Årsmelding og forsøksmelding 2010

Transkript

1 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Kleiva, 8400 SORTLAND TLF: FAX: Org.nr.: MVA E-post: Årsmelding og forsøksmelding

2 Innhold Årsmøte i Landbrukstjenesten Styreleder har ordet... 5 Takk... 5 Medlemskap i organisasjoner... 5 Styret i landbrukstjenesten Styresaker i Godtgjørelse til tillitsvalgte Valgkomitéens forslag for Personale Medlemstall og kontingent Medlemstilbud og aktiviteter Medlemsinformasjon Prosjektarbeid Møter, kurs og markdager Forsøk og registreringer Regnskap og budsjett Forslag arbeidsplan Medlemsliste Vedtekter Instruks for valgkomitéen Våre annonsører Felleskjøpet Trondheim Fiskå Mølle Nordland bonde- og småbrukarlag SpareBank 1 Nord-Norge Norsk Landbruksrådgiving OPUS Sortland Sortland videregående skole Kleiva Yara Norge Sør-Troms Potet og grønt Forsidebilder 1. Potet fra demonstrasjonsfelt på Kleiva, Sortland 2. Høsting av grovfôrfelt, Grytøy 3. Bruk av direktesåingsmaskin, Sortland 4. Eldhusbakeriets stand under Vesterålen Matfestival, Stokmarknes 2

3 3

4 Årsmøte i Landbrukstjenesten 2011 Torsdag 31.mars på Tjeldsundbrua Kro & Hotell kl Lunsj kl Oppmøte i kafeen. Møtet starter kl Saksliste Sak 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Sak 2. Valg av møteleder og referent. Sak 3. Valg av to personer til å skrive under protokollen. Sak 4. Årsmelding 2010 Sak 5. Revidert regnskap 2010 med revisjonsberetning Sak 6 Vedtektsendring 6 punkt 4: Nåværende tekst: Fastsette kontingent for neste år. Forslag ny tekst: Fastsette kontingent med virkning for inneværende år. Sak 7. Budsjettforslag for 2011 herunder forslag til ny medlemskontingent Kontingenten har ikke vært justert på 5 år og forslaget er tilpasset kontingenten i andre enheter. Arealgrupper og satser: daa kr daa kr daa og mer kr Støttemedlem kr. 300 Sak 8. Forslag arbeidsplan 2011 Sak 9. Valg av tillitsrepresentanter og ny valgkomité 1. Leder for styret (funksjonstid 1 år) 2. 3 styremedlemmer med funksjonstid 2 år fra henholdsvis Ofoten, Sør-Troms og Vesterålen. 3. Nestleder blant styremedlemmene (funksjonstid 1 år). 4. Personlige vararepresentanter for styremedlemmer: 3 med funksjonstid 2 år (fra henholdsvis Ofoten, Sør-Troms og Vesterålen). 5. Valgkomité med ny medlem fra region Ofoten med personlig vara. Velkommen til årsmøte! 4

5 Styreleder har ordet Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er en nøytral organisasjon for alle bønder i vårt område. Vi er en viktig organisasjon som skal være med på å hjelpe, bistå og utvikle oss bønder til å bli bedre yrkesutøvere. Det siste året har vært et utfordrende år for mange av oss. Det var store overvintringsskader og en ellers kald og våt vekstsesong som gjorde at veldig mange har for lite grovfôr. Jeg tror vi trenger en ekstra innsats når det gjelder grovfôrdyrking. Alle bruk bør ha en egen plan på hvordan en skal få mer og bedre grovfôr. For et par år siden begynte vi faktisk å arbeide med dette. I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Nord og Opus Sortland har vi laget et opplegg som vi kaller Grovfôrskolen. Det er en nettbasert skole som skal ende opp med at det lages en grovfôrplan på eget gårdsbruk. Dette opplegget er nå ferdig og noe utprøvd. På finnes 23 fagartikler om dyrking av grovfôr. Jeg oppfordrer dere til å ta en titt på dette og se hva dere har behov for. Grovfôrskolen kan gjennom teoretiske og praktiske oppgaver gi bedre kompetanse på veien mot å utarbeide egen grovfôrstrategi på gården. Det utarbeides også kursbevis. Prosjektet ble finansiert av Kompetanseutviklingsprogrammet for landbruket, KIL, Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark, og Nordland Fylkeskommune, pluss at det i tillegg er lagt ned betydelig egenandel fra Norsk Landbruksrådgiving Nord og Opus Sortland. Grovfôrskolen er et veldig stort prosjekt og det viser seg at slike ting kan vi kun få til hvis vi samarbeider. En svært viktig oppgave vi har i vår organisasjon er avløsertjenesten. Den er utfordrende og arbeidskrevende. For oss bønder er det betryggende å vite at vi kan få noen til å stelle dyra hvis ulykken er ute eller vi blir syke. Skal vi få dette til slik at alle som trenger avløsing på grunn av sykdom eller til ferie og fritid, må vi kanskje være villige til å forplikte oss til å ta imot en avløser som ellers ville være arbeidsløs noen dager. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland ønsker å være en organisasjon som kan gi helhetlig rådgiving for alle bønder uansett størrelse, produksjon eller geografi. Vi ønsker å gjøre hverdagen bedre og enklere for den enkelte bonde og vi ønsker å gjøre bonden enda dyktigere. Jeg takker nå av etter åtte år som styreleder og ønsker det nye styret lykke til med et interessant arbeid i en viktig organisasjon. Til slutt vil jeg gi honnør til våre ansatte. De gjør en kjempeinnsats og har en arbeidsvilje som er uvurderlig for vår organisasjon. Takk til dere alle. Med vennlig hilsen Inger Grethe Hansen Takk En stor takk rettes til de av kommunene i vårt distrikt som er med på å støtte oss økonomisk. Dette betyr mye for at organisasjonen kan opprettholde aktiviteten i distriktet. Vi takker også våre annonsører, støttemedlemmer, samarbeidspartnere og andre som bidrar til vår virksomhet. Medlemskap i organisasjoner Landbrukstjenesten er medlem i Norsk landbruksrådgiving (NLR), Norske landbrukstjenester (NLT), Norsk landbruksrådgiving Nord (NLN) og Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA). 5

6 Styret i landbrukstjenesten 2010 etter årsmøtet Fra Sør-Troms Harald Bjørn Gideonsen, Kvæfjord Dagfrid Killengreen, Harstad Fra Ofoten Sissel Myre Arntsen, Ballangen Lars Vidar Lindgård, Narvik Fra Vesterålen Inger Grethe Hansen, Sortland Geir Johnny Johansen, Andøy Ottar Kristoffersen, Bø vara Peder Johnsen, Harstad vara Fred Arne Stormo, Gratangen vara Tor Arne Johansen, Narvik vara Sigfred Nilsen, Tjeldsund vara Per Joakimsen, Hadsel vara Olav Stranda, Øksnes vara Tom Pål Holdø, Hadsel Leder for styret Inger Grethe Hansen Nestleder Harald Bjørn Gideonsen Repr. for ansatte: Arild Jakobsen vara Marvell Hanssen. Verneombud: Marte Sørbø Hoholm Styreleder Inger Grethe Hanssen var styreleder i Norsk landbruksrådgiving Nord til årsmøtet i NLN 2010 og styremedlem i Norsk landbruksrådgiving til årsmøtet i NLR Styreleder har deltatt på årsmøter i Norsk landbruksrådgiving og Norsk landbruksrådgiving Nord. Ansatte og styremedlemmer har representert organisasjonen på høstsamlinga til Norske landbrukstjenester og i andre relevante fora. Styresaker i 2010 Årsmøte Årsmøtedato, innkalling, revisjon og årsmelding. Personale og arbeidsplan. Organisering av arbeidet. Oppfølging av arbeidet i forhold til kommunal forvaltning. Økonomi: Forslag til regnskap 09 og budsjett 10 Forespørsel om annonsering for Hålogalandslakteriet SA. Ansettelse sivilarbeider. Hundekjeksprosjekt tildelt fra Bioforsk. Grågåsprosjekt i Sør-Troms Verv i Norsk landbruksrådgiving Nord (NLN) Oppfølging kommunale tilskudd i Kvæfjord og Harstad. Rammetilskudd for økonomirådgiving fra NLR. Innspill til landbruksmeldinga. Møteplan for styremøtene. Maskinteknisk rådgiving Valg av inkassoselskap Messeinvitasjon. Landbruk i nordavind

7 Offentlig forvaltning - rolle- og arbeidsavklaring i forholdet mellom landbrukstjenesten og kommunen. Beredskapsordning. Samarbeid med Bøndernes regnskapslag ARL BA. Samarbeid med Øko Prof Nord (tidl. Økologisk ideforum og Økoringen Nordre Nordland) Organisasjonsform i forhold til rådgiving og avløsning. Godtgjørelse til tillitsvalgte - orientering Støttemedlemskap for driftsmiddelleverandør Th. Benjaminsen AS, Andøy Organisering av bedriften funksjoner og arbeidsfordeling /daglig leder/ avdelingsledelse Landbrukstjenesten som skattbart objekt Sekretærtjenesten og samarbeid med Øko Prof Nord (tidl. Økologisk ideforum og Økoringen Nordre Nordland). Valg av representant i styret som har spesielt ansvar for avløserdelen. Helseforsikring. Økning i påslaget på avløsertjenestene. Nytt maksbeløp ved refusjon ved sykdom. Årsmøtet Regnskap og budsjett 7

8 Godtgjørelse til tillitsvalgte 2010 Sist endret av årsmøte 2008 Styreleder: kr per år. Møtegodtgjørelse: - møter over 6 timer 1600 kr per dag - møter inntil 6 timer: 800 kr per møte - telefonmøte: 500 kr per møte Eventuelle avløserutgifter er tatt høyde for i satsene. Telefongodtgjørelse for styreleder: kr. 100 per kvartal. Kjøregodtgjørelse etter Statens satser. Øvrig reisegodtgjørelse etter regning. Valgkomitéens forslag for 2011 Valgkomiteen foran årsmøtet i 2011 har bestått av: Ofoten: Jorunn Sommerseth -1 år vara Øyvind Hansen -1 år Sør-Troms: Elling Benjaminsen -2 år vara Trygve Johnsen -2 år Vesterålen: Jørgen Hesten -3 år vara Anders Bergum -3 år Ofoten har ledervervet i Region Faste styremedlemmer PERSONLIGE VARA Sør-Troms Fred Arne Stormo, Gratangen ny Andre Johansen, Kvæfjord ny Ofoten Bjørnar Tverfjeld, Evenes ny Birgitte Bruun Rørvik, Evenes ny Vesterålen Einar Kristiansen, Sortland ny Jeanette Nordeng, Lødingen ny Vesterålen Otto Fjordbakk, Hadsel ny Einar Åbergsjord, Andøy ny Alle velges for 2 år Einar Kristiansen, Sortland ny som styreleder, velges for ett år Harald Bjørn Gideonsen, Kvæfjord gjenvalg som nestleder, velges for ett år Godtgjørelse til tillitsvalgte 2011 Styreleder: kr pr år Møter: over 6 timer pr dag kr 1600 under 6 timer pr dag kr 1000 telefonmøte pr møte kr 500 Evt avløseutgifter er tatt høyde for i satsene. Telefongodtgjørelse: styreleder kr 300 pr kvartal styremedlem kr 100 pr kvartal Kjøregodtgjørelse: statens satser Øvrig reisegodtgjørelse etter regning. Forslag til valgkomiteen fra Ofotregionen: nytt medlem Øyvind Hansen, Ballangen og vara Anders Stavrum Larsen, Ballangen. Jorunn Sommerseth (sign.) Elling Benjaminsen (sign.) Jørgen Hesten (sign.) leder 8

9 Personale 2010 Rådgiving og administrasjon: Hovedkontor Vesterålen: Arild Jakobsen, rådgiver, 100 % stilling John-Erik Bjørlo, rådgiver/avløseradm, 20 % stilling Liv-Inger Sedolfsen, lønn- og regnskap, autorisert regnskapsfører, 100 % stilling, Marte Sørbø Hoholm, biolog/avløseradm, 100 % stilling Marvell Hanssen, rådgiver, 100 % stilling May Anita Østingsen, avløseradministrasjon, 50 % stilling Ragnhild Renna, daglig leder og rådgiver, 100 % stilling Kristian Ellingsen, sivilarbeider f.o.m. mai 2010 Avdelingskontor Sør-Troms: Ingrid Myrstad, rådgiver, 100 % stilling Avdelingskontor Ofoten: Roger Jakobsen, rådgiver, 80 % stilling Avløsere og landbruksvikarer: Adam Szubryt Aiste Sveistyte Alexander Johansen Andrea Berg Johnsen Annette Myrseth Bogdan Tomczyk Dag Arne Thorstensen Daivaras Laugalys Daniel P Olsen Eirik Arne Kristiansen Elisabeth Steffensen Fredrik Angell Moe Frode Ødegaard Gatis Apinis Geir Arne Norskott Gregorz Szmelter Hans-Arne Lydersen Ida Jeanette Pedersen Ignas Urbelis Ines Steinhöfel Ingrid Amundsen Ivar Simonsen Janusz Jaremko Janusz Suchoki Jaroslaw Piotr Bakowski Jaroslaw Szmagai Jaroslaw Tomas Rudski Jens Torleif Handeland Jim Erlend Ellingsen Jonas Lehn Josef Szmagai June Johansen Kai Andre Hansen Karl Robert Hauge Kaspars Laimins Khaldoun Al-Saeed Kjell Arne Dahl Fjordbakk Kristine Jakovele Krisztian Varga Laimonas Breidokas Lars Bjørnbakk Levente Toth Mann Si Brückner Marcin Sztorc 9

10 Martin Onsøien Mindaugas Greviskis Piotr Adamszyk Piotr Andrzej Pieczatkiewicz Ralf Seifert Rolf-Andre Fjordbakk Ronnie-Vidar Svenning Ronny Berg Ronny Sørensen Rune Botnmark Brurok Simon Allan F Germann Solfrid Bye Stefan Brückner Stian Sand Gunnarsen Stian Steffensen Sunniva Solgren Sverre Idar Bergseng Lakså Thomas Albrightsen Tonje-Beathe Frantzen Vidar Kristiansen Viktors Sobolevs Vytautas Zaromskis Øyvind Berg Johnsen 10

11 Medlemstall og kontingent 2010 Tabell 1: Medlemstall i 2010 fordelt på kommuner Kommune Medlemmer per Andøy 50 Ballangen 26 Bjarkøy 12 Bø 39 Evenes 13 Gratangen 13 Hadsel 77 Harstad 59 Ibestad 1 Kvæfjord 45 Lødingen 18 Narvik 17 Skånland 22 Sortland 76 Tjeldsund 16 Øksnes 21 Sum 505 Utvikling i medlemstall Medlemstallet er nå 505 medlemmer. Vi får noen nye medlemmer og samtidig noen utmeldinger. Noen er utmeldt som følge av at drifta ble lagt ned, og noen er strøket av medlemslista, fordi kontingenten ikke er betalt. Vi ønsker de nye medlemmene velkommen og håper de vil bruke organisasjonen aktivt. Takk for samarbeidet til de som har avslutta medlemskapet. Medlemskontingent 2010 Kontingenten er en arealbasert kontingent, med følgende arealgrupper og satser: daa kr daa kr daa og mer kr Støttemedlem kr. 300 Det beregnes 25 % merverdiavgift på kontingenten. Firmastøttemedlemmer 2010 Yara Th. Benjaminsen AS, Andøy 11

12 12

13 Medlemstilbud og aktiviteter 2010 Landbrukstjenesten har et vidt tjenestetilbud innen næringsutvikling i landbruket. Vi har stor etterspørsel etter planlegging i forhold til tiltak som gårdbrukerne ønsker å få utført, eksempelvis; driftsplaner, rådgiving vedr. søknader, finansieringsmuligheter, utvikling av ny næringsaktivitet. Vi utfører også regnskap og prosjektledelse innen landbruk, biologi og prosessledelse. Rådgiving i jord- og plantekultur er fortsatt et viktig arbeidsområde og vi tilbyr også noe rådgiving på husdyr bl.a. mineralbehov og råd vedrørende oppstalling av storfe. Avløsertjenester og landbruksvikarvirksomhet Avløsertjenestene utgjør over halvparten av årsomsetningen. Medlemmene tilbys avlønning av arbeidskraft og Landbrukstjenesten tar arbeidsgiveransvaret for avløseren med de forsikringer som hører til et arbeidsgiverforhold. Vi har i 2010 hatt arbeidsgiveransvar på vegne av 116 gårdbrukere. Det er utført avløsning i 24,3 årsverk samla for ferie og fritid, sykdom og andre oppdrag. I løpet av 2010 har vi hatt landbruksvikarvirksomhet i kommunene Andøy, Ballangen, Bjarkøy, Bø, Evenes, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Lødingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund og Øksnes. Økonomisk veiledning og etableringsveiledning I 2010 ble det jobbet med mange oppdrag som omfattet utarbeidelse av forretningsplaner, driftsplaner, kontakt med finansieringsinstitusjoner, stipendsøknader, likviditetsbudsjett med mer. Planene omhandlet tradisjonell jordbruksdrift på sau, storfe, geit og gris, og tilleggsnæringer som reiseliv, grønn omsorg og småskalamatproduksjon. Vi har utført utredninger og kalkulasjon i forbindelse med tvistespørsmål vedrørende jordleie og jordleiepris og også konsesjonsbehandling.. Taksering Vi har hatt oppdrag på taksering av landbrukseiendommer. Oppdragene har hovedsaklig vært verdifastsettelse i forbindelse med ordinært salg, generasjonsskifte og renteforhandling/refinansiering. Arild Jakobsen er autorisert takstmann. Jordprøver og gjødselplaner, samt testinger av gjødselspredere og åkersprøyter For vekstsesongen 2010 ble det laget 160 gjødselplaner. Høsten 2010 var vi på 67 bruk og tok ut i alt 487 jordprøver for fullstendig analyse eller for ph-måling. Vi utfører oppmåling av areal med GPS. Funksjonstest av åkersprøyte ble utført på ei åkersprøyte i Konsekvensutredning og kartlegging Det er utført konsekvensutredninger i forbindelse med søknad om nydyrking av myr. Dette innebærer kartlegging av det biologiske mangfoldet samt vurdering av områdets dyrkingsevne. Det kreves konsekvensutredning dersom man planlegger nydyrking av et område større enn 50 daa. Kulturlandskaps- og miljøarbeid Vi hadde i løpet av året flere opplegg overfor landbruksforetak der vi informerte om SMILmidler, veileda om miljøplan og miljøtilskudd. Disse møtene, fagdagene og kursene var delfinansiert av midler fra Fylkesmannen i Nordland informasjonsmidler til miljø- og kulturlandskap. Det er gjennomført individuell veiledning på Miljøplan trinn en og to overfor flere brukere. Vi har utarbeida en rekke søknader på SMIL-midler og ordningen organisert 13

14 beitebruk. Landbrukstjenesten har deltatt på møter og levert høringsuttalelse til revidering av Strategisk plan for SMIL og NMSK-midlene i LoVe-regionen. Det er også utført skjøtselsplaner for flere områder i regionen for kvalifisering til søknad om miljøtilskudd. I samarbeid med Reidar Larsen sendte Landbrukstjenesten inn forslag til kandidat på Kulturlandskapsprisen 2009 som deles ut av Fylkesmannen i Nordland. Forslaget ble sendt inn på ny i Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom fire landbruksforetak; Egil og Else Norheim, Jack Olsen, Roar Larssen og Roger Novstad i Holmstaddalen i Sortland kommune. Begrunnelsen for fremming av kandidaten er at arbeidet som er utført langs Holmstadelva i Holmstaddalen har gitt området et kulturlandskapmessig løft og fremstår som et attraktivt turområde for turgåere og fiskere. Innsamlinga av landbruksplast I Vesterålen kjøres innsamlinga om våren en gang per år. Ordninga administreres av RenoVest IKS. Vi formidler informasjon om ordninga og dato for innsamlinga til gårdbrukerne. Arbeid med produksjonstilskuddssøknader og avlingssvikt Landbrukstjenesten har i 2010 hatt en del oppdrag for landbruksforetak med å klage på tildelt tilskudd. Vi har også hatt oppdrag med utfylling av søknad om kompensasjon i forbindelse med reparasjon av eng etter overvintringskade og søknader om erstatning ved avlingssvikt. Matnettverket Ragnhild Renna er matkontakt for matnettverket i Nord-Norge og bistår lokale matprodusenter og bedrifter med kontakt mot matnettverket Matkontakten har deltatt på strategisamling i regi av Matnettverket og produsert artikler til bladet Matlyst. Kurs, Lokalmat inn i butikk, ble gjennomført på Kleiva, Sortland jan Forelesere: Frode Kristensen, KSL Matmerk og Fred Graham, SAS Institute. Det var 7 kursdeltakere. I 2009 og 2010 har vi kjørt nisjenettverk for småskalaprodusenter i Vesterålen. Planlagt HACCP-kurs og Smaksverksted er overført til Sekretariat for Norsk landbruksrådgiving Nord (NLN), tidl. forsøksringene i Nordland (FIN) til april 2010 med overgangsperiode i forhold til ny sekretær. Representant i styringsgruppe Grovfôrskolen til prosjektslutt desember Ansvarlig: Ragnhild Renna. KSL: Marvell Hanssen har utført 25 KSL-revisjoner i Klimastasjonen til Bioforsk. Sortland vgs - Kleiva har leid ut areal til stasjonen, mens Landbrukstjenesten v/ Arild Jakobsen står for drift. Regnskap Liv-Inger Sedolfsen er autorisert regnskapsfører og utfører regnskap for flere firma. 14

15 Medlemsinformasjon 2010 Web Vår hjemmeside blir kontinuerlig oppdatert med både faglig og praktisk informasjon bl.a. for å informere våre medlemmer om ledige avløsere og landbruksvikarer. Denne sida fikk i 2010 et ansiktsløft, for å gjøre den mer brukervennlig og gjøre all informasjonen mer tilgjengelig. Vår lokale nettside i regi av Norsk Landbruksrådgiving, blir og hyppig oppdatert med faglig informasjon. Nyhetsbrev Vi sender ut nyhetsbrev til medlemmene på e-post, omtrentlig en gang pr. uke. Vår erfaring er at denne måten å annonsere og få ut faglig informasjon på er effektiv og gjør at vi kan nå flere og oftere. Vi får tilbakemeldinger på at nyhetsbrevene våre er varierte og gode, samt attraktive for landbruksbedrifter som ønsker å annonsere til våre medlemmer. SMS Vi bruker SMS for å annonsere ledige avløsere samt møter og kurs som foregår i de forskjellige medlemskommunene våre. På denne måten når vi medlemmene direkte. Medlemsskriv I året som gikk hadde vi 2 medlemsskriv som gikk ut på papir til alle medlemmene våre. Disse inneholdt forskjellig faglig og administrativ informasjon fra våre rådgivere, artikler fra stordyrveterinærene, samt annonsering av kommende kurs og møter. Disse medlemsskrivene er spesielt viktige for at vi skal nå også de av medlemmene våre som ikke får nyhetsbrev på e- post og SMS. I tillegg bidro vi med fagartikler til Våronnavisa 2010 i samarbeid med de øvrige enheter innen Norsk landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark, artikler til Landbrukstidende og vekstrapporter til Nationen. 15

16 Prosjektarbeid Fremmede arter Fremmede og introduserte arter er et økende problem i norsk flora og fauna, og utgjør en stadig større utfordring. Direktoratet for Naturforvaltning, i samarbeid med andre sektorer, arbeider mot å finne gode tiltak mot fremmede arter. Landbrukstjenesten ble i 2009 leid inn for å kartlegge utbredelsen av tromsøpalme, lupin, kjempespringfrø og sibirbjørnekjeks, langs riksog fylkesveier i Vesterålen. Prosjektet fortsatte i 2010, med kartlegging i Ofoten og Hamarøy. Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannen i Nordland og forventes å fortsette i Ansvarlig: Marte Sørbø Hoholm. Forvaltningsplan for gås i Sør-Troms Våren 2010 ble Landbrukstjenesten kontaktet av flere gårdbrukere i Sør-Troms som opplever økende beitepress og påfølgende avlingsskader fra grågås. Det ble satt i gang et forprosjekt, i samarbeid med kommunene Bjarkøy, Harstad og Kvæfjord, for å utrede problemet og sommeren 2010 kom arbeidet med en forvaltningsplan i gang. Kommunene har leid inn Landbrukstjenesten til prosjektledelse, og prosjektet er kommet godt i gang. Spørreundersøkelser, utredninger, befaringer og digitale kart er på plass og planen skal stå ferdig i mai Prosjektleder: Marte Sørbø Hoholm. Vesterålen Matfestival en hyllest til Golfstrømmen Vesterålen Matfestival er en ny festival for hele Vesterålen, som bygger videre på Hadsel Lamog laksefestival. Matfestivalen ønsker å skape aktiviteter knyttet til mat, kultur og opplevelse, og matprodukter fra hele Vesterålen skal inviteres og presenteres. Et av målene med festivalen er å presentere et vidt spekter av produkter fra sjø og land i regionen, samt skape en møteplass for små- og storskala matprodusenter. Landbrukstjenesten hadde i 2010 prosjektledelsen for festivalen, og fortsetter med det også i Ansvarlig: Ragnhild Renna og Marte Sørbø Hoholm. Første bevaringsverdige sorter godkjent i Norge Mattilsynet har godkjent potetsortene Rød-Kvæfjord og Tromøypotet som bevaringsverdige sorter i Norge for oppføring på norsk offisiell sortsliste. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland har på oppdrag fra produsentlaget Sør-Troms potet og grønt arbeidet med potetsorten Rød- Kvæfjord de siste årene. Arbeidet har resultert i ei dyrkingsveiledning. Produsentlaget ønsker å tilby Rød-Kvæfjord som en delikatessepotet. Arbeidet med Rød Kvæfjord har fått økonomisk støtte fra Kvæfjord kommune, Fylkesmannen i Troms og Innovasjon Norge. Bevaringsverdige sorter er eldre sorter/landssorter som er naturlig tilpasset lokale eller regionale forhold og som er gått ut av bruk. Disse sortene står i fare for å forsvinne. Bevaring gjennom bruk er et viktig ledd i bevaring av disse sortenes genetiske variasjon. Oppføring på sortslista muliggjør oppformering og omsetning og dermed økt tilgjengelighet av disse sortene for dyrking. Bilde 1- Foto: Ingrid Myrstad. 16

17 Grovfôrskolen Grovfôrskolen er et samarbeidsprosjekt for alle enhetene i Norsk landbruksrådgiving i Nord- Norge. OPUS Sortland ved Siri Hella er prosjektleder. Grovfôrskolen består av fagstoff om grovfôr, oppgaver og en studieplan. Fagstoffet er skrevet av rådgiverne i de forskjellige enhetene i Nord-Norge. Oppgavene er laget av Siri Hella. En finner både fagstoffet, oppgavene og studieplanen på websida I 2010 ble det kjørt grupper i Nordland og Troms for utprøving av Grovfôrskolen. Landbrukstjenesten hadde ei slik gruppe i Vesterålen. Man brukte da opplæringsplattformen It`s learning, som brukes i den videregående skolen. Oppgavene til Grovfôrskolen lå på It`s learning. En skulle bruke opplæringsprogrammet som kommunikasjonskanal mellom kursdeltaker og veileder, bl.a. for å svare på oppgavene. En har gått bort fra å bruke opplæringsplattformen It`s learning. Kursene i Grovfôrskolen bør være ei blanding av forelesning og jobbing med fagstoff over 3-4 samlinger. Deltakerne plukker ut av fagtema, som er relevant for deres drift. Kursdeltakerne skal i ei hovedoppgave lage en grovfôrstrategi for eget bruk. I forbindelse med prosjekt Grovfôrskolen har det vært arbeidet med oppjustering av fagdatabasen og overflytting av fagartikler fra tidligere web til Våronnavisa Arild Jakobsen fra Landbrukstjenesten og Ragnvald Tollefsen, Landbruk Nord, var redaktører for Våronnavisa Avisen er et samarbeid mellom de ulike enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i Nordland, Troms og Finnmark. Våronnavisa er en årlig utgivelse med fagstoff som gis ut til alle gårdbrukere i Nord-Norge og andre innen landbruket.. Bygdekompass Ragnhild Renna har vært ansvarlig for Bygdekompasskurs som startet opp i Andøy oktober Bygdekompass er Nordland Bondelags prosjekt Bygdemobilisering som gjennomføres i samarbeid med Landbrukstjenesten. Dette er et etablererkurs som kjøres ute i bygdene. Kursene kan bidra til avklaring rundt egne næringsutviklingsideer. Det skjer også en mobilisering og utvikling ved at folk møtes og snakker om mulighetene i eget lokalsamfunn. Intensjonen var også at man skulle bruke bygdekompasset i prosessen med landbruksplan i Hadsel. Plangruppa ønsket å starte opp, men det var vanskelig å få prosessen igangsatt. Jordskokkprosjekt Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er med i et nasjonalt jordskokkprosjekt. Prosjektet styres fra Bioforsk Landvik og har tittelen: Cultivation of Jerusalem artichoke under long day conditions quality characterization and health aspects. Hovedmålet med prosjektet er å finne 17

18 fram til gode sorter under nordiske forhold og undersøke kvaliteten (ytre indre) på disse. Prosjektet skal også undersøke helseeffekt på dyr ved innblanding av jordskokk i dyrefôr. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland plantet i 2009 et sortsfelt med sorter fra inn- og utland. Vekst og blomstring ble registrert i flere omganger gjennom høsten-09. Sortsfeltet ble høstet tidlig vår Avlingene ble sortert og veid og resultatene ble lagt fram på prosjektmøte på Bioforsk Landvik i Grimstad den 4.november. Prosjektet fortsetter til Ansvarlig Ingrid Myrstad. Bilde 2 Jordskokkblomst. Foto Ingrid Myrstad Prosjekt Presibærnor Et 4-årig prosjekt i samarbeid med Forsøksringen bær på Toten/Hedmark og Bioforsk. Tema: Presisjonsgjødsling til jordbær og bringebær. Prosjektet startet opp i 2008 og avsluttes i Landbrukstjenesten gjennomførte i 2010 registrering av blomstring (dato), antall utløpere og antall blomsterstander og blomster i 4 forskjellige jordbærsorter. Ansvarlig: Ingrid Myrstad. Prosjekt Utprøving av nye jordbærsorter I 2009 startet Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland, Landbruk Nord og Tromsø og omegn forsøksring et prosjekt i samarbeid med Graminor AS. Prosjektet går ut på å prøve ut nye jordbærsorter. De første sortene ble plantet ut i 2009 og skal være ferdig registrert i Vi håper at dette arbeidet kan bli kontinuerlig slik at alle nye, lovende jordbærsorter også kan prøves ut her nord. Prosjektet er for perioden fått økonomisk støtte fra Graminor og Fylkeskommunen i Troms. Ansvarlig: Ingrid Myrstad. Prosjekt Eksotiske vekster Et prosjekt i samarbeid med IBOS på Melbu. Ansvarlig: Ingrid Myrstad. Bilde 3 og 4 Prosjekt Eksotiske vekster. Foto Ingrid Myrstad Prosjekt Bekjemping av hundekjeks Bioforsk Holt har fått støtte til prosjektet Hvordan kontrollere hundekjeks biologiske tiltak og fellestiltak i samfunnet. Hovedmålet er å utvikle kunnskap om hvordan man kan kontrollere etablering og vekst av hundekjeks. Prosjektet skal også finne fram til aktuelle organisasjonsformer for fellestiltak mot hundekjeksen. Det skal gjøres forsøk og undersøkelser i 3 bygder i Nord-Norge og ei bygd i hvert fylke. I Troms er Tovik i Skånland kommune blitt valgt ut til å være med. Det betyr at Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland også vil være en aktør i dette prosjektet. 18

19 Dagens utbredelse av hundekjeks er svært stor og det er neppe noen art som har så stor betydning for jordbrukslandskapet i kyst-norge. Per i dag står vi uten tilstrekkelig kunnskap til å takle problemet med hundekjeks på en miljømessig forsvarlig måte. Dette er derfor viktig arbeid og vi er svært fornøyd med å kunne ta del i dette prosjektet. Landbrukstjenesten hadde i 2010 et demonstrasjonsfelt på Sandstrand der ulike behandlinger ble gjennomført mot hundekjeksen. Bilde 5- Terje Benjaminsen fra Sandstrand bruker beitepusser til å kutte ned hundekjeksen. Foto: I. Myrstad Botanisering på Trondenes Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland ble i 2009 forespurt av Trondenes Historiske senter / Sør-Troms Museum om å følge opp deler av skjøtselplanen som var utarbeidet for noen arealer på Trondenes. Skjøtselplanen var utarbeidet av Fylkesmannen i Troms. Flere områder skal settes tilbake til opprinnelig kulturlandskapspreg. Dette skal skje hovedsakelig ved beiting av sau og/ eller storfe og hest. Landbrukstjenesten ble bedt om å dokumentere denne prosessen og har kartlagt vegetasjonen på to arealer i 2009 og For å fange opp endringene i vegetasjonen på grunn av beiting, må denne kartleggingen utføres over flere år. Ansvarlig: Ingrid Myrstad. Fuglekartlegging på Trondenes Trondenes Historiske senter har ansvar for å kartlegge dyre- og fuglelivet rundt Laugen Landskapsvernområde på Trondenes. I forbindelse med botaniseringen som ble gjort i området sommeren 2010, ble Landbrukstjenesten forespurt om å kartlegge det usedvanlig rike fuglelivet rundt Laugen, spesielt med hensyn til de truede fugleartene sjøorre og horndykker. Området ble kartlagt i tre omganger for å registrere antall fugl, reir og klekkesuksess. Ansvarlig: Marte Sørbø Hoholm. Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift; Økosau og GFR-mjølk og andre produksjoner. Ansvarlig: Roger Jakobsen, Arild Jakobsen og Ragnhild Renna. Det er kjørt produsentgrupper på grovfôr i Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Vi har hatt infomøter om ØkoSau. Arbeidet støttes av midler fra Norsk Landbruksrådgiving gjennom bevilgning fra Statens landbruksforvaltning. SAU I MEDVIND - prosjekt initiert av jordbrukssjef Tor Andersen i Bø kommune. Prosjektet skal fokusere på utviklingsmuligheter i saueholdet. Arbeidet med søknad om finansiering fortsatte i 2010 og det forventes å være fullfinansiert i Landbrukstjenesten er prosjektansvarlig. 19

20 FRAM AGRO FRAM AGRO er et bedrifts- og ledelsesutviklingsprogram i regi av Innovasjon Norge med vekt på gården som bedrift og bonden som bedriftsleder. Målsetting, strategi, veivalg, økt konkurransekraft og overlevelsesevne står sentralt. Etter en rekruttering blir deltagerbruk valgt ut, der de tilbys 6 todagers samlinger, pluss individuell rådgivning på 58 timer per foretak, mellom samlingene. Hele programperioden varer normalt 1,5 år. Høsten 2009 startet et nytt FRAM-program, denne gangen i Salten. Rådgivere på det nye programmet som avsluttes i 2011 er Ragnhild Renna og Arild Jakobsen. 20

21 Møter, kurs og markdager 2010 Kurs for avløsere Den 15. november arrangerte Landbrukstjenesten kurs for avløsere på Kleiva. Veterinær Wenche Andersen gikk gjennom smitte og smitteforebyggende tiltak, og John-Erik Bjørlo holdt foredrag om fjøsrutiner i forbindelse med melking, fôring og sykdom, samt avløsernes rettigheter og plikter. Det ble et flott og nyttig møte for de 10 oppmøtte avløserne, og det hele ble avsluttet med en sosial samling på restaurant. Bilde 6: Avløsere på kurs. Foto: Dag Erlandsen, Sortlandsavisa. Kurs: Nye grønnsaker en spennende utfordring for landbruket i Nord-Norge Den 27. august ble det arrangert et kurs i Bø i Vesterålen der formålet var å skape inspirasjon og rekruttering innen hagebruksnæringa. Innleide fagpersoner var landbruksveileder Arnulf Rein fra Telemark og økologisk grønnsaksdyrker Tom Harald Eckell fra Vestfold. Arnulf Rein fortalte kort om prosjektet Mat for etniske minoriteter som han var med å starte i Telemark i Prosjektet har prøvd ut flere hundre typer grønnsaksvekster og de fleste har tilpasset seg det norske klimaet godt. Tom Harald Eckell har vært tilknyttet prosjektet og er den som har prøvd ut alle nye sorter og arter. Kurset ga faglig kompetanse på dyrking av nye typer grønnsaker. Dyrkingsveiledning for noen av vekstene ble gjennomgått og den enkelte kursdeltaker fikk utlevert skriftlig veiledning for alle vekstene. Kurset samlet ca 20 deltakere og ble arrangert i samarbeid med Vesterålen Matfestival. Autorisasjonskurs Alle som vil kjøpe og bruke plantevernmidler må ha autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat), og dermed gå et autorisasjonskurs. Autorisasjonen må fornyes hvert 10. år. Følgende kurs er gjennomført i 2010: mars: Fornying av autorisasjon. Sted: Rå, Borkenes april: Autorisasjonskurs for nybegynnere. Sted: Rå, Borkenes april: Fornying av autorisasjon. Sted: Kleiva, Sortland - 13., 14. og 21. april: Autorisasjonskurs for nybegynnere. Sted: Kleiva, Sortland juni: Autorisasjonskurs for nybegynnere. Sted: Håkvik, Narvik. Kursene på Rå ble arrangert av Troms Landbruksfaglige Senter. Kursene på Kleiva og i Håkvik ble arrangert av Landbrukstjenesten. Landbrukstjenesten hadde mye av undervisningen på disse 3 kursene, men i kursene på Kleiva bidro lærere der med en god del undervisning. Kompostkurs Våren 2010 kjørte Landbrukstjenesten v/ Ragnhild Renna kurs i kompostering for medlemmer i Sortland hagelag. Bekjemping av hundekjeks markdag den 16. september. Prosjektet Bekjemping av Hundekjeks ble startet opp i Troms etter et åpent møte på Sandstrand den 24. juni i år. I etterkant av møtet ble det anlagt et demonstrasjonsfelt på Sandstrand der ulike behandlinger mot hundekjeks er blitt gjennomført i løpet av sommeren. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland ved Ingrid Myrstad og Bioforsk ved Espen Haugland 21

22 inviterte alle interesserte på Sandstrand/Tovik til ei faglig samling i demonstrasjonsfeltet den 16. september. Det ble gitt informasjon om hvilke type behandlinger som var gjennomført i feltet og resultatet av disse behandlingene var tydelig å se i feltet. Det er for tidlig å trekke konklusjoner og prosjektet og demonstrasjonsfeltet forsetter i Markdager/markvandringer i grovfôr Landbrukstjenesten hadde i 2010 flere markvandringer innen grovfôrproduksjon hos medlemmer i Andøy, Bø, Bjarkøy, Evenes, Gratangen, Hadsel, Harstad, Lødingen, Narvik, Sortland, Tjeldsund. Tema som ble tatt opp varierte. Sentrale tema var overvintringskader, reparasjon av eng med direktesåmaskin, jordarbeiding, jordkultur, drenering, såvare, arter og sorter, gjødsling, høstetidspunkt med demo av høstetidsprognose, fôrkvalitet, ugras, kalking mv. Ansvarlige rådgivere var: Arild Jakobsen, Marvell Hanssen, Ingrid Myrstad, Roger Jakobsen, Ragnhild Renna. Potetmarkdag på Kleiva den 20. september. Landbrukstjenesten hadde i 2010 et demonstrasjonsfelt med flere gamle og nye potetsorter. Feltet ble tatt opp den 20. september med god hjelp av elever ved Sortland vgs. avdeling Kleiva. Det ble avholdt markdag etterpå der informasjon om sortene og avling ble lagt fram. I tillegg til elevene og to lærere kom to potetdyrkere fra området rundt Sortland. Ansvarlig rådgiver: Ingrid Myrstad. Potetmarkdag på Borkenes den 21. september. Markdagen på Borkenes ble lagt opp som en kjøretur med besøk til 3 dyrkere. De fleste dyrkerne var opptatt med opptak av poteter på egen gård, men 5 personer hadde satt av tid til noen timer felles potetprat. Det store tema i år har vært avling. Sein vår og begredelige temperaturer har ført til mange spekulasjoner om det i det hele tatt blei noe å høste. Fin høst med bra temperaturer og fravær av nattefrost har på Borkenes i Sør-Troms ført til bedre resultat enn ventet. Litt sortsvariasjoner, men et snittresultat på ca % av normalen. Vi avsluttet markdagen med kaffe og kake. Undertegnede hadde med seg prøver av alle sortene fra demonstrasjonsfeltet på Kleiva. Info om alle sortene ble gitt. Ansvarlig rådgiver: Ingrid Myrstad. Fagmøte lam og fagseminar hest I samarbeid med stordyrveterinærene stod landbrukstjenesten som arrangør for fagmøte om leddsykdom og sepsis hos lam, og i samarbeid med Vesterålen kompetansesenter fagseminar med foring av hest. Nordland fylkeskommune har støttet arrangementene økonomisk. Fagmøter Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks Høsten 2010 inviterte vi forsker Lars Olav Brandsæther fra Bioforsk Plantehelse for å fortelle om siste nytt når det gjelder bekjemping av høymole og hundekjeks. Vi fikk ett dypdykk i biologien til høymole og mange resultater fra flere forsøk og undersøkelser. Møtene hadde godt oppmøte og ble arrangert på følgende steder: - Mandag 8. nov kl Troms vgs. Rå, Borkenes - Mandag 8. nov kl. kl Sortland vgs. - Kleiva - Tirsdag 9. nov kl Evenes hotell, Bogen i Ofoten Åpen gård i Harstad Landbrukstjenesten v/ Ingrid Myrstad og Marvell Hanssen deltok med stand på åpen gård arrangementet til Trondenes Bondelag. 22

23 23

24 Forsøk og registreringer Avlingsregistreringer 2010 Det ble gjort tre avlingsregistreringer av 1. slått i 2010, hvorav to i Bø og ei i Sortland kommune. På andreslåtten ble det gjort fem avlingsregistreringer i Sortland kommune. I teksten refereres det til døgngrader. Døgngrader angir summen av døgnets gjennomsnittstemperatur fra vekststart. Til eksempel vil ei uke der det er 10 grader i gjennomsnittstemperatur i døgnet hver av de syv dagene, gi 70 døgngrader. Hos Bodil V. og Rolf Lehn på Sortland ble det gjort registrering av 1.slått i strandrøreng som ble høstet 29. juni. Avlinga var på 418 kg TS/daa. Det var 70 % avlingsmengde sammenlignet med førsteslåtten i 2009 på samme areal. Arealet ble høstet ekstremt tidlig, sesongen tatt i betraktning. Men ei eng med strandrør som dominerende vekst bør høstes betydelig tidligere enn timotei. 29. juni var det kun 430 døgngrader ut i vekstsesongen. Ca 500 døgngrader er til sammenligning referansemålet for timoteieng med en kvalitet på 0,90 FEm/kg TS. Hos Rolf Hugo Eriksen i Bø ble det gjort to avlingsregistreringer i ny timoteieng den 7. juli. Det var ca 510 døgngrader ut i vekstsesongen. På det ene skiftet ble det målt ei avling på 610 kg TS/daa, på det andre var det ei avling på 426 kg TS/daa. Gjennomsnittsavlingen som er registrert av Landbrukstjenesten i en periode på 24 år er på 534 kg TS/daa på førsteslått var avlingsmessig betydelig under gjennomsnittet for veldig mange av våre medlemmer som følge av overvintringsskader, lave temperaturer i vekstsesongen og ellers ugunstige vekstforhold. På andreslåtten ble det tatt ut tre avlingsregistreringer hos Helle Grønvall og Tore Henriksen på Sortland. Denne avlingsregistreringa ble gjort ca 570 døgngrader etter 1. slått, den 23. og 24. august. Gjennomsnittsavlingen var på 252 kg TS/daa. Arealet ble gjødslet svakt etter førsteslått. Strandrørarealet hos Bodil V. og Rolf Lehn ble høstet igjen den 26. august. Det var 698 døgngrader etter 1. slått, og avlingen var på 411 kg TS/daa. Etter 1. slått ble det gjødslet med 3 tonn gylle og 15 kg Fullgjødsel per daa på dette skiftet. Hos John-Erik Bjørlo ble det gjort avlingsregistrering av 2. slått den 7. september. Avlingen var på 349 kg TS/daa. Avlingen ble tatt ca 580 døgngrader etter 1. slått. Etter 1. slått ble det på det aktuelle skiftet gjødslet sterkt med gylle og 30 kg per daa. 24

25 Høstetidsprognose fra gjenvekst i 2010 Inneværende høstesesong deltok Landbrukstjenesten i et forsøk i regi av Bioforsk, hvor et fôrkvalitetsprognoseverktøy ble testet ut i gjenvekst etter førsteslått. Årets feltvertskap var Helle Grønvall og Tore Henriksen på Nordnes gård utenfor Sortland. Gårdsbruket ligger i nær avstand til klimastasjonen på Kleiva som brukes som målestasjon. Enga til vertskapet på Nordnes gård var ei tredje års eng som er dominert av timotei. Jordtypen forsøket ble utført på var siltig mellomsand. Gårdsbruket er et melkeproduksjonsbruk, og enga var ikke vårbeita. Landbrukstjenesten har tidligere deltatt i testingen av høstetidsprognoseverktøy for førsteslått. Dette verktøyet har vist seg å være et bra hjelpemiddel til å bestemme fôrkvaliteten på eng. For sommerens forsøk på gjenvekst viste det seg at de lokale forsøksdataene ikke stemte veldig bra med prognoseverktøyet med tanke på energikonsentrasjon. Både i forsøket hos oss og forsøket i Salten, var kvaliteten på prøvene fra enga betydelig bedre enn det verktøyet anslo. De andre forsøksfeltene i Norge hadde imidlertid resultater som stemte godt med verktøyets beregninger. For beregning av lokal avling og fiberinnhold, var de lokale dataene bra i takt med verktøyet. Vi oppfordrer gårdbrukere til å bruke verktøyet sammen med egne observasjoner av planteutviklinga for å anslå lokal kvalitet på grovfôret. Det foreligger ingen rapport fra Bioforsk enda for forsøket på gjenveksten i 2010, men når denne foreligger vil den publiseres på Landbrukstjenestens hjemmeside. Tabell 1 - Resultater, hvor fargede ruter viser lokale resultater, mens lyse ruter viser verktøyets prognoser. Prøve nr Dato Avling Pred avl 2.slått Pred NDF Pred INDF Pred FEm Pred Råprotein Rådgivingsenhet NDF INDF FEm Råprotein Midtre Hålogaland A 24.aug ,5 47,3 5,2 5,7 0,988 0,89 18,3 18,5 B ,9 47,3 5,0 6,7 0,975 0,89 19,1 14,1 uten kalibrering ,7 7,7 0,89 16,1 25

26 Eng-gjødsling med blaut storfegjødsel og ulike mineralgjødseltillegg Høstesesongen 2010 ble det gjennomført et stort gjødslingsforsøk i Nordland og Troms. Syv av enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i Nord-Norge hadde til sammen ti forsøksfelt. Forsøket var et småruteforsøk med seks ulike ledd, fem forskjellig mineralgjødslinger, og ett kontrolledd der det kun ble gjødsla med husdyrgjødsel. Det var tre gjentak. Hele feltet ble gjødslet med 2,5 til 3 tonn husdyrgjødsel per dekar om våren og etter 1. slått. I tillegg ble det gjødslet med 10 kg nitrogen per dekar om våren, og 6 kg nitrogen per dekar etter 1. slått med ulike mineralgjødselslag. Resultatene viser at avlingsnedgangen mellom nulleddet, der det kun ble tilført husdyrgjødsel, og fullgjødselleddene er på ca 30 %. Når vi ser på alle forsøksfeltene er det svært liten forskjell mellom fullgjødseltypene og OPTI-NS i avlingsrespons, men når vi ser på hvert enkelt forsøksfelt ser vi variasjon i avlingsnivå mellom fullgjødseltypene og OPTI-NS. Dette skyldes i all hovedsak forskjell mellom jordtypene på de ulike forsøksstedene. OPTI-KAS har 7,6 % lavere avling enn fullgjødselleddene. Figur 1: Avlingsmengde (kg tørrstoff/daa) for 1. og 2. slått. 1. slått er gjennomsnitt av 9 felt i Nordland og Troms. 2. slått er gjennomsnitt av 6 felt i Nordland. Totalt innhold av mineraler i avlinga er lavere der det kun ble gjødslet med husdyrgjødsel, sammenlignet med de andre leddene. Fosformengden (P) varierer lite mellom leddene med tilført mineralgjødsel. Dette kan tyde på tilstrekkelig tilgang på fosfor fra jorda. Kaliummengden (K) gjenspeiler tilført kalium fra mineralgjødsel, men alle leddene viser tilstrekkelig kaliumnivå i avlinga. Innholdet av svovel (S) i avlinga, er lavere i leddene med kun husdyrgjødsel og OPTI-KAS, sammenlignet med de andre leddene. N/S-forholdet er høgest i leddet med OPTI-KAS, og er høyere enn anbefalt (N/S < 12). Dette betyr at tilgjengelig nitrogen ikke blir utnyttet fullt ut til å lage protein og dette skyldes for lite tilgjengelig svovel for plantene. Tabell 2: Mineralinnhold i 1.slått. Tallene viser gjennomsnitt for 9 felt i Nordland og Troms som prosent av totalt tørrstoff. Ledd N P K Mg S Ca Na N/S K/N Kun husdyrgj. 1,45 0,29 2,27 0,15 0,13 0,25 0,02 11,4 1,57 OPTI-KAS 1,97 0,32 2,38 0,18 0,15 0,31 0,04 13,8 1,21 OPTI-NS 2,01 0,31 2,42 0,18 0,18 0,31 0,04 11,5 1,21 F.gj ,90 0,31 2,53 0,17 0,18 0,27 0,02 10,6 1,33 F.gj ,99 0,32 2,72 0,17 0,19 0,29 0,02 10, NK ,02 0,32 2,67 0,17 0,19 0,28 0,03 10,7 1,32 26

27 Renessanse for jordskokk? Jordskokk er en gammel vekst som opprinnelig kom fra Nord-Amerika. Jordskokk er i slekt med solsikke, er søt og nøtteaktig i smaken og full av helsebringende stoffer. Til Norge kom veksten i 1639, men ble raskt utkonkurrert av poteten. For noen år siden ble det startet opp et stort prosjekt i regi av Bioforsk med tanke på å finne fram til gode sorter av jordskokk for dyrking her i landet. Jordskokk er interessant kanskje først og fremst på grunn av gode, helsebringende stoffer, men også på grunn av smaken. Landbrukstjenesten er med i prosjektet og har prøvd ut svært mange sorter samlet fra ulike deler av verden. Prosjektet prøver også ut innblanding av jordskokk i dyrefôr, først og fremst til gris. Bilde 7 og 8: Jordskokk og jordskokkblomst. Foto: Ingrid Myrstad Økt fokus på kosthold med lavt innhold av karbohydrater kan gjøre sitt til at jordskokk får sin renessanse her i landet. Oppgangen av diabetes hos befolkningen er også en viktig faktor. Men det er ikke bare helseegenskapene som gjør jordskokken interessant. Smaken gjør den også ettertraktet. Dyrking av jordskokk er økende lenger sør i landet. Med dagens sorter og dyrkingsteknikk får vi kun svært beskjedne avlinger her nord. Vi vil fortsette å lete etter sorter, men enn så lenge kan dyrking i småhager være aktuelt. Helsebringende stoffer Jordskokk innholder karbohydratene inulin i stedet for stivelse. Inulin har en søt smak, cirka 30 prosent av søtsmaken til sukrose, men det øker ikke blodsukkeret. Det går ufordøyd gjennom tarmen og regnes som kostfiber. Inulinet i jordskokk er et såkalt prebiotika. Det betyr at det ernærer de gunstige bakteriene i tarmfloraen og utkonkurrerer de sykdomsfremkallende bakteriene. I tillegg letter inulinet opptaket av kalsium, og kan senke nivået av triglycerid og fettsyrer i leveren, og dermed ha en forebyggende effekt på hjerte- og karsykdommer. Den er også gunstig for personer med diabetes og som bestanddel i kosthold med lav glykemisk indeks. Jordskokk er sammen med sikori den viktigste kilden som benyttes i industriell sammenheng for utvinning av slike gunstige karbohydrater. For å lese mer om dette prosjektet, gå inn på Bioforsk sine nettsider Nye sorter Helsebringende til tross, da jordskokken kom til Norge første gang, ble den raskt utkonkurrert av poteten. Både fordi poteten var lettere og høste, og lettere å skrelle. Prosjektet ønsker derfor å finne fram til sorter av jordskokk som er relativ jevn og lett å skrelle og som gir brukbar 27

28 avling. Sorter som blomstrer har vist seg å gi størst avling i norske forsøk og vi antar derfor at blomstring stimulerer knolldanning. De fleste sortene lenger sør i Europa blomstrer ved kort dag. Jordskokken krever lang vekstsesong. Prosjektet har samlet inn mange sorter fra ulike deler av verden og disse er prøvd fra nord til sør i landet. De fleste sortene er forkastet, men noen få står tilbake og blir vurdert som interessante. De mest interessante sortene for Nord- Norge ser ut til å stamme fra Canada. Avling I de beste strøk av landet (Sørlandet, deler av Østlandet) er det oppnådd totalavlinger på ca 2 tonn/daa. I forsøk her nord (Rå, Borkenes) har den beste sorten gitt ca 600 kilo per dekar og flesteparten av knollene var svært små. I Nord-Norge vil sommerens lange dager føre til svært sein danning av blomsterknopper. Registreringer viser at de fleste sortene danner blomsterknopp i september/oktober og noen få i august (dagnøytrale sorter). Selv dagnøytrale sorter klarer ikke å avslutte veksten her i nord det er umodne knoller vi høster i oktober/november. Det betyr at jordskokk krever svært lang vekstsesong. Dyrking og lagring Jordskokk formeres med knoller som settes på drill på samme måte som for potet. Knollene settes med cm avstand. Det beregnes minimum 70 cm mellom rader/driller. Knollene bør plasseres slik at de kommer cm ned i ferdig drill. Påkrevd med hypping. Planten trives på de fleste jordtyper, men god potetjord er å foretrekke. Bruk klorfri gjødsel (fullgjødsel ) å gi ca 9-10 kg N/daa ved setting og 3-4 kg N/daa ved hypping, når plantene er ca cm lange. Ved dyrking her nord bør knollene forspires (som poteten) før setting og fiberduk må benyttes. Plantene er vanskelig å lagre da knollene er utsatt for sykdommer. Beste lagertemperatur er minus 2 grader C. Knollene overvintrer kanskje best ute i feltet. Tåler lave temperaturer, men bør dekkes med fiberduk, løv og lignende dersom en forventer langvaring barfrost og mye tele. Jordskokk er en robust vekst med middels næringskrav og få fiender. Den bør derfor være svært aktuell til økologisk dyrking. Marked Økt fokus på kosthold med lavt innhold av karbohydrater kan gjøre sitt til at jordskokk får sin renessanse her i landet. Oppgangen av diabetes hos befolkningen er også en viktig faktor. Men det er ikke bare helseegenskapene som gjør jordskokken interessant. Smaken gjør den også ettertraktet. Det er allerede stor etterspørsel etter jordskokk gjennom restaurantbransjen. I dag er jordskokken å finne i et gourmet-måltid, men i vanlige norske hjem er den en sjelden vare. Den er foreløpig bare tilgjengelig i noen av de større dagligvarekjedene som har bredt vareutvalg. I Sør-Norge er det i disse dager flere dyrkere som ønsker å starte opp med dyrking av jordskokk. I Nord-Norge er nok avlingene for små til å starte opp dyrking i stort omfang, men kan være aktuell i småhager. Knoller av de beste sortene her nord er per i dag ikke til salgs. Potet 2010 Landbrukstjenesten hadde i år et demonstrasjonsfelt med nye og gamle potetsorter på Kleiva i Vesterålen. Fint felt tross vanskelig sesong. Resultatene viser bra totalavling, men mer småpotet enn i et normalår. Noen av sortene bør prøves igjen til neste år. Feltdata Feltet ble satt relativt seint, den 9. juni. Fiberduk ble lagt på den 2. juli og tatt av den 21. juli. 28

29 Feltet ble høsta den 20. september. Resultatene må ses i lys av den vanskelige sesongen i år. De beste sortene bør absolutt prøves mer før vi konkluderer. Kommentarer til sortene er basert på årets resultat fra Kleiva og sortsprøvinger utført av Bioforsk og Norsk landbruksrådgiving. Bilde 9 - Forsøksfelt Foto: Ingrid Myrstad. Bilde 10 - Potet fra forsøksfeltet. Foto: Ingrid Myrstad. Folva Dansk, yterik sort som egner seg som konsumpotet og skrellepotet. Folva er sterk mot mørkfarging, men utsatt for grønne knoller. Den er svak mot tørråte og enkelte rusttyper. Folva har lavt tørrstoffinnhold. Hvite, meget glatte, rundovale knoller, med lysegul kjøttfarge, fastkokende. Resultatene fra Kleiva viser at Folva hadde nest best totalavling av alle sortene. Mer småpotet enn i et normalår. Sorten spirte raskt. Oleva Dansk sort til konsum og chipsproduksjon og har vært godkjent siden 1994, men ikke mye brukt. Sorten er meget sterk mot indre defekter, men svak for støtblått, potetvirus Y, lagerråte og tørråte. Oleva har røde ovale knoller med dype grohull og lysegult kjøtt. Resultatene fra Kleiva viser best totalavling av alle sortene, med relativt liten andel småpotet og bra tørrstoffinnhold. Sorten spirte raskt, men er en av de seineste til å blomstre. Troll Norsk sort som er svært mye brukt her nord. Sorten er fin i økologisk dyrking da den er sterk mot tørråte og særlig knollsmitte, men den er noe svak mot flatskurv. Den er utsatt for kolv, vekstsprekk og støtblått. Knollene er rundovale med rødt skall og gult kjøtt. Generelt har Troll vist dårlige takter i år, den har ikke trivdes og har gitt dårlig ansett og mye småpotet. Resultatene fra Kleiva viser at Troll hadde bra totalvavlinga, men relativt stor andel småpotet. Tørrstoffinnholdet var høyt. Sorten spirte raskt. 29

30 Van Gogh Nederlandsk sort som ble godkjent våren Den er svak mot tørråte og potetvirus Y. Van Gogh er også noe utsatt for grønne knoller. Van Gogh har kvite, ovale knoller med middels dype grohull og er en middels melen konsumsort. Resultatene fra Kleiva viser totalavling som Troll, men mye mindre småpotet enn denne. Tørrstoffinnholdet i feltavlinga var akseptabelt. Sorten spirte ganske seint, men den var den første i feltet som blomstret. Mozart Nederlandsk konsumsort som ble godkjent i år (2010). Sorten er i slekt med Redstar. Skallet har en kraftig fin rødfarge, mens kjøttfargen er gul. Knollformen er oval. Sorten er sterk mot mørkfarging. Den er sterk mot flatskurv, mot rust forårsaket av jordboende virus (moptop og rattel) og mot lagringssjukdommene fomaråte og fusariumråte. Mozart skal gjødsles forsiktig med nitrogen. Resultatene fra Kleiva viser middels totalavling og svært lite småpotet. Tørrstoffinnholdet var lavt og sorten er derfor kokefast. Sorten kommer seint i gang om våren og trenger, som Mandel, lysgroing, men den kommer raskere på slutten av sesongen. Redstar Nederlandsk sort som ble godkjent i Redstar er sterk mot rust, mens tørråteresistensen er svak. Redstar har røde ovale knoller med grunne grohull og lysegult kjøtt. Den egner seg godt til konsum. Sorten er i slekt med Mozart, men har høyere tørrstoff. Resultatene fra Kleiva viser mindre totalavling enn Mozart. Sorten har svært lite småpotet. Den spirer seint om våren. Rustique Norsk sort beregnet til chipsproduksjon. Godkjent i Den har langovale knoller med dyp rød-fiolett, litt russet skall og lysegult kjøtt. God sjukdomsresistens mot flatskurv og tørråte. Sorten spirte tidlig på Kleiva. Sorten hadde laveste totalavling av alle sortene og det meste var småpotet. Fint tørrstoffinnhold. Ikke aktuell for Nord-Norge. Tore (NCT ) Norsk krysning med Beate som enda ikke er godkjent, men er med i verdiprøving. Sorten har små dyprøde knoller, noe ujevn i formen. Sorten er sterk mot tørråte særlig på knollen, og har jevnt over bra til meget bra sykdomsresistens, men er mottakelig for PCN. Den er god som matpotet. Resultatene fra Kleiva viser en moderat totalavling og svært stor andel med småpotet. Tørrstoffinnholdet var bra. Spirehastigheten var middels rask. Dette er nok en sein sort, kanskje for sein i områder med tidlig nattefrost. Odin (N ) Norsk krysning og en søskensort til Rustique. Den har røde og runde knoller med grunne grohull og lysegult kjøtt. Den er mest aktuell til konsum. Den er aktuell i økologisk produksjon, fordi tørråteresistensen er meget bra. Resultatene fra Kleiva viser at Odin hadde noe bedre totalavling enn Tore og mindre andel småpotet enn denne. Tørrstoffinnholdet var bra. Sorten er nok noe tidligere enn Tore og spirer relativt raskt. Asterix Nederlandsk sort som er aktuell til konsum og pommes frites og er en populær sort for levering til grossist. Den har relativt lavt tørrstoffinnhold. På lager kan sorten være utsatt for sølvskurv som utvikler seg utover våren. Den er og svak mot tørråte på riset og flatskurv. Asterix har røde glatte lange knoller og gult kjøtt. Den er fastkokende. Resultatene fra Kleiva viser middels totalavling og mer småpotet enn i et normalår. Asterix spirte middels raskt. 30

31 Pimpernell Opprinnelig en nederlandsk sort til konsum, som ble godkjent allerede i Den har gode lagringsegenskaper. Knollene er langovale og dyp røde med gult kjøtt. Årets resultater viser at sorten har middels totalavling og ca 50 % andel småpotet. Pimpernell er svært sein, men kan gi brukbar avling i de beste strøkene. Tørrstoffinnholdet er høyt og det er en god matpotet. Sorten spirer seint. Biona Norsk krysning som enda ikke er godkjent. Den har lyserøde, ovale knoller med relativt grunne grohull. Kjøttet er gult. Biona er sterk mot tørråte og fusarium, men noe svak mot flatskurv og fomaråte. Den er aktuell som konsumpotet. Resultatene fra Kleiva viser nest dårligste totalavling av alle sortene, men relativt lite småpotet. Tørrstoffinnholdet er som hos Asterix. Biona spirer middels raskt. Tabell 3 - Resultater fra sortsfelt på Kleiva, Sortland Ant.knoller Total avling per 3 kg * Ts, % kg/daa Kg/daa < 40mm Sortering Kg/daa 40-55mm Kg/daa > 55mm Oleva 40 20, Folva 42 18, Troll 44 22, Van Gogh 32 20, Asterix 36 19, Pimpernell 44 22, Mozart 32 17, Odin 43 21, Redstar 37 20, Tore 51 21, Biona 35 19, Rustique 86 21, * Tørrstoffprøven er 3 kg og størst mulig grad av sortering 40-55mm. Utprøving av jordbærsorter 2010 Landbrukstjenesten har i samarbeid med Graminor testet ut nye jordbærsorter i Feltet ble etablert i 2009 og siste registrering vil bli i På grunn av sein vår i 2010 ble modninga forsinket og det var kun sortene Blink og Iris som var helt avhøsta når høstinga ble avsluttet i slutten av september. Avlingsresultatene må derfor ses på i lys av dette. Bilde 11 Illustrasjonsfoto, jordbær. Foto: Ingrid Myrstad. Anlegg av felt Feltet ble plantet på ettersommeren Det var totalt 5 sorter som ble plantet; Korona, Polka, Gudleif, Blink og Iris. Forsøksfeltet hadde totalt 15 ruter fordelt på 3 gjentak. Hver rute hadde 31

32 12 planter. Det var totalt 3 felt som ble plantet i Troms i Ett i Tromsø-distriktet, ett på Sjøvegan og ett på Borkenes Overvintring Vinteren 2009/2010 var vanskelig med tanke på overvintring. Ingen av feltene hadde vinterdekke med fiberduk. Snøen kom svært seint og det var barfrost i lange perioder. Dette førte til svært dyp tele og derfor også svært sein vår. Det var kun feltet på Borkenes som overlevde vinteren. Feltene i Tromsø og Sjøvegan hadde opp til 100 % utgang og blei derfor ikke registrert. Høsteresultater Feltet ble høstet første gang den 3. august. Dette er ca 14 dager seinere enn normalt i Borkenesdistriktet. Gjennomgående lave temperaturer i sommer førte til langsom modning og svært mange høstinger. Tabell 4- Total og salgbar avling av 5 jordbærsorter på Rå, Iris Gudleif Polka Korona Blink Totalvekt i kg/daa Salgbar vekt i kg/daa Salgbar avling i % av totalavling Figur 2: Salgbar avling i % av total avling. 32

33 Figur 3: Akkumulert salgbar avling i kg per dekar i snitt av tre gjentak. Kommentarer Jordbæra bar tydelig preg av kaldt vær og dårlig pollinering, spesielt ved de første høstingene. I perioder ble bæra høstet med litt lys farge, pga at modning gikk så sakte og det var fare for at bæra skulle bli ødelagt. Sykdom Forsøksfeltet ble sprøytet mot mjøldogg en gang. Det ble observert noe mjøldogg på bæra til Korona, men ellers var feltet svært bra med tanke på sykdom. Korte kommentarer til sortene Iris Dette var den tidligste sorten i feltet. Bærstørrelsen og avlinga var middels. Svært mørk ytre farge og noen syns at fargen var for mørk. Svært syrlig på smak og kom derfor relativt dårlig ut i smakstester. Blink Sorten har tidlighet som Iris eller rett etter. Bærstørrelsen var middels., men avlinga var svært god. Bæra har mørk, ytre farge og noen syns at fargen var for mørk. Smaken var syrlig, men bedre enn hos sorten Iris. Sorten brukes en del til industri sørpå. Polka Polka var den tredje tidligste sort i feltet. Den har fin farge, god smak, og bra størrelse på bæra. Sorten er svak mot råte. I feltet hadde den en del kart ved høsteslutt. Korona Korona er svak mot mjøldogg. Det er mulig det var litt mjøldogg på bæra tidlig i sesongen, siden bæra i feltet smakte dårlig. Ellers er Korona en hovedsort til konsum her i nord, sjøl om den sjelden gir topp avling. Smaken er svært god. Det var i feltet en god del kart ved høsteslutt. Gudleif Dette var den seineste sorten i feltet. Gudleif har lys, indre farge. Smaken varierer noe, men er av og til på grensen til å være emmen. Ved høsteslutt var det en del kart i feltet. 33

34 Regnskap og budsjett 34

35 Balanse 35

36 Noter 36

37 Årsberetning

38 Revisjon 38