Fra utstøtt til respektert

Transkript

1 Undervisningsmateriell for trinn fra Norges Handikapforbund Fra utstøtt til respektert Inkluderende utdanning i fattige land

2 Til læreren Elevpakken du nå har foran deg - heftet og dvd en som dere finner på siste side - er utarbeidet av Norges Handikapforbund for å bidra til at norske skoleelever skal få økt kunnskap om inkludering av funksjonshemmede barn og unge i skolen i utviklingsland. Som lærer i den norske skolen vet du at alle barn og unge har rett til utdanning. Men visste du at utdanning også er et av de viktigste virkemidlene vi har for å motvirke fattigdom og nød? Og at bare en av ti funksjonshemmede i utviklingsland får skolegang? Ved å bruke denne elevpakken kan du utforske disse viktige nord-sør og utviklingsspørsmålene sammen med elevene. Vi har lagt vekt på at heftet skal være et relevant læringsverktøy i henhold til læreplanen, og har derfor gitt plass til både faktakunnskap, levende historier og oppgaver som dere kan løse i klassen. Elevene blir oppfordret til å jobbe med temaet gjennom ulike metoder; finne fakta, diskutere i klassen, løse praktiske oppgaver og presentere det de har lært gjennom tekst, bilder, rollespill og muntlige framlegg. Bruk gjerne eksterne informasjonskilder til å lære mer. Vi håper dere får glede av elevpakken og ønsker dere lykke til med gjennomgangen av temaet! Utgitt av Norges Handikapforbund 2009 Design: Steinar Zahl Filmen Chikondi på Skolen: Allegro Dvd-produksjon: Pareto Film Trykk: Trykksakleverandøren AS Foto: Forsidebilde: Torgrim Halvari/Atlas-alliansen Arash Nejad/Nye Bilder Opplag: 1000 Denne elevpakken er utgitt med støtte fra NORAD Norges Handikapforbund er medlem av Atlas-alliansen Innhold Retten til utdanning... 4 Historien om Henry... 5 Fattigdom... 6 Inkludering i skolen... 8 Inkludering i skolen... 8 Bra med felles skoler Lærer matte med bruskorker Fra utstøtt til respektert Oppgaver

3 Til elevene Bildet på forsiden av dette heftet viser Jafeti Luhena fra Malawi. På bildet er Jafeti 11 år. Da han var ni, ble han påkjørt av en ambulanse mens han gikk langs veien. Han måtte amputere det ene beinet. I dag er han aktiv og har mange venner. På forsidebildet er han på skolen. Han er heldig. At en funksjonshemmet gutt går på skolen, er slett ingen selvfølge i et fattig land som Malawi. Som norsk skoleelev tar du for gitt at du skal få gå på skolen, akkurat som alle andre. I Norge, i likhet med de aller fleste av verdens land, har alle barn og unge rett til skolegang. Likevel er det bare 10 % av de funksjonshemmede i fattige land som går på skolen. Fattigdom er en av de viktigste grunnene, samtidig som utdanning er et av de viktigste virkemidlene til å motvirke fattigdom. Barrierene er mange, men inkludering er mulig og ofte enklere enn man skulle tro. I dette heftet har vi beskrevet funksjonshemmede rett til utdanning, fattigdom og muligheter og begrensninger for inkludering i skolen. Dere blir også kjent med flere ungdommer som går på skoler som har satset på inkluderende utdanning, og to personer som har kommet seg gjennom hele utdanningsløpet og nå jobber med å hjelpe andre ungdommer. I dvd en som følger med, møter dere den tegnede jenta Chikondi, som trosset all motgang og ble en berømt filmregissør, og dere kan se på bilder som er tatt av elever i Uganda og Tanzania av ting de liker og ikke liker ved skolen sin. Vi håper dere vil få utbytte av elevpakken vår. Les heftet, se dvd en og løs oppgavene. Vi håper og tror dere vil få noen lærerike og morsomme opplevelser. 3

4 Retten til utdanning Education for all Utdanning for alle er også et vesentlig mål og et program for FNs organisasjon for undervisning og kultur (UNESCO). Education for All startet som et FN-initativ i I 2001 møttes representanter for mer enn 180 land i Dakar og vedtok en handlingsplan for å nå målet om utdanning for alle. Handlingsplanen sier blant annet at skolene skal inkludere alle grupper i undervisningen. 77 millioner av alle verdens barn og unge går ikke på skolen. De fl este på grunn av fattigdom og diskriminering, fordi de er jenter, fl yktninger, barnearbeidere, har en annen religion eller et annet språk. Eller fordi de har en funksjonsnedsettelse. Det er antatt at færre enn 10 % av alle barn og unge med funksjonsnedsettelser går på skole i utviklingsland. Men unge funksjonshemmede har like stor rett til å gå på skolen som alle andre. Helt siden verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av FN i 1948 har utdanning for alle vært definert som en rett. Siden den tid har denne retten blitt fulgt opp blant annet av Barnekonvensjonen fra 1989, Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i 2006 og FNs tusenårsmål nr. 2. Etter hvert har også mange land styrket funksjonshemmedes rett til utdanning gjennom egen lovgivning. Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989 for å beskytte barn som en egen utsatt gruppe. Denne konvensjonen forplikter de landene som har vedtatt den til å anerkjenne og respektere barns grunnleggende rettigheter til liv, utvikling, beskyttelse og deltagelse. I følge barnekonvensjonen har alle barn og unge rett til utdanning, og skolegangen skal være gratis og obligatorisk. Tusenårsmålene Ved inngangen til det nye årtusenet vedtok FN en Tusenårserklæring for å peke ut retningen for å bekjempe fattigdommen i verden. Tusenårserklæringen inneholder åtte helt konkrete mål - FNs tusenårsmål. For første gang i historien ble alle FNs 192 medlemsland enige om hva som skal være målene for et felles arbeid mot fattigdom. I følge FNs tusenårsmål nr. 2 er alle medlemslandene forpliktet til å sørge for at alle barn og unge har tilgang til grunnutdanning innen Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Selv om menneskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen inkluderer funksjonshemmede, har det vist seg nødvendig å styrke funksjonshemmedes rettigheter gjennom en egen FN konvensjon. Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikre funksjonshemmede samme rett til deltakelse i samfunnet som alle andre. Nasjonale lovverk og internasjonalt samarbeid skal inkludere, og ikke utestenge, funksjonshemmede. Hvert lands myndigheter er selv ansvarlig for å oppfylle rettighetene og sørge for sine funksjonshemmede innbyggere. Til tross for at alle barn og unge har lovfestet rett til skolegang, vet vi at det er mange som ikke kjenner rettighetene sine og mangler ressurser og selvtillit til å kjempe for dem. Fattigdom er en av grunnene. På den andre siden fører det til fattigdom når barn og unge ikke får utdanning. 4

5 Historien om Henry Henry Nyombi er 30 år. Han er utdannet advokat og bor sammen med kone og to barn i Kireka, en forstad til Ugandas hovedstad Kampala. 2 år gammel ble Henry utsatt for en bilulykke og ble lam fra livet og ned. Rektoren på ungdomskolen hans ville ikke ta ham inn som elev fordi han satt i rullestol, men Henrys mor klarte å overtale ham fordi Henrys avdøde far hadde gått på skole med rektoren som liten. Hun måtte selv betale for å bygge ramper, handikaptoalett, bredere døråpninger og andre nødvendige tilpasninger. Henry gjorde det bra på skolen, og heldigvis for ham vokste det fram en holdning i Uganda på slutten av 90-tallet om at funksjonshemmede skulle inkluderes i utdanningssystemet. Dermed fikk Henry stipend og kunne studere juss ved universitetet i Kampala. - Jeg er så lykkelig over å ha fått meg utdanning, familie og jobb. Gjennom å kreve deltakelse og aktivt bruke våre evner, kan vi funksjonshemmede oppnå respekt fra samfunnet, sier han. Vil påvirke Nå ønsker Henry at også andre funksjonshemmede i Uganda skal få til det samme. Ved siden av jobb og familie er han aktiv i en organisasjon for unge bevegelseshemmede og deltar i prosjekter som går ut på å styrke unge funksjonshemmedes selvbevissthet. - I Uganda må du jobbe utrolig hardt for å få et greit liv som funksjonshemmet. Jeg og andre som har klart å komme oss opp, prøver å være gode rollemodeller for barn og unge i samme situasjon, i tillegg til å påvirke samfunnet til å tilrettelegge bedre, sier han. Henry er ikke i tvil om at utdanning er nøkkelen som kan gi funksjonshemmede høyere sosial status og bedre muligheter. Men organisasjonsarbeidet har vist ham at det tar tid å endre holdninger. - Mange rektorer og skoleledere nekter fremdeles å ta inn elever på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Vi reiser rundt og forsøker å påvirke holdningene deres. Ting er i ferd med å endres til det bedre, men det tar tid, konstaterer han. 5

6 6 Fattigdom Fattigdom fører til funksjonshemming og funksjonshemming fører til fattigdom. Utdanning er et av de aller viktigste midlene vi har til å bryte denne negative sirkelen. Funksjonshemming og fattigdom årsak og virkning Funksjonshemmede er ofte de fattigste i samfunnet, uansett om de bor i et rikt eller et fattig land. Manglende utdanning er en av de viktigste grunnene. Uten grunnleggende skolegang er det vanskelig å få jobb og tjene penger til livets opphold. I tillegg har funksjonshemmede ofte ekstrautgifter. I Uganda, for eksempel, betaler ikke det offentlige for assistenter, hjelpemidler som rullestol, krykker eller høreapparat, eller transport for funksjonshemmede. Det er heller ingen økonomisk støtte å få. FNs utviklingsprogram UNDP anslår at 80 % av verdens funksjonshemmede bor i utviklingsland. Det store antallet skyldes at årsakene til at folk får funksjonsnedsettelser er mer utbredt i fattige land enn i rike. Helsemessige forhold er en av grunnene. I utviklingsland fører mangelen på næringsrik og nok mat, medisiner og helsevesen til sykdommer som vi ikke har i Norge. For eksempel kan A-vitaminmangel føre til at man mister synet, malaria kan føre til hjerneskade hvis man ikke får medisiner og et enkelt beinbrudd kan føre til amputasjon fordi man ikke får legebehandling. Det er også mangel på kunnskap om sykdom og helse. Både voksne og barn kan få nedsatt funksjonsevne som følge av sykdom. Fakta: 16 % av funksjonshemminger har oppstått på grunn av krig og konflikter eller ulykker. (UNESCO 1995) For hvert barn som blir drept i en væpnet konflikt, blir enda flere skadet og funksjons hemmet for livet. 70 % av alle funksjonshemminger oppstår av helsemessige årsaker. (UNESCO 1995) Meslinger og malaria tar livet av flere millioner mennesker hvert år og kan føre til funksjonshemminger. (Folkehelseinstituttet) I fattige områder er det også mer kriminalitet, dårlige sanitærforhold, lav boligstandard og flere ulykker. Slike forhold fører til sykdom, skader og, i mange tilfeller, funksjonshemminger. Også krig er en viktig grunn til funksjonshemming. 21 av 24 pågående konflikter i verden i dag, foregår i fattige land. Mens tidligere konflikter og kriger ble kjempet mellom soldater, går nåtidens konflikter i større grad ut over sivile barn og voksne, som utsettes for vold, miner, og et samfunn som bryter sammen. Utdanning som virkemiddel mot fattigdom Det er gode grunner til at et av FNs åtte Tusenårsmål er å gi alle barn muligheten til utdanning. Utdanning gir kunnskap, som er et av de viktigste virkemidlene vi har for å utrydde fattigdom. Med kunnskap og ferdigheter vokser mestringsfølelsen og selvtilliten. Det gir barn og unge langt bedre muligheter til å bruke egne ressurser både som unge og som voksne. Kunnskap fører til at familier får bedre muligheter til å ivareta helse, ernæring og oppvekstvilkår for barna. For eksempel har utdanning vist seg å være et av de mest effektive virkemidlene mot HIV/AIDS og andre sykdommer. Utdanning styrker også mulighetene for innflytelse i samfunnet og er positivt for demokratiet. På nasjonalt nivå fører utdanning til økonomisk vekst. Fattige land som øker utdanningsnivået, kan utnytte ressursene sine bedre, og får mulighet til å utvikle landbruk, næringsliv og infrastruktur, som igjen fører til økt velstand i befolkningen.

7 Awino Awino Scovia har fem søsken. Både faren, tanten og bestefaren hennes er død, så moren hennes har slitt hardt for å brødfø søskenflokken. - Søsknene mine er bønder og dyrker mat. Det er bare jeg som studerer. Jeg vil gjerne bli sykepleier eller lege. Uten skolen hadde jeg kanskje vært innestengt i mitt eget hus. Jeg brukte å skjemmes over den jeg er, men nå respekterer jeg meg selv, forteller hun. Samtidig forteller hun at hun blir ertet på skolen. - Noen gir meg ulike kallenavn og tar krykkene mine. Det er bena mine, og det føles som om de leker med kroppen min. Om de går i stykker har jeg ingen andre, sier Awino. John John Obarasa er den eneste i sin familie som tar utdanning utover barneskolen. Han tar seg fram med sin hånddrevne trehjulssykkel på det vanskelige underlaget i skolegården ved Rock High School. Skolen ligger i Tororo i Uganda, like ved grensen til Kenya. Skolen har 3000 elever, 60 av dem har ulike funksjonsnedsettelser. - Da jeg var liten ble jeg kalt lamming av de andre i landsbyen, og de var redd meg fordi jeg var funksjonshemmet. Nå liker de meg fordi jeg går på skolen. Min drøm, hvis jeg kommer gjennom og får meg jobb, er å hjelpe andre funksjonshemmede. De lider fordi de ikke får nok mat, utdanning og ikke bli akseptert av de andre i landsbyene sine, sier John. Uganda: Britisk koloni fram til Politisk uro og mange etniske konflikter. Forventet levealder: 50,5 år. Andel lesekyndige over 15 år: 72,6 prosent. Landet er selvforsynt med mat. Har en egen lov - Disability Act - som sikrer funksjonshemmede deltakelse i samfunnet. Afrikas sterkeste bevegelse for funksjonshemmede. Har satset på inkludering i skolen. Felles skoler for funksjonshememede og ikke-funksjonshemmede har vært et politisk mål siden Malawi: Et av verdens fattigste land. Tidligere britisk koloni, ble selvstendig Landbruk er hovednæring. Svært preget av AIDS-epidemien og mangel på helsepersonell - bare to leger per innbyggere (Human Development Index). Mangel på skolebygg, materiell og lærere. Bare 35% av befolkningen fullfører ungdomsskolen og videregående skole (Levekårsundersøkelse 2004). Har likevel satset på inkludering i skolen. Ikke bare fattigdom Afrika er ikke bare fattigdom, sult og nød. Det store kontinentet har også tilgang til store naturressurser. Fra Uganda blir det eksportert varer som kaffe, te, bomull og gull, blant annet til Storbritannia og Japan. Malawi eksporterer også te, i tillegg til tobakk og sukker. 7

8 Inkludering i skolen Inkludering i skolen betyr å gi alle barn og unge like muligheter til utdanning, uavhengig av etnisitet, funksjonsevne, kjønn og andre egenskaper. Grunnprinsippet er at alle kan lære og at utdanningssystemet skal tilpasses den enkelte elevs behov. Mange hindringer Barn og unge med funksjonsnedsettelser møter mange hindringer i forhold til å gå på skolen. Fattigdom er et eksempel. Det er ikke uvanlig at fattige familier ikke har råd til å sende alle barna på skolen. I mange land må foreldrene betale skolepenger eller kjøpe skoleuniformer til barna for å kunne sende dem på skolen noe mange ikke har råd til fordi de må prioritere mat. I slike tilfeller hender det at foreldrene nedprioriterer et funksjonshemmet barn til fordel for de andre barna. Slik prioritering er et typisk eksempel på at foreldre, lærere og samfunnet generelt mangler tro på at barn og unge med funksjonsnedsettelser har nytte av utdanning. Skolegangen blir også vanskeliggjort av utilgjengelige skolebygg- og veier, lite tilrettelagt undervisningsmateriell og manglende kunnskap om inkluderende undervisning. Dårlig tilgjengelighet Husker du Henrys mor, som selv måtte sørge for at det ble bygget ramper og handikaptoalett og laget bredere døråpninger? I Afrika, som i Norge, er skolene ofte lite tilgjengelige. Smale dører, trapper, dårlig lys og manglende eller ubrukelige toaletter, gjør det vanskelig for elever med en funksjonsnedsettelse å komme inn i klasserommene eller være på skolen. Mangel på lærebøker med punktskrift til synshemmede elever og tolker til hørselshemmede, er også et problem. Samtidig hjelper det lite at skolen er tilgjengelig, hvis man ikke kan komme seg dit. Mange steder er veien til skolen for dårlig, for lang og kanskje til og med for farlig, til at barn og unge med funksjonsnedsettelser kan komme seg til skolen. Negative holdninger Henry fikk skoleplass fordi moren hans overtalte rektoren på skolen, og fordi rektor hadde vært skolekamerat med Henrys far. Det finnes dessverre mange skoler som ikke vil ha funksjonshemmede elever. Noen ganger brukes manglende fysisk tilgjengelighet som en unnskyldning for ikke å inkludere elever med funksjonsnedsettelser. De fleste lærere i fattige land mangler opplæring om hvordan undervisningen kan tilrettelegges for elever med funksjonsnedsettelser. Det skaper usikkerhet og negative holdninger. I mange land er det knyttet skam til å få et barn med en funksjonsnedsettelse. Andre steder er spesielle funksjonshemminger for eksempel albinisme forbundet med overtro. Derfor velger en del foreldre å holde barna sine hjemme i stedet for å sende dem på skolen. Mange ganger skyldes utestengning fra skolen at enten lærerne, elevene eller andre foreldre aldri har møtt noen med funksjonsnedsettelse før, og ikke vet hvordan de skal forholde seg til situasjonen. Ekskludering kan framstå som den enkleste løsningen. Slike mekanismer opptrer i fattige, så vel som i rike land. Mange foreldre er også redde for at noe skal skje barna på skolen eller på vei til og fra skolen. Funksjonshemmede og spesielt jenter er mer utsatt for overgrep enn andre. Utdanning for jenter er generelt lavt prioritert. Om du er gutt eller jente har betydning for folks oppfatning av om du kan brukes til noe. Det samme gjelder funksjonsevne. Funksjonshemmede jenter er spesielt utsatt for å bli oppfattet som verdiløse. I tillegg opplever mange funksjonshemmede mobbing. 8

9 Skift fokus! For å få til en inkluderende skole, er det nødvendig å skifte fokus. Det er både urettferdig og lite konstruktivt å tenke på den funksjonshemmede som et problem. Skolen må ønske mangfold velkomment. Inkludering i skolen kommer både elevene og læreren til gode. Fysisk tilrettelegging Enkle ramper, bytte av undervisningslokaler og enkel ombygging av toalettene er i mange tilfeller avgjørende for om funksjonshemmede kan gå på skolen eller ikke. Det finnes skoler som har løst utfordringene med fysisk tilrettelegging. Etter en kartlegging av hvilke fysiske hindringer som finnes, lager skolen en plan for å utbedre tilgjengeligheten. Tiltakene fungerer best når de funksjonshemmede selv får være med på planleggingen og når man tar hensyn til forholdene og økonomien lokalt. Opplæring av lærere Når lærerne får kunnskap om hvordan undervisningen kan tilrettelegges for elever med funksjonsnedsettelser, forsvinner som regel skepsisen og usikkerheten. I praksis oppdager mange lærere at inkludering av funksjonshemmede skaper muligheter til å ta i bruk nye undervisningsmetoder og materiell som øker kvaliteten på all klasseromsundervisningen. Ofte viser det seg heller ikke å være nødvendig med avanserte og dyre hjelpemidler. Man kan komme langt med enkle tiltak. Her er noen eksempler: - Alle ser bedre hvis klasserom males i lyse farger og vinduer utvides. - Plassere elevene der hvor de ser best; nærsynte langt framme og langsynte lenger bak. - Snakke med ansiktet mot klassen og skrive beskjeder tydelig på tavlen så hørselshemmede får med seg undervisningen. - Variere undervisningen ved for eksempel å bruke gruppearbeid og arbeide i par. Samarbeid med lokalsamfunn I utviklingsland, som i Norge, er skolen en viktig del av lokalsamfunnet. Holdningene på skolen gjenspeiles i lokalsamfunnet og omvendt. De som får med seg lokale ledere, opplever gjerne at skolen blir mer åpen og mottakelig for forandring og inkludering. Ofte finnes det også ressurspersoner i lokalsamfunnet som kan gi verdifulle bidrag. Lokale håndverkere, for eksempel, er eksperter på å lage ting av materialer som finnes i omgivelsene og kan hjelpe til med tilrettelegging av skolebygg eller undervisningsmateriell. Det er billigere enn å importere, i tillegg til at det blir mye enklere å reparere og bytte ut det som trengs. Tiltak mot mobbing Uansett hvor man bor i verden, er det veldig mange elever som opplever mobbing på skolen. Både i Norge og i andre deler av verden er man opptatt av å motarbeide mobbing og har funnet ut at det hjelper å: - lage retningslinjer mot mobbing sammen med elevene og passe på at alle er kjent med dem. - fokusere på vennskap og at alle tar ansvar for hverandre. - finne ut hvilke situasjoner og forhold som fører til mobbing og ta tak i de mekanismene som trigger mobbing. - sørge for at de voksne er til stede og støtter opp om arbeidet mot mobbing. 9

10 Bra med felles skoler Bumpenje Sse er blind. Han går på ungdomsskolen Sir Apollo Kaggwa et lite stykke utenfor Ugandas hovedstad Kampala. Bumpenje kommer fra en landsby midt i landet, og måtte reise til denne skolen fordi han som blind ikke hadde noe skoletilbud hjemme. Bumpenje håper å bli den første i familien som får høyere utdanning. Han drømmer om å bli jurist eller lærer. - Jeg har fire brødre. Ingen av dem har høyere utdanning. Tradisjonelt sies det at familier som får funksjonshemmede barn er straffet for noe galt de har gjort. Med felles skoler for funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede forsvinner frykten, mener han. Han mener at lærerne prøver å legge til rette undervisningen. - Men få av dem kan punktskrift. Eksamensoppgavene må andre studenter lese opp for oss, og så skriver vi dem inn med punktskrift selv, sier han. I andre fag er tilretteleggingen enklere. Jordbrukslærer Anthony Irigwaiio tar med elevene ut og lar de blinde elevene kjenne på blomster og frukt. Likevel gjør mangelen på utstyr skolehverdagen vanskelig. Gamle skrivemaskiner for punktskrift og mangel på kunnskap om punktskrift blant lærerne er en utfordring i Uganda. Lærer matte med bruskorker Yasin Wadembere er også blind. Med bruskorker kan han lage trekanter og firkanter, og lærer forskjellen på triangulære og kvadratiske tall. Yasin er lærerskoleelev ved Bishop Willis Core Primary Teachers College i den lille byen Iganga et par timers kjøring fra Ugandas hovedstad Kampala. I Uganda har man satset på felles skoler for funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede i over ti år. Selv om politikken har skapt større samhold, er mangel på kvalifiserte lærere, hjelpemidler og tilpasninger av skolebyggene en stor utfordring. På Bishop Willis Core Primary Teachers College studerer og bor de funksjonshemmede elevene sammen med de andre elevene. - Ofte undervurderer folk funksjonshemmede. Jeg tror det er positivt at vi har skoler der ikkefunksjonshemmede går sammen med elever som er funksjonshemmet. Jeg vil lære andre at disability is not inability (funksjonshemming er ikke uegnethet). Det vil de se når jeg blir lærer og klarer å lære bort ting til dem, sier Yasin. Yasin får støtte av mattelæreren Jimmy Tumwine. - På denne skolen går det både bevegelseshemmede, hørselshemmede og synshemmede. Forandring skjer her. Se, de er venner. De funksjonshemmede elevene får hjelp av de andre. En tidligere elev som er blind, er mattelærer på en barneskole like ved. Han underviser bedre enn de som kan se, sier Tumwine. 10

11 Fra utstøtt til respektert Døve Hasifa Nakaranda ble forlatt av foreldrene sine som barn, og fikk lite undervisning fordi få lærere kunne tegnspråk. Nå vil hun hjelpe døve barn ved selv å være lærer. Takket være en tante som tok seg av henne og en borgermester som hadde et engasjement for funksjonshemmede, har Hasifa klart å få seg utdanning og jobb ved Entebbe Children Welfare School, en times kjøring fra Ugandas hovedstad Kampala. 35 av de 65 elevene har ulike funksjons-nedsettelser. Hasifa mener blandingen fungerer godt. - De ikke-funksjonshemmede vil også lære seg tegnspråk, og noen begynner å bli flinke. Jeg bruker mye bilder når jeg lærer borttegnspråk. Jeg peker på ting i omgivelsene, som kuer, trær og sånt, forteller Hasifa. På bildet forteller hun Barbara Nakyira hva som skjer på tavlen med tegnspråk. Hun har syv søstre og fire brødre. Som eneste funksjonshemmede i familien ble hun utstøtt som barn, og tatt vare på av tanten sin. - Men nå liker foreldrene mine meg. De så at jeg fikk meg utdanning og jobb, og at jeg kledde meg fint. Noen av søsknene mine behandler meg ok, andre ikke, sier Hasifa. Hun mener at utdanning er viktig for å oppnå respekt og anerkjennelse. 11

12 Oppgaver: Finn ut: 1. Hvilke artikler i barnekonvensjonen omtaler barn og unges rett til utdanning? Kan du finne flere artikler i barnekonvensjonen som er aktuelle i forhold til funksjonshemmedes rettigheter? Kildetips: og 2. Hvordan kan utdanning motvirke fattigdom? 3. Hva er de største hindringene for at funksjonshemmede barn og unge i utviklingsland får gå på skolen? 4. Hva betyr inkluderende utdanning? Diskuter: 1. Må inkludering i skolen nødvendigvis være dyrt og vanskelig? 2. Hvilke positive konsekvenser får det når barn og unge med funksjonsnedsettelser blir inkludert i undervisningen? 3. Finn ut mer om Uganda: landets historie, naturressurser, politisk styresett. Lag et foredrag for klassen. Diskuter i klassen hva som er grunnen til at Uganda er et av verdens fattigste land. 4. Er fattigdom først og fremst et problem for de som er fattige eller angår det også de som bor i rike land. Kildetips: Utfør: 1. Bruk kartleggingsskjemaet fra Norges Handikapforbund til å finne ut hvor tilgjengelig skolen din er for funksjonshemmede. Skriv et leserinnlegg til lokalavisa der du argumenterer for å få kommunen til å gjennomføre tiltak for å gjøre skolen mer tilgjengelig. 2. Lag et rollespill av situasjonen der Henrys mor overtaler læreren til å la Henry begynne på skolen. En elev spiller rollen som Henry, en annen er Henrys mor og den tredje spiller rektoren. Fremfør rollespillet for klassen gjerne på engelsk! Etterpå kan klassen snakke om 1. Hvordan det oppleves å være Henry, som står i fare for ikke å få lov til å gå på skolen og 2. Hva hadde konsekvensene vært hvis Henry ikke hadde fått lov til å begynne på skolen? Spørsmål til animasjonsfilmen Chikondi på skolen: 1. Hvor ligger Malawi? a) Nordvest i Afrika b) Sørøst i Afrika c) På grensen til Kina 2. Hvor stor er den største innsjøen i Malawi? a) Mer enn 80 ganger større enn Norges største innsjø, Mjøsa. b) Halvparten så stor som Mjøsa. c) Malawi er en øy, det finnes ikke innsjøer der. 3. Hvilke muligheter for skolegang har funksjonshemmede barn og unge i Malawi? a) Satsing på inkludering i skolen gjør at flere funksjonshemmede barn og unge får skolegang enn andre. b) Langt færre funksjonshemmede barn og unge går på skolen enn andre. c) I Malawi er det ingen barn og unge som går på skole. 12

13 4. Hva er de viktigste faktorene som avgjør om barn og unge med funksjonsnedsettelser får gå på skole? a) Barn og unge med funksjonsnedsettelser ønsker ikke å gå på skolen. b) Barn og unge med funksjonsnedsettelser har ikke evner til å gå på skolen. c) Mange skoler har lite tilgjengelig opplæringsmateriell og lite opplyste lærere. 5. Hva mente Chikondis foreldre om at hun skulle begynne på skolen? a) Moren mente hun hadde det bedre hjemme. b) Moren mente hun hadde mange evner og kunne bli hva hun ville. c) Verken moren eller faren trodde hun ville klare seg på skolen. 6. Hva fikk Chikondi for å gjøre skolegangen mulig? a) Hun fikk krykker så hun skulle klare å gå den lange veien. b) Hun fikk en pc så hun kunne få hjemmeundervisning. c) Hun fikk et esel som hun kunne ri på og som hele familien fikk glede av. 7. Tror du unge funksjonshemmede forelsker seg på samme måte som andre ungdommer? a) Ja, selvsagt gjør de det. Unge funksjonshemmede er som alle andre ungdommer. b) Nei, funksjonshemmede har andre følelser enn andre ungdommer. c) Funksjonshemmede i Norge forelsker seg på samme måte som andre ungdommer, men det er annerledes i Malawi. 8. Hva er den viktigste målsetningen med internasjonalt bistandsarbeid? a) At barn og unge med funksjonsnedsettelser skal få komme til Norge. b) At lokalsamfunnene skal ta ansvar for alle sine borgere også funksjonshemmede. c) At fattige land skal bygge institusjoner til barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. 9. Kan funksjonshemmede selv bidra til en bedre samfunnsutvikling i Sør? a) Nei, de funksjonshemmede i Sør kan ikke ivareta sine egne interesser, så de trenger hjelp fra oss. b) Ja, funksjonshemmede har verdifull kunnskap om sine lokalmiljøer og bør bidra på alle nivåer i utviklingsprosjekter. c) Det er mulig at noen har noe å bidra med, men det er best at Norge samarbeider med landets myndigheter. 10. Hvordan gikk det med Chikondi til slutt? a) Hun ble kokk på den lokale kafeen. b) Hun ble boende hos foreldrene sine, der hun nå tar seg av dem og sine seks foreldreløse nevøer og nieser. c) Hun fikk sitt eget tv-show og ble en av Malawis mest suksessrike programledere på TV. 13

14 Opp med kameraet! Fotooppdrag Funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede elever i Uganda og Tanzania har tatt bilder av det de synes er bra og dårlig på skolen. Barn og unge i fattige land blir ofte ikke spurt om hva de mener, så dette var en helt ny opplevelse for dem. Gjennom bildene kunne de forklare hva de syntes om sin egen skole og miljøet rundt, og hvordan det er å være funksjonshemmet på skolen. Diskuter Se på bildene som elevene i Uganda og Tanzania har tatt. Du finner de på DVDen som følger med heftet under Elevbilder fra Uganda og Tanzania. Du kan spole frem og tilbake og bruke pause underveis. Diskuter: - Hvorfor har elevene tatt bilder av disse tingene? Er det noe som er ulikt fra Norge? - Hvilke bilder tror dere forestiller positive ting ved skolen? - Hvilke bilder tror dere forestiller negative ting ved skolen? - Er det noen bilder som er ekskluderende? - Er det noen bilder som er inkluderende? På NHFs nettsider finner du de ugandiske og tanzanianske elevenes egne kommentarer til bildene: gå til velg publikasjoner, under NHF Internasjonal og last ned lysbildepresentasjonen. Utfør Gjør som elevene i Uganda og Tanzania. Gå ut og ta bilder av din egen skole og lag en fotoreportasje. Ta bilder av tre ting som du synes er bra ved skolen og tre ting som er dårlige. Tenk spesielt på tilgjengelighet. Du trenger: digitalkamera, printer, plakater, lim og tusj. Før du starter må du besvare disse spørsmålene: - Steg 1. Hva skal du ta bilder av? - Steg 2. Hvor skal du ta bildene og hvordan? Nå kan du ta bildene. Print ut, og lim på plakater. Lag bildetekster hvor du kommenterer bildene. 14 Riktige svar er: 1b, 2a, 3b, 4c, 5b, 6c, 7a, 8b, 9b, 10c.

15 Kilder: Atlas-alliansen FN Globalis Norad Redd Barna Unesco

16 16