Norsk Treteknisk Institutt Årsrapport 2006 / Annual Report

Transkript

1 Norsk Treteknisk Institutt Årsrapport 2006 / Annual Report

2 Innhold Styrets beretning 1 Virksomheten 5 Directors report 8 Regnskap 10 Noter til regnskap 12 Nye håndbøker 13 CE-merking 14 JAS - eksport til Japan 15 Trebeskyttelse 16 Tregulv og testing 17 Miljøvennlig engangsbehandling 18 Sporbarhet fra skog til ferdig produkt 19 Treindustri og skognæring i Europa på offensiven 20 Kunnskap for fremtiden 21 Prosjekter 23 Medlemmer Forskningsveien 3 B P.b. 113 Blindern, 0314 Oslo Tel: Fax: firmapost@treteknisk.no Redaktør Per Skogstad Design og layout Pål Nordberg Grafisk Design Trykk Strandberg & Nilsen Grafisk AS 2007 Omslagsbilde viser Viken Skog BA s nye administrasjonsbygg på Hønefoss, Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter.

3 Styrets beretning Virksomhetens art Norsk Treteknisk Institutt er et bransjeforskningsinstitutt for treindustrien i Norge og er juridisk sett en forening. Formålet med virksomheten er ved forskning, utvikling og informasjon å virke til gagn for norsk trelast- og treindustri. Virksomhetsidéen er: Treteknisk skal fremme medlemsbedriftenes lønnsomhet ved bruk av oppdatert kunnskap om trevirke dets egenskaper, bearbeiding og anvendelse. Virkemidlene er målrettet FoU, kunnskapsformidling, rådgivning og kvalitetsdokumentasjon. Instituttet har ca. 150 medlemsbedrifter, som gjennom sin virksomhet dekker hele verdikjeden. Instituttet har sin virksomhet i Oslo og eier egne lokaler med adresse Forskningsveien 3B på Blindern. Økonomiske resultater Instituttets samlede driftsinntekter i 2006 ble på 30,6 millioner kroner eksklusiv finansinntekter. Dette er som budsjettert og 1 million kroner bedre enn i Nettoinntekten, dvs. driftsinntekter med fradrag av kjøp av tjenester til oppdrag og FoU-prosjekter, ble 26,6 millioner kroner. Oppdrag, oppdragsforskning og kvalitetsdokumentasjon/ sertifisering økte i forhold til foregående år, mens brukerstyrte FoU-prosjekter viste nedgang. Driftsresultatet før avskrivninger og renter var på 2,0 millioner kroner, mot 1,2 millioner kroner i budsjett. Årsresultatet ble kr ,- etter avskrivninger på kr ,- og netto finansinntekter på kr ,-. Resultatet ble vesentlig bedre enn budsjettet, som var på kr ,-. Dette skyldes i hovedsak lavere prosjektog driftskostnader samt at noen tidligere avsatte tapsposter i regnskapet for 2005 ikke ble realisert. Styret foreslår at kr ,- overføres fra årets resultat til Fondet for Treteknisk Forskning. Resten overføres instituttets egenkapital. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Fondet for Treteknisk Forskning Fondet for Treteknisk Forskning er blitt benyttet meget aktivt de senere år for å bidra med industrifinansiering av viktige FoU-prosjekter. For kompetanseprosjektet Norsk trevirke som råstoff og fondskapital til Tresenteret i Trondheim, er 2006 det siste året med forpliktelser fra fondet. Skogbrukets og skogindustrienes forskningsforening (SSFF) opphørte ved utgangen av Engangs medlemsavgift på kr ,- er tilbakeført til fondet sammen med instituttets andel av netto avkastning på kr ,-. Fondet hadde en egenkapital på kr ,- ved utgangen av 2006, etter å ha blitt tilført kr ,- fra årets resultat fra Treteknisk. Regnskapsmessig resultat for fondet i 2006 ble et overskudd på kr ,-. Arbeidsmiljø HMS I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører Treteknisk oversikt over totalt sykefravær blant de ansatte. I 2006 var det totale sykefraværet 3,8 % inklusiv langtids sykefravær på 2,9 %. Langtidsfraværet skyldes ikke forhold på arbeidsplassen. Det lave korttidsfraværet (inkl. barns sykdom) på 0,9 % tilkjennegir etter styrets oppfatning et godt arbeidsmiljø. Det legges stor vekt på at de ansattes arbeidssituasjon skal være tilrettelagt best mulig. Spesielt gjelder dette utforming av arbeidsplass i forhold til utstrakt bruk av PC. I laboratoriene er bruk av personlig verneutstyr innskjerpet, og limlaboratoriet er oppgradert med nytt avtrekkskap og friskluftmasker. Avsug i snekkerverkstedet er bygget om og forbedret. Det har vært én arbeidsulykke i 2006 ved at en medarbeider fikk skadet en hånd i forbindelse med en test i laboratoriet til SINTEF Byggforsk. Ulykken er innrapportert til Folketrygden. Helsetjenesten karakteriserer arbeidsmiljøet som godt fungerende. Det samme gjelder samarbeidet mellom bedrift og helsetjenesten. Treteknisk praktiserer likestilling mellom kvinner og menn. Av selskapets 35 fast ansatte pr. 31. desember 2006 var 8 kvinner og 27 menn. I instituttets styre sitter én kvinne og fem menn. Fondet bidro i 2006 med finansiering til følgende prosjekter og aktiviteter Kompetanseprosjekt Norsk trevirke som råstoff (SSFF) Tresenteret i Trondheim (fondskapital) Svingeprogram trekonstruksjoner Massivtre - Egenskaper og anvendelse Håndbok mekaniske treforbindelser Studentarbeid Arkitekthøgskolen i Oslo Egenfinansierte oppgaver ved Treteknisk Sum kr

4 Styrets beretning Ytre miljø Treteknisk forurenser ikke det ytre miljø. Kjemikalier fra laboratoriene blir oppbevart og destruert på forskriftsmessig måte. For øvrig har instituttet et operasjonelt internkontrollsystem som ivaretar alle vesentlige hensyn når det gjelder det indre og ytre miljø. Faglig virksomhet Treteknisk har gjennom 2006 hatt stor aktivitet og en sentral posisjon som FoU-organ i bransjens satsinger for økt bruk av tre og tilhørende verdiskaping. Bransjesamarbeid nasjonalt Samarbeidet mellom bransjens organisasjoner er godt og vel strukturert. Dette samarbeidet omfatter Treindustrien, TreFokus, Tresenteret i Trondheim, Norges Byggskole og Treteknisk. Når bransjeorganisasjonene arbeider for det samme mål, men i forskjellige roller og godt koordinert, blir det resultater. I dette samarbeidet er det viktig at Treteknisk ivaretar sin uavhengighet og integritet, både i arbeid med kvalitetsdokumentasjon og i FoU-prosjekter. Internasjonalt samarbeid Treteknisk representerer i stor grad Treindustrien i nordisk og europeisk industristyrt forskningssamarbeid, bl.a. i forhold til CEI-Bois. Også i 2006 har vi brukt mye tid og ressurser for å bidra til utviklingen av en europeisk teknologiplattform med tilhørende strategisk forskningsagenda for den skogbaserte sektor. For den tremekaniske industrien har dette arbeidet vært drevet av CEI-Bois, som har samarbeidet tett med tilsvarende europeiske organisasjoner for skogbruk og papirindustri. Adm. direktør ved Treteknisk er bl.a. medlem av Scientific Council. Viken Skog BA s nye administrasjonsbygg på Hønefoss. Vår industri er vesentlig bedre posisjonert i det 7. rammeprogram for forskning og utvikling enn i noe foregående rammeprogram. Arbeidet med en nasjonal forskningsagenda ble også satt i gang i 2006 i regi av den nasjonale støttegruppen for teknologiplattformen. Treteknisk er også med i nettverket for utdannings- og forskningsorganisasjoner, InnovaWood. Fra januar 2007 er administrerende direktør ved Treteknisk medlem av styret. Instituttet er også representert med en rekke medarbeidere i flere internasjonale nettverk og aksjoner, så som CEN (europeisk standardiseringsarbeid), COST actions (europeisk forskersamarbeid med EUstøtte), CIB (BA-forskning) og IRG (trebeskyttelse) Kvalitetsdokumentasjon og sertifisering Innenlandsk kvalitetsdokumentasjon og sertifisering økte med ca. 15 % i forhold til Økningen skyldes i hovedsak arbeid knyttet til CE-merking av produkter fra treindustrien, og at Brannkontrollordningen, som ble etablert i 2005, fikk sitt første fulle driftsår i Treteknisk er utpekt av norske myndigheter som teknisk kontrollorgan for trekonstruksjoner og trebaserte plater i henhold til Byggevaredirektivet. Dette innebærer at vi kan forestå prøving, inspeksjon og sertifisering som grunnlag for bedriftenes CEmerking av byggevarer. Det er lagt ned et stort arbeid i forbindelse med CE-merking, spesielt for takstoler og konstruksjonsvirke, i Alt er nå vel tilrettelagt for at CE-merkingen skal gå greit for bedriftene. Bedriftene som er tilsluttet Norsk Trelastkontroll går inn for å videreføre ordningen som et frivillig kvalitetsmerke for konstruksjonsvirke i tillegg til og uten konflikt med CE-merkingen. Arbeidet med dette har skjedd i nært samarbeid med Treindustrien. Når det gjelder JAS-sertifisering (sertifisering av treprodukter etter japansk standard), har det i 2006 vært en betydelig økning i sertifisert volum fra foregående år. Det ble sertifisert m 3 limtre gjennom Treteknisk, - en økning på 68 % i forhold til Dette utgjør 56,5 % av alt importert limtre til Japan. 2

5 Styrets beretning FoU Fortsatt står den moderne trebyen sentralt i vårt FoU-arbeid. Flere prosjekter er knyttet til fleretasjes trehus og bygging med massivtre. I løpet av året ble "Håndbok bygge med massivtreelementer" så godt som ferdig. Dette har vært et svært ressurskrevende prosjekt, da ny kunnskap fra testing og fra byggeplass har gått hånd i hånd med skriving av manus. Et nytt toårig FoU-prosjekt "Massivtre egenskaper og anvendelse" ble startet i 2006, men kom noe på etterskudd som følge av Håndboken. "Håndbok Mekaniske treforbindelser" ble også langt på vei ferdigstilt i 2006 og vil bli ferdig medio Den er også etterlengtet av rådgivere, konstruktører og læresteder. Når det gjelder trefasaders bestandighet, er det også utført mye verdifullt arbeid i Det fireårige prosjektet "Overflate- og systembehandling av tre brukt utendørs" ble sluttført, og en meget omfattende rapport ble utgitt. "Miljøvennlig engangsbehandling av trefasader" er et igangværende prosjekt som skal gi pene og vedlikeholdsfrie trefasader. Det er også i gang et prosjekt for å redusere problemet med overflatesopp (svertesopp) på trefasader. Det store kompetanseprosjektet "Norsk trevirke som råstoff - verdiskaping og industrielle muligheter", som har gått over mer enn fem år, ble avsluttet i Prosjektet er gjennomført av Skog og landskap, PFI og Treteknisk i samarbeid med tilhørende næringer. Det er en alminnelig oppfatning at Treteknisk har ivaretatt oppgaven som prosjektleder på en svært god måte. Utnyttelse av sitkagran er et annet område hvor det er nedlagt betydelig arbeid, med det resultat at norsk sitkagran nå er innarbeidet i europastandardene som et fullverdig konstruksjonsmateriale basert på både visuell og maskinell sortering. På oppdrag fra Vegdirektoratet har Treteknisk instrumentert flere av de nye trebruene, slik at man kontinuerlig kan overvåke endringer i fukt, spenninger i stålstenger m.m. Hensikten er å få et grunnlag for å vurdere behov for etterspenning av stålstenger eller andre tiltak, samtidig som dette gir bedre kunnskap for prosjektering av nye bruer. Kompetansen kan også anvendes på andre trekonstruksjoner. Flere FoU-prosjekter på tørking er igangsatt i 2006, likeledes prosjekt på industriell overflatebehandling. Det er også igangsatt et prosjekt på kundestyrt tømmerleveranse. Hfstråling fra fingerskjøtanlegg og limpresser er også tema for et nytt FoU-prosjekt. Treteknisk ble igjen med i et nytt EU-prosjekt med oppstart i 2006, kalt "Indisputable key". Her skal man arbeide med ulike løsninger mht. sporing og merking, deriblant RFID (radio frequency identification), for å kunne følge produktene fra byggeplass eller butikk og tilbake til skogen. Kompetanse Det har også i 2006 blitt satset mye på kompetanseutvikling ved Treteknisk. Det gjelder spesielt medarbeidernes egenutvikling, kurs og studiereiser. I rekrutteringssammenheng legges det vekt på kompetanse i tråd med industriens behov på kort og lang sikt. Egenfinansierte oppgaver Innsatsen på såkalte egenfinansierte oppgaver (dvs. ubetalte oppgaver finansiert over driften) økte betydelig i Ifølge prosjektregnskapet ble det brukt ca. 13 mill. kroner til disse oppgavene, og i tid ble det lagt ned ca. 12 årsverk. Kunnskapsformidling sto for 5 mill. kroner og var den oppgaven det ble brukt desidert mest ressurser til. Det var også betydelig økning på europastandardisering, initiering av brukerstyrt FoU og internasjonale FoU-nettverk. Styret er tilfreds med at Treteknisk er i stand til å gjøre en så stor innsats for bransjen. Samarbeid med Tresenteret i Trondheim, NTNU og UMB Styret er tilfreds med den innsatsen Treteknisk har gjort for å styrke utdanningen i trefag ved NTNU, først og fremst gjennom Tresenteret. I 2006 ble det siste bidraget til fondsoppbygning ved Tresenteret overført fra Treteknisk. Da har Treteknisk bidratt med totalt 2,25 millioner kroner. Treteknisk er også en aktiv faglig samarbeidspartner. Dette gjelder så vel i forbindelse med prosjektoppgaver, diplomoppgaver og doktorutdanning, som i FoUprosjekter og utdanning. Treteknisk deltar også direkte med undervisning ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Verdikjedesamarbeid og FoU program FoU-programmet Tre i Norges forskningsråd og Trebasert Innovasjonsprogram i Innovasjon Norge er to virkemiddelprogram som utfyller hverandre svært godt og som dekker hele verdikjeden, med unntak av treforedlingsindustrien. Her ivaretas behov fra grunnforskning og kompetanseutvikling til utvikling og implementering i bedriftene. Begge programmene er av stor betydning for nyskaping og innovasjon i vår industri, samtidig som de bidrar til kompetanseoppbygging ved Treteknisk. Treforsk FoU-nettverket Treforsk er sentralt for å koordinere forskningsmiljøenes innsats og samarbeid med næring i forhold til FoUbehovene (Treteknisk, SINTEF 3

6 Styrets beretning Byggforsk, Skog og landskap, NTNU, UMB, PFI og Byggskolen). Treteknisk har sekretariat og styreleder fra 1. januar SSFF Skogbrukets og Skogindustrienes Forskningsforening SSFF ble nedlagt ved årsskiftet, og midlene ble fordelt til de tre deltakende instituttene (Treteknisk, Skog og landskap, PFI). Samtidig er det store kompetanseprosjektet "Norsk trevirke som råstoff - verdiskapingspotensial og industrielle muligheter" avsluttet. Viktige SSFF-oppgaver blir nå overtatt av Treforsk, og PFI ble medlem av Treforsk fra 1. januar Motivasjonen for å avvikle SSFF, var først og fremst å samle alle sentrale FoUmiljøer i verdikjeden i ett nettverk. Utsikter for 2007 Styret forventer at 2007 skal bli et nytt godt år for Treteknisk. Instituttet starter året med en god prosjektportefølje med flere nye, større prosjekter som vil bli startet opp i begynnelsen av året. Etterspørselen etter instituttets tjenester fra inn- og utland er god. Instituttet og norsk treindustri er også godt posisjonert i forhold til deltakelse i internasjonale FoU-prosjekter. Instituttets medarbeidere Daglig leder Adm. direktør Jostein Byhre Baardsen Ved årsskiftet hadde Treteknisk 35 faste medarbeidere. I løpet av året ble det utført 35,8 årsverk. Styret vil takke ledelse og medarbeidere for stor innsats og gode resultater. Oslo, 7. februar 2007 Styret 2006 Etter generalforsamlingen i juni har styret hatt følgende sammensetning: Adm. direktør Knut Einar Fjulsrud formann (Treindustrien) Adm. direktør Åge Holmestad nestformann (Moelven Limtre AS) Teknisk sjef Tor Kjeldstad (Kjeldstad Sagbruk og Høvleri AS) Professor Jan Vincent Thue (NTNU) Logistikksjef David Bergene Holm (Bergene Holm AS) Senioringeniør Ida Weider ansattes representant (Treteknisk) Daglig leder Finn Martinsen 1. varamedlem (Söderhamn Eriksson AS) Teknisk leder Per Lindseth 2. varamedlem (Haslestad Bruk AS) Direktør Knut A. Skatvedt 3. varamedlem (Moelven Eidsvold Værk AS) Senioringeniør Arne Rambøl ansattes vararepresentant (Treteknisk) Knut Einar Fjulsrud Åge Holmestad Tor Kjeldstad David Bergene Holm Jan Vincent Thue Ida Weider 4

7 Virksomheten i 2006 Vi kan igjen konstantere at Treteknisk har hatt et godt år, både med hensyn til økonomisk resultat og faglig virksomhet. Oppdrag og oppdragsforskning etter fradrag for eksternt kjøp av tjenester, økte med nesten 4 % i forhold til foregående år. Brukerstyrt FoU falt en del i forhold til 2005, mens kvalitetsdokumentasjon og oppdrag/ oppdragsforskning økte betydelig. Samlet brutto omsetning ble på 30,6 mill. kroner, som er 3,3 % høyere enn foregående år. Nettoresultatet ble på 1,5 mill. kroner, hvilket er bedre enn foregående år og vesentlig bedre enn budsjett, til tross for at fakturerte timer ble lavere enn planlagt. Hovedårsaken til at det likevel ble et godt resultat, er betydelig økning av sertifisert volum av konstruksjonslimtre til Japan, lavere driftskostnader enn budsjettert og at tap som ble belastet regnskapet i 2005 ikke ble realisert. God inntjening har satt oss i stand til å holde et høyt aktivitetsnivå på såkalte Egenfinansierte oppgaver, samtidig som vi er i stand til å tilføre midler til Fondet for Treteknisk Forskning. Virksomhetsfordeling: Kval.dok & Sertifisering 44 % Oppdrag 31 % FoU 25 % Inntektsfordeling mill. kroner Oppdrag og oppdragsforskning 7,4 6,6 Brukerstyrt FoU m/off. finansiering 5,9 7,2 Kvalitetsdokumentasjon og sertifisering 10,4 8,9 Instituttprosjekt med finansiering NFR 0,1 0,1 Instituttprosjekt med annen finansiering 0,5 0,7 Sum oppdrag og prosjekter 24,3 23,5 Medlemsavgifter 3,6 3,5 Husleieinntekter 2,5 2,4 Salg publikasjoner og lisenser 0,2 0,1 Renteinntekter 0,2 0,2 Sum inntekter 30,8 29,7 Treteknisk kjøpte tjenester til gjennomføring av oppdrag og oppdragsforskning for 4,0 mill. kroner (i stor grad prosjektsamarbeid med andre FoU-miljøer). 19 % 9 % % 34 % 3 % 7 % 24 % England Estland Finland Sverige Tyskland Østerrike Andre Oppdrag, FoU og annen egeninntekt Medlemsavgift Utenlandsomsetningen ble på 6,9 mill. kroner, eller 29 % av alle oppdrag og prosjekter i Finansiering av virksomheten Fra og med 1998 har instituttet ikke hatt noen direkte offentlig finansiering. Men de fleste brukerstyrte FoU-prosjektene har en andel offentlig støtte fra forskjellige virkemiddelprogrammer (inn- og 5 utland). Egeninntjeningen ble 88 %, og medlemsavgiften utgjorde 12 % av omsetningen i 2006.

8 Virksomheten 2006 Egenfinansierte oppgaver Treteknisk ivaretar en rekke viktige oppgaver som ikke gir direkte inntekter, og som må finansieres over driften av instituttet. Mange av disse oppgavene har stor betydning for bransjen og medlemsbedriftene. I 2006 har det vært en kraftig økning i ressursinnsatsen, spesielt når det gjelder kunnskapsformidling, hvor vi har hatt en økning på 1 mill. kroner. Det ble kjøpt tjenester til gjennomføring av egenfinansierte oppgaver for 1,5 mill. kroner. Tidsregnskap og produktivitet For en kunnskapsbedrift som Treteknisk, er prioritering og styring av tid av særdeles stor viktighet. I motsetning til vareproduserende industri, hvor produktene er kostnadsbærere, er det de fakturerte og ufakturerte timene som hos oss er kostnadsbærere. I 2006 viste timeregnskapet følgende fordeling (ferieavvikling er fratrukket): Sykefravær 4 % Fra prosjektregnskapet får vi følgende oversikt (eventuelle tilskudd/refusjoner er fratrukket): Egenfinansierte oppgaver (1000 kr) Drift 28 % Fakturerbart 40 % Kunnskapsformidling fra FoU Kroner Årsverk Kroner Årsverk Svartjeneste Kunnskapsformidling i fagfora Treteknisk Informasjon, FOKUS på tre Rapporter, øvrige trykksaker Biblioteket Internett Sum , ,1 Utdanning og læremidler NTNU inkl. Tresenteret og UMB Norges Byggskole Studenter og stipendiater på Treteknisk Skolekonkurranse Sum 451 0, ,4 Europastandarder (CEN) 895 0, ,7 Eksportrettet bistand 127 0,1 7 0,0 Initiering av brukerstyrt FoU , ,9 Internasjonale FoU-nettverk Internasjonale FoU-organisasjoner CEI-Bois EU-forskning COST-arbeid Nordisk FoU-samarbeid Sum , ,1 Initiering av samarbeidsprosjekter 403 0, ,3 Kompetanseutvikling ved Treteknisk Opplæring nye medarbeidere Interne kompetanseprosjekter Generell kompetanseutvikling Fagteam Sum , ,4 Akkrediteringsstatus for lab 587 0, ,5 Totalt , ,4 Produktivitet Produktiviteten måles som verdiskaping på fakturert arbeid sett i forhold til totale lønnskostnader. Innsatsen på egenfinansierte oppgaver fanges altså ikke opp i denne målingen. Produktiviteten målt på denne måten, har grovt sett blitt doblet siden ,60 1,40 1,20 1,00 0,80 Egenfinansierte oppgaver 28 % Produktivitet på fakturert arbeid = verdiskaping/lønnskostnader. Verdiskaping = Fakturert arbeid fratrukket eksterne kostnader. 0,

9 Virksomheten 2006 Virkemidler og faglig virksomhet Trebasert Innovasjonsprogram (Innovasjon Norge) har stor betydning for bransjen og for Treteknisk, selv om det foreløpig kun er SMBbedrifter som kan stå som søkere (europeisk definisjon < 250 ansatte). Treteknisk har en sentral rolle i flere av programmets viktige prosjekter sammen med øvrige bransjeorganisasjoner og bedrifter. Det er gledelig at flere av prosjektene har materialisert seg i bedriftsetableringer og nye produkter og prosesser. Forskningsprogram Tre er navnet på et forskningsprogram forankret i Forskningsrådet (tidligere kalt Fellessatsing Tre), men i nært samarbeid med Innovasjon Norge. Det er meget positivt at vår verdikjede har fått et eget forskningsprogram. Skogeierforbundet og Treindustrien har som organisasjoner tilrettelagt for en samarbeidsarena mellom næring og forskere. FoU-nettverket Treforsk er sentralt for å koordinere forskningsmiljøenes innsats i denne sammenheng (Treteknisk, SINTEF Byggforsk, Skog og landskap, NTNU, UMB, PFI og Byggskolen). Treteknisk har en sentral rolle i flere FoU-prosjekter finansiert av dette programmet og av næringen. WoodWisdom er et såkalt ERA-net (European research area), finansiert av det 6. rammeprogram i EU. Det har resultert i et forskningsprogram for sju europeiske land, hvor Norge deltar. Forskningsrådet og Innovasjon Norge står for den offentlige norske finansieringen. Første utlysing hadde frist 31. januar Treteknisk deltar i seks prosjektforslag. EU s 7. rammeprogram for FoU la ut den første prosjektinvitasjonen den 22. desember 2006, med innleveringsfrist i mai Treteknisk er i samarbeid med flere land om mulige prosjektsøknader. Treteknisk står som prosjektleder for flere viktige FoU-prosjekter og deltar i spennende innovasjonsprosesser i industrien. Vi har et stort ansvar for at disse får en vellykket gjennomføring i samarbeid med industri og andre forskningsmiljøer. Vi arbeider også aktivt for at treindustrien skal kunne hevde seg i det urbane byggeriet. Satsingsområdene Fleretasjes trehus og Bygging med massivtre må følges opp med videreutvikling av konkurransedyktige løsninger, pilotprosjekter, prosjekteringsverktøy, kunnskapsformidling og dokumentasjon. Ved årsskiftet ble "Håndbok - bygge med massivtreelementer" ferdig, og "Håndbok - Mekaniske treforbindelser" ferdigstilles medio Begge håndbøkene har vært meget ressurskrevende, og Treteknisk har måttet finansiere betydelig mer enn prosjektrammene tillot. Når det gjelder kvalitetsdokumentasjon og sertifisering, skjer det for tiden endringer på flere områder. CE-merking blir aktuelt for stadig flere av treindustriens produkter, og Treteknisk bidrar nå til at industrien kan CEmerke trebaserte plater, I-bjelker, takstoler og konstruksjonsvirke. CE-merket er som kjent ikke noe annet enn et pass som sikrer fri flyt av produkter over landegrensene, basert på visse minimumskrav knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Det kan derfor være viktig å opprettholde og dokumentere innarbeidet kvalitetsnivå hos brukerne i Norge gjennom andre ordninger (frivillige kvalitetskontrollordninger eller sertifikater). Arbeidet med JAS-sertifisering er et viktig område for Treteknisk, hvor vi også har en sterk internasjonal posisjon. Som følge av ny 7 JAS-lov, måtte vi søke landbruksdepartementet i Japan om ny godkjennelse som sertifiseringsorgan. Dette kom formelt i orden 19. mai Dette arbeidet har pågått over lang tid og har vært meget ressurskrevende. Utsiktene for 2007 Vi ser lyst på utsiktene for 2007, og vi går inn i det nye året med en betydelig ordrereserve i form av prosjekter og oppdrag. Rollen til Treteknisk som bransjens FoUinstitutt og pådriver for å ta i bruk ny kunnskap og utnytte markedsmulighetene, blir stadig viktigere. Vi opplever også etterspørselen etter instituttets tjenester fra både inn- og utland som oppmuntrende. Trelast- og treindustrien står overfor store utfordringer i et høykostland som Norge. Høy kvalitet, høy produktivitet, høy kompetanse og kreativitet må kompensere for vårt høye kostnadsnivå. Kunnskapsbaserte produkter er nøkkelen for å kunne drive lønnsomt i Norge. Treteknisk bidrar gjerne med sin kompetanse for å møte disse utfordringene. Blindern, 1. mars 2007 Jostein Byhre Baardsen Nye medlemmer 2006 F. H. Verktøy AS Hallmaker AS Alfa Tre AS Kistefos Sag AS Hasås Sag AS Birkeland Bruk Trelast AS Erik Skjerven Trevareagentur AS Hitachi Power Tools Norway AS

10 Directors report Facts about Norsk Treteknisk Institutt (NTI) NTI is a private research association for sawmills and timber industry in Norway. Our 150 member companies represent sawmilling, woodworking, glulam, roof truss and timber frame industry, as well as related industry. The institute has 36 employees. Our main tasks are research and development projects, quality control, quality documentation, laboratory tests and diffusion of knowledge from R&D work for the Norwegian timber industry. Vision Norsk Treteknisk Institutt (NTI) is the R&D centre, the centre of competence and the meeting centre for the Norwegian timber industry. Business idea NTI shall promote the member companies profitability by using updated knowledge about wood, its properties, processing methods and usage. The means to succeed in this are R&D by objectives, diffusion of knowledge, counselling and quality documentation. Financing NTI has maintained a high level of activity throughout the year. The total turnover for 2006 was NOK 30.6 mio. The turnover abroad was NOK 6.9 mio., or 29 % of all contracts and projects. NTIs own earnings came to 88 %, and the membership fee constituted 12 % of the turnover. Quality documentation and certification Testing laboratory and inspection body NTI plays an important role as testing laboratory, certification- and inspection body. The demand for these kinds of services is steadily increasing, both as a result of the authorities requirements for documentation, as well as the market s demand for documented product properties. The institute has invested in competence, laboratory equipment, quality systems and formal status in order to be an internationally recognized testing and inspection body for the Norwegian timber industry. This current position is a result of focused work and investments. Since 1994, the laboratories have been accredited for both mechanical and chemical testing. NTI is appointed by the Ministry of Trade and Industry as notified body for attestation of conformity with the construction products directive (CPD). This applies to structural timber products and wood based panels. This means that NTI can perform testing, inspection and certification as basis for CE-marking of building products. NTI Certification NTI has for many years worked with product certification, both certification for JAS, and during recent years, certification for CE-marking. The certification work is carried out by two certification teams: One for JAS (Japanese Agricultural Standardisation) and one for CE-marking. General rules for certification are part of our quality system. To ensure impartiality, the managing director of NTI has the highest ranking decision authority when it comes to certification and third party assessment, and not the board. Japan JAS-certification After NTI, as the first laboratory in Europe, was approved in January 1996 by the Japanese authorities as Foreign Testing Organisation (FTO) for certification according to Japanese standards, the demand from European glulam companies has been substantial. The institute became a Registered Certification Organisation for JAS after approval by Japanese authorities in The institute has gained a leading position in Europe concerning JAS certification of glulam. 21 glulam companies and 4 sawmills in Europe have now their JAS certification through NTI. The volume of glulam exported to Japan from companies certified through NTI amounted to approx m 3 in 2006, an increase from the previous year by 68 %. Quality control schemes NTI is for the time being inspection body and/or testing laboratory for the following quality control schemes, certification and approval bodies: Norwegian Strength Grading Inspection Scheme Norwegian Glulam Control Norwegian Control Scheme for Preservative Treated Wood Norwegian Glulam Control for glued, end jointed materials for load bearing constructions Fire Control Scheme for the Wood Working Industry Norwegian Log House Control Technical Approval of Building Elements Approval of drying kilns (phytosanetary control) TRADA JAS (Japanese Agricultural Standards) Ü-marking of building products to Germany MPA (Materialprüfungsanstalt, Germany) SKH (Stichting Keuringsbureau Hout, the Netherlands) CE-marking of wood products International R&D and cooperation Forest based Technology Platform EU has challenged industrial sectors in Europe to develop so called technology platforms with ambitious visions and goals for Europe towards year Sustainable growth, 8

11 Directors report competitiveness and further development of the European social model are key words. The technology platforms are foremost of importance to the industrial sectors themselves, but are also important for prioritisation in the R&D frame work programmes of EU. The forest based industries are in a favourable position in order to contribute to these goals, as we work with a renewable, energy efficient and CO 2 neutral material based on sustainable forestry. Since autumn 2003, a great number of industry actors within the European forest based sector have put in a great deal of work in order to establish a technology platform. This has been a process driven by industry with the three central industrial organisations CEI-Bois, CEPF and CEPI as leading partners. A Strategic Research Agenda for the sector has also been developed. The EU-commission has ranked our platform as one of the best of approx. 30 platforms, and we are now better positioned than ever in the newly started 7th Framework Programme for R&D. As most of the participating countries, Norway has established a National Support Group for the implementation. A Norwegian Research Agenda is also about to be established. NTI, representing both industry and R&D, has been heavily involved in this work, both in the European process as well as in the national process. The managing director of NTI is a member of the Scientific Council of the FTP. WoodWisdom WoodWisdom is a so-called ERA-net (European research area) financed by the 6th Framework Programme in EU. This work has resulted in a research programme for seven European countries, where Norway is a participant. The Research Council of Norway and Innovation Norway are responsible for the public Norwegian funding. The first call for proposals had its deadline 31st January NTI is participating in six project proposals. EUs 7th Framework Programme for R&D The EU-Commission presented the first call for proposals 22nd December 2006, with deadline in May NTI is cooperating with several countries on possible project applications. InnovaWood InnovaWood is a European association of organisations, working as R&D and education providers. They represent the research society cooperating with industry, e.g. in connection with the technology platform. The managing director of NTI is member of the executive board. COST and CEN Diffusion of knowledge from R&D and participation in COST and CEN is of great importance to our industry. The European standards from CEN will have great importance for the industries future competitiveness. The institute s role as an active participant in this work, and as a guardian so that the standards will not inflict Norwegian and Nordic industry with unnecessary additional strain and costs, is extremely important. National R&D The modern timber city is focused in several of our R&D projects. Several projects are related to multi-storey timber houses and building with solid wood units. The handbook "Building with solid wood units" was eventually finished in 2006, being especially resource demanding, as new knowledge from testing and building sites had to be taken into account as the writing proceeded. Another handbook "Mechanical timber connections" is also about to be finished. This book is based on Eurocode 5 and is in great demand from advisers, civil engineers and schools and universities. Durability of wooden facades is also a focus area for R&D. A big four year project "Surface coatings and system treatment of outdoor use of wood" was finished in Another project within this area, "Environmentally friendly one-off treatment of wooden facades", is still running. We have also started a project to reduce the problem of black fungus on wooden facades. The large five year competence building project "Norwegian timber as raw material - value adding and industrial potential" was finished in The project has been carried out in close cooperation with forestry and the pulp- and paper industry. Industrial use of Sitka Spruce is another project which is now finished, resulting in acceptance of Norwegian grown Sitka as a construction material. NTI has been monitoring several of the new large timber bridges in Norway when it comes to changes in moisture and tension of steel rods etc. "Treforsk" (wood research) is an example of a value chain network between six national research environments. There is now cooperation within a project portfolio of ca. NOK 48 mio. Prospects The board of directors sees it as a strength that NTI cooperates closely with other research environments, domestic and abroad, in carrying out R&D projects. The emphasis has been placed on choosing partners based on the right competence and the deliveries from the project, rather than on securing the project portfolio. NTI has been working actively in order to facilitate competitive solutions through R&D and dissemination of knowledge. Constant changes in the industry, in regulations and in our surroundings are challenging, also to NTI. This is especially true for the professional competence and testing equipment. Lately, the institute has placed particular emphasis on developing new competence in areas like surface treatment, wood protection, building with solid wood units, wood and environment and bio-energy. We begin the year of 2007 with a substantial project portfolio. Several large R&D projects are now about to be started. We also have many inquiries about technical assistance as contract work. It is a good sign that there is substantial demand for the institutes services, both domestic and abroad. 9

12 Regnskap RESULTATREGNSKAP Driftsinntekter Oppdrag og oppdragsforskning Instituttprosjekter Medlemsavgifter Fra Fondet for Treteknisk Forskning Husleie - Forskningsveien 3B Øvrig salg Ekstraordinære inntekter Driftskostnader Spesielle kostnader: Oppdrag og oppdragforskning Instituttprosjekter Egenfinansierte oppgaver Lønn Note Sosiale kostnader Note Drift egne lokaler Lab.drift Kontorhold Drift Forskningsveien 3B Renovering toaletter Ny heis Note Tap på fordringer Driftsresultat før investeringer/avsetninger Investeringer/avsetninger: Avskrivninger Note Driftsresultat Finansinntekter og kostnader: Renteinntekter Rentekostnader Netto finansposter Årsresultat Disponert/overført Disponert til Fondet for Treteknisk Forskning Overført til annen egenkapital Sum disponert/overført

13 Regnskap BALANSE PR. 31. DESEMBER Anleggsmidler Varige driftsmidler Bygninger Note Andre varige driftsmidler Note Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Langsiktige fordringer: Aksjer og garantikapital Lån TreFokus Note Eierandel Husstyret Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Note 4 Oppdragsdebitorer Medlemsavgiftsdebitorer Debitorreserve Oppdrag i arbeid Note Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l. Note Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Opptjent egenkapital Bundet egenkapital (i h.h.t. styrevedtak) Vedlikehold - Forskningsveien 3B Sum bundet egenkapital Note Annen egenkapital Egenkapital pr Resultat Sum annen egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Skattetrekk, arb.avg. og andre trekk Merverdiavgift Påløpne feriepenger Diverse kreditorer Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

14 Noter til regnskapet for Treteknisk Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak, herunder er forsikret pensjonsforpliktelse ikke balanseført (jfr. note 9). Note 1 Høyblokken er den del av Forskningsveien 3B som eies av Treteknisk. Historisk anskaffelsespris var kr som er nedskrevet til kr Det er ikke foretatt en vurdering av mulig markedsverdi for bygget. Bygget er oppført på bygslet grunn eiet av Norges forskningsråd. I festekontraktens punkt 2 står det: "Tomten med bebyggelse skal kun brukes til forskningsformål." Selveierleilighetene er to eierseksjoner i et boligsameie. Disse utleies ved behov til utenlandske gjesteforskere ved Treteknisk. Dessuten kan leilighetene for begrensede perioder benyttes av instituttets ansatte. Leilighetene er bokført til historisk anskaffelsespris kr Note 2 Investeringene blir aktivert i balansen og deretter avskrevet over forventet levetid. Bokf.verdi Anskaffet Avskrevet Bokf.verdi Avskrivn sats % Datautstyr Inventar og kontorutstyr Laboratorieutstyr Telefonsentral Ombygging kontorlokaler SUM Note 3 Styret har bevilget et likviditetslån til TreFokus på kr Note 4 Kortsiktige fordringer er ført i balansen etter fradrag for avsetning til mulige tap, jfr. reserveavsetningen på kr Note 5 Oppdrag i arbeid er vurdert i henhold til prinsippet om forsiktig regnskapsførsel. Note 6 I posten "Kasse, bank, postgiro" inngår bundne bankinnskudd med kr som sikkerhet for gjennomført skattetrekk i utbetalt lønn. Note 7 Styret gjorde i 2003 vedtak om at det ikke lenger skal avsettes poster vedrørende bunden egenkapital. Vedlikehold Forskningsveien 3B avsatt med kr har blitt brukt til utskifting av heis. Note 8 I løpet av året ble det utført 35,8 årsverk ved Treteknisk. Lønnsgodtgjørelse til administrerende direktør var i 2006 kr Pensjonsforpliktelsene ble dekket som en del av instituttets kollektive pensjonspremie. Administrerende direktør har en avtale om førtidspensjonering fra fylte 64 år. Medlemmer av styret mottok i 2006 et samlet styrehonorar på kr Til revisor er det i regnskapsåret utbetalt kr Note 9 En spesifikasjon av de samlede sosiale kostnader er som følger: Folketrygdavgift kr kr Pensjonskostnader kr kr Andre ytelser kr kr Sum kr kr Pensjonsforpliktelsene for samtlige ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balanseført, og den årlige pensjonspremien samt eventuelle tilleggsbetalinger til pensjonspremiefond anses som årets pensjonskostnad. Akkumulert innbetaling til pensjonspremiefond er ikke balanseført (se spesifikasjon nederst). I tillegg har en del medarbeidere ved instituttet valgt å pensjonere seg etter betingelsene for avtalefestet pensjon (AFP). Årets netto pensjonskostnad fremkommer på følgende måte: Årets pensjonspremie kollektiv avtale kr Dekket av pensjonstrekk ansatte kr Overført fra premiefondet kr Årets premie AFP kr = Årets kostnad i resultatregnskapet kr Pensjonspremiefond som ikke er balanseført, fremkommer slik: Innestående pr kr kr Avkastning av fondet kr kr Betalt premie 2005/2004 kr kr Premie påløpt kr kr = Innestående pr kr kr Note 10 Installasjonskostnad for heis ut over beløpet avsatt i bundet egenkapital vedrørende vedlikehold Forskningsveien 3B, blir utgiftsført direkte i kostnadsregnskapet. 12

15 Nye håndbøker Bygge med massivtreelementer Bruk av massivtre i byggeri er en forholdsvis ny byggemetode fra tidlig på 1990-tallet. I dag er bygging med massivtreelementer en anerkjent byggemetode i Mellom- Europa og Norden, og benyttes i bolighus, fleretasjes hus, næringsbygg, barnehager og skoler. Det har de senere årene vært omfattende forsknings- og utviklingsarbeid i nært samarbeid med industrien i Norge og Norden for øvrig. I tillegg har det vært et godt samarbeid mellom nordiske FoUinstitutter. Håndbok Massivtre er en veileder for prosjektering og bygging med massivtreelementer og består av i alt seks temahefter: Generelt Byggeteknikk Dimensjonering Brann Lyd Byggeprosjekter Hensikten med håndboken er å gi informasjon, veiledning og en innføring i bygging med massivtreelementer ut fra den kunnskap som er kommet fra FoU-arbeid og gjennomførte byggeprosjekter. Målgruppene er arkitekter, konsulenter, byggherrer, studenter og andre som ønsker å anvende massivtreelementer. Deler av håndboken vil bli tilgjengelig på: samt Håndboken er finansiert av Innovasjon Norge, TreFokus AS og Fondet for Treteknisk Forskning. erik.aasheim@treteknisk.no Mekaniske treforbindelser Mekaniske treforbindelsesmidler (Teknisk småskrift nr. 24) ble utgitt første gang i Boka har blitt revidert ca. hvert 5. år, med samlet opplag på ca Siste utgave kom i Ved siden av å være et nødvendig hjelpemiddel for rådgivere, konstruktører og arkitekter, er boka mye brukt i skoleverket. Den nye håndboka er basert på dimensjoneringsprinsippene angitt i Eurocode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner. Denne fikk status som norsk standard i 2005, og håndboka er en av de første lærebøkene i Europa som er tilpasset den nye Europastandarden. Mekaniske treforbindelser er finansiert av Treprogrammet (Innovasjon Norge), Treteknisk og TreFokus AS. Den blir tilgjengelig medio odd.ellingsrud@treteknisk.no Handbook on Building with Solid Wood Units The use of solid wood in buildings is a fairly new method of building. In more recent years, there has been done extensive research and development in the area. The handbook is a guide for planning and building with solid wood units. The purpose of the handbook is to provide information, guidance and an introduction to building with solid wood units, based on the knowledge provided from R&D work and accomplished building projects. Parts of the handbook will be available on: and New handbook on Mechanical Wood Connections with Metal Fasteners Mechanical Wood Connections with Metal Fasteners was first published in In addition to being a necessary aid for advisers, designers and architects, the book is widely used in higher education. The new edition is based on the dimensioning principles given in Eurocode 5: Design of Timber Structures. Eurocode 5 was given status as Norwegian Standard in 2005, and the handbook is one of the first textbooks in Europe that is adapted to the new European standard. 13

16 CE-merking CE-merking har vært en realitet for mange byggevarer en stund. I tre-verdenen var sponplater først ute i I løpet av 2006 har det blitt mulig å CE-merke tregulv, limtre, takstoler og konstruksjonsvirke. Panel og kledning kan CE-merkes fra 1. juni Treteknisk har nå stor aktivitet på området. Basisen for å kunne CE-merke et produkt er at en først utfører en innledende typeprøving av produktet for å dokumentere egenskapene. I etterkant må en ha et system for produksjonskontroll som garanterer at produktet har de egenskapene en deklarerer ut fra den innledende typeprøvingen. Hvordan dette skal gjøres i praksis beskrives i såkalte tekniske spesifikasjoner. Det er enten harmoniserte felleseuropeiske standarder for produktet, eller en europeisk teknisk godkjenning (ETA), - som regel basert på en guideline (ETAG). Avhengig av produktets bruk, må en deklarere samsvar med den tekniske spesifikasjonen på forskjellige måter gjennom såkalte systemer for samsvarsbekreftelse. Som regel inkluderer dette en sertifisering fra et utpekt kontrollorgan på visse deler av dokumentasjonen. Et utpekt kontrollorgan er et nøytralt tredjepartsorgan som er utpekt av nasjonale myndigheter. Jo høyere kravet til sikkerhet er for et produkt, jo mer av dokumentasjonen må sertifiseres. De forskjellige systemene for samsvarbekreftelse kan kort oppsummeres som: System 4 Produsent utfører alt selv System 3 Innledende typeprøving utføres av utpekt kontrollorgan System 2/2+ Produksjonskontrollen sertifiseres av utpekt kontrollorgan System 1/1+ Utpekt kontrollorgan utsteder produktsertifikat Treteknisk ble i 2001 utpekt av Statens Bygningstekniske Etat som teknisk kontrollorgan for inspeksjon, prøving, kontroll og sertifisering for CE-merking CE-marking 14 innen områdene bærende tre og treprodukter, samt trebaserte plater. Så langt har Treteknisk utstedt sertifikater for CE-merking til produsenter av sponplater, lettbjelker og takstoler. De første sertifiseringer for CE-merking til produsenter av limtre og konstruksjonsvirke vil bli gitt i første halvdel av En oppsummering av aktuelle treprodukter som kan CEmerkes er gitt i tabellen. Treteknisk utfører også en rekke typeprøvinger av ulike treprodukter, siden de færreste produsenter har utstyr til å utføre slike tester selv. Noen produkter krever ingen sertifisering av en tredjepart, kun en deklarasjon fra produsenten. Den omhandler en rekke egenskaper til produktet som er beskrevet i den harmoniserte standarden. Treteknisk har vært behjelpelig med å utvikle deklarasjoner, kvalitetshåndbøker osv. som tilfredsstiller kravene i aktuelle produktstandarder. audun.ovrum@treteknisk.no Produkt Harmonisert System for Dato for standard/etag samsvarsbekreftelse obligatorisk innføring av standard Limtre NS-EN Konstruksjonsvirke NS-EN Sponplater NS-EN Takstoler NS-EN Lettbjelker ETAG Tregulv NS-EN Panel og kledning NS-EN CE-marking is currently being implemented for many wood products. Wood based panels have been CE-marked since 2003, and during 2006 it has been possible to implement CE-marking of glulam, truss rafters, wood flooring and structural timber. NTI is a notified body for wood products, and has so far issued certificates to manufacturers of particle boards, truss rafters and light composite wood-based beams. Certificates for manufacturers of glulam and structural timber will be issued in the beginning of NTI is also providing service regarding initial type testing of wood products, and can also help with declarations and factory production control systems for wood manufacturers.

17 Treteknisk i nøkkelrolle for eksport til Japan Ny JAS-lov Treteknisk har i nærmere 15 år vært engasjert i sertifisering av bedrifter som eksporterer limtre og konstruksjonsvirke til Japan. Treteknisk er av Ministry of Agriculture, Forestry and Fisheries (MAFF) i Tokyo utpekt som sertifiseringsorgan, såkalt RCO (Registered Certification Organisation). Vårt engasjement i tilknytning til det japanske markedet er blitt en stadig viktigere del av Treteknisk sitt arbeid. I mars 2006 ble den nye JAS-loven (Japanese Agricultural Standards) introdusert. Som et resultat av dette måtte alle sertifiseringsorganer godkjennes på nytt. Dette arbeidet begynte vi med i 2005, og 19. mai 2006 ble vi godkjent igjen som sertifiseringsorgan i henhold til den nye loven. I mars 2009 vil alle JAS-sertifikater utstedt i henhold til den tidligere JAS-loven utløpe, såfremt de ikke fornyes. Denne prosessen er påbegynt, og i løpet av 2006 er to limtrebedrifter og ett sagbruk resertifisert. Konstruksjonsvirke To nye sagbruk ble sertifisert i løpet av Det betyr at vi har 4 JASsertifiserte sagbruk. Etterspørselen etter JAS-godkjent konstruksjonsvirke har vært merkbart større de siste årene, og det forventes en økning i antallet JAS-sertifiserte sagbruk også i tiden fremover. Volumet av JAS konstruksjonsvirke eksportert fra sagbruk som er sertifisert av Treteknisk økte med 8 % fra 2005 til Man kan forvente en noe høyere pris i Japan for JAS-sertifisert konstruksjonsvirke enn for det som ikke er sertifisert. Limtre Én ny limtrebedrift ble sertifisert i 2006, og dermed har vi 21 JASsertifiserte limtrebedrifter. Økningen i eksportert volum av konstruksjonslimtre fra disse bedriftene var på hele 68 % fra 2005 til 2006, og endte på m 3, noe som utgjør ca. 56 % av Japans totale import. I praksis er det to forskjellige hovedprodukter som selges. Det ene er stolper, vanligvis 105 mm x 105 mm eller 120 mm x 120 mm, som stort sett produseres av visuelt sorterte lameller. Det andre hovedproduktet er bjelker med større, rektangulære tverrsnitt (for eksempel 105 mm x 300 mm eller 120 mm x 330 mm) produsert av maskinsorterte lameller. 56 % av det eksporterte volumet fra bedriftene sertifisert av Treteknisk var bjelker, og 44 % var stolper. Tendensen er at flere etablerer spesialdesignede produksjonslinjer JAS JAS-sertifisert limtre gjennom Treteknisk (m 3 ) for det japanske markedet, og at det blir færre som både produserer for Japan og for andre markeder. Særlig på stolpemarkedet er det mange bedrifter som kun produserer for Japan vil sannsynligvis bli preget av re-sertifisering av bedrifter med gammelt JAS-sertifikat, og av at en ny og revidert JAS limtrestandard vil komme innen slutten av året. Treteknisk, ved Yoji Ishihara (Innovasjon Norge i Tokyo), har vært medlem av revisjonskomiteen, og vi har fått gehør for flere av våre forslag i revisjonsprosessen. Den nye standarden vil gjøre det enklere å gjøre endringer og å få inn nye produkter i regelverket. ida.weider@treteknisk.no The new, revised JAS law was introduced in 2003, and the transition period ended in All RCOs (Registered Certification Organisations) approved by the Ministry in Japan have to be re-certified to be able to continue JAS certification work. NTI was re-certified in May Now, all JAS-factories also have to be re-certified by us to be able to continue JAS-production after glulam mill and 2 sawmills have been approved in 2006, ending with 4 sawmills and 21 glulam mills certified as of From 2005 there has been an increase of about 8 % in exported solid structural timber from the sawmills JAS-certified by NTI, and a substantial increase of 68 % for structural glulam. 15

18 Trebeskyttelse Testing av terasseoljer inneholdt tre milepæler for impregneringsbransjen og impregnert tre. Norge var arrangør av den verdensomspennende kongressen IRG (International Research Group on Wood Protection) i Tromsø. Arsen ble forbudt brukt i impregneringsmidler. Miljøverndepartementet ønsker et forbud mot kopper i impregneringsmidler. Jotungruppen as, Mycoteam as, Skog og landskap, Lavtox as og Treteknisk gikk sammen om å arrangere den 37. IRG-kongressen i Tromsø, juni. 280 deltagere fra 39 land fordelt på alle kontinenter fikk interessante dager. Det ble presentert nær 100 faglige innlegg i tre parallelle sesjoner, og kongressen ble omtalt som meget vellykket. Treteknisk hadde sekretariatet for konferansen. I 2006 ble arsen forbudt i impregneringsmidler i Europa. På grunn av at arsen ikke ble meldt inn og notifisert i biociddirektivet (BPD), ble det forbudt brukt fra 1. september Dette betyr at CCAvirke ikke lenger kan produseres innen EU/EØS-området. Et problem er at biociddirektivet ikke dekker ferdige produkter. Dermed er det inntil videre tillatt å importere og bruke CCA-impregnert tre innen EU-området, hvis det er produsert utenfor EU/EØSområdet. Dette hullet jobbes det nå med å få tettet, men det kan ta ett til to år. Norge har begrenset bruken av CCA-virke kun til næringsvirksomhet, og problemet er derfor mindre for oss. Krom ble heller ikke meldt inn og notifisert. Enkelte produsenter påstår at dette ikke er et biocid, men at det kun deltar i fiksering av biocidene kopper og/eller arsen. Medlemslandene i EU har delt seg, og flere har tillatt krom i impregneringssalter (dvs. kopper-/kromsalter) inntil det foreligger ytterligere data New challenges for treated wood The International Research Group on Wood Protection (IRG) held its yearly congress at Tromsø, June. 280 delegates from 39 countries participated. About 100 papers were presented in three parallel sessions was the year arsenic was banned in EEA/EU. That means that CCA-preservatives are not allowed in European preservation plants. However, the BPD does not stop import of wood treated with CCA. Chromium in preservatives is allowed in some EU countries until it has been established if it is a fixative or a biocide. The Norwegian Environmental Department (MD) asked The Norwegian Pollution Control Authority (SFT) to come up with a ban for copper in preservatives. The draft banned copper in impregnated board dimensions, but not in structural timber. SFT also stated in their following letter to MD that the financial cost of replacing copper preservatives is higher than the environmental gain. They would therefore not recommend such a ban. So far, MD has not effectuated a ban of copper. som klargjør om det kun er et fiksativ eller ikke. Frist for dokumentasjon er sommeren Dette har ført til at Norge også vil utsette forbudet mot krom i impregneringsmidler. Midler som man sender inn dokumentasjon på til Statens forurensningstilsyn (SFT) innen 1. juni 2007, kan brukes til 1. desember De krommidlene som det ikke er sendt inn dokumentasjon på, må ut av markedet innen 1. juni Kromvirke som er dokumentert produsert før 1. desember, kan selges etter denne tid. Om krommidler kan benyttes etter 1. desember 2007, vil avhenge av SFTs vurdering av den innsendte dokumentasjon. Sommeren 2006 ba Miljøverndepartementet (MD) SFT om et forslag til forbud mot kopper i impregneringsmidler. Etter flere møter mellom impregneringsbransjen, myndigheter og SFT, kom forslaget i oktober. Forslaget inneholder et forbud mot kopper i impregnerte borddimensjoner, men ikke i konstruksjonsvirke. Dvs. et forbud mot kopper for ca. 50 % av dagens volum. Imidlertid mener SFT at forurensingsfaren og spredning av kopper fra trykkimpregnert tre ikke er stor. De påpeker også at alternativene med metallfritt eller furfurylert tre blir langt dyrere enn miljøgevinsten. De anbefaler derfor at det ikke innføres et forbud. Så langt har MD ikke kommet med noe utspill om et forbud av kopper. fred.evans@treteknisk.no 16

19 Tregulv og testing Treteknisk får hver vinter og vår en rekke henvendelser der vi blir innkalt som nøytral sakkyndig for å vurdere tregulv som har fått skader. I Norge har vi et meget tørt klima på senvinteren, noe som skyldes den lange fyringssesongen. Det er først og fremt dette som er årsaken til de fleste skadene. Relativ luftfuktighet (RF) i boliger varierer gjennom året. Trevirke er et levende materiale som vil innstille seg på et fuktighetsinnhold gitt av tilstanden til luften omkring. I tiden med høy relativ luftfuktighet, vil trevirket trekke til seg fuktighet og svelle. I tiden med lav relativ luftfuktighet, vil trevirket avgi fuktighet til omgivelsene og krympe. For å få minst mulig bevegelse av gulvet etter legging, er det viktig at trefuktigheten ligger omtrent midt mellom de ytterpunktene det senere vil oppleve. Det vil, i en vanlig helårsbolig i Norge, være ca. 7-8 %. Dersom det skal benyttes gulvvarme bør en enda lavere trefuktighet vurderes. Krav til parkett er definert i europastandardene, og de viktigste er vist i tabellen. De fleste standardene er liberale når det gjelder krav til blant annet fuktighet. Dette skyldes at de skal dekke hele Europa, der klimaet vil NS-EN nummer Tittel Tregulv - Massive parkettstaver med not og/eller fjær Tregulv - Massive parkettstaver uten not og fjær Tregulv - Massiv treparkett inklusive parkettemner med et sammenføyningssystem Tregulv - Staver til mosaikkparkett Tregulv - Flersjiktsparkett Tregulv - Gulvbord sammensatt av heltrestaver av løvtre Tregulv - Parkett av heltre - Mosaikkstav på høykant, mosaikkstav og glattkantstav Wooden floors and testing Every winter and spring NTI evaluates damaged wooden floors, often caused by the very dry indoor climatic conditions in Norway. Relative humidity (RH) indoors varies throughout the year, and the moisture content of the floor along with it. Requirements for wooden floors are described in the European Standards, but these are often too liberal for use in Norway. As a precaution, manufacturers and importers may test certain properties at the laboratory at NTI. Further information may be found on the institute s website: Bildet viser en flersjiktsparkett der slitelaget av eik har fått store sprekker både mellom og innad i brettet, da den ikke har tålt det tørre klimaet den ligger i. 17 variere. Det er derfor fornuftig å foreta en test av forskjellige egenskaper før produktene markedsføres her til lands. Som et tilbud, spesielt rettet mot produsenter og importører av parkett og tregulv, kan Treteknisk foreta en rekke slike tester, for å finne ut om produktene vil egne seg i et norsk klima: Klimatest - Om gulvet egner seg for et tørt nordisk klima Hardhetstest - Hardheten til gulv Strekktest - Styrken til klikk /limforbindelsen Lyspåvirkning - Fargeforandring grunnet sollys Trefuktighet - Trefuktigheten ved tørke-/veiemetoden Bruddfasthet - Karakteristisk bruddfasthet til selvbærende gulv Ytterligere informasjon er tilgjengelig på instituttets hjemmeside: christoffer.clementz@treteknisk.no

20 Miljøvennlig engangsbehandling - av furu kjerneved og gran brukt som kledningsbord Gran behandlet med tretjære og eksponert i 2,5 år. Nordvendt posisjon. Når trevirke står ubehandlet utendørs, starter en fargeforandring. Dette skyldes at sollys og regn bryter ned treoverflaten, og den angripes av overflatesopper. Disse fargeendringene skjer mer eller mindre jevnt, avhengig av hvilken himmelretning fasaden vender mot, klimapåkjenninger og bygningens detaljer. Oppfattelsen av fasadens estetiske kvalitet vil i stor grad være avhengig av hvilke omgivelser bygningen står i. I en landlig sammenheng vil en ubehandlet fasade med sine naturlige fargeforandringer virke mer tilforlatelig enn i en bymessig sammenheng, hvor en annen behandling av overflaten forventes. Ubehandlet kledning av holdbare norske treslag, som for eksempel furu kjerneved, har lang levetid, forutsatt at konstruksjonene er riktig utført. Fargeforandringen som skjer, er derfor først og fremst et estetisk problem. For å løse dette, kan man tenke seg å akselerere gråningen, eller sette farge på kledningen før eller rett etter montering. Denne engangsbehandlingen bidrar til å få en jevn og mer kontrollert fargeutvikling. Dette prosjektet startet opp i 2004 og skal gå over fem år. Kledningsmaterialene består av furu kjerneved og gran. Materialene er behandlet (impregnert og/eller overflatebehandlet) på forskjellig måte med forskjellige midler. Akselererte aldringstester er kjørt i UV-kammer og på vårt utefelt i Sørkedalen. I UV-kammeret er prøvene eksponert for UV-lys og fuktighet. Endring i farge er målt etter hver 250 timers eksponering ved hjelp av Colour-guide måleutstyr. Testing på utefelt pågår fortsatt. Environmentally friendly surface treatment of claddings During recent years, there has been increased interest in claddings made from durable wood, with no surface coatings. This project focuses on the "aesthetic durability" of claddings. Untreated cladding will turn grey after a while. The change in colour will vary depending on the constructive protection, the cladding is given and in which direction it is facing. A more predictable and even colour change is of interest. The idea is to test and monitor the colour change of claddings that are given a "one off treatment" with different coating systems. The claddings are made from pine heartwood and spruce. Both acceleratedand field tests are on the programme. An objective documentation of the colour change will be carried out. From the field tests so far, we see that the direction in which the claddings are facing is of highest importance for the colour change and the speed of the colour change. 18 Sydvendt posisjon. Gran behandlet med jernvitriol og eksponert sydvendt i 45 grader. 4 dager. 1,5 år. 2,5 år. Her er kledningsbordene satt opp sydvendt og nordvendt i vertikal posisjon og sydvendt med en helling på 45 grader. Dette er for å få en dokumentasjon på hva himmelretning og posisjon har å bety for kledningens utseende og fargeendring. Kontroll av farge gjøres to ganger pr. år, og prøvene fotograferes ved hver kontroll. Eksponering av prøvene i forskjellig himmelretning og hellingsgrad betyr veldig mye for fargeutviklingen. De fleste prøvene som står sydvendt i 45 grader, er allerede etter 2,5 år blitt ganske kraftig værgrå. Endringen i farge har vært meget stor for enkelte prøver, mens det for andre ikke har vært så stor fargeendring, da disse i utgangspunktet ble behandlet på en slik måte at overflaten opprinnelig var grå. De nordvendte prøvene har fortsatt sin opprinnelige farge i behold, mens man på de sydvendte kan registrere begynnende endring i farge og utseende på flere prøver. Ni prosjektdeltagere er med, og Innovasjon Norge støtter prosjektet økonomisk. bjorn.jacobsen@treteknisk.no