MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700."

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE Utvalg: Driftsstyret Møtestad: Møterom A, Volda rådhus Dato: Tid: 14:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Dei får særskilt melding når dei skal møte. B- saker er underlagt teieplikt og er unnatekne offentleg innsyn. Møtet er ope for publikum, med unnatak når b-saker vert handsama. Saksdokumenta er lagt ut til gjennomsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket til møtet vert halde. Side 1

2 VOLDA KOMMUNE SAKLISTE Saksnr. PS 23/11 PS 24/11 PS 25/11 Sak Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Referat og meldingar Møtereferat SU Vikebygda skule PS 26/11 Revidering av skyssreglementet i Møre og Romsdal fylke høyringsuttale PS 27/11 PS 28/11 PS 29/11 PS 30/11 Godkjenning av retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar frå og med 2011 Undervisning i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. Organisering Endring av vedtekter for kommunale barnehagar Etablering av frisklivssentral i Volda kommune PS 31/11 Forlenging og utviding av leigeavtale Vaksenopplæringssenteret PS 32/11 Ny samarbeidsavtale om felles PPT-kontor for Ørsta og Volda Side 2

3 PS 23/11 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 24/11 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Side 3

4 PS 25/11 Referat og meldingar Side 4

5 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2010/2206 Arkivkode: N06 Utvalsaksnr Utval Møtedato 26/11 Driftsstyret REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE Administrasjonen si tilråding: Driftsstyret sluttar seg til framlegget til ein samla høyringsuttale frå Volda, Ørsta, Vanylven, Sande, Hareid, Ulstein og Herøy kommunar, vedkomande nytt skyssreglement for grunnskule og vidaregåande skule i Møre og Romsdal. Vedleggsliste: 1. Revidering av skyssreglementet for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal forslag til høyring 2. Skyssreglement for grunnskole i Møre og Romsdal utkast til høyring Samandrag av saka: Driftsstyret hadde i møte ei orientering som skuleskyssen i Volda kommune til handsaming. Driftsstyret gjorde då følgjande vedtak: - Driftsstyret tek orienteringa til vitande - Ved høyring vedkomande skyssreglementet vil Driftsstyret kome attende med uttale. Driftsstyret ba administrasjonen legge fram ei sak vedkomande revideringa av skyssreglementet. Saksopplysningar: Med bakgrunn i rundskriv Udir og endring i opplæringslova 7-1 med rett til skuleskyss mellom bustad og skule for varig eller mellombels funksjonshemma elevar, Side 5

6 reviderer fylkeskommunen i desse dagar skyssreglementet for grunnskule og vidaregåande skule. Utkastet til revidering er ute til høyring, med høyringsfrist Under regionmøte i Sjustjerna skule, , vart det vedteke at dei sju kommunane i fellesskap skal utarbeide ein høyringsuttale. Skal Volda kommune stille seg bak uttalen, føreset det tilslutning frå Driftsstyret. I høyringsuttalen vert det lagt vekt på at ansvaret for meirkostnader utover retten til eleven, vert lagt på skuleigar. Med andre ord; dersom ein privat skule ynskjer ei betre tilpassing av skuleskyssen enn det rettane til eleven tilseier, bør denne kostnaden berast av den private skuleigar. I høve til reise- og ventetid ynskjer sjustjernekommunane å halde på omgrepet akseptabel i høve til reise- og ventetid for høvesvis klasse, klasse og klasse. I høyringsutkastet er omgrepet rettleiande nytta. Her meiner ein skyssreglementet framleis skal halde på akseptabel for best å sikre at desse tidene legg tydelege føringar i høve til organiseringa av det samla skyssopplegget. Uttalen har vore til høyring til dei skulefagleg ansvarlege i dei sju kommunane, og har fått slik ordlyd: Høyring revidering av skyssreglement for grunnskule og vidaregåande skule i Møre og Romsdal 2011 uttale frå kommunane Volda, Ørsta, Vanylven, Sande, Hareid, Ulstein og Herøy. Punkt 1.2 Skoleskyssen er knytt til skolen sine start- og sluttider. 5. avsnitt Kommunen skal i samråd med fylkeskommunen planlegge reisetider. Skoleskyss vert planlagt saman med skysstilbod som fylkeskommunen alt har sett i gang dersom det oppfyller retten til elevane. Kommunen kan for eiga rekning organisere tidleg heimkøyring uavhengig av den fylkeskommunale skoleskyssen. Sjå punkt 5.3. Vi ber om at punktet blir endra til: Kommunen skal i samråd med fylkeskommunen planlegge reisetider. Skoleskyss vert planlagt saman med skysstilbod som fylkeskommunen alt har sett i gang dersom det oppfyller retten til elevane. Kommunen/ skuleeigar (private skular) kan for eiga rekning organisere tidleg heimkøyring uavhengig av den fylkeskommunale skoleskyssen. Sjå punkt 5.3. Punkt 5.2 Reisetid 3. avsnitt Særleg er det viktig å organisere skyssen for 1. klassingane med kort reisetid. I unntakstilfelle kan lenger samla gang-, reise-, og ventetid aksepterast. Dette kan skje til dømes dersom samanslåing av skular fører til lengre skuleveg eller ved «delt bustad» der ein av foreldra flyttar ut av krinsen til nærskulen. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det vert ventetid før undervisninga tek til og etter at undervisninga er slutt (sjå punkt 6.3). Omsyn til å få rasjonelle skyssordningar skal vektleggjast. Skyss kan samordnast mellom grunnskular eller mellom vidaregåande skular og grunnskular. Vi ber om at punktet blir endra til: Side 6

7 Skoleskyssen skal leggast til rette slik at elevane ikkje blir påført unødig belastning med ventetid, gangtid og reisetid. Gang-, Reise-, og ventetid skal vere forsvarleg både med omsyn til den enkelte elev og ei rasjonell organisering av skyssen. Akseptabel samla reisetid (gang-, reise-, og ventetid undervegs ein veg): klasse inntil 45 minutt, klasse inntil 60 minutt, klasse inntil 75 minutt. Særleg er det viktig å organisere skyssen for 1. klassingane med kort reisetid. I unntakstilfelle kan lenger samla gang-, reise-, og ventetid aksepterast. Dette kan skje til dømes dersom samanslåing av skular fører til lengre skuleveg, dersom elev/føresett vel ein annan skule enn nærskulen, eller ved delt bustad der ein av foreldra flyttar ut av krinsen til nærskulen. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det vert ventetid før undervisninga tek til og etter at undervisninga er slutt (sjå punkt 6.3). Slikt tilsyn skal dekkjast av skuleeigar. Omsyn til å få rasjonelle skyssordningar skal vektleggjast. Skyss kan samordnast mellom grunnskular eller mellom vidaregåande skular og grunnskular. Punkt 5.3 Skysstandard Kommunen skal kunne vise elevane til skysstilbodet fylkeskommunen alt har sett i gang dersom det oppfyller retten til elevane. Om kommunen ynskjer ei betre tilpassing av skoleskyssen enn skyss etter eleven sine rettar i følgje Opplæringslova, vert kommunen sjølve ansvarleg for meirkostnadar ved dette. Vi ber om at punktet blir endra til: 5.3 Skysstandard Kommunen/ skuleeigar skal kunne vise elevane til skysstilbodet fylkeskommunen alt har sett i gang dersom det oppfyller retten til elevane. Om kommunen/ skuleeigar ynskjer ei betre tilpassing av skoleskyssen enn skyss etter eleven sine rettar i følgje Opplæringslova, vert kommunen/ skuleeigar sjølve ansvarleg for meirkostnadar ved dette. Punkt 6.1 Ansvaret til kommunen 2. avsnitt:...opplæringslova fører inn ei plikt for kommunen til å samarbeide om å samordne skyssen. Kommunane skal ta behov for skuleskyss og organiseringa av skyssen med i vurderinga når timeplanen vert fastsett. (Opplæringslova 13-4, merknader Ot prp nr 46, ). Det er føremålstenleg at skulane innan kommunen samarbeider om skuleskyssen. Omsyn til rasjonelle skyssløysingar skal vektleggjast. Vi ber om at punktet blir endra til:...opplæringslova fører inn ei plikt for kommunen til å samarbeide om å samordne skyssen. Kommunane skal ta behov for skuleskyss og organiseringa av skyssen med i vurderinga når timeplanen vert fastsett. (Opplæringslova 13-4, merknader Ot prp nr 46, ). Kommunen samordnar skyssbehovet slik at ein får rasjonelle skyssløysingar. Vel ein skule andre start- og sluttidspunkt som utløyser tilsyn eller ekstra skyss, vert kommunen/skuleeigar sjølv ansvarleg for meirkostnader ved dette. Punkt 6.6 Naudsynt transport symjehall, ekskursjonar o.l. Kommunen har ansvar for å skaffe og betale naudsynt transport i skoletida i samband med Side 7

8 turar, ekskursjonar, idrettsdagar, symjehall, m.m. (Opplæringslova 7-1, 13-4). Vi ber om at punktet blir endra til: Kommunen/ skuleeigar har ansvar for å skaffe og betale naudsynt transport i skoletida i samband med turar, ekskursjonar, idrettsdagar, symjehall, m.m. (Opplæringslova 7-1, 13-4). Punkt 6.7 Naudsynt skyss utplassering Kommunen har ansvar for å skaffe og betale naudsynt skyss ved utplassering i arbeidsveke. Utdrag av brev frå Utdanningsdepartementet daterst : Fylkeskommunen er ikkje ansvarleg for skyss av elevar som er utplasserte i den ordinære arbeidsveka. Dette er skyss som oppstår som følgje av den ordinære undervisninga. Kommunen har her et skyssansvar på same måte som ved skyss til symjehallen og ved ekskursjonar. Faget Utdanningsval er definert som utplassering. Utdrag brev datert 3. juli 2008 frå samferdselsavdeling til kommunar og ruteselskap; Ein bør prøve å få utført skyssen mest mogleg med allereie eksisterande rutetransport. Kommunane si betaling vil då kunne vere gjeldande billettakst som grunnskoleskyss elles. Det kan vere elevar som alt i dag har dagleg skoleskyss, samstundes som det bør påreknast at hospiteringa vil gje skyssrett også for elevar som i dag ikkje har dagleg skyss. I den grad eksisterande skyss ikkje kan nyttast, og det må skipast eigne skyssordningar, vil kommunane ha ansvar for å betale for nye skyssordningar. Vi ber om at punktet blir endra til: Kommunen/ skuleeigar har ansvar for å skaffe og betale naudsynt skyss ved utplassering i arbeidsveke. Utdrag av brev frå Utdanningsdepartementet daterst : Fylkeskommunen er ikkje ansvarleg for skyss av elevar som er utplasserte i den ordinære arbeidsveka. Dette er skyss som oppstår som følgje av den ordinære undervisninga. Kommunen/ skuleeigar har her et skyssansvar på same måte som ved skyss til symjehallen og ved ekskursjonar. Faget Utdanningsval er definert som utplassering. Utdrag brev datert 3. juli 2008 frå samferdselsavdeling til kommunar og ruteselskap; Ein bør prøve å få utført skyssen mest mogleg med allereie eksisterande rutetransport. Kommunane/ skuleeigar si betaling vil då kunne vere gjeldande billettakst som grunnskoleskyss elles. Det kan vere elevar som alt i dag har dagleg skoleskyss, samstundes som det bør påreknast at hospiteringa vil gje skyssrett også for elevar som i dag ikkje har dagleg skyss. I den grad eksisterande skyss ikkje kan nyttast, og det må skipast eigne skyssordningar, vil kommunane/ skuleeigar ha ansvar for å betale for nye skyssordningar. Punkt 6.3 Naudsynt tilsyn Kommunen har ansvaret for eventuelt naudsynt tilsyn ved ventetid på skolen før og etter undervisning (Opplæringslova 7-4, 13-4) Regelen om tilsyn gjeld i hovudsak tilsyn medan eleven ventar på skoleområdet før og etter skoletid. Tilsyn i samband med at eleven byter skyssmiddel kan i særlige tilfelle vere omfatta av tilsynsplikta. Dette gjeld der situasjonen ved byte av transportmiddel er særleg farleg. (Opplæringslova 13-4, 7-4, merknader Ot.prp nr. 46, ) Side 8

9 Vi ber om at punktet blir endra til: 6.3 Naudsynt tilsyn Kommunen/ skuleeigar har ansvaret for eventuelt naudsynt tilsyn ved ventetid på skolen før og etter undervisning (Opplæringslova 7-4, 13-4). Kommunen har rett til å påverke organiseringa på kvar einskild skule, mellom anna når skuledagen skal starte og slutte (jmf. Rundskriv Udir , side 6, avsnitt 6). Regelen om tilsyn gjeld i hovudsak tilsyn medan eleven ventar på skoleområdet før og etter skoletid. Tilsyn i samband med at eleven byter skyssmiddel kan i særlige tilfelle vere omfatta av tilsynsplikta. Dette gjeld der situasjonen ved byte av transportmiddel er særleg farleg. (Opplæringslova 13-4, 7-4, merknader Ot.prp nr. 46, ) Vurdering og konklusjon: Administrasjonen rår til at Driftsstyret sluttar seg til høyringsuttalen vedkomande revidering av skyssreglementet for grunnskule i Møre og Romsdal, utarbeidd av dei skulefagleg ansvarlege i Sjustjerna. Jarle B. Krumsvik adm.sjef Karin Heggen skulesjef Utskrift av endeleg vedtak: Skuleavdelinga Klageinstans: Side 9

10 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2011 Jorunn Sølvberg Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal - forslag til høyring Bakgrunn Skyssreglementet for Møre og Romsdal fylkeskommune var sist revidert i 2008, med iverksetting frå Etter dette har vi fått Rundskriv Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss, endring av Opplæringslova 7.1 med rett til skoleskyss mellom bustad og skole for varig eller mellombels funksjonshemma elevar. Samferdselssjefen ser no trong for at skyssreglementet vert revidert og tilpassa sentrale regelverk og forståing av dette. Forslag til framdriftsplan: Samferdselsutvalget legg utkast til revidert skyssreglement ut på høyring Kunngjering av høyringsutkast, utkast vert tilgjengeleg på Møre og Romsdal si nettside. Utkast til høyring vert sendt til kommunane i fylket, KS i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune v/utdanningsavdelinga, dei vidaregåande skulane, private grunnskular, Fylkesmannen i Møre og Romsdal v/utdanningsdirektøren, Ungdomsrådet i Møre og Romsdal, elevombodet i Møre og Romsdal, ruteselskap Høyringsfrist Samferdselsutvalet innstiller revidert skyssreglement Fylkesutvalet godkjenner revidert skyssreglement Revidert skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole vert sett i verk Lovgrunnlag: Opplæringslova , og Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Lov om private skolar med rett til statstilskot (Privatskoleslova) Ansvaret for skyss til opplæring på annet sted enn nærskolen, brev datert Side 10

11 Side 2 Endring av skyssreglementet 2011: Opplæringslova, rundskriv og uttale frå Utdanningsdirektoratet er overordna skyssreglementet. Ved revidering ynskjer vi å tilpassa skyssreglementet til endringar i overordna regelverk. Vi ynskjer også å tilpasse og forbetre rutinar i samband med retten til skoleskyss. Det har kome enkelte endringar i lovverket i tillegg til presiseringar/forståing av lovverket gjennom rundskriv og brev frå Utdanningsdirektoratet. I tillegg til å oppdaterer reglementet ynskjer vi å: a. Opplyse om rettar: Mange elevar og føresette søkjer informasjon gjennom å lese skyssreglementet, vi ser behov for å bruke denne kanalen til å opplyse om rettar. b. Opplyse om rutiner: Både føresette, skular og ruteselskap rettar seg til fylkeskommunen med spørsmål om rutinar. Vi ynskjer at våre rutinar skal gå tydleg fram av reglementet. c. Gje ein betre oversikt: Gjennom revidering har vi flytta på ein del punkt, dette vil gje betre oversikt for lesarane. Skyssreglementet for vidaregåande skole og grunnskole er noko ulike, men vi reviderar dei samtidig. Det er mest endringar i skyssreglementet for grunnskole, men også enkelte mindre endringar i skyssreglement for vidaregåande skole. Av endringar er det berre forhold rundt delt bustad og tilføying av punkt om skolen sitt ansvar for å sikre tryggleik og psykososialt miljø i samband med skyss som gjev lik endring av begge skyssreglement. Vurdering Endringar ved skyssreglement for grunnskolen 1. Begrepet midtskyss har falle bort, og ventetid på skolen skal sjåast saman med gang-, reise- og ventetid undervegs (Udir punkt 3). Rundskriv N-4/85 (om reisetid) og N-1/90 (om midtskyss) gjeld ikkje lenger. Dette kan gje meir individuelle reisetider ved spesielle behov. Samtidig er kommunane pålagt å samarbeide med fylkeskommunen for å finne rasjonelle skyssløysingar (punkt 6.1). Kravet om tilsyn i ventetida er som før. I praksis er ikkje endringane store. Samferdselssjefen vil framleis nytte akseptabel gang-, vente- og reisetid som rettleiande tider, men ein må i tillegg ta omsyn til ventetida som barna får på skolen dersom ordinær start- og sluttid vert ulik skysstidspunktet. Samferdselssjefen si erfaring er at det er svært få tilfeller der skolane i same området (dvs kommunane) ikkje saman med fylkeskommunen/ruteselskapet kan samarbeide og finne tilfredstillande løysingar på skoleskyssen. Sjølv om rundskriv N-4/85 fell bort vel vi å ta med gang-, reise- og ventetid undervegs, men då som rettleiande og ikkje som akseptable. I utkast til høyring gjer vi framlegg om denne formuleringa: Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar rettleiande samla reisetid (gang-, reise-, og ventetid undervegs ein veg): klasse inntil 45 minutt, klasse inntil 60 minutt, klasse inntil 75 minutt. (punkt 5.2): Side 11

12 Side 3 Utan tider å vise til vil det vere vanskeleg å vite kva ein skal halde seg til. Det er ikkje urimeleg at elevar i 1. klasse kan gå ut av heimdøra omlag 45 min før dei er framme på skolen, og ein elev i ungdomsskolen ein halvtime tidlegare enn dette. I distrikta reiser fleire ungdomsskoleelevar langt for å kome til skolen, og fleire kan bruke 75 minutt på reisa. Om ein skal nytte kortare tid på reisa kan vi oppleve at ruteselskapa vil få unødig tidspress og ikkje får tid til å ta på passasjerar på heile linja. Vi ynskjer heller ikkje at reisetider undervegs skal strekkjast lenger ved planlegging av skoleskyss. Dei akseptable reisetidene vi har i dag har fungert tilfredstillande og vi ynskjer å behalde dei som rettleiande. 2. Elevar med varig eller midlartidig funksjonshemming har rett på skoleskyss uavhengig av avstand mellom heim og skole til ordinær skoletid og SFO. Ein må kunne pårekne ventetid i tilfelle samkøyring, her må ein ta individuelle omsyn ved behov. Funksjonshemma elevar har rett til SFO-tilbod ut 7. klasse (Opplæringslova 13-7). Mange skolar gjev eit avlastningstilbod til elevar etter 7. klasse, dette gjev ikkje skyssrett etter dette reglementet. 3. Delt bustad (punkt 1.5), rutinar ved innmelding/bestilling av skyss. Skyssrett med tanke på reisetid når ein av foreldra flyttar ut av nærskolen sitt område (punkt 5.2). Ved delt bustad kan elevar ha skyssrett frå begge heimane. Ved innmelding av elevar med delt bustad skal skolen/kommunen ha innhenta dokumentasjon ved kopi av avtale om delt omsorg. Ved bestilling av skyss skal skolen stadfeste at slik dokumentasjon føreligg. Når den eine av foreldra flyttar ut av skolen sitt nærområde kan ein ikkje lenger krevje skyssordning innan rettleiande reisetid etter skyssreglementet. Behov for skyss til to bustadar ser vi er veksande, og vi har fleire eksempel på at forventningar om tilrettelegging av slik skyss er stor. Så sant vi kan nytte rutegåande trafikk vert dette reisemåten. 4. Ved barnevernsaker har barnevernet ansvar for meirkostnadar ved skyss fram til barnet har fått ein meir permanent bustad (punkt 1.5). Presisering av praksis etter lovverket, har vore praktisert utan at dette tidlegare var omtala i skyssreglementet. Dersom barn flyttar ut av skolen sitt nærområde etter vedtak frå barnevernet, er barnevernet ansvarleg for meirutgifter ved denne skoleskyssen fram til eleven har fått ein meir permanent bustad. Dersom eleven etter dette går på ein annan skole enn sin nærskole gjeld punkt Val av annan skole enn nærskole (punkt 2) Her vil vi gjere endringar i praksis og reglement for å følgje retningslinjer Udir og Udanningsdirektoratet sitt brev til fylkesmannen i Vestfold Ansvaret for skyss til opplæring på annet sted enn nærskolen, datert Endring av reglement gjeld skyss til annan skole ved rehabilitering av nærskole, endring av praksis gjeld deling av ansvar ved skyss av elevar til såkalla forsterka einingar (Tøndergård skole) ute av nærskolen sitt område. Sistnemnte gjev ikkje endringar i reglement, men av rutinar. Side 12

13 Side 4 I Udir står det: Når elevane etter kommunen sitt skjønn får gå på ein annan skole enn den som ligg nærast, eller som dei soknar til, vil det etter Utdanningsdirektoratet si vurdering kunne vere urimeleg at fylkeskommunen skal dekkje ekstrakostnadene ved ei slik avgjerd. Eksempel på dette vil vere ved byte av skole ved fritt val av skole eller at kommunen ikkje har klart å syte for eit tilfredsstillande psykososialt skolemiljø for einskilde elevar. Det same vil gjelde dersom den ordinære opplæringa ein eller fleire dagar i veka er lagt utanfor skolen sitt geografiske område. Når det gjeld sistnemnde vert det også vist til at kommunen er ansvarleg for å dekkje reiseutgifter til aktivitetar utanfor skolen sitt område, jf. opplæringslova Saka vil stille seg annleis når byte av skole har samband med rehabilitering av skolebygg, der kanskje alle elevane for ein periode er plasserte på ein annen skole enn den dei går på til vanleg. I slike tilfelle vil skolen i nærmiljøet ikkje vere open for elevane, og elevane må plasserast på andre skolar i samband med opplæringslova 8-1. Ansvarsreglane for skyss vil då gjelde på vanleg måte etter I skyssreglementet gjer vi framlegg om denne tilføyinga under punkt 2: Det stiller seg annleis ved rehabilitering av skolebygg, der kanskje alle elevane for ein periode vert plassert på ein annan skole. Ansvarsreglane for skyss vil då gjelde, Opplæringslova Dette vil gje skyssordning som ikkje er innarbeidd i avtalen med ruteselskapa. Kostnadar ved slik ekstraordinær skoleskyss vil måtte dekkast utanom dette. Vi pålegg kommunane som skal renovere skolebygg å orientere fylkeskommunen om dette i tide slik at vi kan søkje å gjere tilpassingar av ruteopplegget i det aktuelle området: Ved rehabilitering av skolebygg og med dette endring i skyssrute, må kommunen orientere fylkeskommunen om endra skyssbehov tidleg nok til at fylkeskommunen kan gjere tilpassingar av det aktuelle ruteopplegg. Innmelding av ny skyssrute må skje innan 1. desember året før skolestart. Utdanningsdirektoratet skriv i brev til Fylkesmannen i Vestfold, datert : Rettighetene til skyss, samt ansvarsreglene, må sees i sammenheng med retten og plikten til å gå på nærskolen, jf 8-1. For at en skyssordning skal bli rasjonell, både tidsmessig og økonomisk, må det forutsettes at elevene mottar sitt opplæringstilbud på nærskolen. De økonomiske overføringene til fylkeskommunen er blant annet beregnet ut fra at grunnskoleelever skal motta sitt opplæringstilbud på nærskolen. Utdanningsdirektoratet er imidlertid kjent med at det er en økende tendens at elever får hele eller deler av grunnskoleopplæringen sin lagt til et annet sted eller skole enn nærskolen, både som følge av fritt skolevalg, men også som følge av at opplæringen tilrettelegges særskilt på såkalte forsterkede enheter eller lignende... Utdanningsdirektoratet konkluderer etter dette med at kommunen som hovedregel er ansvarlig for skyssen (praktisk og økonomisk) når grunnskoleelever får opplæring på annet sted enn nærskolen. Dette gjelder uansett om opplæringen blir gitt i hjemkommunen eller i annen kommune. Side 13

14 Side 5 Fylkeskommunen har utført skyss til Tøndergård skole (grunnskoletilbod) for elevar som ikkje soknar til denne skolen. Både Molde kommune og nabokommunane skyssar elevar til Tøndergård utan å ta del i meirkostnadane ved denne skyssen. Vi har eksempel på svært kostnadskrevjande skyssar, men også skyssordningar der meirkostnaden er mindre på grunn av samkøyring. Både i Kristiansund og Ålesund kommune gjev kommunen fleire elevar med ulike funksjonshemmingar tilbod om tilpassa undervisning på annan skole enn nærskole. Vi ser at det har vore ein auke av søknadar på skoleskyss til det vi kallar forsterka einingar. Samferdselssjefen ynskjer å gje same skysstilbod til alle elevar uavhengig av region, skysstilbodet må slik vi ser det vere i tråd med Utdanningsdirektoratet sin forståing av Opplæringslova 8-1 og Fylkeskommunen fattar no vedtak etter søknad på tilpassa skoleskyss til det vi kallar forsterka einingar i tråd med Opplæringslova og skyssreglementet. Fylkeskommunen vil dekke kostnadar som utgjer same kostnad som ei skyssordning til nærskolen, kommunen vil måtte dekke meirkostnadar ved denne skyssen. 6. Barn som deltek på SFO/leksehjelp har også skyssrett etter skoletid. (punkt 5.2) Endring av rutinar og forståing av regelverk, etter tilbakemelding på spørsmål til Fylkesmannen om tolking av lovverket på denne problemstillinga. Barn som nyttar SFO/leksehjelp og som enkelte dagar ynskjer å nytte skoleskyss etter skoletid (før SFO/leksehjelp) må søkje om å få skysskort til dette. Kommunen skal orientere føresette om at bindande påmelding til SFO/leksehjelp fører til at eleven ikkje får skysskort til ordinær skoletid, men at ein må søkje spesielt om dette i tilfelle behov for slikt skysskort. Elevar som ikkje har skysskort vert ikkje innmeldt for skoleskyss, kommunane betalar ikkje eigendel og ruteselskapet er heller ikkje pålagt å stille med kapasitet utover tal innmelde elevar. 7. Kommunen sitt ansvar for psykososialt miljø på skoleskyssen, punkt 6.4 Skolen/kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sikre elevane sin tryggleik og sitt psykososiale miljø på skolevegen. Tidlegare har skyssreglementet omtalt fylkeskommunen sin rolle ved skoleskyss i tidlegare punkt 5.1 Når fylkeskommunen har ansvaret for skyssen, må fylkeskommunen sørgje for at skyssen er forsvarleg på heile strekninga mellom bustad og opplæringsstad i dette ligg at skyssen skal vere etter Opplæringslova og etter krav om sikring. Kommunen har ansvar for følgjeperson og tilsyn. Tilsyn vert mest brukt ved ventetid på skolen. Utdanningsdirektoratet rettar fokus på skoleeigar sitt ansvar for tryggleik og det psykososiale miljøet ved skoleskyssen (Udir , punkt 11) og viser til Opplæringslova 9a. Det er eit viktig punkt som vi ynskjer integrert i skyssreglementet. Ved å tilføye punkt 6.4 i skyssreglementet ynskjer vi å opplyse føresette, i tillegg til at vi minner skolane om sitt ansvar. Retten til tilsyn og reisefølgje vert oftast sett i verk ved tilpassa skyssordningar for funksjonshemma elevar, men denne retten kan og gjelde andre barn som i periodar ikkje føler seg trygg med å reise/gå åleine. Elevar som treng lenger trening for å føle seg trygge med å reise med skoleskyss har rett på oppfølging. Slik oppfølging, reisefølgje er kommunen sitt ansvar og bør ikkje kome som ein søknad på tilpassa skyssordning til fylkeskommunen. Side 14

15 Side 6 Fylkeskommunale kostnadar ved tilpassa skyssordningar auka med 275% frå 2004 til Tilbakemeldingar frå ruteselskapa i fylket seier at auke av tilpassa skyssordningar er størst for elevar med psykiske funksjonshemmingar. Truleg kan ein med betre oppfølging frå kommune/skole redusere denne auken. Målsetjinga er at god oppfølging skal gje auka integrering av barn med spesielle behov også på veg til/frå skole. Sikring av barn ved skoleskyss: Sikring av barn ved skoleskyss har vore eit tema som har skapt debatt siste året. Det føreligg høyring om endring av vegtrafikklova ledd og forslag til ny forskrift om krav til særleg sikringstiltak ved skoleskyss i buss. Skyssreglementet pålegg fylkeskommunen å sørgje for at skyssen blir forsvarleg på heile strekninga mellom bustad og opplæringsstad, i dette ligg at fylkeskommunen må utføre skyss etter sentrale krav om tryggleik. Krav om sikring av skolebarn i buss vert truleg innarbeidd i vegtrafikklova og integrert i avtalene mellom ruteselskap og Møre og Romsdal fylkeskommune. For meir informasjon sjå sak om Endring av vegtrafikklova 40. Skyssreglement for vidaregåande skole Endringar av rutinar rundt vedtak, innmelding, m.m.: - Skolen skal innhente kopi av avtale om delt bustad ved søknad om skyss for elevar som bur i to bustadar. - Vurdering av periode med følgjeperson skal skolen gjere i samråd med sakkunnig - Elevar ved kompetansesenter i fylket som vel å bu på hybel framfor å pendle dagleg, treng vedtak på tilpassa skyssordning. - Endringar i skoletider må meldast til fylkeskommunen, med kopi til ruteselskapet innan 1. desember året før skolestart. - Nødvendig køyring med eigen bil vert dekt etter NAV sine satsar for behandlingsreise med tillegg for dekking av ferjebillettar og bompengar. - Innmelding av skoleskyss skal skje i løpet av 1. veka etter skolestart, punkt Ved tap av skysskort kan skolen skrive ut midlartidig skysskort for perioden fram til nytt skysskort ligg føre, skolen skal nytte mal frå fylkeskommunen, punkt Ny utfyllande tekst under punktet om klage, punkt 9. Nytt punkt i skyssreglementet: - skolen har ansvar for eit godt psykososialt miljø på skolevegen, punkt 7.4 Sjå punkt under endring av skoleskyss for elevar ved grunnskolen. Det same gjeld for elevar ved vidaregåande skole. Under punkt 4.2 internat kjem vi med forslag som gjev ei avgrensing. Dersom eleven som har skoleplass ved kompetansesenter med så lang avstand frå heimen at dagleg reise heller ikkje er vanleg for funksjonsfriske gjeld 4.1 Side 15

16 Side 7 Punkt 4.2 om tilpassa skoleskyss for elevar som reiser heim i helgane frå kompetansesenter i fylket er meint å gje skysstilbod til elevar som vil få stor belastning ved dagleg reise. Dette er også ei rasjonell ordning for fylkeskommunen. Fritt skoleval gjev lange reiser for mange elevar. Når funksjonshemma elevar med behov for tilpassa skyssordning går på ein vidaregåande skole der reiseavstanden er lenger enn vanleg også for funksjonsfriske elevar meiner vi rett tilbod om tilpassa skyssordning er etter 4.1. Under punkt 5.3 som omhandlar reisetid føyar vi til: I Opplæringslova 7-2 står det: Fylkeskommunen (skolen) skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Dette tek vi med i skyssreglementet for å opplyse elevar/føresette om at skolen skal hjelpe til med å skaffe losji for dei som ikkje kan nytte dagleg skyss. Det kan synast å vere ei unødig opplysning, men det er like fullt skolen/fylkeskommuen sitt ansvar å hjelpe til, og dersom dette ikkje er med i skyssreglementet forsømer vi å opplyse om vår plikt. Ventetid og skysstandard ved vidaregåande skole Møre og Romsdal fylkeskommune har fritt skoleval for elevar ved vidaregåande skolar. Dette kan gje utfordringar med omsyn til å finne rasjonelle skyssordningar. Mange elevar reiser langt frå distrikta og inn til sentrale skolar. Elevar reiser gjerne forbi eit par vidaregåande skolar på veg til sitt eige skoletilbod. Når ein prøver å samkøyre desse skoleskyssane vert det ofte noko ventetid, og ventetida fell då gjerne på dei elevane som har kortast veg til sin vidaregåande skole. Eksempel på dette har vi fleire av; elevar frå Stordal kan reise til fleire vidaregåande skolar, dei som reiser til Ørskog og Borgund følgjer gjerne same bussen, på veg heim passerar bussen Ørskog nesten ein time etter skuleslutt. Å sette opp parallelle skyssar, ein for dei som skal til vgs i byen og ein til dei som skal til vgs i heimkommunen/ nabokommunen er kostbart. Både vidaregåande skolar og elevar gjev tilbakemelding der dei viser liten forståing for at elevar som reiser til sin næraste skole får lengst ventetid. Samferdselssjefen har registrert til dels sterk misnøye med skoleskyss og ventetider. Denne misnøya rettar seg hovudsakleg mot skyss av elevar som bur utanfor byane. Ruteselskapa i området får til tider utfordringar når grupper av elevar ynskjer å reise utanom ordinær skoleslutt. Elevar som får plass på ein tidlegare buss kan reise tidlegare, men opplever ofte å måtte vente til neste buss. Elevar i byområde som stig på bussen sist av dei vidaregåande skolane som ligg på linja til ei rute opplever oftare enn andre at det ikkje er kapasitet og må vente til neste buss, ventetid vert då om lag 1 time. Ein opplever ventetid undervegs som meir belastande enn ventetid mellom buss og skole. Om ein må stå ein halv time og vente ved byte av køyretøy opplever ein denne tida som svært lang, medan ein halv time frå avstiging på haldeplass til skolestart ikkje gjev same negative oppleving. For elevar som får ventetid i tilknyting til avreise/tilkomst til skolen er det fint om skolen kan ha soner med opne dører. Side 16

17 Side 8 I skyssreglementet opererar vi med 120 min dagleg maksimal ventetid. Det er ikkje teke omsyn til kvar eleven får ventetid under reise. Dagleg ventetid på nær 120 min opplever vi sjeldan. Ventetida ligg oftast mellom 30 min og ein time, dette kjennest langt for den som ventar. Det vert difor lite tenleg å redusere maksimal ventetid med for eksempel 30 min, sidan dette vil gjelde svært få om i det heile nokon. Om ein reduserar ventetida med tilstrekkeleg mange min, td ein time vil fleire kome over denne grensa. Derimot vil ein slik generell reduksjon av ventetid gje fylkeskommunen utfordringar med organisering i tillegg til svært store kostnadar. Det kan vere interessant å samanlikne med andre fylker, her er oversikten over ventetid (tala ligg på heimfylket si nettside): Møre og Romsdal 120 min dagleg Aust Agder 2,5 t reise mellom heim og skole ein veg Vest Agder ventetid min 2 t kvar dag Oppland ingen grense for ventetid Hedmark inntil 90 min dagleg ventetid Hordaland 1 t føremiddag + 1 time ettermiddag Sogn og Fjordane 90 min reise og ventetid ein veg Østfold 2 t enten morgon el ettermiddag Oslo Ungdomskort (ventetid er ikkje tema) Akershus maksimal ventetid pr veke 10 t, reisetid 15 t Sør Trøndelag 90 min dagleg Nord Trøndelag 120 min dagleg Samferdselssjefen kjem ikkje med forslag til redusert ventetid ved reise til vidaregåande skole. Forslag til vedtak Samferdselsutvalet godkjenner framdriftsplan for revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal. Samferdselsutvalet legg utkast til revidert skyssreglement ut på høyring med høyringsfrist Arild Fuglseth samferdselssjef Jorunn Sølvberg rådgivar Vedlegg: - Utkast til høyring Skyssreglement for grunnskole i Møre og Romsdal - Utkast til høyring Skyssreglement for vidaregåande skole i Møre og Romsdal - Skyssreglement med kommentarar. Grunnskole Møre og Romsdal - Skyssreglement med kommentarar. Vidaregåande skole Møre og Romsdal - Rundskriv Udir Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss - Brev frå Utdanningsdirektoratet til Fylkesmannen i Vestfold Ansvaret for skyss til opplæring på annet sted enn nærskolen Side 17

18 Utkast til høyring SKYSSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLE I MØRE OG ROMSDAL Skoleskyss er den daglege transporten mellom bustad og opplæringsstad. Det er fylkeskommunen som er ansvarleg for skoleskyssen. Fylkeskommunen har eigne retningslinjer for skoleskyss til grunnskole og vidaregåande skole, opplæringslova omtalar skoleskyss i 7 og Reglementet fastset rettar, rutinar og praksis for skoleskyssen i Møre og Romsdal. 1 Side 18

19 Lovgrunnlag Skyssreglementet byggjer på: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) Rundskriv Udir Lov om private skolar med rett til statstilskot (Privatskolelova) INNHALD Lovgrunnlag 1.0 Skyssrett 1.1 Avstand 1.2Skoleskyssen er knytt til skolen sine start og sluttider 1.3Båt 1.4 Varig og mellombels funksjonshemming 1.5 Bustad 1.6 Særleg farleg eller vanskeleg skoleveg 1.7 SFO 2.0Val av anna skole 3.0 Elevar i private skoler 4.0 Vaksne i grunnskoleopplæring 5.0 Skysstandard, gangavstand og reisetid 5.1 Gangavstand 5.2 Reisetid 5.3 Skysstandard 6.0 Kommunane sitt ansvar 6.1 Ansvaret til kommunen 6.2 Naudsynt reisefølgje 6.3 Naudsynt tilsyn 6.4 Psykososialt miljø 6.5 Bortvising frå skoleskyssen 6.6 Naudsynt transport, symjehall, ekskursjonar ol. 6.7 Naudsynt skyss, utplassering 6.8 Skyss for førskolebarn 6.9 Særleg farleg skoleveg under skyssgrensa 6.10 Kommunal refusjon/eigendel 7.0 Administrering 7.1 Innmelding 7.2 Ruteselskapet sitt ansvar 7.3 Skysskort 8.0 Klage 9.0 Endringar i skyssreglement 2 Side 19

20 1.0 Skyssrett Som hovudregel har elevar i grunnskolen rett på gratis skoleskyss når dei har meir enn 4 km skoleveg. For 1. klasse gjeld retten når eleven har meir enn 2 km skoleveg. (Elevar i vidaregåande skole har ei skyssgrense på 6 km.) Fylkeskommunen har og ansvar for skoleskyss til private skolar som får statsstøtte. Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss til/frå skole og SFO, har skyssrett utan omsyn til veglengda mellom bustad og opplæringsstad. (Opplæringslova 7-3). 1.1 Avstand Ein måler den kortaste avstanden på farande veg frå bustad til opplæringsstad (dør til dør). Kortaste farande veg omfattar, i tillegg til køyreveg, gangvegar og private vegar som er open for allmenn ferdsel. Ved måling av skolevegens lengde skal fylkeskommunen si digitale utrekningsteneste nyttast, Gislink er godkjent som måleverktøy ved skoleskyss. Det vert akseptert eit slingringsmonn på inntil -25 meter i høve til utmålt resultat Utrekningsteneste finn ein på nettsida til fylkeskommunen eller på Skoleskyssen er knytt til skolen sine start- og sluttider. Elevar med varig eller midlertidig funksjonshemming med behov for tilpassa skyss har i tillegg skyssrett til og frå SFO. Dersom til dømes heile skolen sluttar kl 1200, er dette ordinær sluttid den dagen. Dersom halvparten sluttar kl 1200 og den andre halvparten kl 1400, er kl 1400 å rekne som ordinær sluttid. Dersom skolen har sluttider før ordinær skoleslutt og skolen/kommunen ønskjer å skysse elevane heim, er det urimeleg at fylkeskommunen skal dekke meirkostnadane med denne skyssen, sjå punkt 5.3. Vi reknar det som ordinær start- og sluttid: sjølv om skulane innbyrdes i kommunen sluttar til forskjellige tidspunkt når ein skole sluttar på forskjellige tidspunkt frå dag til dag i løpet av veka Ved sentralskolar (barne- og ungdomsskole lokalisert saman) er det høve til å sjå på barneskolesteget (1.-7.) og ungdomsskolesteget (8.-10.) som to åtskilte skular. 3 Side 20

21 Kommunen skal i samråd med fylkeskommunen planlegge reisetider. Skoleskyss vert planlagt saman med skysstilbod som fylkeskommunen alt har sett i gang dersom det oppfyller retten til elevane. Kommunen kan for eiga rekning organisere tidlig heimkøyring uavhengig av den fylkeskommunale skoleskyssen. Sjå punkt Reise med båt Elevar som må nytte båt mellom bustad og opplæringsstad har skyssrett. Skyssen gjeld utan omsyn til reiselengde (Opplæringslova 7-1) Ved båtskyss må elevane akseptere ein gangavstand på 1 eller 2 km, sjå punkt Varig og mellombels funksjonshemming Fylkeskommunen har ansvaret for å organisere skoleskyss for elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss til og frå skole og SFO. (Opplæringslova 7-3, ved eventuell trong for følgjeperson sjå, 7-2). Sjå punkt 5.2 i skyssreglementet. For funksjonshemma elevar (varig og mellombels) krevst det erklæring frå lege/sakkunnig for å få ei tilråding om kva transportmåte eleven treng. Dette gjeld og ved vurdering av trong for eventuell følgjeperson. Fylkeskommunen sitt utarbeidde skjema skal nyttast og sendast saman med skjema for skyssinformasjon frå skolen, desse to skjemaa er til saman søknad på skoleskyss. 1.5 Bustad Bustad er i utgangspunktet den adressa eleven står oppført med i folkeregisteret. Ved delt bustad (tidligare delt omsorg) er bustad begge foreldrebustadene. Asylmottak, fosterheim og avlastningsheim er bustad. Udir , punkt 4: Eit barn kan ha rett til skyss frå begge dei føresatte sine bustader etter opplæringslova 7-1, så sant barnet faktisk har delt bustad. Eit barn har delt bustad når det bur tilnærma like mykje på begge stader. Eit barn med vanleg samværsavtale etter barnelova, har dermed ikkje delt bustad. I vurderinga av om barnet har delt bustad i høve til reglane om skyss, må det takast omsyn til retten til skyss er etablert for å sikre opplæringsretten. Reglane om skyss har ikkje som føremål å sikre venleg samvær. Utgifter til dette må foreldrene dekkje sjølve. Det krevst ikkje absolutt 50/50 omsorgsdeling, men delt bustad skal vere reell og dokumenterast ved avtale. Skolane innhentar slik dokumentasjon før skoleskyss vert bestilt. NAV skjema Avtale om delt bustad er eit skjema ein gjerne kan nytte til dette. Skyssretten gjeld og når den eine av heimane ligg i ein annan kommune. Kommunen som er ansvarleg 4 Side 21

22 for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring (der eleven er folkeregistret) betalar fastsett persontakst for utføring av skyssen. Utdrag frå rundskriv Udir : Det er likevel viktig å merkje seg at vurderingar knytte til forsvarleg reisetid vil kunne avgrense rett til skyss frå begge bustadar. Ved mellombels bustad: Asylmottak, fosterheim, avlastningsheim blir rekna som bustad for elevar som har rett til grunnskoleopplæring. Ved barnevernsaker har barnevernet ansvar for meirkostnadar ved skyss fram til barnet har fått ein meir permanent bustad (rundskriv Udir , punkt 5) Elev som har fleire faste bustader i løpet av skoleåret (t d turistbedrift med sesongdrift, stølsdrift), har rett på skyss dersom skyssretten elles er oppfylt. Har bustaden funksjon som ferie- eller fritidsbustad (ikkje fast bustad), har elev ikkje rett på skyss. 1.6 Særleg farleg eller vanskeleg skoleveg Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda (Opplæringslova 7.1). Særleg farleg eller vanskeleg skoleveg vert vurdert med omsyn trafikktilhøve og klima. Vurderinga skal sjåast saman med den enkelte elev sin alder og modnad. Omgrepet særleg farleg eller vanskeleg inneber at faren ved å ferdast på denne vegen er utanom det vanlege. Sjå rettleiing Særlig farlig eller vanskelig skolevei Trygg Trafikk. Link til dette dokumentet finn de på internettsida vår. Dersom avstanden er under skyssgrensa er det kommunen som fattar vedtak og har det praktiske og økonomiske ansvaret. Foreldre har hovudansvaret for trafikkopplæringa for eigne barn sitat frå rettleiar til Trygg Trafikk, i tillegg har kommunen eit ansvar gjennom skolen sin trafikkopplæring og internkontrollsystem. Elevar med spesielle behov kan ha bruk for tettare oppfølging. 1.7 SFO Opphald i SFO er ikkje opplæring i medhald av opplæringslova, og gjev ikkje skyssrett (unnatak sjå punkt 1.4). Elevar som deltek på SFO/leksehjelp kan bydast skoleskyss dersom elevane kan nytte seg av eksisterande skyssopplegg, og dette gjev ei innsparing av skysskostnadar i forhold til reise til ordinær skoletid. Funksjonshemma elevar med midlartidig eller varig behov for tilrettelagt skyss har skyssrett mellom bustad og SFO. 5 Side 22

23 Elevar som etter kommunalt einskildvedtak får spesialpedagogisk opplæring med heimel i Opplæringslova 5-1, og opplæringa er lagt til SFO, har rett til skyss som andre elevar. Funksjonshemma elevar har rett til SFO-tilbod på sin skole frå klasse. Elevar som har avlastning eller andre tilbod før/etter skoletid har ikkje rett etter dette reglementet til fri skyss mellom dette tilbodet og bustad. Barn som deltek på SFO/leksehjelp ved bindande påmelding skal likevel få skysskort til ordinær skoletid etter søknad på dette. Skolen pliktar å orientere foreldre/føresette om dette i samband med at dei søkjer på eller mottek plass på SFO/leksehjelp. 2.0 Val av anna skole Elevar kan etter søknad takast inn ved anna offentleg skole enn i den skolekrinsen eleven høyrer til. Det er kommunen som avgjer om ein elev skal overførast til ein anna skole. Moglege meirkostnader belastast den einskilde kommune/foreldre. Dersom kommunen etter søknad frå føresette, gjev eleven plass på anna offentleg skole enn den skolen eleven soknar til (nærskolen), kan kommunen setje vilkår om at skyss ikkje vert dekt. Dersom kommunen ikkje set slike vilkår vil kommunen vere å sjå som ansvarleg for å dekkje meirutgifter med denne skyssen. Dette gjeld også når opplæringa vert lagt til såkalte forsterka einingar eller liknande. Utdrag av brev frå Utdanningsdirektoratet datert Ansvaret for skyss til opplæring på annet sted enn nærskolen: Utdanningsdirektoratet konkluderer etter dette med at kommunen som hovedregel er ansvarlig for skyssen (praktisk og økonomisk) når grunnskoleelever får opplæring på annet sted enn nærskolen. Dette gjelder uansett om opplæringen blir gitt i heimkommunen eller i annen kommune. Det stiller seg annleis ved rehabilitering av skolebygg, der kanskje alle elevane for ein periode vert plassert på ein annan skole. Ansvarsreglane for skyss vil då gjelde Ved rehabilitering av skolebygg og med dette endring i skyssrute, må kommunen orientere fylkeskommunen om endra skyssbehov tidleg nok til at fylkeskommunen kan gjere tilpassingar av det aktuelle ruteopplegg. Innmelding av ny skyssrute må skje innan 1. desember året før skolestart. 3.0 Elevar i private skolar Elevane har rett til skyss etter reglane i opplæringslova 7-1 første og andre ledd om skyss i grunnskolen, skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke 7-3 og 7-4 om reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss, reisefølgje og tilsyn for elevar i grunnskolar gjeld berre innanfor kommunegrensa i den kommunen der eleven bur. Sjå Privatskolelova Side 23

24 4.0 Vaksne i grunnskoleopplæring Vaksne som ikkje har fullført grunnskolen, og som bur meir enn fire kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss når dei får grunnskoleopplæring. Vaksne som på grunn av funksjonshemming, sjukdom eller skade har behov for det, har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda når dei får grunnskoleopplæring. Sjå opplæringslova 4A Skysstandard, gangavstand og reisetid 5.1 Gangavstand Når fylkeskommunen har ansvaret for skyssen, må fylkeskommunen sørgje for at skyssen blir forsvarleg på heile strekninga mellom bustad og opplæringsstad. (Opplæringslova 13-4) Dersom avstanden mellom bustad og opplæringsstad overstig 2 km (1. klasse) og overstig 4 km ( klasse), blir fylkeskommunal skyssrett utløyst. Ved utløyst skyssrett kan det krevjast at eleven går ein rimelig distanse frem til haldeplass. I Ot prp nr. 46 ( ) står følgjande om rimeleg distanse: Skoleskyssen må organiserast slik at elevane får akseptable reisetid. Særleg er det viktig for 6-åringane å organisere slik at reisetida blir så kort som råd. I vurderinga av akseptabel reisetid må gangtid og tid med transportmiddel sjåast i samanheng. Det kan til dømes ikkje leggast til grunn at avstanden fram til offentleg kommunikasjon kan vere 2 km for 1. klasse og 4 km for dei andre klassetrinna. Desse skyssgrensene løyser ut skyssretten, og det må leggast til grunn at skysstilbodet må dekkje størstedelen av totaldistansen. På den andre sida kan elevane vanlegvis ikkje krevje skyss heilt frå heimen. Det må kunne krevjast at eleven går ei rimeleg distanse fram til ein oppsamlingsplass. Kva som er rimeleg distanse, må avgjerast etter ei konkret vurdering, der det blant anna blir lagt vekt på alderen til eleven, trafikktryggleiken og på kor framkomeleg strekninga er. Det blir lagt til grunn ein rettleiande gangavstand på inntil 1 km (1. klasse) og inntil 2 km ( klasse). Gangstrekninga skal vere forsvarleg i høve til trafikkfarleg veg. Det krevst særlege forhold ved skolevegen for å utløyse skyss med bakgrunn i trafikkfarleg skoleveg, sjå punkt Reisetid Skoleskyssen skal leggast til rette slik at elevane ikkje blir påført unødig belastning med ventetid, gangtid og reisetid. Gang-. Reise-, og ventetid skal vere forsvarlig både med omsyn til den enkelte elev og ei rasjonell organisering av skyssen. 7 Side 24

25 Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar rettleiande samla reisetid (gang-, reise-, og ventetid undervegs ein veg): klasse inntil 45 minutt, klasse inntil 60 minutt, klasse inntil 75 minutt. Særlig er det viktig å organisere skyssen for 1. klassingane med kort reisetid. I unntakstilfelle kan lenger samla gang-, reise-, og ventetid aksepterast. Dette kan skje til dømes dersom samanslåinga av skoler fører til lengre skoleveg eller ved delt bustad der ein av foreldra flyttar ut av krinsen til nærskolen. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det vert ventetid før undervisning tek til og etter at undervisning er slutt (sjå punkt 6.3).Omsyn til å få rasjonelle skyssordningar skal vektleggast. Skyss kan samordnast mellom grunnskolar eller mellom vidaregåande skoler og grunnskoler. 5.3 Skysstandard Kommunen skal kunne vise elevane til skysstilbodet fylkeskommunen alt har sett i gang dersom det oppfyller retten til elevane. Om kommunen ynskjer ei betre tilpassing av skoleskyssen enn skyss etter eleven sine rettar i følgje Opplæringslova, vert kommunen sjølve ansvarleg for meirkostnadar ved dette. 6.0 Kommunane sitt ansvar 6.1 Ansvaret til kommunen Ansvaret til kommunen omfattar alle elvever som er busett i kommunen. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast, kan departement gje pålegg. (Opplæringslova 13-4) Opplæringslova fører inn ei plikt for kommunen til å samarbeide om å samordne skyssen. Kommunane skal ta behov for skoleskyss og organiseringa av skyssen med i vurderinga når timeplan vert fastsett. (Opplæringslova 13-4, merknader Ot prp nr. 46, ). Det er føremålstenleg at skolane innan kommunen samarbeider om skoleskyssen. Omsyn til rasjonelle skyssløysingar skal vektleggast. Departementet har delegert mynde til Statens Utdanningskontor til å avgjere tvistar mellom kommunen og fylkeskommunen når det gjeld 13-4 (om pålegg ved usemje om organisering og finansiering av skyss). 6.2 Naudsynt reisefølgje Kommunen har ansvar for eventuelt naudsynt reisefølgje for funksjonshemma elevar (Opplæringslova 7-4, 13-4). 8 Side 25

26 Reisefølgje kan vere naudsynt for enkelte funksjonshemma elevar for at dei skal kunne nytte det skysstilbodet dei har rett til. Funksjonshemma elevar som ikkje kan reise med kollektiv transport åleine, har rett på følgjeperson frå dør til dør og på bussturen. Kommunen skal i slike tilfelle sørgje for å skaffe naudsynt reisefølgje og dekke utgifter i samband med dette. Kommunen vurderer periode for behov i samråd med sakkunnig. (Opplæringslova 13-4, 7-4, merknader Ot.prp nr. 46, ) Ein krev tilråding frå lege/sakkunnig om at reisefølgje er naudsynt. 6.3 Naudsynt tilsyn Kommunen har ansvaret for eventuelt naudsynt tilsyn ved ventetid på skolen før og etter undervisning (Opplæringslova 7-4, 13-4) Regelen om tilsyn gjeld i hovudsak tilsyn medan eleven ventar på skoleområdet før og etter skoletid. Tilsyn i samband med at eleven byter skyssmiddel kan i særlige tilfelle vere omfatta av tilsynsplikta. Dette gjeld der situasjonen ved byte av transportmiddel er særleg farleg. (Opplæringslova 13-4, 7-4, merknader Ot.prp nr. 46, ) 6.4 Psykososialt miljø Skolen har ansvar for eit godt psykososialt miljø på skolevegen. Opplæringslova 9a-1 gir den enkelte elev rett til et godt psykososialt miljø; Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Retten etter 9a-1 er ein individuell rett og utgangspunktet for vurderinga er den subjektive opplevinga eleven har av det psykososiale miljøet. Det psykososiale miljøet skal virke positivt på eleven si helse, trivsel og læring, tryggleik og sosial tilhøyring. Skolen har handlingsplikt og skal handtere oppmodingar frå elevar/foreldre (Opplæringslova 9a-3 og Udir , punkt 11). Med skolevegen meiner vi frå eleven forlèt heimen til undervisninga tek til, uavhengig av om barnet går eller vert skyssa. 6.5 Bortvising frå skoleskyssen. Skoleskyss er ein lovfesta rett. Det er ikkje høve til å ta med i skyssreglementet noko form for straff eller sanksjonar mot elevar som viser uakseptabel åtferd under skyss til/frå skolen. Viss skolen likevel ønskjer å regulere åtferd under skoleskyssen, kan det vere praktisk å ta inn reglar om elevåtferd i skolereglementet. I spesielle tilfelle kan det være naudsynt at skolen går inn med følgjeperson på bussen (sjå punkt 5.4). Opplæringslova gir i 2-9 heimel til å gi 9 Side 26

27 forskrifter om ordensreglementet for grunnskolen. Ein finn i følgje Statens Utdanningskontor i Møre og Romsdal omfattande støtte i forarbeids for at skolereglementet også kan gjelde under skoleskyssen. 6.6 Naudsynt transport symjehall, ekskursjonar o.l. Kommunen har ansvar for å skaffe og betale naudsynt transport i skoletida i samband med turar, ekskursjonar, idrettsdagar, symjehall, m.m. (Opplæringslova 7-1, 13-4). 6.7 Naudsynt skyss utplassering Kommunen har ansvar for å skaffe og betale naudsynt skyss ved utplassering i arbeidsveke. Utdrag av brev frå Utdanningsdepartementet daterst : Fylkeskommunen er ikkje ansvarleg for skyss av elevar som er utplasserte i den ordinære arbeidsveka. Dette er skyss som oppstår som følgje av den ordinære undervisninga. Kommunen har her et skyssansvar på same måte som ved skyss til symjehallen og ved ekskursjonar. Faget Utdanningsval er definert som utplassering. Utdrag brev datert 3. juli 2008 frå samferdselsavdeling til kommunar og ruteselskap; Ein bør prøve å få utført skyssen mest mogleg med allereie eksisterande rutetransport. Kommunane si betaling vil då kunne vere gjeldande billettakst som grunnskoleskyss elles. Det kan vere elevar som alt i dag har dagleg skoleskyss, samstundes som det bør påreknast at hospiteringa vil gje skyssrett også for elevar som i dag ikkje har dagleg skyss. I den grad eksisterande skyss ikkje kan nyttast, og det må skipast eigne skyssordningar, vil kommunane ha ansvar for å betale for nye skyssordningar. 6.8 Skyss for førskolebarn Kommunen har ansvar for å skaffe og betal naudsynt skyss til barn under opplæringspliktig alder som får spesialpedagogisk hjelp (Opplæringslova 7-6, 13-4) 6.9 Særleg farleg skoleveg under skyssgrensa Dersom avstand mellom bustad og undervisningsstad er under 2 km (1. klasse) og under 4 km ( klasse), har kommunen ansvar for å skaffe og betale skyss dersom skolevegen er rekna som særleg farleg eller vanskeleg. (Opplæringslova 7-1, 13-4) Kommunen gjer sjølv si vurdering om farleg skoleveg, sjå punkt Kommunal refusjon/eigendel 10 Side 27

28 Kommunen har finansielt medansvar for grunnskoleskyss, og betalar refusjon/eigendel etter persontakst for elevar (og evt følgjeperson) som får skyss av fylkeskommunen (Opplæringslova 13-4). 7.0 Administrering. Utføring av skyss 7.1 Innmelding Kommunen melder samla skyssbehov for komande skoleår til samferdselssjefen snarast råd og innan 15. mai. Innmelding skjer på den form/det format fylkeskommunen fastsett. Private grunnskolar sender inn elevlister/skysslister gjennom kommunen i god tid innan fristen. Etter innmelding av elevar med skyssbehov vil eleven motta skysskort, dette er å sjå som vedtak om skoleskyss. For elevar med varig eller midlartidig funksjonshemming som har behov for tilpassa skyssordning sender føresette søknad på tilpassa skoleskyss gjennom skolen/kommunen (lege-/sakkunnigerklæring saman med skyssinformasjon) til samferdselsavdelinga ved fylkeskommunen. Ved varig behov skal slik søknad sendast i post. Søknad på ny periode med tilpassa skyssordning sendast snarast og innan 1. juni. Tilpassa skyssordning vert sett i verk så snart vedtak er fatta. Sjå skyssreglementet punkt Ruteselskapet sitt ansvar Ruteselskapet har, etter avtale med fylkeskommunen og i medhald av vedtak/innmeldt skyssbehov, ansvaret for å utføre skoleskyssen dersom ikkje anna er bestemt av fylkeskommunen. Skoleskyss i Møre og Romsdal fylkeskommune er i hovudsak ein del av ordinær rutetrafikk. Skoleskyss blir primert utført med rutegåande transportmiddel, med mindre elevar treng annan tilrettelagt transport. Tilrettelagt skyss bør samordnast for fleire elevar med mindre eleven treng å skyssast åleine på bakgrunn av tilråding frå lege/sakkunnig. Skoleskyss kan samordnast mellom grunnskolar og mellom grunnskole og vidaregåande skole. Dersom ein elev har rett til fylkeskommunal skyss, og det ikkje finnast tilgjengeleg rutetilbod på den aktuelle reisestrekninga, kan ruteselskapet gjere avtale om bruk av undertransportør (foreldrekøyring, drosje e.l.) 7.3 Skysskort Ruteselskapet har ansvaret for å skrive ut skysskort til elevane. 11 Side 28

29 Skolane kan hjelpe til med å fylle ut korta ved trong for dette. Det kan skipast andre former for identifisering av elevar med skyssrett, dersom ruteselskapet finn det meir tenleg. Melding om tapte eller øydelagde skoleskysskort skal gå gjennom den einskilde skole til rutebilselskapet som skriv ut nytt kort. Ruteselskapet kan krevje eit gebyr for å skrive ut nytt skoleskysskort ved tap. Det vert understreka at dette skal dekkje dei reelle kostnadene med å skrive ut nytt kort og ikkje vere ei straff. 8.0 Klage Vedtak om grunnskoleskyss er eit einskildvedtak etter forvaltningslova. Vedtaket kan påklagast av part eller dei med rettsleg klageinteresse. Fristen for å klage er tre veker etter at vedtaket eller ein kopi av det er motteke. Ei eventuell klage skal sendast til samferdselssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune som kan gjere om vedtaket. Dersom klaga ikkje blir gjort om blir saka sendt vidare til Fylkesmannen i Møre og Romsdal som fattar endeleg vedtak. Klageretten gjeld spørsmål om retten til skoleskyss og skysstandard. Elevar med behov for følgjeperson på reise til skolen eller har behov for skyss på grunn av særleg farleg skoleveg under skyssgrensa, og etter søknad til sin heimkommune har fått avslag på dette har klagerett. Klagen skal sendast til heimkommunen. 9.0 Endringar i skyssreglementet Samferdselsutvalet kan vedta endringar i reglementet. Endringar som får større økonomiske eller prinsipielle konsekvensar for fylkeskommunen, skal leggast fram for fylkesutvalet/fylkestinget. Eventuelle forslag til endringar som gjeld kommunanes interesser, skal sendast til kommunane for høyring. Samferdselssjefen kan gje utfyllande retningslinjer om administrering av skoleskyssen. Samferdselssjefen kan ved særskilte høve gjere unntak frå reglementet. 12 Side 29

30 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Reidun Klepp Nilsen Arkivsak nr.: 2011/285 Arkivkode: A1 Utvalsaksnr Utval Møtedato 27/11 Driftsstyret GODKJENNING AV RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE-KOMMUNALE BARNEHAGAR FRÅ OG MED 2011 Administrasjonen si tilråding: Driftsstyret godkjenner retningslinene som ligg føre for utmåling av kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar frå og med 2011 Vedleggsliste: 1. Framlegg frå Telemarksforskning til retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar for kommunene på Søre Sunnmøre, Volda, Ørsta, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande og Vanylven. 2. Kontrakt mellom Telemarksforskning og Volda kommune Samandrag av saka: Frå 2011 er ansvaret for finansieringa av dei ikkje -kommunale barnehagane overført frå staten til kommunene. Sjølve utmålinga av kor mykje kvar barnehage skal ha tildelt kvart år(det som før var statstilskot + kommunalt tilskot), er heimla i Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager fastsett ved kongeleg resolusjon 29.oktober Dei sju kommunene på Søre Sunnmøre gjekk saman om tenestekjøp i samband med utrekning og kvalitetssikring av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Kommunene valgte ressursmiljøet, Telemarksforskning til å stå for berekninga og kvalitetssikringa av tilskota. Kvar kommune har inngått kontrakt med dei. Telemarksforskning har laga framlegget om felles retningsliner for korleis utbetalinga, kunngjeringa og dokumentasjonen for den årlege utbetalinga til dei ikkje-kommunale barnehagane skal foregå. Kommunene ynskte felles retningsliner for å kunne dele erfaringar betre, ha ei effektiv og korrekt administrering av tilskota, og ha ei mest mulig lik handsaming då same barnehageeigarar er representerte i fleire av kommunene på Søre Sunnmøre. Side 30

31 Det er danna ei prosjektgruppe/samarbeidsgruppe samansett av representantar frå Telemarksforskning og økonomiavdeling/ barnehageavdeling frå dei sju kommunene. Saksopplysningar: Utbetaling av tilskot til dei ikkje-kommunale barnehagane skal gjennomførast kvartalsvis frå 2011, i motsetnad til før, ein gong per månad. Grunnlaget for utrekninga av tilskotssatsane er dei årlege budsjetterte kostnadane til kommunal barnehagedrift i kvar enkelt kommune. Før 1.februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje- kommunale barnehagane om kva tilskotssatsen vert per barn over og under 3 år. Eigarane av ikkje-kommunale barnehagar skal på si side rapportere oppdaterte opplysningar om tal på barn som går i barnehagane deira per datoane 15.12, og Kommunen justerer tilskota i samsvar med oppgang eller nedgang i barnetalet på telletidspunkta. Rekneark laga av Telemarksforskning skal nyttast i utrekninga. Reknearket er felles for dei sju kommunene, men satsane per barn kan verte ulike då kostnadar som vert lagt inn i reknearket for kommunal barnehagedrift varierer frå kommune til kommune. Det er store beløp som skal ut årleg i tilskot til dei ikkje-kommunale barnehagane. Den endelege utbetalinga for 2011 er ikkje heilt klargjort enno, men slik det ser ut så langt vert det ei samla utgift på minimum 29 millionar kroner på barnehagebudsjettet i Det er ein auke i tilskot på nær 20% i høve til i Grunnen til dette er auke av plassar i dei ikkjekommunale barnehagane, særskilt i tal på barn under 3 år. Ein del av barna i dei- ikkje kommunale barnehagane i Volda kjem frå Ørsta kommune, mesteparten er barn under 3 år.(per dato 13 barn, derav 9 under 3 år) Etter den nye finansieringsmodellen kan difor Volda kommune få refundert utgiftene til desse plassane frå Ørsta kommune. Nasjonale satsar skal i fylgje forskrifta nyttast i slike oppgjer mellom kommunene, og ikkje kommunen sine eigne satsar. Slik det ser ut til no kjem Volda kommune sine satsar til å ligge under dei nasjonale. Nasjonale satsar for heile året i 2011 er på kr per heildagsplass(driftskostn.+ kapitalkostn.) for barn under 3 år og tilsvarande kr for barn over 3 år. Det usikre med desse inntektene er om barna kjem til å gå i barnehagar i Volda også frå hausten 2011 eller om Ørsta kommune kan gi barnehageplass til dei i Ørsta. Men uansett, så er vi sikra inntekter for minimum 13 barn som går i barnehagar i Volda i dag og fram til 1.august Vurdering og konklusjon: Retningslinene som ligg føre bør godkjennast av Driftstyret. Økonomiske konsekvensar: Dei økonomiske konsekvensane er fastsett i Forskrifta om likeverdig handsaming ved tildeling av offentleg tilskot til ikkje-kommunale barnehagar, og er såleis langt på veg fastlåst. Kommunen har ansvaret for finansieringa av ikkje-kommunale barnehagar frå Reidun Klepp Nilsen barnehagesjef Utskrift av endeleg vedtak: Bratteberg barnehage Side 31

32 Røysmarka studentbarnehage Øyra barnehage Trollsletta barnehage Heltnebøen barnehage Bjørkedal barnehage Hjellbakkane barnehage Rotset barnehage Side 32

33 RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M Vedteke i kommunestyre / Kommunane på Søre Sunnmøre i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, fastsett ved kongeleg resolusjon 29. oktober Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Av formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal framgå forslag til tilskotsatsar til den enkelte barnehage både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. Før 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved ein detaljert dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % høgare enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt høge kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal òg rapportere oppdaterte opplysningar om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen per 15. mars og 15. september i budsjettåret. Side 33

34 Tilskotsutmålinga med verknad frå 2. og 4. kvartal vert justert etter innrapporteringane ved teljedatoane. Alle aktivitetsendringar gjennom året skal fangast opp ved dei ordinære rapporteringstidspunkta 15.12, 15.3 og Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet året før til 14.3 i budsjettåret vil ligge inne i den ordinære rapporteringa per 15.3, og bli justert for i utmålinga av tilskotet f.o.m. 2. kvartal. Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet 16.3 til 14.9 vil ligge inne i den ordinære rapporteringa per 15.9, og bli justert for i utmålinga av tilskotet f.o.m. 4. kvartal. Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet 16.9 til vil ligge inne i rapporteringa per 15.12, og få effekt i utmålinga av tilskotet for det komande budsjettåret. 3 Endringar i utrekningsgrunnlaget for dei kommunale tilskotsatsane I tråd med 8 i sentral forskrift skal kommunen ein gong i året etterjustere tilskotet til ikkjekommunale barnehagar dersom budsjettrammene for eigen barnehagedrift 1 er endra gjennom året. Etterjusteringa vert rekna ut på slutten av året, på eit tidspunkt kommunen får tatt høgde for alle endringar i budsjettrammene for eigen barnehagedrift som eventuelt har blitt fatta vedtak om gjennom året. Etterjusteringa skal ha effekt for heile året. Kommunen skal elles etterjustere tilskotet for sist tilbakelagte år 2 ved å måle forbruk/rekneskap for eigen barnehagedrift ifylgje endeleg driftsrekneskap for kommunen opp mot budsjettet det aktuelle året. Det skal etterjusterast for eventuelle avvik mellom rekneskap og budsjett i den kommunale barnehagedrifta. Ved kommunen si handsaming og fastsetting av årsrekneskapen skal det fattast vedtak om slik etterjustering av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. 1 Utanom endringar i budsjettrammene for eigne barnehagar som eventuelt er haldne utanom i utrekningsgrunnlaget for tilskot til drift. 2 Fyrste gong for 2011 ved handsaming av årsrekneskapen før 1. juli Også her skal haldast utanom rekneskap og budsjett for eigne kommunale barnehagar som eventuelt ikkje har vore med i utrekningsgrunnlaget. Side 34

35 XXX Side 35

36 Saksnr. Løpenr. Arkiv I: VOLDA KQMMUNI -6 JAN 2011 KONTRAKT KlasseringP: A10 mellom Klasserin S: TELEMARKSFORSKING (nedenfor kalt oppdragstaker) og KOMMUNENE PÅ SØRE SUNNMØRE (VANYLVEN, SANDE, HERØY, ULSTEIN, HAREID, VOLDA OG ØRSTA) (nedenfor kalt oppdragsgiver) for prosjektet: TENESTEKJØP I SAMBAND MED UTREKNINGAR OG KVALITETSSIKRING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGER Av Shs E.virtn,e, 1. Avtalens bakgrunn og målsetting Oppdragsgiver ønsker bistand fra eksternt ressursmiljø til å stå for beregninger og kvalitetssikring av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene med basis i det nye forskriftsverket som foreligger. Telemarksforsking er valgt som leverandør og ressursmiljø og skal i nær kontakt og samarbeid med den enkelte kommune sørge for beregning av tilskuddet til de ikkekommunale barnehagene f.o.m I dette ligger også at oppdragstaker skal bistå med oppfølging av tilskuddsutmålingen gjennom året, jf forskriftens krav i 8, 2. og 3. ledd (for hhv. etterjustering gjennom året og ved endelig avregning året etter ved fastsettingen av årsregnskapet). Beregningene/kvalitetssikringen vil bli gjort på bakgrunn av opplysninger som vi mottar fra kommunen. Der vi har mangelfull dokumentasjon, vil vi gjøre forutsetninger basert på de opplysningene vi mottar fra kommunen. Vi vil i de enkelte tilfellene be kommunen om å kontrollere at disse forutsetningene er holdbare. Innenfor de rammene som reguleres av pkt. 3 i avtalen, vil oppdragstaker også komme med råd (innspill og vurderinger) dersom det skulle bli innvendinger eller klager fra noen private barnehager i én eller flere av kommunene. Oppdragsgiver er her inneforstått med at Telemarksforskings bistand kan bli relativt omfattende i særskilte tilfeller, noe som vil kunne føre til at oppdragstaker må be om særskilt honorar utover avtalens ramme for enkeltkommuner. 2. Avtaletidsrom Avtalen gjøres gjeldende for en periode på 2,5 år perioden , men med adgang til gjensidig oppsigelsesfrist på1/2 år; regnet fra tidligst 1. januar Spørsmålet om videreføring av avtalen tas opp innen utløpet av perioden. Side 36

37 3. Økonomiske vilkår I kalkuleringen av økonomisk ramme er bl.a. tatt høyde for antallet ikke-kommunale barnehager og samlet antall barnehager i den enkelte kommune. Det ligger ellers til grunn en fastkomponent på kr for de to minste kommunene (Vanylven og Sande), kr for Hareid, mens kr for de andre kommunene. Etter dette fastsettes følgende pris (ekskl. mva) i 2011 for den enkelte oppdragsgiver: Vanylven kommune Sande kommune Herøy kommune Ulstein kommune Hareid kommune Volda kommune Ørsta kommune kr kr kr kr kr kr kr Rammen skal dekke oppdragstakers ressursinnsats i rammeavtalen, inkl, eventuelle reiseutgifter. Fakturering skjer to ganger i året (medio april og oktober) med en halvpart per termin. For øvrige år i avtaleperioden justeres prisen med lønnskomponenten i kommunesektorens deflator det sist tilbakelagte året. Mva. kommer i tillegg. 4. Ansvarlige Oppdragstakers prosjektansvarlige vil være forsker Audun Thorstensen. Forsker Kjetil Lie vil delta i prosjektteamet etter behov. Den enkelte kommune oppnevner én bestemt person fra administrasjonen til å være spesiell kontaktperson og ressurs som oppdragstaker forholder seg spesielt til. 5. Tvist Tvist som gjelder forståelse av denne kontrakten, eller som for øvrig utspringer av kontraktsforholdet, skal søkes løst ved forhandlinger. Hvis enighet ikke oppnås, skal tvisten avgjøres i henhold til norsk rett.? I/ /2 _10 oppdragsgiver/ den enkelte kommune Karl Gunnar Sanda direktør Telemarksforsking Side 37

38 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Karin Heggen Arkivsak nr.: 2011/182 Arkivkode: B03 Utvalsaksnr Utval Møtedato 28/11 Driftsstyret UNDERVISNING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VAKSNE INNVANDRARAR. ORGANISERING. Administrasjonen si tilråding: 1. Administrasjonen får i oppdrag å sette norskopplæring og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar ut på anbod frå til med høve til forlenging for 1 år etter vedtak i driftsstyret. 2. Driftstyret godkjenner anbodsdokumentet som ligg ved saka. 3. Den framtidige organiseringa av både vaksenopplæring og norskundervisning må sjåast i samanheng med utviklinga av Maurtua og kommunesamanslåing/samarbeid med Ørsta. Vedleggsliste: Anbodsdokument Uprenta saksvedlegg: Sak 2011/182 med vedlegg til driftsstyret Samandrag av saka: Då Volda byrja med norskopplæring for innvandrarar, fekk Møre Folkehøgskule i Ørsta ansvaret for opplæringa. Dei hadde også ansvar for Ørsta kommune si opplæring. Hausten 2005 endra dei økonomiske vilkåra seg, og Møre Folkehøgskule sette fram nye økonomiske krav til begge kommunane. Det førte til at opplæringa måtte ut på anbod. Volda og Ørsta sette denne opplæringa ut på anbod våren Hareid ressurssenter fekk oppdraget, og det vart inngått ein kontrakt på 4 år, frå Denne kontrakten Side 38

39 vart prolongert med eitt år etter vedtak i Driftstyret og går ut Ørsta prolongerte også sin avtale med Hareid for same tidsrommet. Då Volda og Ørsta utarbeidde grunnlaget for anbodsdokumenta i 2006, vart det i hovudsak gjort administrativt. I Volda førte det til kritikk frå politisk nivå som meinte at slike saker bør handsamast politisk. Då avtalen gjekk ut, vart ei prolongering av avtalen handsama politisk. I sak /06 fatta kommunestyret slikt vedtak: Kommunestyret meiner at politisk mynde (driftsstyret) skal ha seg førelagt sak i forkant av utarbeiding av kravsspesifikasjon i alle saker som omfattar kjøp av tenester. Kommunestyret ber administrasjonen prøve å finne ei løysing der norskundervisninga for framandspråklege også i dei neste 4 åra vert lokalisert til Ørsta eller Volda. Driftsstyret har i avtaleperioden fått orienteringar undervegs. Volda kommunestyre fatta i sak132/10 følgjande: Kommunestyret ber administrasjonen legge fram ei sak for driftstyret så snart som råd om organisering av norskopplæring for innvandrarar etter at avtalen med Hareid går ut. Saksopplysningar: Som ein ser av samandraget, har Volda kommune aldri gitt denne undervisninga sjølv. Argumentasjonen for det historiske samarbeidet med Ørsta er at ein treng eit større volum enn det Volda vil ha åleine for å kunne gi ei god tilpassa nivådelt undervisning innanfor dei økonomiske rammene ein har. Hausten 2005 la staten om finansieringa og ein frykta at refusjonane frå staten ikkje ville dekke utgiftene. Det var mange protestar på den ordninga som var skissert, og det vart nokre justeringar. Slik systemet er i dag har det gått økonomisk i balanse, men det er heile tida stor usikkerheit knytt til dette. Volda kommune må stadig sende delar av motteke tilskot til andre kommunar grunna flytting. Volda har heller ikkje gjort grunninvesteringar som må til for å gi undervisninga. På tidspunktet då kontrakta med Hareid vart inngått var elevtalet sett til om lag 50 til saman frå begge kommunane, og vi rekna med pluss/minus 10 elevar innanfor avtalen. Hausten 2010 var elevtalet høgare enn dette og avtalen vart justert for å dekke det nye behovet. Det som og viste seg var at for første gang i avtaleperioden vart det ei skeivfordeling mellom Volda og Ørsta. I oktober 2010 var det 42 deltakarar frå Volda og 26 frå Ørsta, og refusjonskravet til begge kommunane vart justert i samsvar med elevtalet. Norsk og samfunnskunnskap er ein viktig del av introduksjonsprogrammet, og det er heilt sentralt å gi ei kvalitativ god opplæring. Gode norskkunnskapar er inngangsbilletten til det norske samfunnet. Bakgrunnen til dei som kjem er avgjerande for kor raskt dei lærer det norske språket. Det er store pedagogiske utfordringar i undervisninga og ein må heile tida følgje med og vere oppdatert på undervisningsopplegg som egnar seg. Variasjonen er stor frå dei med universitetsbakgrunn til dei som ikkje kan lese og skrive på sitt eige språk. Hareid har løyst oppgåva svært godt, og står i dag fram som eit lite multikulturelt samfunn med god fagleg kompetanse og rom for alle. Punkt 11 i kravspesifikasjonen frå 2006 sa at undervisninga helst skulle lokaliserast til Ørsta eller Volda, men likevel kom Hareid best ut. Dei fleste av innvandrarane klarer pendlinga godt, men for nokre kan det i kortare eller lengre periodar vere vanskeleg å reise til Hareid. I framtida må ein prøve å få til gode fleksible ordningar uavhengig av stad for undervisninga til dei det gjeld. Volda kommune har i dag ikkje romkapasitet til å ta på seg denne undervisninga. Ein meiner også at ein må ha eit volum om lag det som ein samla har i dag for å kunne gi den einskilde ei tilpassa opplæring på sitt nivå. Vi står i ein situasjon der vi verken har rom, infrastruktur eller naudsynt kompetanse til å løyse oppgåva. Dette kan ein sjølvsagt gjere noko med, og då må ein starte med å finne rom. Vaksenopplæringa har i dag for dårlege lokale til å dekke behovet sitt i dag. Innvandrarar som skal ha grunnskuleopplæring er ei veksande gruppe noko som gjer at vaksenopplæringa treng større areal allereie frå hausten. Det har vore uro knytt til Side 39

40 vedtaket om der er plass både til Gnisten og vaksenopplæringa på Maurtua, men på eit møte vart partane samde om at dei trur dei skal få til ei løysing med felles bruk. Då er det ikkje rom til ei eventuell norskopplæring. Aktiviteten vaksenopplæringa har i dag krev meir areal enn dei har. Situasjonen har ført til at skuleavdelinga arbeider med å få til ein ny leigeavtale på Hamna 20, dette skjer parallelt med planlegginga av Maurtua. Ny og utvida leigeavtale vil føre til at ein disponerer lokale som gjer at ein kan ha fleire grupper grunnskuleopplæring. Ein vil og prøve å få til ei gruppe som både skal ha norsk og grunnskuleopplæring i samarbeid med eventuell oppdragsgivar. Dette må vere klart til skulestart hausten Vaksenopplæringa har sidan hausten 2010 hatt ansvar for undervisninga av einslege mindreårige flyktningar mellom 16 og 18 år. Det har vore ei stor utfordring å skaffe eigna lokale til denne gruppa. Først prøvde ein å finne lokale som Volda kommune disponerer, og då prøvde ein å ha undervisninga i lokala til ungdomsklubben. Dette viste seg å vere eit dårleg alternativ, og våren 2011 har ein fått eige lokale på Volda vidaregåande skule. Erfaringane så langt er at dette ikkje er ideelt, og ein ser at gruppa er så samansett at ein må vurdere på individuell basis kvar ein skal gi undervisninga. Men ein planlegg at ei gruppe skal få tilbod på Vaksenopplæringssenteret. Volda kommune er i den situasjonen at ein manglar eigne lokale til drift av fleire tiltak, t.d. vaksenopplæring, Gnisten, ungdomsklubben og nok kontor til tilsette. Situasjonen er slik at ein ikkje ser varige løysingar på kort sikt, men det er mykje ledige bygg i sentrum som kan vere aktuelle for kommunal drift, enten som leige eller kjøp. For å få ei forsvarleg og god norskopplæring frå hausten 2011 ser ein ikkje andre løysingar enn å gå ut på anbod. Sidan det er ein relativ krevjande prosess å finne løysingar i Volda, bør anbodet vere slik at ein opnar for 2 år. Det vidare arbeidet må skje i lys av framtidige lokale, arbeidet med å slå saman Volda og Ørsta til ei kommune og utvikling av samarbeidsområde uavhengig av kommunesamanslåing. IMDI har dessutan invitert både Volda og Ørsta kommunar til å inngå fleirårige og forpliktande samarbeidsavtale om busetjing og integrering av flyktningar, som skal vere ferdig Det er med andre ord svært mange lause trådar som må vevast saman, ein bør difor bruke meir tid på å stake ut ei varig ordning. Innkjøpsansvarleg Hallvard Takset vil ta seg av det formelle. Fagansvarlege i skuleavdelinga og på innvandrarkontoret har i samarbeid med Takset laga kravsspesifikasjonen. Ein gjer merksam på at Ørsta vil drive undervisninga sjølv frå hausten 2011, og om dei vil svare på eit anbod til Volda veit vi ikkje. Ørsta har opplyst at det vert dyrare for dei å gi undervisninga sjølv enn det tilbodet på Hareid kostar i dag. Ørsta vil organisere norsk og samfunnskunnskap i 38 veker som er eit normalt skuleår under oppvekstavdelinga. Dei resterande 9 vekene av introduksjonsprogrammet vert lagt under flyktningkontoret i Ørsta som er ansvarleg for både det faglege og gjennomføringa. Ein slik modell er også mogleg i Volda sidan alle skulelokale er ledige i desse 9 vekene, men då må innvandraravdelinga i Volda truleg auke bemanninga for å gi eit slikt tilbod. Det er viktig å vite at undervisning for asylsøkarar ikkje er med i noverande avtale, dei har heilt andre rettar og dårlegare økonomiske vilkår. Då asylmottaket vart starta, var ein heldig som kunne få eit tilbod til denne gruppa på Hareid. Det har også ført til eit betre skysstilbod for heile gruppa som reiser til Hareid, i tillegg til at ein fekk større fleksibilitet for alle. Sidan Volda har asylmottak, må tilbydar også kunne løyse denne oppgåva. Denne undervisninga må vere eit eige punkt i avtalen og vere uavhengig av tilbodet i norsk og samfunnskunnskap. Ein bør og ha med eit punkt om norsk for arbeidsinnvandring. Desse har krav på eit tilbod, men må betale sjølve. Side 40

41 Grunnar til at Volda set undervisninga ut på anbod: 1. For å få delt elevgruppa i nivågrupper, treng ein fleire elevar enn det Volda har hatt åleine. Dersom ein skal ha eit variert og stabilt fagtilbod er talet på elevar viktig. Eit fagmiljø med høg og variert kompetanse oppnår ein ikkje på få elevar. 2. Volda manglar i dag bygningsmasse for å dekke behovet for vaksenopplæringa utan norskopplæring. Det er vert spanande å sjå kva ein kan få til på Maurtua. Dersom ein går inn for ny leigeavtale på Hamna 20 med utvida areal, vil Vaksenopplæringa dekke noverande behov, i tillegg ha rom til fleire grupper for grunnskuleopplæring inkludert einslege mindreårige. Dersom Volda skal drive undervisninga sjølv, må kommunen skaffe nye lokale, gjere ei heller stor investering på infrastruktur t.d. på IKT og bygge opp kompetanse. Alt dette let seg gjere, men ein plan for å løyse romsituasjonen må ligge i botnen. Det kan vere kjøp eller leige, Hamna 20 har mykje ledig lokale som kan vere teneleg. Der er og truleg andre lokale i Volda sentrum som kan nyttast. 3. Dersom Volda skal tenkje nytt for denne gruppa og eventuelt bygge ut Vaksenopplæringssenteret til å inkluderer norskundervisinga, må ein lage ei konsekvensanalyse av kva som skal til. Då må ein sjå på det samla tilbodet, kvalitet i opplæringa, lokale, infrastruktur, økonomi og kompetanse. Ein bør og sjå på samarbeid med andre kommunar eller kjøp av tenester slik ein gjer i dag. Dersom ein ønskjer ei slik utgreiing, så må ein sikre nok tid til å gjere ei grundig vurdering. Gruppa må vere samansett av fagpersonar som må knytte til seg andre etter behov. Ein bør og ha eit blikk til eventuell samanslåing av Volda og Ørsta. Sidan det som nemnt er så mange utfordringar som heng saman, må ein bruke meir tid på dette. Det er viktig at dette vert en del av eksisterande arbeid for framtidige løysingar for Volda kommune. Eitt år er ein kort periode med dei utfordringane ein har, og ein rår difor til å gå ut med eit anbod på eitt år med høve til prolongering for eitt år til. Vurdering og konklusjon: Med bakgrunn i den situasjonen Volda kommune er i med mangel på lokale for å løyse lovpålagde oppgåver, bør undervisninga i norsk og samfunnskunnskap ut på anbod snarast. Ein ny avtale bør opne for to år fordi ein treng tid til å gjere ei grundig arbeid for ei framtidsretta løysing. Framlegget til vedtak bør følgjast. Helse og miljøkonsekvensar: Økonomiske konsekvensar: Undervisninga skal vere sjølvfinansierande med statlege tilskot. Karin Heggen skulesjef Utskrift av endeleg vedtak: Skuleavdelinga og innvandrarkontoret Klageinstans: Side 41

42 Ved (ell KONKURRANSEGRUNNLAG Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Volda kommune Konkurranse med forhandling Tilbodsfrist: 11. april 2011, kl Side 42

43 1 OPPDRAGET 1,1 Oppdragsgjevar er Volda kommune ved Skuleavdelinga. Tilbodskonkurransen vert administrert av Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid v/ innkjøpsrådgjevar Hallvard Takset. Mailadresse: Hallvard.Takset van lven.kommune.no telefon: ev ,2 Føremål Oppdraget gjeld i utgangspunkt opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar som er busett i Volda kommune. Oppdraget skal gjennomførast i samsvar med "Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere" (Introduksjonsloven), "Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere" og dei krava som går fram av denne kravspesifikasjonen. Opplæringa skal omfatte dei personane som har rett/plikt til den. Det er ynskjeleg at personar som ikkje vert omfatta av dette, likevel kan følgje opplæringa dersom dei dekker kostnadene sjølve og dersom det er plass til dei 1,3 Omfang av oppdraget Undervisninga startar 1. august Elevtalet er forventa å vere på om lag 35 pluss/minus 5. Det må gjennom heile året kunne takast inn elevar så snart som praktisk råd etter busetjing. Undervisninga bør helst lokaliserast i Volda. Kommunen ser det som uaktuelt at undervisninga vert lokalisert lenger vekke frå Volda enn at reisetida med kollektivtransport vert maksimalt 60 minutt ein veg. Dersom undervisninga er lokalisert utanfor Volda sentrum, skal tilbydar tilrettelegge og organisere ei tenleg skyssordning. Det vil bli inngått avtale for eitt år, med høve til forlenging for eitt år. 1,4 Kunngjeringar. Tilbodet vert kunngjort på Doffin, i lokalavisene Møre, Møre-Nytt og Vikebladet Vestposten samt på Volda kommune si heimeside. 1,5 Tilleggsopplysningar, oppdragsgivar sin kontaktperson. For næimare oppklaring av våre ynskjer, ta kontakt med oppdragsgjevar. Dersom tilbydaren fmn at konkurransegrunnlaget ikkje gjev tilstrekkeleg rettleiing, kan han be om tilleggsopplysningar på e-post til : Hallvard.Takset van lven.kommune.no. Alle spørsmål / tilleggsopplysningar skal vere merka: " Opplæring i norsk og samfunnskunnskap" i emnefeltet. Side 43

44 2 ALMINNELIGE REGLAR FOR GJENNOMFØRINGA AV KONKURRANSEN 2,1 Reglar for konkurransen Konkurransen er regulert av lov om offentlige innkjøp av 16. juli 1999 med tilhøyrande forskrift. Konkurransen følgjer del I og II i forskrifta. Kjøpet er ei "Uprioritert teneste", kategori 24. 2,2 Prosedyre. Denne anskaffmga følgjer prosedyren for konkurranse med forhandling. Dette er ei anskaffmgsprosedyre som tillèt forhandlingar. Konkurransen vert gjennomført i eitt trinn (utan kvalifikasjonsrunde). Oppdragsgjevar tek atterhald om å gjennomføre forhandlingane i fleire fasar, og redusere talet på tilbod som det vert forhandla om. Ein første reduksjon vil kunne skje i forkant av forhandlingane. Eventuell reduksjon vil skje på bakgrunn av tildelingskriteria. Det er høve til å forhandle om endringar eller suppleringar av alle sider ved tilboda, så som forretningsmessige vilkår, pris, kvalitet, service og tekniske spesifikasjonar. 2,3 Offentleg innsynsrett Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) av , som trådde i kraft 01. januar 2009, gir rett til å unnta tilbod og protokoll frå offentleg innsyn, inntil valet av leverandør er gjort. Etter at kontrakt er tildelt, er tilboda offentlege. Oppdragsgjevar skal likevel ikkje offentleggjere til dømes forretningsløyndomar. Tilbyder må sjølv opplyse kva deler av tilbodet og kva opplysningar som han ynskjer skal vere unntatt offentlegheit, jamfør punkt 4.1, siste underpunkt, i dette konkurransegrunnlaget. Vi vil etter eiga vurdering avgjere kva som må vere unntatt offentligheit. 3 KRAV TIL LEVERANDØR 3.1 Obligatoriske og ufråvikelege krav. Skatteattestar Norske leverandørar skal legge fram skatteattestar for meirverdiavgift og skatt (skjema RF-1244) som dokumenterer at føretaket ikkje skuldar skatt eller meirverdiavgift. Skatteattestane for både skatt og meirverdiavgift kan tingast frå leverandøren sin lokale skatteoppkrevjar og Fylkesskattekontoret. Attestane skal ligge føre innan tilbodsfristen, og dei skal ikkje vere eldre enn 6 månader rekna frå tilbodsfristen. Leverandør som ikkje er etablert i Noreg, kan levere tilsvarande dokumentasjon frå myndigheitene i det landet leverandøren er etablert. HMS-eigenerklæring Leverandørar som skal utføre arbeid i Noreg, skal legge fram ei eigenerklæring om at leverandøren oppfyller, eller ved eventuelt tildeling av kontrakt, vil oppfylle, Side 44

45 lovbestemte krav i Noreg når det gjeld helse, miljø og sikkerheit. Eigenerklæringa skal ligge føre innan tilbodsfristen. Skjema for HMS-eigenerklæring følgjer som vedlegg 2. 4 KRAV TIL TILBODET 4,1 Tilbodets utforming og levering. I tillegg til dokumentasjon av kvalifikasjonskrava skal tilbodet innehalde tilbodsbrev med svar relatert til kravspesifikasjonen. Tilbodet skal vere skriftleg, og skal innehalde eit dagsett og signert tilbodsbrev.. 1 Tilbodet skal vere merka: " Opplæring i norsk og samfunnskunnskap" 2 Tilbodet skal leverast i lukka sending 3 Tilbodet skal vere på norsk. 4 Tilbodet kan leverast direkte til leveringsadressa, eller sendast med post 5 Tilbodet må ikkje leverast via e-post eller faks. 6 Tilbodet skal leverast i to eksemplar. Eit av eksemplara skal ha opplysningar som dykk meiner ikkje skal offentleggjerast, sladda. 4,2 Tilbodsfrist. Innleveringsfristen er 11. april 2011, kl Det er tilbydar sin risiko og ansvar at tilbodet er kome fram til leveringsadressa innan tilbodsfristen. 4,3 Vedståingsfrist: 3 månader frå innleveringsfristen: dvs 11. juli ,4 Tilbodet leverast til: Søre Sunnmøre Innkjøpssamarbeid v/ Hallvard Takset Vanylven rådhus 6143 FISKÅBYGD Tilbodet skal merkast med " Opplæring i norsk og samfunnskunnskap." 4,5 Atterhabi. Eventuelle atterhald må vere klart og eintydig formulerte. Atterhalda må gå klart fram i det signerte tilbodsbrevet og referere til kva punkt i konkurransegrunnlaget det vert tatt atterhald mot. Det er ikkje høve til å ta atterhald mot grunnleggande element i konkurransegrunnlaget. Slike atterhald vil føre til at tilbodet vert forkasta. 4,6 Alternative tilbod. Vert ikkje akseptert 4,7 Tilbod på delar av oppdraget. Det er ikkje høve til å gje tilbod på delar av oppdraget. Vi vil velje ein leverandør. 4,8 Endre og tilbakekalle tilbod. Oppdragsgivar kan endre innhaldet i kravspesifikasjon inntil 6 dagar før innleveringsfrist. Side 45

46 4,9 Tilbods- og prisskjemaet a) Prissk'ema for o lærin i norsk o samfunnskunnska Kommunen ynskjer at tilbydar oppgir ein samla pris for opplæringa slik denne er skildra i kravspesifikasjonen. I denne summen skal alle kostnadane inngå, som til dømes Løn og sosiale utgifter for opplæring og introduksjonsprogram Utgifter til administrasjon Utgifter til kompetanseheving, læremateriell, etc Testar Tolketeneste Kostnader til lokale, inld straum, reinhald etc. Reisekostnader for elevane. Sum pr år for 35 elevar pluss/minus 5 Kr b) Timepris for enkeltpersonar som tar del i undervisninga på frivillig basis. Kr 5 BEHANDLINGA AV TILBODA 5,1 Registrering av tilboda. Mottakar fører på dato for mottak av tilboda, etter kvart som dei kjem inn. På førespurnad skal oppdragsgjevaren gje skriftleg stadfesting på at tilbodet er motteke. 5,2 Tilbodsopning. Tilbodsopninga fmn stad på Vanylven rådhus rett etter utløpet av anbodsfristen. Opninga skal verte utført av minst to representantar for oppdragsgjevaren. Det skal skrivast protokoll frå opninga av tilboda. Leverandøren har ikkje rett til å være til stade ved opninga. 5,3 Avvising av leverandør Oppdragsgjevaren har plikt til å avvise leverandørar som ikkje har sendt inn tilbodet innan fastsette fiistar, samt leverandørar som ikkje oppfyller dei fastsette og kunngjorde kvalifikasjonskrava. Oppdragsgjevaren kan avvise leverandørar som ikkje har sendt inn anna etterspurt dokumentasjon. 5,4 Avvisning av tilbod. 0 dra s 'evaren liktar å avvise tilbodet når det: 1 ikkje er levert innan fastsette fristar 2 på grunn av atterhald eller feil, uklare eller ufullstendige tilbod, eller liknande som kan skape tvil om korleis tilbodet skal vurderast i høve dei andre tilboda. 0 dra s 'evaren kan avvise tilbodet når det: 1 ikkje inneheld alle dei opplysningar, oppgåver, prøver mm. som er kravd 2 ikkje gjev opp prisen, slik som føresett i konkurransegrunnlaget 3 verkar unormalt lavt prisa i høve produktet det er gjeve tilbod på Side 46

47 4 ikkje er underteikna 5,5 Retting av openbare feil. Dersom oppdragsgjevaren vert merksam på openbare feil i tilbodet, skal desse rettast, dersom det ikkje er tvil om korleis feilen skal rettast. 5.6 Avklaringar Det er høve til følgjande avklaringar av tilboda: Klarleggje uklare punkt, så framt dei uklare momenta ikkje er av ein slik karakter at tilbodet skulle vore avvist. 6 AVGJERDA AV KONKURRANSEN 6,1 Avlysing av konkurransen og totalforkasting. Oppdragsgivar kan ved sakleg grunn avlyse konkurransen. 6,2 Kriteria for tildeling Tildelinga vert gjort på grunnlag av kva tilbod som økonomisk sett er det mest fordelaktig, basert på følgjande kriterium: Pris (50 % vekting) Kvalitet og innhald i tilboda løysing ( 50 % vekting) 1. Pris 50% Kommunen vil her legge vekt på totalkostnaden som tilbydar oppgir for å levere dei tenestene som er lista opp i kravspesifikasjonen, jf punkt Kvalitet o innhald i tilboda lø sin 50 % Kommunen vil her vurdere i kor stor grad tilbydar har innfridd dei krava som er opplista i kravspesifikasjonen og kor gode desse løysingane er for oppdragsgjevar sett i forhold til dei krava som er opplista. 6,3 Innstilling på kontraktstildeling. Oppdragsgjevaren si avgjerd om kven som får tildelt kontrakt, skal vere skriffleg, og sendast alle deltakarane samstundes i rimeleg tid før kontrakt vert inngått. Med "kontrakt vert inngått" meiner ein tidspunktet då begge partar underteiknar kontrakten. Meldinga skal innehalde ei grunngjeving for valet og gje ein frist for eventuell innlevering av klage over vedtaket. Vedlegg 1: Kravspesifikasjonen Vedlegg 2: IIMS-erklæring Vedlegg 3: Kontrakt Side 47

48 Vedle 1 : Kravs esifikas'onen I tabellen under er krav, ynskje og andre vesentlege forhold knytt til samarbeidet og til leveringa av tenester lista opp. Vi vil at tilbydar, i feltet til høgre, skal skrive inn svar på kvart punkt med eventuelle kommentarar. Dersom eit punkt er greitt, skal ein berre skrive "OK". Klarer ein ikkje å innfri kravet, skal ein skrive "nei" og presisere kvifor. Har tilbydar ei løysing som går utover det opplista minstekravet, kan ein også utdjupe dette. Der dette er aktuelt, er det ynskjeleg at tilbydar skisserer løysing og detaljerer løysing så langt det er hensiktsmessig. Tilbydar vil i forhandlingsmøte eller i endeleg tilbodsrimde, kunne bli bedt om å detaljere ei skissert løysing ytterlegare. Dersom svaret på eit punkt er langt eller ein har vedlegg, kan ein lage eit eige dokument som gjeld det aktuelle punktet og vise til vedlegget. Vedlegget skal vere tydeleg merka med punktnummeret som står til venstre i tabellen dra s evar sitt krav: Tilb dar sitt svar: Oppdraget skal gjennomførast i samsvar med "Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankonme innvandrere" (Introduksjonsloven), "Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere" og dei krava som går fram av denne kravspesifikasjonen. Opplæringa skal omfatte dei personane som har rett/plikt til den. Det er ynskjeleg at personar som ikkje vert omfatta av dette, likevel kan følgje opplæringa dersom dei dekker kostnadane sjølve og dersom det er plass til dei. Kommunen skal godkjenne den kostnaden som vert kravd for dette. Undervisninga startar 1. august Elevtalet er forventa å vere på om lag 35 pluss/minus 5. Det må gjennom heile året kunne takast inn elevar så snart som praletisk råd etter busetjing. Undervisningspersonalet skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse samt kunnskap om nettbasert undervisning og bruk av moderne datareiskapar. Det er ønskjeleg med oppdatert kunnskap om og kompetanse i nye metodar for norskopplæring. Tilbydar må til ei kvar tid ha nok utstyr til nettbasert undervisning for større grupper. Lokala som skal brukast til oppdraget, må Side 48

49 vere hensiktsmessige for formålet. Ressursane skal til ei kvar tid utnyttast til elevane sitt beste gjennom individuell tilrettelegging, fleksibilitet og variasjon i gruppesamansetjinga, prosjekt- og emneundervisning. Elevane skal ha ei systematisk språkopplæring med individuell rettleiing mot mål i individuell o lærin s lan. Undervisninga skal vere progresjons- og resultatorientert. Dette skal kome til syne i den individuelle opplæringsplanen som tilbydar skal utarbeide for kvar einskild elev. Denne skal justerast kvart semester. For deltakarar i introduksjonsprogram inngår den individuelle opplæringsplanen for norskopplæringa som del av den individuelle planen for introduksjonsprogrammet Det skal gjevast eit heilårsprogram, dvs 47 veker, og eit heildagsprogram (min 30 timar pr veke) gjennom heile året for dei som er deltakarar i introduksjonsprogrammet. Fire veker med ferie skal leggast til månadene juli og august. Den siste ferieveka skal takast i romjula og dei tre dagane før skjærtorsdag. Det er tenkt slike fasar i programmet fordelt over maksimum 2 år: a) Startfase: Kartlegging og førebuing, b) Fase 1: Hovudvekt på norskopplæring, c) Fase 2: Norskopplæring i kombinasjon med språkpraksis, eller norskopplæring i kombinasjon med grunnskuleopplæring for vaksne, d) Fase 3: Intensiv norskundervisning fram mot avsluttande prøve. 10 Norsk og samfunnskunnskap skal vere det viktigaste elementet, og opplæringa skal vere i samsvar med gjeldande læreplan. Resten skal vere eigenaktivitet, sjølvstudium, nettbasert opplæringsprogram, temadagar, verkstad, gruppearbeid ein kombinasjon av lærarstyrt tid og elevstyrt tid. Undervisninga skal vere differensiert og individuelt tilpassa. Tilbydar er ansvarleg for å skaffe språkpraksisplassar, førebu og følgje opp arbeidsgjevarar og elevar i tiltaket. Side 49

50 Språkpraksisplassen skal vere lokalisert i Volda og kan gjevast ein eller fleire dagar pr veke. Elevane skal ha normalarbeidstid på språkpraksisplassen Det er ynskjeleg at tilbydar for kvart semester utarbeider ein ekskursjonsplan med oversikt over planlagde besøk til offentlege, private og frivillige aktørar og organisasjonar i Volda. Tilbydar er ansvarleg for å førebu det skriftlege vedtaket i punkt a) under. Dette skal sendast til Skuleavdelinga i Volda kommune for underskrift. Tilbydar er vidare ansvarleg for å fatte og følgje opp vedtak i høve punkt b) og punkt c) under i samsvar med introduksjonslova 21: a) Tildeling av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, b) Oppheving av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, c) Permisjon frå opplæring i norsk og samfunnskunnskap for elevar som ikkje er deltakarar i introduksj onsprogrammet Innvandrarkontoret i Volda er ansvarleg for å fatte og følgje opp vedtak i samsvar med introduksjonslova 21, når det gjeld: a) Tildeling av introduksjonsprogram og introduksjonsstønad, b) Vesentleg endring av individuell plan, c) Stansing av introduksjonsprogrammet, d) Permisjon frå introduksjonsprogrammet, inkludert norskopplæring og samfunnskunnskap, e) Trekk i introduksjonsstønaden. Klage på enkeltvedtak etter introduksjonslova 21 skal stilast Volda kommune. Når det gjeld klage på vedtak som gjeld norskopplæring, skal denne stilast stil Skuleavdelinga. Klage på vedtak som gjeld introduksjonsprogram-/stønad, skal stilast til Innvandrarkontoret. Tilbydar er ansvarleg for å registrere opplysningar i NLR (Nasjonalt Introduksjonsregister) i fanene: "Norskvedtak/Norsk-timar/Norsk-opplæring" i Side 50

51 samsvar med introduksjonslova. Dette gjeld også registrering av vedtak om tildeling av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. punkt 12 a) Innvandrarkontoret skal registrere opplysningar i NER i fanene: "Introvedtak/Intro-tiltak/Intro-fråver" for deltakarane i introduksjonsprogram, inkludert fråver relatert til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Det skal vere eit tett samarbeid mellom tilbydar, programrådgjevar i kommunen og deltakar når det gjeld utarbeiding og rullering av individuell plan for introduksjonsprogrammeti For elevar med rett til grunnskuleopplæring for vaksne skal undervisninga skje i nært samarbeid med Vaksenopplæringssenteret i Volda. 19 Undervisninga bør helst lokaliserast i Volda. Ved lokalisering andre stader godtek ein reisetid på maksimum 60 minutt ein veg. 20 Dersom undervisninga er lokalisert utanfor Volda sentrum, skal tilbydar tilrettelegge og organisere ei tenleg skyssordning. Skyssen bør tidlegast starte frå Volda kring klokka Tre dagar i veka bør elevane vere attende i Volda kring klokka Dei to andre dagane bør elevane vere attende kring klokka Tilbydar vil fa tilgang til tilgjengeleg kartleggingsmateriale, opplysningar om tidlegare opplæring og andre personopplysningar frå kommunen. 22 Det skal vere eit samarbeid mellom tilbydar og Volda kommune slik at elevar med særskilte behov og der det er hensiktsmessig for desse elevane, kan fa undervisning i Volda. 23 Lærarane bør delta på naudsynte tverrfaglege møte knytt til elevar/deltakarar i program. Side 51

52 OPSJON: Dersom Volda kommune er vertskommune for asylmottak med bebuarar som har rett til norskopplæring, skal tilbydar også kunne tilby slik undervisning. Det skal lagast eigen avtale mellom tilbydar og kommunen på slik undervisning. Tilbydar vert spesielt beden om å skissere muleg løysing for dette, der også økonomiske konsekvensar for kommunen vert vurdert. Side 52

53 Vedleu 2: EIGENERKLÆRING OM HELSE, MILJØ OG SIKKERHEIT Denne stadfestinga gjeld: Firma Adresse Postnr./-stad Land Det vert med dette stadfesta at denne verksemda arbeider systematisk for å oppfylle krava i helse-, miljø- og sikkerheitslovgjevinga og med det tilfredsstiller krava i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerheitsarbeid i verksemda (Internkontrollforskrifta) fastsett ved kg1. res. 6. desember 1996 i medhald av lov 4 februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø o.a. Det vert stadfesta at verksemda er lovlig organisert i samsvar med gjeldande skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder tilsette sine faglige og sosiale rettar. Det vert akseptert at oppdragsgjevar etter førespurnad vil bli gitt rett til å gå gjennom og rett til verifikasjon av verksemda sine system for ivaretaking av helse, miljø- og sikkerheitsarbeid. Dagleg leiar (sign.) Dato- Det vert med dette stadfesta at det er sett i verk systematiske tiltak for å oppfylle ovannemnde krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgjevinga. Representant for dei tilsette: (sign.) Dato * For utanlandske o dra stakarar 'elder føl ande: Det vert med dette stadfesta at det ved utarbeiding av tilbodet er tatt omsyn til helse-, miljø- og sikkerheitslovgjevinga som følgjer av forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerheitsarbeid i verksemder (Internkontrollforskrifta), fastsett ved kg1. res. 6 desember medhald av lov 4 februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø o.a.. Det vert akseptert at oppdragsgjevar etter førespurnad får rett til å gå gjennom og rett til verifikasjon av verksemda sine system for ivaretaking av helse, miljø- og sikkerheitsarbeid. Forpliktande underskrift Dagleg leiar (sign.) Dato Vedlegg 3: KONTRAKT Side 53

54 Gjeldande for kjøp av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Volda kommune Org. Nr mellom og (heretter kalla kunden) (heretter kalla leverandøren) til Som ein del av avtalen følgjer: Vedlegg 1: Kunden sine anbodsvilkår Vedlegg 2: Leverandørens anbodspesifikasjon inklusiv prisskjema Avtalen er underteikna For kunden: i 2 eksemplar der kvar av partane beheld eitt eksemplar. For leverandøren: den, den Kontaktperson hos kunden: Kontaktperson hos leverandøren: Namn: Adresse: Tlf.: Faks: e-post Namn: Adresse: Tlf.: Faks: e-post Side 54

55 1. OMFANG Gjeld undervisning i norsk og samfunnskurmskap for om lag 35 innvandrarar, inklusiv språkpraksis og andre kvalifiserande tiltak. Dersom talet på elevar blir vesentleg endra (pluss/minus 5 elevar), kan dette takast opp i justeringsforhandlingar. Personalkostnader kan ikkje endrast i skuleåret. 2, PRAKTISERING AV AVTALEN Leverandør og den tilsette er underlagt teieplikt og plikter å hindre at andre får tilgong eller kjennskap til opplysningar underlagt teieplikt som vedkomande sit inne med i forbindelse med teneste eller arbeid utført for kommunane. 3. PRISAR Prisane går fram av vedlagde prisskjema. Alle prisane er eks mva. Tilbydar skal fakturere to gongar pr skuleår, 15. oktober og 15. mars. 4. PRISENDRINGAR Prisane står fast i avtaleperioden. 5. BETALINGSVILKÅR Betalingsvilkåra er 30 dagar.det skal ikkje reknast nokon form for gebyr eller tillegg, i form av faktura- ekspedisjonsgebyr etc. Eventuelle forseinkingsrenter skal utreknast etter "lov om forseinka betaling" og med den satsen som kjem fram der. 6. SAMARBEID Det skal haldast faste evalueringsmøte i mai/juni og oktober/november mellom leverandør og kommunen. Leverandøren kallar inn til desse møta. Leverandør skal utarbeide årsmeldingi oktober/november kvart år. 7. TRANSPORT AV AVTALEN OG BRUK AV UNDERLEVERANDØRAR Ingen av partane kan overføre nokon del av rettane eller pliktene sine etter denne avtalen til andre utan skriffleg godkjenning frå den andre avtaleparten. Tilsvarande gjeld for bruk av underleverandørar. Kunden skal godkjenne eventuell bruk av underleverandørar. 8. DOKUMENTRANG Dersom leverandøren sine tilbodsspesifikasjonar ikkje er dei same som kunden sine, må dette presiserast uttrykkeleg i leverandøren sin tilbodsspesifikasjon. I motstrid som ikkje er uttrykkeleg spesifisert, vert kunden sine anbodsvilkår gå føre leverandøren sine vilkår. 9. HEVING AV AVTALEN Det føreligg misleghald dersom parten ikkje oppfyller sitt ansvar og plikter etter avtalen. Ved vesentleg misleghald av avtalen har partane rett til skriftleg å heve avtalen. Side 55

56 10. TVISTAR Norsk lov gjeld for avtalen og for tilfelle som ikkje er nemnd i avtalen. Dersom det oppstår tvist i samband med avtalen, skal tvisten løysast ved forhandlingar. Dersom slike forhandlingar ikkje fører fram, blir tvisten eventuelt å løyse ved ordinære domstolar. Partane vedtek at Søre Sunnmøre tingrett som verneting i slike tvistar. Side 56

57 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Bodil Brautaset Arkivsak nr.: 2011/79 Arkivkode: A10, &00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 29/11 Driftsstyret Kommunestyret ENDRING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR Administrasjonen si tilråding: Framlegg til vedtekter for kommunale barnehagar vert godkjend slik dei ligg føre. Vedleggsliste: 1. Høyring og høyringsuttale frå 6 samarbeidsutval (SU) og 4 arbeidsutval (AU) 2. Framlegg til nye vedtekter 3. Gamle vedtekter Samandrag av saka: Vedtekter for kommunale barnehagar vart sist endra Barnehagelova har kome med endringar i paragrafane 1, 2, 7, 8 og 12 sidan vedtektene sist vart endra. I framlegget til vedtekter som ligg ved saka, er det gjort justeringar med bakgrunn i høyringane og justert i høve til endringane i barnehagelova. Foreldrerådet og Samarbeidsutvala for dei kommunale barnehagane har hatt framlegg til endring ute på høyring med frist til 2. februar. Folkestad barnehage og Austefjord barnehage fekk forlenga fristen til 17 februar. Det har kome inn 10 høyringsuttale. I tillegg har grendautvala til Kilsfjord, Folkestad og Dalsbygd som ikkje er høyringsinstans, sendt inn støtteerklæring til uttale frå foreldrerådet v/folkestad barnehage. Saksopplysningar: Side 57

58 Endringar i høve til dei gamle vedtektene: 1 FØREMÅLET MED EIN BARNEHAGE I 1 står det at barnehagen skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar, føresegner og retningsliner Kunnskapsdepartementet til ei kvar tid fastset. Vi meiner at vi ikkje treng å ta med alt i vedtektene då det er styrarane i barnehagen si pålagde oppgåve å sjå til at lov og retningsliner vert fylgt. Tidlegare stod det i formålsparagrafen at barnehagen skal bygge verksemda si på dei kristne grunnverdiane. I den nye formålsparagrafen som Stortinget har vedteke står det at barnehagen skal bygge verksemda si på grunnleggande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. 4 OPPTAK I 4 har vi oppdatert informasjon om rett til barnehageplass etter gjeldande lover om opptak. Rett til barnehageplass vart vedtatt i Stortinget den 12. juni 2008 og i kongelig resolusjon av 26. september 2008 blei det bestemt at lova skulle gjelde frå 1. januar Det er kommunen sitt ansvar å oppfylle retten til barnehageplass. Ny 8 i lov om barnehagar andre ledd slår fast at Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Vidare står det i 12 a Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage frå august i samsvar med denne loven med forskrifter. Det har kome innspel frå foreldra om at barn som fyller ett år seint på året også bør ha rett på lovfesta plass. Vi ser ingen grunn til at Volda kommune ikkje skal fylgje barnehagelova 12 a der kommunen sitt ansvar er å tilby barnehageplass til alle som fyller ett år innan utgangen av august. Dei barna som er født veldig seint i søknadsåret har foreldre som er i permisjon når nytt barnehageår tek til i august. Vi ser det ikkje som naudsynt at dei får tildelt barnehageplass i august medan foreldra er i permisjon. Vi forstår at det kan vere ei utfordring for familien dersom ein ikkje får barnehageplass i løpet av hausten og foreldra er ferdig med fødselspermisjonen. Barnehagesituasjonen i Volda er god og alle som ynskjer barnehageplass vil i dag få tilbod om plass. Foreldre i Austefjord barnehage ynskjer også at barna frå Bjørke skal få barnehageplass. Frå har vi inngått ein samarbeidsavtale med Ørsta kommune om bruk av Austefjord barnehage for born frå storfjorden sokn. Avtalen sikrar at borna frå Bjørke har barnehageplass i Austefjord barnehage. Ørsta kommune skal i fylgje avtalen betale det plassane kostar. Elles små justeringar. 5 FORELDREBETALING I 5 har vi fjerna korttidsbarnehagetilbodet. Tilbodet har vore svært lite brukt dei siste åra, og det har ikkje vore i bruk dette barnehageåret. Det har kome innspel på at ein ynskjer at storleiken på syskenmoderasjonen skal stå i vedtektene. Vi ser ikkje at det skal vere naudsynt då Volda kommune nyttar standardsats etter føreskrifta om foreldrebetaling som er vedteken av Stortinget. Side 58

59 Nye barn som skal starte i barnehagen får tilbod om plass frå 1. august og må betale frå denne datoen, sjølv om dei startar opp lenger ut i august. Dersom dei begynner etter den 15. august betalar dei for halv månad. 6 OPNINGSTID Framlegget har ingen endring i denne paragrafen, men vi registrerer at nokre foreldre på bygdene ynskjer lengre opningstid enn 9 t. per dag. Lauvstad barnehage har opningstid frå kl med eit ekstratilbod frå kl Tilbodet om ekstra-timen på Lauvstad har også noko med at her har ferja færre avgongar til og frå Volda. Dette kan endre seg, og såleis behovet for ekstra timen. Folkestad barnehage har opningstid frå klokka Det vart barnehageåret 2009/2010 gjennomført ei brukarundersøking i Folkestad barnehage for å kartleggje behovet for å utvide opningstida. Det var då ei familie som ynskte ei utviding, men arbeidssituasjonen i familien endra seg og behovet fall bort. Vi ser at vi bør gjennomføre ei brukarundersøking kvart år for å få kartlagt behovet for å utvide opningstida på Folkestad og Lauvstad på grunn av ferjependlarane. For å utvide tilbodet i Folkestad barnehage og Lauvstad barnehage med ein time, bør det vere minst vere 4 barn som har behov. Dette kan vere eit tilbod, mot å betale litt ekstra, til pendlarane som er avhengig av ferga for å kome seg til/frå arbeid. Ved ei utviding til 10 t. per dag må vi auke bemanninga med 13 % for at vi skal kunne oppretthalde dagens pedagogiske norm. Dette vil gi ein meirkostnad på kr per år for kvar barnehage. Inntektene vert heller små då prisen på tilbodet må fylgje maksprisen. 7 FERIE Dette er det framlegget der foreldra har kome med flest tilbakemeldingar. Dei ynskjer mellom anna ei utdjuping om kva vi meinar med 5 veker ferie. I ettertid ser vi også behov for det. Vi bør presisere kva vi meinar med 5 veker ferie. Vi meiner at dersom foreldra har 5 veker ferie, skal borna også ha 5 veker ferie i løpet av eit barnehageår, derav 3 veker samanhengande. Dei 5 planleggingsdagane då barnehagen er stengt kan reknast som ferie dersom foreldra ynskjer det. Vi har ei ferielov som sikrar rett til ferie for oss vaksne og vi meiner at Volda kommune også skal sikre denne retten til barna. Dei fleste foreldre har 5 veker ferie. Vi opplever at barna har lengre og lengre dagar i barnehagen, barna er yngre og yngre når dei tek til i barnehagen og vi ser at mange barn vert slitne av lange dagar i barnehagen. Når det gjeld innspelet frå foreldra på Folkestad, er vi ikkje samde i at det er problematisk å reise til ein barnehage i sentrum nokre dagar om sommaren. Tvertimot kan det vere både kjekt og spennande. I juli månad har barnehagar hatt eit nært samarbeid dei vekene det er få barn i barnehagen. Målet har vore at barna skal få leike seg saman med andre barn, og i tillegg nytte personalressursen på ein god måte. Vi meiner det er eit betre tilbod for barna å vere samla i ein barnehage, enn til dømes vere åleine barn i barnehagen. Tilbakemeldingane tidlegare år har vore gode og barnehagane ynskjer å halde fram med dette samarbeidet. 8 LEIKE- OG OPPHALDSAREAL Vi har justert paragrafen då vi ikkje lengre ser det naudsynt å tilby eit kortidstilbod lengre. Vurdering og konklusjon: Lauvstad barnehage og Folkestad barnehage kartlegg behovet for 10 timars dagleg opningstid ein gong per år, og gjer avtalar om bruken med foreldra. Side 59

60 Dersom foreldra har fem veker ferie så skal barnet også ha det i løpet av eit barnehageår, derav 3 veker samanhengande. Helse og miljøkonsekvensar: Sjå sjekkliste, slett denne linken etter bruk. Økonomiske konsekvensar: Dersom opningstida skal utvidast til 10 timar per dag i alle dei kommunale barnehagane, vert dette ein meirkostnad på om lag kr ,- dersom den pedagogiske standarden skal oppretthaldast. Vi rår difor til at opningstida vert som før, 9 timar per dag i vedtektene. Lauvstad barnehage og Folkestad barnehage bør kunne gjere eigne avtaler om utviding dersom fire barn eller meir har behov. Jarle B Krumsvik adm. sjef Utskrift av endeleg vedtak: Kommunale barnehagar Klageinstans: Side 60

61 VOLDA KOMMUNE Barnehageavdelinga Kommunale barnehagar Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2011/79 290/2011 A10 BHG/ BB _ HØYRING - ENDRING AV VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR Foreldrerådet og Samarbeidsutvalet i dei kommunale barnehagane skal kunne uttale seg ved endring av vedtekter for barnehagane. Frist for uttale frå barnehagane er 2. februar Framlegg til endringar: 1 ny 4 ny 5 justert 6 justert 7 ny 8 justert Korttidsbarnehagetilbodet er fjerna då det har vore lite i bruk siste åra, og det har ikkje vore i bruk dette barnehageåret. Med helsing Bodil Brautaset sakshandsamar Vedlegg: Vedtekter for kommunale barnehagar Postadresse: postmottak@volda.kommune.no Stormyra 2 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6100 Volda Side 61

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE - HØYRINGSUTTALE VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2010/2206 Arkivkode: N06 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret 16.03.2011 REVIDERING AV SKYSSREGLEMENTET I MØRE OG ROMSDAL FYLKE

Detaljer

Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal - forslag til høyring

Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal - forslag til høyring saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.01.2011 4073/2011 Jorunn Sølvberg Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 02.02.2011 Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLE I MØRE OG ROMSDAL

SKYSSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLE I MØRE OG ROMSDAL SKYSSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLE I MØRE OG ROMSDAL Skoleskyss er den daglege transporten mellom bustad og opplæringsstad. Det er fylkeskommunen som er ansvarleg for skoleskyssen. Fylkeskommunen har eigne

Detaljer

Skyssreglement for grunnskulen i Sogn og Fjordane

Skyssreglement for grunnskulen i Sogn og Fjordane Skyssreglement for grunnskulen i Sogn og Fjordane Gjeld frå skuleåret 2013/2014 www.sfj.no INNHALD: 1 LOVHEIMEL / RETNINGSGIVANDE HOVUDPUNKT... 1 2 KVA GJEV RETT PÅ FRI SKULESKYSS?... 1 2.1 Avstand mellom

Detaljer

Skyssreglement for grunnskulen i Eid kommune

Skyssreglement for grunnskulen i Eid kommune Skyssreglement for grunnskulen i Eid kommune 2013-2016 Revidert DFU 044/15 11.06.15 1 Innhald 1 Lovheimel / retningsgivande hovudpunkt 2 Kommunen sitt ansvar 3 Skyssrett for særskilde elevgrupper 3.1 Skyss

Detaljer

SAKSDOKUMENT VOLDA KOMMUNE SKULESKYSSEN FOR ELEVANE I GRUNNSKULEN I VOLDA. Administrasjonen si tilråding: Formannsskapet tek orienteringa til vitande.

SAKSDOKUMENT VOLDA KOMMUNE SKULESKYSSEN FOR ELEVANE I GRUNNSKULEN I VOLDA. Administrasjonen si tilråding: Formannsskapet tek orienteringa til vitande. VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2010/2206 Arkivkode: N06 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 31.01.2011 SKULESKYSSEN FOR ELEVANE I GRUNNSKULEN I VOLDA Administrasjonen

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR VIDAREGÅANDE SKOLE I MØRE OG ROMSDAL

SKYSSREGLEMENT FOR VIDAREGÅANDE SKOLE I MØRE OG ROMSDAL SKYSSREGLEMENT FOR VIDAREGÅANDE SKOLE I MØRE OG ROMSDAL Skoleskyssen er den daglege transporten mellom bustad og opplæringsstad. Det er fylkeskommunen som er ansvarleg for skoleskyssen. Fylkeskommunen

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Sektor for opplæring og oppvekst

VOLDA KOMMUNE Sektor for opplæring og oppvekst VOLDA KOMMUNE Sektor for opplæring og oppvekst Høyringspartar Vår referanse Din referanse Sakshandsamar Dato 19/15352 19/16641 Per Ivar Kongsvik 06.10.2019 Kommunalt skyssreglement - høyring Geografien

Detaljer

INNHALD. 8. Refusjon av utgifter... 12. 1. Lovheimel... 2

INNHALD. 8. Refusjon av utgifter... 12. 1. Lovheimel... 2 INNHALD 1. Lovheimel... 2 2. Kva gir rett på skyss 2.1. Avstand... 2 2.2. Båtskyss... 5 2.3. Obligatorisk utplassering/ praksis... 5 3. Funksjonshemming og mellombels skade 3.1. Generelle reglar... 6 3.2.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Ungdomsrådet Møtestad: Møterom A, Volda Rådhus Dato: 31.05.2010 Tid: 15:00 mrk. tida MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal

Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 25.04.2013 26497/2013 Jorunn Sølvberg Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 29.05.2013 Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE OG BARNEHAGAR 2016 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ivar Kongsvik Arkivsak nr.: 2015/2329 Arkivkode: 231 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet 24.11.2015 Kommunestyret 17.12.2015 BETALINGSSATSAR I SFO, KULTURSKULE

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2007/2258 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet FORSLAG NYE BUSSRUTER FRÅ 1.5.09 Administrasjonen si tilråding:

Detaljer

Reglement for skuleskyss - Vindafjord kommune

Reglement for skuleskyss - Vindafjord kommune Reglement for skuleskyss - Vindafjord kommune Førskulebarn Elevar i grunnskulen Vaksne elevar på grunnskulen sitt område Vedtatt i kommunestyret 15.06.2010 Sak 028 Side 1 1. Innhald 1. Innhald...2 2. Lover

Detaljer

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje

Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist for buplikt på bustad gnr. 64/15 i Vinje Vinje kommune Næringskontoret Ånund Åkre Granåsen 66 B 1362 HOSLE Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato THORCH 2011/2495 6636/2015 64/15 26.03.2015 Melding om vedtak - Søknad om ny forlenging av frist

Detaljer

Innleiing. Handbok for grunnskoleskyss. Handboka gir informasjon om reglar og rutinar for skoleskyss og er meint som eit oppslagsverk.

Innleiing. Handbok for grunnskoleskyss. Handboka gir informasjon om reglar og rutinar for skoleskyss og er meint som eit oppslagsverk. Innleiing Handboka gir informasjon om reglar og rutinar for skoleskyss og er meint som eit oppslagsverk. Handboka er delt inn slik: DEL 1: Rutinar og tidsfristar i samband med skoleskyss. DEL 2: Skyssreglementet

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

GJELDENDE FRA HØSTEN 2009 juni 2009

GJELDENDE FRA HØSTEN 2009 juni 2009 REGLEMENT FOR SKYSS AV ELEVER I GRUNNSKOLEN GJELDENDE FRA HØSTEN 2009 juni 2009 Fylkestinget vedtok 16. juni 2009 revidert reglement for skyss av elever i grunnskolen. Reglementet er oppdatert på bakgrunn

Detaljer

Handbok for grunnskoleskyss. skoleåret 2011/2012

Handbok for grunnskoleskyss. skoleåret 2011/2012 Handbok for grunnskoleskyss skoleåret 2011/2012 Innleiing Handboka gir informasjon om reglar og rutinar for skoleskyss og er meint som eit oppslagsverk. Handboka er delt inn slik: DEL 1: Rutinar og tidsfristar

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss Grunnskolene i Østfold

Retningslinjer for skoleskyss Grunnskolene i Østfold Retningslinjer for skoleskyss Grunnskolene i Østfold Første gang vedtatt 15. og 16. juni 2005, i kraft 1. august 2005, revidert 17. og 18. juni 2009. Rettelser og tillegg: 25. juni og 17. november 2010

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER I HEDMARK. Vedtatt av Hedmark fylkesting den 13. og 14.06.2016, sak 40/16

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER I HEDMARK. Vedtatt av Hedmark fylkesting den 13. og 14.06.2016, sak 40/16 SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER I HEDMARK Vedtatt av Hedmark fylkesting den 13. og 14.06.2016, sak 40/16 INNHOLD: Side: 1 Lovhjemmel 4 2 Rett til skoleskyss 4 2.1. Hvem skyssordningen omfatter

Detaljer

Skyssreglement. elever i grunnskolen. Nord-Trøndelag

Skyssreglement. elever i grunnskolen. Nord-Trøndelag Skyssreglement for elever i grunnskolen i Nord-Trøndelag 1. GENERELT I henhold til lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa ( opplæringslova) og lov om frittståande skolar (friskolelova), er fylkeskommunen

Detaljer

Udir-3-2009 Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss

Udir-3-2009 Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss Udir-3-2009 Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss 1) Innleiing Retten til skyss og bakgrunnen for reglane Det er eit grunnleggjande prinsipp i norsk skole at elevane skal få oppfylt

Detaljer

SKYSSHANDBOK. med reglement for grunnskolen. skoleåret 2008 / 2009

SKYSSHANDBOK. med reglement for grunnskolen. skoleåret 2008 / 2009 SKYSSHANDBOK med reglement for grunnskolen skoleåret 2008 / 2009 Innleiing I samband med det nye skoleåret har samferdselsavdelinga utarbeida ei revidert utgåve av skysshandboka for elevar i grunnskolen

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag

Veileder. Skoleskyssreglement. grunnskolene. Nord-Trøndelag Veileder Skoleskyssreglement for grunnskolene i Nord-Trøndelag 1. GENERELT. Vedtak om skoleskyss er et enkeltvedtak, og fattes av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Det er klageadgang etter forvaltningslovens

Detaljer

1 VERKEOMRÅDE, LOVHEIMEL MED MEIR... 1 2 VILKÅR FOR Å FÅ FRI SKULESKYSS... 2 3 SKYSSGODTGJERSLE... 2 4 SKYSSRETT FOR SÆRSKILDE ELEVGRUPPER...

1 VERKEOMRÅDE, LOVHEIMEL MED MEIR... 1 2 VILKÅR FOR Å FÅ FRI SKULESKYSS... 2 3 SKYSSGODTGJERSLE... 2 4 SKYSSRETT FOR SÆRSKILDE ELEVGRUPPER... 1 VERKEOMRÅDE, LOVHEIMEL MED MEIR... 1 1.1 Verkeområde... 1 1.2 Lovheimel... 1 1.3 Lærlingar, lærekandidatar og studentar ved fagskular... 1 1.4 Definisjonar... 1 2 VILKÅR FOR Å FÅ FRI SKULESKYSS... 2

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TRANSPORTTENESTA FOR FUNKSJONSHEMMA I MØRE OG ROMSDAL. GJELDANDE FRÅ 1. NOVEMBER 2003.

RETNINGSLINJER FOR TRANSPORTTENESTA FOR FUNKSJONSHEMMA I MØRE OG ROMSDAL. GJELDANDE FRÅ 1. NOVEMBER 2003. RETNINGSLINJER FOR TRANSPORTTENESTA FOR FUNKSJONSHEMMA I MØRE OG ROMSDAL. GJELDANDE FRÅ 1. NOVEMBER 2003. Fastsett av samferdselsutvalet i Møre og Romsdal i møte 25. november 1987, med siste endringar

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS GRUNNSKOLENE I ØSTFOLD

RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS GRUNNSKOLENE I ØSTFOLD Østfold fylkeskommune Retningslinjer for skoleskyss - grunnskolene, side 1 RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS GRUNNSKOLENE I ØSTFOLD Vedtatt 15. og 16. juni 2005, i kraft 1. august 2005, revidert 17. og 18.

Detaljer

Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale

Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale Skuleskyss båt/buss Atløy - Dale Side 1 av 5 Fylkesrådmannen rår hovudutval for samferdsle til å gje slik tilråding til vedtak: Hovudutvalet rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding til vedtak: Fylkesutvalet

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben Planseksjonen her For kunngjering av planvedtak Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2007/865 2907/2007 L12 SAM/ PH 11.04.2007 _ E39 VOLDA

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

I tillegg kan barn med rett til spesialpedagogisk hjelp og barn med rett til teiknspråkopplæring i førskolealder ha rett til gratis skyss.

I tillegg kan barn med rett til spesialpedagogisk hjelp og barn med rett til teiknspråkopplæring i førskolealder ha rett til gratis skyss. Rundskriv Udir-3-2009 Sakshandsamar: Jens Kristian Jebsen og Mare Erdis Dato: 28.01.2009 Kommunane Fylkeskommunane Fylkesmennene Statlege skolar Privatskoleorganisasjonane Udir-3-2009 Særlege problemstillingar

Detaljer

Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal

Revidering av skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.08.2013 50563/2013 Jorunn Sølvberg Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 04.09.2013 Fylkesutvalet 01.10.2013 Fylkestinget 14.10.2013 Revidering av

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Plan for Liabygda SFO

Plan for Liabygda SFO Plan for Liabygda SFO Generelt: Liabygda SFO er ein del av den kommunale skulefritidsordninga i Stranda kommune. Liabygda SFO er underlagt dei vedtekne kommunale retningsliner for skulefritidsordningane.

Detaljer

SKYSSHANDBOK. med reglement for grunnskolen

SKYSSHANDBOK. med reglement for grunnskolen SKYSSHANDBOK med reglement for grunnskolen skoleåret 2006 / 2007 Innleiing I samband med det nye skoleåret har samferdselsavdelinga utarbeida ei revidert utgave av skysshandboka for elevar i grunnskolen

Detaljer

SKYSSHANDBOK. med reglement for grunnskolen

SKYSSHANDBOK. med reglement for grunnskolen SKYSSHANDBOK med reglement for grunnskolen skoleåret 2007 / 2008 Innleiing I samband med det nye skoleåret har samferdselsavdelinga utarbeida ei revidert utgåve av skysshandboka for elevar i grunnskolen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Arne Gotteberg Arkivsak nr.: 2012/2026 Arkivkode: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610

Saksframlegg. Saksnr Utval Type Dato 005/15 Eldrerådet PS 27.04.2015. Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Malene Storebø 15/610 Austevoll kommune Innkalling Eldrerådet Møtestad: Kommunestyersal Møtedato: 27.04.2015 Møtetid: 10:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2

KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Side : 1 Av : 5 sjukehus Revisjon : 3 Erstatter : 2 KVALITETSSYSTEM for Helse Sunnmøre HF Volda 0100.40.05.010 Vedtekter Nivå: 1. Volda Side : 1 Revisjon : 3 Erstatter : 2 Utarbeida av: Styrar i Oppigarden og styrar i Åsemyra barnehage Godkjend av direktør

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR.

INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. INFORMASJON TIL STØTTEKONTAKT/AVLASTAR. Kva er ein støttekontakt/avlastar? Støttekontakten er ein person som gjev andre støtte og oppfølging på fritida. Tenesta skal vere tilpassa den enkelte, og målsettinga

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Per Ernst Lundberg Arkivsak nr.: 2013/1006 Arkivkode: N02 Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet RUTEENDRINGSPROSESSEN 2014 - TILLEGGSFRÅSEGN Administrasjonen

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT

JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT Vedteke i k-sak 24/05 den 14.6.05 Ref: ARH 04/01451-004 Løpenr: 002499/05 Arkivnr: 410 JØLSTER KOMMUNE TILSETJINGSREGLEMENT I N N H A L D 1. OMFANG...1 1.1. Definisjon... 1 1.2. Tilhøve til lov, tariffavtale

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012 SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER I SØR-TRØNDELAG Endret 2012 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen. Akershus fylkeskommune

Retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen. Akershus fylkeskommune Retningslinjer for skoleskyss for grunnskolen Akershus fylkeskommune 08.05.02 Vedtatt i Fylkestinget 18.06.02 Side 1 Innholdsfortegnelse 1 HJEMMEL OG GYLDIGHET... 3 2 RETT TIL SKOLESKYSS... 4 2.1 GENERELT...

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundveien 9 6404 Molde Ref. sak. 4917/2013/N02 Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2012/1720 1513/2013 N02

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtestad: Møterom A, Volda rådhus - etter synfaring i barnehagar Dato: Tid: 13:00

MØTEINNKALLING. Møtestad: Møterom A, Volda rådhus - etter synfaring i barnehagar Dato: Tid: 13:00 Utvalg: Driftsstyret MØTEINNKALLING Møtestad: Møterom A, Volda rådhus - etter synfaring i barnehagar Dato: 13.03.2013 Tid: 13:00 NB! Driftsstyret møter kl.13:00 ved Bratteberg barnehage, adresse Bakkelidvegen

Detaljer

Skyssreglement for elevar i grunnskulen i Sogn og Fjordane

Skyssreglement for elevar i grunnskulen i Sogn og Fjordane Skyssreglement for elevar i grunnskulen i Sogn og Fjordane INNHALD: 1 LOVHEIMEL / RETNINGSGIVANDE HOVUDPUNKT... 1 2 KVA GJEV RETT PÅ FRI SKULESKYSS?... 1 2.1 Avstand mellom heim og skule... 1 2.2 Farleg

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER I SØR-TRØNDELAG 1. Skyssrettigheter 1.1 Hvem skyssordningen omfatter Skyssordningen omfatter elever som er bosatt (ifølge folkeregisteret har hjemmeadresse)

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, innvalstelefon Rådgivar Nicolai Støren, 71 25 80 39 Vår dato Vår ref. 20.2.2013 2012/944/NIST/635 Dykkar dato Dykkar ref. 23.2.2012 10993/2012/N06 Møre og

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.03.2014 14659/2014 Henny Margrethe Haug Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 25.03.2014 Fylkestinget 07.04.2014 Ny pensjonsordning for folkevalde frå

Detaljer

HORDALAND FYLKESKOMMUNE

HORDALAND FYLKESKOMMUNE HORDALAND FYLKESKOMMUNE 01.03.2010 Skyss REGLEMENT FOR TAKSTAR OG RABATTORDNINGAR FOR BUSS OG SNØGGBÅT I HORDALAND NYTT BILLETTSYSTEM Gjeldande frå 1. mars 2010 og inntil vidare 1. GENERELLE REGLAR Reglementet

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Høyringsdokument. Rettleiande forskrift om krinsgrenser. Stord kommune

Høyringsdokument. Rettleiande forskrift om krinsgrenser. Stord kommune Høyringsdokument Rettleiande forskrift om krinsgrenser Stord kommune 18.02.2014 Innhald BAKGRUNN:... 3 1 LOKALE TILHØVE... 3 1.1 Utgangspunkt-mandat.... 3 1.2 Budsjett 2014 for Stord kommune... 3 1.3 Utfordringar

Detaljer

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009

Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Vedtekter for Bokn barnehage Vedteke av kommunestyret 21.03.2006 Endra av formannskapet 27.01.2009 Handboka 06.09 Kommunestyret har delegert ein del avgjerder til rådmannen, som har delegert vidare til

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder

Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder Anbudsområde Øst og Vest (Gjelder kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand) Vedtatt av fylkesutvalget 22.

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN INNLANDET FYLKESKOMMUNE Vedtatt av fellesnemnda den xxxxxxx 1 INNHOLD OVERORDNET MÅLSETTING FOR SKOLESKYSSEN 4 1. ANSVAR FOR SKOLESKYSS 4 1.1. PLANLEGGING OG ORGANISERING

Detaljer

Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust- og Vest-Agder

Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust- og Vest-Agder Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust- og Vest-Agder Foto: Agder Kollektivtrafikk AS Reglement er vedtatt av hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø i møte den 29. mars 2017. Administrativ

Detaljer

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00

Møteinnkalling. Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Møteinnkalling Utval : Jostedalsbreen nasjonalparksty re - AU Møtesta d: Telefonmøte Dato: 02.05.2013 Tidspunkt : 10:00 Eventuelt forfall må meldast snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed.

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet FLORA KOMMUNE Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 17.02.2015 Møtestad: Flora Samfunnshus Møtetid: 12:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd

Detaljer

Endringar i "Reglement om godtgjersle til folkevalde i Hordaland fylkeskommune"

Endringar i Reglement om godtgjersle til folkevalde i Hordaland fylkeskommune ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2017/1229-2 Saksbehandlar: Sigrid H Aardal/ Ingrid Holm Svendsen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 20.09.2017 Fylkestinget 03.10.2017

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre 10.03.2009 012/09 HIAN Avgjerd av: Kvam heradsstyre Saksh.: Sigrid Laupsa Arkiv: N-210 Objekt: Arkivsaknr

Detaljer

Reglement for skyss av elever i de videregående skoler i Aust-Agder

Reglement for skyss av elever i de videregående skoler i Aust-Agder Reglement for skyss av elever i de videregående skoler i Aust-Agder Reglementet ble vedtatt av fylkesutvalget 3.6.2014 og endring 15.01.2015 Innhold 1. GENERELT... 2 1.1 Rett til skoleskyss... 2 1.2 Voksne

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova

Oppmoding om uttale - Hordaland Privatgymnas AS - søknad etter friskulelova OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/5369-4 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 18.08.2015 Fylkesutvalet 27.08.2015 Oppmoding om

Detaljer

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 041/2019 Formannskapet PS Kommunestyret

Sakspapir. Saknr Utval Type Dato 041/2019 Formannskapet PS Kommunestyret Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Rita Ludvigsen FA-N02 19/233 Saknr Utval Type Dato 041/2019 Formannskapet PS 17.06.2019 Kommunestyret PS Skuleskyss Masfjordskulane kommunalt vedtak Vedlegg: Journalposttittel

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL

VANYLVEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL VANYLVEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVAL: Formannskapet Møtestad: Rådmannens kontor - Rådhuset, Fiskå Dato: 12.01.2016 Møtet tok til 09:00 Møtet slutta 11:30. Møtet var innkalla ved utsend sakliste datert

Detaljer

Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder

Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder Reglement for skyss av elever i grunnskolen i Aust-Agder Vedtatt av fylkesutvalget 22. juni 2010 1 Del 1: RUTINER OG TIDSFRISTER Vedtaksmyndighet Opplæringsloven 13-4 deler det økonomiske og organisatoriske

Detaljer

Informasjon og søknadsblankett for arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemma

Informasjon og søknadsblankett for arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemma Informasjon og søknadsblankett for arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemma Ei forsøksordning i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet Samferdselsdepartementet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS VED GRUNNSKOLENE OG DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I NORDLAND.

RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS VED GRUNNSKOLENE OG DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I NORDLAND. RETNINGSLINJER FOR SKOLESKYSS VED GRUNNSKOLENE OG DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I NORDLAND. Innhold KAP I FELLES REGLER FOR SKOLESKYSS I NORDLAND... 5 1.1 Definisjoner... 5 1.1.1 Skoleskyss... 5 1.1.2 Skole...

Detaljer

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute

Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.01.2016 3743/2016 Magne Hanestadhaugen Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Kystekspressen - Hurtigbåtsamarbeid fylkeskryssande rute Bakgrunn Problemstilling

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune

Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune Lokal forskrift for skoleskyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune Saksnr. 15/1898 Journalnr. 5347/16 Arkiv N06 Dato: 15.04.2016 Vedtatt i kommunestyre 14.april 2016

Detaljer