Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland FELLES UTVIKLINGSSTRATEGIER BJUGN - ØRLAND 2020

Transkript

1 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland FELLES UTVIKLINGSSTRATEGIER BJUGN - ØRLAND 2020

2 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland INNHOLD SEKSJON INNHOLD Oppsummeringer og sammendrag B akgrunn Tett samarbeid siden 1964 Hensikt og motivasjon Forankring og prosess Faglig tilnærming Situasjonsanalyse 2010 Fortrinn for vekst Visjon Hovedmål Delmål Omdømme og profil Kritiske suksessfaktorer Strategiske tiltak SIDE

3 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland BAKGRUNN, HENSIKT, MV Bakgrunn Kommunene Ørland og Bjugn har i løpet av de siste årene utviklet et tett samarbeid. Dette gjelder blant annet innenfor den kommunale tjenesteproduksjon, der en gjennom fellesløsninger og gode arbeidsdelinger har utviklet effektive samarbeidsordninger. Kommunene har i tillegg et sterkt fokus på utviklingsarbeid der en aktivt ønsker å utvikle regionen til å bli enda mer attraktiv for både å bo, arbeide og investere. Begge kommunene har en uttalt strategi om å bli en del av teknologihovedstaden. Det er derfor inngått en partnerskapsavtale med SINTEF, som skal bidra til at regionen knytter seg tettere til FoU miljøene i Trondheim og gjennom det får tilgang til kompetanse basert på de behov regionen har. I dette arbeidet har kommunen utviklet et felles utviklingsselskap; Gode Sammen AS. Selskapet eies av de to kommunene, men driftes av SINTEF Innovasjon og Virksomhetsutvikling. Partnerskapsavtalen mellom de to kommunene og SINTEF operasjonaliseres av Gode Sammen AS. Avtalen ble inngått i 2007, evaluert høsten 2009 og forlenget til Kommunene ser nå verdien av å utvikle dette samarbeidet ytterligere. I første rekke handler det om kunne stå sterkere sammen i en mer kompleks og globalisert verden samtidig som en ønsker å spisse regionens profil. Hvordan skal regionen utvikles framover, hva er de langsiktige målene, hvordan skal ressursene utnyttes, hva er de kritiske suksessfaktorene? Felles utviklingsstrategier for Bjugn og Ørland er derfor en felles strategisk plan for hvordan en sammen med næringsliv, FoU-aktørene og virkemiddelapparatet skal utvikle regionen fram mot Planen danner en felles plattform for kommunenes egne kommuneplaner. Tett samarbeid siden 1964 Kommunene Ørland og Bjugn har siden den siste kommunesammenslåingen i 1964 utviklet et stadig mer tett og konstruktivt samarbeid, delvis i regi av Fosen regionråd, delvis som en del av bilateralt samarbeid. Samarbeidet mellom de to kommunene ble formalisert gjennom en egen rammeavtale som ble inngått og underskrevet i Rammeavtalens formaliteter er i korthet slik: Styringsgruppa for samarbeid består av de to ordførerne og de to rådmennene og hver kommune leder styringsgruppa i 2 år. Lederskapet inkluderer også sekretærfunksjonen. Styringsgruppas møter avvikles i den kommunen som leder styringsgruppa. Beslutninger baserer seg på konsensusprinsippet.

4 - Felles Utviklingsstrategier Bjugn - ørland Styringsgruppa i 2010 består av: Leder og ordfører i Bjugn kommune, Arnfinn Astad; sekretær rådmann i Bjugn kommune, Tor Langvold; ordfører i Ørland kommune, Hallgeir Grøntvedt, rådmann i Ørland kommune, Gunn Røstad I samarbeidsavtalen fra 2003, som er en videreføring av rammeavtalen fra 1996, er det slått fast at kommunestyrene har det overordnede ansvaret og vedtar visjoner og målsettinger. Styringsgruppas anbefalinger legges fram i samarbeidets strategiorgan, som er kommunenes formannskap. Lederskapet i strategiorganet følger intervallene for styringsgruppa. Bjugn har dette ansvaret i 2010 og 2011, mens Ørland overtar for 2 nye år i Avgjørelser i strategiorganet regnes som vedtatt når flertallet i begge formannskapene slutter seg til et forslag. I 2009 ble det tatt initiativ for å utrede sammenslåing av de to kommunene, uten at dette materialiserte seg i konkrete handlinger. I 2010 er utredning av et formalisert samarbeid gjennom en samkommuneløsning satt på dagsorden dog uten at dette synes som en tilnærming som kommunene ser seg tjent med. Uansett er dette signaler på at kommunene ser behov for et tettere samarbeid også strukturelt. Innenfor den kommunale tjenesteproduksjonen er det i regi av Fosen regionråd utviklet en rekke samarbeidsløsninger mellom kommunene på Fosen. Hensikt og motivasjon Bjugn og Ørland ønsker å forsterke fokuset på utviklingen av regionens fortrinn, samtidig som en ser behovet for å stå sterkere sammen i forhold til å utvikle en regional posisjon både på Fosen og i Trøndelag. Hensikt og motivasjon er derfor et resultat av både indre og ytre drivkrefter. De ytre drivkreftene består i dag av en sterkere sentra1isering inn mot de største byene enn noen gang tidligere. Vekstaksene forsterker seg, mens distrikter og periferi svekkes. Samtidig er det liten tvil om at kommunegrenser og antall kommuner blir satt under press i årene framover. Gjennom økt mobilitet og trådløse kanaler som internett og TV påvirkes vi stadig raskere av internasjonale trender. Verden blir stadig mer global samtidig som konkurransen om de kloke hodene og de nye bedriftene blir tøffere. De indre drivkreftene er i første rekke basert på et naturlig neste steg i samarbeidet mellom Bjugn og Ørland. Geografisk ligger det naturlig til rette for samarbeid. Det finnes allerede en rekke kommunale samarbeidsløsninger. Bjugn Ørland er felles arbeidsregion og marked for næringsliv og bedrifter.

5 Samtidig er utviklingsapparatet mer og mer samkjørt i forhold til å utnytte felles ressurser og kompetanse. Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland for å bygge relasjoner og nettverk. Turen var en suksess! Resultatet ble en plan for det videre arbeidet, samt en rekke gode innspill til hvordan regionen skal utvikles. En konsekvens av å etablere langsiktige visjoner og mål, er en mer tydelig profil utad. Regionen som sådan vil oppfattes som Høsten 2010 ble det utarbeidet en beskrivelse av situasjonen i mer samkjørt, mer enig, mer offensiv, mer attraktiv og ikke Bjugn og Ørland en situasjonsanalyse. Denne ble presentert minst mer effektiv. Dessuten vil regionens regionale posisjon både for utviklingsapparatet og for de lokale myndigheter. 1 forsterkes. felles formannskapsmøte 6. oktober i Ørland rådhus ble følgende enstemmige vedtak fattet: En annen konsekvens er de grep som må gjøres med hensyn til å iverksette og nå målene. I dette ligger blant annet en tydelig Sak 01/2010. Felles utviklingsstrategi bestilling til utviklingsapparatet. Dette vil gi gevinster i form Arnt-Ivar Kverndal redegjorde for arbeidet med felles av mer effektiv utnyttelse av regionens kompetanse, et mer utviklingsstrategi som styret i Gode Sammen har bestilt fra helhetlig og fokusert utviklingsapparat, samt sterkere daglig leder. Daglig leder gjennomgikk status i arbeidet så prioritering av regionens fortrinn og muligheter, langt i prosessen. Forankring og prosess Behovet for å utvikle felles visjoner og mål for hvordan Bjugn Ørland regionen skal utvikles fram mot 2020 er blitt stadig sterkere. Styret i Gode Sammen satte derfor fokus på dette i 2009 og vedtok at selskapet skulle utrede hvordan en slik prosess kunne gjennomføres. Prosessen ble formelt startet opp våren 2010, markert med en felles studietur til Lolland i Danmark. Her deltok sentrale politikere og næringsaktører sammen med det lokale utviklingsapparatet og representanter fra det regionale partnerskapet. Stikkord for opplegget i Lolland var å se, lytte, inspirere og motivere i tillegg til arena For å utvikle Bjugn/ørland regionen til den mest attraktive på Fosen for nye investeringer i framtida, er det nødvendig at det utarbeides en ny, felles utviklingsstrategi der næringslivets behov vil ha en sentral plass. Gode Sammen tar sikte på å legge ut forslaget til behandling 1. desember. Foruten styret i GS, skal strategien behandles av styringsgruppa og strategiorganet. Gjennom prosessen utviklet det seg en grunnleggende forståelse for at det framtidige utviklingsarbeidet skal ta utgangspunkt i regionens muligheter og fortrinn og at disse

6 - Felles Utviklingsstrategier Bjugn - ørland derfor må gjennomsyre både visjonen, målene og strategiene fram mot Høsten 2010 ble det derfor gjennomført en rekke semistrukturerte samtaler med næringsaktører, regionale partnere og representanter fra FoU-miljøene; et såkalt "advisory board". Aktørene ble utfordret både på situasjonsanalysen, på muligheter og fortrinn, på forslag til visjon, mål og strategier. Strategidokumentet er derfor sterkt fundamentert på tilbakemeldingene fra disse samtalene. Faglig tilnærming Hvordan kan vi forstå en regions potensial og mulighetsrom? Hvordan etablerer en varige og bærekraftige forbindelser mellom aktørene i innovasjonssystemet? De siste tiårenes forskning har pekt på en samfunnsutvikling som i stadig større grad er preget av en økende globalisering. Samtidig er det i stadig sterkere grad pekt på at det parallelt med globaliseringen foregår sterke regionaliseringsprosesser. Det vil si at det regionale og lokale nivået i økonomien blir stadig viktigere og mer betydningsfullt for utviklingen av det lokale mulighetsrommet. Dette er på mange måter et paradoks, men realiteten er at globalisering og økt regionalisering påvirker det lokale handlingsrommet. Disse endringene krever nye strategier og nye måter å jobbe på for å tilpasse seg dette nye handlingsrommet. For å opprettholde og videreutvikle en regions konkurransekraft i den globaliserte verden påpekes det ofte at det skjer gjennom følgende 3 prosesser; å skape lokalt forankrede læreprosesser å opparbeide unik kunnskap og kompetanse lokalt å knytte seg til eksterne miljøer som stimulerer til dette For Gode Sammen har dette vært kjernen i arbeidet siden oppstarten i Samskapt læring er utviklet gjennom gode samarbeidsarenaer, fellesprosjekter og tett samarbeid over tid. Relasjoner og tillitt mellom aktørene er etablert. Dette gir et godt grunnlag å bygge videre på! Gode Sammen har tatt rollen i rommet mellom de ulike aktørene i innovasjonssystemet (Triple Helix). Hensikten har vært å utvikle de interaktive prosessene som kontinuerlig skjer i innovasjonssystemet. I et velfungerende regionalt innovasjonssystem er det derfor tette og gode koblinger, samt samhandling og relasjoner mellom næringsliv, offentlige myndigheter og forsknings- og utviklingsinstitusjonene (FoU). Dette er en forutsetning for utvikling av ny og viktig kunnskap for både næringslivet og det offentlige i en region. Triple Helix tilnærmingen og videre utvikling av det regionale innovasjonssystemet legges derfor til grunn i det strategiske arbeidet fram mot 2020.

7 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland SITUASJONSANALYSE 2010 Samfunnsutvikling Kommunene Ørland og Bjugn, slik de framstår i dag, er et resultat av kommunesammenslåingen i Kommunene har felles bo- og arbeidsregion, der lokal sentralisering inn mot de to kommunesentrene Botngård og Brekstad er et viktig utviklingstrekk de siste årene. 1 dag framstår kommunesentrene som tettsteder med urbane kjennetegn. Selv om de to kommunene samarbeider godt når truslene blir store nok, har utviklingen også vært preget av konkurranse om både bosetting, næringsetableringer, stedsutvikling og offentlige arbeidsplasser. Konkurransen har bidratt til motivasjon og engasjement i samfunnsutviklingen. Bosetting I regionen har antall innbyggere vært tilnærmet stabilt de siste 20 årene, mellom innbyggere. Tidlig på tallet var Bjugn den største av de to kommunene, men i etterkant av Bjugn-saken sank innbyggertallet signifikant. I dag bor i underkant av innbyggere i regionen. Orland har av disse, mens bor i Bjugn (pr ). Ørland har en yngre befolkning og har derfor et fødselsoverskudd, mens innbyggerne i Bjugn er eldre som sliter med fødselsunderskudd. Fra til vokste innbyggertallet med 46 personer. Ørland hadde vekst med 47, mens Bjugn hadde en person i minus! Arbeidsliv Ørland og Bjugn har begge vært typiske primærnæringskommuner, der befolkningen har basert seg på det som kan dyrkes i jorda og det som kan hentes fra sjøen. Den typiske Ørlendingen og Bjugningen har derfor vært gårdbruker eller fisker. Utviklingen etter krigen har endret på dette. Ikke minst gjennom etableringen av Ørland Hovedflystasjon på 1950-tallet. I dag utgjør primærnæringene kun 9 % av de sysselsatte, mens 19 % er i sekundærnæringene og 72 i tjenesteyting og service. Om lag 40 % av de sysselsatte jobber i offentlig sektor. Landbruket I 2009 ble da utnyttet som landbruksareal i Ørland. Dette utgjør hele 55,2 % av det totale arealet i kommunen. Tilsvarende var da utnyttet til landbruket i Bjugn. Bjugn er en betydelig større kommune, slik at totalt utgjør dette 8,8 % av kommunens areal. For begge kommunene er dette en svak nedgang fra 1999, da det oppdyrkete arealet var hhv da

8 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - ørland og da. Fra 1970-tallet med optimisme og store investeringer i landbruket, har situasjonen utover 2000-tallet endret seg betydelig. Fra 1999 til 2009 er antall bruk med husdyr halvert. De økonomiske vilkårene for landbruket er nok hovedårsak til dette. Rekrutteringen er svak og det er derfor stor usikkerhet mht framtidig aktivitet og utvikling i landbruket i Ørland og Bjugn. Næringsliv Næringslivet i regionen er preget av mange små bedrifter som i hovedsak retter seg mot et lokalt marked. Disse baserer seg i stor grad på salg av ulike typer av tjenester og service til regionens innbyggere. Det finnes likevel unntak; ikke minst Grøntvedt Pelagic, Mascot Høie, ScanBio og Fosen Tools som opererer i krevende internasjonale markeder. I tillegg henvender reiselivsaktørene innenfor fisketurisme seg mot kunder fra Europa. Bedriftene I 2009 gjennomførte Gode Sammen en kartlegging av næringslivet i Ørland og Bjugn. Undersøkelsen viser at næringslivet i er stabilt, solid og selvstendig. Bedriftene velger ofte det sikre, velprøvde og trygge og er i liten grad utviklingsfokusert og innovasjonssøkende. Det er mange ufaglærte i regionen, og tilgangen på denne typen arbeidskraft er god. Arbeidsstokken består 90 % av ufaglært og faglært arbeidskraft. Det er få kompetansearbeidsplasser i regionen. Arbeidsmarkedet i regionen kan oppfattes som noe lukket og internt. Ca 95 % av arbeidsstokken er lokalt rekruttert. Mange av bedriftene har valgt sin lokalisering basert på bedriftslederens tilhørighet til regionen. I den grad man bedriver kompetanseutvikling er denne intern, og bare halvparten av bedriftene har eksterne medlemmer i styrene sine. Undersøkelsen avdekker en gjennomgående lav kjennskap til utviklingsapparatet. Dette betyr nok at de fleste bedriftene klarer seg selv, men det kan også være en hemsko med tanke på produkt- og bedriftsutvikling. Samferdsel og kommunikasjoner Brekstad er et naturlig kommunikasjonssenter på Fosen. Fler er det flyplass med daglige ruter til Gardermoen. Det er 6 daglige hurtigbåtanløp fra Trondheim, samt forbindelse videre sørover mot Hitra og Kristiansund. I tillegg er det fergeforbindelse til Valset i Agdenes kommune. Avstanden mellom Brekstad og Botngård er kun 13 km. Ørland hovedflystasjon Dette er hjørnesteinbedriften i regionen. Her er det totalt 650 befal og sivile, samt vernepliktige.

9 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - ørland 138 Luftving ble opprettet i Luftvingen er den utøvende operative enhet ved Ørland hovedflystasjon. Den består av ledelse med planstab, 338 skvadron, Luftvernartilleribataljon Ørland og Basesett I. 338 skvadronen har vært på Ørland siden I. oktober Luftving har ansvar for trening og øving av FIST- L/Kampfly og FIST-L/Luftvem. I tillegg utgjør Basesett 1 en fellesressurs for alle avdelinger fra Luftforsvaret som inngår i Forsvarets innsatsstyrker. Avdelingene innehar nødvendig kompetanse og ressurser for å kunne stille bidrag til internasjonale operasjoner når det er påkrevd. 330 skvadron er Luftforsvarets eldste flyskvadron. Den ble opprettet på Island i 1941 med antiubåtsøk som hovedoppgave. Etter mange år med skiftende flytyper og roller, ble skvadronen i 1973 satt opp med Sea King redningshelikopter. Fra Ørland flys det årlig ca. 340 oppdrag fordelt på ambulanse, søk og redning. Helikopteret inngår også som en del av statens luftambulanse, med en besetning på seks. Avdelingen er oppsatt med flre besetninger, samt et teknisk element på 12 personer. NAEW&CF FOL Ørland eller E-3A skvadronen som den også kalles, er en del av NATO Airborne Early Warning & Control Force (NAEW&CF). Forward Operating Location (FOL) Ørland er en av i alt fire framskutte avdelinger som NATO har bygget. Hovedbasen ligger ved byen Geilenkirchen, like vest for Düsseldorf. 330 Skvadronens motto har alltid vært "Trygg havet", noe som er blitt svært betegnende for operasjonene de siste 30 år. Avdelingen på Ørland er underlagt 134 Luftving på Sola flystasjon. Sammen med avdelingene på Sola, Bodø, Banak og Rygge er hele Norge og kystområdene dekket av en døgnbemannet beredskap. Fra og med 1 juli 2008 har 330 ved Ørland tilstedevakt noe som vil redusere tiden det tar før man er i luften og dermed kan redde flere liv. Ørland hovedflystasjon har ikke AWACS fast basert, men FOL Ørland har ofte besøk av styrkens fly. Bemanningen ved FOL

10 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland Ørland er utelukkende norsk, men under øvelser får vi vanligvis forsterkninger fra utlandet. FOL Ørland setter sitt preg på Ørland hovedflystasjon, da den er en NATO-avdeling på norsk jord. Avdelingen er en stående styrke og deployerer derfor etter oppdrag for NAEW&CF Command. Sentrumsutvikling i Botngård og Brekstad Fra 2007 er det både i Botngård og Brekstad gjennomført gode prosesser med tanke på å utvikle kommunesentraene til å bli enda mer attraktiv for næringsliv og som sosiale arenaer. omfatter mer enn 1000 personer. Byggene innehar i dag bla auditorium, konsertsal, konferansesal, kinosal og en rekke andre typer infrastruktur for gjennomføring av arrangementer av ulik art. Om overnattingsstedene samarbeider, ligger kapasiteten for arrangementene på drøye 400 personer. Dette gir regionen nye muligheter både mht et regionalt og nasjonalt marked. Et samarbeid kan derfor bidra til å utløse større fortjeneste og sterkere ringvirkninger for regionen. Offentlig infrastruktur Kommunene har i løpet av de siste 10 årene gjennomført store investeringer i utbygging og oppgradering av den offentlige infrastrukturen. Her kan bla nevnes Futura barnehage, Vallersund oppvekstsenter, Ørland ungdomsskole, Fosen videregående skole, Bjugn kulturhus, Ørland kultursenter, Fosenhallen og Bjugn helsesenter. I tillegg er det godt utbygde tilbud til ulike idrettsformål; baner, haller, løyper, turstier, mv. Kultur og opplevelser Etableringen av Bjugn Kulturhus, Campus Fosen og Ørland Kultursenter gjør det nå mulig for regionen Ørland Bjugn å gjennomføre større arrangementer, dvs arrangementer som

11 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland Valsneset i Bjugn Industriområdet på Valsneset i Bjugn er i ferd med å bli et praktisk verksted for den forskning og utdannelse som skjer i Trondheim og på Kjeller innenfor vindkraft og havbruk. SINTEF Energi, SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU og Institutt for Energiteknikk (IFE) driver teknologiutvikling gjennom selskapene VIVA AS og AquaCulture Engineering AS (ACE). I tillegg etablerer Botngård AS seg med ny fabrikk for produksjon av avlusingsduker til havbruksnæringen. Dessuten er det under planlegging etablering av fabrikk for produksjon av polyetyleneprodukter. Valsneset omfatter rundt 1400 mål industriområde og eies av SIVA Eiendom Holding AS og Bjugn kommune gjennom Valsneset Energi- og Industriselskap AS (VEI). Selskapet skal legge forholdene til rette for teknologiutvikling og bygging av fabrikker for produksjon av utstyr til havbruk og fornybar energi, men gir også plass til annen virksomhet. Biogass Ørland Biogass Ørland vil lage bioenergi av kumøkk og avfall fra fiskeoppdrett. Bak prosjektet står 58 bønder i Bjugn og Ørland kommuner, det lokale kraftselskapet, en biogassgriinder og flere forsknings- og utviklingsmiljøer. Hvert år skal tonn husdyrgjødsel fra lokale gårdsbruk og tonn fiskeavfall fra oppdrettsanlegg på kysten omgjøres til biogass og høyverdig gjødsel gjennom en bioreaktor. Biogassen er blant annet aktuell som drivstoff til busser og ferger, mens de lukt- og ugrasfrie restene av gassproduksjonen kan kjøres ut på jordene i vekstsesongen. Landbasert Oppdrett Hovedmålsettingen med forprosjektet er å planlegge og prosjektere et forskningsanlegg for landbasert oppdrett av laks, hvor det langsiktige målet er å utvikle metodikk og teknologi for et kommersielt anlegg som dekker hele verdikjeden fra yngel til sluttprodukt. Prosjektet skal derfor bidra til å finne nye, alternative løsninger for oppdrett av laks. Nye løsninger som kan bringe den norske laksenæringen ett steg videre. Lignende prosjekter har blitt utført tidligere i blant annet Norge og på Island. Ingen har derimot klart å gjøre landbasert produksjon lønnsom. Det som gjør dette prosjektet unikt, sammenlignet med tidligere forsøk, er økt fokus på energibesparelse ved å blant annet benytte tidevann til å redusere energibehovet. Prosjektet kan, av samme grunn som ovenfor, anses som svært unikt i verdenssammenheng. Behovet for innovasjon og

12 utvikling er stort, ikke minst fordi der er behov for nye løsninger på en rekke problemstillinger. Utviklingsapparatet Fosen Næringshage ble etablert i 2003, mens Gode Sammen startet opp i I tillegg har Campus Fosen i Bjugn vært en viktig utviklingsaktør. Samtidig er Fosen Ressurs og Fosen Videregående skole viktige samarbeidsparter. Det samme er de to Næringsforumene i hhv Bjugn og Ørland. Til sammen har regionen et godt utviklet næringsapparat som innehar komplementær kompetanse. Det er etablert gode arenaer for samhandling. Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland

13 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland FORTRINN SOM VIL SKAPE GRUNNLAG FOR VEKST BS = Befolknings og samfunnsutvikling NU = Næringsutvikling SK = Samferdsel og kommunikasjon KO = Kultur og opplevelser NR FORTRINN FORKLARING HVORDAN VEKST BS Ørland Hovedflystasjon 650 personer er i dag ansatt på flystasjonen Oppbygging av aktivitet fra 2014 til Norge skal velge løsning med enten en eller to 2020 flybaser 650 nye ansatte gir et estimat på 2000 Skjer etter stortingsvalget i 2013 nye mennesker totalt Alternativer er Evenes, Bodø og Ørland Gir mer forutsigbarhet for de 650 Vi legger til grunn at Ørland blir valgt personer som allerede jobber der Får en enorm ringvirkningseffekt BS Gode offentlige tilbud og Nye barnehager Gir trygghet for de som bor og lever i tjenester Nye skoler regionen Nye kulturhus Vedlikeholdsfaktor som forutsetning for Fosen Distriktsmedisinske Senter vekst og utvikling BS Sentrumsutvikling i Botngård og Videreføre utviklingen som har vært de siste Redusert handelslekkasje til Trondheim Brekstad 20 år Økt handel fra resten av Fosen

14 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland NR FORTRINN FORKLARING HVORDAN VEKST Økt urbanisering gir mulighet for økt spesialisering BS Botngård som skolesenter Har ny skolebygning til 250 mill NOK moderne infrastruktur Godt videregående tilbud Fagutdanning der en er anerkjent som ledende innen kultur, skøyter og flyfag Voksenopplæring / etterutdanning på høgskolenivå BS Eiere og brukere av fritidsboliger Har ofte god økonomi og god utdannelse Ønsker å benytte mer tid i fritidsbolig Har tid og anledning til økt lokal engasjement Engasjere de i lokalsamfunnet Engasjere de som styremedlemmer i lokale bedrifter Få de til å melde flytting slik at bolig 2 blir i Trondheim NU Private og offentlige aktørers mot og vilje til å satse Morten Berg flytter aktivitet hjem Bjørnar Grøntvedt bygger ut Grøntvedt Pelagic, renoverer Hovde Gård Ørland kommune nytt kulturhus Bjugn kommune skøyte- og messehall Man finner penger til gode prosjekter, og man klarer å realisere de NU Klynge av internasjonalt konkurransedyktige og nasjonalt ledende bedrifter Foredling sild Grøntvedt Pelagic AS Produksjon av sengetøy Mascot Høie AS Produksjon fiskemel / fiskeolje Scanbio AS Viser for andre at det går an å lykkes i regionen Grunnlag for knoppskyting og ytterligere vekst

15 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland NR FORTRINN FORKLARING HVORDAN VEKST Viktig for "branding " / identitet til regionen NU Valsneset som industri- og forskningspark FoU akvakultur ACE FoU vindkraft VEI Produksjon avlusningsduker Botngård AS Produksjon plastprodukter COB Group AS Har ledige arealer for ytterligere vekst Nært leia, midt i Norge med dypvannskai NU Relasjoner mot Har etablert en 5-årig nettverksavtale med kunnskapsmiljøene i Trondheim SINTEF i regi av Gode Sammen AS Har allerede kapitalisert i 3 år på denne relasjon som er i stadig utvikling Regionen vil være en arena for implementering av ny kunnskap Gjennomføre flere FoU-prosjekter NU Samarbeid næring, FoU og myndigheter Myndigheter legger forhold til rette FoU finner unike løsninger på muligheter og behov Næring får økt konkurransekraft God dialog og gode prosesser Felles utviklingsstrategi frem mot 2020 SK Regionens geografiske beliggenhet Lett å pendle til og fra Trondheim God sjøveis kommunikasjon i aksen Kristiansund Trondheim Barnefamilier velger å bosette seg i regionen Fokus på alternativ livsstil Billigere å bo mer for pengene SK Brekstad som knutepunkt for samferdsel og kommunikasjon Hurtigbåt Trondheim Kristiansund Pendlerbåt Brekstad Trondheim Pendlerruten gir mulighet for 40 min på strekning Brekstad Trondheim

16 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland NR FORTRINN FORKLARING HVORDAN VEKST Ferjehavn Brekstad Valset Fosen Lufthavn Ørlandet på kortbanenettet Daglige avganger med fly til og fra Gardermoen Kortbanenettet gir økt tilpasning til hurtigbåtruter HitralFrøya KO Rikt kulturliv KO Kapasitet innen reiseliv og opplevelser Økt trivsel i fritiden Arena for utvikling av evner og sosialt nettverk Ørland Kysthotell nybygd kapasitet Hovde Gård ny kapasitet Bjugin Hotell ny kapasitet Komplementær aktivitet i 2 nye kulturhus Opprettholde aktivitet i 2 gode kulturskoler Ørlandet på kortbanenettet gir tilgang på 1 mill mennesker på Østlandet Utvikling av store arrangementer Utvikling av opplevelsespakker med felles booking

17 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland VISJON "MEST ATTRAKTIV PÅ KYSTEN" Bjugn - Ørland fremstår som en offensiv region i vekst som er attraktiv i forhold til å bo, leve og virke HOVEDMÅL 2020 " = 3000" 3000 nye innbyggere i som følge av regionens vekstkraft 2000 som konsekvens av at Ørland Hovedflystasjon blir enebase for Luftforsvaret

18 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland DELMÅL 2020 BEFOLKNINGS- OG SAMFUNNSUTVIKLING NÆRINGSUTVIKLING SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON KULTUR OG OPPLEVELSER Regulerte og klargjorte arealer for nye innbyggere innen 2015 Stedsutvikling Brekstad og Botngård gjennomføres i et OPS-prosjekt 2 % plussresultat i den kommunale driften fra 2016 Foregangsregion i forhold til samarbeid næringsliv og kunnskapsmiljø Nasjonalt ledende på utvikling av sjø- og landbasert akvakulturteknologi Opprettholde produksjonen i landbruket og styrke rekrutteringen Kunnskapsbaserte arbeidsplasser innen biogass og vindkraft Arena for næringsutvikling, 100 nye stedsuavhengige arbeidsplasser i årlige masteroppgaver knyttet til regionens aktiviteter Avstanden til Trondheim er 40 minutter ny hurtigbåtrute etablert fra 2013 Avstanden til Oslo med fly er 55 minutter Ørland Gardermoen er på kortbanenettet fra 2012 Timesbuss Botngård Brekstad fra fergeløsning Brekstad Valset med nattilbud fra 2012 Kjent for minst 2 store kulturelle arrangement/konferanser i året Spel, musikal eller opera basert på Fru Inger fra Austrått innen 2015 Fosenhallen Challenge på skøyter fast sesongavslutning fra 2012

19 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland UTVIKLING AV REGIONENS IDENTITET BASERT PÅ ØRLAND FLYSTASJON - enebase for Luftforsvaret FOSENHALLEN - verdensrekorder på skøyter AUSTRÅTT - FRU INGER - verdenskultur arv VALSNESET - industri- og forskningsområdet SILD - ledende på foredling av sild

20 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland KRITISKE SUKSESSFAKTORER NR OMRÅDE SUKSESSFAKTOR MULIG KONSEKVENS I. BEFOLKNINGS OG Ørlandet blir valgt som hovedflybase i 2014 Enten 650 nye arbeidsplasser, eller 650 SAMFUNNSUTVIKLING usikre arbeidsplasser God kommunal økonomi Økt samarbeid og integrasjon mellom Bjugn og Ørland kommune Gir mulighet for å gjøre langsiktige investeringer samt være en proaktiv utviklingsaktør Mer effektiv kommunal drift, samt større påvirkningskraft og en sterkere regional posisjon Større raushet mellom de politiske og administrative Gir tillitt og styrket fellesskapsfølelse lederne i de to kommunene samt gir viktige signaler både utad og internt i organisasjonene Økt urbanisering i Brekstad og Botngård og felles tilrettelegging av strekningen mellom de to tettstedene Småbarnsfamilier ønsker å bosette seg i regionen Småbytilbud, redusert handelslekkasje, sosiale arenaer og utvalg av bo-områder og nye næringsarealer Fødselsoverskudd og behov for flere boenheter

21 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland NR OMRÅDE SUKSESSFAKTOR MULIG KONSEKVENS Enkelt å pendle til og fra regionen - som kompenserer for geografisk avstander Flere bosetter seg mens deltidsbeboerne bruker stadig mer tid i regionen nye innbyggere i 2020 gir behov for nye boenheter Behov for betydelige tomtearealer samt bygg- og anleggstjenester Gode oppvekstvilkår for barn og ungdom; barnehager, skoletilbud og fritid Økt attraktivitet for barnefamilier 2. NÆRINGSUTVIKLING Hjørnesteinsbedrifter utvikler seg positivt, og tilrettelegger for økt vekst Bedrifter med vekstpotensiale og utviklingsapparatet utvikler varige koblinger mot FoU-miljøene i Trondheim Valsneset industripark blomstrer opp, og er et attraktivt område for nyetablerere Bedrifter profesjonaliserer driften ved å engasjere eksterne kompetente styremedlemmer Dagens bedriftsstruktur er den viktigste forutsetning for fremtidig vekst Tilgang på kunnskap og kompetanse basert på bedriftens behov samt et utviklingsapparat som har kunnskap om å utnytte de offentlige virkemidlene Må bli kjent for kunnskapsbasert næringsutvikling med sterk fokus på FoU. Bedriftenes styrer er i dag i for liten grad rekruttert ut fra kompetanse og erfaring

22 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland NR OMRÅDE SUKSESSFAKTOR MULIG KONSEKVENS Stein fra tunelldriften Garten Storfosna benyttes til Forutsetter beslutning om bygging av å fylle ut havneområde på Brekstad og Uthaug tunell Forskningsbasert næringsutvikling innen sjø- og landbasert akvakultur, vindkraft og bioenergi Kunnskapsbaserte arbeidsplasser samt varige koblinger mot FoU-miljøene Et bærekraftig landbruk som produserer melk, kjøtt, korn, grønnsaker og energi Bevarer naturlandskapet, gir lokalprodusert mat og utnytter råstoffet til energiproduksjon Etablere arena for stedsuavhengige arbeidsplasser på Kompetent og stedsuavhengig Brekstad arbeidskraft kan bosette seg i regionen 3. SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Fosen Lufthavn, Ørland, inn på kortbanenettet med Negativt vedtak kan føre til nedleggelse vedtak i april 2011 av flytilbud. Positivt vedtak medfører daglige avganger morgen og kveld Ny pendlerrute hurtigbåt Brekstad Trondheim fra Mer effektiv å pendle til/fra Trondheim 2013 Nytt timebusstilbud Botngård Brekstad fra 2012 Miljøtiltak som binder de to tettstedene og strekningen i mellom sammen Forskotterin av RV 710 mellom Botn ård o

23 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland NR OMRÅDE SUKSESSFAKTOR MULIG KONSEKVENS Brekstad Forenkler tilgjengeligheten mellom de to tettstedene 2-fergeløsning mellom Brekstad og Valset med nattilbud Styrker regionens tilgjengelighet mer effektiv utnyttelse av forbindelsen inn mot Orkanger og E6 sør mot Oslo 4. KULTUR, REISELIV OG OPPLEVELSER Store arrangement som setter regionen på den nasjonale dagsorden Tar tak i de muligheter som regionen har og utvikler kystkulturfyrtårn; eks med utgangspunkt i reformasjonen og Fru Inger eller Pilgrimsleden MGP, Farmen, mv er starten på det som regionen skal være kjent for; store arrangement og konferanser Bygge grunnlaget for identitet og opplevelser basert på lokalhistoriske verdier STRATEGISKE TILTAK

24 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland BEFOLKNINGS- OG Sørge for at ØHF blir del av basestruktur i Norge Ordførerne SAMFUNNSUTVIKLING Felles arealplanlegging Bjugn og Ørland tilrettelegge for nye mennesker til regionen Rådmennene Gjennomføre stedsutvikling Brekstad og Botngård som Plansjefene OPS-prosjekter Videreutvikle Fosen vgs som regionalt kunnskapssenter Rektor Fosen vgs bla nasjonalt ledende innen toppidrett, kultur og flyfag Kartlegge eiere av fritidsboliger med tanke på sterkere involvering i lokalsamfunnene Gjennomføre en sammenlignende analyse som viser fortrinn ved å etablere seg i regionen NÆRINGSUTVIKLING Kommunene og utviklingsapparatet må spille på lag med de lokale "hjørnesteinsbedriftene" kartlegge disse bedriftenes behov for å skape ytterligere vekst og utvikling Utarbeide søknad som bidrar til at Fosen Næringshage blir del av det nye næringshageprogrammet fra Gode Sammen Gode Sammen Gode Sammen FNH/Gode Sammen Få FoU-tillatelse til etablering av pilotanlegg for landbasert akvakulturanlegg på Kråkvåg

25 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland Utvikle Valsneset som industri- og forskningspark VEI AS Etablere ny arena for næringsutvikling i egne lokaler i samferdselsknutepunktet på Brekstas Tilrettelegge for kobling av studenter mot næringsaktørene i regionen Videreføring av Gode Sammen fram mot 2020 med sikte på å øke kunnskapsoverføringen fra Trondheim Sammen med landbruksaktørene utvikle en egen strategi for hvordan denne delen av næringslivet kan utvikles og styrkes Gode Sammen, FNH, mfl Gode Sammen Kommunestyrene Bondelagene i Ørland og Bjugn Tilrettelegge for ny hurtigbåtrute Brekstad Trondheim Fosenlinjen (pendlerbåt) fra 2013 Tilrettelegge for at Fosen Lufthavn, Ørland er på kortbanenettet fra 2012 Ordføreren i Ørland kommune Etablere timesbuss Botngård Brekstad fra 2012 Rådmennene Etablere 2-fergeløsning Brekstad Valset fra 2012 Ordførerne Forskottering av RV 710 mellom Botngård og Brekstad Ordførerne

26 Felles Utviklingsstrategier Bjugn - Ørland Utvikle 2 store kulturelle arrangement/ konferanser i året 2 fylkesting pr år til regionen Utvikle spel, musikal eller opera basert på Fru Inger fra Austrått innen 2015 Etablere Fosenhallen Challenge på skøyter som fast sesongavslutning fra 2012 Kultursjefene Ordførerne Kultursjefene i samarbeid med Ørland Sparebank Kultursjefene i samarbeid med Bjugn Sparebank