Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 07

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 07"

Transkript

1 Sensorveiledning NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 22. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 07 Oppgavesettet er på BOKMÅL Onsdag 30. mai 2011 Kl (16.00) sider inklusive forsiden Total poengsum er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen. Maksimalt antall poeng er angitt for hvert enkelt delspørsmål, og dette antyder omtrent hvor omfattende hvert enkelt spørsmål forventes besvart. FVO spørsmålene er 0,5 poeng NB! Det skal bare skrives på utleverte svarark. Det må ikke være mer enn ett fag på samme ark. Lag gjerne en skisse/tegning der det synes hensiktsmessig for å besvare spørsmålet. Vær i så fall påpasselig med navnsetting og tegnforklaring. Ekstra ark fås hos eksamensinspektørene. Ingen hjelpemidler tillatt. Husk å sette ditt kandidatnummer på alle ark som leveres inn.. Fagansvarlig Marite Rygg telf Fagansvarlig Eivind Witsø telf Studieseksjonen Eksaminatorer Sensor Marite Rygg Eivind Witsø

2 Eksamen IIC/D vår 2011 Essayoppgave: Gynekologi Forfatter: Solveig Tingulstad Du er turnuskandidat på legekontor. En 47 år gammel kvinne oppsøker deg fordi hun det siste halve året har hatt sporblødninger intermenstruelt og av og til postcoitale blødninger. Det siste året har hun også periodevis hatt hetetokter og svettet om natten. Hun har født 2 barn etter normale vaginale fødsler. Bruker ingen prevensjon. Du tenker umiddelbart på cervix cancer, men håper du tar feil. 1. Hvilke andre differensialdiagnoser vil du foreslå med denne sykehistorien? (Maksimalt 1.5 poeng) 2. Hva slags undersøkelser og prøver kan du selv ta i allmennpraksis for å komme nærmere de nevnte differensialdiagnosene? (Maksimalt 1.5 poeng) Pasienten forteller at hun ikke har tatt celleprøve fra livmorhalsen siden siste fødsel for 15 år siden. Ved undersøkelsen din finner du flere ting som du synes er suspekt på cancer. 3. Hvordan vil du håndtere pasienten videre? (Maksimalt 1 poeng) I Norge brukes cervix cytologi til screening for cervix cancer. 4. Hvilke aldersgruppe anbefales å delta i programmet, og hvor ofte bør det tas prøve? (Maksimalt 1 poeng) 5. Hvilke primære og sekundære risikofaktorer kjenner du til ved cervix cancer? (Maksimalt 1 poeng) Etter utredning på sykehus viser det seg at kvinnen har den vanligste cervix cancer-typen. 6. Hva slags histologisk type cervix cancer er det? (Maksimalt 0.5 poeng) 7. Nevn minst 3 andre histologiske cervix cancer-typer? (Maksimalt 1 poeng) 8. Har den histologiske typen noen prognostisk betydning? I så fall beskriv denne. (Maksimalt 1 poeng) Gynekologene ved sykehuset finner at pasienten befinner seg i stadium IB av cervix cancer. 9. Hva innebærer dette? (Maksimalt 1 poeng) 10. Etter hvilket stadiesystem stadiebestemmes gynekologisk cancer? (Maksimalt 0.5 poeng)

3 Sensorveiledning - Gynekologi 1. i): Endret ovarialfunksjon (overgangsalder) ii): Annen cervixpatologi a) Benigne cervix polypper iii): Endometriepatologi a) Endometriehyperplasi (benign) b) Endometriecancer (Maksimalt 1.5 poeng: 0.5 poeng for minst ett riktig svar per kategori) 2. i): Ovarialfunksjon kan måles ved blodprøve: Østradiol/FSH i serum. ii): Cervixpatologi: a) Gynekologisk undersøkelse b) Synlig cervix polypp kan torqueres og sendes til histologisk us. iii) Endometriepatologi: a) Pipelleprøve (endometriebiopsi) (Maksimalt 1.5 poeng) 3. Henvise pasienten til spesialist for kolposkopi og biopsi (ikke ta cytologi!). (Maksimalt 1 poeng) 4. Kvinner mellom år. 3 års intervaller. (Maksimalt 1 poeng) 5. Primære a) HPV infeksjon (onkogene typer, for eksempel type 16 og 18) b) Persisterende HPV infeksjon (>2år) c) Manglende deltakelse i cytologi screening programmet Sekundære: a) Røyking b) Gjentatte STD (seksuelt overførbare sykdommer) c) Tidlig seksuell debut / mange seksualpartnere ( promiskuitet ) d) Immunsuppresjon (medikamenter, HIV infisert) e) Orale prevensjonsmidler f) Diett (Maksimalt 1 poeng, for å oppnå 1 poeng, må minst 1 primær og minst 3 sekundære riktige risikofaktorer nevnes) 6. Plateepitelcarcinom (~ 80%) (Maksimalt 0.5 poeng) 7. Adenocarcinom (~10-15%), småcellet carcinom, nevroendokrine carcinom, udifferensiert carcinom (0.5 poeng for 2 riktige typer, maksimalt 1 poeng for minst 3 riktige typer. Her er visstnok bare adenocarcinom nevnt i læremiddelbanken, men oppgaveforfatter mener at alle 4 nevnes i PBL/annen undervisning og er kjente fra litteraturen.) 8. Småcellet, nevroendokrin og udiff. carcinom har en meget dårlig prognose sammenlignet med plate- og adenocarcinom. (Maksimalt 1 poeng) 9. Ved klinisk undersøkelse, dvs ved gynekologisk undersøkelse i narkose, med inspeksjon og palpasjon er tumor makroskopisk synlig og begrenset til cervix, ingen infiltrasjon til parametriene eller til vagina. (Maksimalt 1 poeng) 10. FIGO-stadium (Fédération Internationale de Gynécologie et d Obstétrique) (Maksimalt 0.5 poeng)

4 Eksamen IIC/D vår 2011 Essayoppgave: Infeksjonsmedisin Forfatter: Jan Kristian Damås Du har vakt på medisinsk avdeling da en 75 år gammel mann legges inn med feber (39.5 C), frysninger og redusert bevissthet. Han er under behandling for blærekreft som involverer blæreutløpet av høyre ureter. I akuttmottaket har pasienten blodtrykk: 80/40, puls: Hva er den mest nærliggende diagnosen og hva gjør du i akuttrommet for å sikre diagnosen og starte adekvat behandling? (Maksimalt 3 poeng) Noen timer seinere får du et prøvesvar som viser nyoppstått nyresvikt (serum kreatinin: 450). Samme kveld blir det derfor gjørt en ultralydundersøkelse av urinveiene som viser høyresidig hydronefrose. 2. Hvilke tiltak vil du vurdere på bakgrunn av denne informasjonen? (Maksimalt 1 poeng) Situasjonen stabiliseres etter dine tiltak, men i løpet av natten blir pasienten gradvis mer tungpusten og du teller en respirasjonsrate på 36. Røntgenbilde av lungene viser normale forhold. Blodgass viser ph: 7.2, pco2: 2.5 kpa og base excess: - 8.2mEq/L 3. Hva kalles denne syrebase-forstyrrelsen? Beskriv mekanismen for syrebasefortyrrelsen og den mest sannsynlige årsaken til høy respirasjonsrate hos pasienten? (Maksimalt 2 poeng) Pasientens situasjon blir betydelig dårligere neste dag med tegn til at flere organer svikter. Blodprøver viser at INR har steget til Hva er de to mest sannsynlige årsakene til så høy INR hos denne pasienten og hvilke ytterligere blodprøver tar du for å kartlegge dette nærmere? (Maksimalt 2 poeng) På andre dag ringer en lege fra Avdeling for medisinsk mikrobiologi og sier at det er funnet både gram-positiv kokker og en gram-negative staver i blodkultur. Typing og resistenstesting vil bli utført neste dag. 5. Hva er de mest sannsynlige bakteriene og hvilke vurderinger gjør du i forhold til videre antibiotikabehandling hos denne pasienten? (Maksimalt 2 poeng)

5 Sensorveiledning Infeksjonsmedisin 1. Sannsynlig diagnose: Urosepsis. (Maksimalt 1 poeng) Diagnostikk: Klinisk undersøkelse, blodgassanalyse, blodkultur og urinprøve til stix og dyrkning. (Maksimalt 1 poeng; blodgass, blodkultur og urinprøve er minimum for full skår) Adekvat behandling: Parenteral væske og antibiotika etter urosepsisregime (ampicillin og gentamicin). (Maksimalt 1 poeng) 2. Det er aktuelt å vurdere avlastning av høyre nyre. Det mest aktuelle er innleggelse av nefrostomikateter i høyre nyrebekken. (Maksimalt 1 poeng) 3. Organ hypoperfusjon gir anaerob metabolisme med opphoping av laktat (høy base excess) og utvikling av metabolsk acidose (lav ph). Denne acidosen forsøkes korrigert ved å ventilere ut CO2 (lav pco2) noe som gir økt respirasjonsrate. (Maksimalt 2 poeng) 4. Årsaker: 1) Disseminert intravaskulær coagulasjon (DIC) med økt forbruk av koagulasjonsfaktorer. 2) Leversvikt med fallende produksjon av koagulasjonsfaktorer. (Begge årsaker må med for full skår = 1 poeng; 0.5 poeng for bare ett av alternativene) Ytterligere blodprøver: Trombocytter, D-dimer, fibrinogen, ALAT, bilirubin. (Minimum Trombocytter, D-dimer, fibrinogen må være nevnt for full skår =1 poeng) 5. Det er mest trolig enterokokker og E. coli som er de vanligste mikrobene ved kompliserte urinveisinfeksjoner. Vi fortsetter med ampicillin og gentamicin til resistenstesting foreligger. Hvis vedvarende nyredysfunksjon, kan det være aktuelt å erstatte gentamicin med et 3. generasjons cefalosporin. (Maksimalt 2 poeng)

6 Eksamen IIC/D vår 2011 Essayoppgave: Pediatri Forfatter: Svein Kolmannskog Nils er foreldrenes fjerde barn. Han ble født etter et ukomplisert svangerskap og fødsel rundt beregnet termin. Fødselslengde var 53 cm og fødselsvekt 3640 g. Ved 10 timers alder var han tydelig ikterisk. 1. Nevn (inntil) 5 av de klart viktigste prøvene vil du ta av Nils og av moren? Begrunn hver enkelt prøve. (Maksimalt 3 poeng) Det ble tatt et blodutstryk av Nils på dette tidspunktet, se bildet nedenfor. Han hadde normale leukocytter og trombocytter (det er tilfeldig at du ikke ser leukocytter og trombocytter på bildet). 2. Hvordan vil du generelt karakterisere/beskrive den røde cellerekken i et blodutstryk, og hvilke uttrykk er vanlig å bruke? Hvilke av disse uttrykkene vil du bruke på blodutstryket av Nils? (Maksimalt 2 poeng) Da Nils var 4 år gammel kom han til ditt fastlegekontor. Han hadde de siste 3 ukene vært mindre aktiv enn vanlig, hatt lett forhøyet temperatur (38,4 C) to kvelder, og foreldrene syntes han virket blek. Foreldrene var engstelige for at gutten hadde kreft. Du påviste nedsatt hemoglobinverdi, CRP 30 mg/l (normalt <5 mg/l). Urin stiks var normal.

7 3. Hvilke spørsmål er det relevant å stille for å bedømme om han kan ha kreft, og hva vil du spesifikt se etter ved undersøkelsen av ham? (Maksimalt 2 poeng) 4. Hvilken anemitype tyder følgende blodverdier på? Begrunn din konklusjon. (Maksimalt 2 poeng) Hb 9,3 g/dl (normalt 11,0-13,8 g/dl), trombocytter 193 x 10 9 /l (normalt x 10 9 /l), leukocytter 8,4 x 10 9 /l (normalt 6-10 x 10 9 /l), MCV 68 fl (normalt fl), ferritin 18 µg/l (normalt µg/l) Hb 9,3 g/dl (normalt 11,0-13,8 g/dl), trombocytter 193 x 10 9 /l (normalt x 10 9 /l), leukocytter 8,4 x 10 9 /l (normalt 6-10 x 10 9 /l), MCV 79 fl (normalt fl, ferritin 40 µg/l (normalt µg/l) Hb 6,3 g/dl (normalt 11,0-13,8 g/dl), trombocytter 63 x 10 9 /l (normalt x 10 9 /l), leukocytter 8,4 x 10 9 /l (normalt 6-10 x 10 9 /l), MCV 79 fl (normalt fl), ferritin 122 µg/l (normalt µg/l) 5. Du har nå foreslått tre forskjellige anemityper. Er det er nødvendig med flere anamnestiske opplysninger / supplerende undersøkelser ved noen av dem, og i så fall hvilke? (Maksimalt 1 poeng)

8 Sensorveiledning - Pediatri 1. Blodprøver av Nils og av moren: De 5 klart viktigste prøvene: Bilirubin evt. gjentatte bilirubinundersøkelser (Nils): Jo yngre (antall timer etter fødsel) pasienten er, jo lavere grense for behandling. Behandlingsgrensen er også avhengig av fødselsvekt (lavere fødselsvekt gir lavere behandlingsgrense). Rask og tidlig stigning kan være tegn på alvorlig hemolyse. Icterus behandles med fototerapi ( lysbehandling for å gjøre bilirubin i huden vannløselig slik at det kan skilles ut), IgGinfusjoner for å konkurrere ut antistoffer rettet mot Nils sine erytrocytter, evt. utskiftningstransfusjon for å hindre kjerneikterus med mulig hjerneskade. ABO/Rh-undersøkelse (Nils og mor) for å undersøke om det er en uforlikelighet i blodsystemene mellom dem. I så fall kan mor under svangerskapet bli sensibilisert (overgang av erytrocytter fra fosteret til moren) og danne antistoffer rettet mot Nils sine erytrocytter. Direkte antiglobulin test (DAT) (tidligere Coombs test) av Nils: Påviser antistoffer på erytrocytter Hb (Nils): Ved hemolyse pga bloduforlikelighet kan det utvikles alvorlig anemi. (evt. behov for erytrocytt-transfusjon). CRP (Nils): Barn med infeksjon vil ha høyere risiko for icterus. Sjelden nødvendig (gir ikke poeng): Blodutstryk (Nils): Vanligvis ikke nødvendig, men hvis det tas, kan det vise tegn på hemolyse; kjerneholdige røde celler (erytroblaster), polykromasi som tegn på økt nydannelse av erytrocytter, anisocytose (ulik størrelse av erytrocyttene som viser forskjell mellom gamle og nydannede erytrocytter) Retikulocytter: Tegn på økt nydannelse. Haptoglobin: Dårlig prøve hos nyfødte som tegn på hemolyse Konjugert og ukonjugert bilirubin er sjelden aktuelt. Så tidlig etter fødsel vil det alltid dreie seg om ukonjugert bilirubin. 1 poeng; hvis 3 av 5 riktige 2 poeng for 4 riktige med riktige begrunnelse for alle 3 poeng for de 5 riktige prøvene med rett begrunnelse 2. Erytrocyttene (de røde blodcellene) kan karakteriseres ved å beskrive deres størrelse, form, farge og evt. inklusjoner (unormale bestanddeler). Størrelsen: Erytrocyttene angis som normocytter (normal størrelse), mikrocytter (mindre enn normalt, dvs. <6 um), eller macrocytter (spesielt store, > 8/9 um). Anemier deles da inn som normocytære, mikrocytære eller megaloblastære anemier. Det kan være vanskelig å vurdere størrelsen av erytrocyttene i et blodutstryk: Sammenlign evt med størrelsen av kjernen av små lymfocytter (om lag like store som normocytter). Ellers får man angitt størrelsen ved MCV (mean corpuscular volume). Hvis det er sterk ulik størrelse på erytrocyttene, brukes betegnelsen anisocytose (tegn på at noen er gamle og noen er nydannede).

9 Formen: Hvis formen er veldig forskjellig, kalles det for poikilocytose. (Fragmenterte celler (mekanisk skadde celler som kan ses ved DIC, HUS, kunstige hjerteklaffer) er eksempel på poikilocytose). Fargen: Normale erytrocytter (normokrome) vil ha en sentral oppklaring som utgjør ca 1/3 av diameteren. Hvis den sentrale oppklaringen er større, kalles erytrocyttene hypokrome (eks jernmangel og thalassemier). Sfærocytter mangler den sentrale oppklaringen helt. Hvis det er mange blålige celler i et blodutstryk, kalles det for polykromasi. Det er tegn på at de er nydannet. Disse cellene er trolig retikulocytter, (det må spesialfarging til for å si det sikkert). Inklusjoner: Kjerneholdige røde (erytroblaster): Tegn på stor nydannelse av Erytrocytter. Ved malaria kan man finne inklusjoner i erytrocyttene I blodutstryket til Nils kan følgende ses: Uttalt anisocytose tegn på at det er mange unge, store celler. Mange store erytrocytter (høy MCV): nyfødte har generelt høy MCV-verdi (>100 fl) En kjerneholdig erytrocytt (Erytroblast): tegn på stor nydannelse vanligvis Polykromasi (blålige celler som uttrykk for stor nydannelse) (NB: Kan være vanskelig å se pga bildekvalitet, kreves ikke for full skår) 1 poeng: Angir og forklarer riktig minst ett av de tegnene som karakteriserer erytrocyttene; størrelse, form, farge (mikrocytter, makrocytter, normocytære celler, hypo/norm-cytære celler, polykromasi, anisocytose. 2 poeng: Angir og forklarer funnene i blodutstryket til Nils (krever ikke at polykromas skal angis) 3. Generelt er de tidlige tegnene/symptomene hos barn med kreft uspesifikke (samme tegn/symptomer som vanligere sykdommer), men likevel kan de være typiske for kreftformen som barnet har. Relevante spørsmål: Infeksjonstendens Allmennsymptomer: Vedvarende feber, langvarig slapphet, dårlig matlyst, vekttap Vedvarende bein- og leddsmerter Hodepine, kvalme, oppkast som varer ved Relevante funn: Lymfeknutesvulst - bestående (lokalisert eller generalisert) Tumor i bløtdeler/abdomen Anemi (blekhet), hudblødninger Forstørret lever og/eller milt Exophtalmus/hevelse rundt øynene Hos Nils: Vurder allmenntilstand Vurder om han er blek, angi grad av blekhet

10 Hudblødninger (se nøye) Patologisk lymfekjertelsvulst, forstørret lever eller milt Maksimalt 2 poeng. Full skåre: Se understrekningene 4. Anemityper: Første anemitype: Passer med en lett jernmangelanemi: Nedsatt Hb, lav MCV (mikrocytær anemi), lav ferritin. Kanskje Nils samtidig har en lett infeksjon som får hans ferritinverdi til å øke (Ferritin er en akutt fasereaktant som øker ved infeksjoner). Muligens er hans ferritinverdi langt under 20, men har blitt høyere pga samtidig infeksjon (feber, lett økt CRP-verdi)? Andre anemitypen er trolig en infeksjonbetinget anemi: Nedsatt Hb, normal MCV og ferrritin. Dette er den vanligste anemitypen hos barn. Den er normokrom og normocytær. Hb-verdien synker vanligvis ikke mer enn 1-2 g/dl. Men en Hb-verdi på 9,3 g/dl kan gjerne representere infeksjonsbetinget anemi. Tredje anemitypen: I alle fall to cellerekker er affiser (grav anemi og trombocytopeni), muligens alle tre cellerekkene. Det kan passe med en beinmargssykdom som akutt leukemi eller beinmargssvikt. Maksimalt 2 poeng. Full skåre må ha 3 korrekte anemier + en fornuftig begrunnelse. 1 poeng: minst 2 korrekte anemier + en noenlunde fornuftig begunnelse. 5. Supplerende anamnestiske opplysninger / undersøkelser (Maksimalt 1 poeng) Første anemitype (lett jernmangelanemi): Du har nok laboratoriedata til å stille diagnosen jernmangel. Et blodutstryk er neppe nødvendig (vanskelig ved lett jernmangel å se de karakteristiske morfologiske trekkene: microcytose, hypokromasi, en viss anisocytose). Du må finne årsaken (lite tilskudd av jern i kosten, nedsatt resorpsjon av jern, økt tap av jern som ved tarmblødning/neseblødning). Du må undersøke om det er blod i avføringen, og spørre etter andre tegn på en malabsorpsjonstilstander: magesmerter, nedsatt tilvekst etc. Andre anemitype (infeksjonbetinget anemi): Anamnesen/kliniske undersøkelsen forenlig med infeksjon? Hvis så, ikke nødvendig med flere prøver bortsett fra evt. CRP. Tredje anemitype: Blodutstryk (blastceller?). Evt. tas prøver for å undersøke på cellehenfall (LD, urinsyre, m.a.). Beinmargsundersøkelse er absolutt nødvendig for å skille mellom infiltrasjon av maligne celler i beinmargen, eller sviktende beinmarg (som ved aplastiske anemier). (Ved leukemiutredning hører det med å ta en rekke spesialundersøkelser av blod og beinmarg, som studentene ikke behøver å vite noen detaljer om.)

11 Eksamen IIC/D vår 2011 Essayoppgave: Nyremedisin Forfatter: Stein Hallan Olav (53) har bestilt time hos sin fastlege fordi han føler seg trett og sliten (spesielt om formiddagen). Han jobber ved smelteverket i nabokommunen. I løpet av konsultasjonen finner du at han har blodtrykk 175/95. Øvrige relevante forhold: Dårlig form kondisjonsmessig, BMI 33, ikke-røyker, ikke kjent diabetes, litt lav hemoglobin i flere år (11.7 g/dl, referanse: 13,4-17,0 g/dl), lett KOLS, søvnproblemer og noe angst. 1. Hvordan skal diagnosen hypertensjon stilles hos denne pasienten? (Maksimalt 1 poeng) 2. Er det nødvendig med noen laboratorietester på dette tidspunktet (og i så fall hvilke og hvorfor)? (Maksimalt 2 poeng) 3. Er det aktuelle ikke-medikamentelle intervensjoner som bør iverksettes hos denne pasienten, og hvilken effekt kan man forvente? (Maksimalt 2 poeng) 4. Skal pasienten starte med medikamenter (evt hvilket og begrunn valget)? (Maksimalt 1 poeng) Olav flytter så til nabokommunen og behandles videre ved legekontoret der. To år seinere oppsøker han deg på nytt fordi han synes han har mye bivirkninger av medisinene. Han bruker nå Selozoc 100 mg x 1 (selektiv betablokker i middels dose), Atacand 16 mg x 1 (angiotensin 2 receptor blokker i middels dose), og Carvedilol 25 mg x 1 (kombinert beta-alfa blokker i høy dose). Blodtrykket er 165/ Hvilket medikament endringer ville du foreslå? (Maksimalt 2 poeng) 6. Er det behov for ytterligere utredning (evt hvilken)? (Maksimalt 2 poeng)

12 Sensorveiledning - Nyremedisin 1. (Maksimalt 1 poeng) BT måles minst 3 ganger, snittet av de to siste, bekreftes ved ytterligere en eller flere konsultasjoner. 2. (Maksimalt 2 poeng) U-stix og s-kreatinin mtp nyresykdom (sekundær årsak, lavere BT mål, valg av medikament (ACE)); s-kalium og s-urat mtp valg av medikament (tiazid); s-glukose og s-kolesterol mtp kompliserende risikofaktorer og valg av medikament (tiazid); ytterligere utredning slik som katekolaminer, renin, aldosteron, UL/CT, etc er ikke indisert. (Minst 5 av de understrekete prøvene må med for maksimalt svar, vurder trekk på minst 0.5 dersom mer enn ett av alternativene som ikke er indisert nevnes) 3. (Maksimalt 2 poeng) Vektreduksjon (10mmHg per 10kg vekttap), saltredusert kost (5mmHg), fysisk aktivitet (ikke så stor effekt på BT, men på andre CV risikofaktorer). (Alle 3 av de angitte intevensjoner med rett vurdering av forventet effekt må nevnes for maksimal poengskore, 1 poeng for minst 2 rette intervensjoner) 4. (Maksimalt 1 poeng) Man kan her velge blant flere, ingen klare preferanser, bør dog ikke starte med betablokker generelt og spesielt ikke hos denne pasienten; tiazid kan vurderes hvis ikke tegn på prediabetes/hyperurikemi; (0 poeng dersom betablokker angis) 5. (Maksimalt 2 poeng) Direkte feil å bruke to betablokkere, den ene må seponeres (for eksempel Selozoc); det bør legges til ett lavdose tiazid; deretter trolig tillegg av Ca blokker. (fjerne ett betablokker og legge til et tiazid må begge være nevnt for maksimalt skore. Minst ett av tiltakene må være nevnt for 1 poeng) 6. (Maksimalt 2 poeng) Per defininsjon er dette en resistent hypertensjon. Årsaken kan være dårlig compliance og eller dårlig valg av medikamenter. Hvis BT ikke bedres betydelig etter at de nevnte endringer er iverksatt, bør han utredes videre. Det er da aktuelt med utredning mtp obstruktivt søvnapnoe, hyperaldosteronisme (aldosteron renin ratio, seponering av tiazid og ACE/ARB før prøvetaking), nyrearteriestenose (CT angio), evt annet.

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden

Detaljer

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng)

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng) Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng) En mann på 50 år kommer sammen med kona. Han er utøvende kunstner med betydelig suksess. I den siste måneden har han sovet lite, kjent seg nedfor og spist lite,

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00) NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.

Detaljer

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014

Akutt leukemi. Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 Akutt leukemi Eva-Marie Jacobsen 6. Semester 15.09.2014 1 Mann 42 år, slapp med leddsmerter siste uker, lavgradig feber og neseblødning siste par dager Ved us: Bt 120/80, puls 100, temp 38.7 Lab.us: Hb

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian Damås IKM Infeksjon

Detaljer

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient)

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og blodgass, og gi behandlingsråd ved urosepsis (uten standardisert pasient) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Jan Kristian

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 08

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 08 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 25. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 08 BOKMÅL Mandag 4. juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 33 sider inklusive forsiden

Detaljer

Blodutstryk kan avsløre leukemi

Blodutstryk kan avsløre leukemi Blodutstryk kan avsløre leukemi Men det meste skjer nå ved hjelp av automatiske celletellere BLOD Blod består av: vann oppløste stoffer celler Etter sentrifugering: plasma/serum ca 60% blodceller ca 40

Detaljer

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Anemiutredning. Definisjon Anemi

Anemiutredning. Definisjon Anemi Anemiutredning Anne Mørch Larsen Definisjon Anemi Redusert antall av røde blodceller i sirkulasjon Hemoglobin, Hematokrit, Menn Hgb < 13,5 g/l Kvinner Hgb < 12,0 g/l Men. 1 Definisjon utvidet Alder Rase

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Kliniske problemstillinger, analyser

Kliniske problemstillinger, analyser Kliniske problemstillinger, analyser «Utvidet»: rekvirering av enkeltanalyser etter behov Fullblod, serum eller plasma hvis ikke spesifisert Senkningsreaksjon er ikke tatt med her er brukt her, i og med

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon

Pasientkasiuistikk. Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer. Produksjon Blodtap Destruksjon Pasientkasiuistikk Internundervisning 03.03.15 Vilde D Haakensen Avdeling for blodsykdommer Hb MCV -Jernmangel -Beta-thalassemi -Sekundær (blyforgiftning/ infeksjoner/kreft) Prøver: -Ferritin - serum-jern

Detaljer

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1: A) Akutt myeloblastleukemi B) Aplastisk anemi C) Autoimmun hemolytisk anemi D) Folat-mangel E) glukose-6-fosfat

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314

Detaljer

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p) Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Diagnostisk pakkeforløp i Norge Diagnostisk pakkeforløp i Norge 2015-2018 Historikk Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Diagnostisk

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest

Detaljer

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak

Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Laboratorienes rolle i håndtering av sepsis i akuttmottak Steinar Skrede Seksjonsoverlege, professor Infeksjonsmedisinsk seksjon Medisinsk avdeling Haukeland universitetssjukehus Klinisk Institutt 2 Universitetet

Detaljer

Case #2 Ark 1. Familie sosialt: Bor alene i leilighet, har en sønn på 4 år som bor 50/50 hos henne/far. Jobber p.t. 10% stilling.

Case #2 Ark 1. Familie sosialt: Bor alene i leilighet, har en sønn på 4 år som bor 50/50 hos henne/far. Jobber p.t. 10% stilling. Case #2 Ark 1 Personalia: Minnie Mus 310891 53421 Innleggende lege: Dr. McSteamy Problemstilling: Diffuse magesmerter Familie sosialt: Bor alene i leilighet, har en sønn på 4 år som bor 50/50 hos henne/far.

Detaljer

Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar

Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar OSKE 2019 IIAB Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhe E- post t Gustav Mikkelsen IKOM Medisinsk biokjemi Gunhild Garmo Hov IKOM Medisinsk biokjemi Eksaminatorer

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK

HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK HVORDAN SIKRE KOMPETANSE I VURDERING AV BLODUTSTRYK Guro Archer Lauritzen Bioingeniør ved Avdeling for Medisinsk Biokjemi Diakonhjemmet sykehus guroarcherlauritzen@hotmail.com HVORDAN SIKRE KOMPETANSE

Detaljer

Essay oppgave - IIC/D 2015 bildediagnostikk (sensorveiledning)

Essay oppgave - IIC/D 2015 bildediagnostikk (sensorveiledning) Essay oppgave - IIC/D 2015 bildediagnostikk (sensorveiledning) Laget av Erik Magnus Berntsen 10 poeng Nyreoppgave På prenatal ultralyd finner jordmor et guttefoster med utvidelse av venstre nyrebekken.

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 27. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 Mandag 6.juni 2011 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden

Detaljer

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng) Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI BIOINGENIØRUTDANNINGEN Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser Sett fra en fastlege og avd. lege for KØHD (KAD) SØLVSUPER HELSE- OG VELFERDSSENTER BYGGET VI BOR I... Vebjørn Tandbergs vei 18 Prislapp: ca 400

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI BIOINGENIØRUTDANNINGEN Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl 15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /

Detaljer

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter Sundvollen 1 desember 2015 Anders Schönbeck Medisinsk faglig ansvarlig lege, Fredrikstad kommune Leder av Faglig utvalg for KAD i Østfold

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet

Detaljer

NV-210 Generell informasjon

NV-210 Generell informasjon NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 20.august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider inklusive forsiden

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose

Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Kristin Moberg Aakre Norsk Klinisk-kjemisk kvalitetssikring Haukeland universitetsjukehus 45 (46) laboratorier besvarte undersøkelsen 43 laboratorier hadde

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens

Detaljer

Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier

Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier Urologi: Bruk av kateter for avlastning av nedre og øvre urinveier Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Bertilsson IKOM Urologi Helena.bertilsson@ntnu.no 7-3103 Eksaminatorer Navn

Detaljer

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D Forskerlinje

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D Forskerlinje NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 33 sider inklusive vedlegg

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.

Detaljer

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric.

Sepsis England ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014. Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67. Others. Early pregnancy. Sepsis CNS. Psychiatric. ÅRSAKER TIL MØDREDØD HELE VERDEN 2014 Dødsfall i Norge 1996 2011 n=67 Sepsis England Others Early pregnancy Sepsis CNS Psychiatric Haemorrage Amniotic fluid embolism Thrombosis Cardiovascular Preeclampsia

Detaljer

Oppgave: MEDSEM11-12_STASJON16_H16_ORD

Oppgave: MEDSEM11-12_STASJON16_H16_ORD MEDSEM11-12_H16_ORD Side 2 av 42 Oppgave: MEDSEM11-12_STASJON16_H16_ORD Del 1: En 48 år gammel mann, født og oppvokst i Vietnam, tidligere stort sett helt frisk, møter på kontoret ditt, han har følt seg

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod

Til deg som skal behandles med radioaktivt jod Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Anne-Mona Øberg Produktsjef

Anne-Mona Øberg Produktsjef Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)

Detaljer

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK

STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK STUDENTKURS HEMATOLOGISK DIAGNOSTIKK Øystein Bruserud Førbuing til kurs Bakgrunn og kasuistikkar NORMAL HEMATOPOIESE: Dette er den normal hematopoiesa i beinmargen, det er berre cellene heilt til høgre

Detaljer

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser

Detaljer

Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk

Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk Autovalidering Våre erfaringer etter 1 års bruk Rigmor Søvik Fagbioingeniør ved fagområde hematologi og koagulasjon, lab. for medisinsk biokjemi seksjon Ålesund Innhold Presentasjon av lab. 2013: Innkjøp

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST 2011. Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen HSE3001 Helsefremmende

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier

Anemidiagnostikk. Klassifisering av anemier Anemidiagnostikk Anemi er fellesnavnet på tilstander hvor blodets evne til å transportere O 2 er redusert. Det kan være flere grunner til en slik tilstand, blant annet få erytrocytter, nedsatt hemoglobinkonsentrasjon

Detaljer

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG UTSATT EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/-navn/-namn Eksamensform : Radiografi : R08 : BRE200 Radiografifaglig bildefremstilling : Skriftlig eksamen

Detaljer