MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Informasjon om vei- og adresseringsprosjektet i Tynset kommune SAKLISTE Saksnr. Tittel 68/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /13 TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM - HØYESTE KONSESJONSPRIS - KLAGE 70/13 KONSESJON OM ERVERV AV BRANDEGGEN GNR 167/3 71/13 KONSESJON FOR ERVERV AV SKOGTEIG - NY KJØPEKONTRAKT 72/13 MOTORFERDSEL PÅ BARMARK 73/13 MOTORFERDSEL PÅ BARMARK 74/13 MOTORFERDSEL PÅ BARMARK 75/13 TOMT TIL AVLASTNINGSBOLIG VED LITUN - SØKNAD OM DISPENSASJON GNR/BNR 44/189, 76/13 OPPRETTING/ENDRING AV MATRIKKELENHET - TILLEGGSAREAL TIL BOLIG I HAVERSLIA GNR/BNR 39/491 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 43

2 77/13 BRUKSENDRING FRA FRITIDSBOLIG TIL HELÅRSBOLIG GNR. 170 BNR.73, KVIKNE 78/13 OPPSTART AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR KONGSVEIEN - TYNSET SENTRUM 79/13 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OG AREALDEL - HØRING 80/13 SØKNAD OM KOMMUNAL STØTTE TIL ETABLERING AV FIBERTILKNYTNING TIL TYNSET SKYTEBANE TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 2 av 43

3 Sak 68/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/1156 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 68/13 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Glomtun Møtedato: Tid: Kl Vedtaksmøte Planprogram Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Merknad: Varamedlemmer: Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteprotokoll: Formannskapet Side 3 av 43

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 65/13 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /13 Unntatt offentlighet (Ofl) Ofl 13 KULTURPRIS /13 REGULERINGSPLAN FOR RØESGRENDA - TYLLDALEN TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 43

5 Sak 68/13 65/13 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /13 Unntatt offentlighet (Ofl) Ofl 13 KULTURPRIS 2013 Rådmannens innstilling: 1) Formannskapet tildeler Tynset kommunes kulturpris til en av de foreslåtte kandidater. Valg av prisvinner gjøres i henhold til kulturprisens vedtekter. 2) Astrid Grue tildeles oppdraget med å utforme en kunstgjenstand som følger Tynset kommunes kulturpris Denne kunstgjenstanden kopieres slik at Tynset kommunes kulturpris får samme uttrykk hvert år. Behandling: Formannskapet behandlet saken. Vedtak: 1. Formannskapet tildeler Tynset kommunes kulturpris 2013 til kandidat nr Astrid Grue tildeles oppdraget med å utforme en kunstgjenstand som følger Tynset kommunes kulturpris for /13 REGULERINGSPLAN FOR RØESGRENDA - TYLLDALEN Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar, i henhold til plan og bygningslovens 12 12, detaljregulering for Røesgrenda boligområde, plan-id R109 Tynset kommune med følgende dokumenter: Planbeskrivelse, datert Planbestemmelser, datert Plankart, datert Estetisk veileder, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 43

6 Sak 68/13 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret vedtar, i henhold til plan og bygningslovens 12 12, detaljregulering for Røesgrenda boligområde, plan-id R109 Tynset kommune med følgende dokumenter: Planbeskrivelse, datert Planbestemmelser, datert Plankart, datert Estetisk veileder, datert Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 43

7 Sak 69/13 TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM - HØYESTE KONSESJONSPRIS - KLAGE Arkiv: GAR 98/100 Arkivsaksnr.: 13/308 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 38/13 Formannskapet /13 Formannskapet Vedlegg 1. Klage på vedtak, brev fra Bente Krey datert Særutskrift av formannskapets sak 38/13, datert Andre dokumenter i saken 1. BREV FRA ADVOKATKONSULT MED ANMODNING OM FASTSETTELSE AV HØYESTE KONSESJONSPRIS, datert FORELØPIG SVAR - TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM, datert MELDING OM VEDTAK, datert HØYESTE KONSESJONSPRIS LANDBRUKSEIENDOM ORIENTERING OM KLAGEADGANG, datert OVERSENDELSE AV KLAGE TIL ADVOKATKONSULT, datert Melding om vedtak sendes til Advokat Jens Morten Nesseth, Aumliveien 4C, 2500 TYNSET Bente T. Krey, 2500 TYNSET Saksopplysninger Tynset formannskap vedtok i sak 38/13 den høyeste konsesjonspris på eiendommen Midtmoen, gnr. 98 mfl bnr. 100 mfl i Tynset kommune. Skogteig i Lonsjølia, gnr. 91 bnr. 324, var unntatt fra tvangssalget siden denne ikke var med i pantegrunnlaget. Høyeste konsesjonspris for det øvrige av landbrukseiendommen ble fastsatt til kr Bente Krey har i brev datert klaget på Tynset formannskaps vedtak. I klagen viser Krey til takst utarbeidet av privat takstmann. Med bakgrunn i at denne private taksten har fastsatt en markedsverdi på hele eiendommen som en samlet enhet på kr ber hun om at formannskapet omgjør sitt vedtak. Krey viser spesielt til verdifastsettelsen på driftsbygningen. Hun skriver at driftsbygningen i taksten er verdsatt til Det anføres ikke forhold i klagen som underbygger den ytterligere. Den omtalte taksten var ikke vedlagt klagen, men er seinere blitt framlagt for kommunen på forespørsel fra saksbehandler. Av denne taksten framgår det at takstmannen, før avsluttende markedsvurdering, har satt total verdi for driftsbygninger (inkl stabbur og garasje) til kr Av dette utgjør nedskrevet gjenanskaffelsesverdi på driftsbygningen kr TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 43

8 Sak 69/13 Om eiendommen som omfattes av tvangssalget. Det er som allerede nevnt èn skogteig, Lonsjøliteigen gnr. 91 bnr. 324, som ikke inngår i tvangssalgsbegjæringen. Denne teigen skal derfor ikke tas med i arealgrunnlaget for verdivurderingen. Denne teigen inngår imidlertid i den taksten som Krey har lagt fram i sammenheng med klagen. Saksvurdering Høyeste konsesjonspris er den øvre grensen for hvor høy kjøpesum en kjøper vil kunne få konsesjon på ved kjøp av eiendom ved tvangssalg. Landbruksdepartementets rundskriv M-3/2002 gir følgende bestemmelser om verdsettingsprinsipper i forbindelse med konsesjon på erverv av landbrukseiendommer. Utgangspunktet for prisvurderingen er konsesjonsloven 1 nr. 4 hvoretter ett av lovens formål er å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. En anser avkastningsverdi (bruksverdi) som det naturlige utgangspunkt for verdsetting av landbrukseiendommer etter konsesjonsloven. En legger likevel til grunn at formålet i konsesjonsloven 1 om å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling gir rom for å nytte også andre verdsettingsprinsipper enn den tradisjonelle avkastningsverdi, f.eks. kostnadsverdi. Ved praktisk verdsetting, vil de forskjellige verdsettingsprinsipper ha sin begrensning. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig å dele verdsettingen av en landbrukseiendom opp i de enkelte deler eiendommen består av (jord, skog, bygninger m.m.), og så nytte den verdsettingsmåten som passer best på de enkelte eiendomsdeler. For jordbruksarealer og skog er det viktig at verdsettingsmåten avspeiler produksjonsegenskapene. Dette kommer over tid til uttrykk gjennom årlig avling for jordbruksarealer og påregnelig avvirkningskvantum for skog. For bygninger er avkastningsverdiberegninger vanskelige og arbeidskrevende å utføre. Som erstatning for dette er valgt å ta utgangspunkt i bygningenes kostnadsverdi. Kostnadsverdi er enklere og sikrere å beregne, og verdsettingsmåten gir gode muligheter for å ta hensyn til bygningstilstanden. Det kan skje ved å korrigere verdien av bygningene for bl.a. alder, vedlikehold og egnethet. Rettigheter og andre ressurser som ligger til landbrukseiendommer er av noe forskjellig art. Det er derfor vanskelig å angi noen bestemt verdsettingsmåte. Etter dette, bør følgende verdsettingsprinsipper nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon: For jord og skog nyttes avkastningsverdi (bruksverdi). For bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) nyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). o For enkelte bolighus kan det være aktuelt å nytte årlig netto utleieverdi som verdsettingsgrunnlag. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 43

9 Sak 69/13 For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig verdivurdering. Landbruksdepartementet sier avslutningsvis i sitt rundskriv M-3/2002 blant annet at «for å kunne frarå eller nekte konsesjon, er det ikke noe krav at avtalt kjøpesum skal være urimelig eller vesentlig høyere enn det en kommer fram til i den sluttlige helhetsvurdering med grunnlag i bl.a. verdiberegninger og erfaringstall. Noe skjønnsmessig prosentisk tillegg ut over den sluttlige vurdering er det følgelig ikke rom for. Dersom en på denne måten kommer fram til at prisen er for høy, kan avtalt kjøpesum ikke aksepteres.» Det er blant annet dette som er grunnlaget for å kreve en fastsetting av høyeste konsesjonspris, før salg gjennomføres, i forbindelse med et tvangssalg. Til verdivurderingen Driftsbygningen Driftsbygningen er et løsdriftsfjøs med plass til 14 kyr med normalt påsett. Grovforlageret (gasstett silo) er revet og driftsbygningen har derfor i dag ikke lager for grovfor. I henhold til tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er kostnad ved bygging av nytt løsdriftsfjøs av en slik størrelse om lag kr pr båsplass. Dette er byggekostnad som inkluderer gjødsellager, fòrlager, mjølkestall og mjølkerom. Dette gir en nypris/byggekostnad på dette fjøset på om lag 2,1 2, 5 millioner. Ut fra prinsippet om nedskrevet nyverdi/gjenanskaffelsesverdi vil fjøset, som er 15 år gammelt (halvvegs nedskrevet), ha en verdi på 1,0 1,2 mill. Fjøset er i relativt god stand og etter utløpt bortleie av mjølkekvote i 2016 kan mjølkeproduksjonen gjenoppptas. Våningshuset kjellerleilighet Leiligheten representerer en inntektsmulighet som utleieenhet på eiendommen siden eiendommen ligger relativt nært Tynset sentrum. Gammel våning Huset kan representere en mulig leieinntekt etter reparasjon av vannlekkasje, men vil kreve betydelige kostnader for istandsetting. Beiteretter Omfang av beiteretter er ikke kjent men det legges til grunn at garden har beiteretter i området ved Svartberget der setra ligger. Det vil også ut fra driftsbygningene på eiendommen være påregnelig at ny eier vil gjøre bruk av beiteretten. Ut fra dette tillegges beiteretten en skjønnsmessig verdi. Enhet for landbruk og miljø har ut fra dette foretatt en ny verdivurdering som gir følgende prisanslag på eiendommen: 67 dekar fulldyrka jord hjemme à kr dekar fulldyrka jord på setra à kr Jordbruksareal samlet dekar produktiv barskog Utmark Verdi av forsert avvirkning Uproduktiv skog (141 dekar) TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 43

10 Sak 69/13 Skog og utmarksareal samlet Driftsbygning ferdig bygd i 1998 (15 år) Løsdrift uten fòrlager Garasje bygd i 1971 delvis i bruk som stall Stabbur Seteranlegget Driftsbygninger samlet Våningshus med to leiligheter bygd i Gammel våning Boliger samlet Beiteretter på Åsan Til sammen Den skogteigen som ikke inngår i tvangssalget er en teig med uproduktiv skog, myr og jorddekt fastmark. Siden det ikke er produktiv skog er det ikke utarbeidet driftsplan som omfatter teigen. Enhetens verdivurdering av Lonsjøliteigen gir en avkastningsverdi på om lag kr Rådmannens konklusjon Kommunen er konsesjonsmyndighet og skal aldri uttale seg til pris på landbrukseiendommer i forkant av konsesjonssøknad med unntak av forhåndsvurdering ved tvangssalg. Det er ikke kommunens anliggende i forbindelse med saker om vurdering av høyeste konsesjonspris å behandle eventuell privat takst. I denne saken har eieren imidlertid vist til privat takst i sin klage og rådmannen har gitt kommentarer til momenter framført i klagen. Rådmannen mener at det ikke framkommer forhold eller nye opplysninger i klagen som tilsier endring av tidligere vedtak. Det framkommer heller ikke forhold i den private taksten som ikke har vært kjent i forbindelse med kommunens verdivurdering. Rådmannen ser imidlertid at verdien på driftsbygningen kan justeres opp noe ut fra at det i dag er mer og mer vanlig å ikke bygge grovforlager når det bygges nye fjøs. Stadig flere satser på surfor i rundballer som eneste grovfor, og det er i dag ikke krav om særskilt lager i form av eget bygg for lagring og håndtering av rundballer. Etter dette mener rådmannen at en ikke kan tillegge manglende grovforlager særlig vekt. Dermed kan verdivurderingen omgjøres på dette punktet. Ut fra de gjeldende retningslinjene og den beregnede verdien på eiendommen som omfattes av tvangssalget slik den framstår i dag, og uten Lonsjøliteigen gnr. 91 bnr. 324, samt et skjønnsmessig verditillegg for beiteretter, vil den høyeste konsesjonsprisen på eiendommen være kr Rådmannen mener at dette er en verdi som gjenspeiler en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Dersom hele driftsenheten selges samlet inkludert skogteigen i Lonsjølia vil høgeste konsesjonspris være pluss verdi av denne skogteigen. Dette innebærer at klagen ikke kan tas til følge fullt ut. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 43

11 Sak 69/13 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, tar klage fra Bente Krey delvis til følge og fastsetter høgeste konsesjonspris ved tvangssalg av landbrukseiendommen Midtmoen, gnr./bnr. 91/207, 91/209, 91/277, 91/322, 93/15, 98/100 i Tynset, til kr Klagen tas ikke fullt ut til følge og saken med samtlige dokumenter sendes derfor til Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 43

12 Sak 70/13 KONSESJON OM ERVERV AV BRANDEGGEN GNR 167/3 Arkiv: GAR 167/3 Arkivsaksnr.: 13/1144 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 70/13 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen. Andre dokumenter i saken 1. KONSESJON OM ERVERV AV BRANDEGGEN GNR 167/3, datert SØKNAD OM KONSESJON OM ERVERV AV BRANDEGGEN GNR 167/3, datert Melding om vedtak sendes til Thor I. Hansen og Geir J. Edvardsen Åsveien 91, 1400 SKI Knut Grøtli, 2512 KVIKNE Saksopplysninger Thor I. Hansen og Geir J. Edvardsen søker konsesjon på erverv av eiendommen Brandeggen, i Grøtligrenda på Kvikne. Landbrukseiendommen har gnr. 157 mfl bnr. 7 mfl i Tynset. Selger er Knut Grøtli, Kvikne Kjøpesummen er kr Landbrukseiendommen selges samlet med formål bosetting og drift. Formålet med ervervet anses å være i tråd med lovverkets intensjoner. Det er derfor ikke sendt ut henvendelse til naboer for å kartlegge interesse for tilleggsareal. Om konsesjonssøkerne Thor I. Hansen og Geir J. Edvardsen, født henholdsvis og , er i dag bosatt i Ski. De er samboere og erverver eiendommen for bosetting og drift. De skriver i søknaden at de vil fortsette med sauedrift i kombinasjon med vedproduksjon. Thor er utdannet sjukepleier og er vokst opp på sauegard. Geir har landbruksutdanning og er cand agric og har jobbet som lærer i naturbruk. De skriver i konsesjonssøknaden at formålet med ervervet er å bosette seg på eiendommen og fortsette med sauedrift. De vil også drive produksjon av ved. Om konsesjonseiendommen Eiendommen Brandeggen består av flere matrikkelnummer i Tynset. Selger Knut Grøtli har nylig ervervet eiendommen Ivarjordet/Bagplads gnr./bnr. 167/22 der han i de seinere åra har leid jorda. I følge konsesjonssøknaden og framlagte kjøpekontrakt inngår Ivarjordet/ Bagplads i handelen. Konsesjonseiendommen består av gnr./bnr. 157/7, 157/16, 167/3, 167/22, 167/29, 167/40, 167/76, 167/246, 167/247, i Tynset, og har et arealgrunnlag som består av 152 dekar fulldyrka jord, 21 dekar overflatedyrka jord, 8 dekar innmarksbeite, om lag 350 dekar TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 43

13 produktiv skog, 1656 dekar uproduktiv skog, 281 dekar jorddekt fastmark og 296 dekar annet og ikke klassifisert areal. Driftsformen er saueproduksjon med et omfang de siste åra på om lag 100 vinterfora sauer. Det ble i 2012 leid 60 dekar fulldyrka jord til drifta av eiendommen Av disse er 33 dekar jord kjøpt som tillegg til Brandeggen i Dette arealet er tatt med i oversikten over arealgrunnlaget på konsesjonseiendommen. Eiendommen er bebygd med gammel og en nyere driftsbygning for sau, våningshus som er bygd i 2010, sommerstue (gammelt tømmerhus), stabbur, smie og jordkjeller. Eiendommen har seter på Markaplassen beliggende om lag 2 km fra gardstunet. Seterbebyggelsen består av seterstue, seterfjøs, løe og stabbur. Seterbebyggelsen er i dårlig forfatning. I tillegg har eiendommen bebyggelse både på Kommandantplads og Bagplass. Også disse bygningene er i relativt dårlig forfatning. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Landbruksdepartementets rundskriv M-3/2002 fastsetter verdsettingsprinsipper som skal Benyttes i forbindelse med verdsetting i konsesjonssaker. Utgangspunktet for prisvurderingener konsesjonsloven 1 nr. 4 hvoretter ett av lovens formål er å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på fast eiendom. En anser avkastningsverdi (bruksverdi) som det naturlige utgangspunkt for verdsetting av landbrukseiendommer etter konsesjonsloven. En legger likevel til grunn at formålet i konsesjonsloven 1 om å tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling gir rom for å nytte også andre verdsettingsprinsipper enn den tradisjonelle avkastningsverdi, f.eks. kostnadsverdi. Ved praktisk verdsetting, vil de forskjellige verdsettingsprinsipper ha sin begrensning. Det vil derfor ofte være hensiktsmessig å dele verdsettingen av en landbrukseiendom opp i de TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 43

14 enkelte deler eiendommen består av (jord, skog, bygninger m.m.), og så nytte den verdsettingsmåten som passer best på de enkelte eiendomsdeler. For jordbruksarealer og skog er det viktig at verdsettingsmåten avspeiler produksjonsegenskapene. Dette kommer over tid til uttrykk gjennom årlig avling for jordbruksarealer og påregnelig avvirkningskvantum for skog. For bygninger er avkastningsverdiberegninger vanskelige og arbeidskrevende å utføre. Som erstatning for dette er valgt å ta utgangspunkt i bygningenes kostnadsverdi. Kostnadsverdi er enklere og sikrere å beregne, og verdsettingsmåten gir gode muligheter for å ta hensyn til bygningstilstanden. Det kan skje ved å korrigere verdien av bygningene for bl.a. alder, vedlikehold og egnethet. Rettigheter og andre ressurser som ligger til landbrukseiendommer er av noe forskjellig art. Det er derfor vanskelig å angi noen bestemt verdsettingsmåte. Etter dette, bør følgende verdsettingsprinsipper nyttes ved verdivurdering av landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjon: For jord og skog nyttes avkastningsverdi (bruksverdi). For bygninger (driftsbygninger, våningshus, kårhus) nyttes kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). For enkelte bolighus kan det være aktuelt å nytte årlig netto utleieverdi som verdsettingsgrunnlag. For rettigheter og andre ressurser som hører til eiendommen nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi alt etter rettighetens eller ressursens art. I noen tilfelle må en falle tilbake på en rent skjønnsmessig verdivurdering. Enhet for landbruk og miljø har gjort en verdivurdering som gir følgende prisanslag på eiendommen: 119 dekar fulldyrka jord à kr dekar fulldyrka jord på 167/22 à kr dekar overflatedyrka jord Gruvan, à kr dekar innmarksbeite à kr Jordbruksareal i alt produktiv skog Uproduktiv skog Utmark inkl beiterett Verdi av forsert avvirkning Skog- og utmarksareal i alt Driftsbygning sau bygd i / Gml. driftsbygning m høytørke Våningshus nybygd i Gammel våning/sommerstue Stabbur Smie og steinkjeller Seteranlegget Bebyggelse samlet Til sammen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 43

15 Driftsbygningen er sauefjøs med plass til 125 vinterfora sauer. I henhold til erfaringstall fra nybygde sauefjøs i regionen ligger kostnaden for nybygg på om lag kroner pr vinterfora sau. Dette inkluderer gjødsellager og grovfor og kraftforlager. Det gir en byggekostnad/nypris på dette fjøset på om lag 1, 5 mill. Det er litt problematisk å beregne nedskrevet nyverdi på et bygg som er delvis utbedret og påbygd i flere omganger. Ut fra beregnet nyverdi og skjønnsvurdering ut fra dagens tilstand vurderes driftsbygningen, som er bygd i 1934, påbygd/ombygd i 1994 og rehabilitert i 2011, å ha en verdi på om lag 1,1 1,25 mill. Omfang av beiteretter er ikke kjent men det legges til grunn at garden har beiteretter i utmarka og at det kan tillegges en skjønnsmessig verdi av dette siden nye eier også vil benytte beiteretten. Verdien inngår i verdien av utmark. Rådmannens konklusjon Ut fra de gjeldende retningslinjene og den beregnede verdien på eiendommen slik den framstår i dag, inkludert et skjønnsmessig verditillegg for beiteretter, vil verdien på eiendommen være kr Rådmannen mener at dette er en verdi som gjenspeiler en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Eiendommen Brandeggen er en eiendom med et så vidt solid ressursgrunnlag at den bør bestå som sjølstendig enhet i framtida. Arealgrunnlag og bygninger gir grunnlag for landbruksdrift. Søkernes formål med ervervet er i tråd med konsesjonslovens målsetting om blant annet å styrke bosettingen og legge til rette for framtidig landbruksdrift. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Søknaden gjelder kjøp av landbrukseiendom for fortsatt drift som i dag og vil ut fra dette ikke medføre negative konsekvenser for klima og miljø er vurdert. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Geir Johan Edvardsen og Thor I. Hansen konsesjon på erverv av eiendommen Brandeggen, gnr./bnr. 157/7, 157/16, 167/3, 167/22, 167/29, 167/40, 167/76, 167/246, 167/247 i Tynset, til pris kr Det er et vilkår for konsesjon at søkerne innen ett år etter overtakelsen tilflytter eiendommen og deretter sjøl bebor den i minst fem år i sammenheng. 3. Det er videre et vilkår for konsesjon at eiendommen drives på en landbruksmessig forsvarlig måte. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11 og begrunnes med at ervervet ivaretar hensynet til bosetting og landbruksdrift i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 43

16 Sak 71/13 KONSESJON FOR ERVERV AV SKOGTEIG - NY KJØPEKONTRAKT Arkiv: GAR 17/6 Arkivsaksnr.: 13/456 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 50/13 Formannskapet /13 Formannskapet Vedlegg 1. Særutskrift av Tynset Formannskaps sak 50/13 datert Kjøpekontrakt datert med skriv fra Håvard Moen vedr. framtidig makeskifte. Andre dokumenter i saken 1. KONSESJON PÅ ERVERV AV DEL AV GNR. 17 BNR. 6 I TYNSET, datert KONSESJON FOR ERVERV AV SKOGTEIG - NY KJØPEKONTRAKT, datert FORELØPIG SVAR OG KRAV OM SAKSBEHANDLINGSGEBYR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV DEL AV EIENDOMMEN GRAVEN, GNR. 17 BNR. 6 OG 42 I TYNSET, datert KONSESJON PÅ ERVERV AV DEL AV GNR. 17 BNR. 6 I TYNSET, datert VEDR SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV, datert KONSESJON PÅ ERVERV AV DEL AV GNR. 17 BNR. 6 I TYNSET, datert KONSESJON PÅ ERVERV AV DEL AV GNR. 17 BNR. 6 I TYNSET, datert SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV, datert Melding om vedtak sendes til Håvard Moen 2510 TYLLDALEN Adv.Berit V. J. Stubsjøen, Aumliveien 4 C, 2500 TYNSET Saksopplysninger Tynset formannskap avslo i sak 50/13 den Oddny og Håvard Moens søknad om konsesjon med grunnlag i at avtalt kjøpesum var for høg. I vedtakets pkt. 3 står det at konsesjon kan påregnes ved framlegging av kjøpekontrakt med pris som landbruksmyndigheten kan godkjenne. Landbruksmyndighetenes verdiberegning ga en pris på kr I brev datert har advokat Berit V. J. Stubsjøen lagt fram ny kjøpekontrakt mellom kjøper Oddny og Håvard Moen og selger Dagrunn og Berit Kristin Graven. Ny kjøpesum er avtalt til kr Vedlagt brevet følger også et skriv fra Håvard Moen der han kommer med nye opplysninger rundt sitt formål med ervervet. Moen beskriver et mulig framtidig makeskifte ved hjelp av den teigen han kjøper av Graven. Ved å bytte arealer med eier av skog som grenser inntil konsesjonseiendommen, gnr./bnr. 13/8 og 11/7 som har areal inntil Moens seter, kan han få til en bedret beitesituasjon ved setra. Det er ikke opplyst om makeskiftet er avtalt med eier av de aktuelle teigene. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 43

17 Saksvurdering Rådmannen viser til saksvurderingen i sak 50/13, samt til landbruksdepartementets rundskriv M-3/2002 «Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon». Landbruksdepartementet sier avslutningsvis i sitt rundskriv blant annet at : «for å kunne frarå eller nekte konsesjon, er det ikke noe krav at avtalt kjøpesum skal være urimelig eller vesentlig høyere enn det en kommer fram til i den sluttlige helhetsvurdering med grunnlag i bl.a. verdiberegninger og erfaringstall. Noe skjønnsmessig prosentisk tillegg ut over den sluttlige vurdering er det følgelig ikke rom for. Dersom en på denne måten kommer fram til at prisen er for høy, kan avtalt kjøpesum ikke aksepteres.» I henhold til vedtaket i saken kan konsesjon påregnes ved framleggelse av en kjøpekontrakt med pris som landbruksmyndighetene kan godkjenne. Dette betyr en pris som er i tråd med rådmannens verdiberegning i saken, jfr. rundskriv M-3/2002. Ut fra dette må kjøpesummen settes til kr ~ I følge verdiberegningen i sak 50/13 ble det ikke tillagt noen merverdi på teigen siden det ikke forelå noen opplysninger eller forhold i saken som tilsa dette. Rådmannen ser imidlertid ut fra Moens skriv, som ble framlagt sammen med ny kjøpekontrakt, at ervervet vil kunne legge til rette for et makeskifte. Et slikt makeskifte vil representere en merverdi for søkeren og kan tale for å godkjenne en noe høgere pris enn den som er fastsatt. Det er ikke framlagt noen avtaler som viser at dette makeskiftet vil bli gjennomført, og det kan derfor framstå som usikkert om en slik løsning vil komme i orden. Konsesjonsmyndigheten kan imidlertid i følge konsesjonsloven 11 fastsette slike vilkår for konsesjon som en finner nødvendig for å imøtekomme lovens formål. Makeskifte kan ut fra dette settes som et vilkår for å gi konsesjon. Rådmannens konklusjon Etter rådmannens vurdering legger omsøkte erverv til rette for muligheten til makeskifte som beskrevet av søker. Rådmannen mener videre at gjennomføring av et slikt makeskifte bør være et vilkår for å gi konsesjon på den kjøpesummen som nå er avtalt i følge kjøpekontrakt datert Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, omgjør sitt vedtak i sak 50/13 og gir Oddny og Håvard Moens konsesjon på erverv av del av eiendommen gnr. 17 bnr. 6 i Tynset, i henhold til kjøpekontrakt datert Det er et vilkår for konsesjon at skogteigen legges til søkers øvrige landbrukseiendom i Tynset. 3. Det er videre et vilkår at kjøper innen krever sak for jordskifteretten for makeskifte av skog som beskrevet i saken. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for makeskifte og bedret arrondering ved søkers seter. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 43

18 Sak 72/13 MOTORFERDSEL PÅ BARMARK SØKER: ODD BRENDRYEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 13/1097 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 72/13 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD MOTORFERDSEL PÅ BARMARK, datert VIDERESENDING AV SØKNAD - MOTORFERDSEL PÅ BARMARK, datert VIDERESENDING AV SØKNAD OM MOTORFERDSEL PÅ BARMARK I KNUTSHØ ØANDSKAPSVERNOMRÅDE, datert Melding om vedtak sendes til Odd Brendryen, 2584 DALHOLEN Kopi Dovrefjell nasjonalparkstyre, postboks 987, 2626 LILLEHAMMER, postmottak@fmop.no Nasjonalparkforvalter Lars Børve, lbo@fmop.no Saksopplysninger Ved søknad mottatt , søker Odd Brendryen om tillatelse til å kjøre fra Setalsjølia i Folldal kommune til gårdens seter på Fjellægeret i Tynset kommune. Det søkes om ti turer i året med bil i barmarksperioden for åra Formålet med kjøringa er transport av materialer og utstyr for restaurering/ombygging av hus på setra i Fjellægeret. Søker er eier av jordbrukseiendommen Nystuen N, gnr 139 bnr 26 mfl i Folldal. Denne landbrukseiendommen er en av fire i Folldal som har seter på Fjellægeret i Tynset kommune. Setra er knytta til gardsbruk med næringsinntekt, og inntekta fra utleie av jakt og seterhus er en del av inntekstgrunnlaget på garden. Strekningen er totalt omlag 7 km, hvorav ca. 5 km ligger i Oppdal, og de siste 2-3 km går gjennom Tynset kommune. Det er ikke mulig å benytte vanlig bil for kjøring langs dette kjøresporet, det er imidlertid framkommelig med firehjulstrekker eller traktor. Formannskapet i Tynset ga i 2001 (sak 0098/01) tillatelse til ombygging/omdisponering av seterfjøset til utleiehytte. Brendryen har hatt dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark på bakgrunn av denne byggetillatelsen siden barmarksesongen Strekninga som det søkes om tillatelse til å kjøre etter, ligger innafor Knutshø landskapsvernområde. Søknaden er oversendt Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling etter verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Saken er foreløpig ikke behandla, men det er gitt positive signaler for innvilgning av søknaden. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 43

19 Sak 72/13 Saksvurdering Søknaden må vurderes etter Lov om motorferdsel i utmark, Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, og Lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at «kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum». Bygningsmassen innenfor Knutshøområdet utgjør verdifulle elementer i kulturmiljøet. Det er viktig at bebyggelsen i området blir holdt ved like, og eierne bør få mulighet til å foreta nødvendig transport for å få utført disse oppgavene. Søker påviser dermed et særlig behov for transport på barmark for transport av materialer og redskap i forbindelse med restaurering/ ombygging av hus på setra i Fjellægeret. Søker har hatt løyve til tilsvarende formål siden år 2004, med bakgrunn i byggetillatelse til ombygging/omdisponering av seterhus fra Rådmannen mener det bør kunne forventes at dette byggeprosjektet fullføres innen perioden Vurdering etter naturmangfoldloven 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det er blitt gjort en vurdering av 8 til 12 og Naturbase er undersøkt. Kjøresporet inn til Fjellægeret ligger innafor Knutshø landskapsvernområde. Kjøreruta går gjennom sommerbeiteområde til villreinen i Knutshø, og leveområde sommerstid for lirype. Denne transporten er av såpass beskjeden karakter at det ikke vil forstyrre viltet i stor grad. Ved kjøring i et etablert kjørespor vil det ikke føre med seg store terrengskader. Så lenge transporten holder seg til allerede opparbeida trasé vil ikke dette føre med seg store negative konsekvenser for floraen i området. Utover dette er det ikke registrert naturtyper, plante- eller dyreliv i området som vil kunne ta skade av denne transporten. Transporten vil ikke påvirke økosystemene. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Transporten vil ikke påvirke klima og miljø. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 43

20 Sak 72/13 Rådmannens konklusjon: Rådmannen vil etter ei totalvurdering anbefale at søknad om dispensasjon fra Odd Brendryen imøtekommes. Rådmannen mener at søker med dette er gitt rimelig tid til å fullføre byggeprosjektet, og at ytterligere dispensasjon til samme formål ikke bør innvilges etter Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Odd Brendryen tillatelse til ferdsel med bil etter kjøresporet fra Oppdal kommune, over Vesle Orkelsjøtangen inn til Fjellægeret i Tynset kommune. 2. Tillatelsen gjelder ti turer i året i perioden Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Transporten skal utføres med bil Kjøringa skal foregå på en hensynsfull måte slik at det ikke oppstår skade på landskapet og kjøresporene. Vegetasjonen skal ikke påføres unødvendige skader. Dispensasjonen må medbringes ved kjøring i tilfelle kontroll Det skal føres kjørebok som skal fylles ut før kjøring i tilfelle kontroll Kjørebok skal returneres Tynset kommune innen 1. november etter avslutta sesong 4. Vedtaket er fatta med hjemmel i Nasjonal forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transporten er nødvendig i forbindelse med ombygging/restaurering av seterhus. 5. Ytterligere dispensasjon til samme formål kan ikke påregnes. Vedtaket krever at Dovrefjell nasjonalparkstyre gir positivt svar på søknaden for området som er innafor Knutshø landskapsvernområde og at Oppdal kommune gir positivt svar på den delen av strekninga som berører Oppdal kommune. Forholdet til grunneier: Kommunens tillatelser etter lov om motorferdsel i utmark innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler (Lov om motorferdsel i utmark, 10). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 43

21 Sak 73/13 MOTORFERDSEL PÅ BARMARK SØKER: JUUL-ARNE SINNERUD Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 13/1141 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/13 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. VIDERESENDING AV SØKNAD OM DISP FRA FORBUD MOT MOTORFERDSEL PÅ BARMARK I KNUTSHØ LANDSKAPSVERNOMRÅDE, datert SØKNAD OM DISP FRA FORBUD MOT MOTORFERDSEL I UTMARK I KNUTSHØ LANDSKAPSVERNOMRÅDE, datert Melding om vedtak sendes til Juul-Arne Sinnerud, Steifetten, 2560 ALVDAL Kopi Dovrefjell nasjonalparkstyre, postboks 987, 2626 LILLEHAMMER, postmottak@fmop.no Nasjonalparkforvalter Lars Børve, lbo@fmop.no Saksopplysninger Ved søknad mottatt , søker Juul-Arne Sinnerud om tillatelse til å kjøre traktor langs kjøresporet til setra ved Vesle-Marsjøen. Transporten vil starte fra skilt om verneområde på vei inn til Vesle-Marsjøen fra Rødalen. Anslått behov er fem turer per år i perioden 1. juni- 1. november Formålet med kjøringa er transport av materialer og utstyr for vedlikehold av hus på setra, transport av ved, proviant og reinkjøtt. Strekninga som det søkes om tillatelse til å kjøre etter, ligger innafor Knutshø landskapsvernområde. Søknaden er oversendt Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling etter verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Saken er foreløpig ikke behandla, men det er gitt positive signaler for innvilgning av søknaden. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter Lov om motorferdsel i utmark, Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og Lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 43

22 Sak 73/13 Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at «kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum». Bygningsmassen innenfor Knutshøområdet utgjør verdifulle elementer i kulturmiljøet. Det er viktig at bebyggelsen i området blir holdt ved like, og eierne bør få mulighet til å foreta nødvendig transport for å få utført disse oppgavene. Søknaden gjelder transport for å ivareta disse hensynene og søker påviser dermed et særlig behov for transport på barmark for transport av materialer, maling og redskap for vedlikehold av hus på setra. Transport av ved bør kunne kombineres med frakt av materialer. Transport av reinkjøtt bør skje som returlast på annen tillat tur. Vurdering etter naturmangfoldloven 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det er blitt gjort en vurdering av 8 til 12 og Naturbase er undersøkt. Kjøresporet inn til Vesle-Marsjøen ligger innafor Knutshø landskapsvernområde. Kjøreruta går i utkanten av beiteområdet til villreinen i Knutshø. Denne transporten er av såpass beskjeden karakter at det ikke vil forstyrre viltet i stor grad. Transporten skal følge gammelt kjørespor hvor det er åpnet for begrenset motorisert ferdsel for transport av ved/materialer inn til de to seterbuene ved Vesle-Marsjøen (Jf. forvaltningsplanen for verneområdene i Dovrefjell). Støy og forurensing er ubetydelig etter denne begrensa ferdselen. Det er ikke fare for at det vil bli mye ferdsel i området som følge av denne transporten. Utover dette er det ikke registrert naturtyper, plante- eller dyreliv i området som vil kunne ta skade av denne transporten. Ved kjøring i et etablert kjørespor vil det ikke føre med seg store terrengskader. Så lenge transporten holder seg til allerede opparbeida trasé vil ikke dette føre med seg store negative konsekvenser for floraen i området. Transporten vil ikke påvirke økosystemene. Rådmannen finner etter ei totalvurdering av motorferdselloven og naturmangfoldloven at det kan tillates transport som omsøkt. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Transporten vil ikke påvirke klima og miljø. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 43

23 Sak 73/13 Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, Formannskapet, gir Juul-Arne Sinnerud tillatelse på inntil fem turer i året med traktor etter kjøresporet inn til Vesle-Marsjøen fra Rødalen i Tynset kommune, perioden 1. juni- 1. november Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Transporten gjelder frakt av ved, materialer og proviant, Reinkjøtt kan kun transporteres som returlast på annen tillat tur Transporten skal utføres med traktor Som sjåfører kan Arne Jacob Sinnerud og Olov Grøtting benyttes i tillegg til Juul Arne Sinnerud Kjøringa skal foregå på en hensynsfull måte slik at det ikke oppstår skade på landskapet og kjøresporene. Vegetasjonen skal ikke påføres unødvendige skader Dispensasjonen må medbringes ved kjøring i tilfelle kontroll Det skal føres kjørebok som skal fylles ut før kjøring i tilfelle kontroll Kjørebok skal returneres Tynset kommune innen 1. november etter avslutta sesong 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i Nasjonal forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at transporten er nødvendig i forbindelse med vedlikehold av seterhusene, samt transport av proviant, ved og reinslakt. Vedtaket krever i tillegg at Dovrefjell nasjonalparkstyre gir positivt svar på søknaden for området som er innafor Knutshø landskapsvernområde. Forholdet til grunneier: Kommunens tillatelser etter lov om motorferdsel i utmark innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler (Lov om motorferdsel i utmark, 10). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 43

24 Sak 74/13 MOTORFERDSEL PÅ BARMARK - FEMUNDLØPET Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 13/1210 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 74/13 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert Melding om vedtak sendes til Femundløpet AS v/ Jon Anders Kokkvold, Postboks 260, 7361 RØROS Saksopplysninger Femundløpet AS v/ Jon Anders Kokkvold søker i brev mottatt om løyve til å bruke ATV på barmark i årene 2013 til og med Traseen de ønsker å kjøre går mellom sjekkpunkt Søvollen i Rendalen kommune og sjekkpunkt Tynset. Traseen fremgår av kart på Femundløpet AS har en miljøprofil om at «man kun låner naturen og leverer den stolt tilbake». Hensikten er å rydde traseen for potesokker og merkestikker som man ikke har fått tatt med under oppryddinga på vinterstid. Arbeidet vil utføres av Roar Nilsen med hjelpemannskaper. Det er anslått et behov for 1-3 turer. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter Lov om motorferdsel i utmark, Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og Lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at «kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum». TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 43

25 Sak 74/13 I rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82, er det beskrevet at vurderinga av saker etter 6, skal være streng. For at løyve skal innvilges skal søker blant annet kunne påvise et særlig behov, og som ikke knytter seg til turkjøring. Videre må ikke behovet kunne dekkes på anna måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Videre står det i rundskrivet: Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Ved skjønnsvurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om det foreligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er oppfylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Det søkes her om å kjøre med ATV på barmark for å rydde opp merkestikker og potesokker som bla. på grunn av snøfall og vind, ikke ble tatt med under oppryddinga på vinteren. Det er ikke kjent hvor store mengder med sokker og stikker som ligger igjen etter ryddinga på vinteren. Rådmannen mener oppryddinga vinterstid bør være tilstrekkelig og at Femundløpet AS ikke kan vise til noe særlig behov som ikke kan dekkes på andre måter. Ved en vurdering av formålet med kjøringa og mulige skader og ulemper, mener rådmannen at transporten vil kunne føre til skader på utsatt og sårbar vegetasjon. En slik kjøring på barmark vil kunne gi større inngrep i naturen enn hva etterlatte potesokker og stikker gjør i dag. Noe av traseen til Femundløpet i Tynset går på sommeråpen vei. Her vil det være mulig å benytte motorisert kjøretøy for eventuelt opprydning uten å søke om dette. Resten av traseen bør kunne ryddes for eksempel «til fots» eller «til hest». Vurdering etter naturmangfoldloven 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det er blitt gjort en vurdering av 8 til 12. Kunnskapsgrunnlaget ansees å være tilstrekkelig, og føre-var-prinsippet får ikke innvirkning i denne saken. Naturbase er undersøkt, og det er ikke registrert plante- eller dyreliv i området som vil kunne ta stor skade av transporten. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 43

26 Sak 74/13 Hver søknad skal behandles ut fra forventa antall tilsvarende søknader, men det er ikke grunnlag for å tro at det vil komme flere lignende søknader fra andre. Likevel, vill kjøring med ATV på barmark vil på sikt kunne gi både kjørespor og uheldig virkning på naturen lokalt. På bakgrunn av dette vurderes den samla belastningen til å være stor sett i forhold til å utføre dette på snødekt mark. Rådmannen mener at det er en mer skånsom og hensynsfull måte å utføre arbeidet på med snøskuter på vinterstid like etter løpet er avslutta. Med bakgrunn i denne vurdering foreslår rådmannen å avslå søknaden. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Transporten er av et så lite omfang at det ikke vil ha konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, Formannskapet, avslår søknad fra Femundløpet AS v/ Jon Anders Kokkvold om bruk av ATV for opprydding av potesokker og merkestikker i traseen mellom Søvollen og Tynset i Tynset kommune. 2. Vedtaket er hjemla i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag 6 og begrunnes med at søker ikke kan påvise et særlig behov som ikke kan dekkes på andre måter. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 43