Forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum - sluttbehandling

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /870 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/19 Komite for plan, næring og miljø Bystyret Forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum - sluttbehandling Forslag til innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, 1. ledd, vedtar Bodø bystyre områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum, slik det er vist på plankart med plan ID 1218, datert , med tilhørende planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse datert Sammendrag Planen følger opp kommunedelplanen for Bodø sentrum, med tilhørende temaplan for kulturminner, der bebyggelsen i dette området er vurdert som bevaringsverdig. Hensikten med planen er å gi reguleringsmessige rammer som bevarer strøkets karakter og samtidig gir mulighet for videre utvikling og tilpasning til nye behov. Planen legges nå fram til endelig behandling. Planen er utarbeidet av kommunen selv. Det har vært oppnevnt ei interessegruppe på 4 personer som bor i området for å ivareta interessene til beboerne i utformingen av planen. Kommunen har etablert ei arbeidsgruppe med deltagelse fra Oppvekst- og kulturavdelingen, Byggesak og Byplan. Rådgiver for kommunen har vært Spor i Nord ved arkeolog Jan Ivar Trones. Det har vært avviklet en rekke møter mellom interessegruppa og arbeidsgruppa gjennom hele planprosessen, samt åpent møte. Møter og synspunkter er dokumentert i planbeskrivelsen og gjennom notater og møtereferater. Planforslaget var ute til offentlig ettersyn og høring i tiden 26. januar 11. mars Det er kommet to uttalelser til planforslaget, men ingen merknader. Planforslaget er godt gjennomarbeidet og omforent med interessegruppa, og anbefales vedtatt slik det foreligger. Side3

2 Saksopplysninger Bakgrunn og planprosess Kommunedelplanen for Bodø sentrum, temaplan kulturminner, stiller krav om at bebyggelsen som planen omfatter skal reguleres til spesialområde bevaring etter tidligere plan- og bygningslov på grunn av strøkets enhetlige og tidstypiske karakter. Planområdet ligger sør for Hålogalandsgata og øst for Bankgata. Det avgrenses av Jonas Lies gate i øst, Haakon 7. gate i sør, Bankgata i vest og tilstøtende husrekke i Hålogalandsgata i nord. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort 5. september 2009, og det ble arrangert folkemøte14. september Det ble deretter oppnevnt ei interessegruppe for beboere i planområdet. Denne har bestått av: Ovidie Flobakk Bråthen, Gunnar Pedersen, Rolf Schjesvold og Kjell Lutnes. For å unngå tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet ble det vedtatt midlertidig forbud mot tiltak i planområdet. Forbudet har en varighet på 4 år, eller til reguleringsplan er vedtatt. Det har i ettertid vært godkjent flere byggetiltak som er vurdert ikke å vanskeliggjøre planleggingen. Den oppnevnte interessegruppa har deltatt i hele planarbeidet fram til ferdig forslag til reguleringsplan. Innspill og synspunkter er dokumentert i notater og møtereferat. Medvirkningsprosessen er oppsummert i punkt 5.2 i planbeskrivelsen. Byplansjefen vedtok etter delegert myndighet å sende planforslaget ut til høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Ved fristens utløp forelå det to uttalelser. Den ene er fra Nordlandsnett AS, som orienterer om lavspentkabler i området som det må tas hensyn til ved eventuelle byggearbeider. Den andre er fra Nordland fylkeskommune, som ikke har noen merknader, men som ut fra kulturminnefaglig synspunkt er meget positiv til planen. Planforslaget Planforslaget er utarbeidet etter plan- og bygningsloven av All bebyggelse reguleres til boligformål supplert med soner med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø. De tilhørende planbestemmelser fastsetter rammer for utnyttingsgrad, høyder med videre, og gir dessuten nødvendige bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonene. Det defineres to soner, en for tomannsboligene og en for tremannsboligene (militærhusene). I tillegg til planbestemmelsene er det laget en utfyllende veileder. Øvrige arealformål er vegareal og friområde. Byggegrense mot gate samsvarer i hovedsak med den opprinnelige byggelinjen. Carport/garasje kan plasseres utenfor byggegrense. Planen innebærer ingen endring av forholdene for uteopphold og lek. Det har vært foreslått å endre tverrforbindelsen mellom A. G. Johnsons vei og Haakon 7. gate, eid av kommunen, slik at den gjennom makeskifte kunne innsnevres mot gatene og utvides i midten for å få et mer funksjonelt Side4

3 lekeareal for små barn, se illustrasjon under. Dette møtte betydelig motstand og protester fra de berørte beboerne. Byplan har derfor valgt å trekke forslaget, og i stede regulere det kommunale arealet i sin nåværende form til friområde. Alle tomtene har relativt romslig uteareal. Forslag til utforming av friareal/lek som er forkastet Planforslaget I forhold til Naturmangfoldsloven er det ikke funnet grunn til å gjøre spesielle kartlegginger av naturgrunnlaget ut fra at området har vært bebygd siden 1960-årene, og at det ikke legges opp til endring eller fortetting. Vurderingen er derfor at planen ikke påvirker naturmangfoldet. Da området allerede er utbygd er det ikke funnet nødvendig å gjennomføre en ROS-analyse. Planen har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen da infrastrukturen er på plass. Vurderinger Planforslaget er resultat av en lang og grundig prosess. Det er i stor grad tatt hensyn til synspunktene til den oppnevnte interessegruppa, og uenigheter er ryddet bort. Det foreligger ikke merknader fra beboere i området. I forhold til de to uttalelsene som er kommet inn, er det ikke nødvendig å gjøre endringer i planforslaget. Forholdet til strømkabler i området, som Nordlandsnett AS tar opp, vil bli ivaretatt av prosedyrer knyttet til byggesaksbehandlingen. Og den positive uttalelsen fra Nordland fylkeskommune tas til orientering. Byplan vurderer det slik at planen balanser hensynet til å ta vare på et viktig historisk miljø og hensynet til videreutvikling og tilpasning til nye behov på en god måte. Gjennom plankartet og planbestemmelsene med tilhørende veileder samt planbeskrivelsen har kommunen et verktøy for å styre utviklingen på en måte som alle kan være tjent med. Konklusjon og anbefaling Planforslaget er godt gjennomarbeidet og omforent med interessegruppa, og anbefales vedtatt slik det foreligger. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Side5

4 Saksbehandler: Knut Kaspersen Trykte vedlegg: 1 Forslag til plankart, plan ID 1218, datert Forslag til planbestemmelser, sist revidert Forslag til veileder, datert Forslag til planbeskrivelse, datert Side6

5 Y Y Y Y Y Y X Tegnforklaring Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL NR.1) Boligbebyggelse Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Veg Reguleringsplan-Grønnstruktur (PBL NR.3) Friområde Reguleringsplan-Hensynsoner (PBL ) Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Angitthensyngrense Reguleringsplan-Felles for PBL 1985 og 2008 Regulerings- og bebyggelsesplanområde Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense X m Kartgrunnlag: FKB, ajour Kartreferanse: Euref 89, UTM Sone 33 Høydereferanse:NN 1954 Målestokk 1:1000 X Områdereguleringsplan for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon VII gate, sentrum Saksbehandling etter plan- og bygningsloven: Forslagstiller: Byplankontoret SAKSNR. DATO SIGN. Kunngjøring av planoppstart KK 1. gangsbehandling i pmn-komitéen Offentlig ettersyn fra til 2. gangsbehandling i pmn-komitéen Bodø bystyrets vedtak av planen: Y Y Y Y Y Planen er utarbeidet av: Byplankontoret TEGNINGSNUMMER (Plan-ID) VERSJON Bodø kommune 1218 DATERT: Y LS Side7

6 Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Dato for siste behandling i planutvalget: Vedtatt av bystyret: Sak nr.: formannskapssekretær Generelt 1.1 Formålet med reguleringsplanen Formålet med planen er å bevare strøkets karakter og samtidig gi mulighet for fortsatt utvikling og tilpasning til nye behov. Området skal videreutvikles på en slik måte at historiske, antikvariske og miljømessige kvaliteter blir ivaretatt. Det regulerte området er et boligområde med vertikaldelte to- og tremannsboliger, og skal beholdes som dette. Hvert hus skal fortelle hvilken tid det er bygd i. Alle nye tiltak, herunder restaureringer, skal derfor gjøres med respekt for egenarten til huset og miljøet. Det regulerte området er på plankaret vist med reguleringsgrense. Innenfor dette området gjelder disse reguleringsbestemmelsene. 1.2 Planavgrensing Det regulerte området er vist med plangrense på plankart plan-id 1218, datert Reguleringsformål Området er regulert til følgende formål, jfr. plan- og bygningslovens 12-5: 1. Bebyggelse og anlegg - Boligbebyggelse Reguleringsbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate Dato: Sist revidert Side 1 av 6 Side8

7 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Veg 3. Grønnstruktur - Friområde 4. Hensynssone, pbl. 12-6: - Bevaring av kulturmiljø 2 Felles bestemmelser 2.1 Byggegrense Byggegrense er vist på plankartet. Der byggegrense følger omriss av eksisterende bygning, som på plankartet er takkant, er byggegrensen eksisterende fasadeliv. Carport/garasje kan plasseres utenfor byggegrense, jfr Eksisterende bygninger Eksisterende boliger skal bevares. Det tillates ikke økning i forhold til dagens gesimshøyde og mønehøyde. Det tillates ikke endringer i takform og takvinkel, eller endringer i møneretningen på hovedhuset. Det tillates ikke bygging av arker eller andre former for takopplett og nedskjæringer, heller ikke takvinduer. Takvindu kan likevel tillates på tilbygg vendt bort fra offentlig veg Det er tillatt å rive mindre uthus og boder For hver leilighet tillates terrasse på stuesiden. Terrassen skal tilpasses huset og gis en nøktern utforming. Balkonger tillates ikke på langveggene, jfr Vinduer skal ha samme plassering og form som de opprinnelige vinduene Bygningenes fasader skal males Fasadene skal ikke tilføres fremmedelementer Ved rehabilitering skal originale detaljer videreføres eller kopieres. Reguleringsbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate Dato: Sist revidert Side 2 av 6 Side9

8 2.3 Tilbygg og påbygg Det tillates tilbygg/påbygg. Disse skal tilpasses hovedhuset med hensyn til volum og takform. For påbygg og tilbygg kan det brukes kontrast i valg av byggematerialer og farger. Tilbygg/påbygg skal underordnes hovedhuset og ikke ha større mønehøyde enn dette. I veileder til reguleringsbestemmelsene er vist retningslinjer for tilbygg/påbygg i forskjellige deler av planområdet Nye carporter/garasjer plasseres hvor det er mest hensiktsmessig i forhold til atkomst, trafikksikkerhet, hensynet til utomhusareal og en god arkitektonisk helhetsløsning. Carport/garasje kan plasseres utenfor byggegrense mot gate, men slik at trafikksikkerhet og drift av gate ivaretas. Carport/garasje skal ha en maksimumsbredde på 4,0 m, ha en nøktern utforming og være tilpasset øvrig bebyggelse med hensyn til form, farge og materialvalg, eller stå i kontrast til det opprinnelige bygningsmiljøet ved valg av materialer og farge. Maksimal gesimshøyde og mønehøyde måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Gesimshøyden skal ikke overstige 3 meter og mønehøyden skal ikke overstige 3,5 meter Uthus (utebod/redskapshus) tillates innenfor tillatt utnyttingsgrad. 2.4 Erstatningsbebyggelse Dersom en bevaringsverdig bygning er kommet i en slik stand at den kommer inn under Plan og bygningsloven 2008 nr og må rives, kan riving tillates. Ny bygning kan oppføres på tomten. Den nye bygningen skal føres opp i tråd med den opprinnelige bygningen. Bygningen skal ha samme plassering, volum, takvinkel, møneretning og formspråk som tidligere bygning Tilbygg kan rives og erstattes av nytt tilbygg. Det nye tilbygget skal føres opp i henhold til gjeldende byggegrenser og bestemmelser for planområdet. 2.5 Annet Gjeldende parkeringskrav for Bodø kommune leggs til grunn. Nødvendig parkeringsareal regnes med i beregningen av tillatt utnyttelse (BYA) Gjerder skal ikke være høyere enn 1 meter Gamle brannhydranter skal bevares. Reguleringsbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate Dato: Sist revidert Side 3 av 6 Side10

9 2.5.4 Rekker med trær av typen Svensk asalie bør bevares. Plantes det nye trær på steder hvor Svensk asalie har stått tidligere, bør nye trær være av samme type. Trær skal beskjæres, slik at de ikke vokser tilfeldig. Rekker med trær av samme type som danner en helhet skal beskjæres likt, slik at helheten ivaretas Veilederen til reguleringsbestemmelsene er retningsgivende for tiltak innenfor de områder som veilederen dekker. 2.6 Saksbehandling og dokumentasjon Ved behandling av alle byggesaker innenfor planområdet skal det hentes inn kulturfaglig uttalelse fra kommunen Ved søknad om nybygg, tilbygg, påbygg eller fasadeendring, skal eksisterende situasjonen dokumenteres. Dokumentasjonen skal inneholde fasadeoppriss/ foto som også viser tilstøtende bebyggelse, og legges ved søknaden. 3 Område for arealbruksformål boligbebyggelse (Pbl 12-5, nr. 1) 3.1 Boligbebyggelse sone 1 vertikaldelte tomannsboliger Sonen omfatter bebyggelsen på hver side av Anton Gisle Johnsons veg, samt eiendommene på nordsiden av Haakon 7. gate mellom Bankgata og friområde/passasje gjennom kvartalet. Sonen er regulert til boligbebyggelse kombinert med hensynssone bevaring av bygninger Eiendommen Anton Gisle Johnsons vei 12 a GNR 138 BNR 3521, og Anton Gisle Johnsons vei 12b GNR 138 BNR 3522, skal bevares slik den står i dag når det gjelder form, takform og fasader. Utvidelse/tilbygg er ikke tillatt Tillatt utnyttelse er BYA = 145 m² (beregnet som sum av eks. hus + tilbygg + balkong + bod carport/garasje + biloppstillingsplass - 18 m²) Med unntak av Anton Gisle Johnsons vei 12 a og 12 b tillates påbygg og tilbygg i denne sonen. Ved til eller påbygg skal den opprinnelige bygningen være dominerende. Påbygg tillates på alle bygninger i gavlveggen. Tak på påbygg skal være forsenket i forhold til taket på den opprinnelige bygningskroppen, slik at det vises at det er et senere påbygg. Likevel kan den delen av påbyggets tak som vender bort fra offentlig vei ha samme gesimshøyde som taket på hovedbygget. Reguleringsbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate Dato: Sist revidert Side 4 av 6 Side11

10 Tilbygg tillates kun i første etasje. Tak på tilbygget skal ha samme vinkel som taket på hovedbygningen. Tilbyggets dybde skal ikke overstige 120 cm. Tilbygg skal være inntrukket fra hjørne. Det skal ha samme vindusplassering som opprinnelige vinduer, som blir fjernet på grunn av det nye tilbygget. Tilbygg kan ha dør til hage. Døra skal plasseres inntil eller i stedet for vindu. Tilbygg på langveggene bør helst skje samlet for begge boenhetene. Dersom det skjer trinnvis, må senere tilbygg tilpasses slik at det blir en harmonisk helhet Balkonger/altaner kan etableres i tilknytning til påbygg på gavlvegg. Disse kan stikke 100 cm utover hovedbygningens fasade. Altan kan etableres oppå opprinnelig garasje. Alle hjørner på gelender til balkonger og altaner skal være i 90 grader. Rekkverk skal være tilpasset husets enkle formspråk Tak som opprinnelig har hatt skifer skal være dekket med skifer. Mønsteret skal være rutemønster, og legges i diagonal retning i forhold til huset. Legges det ny skifer, skal denne ha samme form og mål som den opprinnelige skiferen. Hvor det kan påvises at den opprinnelige taktekking var annet enn skifer, skal tilsvarende opprinnelig tekking brukes. Tilbygg skal ha samme taktekking som hovedbygg Panel skal i første etasje på husets langvegg hvor det er stuevinduer være liggende og skråstilt med vannkanten ytterst. Panel i andre etasje skal være stående tømmermannspanel. Ved skifte av fasadetype skal fasaden tilbakeføres iht. foregående setning. 3.2 Boligbebyggelse sone 2 vertikaldelte tremannsboliger Sonen omfatter bebyggelsen på nordsiden av Haakon 7. gate mellom friområde/passasje gjennom kvartalet og Jonas Lies gate. Sonen er regulert til boligbebyggelse kombinert med hensynssone bevaring av bygninger Tillatt utnyttelse er BYA = 35 % Tilbygg tillates, enten på inngangssiden eller på stuesiden. Hver individuelle leilighet skal likevel ha like løsninger innenfor samme bygning. Tilbygg begrenses til første etasje, og skal være inntrukket mot hjørne. Tilbygg på inngangssiden kan ha maksimal dybde på 3,6 m fra hovedbygningens fasade, og skal ha flatt tak. Tilbygg på stuesiden kan ha en maksimal dybde på 1,8 2,0 m fra hovedbygningens fasade. Tak skal ha samme takvinkel som taket på hovedbygningen, og ha lik utforming, materialtype og farge. Reguleringsbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate Dato: Sist revidert Side 5 av 6 Side12

11 3.2.4 Terrasse skal ikke ha større dybde enn 3,0 m. Skillevegger mellom terrasser tillates. Maksimum høyde på skillevegger er overkant vindu Boder tillates oppført. Boder for hver boenhet skal bygges sammen. Bodene skal plasseres i bakkant av tomta, bort fra gate. Tak kan være saltak eller flatt tak. Dybde skal ikke overstige 3,0 m. Bodenes formspråk skal være underordnet boligen og ikke dominere omgivelsene Panel skal være stående tømmermannspanel. I gavl, fra takrenna og oppover mot mønenivå, skal det være liggende panel. Ved skifte av fasadetype skal fasaden tilbakeføres til det som var opprinnelig. 4 Område for arealbruksformål veg (Pbl 12-5, nr. 2) 4.1 Området skal benyttes til offentlig veger; gater med fortau Offentlige veger skal beholde sin opprinnelige form og standard, og tilbakeføres så vidt mulig til opprinnelige form og standard. Offentlige veger kan ha fast dekke og fortau. Der kjørebane har fast dekke skal eksisterende fortau også ha fast dekke. Fortau skal skilles fra kjørebane med kantstein. 4.3 Trafikkområder skal ha universell utforming. Herunder skal oppmerking være tydelig og tilstrekkelig. 4.4 Gjerder i frisiktssoner skal ha maksimal høyde på 0,5 meter over dekke på offentlig veg. Ved veikryss gjelder norm for gateutforming fra Vegdirektoratet, håndbok nr Område for arealbruksformål friområde (Pbl 12-5, nr. 3) 5.1 Området er et offentlig friområde, og benyttes til lekeplass for boligene i planområdet, samt til gangatkomst gjennom kvartalet mellom Anton Gisle Johnsons vei og Haakon 7. gate. Det kan oppføres lekeapparater, benker og bord, samt lysthus og eventuell utegrill. Endringer og tiltak skal gjøres i samarbeid med Bodø kommune, OK-avdelingen. 6 Hensynssone bevaring av bygninger (Pbl 12-6) 6.1 Hensynssonen omfatter område regulert til boligbebyggelse, sone 1 og sone 2. De generelle og spesielle bestemmelsen for denne sonen fremgår av reguleringsbestemmelsenes 2 og 3. Bodø, Byplankontoret Reguleringsbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate Dato: Sist revidert Side 6 av 6 Side13

12 Veileder til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Bodø sentrum Veilederen skal utfylle og illustrere planbestemmelsene. Sone 1 vertikaldelte tomannsboliger Opprinnelig bygning. Ved på- eller tilbygg skal opprinnelig bygning være dominerende. Side14 1

13 Påbygg over garasje takform: Påbygg tillates på alle bygninger i gavlveggen, 3.1.4, 2. ledd. Tak på påbygg skal være forsenket i forhold til taket på den opprinnelige bygningskroppen, slik at man ser at her er et senere påbygg. Likevel kan den d delen av påbyggets tak som vender bort fra offentlig veg ha samme gesimshøyde som taket på den opprinnelige bygningskroppen. Side15 2

14 Prinsipp for utbygg mot sør, 3.1.4, 3. ledd: Utbygg maksimum 120 cm Bare 1. etasje Takvinkel som hovedbygning Samme vindusplassering Utbygg trekkes inn fra hjørnet Samtidig utbygging ønskelig, men ikke et krav Side16 3

15 Prinsipp for utbygg mot nord, 3.1.4, 3. ledd. Samme prinsipper som mot sør. Side17 Balkong/altan tillates kun på tilbygg over garasje, ikke langs hovedbygningen. Balkong/altan kan stikke 100 cm ut over hovedbygningens fasade. 4

16 Garasjer: Eksempel: Side18 5

17 Sone 2 vertikaldelte tremannsboliger Tilbygg stueside: Side19 Utbygg maksimum cm Bare 1. etasje Takvinkel som hovedbygning Lik løsning for alle leiligheter i samme bygning Utbygg trekkes inn fra hjørnet Terrasse på stueside Samtidig utbygging ønskelig, men ikke et krav 6

18 Tilbygg inngangsside: Utbygg maks. 3,6 m Bare 1. etasje Flatt tak Lik løsning for alle leiligheter i samme bygning Samtidig utbygging ønskelig, men ikke et krav Side20 7

19 Boder: Prinsipp for boder: Bygges sammen Plasseres i bakkant Saltak eller flatt tak Maks. 3 x 3 m Tilpasning til boligene i utforming, materialer, farger og detaljering Side21 Bodø, Bodø kommune, Byplankontoret 8

20 Områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Bodø sentrum Planbeskrivelse Bodø kommune, byplankontoret 21. januar 2013 Side22

21 Innhold 1.0 Sammendrag Innledning Planstatus og rammebetingelser Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Beskrivelse av planområdet Historie og bakgrunn Topografi og klima Trafikk Grønnstruktur Lekeområder Tetthetsanalyse/grønnstruktur Andre kulturminner i planområdet Bygningene i planområdet Planprosessen Oppstart og organisering Medvirkningsprosess Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Hensynssone bevaring Trafikk Uteopphold og lek Naturverdi - Naturmangfoldsloven Virkning/konsekvenser av planforslaget Side23

22 1.0 Sammendrag Planen følger opp kommunedelplanen for Bodø sentrum, med tilhørende temaplan for kulturminner, der bebyggelsen i dette området er vurdert som bevaringsverdig. Hensikten med planen er å gi reguleringsmessige rammer som bevarer strøkets karakter og samtidig gir mulighet for videre utvikling og tilpasning til nye behov. Planområdet ligger sør for Hålogalandsgata og øst for Bankgata. Bebyggelsen er opprinnelig oppført i tidsrommet 1963 til 1969, og består av vertikaldelte tomannsboliger, samt 4 vertikaldelte tremannsboliger, militærhusene. Alle boligbyggene er skråstilt på tomtene. Det er oppnevnt ei beboergruppe på 4 personer som bor i området for å ivareta interessene til beboerne. Kommunen har etablert ei arbeidsgruppe med deltagelse fra Oppvekst- og kulturavdelingen, byggesakskontoret og byplankontoret. Rådgiver for kommunen har vært Spor i Nord ved arkeolog Jan Ivar Trones. Det har vært avviklet en rekke møter mellom beboergruppa og arbeidsgruppa, samt åpent møte. Alle synspunktene er dokumentert gjennom referater. 2 Side24

23 2.0 Innledning Planen følger opp kommunedelplanen for Bodø sentrum, med tilhørende temaplan for kulturminner, der bebyggelsen i dette området er vurdert som bevaringsverdig. Hensikten med planen er å gi reguleringsmessige rammer som bevarer strøkets karakter og samtidig gir mulighet for videre utvikling og tilpasning til nye behov. Formålet med planen er å bevare bomiljøet slik at området ikke utvikles bort fra sin opprinnelighet. Kommende generasjoner vil på denne måten ta del i de kvaliteter som bomiljøet har hatt og fremdeles har. Planen utarbeides av Bodø kommune som områderegulering. Spor i Nord ved arkeolog Jan Ivar Trones har vært rådgiver for kommunen i planarbeidet. Da områdereguleringen er en oppfølging av vedtatt kommunedelplan og viderefører denne, kreves det ikke konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens Planstatus og rammebetingelser Det er Kommunedelplan for Bodø sentrum, vedtatt 17. juni 2010, med tilhørende Temaplan for kulturminnevern som gir rammer for reguleringsplanen. I henhold til temaplanen skal det området som planen omfatter reguleres til spesialområde, bevaring (etter gammel lov). Øvrige rammer er at bebyggelsen reguleres til boligformål med en utnyttingsgrad på 35 % BYA (bebygd areal), og gesimshøyde 7,0 m. Andre rammer ligger i kommunens vedtekt om leke- og uteoppholdsareal og krav til parkering. I tillegg kommer statlige retningslinjer, rammer og føringer som Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges rettigheter i planleggingen og bestemmelsene knyttet til Naturmangfoldsloven mv., samt fylkeskommunale føringer gitt i Fylkesplanen for Nordland. 4.0 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger sør for Hålogalandsgata og øst for Bankgata. Det avgrenses av Jonas Lies gate i øst, Haakon 7. gate i sør, Bankgata i vest og tilstøtende husrekke i Hålogalandsgata i nord. Anton Gisle Johnsons vei ligger sentralt plassert i planområdet, og den eneste veien som ikke ender eller begynner utenfor dette. 3 Side25

24 4.2 Beskrivelse av planområdet Planområdet er et rent boligområde. Innenfor dette finnes 31 boligbygg. 27 av bygningene er vertikaldelte tomannsboliger. De øvrige 4 bygningene er vertikaldelte rekkehus med flere leiligheter, og ligger helt sørøst i planområdet, hvor tre av dem sokner til Haakon 7. gate, og ett sokner til Jonas Lies gate. Bygningene er skråstilte i forhold til gatestrukturen. Ortofoto som viser planområdet. Det er biltrafikk i alle tilstøtende gater og i Anton Gisle Johnsons vei, som går tvers gjennom området. Det er også en sti mellom Anton Gisle Johnsons veg og Haakon 7. gate, se bilde. Denne ble etablert i sammenheng med at det skulle bygges et atrium på den andre siden av Haakon 7. gate, ved enden av stien. Det var da hensiktsmessig å ha en gangvei fra Anton Gisle Johnsons vei gjennom boligområdet, til Haakon 7. gt. Opprinnelig var gangveien planlagt helt fra Hålogalandsgata til Haakon 7. gt. Den ble ganske snart avkortet til slik den er i dag, nemlig mellom Anton Gisle Johnsons vei og Haakon 7. gt. 4.3 Historie og bakgrunn Anton Gisle Johnsom Anton Gisle Johnson (bilde), som vegen har sitt navn fra, var sjef for Milorg i Bodø i krigstida. Johnson var utdannet lege og aktiv med i gjenreisningsarbeidet etter krigen, og delaktig i å få statlige økonomisk midler til gjenreisningsarbeidet. Byutvikling Arealet til byen var lite på begynnelsen av 1960-tallet. Bodø kommune strakk seg fra Langstranda til Snippen, og fra havna til Skeid. Gjenoppbyggingen av Bodø etter krigen skjedde samtidig som det skjedde ei enorm utvikling. Allerede 9 år etter bombingen hadde 4 Side26

25 byen like mange leiligheter som før krigen. Mot slutten av 1950-tallet ble sentrum ansett som ferdig utbygd, og kommunen så seg om etter nye utbyggingsområder. De som bodde i gjenreisingsbebyggelsen, knyttet til sentrum, var nå blitt middelaldrende, og deres barn var stort sett flyttet ut eller klar for utflytting. Det var nå blitt ei slags forgubbing i sentrum. Bodø kommune har i hele etterkrigstiden hatt økning i folketallet. Det var noen viktige årsaker til befolkningsveksten. Forsvaret utviklet sine aktiviteter i Bodø og byen som administrativt sentrum og handelssentrum var i stor utvikling. Jernbanen hadde kommet til byen, og mange var tilknyttet jernbanedriften. Samlet sett var dette en viktig forutsetning for befolkningsøkning. I 1946 hadde Bodø innbyggere. I 1960 var det innbyggere. Dette var en befolkningsøkning på om lag 60 % i løpet av en periode på 15 år (Pettersen 1988). På begynnelsen av 60-tallet ble Kjerringøy, deler av Skjerstad og deler av Sørfold slått sammen med Bodin kommune, med kommuneadministrasjonen samlet på Herredshuset. I 1968 kom sammenslåingen mellom Bodø kommune og Bodin kommune. Forgubbing i sentrum og byens utvikling med befolkningsøkning gjorde at det var behov for mange nye boliger. Utbygging av nye boligstrøk var i ferd med å bli et satsingsområde for kommunen. Med denne bakgrunn var Anton Gisle Johnsons vei det første boligstrøket som ble igangsatt av et privat entrepenørfirma. Tidligere var det kommunen som stod for utbygginga. Det var det lokale entreprenørfirmaet Per Gulbrandsen A/S som fikk denne muligheten. I 1965 hadde Bodø kommune leiligheter (Nordlandsposten 1965). Utbyggingen av planområdet Anton Gisle Johnsons vei skjedde altså før kommunesammenslåingen mellom Bodin og Bodø, under forgubbing i sentrum, befolkningsøkning og boligbygging som satsingsområde i den ytre by. Planområdet lå utenfor de tradisjonelle boligområdene i den gamle Bodø kommune. Byens befolkning så derfor planområdet som et område utenfor sentrum. Boligene i planområdet var tidsriktige og moderne. I forhold til de fleste boligene i sentrum var de større, varmere og mer funksjonelle. Dette kom også til uttrykk i kostnadene for boligene i planområdet, fordi boligene var kostbare. Anton Gisle Johnsons vei fikk raskt tilnavnet Millionærmyra. Fra 1960 tallet ble det mer og mer vanlig at husmødre tok arbeid utenfor hjemmet. Dette ga muligheten til å ha to inntekter, og gjorde det lettere for folk å ivareta høye boutgifter. Anton Gisle Johnsons veg har også vært omtalt som lærerbyen, da flere lærere med familier har bodd her. Gulbrandløkka var enda et navn som ble brukt på planområdet. Dette gjaldt likevel kun for en del av planområdet. Forsvaret har vært svært viktig for Bodø sin utvikling. Forsvaret har tilført byen mye aktivitet og ikke minst arbeidsplasser. Denne påvirkningen er også til stede i planområdet, da forsvaret også bygde boliger her for sine ansatte. Disse boligene ligger sørøst i planområdet og ble bygd i Etter hvert fikk disse boligene tilnavnet militærhusene. Barna på prærien noen anektdoter Planområdet og området sørover mot flyplassen var et landskap med lite vegetasjon. Jordsmonnet var svært sandholdig da dette er gammel havbunn. På grunn av de naturgitte forhold fikk området kallenavnet Prærien. Det foregikk også en del industriell virksomhet her da sand ble tatt ut. Derfor var det noen sandtak på prærien. Prærien var et yndet område for barns lek. Området var ubebodd og de kunne være i fred for voksne sin innblanding. Her møtte byungene andre barn fra Bodøsjøen og den kanskje mer kjente Rønvikrampen. Konflikter oppstod og ble løst. I sandtakene foregikk terrengsykling, 5 Side27

26 hvor barna lagde hopp for syklene. Sykkelaktivitetene kan vel best sammenlignes med dagens offroad-sykling, ser man bort fra at syklene den gang var enklere. 4.4 Topografi og klima Området er flatt uten synlige høydeforskjeller. Området er solrikt og her vokser mange trær. Flere er store, samtidig som hagene er frodige med mange ulike planter. Dette tyder på at klimaet er bra. Imidlertid lager de store trærne rikelig med skygge. Hus og vegetasjon er med på å skjerme bomiljøet for vind. Planområdet er derfor ikke spesielt utsatt for vind. 4.5 Trafikk Biltrafikk Den mest trafikkerte veien er Bankgata som ligger inntil planområdet i vest. Her er det betydelig gjennomgangstrafikk til Olav 5. gate med person- og varebiler. Ut og innkjørslene til eiendommer i planområdet går mellom eiendommene og Anton Gisle Johnsons veg, og mellom eiendommene og Haakon 7. gt. Kun en boenhet har ut- og innkjørsel til Bankgata. Denne planen legger ikke opp til befolkningsøkning i planområdet. Derfor vil trafikkmønsteret bli uendret. Anton Gisle Johnsons veg er ei rolig gate med liten gjenomgangstrafikk. Haakon 7. gate har noe mer trafikk. Det er ingen næringsvirksomhet innenfor planområdet, men noe i Haakon VII gate utenfor planområdet. Det betyr at nesten all trafikk i planområdet er til og fra boligene, og gjør at trafikken i planområdet stort sett er av privatbilkarakter. Gatene er rette og oversiktlige. Nesten alle boligene har egne garasjer. I forhold til dagens standard for garasjer er de opprinnelige garasjene små. Noen boliger er bygd ut og har brukt tidligere garasje til annet formål. Enkelte huseiere har bygd nye, større og frittliggende garasjer på eiendommene sine. Boligene øst i Hålogalandsgata har felles garasjer for hvert rekkehus. Det er forholdsvis få biler som står ute i gatene, mens det gjerne står to eller flere biler parkert i innkjørslene. Myke trafikkanter Fartsgrensene for bil er mindre enn 50 km/t. I Bankgata er det etablert fortau inntil planområdet. Det finnes ingen andre fortau i planområdet. I Anton Gisle Johnsons vei er det nedsatt fartsgrense til 30 km/t og ifølge beboeren kjører folk maksimalt 25 km/t, og tar ekstra hensyn til barn som leker i gata. Det går en stikkvei midtveis i Anton Gisle Johnsons vei til Haakon 7. gate. Vegdekket i stikkvegen er av gress og biler kjører ikke her. Det er ingen busstopp i planområdet. Nærmeste busstopp er i Hålogalandsgata nord for planområdet. Det er gangavstand til sentrum. Det er gangavstand til barnehage, barneskole, ungdomskole, videregående skole og butikker. Butikker finnes i sentrum, men det er nærbutikk i krysset Bankgata/Hålogalandsgata og flere kjøpesenter på Stormyra. Det bør derfor ikke være vanskelig å klare seg uten bil for beboere i planområdet. 4.6 Grønnstruktur Anton Gisle Johnsons vei og Haakon 7 gt. har alléer med svensk asalie. Trærne står inne på eiendommene til beboerne langs etter vegen, og er med på å stramme opp den enkle og stramme strukturen i miljøet. Andre trær kan med fordel hugges ned eller beskjæres slik at alléen kommer til sin fulle rett. Beboerne har ytret ønske om at store og forvokste trær bør 6 Side28

27 hugges ned. Store og forvokste trær som ikke er en del av alléene bør hugges ned, mens store trær som er en del av alléene bør beskjæres. Beboerne har påpekt at en kvalitet i planområdet er at barna leker nokså fritt. Det er akseptert at barna ferdes på andre sine eiendommer, og denne kvaliteten bør ivaretas i en ny reguleringsplan. Gangveien mellom Anton Gisle Johnsons vei og Haakon 7. gt. er dekket med gressplen. Vegen brukes i dag som sti. Det er sådd plen på veien og plena slås regelmessig. Vegen er atskilt fra de fleste naboer med gjerder og hekk. Slik blir ikke vegen privatisert og den holdes i hevd som gangvei. Veien er en miljøfaktor som bør tas med i planen slik at den bevares. Anton Gisle Johnsons veg med langsgående rekke av asalie, sett fra Bankgata. Asalier ser ut til å være fjernet på venstre side av vegen her. Sammenlign foto på side 1, sett fra Jonas Lies gt. 4.7 Lekeområder Den nærmeste lekeplassen til planområdet er øst inntil krysset Haakon 7. gt / Jonas Lies gt. Fra den vestlige delen av planområdet er det lang vei til lekeplassen, og barn opp til 6- årsalderen bør ha følge hit. Verre er at barna må krysse trafikkert vei for å komme til lekeplassen. Plasseringen av lekeplassen gjør den lite egnet som lekeplass for barn i planområdet. En mulighet for å etablere et nytt lekeområde, innenfor planområdet kan være i tilknytning til gangveien mellom Anton Gisle Johnsons vei og Haakon 7. gt. Området ligger sentralt plassert i planområdet og barna trenger ikke å krysse farlige veier med biltrafikk. Imidlertid oppfyller ikke veien her Bodø kommune sine regler for lekeplasser. Veien er for smal. Det må i så fall 7 Side29

28 frigis grunn fra omkringliggende eiendommer som ligger inntil veien. Beboerne har foreslått at det avsettes grunn fra den kommunale eiendommen i Anton Gisle Johnsons vei Tetthetsanalyse/grønnstruktur Eiendommene har forholdsvis romslige hager til å være bynær bebyggelse. Dette forteller om 1960-tallets oppfatninger om hvor tett bygningene skulle plasseres, og hvor mye friarealer som skulle være rundt boligene i bynære områder. Dette er en historisk kvalitet som er viktig å ta vare på. Beboerne har gitt uttrykk for at bebygd areal ikke skal overstige 33 % av eiendommene i en ny plan. 4.9 Andre kulturminner i planområdet Det er ingen registrerte automatisk vernede kulturminner i området. Det er heller ingen kulturminner som er vernet gjennom vedtak. I planområdet finnes to brannhydranter som er fra tiden rundt De finnes på hver side av omtalte sti. Slike brannhydranter var vanlige i hele byen. I dag brukes andre og nyere typer brannhydranter. Brannhydrantene bør tas med i planen slik at de bevares. Brannhydrant i Anton Gisle Johnsons vei. Brannhydrant i Haakon 7.gt 8 Side30

29 4.10 Bygningene i planområdet Det er kun vertikaldelte flermannsboliger i planområdet. Det er to typer av dem, tomannsboligene og tremannsboligene. Bygningene ble oppført etappevis, mellom 1963 og I 1963 kom de første bygningene. Dette var vertikaldelte tomannsboliger som lå helt vest i Planområdet. I 1969 kom de siste boligene. Dette var de vertikaldelte tremannsboligene som alle ligger sørøst i planområdet Sone 1 de vertikale tomannsboligene Boligene her ble tegnet av arkitekt og oppført av Per Gulbrandsen A/S. Kortvegg (gavl) Bakside Fremside 9 Side31

30 Beskrivelse og kommentarer: Kommentarer Anton Gisle Johnsons vei 1 Foto av hus Tilbyggene har verandaer som stikker utover hovedbygningens langside. Hovedbygningen kommer lite frem. Garasjen er byttet ut med boareal. Nye frittstående garasje dominerer eiendommen. Anton Gisle Johnsons vei 2 Utstikkende verandaer som stikker utenfor bygningens langside og karnapper dominerer unødvendig mye. Anton Gisle Johnsons vei 3 Opprinnelige garasjer er påbygd og omgjort til boareal. Tilbyggenes fasader er tilbaketrukket i forhold til opprinnelige bygningskropp. Dette løfter bygningskroppen frem. Positivt er at panelretningne på hovedbygningene er beholdt. Verandaer ødelegger litt da de stikker utover bygningskroppens langside. 10 Side32

31 Anton Gisle Johnsons vei 4 Taket er endret i forhold til original utførelse. Det gjelder materiale og størrelse. Den endrede takstørrelse bidrar til at den opprinnelige formen forsvinner, og bygningen får et brakkelignende preg. Positivt er at detaljene på bygningen er enkle. Garasjen bryter med bygningen, og viser klart at den er et fremmed element. Anton Gisle Johnsons vei 5 Garasjer er omgjort til boligformål. Boligen er endret med utstikkende verandaer, karnapper med sprosser og kantprofiler, i et forsøk på å romantisere det opprinnelige uttrykk. Veranda er asymmetrisk utformet og gjør boligen rotete. Ny garasje og carport i tillegg til tilbygg gjør eiendommens friareal mindre, og skjuler den originale formen. Begge garasjer bryter med bygningens opprinnelige formspråk. Anton Gisle Johnsons vei 6 Tilbygg er tilbaketrukket i forhold til den opprinnelige bygningskropp. Dette er positivt. Med fordel kunne bygningen vært malt i samme farge. Panelet er antagelig utskiftet, og horisontalt liggende panel er fjernet. 11 Side33

32 Anton Gisle Johnsons vei 7 Bygningen er endret med et påbygg på opprinnelig garasje og utstikkende verandaer. Verandaene ødelegger det opprinnelige enkle formspråket. Panelretninger og takskifer er beholdt. Anton Gisle Johnsons vei 8 Bygningens ytre former er i stor grad beholdt. Tak og takstoler er skiftet ut. Takstoler og tilbyggets påbygg er noe dominerende. Ny frittstående garasje med torvtak bryter med bygningens enkle formspråk. Anton Gisle Johnsons vei 9 Skifertak, panelretning, skorsteiner og vindusplassering er beholdt. Tilbygg på ene garasje er tilbaketrukket. Med fordel kunne verandaens hjørne hatt 90 graders vinkel. 12 Side34

33 Anton Gisle Johnsons vei 10 Bygningen er endret med tilbygg, tak, takstoler og påbygg. Nye materialer er brukt. Påbygg nærmest veien er svært dominerende. Med fordel kunne begge påbygg hatt samme takhøyde. Tilbygg til høyre ødelegger noe av den symmetriske formen. Anton Gisle Johnsons vei 11 Hovedbygningskroppen er intakt. Begge tilbygg er endret med påbygg. Påbygg med veranda nærmest veien er diskret i forhold til hovedbygningen. Panel og vindusplassering er intakt. Taket er skiftet ut, og kunne med fordel hatt originalt formspråk og vært likt utført. Nye sprosser og vindskydd romantiserer det opprinnelige formspråket. Anton Gisle Johnsons vei 12. Bygningen er i betydelig grad opprinnelig og uendret. Eiendommen er eid av Bodø kommune. 13 Side35

34 Anton Gisle Johnsons vei 13 Skrå hjørner på verandaer gjør helhetsinntrykket noe uryddig. Dette strider mot det opprinnelige stramme og symmetriske formspråket. Anton Gisle Johnsons vei 14 Bortsett fra 2 vinduer i første etasje er symmetri vektlagt i bygningen. Påbygg på tilbygg er tilbaketrukket i forhold til hovedbygningen. Dette bidrar til at den opprinnelige stramme og enkle struktur ivaretas, og at den opprinnelige bygningskropp vises. Anton Gisle Johnsons vei 15 Verandaer kunne vært tilbaketrukket i forhold til hovedbygningens langside. Karnapper og sprosser kunne vært unngått. Positivt er at påbygg er lavere enn den opprinnelige bygningskropp. 14 Side36

35 Anton Gisle Johnsons vei 16 Den opprinnelige bygningskropp er i behold og overordnet tilbygg. Vindusplassering er inntakt. Den ene garasjen i tilbygg er fjernet, og ny garasje er oppført i bakkant av eiendommen. Anton Gisle Johnsons vei 17 Bygningens hovedkropp er intakt. Tilbyggene har påbygg. Påbyggene er trukket tilbake og underordnet hovedbygningen. Dette er positivt. Den tredje garasjen burde kanskje vært unngått. Anton Gisle Johnsons vei 18 Bygningen er til dels opprinnelig og uendret. Spesielt gjelder dette bygningens nærmeste bolig som vises på hovedbildet. Vindusplassering er intakt. 15 Side37

36 Anton Gisle Johnsons vei 19 Tilbygget har ikke nedsenket tak. Dette gjør at bygningens opprinnelige form forsvinner. Opprinnelig uttrykk forsvinner ytterligere gjennom karnapp og utstikkende veranda med kantprofilering. Anton Gisle Johnsons vei 20 Tilbygget har ikke nedsenket tak. Dette gjør at bygningens opprinnelige form forsvinner. Anton Gisle Johnsons vei 21 Tilbyggene er tilbetrukket med nedsenket tak. Dette er positivt. Utbyggene kunne vært mer lik hverandre, og kantprofilerte panelbord i verandaens rekkverk kunne vært unngått. Positivt er at vindusplassering er intakt og panelretninger er beholdt. 16 Side38

37 Anton Gisle Johnsons vei 22 Bygningen er forholdsvis lite endret. I forhold til sitt opprinnelige formspråk er bygningen godt bevart. Haakon 7. gate 93 Tilbygg langs hovedveggen bidrar til å endre bygningens formspråk, og opplevelsen av bygningen domineres av tilbygget. Påbygde tilbygg på kortveggen kunne med fordel vært tilbaketrukket. Taket er skiftet ut. Positivt er at panelretningen er beholdt, og at kortveggens tilbygg er nedsenket med veranda som ikke stikker utenfor langsiden til hovedbygningen. 17 Side39

38 Haakon 7. gate 95 Taket er skiftet ut med annet tak. Taket kunne med fordel ha vært nedsenket på tilbyggene. Tilbygg på langsiden, og fremstikkende veranda, kunne vært unngått slik at ikke hovedbygningen kommer i bakgrunnen. Positivt er at panelretningen er beholdt. Frittliggende garasje er etablert på fremsiden, og skjuler store deler av bygningen. Haakon 7. gate 97 Taket er skiftet ut med nytt tak i nytt materiale. Tilbygg på langsiden forringer opplevelsen av den opprinnelige bygningskroppen. 18 Side40

39 Haakon 7. gate 99 Den opprinnelige bygningen domineres av en langsgående og utstikkende veranda. Positivt er at panelretningen og vindusplasseringen er beholdt. Haakon 7. gate 101 Bygningen har påbygg over garasjer. Påbyggene har nedsenket tak i forhold til bygningens hovedkropp. Dette er positivt. Positivt er også at vindusplassering på langveggen er beholdt og at panelretningene er beholdt. 19 Side41

40 Interiør og innvendige arealer Innvendig er boligene i stor grad forandret, da boligene er kontinuerlig pusset opp. Typisk for boliger fra1960 tallet er eksklusive detaljer som er avrundet i avslutningene uten profileringer. Detaljene er gjerne utført i importert og kostbart treverk som teak og mahogni, og er lagd av lokale håndverkere. Slike detaljer finnes også bevart i enkelte boliger. Gelender i teak - bort i mot evigvarende, og elegant. Kjellerareal Boligene var bygd med kjeller. Det var også kjeller under garasjene. Garasjekjelleren var ikke forbundet til husene med åpen gjenomgang, og den var fylt igjen med løsmasser. Dette fordi de kunne tas i bruk senere, enten som kjeller til garasje, eller forlenget kjeller til boligdelen. Vurdering Gjennomgående for denne delen av planområder er bygningenes symmetriske plassering, og utførsel. Bygningene er skråstilte i forhold til tomt og offentlig vei. Dette er med på å gjøre området spesielt i forhold til andre områder i byen. Dette er en kvalitet som bør vektlegges i ivaretaking av området i reguleringsplanen, like fullt som bygningenes enkle formspråk bør ivaretas. De fleste av bygningene har etter oppføringstidspunktet fått utvidet stua i 2. etasje, hvor utvidelsen har skjedd i lengderetningen av husene. Mange av disse husene har også endret bruk av garasjen, til boligdel eller bod. 20 Side42

41 Når så mange bygninger har fått tillatelse til utbygging, bør det være rom for å ivareta også denne delen av bomiljøets historie. Slik vil man også ta vare på den historiske utviklingen i området. Når den symmetriske kvaliteten er såpass fremtredende, burde den vært opprettholdt i forbindelse med videre utbygging av boliger i planområdet. Likevel er det et faktum at det er mange forskjellige utbygg i dag. En bør derfor være åpen for at man kan ha forskjellige utførsler for tilbygg. Viktigere er at de ytre rammene blir felles, slik at ikke tilbygg tar fokus fra den opprinnelige bygning. En bør derfor fortsatt gi tillatelse til utbygging oppå de opprinnelige garasjene. Noen av bygningene har samme takhøyde for tilbygg som det opprinnelige taket har. Dette gir riktignok en bedre takhøyde innvendig, men faren er at taket utvendig vil bli stort og dominere. Dette gir et svært stort tak som dominerer de andre fasadedelene. Tilbygg som har senket tak vil derimot formidle klarere at tilbygget ikke er like gammelt som den opprinnelige hovedbygningen. Mindre viktig i forhold til bevaringstanken er en estetisk vektlegging. Et stort og sammenhengende tak gir en mindre god estetisk løsning. Slik er her argumenter for at tilbygg skal være underordnet og ha lavere takhøyde enn takene på den opprinnelige bygningskroppen. Et kompromiss kan være å senke taket på en av sidene, for eksempel bygningens side som er synlig fra offentlig vei, og tillate samme nivå på motsatt side. Tilbygg som har vegger som går i sammenheng eller stikker utenfor den opprinnelige bygningskropp vil lett dominere den opprinnelige bygningskropp. Følgelig vil man her ha argumenter for at tilbygg skal ligge tilbaketrukket i forhold til den opprinnelige bygningen sin langside. Dette vil ofte begrense seg selv, da det er enklest og minst kostnadskrevende å bygge oppå eksisterende fundament, som er tilbaketrukket. Slik ser vi også i planområdet, hvor det er etablert påbygg på de opprinnelige garasjene. Langsidene på de opprinnelige bygningene er enkle og slette. Dette er et viktig uttrykk i bygningenes formspråk. Utbygg langs langsidene, som karnapp og verandaer, vil gjøre at bygningene blir rotete og redusere den historiske opplevelsen av dem. Karnapp, tilbygg og verandaer langs langsidene bør derfor ikke tillates. På langsider som ikke ligger vendt mot offentlig vei, bør man være mer åpen for å gi tillatelse til utbygg. Her vil tilbygg være i skjul for offentligheten, og ikke forringe den kulturhistoriske opplevelsen av å være i området. Her bør det være opp til hvert enkelt hus å avgjøre om det skal være utbygging, eller ikke. Likevel bør det lages standarder for utbygging, slik at man i utgangspunktet har klare rammer for hvordan utbyggingen skal være. Gjennom planarbeidet er det kommet frem behov for å ha ekstra soveplasser i husene. Det er mulig å bruke den opprinnelige garasjes sitt areal til dette formål, ved å endre bruksformålet og etablere inntil 2 soverom her, med intern atkomst til hovedhuset. 21 Side43

42 Sone 2 de vertikale tremannsboligene i Håkon 7. gate Tremannsboligene ble tegnet og planlagt av Forsvaret og Bodø boligbyggelag, bygd av Oscar Hoff. De ble tatt i bruk sommeren 1969, og byggetillatelse ble gitt året før. I 2001 ble fasadene endret på langsiden hvor hovedinngangen er. Inngangene ble endret, til dagens inngangsparti. Før endringen åpnet dørene seg mot sør, fra et lite gangparti, som stakk utover fasadens langside. 22 Side44

43 Side45 23

44 Beskrivelse og kommentarer: Haakon 7. gate 103 Takmateriale, vinduslemmer, takrenner og verandaer er oppført i ettertid. Lemmene er et romantisk element som ikke passer til byggets tidsepoke og stil. Garasjen er oppført senere enn bygningen. Den er dominerende, men viser også en historisk utvikling. Bortsett fra Haakon 7. gate nr. 109 har alle militærhusene samme garasjeløsning. 24 Side46

45 Haakon 7. gate 105 Takstoler, tak og takrenner er endret siden bygningen ble oppført. Dette er likevel en del av bygningens historiske utvikling. Vinduslemmene er et forsøk på å gi bygningen en romantisk tilbakeføring i tid, som bryter med et ellers strengt formspråk. Disse kan med fordel fjernes. Haakon 7. gate 107 Samme kommentarer her som for Haakon 7. gate 103 og Side47

46 Haakon 7. gate 109 Taket er endret i forhold til det opprinnelige taket. Gelenderet har kantprofilerte panelbord, som bryter med et ellers stramt formspråk. Dette kunne med fordel ha vært skiftet ut. Denne bygningen har annerledes garasje enn de øvrige militærhusene. Garasjene vender i samme retning som inngangsdørene til leilighetenes hovedinngang. Dette er det eneste av militærhusene som har garasjen i denne retningen, med garasjeportene vendt i samme retning som boligenes langside. 26 Side48

47 Kjellerareal Boligene har kjeller. I dag er kjellere innredet som en del av leilighetene. Vurdering De fire tremannsboligene har lik plassering i forhold til hverandre, og tre av dem har også lik innkjørsel og like garasjer. De har lik panelretning, og der den er endret er den også lik på alle husene. Vinduer, dører og verandaer har også lik plassering, og husene har samme takform og takretning. Hagene er store og boligene er plassert likt på hver tomt. Husene har et felles formspråk, som viser til et felles idegrunnlag for oppføringen. Bygningene har yngre utbygde inngangspartier og yngre oppførte garasjer. Bortsett fra garasjene til en av bygningene, er inngangspartier og øvrige garasjer plassert likt på alle bygninger. Dette understreker det opprinnelige sterke formspråket. At en av bygningene har annerledes garasjebeliggenhet ødelegger ikke, og de mange felles former bør ivaretas i planforslaget. Interessegruppa har påpekt at det er behov for å bygge redskapshus og boder for utendørs utstyr. En fornuftig løsning kan være å tillate dette på andre siden av innkjørselen til bygningene. Redskapshus og boder bør bygges sammen og sammenhengende, slik at det blir ett bygg for hvert rekkehus. Redskapshus/bod bør ikke dominere miljøet. Interessegruppa har ønsket å kunne bygge ut første etasje av boligene, slik at stue/kjøkken blir større. Den kulturhistoriske opplevelsen av å være i området bør sikres, og det bør ikke være opp til hvert enkelt hus å avgjøre om det skal være utbygging, eller ikke. Utbygging bør gjøres slik at det utføres likt for alle leilighetene, slik at eksisterende formspråk opprettholdes, selv om boligene endrer form. 5.0 Planprosessen 5.1 Oppstart og organisering Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Avisa Nordland, på kommunens hjemmesider og ved brev til berørte parter 5. september Det ble arrangert folkemøte I forbindelse med folkemøtet var det befaring i planområdet. Innvendig ble tomannsboligen i Anton Gisle Johnsons vei 12 a og tremannsboligen i Haakon 7 gt. 105 c befart. Det ble etablert ei arbeidsgruppe bestående av Byplankontoret, Byggesakskontoret og Kulturetaten i Bodø kommune, samt rådgiver Spor i Nord. Det ble også oppnevnt ei interessegruppe for beboere i planområdet. Denne har bestått av: Ovidie Flobakk Bråthen, Gunnar Pedersen, Rolf Schjesvold og Kjell Lutnes. For å unngå tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet ble det vedtatt midlertidig forbud mot tiltak i planområdet. Forbudet har en varighet på 4 år. Det har i ettertid vært godkjent en del tiltak som er vurdert ikke å vanskeliggjøre planleggingen. Planarbeidet har tatt mye lenger tid enn forutsatt pga. at saksbehandler sluttet ved byplankontoret og dårlig kapasitet ved byplankontoret i en periode, slik at andre planoppgaver har vært nødvendig å prioritere foran denne. 27 Side49