Regionale møter Analyse- og strategifasen NTP
|
|
- Sigvald Arntzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regionale møter Analyse- og strategifasen NTP Bodø, 17. november 2014 Bergen, 21. november 2014 Ålesund, 28. november 2014 Kristiansand, 2. desember 2014 Oslo, 5. desember 2014 Møteleder: Terje Moe Gustavsen
2 Regionale møter Analyse- og strategifasen NTP Bodø, 17. november 2014 Bergen, 21. november 2014 Ålesund, 28. november 2014 Kristiansand, 2. desember 2014 Oslo, 5. desember 2014 Møteleder: Terje Moe Gustavsen
3 Utfordringer og muligheter Globalisering, befolkningsvekst og økonomisk vekst - Økte forventning - Fokusområder Framkommelighet Byutvikling Regional utv Gods Klima/Miljø Utland - Mer ressurser? - Tenke nytt Avveining mellom mål
4 Store utslippskutt må tas raskt Kilde: Carlo Aall, Vestlandsforskning
5 Involveringen av fylkeskommuner og byer Innspill og diskusjon gjerne med litt temperatur Transportetatene og Avinor skal være ute i samfunnet her er vi! Nå: Overordnet nivå Mai 2015: Prosjekter og konkrete prioriteringer
6 Nasjonal transportplan Retningslinjer - Strategi- og analysefasen Jan Fredrik Lund, leder av programstyret 1
7 Retningslinjer (1) Datert 31. mars 2014 for «Analyse- og strategifasen» Noen momenter Målene og samfunnsøkonomi Tidsperspektivet Pågående arbeid Prosess, ansvar og involvering 2
8 NTP-prosessen fasedelt 4
9 Tema Leveranser per 30. september 2014: Metoder og modeller Samfunnsøkonomiske analyser Transportmodeller Byområdeutfordringer Langsiktig, overordnet perspektiv Oppfølging av bymiljøavtalene Kollektivtransportens tilskudds og investeringsbehov og organisering og finansiering i byområdene Leveringsfrister Flere leveringer/kontinuerlig Flere leveringer/kontinuerlig Eget tidsløp/kontinuerlig Gående Syklende Andre utredninger under SG s styring Drivkrefter og utviklingstrekk Herunder Ny teknologi og digitalisering (ITS) (31.10) Internasjonale forbindelse Regional utvikling Klima Miljø Samfunnssikkerhet og beredskap* Transportsikkerhet Vedlikeholdsetterslepet (begrepsharmonisering) Universell utforming
10 Leveranser med frister etter 30. september 2014 Tema Leveringsfrister Andre utredninger Metode 21 Ikke endelig avklart Drivkrefter og utviklingstrekk Lufthavnstruktur Kapasitet lufthavner Oslo-området (Gardermoen, Rygge, Torp) og Stavanger, Bergen og Trondheim Målstruktur Godsanalyse Øst-vestutredningen Årsskiftet 2014/2015 Stamnettutredninger (rutevise utredninger) Mars
11
12 Drivkrefter og utviklingstrekk NTP: Regionale møter nov 2014 Tor Nicolaisen, JBV Therese Ustvedt, SVV Claus Kamstrup, KV Jon Inge Lian, Avinor 1
13 Utviklingstrekk og utfordringer 1. Økonomisk vekst per innbygger på 60 % mot 2050 medfører økt transportetterspørsel 2. En befolkningsvekst på drøyt 30 % mot 2050 skaper vekstimpulser for transport 3. Sentralisering skaper store kapasitetsutfordringer i storbyene 4. Aldring generelt og befolkningsnedgang i utkantene gir mobilitetsutfordringer 5. Internasjonalisering økt lastebiltransport en utfordring for godstransporten 6. Klimautvikling får konsekvenser for transport teknologikrav, priser, flom og ras 7. Teknologi utvikles kontinuerlig for bedre sikkerhet, styring av trafikk og lavere utslipp 8. Økt terrorfare gir økte krav til beredskap og sikkerhetskontroll 9. EU vil i økende grad påvirke norsk transportpolitikk 2
14 Økonomisk vekst per innbygger på 60 % mot 2050 medfører økt transportetterspørsel Fly- og biltrafikk har til nå vokst raskere enn tog og buss som følge av økt inntekt Avtakende vekstrater i transportsektoren gir håp om en automatisk frakopling mellom økonomisk vekst og økt transportvolum Tettere arealutnyttelse i byer gir mindre trafikk? Tilbudsstimulert vekst i flytrafikk avtar? Økonomiske virkemidler bør imidlertid benyttes for å sikre frakopling og redusert avhengighet av fossilt brensel i transportsektoren Usikkerhet mht langsiktig økonomisk vekst, stagnerer Europa? 3
15 Befolkningsvekst skaper økt transportvolum 5,0 mill i ,6 mill i 2050 Inntektsvekst * Befolkningsvekst > 2 1,6 * 1,32 = 2,1 4
16 Økt sentralisering skaper kapasitetsutfordringer i storbyene For alle transportformer Mer urban arealbruk gir mindre biltransport. Men, byens utkanter er de mest mobile Et klart grep om arealbruk og knutepunkt er viktig for kollektivtransport Tendens til at innvandrere bosetter seg konsentrert - har til dels andre reisevaner 5
17 Eldre befolkning Mange eldre tar med seg sine reisevaner inn i pensjonsalderen (bilhold /feriereiser) Usikkerhet knyttet til reiseatferd for eldre innvandrere Mobilitetsutfordringer (universell utforming) Aldring i utkantstrøk Men fortsatt: åringene øker mest i antall 6
18 Internasjonalisering Økning i halvfabrikata, transport som del av produksjonskjeden Sentralisering av lagre, bedre veger og billigere/raskere biltransport gir mer lastebiltransport over grensen og på norske veger Internasjonale speditører styrer i økende grad godstransportene, konsolidering av godsvolum i store logistikknutepunkt Økt kontaktbehov over landegrensene gir mer flytrafikk Tendens til flere og lengre private flyreiser Vil globale initiativ for økte priser føre fram og vil teknologien bidra? 7
19 Klimautvikling får konsekvenser for transport Ny teknologi eller høyere priser vil tvinge seg fram pga krav til reduserte utslipp i transport Flom og ras blir mer vanlig avbrudd i trafikkavvikling må forebygges og håndteres Økende behov for mer robuste og fleksible løsninger Trinnvis utbygging tilpasset trafikkutviklingen Beredskap for et lavutslippssamfunn 8
20 Teknologiutvikling Teknologi utvikles kontinuerlig for bedre sikkerhet, styring av trafikk, økt transportkapasitet og lavere utslipp Satellittbasert overvåking og styring Fjernstyrte tjenester Teknologiutviklingen kan bidra til smartere kollektive transporter, men også økt individualisering av transport Økt tidsknapphet og økt krav til regularitet og informasjon om avvik Sanntidsinformasjon, veiledet valg, førerløse biler Det er høstet viktige erfaringer med betydningen av markedsmekanismene ved omsetning og bruk av elbiler 9
21 Økt terrorfare, pandemier Skjerpet sikkerhetskontroll for flere transportgrener? Beredskap ved hendelser Sykdom, terror, askesky mv 10
22 EU får større betydning Tekniske krav og retningslinjer CO 2 -kvotehandel / avgifter Konkurranseregulering 11
23 Stor usikkerhet scenarier kan være nyttig Usikkerheten øker med økende tidshorisont, trendbrudd? I samarbeid med Metode 21 er tre scenarier utviklet Bruk i NTP? Peke på usikkerhet og mulige utviklingsalternativer Bidra til robuste og fleksible transportløsninger Oppsummering Store kapasitetsutfordringer, særlig i sentrale strøk Klimautfordringer må tas på alvor Usikkerhet => rett «timing» av kapasitet, kort planleggings- og realiseringstid viktig (herunder planberedskap, effektive beslutningsprosesser og utbyggingsregimer for nødvendig infrastruktur) Deregulering og internasjonalisering gir styringsutfordringer. Kan avhjelpes med internasjonalt samarbeid og bruk av offentlige midler til å stimulere private aktører til riktige investeringer i arealbruk, kollektivknutepunkt, godsterminaler? 12
24 Strategi for miljøvennlige og tilgjengelige byområder Arbeidsgruppens anbefaling Alberte Ruud, Statens vegvesen Vegdirektoratet Leder av tverretatlig arbeidsgruppe for byområdeutfordringer NTP Regionalt møte Bodø 17. november 2014
25 Tverretatlig arbeid Arbeidsgruppe byområdeutfordringer Anne Johanne Enger KS Bodil Riis Jernbaneverket Eva Preede Statens vegvesen Region sør Eivin Winsvold Statens vegvesen Vegdirektoratet Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Tre tverretatlige «under»-arbeidsgrupper: Organisering og finansiering av kollektivtransport i byområdene Syklende Gående og Universell Utforming
26 Byvekst gir muligheter og utfordringer Sterk befolkningsvekst i byområdene som i seg selv gir transportvekst Urbanisering gir muligheter til å planlegge for byområder som det er godt å bo i Miljø- og kapasitetsutfordringer tilsier at transportveksten må tas med kollektivtransport, sykkel og gange Men det skjer ikke av seg selv! Prognoser for befolkningsvekst i norske byområder. Kilde: SSB Oslo/Akershus 22% 45% Bergensområdet 19% 41% Nord-Jæren 25% 53% Trondheimsområdet 20% 41% Buskerudbyen Kristiansandsregionen 21% 20% 46% 43% Nedre Glomma 15% 34% Grenland 8% 18% Tromsø 14% 27% Sum ni byområder 20% 43% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Prosent endring Prosent endring
27 Ambisiøse mål for byområdene Nullvekstmålet for personbiltrafikken bør videreføres Målet bør gjelde alle byområder Det bør settes egne mål for lettere næringstransport EUs mål om CO2-fri varedistribusjon i by bør følges opp Målet om 8 prosent sykkelandel har ligget fast siden NTP Behov for differensiering, og i så fall hvordan? Illustrasjon:
28 Stort potensial for gåing og sykling Hva er en mulig rollefordeling mellom kollektivtransport, sykling og gåing, gitt nullvekstmålet og byområdenes ulike egenskaper? Hovedbildet: Kollektivtransport: prosent Gange: prosent Sykkel: prosent Veksten i transportarbeid «faller» i hovedsak på kollektivtransporten Oslo/Akershus Bergensområdet Nord-Jæren Trondheimsområdet Buskerudbyen Kristiansandsregionen Det foretas mange korte reiser! Nedre Glomma Grenland Tromsø 39% 38% 33% 37% 46% 44% 47% 47% 44% 48% 55% 41% 46% 57% 45% 37% 35% 50% 22% 8% 13% 12% 11% 16% 18% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kollektiv Gang Sykkel Figur: Ulike transportmidlers andel av veksten i totalt antall reiser, gitt nullvekstmålet og hensiktsmessig rolledeling (basert på dagens fordeling mellom kollektiv, sykkel, gange). Kilde: Kjørstad m. fl. 2014/Urbanet Analyse rapport 50/2014 4% 6%
29 Dagens satsing bør videreføres og forsterkes Tre hovedgrep for å øke gjennomføringskraften: 1) Satse mer 2) Satse helhetlig 3) Satse smartere Foto: Knut Opeide
30 Satse mer Befolkningen i byene vokser behov for økt statlig satsing for å møte det økte kapasitetsbehovet gjelder både drift og investering, både gående, syklende og kollektivtransport
31 Nullvekstmålet for personbiltrafikken forutsetter et økonomisk løft for miljøvennlig transport
32 Beregninger av investerings- og tilskuddsbehov for kollektivtransport, sykkel og gange Beregninger for de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler i dag: Osloregionen, Bergensområdet, Trondheimsregionen, Nord- Jæren, Kristiansandsregionen, Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland og Tromsø Utgangspunkt i mulig rolledeling mellom kollektivtransport, sykkel og gange Kollektivtransport: investerings- og tilskuddsbehov (drift) Kun kostnader knyttet til kapasitetsøkning, standardheving som følge av UU og oppgraderinger (tunnelsikkerhet, lyssignalsystemer) kommer i tillegg Sykkel og gange: kun investeringsbehov Kilde: Urbanet Analyse notat 75/2014
33 Investeringsbehov - veginfrastruktur for syklende og gående med nullvekstmålet Enkle beregninger: Veginfrastrukturen for syklende og gående øker i takt med utviklingen i antall reiser Vil koste 15 mrd. kr fram til 2030 og 32 mrd. kr fram til 2050 Kostnadene er basert på tall fra Nasjonal sykkelstrategi (2010) NB: Stor usikkerhet! Vi mangler gode grunnlagsdata. Grove anslag. Figur: Økning i km vei til sykkel og gange og Totalt for Osloregionen, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Nord-Jæren, Kristiansandsregionen, Nedre Glomma, Buskerudbyen, Grenland, Tromsø. Kilde: Kjørstad m fl 2014/Urbanet Analyse notat 75/2014.
34 Investerings- og tilskuddsbehov - kollektivtransport Ikke ett svar! Summen er avhengig av rammebetingelsene Stort spenn: 7-24 mrd. kr årlig frem til 2030 og mrd. kr årlig i påfølgende 20-årsperiode. Restriktiv bilpolitikk gir lavest kostnad Kun positive virkemidler vil være den dyreste løsningen En kombinasjon av positive virkemidler og moderate restriksjoner vil koste 18 mrd. kr årlig i et 2030-perspektiv og 24 mrd. kr påfølgende 20- årsperiode. Kilde: Urbanet Analyse rapport 50/2014
35 Investeringer og tilskudd med kombinasjon av virkemidler (B) +87% +115% % 21,3 +164% , , Investeringer kollektivt inkl jernbane totalt mrd kr Investeringer gange og sykkel totalt mrd kr Tilskuddsbehov drift kollektivt årlig inkl jernbane, mrd Kilde: Urbanet Analyse notat 75/2014
36 Satse helhetlig Virkemiddelbruken for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken er spredt på tre forvaltningsnivåer. Langsiktige, gjensidige forpliktelser er nødvendig for å få en byutvikling i tråd med lokale og nasjonale mål
37 Måloppnåelse forutsetter helhetlig virkemiddelbruk Bymiljøavtalene er et svar på behovet for samordning av virkemiddelbruk, langsiktighet og gjensidige forpliktelser Vi anbefaler Videreføring Større helhet Flere byområder
38 Større helhet i bymiljøavtalene Bør vurdere å inkludere: Statlig delfinansiering av drift til kollektivtransport Statlig delfinansiering av k-/g-/s-investeringer på fylkesog kommunale veger Betingelse: effektiv drift og virkemiddelbruk Bør inngå: Statlig finansiering av drift og vedlikehold på de delene av hovedsykkelvegnettet som følger riksveger Avtale om drift og vedlikehold på hovednett for syklende og gående som sikrer enhetlig standard uavhengig av vegeier Strategier, veiledere og handlingsplaner som legger føringer på areal- og transportområdet Foto: Umeå kommun
39 Flere byområder Osloregionen Bergensregionen Trondheimsområdet Nord-Jæren Buskerudbyen Kristiansandsregionen Nedre Glomma Grenland Haugaland Arendal - Grimstad regionen Tromsø Tønsbergregionen Bodø Ålesund Sandefjord Larvik Byer/byområder i Norge med hovedbykommune > innbyggere. Kilde: SSB. Befolkningstall per 1. kvartal 2014.
40 Arealbruksutvikling for mer konsentrerte byområder Bymiljøavtalene bør brukes som instrument for å sikre oppfølging av regionale areal- og transportplaner Offentlige virksomheter bør pålegges en systematisk kartlegging av transportkonsekvenser før lokalisering
41 Prioritering av gående, syklende og kollektivtransport i planleggingen Prioritere prosjekter i og gjennom by som bygger opp under nullvekstmålet for personbiltrafikk Mål om fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtransport må prioriteres i by og bynære prosjekter Fremkommelighet for næringslivets transporter må vektes sterkere enn fremkommelighet for private personbiler inn mot by Foto:
42 Virkemidler Egne byutredninger Gjennomgang av håndbøker fra Statens vegvesen Metode- og modellverktøyet bør videreutvikles Lokale gåstrategier Videreutvikling av vegnormaler og veiledere for g/s Helhetlige fremkommelighetsplaner for kollektivtransporten inn mot og i byområdene Foto: Statens vegvesen
43 Parkering og knutepunkter Nasjonal veileder for parkeringspolitikk i byområdene, inkludert sykkelparkering Bør veilederen utformes som en nasjonal parkeringsnorm? Strategi for innfartsparkering i byområdene Rammeverk for knutepunktutvikling Foto: Prosam rapport 188
44 Foto: Knut Opeide Satse smartere Ressursbehovet er stort, men størrelsen er ikke gitt. Mest mulig effektiv bruk av ressursene og robust organisering må være grunnlaget for satsingen.
45 Mer igjen for pengene Hvordan kan ressursene til drift av kollektivtransporten gi mest mulig samfunnsnytte, gitt nullvekstmålet? Uavhengig ekspertutvalg for å anbefale tiltak for å effektivisere kollektivtransportens driftskostnader Finansiering: lokalt selvstyre/sikre at pengene brukes på kollektivsatsing Resultatavhengig finansieringsmodell en mulig løsning Foto: Knut Opeide
46 Smarte grep Økt bruk av enklere tiltak: oppmerking og trafikkregulering Køprising for å få mer effektiv trafikkavvikling Samkjøring for bedre utnyttelse av ledig transportkapasitet Påvirkning av transportbehov og reisemiddelvalg (mobilitetspåvirkning) ITS og teknologiutvikling
47 Elbiler og elsykler Det bør fortsatt gis insentiver til kjøp og bruk av elbiler, men insentivene bør vris slik at de ikke medvirker til å skape økt biltrafikk i byområdene Vi anbefaler at det gjennomføres en utredning av midlertidig momsfritak for elsykler i en 3-5-årsperiode
48 Takk for oppmerksomheten
49 Sluttrapport Arbeidsgruppe Regional utvikling Knut Fuglum, Avinor Hege Benedicte Selbekk, Jernbaneverket Nils Henning Anderssen, Jernbaneverket Anne Gudrun Mork, Jernbaneverket Ole Ingar Hagen Hæreid, Sogn og Fjordane fk Britt-Laila Jensen, Statens vegvesen Hanne Juul, Statens vegvesen 1
50 Oppdraget Hvordan bør et forsterket fokus på å utvide arbeidsmarkedene slå ut i transportpolitikken Områder med økt mobilitet Terskelverdier Tilgjengelighet Pålitelighet 2
51 Metode Konsulentbistand (TØI) på terskelverdier og områder med økt mobilitet Eks post studier Litteraturstudie Tilgjengelighet Tall fra TØI og Avinor Pålitelighet Dokumentgjennomgang 3
52 Reisetid Figur 2. Yrkesaktive med heltidsarbeid etter reisetid med bil fra bosted til arbeidssted. 4
53 Antall arbeidsplasser sysselsatte 5
54 Områder med potensial for befolkningsøkning 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Under kritisk grense Med nytt veinett Med oppgradert veinett Med dagens veinett 0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Figur 3 Andel av befolkningen bosatt i områder over / under kritisk grense for potensial for befolkningsøkning. 6
55 BA-regioner Nord-Norge Måsøy Nordkapp Gamvik Berlevåg Båtsfjord Tromsø Lyngen Hasvik Loppa Kvænangen Hammerfest Alta Porsanger Porsángu Porsanki Kárášjohka - Karasjok Lebesby Deatnu - Tana Vadsø Sør-Varanger Vardø Andøy Torsken/ Berg Lenvik Balsfjord/Storfjord Skjervøy/Nordreisa Gáivoutna - Kåfjord Guovdageaidnu - Kautokeino Sortland Flakstad/Vestvågøy Værøy Moskenes Røst Vågan Steigen Bodø Lødingen Hamarøy Hábme IbestadSalangen Målselv Harstad Narvik Tysfjord Antall sysselsatte Over til til 8000 Meløy Rødøy Træna Lurøy Nesna Alstadhaug Vefsn Brønnøy Bindal Fauske Beiran Rana Hattfjelldal 6000 til til til til til 3000 Under
56 Måsøy Nordkapp Gamvik Berlevåg Båtsfjord Loppa Tromsø Lyngen Hasvik Hammerfest Lebesby Porsanger Porsángu Porsanki Alta Kárášjohka - Karasjok Vardø Vadsø Deatnu - Tana Sør-Varanger Kvænangen Skjervøy/Nordreisa Gáivoutna - Kåfjord Torsken/ Berg Andøy Lenvik Balsfjord/Storfjord Guovdageaidnu - Kautokeino Sandøy Flakstad/Vestvågøy Brønnøy Alstadhaug Bindal Ullstein Ålesund Oppdal/ SunndalRennebu Røros Rauma Vanylven Ørsta/ Norddal/ Vågsøy Volda Stranda Dovre Tynset Bremanger Stryn/Eid Skjåk/Lom Flora Gloppen Sel Stor-Elvdal Førde Sogndal Hyllestad Midt-Gudbrandsdal Høyanger Trysil/ Solund Lillehammer Engerdal Masfjord/Gulen Vik Lærdal/ Fagernes Modalen Årdal Fedje Elverum Aurland Hamar Voss Gjøvik Hallingdal BergenJondal/ Kvam Kongsvinger Austevoll Nore og Uvdal Kvinnherad Odda Ringerike Stord Tinn Oslo Sauda Vinje/ Haugesund Tokke Utsira Suldal Seljord/ Askim/Eidsberg Valle/ Hjelmeland Bykle Kvitseid Fredrikstad/ Grenland Sarpsborg Sandefjord/ Evje/Bygland Larvik Halden Stavanger/Sandnes Åseral Arendal Risør Eigersund Flekkefjord Farsund/Lyngdal Kristiansand Sirdal Mandal Hitra/Frøya Hemne Smøla Aure Kristiandsund Molde Fyresdal Nissedal Notodden Surnadal Kongsberg Ørland Orkdal Drammen Lekna Vikna/Nærøy Flatanger Osen Tønsberg Røst Åfjord/ Roan Steinkjer Meløy Rødøy Træna Lurøy Nesna Levanger/ Verdal Meråker Trondheim Moss Tydal Moskenes Værøy Namsos Vefsn Namsskogan Sortland Vågan Røyrvik Lierne Steigen Bodø Beiran Hattfjelldal Hamarøy Hábme Rana Lødingen Fauske IbestadSalangen Målselv Harstad Narvik Tysfjord Tettsteder etter innbyggertall Over innbyggere til innbyggere til innbyggere til innbyggere Antall sysselsatte Over til til til til ti til til til til til til Under 500 Datakilde: TØI/SSB Kartgrunnlag: Statens kartverk km mi 9
57 Tilgjengelighet Figur 4 Trafikk mellom landsdelene, basert på Nasjonal transportmodell. 10
58 Pålitelighet Upålitelighet har en kostnad 11
59 Anbefalinger Peke på områder med potensial for å utvide arbeidsmarked gjennom å legge terskelverdiene til grunn, samt det unike ved hver region Komfort øker pendlingsvilligheten bør utredes nærmere Bør utvikles en god metode som inkluderer pålitelighet i prosjektvurderinger 12
60 Noen spørsmål: 30 minutter eller mer? Styrking av allerede «store» regioner? Regionale forhold av spesiell betydning? 13
61 Regional lufthavnstruktur Kapasitet store lufthavner Dag Falk-Petersen, konsernsjef Avinor Regionalt NTP-møte Bodø 17. nov 2014
62 Flyplasser i Norge Kortbane operasjon Jetfly operasjon
63 SD-oppdrag: Flyplasstruktur Vurdere luftfartens rolle og hvilke krav som bør stilles til luftfartstilbudet, herunder kriterier for transportstandard som f. eks trafikkvolum, kostnader og avstander Vurdere hvordan legge til rette for at luftfart kan skje på kommersielle vilkår Utvikle et bedre transporttilbud samlet sett, herunder forslag til en reduksjon i antallet lufthavner sett i sammenheng med standarden på annen transportinfrastruktur og videreutvikling av gjenværende lufthavner Vurdere forhold til andre tiltak i samferdselssektoren (f eks veger) Samfunnsøkonomisk analyse av forslagene Konsekvenser for Statens kjøp av flyruter, Avinor, flyselskap og for passasjerene
64 Transportstandard Avstand/reisetid til nærmeste flyplass Avstand/reisetid til nærmeste stamflyplass Lekkasje til store flyplasser i dag Alternative reisemåter, tilbud på veg, bane og sjø Transportkostnader Passasjervolumer Konkrete forslag kommer i planfasen I denne regionen er det særlig utvikling av E10 som kan sees i sammenheng med lufthavnstruktur
65 Pågående aktiviteter i NTP Ny lufthavn i Mo i Rana Konsesjonssøknad Regional ringvirkningsanalyse Ny lufthavn Gimsøy Værmålinger planlagt avsluttet i 2015 Vernevedtak av Atlantisk høymyr Ny lufthavn Hammerfest Værmålinger planlagt avsluttet i 2016 Lokalisering ny helikopterbase Øst-Finnmark Prosess sammen med oljenæringen 1.halvår 2015
66
67 Mandat kapasitet store lufthavner Utrede nærmere kapasitetsbegrensningene ved de store lufthavnene sett i lys av forventet trafikkutvikling og transportbehov. Kapasitet på rullebane- og terminalsiden, oppstillingsplasser for fly, samt transport til og fra lufthavnene. Kapasitetstilpasningene må vurderes opp mot forventede gevinster og kostnader, lufthavnenes rolle som trafikknutepunkter innenlands og mot utlandet og tiltak innen andre transportsektorer. Utredningen må omfatte en samfunnsøkonomisk analyse og vurderinger av konsekvenser for staten, Avinor, passasjerer, flyselskaper og samfunnet forøvrig. Klima- og miljøkonsekvenser skal synliggjøres. Utredningen skal involvere berørte parter der dette er naturlig, herunder lufthavner utenfor Avinor Todelt: OSL i strategifasen, Stavanger, Bergen, Trondheim i planfasen
68
69 Bakgrunn Oslo lufthavn Sterkt trafikkvekst, særlig på utland Vekst per år : innland 2 %, utland 7 % Forventet vekst også framover Prognosene har langt lavere vekst enn siste 10 år, men et langsiktig perspektiv gjør at behovet for økt kapasitet oppstår OSL er viktig knutepunkt for hele landet, særlig Nord-Norge Interkont-trafikken står foran en ny «æra» Nye og mindre flytyper Økt evne og lyst til å reise lenger Globalisering Europeiske flyplasser konkurrerer om å ta denne veksten
70 Prognose Oslo Lufthavn Innland Utland I alt Utland Innland Lavere vekstrater Behov for 3.bane ved 35 mill pax
71 Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder
72 Bred samfunnsanalyse av godstransport Organisering Referansegruppe Samferdselsdepartementet NTP styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe
73 Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport Delmål: overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette støtter opp om hovedmålet Leveranse: Analysen skal gi kunnskapsgrunnlag for forslag til NTP
74 Bred samfunnsanalyse av godstransport Framdrift Kartlegging og problemforståelse Næringslivets logistikksystemer Kostnadsstrukturer Rammevilkår og virkemiddelbruk Konsummønster Dagens varestrømmer Delrapport des Terminalstruktur, eierskap og finansiering Framskriving av dagens struktur Scenarier og analyser Havnekartlegging Eierskap og finansiering Effekt av samlokalisering mellom bane og havn Europeiske trender Delrapport januar 2015 Hovedrapport Effekter av ulike tiltak og virkemidler Juni 2015
75 Bred samfunnsanalyse av godstransport Industriens behov mer sentralt for varestrømmene enn forbruksvarene Størst vekst i sør-sør handel Tiltagende handel med produkter underveis i produksjonskjeden Mer på skip til og fra Europa og Norge Innsatsvarer og kapitalvarer utgjør over 70 % av godstransportene i verdi Internasjonalisering - beslutninger flyttes utenlands Figur: UNCTAD, Review of Maritime Transport
76 Bred samfunnsanalyse av godstransport Utvikling i utenrikshandelen transportert på veg Utenrikshandel transportert på veg i tonn Handel med Sverige Handel med øvrige Østersjøland Fisk, frukt og grønnsaker til og fra øvrige EU-15 All import og eksport transportert på veg
77 Bred samfunnsanalyse av godstransport Innenriks transportarbeid inkl. transitt Mill. tonnkm Veg Jernbane Sjø Kilde: TØI
78 Bred samfunnsanalyse av godstransport Transportformenes andel av transportarbeidet - innenriks 100% % 80% % % 50% % 30% % % 0% Inntil 200 km km km km km km km Over 1400 km - Veg Jernbane Sjø Transportarbeid Kilde: TØI
79 Bred samfunnsanalyse av godstransport Innenriks trafikkarbeid på veg Kilde: TØI
80 Bred samfunnsanalyse av godstransport Sentrallagring og vegtransport Kilde: SITMA utenrikshandel hvor avsenderland avviker fra produksjonsland
81 Transport av tørr og våt bulk Kilde: Nasjonal godstransportmodell
82 Trøndelag og Nord-Norge: Eksport og import pluss 19 mill. tonn transitt på bane og sjø
83 Transport av industri- og forbruksvarer Kilde: Nasjonal godstransportmodell
84 Bred samfunnsanalyse av godstransport Innenriks transportarbeid inkl. transitt Mill. tonnkm Veg Jernbane Sjø Kilde: TØI
85 Transport av industri- og forbruksvarer Kilde: Nasjonal godstransportmodell
86 Jernbanetransport - innenriks og transitt Mill. tonn Mill. tonn km Tørr bulk 23,0 900 Våt bulk 0,6 50 Tømmer 0,7 200 Jernbane Forbruksvarer Industrivarer 2, ,8 600 Termo 0,3 500 Kilde: TØI
87 Stykkgods på nordnorske relasjoner Bulkvarer Kilde: TØI
88 Transport av fersk laks og ørret i år 2013 Ofotbanen tonn E6 Bjerkvik E10 Bjerkvik E6 Majavatn Rv 93 Kivilompolo E10 Bjørnfjell E12 Tärnaby Nordlandsbanen tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Produksjon Verdi Mengde Vekst fra år 2007 Finnmark 1,6 mrd. kr tonn 153 % Troms 2,7 mrd. kr tonn 79 % Nordland 6,0 mrd. kr tonn 65 % Alle fylker 37,0 mrd. kr tonn 73 % Kilde: SIB
89 Transport av fisk i år 2013 Kilde: Nasjonal godstransportmodell
90 Bred samfunnsanalyse av godstransport Varestrømmer i nord Trøndelag og Nord-Norge Tørrbulk størst Tett på 50 mill. tonn i hovedsak på jernbane og sjø, mye malm (i transitt) Tett på 1 mill. tonn på veg Våt bulk Over 3 mill. tonn, mye petroleumsprodukter Stykkgods 4 mill. tonn 1,5 mill. tonn på veg Fisk 0,3 mill. tonn frosset fisk og sjømat 0,4 mill. tonn fersk fisk en tredel på Ofotbanen, øvrig på veg Bilde: Shortsea Promotioncenter
91 Bred samfunnsanalyse av godstransport Varestrømmer i nord Trøndelag og Nord-Norge Eksport større enn import; 12 mill. tonn mot 4 mill. tonn, mye sjøtransport Større strømmer fra Osloregionen enn til; mye jernbanetransport distribusjon på veg Mindre transporter mellom hovedlokasjonene i regionen; mye på veg Skip og tog gjør hoveddelen av transportarbeidet Sårbarhet værutsatt lange omkjøringsstrekninger Bilde: Nrk Nordland
92 Bred samfunnsanalyse av godstransport Bidra til effektiv, miljøvennlig og sikker godstransport Varegruppenes foretrukne transportform endres i takt med endret handelsvolum Økt handel med Sverige og resten av Østersjølandene medfører økt biltransport Bil og fly tar hele veksten i utenrikshandel med fersk fisk, frukt og grønnsaker Lastebilen er fleksibel, har stor omstillingsevne og er eneste tilbud mange steder De øvrige transportformene trenger mer tid, men kan ta markedsandeler, gitt konkurransedyktige tilbud System for distribusjon av post og samlast som må sikres bl.a. med økt forutsigbarhet for jernbanen Større fokus på industriens behov for transporter Gods overføres i liten grad mellom transportformene
93 Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten
94 Innspill til strategi og analysefasen Tove Mette Bjørkmo 17.November 2014 Foto: Berit Stensland
95 Lufthavnstruktur Mulighet for verdiskaping og konkurranseevne for næringslivet. Standard på annen infrastruktur Regional utvikling God regional utvikling Terskelverdi 30 min?? Båt og ferjer er også kollektivtransport
96 Internasjonale forbindelser Ofotbanen har TEN-T status Flyforbindelser på tvers i Nord Klima og Miljø 21 fergesamband 32 hurtigbåtsamband Hva med dieseldrevne jernbaner
97 Samfunnssikkerhet og beredskap Olje og gass- virksomhet Cap and contain Miljøbase Byområdeutfordringer Drivkrefter og utviklingstrekk Hva med sjøveien Utvides fra 9 til 10 Middels store byer: Narvik og Mo Hurtigbåter og ferjer må ivaretas
98 Takk for oppmerksomheten
99 Prognose «Tonnes handled» Narvik Havn 2020: 55 mt Nasjonal Transportplan Regionale møter Bodø
100 Knutepunktet Narvik havn Narvikterminalen er knyttet til E6, E 10, Ofotbanen/Malmbanan og hovedleden for sjøfart. Stamflyplassen er Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes Havnen har ingen dybdebegrensninger for skip, er isfri hele året og ligger godt beskyttet for vær og vind Jernbane på kaikant Godstrafikken, med unntak av malmtransportene, er i hovedsak en kombinasjon mellom bil og bane. Stort potensial for overføring til sjø
101 Trafikktallene Malm/mineraler: 20 mill. tonn/år Industrimineraler: tonn/år Ofotbanen er hovedpulsåren for transport av dagligvarer, fersk fisk og industriprodukter til og fra de tre nordligste fylkene. Det går daglige godstog mellom Narvik og Alnabru/Oslo. Fersk fisk fraktes sørover mens dagligvarer, forbruksvarer, biler m.m. fraktes nordover. Ca TEU (omregnet til 20 fots containere) handteres per år på Narvikterminalen. I 2013 ble det fraktet tonn fersk fisk sørover. Transporten av fersk fisk har økt med100 % på 5 år.
102 Utredninger Transportetatene må bygge videre på eksisterende utredninger: Transportetatene: Ny infrastruktur i nord del 1 og 2, november 2010 BEATA; Joint Barents Transport Plan, september 2013 European Commission, Directorate-General Energy and Transport High Level Group; The Northern Transport Axis, December 2007
103 Internasjonale korridorer Nasjonal infrastruktur må knyttes til internasjonale korridorer: TEN -T (Trans European Network Transport), Core Network Northern Dimension Partnership on Transport and Logistics; NDTPL Regional Transport Network The Northern Axis
104 Regionale forbindelser Bidrar til å utvikle sterke regioner Helhetlig utbygging Fjerne flaskehalser på stamveinettet
105 Lufthavner i nord Videreutvikle stamflyplassene i vekstregionene En moderne og fremtidsrettet flyplasstruktur Tilrettelegge for flyfrakt hvor stort potensial Overføre FOT-ruter fra Narvik Lufthavn til Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes
106 Generelle synspunkter (1) Bygge på korridorer og knutepunkter som fungerer i dag, som kan tilby miljøvennlige transportløsninger og som har potensial for trafikkvekst Satse på utvalgte knutepunkter for å sikre tilstrekkelige volumer til økt transport på sjø og bane. Prioritere korridorer som har potensial for høy utnyttelse. Gjerne korridorer som kan tjene flere næringer, bransjer og behov. «Flere ben å stå på» Døgnåpne grenseoverganger i prioriterte korridorer Registre totale transportstrømmer i knutepunktet. Synliggjøre potensialet for overføring av gods til sjø og jernbane
107 Generelle synspunkter (2) Våge å investere i knutepunkt og korridorer der nytten er størst Legge til rette for ny industri nordområdesatsingen. «Where gas meets ore» Kollektivsatsing og tilrettelegging for myke trafikanter Behovene til storbyregionene må balanseres mot nødvendige infrastrukturtiltak for verdiskaping i distriktene
108 Mtlogistikk.no: «Det er bare et tidsspørsmål før Narvik er største havn, ikke bare i Norge, men også nord for polarsirkelen» Takk for oppmerksomheten!
Byområdene og NTP
Byområdene og NTP 2018-2027 Alberte Ruud, Statens vegvesen Vegdirektoratet Arbeidsgruppe byområdeutfordringer NTP 2018-2027 Bystrategikonferansen 30. oktober 2014 Region sør Tverretatlig arbeid Arbeidsgruppe
DetaljerNTP 2018-2029 Regional utvikling
NTP 2018-2029 Regional utvikling KS/transportetatenes formidlingsseminar 11. mars 2016 Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen 1 Regional utvikling =? Foto: Jan Fredrik Lund Byene vokser 2 Arbeidsmarkedet Måsøy
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027
Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport
Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk
DetaljerKS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund
KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport
Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk
DetaljerNVF-seminar 7. april 2011
NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027
Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift
DetaljerFramtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler
Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015 Foto: Knut
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerNasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen
Nasjonal transportplan Analyse og strategifase 25. FEBRUAR 2015 Elisabeth Enger, leder av styringsgruppen 1 Oppdraget Retningslinjer fra Samferdselsdepartementet mars 2014 Viktigste drivkrefter og utfordringer
DetaljerHvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?
Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027
Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023
DetaljerNTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner
DetaljerVelfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank
Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk
DetaljerRetningslinjer (1) Datert 31. mars 2014 for «Analyse- og strategifasen» Noen momenter
Retningslinjer (1) Datert 31. mars 2014 for «Analyse- og strategifasen» Noen momenter Målene og samfunnsøkonomi Tidsperspektivet Pågående arbeid Prosess, ansvar og involvering Nasjonal transportplan 2018-2027
DetaljerTransportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan
DetaljerDe viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt
Nasjonal transportplan 2018-2029 Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen De viktigste temaene for storbyregionene generelt og Osloregionen spesielt Høringskonferanse om samordnet areal- og transportplanlegging
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerTransportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan
Transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan Rolf-Helge Grønås Sekretariatet for Nasjonal transportplan OPPDRAGSGIVER Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix 2 NTP-organisasjonen Foto: Heimdal Bolig
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport
Else-Marie Marskar, prosjektleder Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk effektiv godstransport Delmål: overføre gods fra veg til sjø og bane, der dette
DetaljerSATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet
SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/
DetaljerMÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi
DetaljerAnalyse av lufthavnstrukturen. Florø 03. november 2014
Analyse av lufthavnstrukturen Florø 03. november 2014 Agenda Oppdraget fra Samferdselsdepartementet Prosjektets tidslinje Operative forhold FOT utlysning Kriterier for transportstandard og flytyper Trafikkstrømmer
DetaljerKollektivtransportens finansieringsbehov:
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største
DetaljerRegionale møter Analyse- og strategifasen NTP 2018-2027
Regionale møter Analyse- og strategifasen NTP 2018-2027 Bodø, 17. november 2014 Bergen, 21. november 2014 Ålesund, 28. november 2014 Kristiansand, 2. desember 2014 Oslo, 5. desember 2014 Møteleder: Terje
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerHvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet
Hvordan vil byproblematikk bli behandlet i NTP- prosessen? Gyda Grendstad - Statens vegvesen Vegdirektoratet Noen hovedutfordringer Globaliseringen og det internasjonale perspektivet (store aktører styrer
DetaljerByutvikling og kollektivsatsing i NTP
Regionvegsjef Kjell Inge Davik Byutvikling og kollektivsatsing i NTP 29. 02. 2016 Region sør 29. 02. 2016 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hovedtrekk i NTP 2014-23 Historisk opptrapping Nye grep for byene
DetaljerMÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerNTP : Rammer, oppdrag og status
Foto: Jernbanedirektoratet NTP 2022-2033: Rammer, oppdrag og status Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP KS, 31. mai 2018 Nasjonal transportplan 2022-2033 1 Nasjonal transportplan Overordnet
DetaljerJernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?
Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet
DetaljerØstfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket
Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet
Detaljerhar din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?
har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport
Prosjektleder ElseMarie Marskar Transport & logistikk, 19. okt 2015 Nasjonal transportplan 2018 2027 1 kunnskapgrunnlag til nasjonal planlegging Sjø, øvrig 51 % Godstransportarbeid på norsk område transportmiddelfordelt
DetaljerArbeidet med Nasjonal transportplan
Nasjonal transportplan 2018-2029 Arbeidet med Nasjonal transportplan Fylkestinget i Hedmark 14.12.2015 Regionvegsjef Per Morten Lund Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Statens vegvesen Region øst - fra
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport
Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN
DetaljerVedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:
Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni
DetaljerNarvik Havn anno 2015. Rune Johan Arnøy CEO / Havnedirektør
Narvik Havn anno 2015 Rune Johan Arnøy CEO / Havnedirektør 1 Transport Co-operation between Arctic countries Narvik Havn KF - strategiseminar 2011 2 Narvik Havn anno 1915 Narvik Havn KF - strategiseminar
DetaljerNTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Mobilitetskonferanse - Stavanger Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 1 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet
DetaljerNasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013
Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013 Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene
DetaljerAlberte Ruud. Transportetatenes arbeid med NTP Byområdene. Prosjektleder NTP by. NTP-seminar
Transportetatenes arbeid med NTP 2022-2033 Byområdene Alberte Ruud Prosjektleder NTP by NTP-seminar 31.05 2018 01. 06.2018 Bred enighet om hvor vi vil men hvordan kommer vi dit? Levende, miljøvennlig byer
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027
Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm
DetaljerNasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern
DetaljerVegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen, vegdirektør
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Meld.St. 26 om Nasjonal transportplan 2014-2023 12.04.2013 Eskild Jensen (1925-2013) Vegdirektør 1980-1992 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023
DetaljerNy by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»
Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen
DetaljerMedlemmer per. februar 2016
Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerUtsendinger til landsmøtet etter 6
Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten
DetaljerHensikt og prosess. Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet
Hensikt og prosess Randi Harnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale
DetaljerVEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015
VEDLEGG Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2015 1: Kommuner som har søkt og fått tildelt tilskudd for 2015 Kommunenummer Kommunenavn HF samarbeid Tilhørende helseregion 234 Gjerdrum
DetaljerOmråder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016
Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke
DetaljerSAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,
DetaljerBransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben
Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen
DetaljerStatens vegvesen. Tilskudds til tilgjengelighetstiltak i kommunesektoren: Invitasjon til å søke om midler (2009)
YLKESKOMMUNE S^ Dok.nr. l Statens vegvesen hk. M,. Kommuner, fylkeskommuner og pilotkommuner i henhold til adresseliste O 5 UtS 2008 Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse:
DetaljerNTP NTP Den nasjonale og regionale prosessen. - Hvor er Agder? Konferanse regional transportplan Agder
Konferanse regional transportplan Agder NTP 2018-2027 NTP 2018-27 - Den nasjonale og regionale prosessen - Hvor er Agder? Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styrings- og strategistaben Målstrukturen Bakteppet
DetaljerNTP 2018-2029 09.03.2016. Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling
Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist:
DetaljerPressemelding 20. mai 2009
Pressemelding 20. mai 2009 Tariffoppgjøret i kommunal sektor - mellomoppgjøret 2009 Fagforbundet tar ut 13.608 i streik i første uttak Meklingen mellom KS og Fagforbundet går inn i en avsluttende fase.
DetaljerRegionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?
Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen
DetaljerKirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar. Transportbehov og infrastruktur i nord. Terje Moe Gustavsen
Kirkeneskonferansen 2013 Kirkenes 5. 6. februar Transportbehov og infrastruktur i nord Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Leder av tverretatlig styringsgruppe for NTP Nordområde perspektiver AVINOR - JERNBANEVERKET
DetaljerBytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket
DetaljerAnne Siri Haugen Prosjektleder KVU IC
Jernbaneforum 2012 «Modernisert jernbane på sporet til en vellykket bo- og næringsutvikling» Oslo Plaza 7. mars 2012 Utfordringer og løsninger innenfor persontransport; IC-strekningene -suksesskriterier-
DetaljerForvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet
Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Styringsstaben Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg
DetaljerInnledning til transportstrategier Politisk verksted den
Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990
DetaljerFINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim
FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11
DetaljerForvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet
Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG
DetaljerStatens Vegvesen og areal- og transportplanlegging
Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,
DetaljerNy strategisk utredning om øst-vest forbindelsene
Statens vegvesen Vegdirektoratet Mandat for Ny strategisk utredning om øst-vest forbindelsene Det er knyttet stor nasjonal og lokal interesse til hvilke forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet som
DetaljerOttar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1
NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER
DetaljerKollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet
DetaljerSykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
DetaljerKommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde
DetaljerMÅL OG STATUS Tromsø 20. november Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Tromsø 20. november 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerDrammen kommune 17. april 2012
Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger
DetaljerVegvesenet som samfunnsaktør
Vegvesenet som samfunnsaktør Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Foto: Knut Opeide Vi er en stor aktør innen byutvikling Foto: Knut Opeide Gjennom egne anlegg Foto: Knut Opeide og som sektormyndighet Foto:
DetaljerØstfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg
Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes
DetaljerUTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:
Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerArendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev
Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos
DetaljerFremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef
Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef Fremtidens transportsystem: Forslag til NTP 2014 2023 Byplanlegging og transport KVU Bergensregionen Konsept og anbefalinger
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
DetaljerByvekstavtaler og bypakker
Byvekstavtaler og bypakker Samarbeid om framtidsrettet byutvikling Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bypakkekonferansen 2017 Overordnet, langsiktig mål Et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning
DetaljerAvinor Nasjonal transportplan Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen. Mandat for utredningsgruppe byområdene - NTP
Avinor Nasjonal transportplan 2022-2033 Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen Notat Kopi til: Vår ref: Alberte Ruud Dato: 14.12.2017 Mandat for utredningsgruppe byområdene - NTP 2022-2033 Mandatet
DetaljerNy by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»
Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» SAMPLAN Havet, 6.4.2016 Daniel Bjarmann-Simonsen Prosjektleder Flyplassskryt Et historisk veivalg By og fly Nye muligheter: Et nytt
DetaljerStatens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene
i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:
DetaljerEVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK
EVALUERINGEN AV DEN NORSKE BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Alberte Ruud og Bård Norheim Trafikdage i Aalborg 27. august 2007 Kort om presentasjonen 1. Bakgrunn for ordningen
DetaljerHvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?
Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør
DetaljerRegionale konsekvenser for vegsektoren i region sør. Arendal 7. februar 2008
Regionale konsekvenser for vegsektoren i region sør Arendal 7. februar 2008 Transportkorridorer Korridorer i region sør Korridor 2: rv. 35 Korridor 3: E18, E39, rv. 23 Korridor 4: rv. 9 Korridor 5: E134,
DetaljerKommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008
Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerBIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen
BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
Detaljerfærre bos gruppert folketall
færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling
DetaljerBred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt
Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport
DetaljerFremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011
Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes
DetaljerTre delprosjekter. Transportøkonomisk institutt. 03.04.2008 Side 2
Næringslivets forretningsreiser og markedskommunikasjon Liva Vågane, Anne Gjerdåker, Øystein Engebretsen og Jon Martin Denstadli Transportøkonomisk institutt 03.04.2008 Side 1 Tre delprosjekter Reiser
Detaljer