte. Når høringen er gjennomført og merknader behandlet/eventuelle innsigelser er ivaretatt, blir forslaget til reguleringsplan med KU sluttbehandlet av kommunestyret i Eidskog. På bakgrunn av sakens art og omfang burde dette innebære en tilfredsstillende medvirkning. Planarbeidet blir administrert av Bergene Holm AS v/reidar Bergene Holm i samspill med grunneierne. Det legges opp til en løpende kontakt med Eidskog kommune. Plankonsulent er Plan1 v/siv. ing. Halvor Tangen. Aktuelle utredninger og vurderinger: Temaene som er referert nedenfor, blir gjennomgått, vurdert og utredet i KU en. Noen kan komme til ved behandlingen av planprogrammet. Det finnes mye materiale fra før, men det kan likevel bli nødvendig med spesifikke undersøkelser rettet mot enkelte forhold, som f.eks. arkeologiske registreringer. 1. Forholdet til overordnede planer og andre gjeldende rammer og premisser Det gjøres rede for hvordan planområdet og formålene faller inn i fylkesplanen, kommuneplanen m.v. og hvorvidt rikspolitiske retningslinjer o.l. dekkes tilfredsstillende opp. 2. Vegsystem, trafikk og kapasitet Dagens vegnett belyses, trafikkmengder og kjørestrømmer beskrives. Det redegjøres for systemets kapasitet og sikkerhet, herunder krysset mellom rv. 2 og fv. 342, Bråtavegen. Dersom vegvesenet krever det, beskrives tiltak for å øke kapasiteten i kryssområdet på en trafikksikker måte. 3. Jernbanen og et eventuelt sidespor Et sidespor kan være til stor nytte for aktuelle produksjonsbedrifter og et viktig lokaliseringskriterium i så måte. Mulighetene for etablering av et industrispor avklares med jernbaneverket, herunder både tekniske og økonomiske utslag av et slikt anlegg. 4. Øvrig infrastruktur Dagens anlegg for vannforsyning, avløp, energi og lignende registreres. Det redegjøres for kapasiteten med kartlegging av svake ledd og behov for nye anlegg ved en større industriutbygging. Eksempelvis kan vannforbruk med tilhørende avløp variere mye fra bedrift til bedrift, likeledes kraftforbruket. Dette betinger fleksibilitet og åpning for tilpassing. Overvannet må tas hånd om lokalt og tiltak beskrives. 5. Støy, støv m.v. Her angis den faktiske situasjonen nå og det belyses hvordan forholdene kan bli ved utbygging i tråd med reguleringen. Grenseverdiene for støy, støv m.v. ligger i Miljødirektoratets gjeldende retningslinjer og de skal følges. Dersom det kan være behov for særlige tiltak, beskrives disse. 6. Kulturminner, landskap og klima Eventuelle fortidsminner kartlegges og landskapskvaliteter belyses. Her skjer registreringene i samspill med Hedmark fylkekommunes kulturvernavdeling. Det beskrives og illustreres etter behov hvordan 5

6 en full utbygging av reguleringsområdet kan fortone seg i forhold til det øvrige landskapet. Mulige effekter på/av klima (vind) påpekes. Aktuell skjerming i forhold til nærmiljø, landskap, vind mv. kan være bevaring av skogvegetasjon på utsatte steder eller i randsoner. 7. Dagens bebyggelse, grusforekomst m.v. Det er full drift i to bestående bedrifter, det leies ut bygninger og grunn til virksomhet og lager. Det har vært uttak av grus og det er fortsatt forekomster som kan være drivverdige innenfor området. Situasjonen beskrives og det gjøres rede for mulighetene som ligger i dagens ressursgrunnlag, herunder aktualiteten av f.eks. ytterligere uttak av grus. 8. Omdisponeringen av skogsmark I forhold til Eidskogs samlede skogarealer betyr omdisponeringen lite. Deler av arealet er allerede uproduktive etter mer eller mindre nedlagte grustak. Det skal følge et arealregnskap med planen. 9. Grunnforhold, vannbalanse og grunnvann Grunnen består av grus og sand, m.a.o. meget permeable masser. Sig fra overflater, snølager m.v. må styres. Det er begrenset mektighet over grunnvannet og dette skal skjermes. Spesielt gjelder dette hensynet til Kroksjøen Vannverk og sikringssonene rundt uttaksstedet ved plangrensa i sørøst. Men det gjelder også hensynet til Sandnesbekken, Søndre Åklangen og Vrangselva som omgir brorparten av planområdet. Det drøftes hvorvidt 100-metersbeltet uten skadevirkninger kan reduseres på enkelte steder av hensyn til den framtidige næringsutviklingen. 10. Natur og naturmangfold Den utbygde delen av området og ikke minst grusarealene, ventes ikke å representere spesielle naturverdier. Det er trolig begrenset hva som ellers skjuler seg innenfor planområdet, men det gjøres gjennomgang av relevante naturbaser, herunder så vel innenfor planområdet som i de nærmeste omgivelsene rett utenfor. 11. Friluftsliv og naturbruk Planområdet er omgitt av sjø, bekk og elver, det kan dermed ventes en viss bruk av nærmiljøet om selve planområdet ikke byr på spesielle naturverdier. «Vektervegen» og «Vrangsstien» er nevnt, en badeplass med bord og benker finnes på østsiden av Søndre Åklangen, dette er momenter som beskrives og hensyntas i relevant grad. 12. Risiko og sårbarhet (ROS-analyse) Ut over de forholdene som er nevnt i punktene over, kan det også være andre ROS-spørsmål som fortjener plass i beskrivelsen. Noen kan dukke opp gjennom planprosessen mens andre er rimelig kjente fra før, så som mulig flomfare i Vrangselva. På dette og flere områder ellers foreligger det imidlertid omfattende grunnlagsmateriale fra tidligere av. Der ROSanalysen avdekker forhold av betydning, gjennomføres vurdering og synliggjøring av analysene i plandokumentet. Det gjøres en samlet utfylling av Fylkesmannen i Hedmarks skjema for ROS-analyser. Gardermoen Park, Halvor Tangen siv. ing. 6