Bindinger, oppbygning og egenskaper

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bindinger, oppbygning og egenskaper"

Transkript

1 3 Bindinger, oppbygning og egenskaper Mål for opplæringen er at du skal kunne forklare, illustrere og vurdere stoffers sammensetning ved hjelp av periodesystemet gjøre rede for vann som løsemiddel for polare og upolare stoffer (mer om vann i kapittel 10) Det er elektriske tiltrekningskrefter eller såkalte bindinger som holder atomer, ioner og molekyler sammen i grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Periodesystemet er selve nøkkelen til å forstå hvilke bindinger som dannes. Når nye materialer og legemidler skal utvikles, kreves det detaljert kunnskap om stoffenes oppbygning og bindingene i stoffene. Gjennom eksempler skal vi vise sammenhengen mellom oppbygning, bindingsforhold og egenskaper. Bindinger, oppbygning og egenskaper 41

2 3.1 Ulike typer kjemiske bindinger Stoffer er bygd opp av partikler atomer, ioner og molekyler og partiklene holdes sammen av krefter som vi kaller bindinger. Disse kreftene kan inndeles i sterke og svake bindinger. Å bryte en binding krever energi. Den energimengden som skal til, er et mål for styrken på bindingen. Tre typer sterke bindinger Det er tre typer sterke bindinger: Metallbinding, som holder atomene sammen i et metall. Ionebinding, som holder ionene sammen i et salt. Kovalent binding, også kalt elektronparbinding, som holder atomene sammen i et molekyl. Vi skal se nærmere på hver av de tre bindingstypene og hva de har å si for egenskapene til metaller, salter (ioneforbindelser) og stoffer bygd opp av molekyler. To typer svake bindinger Bindingene mellom molekyler er svake bindinger. Det skal mye mindre energi til for å bryte en binding mellom molekyler enn en binding mellom atomene i selve molekylet. De svake bindingene kan inndeles i to typer: hydrogenbinding og dipolbinding. På sidene 5254 kan du lese om disse bindingstypene og hva de har å si for egenskapene til stoffer som er bygd opp av molekyler. Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. Modeller av metallkrystall Vi kan lage en modell av en metallkrystall ved å la like store kuler være positive ioner og se bort fra elektronskyen. Kulene som forestiller metallioner, pakkes da slik at hver kule ligger i en fordypning mellom nabokuler og får tolv nære naboer. Tettere går det ikke an å pakke kulene. Den tetteste kulepakningen har vi i metaller som aluminium, magnesium, sølv og gull. Et metall er bygd opp av positive ioner i en «sjø» av elektroner. De sterke kreftene som holder ionene og elektronene sammen, kalles metallbinding. Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» Kulene kan også pakkes på andre måter. De kan for eksempel ligge slik at hvert metallion ligger på samme rekke som nabokulene. vert metallion har da seks nære naboer. I alkalimetaller, krom og wolfram er metallionene pakket på denne måten. 3.2 Metallbinding og egenskaper til metaller Metallbinding Metaller har få ytterelektroner i atomene. I et metall tenker vi oss at bindingen mellom atomene oppstår ved at hvert metallatom gir fra seg ett eller flere ytterelektroner til metallet som helhet. Metallatomene har da gått over til å bli positive ioner. De avgitte ytterelektronene tilhører hele samlingen av positive ioner og ikke ett spesielt positivt ion. Elektronene kan bevege seg fritt mellom metallionene og har ingen bestemt plass. Figuren til venstre viser tetteste kulepakning, og til høyre ser du i detalj hvordan hver kule (vist med rosa kule) får 12 nære naboer. Når partiklene i et fast stoff er pakket regelmessig i et bestemt mønster, sier vi at stoffet er krystallinsk I natrium ligger metallionene rett over hverandre. ver kule får da bare 6 nabokuler og ikke 12 som i tetteste kulepakning. Egenskaper til metaller og legeringer Metallenes egenskaper har sammenheng med metallbindingene. Metallene er gode ledere av elektrisk strøm både når de er i fast form og i smelte. Det er fordi ytterelektroner i metallatomene kan bevege seg fritt i metallet. Når metallet blir koplet inn i en strømkrets, vil elektronene bevege seg mot «plusspolen» i strømkilden, og det fylles på med elektroner fra «minuspolen». Metall brukes i elektriske kabler og apparater. Kobber er mest brukt, men aluminium blir brukt i høyspentledninger fordi det har lavere tetthet (er lettere) enn kobber og er billigere. 42 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 43

3 Fordi elektronene i et metall er lett bevegelige, kan de overføre bevegelsesenergi til hverandre og til de positive ionene, og metallet leder derfor varme godt. Metaller er enkle å forme. Når et metall blir utsatt for krefter, kan lagene i krystallstrukturen skli over hverandre, og de positive ionene kommer så til ro i en ny posisjon. Det gjør at de fleste metallene kan formes til tynne plater eller lange tråder. Stål er en legering av jern og karbon. Vi kan gjøre et metall sterkere og mindre bøyelig ved å tilsette litt av ett eller flere andre grunnstoffer. Slike blandinger kaller vi legeringer. Et eksempel er stål der små karbonatomer ligger mellom de store jernatomene. Karbonatomene gjør det vanskeligere for jernatomene å gli over hverandre, og stål er derfor hardere enn jern. Jernatom Metallkrystall før og etter kraftpåvirkning. Karbonatom Metallglansen fra en ren metalloverflate har sammenheng med at lys blir reflektert av elektronsjøen. På bildet ser du overflaten på nyskåret natrium. 3.3 Ionebinding og egenskaper til salter Smeltepunktet for metaller varierer fra 39 C for kvikksølv til 3380 C for wolfram. Antallet ytterelektroner i metallatomene er av betydning for smeltepunktet. Det er gjerne slik at jo flere ytterelektroner som holder de positive ionene sammen, desto sterkere blir metallbindingen, og desto høyere er smeltepunktet. Alkalimetallene er den gruppen som har færrest ytterelektroner, og smeltepunktene er blant de laveste. Smeltepunktene for metaller nedover i en gruppe avtar fordi de større ionene ikke holdes så godt sammen av elektronsjøen. For de første alkalimetallene er smeltepunktene 180 C (Li), 98 C (Na) og 64 C (K). Modell av en natriumkloridkrystall. De røde og grå kulene viser hvordan natriumioner og kloridioner ligger i forhold til hverandre. Binding mellom ioner ionebinding Salter er forbindelser som er bygd opp av ioner. Vi kaller dem også ioneforbindelser. Natriumklorid som er det saltet vi bruker i mat, er bygd opp av Na - ioner og Cl -ioner. Ionene i det faste stoffet er pakket regelmessig i et bestemt mønster, og saltet er derfor krystallinsk. Natriumkloridkrystallen har form som en terning; den er kubisk. Salter finnes også i mange andre krystallformer avhengig av ionestørrelse og ioneladning. Fra metall til halvmetall I periodesystemet er tinn klassifisert som et metall. Men under 13 o C går tinn over i en annen form. Da blir det et halvmetall og kalles grått tinn. vergangen tar tid, men på gjenstander som er blitt oppbevart ved temperaturer under 13 o C i lang tid, kan vi se mørke flekker av grått tinn, som da kalles tinnpest. For Robert Scotts sørpolsekspedisjon i 1912 fikk denne overgangen katastrofale følger. ennstofftankene de brukte, var loddet sammen med tinn. Ved de lave temperaturene i Antarktisk gikk noe av tinnet over til grått tinn slik at skjøtene gikk opp, og brenselet rant ut og ødela maten. Scott og hans fire ekspedisjonsdeltakere døde av sult på tilbakeveien. Da de ble funnet året etter, fant man også Scotts dagbok fra ekspedisjonen. Bilde av en natriumkloridkrystall. 44 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 45

4 Modellen av kalsiumkarbonatkrystallen er skjev. Den viser hvordan Ca 2 -ionene (grå kuler) og C 3 2 -ionene (en svart og tre røde kuler) ligger i forhold til hverandre. I natriumkloridkrystallen er hvert Na -ion omgitt av seks Cl -ioner. Tilsvarende er hvert Cl -ion omgitt av seks Na -ioner. Det er den regelmessige pakkingen av ioner i et kubisk mønster som gjør at natriumkloridkrystallene blir terningformede. Ioneforbindelser har høye smeltepunkter Na 318 MgCl K 734 NaCl 801 LiF 846 CaC 3 Ioneforbindelser Smeltepunkt ( C) Fe Al spaltes til Ca og C 2 Smeltepunktet til ioneforbindelser er vanligvis høyt fordi det kreves mye energi for å bryte ionebindingene i krystallen. For eksempel er smeltepunktet for natriumklorid rundt 800 C. Noen ioneforbindelser spaltes imidlertid når de blir varmet opp, slik at de ikke når smeltepunktet. Kalsiumkarbonat går over til kalsiumoksid og karbondioksid. Når en ioneforbindelse smelter, kan den lede strøm fordi ionene blir frie og kan bevege seg i smelten. Metallet magnesium kan fremstilles ved at man elektrolyserer en smelte av magnesiumklorid som inneholder Mg 2 -ioner og Cl -ioner. Mange ioneforbindelser løses lett i vann. Vannmolekylene trekker ioner fra ionekrystallen ut i løsningen. Når koksalt løses i vann, frigjøres Na -ionene og Cl -ionene fra krystallen og spres i vannet. Vi skriver da Na (aq) og Cl (aq). For natriumklorid skriver vi oppløsningen slik: CaC 3 (s), kalsiumkarbonat, har skjev krystallform. Ca 2614 Mg 2825 vann NaCl(s) Na (aq) Cl (aq) En krystall av kalsiumkarbonat, CaC 3, er bygd opp av Ca 2 -ioner og C ioner. Krystallen er skjev. Na -ioner og Cl -ioner oppfyller oktettregelen (side 21) ved at både natriumionet og kloridionet har åtte elektroner i ytterste skall. Mellom ionene av motsatt ladning virker det sterke tiltrekningskrefter. Ionene bindes til hverandre i en tredimensjonal struktur, og bindingen mellom dem kalles ionebinding. Ionebindinger er sterke tiltrekningskrefter mellom ioner med motsatt ladning. Egenskaper til salter Ionekrystaller er sprø og blir knust når vi slår på dem. Et slag mot en krystall kan forskyve ett lag i forhold til laget under, slik at positive ioner kommer over positive ioner og negative ioner over negative ioner. Det vil føre til frastøting mellom lagene og avskalling og brudd i krystallen. Skjematisk fremstilling av et salt som løses i vann. Vannmolekylene omgir ionene på alle kanter. Mye kjemi foregår i vannløsninger, og det er derfor nyttig å kjenne til hvor mye av et salt som løses i vann. Tabellen viser hvor mye salt som må kunne løses i 100 ml vann (ved 25 C) for at saltet skal kunne kalles lett løselig, tungt løselig eller uløselig. Et salt kan klassifiseres som lett løselig, tungt løselig eller uløselig vis det i 100 ml vann løses mer enn 1 g salt oppgis saltet som lett løselig løses mindre enn 1 g salt, men mer enn 0,01 g tungt løselig Utsnitt av en ionekrystall før og etter påvirkning av en kraft. Frastøtingen mellom like ladninger fører til brudd i krystallen. Kraft udd løses mindre enn 0,01 g salt uløselig Av tabellen på neste side ser vi at natriumnitrat (NaN 3 ) er lett løselig i vann, og at kalsiumkarbonat (CaC 3 ) er uløselig. Generelt kan vi si at alle nitrater og at alle Na -salter, K -salter og N 4 -salter er lett løselige i vann. Derfor 46 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 47

5 finner vi vanligvis ikke slike salter i berggrunnen. De vaskes ut. På den måten er Na - og Cl -ioner blitt konsentrert opp i havet, mens N 3 - og N 4 -ioner tas opp av planter eller omdannes på annen måte. Løseligheten til noen salter i vann Ioner N 3 nitrat Cl klorid C 3 2 karbonat Na natrium L L L L S 4 2 sulfat i et fluoratom. I fluormolekylet bidrar hvert fluoratom med ett elektron i en binding. Dette felles elektronparet kalles bindingselektronene. Rundt hvert F- atom i molekylet er det i tillegg til bindingselektronene også tre andre elektronpar. Vi sier at de er ledige elektronpar, og mener med det at de ikke inngår i bindinger i fluormolekylet. vert av atomene i fluormolekylet har samme elektronfordeling som atomene i edelgassen neon, og oktettregelen er oppfylt. Dette ser du ved å telle opp hvor mange ytterelektroner det er rundt hvert atom. Bindingselektronene, markert med rødt, telles med for begge atomene. K kalium L L L L N 4 ammonium L L L L F F F F F F L = lett løselig T = tungt løselig U = uløselig Ag sølv L U U T Pb 2 bly(ii) L T U U Cu 2 kobber(ii) L L U L Fe 2 jern(ii) L L U L Fe 3 jern(iii) L L T Zn 2 sink L L U L Ca 2 kalsium L L U T Ba 2 barium L L U U 3.4 Kovalent binding i molekyler N N N N Elektronprikkmodeller av 2 - molekylet med dobbeltbinding og av N 2 -molekylet med trippelbinding. For begge molekylene er oktettregelen oppfylt for hvert atom. Fordi atomene i fluormolekylet bare har ett elektronpar felles, kaller vi bindingen en enkeltbinding. Vi kan tegne enkeltbindingen enten som et elektronpar med to prikker eller som en strek. vis atomene har to elektronpar felles slik som i oksygenmolekylet ( 2 ), kaller vi bindingen en dobbeltbinding, og tegner den med to streker. I nitrogenmolekylet (N 2 ) har de to atomene tre felles elektronpar. Denne kovalente bindingen kaller vi en trippelbinding. En trippelbinding er sterkere enn en dobbeltbinding, som igjen er sterkere enn en enkeltbinding. «Sterkere» vil si at mer energi må til for å bryte bindingen. vis vi bare ønsker å vise bindingen mellom atomene, er det ikke nødvendig å tegne en fullstendig elektronprikkmodell med alle de ledige elektronparene. Da kan vi skrive en strukturformel med symboler for atomene og streker for bindingene en, to eller tre streker for henholdsvis enkelt-, dobbelt- og trippelbinding. F F N N Strukturformler for F 2, 2 og N 2. ko fra cum (lat.) = med, sammen valere (lat.) = være sterk, være verdt Binding mellom atomer kovalent binding Vi tenker oss at elektronene opptrer i par. Når atomer av ikke-metaller binder seg sammen til molekyler, tenker vi oss at atomene får ett eller flere elektronpar felles. Slik er det for molekylene av grunnstoffene fluor (F 2 ), oksygen ( 2 ) og nitrogen (N 2 ). I hvert av molekylene blir ett eller flere felles elektronpar trukket til begge atomkjernene og binder dem sammen. Vi kaller denne bindingen en kovalent binding eller en elektronparbinding. I en kovalent binding er ett eller flere elektronpar felles for to atomer. Vi kan også tegne elektronprikkmodeller for molekyler som er bygd opp av ulike atomer. Elektronprikkmodellen for vannmolekylet og karbondioksidmolekylet er vist på figuren. ktettregelen er fulgt for C-atomene og -atomene i begge molekylene. Den gjelder stort sett bare for C, N, og F i 2. periode i periodesystemet, og egner seg best til å illustrere organiske molekyler. C C Elektronprikkmodell og strukturformel for vann og karbondioksid. Vi kan illustrere kovalente bindinger med modeller der vi bare viser ytterelektronene. Disse elektronene angis som prikker eller kryss rundt atomsymbolet. Modellene kalles derfor elektronprikkmodeller. For å illustrere fluormolekylet (F 2 ) tar vi utgangspunkt i at F står i gruppe 17, og at det er syv ytterelektroner Øverst er det et «kart» som viser elektrontettheten i vannmolekylet. Til sammenligning er det vist en kalottmodell og en kulepinnemodell av vannmolekylet. Med elektronprikkmodeller kan vi på en enkel måte forklare sammensetning og bindingsforhold for mange molekyler. Men slike modeller gir et feil bilde av selve elektronfordelingen i molekylene. Elektronene ligger ikke rolig i par slik vi har tegnet dem. Elektronene beveger seg og er fordelt i en elektronsky som binder atomene sammen. 48 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 49

6 Kulepinnemodeller har sine begrensninger I de vanlige byggesettene for kulepinnemodeller har svovelkulen to hull, og denne kulen kan vi bruke til å lage en molekylmodell av 2 S. Men prøver vi å lage modeller av S 2 og S 3, får vi problemer. Elektronprikkmodellen av S 2 -molekylet viser at det i alt er fire bindingselektronpar (åtte elektroner) rundt S. Dette skulle tilsi fire hull i S-kulen. En kulepinnemodell av S 3 ville tilsvarende ha krevd 6 hull. S Forenklede modeller av S 2 -molekylet og S 3 -molekylet. δ δ δ δ Cl Cl Cl Cl Ladningsfordelingen i et Cl-molekyl. S Kulepinnemodellene er heller ikke laget for å bygge ioner. For eksempel krever ammoniumionet, N 4, som har fire bindinger og er tetraedrisk, en N-kule med fire hull. Men N-kuler i byggesettet har gjerne bare tre hull. Molekylbyggesettene passer best for organiske molekyler som hovedsakelig består av C,, og N. For disse atomene svarer antallet kovalente bindinger i de organiske molekylene til antallet hull i kulene. N 109 N 4 -ionet er tetraedrisk. Polare og upolare kovalente bindinger Når to forskjellige atomer er bundet sammen med et felles elektronpar, vil de to atomkjernene med sine innerskall kunne trekke ulikt på disse bindingselektronene. Det atomet som trekker mest på det negative elektronparet, får en svak negativ ladning. Det illustrerer vi med (delta-negativ). Det andre atomet får en svak positiv ladning av samme størrelse, og den angir vi med (delta-positiv). Bindingen mellom to atomer som trekker i ulik grad på bindingselektronene, kaller vi en polar kovalent binding. I hydrogenkloridmolekylet, Cl, er det Cl som trekker mest på det felles elektronparet, og Cl er derfor (svakt) negativt ladd. fte blir bindingselektronene tegnet nærmest det atomet som trekker mest på disse elektronene. Når to like atomer er bundet sammen med en kovalent binding, slik som i FF og ClCl, trekker atomkjernene (medregnet innerskallene) like mye på det felles elektronparet. Bindingen er derfor en upolar kovalent binding. Elektronegativitet ver atomtype har sin elektronegativitetsverdi. Denne verdien er et mål for den evnen et atom har til å tiltrekke seg et elektronpar som det har felles med et annet atom. Elektronegativitet er et mål for den evnen et atom har til å trekke til seg elektronene i en kovalent binding. Elektronegativitetsverdier. Forskjell i elektronegativitetsverdier og bindingstype med noen eksempler på stoffer. I tabellen er elektronegativitetverdiene for atomene gitt med tall mellom 0,7 og 4,0. Et stort tall vil si at atomet har stor evne til å trekke til seg elektronene i en kovalent binding. Det mest elektronegative atomet er fluor (4,0), og det minst elektronegative atomet er cesium (0,7) , Li 1,0 Na 0,9 K 0,8 Rb 0,8 Cs 0,7 Be 1,5 Mg 1,0 Ca 1,0 Sr 1,0 Ba 0, Sc 1,3 Y 1,2 La 1,0 Ti 1,5 Zr 1,4 f 1,3 V 1,6 Nb 1,6 Ta 1,5 Cr 1,6 Mo W 1,7 Mn 1,5 Tc Re Fe Ru s Co Rh Ir Ni Pd Pt Forskjellen mellom elektronegativiteten til to atomer sier noe om graden av ladningsforskyvning i en binding mellom dem. Jo større forskjellen er, desto mer er elektronparet forskjøvet over mot det atomet som har størst elektronegativitet, og desto sterkere ionekarakter sier vi at bindingen har. Forskjellen i elektronegativitet forteller hva slags binding det er mellom to atomer. Er forskjellen liten fra 0 til 0,5 sier vi at bindingen er en upolar kovalent binding. Er forskjellen større fra 0,5 til 1,7 sier vi at bindingen er en polar kovalent binding, og når forskjellen er større enn 1,7, sier vi at vi har en ionebinding. vergangen mellom de forskjellige bindingstypene er derfor gradvis. Noen molekyler er dipoler Bindingen mellom og Cl i Cl-molekylet er en polar kovalent binding. Clatomet er mest elektronegativt og trekker derfor mest på bindingselektronene. Cl blir litt negativ, og blir litt positiv. Cl-molekylet har en positiv og en negativ del, en pol og en pol, og vi sier derfor at molekylet er en dipol. Se neste side. For molekyler som består av flere enn to atomer, og som har polare kovalente bindinger mellom atomene, vil formen på molekylet avgjøre om det er en dipol. I vannmolekylet er det polare kovalente bindinger mellom atomene. I hver av de to --bindingene i vannmolekylet er det felles elektronparet forskjøvet over mot oksygenatomet. ksygenatomet får dermed en svakt negativ Cu Ag Au 2,4 Zn 1,6 Cd 1,7 g B 2,0 Al 1,5 Ga 1,6 In 1,7 Tl C 2,5 Si Ge Sn Pb N 3,0 P 2,1 As 2,0 Sb Bi 2 Cl F NaCl CsF 0 Upolar kovalent binding 0,5 1 Polar kovalent binding 1,5 2 2,5 3 Ionebinding 3,3 3,5 S 2,5 Se 2,4 Te 2,1 Po 2,0 F 4,0 Cl 3,0 2,8 I 2,5 At 50 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 51

7 δ δ δ Cl δ δ δ δ δ δ δ C EKSEMPEL: Polart molekyl Dipol Polart molekyl Dipol Upolart molekyl Ladningsfordelingen viser at Cl- og 2 -molekylene er dipoler, mens C 2 ikke er en dipol. Forskjell i elektronegativitet og bindingstype ladning. vert -atom får en svakt positiv ladning. Fordi vannmolekylet er vinklet, kan vi tenke oss at den positive ladningen er samlet mellom -atomene. Vannmolekylet blir dermed en dipol. Et stoff der molekylene er dipoler, sier vi er et polart stoff. I C 2 -molekylet er mer elektronegativt enn C. For hver binding er det en liten negativ ladning på -atomet og en liten positiv ladning på C-atomet. Men fordi atomene i molekylet ligger på en rett linje, ikke vinklet, faller midtpunktet for både de negative og positive ladningene sammen (på C-atomet). Molekylet er derfor ingen dipol. vilken type binding er det i a) Cl 2, b) KCl og c) C 2? Svar a) Det er de samme to atomene i Cl 2 og derfor ingen forskjell i elektronegativiteten. Bindingen i Cl 2 er upolar kovalent. b) Forskjellen i elektronegativitet mellom K og Cl er 3,0 0,8 =. Bindingen i KCl er ionebinding. Upolart molekyl Upolart molekyl δ δ Midlertidig dipol δ Dipolbindinger mellom polare molekyler Mange forbindelser består av molekyler som er dipoler. Cl er et eksempel på en slik forbindelse. Fordi molekylene er dipoler, vil den positive delen av et molekyl blir tiltrukket av den negative delen av et annet molekyl. Mellom to molekyler i stoffet virker det svake tiltrekkende elektrostatiske krefter som kalles dipolbindinger. Dipolbindingene bestemmer hvordan molekylene blir pakket sammen i et fast stoff og i en væske. I en gass er det så langt mellom molekylene at det ikke virker noen krefter mellom dem unntatt når de støter sammen. Dipolbindinger mellom upolare molekyler gså mellom upolare molekyler som 2 i flytende brom oppstår det en form δ for dipolbindinger. Det skyldes at elektronene er i stadig bevegelse. I et gitt øyeblikk er elektronskyen ujevnt fordelt rundt atomkjernene. Vi kan tenke oss at det da er flere elektroner på den ene siden av molekylet enn på den andre siden. Molekylet har da i et lite øyeblikk en positiv og en negativ del, og molekylet er en dipol. Denne midlertidige dipolen kan så påvirke et upolart nabomolekyl og forskyve elektronene i det, slik at også dette molekylet blir en midlertidig dipol. På denne måten kan det bli dannet dipolbinding mellom molekylene. Midlertidig dipol Bindingene mellom slike midlertidige dipoler er meget svake, men bindingene blir sterkere jo flere atomer det er i hvert molekyl. Flere atomer i molekylet betyr at det også er flere elektroner som kan medvirke til ladningsforskyvning i molekylet. tiltrekking Krefter mellom molekyler med dipoler. c) Forskjellen i elektronegativitet mellom og C er 3,5 2,5 = 1,0. Bindingene mellom C og i C 2 er polar kovalente. 3.5 Svake bindinger mellom molekyler gså mellom molekyler i et stoff virker det krefter, men de er svake. Mens de sterke (kovalente) bindingene inne i et molekyl bestemmer molekylets form, er det de svake bindingene mellom molekylene som bestemmer egenskaper som smelte- og kokepunkt, eller hvor lett stoffet løser seg i vann. Det er to typer svake bindinger mellom molekyler: dipolbindinger og hydrogenbindinger. Kokepunktene for grunnstoffene i gruppene 17 og 18 viser at jo flere elektroner et molekyl inneholder, desto høyere er kokepunktet. Kokepunktene blir høyere fordi bindingene blir sterkere mellom molekylene. Edelgassene består av enkeltatomer. Temperatur i C I 2 2 Cl 2 Xe Kr F 2 Ar e Ne Periode 52 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 53

8 De stiplede linjene illustrerer hydrogenbindinger mellom et -atom i ett vannmolekyl og det ledige elektronparet på et -atom i et annet vannmolekyl. ydrogenbinding ydrogenbindinger mellom vannmolekyler i is. Etanolmolekylet (rødt) har en -gruppe med to ledige elektronpar på -atomet. Disse to elektronparene kan danne hydrogenbindinger til -atomer i to vannmolekyler. gså -atomet i -gruppen kan danne hydrogenbinding til et vannmolekyl. ydrogenbinding Vann har et mye høyere kokepunkt enn stoffer det er naturlig å sammenligne det med, som vist på neste side. Det skyldes hydrogenbinder. ydrogenatomene er ekstremt små slik at vannmolekylene kommer svært nær hverandre. Dessuten har -atomet i et vannmolekyl ledige elektronpar som -atomer i andre vannmolekyler kan tiltrekkes av. På denne måten dannes en binding mellom molekylene. En slik binding kaller vi en hydrogenbinding. ydrogenbindinger dannes også når det sitter -atomer på et N-atom som også er et lite og sterkt elektronegativt atom. En hydrogenbinding er en spesiell type dipolbinding. Det kreves mer energi for å bryte en hydrogenbinding enn en vanlig dipolbinding, men bare 1/10 av den energien som trengs for å bryte en kovalent binding (se tabellen nedenfor). Bindingstype Beskrivelse av binding Relativ bindingsstyrke Ionebinding mellom ioner Kovalent binding i molekyler ydrogenbinding mellom molekyler 2050 Dipolbinding mellom molekyler 0,110 I is er hvert vannmolekyl bundet til fire andre vannmolekyler med hydrogenbindinger som vist på figuren i margen. gså i flytende vann er hvert vannmolekyl bundet med hydrogenbindinger til andre vannmolekyler, men bindingene brytes og nydannes hele tiden. Først i vanndamp er vannmolekylene frie. Kokepunktet for vann blir så høyt fordi de relativt sterke hydrogenbindingene må brytes når vannmolekylene forlater vannet. I andre polare stoffer er det svakere dipolbindinger som brytes, og disse stoffene koker derfor ved en lavere temperatur enn vann. ydrogenbindinger finnes ikke bare mellom like molekyler, slik som mellom 2 -molekylene i vann, men også mellom ulike molekyler, f.eks. mellom 2 - og C 2 5 -molekyler i en blanding av vann og etanol. C 3 C 2 Temperatur i C F N 3 C 4 Cl P 3 2 S Si Periode Kurvene viser kokepunktet for hydrogenforbindelser av grunnstoffene i gruppene Stoffene 2, F og N 3 har langt høyere kokepunkt enn vi kunne forvente, på grunn av hydrogenbindinger mellom molekylene. 2 Se Ge 4 ydrogenbindinger blir dannet mellom molekyler der et -atom sitter på et lite og sterkt elektronegativt atom ( eller N). Et slikt -atom blir litt positivt ladd og danner hydrogenbinding til et ledig elektronpar på et - eller N-atom i et annet molekyl. Vi kan dermed betrakte -atomet som en bro mellom to små og sterkt elektronegative atomer. 3.6 Egenskaper til stoffer som er bygd opp av molekyler Eksempler på stoffer med små molekyler er 2,I 2,C 2,C 2 5 (etanol) og C C (stearinsyre). Stearinsyremolekylet er mye større enn de andre molekylene som er nevnt her, men vi regner det likevel som et lite molekyl sammenlignet med virkelig store molekyler som for eksempel polyeten (en plast). Et stoff som består av molekyler, har mye lavere smeltepunkt og kokepunkt enn metaller og ioneforbindelser. Det er fordi bindingene mellom molekylene er svake. Ved romtemperatur er mange av disse stoffene gasser eller væsker. Noen få stoffer med små molekyler har relativt høyt smeltepunkt og relativt høyt kokepunkt. Det er de As 3 2 Te Sb 3 l Sn 4 stoffene som har hydrogenbindinger mellom molekylene. Eksempler er 2, F og N 3. Stoffer som består av molekyler, leder ikke elektrisk strøm verken som fast stoff eller som væske. Det er fordi de verken er bygd opp av ioner eller har frie elektroner som kan bevege seg fra molekyl til molekyl. Upolare stoffer som for eksempel dieselolje er lite vannløselige. Polare stoffer, f. eks. vann, er gode løsemidler for andre stoffer som er dipoler eller har polare grupper i molekylene. Vann løser derfor både etanol, ammoniakk og urea. I kjemien har vi en regel som sier at «likt løser likt». Med det mener vi at polare løsemidler løser polare stoffer, og at upolare løsemidler løser upolare stoffer. 54 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 55

9 Del av nettverket i diamant Alle C-atomer i diamant danner kovalente bindinger med fire naboatomer. Diamant er karbon som er krystallisert under høyt trykk. Denne diamanten er slipt og polert. grafein (gr.) = skrive C-atomene i grafitt ligger i parallelle lag. vert C-atom i ett lag danner kovalente bindinger med tre andre C-atomer i samme lag. 3.7 ppbygning og egenskaper til nettverksstoffer Nettverk av et stort ubestemt antall atomer Diamant (C), grafitt (C) og kvarts (Si 2 ) er eksempler på nettverksstoffer. De er bygd opp av svært mange atomer bundet sammen i et fast nettverk. Både diamant og grafitt er bygd opp av karbonatomer. Egenskapene til de to stoffene er imidlertid ganske forskjellige, og det kan forklares ut fra forskjeller i binding og struktur. I diamant er hvert C-atom bundet til fire andre C-atomer i en romlig struktur med kovalente bindinger mellom atomene. Denne strukturen gjør at diamant er ekstra hard. Diamant smelter først over 3000 o C og leder ikke strøm. Grafitt er et annet nettverksstoff av rent karbon. Det er bygd opp av parallelle lag med C-atomer. Avstanden mellom to lag er 2,5 ganger lengre enn avstanden mellom C-atomene i samme lag. For hvert C-atom i ett lag inngår tre av de fire elektronene i kovalente bindinger med tre naboatomer. Det fjerde ytterelektronet fra hvert C-atom deltar i et felleseie for hele laget. Disse felleselektronene danner en elektronsky over og under laget og gjør at grafitt leder strøm på samme måten som metaller. Grafitt benyttes derfor som elektrode i industrien og i batterier. Grafitt er dessuten stabilt opp til ca C og er billig. Fordi bindingene mellom lagene er så svake, kan lagene gli i forhold til hverandre. Det er forklaringen på at grafitt kan brukes som smøremiddel og i blyanter. Det finnes også andre former for rent karbon, og dette ble oppdaget så sent som i De enkleste av disse formene blir kalt fullerener. Navnet et fulleren har de fått etter den amerikanske arkitekten og ingeniøren R.B. Fuller. Fullerener en ny form for karbon Diamant og grafitt har vært kjent fra oldtiden, og alle trodde karbon som grunnstoff var godt beskrevet. Det var derfor en stor overraskelse da en ny form karbon, C 60, ble funnet midt i 1980-årene i sot. Forskerne var egentlig ute etter å lage lange kjeder av karbon. Slike karbonkjeder var nemlig oppdaget i verdensrommet, og man ønsket å se om tilsvarende kjeder kunne fremstilles på laboratoriet. To modeller av C 60 -molekylet. Sol som speiler seg i solpanel av multikrystallinsk silisium. Modell som viser plasseringen av atomene i nettverkstoffet kvarts (Si 2 ). Kvarts er et av de vanligste mineralene i jordskorpen. C 60 Det er senere laget en rekke karbonmolekyler som ligner på C 60. Disse karbonmolekylene kan ha form som lange rør eller være som kuler med mindre kuler inni, omtrent som russiske tredukker. Denne nye gruppen stoffer viser seg å ha interessante egenskaper som kan gi grunnlag for forskjellige bruksmåter. En modell av et rørformet fulleren et nanorør. Karbon der atomene danner slike nettverk, kan ha en rekke teknologiske og medisinske anvendelser. Grunnstoffet silisium finnes ikke fritt i naturen, men er ett av de vanligste grunnstoffene på jorda. Vi finner dette grunnstoffet i sand. Rent silisium kan fremstilles ved å varme opp kvartssand, Si 2, med karbon. Rent silisium danner krystaller med samme struktur som diamant. Norge har en stor produksjon av rent silisium, som brukes til fremstilling av solceller. Kvarts, Si 2, er også et eksempel på et nettverksstoff. Da silisium står rett under karbon i gruppe 14 i periodesystemet, har det like mange ytterelektroner. Vi kunne da forvente at Si 2 hadde de samme egenskapene som C 2. Men Si 2 er et fast stoff (smeltepunkt 1610 o C), mens C 2 er en gass (smeltepunkt 79 o C). Forskjellen kommer av ulike bindingsforhold. Fast Si 2 er et nettverksstoff der hvert Si-atom er bundet med enkeltbindinger til fire -atomer. Fast karbondioksid er derimot bygd opp av enkeltmolekyler av C 2,og C-atomet inngår i dobbeltbindinger (=C=). Noe av forklaringen på de ulike bindingsforholdene ligger i at Si-atomet er mindre elektronegativt og større enn C-atomet. Si 56 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 57

10 Silikon mer enn pupper Navnet på Silicon Valley, som er IT-industriens høyborg i California, kommer av at grunnstoffet silisium (engelsk: silicon) brukes i integrerte kretser i datamaskiner. Det norske navnet silikon (engelsk: silicone) står for polymerer av silisium der silisium og oksygen er bundet sammen i lange kjeder med Si-bindinger. Til Si-atomene i kjedene er det bundet organiske grupper f.eks. C 3. En brystprotese av silikon til innsetting i et bryst. versikt over sammenhengen mellom stoffstruktur, bindinger og egenskaper Stofftype Stoff som har denne strukturen Eksempler Stoffer bygd opp av molekyler Noen ikke-metaller og forbindelser av ikke-metaller 2, Cl 2, 2, Cl, C 2, C 8 18, C 2 5 Nettverksstoffer Metaller Ioneforbindelser Noen grunnstoffer i gruppe 14 og deres forbindelser Diamant (C), grafitt (C), kvarts (Si 2 ) Metaller Na, Ca, Cu, Fe Forbindelser av metaller og ikke-metaller NaCl, Ca, Na, CaS C 3 Si C 3 C 3 Si C 3 C 3 Si C 3 På grunn av de sterke Si-bindingene er silikoner svært stabile og reagerer så godt som ikke med andre stoffer. De tåler store endringer i temperatur med oppvarming opp til 1200 C uten at bindingene brytes. Silikon kan implanteres i kroppen i form av hjerteventiler og brystproteser. Røntgenstråling slipper ikke så lett i gjennom silikon. Ved undersøkelse av bryster med røntgenstråling, mammografi, kan det derfor være vanskelig å oppdage brystkreft. Selv de som ikke har noe silikonimplantat i kroppen, har likevel noe silikon i eller på seg. Silikonene finnes i hudkremer, leppestifter, desserter og kakemiks. De er vannavstøtende og brukes derfor også i bilpoleringsmidler og impregneringsmidler for støvler, og som smøremiddel, isolasjonsmateriale og fugemasse og på bakepapir. Partikkelenheten som karakteriserer stoffet Binding mellom partiklene Små molekyler (sammenlignet med makromolekyler) Sterke kovalente bindinger mellom atomene i molekylene. Svake bindinger mellom molekylene Atomer Sterke kovalente bindinger mellom atomene Positive ioner omgitt av felles elektroner Sterk metallbinding mellom metallioner og felles elektroner Ioner Sterke ionebindinger mellom positive og negative ioner Smeltepunkt og kokepunkt Lave Svært høye Generelt høye øye 3.8 ppsummering om bindinger og egenskaper ardhet Lite harde Svært harde arde arde, men sprø Elektrisk ledningsevne Leder ikke strøm Leder vanligvis ikke strøm (grafitt leder) Leder strøm som fast stoff og som væske Leder strøm når smeltet eller løst i vann Vi har grovsortert de sterke bindingene i tre typer: kovalent binding, metallbinding og ionebinding. Disse typene er ytterpunkter, så en binding mellom forskjellige grunnstoffatomer kan best beskrives som en mellomting. Derfor betrakter vi den polare kovalente bindingen i et Cl-molekyl som en kovalent binding med ionekarakter. Løselighet i polare stoffer (vann) Løselighet i upolare stoffer (f.eks. oktan) Vanligvis lite løselig. De som kan danne hydrogenbindinger, er mer løselige Uløselige Uløselige (men noen reagerer) fte løselige Vanligvis løselige Uløselige Uløselige Uløselige Bindinger kan også være en mellomting mellom to av de tre hovedtypene sterke bindinger. Metallbinding Metaller Ikke-metaller Kovalent binding Salter Ionebinding 58 Bindinger, oppbygning og egenskaper Bindinger, oppbygning og egenskaper 59

11 Sammendrag Bindinger er tiltrekkende elektriske krefter mellom partikler atomer, ioner og molekyler. Sterke bindinger er av tre typer: metallbinding, ionebinding og kovalent binding. Metallbinding holder atomene sammen i et metall. Ionebinding holder ionene sammen i et salt. Kovalent binding, også kalt elektronparbinding, holder atomene sammen i et molekyl. Svake bindinger er av to typer: dipolbinding og hydrogenbinding. Dipolbinding finnes mellom polare molekyler. ydrogenbinding er den sterkeste av de svake bindingene og er en spesiell type dipolbinding. Elektronegativitet er et mål for den evnen et atom har til å trekke til seg elektronene i en kovalent binding. En dipol er et molekyl som har en positiv og en negativ ende. Et stoff bygd opp av dipoler er et polart stoff. «Likt løser likt» betyr at polare løsemidler løser polare stoffer, og at upolare løsemidler løser upolare stoffer. Metaller har god elektrisk ledningsevne, god varmeledningsevne, høyt smeltepunkt og er enkle å forme. Ioneforbindelser, salter, er sprø og har høyt smeltepunkt. Mange salter er lett løselige i vann og leder da elektrisk strøm. Stoffer som er bygget opp av molekyler har lavt smelte- og kokepunkt. Nettverksstoffer er bygd opp av svært mange, men et ubestemt antall, atomer som er bundet sammen med sterke, kovalente, bindinger i et fast nettverk. Diamant, grafitt og kvarts (Si 2 ) er eksempler på nettverksstoffer. 60 Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper

Kjemi 1. Figur s. 43. Figurer kapittel 3: Bindinger, oppbygning og egenskaper Figur s. 43 + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. 9 8 7 6 5 4 1

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 43 Et metall kan vi tenke på som positive ioner i en «sjø» av ytterelektroner. + + + + + + Metallion Ytterelektron «Elektronsjø» + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + Modeller av metallkrystall

Detaljer

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner

Kosmos SF. Figur 3.2b. Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 + + Modell av et heliumatom. Protoner Figurer kapittel 5: Elektroner på vandring Figur s. 128 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Figur 3.2b Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er

Detaljer

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler

Kjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser

Kjemi 1. Figur s. 10. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den. Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst) og kalottmodeller

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den

Kjemien stemmer KJEMI 1. Figurer kapittel 1: Verden som kjemikere ser den Figur s. 9 Figur s. 10 Makronivå Kjemiske stoffer Beskrivelser Mikronivå Atomer, molekyler, ioner Forklaringer Kjemispråk Formler, ligninger Beregninger Figur s. 11 Cl H O C Kulepinnemodeller (øverst)

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING

FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:

Detaljer

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932. Figurer kapittel 3 Elektroner på vandring Figur s. 62 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner er små partikler i sentrum av atomene, dvs. i atomkjernen.

Detaljer

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner

KOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner 5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET

FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?

Detaljer

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding. Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:

Detaljer

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny!

Fasit oppdatert 10/9-03. Se opp for skrivefeil. Denne fasiten er ny! Fasit odatert 10/9-03 Se o for skrivefeil. Denne fasiten er ny! aittel 1 1 a, b 4, c 4, d 4, e 3, f 1, g 4, h 7 a 10,63, b 0,84, c,35. 10-3 aittel 1 Atomnummer gir antall rotoner, mens masse tall gir summen

Detaljer

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen

Repetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen 423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

1. Oppgaver til atomteori.

1. Oppgaver til atomteori. 1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen

Detaljer

Bindingar, oppbygging og eigenskapar

Bindingar, oppbygging og eigenskapar 3 Bindingar, oppbygging og eigenskapar OPPGÅVER 3.1 Ulike typar kjemiske bindingar 3.1.1 Kva er skilnaden på a) ei kjemisk binding og ei kjemisk sambinding? b) ei sterk og ei svak binding? 3.1.2 Kva for

Detaljer

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011

Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Kjemi 1 Årsprøve vår 2011 Tillatte hjelpemidler: Tabeller i kjemi og kalkulator. Flervalgsoppgaver Oppgave 1 omfatter flervalgsoppgavene a-y. Hver oppgave har fire svaralternativer med ett riktig svar.

Detaljer

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.)

FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 354 Fasit FASIT (oppg.bok / ekstra oppg.) 1.1 Atomer 1.1 a Han utviklet en atommodell slik at det ble fruktbart å snakke om grunnstoffer. b Rosin-i-bolle-modellen c Kjernens ladning er positiv, kjernen

Detaljer

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:

Emnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen: Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med

Detaljer

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C

H Mn 43 Tc. 26 Fe 44 Ru. 27 Co 45 Rh. 28 Ni 46 Pd. 29 Cu 47 Ag 1 H 9 F 7 N 8 O 6 C Figur s. Li Na 9 K Rb Cs 8 Fr Be Mg 0 Ca 8 Sr Ba 88 Ra H 8 9 0 Sc 9 Y Ti 0 Zr V Nb Cr Mo Mn Tc Fe Ru Co Rh 8 Ni Pd 9 Cu Ag 0 Zn 8 Cd 8 9 80 Hf Ta W Re Os Ir Pt Au Hg 0 0 0 0 08 09 0 890 Rf Db Sg Bh Hs

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri

Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri 1 Kap 4. Typer av kjemiske reaksjoner og løsningsstøkiometri Vandige løsninger; sterke og svake elektrolytter Sammensetning av løsninger Typer av kjemiske reaksjoner Fellingsreaksjoner (krystallisasjon)

Detaljer

Materiallære for romteknologi

Materiallære for romteknologi Side 1 av 7 Materiallære for romteknologi Materialteknologi er i seg selv et omfattende fagområde. Det foreliggende kurset er ment å dekke design aspektet for elektroniske innretninger som gis kortere

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 1

Kjemien stemmer KJEMI 1 Figur s. 30 Cl Na + Modell av NaCl med Na + -ioner og Cl -ioner. Det er like mange av hver ionetype (1 : 1). Figur s. 31 2 3 4 6 7 1 2 1 3 Li 11 Na 19 K 37 Rb Cs 87 Fr 4 Be 12 Mg 20 Ca 38 Sr 6 Ba 88 Ra

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006 NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE

Detaljer

Formler og navn på uorganiske forbindelser

Formler og navn på uorganiske forbindelser Formler og navn på uorganiske forbindelser Mål for opplæringen er at du skal kunne sette navn på enkle uorganiske forbindelser ved hjelp av regler for navnsetting Kjemi handler om stoffer, og stoffene

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Fasit Kjemien stemmer Forkurs

Fasit Kjemien stemmer Forkurs Fasit Kjemien stemmer Forkurs Kapittel 1 Kjemiens egenart 1.1 a) 3, b) 5 og c) 2 1.2 a) et elektronpar b) tiltrekningskrefter mellom positive og negative ioner c) et elektronpar 1.3 a) Antall protoner

Detaljer

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?

Bindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183

Detaljer

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.

KAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM. KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI

FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI FLERVALGSOPPGAVER STØKIOMETRI Hjelpemidler: Periodesystem og kalkulator Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Støkiometri 1 Bestem masseprosenten av nitrogen i denne forbindelsen: (N 2 H 2 ) 2 SO

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 6. februar 2017 kl. 14.50 PDF-versjon 10. februar 2017 03.02.2017 nr. 118 Forskrift om

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet.

Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Metall-A 1 Metaller Metallene kjennetegnes mekanisk ved at de kan være meget duktile. Konstruksjonsmetaller har alltid en viss duktilitet og dermed seighet. Kjemisk er metaller kjennetegnet ved at de består

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI

FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI FLERVALGSOPPGAVER REDOKS-/ELEKTORKJEMI Hjelpemidler: Periodesystem (kalkulator der det er angitt) Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler

Detaljer

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon 1 13.11.03 1. Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang

Detaljer

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.

Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit. Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen

Detaljer

Atomets oppbygging og periodesystemet

Atomets oppbygging og periodesystemet Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler

8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler 1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen

Detaljer

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden

1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden 1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver

Detaljer

Informasjon til lærer

Informasjon til lærer Lærer, utfyllende informasjon Fornybare energikilder Det er egne elevark til for- og etterarbeidet. Her får du utfyllende informasjon om: Sentrale begreper som benyttes i programmet. Etterarbeid. Informasjon

Detaljer

Atommodeller i et historisk perspektiv

Atommodeller i et historisk perspektiv Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal

Detaljer

Mulighetenes arena for lærer og elever?

Mulighetenes arena for lærer og elever? Mulighetenes arena for lærer og elever? Sted: Utdanningsdirektoratet 29.11. 2011 v/ Ragnhild Maukon Bakke, Julie Martine Snipstad og Beate Syr, Gjøvik videregående skole Eksempler fra praksisfeltet Elevperspektiv

Detaljer

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England

1. UTTAKSPRØVE. til den. 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Kjemi OL 1. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Dag: En dag i ukene 42-44. Varighet: 90 minutter. Hjelpemidler: Lommeregner og Tabeller og formler i kjemi.

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

Hvorfor studere kjemi?

Hvorfor studere kjemi? Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

reduseres oksidasjon

reduseres oksidasjon Redoksreaksjoner En redoksreaksjon er en reaksjon der ett eller flere elektroner overføres fra en forbindelse til en annen. En reduksjon er en prosess hvor en forbindelse mottar ett eller flere elektroner.

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen Januar 2003 (ny

Detaljer

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.

For å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det. Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er

Detaljer

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1

er at krystallitt eller korn. gitterstrukturen. enhetscelle regelmessighet og symmetri. Henning Johansen side 1 KRYSTALL STRUKTUR Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). GITTERSTRUKTUR I metaller

Detaljer

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen?

Innhold. Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Innhold Mangfold i naturen Celler Arv Jorda Økologi Naturvern Hvordan utnytter urfolk naturen? Kropp og helse Seksualitet Svangerskap og fødsel Immunforsvaret Hormoner Hjernen og nervesystemet Lev sunt

Detaljer

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se

Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Individuell skriftlig eksamen i NATURFAG 1, NA130-E 30 studiepoeng UTSATT EKSAMEN 25.05.10. Sensur faller innen 15.06.10. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG VG 1 - KJEMI Naturfag kjemi 1 Hva er det kjemiske symbolet for jern? A) H 2 O B) Cu C) Fe D) Cd E) Mn Naturfag kjemi 2 Hvilken av reaksjonslikningene er balansert og viser

Detaljer

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )

Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( ) Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)

Detaljer

Periodesystemet.

Periodesystemet. Periodesystemet http://www.youtube.com/watch?v=zgm-wskfbpo Periodesystemet har sitt navn fra at det ble observert at egenskaper til atomer varierte regelmessig og periodisk. Som vi viste og demonstrerte

Detaljer

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE

FASIT til 2. UTTAKSPRØVE Kjemi OL FASIT til 2. UTTAKSPRØVE til den 41. Internasjonale Kjemiolympiaden 2009 i Cambridge, England Oppgave 1 (36 poeng, 2 poeng per deloppgave) 1) C 2) B 3) A 4) A 5) C 6) A 7) C 8) C 9) C 10) C 11)

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)

3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 188 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS

LEGEMIDLER OG ORGANISK KJEMI EKSTRAKSJON OG IDENTIFISERING AV AKTIVT STOFF I PARACET VHA GC-MS LEGEMIDLER G RGANISK KJEMI EKSTRAKSJN G IDENTIFISERING AV AKTIVT STFF I PARAET VA G-MS Elevoppgave for den videregående skolen Bruk av avansert instrumentering Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

Detaljer

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål:

Alt er kjemi. Kapittel 3. Veiledning til fagstoffet. Kapitlet dekker følgende kompetansemål: Kapittel 3 Alt er kjemi Veiledning til fagstoffet læremål Formuleringene i elevboka på side 89: Hva et atom er, og hvordan atomene kan binde seg sammen til ulike forbindelser. Hva et grunnstoff er, og

Detaljer

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 1. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster. Oppgave 1.1 Hva karakteriserer en krystall? Hvilke typer enhetsceller er vanligst hos metallene? Tegn. Et krystall er bygd opp av aggregat av atomer ordnet etter et regelmessig tredimensjonalt mønster.

Detaljer

2.7.2 Se side 51 og 52 i grunnboka. 2.7.3 a), b), c) og d): Se side 52 i grunnboka.

2.7.2 Se side 51 og 52 i grunnboka. 2.7.3 a), b), c) og d): Se side 52 i grunnboka. 2 Stoffenes byggesteiner 2.7 Redoksreaksjoner er reaksjoner med elektronovergang 2.7.1 a) Et stoff som gir fra seg elektroner blir oksidert, og et stoff som tar opp elektroner blir redusert. b) I en redoksreaksjon

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Eksamensdag: Fredag 15. januar 2016 Oppgavesettet består av 17 oppgaver med følgende vekt (også gitt i

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en

1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en vorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner

Detaljer

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt

10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt 10 JERN - KARBON LEGERINGER, LIKEVEKTSTRUKTURER (Ferrous Alloys) 10.1 Generelt Ikke noe annet legeringssystem kan by på så mange nyttige reaksjoner og mikrostrukturer som det der jern Fe og karbon C er

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag LØSNINGSFORSLAG i stikkordsform Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Materialteknologi Målform: Bokmål Dato: 2.juni 2016 Tid: 3 timer / kl. 9.00 12.00 Antall sider (inkl.

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Vann et vanlig stoff med uvanlige egenskaper

Vann et vanlig stoff med uvanlige egenskaper Epilog Vann et vanlig stoff med uvanlige egenskaper Av professor Tor Dahl Institutt for kjemi, Universitetet i Tromsø 30 Vann er vel, ved siden av luften vi puster i, det stoffet som vi har mest kontakt

Detaljer

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de?

Materialer. I vårt fag skal vi kun omtale materialer for konstruksjon og innkapsling. Hvilke egenskaper har de? 1 Materialer Materialer - for konstruksjon og struktur for innkapsling som leder eller isolerer elektrisk, har magnetiske egenskaper etc. med optiske egenskaper som tåler høy temperatur, ildfast.. og annet..

Detaljer

Naturfag 2, Na210R510

Naturfag 2, Na210R510 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, Na210R510 10 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 13. desember 2011 Sensur faller innen 05.01.2012 BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011.

ORDINÆR EKSAMEN 3. juni Sensur faller innen 27. juni 2011. Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2, NA230-E ORDINÆR EKSAMEN 3. juni 2011. Sensur faller innen 27. juni 2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb senest første virkedag etter sensurfrist,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.

EKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K. EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer