Lønn for strevet. Duell i Oslo. Krigens offer i Serbia. Maritastiftelsens arbeidstrening. Rune Gerhardsen og Erling Lae. Bojаn Sovilj SIDE 12 SIDE 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lønn for strevet. Duell i Oslo. Krigens offer i Serbia. Maritastiftelsens arbeidstrening. Rune Gerhardsen og Erling Lae. Bojаn Sovilj SIDE 12 SIDE 4"

Transkript

1 N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r å r g a n g SIDE 12 Maritastiftelsens arbeidstrening Lønn for strevet SIDE 4 Rune Gerhardsen og Erling Lae Duell i Oslo SIDE 8 Bojаn Sovilj Krigens offer i Serbia

2 :: MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i :: Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. :: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. :: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team ut fra lokaler i Møllergata hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i brukttøybutikken Den Røde Tråd. :: Botilbud for ungdom: Marita Bo og Omsorg er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. :: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby over 100 rehabiliteringsplasser på seks forskjellige steder i Norge. :: Ettervern: Bruktbutikken i Markveien gir sysselsetting og arbeidstrening. Dette er en viktig del av ettervernet. I tilknytning til butikken drives også et møbeltapetseringsverksted. :: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. :: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden :: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: Webside: Norsk bankgiro: Svensk postgiro: Ansv. redaktør: Redaktør: Trykk: Layout: Leiv O. Holstad Bjørn Olav Thune PDC Tangen Zoran Zivancevic Leiv O. Holstad Maritastiftelsen Politikere Grunnlegger på linje med Marita Innfor det kommende kommunevalget til høsten, har vi intervjuet tre sentrale oslopolitikere om deres syn på ruspolitikk. De har alle mange gode poenger, og mye av det de sier passer som hånd i hanske til Maritastiftelsens strategi. Rune Gerhardsen (AP): I risikogruppen og blant unge på skråplanet må vi tenke spennende aktiviteter. Steder og ungdomsklubber hvor de kan skape noe, rockemusikk og tøffe ting. Fortell hva dere har opplevd som tidligere narkomane. I det forebyggende arbeidet som dere i Maritastiftelsen og andre driver blant ungdom, tror jeg på alt! Ivar Johansen (SV): Det er viktig med en sammenhengende kjede fra motivasjon til rehabilitering og til ettervern. I Maritastiftelsen har vi satset på en kjede av tiltak fra rusforebyggende informasjon (slutt før du har begynt) på den ene siden, til arbeidstrening, yrkesopplæring og ettervern i den andre ytterkanten. Skolebesøk/rusforebyggende informasjon oppsøkende virksomhet i rusbelastede ungdomsmiljøer ulike tiltak for unge i faresonen (rockeverksted, arbeidstrening, turer, fritidsaktiviteter, mm) botilbud med oppfølging for ungdom med vanskelig oppvekstvilkår virksomhet i tunge rusmiljøer (Maritakafeen, oppsøkende virksomhet på gatene, besøk og møter i fengsler) rehabilitering (plass til ca 150 personer på seks rehabsenter gjennom KRAFT) yrkesopplæring, arbeidstrening og ettervern for tunge rusmisbrukere som kommer enten direkte fra fengsel eller fra rehabilitering. Rune Gerhardsen (AP): Alle har rett til å ferdes i byen. Svaret er ikke å jage noen, men leve klokt sammen. Disse (rusmisbrukerne) trenger et sted å være, men det blir ikke lett å finne en politisk løsning. (...) det beste vil være om dere som jobber med brukerne kommer med forslag til løsninger. Dette var vårt hovedpoeng da debatten om å jage de narkomane fra Plata raste som verst. Vi foreslo den gang (og mener fortsatt) at de narkomane trenger et utendørs tilholdssted. Det er ikke nok med de innendørs værestedene som kommunen har lagt opp til. I Bergen har Nygårdsparken fungert som møtested for byens narkomane i mange år. Slottsparken i Oslo er kanskje ikke det beste forslaget, men deler av en eller annen park med sanitærtilbud, drikkevann, etc, ville vært mye bedre enn at de som nå flokker seg i områdene nederst i Karl Johan. Erling Lae (H): Skadebegrensing bør motivere flere over i behandling. Ofte velger folk det lettvinte framfor å komme ut av misbruket.(...) Visst skal vi ha verdighet i møte med rusmisbrukerne. Men toleranse er ikke å se på at folk går til grunne rett foran øynene på oss. Dette er som om vi skulle sagt det selv. Skadebegrensning bør ha som overordnet mål å motivere og legge til rette for å bli fri fra narkotikamisbruket! Erling Lae (H): Hvis tro og overbevisning gir fastere holdepunkt for rusmisbrukere, må det være fint. Fagskolerte definerer ofte religiøs tro som et problem. Religiøs tro kan være så mangt. Også Evangeliet kan føre til psykiske problemer og det som verre er dersom det forvrenges, men et stort flertall av de som kommer seg ut av et tungt misbruk, er de som har hatt en åpenbaring av Bibelens Jesus.

3 Musikkverkstedets DEBUTKONSERT! Fredag 1. juni var det konsert i Sub Churchlokalene, i forbindelse med Sub-fredagene (se side 11) som Marita Ung arrangerer. Det var ungdommene fra musikkverkstedet som var artister med låter de har øvd på denne våren. Guttene hadde to låter med egenkomponert metal og jentene debuterte med tre rockelåter. Til sammen var det denne kvelden innom minst 80 ungdommer som enten bruker å være på Sub-fredagene eller som hadde fått hørt om kvelden gjennom venner og deltakere. Kvelden var en stor suksess og jentebandet fikk umiddelbart tilbud om et nytt oppdrag med en gang konserten var over. For mange av artistene var det første gang de opptrådte på en scene,selv om dette var langt fra synlig hva sceneutstråling angikk. En super kveld som frister til gjentakelse! Vilja (vokal) og LizBassist har kontroll Linda koser seg på gitar og TrommeTina har full innlevelse... Full konsentrasjon for at det skal klaffe... MARITANYTT :: Nr

4 I september står mye på spill. Det er ikke uvesentlig hvem som styrer byrådet i Oslo. Hvor står partiene i ruspolitikken? Hvordan vil byrådet påvirke arbeidet til de som jobber med forebyggende, oppsøkende og rehabiliterende arbeid? To byrådsleder-kandidater med ulike syn presenteres her: Nåværende byrådsleder Erling Lae fra Høyre, og Rune Gerhardsen, APs byrådslederkandidat til kommunevalget i Oslo Duell Foto: Stephen Folde Rune Gerhardsen, Oslo APs byrådslederkandidat, tok imot MaritaNytt på sitt kontor i Oslo Rådhus og viste stor nysgjerrighet og interesse for Maritastiftelsens arbeid. A: Hva vil dere gjøre for å forebygge og informere byens barn og ungdommer mot stoffmisbruk? Det er opplagt at i den forebyggende fasen må vi bli enda mer presise. I risikogruppen og blant unge på skråplanet må vi tenke spennende aktiviteter. Steder og ungdomsklubber hvor de kan skape noe, rockemusikk og tøffe ting. Tidligere narkomane og de som er i rehabilitering må på banen i skolene. I det forebyggende arbeidet som dere i Maritastiftelsen og andre driver blant ungdom tror jeg på alt! Vi kan ikke si at det er riktig å la være å fortelle hva dere har opplevd som tidligere narkomane. Hvordan folk oppfatter vårt budskap kan vi ikke garantere, det vet vi politikere mest av alle! Det er alltid noen som blir trekt mot stoffmiljøet og vil utforske fordi de søker spenning. Stilt overfor disse må vi tiltrekke med noe som er enda mer spennende. Eksempel kan være røffe klatreturer slik Tyrilikollektivet har gjort. B: Hva slags ruspolitiske tiltak ønsker dere å iverksette? Våre ruspolitiske tiltak handler om tre dimensjoner: Forebygging, behandling og verdighet. Mitt standpunkt er at hvert menneske må behandles for seg og ikke som en gruppe. Rusmisbruk er også knyttet til fattigdomsproblemet. Det er på en måte selvforskyldt å ta den første pilla eller sette den første sprøyta. Likevel trenger man individuell behandling akkurat som for en skade. Verdighet er stikkordet. Vi er født på samme jord, men det går oss ulikt. Alle har rett til å ferdes i byen, men alle har ansvar for å ikke forulempe noen. I Oslo kan vi ikke knipse fram løsninger. Svaret er ikke å jage noen, men leve klokt sammen. Disse trenger et sted å være, men det blir ikke lett å finne en politisk løsning. Et forslag vil bli skutt ned, så det beste vil være om dere som jobber med brukerne kommer med forslag til løsninger. Det er mer seriøst og ikke så lett å skyte ned. Hvis det går som vi vil i høst inviterer vi de som jobber med rusomsorg til videre samtaler. C: Inviterer dere frivillige omsorgsorganisasjoner med på laget? Det gjøres mye godt sosialt arbeid i byen i regi av ideelle organisasjoner. Arbeiderpartiet vil støtte slike organisasjoner, samarbeide med dem og lære av deres erfaringer. På enkelte områder er disse organisasjonene bedre i stand til å møte enkeltmennesker i nød enn kommunens eget hjelpeapparat. D: Hvilket standpunkt og evaluering har dere til sprøyterom og LAR (metadon m.m.)? Vi er individer. Behandling kan skje med medikamenter og uten. Noen vil klare medikamentfri behandling, andre ikke. Det er for liten plass på sprøyterommet i dag og jeg er imponert over rammen rundt det og de som jobber der. Oppfølgingen er svak, likevel må vi huske at de som går der, har en kontakt til motivasjon og behandling. De kan sluses videre i det øyeblikket de ser et gløtt av motivasjon. Jeg er derfor tilhenger av sprøyterom. 4 MARITANYTT :: Nr

5 i Oslo A: Hva vil dere prioritere for å forebygge og informere byens barn og ungdommer mot stoffmisbruk? Vi vil drive troverdig og tillitsvekkende informasjon som kommuniserer med de unge der de er. Vi har ikke lyktes. Vårt klare råd er å spisse det forebyggende arbeidet kraftigere inn mot ungdom i risikogruppen. Vi vet hvem de er tidlig i livet og bør sette inn kreftene der sekundærtertiert. Det er bedre enn å konsentrere oss om massene. B: Hva slags ruspolitiske tiltak ønsker dere å iverksette? Mitt hjertesukk er at det er noe grunnleggende galt i norsk narkotikadebatt. Noen er mer opptatt av å diskutere sprøyterom plassering enn behandling! Ingen lever lykkelig med sin rus. Tvisyn/dobbeltsyn gjør at tiltakene undergraver hverandre og vi kommer ut å kjøre. Vi prioriterer forebygging og behandling. Skadebegrensing bør motivere flere over i behandling. Ofte velger folk det lettvinne framfor å komme ut av misbruket. Slipper vi taket i det rusfrie behandlingstilbudet, blir det farlig. I dag tror mange at en rusavhengig er evig fortapt for alltid. Som barmhjertige samaritanere kan vi ikke si til de narkomane: Værsågod, her er penger, bli liggende! Nei, vi må ta bryet med å ta dem med til herberget. Visst skal vi ha verdighet i møte med rusmisbrukerne. Men toleranse er ikke å se på at folk går til grunne rett foran øynene på oss. Vi som mener dette, steines og beskyldes for å gripe inn i menneskets frihet. C: Inviterer dere frivillige organisasjoner med på laget? Det var et hyggelig spørsmål å svare ja på! Jeg er helt uten fordommer og spør ikke hvem du er, men hva du gjør. Mangfold med ulike livssyn når enda flere. Vi skal ikke glemme at brukerne heller ikke er en ensartet gruppe. Jeg har ikke negativt syn på verdigrunnlag. Hvis tro og overbevisning gir fastere holdepunkt for rusmisbrukere, må det være fint. Fagskolerte definerer ofte religiøs tro som et problem. Kommunen er god, men dere i Maritastiftelsen og andre er et viktig supplement. D: Hvilket standpunkt har dere til sprøyterom og LAR (metadon mm)? Jeg er meget skeptisk til sprøyterom. Kun KrF og H var mot det da Stortinget og byrådsflertallet avgjorde sprøyterom-saken. Nåløyet er for trangt og det blir galt med ventelister. Jeg er kritisk til utviklingen der metadon er viktigst. Vi må tro på at det går an å bli fri metadonavhengighet og bli rusfri. Metadonens sidevirkninger, overdoser og sidemisbruk advarte vi tidlig mot. Vi vet at brukerdoser selges. Vi vil heller ha en restriktiv narkotikapolitikk. Jeg tror på LAR, metadon og mangfold, men er ikke fornøyd med Helse Øst. Medikamentfri behandling vil jeg løfte fram. Jeg tror pendelen vil svinge tilbake. Enkelte signaler fra Europa tyder på innstramminger i København og Amsterdam. De slår kontra! Kan vi ikke lære av andres feil? Byrådsleder Erling Lae besøkte selv Maritastiftelsens kontor i Holstsgt. 6 for å bli bedre kjent med arbeidet. Lae var tydelig engasjert under omvisningen i Holstsgate. Foto: Bjørn Olav Thune MARITANYTT :: Nr

6 Med syn på BEGGE ØYA Foto: Stephen Folde 6 MARITANYTT :: Nr

7 Ivar Johansen er bystyremedlem for SV i Oslo. Johansen kom inn i bystyret høsten 1987, og har blant annet vært kommunalråd for helse- og sosialsaker på heltid som nestleder i bystyrets helseog sosialkomité. Han jobber nå til daglig som kontorsjef i Gyldendal Norsk Forlag AS. Ivar Johansen er særlig opptatt av helse- og sosialpolitikk, og MaritaNytt har spurt ham hva han mener om dagens ruspolitikk. Han ser flere etiske dilemma i russektoren som gjør kompromisser nødvendig. Narkotika er forbudt, men likevel deles det ut gratis sprøyter. Da HIV/AIDS kom for fullt var det et av tiltakene for å hindre spredning av sykdommer. Han mener dette fortsatt er riktig, fordi alternativet ville vært så mye verre. Alle klarer ikke å bli kvitt rusen. Vi må forhindre at helsesituasjonen til de som ruser seg ikke forverres, og holde dødeligheten nede på et lavt nivå. Mangfold Hva er ditt syn på legemiddelassistert behandling (metadon m.m.)? Jeg tror på mangfold i rusmiddelomsorgen, og ikke på enøyd politikk. Folk må kunne velge medikamentfri behandling såvel som legemiddelassistert rehabilitering. Helhet, samordning, likeverd og å se og forstå mennesket krever syn på begge øya. Fra første stund har jeg ment at metadon ikke er en uproblematisk løsning. Jeg er skeptisk til å øke LAR-tilbudet i Oslo, fordi dagens oppfølging og kontroll av brukerne ikke er god nok. Likevel ser jeg at misbrukerne får en verdig hverdag og et bedre liv, selv om metadon er et vanedannende narkotisk stoff. Kjede og nettverk Johansen mener at det å bli fri fra stoff må være målet, men det er avhengig av mange forhold rundt misbrukeren. For at behandlingen skal lykkes, må det finnes en sammenhengende kjede fra motivasjon til rehabilitering og til ettervern. Det må ikke være lang ventetid fra avrusning til rehabilitering. Det er også viktig med god oppfølging etter endt behandling. Det å møte hverdagen uten å være ruset, krever mye av en. Det er først når de kommer ut av institusjonen at den virkelige utfordringen kommer; skolegang, arbeid, nettverk, bolig og å lære å fungere sosialt. Frivillig innsats Når det gjelder frivillige hjelpetiltak i rusomsorgen, så har Johansen sloss for frivillige organisasjoners tilstedeværelse på helse- og sosialsektoren. Han mener det er galt å konkurranseutsette frivillige hjelpetiltak. Bondevik-regjeringen innførte unntak og det var bra. Johansen understreker at frivillige organisasjoner fra forskjellig miljøer mobiliserer frivillige krefter, og at opp gjennom historien har frivillige startet nye tiltak når det offentlige ikke har vært gode nok. Evangeliesenteret og andre frivillige organisasjoner har gjort mer for rusmisbrukerne ved Eika enn kommunal innsats. Frivillige gjør en bra jobb, men det offentlige kommer etter. Han ivrer for at vi må se potensialet i menneskene, og at medmenneskelighet ikke kan skapes av et rent profesjonelt behandlingsapparat. - Vi må bry oss om hverandre. Slik kan rusmisbrukeren klare å etablere et nytt nettverk og ta imot toleranse fra oss. Bruk øynene og ørene og lytt til de som selv er midt oppi det. Da kommer resultatene. Det har vi sett i Maritastiftelsen, P22 og hos andre frivillige organisasjoner, avslutter Johansen. Ivar Johansen (Oslo SV) er opptatt av at behandling av rusmisbrukere skal kunne tilby en kjede av tett oppfølging og veiledning hele veien, fra motivasjon til ettervern. Dette er et konsept vi i Maritastiftelsen tilbyr, men også stadig forbedrer oss på (se side 12-13). Restaurering av møbler! Vi tar imot oppdrag for restaurering av møbler. Gode priser! Vi har stoffprøver. Om du sender bilde av ditt møbel på til kan vi gi deg pris. Vil du gi bort møbler, så ring oss! Vi henter i Oslo-området. Telefon Marita Møbeltapetsering Markveien 67, Oslo Båt! Vi ønsker oss båt til Maritakaféen. Ut fra kaféen drives oppsøkende og oppfølgende arbeid. Vi ønsker oss flere rusfrie miljøer og sammenhenger/samlinger hvor vi kan ha fellesskap. Og vi ville gjerne hatt mulighet for noen turer på vannet, for bading, dykking, fisking og avslapping. Om du/dere har mulighet til å låne oss båt, liten eller stor, ta kontakt med: Håkon Bråtømyr Maritakafeen E-post: Tlf / MARITANYTT :: Nr

8 Tekst: Rune Borgsø Krigen på Balkan ble en blodig konflikt som også berørte Bojans liv. Fra å ha levd et harmonisk liv ble tilværelsen brått snudd om til en utrygg flyktningtilværelse for familien og heroinmisbruk for Bojan. Foto: Miloš Jekić 8 MARITANYTT :: Nr

9 Krigens offer Fordi vi var serbere truet de med å drepe oss, forteller Bojan Sovlj til MaritaNytt. 23-åringen har gått igjennom rehabiliteringsprogrammet til Teen Challenge (organisasjonen Raskrsce, Maritastiftelsens samarbeidspartner) i Serbia. Han er serber, men er født i Zagreb i tidligere Jugoslavia, nåværende Bosnia. Jeg vokste opp i en flott familie og hadde alt jeg kunne ønske meg så lenge vi bodde i Zagreb, sier han. Balkan kom i verdens søkelys på begynnelsen av nittitallet da Jugoslavia ble revet opp i en fryktelig etnisk krig. Gamle venner og naboer ble bitre fiender og brutale overgrep skjedde mot sivilbefolkningen. At den serbiske familien Sovlj bodde i det som senere ble Bosnias hovedstad, Zagreb, var tidligere ikke noe problem. Pappa Sovlj hadde fin jobb, men da urolighetene begynte, kom også truslene. Da serberne bombet byen vår, var pappa på jobb, forteller Bojan. Moren tok med seg sønnene og flyktet ut av byen. Bojan var den gang ni år gammel. De dro til Beograd, og måtte finne et krypinn for natten. Det ble en uferdig leilighet i et byggeprosjekt i byen. Dagen etter ble de jaget bort, men moren klarte å finne en leilighet som de kunne leie. Faren kom etter. Flyktning Livet som flyktning var vanskelig, sier Bojan. De levde under sanksjoner. Rundt dem var det mennesker som opplevde vonde ting gjennom krigshandlingene, og Bojan og hans familie var alltid sultne. Jeg var en liten gutt som ikke forstod så mye av det som skjedde, men ble veldig preget av det likevel, sier han. Guttene i gaten var alle fra Beograd. Bojan var den lille, sultne flyktningen som plutselig ble veldig opptatt av å hevde seg blant de andre. Familien var fattig. Foreldrene måtte arbeide hardt for å tjene til livets opphold, og de to brødrene ble overlatt til seg selv. Bojan var dyktig i fotball, noe som gjorde at han kunne hevde seg blant de andre guttene, spesielt da han kom inn på junior A-laget til en av de bedre fotballklubbene i Beograd. Rusmisbruk Under krigen var det mye narkotika i gatene, forklarer Bojan. De unge flyktet fra hverdagen ved hjelp av LSD og ecstasy, samt at de røkte marihuana hver eneste dag. Bojan, som ville være en av gutta, følte han ikke kunne være noe dårligere. Det var lett å få tak i stoff, og på ettermiddager og kvelder inntok de store mengder av det. Det ble etter hvert så mye dop at jeg fikk problemer med å fortsette på fotballen, forteller Bojan. Hjemme ble det mer og mer konflikter og Bojan trivdes best på gaten. Til slutt tok dopet over. Han sluttet med fotball og begynte også å leke med heroin. Han ble en del av hooligans-miljøet, som gikk på fotballkamper og laget bråk, samt festet på nettene. Det var en effektiv måte å glemme vanskelighetene i hverdagen på. Jeg trodde aldri jeg skulle bli narkoman, sier han. Men det tok ikke lang tid før den farlige leken ble blodig alvor. Heroinet fikk sitt grep om ham, og all tanke på både sport og skole forsvant. Den harmoniske, serbiske flyktningfamilien var ikke lenger like harmonisk. Bojans hverdag gikk med til å planlegge neste skudd og alle midler for å få tak i penger ble tatt i bruk. Bojan underviser i pensum på mennenes Teen Challenge rehabiliteringprogram. Jeg stjal og lurte for å finansiere misbruket, forteller han. Fant han noe av verdi hjemme, solgte han det. Fortvilelsen var stor hos hans familie og forsøkene på å hjelpe ham var mange. Han ble flere ganger lagt inn på sykehus for avvenning, men falt utpå igjen så fort han var ute igjen. Jeg mistet alle vennene mine da jeg var narkoman, sier han. De skammet seg over å være sammen med meg. Overdose Bojan forsøkte å holde heroinbruket nede gjennom å blande med piller som han knuste og blandet i sprøytene. Blandingen var farlig og han fikk ofte overdoser. Kroppen var meget svak og han så ingen vei ut av misbruket. Han la seg inn på psykiatriske klinikker og oppsøkte private leger uten at noe hjalp. En gang var han riktig nær døden. Han hadde vært innlagt på avvenning. Da han kom ut gikk han rett til dealeren og kjøpte heroin. Han advarte meg og sa at dette var rent stoff, forteller Bojan. Han gikk hjem og satte seg på sitt rom i leiligheten med ryggen mot døren. Stoffet ble kokt opp og satt i sprøyten. Det er MARITANYTT :: Nr

10 Krigens offer det siste Bojan husker. Han fikk umiddelbart en overdose og svimte av. Hans mor kom heldigvis tidligere hjem enn vanlig fra jobb den dagen og oppdaget at noe var galt. Bojan lå fremfor døren slik at hun ikke fikk åpnet den. Hun tilkalte broren og sammen klarte de å rive ned døren. Lege ble tilkalt og han overlevde så vidt. Teen Challenge Jeg begynte å bli ordentlig deprimert, forteller han. Det fantes ingen vei ut og ingen visste lenger hva de skulle gjøre med ham. Det var da Bojan så et dokumentarprogram om Teen Challenge Raskrsce. Han så hvordan ungdommer i samme situasjon som ham fikk rehabilitering og et nytt liv. Han tok umiddelbart kontakt med dem og fikk vite at for å komme inn i programmet måtte han først møte fast på kafeen deres i flere måneder. Mange stod på venteliste og bare de som var skikkelig motiverte fikk komme inn. Bojan stilte opp på kafeen og ble stått av den kjærlighet og omsorg som medarbeiderne fra Raskrsce viste. Han bestemte seg for å gjøre alt for å komme inn på rehabsenteret og stilte opp på kafeen hver uke. Etter noen måneder ble det hans tur. De første ukene forstod jeg ingenting, sier han. Det var ganske vanlig for alle de nye guttene. Hver søndag var de med på møtene i menigheten og de fikk undervisning på senteret. Etter en stund hadde han en meget sterk opplevelse. Det var under lovsangen i menigheten, forteller han. Guds Ånd kom over Bojan og fylte ham med overnaturlig kraft. Plutselig ble Jesus virkelig for ham og han ble frelst. Han opplevde Jesus som en virkelig person og at det gamle livet slapp taket i ham. Dette er den eneste veien, sier Bojan bestemt. Her arbeider Bojan i drivhuset som mennene på Teen Challenge senteret driver. Han gjennomførte 16 måneder i rehabilitering. Da den perioden var over fikk familien tilbake en helt ny gutt, og gleden i familien var stor. Nå har Bojan begynt som medarbeider på rehabiliteringssenteret for å hjelpe nye gutter til samme frihet som han selv har fått. Jeg vet av egen erfaring at det bare er Jesus som kan sette fri, erklærer han. Vi trenger brukt og nytt! Bor du i Oslo-området og har møbler eller annet du vil gi bort? Ring oss på telefon , så kommer vi og henter. Åpningstider: Man-fre: kl Lørdag: kl MaritaBruktbutikk Markveien 67, Oslo Maritastiftelsen har åpnet brukttøybutikk i Møllergata 23 (ved Youngstorget) Åpningstider: Mandag fredag Vil du hjelpe oss? Den røde tråd er Marita Ungs arbeidstreningsprosjekt for ungdommer. Vi tar imot brukte klær. Du kan levere i åpningstiden eller ringe: MARITANYTT :: Nr

11 Organisasjonsnytt Fredagskafé på Sub Scene Den 23. mars var det duket for oppstart av enda et tiltak i regi av Marita Ung åpen fredagskafé for ungdom. Bakgrunnen for dette var at vi kjente behov for et uhøytidelig møtested med lavere terskel enn vi har i våre egne lokaler i Møllergata, slik at vi lettere kunne bli kjent med nye ungdommer. Vi snakket med ledelsen i Sub Church, som driver det rusfrie kulturhuset Sub Scene, og de tente på ideen om et samarbeidsprosjekt rettet mot ungdom. Fra før hadde Sub Café åpent fem kvelder i uka, i tillegg til konserter og arrangementer, men på grunn av mangel på arbeidskraft var det stengt på fredager en kveld i uka da det virkelig er behov for et positivt tilbud for ungdom. Ungdom trenger et sted å være og voksne som har tid til dem, ikke bare enda et underholdningstilbud, slik vi ser det. Derfor satser vi på enkle, sosiale aktiviteter som brettspill og playstation på storskjerm. Ellers er det den vanlige kafésettinga som er viktigst et hyggelig miljø hvor vi rett og slett bare kan prate og le sammen over en kaffekopp eller milkshake. I samme lokaler er det også en konsertscene, hvor deltakerne fra musikkverkstedet kan få prøve seg på skikkelig utstyr, med et volum som krever ørepropper (se side 3!). Vi har besøk av mellom tjue og tretti ungdommer hver fredag, og hver gang møter vi nye. Tanken vi har hatt om at tiltaket kan fungere som en inngangsport til andre aktiviteter i Marita Ung, har vi også fått bekreftet. Blant annet har det siden oppstarten allerede kommet til tre nye deltakere på musikkverkstedet gutter vi har blitt kjent med på fredagene. Inntrykk fra tre praksiselever I tre uker har sykepleiestudentene Beata, Alice og Heidi vært i diakonipraksis i Maritastiftelsen. Dette har vært kjempespennende og interessant, hevder de tre jentene. Noen ganger føles det håpløst når mennesker ikke tar tak i sine liv og ønsker forandring selv. Likevel håper vi og tror at det betyr mye at noen bryr seg. Å bruke av sin tid og energi for å hjelpe eller støtte mennesker i nød, er verdifullt. Her er noen av jentenes inntrykk: - Beata: Første gang jeg gikk på gata ble jeg tilbudt narkotika. Jeg bare stoppet opp blant narkomane, og tilbudet om stoff kom raskt. Jeg var sjokkert over at kjøp og salg ble gjort så åpenlyst og midt på dagen på Karl Johan. - Alice: Det var både skummelt og utfordrende å besøke fengsler. Å prate med innsatte uten å ha fordommer, var utfordrende. Jeg samtalte med en person som drepte sin kone, og i den situasjonen prøvde jeg å glemme hva han har gjort og møte han som et medmenneske. - Heidi: Vi ble med Trond og Håkon til Gå Ut Senteret i Hurdal. I tre undervisningstimer fenget de elevene med historier og budskap. Elevene var betatt og noen tok kontakt i pausene og viste sin interesse. Fra venstre: Alice, Heidi og Beata har likt seg godt på praksis i Maritastiftelsen Randi og Willy Danielsen ser at det nytter! Endt soning kontakten fortsetter Det hele begynte med en samling på Bredtveit kvinnefengsel. En gang i måneden er 6-8 jenter fra Marita på besøk med andakt, sang, kaffe og kaker og sosialt samvær. Høsten -04, ved kaffepraten, fikk jeg god kontakt med en dame fra Holland. Hun hadde ingen her i Norge, og ønsket besøk. Gjennom hele året hun satt på Bredtveit, hadde vi en jevn, god kontakt. Hun hadde vært kristen tidligere, men livet var blitt rotete og kaotisk. Men i fengslet fikk hun et nytt møte med Jesus, og jeg ble kjent med en flott, tapper dame som tok tak i livet sitt. Hun snakket mye om barna sine, men virket så trygg på at Herren tok hånd om dem hjemme i Holland. Hun fortalte meg så fint at fengslet var ikke veggene rundt henne, men fengslet hadde vært inne i henne og nå var hun blitt fri. Da hun skulle reise tilbake etter litt over ett års soning, fikk jeg muligheten til å kjøre henne til Gardermoen. Vi hadde noen fine timer sammen og ble enige om å holde kontakten. Det ble en del positive samtaler framover, og gjennom disse ble hun også kjent med mannen min, Willy. Vi har nå vært i Amsterdam og hilst på familien. Vi ble tatt imot av en strålende mor med tre barn, 16, 19 og 20 år. Det vonde året som kunne ha knust alt, hadde blitt snudd til det gode ved troen på Jesu navn. Da disse barna fikk beskjed om at moren var i fengsel i Norge, hadde de begynt å be. De fortalte åpent om hvordan den håpløse situasjonen med hjelp fra Jesus hadde blitt snudd til det beste for familien. Vår venninne sa selv at året i fengsel i Norge hadde gjort noe positivt både med henne og hennes familie. Det ble en stor opplevelse for oss å oppleve fellesskapet med denne glade familien. Det gjorde noe med oss også. Det er oppmuntrende å se at det vi gjør i fengslene nytter. Randi Danielsen Organisasjonsnytt

12 Samarbeidet og lagfølelsen er god på arbeidspraksis. Her er teamet i aksjon med legging av taksteiner en varm junidag på Lørenskog. Hele huset er totalrenovert av dem. Lønn for strevet Nils Rune Kind er ansvarlig for arbeidstreningen og oppfølgingen i Maritastiftelsen. Før han begynte hos oss i 2005 hadde han åtte års erfaring fra rehabiliteringsarbeid med rusmisbrukere. Vi har i flere år kunnet tilby arbeidstreningsplasser i våre to bruktbutikker. I den senere tid har vi også fått to plasser eksternt sammen med en snekker. Etter hvert håper vi å kunne utvide tilbudet innen bil/mc-verksted, transport, byggteknikk, jord/skogbruk, catering mm. På spørsmål fra MaritaNytt om hvorfor han har valgt denne bransjen, svarer han overbevisende: Å være en rehabiliteringsarbeider og jobbe med mennesker er noe jeg har i hjertet. Arbeidstrening og oppfølging er jo i samme gata. Det gjelder å ha tro på mennesker, oppmuntre og støtte dem, se etter potensiale og utvikling og sette grenser. Samtidig trenger vi å vise kjærlighet og være utholdende. Da kan vi ha en åpen dialog og gi tilbakemeldinger. Det er en givende jobb, forsikrer han. Dette er lagarbeid! Under en pause i arbeidet slår Nils Rune Kind av en prat med deltagerne i arbeidstreningen og snekker Stefan Norberg. 12 MARITANYTT :: Nr

13 Det blir et flott hus med to leiligheter. Dette kan de være stolte av. Avhengig av støtte og gaver Nils Rune sier at det frem til dags dato ikke har lyktes å få økonomisk støtte til arbeidstreningstiltaket. Det mottas noe statlig og kommunal støtte samt frivillige gaver til andre tiltak i Maritastiftelsen. - Vi jobber derfor med å skaffe nødvendig kapital til å utvide dette viktige tiltaket. Jobbene som gjøres kan jo bli lønnsomme i seg selv. Mange av de som er aktuelle for arbeidstrening har lite eller ingen arbeidserfaring og krever tett oppfølging av en arbeidsleder eller to. Da kan vi ikke tenke produktivitet og profitt hele tiden. Vi måler resultatene i verdier som teller mer! Derfor er vi utrolig glade for alle de gaver som kommer inn til dette arbeidet. Slik kan vi frigjøre flere arbeidsledere til opplæring og oppfølging. Gleder i arbeidet Det er så herlig å se at det går bra med flere av dem vi har inne til arbeidstrening, sier Nils Rune, mens ansiktet stråler opp i et stort smil. Utviklingen er formidabel. Bedre lønn for strevet skal du lete lenge etter! Det er jo gledelig når folk ringer for å si at de har det bra, men ikke bare det; også når telefonen ringer når det ikke går bra, føler jeg at vi har lyktes med å få en dialog. Et trygt tillitsforhold har blitt bygd opp. Lagseier Ingen kan gjøre denne jobben på egen hånd, det er lagets innsats som teller. Vi som jobber sammen gjør ting forskjellig, men vi står sammen om målsetning og rammene for grenser og fasthet, sier Nils Rune. Drøm for morgendagen Vi spør ham om hva han kunne gjort hvis vi hadde hatt flere medarbeidere. Drømmen er et konsept som inneholder tre ting: Arbeidstrening, opplæring og oppfølging med ettervern. Da vil deltakerne lære å jobbe faglig, få undervisning i karakterbygging og lære ansvarlighet. Sist, men ikke minst, vil de få veiledning og hjelp i hvordan de kan fungere mellommenneskelig og sosialt. I tillegg til det vi gjør internt i Maritastiftelsen, kunne vi utvide og kanskje tilby eksterne lærlingplasser i bedrifter etter skolegang. Det er vår drøm, avslutter Nils Rune. MaritaNytts medarbeider inviterer leserne til å støtte og gjentar gjerne hans ord: Bedre lønn for strevet skal du lete lenge etter! Hva skjer i narkomiljøet? En av de som er mest ute i dette miljøet er Willy. På spørsmål om hva som har endret seg i narkomiljøet siste par årene, svarer han kontant: Jeg ser stadig flere tannløse narkomane med krykker (dvs. helsesituasjonen til de tunge misbrukerne forverrer seg). Det bekymrer meg at antallet yngre heroinmisbrukere stiger. Vold og bruk av våpen bare øker. Det sterkt vanedannende stoffet kokain er blitt mye mer vanlig, og metadonbrukerne blir stadig mer misfornøyd med metadon. De forteller meg at følelser, sexliv, mm flater mer og mer ut. Det eneste positive er at dette fører til at stadig flere ønsker nedtrapping fra metadon. MARITANYTT :: Nr

14 Holdningsendring til sexkjøp Byrådet og bystyreflertallet har høyt fokus på prostitusjon i Oslo sentrum, bl.a. gjennom et ønske om politivedtekter som gir politiet signaler om å prioritere denne gruppen. Sommeren 2006 refset justisminister Storberget politiet for ikke å håndheve lovene som allerede finnes mot trafficking, nemlig bakmannsparagrafen og forbudet mot å kjøpe sex av jenter under 18 år. I sommer har media satt søkelys på sexkjøp både utenlands og innenlands. Foto: Stephen Folde 14 MARITANYTT :: Nr

15 Gode holdninger på utenlandsreise VG hadde torsdag 10. mai en artikkel med overskriften Fniser av forbud mot sexkjøp. SVs Inga Marte Thorkildsen hadde kontaktet norske bedrifter for å be dem innføre en intern regel om forbud mot kjøp av sex for ansatte på tjenestereise. Enkelte mannlige bedriftsledere trekker litt på smilebåndet, og skjønner ikke alvoret, mens de kvinnelige er positive til et slikt forbud. Flere bedrifter har allerede nedfelt regler som de mener dekker forbud mot sexkjøp på tjenestereiser bra, mens andre vil gå lenger og si det i klartekst som Statoil gjør i sitt interne regelverk: Statoil er imot kjøp av seksuelle tjenester. Den enkelte skal avstå fra kjøp av seksuelle tjenester i forbindelse med oppdrag og forretningsreiser for Statoil. Kjøp av seksuelle tjenester kan støtte menneskehandel. Menneskehandel er ulovlig og et brudd på menneskerettighetene. Prostitusjon i Norge Samme dag, torsdag 10. mai, kunne vi lese i Aftenposten at Frp-formann Siv Jensen mener sexkjøp bør være lovlig i Norge. Hun hevder at et forbud vil gjøre det vanskelig for de prostituerte, og bruker argumentet om at de vil gå under jorden og at alt vil bli skjult, til større skade for dem. Hun vil heller slå ned på at de utenlandske prostituerte er i Norge ulovlig og sende dem hjem. Dette sa hun også i et intervju til MaritaNytt nr 3/06 (www.marita.no, nyhetsarkiv). I Maritastiftelsen mener vi at prostitusjonsmiljøet alltid er skjult, uansett lovgivning, bare toppen av isfjellet er synlig. Det som skjer i utlandet skjer også i Norge. Våre gatearbeidere opplever ofte at de prostituerte ikke våger å snakke med dem, for de vet at de blir overvåket. De aller fleste har hensynsløse halliker og er ikke på byen for å tjene til eget livsopphold. De er i fengsel, overvåket av kyniske menn. Det har vært fritt fram for hallikene å drive sin butikk akkurat hvor de vil, med støtte fra snille menn som har vedtatt lover som passer mafiamiljøet utmerket. De prostituertes selvbilde, psyke og kropp brytes systematisk ned. Det er mange blinde for, men heldigvis er det flere og flere som våkner opp og forstår at dette må tas ved roten. Nettopp for jentenes skyld. Foto: Stephen Folde Halliksaken I en politiaksjon 15. mai i år ble elleve personer i en hallikliga pågrepet og siktet for hallikvirksomhet og menneskehandel i Oslo. Spesialgruppen STOP fra Oslo politidistrikt, opprettet i januar 2007, hadde holdt saken under oppsikt siden februar. STOP har som mål å avdekke og straffeforfølge bakmenn og nettverk som organiserer menneskehandel og hallikvirksomhet på prostitusjonsmarkedet. Samtlige av de siktede er siktet etter straffelovens paragraf som gjelder for organisert kriminalitet. Til NTB sier politioverbetjent Øyvind Nordgaren ved avdeling for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, at politiet mener de involverte i hallikligaen hadde forskjellige oppgaver med å finne jentene, organisere transport, boliger og tilrettelegge prostitusjon for flere titall bulgarske jenter. De fleste har solgt seksuelle tjenester på gata i Oslo, mens noe av virksomheten har foregått i spesielle leiligheter. - Det er snakk om mange kvinner, mellom 30 og 40, sier Nordgaren. Bulgarske kvinner utgjør nå den tredje største gruppen prostituerte i Norge, hvor mange er fattige fra romanifolket. Politikere vi har snakket med har ulike syn. Noen hevder de er mer opptatt av de prostituertes ve og vel enn å ta horekundene, og at politiet tjener politisk mynt på hallikaksjonen. Disse mener politiet vil prioritere saker ulikt til enhver tid, og at tidspunktet for aksjonen var som bestilt. Andre roser politiets innsats og sier vi bør være stolte av å ha et politi som kan hamle opp med både gjenger og bakmenn. Dette vil bli lagt merke til i utlandet, tror de som berømmer politiet. Lovendring I MaritaNytt i 2002 tok Leiv Holstad i artikkelen Kriminalisering av horekunder til orde for en lovendring. Dette for å få det legale maktmiddelet som var (og er) nødvendig for å gripe inn mot voldelig hallikvirksomhet og begrense økende tilgang av utenlandske prostituerte. Fire år senere var prostitusjonsmiljøet i Oslo enda hardere. (Se artikkelen Noe må gjøres og Leivs kronikk Fritt fram for prostitusjon i MN 2/06 (www.marita. no, nyhetsarkiv). Kun RV og KrF var da for forbud på Stortinget. Nå følger andre etter. AP- landsmøtet vedtok som kjent å gå inn for at sexkjøp skulle bli forbudt, og nå har alle de tre regjeringspartiene samme standpunkt. Maritastiftelsen ser fram til at det nye lovforslaget utarbeides av justisdepartementet og kommer på høringsrunde. Stortinget kan da vedta den nye loven så den trer i kraft. Sexkjøp bør kriminaliseres. MARITANYTT :: Nr

16 Postabonnement B RETUR: MaritaNytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo Mer å lese på Takk! Vi vil med dette takke alle dere som har gitt en gave til Maritastiftelsens arbeid. Slike bidrag har dobbel betydning. Det viktigste er at pengene gjør det mulig for oss å hjelpe flere men det har også motiverende betydning for alle som jobber frivillig. Vi kjenner at vi har mange med oss, og vi tolker din gave som en oppmuntring og et klapp på skulderen at du har tro på det arbeidet vi driver. Hilsen alle oss i Marita Rune takker Etter tre år som redaktør i MaritaNytt har tiden kommet for å gi pennen videre til nestemann, Bjørn Olav Thune. Det er ikke med lett hjerte jeg avslutter dette engasjementet, men siden jeg og familien har flyttet til Sverige er det naturlig. Det har vært utrolig spennende å jobbe i Marita. Jeg har lært masse og blitt dypt berørt og preget av det engasjement og fellesskap som finnes i organisasjonen. Jeg vil på det dypeste takke alle medarbeidere for denne tiden og vennskapet jeg har fått med dere. Det har vært fantastisk. Bjørn Olav; lykke til med oppgaven, det er en utrolig herlig gjeng du har kommet inn i!

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon

starten på et bedre liv avrusning og motivasjon avrusning og motivasjon starten på et bedre liv Vår drøm er å se mennesker starte et rusfritt liv, slå ut vingene og følge sin egen drøm Jeg har drømmejobben! Hver dag får jeg jobbe med et engasjert,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafritt samfunn Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Norsk Narkotikapolitiforening

Norsk Narkotikapolitiforening Norsk Narkotikapolitiforening Et narkotikafrit Hva er NNPF? Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) ble stiftet i 1991. Foreningen er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har over 2.200

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne):

EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): EKSEMPEL PÅ MORALSKE DILEMMAER (ungdommer/voksne): 1. Per skal på fest og skal bli hentet av en kamerat. Han gleder seg til festen, da han skal møte ei jente som han er veldig betatt av. Når kameraten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene.

Hjelp Kjære Simon. Jeg har raket løv i bestemors hage for da fikk jeg penger som jeg skal sende til Kosovo-flyktningene. På skråss med Aftenposten Morgen 22.05.1999 DEVOLD SIMON FLEM Seksjon: Nyheter Sistesiden Side: 56 Krigen i Kosovo og Jugoslavia Jeg får mange brev fra barn og tenåringer som skriver om det som skjer i

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars 2014. «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpsnytt Januar, Februar og Mars 2014 «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11 Korpslederen har ordet.. Det er kun en måned siden jeg skrev noen refleksjoner

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Fotball og misjon i Ecuador

Fotball og misjon i Ecuador Fotball og misjon i Ecuador I og omkring storbyen Guayaquil, i Ecuador, er det mange, store slumområder. De som bor her mangler mye av det som er selvfølgelig for oss i Norge; reint vann, tett hus, skolegang

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7.

CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. CARFs INFORMASJONSSERIE: GRUNNSKOLEN HEFTE NR. 7. KOLIBRI UNDERVISNING GRUNNSKOLEHEFTE NR. 7. Teatergaten 18, 5010 Bergen -55 90 96 90 - info@kolibricarf.no - www.kolibricarf.no - Kontonr: 3411 22 82159

Detaljer

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer