Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger
|
|
- Marthe Eggen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Anbefalte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler basert på helsevurderinger Jan Alexander Avdelingsdirektør, dr. med. Avdeling for næringsmiddeltoksikologi Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt 10. november 2006
2 Bakgrunn Det er i ca lekeplasser i Norge inkludert om lag i barnehager. Målinger har vist at i de største byene og i de mest utsatte industristedene der grunnen jevnt over er forurenset, finner vi forhøyde verdier av bly, PAH og arsen også i mange barnehager og på andre lekeplasser. Kildene er industri, trafikk, generell byvirksomhet eller at det er brukt forurensede fyllmasser. Noen steder finner vi også forhøyde verdier av PCB og kvikksølv. I tillegg har alle barnehager og lekeplasser med CCAimpregnerte lekeinstallasjoner, arsenforurensning i jordsmonnet rundt disse installasjonene. SFT har, med bakgrunn i dette, utarbeidet et utkast til handlingsplan for opprydding i grunnen i barnehager, lekeplasser og skoler. Miljøverndepartementet vil med utgangspunkt i utkastet legge frem en endelig handlingsplan. Som et ledd i arbeidet med handlingsplanen er det utarbeidet helsebaserte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Kriteriene er utarbeidet i et samarbeid mellom SFT og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Med helsebaserte kvalitetskriterier menes konsentrasjoner av miljøgifter i jord som, med de nødvendige sikkerhetsmarginer, vurderes å være trygt for barn å bli eksponert for. Dette notatet angir helsebaserte kvalitetskriterier for de miljøgiftene som vurderes å være relevante på lekeplasser og beskriver bakgrunnen for dem. Risikovurdering av forurenset grunn SFT utviklet i 1999 et system for hvordan risiko skal vurderes ved grunnforurensning i forhold til konflikter med areal- og resipientbruk. Systemet er beskrevet i SFTs veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn (SFT 1999). Det er også, ut fra helse- og miljømessige vurderinger av forurenset grunn, utarbeidet generelle normverdier for mest følsom arealbruk. Dette ble gjort i samarbeid med blant annet Nasjonalt folkehelseinstitutt. Normverdiene er terskelverdier for når jorda, ut fra risiko for både menneskers helse og økosystemene, vurderes som uforurenset og egnet for alle typer bruk. I alle de tilfeller hvor forurensingsnivået i grunnen overskrider SFTs normverdier tilsier systemet at det må gjennomføres risikovurderinger hvor akseptkriterier bestemmes med hensyn til dagens og evt. planlagt arealbruk. SFT har fått utarbeidet et beregningsverktøy som gjør det lettere å gjennomføre slike risikovurderinger. De helsebaserte normene for forurenset grunn i SFTs veileder 99:01 er utviklet ved at en tar hensyn til en rekke eksponeringsveier; inntak gjennom munnen av jord, inhalasjon av gass eller støv og opptak gjennom hudkontakt med jord. I tillegg kommer eksponering ved at forurensninger i grunnen kan nå drikkevannskilder, lekke ut i vann slik at matfisk forurenses eller ved at forurensninger tas opp i grønnsaker som dyrkes i jorda og spises. Eksponering fra alle de aktuelle kildene skal ikke overskride et tolererbart totalinntak av forurensingen. Det tolererbare inntaket for helseskadelige stoffer fastsettes internasjonalt av Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), EU eller i de enkelte land. I de helsebaserte normene i SFTs veileder 99:01 ligger det store sikkerhetsmarginer slik at overskridelse ikke nødvendigvis fører til risiko for uønskede helseeffekter. Dette skyldes at det bl.a. ligger sikkerhetsmarginer i det tolererbare inntaket. Dessuten er det brukt store sikkerhetsmarginer ved estimering av både den direkte og indirekte eksponeringen fra forurenset grunn. Det gjelder både tidsperioden og mengden. Veilederen for risikovurdering av forurenset grunn er under revidering fordi det foreligger ny, bedre kunnskap og dette vil medføre at normverdiene for blant annet arsen, sum PAH 16, krom total og nikkel økes noe. Dette er det tatt hensyn til ved utviklingen av kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler.
3 Forslag til helsebaserte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Ved utvikling av helsebaserte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler er det tatt hensyn til aktuelle eksponeringsveier og tid for eksponering, med hovedvekt på barnas situasjon. Den helsebaserte normen for mest følsomt arealbruk er i SFTs veileder (99:01) angitt som: 1 C totalinntak = 1/C inntak munnen +1/ C hudkontakt +1/ C innånding støv +1/ C innånding gass +1/ C inntakgrønnskaer +1/ C inntakvann +1/ C inntakfisk Eksponeringsveiene på lekeplasser vil i de fleste tilfeller bare være inntak gjennom munnen av jord, inhalasjon av gass eller støv og opptak gjennom hudkontakt med jord. En annen aktuell eksponeringsvei kan være inntak av grønnsaker og bær dyrket i barnehagen ( grønne barnehager, økologiske barnehager eller naturbarnehager ) eller i skolehagen. Ved utviklingen av helsebaserte normer i SFTs veileder 99:01 er det også tatt hensyn til at grunnforurensninger kan nå grunnvann som kan brukes som drikkevann (lokal brønn) og inntak av lokalt forurenset fisk. Fisk er imidlertid antatt å ikke være en aktuell eksponeringssvei ved vurdering av barnehager og er derfor utelatt i det følgende. Eksponering fra alle disse kilder skal ikke overskride et tolererbart totalinntak av forurensingen. Det er viktig at de som gjennomfører undersøkelsene først avklarer hvilke eksponeringsveier som bør regnes med for den enkelte lekeplassen og legger opp undersøkelsen etter dette. Hvilke eksponeringsveier som er aktuelle er også viktige ved vurdering av behovet for tiltak. Nasjonalt folkehelseinstitutt og SFT har samarbeidet om å utvikle og begrunne kvalitetskriterier som tar hensyn til hvilke eksponeringsveier som kan være aktuell i hvert enkelt tilfelle. I det systemet som utarbeides deles barnehager, lekeplasser og skoler inn i tre grupper avhengig av aktuelle eksponeringsveier: Normallekeplass Med normallekeplass menes en barnehage, skole eller lekeplass med eksponeringsveiene: inntak gjennom munnen av jord inhalasjon av gass eller støv og opptak gjennom hudkontakt med jord Her inkluderes dermed kun opphold, ikke inntak av grunnvann som drikkevann eller grønnsaker og bær dyrket på lokaliteten. De aller fleste barnehager og skoler samt alle øvrige lekeplasser vil være av denne typen. Grønn barnehage og skole ( barnehage og skole med dyrking av grønnsaker og bær): For grønn barnehage og skole tas det hensyn til at eksponering også kan skje via grønnsaker, bær og frukt dyrket på stedet. Derfor inkluderes i tillegg til de angitte eksponeringsveier for normallekeplassen, også eksponering via inntak av grønnsaker og bær dyrket i barnehagen eller skolehagen. I SFTs beregningsveiledning legges det til grunn en konservativ forutsetning at 30% av inntaket av frukt og grønt kommer fra denne aktuelle lokaliteten. I følge SFTs beregningsverktøy vil særlig kriteriene for PCB og PAH/ benso(a)pyren påvirkes kraftig av denne eksponeringsveien. Antallet barnehager som legger opp til å dyrke grønnsaker, bær o.l. og skoler med skolehage er stigende. Barnehage og skole med inntak av grunnvann fra egen brønn: Grunnvannet skal tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften og dette må dokumenteres ved å analysere en vannprøve. I tillegg benyttes de kvalitetskriteriene som tar hensyn til de øvrige aktuelle eksponeringsveiene. Det finnes trolig ikke veldig mange barnehager eller skoler av denne typen.
4 I tabellen under er helsebaserte kvalitetskriterier vist for normallekeplassen og for grønn barnehage og skole. Både for normallekeplasser og grønne barnehager og skoler er kvalitetskriteriene beregnet med betryggende sikkerhetsmarginer slik at begge typer lekeplasser vil være helt trygge for barn å oppholde seg på. Tabell 1: Helsebaserte kvalitetskriterier for jord i barnehager, lekeplasser og skoler Stoff Normallekeplass Kun opphold, ikke inntak av grønnsaker/bær og grunnvann (mg/kg) Grønn barnehage og skole Opphold og inntak av grønnsaker/ bær, ikke inntak av grunnvann (mg/kg) Arsen Bly Kadmium Krom VI 5* 5* Kvikksølv 1 1 Nikkel PAH Benso(a)pyren 0,5 0,1 PCB 0,5 0,01 * Grensen er satt for krom VI. Dersom analyser for krom total viser verdier lavere enn 40 mg/kg er det ikke behov for å analysere særskilt på krom VI. Kvalitetskriteriene i Tabell 1 er for de fleste stoffene høyere enn normverdiene for mest følsom arealbruk gitt i SFTs veileder 99:01. Dette skyldes at det ved beregning av kvalitetskriteriene for jord i barnehager, lekeplasser og skoler kun er tatt med helsemessige aspekter og bare de relevante eksponeringsveiene. Normverdiene for mest følsomt arealbruk er beregnet ved å inkludere alle mulige eksponeringsveier av betydning for helse. I tillegg er det tatt miljømessige hensyn bl.a. til organismer som lever i jordsmonnet. Derfor er kvalitetskriteriene høyere enn normverdiene. Tabell 2: Normverdier for mest følsom arealbruk etter revisjonen i 2006 Stoff Normverdier for mest følsom bruk (mg/kg) Arsen 8 Bly 60 Kadmium 3 Krom 35 Kvikksølv 1 Nikkel 60 PAH 16 4 Benso(a)pyren 0,1 PCB 0,01 Kommentarer til de enkelte komponentene I omtalen av enkeltstoffer nedenfor brukes begrepet tolerabelt inntak av potensielt helseskadelige stoffer. Dette betyr den mengden en kan være utsatt for gjennom hele livet uten at det oppstår helseskade. Arsen Arsen er et grunnstoff som ikke er nødvendig for mennesker. Arsen finnes som uorganiske salter i naturen og forekommer som forurensing fra ulik industriell virksomhet, bl.a. metallurgisk industri. Det
5 naturlige arseninnhold i jordsmonnet varierer betydelig fra sted til sted i Norge. Arsenforbindelser er brukt ved trykkimpregnering av trevirke. Arsenet i trykkimpregnerte materialer kan vaskes ut av regn og forurense jordsmonnet omkring materialene. Slik utvasking har vært kilde for størstedelen av arsenutslippene i Norge de senere årene. Dette er en aktuell problemstilling ved bruk av trykkimpregnerte materialer til lekeapparater i barnehager og barneparker. Uorganiske arsenforbindelser er helseskadelige og kan fremkalle hudkreft ved inntak gjennom munnen eller lungekreft ved innånding. Marine organismer som fisk og særlig skalldyr kan inneholde store mengder organisk bundet arsen. Organisk arsen fra marine organismer regnes ikke som helseskadelige. Den vesentligste kilden for uorganiske arsenforbindelser er gjennom maten. I noen deler av verden finnes det naturlig mye arsen i grunnvann som er i bruk som drikkevann. Norsk drikkevann inneholder meget lite arsen. WHO har fastsatt et tolerabelt ukentlig inntak av arsen på 15 μg/kg kroppsvekt, dvs. ca. 2 μg /kg kroppsvekt/dag. Vi har ikke sikre kunnskaper om inntaket av arsen fra mat, men gitt at uorganisk arsen utgjør ca 25 % av arsenet i maten kan det daglige inntaket av uorganisk arsen fra maten anslås til omkring 0,3-4 μg hos barn og 4,2-32 μg hos voksne. Bakgrunnsinntaket fra lufta antas å være helt minimalt, under 0,005 μg /dag, men kan være høyere i nærheten av for eksempel kobbersmelteverk. Et kvalitetskriterie på 20 mg arsen/ kg jord for lekeplasser vil gi en tilfredstillende beskyttelse mot helseskade. Det er her tatt utgangspunkt i et inntak av jord på 200 mg/dag (90 % av alle barn har et inntak godt under dette), og at barnet veier 10 kg. Kriteriet er basert på et resonnement om et maksimalt inntak av 4 μg arsen /dag fra 200 mg jord. Dette tilsvarer kun en mindre del av det tolererbare inntaket på 20 μg/ dag for et 10 kg stort barn. Bly Bly er et metall som ikke er nødvendig for mennesker. Det har vært i utstrakt bruk og forurensing stammer fra metallindustri, blybatterier, blymønje, bensin, blyhagl etc. Nivåene i luft har gått ned som følge av at det brukes lite bly i bensin. Inntaket av bly fra luften er lite i Norge. Det meste av blyet vi får i oss kommer fra maten. Opptaket fra tarmen er lite hos voksne, < 10 %, men kan være opp til 40 % hos de minste barna. Bly er helseskadelig og selv mindre mengder har vist seg skadelig. Bly skader utvikling av nervesystemet hos barn, men særlig følsomt er foster i mors liv. Bly lagres i beinvev og tenner. JECFA (Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives) har fastsatt et tolerabelt inntak på 0,025 mg/ kg kroppsvekt/uke eller 35 μg pr dag for et barn som veier 10 kg. Et kvalitetskriterie på 100 mg bly/ kg jord på lekeplasser vil ut fra beregninger med SFTs beregningsverktøy gi en tilfredstillende beskyttelse mot helseskade. Et inntak av jord som inneholder 100 mg bly/kg jord vil føre til et inntak av bly på opp til 20 μg forutsatt et inntak av jord på 200 mg pr dag. Dette er godt under JECFAs grense på 35 μg pr dag for barn som veier 10 kg. Kadmium Kadmium er et metall som ikke er nødvendig for mennesker. Det forekommer som forurensing fra ulik industriell virksomhet, er brukt i overflatebehandling av metall, i oppladbare batterier og som tilsetning til plast. Dessuten finnes kadmium som naturlig forurensning blant annet i mineralgjødsel og fossile brensler. Kadmium forekommer i små mengder i maten. Røykere får i seg større mengder fra tobakk. Kadmium er et helseskadelig metall som hopes opp i kroppen og særlig nyrene. Kadmium skilles nesten ikke ut og vil derfor hopes opp gjennom hele livet. Nyrene skades når kadmium i nyrene overskrider en viss mengde. JECFA har fastsatt en ukentlig tolererbar dose på 0,007mg/kg kroppsvekt, dvs 1µg/kg kroppsvekt pr dag. Et kvalitetskriterie på 10 mg kadmium/ kg jord på lekeplasser vil ut fra beregninger med SFTs
6 beregningsverktøy gi en tilfredstillende beskyttelse mot helseskade. Et inntak av jord som inneholder 10 mg kadmium/kg jord vil føre til et inntak av kadmium på opp til 2 μg forutsatt et inntak av jord på 200 mg pr dag. Dette er godt under JECFAs grense på 70 μg pr uke eller 10 μg pr dag for et barn på 10 kg. Kvikksølv Kvikksølv er et metall som ikke er nødvendig for mennesker. Det forekommer som forurensing fra ulik industriell virksomhet og fra krematorier. Det er brukt i måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og termometre. Mattilsynet har innført landsomfattende kostholdsråd for ferskvannsfisk pga kvikksølvinnhold. Kvikksølv er et helseskadelig metall som hovedsakelig skader nervesystemet. Kvikksølv foreligger som metallisk kvikksølv som kan dampe av, som kvikksølvsalter og som organisk bundet metylkvikksølv. Metylkvikksølv dannes fra kvikksølv av mikroorganismer, særlig i sedimenter i vann og kan tas opp av fisk. Det er ikke gitt i hvilken form kvikksølv forekommer i grunnen. Den lave verdien for den helsebaserte akseptverdien i jord skyldes avdamping av kvikksølvdamp fra grunnen. Det er vanskelig å vurdere i hvilken grad kvikksølv foreligger som metallisk kvikksølv i grunnen og i hvilken grad avdamping er en aktuell problemstilling. SFTs beregningsverktøy legger til grunn WHOs retningsverdier for kvikksølv. Beregninger med SFTs beregningsverktøy gir et kvalitetskriterie med hensyn til helse på 1 mg kvikksølv/ kg jord på lekeplasser. Verdien tilsvarer normverdien for kvikksølv. Krom Krom har blitt brukt i CCA-impregnert trevirke. Krom brukes videre som fargestoff i maling- og lakk. Utslipp fra garverier og fra metallurgisk industri har vært viktige kilder. Krom foreligger i to hovedformer, som Cr(III) og som Cr(VI). Cr(III) er mindre løselig, tas i mindre grad opp i kroppen og er lite toksisk. Cr(VI) foreligger som ulike salter, er mer løselig tas lett opp i kroppen og er helseskadelig. Cr(VI) skader arvestoffet og er kreftfremkallende. I jordprøvene er ofte totalmengde krom bestemt. Imidlertid vil Cr(III) dominere i jorda da Cr(VI) lett reduseres av organiske stoffer til Cr (III). Kun ved meget sterk forurensning vil det foreligge Cr(VI)-mengder av betydning. Beregninger med SFTs beregningsverktøy gir et kvalitetskriterie med hensyn på helse på 5 mg Cr(VI)/ kg jord på lekeplasser. Dersom totalmengden krom er lavere enn 40 mg/kg (øvre spenn for bakgrunnsnivå (Berg et al, 2003)), er det ikke behov for å bestemme konsentrasjonen av Cr(VI) særskilt. For områder med høyt naturlig krominnhold (for eksempel Trondheim) kan det være tilstrekkelig å dokumentere at Cr(VI)-konsentrasjonene gjennomgående er lave ved totalkromverdier under bakgrunnsnivåene. Nikkel Nikkel er et metall som ikke er nødvendig for mennesker, som finnes i naturen og som forekommer som forurensning i forbindelse med nikkelproduksjon, fra stålproduksjon, galvanisering, sveising, nikkel-kadmium batterier etc. Inntaket av nikkel fra byluft varierer fra 0,2-1 μg /dag. Nikkelinnholdet i norsk drikkevann er lavt. Inntaket fra mat kommer ofte fra nikkel i kokekar. Enkelte planter, for eksempel kakaoplanten, kan ta opp nikkel fra jorda. Inntaket fra mat varierer fra 150 og opp til 400 μg pr. dag. Nikkel er kreftfremkallende ved inhalasjon, men regnes ikke for å være kreftfremkallende ved inntak gjennom munnen. Høye inntak kan øke allergiproblemer hos personer som har nikkelallergi. Beregninger med SFTs beregningsverktøy gir et kvalitetskriterie på 135 mg nikkel/ kg jord med hensyn på helse på normallekeplasser og på grønne barnehager og skoler.
7 Benso(a)pyren og PAH PAH er en kompleks blanding av polysykliske aromatiske forbindelser som oppstår ved ufullstending forbrenning av organisk materiale. De største PAH-kildene i Norge er aluminiumsindustrien og vedfyring i boliger. Kreosotimpregnert trevirke er også en viktig kilde til utlekking av PAH. Blant PAH-forbindelsene finnes det 13 kreftfremkallende stoffer hvorav benso(a)pyren (BaP) er den mest potente. Det er den kreftfremkallende egenskap som er den kritiske og som bør ligge til grunn for helserisikovurderingen. Både EUs vitenskapelige komite for mat (SCF) og JECFA anbefaler bruk av BaP som en indikator for hele PAH-blandingen. Det er antatt at den kreftfremkallende virkning går via skader i arvestoffet. I slike tilfeller er det ikke mulig å fastsette en nedre grense terskel hvor det ikke utløses effekt. Ved testing av BaP og PAH blandinger i dyreforsøk finner en at PAH-blandinger er noe mer potente enn BaP alene. JECFA vurderte i 2005 BaP og baserte sin vurdering på dyreforsøk der BaP var gitt i en PAH-blanding og vurderte at helserisikoen ved en eksponering på 10 ng/ kg kroppsvekt i praksis ville være neglisjerbar. I denne vurderingen er det tatt høyde for effekten av de andre PAH-forbindelsene. Ved å anvende SFTs beregningssystem for helsebaserte verdier for forurenset grunn kommer en til et akseptkriterie på ca 0,01 mg BaP/ kg jord, mens normen er satt til 0,1 mg BaP/kg jord. Dersom en bare tar hensyn til inntak av støv, hudkontakt og inhalasjon av støv kommer en til 0,5 mg/kg jord. Det er med andre ord andre eksponeringsveier som driver verdien ned for BaP. Ved et nivå på 0,5 mg/kg jord vil en, ved å anta et inntak av jord på 200 mg /dag for et barn på 10 kg, kunne beregne en teoretisk eksponering på 100 ng pr dag hvilket anses for en neglisjerbar helserisiko. Et kvalitetskriterie på 0,5 mg BaP/ kg jord på normallekeplasser vil gi et tilstrekkelig trygghetsnivå med hensyn på helse der en også tar hensyn til andre PAH-forbindelser. Et kvalitetskriterie tilsvarende normverdien på 0,1 mg BaP /kg jord for grønne barnehager og grønne skoler vil ta hensyn til mulig eksponering via dyrkede grønnsaker. PAH 16 BaP brukes i de nyeste risikovurderingene som en indikator for PAH. I en undersøkelse fra Helse- og velferdsetaten i Oslo ble det funnet at for de aller fleste av omlag 1200 jordanalyser utgjorde BaP ca 10% av sum PAH 16. Imidlertid ble det observert enkelte tilfeller der sum PAH 16 var meget høyt i forhold til BaP. I slike tilfeller kan ikke BaP brukes som indikator og det vil, for å unngå uønsket forurensning med andre kreftfremkallende PAHer, være ønskelig også å ha et kvalitetskriterium for PAH 16. Ved å bruke SFTs beregningsverktøy vil sum PAH16 gi 8 mg/kg jord noe som ligger i størrelsesorden vel 10 ganger BaP kriteriet. Et slikt kriterium antas å gi et akseptabelt trygghetsnivå. Tilsvarende vil en beregning for arealer der det skal dyrkes grønnsaker gi en verdi på 4 mg/ PAH 16 /kg jord. Det er forutsatt at kvalitetskriteriet både for BaP og PAH 16 må være tilfredsstilt. PCB PCB er en gruppe klororganiske stoffer som har vært i utstrakt bruk i transformator- og kondensatoroljer, isolerglasslim, maling, tilsetting til betong, fugemasse etc. Ny bruk av PCB ble forbudt i 1980, men PCB i gamle produkter er fremdeles i bruk. Det største gjenværende bruksområdet er i kondensatorer i lysarmatur. PCB kan finnes i grunnen som følge av tidligere forurensing med transformatorolje og ikke minst som et resultat av rehabilitering av bygninger der PCB har vært anvendt i bygningsmaterialer. PCB brytes langsomt ned i naturen og har en tendens til å hopes opp i næringskjeden, spesielt i sjømat. PCB er lite akutt giftig, men kan ha en rekke effekter ved opphopning i kroppen. Fosteret er mest utsatt og da som en følge av mors eksponering. Den viktigste eksponeringskilden er inntak av fisk. Det gjenneomsnitlige inntaket hos barn opp til seks år er i en ny publikasjon fra European Food Safety
8 Authority anslått til mellom 25 og 113 ng/ kg kroppsvekt pr dag. Det er eksponering over lang tid, år, som har betydning for om det skal akkumuleres mengder som kan gi helseutfall. Befolkningens PCB-eksponering er nedadgående og ligger nå 10 ganger under nivået for 20 år siden. Ved bruk av SFTs beregningsverktøy fremkommer et kvalitetskriterie på 0,5 mg PCB/ kg jord på normallekeplasser, mens kvalitetskriteriet settes tilsvarende normverdien på 0,01 mg PCB /kg jord for grønne barnehager og skoler. Ved et nivå på 0,5 mg/kg jord vil et barn på 10 kg som spiser 200 mg jord pr dag over en kortere periode få i seg ca 10 ng PCB /kg kroppsvekt og dag, hvilket gir et moderat økning i eksponering i forhold til inntaket fra mat. Indirekte inntak av PCB via grønnsaker er den faktor som driver verdien ned. Referanser SFT: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn. Veiledning 99:01a Alexander J., Frøyland L., Hemre G.-I., Jacobsen B.K., Lund E., Meltzer H.M., Utne Skåre J.: Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold. Vitenskapskomiteen for mattrygghet Berg T., Fjeld E., Skjelkvåle B.L., Steinnes E.: Relativ betydning av nasjonale metallutslipp i forhold til avsetning fra atmosfærisk langtransport og naturlige kilder. NILU OR 12/2003. European Food Safety Authority. Opinion of the CONTAM panel related to the presence of non dioxin-like polychlorinated biphenyls (PCB) in feed and food, 2006: Joint FAO/WHO Expert Committee on Food Additives (JECFA), Vurderinger: Arsen: Bly: Kadmium: PAH: Nasjonalt folkehelseinstitutt: Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase - rev Rapport 2003:9. Ottesen R.T., Volden T., Finne T.E., Alexander J.: Undersøkelse av polyklorerte bifenyler (PCB) i jorden i skolegården ved Hellen skole. NGU rapport
RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: PCB i yttervegger i bygg tilhørende St Olavs hospital,
DetaljerKommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 2. mars 2005 Kommentar til risikovurdering av forurensede sedimenter SPØRSMÅL FRA MATTILSYNET Risikovurdering
DetaljerPåvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen
DetaljerForslag til. Handlingsplan for opprydning i grunnen i barnehager, lekeplasser og skoler
Forslag til Handlingsplan for opprydning i grunnen i barnehager, lekeplasser og skoler Mai 2006 1 INNHOLD 1 Utfordringene 3 2 Målsetning for arbeidet 4 2.1 Mål 2.2 Bakgrunn for målene 3 Helsemyndighetenes
DetaljerRAPPORT. 27. august 2003
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 9 4 Telefaks 73 92 16 RAPPORT Rapport nr.: 3.48 ISSN 8-3416 Gradering: Åpen Tittel: Forslag til akseptkriterier av PCB-forurenset grunn basert på helsevurderinger
DetaljerJordforurensning i barnehager og lekeplasser
Mal for rapportering fra undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser Jordforurensning i barnehager og lekeplasser TA 2262 2007 NGU Rapport 2007.033 (Revidert 15.08.2008, revidert 13.06.2008,
DetaljerKombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite
DetaljerRisikovurdering av kvikksølv i torskefilet
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige
DetaljerRisikovurdering av bly og kadmium i skjell
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil
DetaljerRAPPORT L.NR. 5926-2010. Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune
RAPPORT L.NR. 5926-2010 Jordundersøkelse: Løvås oppveksttun Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
DetaljerOpprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord
DetaljerJordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel
RAPPORT LNR 5745-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Fyllingsdalen bydel Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerJordundersøkelse i Kløverløkken barnehage
RAPPORT LNR 5676-2008 Jordundersøkelse i Kløverløkken barnehage Meldal Kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
DetaljerMiljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255
Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse
DetaljerRAPPORT. Trondheim. Trondheim
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.045 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av PCB-forurensning i Okstadbrinken
DetaljerJordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel
RAPPORT LNR 5743-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Laksevåg bydel Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA
DetaljerRisikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg
Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg Vurdert og behandlet av: Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje, og
DetaljerNGU Rapport 2007.019. Forslag til tilstandsklasser for jord
NGU Rapport 007.019 Forslag til tilstandsklasser for jord Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 9 16 0 RAPPORT Rapport nr.: 007.019 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:
DetaljerKommune: Tromsø. Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerHva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge?
Fagtreff i Norsk Vannforening 17.9.2012 Hva gjøres mht. kranarmaturer m.v. i Norge? Forsker Monica Malmedal, SINTEF Byggforsk 1 Forskrift om tekniske krav til byggverk - TEK 10 15-6. Innvendig vanninstallasjon
DetaljerInnledende ROS-analyser for Vervet
Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Hana barnehage Miljøtekniske grunnundersøkelser- Resultater og vurderinger M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Problembeskrivelse... 3 2.1 Områdebeskrivelse... 3 2.2 Historikk...
DetaljerUndersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerMiljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport
DetaljerVeileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport
Veileder for undersøkelse av jordforurensning i barnehager og på lekeplasser på industristeder NGU Rapport 2007.039 TA-2263/2007 ISBN 978-82-7655-520-2 NGU Rapport 2007.039 Veileder for undersøkelse av
DetaljerKJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.
KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerSluttrapport Ren barnehagejord i Fredrikstad kommune
Sluttrapport Ren barnehagejord i Fredrikstad kommune November 2010 Innhold Innledning... 3 Kommunens organisering av prosjektet... 4 Undersøkelser... 4 Gjennomføring/resultater... 4 Økonomi... 5 Opprydding...
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerKonsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008
Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil
DetaljerVeileder for undersøkelse av jordforurensning i nye barnehager JORDFORURENSNING I BARNEHAGER
Veileder for undersøkelse av jordforurensning i nye barnehager JORDFORURENSNING I BARNEHAGER 2261 2007 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport
DetaljerTUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland
TUNGMETALLER I VILLSOPP FRA RANA Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland 1 FORORD Undersøkelsen ble gjennomført etter initiativ fra Mattilsynet Distriktskontoret for Nord-Helgeland (2005). Bakgrunnen
DetaljerFROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN
FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.
DetaljerArsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
DetaljerHvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse
Hvordan eksponeres vi for PFOS og PFOA og hva er mulig konsekvens/toleranse Fagtreff i vannforeningen 29.10.2012 Line Småstuen Haug, Folkehelseinstituttet ng/ml ng/ml PFOS PFAS i blod i Norge gjennom
DetaljerP7?l m>km MILJØVERNDEPARTEMENTET. Strategi. Barn og kjemikalier. Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier
P7?l m>km 1 MILJØVERNDEPARTEMENTET Strategi Barn og kjemikalier Strategi for å bedre barns beskyttelse mot farlige kjemikalier Innhold FORORD 3 UTFORDRINGER 4 Alle produkter inneholder kjemikalier Barn
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
DetaljerREN BARNEHAGEJORD I PORSGRUNN
REN BARNEHAGEJORD I PORSGRUNN Utført av: Miljørettet helsevern i Grenland Dato: 12.03.2009 Sammendrag: I forbindelse med Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser vedtatt
DetaljerGeokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse 3 av fire nordmenn bor i byer/tettsteder Byer/tettsteder utgjør 1 % av landarealet Gjennom
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM
Protokoll fra møte i Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden i VKM Dato: 04.10.06 Tid: kl 10:00 14:30 Sted: Veterinærinstituttet, 5 etg. Deltakere Fra Faggruppen
DetaljerByjord en GiftiG Historie
Byjord en GiftiG Historie av rolf tore ottesen og marianne langedal Bymessig bebyggelse legger beslag på 1 2% av Norges areal. NGu begynte en regional geokjemisk kartlegging av jord i byer i et tett samarbeid
DetaljerRAPPORT. Undersøkelse av arseninnholdet i jord i Stormyra barnehage
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 99.058 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Undersøkelse av arseninnholdet i jord i Stormyra barnehage
DetaljerNy E18 forbi Farris Hva er problemet?
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen
DetaljerJordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel
RAPPORT LNR 5744-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel Bergen kommune Jordundersøkelse i barnehager i Bergenhus bydel Bergen kommune Innhold 1. Innledning 6 2. Bakgrunnsinformasjon 9 2.1
DetaljerLillehammer. Målestasjoner for luftkvalitet. Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn)
Lillehammer Målestasjoner for luftkvalitet Bankplassen (gatestasjon) Lilleh.barnehage (bybakgrunn) Gatestasjon (180 moh) Bybakgrunnstasjon (210 moh) Målestasjon Bankplassen Lillehammer Målestasjon Lillehammer
DetaljerRAPPORT LNR Jordundersøkelse på fem lekeplasser i Bergen kommune
RAPPORT LNR 5763-2009 Jordundersøkelse på fem lekeplasser i Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge
DetaljerJordforurensning i barnehager og lekeplasser
Veileder for undersøkelse av jordforurensning i nye barnehager Jordforurensning i barnehager og lekeplasser TA 2261 2007 NGU Rapport 2007.032 (Revidert 15.08.2007, revidert 13.06.2008 og revidert 13.10.2008,
DetaljerKlassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk. Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland
Klassifisering av jord som farlig avfall Håndtering av krøllete regelverk Miljøringen14. mars 2016 Marianne Seland Forurenset jord? Hva trenger du for å finne ut om jord er forurenset? Når kan vi bruke
DetaljerNGU Rapport 2007.061. Kartlegging av jordforurensning i fire barnehager i Lørenskog kommune
NGU Rapport 2007.061 Kartlegging av jordforurensning i fire barnehager i Lørenskog kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1 Byjord... 4 1.2 Undersøkelser av jordforurensning i barnehager... 5 1.3 Hvilke
DetaljerVURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN I VANNOMRÅDET ØYEREN
Øyeren Vannområde Postboks 114 2151 Årnes Anmodning av Deres ref: 08.04.2015 Vår ref: 2015/74276 Dato: 09.09.2015 Org.nr: 985 399 077 Attn. Kristian Moseby VURDERING AV KVIKKSØLVINNHOLD I FISK FRA INNSJØER/FISKEVANN
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.
Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, onsdag 23. februar 2005 kl. 08-12.45 Deltakere Fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje
DetaljerNGU Rapport 2006.080. Kartlegging av jordforurensning i 12 barnehager i Stavanger
NGU Rapport 2006.080 Kartlegging av jordforurensning i 12 barnehager i Stavanger INNHOLD 1. INNLEDNING...4 1.1 Byjord... 4 1.2 Tidligere undersøkelser av jordforurensning i barnehager... 5 1.3 Hvilke
DetaljerRapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE
Rapport Tordenskioldsgate 9-13 OPPDRAGSGIVER Sjøkanten AS EMNE DATO: 7. MARS 2014 DOKUMENTKODE: 125760-RIGm-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.
DetaljerMATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
DetaljerNOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt
DetaljerRisikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune
ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 4021 Stavanger Postboks 8034 Postterminalen, 4068 Stavanger Tlf. 51 87 44 90 Fax. 51 87 43 81 www.smigruppen.no Org.nr. NO 992 152 265 Risikovurdering Slora, søndre del
DetaljerRisikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG
DetaljerVurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 1. april 2005 Vurdering av dioksiner og dioksinliknende PCB i kveite SAMMENDRAG Mattilsynet har de senere år
Detaljer1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering
Interesse for samarbeidsprosjekter? Eilen Arctander Vik, PhD 1)Miljørisikovurdering 2)Gravemassehåndtering Miljørisikovurdering Felles arealspesifikke retningslinjer (normverdier) Felles metodikk for
DetaljerForurenset grunn Spredning og kartlegging. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forurenset grunn Spredning og kartlegging Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Hva og hvor? Spredning Hvorfor kartlegge? Miljøgifter og forurenset grunn Forurenset
DetaljerNGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser
NGU Rapport 2009.059 Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser INNHOLD VEDLEGG 1: Deponier: grenseverdier VEDLEGG 2: Tilstandsklasser: grenseverdier og arealbruk 1. INNLEDNING Denne veilederen er ment å
DetaljerProtokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, torsdag 27. januar 2005 kl. 08-15.
Protokoll fra møte i Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk i VKM, torsdag 27. januar 2005 kl. 08-15.00 Deltakere Fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje
DetaljerBergen kommune Prosjekt Ren barnehagejord Sonja M. Skotheim og Viviann Sandvik Helsevernetaten
Prosjekt Ren barnehagejord Sonja M. Skotheim og Viviann Sandvik Helsevernetaten Byrådsleders avdeling, s erfaringer med prosjektet 260 barnehager undersøkt i 2008-2009 (NIVA) Ca. 10 jordprøver i hver barnehage
DetaljerRAPPORT LNR Jordundersøkelse i barnehager i Odda kommune
RAPPORT LNR 5712-2008 Jordundersøkelse i barnehager i Odda kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen
DetaljerHeksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks
Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på
DetaljerVurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV
Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet
DetaljerNOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7
NOR/312R0848.tona OJ L 253/2012, p. 5-7 COMMISSION REGULATION (EU) No 848/2012 of 19 September 2012 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on
DetaljerForslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning
Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall
DetaljerNGU Rapport 2007.007. Kartlegging av jordforurensning i 26 barnehager i bydel Grorud
NGU Rapport 2007.007 Kartlegging av jordforurensning i 26 barnehager i bydel Grorud Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2007.007 ISSN
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerTRYGG MAT. Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no
TRYGG MAT Åshild Krogdahl Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) www.vkm.no Hva er trygghet? Trygghet omfatter sikkerhet + tillit, dvs. har både en objektiv risikokomponent og en subjektiv: tillit til
DetaljerMiljøsaneringsbeskrivelse
Statsbygg Nord Miljøsaneringsbeskrivelse Fasadeutbedring Vardø Politihus 2015-05-07 J01 2015-05-07 Intern gjennomgang bakil kmull Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland
DetaljerUtvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt
Utvikling av regelverk for bruk av aske som gjødselprodukt Gardermoen, 15. oktober 2013 Mattilsynet, Hovedkontoret Torhild T Compaore Seniorrådgiver, Seksjon planter, økologi og GM Oversikt over innhold
DetaljerNGU Rapport 2007.054. Kartlegging av jordforurensning i 21 resterende barnehager i Oslo
NGU Rapport 2007.054 Kartlegging av jordforurensning i 21 resterende barnehager i Oslo INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 1.1 Byjord... 5 1.2 Tidligere undersøkelser av jordforurensning i barnehager... 6 1.3
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerJordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel
RAPPORT LNR 5746-2009 Jordundersøkelse i barnehager i Ytrebygda bydel Bergen kommune Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA
DetaljerNitrat i salat og spinat
Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for
DetaljerNGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet
NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...
DetaljerRettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport
Rettleiar for undersøking av jordforureining i barnehagar og på leikeplassar på industristader NGU-rapport 2007.039 TA-2333/2007 ISBN 978-82-7655-527-1 NGU-rapport 2007.039 Rettleiar for undersøking av
DetaljerRisikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid
Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid 1. SAMMENDRAG
DetaljerMiljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn
Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser
DetaljerKlage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.
Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda. Nemndsvedtak i saksnummer: 2006/01 Klager: Innklaget: Jøran Sten Pettersen Ved Forbrukerrådet Postboks 317 1702 Sarpsborg
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerGrunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning
Grunnforurensning Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013 Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Miljødirektoratet fra 1. juli + Myndighet forurenset grunn Klif Forurensningsloven
DetaljerKOSTHOLDSRÅDSVURDERING AV HARSTAD HAVN
Ugradert Klima- og Forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att. Bård Nordbø Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/176971 19.10.2010 985 399 077 Statens tilsyn far planter, fisk, dyr og næringsmidler
DetaljerRen Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
DetaljerKristiansandsfjorden - blir den renere?
Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,
DetaljerMiljøgifter i barns lekemiljø
Miljøgifter i barns lekemiljø Marianne Prestvik Hole Master i lærerutdanning med realfag Oppgaven levert: Mai 2008 Hovedveileder: Rolf Tore Ottesen, CHEM Biveileder(e): Lise Støver, Trondheim kommune Norges
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerStatens Vegvesen, Region Vest
Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende
DetaljerForurenset grunn - innføring
Forurenset grunn - innføring Erling Ytterås, seksjonsleder miljøgeologi Seminar om byggavfall og miljøgifter Stjørdal, 9. november 2015 Multiconsult ASA 1 700 fast ansatte 30 kontorer Rundt MNOK 2 000
DetaljerGrunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet
Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)
DetaljerNotat RIA-04 rev. 2 MULTICONSULT. 1. Bakgrunn. 2. Regelverk
Notat RIA-04 rev. 2 Oppdrag: Solasplitten - Støy Dato: 28. mars 2007 Emne: Oppdr.nr.: 211665 Til: Statens vegvesen Finn Estensen Kopi: Utarbeidet av: Richard Johan Holm Sign.: RJH Kontrollert av: Arne
Detaljer