Terje Lie. AKTIV - et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Arbeidsnotat IRIS /175

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terje Lie. AKTIV - et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Arbeidsnotat IRIS - 2010/175"

Transkript

1 Terje Lie AKTIV - et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN Arbeidsnotat IRIS /175 Prosjektnummer: Prosjektets tittel: AKTIV Oppdragsgiver: Ungdom Mot Narkotika UMN Forskningsprogram: ISBN: Gradering: Åpen Stavanger, Terje Lie Prosjektleder Sign.dato Anett Bjelland Kvalitetssikrer Sign.dato Gottfried Heinzerling Senterleder (Samfunns- og næringsutvikling) Sign.dato

2 Forord AKTIV er et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Prosjektet retter seg mot ungdom fra 13 år og oppover som defineres inn i en risikogruppe med tanke på rusbruk og/eller kriminalitet (Informasjonsblad fra AKTIV) og skal tilby et positivt fritidstilbud for unge med behov for sosial støtte og varierte fritidsaktiviteter. Prosjektet har opprettet grupper i Oslo, Stavanger, Hønefoss og Hamar. IRIS har blitt bedt om å dokumentere erfaringer med prosjektet. Stavanger, 30. november 2010 Terje Lie, prosjektleder

3 Innhold Sammendrag INNLEDNING ORGANISERING AV PROSJEKTGRUPPENE Stavanger løs struktur Oslo fast møtested Hønefoss kommunal avtale REKRUTTERING AV MEDLEMMER OM DET Å NÅ MÅLGRUPPA ERFARINGER MED AKTIVITETER OG PROSESSER Stavanger liten, men stabil gruppe unge Oslo store kontraster Hønefoss gruppe med rom for personlig utvikling og trivsel EKSEMPLER PÅ ORGANISERTE AKTIVITETER OM MEDLEMMENE Positiv sosial utvikling DISKUSJON Vurdering av modellene Hva er utslagsgivende for gode prosesser og måloppnåelse Konklusjoner... 16

4 Sammendrag AKTIV er et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Prosjektet retter seg mot ungdom fra 13 år og oppover som defineres inn i en risikosone med tanke på rusbruk og/eller kriminalitet og skal tilby et positivt fritidstilbud for unge med behov for sosial støtte og varierte fritidsaktiviteter. IRIS har dokumentert erfaringer fra AKTIV-grupper i Oslo, Stavanger og Hønefoss. AKTIV gruppene skiller seg fra vanlige kommunale fritidsklubber ved at gruppene har en selektiv rekruttering; de er lukkede, har et definert medlemskap og en tydelig sosialpolitisk sekundærforebyggende målsetting. Det er gjennomført personlige besøk og foretatt intervjuer av medlemmer og ledere i AKTIV-gruppene i 2009 og AKTIV-gruppene er organisert forskjellig i de tre byene. I Oslo er det organisert to grupper, begge med fast møtested i lokale til Ungdom Mot Narkotika UMN. Gruppa i Stavanger har ikke noe fast møtested, men bestemmer hvor de skal møtes fra gang til gang. I Hønefoss har Ungdom Mot Narkotika UMN inngått avtale med Ringsaker kommune for drift av AKTIV-gruppa. Gruppa har fast møtested i lokalene til den kommunale fritidsklubben for unge. Gruppa i Hønefoss er ledet av en person fast ansatt i kommunen. Bortsett fra prosjektleder for AKTIV, er gruppeledere ansatt på konsulentbasis. Gruppene har samlinger en gang i uka på ettermiddagen med mat og sosialt samvær. Senere på dagen drar gruppene ut på planlagte aktiviteter. På sitt beste har gruppene nådd målene for tiltaket. Gruppene har representert et attraktivt fritidstilbud for mange, med samhold og opplevelse av mestring. I to av gruppene som er spesielt undersøkt, har medlemmene vist positiv personlig utvikling. Så langt har gruppene hatt en tydelig forebyggende effekt og har forhindret en mulig negativ utvikling. Tiltaket har foregått i liten skala og må betegnes som forsøksvirksomhet. Sett på bakgrunn av den større interesse for forebyggende helse- og sosialpolitiske tiltak i kommunene gjennom folkehelselovgivningen, har AKTIV vist av denne typen selektiv sekundærforebyggende tiltak har positive effekter.

5 1 Innledning AKTIV er et prosjekt i regi av Ungdom Mot Narkotika UMN. Prosjektet retter seg mot ungdom fra 13 år og oppover som defineres inn i en risikosone med tanke på rusbruk og/eller kriminalitet (Informasjonsblad fra AKTIV) og skal tilby et positivt fritidstilbud for unge med behov for sosial støtte og varierte fritidsaktiviteter. IRIS fikk i oppdrag fra AKTIV å dokumentere erfaringer fra driften av prosjektet i AKTIV-grupper i Oslo, Stavanger og Hønefoss. Det er foretatt intervju av åtte ledere og 15 medlemmer fra AKTIV-gruppene. Intervjuene har foregått fra høsten 2009 til høsten Forsker fra IRIS har også deltatt i gruppemøter i de tre byene. Alle fikk skriftlig orientering om formålet med intervjuene. Medlemmer under 16 år hadde med samtykkeerklæring. 2 Organisering av prosjektgruppene Vi gir her en beskrivelse av de ulike modellene som nytes i Stavanger, Oslo og Hønefoss. 2.1 Stavanger løs struktur AKTIV-gruppa i Stavanger ble opprettet i april Gruppa har ikke noe fast møtested, men møtes etter nærmere avtale fra gang til gang. Det ble laget planer for hvert halvår, men det måtte alltid formidles og gjøres avtaler om møtestedene, hvor de var lokalisert og hvordan man kunne nå fram med transportmidler. Medlemmene samles rundt kl 16 en dag i uka på et spisested/ kafé hvor de inntar et varmt måltid og har sosialt samvær. Etter maten drar gruppa på en avtalt aktivitet. Det er laget et program for aktivitetene for hvert halvår, og medlemmene har programmet. Gruppa har tre ledere med pedagogisk bakgrunn. Lederne driver gruppa i egen fritid og har fulle stillinger ellers. Gruppa har ingen organisatorisk tilknytning til andre lokale virksomheter. Gruppa startet med åtte medlemmer. To av medlemmene sluttet etter kort tid. I det første året hadde gruppa seks medlemmer, fem gutter og en jente. 2.2 Oslo fast møtested I Oslo er AKTIV organisert med to grupper. Begge gruppene har fast møtested i UMN sine lokaler, sentralt i Oslo sentrum. Gruppene møtes en dag i uka til faste tider. Gruppene har et program for aktiviteter og har sosial samling med et måltid i lokalene. Som i Stavanger, har gruppene ingen organisatorisk tilknytning lokalt utenom UMN, - 5 -

6 men har et samarbeid om rekruttering med Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF). Flere medlemmer i AKTIV ble rekruttert fra tiltaket Barn og Unge organisert av AEF. Prosjektleder for AKTIV deltar i ledergruppa for en av gruppene. Gruppeledere er ellers ansatt på konsulentbasis. 2.3 Hønefoss kommunal avtale I Hønefoss har kommunen (Ringsaker kommune) inngått en avtale med AKTIV om å gjennomføre tre moduler i året. Hver modul er på minst åtte møtedager. Kommunen fakturerer opp til kroner for hver modul. Pengene dekker utgifter til aktiviteter og noen lønnsutgifter. Lederen er fast ansatt i Ringsaker kommune innen barne- og ungdomsarbeid. Han er ansvarlig for blant annet klubbarbeid samt andre oppgaver innen barne- og ungdomsarbeid. Arbeidet i AKTIV tar om lag 10 timer per uke, men en del av arbeidet går inn i den vanlige jobben. Selv har vedkommende mange års erfaring fra skolen. Kommunen stiller med lokaler og bemanning. I tillegg til leder, arbeider en person i 10 prosent stilling i AKTIV samt en person med NAV avtale. AKTIV har møtene i den kommunale fritidsklubben. Møtene er på torsdager, og da er klubben reservert for kun AKTIV medlemmer. De andre dagene er fritidsklubben åpen for all ungdom. Det å ha et fast møtested skaper opplevelse av stabilitet. Lokalene i Hønefoss er utstyrt med kjøkken, diverse spill og PCer og er lokalisert midt i byens sentrum. 3 Rekruttering av medlemmer om det å nå målgruppa Rekruttering av aktuelle medlemmer har mange felles trekk i de tre byene. Lederne måtte finne på måter å rekruttere medlemmer på. Eksempler på rekruttering er at man sendte ut informasjon til skoler, barnevern, SLT koordinatorer og kommunal utekontakt. Rekruttering av medlemmer i Oslo har dels skjedd gjennom prosjektet Barn og Unge. Det er også rekruttert gjennom gateprest, en del gjennom venner og via andre frivillige organisasjoner. Samarbeidet med barnevernet har vært forskjellig i de tre byene. I Oslo har det vært lite kontakt, mens det i Stavanger og Hønefoss har vært sterkere rekruttering via barnevernet. I Hønefoss har det vært det god kontakt med skolene og den kommunale utekontakten. Rekruttering av nye medlemmer har også skjedd gjennom snøballmetoden, ved at medlemmer har rekruttert venner og kjente. I Stavanger fikk alle ungdomsskoler i kommunen orientering om prosjektet. Ledere fikk kun respons fra en skole. Barnevernet i kommunen ble orientert, uten at det skjedde noe i første omgang. En av lederne jobbet på en avlastningsbolig for ungdom under BUFetat og inviterte beboere til gruppa. Det ble positiv respons og flere meldte sin interesse

7 Også noen venner av beboerne ble interessert. Siden de unge var rekruttert fra et lite miljø i Stavanger, var flere av dem venner eller kjente. Lederen i Hønefoss tok kontakt med flere parter og informert om tilbudet: Utekontakten, flere skoler, kommunal fritidsklubb, helsesøstre, omsorgssenter, barnevern, krisesenter med flere. Enkelte av de som kom med i AKTIV begynte i den åpne fritidsklubben og ble kjent med AKTIV på den måten. Målgruppene, og valg av medlemmer ble styrt av retningslinjene fra AKTIV. I Hønefoss ble det rekruttert unge med lite sosialt nettverk, flyktninger som var kommet inn i et uheldig miljø, unge som kom i trøbbel med politiet eller som hadde kontakt med barnevernet. I Oslo satset man på å nå unge som slet med lettere rusbruk, men også andre i risikosonen. Det kan gjelde unge som er i konflikt med politiet, unge som har dårlig sosialt nettverk eller bare henger rundt i byen og/eller kommer fra hjem med rusmiddelproblematikk. 4 Erfaringer med aktiviteter og prosesser Aktivitetene blir stort sett organisert på samme måte i de tre byene. Det organiseres aktiviteter som det å gå på kino, fotokurs, havfiske, spa, laserskyting, paintball, besøk i svømmehall, bowling, padletur, rappellering og klarting, go-cart, hobbykvelder eller matlaging. Det er et mål at medlemmene skal samles til sosial samvær i tillegg til de planlagte aktivitetene. Gjennom deltakelsen i AKTIV er hensikten å skape gruppesamhold, få nye venner og å skape en trygg og god situasjon for medlemmene. Gjennom deltakelse i AKTIV ønsker man å skape større bevissthet rundt egne holdninger, samt å bidra til økt selvtillit hos brukerne. AKTIV skal gi de unge som deltar mestringsopplevelse innenfor nye aktiviteter og skape samhold og sosial integrasjon uten kvalifikasjonskrav og uten rusmidler (utdrag fra brosjyre fra AKTIV). Frammøte har variert en del i gruppene, og lederne har lagt ned mye arbeid i å få medlemmer til å samles. Det er normalt at ikke alle medlemmer møtte hver møtedag, men det har skapt en del usikkerhet i gruppene når medlemmer uteblir uten å gi beskjed. Lavt frammøte har trolig virket hemmende på driften av noen grupper. AKTIV gruppene skiller seg fra vanlige kommunale fritidsklubber ved at gruppene har en selektiv rekruttering; de er lukkede, har et definert medlemskap og en tydelig sosialpolitisk sekundærforebyggende målsetting. 4.1 Stavanger liten, men stabil gruppe unge I Stavanger ble det høsten 2009 avholdt ni samlinger. Aktivitetene var blant annet laserskyting, fotokurs, havfiske, kinobesøk, spa og juleavslutning. Gruppa hadde samlinger på onsdager fra kl 16:00 til 20:00. Ledere og medlemmer begynte samlingene med et felles måltid, på en kafé. Lederne mente at samlingene skulle være positive, en frisk pust i hverdagen og en anledning å komme vekk fra det vanlige

8 Frammøte på samlingene varierte en del. Det hørte med til sjeldenhetene at gruppen var fulltallig. Noen ganger var det flere ledere enn medlemmer på møtene. De seks unge som startet i gruppa har imidlertid fulgt opp prosjektet fram til våren Gruppa ble avsluttet våren 2010 fordi et par av lederne ikke lenger kunne ta jobben. Erfaringer viser at lederne brukte mye tid på å informere om gruppemøtene og aktiviteter. Alt i alt syntes ledere at det var for ujevnt oppmøte og at de måtte bruke for mye tid på å motivere de unge til å komme. Enkelte ganger kom medlemmer til måltidene, men forsvant etterpå fordi de prioriterte andre gjøremål. Brukermedvirkning Medlemmene har selv kommet med en del forslag til aktiviteter. Det er likevel lederne som har gjort det meste av arbeidet med organisering, gjøre avtaler osv. Lederne opplever selv at de hele tiden må være på tilbudssiden og legge forholdene til rette for å trekke de unge med til samlinger. Det stilles ikke store krav til rollen som medlem av AKTIV, men det å kunne gi beskjed hvis man ikke kommer til møtene kan sees på som en minimums bidrag fra medlemmene til samværet i gruppa. På tross av ujevnt frammøte, tyder deltakelsen på at gruppa har betydning for deltakerne og at det er blitt et viktig samlingspunkt for dem. Organisering med et måltid i begynnelsen av samlingene har fungert godt og har skapt en rolig og god atmosfære med småprat. Det har også gitt en anledning til å skape sterkere bånd de unge i mellom. Gruppa i Stavanger er sammensatt av ungdom som er ganske forskjellige. Noen er sosialt veldig aktive og pratsomme, mens andre nesten ikke deltar i samtaler. Enkelte kan periodevis drive aktiv rusing, mens andre ikke bruker rusmidler i det hele tatt. Dette kan svekke et felles erfaringsgrunnlag i gruppa og forståelsen hvorfor en deltar, mener lederne. 4.2 Oslo store kontraster Begge gruppene i Oslo har et fast møtested i lokalene til Ungdom Mot Narkotika UMN. Stedet er sentralt og lett tilgjengelig med offentlige transportmidler. De to gruppene i Oslo har utviklet seg på forskjellige måter. Denne ene gruppa har hatt de samme ledere i hele driftsperioden og har hatt et stabilt og godt frammøte med en trygg sosial atmosfære. I den andre gruppa har det vært mer omskiftelige forhold. Det skjedde en endring i ledergruppa våren 2010, da en av lederne sluttet. De lederne som fortsatte, ønsket å innføre strammere regler, for å sikre oppslutning om gruppa. Man hadde merket en utvikling ved at medlemmene helst ville bestemme alt selv, og hvis de ikke fikk det som de ville, kom de ikke til samlingene. Det ble innført regler om at medlemmene skulle gi beskjed hvis de ikke kunne møte. Det ble ikke annonsert på forhånd hvilke aktiviteter man skulle dra på, for å unngå at medlemmene valgte vekk aktiviteter de ikke likte. Det oppstod motstand mot dette i gruppa og medlemmene hadde vanskelig for å akseptere reglene. To medlemmer trakk seg ut for godt. Møtene framover fikk mye preg av utprøving av grenser. Det hendte hele tiden at folk ikke dukket opp på møtene. I forkant - 8 -

9 av møtene ble det ringt rundt til medlemmene for å motivere dem til å møte opp, og det ble brukt mye tid på forhandlinger om å møte. Leder sendte melding dagen før om samlinger, men opplyste ikke om aktiviteter for kvelden. Alle kommer til det som er morsomt, men de må komme selv om det er kjipe ting en skal gjøre, sier lederne. Lederne skulle gjerne sett at det ble mer kontakt mellom medlemmer og ledere. Lederne i denne gruppa opplevde at det eksisterte lite fortrolighet med de unge. Lederne prøvde å bygge opp en fortrolig atmosfære i gruppa, men mye fravær undergravde det sosiale livet i gruppa. Lederne syntes gruppa var vanskelig å drive, og at det krevde mye innsats for å få medlemmene til å samles. Gruppa besto etter hvert av ganske voksne medlemmer i 2010, og leder vurderte om det ville være rett tidspunkt å avslutte gruppa og å rekruttere nye medlemmer til høsten Det ble ikke satt i gang ny gruppe. I den andre gruppa var situasjonen en helt annen. Det var alltid godt oppmøte i denne gruppa, vanligvis var det bare to eller tre personer som ikke kom av i alt medlemmer. Gruppa hadde en god balanse mellom jenter og gutter. Flere kjente hverandre fra tidligere og noen var kjærestepar. Enkelte medlemmer hadde deltatt over lang tid mens andre, og yngre, var kom til etter hvert. Det var hele tiden et godt forhold mellom eldre og yngre deltakere. Man praktiserte regler for god oppførsel om gjensidig respekt og kunne opptre på en vennlig måte over for hverandre og lederne. Det ble sendt ukentlige meldinger på SMS om kommende samling og aktiviteter. Medlemmene var innforstått med regler som at man skulle gi beskjed, hvis man ikke kunne komme. I gruppa ble det snakket mye om verdien av å holde sammen og å støtte opp om gruppa. Mye fravær kunne virke negativt på gruppa, mente medlemmene. 4.3 Hønefoss gruppe med rom for personlig utvikling og trivsel AKTIV i Hønefoss innførte en del regler som de unge selv har vært med på å bestemme. I startfasen av prosjektet var frammøte dårlig og det var litt tilfeldig hvem som møtte. Dette undergravde AKTIV som en sosial gruppe, mente lederen. Etter at man ble enige om nye regler ble frammøte veldig bra og medlemmene ga beskjed hvis de ikke kunne komme. Gruppa mistet et par medlemmer med behov for å delta, fordi de ikke fulgte ordensreglene. De møtte ikke opp og ga ikke beskjed. Alderssammensetningen i Hønefoss er fra 13 år og oppover, men ingen er over 20 år. Medlemmene kunne komme med ønsker om aktiviteter, men leder tok endelig beslutning om aktivitet for den enkelte kveld. Medlemmene fikk ikke vite om aktiviteten på forhånd. Hvis de fikk beskjed i forkant kunne det hende at de ikke likte opplegget og uteble. Opplegget for den enkelte kveld var først samling i klubben før man drog ut på aktiviteter. Etter endt aktivitet ute, drog man tilbake til klubben, laget mat og hadde et måltid med sosialt samvær. Samlingen avsluttet kl

10 5 Eksempler på organiserte aktiviteter Aktivitetskveldene har mye til felles i de tre byene, det er derfor ikke laget separate beskrivelser for alle byene. Eksemplene nevnt nedenfor kan sies å være typiske for aktivitetene. I en by arrangerte man fotokurs over to samlinger. Kurset var delvis vellykket. Første samling med fotografering, skapte stor interesse blant de som møtte, og man kunne fritt utfolde seg i valg av motiver og slippe til kreative evner. Neste samling skulle man legge motiver inn på bildebehandlingsprogrammer på PC. Dette var ikke fullt så vellykket, dels fordi PCene var for trege, og dels fordi ikke alle som møtte hadde deltatt den første dagen. Det ble derfor ikke likte interessant for alle. Fotografering er likevel en aktivitet man burde vurdere å satse videre på, mente lederne. Laserskyting ble arrangert i alle byene med godt oppmøte. Medlemmene ble utstyrt med laserpistol og fikk poeng etter hvor mange andre man traff med laseren i løpet av en halvtime. Opplegget er lekent og spennende. Klatring og rappellering i fjell er en populær aktivitet. Noen vegret seg til å begynne med, men tok ufordringen og fikk styrket sin mestringsfølelse. Bading er annen populær aktivitet. Noen ganger var det bra bare å slappe litt av. Besøk på spa hadde godt frammøte og ble en god sosial situasjon både for ledere og medlemmer. Alle ble godt tatt i mot på stedet, og det var en god og avslappet atmosfære. De unge åpnet seg mer opp for ledere og for hverandre enn det som var vanlig og det oppstod mange gode samtaler. Kinobesøk er også populært. Ledere kan bruke slike anledninger til å la medlemmene kjøpe billetter og stå for noe av organisering av besøket. En juleavslutning i en av byene var en god sosial anledning. Ett av medlemmene med en vanskelig bakgrunn kommenterte at gruppa var et godt holdepunkt og fungerte som en støttegruppe for ham og ga ham et pusterom i hverdagen. Denne personen fikk en god samtale med ledere om sine problemer. I byene med faste møtesteder bidro matlaging til en god sosial situasjon. Medlemmene organiserte tilberedning og fordelte oppga ver seg i mellom. Uformell samhandling rundt oppgavene skapte god sosial kontakt. Slike situasjoner var sosialt inkluderende og alle ble trukket med i samvær og gjøremål. 6 Om medlemmene AKTIV er planlagt som et tiltak rettet mot risikoungdom. Det de unge har fortalt om seg selv og ledernes egen vurdering, viser at man har lykkes i å rekruttere etter de opprinnelige planene. En stor del av medlemmene kommer fra brutte familier. Enkelte har opplevd bråk og uro i hjemmet. Flere har hatt, og har kontakt med barnevernet. Noen bruker illegale rusmidler og alkohol, men bruk av rusmidler ser ikke ut til å være et dominerende problem for de fleste og ingen er tunge rusmiddelmisbrukere. Flere har

11 vært i kontakt med politiet, men etter de opplysninger vi har fått, dreier det seg om mindre alvorlig kriminalitet eller at de er kommet i politiets søkelys av en eller annen grunn. Enkelte medlemmer er i familier med behov for avlastning. Det kan gjelde familier hvor bare den en av foreldrene er til stede og trenger noe avlastning i hverdagen. Et par medlemmer bor i fosterhjem. Flere har et lite eller ikke noe sosialt nettverk, har skolevansker, henger rundt på byen og har lite å ta seg til. Noen kan havne i dårlig miljø med risiko for å begynne med rusmidler eller komme på kant med loven. Noen har gitt uttrykk for at de vanker rundt på byen overalt med venner, og mye på større kjøpesentre. Dette kan bli kjedelig, og et medlem mener at det bra med AKTIV, for her er det alltid noe å gjøre. Vedkommende liker seg i AKTIV og møter på hver samling. Samtlige i gruppa hans synes det er trivelig å møte venner og har sosialt utbytte av samlingene. Noen har fritidsinteresser, som det å spille fotball, drive med musikk og andre har småjobber utenom skolen. Medlemmene synes det er bra at aktivitetene er gratis, og flere har ikke så mye lommepenger å rutte med. De var delt i synet på hvor mye de skal kunne bestemme selv. Noen synes det er greit at ledere bestemmer mens andre vil ha mer å si. Flere gir uttrykk for at de ikke liker strammere regler. Et medlem sier litt krast at alt ble ødelagt, da regler for frammøte i gruppa ble skjerpet. Samtlige medlemmer i Oslo gir uttrykk for at det er fint å delta i AKTIV. En gutt tar noe forbehold og sier: ikke alltid like bra å dra på AKTIV, er sliten og sånn. Men når jeg kommer på AKTIV, koser jeg meg er koselige folk her. Greit å gå en dag i uka. Kan gjøre noe annet enn ellers. Skulle ønske alle unge kunne gjøre noe sånt. Kunne ønske at AKTIV var litt oftere, har ikke noe i mot det. Vi spiser god mat og møter venner. Bra å delta her, mange har ikke så mye penger.. En jente kom med i AKTIV via en venninne og har vært med på fire, fem samlinger. Hun synes det er et bra tiltak for ungdom og at det er bra å finne på ting. Som flere andre, kommenterer hun at man ikke alltid har så mye penger selv, og her får man mat, kan gå på kino eller gjøre andre ting som koster penger. Hun er lei av skole og har nå jobb gjennom NAV. En gutt på 18 år har gått mye ledig etter videregående skole, men har nå en midlertidig jobb. Han kom med i AKTIV gjennom venner og synes det er morsomt å delta. Det er lett å bli kjent med andre, sier han, og legger til: Uten AKTIV hadde jeg blitt sittende hjemme foran PCen, kjeda meg og røykt hasj. Han synes tilbuet er supert og vil gjerne bli med framover. 6.1 Positiv sosial utvikling Flere av medlemmene har vist en positiv utvikling den tida de har deltatt. De har tatt i bruk personlige ressurser økende grad. Enkelt har involvert seg i Ungdom Mot Narkotika, de har deltatt på sommerleir i organisasjonen og har fått større sosialt nettverk. Unge som har vært forsiktige og tilbakeholdne i starten er blitt mer aktive, de har tatt nye roller og er blitt en positiv ressurs i gruppa

12 En gutt på 17 år fikk høre om AKTIV fra noen kamerater som var med. Han selv har ulike vansker på skolen og deltar i arbeidstrening. Det har vært en del bråk i hjemmet. Han har vanket i sentrum av byen og kom borti et uheldig miljø. Den første tiden var han lite sosial i gruppa, men har endret seg siden han begynte. Han tar etter hvert ordet i større grad og deltar mer i samtaler med andre. Selv sier han at han liker seg i AKTIV, det er fint å delta i aktiviteter og ha et fast sted og møtes. Jeg liker den sosiale delen best, sier han vi er blitt en flott fast gjeng her. En jente på 15 år fikk vite om AKTIV fra venner, men det var først gjennom Utekontakten at hun kom med i gruppa. Tidligere gikk hun rundt i byen og gjorde egentlig ingenting og hadde få venner, sier hun. Som flere andre er hun lei av skolen. Tidligere var hun ganske sjenert og holdt seg helst i bakgrunnen. Etter at hun kom med i AKTIV er hun blitt langt mer sosial og mer deltakende i konstruktive aktiviteter utenom Aktiv. En gutt på 16 år bor vekselvis hos mor og far. Han har vært i kontakt med politiet, han har vært borti illegale rusmidler og mindre kriminalitet. Skole og foreldre har vært bekymret for ham. Han fikk vite om AKTIV gjennom folk han kjente og ble med en kveld. Utekontakten tok også initiativ for å få ham med i AKTIV. På ett tidspunkt fikk han interesse for sportslige aktiviteter og trener nå flere ganger i uka. Han er kommet seg ut av et uheldig miljø og har slutta med rus. Han synes selv at han har forandret seg etter ham kom med i AKTIV. Han møter jevnlig opp i gruppa, følger regler og har fått nye venner. Han har ikke vært konflikt med politiet siden han kom med i AKTIV. Alle medlemmer liker å delta i AKTIV og å være med på aktiviteter, delta i matlaging og sosialt samvær. Flere av medlemmene har kommet seg ut av uheldig miljø og har utviklet seg positivt i forhold til risikoatferd. 7 Diskusjon AKTIV er organisert på forskjellig måte i de tre byene, og organisering har hatt ulike konsekvenser for AKTIV som tiltak. I Hønefoss har man fått i stand en avtale med kommunen om finansiering av tre moduler per år, mens kommunen på sin side stiller lokaler til rådighet og har en heltidsansatt som leder. Det er nå stor oppslutning om gruppa og det har utviklet seg en kultur og atmosfære som medlemmene trives med. Gruppa har enkle regler for frammøte og omgangsform. I Stavanger har man ikke hatt noe fast tilholdssted, men har avtalt møter på forskjellige kafeer. Det har krevd mye arbeid fra ledernes side å formidle beskjeder til medlemmene om møtesteder og å motivere dem til å møte opp. Det har vært et varierende oppmøte. Folk har også kommet og gått som de ville, uten at det har hatt noen konsekvenser for dem selv. Likevel har det vært en kjerne av medlemmer på fem, seks personer som har deltatt over lang tid. Selv om gruppene i Oslo var etablert innenfor den samme strukturen, har de fungert ganske forskjellig. Gruppene har hatt et fast møtested i UMNs lokaler midt i Oslo sentrum

13 I flere grupper hadde man erfart at medlemmene ikke kom hvis det var mindre populære aktiviteter på programmet. I Hønefoss ble dette ble endret, og medlemmene får nå ikke vite hva som skal skje av aktiviteter. Medlemmer som ikke følger de enkle reglene som det å møte opp eller å si i fra at de ikke kommer, kan risikere ikke å få fornyet sitt medlemskap i kommende modul. Medlemmene støttet disse reglene. Innstramning av regler i den en av gruppene i Oslo møtte motstand i gruppa og skapte en del uenighet mellom medlemmer og ledere. Opplegg og aktiviteter har vært rimelig likt i de to gruppene, men i den ene av gruppene erfarte man dårlig frammøte og en del uenighet mellom medlemmer og leder. Medlemmene i denne gruppa var vant med å komme og gå som de ville og møtte ikke opp, hvis aktivitetene ikke var populære. Som i Stavanger, måtte lederne her legge mye energi i å få samlet gruppa og å motivere medlemmene til å samles. Dette systemet undergravde gruppa sin sosiale funksjon, mente lederne, og de ble innført strammere regler for frammøte. De unge aksepterte i liten grad de nye reglene og vill ha samme frihet som før. Motsetningene mellom medlemmer og leder løste seg ikke i løpet av perioden gruppa var i drift. Den andre gruppa i Oslo hadde de samme rammebetingelsene, men fungerte på en helt annen måte. Her var oppslutningen stabil og god i hele driftsperioden. Det var stor enighet om spilleregler for det sosiale livet i gruppa og det var attraktivt å være med. Flere medlemmer viste en positiv utvikling i løpet av den perioden de deltok. 7.1 Vurdering av modellene Av strukturelle faktorer er det kommunal avtale og kommunalt ansatt leder som er den vesentligste forskjellen mellom Hønefoss og tiltakene i de andre byene. I Oslo er gruppene forankret i UMN med bruk av organisasjonens lokaler. Stavanger har den mest løse og antakelig mest krevende strukturen, hvor møtested må avtales for hver gang, og en har ikke noe fast tilholdssted. I vurderingen av modellene, har den kommunale modellen i Hønefoss vist seg å være vellykket. Det har vært en styrke for tiltaket at lederen er kommunalt ansatt og har driften av AKTIV som en av sine faste oppgaver. Vedkommende har stor kontaktflate i kommunen, mot skole, barnevern, utekontakt, den åpne fritidsklubben og SLT. Det har vært lett å komme i kontakt med og å rekruttere ungdom til tiltaket, ofte via andre instanser. Som ansatt i kommunen har lederen også tilgang til kommunens nettside og kan spre informasjon der. Dette, kombinert med gode lokaler og stor grad av lojalitet blant medlemmer om regler, har lagt grunnlag for en konstruktiv drift av gruppa. Gruppene har fungert ulikt. Gruppa i Hønefoss og den ene Oslo gruppa har hatt en konstruktiv utvikling; gruppene har hatt stabilt og godt oppmøte og medlemmene har respektert formelle og uformelle regler. Gruppene har godt samhold innad og har gitt rom for personlig utvikling for den enkelte. Den andre gruppa i Oslo ser ut til å ha låst seg fast i uenigheter mellom ledere og medlemmer og oppslutningen om samlingene har vært meget ujevn. Lederne har

14 opplevd noe mindre grad lojalitet mot gruppa som et sosialt tiltak enn i de andre gruppene. Selv med ganske lik struktur har gruppene i Oslo fungert ganske forskjellig Det kan tenkes at sammensetningen av medlemmer har påvirket utvikling av gruppene, men det kan også ha noe å gjøre med ulik kultur. I den ene gruppa satset man i en tidlig fase på stor grad av frihet for medlemmene når det gjaldt frammøte, men når dette ikke førte til noe godt resultat, ble reglene endret. I denne gruppa kan det ha utviklet seg en mangel på forståelse om hensikten med gruppa. En av lederne var av den oppfatning at medlemmene ikke skjønte hvorfor de deltok. Kjønnsfordelingen i gruppa var noe skjev, med én jente og seks, syv gutter i samme alder. De fleste kjente hverandre fra bydelen de kom fra og var i noen grad en vennegjeng. Det kan ha vært en barriere å skifte fra en egen gjengkultur til en AKTIV-gruppe som krevde andre omgangsformer. Selv om Stavangergruppa ikke har hatt fast tilholdssted, har det vært gjennomført et godt program med variasjon i aktiviteter og muligheter for sosialt samvær. Med noe vekslende frammøte har det vært en fast kjerne av brukere med behov for denne typen tiltak Den kommunale modellen Den kommunale modellen i Hønefoss fungerte godt etter hvert, men denne driftsformen har ikke uten videre skapt et godt tiltak. I startfasen fungerte ikke AKTIV så bra i den kommunale modellen. Dels hadde dette sammenheng med at en leder tok permisjon, og det kom inn vikarer som ikke var så godt kjent med AKTIV som prosjekt. En kommunal modell er derfor ikke en garanti en god driftsform av AKTIV. Forhold som sannsynligvis har bidratt til en tilfredsstillende drift er at leder er fast ansatt i kommunen innen barne- og ungdomsarbeid, at vedkommende har god kontakt med andre kommunale etater og kan rekruttere unge til AKTIV. Det har også vært en styrke at gruppa etter hvert innførte om regler for deltaking som ble praktisert konsekvent og ble støttet av medlemmene. Medlemmene er innforstått med at det arrangeres tre moduler i året og at de må melde seg på for hver modul. Medlemmer som har mye ubegrunnet fravær kan ikke regne med å få fornyet sitt medlemskap. I praksis har det vært få eksempler på dette. En modell med kommunal avtale og gunstige strukturelle forutsetninger kombinert med motivert og pedagogisk skolert ledelse har bidratt til et vellykket tiltak, vurdert etter målene for AKTIV. Hønefoss som kommunal modell er også forankret i UMN, og den sentrale prosjektledelsen og har mottatt veiledning og ressurser derfra. Modellen er en kombinasjon av organisering med basis i en frivillig organisasjon med kommunal driftsavtale Modell med fast møtested Opplegget i Oslo har en fordel ved å disponere faste møtelokaler hos UMN. På tross av dette har en av gruppene i Oslo ikke fungert så bra. Ledere har slitt med å skape gruppelojalitet og å få de unge til å prioritere deltaking. Den andre gruppa har fungert

15 konstruktivt og kan sammenlignes med gruppa i Hønefoss når det gjelder måloppnåelse. Begge gruppene har hatt kvalifiserte ledere med erfaring fra arbeid med barn og unge. I Oslo er det først og fremst sammensetningen av brukergruppa og til en viss grad lederpraksis som skiller de to gruppene fra hverandre Modell med løs struktur Tiltaket i Stavanger har hatt en forholdsvis løs struktur, men har gjennomført et godt program med interesserte brukere, uten spesielle konflikter. Det har vært et godt samhold i gruppa, men frammøte har vært vekslende og det har krevd mye innsats fra ledere å sikre deltaking. Gruppa har likevel hatt en mindre fast kjerne av brukere over lang tid. Stavanger har som de andre hatt veiledning og ressurser fra AKTIV sentralt. Gruppa hadde ledere med høy pedagogisk utdanning. 7.2 Hva er utslagsgivende for gode prosesser og måloppnåelse Både modell med kommunal avtale og modell i Oslo med fast møtested har fungert bra og har skapt gode prosesser i AKTIV gruppene, med unntak av en av gruppene i Oslo. Det har ikke vært store forskjeller i ledelsesfilosofien i Oslo gruppene, men sammensetningen av medlemmene har vært noe forskjellig. I gruppa med en mindre gunstig utvikling var medlemmene i stor grad rekruttert fra samme vennegjeng og var for det meste gutter i samme alder. Det kan hende at samværsformer og verdier i denne vennegruppa ikke var godt forenlig med intensjonene fra AKTIV, selv om medlemmene var i målgruppa for prosjektet. Det kan også hende at AKTIV sine verdier ikke ble godt nok formidlet i denne gruppa, men dette kan vi ikke si noe sikkert om. I den gruppa i Oslo som lykkes best, var en del medlemmer rekruttert fra andre tiltak for barn og unge og var dels fortrolig med organiserte grupper. Gruppa var sammensatt av yngre og eldre medlemmer med god fordeling mellom jenter og gutter. De noe eldre medlemmene opptrådte konstruktivt i gruppa og ble toneangivende for det uformelle verdigrunnlaget for gruppa. Styrken i Hønefoss modellen bestod av kommunalt ansvar for drift, fast møtested og fast kommunal ansatt ansvarlig leder. Man kunne her ta i bruk en kommunal ungdomsklubb med mye utstyr til samlingssted. Medlemmene var forholdsvis unge og aksepterte milde regler for drift. Stavangermodellen, hvor det verken var noe fast møtested eller organisatorisk tilknytning lokalt, var ganske sårbar. Gruppa fungerte likevel godt som et sosialt tilbud til medlemmene. Det kunne ha vært en styrke om gruppa hadde hatt forankring i lokale organisasjoner. Skal en tenke på gode organisatoriske modeller for videreføring av AKTIV til andre kommuner og områder av landet, vil en løsning med kommunale avtaler gi et godt grunnlag for drift. Som vist, er ikke en kommunal avtale tilstrekkelig betingelse for å lykkes med AKTIV grupper. Det vil være en styrke om gruppeleder har en fast stilling i kommunen, gjerne innen barne- og ungdomsarbeid. God kontakt med andre instanser så som skoler, barnevern osv. er også en styrke. Videre vil det antakelig være avgjørende

16 at man har noen enkle regler for deltaking og atferd i gruppene, at reglene praktiseres og har støtte i gruppa. Det er en farbar vei å forankre AKTIV i frivillige organisasjoner lokalt, dersom ressurser, interesse og motivasjon er tilstede for å drive slike grupper. Man kan imidlertid ikke forventet at det eksisterer frivillige organisasjoner i alle kommunene rundt om i landet som er villig til å ta på seg ansvar med å drive grupper, selv om de har en sentral organisasjon som UMN i ryggen. En avtale mellom kommunen og en sentral frivillig organisasjon som Ungdom Mot Narkotika UMN om drift av grupper er derfor en gunstig løsning. Det imidlertid ikke gitt at en kommune er villig til å gå inn på en avtale som i Hønefoss. 7.3 Konklusjoner Rekruttering AKTIV kan beskrives som et selektiv sekundærforebyggende tiltak for unge i risikosone for skadelig bruk av rusmidler, kriminalitet eller dårlig sosial tilpasning. AKTIV har i stor grad lykkes i å rekruttere unge i den tiltenkte målgruppa, hvorav mange, men ikke alle, er i utsatte sosiale situasjoner med brutte familier. Flere har hatt eller har brukt illegale rusmidler og alkohol, men ingen er tunge rusmiddelmisbrukere og ingen har vært behandlet for misbruk. Flere har vært i konflikt med politiet, men med ytterst få unntak dreier det seg om mindre alvorlig kriminalitet, mistanke om handlinger på kanten av loven eller oppmerksomhet fra politiets side. Flere har eller har hatt kontakt med barnevernet. Skolevansker er et en gjennomgående erfaring blant brukerne. Spesielt i Oslo er det et stort innslag av brukere med minoritetsbakgrunn Medlemmenes opplevelse av AKTIV Intervjuer av medlemmer viser uten unntak at de opplever AKTIV som et godt tiltak og som et sosialt samlingssted med mange populære aktiviteter. Medlemmene har i stor grad gitt uttrykk for stor tilfredshet med AKTIV og mener de har hatt behov for denne typen tiltak. Her er det liten forskjell mellom gruppene, uansett hvordan gruppene ellers har fungert. Medlemmene har opplevd noe ulike behov for deltaking, noen vektlegger mest populære aktiviteter mens andre i større grad verdsetter gruppesamhold og sosialt samvær. Alle brukerne får noe ut av deltaking subjektivt sett, men ikke alle gruppene har nådd målene for AKTIV Måloppnåelse Kvaliteten på AKTIV-gruppene har variert. På sitt beste har gruppene nådd målene for tiltaket. Gruppene har representert et attraktivt fritidstilbud for mange, med samhold og mestringsopplevelser. I to av gruppene som er spesielt undersøkt, har medlemmer vist positiv personlig utvikling. Så langt har disse gruppene hatt en tydelig forebyggende effekt og har forhindret et mulig negativ utvikling. Tiltaket har foregått i liten skala og må betegnes som forsøksvirksomhet på det forebyggende feltet. Sett på bakgrunn av større oppmerksomhet om forebyggende helse

17 og sosialpolitiske tiltak i kommunene gjennom folkehelselovgivningen, har AKTIV vist at denne typen selektivt sekundærforebyggende tiltak kan ha positive effekter Organisering For å skape en stabil og forutsigbar drift, vil en kommunal organisering være et godt alternativ, og tiltaket må sies å være en viktig del av kommunenes forebyggende arbeid overfor unge i risikosone på det sosialpolitiske området. Tiltaket er satt i verk av organisasjon Ungdom Mot Narkotika UMN med offentlig økonomisk støtte. Det er ikke uvanlig av frivillige organisasjoner har gått i spissen for utvikling av nye helse- og sosialpolitiske tiltak som siden er overtatt av det offentlige. En samhandling mellom statlige fagmyndigheter, frivillige organisasjoner og kommunal administrasjon, kan gi fleksible muligheter for lokale løsninger

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral

Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag. Etikk og moral Norges Bilsportforbunds Verdigrunnlag Etikk og moral Etikk og Moral Innledning Norges Bilsportforbund er en organisasjon som er bygd opp rundt et kjerneprodukt; bilsport. Forbundets verdigrunnlag skal

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Vår intensjon: Vi oppsøker ungdom som trenger hjelp eller støtte, tte, og som kanskje ikke nås n s av

Detaljer

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013 Formnøyd Sportkvikkende Medlemsundersøkelse Trenergi Trimspirert Hoppstemt Formnøyd Fabelaktiv Velfortrent Formnøyd Sportkvikkende Trenergi Trimspirert Avdeling Drøbak Hoppstemt Formnøyd Høsten 2013 Fabelaktiv

Detaljer

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO

VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO VELK0MMEN TIL SAKSHAUG SFO TIL DEG SOM SKAL BEGYNNE PÅ SFO NÅR DU ER PÅ SFO: Skal du kunne leke nesten hele tiden. Du kan være ute eller inne, i store eller små rom, med få eller mange barn, med eller

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være?

Opplegg til samling. Tema: Hvem vil jeg være? Opplegg til samling Tema: Hvem vil jeg være? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste Torridalsveien Aktivitetshus Kirkens Sosialtjeneste 4 Torridalsveien Aktivitetshus Tilpasset støtte Kompetanse Vårt særpreg Brukermedvirkning Søknad om plass 7 Dagsenteret Tilbud Matlaging Fysisk trening

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i klubbene fargerik Håndball for alle! Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn, i klubbene 2 3 fargerik Eksempel 1 Håndballskole for barn Samarbeid

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Ansatteoversikt Arb.sted Arb.sted Gj.snittsalde r Kjønn Antal l Årsverk 253300 0 Steinkjer vg skole 51 Menn 125 111,4 49 Kvinner 120 106,5 50 Totalt 245 217,9

Detaljer

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005

SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN. Revidert på årsmøte 30.01.2005 SELBU BALLKLUBB SPORTSPLAN Revidert på årsmøte 30.01.2005 1. FORORD Behovet for felles retningslinjer for trening, kamper og holdninger har lenge vært et savn i Selbu Ballklubb. Denne planen er utarbeidet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Sluttrapport Bridge for Livet

Sluttrapport Bridge for Livet Sluttrapport Bridge for Livet Prosjektnummer 2013/3/0346 Forord Brigde for livet prosjektet har vært finansiert gjennom Extrastiftelsen og har vart fra oktober 2014 til desember 2015. I prosjektet er Briskeby

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON:

Ski og Ballklubben Skiold. Sportsplan bandy. Rev 0 12-05-2015 VISJON: Sportsplan bandy Rev 0 12-05-2015 VISJON: «Fremst på aktiviteter for alle som vil» VIRKSOMHETSIDÈ: «Tilrettelagte aktiviteter for alle som vil med spesielt fokus på barn og ungdom» HOVEDMÅL: «Alle i Skiold

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Plan for Steinkjer Fotballakademi (SFKAK)

Plan for Steinkjer Fotballakademi (SFKAK) Plan for Steinkjer Fotballakademi (SFKAK) Denne planen viser formål, mål og virkemidler for SFKAK. Den er utarbeidet høsten 2013 og evalueres etter hvert skoleår (juni). Utarbeidet av Gunnar Johansen,

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN

EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN EVALUERING AV KAMERATSTØTTE- ORDNINGEN Av Knut Aarvak Fredrikstad desember 2002 1 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR 35.02 ISBN nr: 82-7520-470-4 ISSN nr: 0803-6659 Rapporttype: Oppdragsrapport Rapporttittel:

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Rus- og Psykiatritjenesten

Rus- og Psykiatritjenesten Rus- og Psykiatritjenesten Adresse: Skippergata,1 C 9008 Tromsø Tlf.: 77791090, Mobil: 91347492 Åpningstider: Vintertid fra 15 sept. til 14 mai. - Mandag tirsdag og onsdag fra kl. 09:00-15:30. - er senteret

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene

Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene Evaluering av Jenter og teknologi høsten 2013 alle tiltak 61 svar, ikke alle har svart på alle spørsmålene 1. Hvilket studieprogram går du på? 4 Dataingeniør 3 Elektro 6 Fornybar Energi 8 IT-støttet bedriftsutvikling

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

MOSOGN ESO 2015/2016

MOSOGN ESO 2015/2016 MOSOGN ESO 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER

Detaljer

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE

INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE INFORMASJON TIL BARN OG FORELDRE Velkommen til Stavsberg skolefritidsordning. Dere har nå fått utdelt virksomhetsplanen for Stavsberg skolefritidsordning. Virksomhetsplanen er en orientering om skolefritidsordningen

Detaljer

Ivar Leveraas: Utgangspunkt:

Ivar Leveraas: Utgangspunkt: Ivar Leveraas: Momenter til innledning om: Innovasjon i omsorg eldre og frivillighet på konferanse om samme tema, Fredrikstad, 28.11.2012. Arrangør: Fredrikstad kommune. Utgangspunkt: Takk for invitasjonen

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014 Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Drammen, 30. januar 2014 1 Om prosjektet Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Innhold. Hvem er Gud?

Innhold. Hvem er Gud? Konfirmasjon i kirka? Kanskje har dere allerede snakket om dette hjemme etter at dere fikk Den Norske Kirkes informasjonsbrosjyre; Konfirmant 2016 i posten. Den er ment til informasjon, og som et utgangspunkt

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst 1 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! www.visitdrammen.no Byen vår Drammen tilhører Buskerud fylke og ligger 4 mil sydvest for Oslo. Drammen er en

Detaljer

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter.

Foreldremøte 3/6. Målsetning med møte Finne en organisering som motiverer alle både når det gjelder trenings omfang, kampsituasjon og ferdigheter. Foreldremøte 3/6 Agenda for møte Lite motiverende resultater i vår sesongen, varierende engasjement på trening som resulterer i ulike ferdigheter på gutta. Det er også ulikt ønske om hvor mye tid man ønsker

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

09.06.2008 16.06.2008

09.06.2008 16.06.2008 Oslo kommune Saksframlegg Arkivsak: 200400384 Arkivkode: 051.1 Saksbeh: Tommy Grotterød Saksgang Oppvekstkomite Bydelsutvalget Møtedato 09.06.2008 16.06.2008 REKRUTTERING I BARNEHAGENE Bakgrunn: Barnehagene

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Oslo / Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Danseglede Prosjektperiode (maksimalt

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

i Brenselsutsalget AS

i Brenselsutsalget AS i Brenselsutsalget AS BAKGRUNN Det viktigste målet for Brenselsutsalget A.S er å gode tilbud til mennesker som har behov for det. Vårt viktigste mål er å gi dem som har en langvarig begrensning i sine

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer