Beredskapsplan Beredskapsplan for Drammen kommune 1

Transkript

1 Beredskapsplan 2014 Sist oppdatert: Godkjent av: Erik Brun-Pedersen Beredskapsplan for Drammen kommune 1

2 Innhold REVISJONSHISTORIKK 4 1. GENERELL DEL Bakgrunn og hensikt Krav og forventninger til kommunens beredskapsarbeid Målsettinger for beredskapsarbeidet i Drammen kommune Strategiske hovedområder for beredskapsarbeidet i kommunen Forebyggende og sårbarhetsreduserende tiltak Konsekvensreduserende tiltak Krisehåndteringskompetanse Kompetansehevende tiltak, øvelser Revidering av beredskapsplaner i Drammen kommune Offentlighet i beredskapsarbeidet Samarbeid med nabokommuner Ansvarsfordeling Virksomhetsleders ansvar Virksomhet service og administrasjons ansvar Kriseledelsens ansvar Beredskapsrådets rolle Retningslinjer/mal for virksomhetenes beredskapsplaner OPERATIV DEL KRISEPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE Plan for etablering av kriseledelse i Drammen kommune Kriseplanens rolle Ansvar og fullmakter: Instruks for etablering av kriseledelse Lokalisering av kriseledelsen Kriseledelsens oppgaver Rutiner for varsling fra virksomhetene til kriseledelsen Rutiner for informasjonsutveksling mellom nødetatene/varsling av kommunens kriseledelse Flytskjema for varsling Beredskapsplan politisk ledelse Plan for evakueringssenter / pårørendesenter Plan for kriseinformasjon Ansvar 17 Beredskapsplan for Drammen kommune 2

3 2.4.2 Funksjoner som etableres Logg Varslingslister Lokalisering Tekniske hjelpemidler på beredskapsrommet RESSURSOVERSIKT 18 VEDLEGG 19 Varslingsliste politikere 19 Planhierarki 20 Logg for Drammen kommune - Kriseledelsen 21 Beredskapsplan for Drammen kommune 3

4 Revisjonshistorikk Totalrevisjoner Revisjon Dato Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Tone T. Nyhus Erik Brun-Pedersen Mindre revisjoner Revisjon Dato Revisjonen gjelder Beredskapsplan for Drammen kommune 4

5 1. Generell del Denne første delen av planen fastlegger hovedprinsippene for beredskapsarbeidet i Drammen kommune. Det gis en overordnet fremstilling av hvilke krav og forventninger som stilles til kommunens samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid. Deretter presenteres Drammen kommunes målsettinger, organisering, ansvar og utfordringer innen beredskapsarbeidet. 1.1 Bakgrunn og hensikt Styrking av kommunenes beredskap har de senere år vært et satsingsområde i det sivile beredskapsarbeidet. Sentrale myndigheter har lagt opp til en bred satsing for å legge forholdene til rette for en god kommunal beredskap. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) trådte i kraft Forskrift om kommunal beredskapsplikt kom og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utgitt veiledning til denne forskriften i februar Andre sentrale dokumenter som omhandler samfunnssikkerhet og beredskap fra den senere tid er: Stortingsmelding 29 ( ) Samfunnssikkerhet Stortingsmelding 21 ( ) Terrorberedskap Nasjonalt risikobilde 2013 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sikkerheten i samfunnet skal styrkes slik at borgerne opplever hverdagen som trygg. Samfunnet skal i utgangspunktet kunne møte enhver trussel og håndtere enhver situasjon. Hensikten er å komme i forkant av utfordringer som kan ramme lokalsamfunnet og sikre en gjennomgående beredskap mot et bredt spekter av farer. Beredskapsplan for Drammen kommune er en overordnet og koordinerende plan for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Drammen kommune. Planen tydeliggjør kommunens strategier innenfor beredskapsfeltet og gir dermed forankring og føringer til de kommunale virksomhetenes egne beredskapsplaner. På den måten skal planen bidra til å sikre forsvarlig håndtering innen kommunens ansvarsområde ved akutte og ekstraordinære situasjoner. Se planhierarki for kommunens planer under vedlegg. 1.2 Krav og forventninger til kommunens beredskapsarbeid For at samfunnet skal ha en tilfredsstillende beredskap i krise, må det stilles krav til beredskapsforberedelsene på alle forvaltningsnivåer. Dette nødvendiggjør at kommunene må planlegge for å håndtere ekstraordinære situasjoner innenfor eget ansvarsområde. Lov om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyse ( 14) og utarbeidelse av beredskapsplaner ( 15) trådte i kraft Plan- og bygningsloven av 2009 skal fremme samfunnssikkerhet ved å forbygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Beredskapsplan for Drammen kommune 5

6 Internkontrollforskriften (IK-HMS) 5-6. Kommunene stilles altså overfor krav til sikkerhet og beredskap på en rekke områder. Dette gjelder f.eks. krav til helse-, miljø og sikkerhet som kommunene er ansvarlig for i kraft av å være arbeidsgiver. På andre områder stilles eksplisitt krav til sikkerhet, f.eks. kommunenes plikter i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap og plikten til å ha beredskap mot akutt forurensing. (St.meld. nr. 17 ( ), s 75 og s 80). Kommunen må altså være forberedt på å håndtere uønskede situasjoner, samt stille tilgjengelige ressurser til rådighet for å minimere konsekvensen av en fremtidig ulykke og har et totalt ansvar for innbyggernes trygghet og velferd uansett situasjon. Kommunen er nasjonalstatens største beredskapsorganisasjon ang. den sivile beredskapen. Med sivil beredskap menes det gjennomgående plan- og utviklingsarbeidet som skal utføres på sivil side, og gjøre det daglige fredstidssamfunnet mer robust og styrke evnen til å motstå en krise. Det hele dreier seg om å sikre trygge lokalsamfunn. En rekke samfunnsfunksjoner er avhengige av komplekse tekniske systemer som lett kan skades ved såvel naturlige hendelser som ved menneskelige inngrep. Økt konkurranse og krav til effektivitet med tilhørende omstrukturering av offentlig og privat sektor tilsier at man må vurdere også denne utviklingen i lys av hensynet til å beskytte liv og helse, miljø, materielle- og kulturelle verdier samt kommunens omdømme. På samme måte vil større ulykker, miljøkatastrofer, terrorisme, naturkatastrofer og flyktningstrømmer påvirke våre liv, vår helse og velferd. Kommunen må være forberedt på bla. disse oppgavene: Ta hånd om skadde personer Yte bistand ved evakuering Innkvartering og forpleining Forsyningsstøtte til redningsmannskaper Informasjon til pårørende, befolkningen og media Sikre helsemessig trygge næringsmidler inkl. drikkevann Sikre nødstrøm til prioriterte brukere ved strømstans Rette opp skader på infrastruktur Rydde et skadested og yte en innsats for å beskytte miljøet Verne kulturelle verdier Kommunen har også et ansvar for å forebygge at det oppstår situasjoner som krever slik innsats. 1.3 Målsettinger for beredskapsarbeidet i Drammen kommune For å sikre et trygt Drammenssamfunn er hovedmålsetting for beredskapsarbeidet i Drammen kommune: Drammen kommune skal være en robust kommune med god samfunnssikkerhet og liten sårbarhet. Dette skal oppnås gjennom videre arbeid med å forebygge uønskede hendelser, unngå å bygge inn flere risikoer, samt redusere skadevirkningene dersom uønskede hendelser inntreffer. Beredskapsplan for Drammen kommune 6

7 Samfunnssikkerhetsdimensjonen i planleggingen i kommunen skal styrkes. Sivilbeskyttelsesloven (2011), gir krav om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner. Alle nye planer skal som et delelement vurdere relevante problemstillinger ved samfunnssikkerheten i Drammen kommune, og på den måten redusere kommunens risiko og sårbarhet. Drammen kommune skal sikre at tjenestetilbudene kan fungere best mulig både kvantitativt og kvalitativt i en krisesituasjon. Som vist i målsettingene overfor fokuserer Drammen kommune både på store og små hendelser i sitt samfunnsikkerhets- og beredskapsarbeid. 1.4 Strategiske hovedområder for beredskapsarbeidet i kommunen De strategiske hovedområdene for beredskapsarbeidet er: Forebyggende tiltak: avdekke områder med stor risiko for uønskede hendelser som kan medføre større skade. Sårbarhetsreduserende tiltak: iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for at ekstraordinære uønskede hendelser inntreffer. Konsekvensreduserende tiltak: redusere skadevirkningene dersom en ekstraordinær uønsket hendelse likevel skulle inntreffe Forebyggende og sårbarhetsreduserende tiltak Kommunen utarbeider ROS analyse for Drammenssamfunnet og kommunen legger inn sårbarhetsreduserende tiltak i alle planprosesser. Den forebyggende virksomheten skal være en del av all planlegging; det være seg ordinær utbygging, driftsplanlegging og vedlikeholdsplanlegging. Den forebyggende virksomheten må ivaretas av alle kommunens virksomheter - hver på sitt ansvarsområde. I kommunens styringssystem er det innarbeidet krav om ROS i alle virksomheter. For alle hendelser og situasjoner som innebærer utfordringer i forhold til samfunnssikkerheten, må det planlegges tiltak etter mønster for ROS-analyser: Kartlegge uønskede hendelser Årsak Sannsynlighet Konsekvenser Risikoreduserende tiltak Der analysene (risiko- og sårbarhetsanalyser) avdekker høyere sårbarhet enn akseptabelt, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å komme ned til akseptabelt risikonivå. I den grad slike tiltak ikke kan iverksettes innenfor budsjettrammen, skal dette komme frem i kommunens årsbudsjett. Beredskapsplan for Drammen kommune 7

8 1.4.2 Konsekvensreduserende tiltak Dersom ekstraordinær uønsket hendelse likevel skulle inntreffe, vil planlagte konsekvensreduserende tiltak bidra til at skadeomfanget blir minst mulig. De enkelte virksomheter skal ha planer for å begrense skadeomfanget når en hendelse har inntruffet Krisehåndteringskompetanse Ved hjelp av kompetanseoppbyggende tiltak som kurs, seminarer og øvelser, er målsettingen å etablere kunnskaper, videreutvikle ferdigheter samt å teste krisehåndteringsorganisasjonen. De prioriterte målene for kompetanseoppbyggende tiltak er: Etablere og videreutvikle kunnskap og ferdigheter Videreutvikle krisehåndteringsorganisasjonen Teste etablert organisasjon, kunnskap og ferdigheter Høy krisehåndteringskompetanse i kommunen forutsetter klare ansvars- og myndighetsforhold, system for samarbeid og beslutningsstøtte, fleksible og effektive planer, godt utbygget informasjonsberedskap, effektive komunikasjons- og sambandssystemer og en øvet kriseledelse. Kvalitetssikring av beredskapsarbeidet gjennomføres ved avklaring av ansvar, tilstrekkelig opplæring av nøkkelpersonell, gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser etter felles metode, retningslinjer for virksomhetenes beredskapsplaner, veiledning, dokumentasjon, øvelser og periodisk evaluering etter internkontrollprinsippet med tilhørende tilsyn Kompetansehevende tiltak, øvelser Kommunen øver jevnlig både i egen regi og i samarbeid med eksterne beredskapsorganisasjoner. Drammen kommune deltar i SAMØV Buskerud som arrangerer og samordner store øvelser. At virksomheter skal øve er innarbeidet i kommunens målstyringssystem. Det skal fremgå av den enkelte virksomhets ROS-analyse hva som er øvingsmål for virksomheten Revidering av beredskapsplaner i Drammen kommune Beredskapsplaner for Drammen kommune revideres og oppjusteres jevnlig, minimum en gang per år, slik at de planene som ligger på nettet til enhver tid er oppdatert Offentlighet i beredskapsarbeidet Offentlighet har tidligere vært relativt begrenset innenfor beredskapsarbeid, da det sivile beredskapsarbeidet stort sett har omhandlet det sivile samfunns rolle i totalforsvaret - primært krigsforberedende tiltak. Beredskapsarbeidet var derfor i stor grad unntatt offentlighet. Beredskapsarbeidet har imidlertid endret innhold, til nå også å styrke samfunnet til å kunne tåle store påkjenninger. Kommunen praktiserer meroffentlighet, så også beredskapsarbeidet skal være offentlig tilgjengelig så langt som mulig; det er ingen begrensninger i opplysninger om hva det er Beredskapsplan for Drammen kommune 8

9 beredskapstiltak mot, men det er noen begrensninger i å gjøre kjent hvordan tiltakene bygges opp Samarbeid med nabokommuner Det fremkommer i kommunehelsetjenestelovens 1-6 bl.a.: Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Den kommunen som mottar bistand, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt eller er bestemt i medhold av første ledd. 1.5 Ansvarsfordeling Arbeid med beredskap og samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret i en normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet Samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for, og de ordinære ansvarslinjene ligger fast. Samvirkeprinsippet Det stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeid med forebygging, beredskap og krisehåndtering Virksomhetsleders ansvar For Drammen kommune innebærer ansvarsprinsippet at kommunens virksomheter som har det generelle gjennomføringsansvaret for et område, også har ansvaret for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser for sitt område, at det iverksettes sårbarhetsreduserende tiltak, utarbeides beredskapsplaner og øves for å kunne møte kriser. Hver virksomhetsleder skal på bakgrunn av retningslinjene i denne planen, oppdatere beredskapsplanene til egen virksomhet Virksomhet service og administrasjons ansvar Service og administrasjon har ansvar for kvalitetssikring av beredskapsarbeidet i kommunen. Dette innebærer ansvar i forhold til samordning, felles struktur og evaluering innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsområdet. For å ivareta helheten i beredskapsarbeidet, følger service og administrasjon opp arbeidet med årlig rapportering i særskilt sak til bystyret. Beredskapsplan for Drammen kommune 9

10 1.5.3 Kriseledelsens ansvar Kriseledelsen har et koordinerings- og helhetsansvar i forhold til kommunens krisehåndtering. Dette innebærer kontinuerlig arbeid med både ordinære og ekstraordinære beredskapssituasjoner i kommunen. Kriseledelsen består av kommunens toppledelse supplert med beredskapssjef, beredskapskoordinator og kommuneoverlegen. Et hvert medlem av kriseledelsen kan kalle inn øvrige medlemmer ved behov. Ordinære prinsipper for ledelse, jfr. ansvars-, nærhets-, likhets- og samvirkeprinsippet, skal følges ved krisehåndtering. Ved en ekstraordinær beredskapssituasjon skal liv og helse prioriteres. Kommuneoverlegen er sentral i den helsemessige og sosiale delen av beredskapsarbeidet Beredskapsrådets rolle Beredskapsrådet i Drammen er opprettet som et forum for samarbeid mellom kommunale, statlige og frivillige totalforsvarsmyndigheter på kommuneplanet. Beredskapsrådets oppgaver er: - Treffe avtaler om samarbeid - Finne felles løsninger - Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold - Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan - Ta initiativ til beredskapsforberedelser Beredskapsrådet har møte ca. 1 gang pr.år, eller ved behov. Drammen kommunes beredskapsråd: Ordfører leder Rådmann Kommunaldirektører Beredskapssjef Kommuneoverlege Drammensregionens brannvesen 110-sentralen Legevakt AMK Politiet EB Nett Heimevernet Sivilforsvaret Drammen Røde Kors Kvinners frivillige beredskap Statens vegvesen - Nedre Buskerud distrikt Beredskapsplan for Drammen kommune 10

11 1.6 Retningslinjer/mal for virksomhetenes beredskapsplaner Beredskapsplanlegging handler om å være mentalt forberedt på at noe uventet kan skje, ha så gode kunnskaper og kompetanse at en er trygg nok til å handle, samt ha evnen til å hente ut alle tilgjengelige ressurser i en krisesituasjon. Virksomhetsledere i Drammen kommune bes følge følgende retningslinjer ved utarbeidelse av beredskapsplaner for egen virksomhet: Virksomhetsledere i Drammen kommune skal være forberedt på å opprettholde normal drift ved sin virksomhet, også i en krisesituasjon. Alle virksomhetsledere i Drammen kommune plikter å kjenne til kommunens overordnede planverk innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, og skal sørge for at eget nøkkelpersonell også er kjent med dette. ROS analyse er et nyttig verktøy som sikrer at virksomheten har tenkt/planlagt for ulike krisesituasjoner og som dermed setter virksomheten istand til å håndtere en krisesituasjon på en kvalifisert måte. Alle virksomheter må gjennomføre ROS analyse for de mest kritiske hendelsene ved egen virksomhet. Følgende momenter skal inngå i en ROS analyse: Kartlegge uønskede hendelser Årsak Sannsynlighet Konsekvenser Risikoreduserende tiltak Alle virksomheter i Drammen kommune skal utarbeide egne beredskapsplaner for de mest kritiske hendelsene ved egen virksomhet, som for eksempel: brann, evakuering, ulykker/dødsfall, forsyningssvikt (se forslag til struktur nedenfor). Kritiske hendelser er eksterne eller interne hendelser som reduserer kapasiteten eller øker behover for virksomhetens tjenester. Den enkelte virksomhetsleder må på selvstendig grunnlag vurdere hva som kan være kritiske hendelser ved egen virksomhet. Alle virksomheter skal øve årlig. Øvelsen skal ta utgangspunkt i aktuelle temaer fra virksomhetens ROS analyse. Det er virksomheten som vurderer øvingsmomenter og øvingsmetode. Virksomhetens beredskapsplan skal som et minimum inneholde følgende momenter: Alle virksomheter skal klarlegge ansvar, roller og fullmakter i en krisesituasjon, Jf. Ansvarsprinsippet, nærhetsprinsippet, likhetsprinsippet og samhandlingsprinsippet. Alle virksomheter skal ha klare varslingsrutiner og varslingslister både innad i egen virksomhet og til kommunens kriseledelse. Det må også beskrives rutiner for varsling til brukere/pårørende der det er behov for dette. Virksomhetens bredskapsplan skal inneholde kommunens kriseinformasjonsplan. En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser virksomheten selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Eksempler på ressurser: Beredskapsplan for Drammen kommune 11

12 Tilgang på utstyr (for eksempel personell, telefoner, samband, pc etc.), oversikt over disponibelt areal og ressurser i eget bygg (for eksempel kantine, antall rom på et sykehjem etc.), evakueringssted. Evakueringsplaner basert på risiko og sårbarhetsanalysen. Virksomhetens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert. Ivaretakelse av eget personell i en krisesituasjon. Virksomhetsleder har ansvar for at planen blir gjort kjent for de ansatte i virksomheten. Alle planer som skal brukes i ekstraordinære situasjoner må også være i papirutgave i tilfelle strømsvikt. Ensartede virksomheter anbefales å samarbeide om utvikling av beredskapsplaner. 2. Operativ del Kriseplan for Drammen kommune Denne kriseplanen er en beredskapsplan for kriseledelsen i Drammen kommune. 2.1 Plan for etablering av kriseledelse i Drammen kommune Definisjon av krise: En krise er en uønsket hendelse som rammer større grupper av mennesker og som er mer omfattende enn hva virksomhetene takler tilfredsstillende. Definisjon av kriseplan: Forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko i fredstid (jfr. "veileder for kriseplanlegging i kommunene" fra Direktoratet for sivilt beredskap) Kriseplanens rolle Kriseplanen skal fungere som et tillegg til andre beredskapsplaner og operative planer som er utarbeidet av virksomhetene Kriseplanen skal være et verktøy for kriseledelsen og kommunens virksomheter. Kriseplanen skal fungere som et hjelpemiddel for ledelsen dersom en uønsket hendelse (skade/krise av en alvorlig art) inntreffer. Med utgangspunkt i kriseplanen skal kriseledelsen ved hjelp av og i samarbeid med andre aktører (off. myndigheter, private, bedrifter, frivillige organisasjoner m.v.) gjøres i stand til å håndtere og løse de til enhver tid uventede og uønskede situasjoner som måtte oppstå. Kriseplanen skal gjøre kriseledelsen i stand til å kunne reagere på en rasjonell og effektiv måte. Kommunen har også i en krisesituasjon et generelt ansvar for Beredskapsplan for Drammen kommune 12

13 befolkningens ve og vel. Kommunen skal gi god og riktig informasjon til befolkningen, og kommunens ressurser skal beskytte befolkningen og også materielle verdier. Gjennom kriseplanen skal kriseledelsen gjøres i stand til å begrense skadeomfang og skadevirkninger på best mulig måte, i samarbeid med andre aktører Ansvar og fullmakter: Kriseledelsens ansvar og fullmakter: Kriseledelsen har som tidligere nevnt et koordinerings- og helhetsansvar i forhold til kommunens kriseberedskap. Rådmannen leder kriseledelsen. Kriseledelsens medlemmer gis fullmakt til å forplikte kommunen økonomisk for å dekke påkrevde tiltak i en krise-/ katastrofesituasjon. Et hvert medlem av kriseledelsen kan kalle inn øvrige medlemmer ved behov. Ansvarsavklaring mellom politiet, LRS og kommunen Politimesteren har i hht. politilovens 27 3.dje ledd ansvar for å beslutte og å iverksette, om nødvendig også koordinere, tiltak for å avverge fare og begrense skader. I akuttfasen vil det bli opprettet skadestedsledelse, som vil være politi eller annen ansvarlig instans. Ved fare for liv og helse vil politiet ha ansvaret og vil om nødvendig opprette Lokal Redningssentral. Kommunens innsats må koordineres med politiets/skadestedsledelsens/lrs, dette gjelder også hvilken informasjon som skal ut og om hva det skal informeres om. Ved opprettelse av LRS er kommunen representert ved beredskapssjef eller kommuneoverlege Instruks for etablering av kriseledelse Når skal kriseledelsen etableres: Kriseledelsen iverksettes når det oppstår en krise/ekstraordinær hendelse av følgende art: o når det inntreffer skade eller ødeleggelse på et objekt der kommunen er ansvarlig og skaden får konsekvenser ut over den rent tekniske skadeutbedring o når det inntreffer en betydelig skade eller ødeleggelser i kommunen og det er behov for informasjonshåndtering overfor pårørende, publikum og presse o når politiet anmoder kommunen om bistand o når det oppstår en krise eller katastrofe i organisasjonen som virksomheten selv ikke klarer å løse og som krever sentral styring Lokalisering av kriseledelsen Dersom noe skjer slik at kriseledelsen skal etableres kan eget beredskapsrom i rådhusets 3 etg. benyttes. Det er tilknyttet til nødstrøm slik at PCer vil kunne fungere en viss periode dersom det blir strømstans. I dette rommet er det lagret kontormateriell, tekniske hjelpemidler og annet nødvendig materiell (se plan for kriseinformasjon i Drammen kommune). Kriseledelsen vil normalt velge lokasjon etter hva som er mest hensiktsmessig i den foreliggende situasjon. Beredskapsplan for Drammen kommune 13

14 2.1.6 Kriseledelsens oppgaver 1. Innhente opplysninger om situasjonen og skaffe seg oversikt ved å kontakte: - evt. berørte virksomheter i kommunen - politiet, - AMK, - andre involverte 2. Vurdere opplysningene og se hvem hendelsen har konsekvenser for. 3. Ta beslutninger om iverksettelse av tiltak for å hindre/begrense omfanget av skader på personer og materielle verdier. 4. Lede, koordinere og prioritere kommunens innsats og bruk av kommunens ressurser. 5. Holde løpende kontakt med LRS (lokal redningssentral som ledes av politimester) og skadestedsledelse. 6. Etter anmodning bistå politiet med f.eks. informasjon til publikum, opprettelse av evakueringssenter og/eller pårørendesenter. 7. Samarbeide med andre offentlige myndigheter, bedrifter og private samt frivillige organisasjoner, som f. eks Røde Kors, Kvinners frivillige beredskap, Frelsesarmeen og Norsk Folkehjelp Rutiner for varsling fra virksomhetene til kriseledelsen Krav til varsling av hendelse: Virksomhetsleder, "eier" av hendelsen/krisen, varsler kriseledelsen umiddelbart etter at de har varslet politi/brann/ambulansesentralen. Mottaker/kriseledelsen skal bekrefte og ha mottatt varsel direkte og kvittere for mottak. Kontakten skal være muntlig og direkte for å sikre at varsel er bekreftet mottatt. Kriseledelsen skal ved mottak skrive logg. Loggen skal dokumentere hva som er mottatt, og hva som er gjort av oppfølging/videreformidling. Elektronisk varsling via mailsystemet er ikke å anse som varsling Rutiner for informasjonsutveksling mellom nødetatene/varsling av kommunens kriseledelse AMK, Politiet eller brannvesenet varsler alltid til Legevakten. Sykepleier på Legevakten varsler kommunens kriseledelse, og varsler etter varslingsliste for etablering av evakueringssenter og sosial vakttjeneste ved behov for det. Beredskapsplan for Drammen kommune 14

15 2.1.9 Flytskjema for varsling Beredskapsplan for Drammen kommune 15

16 2.2 Beredskapsplan politisk ledelse Bakgrunn: I bystyrets møte 26.april 2005 ble sak vedrørede kommunens beredskapsarbeid behandlet.(sak nr.0040/45) I en situasjon der den politiske ledelse er indisponert og bystyret skal innkalles, har følgende verv ansvar for innkalling i nevnte rekkefølge: 1. Ordfører 2. Varaordfører 3. Gruppeledere etter partiets størrelse 4. En representant fra det parti som ved siste valg fikk flest stemmer. Hvilken representant dette er avgjøres etter antall stemmer. Rådmannen vil tilrettelegge for den praktiske innkallingen til møtet. Dersom ordfører og varaordfører ikke er tilstedet i møtet velges en særskilt leder ved flertallsvalg j.fr. kommuneloven 32.nr.4. Ovennevnte rekkefølge skal også være gjeldende når administrasjonen skal varsle politisk ledelse om en eventuell krisesituasjon som krever større innsats fra kommunens side. Ordfører vil foreslå at ovennevnte prinsipper innarbeides i kommunens overordnede beredskapsplan. 2.3 Plan for evakueringssenter / pårørendesenter Politiet avgjør om det skal opprettes evakueringssenter og hvor dette skal plasseres. De gir beskjed til legevakten om opprettelse og legevakten varsler i henhold til kommunens varslingsliste V03. Leder av evakueringssenteret innkaller personell til å bistå med forpleining, psykososial oppfølging, tolketjenester, medisinsk vurdering/behandling. Ansvaret for evakueringssenter ligger hos den som oppretter det, ved behov for medisinsk faglig bistand kontaktes kommuneoverlege/varslingsliste V02 (kommunale leger) eller lege fra legevakta hvis det er behov for akutt bistand. Tiltakskort for oppretting av evakueringssenter / pårørendesenter ligger i Helse- og sosial beredskapsplan. NB! Alle varslingslister er tilgjengelige under Beredskap på Drammen kommunes intranettsider. 2.4 Plan for kriseinformasjon Planen for kriseinformasjon trer i kraft når kriseledelsen i kommunen er satt. Beredskapsplan for Drammen kommune 16

17 2.4.1 Ansvar Fra det øyeblikk kriseledelsen er samlet har pressesjefen det hele og fulle ansvar for kommunens informasjon Funksjoner som etableres Pressesjef etablerer informasjonssenteret. Informasjonssenteret består av: informasjonsrådgivere Web-redaktør støttegruppe (avhengig av situasjon) Informasjonssenteret er i nær kontakt med kriseledelsen for å etablere en felles situasjonsforståelse. Pressesjefen inngår i kriseledelsen. Pressesjefen skal: gi informasjonsfaglig rådgivning til kriseledelsen lede informasjonssenteret Informasjonssenterets oppgaver er: befolkningsvarsling ved behov (se Kap. 3.0 Ressursoversikt) pressevakt medieovervåking loggføring av mediehenvendelser etablere kontakt med overordnet myndighet og/eller underliggende etater for koordinering av informasjon etablere og holde løpende kontakt med media formidle kontakt mellom fagmiljøer og personer formidle viktig informasjon gjennom media arrangere pressekonferanser produsere pressemeldinger etablere telefonsvartjeneste for pårørende etablere telefonsvartjeneste (ev. grønt nummer) for publikum tilstedeværelse ved evakueringssenter / pårørendesenter 2.5 Logg Det føres logg fra det øyeblikk kriseledelsen i kommunen er satt. Som en del av loggen skal det foreligge en evaluering av krisehåndteringen og av kriseinformasjonen. 2.6 Varslingslister Varslingslister foreligger i papirformat og på intranettet. Beredskapsplan for Drammen kommune 17

18 2.7 Lokalisering Kriseledelsen lokaliseres i beredskapsrommet i rådhusets 3. etasje eller annet hensiktsmessig sted når angitt Informasjonssenteret lokaliseres etter anvisning fra pressesjefen Lokale for pressekonferanser anvises av pressesjefen 2.8 Tekniske hjelpemidler på beredskapsrommet Tekniske hjelpemidler på beredskapsrommet for kriseledelsen og informasjonssenteret: telefoner audiovisuelt utstyr kommunens planer med varslingslister i papirutgave tilgang til nødvendig kartmateriale for kommunen Service og administrasjon har ansvar for beredskapsrommet og utstyret der. 3. RESSURSOVERSIKT Befolkningsvarslingssystem Drammen Kommune har et befolkningsvarslingssystem knyttet til Vann og avløp. Inntil det foreligger et felles system for varsling via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap benytter vi dette. Systemet heter Gemini Varsling og er direkte tilknyttet ledningskartverket for Vann og avløp. Varslingssystemet gir mulighet til, ved hjelp av enkle utvalg i kartet, å varsle eiendommer i Drammen ved å hente inn tilknyttede telefonnumre på de ønskede adresser, fra de største nettbaserte telefonkatalogene, 1880, 1881 e.l.. Systemet gjør så en vasking mot folkeregisteret, for å unngå for eksempel problematikken med telefoner som er registrert på arbeidsplassen. Man velger også hvor vidt man ønsker å varsle beboere, eiere eller begge deler. Når utvalget er gjort skriver man inn meldningen som ønskes formidlet. Meldingen går så ut på SMS til alle mobiltelefoner og talemelding til alle fasttelefoner. Før meldingen går ut velger man også hvor mange ganger, og med hvilket intervall, talemeldingene skal fortsette å varsle ved ubesvart telefon. I etterkant opprettes det en logg, hvor alle varsler registreres med en status. Avtaler Avtale med Drammen Kjøkken KF Drammen Drift KF entreprenørvirksomhet stiller utstyr og personell ved behov, oversikt over materiell ligger i beredskapsplan for Drammen Drift, se intranett under beredskap. Avtale med Drammensregionens Brann og feiervesen IKS de vedlikeholder og vil kjøre ut mobile aggregater til sykehjem ved langvarig bortfall av strøm. Samarbeid Drammen kommune har en rekke samarbeidspartnere i tilfelle en krise, disse ligger på egen varslingsliste på intranettet. Betydelige ressurser vil være tilgjengelige via disse kontaktene. Beredskapsplan for Drammen kommune 18

19 Vedlegg Varslingsliste politikere Ordfører Tore Opdal Hansen Gråbeinsletta 8b 3030 Drammen tlf. priv: tlf. arb: Mobil: Varaordfører Tove Paule Rosenkrantzgata Drammen tlf.privat: tlf. arb: Mobil: Gruppeledere: Johan Baumann Gamleveien 38 c 3030 Drammen tlf. priv: tlf. arb: Mobil: Masud Gharahkhani Underlia Drammen tlf.privat: tlf. arb: Mobil: Sadi Emeci Seterveien Drammen tlf. priv: tlf. arb: Mobil Odd A. Gusrud Sørskogen Drammen tlf. priv: tlf. arb: Mobil: Jon Helgheim Hotvetveien 41B 3018 Drammen tlf. arb: Mobil: Ulla Nordgarden Bueveien Drammen tlf. arb: Mobil: Representant fra det partiet som ved siste valg fikk flest stemmer: Elisabeth Lindberg Magnus Barfotsgt Drammen tlf. priv: tlf. arb: mobil: pol.elisabeth.lindberg@drmk.no Beredskapsplan for Drammen kommune 19

20 Planhierarki Beredskapsplan for Drammen kommune 20

21 Logg for Drammen kommune - Kriseledelsen KRISETILFELLE: Beredskapsplan for Drammen kommune 21