SAKSGANG. Innspill til navneendring destinasjonsselskapet Reisemål Stryn & Nordfjord

Transkript

1 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Formannskap Kommunestyre Endelig vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 08/1337 Saksnummer 113/13 104/13 Saksansvarlig: Linda Alice Myhre Larsen Innspill til navneendring destinasjonsselskapet Reisemål Stryn & Nordfjord Rådmannens innstilling Kommunestyret i Vågsøy tilrår styret for Reisemål Stryn & Nordfjord å endre namnet på selskapet «Reisemål Stryn og Nordfjord» til «Destinasjon Nordfjord». Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Vågsøy kommune har inngått 3-årig avtale om deltaking i Reisemål Stryn og Nordfjord gjeldande i perioden Bakgrunn for saken Generalforsamlinga til Reisemål Stryn og Nordfjord har vedteke å ta opp sak om endring av namn på destinasjonsselskapet. Saksopplysninger / fakta Generalforsamlinga til Reisemål Stryn og Nordfjord fatta i møte den 24. april 2013 følgjande vedtak: «Generalforsamlinga ber om at styret set namnesaka på dagsorden og jobbar aktivt med kartlegging, forankring og involvering blant alle medlemsbedriftene og kommunane med det føremål å legge fram ei ny sak på neste generalforsamling». Styret i Reisemål Stryn og Nordfjord sende den 5. september 2013 saka til sine medlemsbedrifter og kommunane til uttale. Reisemål Stryn og Nordfjord blei etablert i 1997 etter ein fusjon av Stryn Reiseliv og Reisemål Nordfjord. Kommunane Stryn, Hornindal, Eid, Gloppen, Selje og Vågsøy har vore med i ordninga. Avtalen som blei inngått med kommunane gjeld for 3 år om gongen. Siste avtale vart vedteken i 2011 og gjeld for åra

2 Namnet på selskapet har vore oppe til debatt fleire gongar i etterkant av etableringa, og synspunkt frå mange har vore at namnet burde vere Reisemål Nordfjord. Grunngjevinga for namnet i si tid var at Stryn var eit kjent namn i reiselivssamanheng, og også det at Stryn er den største reiselivskommunen i Nordfjord. Styret i Reismål Stryn og Nordfjord viser i si oversending av saka til kommunane at ei namneendring vil kunne føre til meir ro internt i regionen, og større oppslutning om destinasjonsselskapet i dei andre Nordfjord-kommunane. Samtidig kan ein risikere å skape misnøye blant medlemane i Stryn sidan 60 % av medlemsinntektene og 45 % av det kommunale tilskotet kjem frå Stryn. Dei viser derfor til at det er særs viktig å få ei god forankring av namneprosessen i Stryn. Reisemål Stryn og Nordfjord viser elles til at ei namneendring kan vere ein ny sjanse å bygge opp merkevara Nordfjord som eit felles identitetsskapande prosjekt for heile regionen. Det vil kunne styrke samarbeidet internt og gje dei ein ny profil som er samlande og som skaper entusiasme i næringa. Samtidig viser dei til at ein må vere klar over at Stryn pr. i dag er ei sterkare merkevare enn Nordfjord. Stryn er eit kjent namn som mange assosierer noko med. Eksempel: Sommarski er for mange synonymt med Stryn, og effekten blir også forsterka ved at bedrifter som Moods of Norway brukar Stryn aktivt i si marknadsføring. Dei syner også til eit anna element i ei eventuell namneendring. Bør ein gå bort frå bruken av reisemål, og bruke «destinasjon» eller «visit» slik dei fleste slik destinasjonsselskap no brukar. Vurdering / konsekvenser Namneendringa har ikkje økonomiske konsekvensar. Avtalen tilseier at Vågsøy kommune betaler om lag kr ,- kvart år til formålet. Rådmannen er positiv til at namneendring no blir sett på dagsorden frå destinasjonsselskapet sjølv. Vågsøy kommune har synt og syner at det er positivt med eit felles selskap for Nordfjord som har i oppgåve å marknadsføre dei reislivsprodukta vi har. Vi har også ønska større fokus på produktutvikling, og eit selskap som også kan bidra med å bygge opp lokale kontaktutval for reiselivet i den enkelte kommune. Destinasjonsselskapet kan også samarbeide med t.d. Nordfjord Vekst i større utviklingsprosjekt i desse samarbeidskommunane. Dette er også nedfelt i Nordfjord Vekst sin forretningsplan. Når det gjeld sprøsmålet om det skal heite «reisemål» eller «destinasjon» Nordfjord, så ser vi at namnet destinasjon blir nytta av andre kjende turiststader, og vi ser at t.d. Fjord Norge i si marknadsføring viser til Destinasjonar i Fjord Norge. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Manglande innspel på evt. endring av namn på destinasjonsselskapet Reisemål Stryn- og Nordfjord Eventuell endring av namnet på destinasjonsselskapet Reisemål Stryn og Nordfjord

3 Fra: Stein Bjørhovde Dato: 5. desember :46:34 CET Til: Alfred Bjørlo "Edvin Haugen" Kopi: Thomas Bickhardt 'Eli Førde Aarskog' Emne: FW: Ang. namnet på destinasjonsselskapet Svar til: Hei, Iflg. Reisemål Stryn og Nordfjord har hverken Nordfjord Vekst, Eid kommune og Vågsøy kommune uttalt seg mhp. navneendring av destinasjonsselskapet. Derimot har Selje kommune sendt innspill. Ber om at dere sender innspill på dette. mvh Stein Bjørhovde Harpefossen Skisenter AS Harpefossen 6770 Nordfjordeid Tlf: / Faks: <

4 From: Reisemål / Destination Stryn & Nordfjord [mailto:mail@nordfjord.no] Sent: 5. september :43 To: Reisemål / Destination Stryn & Nordfjord Subject: Ang. namnet på destinasjonsselskapet Eventuell endring av namnet på destinasjonsselskapet Reisemål Stryn & Nordfjord På generalforsamlinga til Reisemål Stryn & Nordfjord 24. april 2013 blei det lagt fram forslag om å endre namnet på selskapet til Reisemål Nordfjord. Under debatten var det mange som støtta forslaget, men fleire peika også på at det var nødvendig med ei betre forankring i forkant av ei eventuell namneendring. Generalforsamlinga fatta følgjande vedtak: Generalforsamlinga ber om at styret set namnesaka på dagsorden og jobbar aktivt med kartlegging, forankring og involvering blant alle medlemsdriftene og kommunane med det føremål å legge fram ei ny sak på neste generalforsamling. Styret i Reisemål Stryn & Nordfjord ønskjer med dette å setje saka på dagsorden og be om innspel og meiningar frå medlemene. Reisemål Stryn & Nordfjord blei etablert i 1997, etter ein fusjon av Stryn Reiseliv og Reisemål Nordfjord. Namnet på selskapet har ofte blitt debattert opp gjennom åra, sidan Stryn er nemnt spesielt, og ikkje dei andre kommunane. Internt i Nordfjord har namnet vore kjelde til irritasjon og misforståingar, og unødig mykje tid har gått med til å forklare og rettferdiggjere namnet. Også blant turistar har namnet skapt ein del forvirring og blitt opplevd som ulogisk. Likevel er det viktig å påpeike at ein overfor verda utanfor Nordfjord har dratt fordelar av at Stryn har vore med i namnet, sidan Stryn, spesielt nasjonalt, er meir kjent enn Nordfjord. Stryn er også den største reiselivskommunen i Nordfjord - 70 % av gjestedøgna i Nordfjord er i Stryn. Styret i RS&N ser at ei namneendring vil føre til meir ro internt i regionen, og større oppslutning om destinasjonsselskapet i dei andre Nordfjord-kommunane, kanskje også nye medlemsbedrifter. Samtidig kan ein risikere å skape misnøye blant medlemene i Stryn. Sidan 60 % av medlemsinntektene og 45 % av det kommunale tilskotet kjem frå Stryn, kan dette få negative konsekvensar for selskapet. Det er derfor særskilt viktig med ei god forankring av namneprosessen i Stryn. Med ei namneendring vil ein få ein ny sjanse til å bygge opp merkevara Nordfjord, som eit felles identitetsskapande prosjekt for heile regionen. Dette vil styrke samarbeidet internt og gi oss ein ny profil som er samlande og som skaper entusiasme i næringa. Målsettinga må vere at Nordfjord blir ei merkevare med innhald og substans, med klare assosiasjonar og ein tydelig identitet, noko som igjen vil gi betre kommunikasjon ut mot marknadene våre. Samtidig er det viktig å vere klar over at Stryn pr. i dag er ei sterkare merkevare enn Nordfjord. Stryn er eit kjent namn som mange assosierer noko med. For eksempel er sommarski for mange synonymt med Stryn. Effekten blir også forsterka ved at bedrifter som Moods of Norway brukar Stryn aktivt i marknadsføringa si. Uansett om namnet på destinasjonsselskapet blir endra, er det viktig å ta vare på dei marknadsmessige gevinstane som ligg i å bruke namnet Stryn i marknadsføringa av regionen. Eit anna element i ei eventuell namneendring er bruken av «reisemål». Dei fleste andre har gått bort frå denne nemninga, og brukar no «destinasjon» eller «visit». Dette må også

5 takast med i vurderinga av kva som skal vere RS&N sitt namn i framtida. Styret i Reisemål Stryn & Nordfjord ber med dette om at medlemsbedriftene og kommunane engasjerer seg! Bruk gjerne den interne Facebook-gruppa < eller send innspel på e-post til mail@nordfjord.no <mailto:mail@nordfjord.no> Køyr debatt! Ta også gjerne direkte kontakt med styremedlemene eller administrasjonen. Med vennleg helsing Styret i Reisemål Stryn & Nordfjord Frode Briksdal (styreleiar), frode@briksdalsbre.no <mailto:frode@briksdalsbre.no> Sissel Loen, sissel@alexandra.no <mailto:sissel@alexandra.no> Torunn Skarstad, torunn.skarstad@ssf.no <mailto:torunn.skarstad@ssf.no> Thomas Bickhardt, thomas@bickfoto.no <mailto:thomas@bickfoto.no> Stein Bjørhovde, stein@bas.no <mailto:stein@bas.no> Jens Brokmann (1. vara), post@raftevold.no <mailto:post@raftevold.no> Synnøve Aabrekk (2. vara), synnove@segel.no <mailto:synnove@segel.no> -- This message has been checked by ESVA and is believed to be clean.

6 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Formannskap Kommunestyre Endelig vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 13/1707 Saksnummer Saksansvarlig: Norvall Bakke Val av pensjonsordning for folkevalgte frå januar 2014 Rådmannens innstilling Dei folkevalde vert innlemma i kommunens ordinære tenestepensjonsordning for tilsette frå 1. januar Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Forskrift 2012 nr 1121 om endring i forskrift om pensjonsordning for folkevalt i kommunar og fylkeskommunar. Bakgrunn for saken Nye pensjonsreglar for lokale folkevalde trer i kraft frå 01.januar Ein viser her til Forskrift 2012 nr om endring i forskrift om pensjonsordninga for folkevalde i kommunar og fylkeskommunar. Dei nye reglande gir kommunar og fylkeskommunar høve til å ha ei pensjonsordning som i stor grad er lik den pensjonsordninga stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemmer har. Kommunen må velje mellom å tilby dei folkevalde opptak i den nye tenestepensjonsordninga for folkevalde eller innlemme dei folkevalde i den ordinære pensjonsordninga for andre tilsette. Saksopplysninger / fakta Informasjon om den nye ordninga Den nye ordninga for folkevalde bygger på dei same prinsippa som ny alderspensjon i folketrygda, og tilsvarar i all hovudsak den nye pensjonsordninga for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer som vart gjeldande frå 1. januar Det vil sei at alle år i arbeid skal gi pensjonsopptening og med det auka pensjonsyting. Vidare vil tidspunktet for uttak av pensjon påverka den årlege pensjonsutbetalinga.

7 Den nye alderspensjonen vert utforma slik at det kvart år blir opptent ein prosent av eit oppteningsgrunnlag (pensjonsgrunnlaget) som vert plassert i ei pensjonsbehaldning. Det er fastsett satsar for opptening i ny ordning. Pensjonsbehaldninga vert bygd opp ved summen av alle pensjonsoppteningar i ordninga. Oppteningssatsen er satt med eit siktemål om å nå eit nivå på ytinga tilnærma lik 66 % av pensjonsgrunnlaget inkludert antatt folketrygd etter 30 år. Alderspensjon skal kunne tas ut fleksibelt frå år etter same prinsipp som i folketrygda. Det vil sei at pensjonen vert høgare jo seinare den tas ut. Ved uttak vert pensjonsbehaldninga delt på eit delingstal som skal representere forventa tal år som pensjonist. Frå og med 1963 kullet vil folketrygda sitt delingstal verta brukt. For årskulla vert det brukt særskilte delingstal fastsett av Statens pensjonskasse. Den nye pensjonsordninga er ei nettoordning, noko som inneber at ein kan ta ut full alderspensjon og jobbe ved sia av. Når ein har pensjonsopptening samtidig med utbetaling av alderspensjon, skal det skje ein omrekning av pensjon årleg. Pensjonsbehaldninga og pensjon under utbetaling skal regulerast etter dei same prinsipp som i folketrygda. Opptente rettar før utbetaling vert regulert i samsvar med lønnsveksten. Alderspensjon under utbetaling vert regulert i samsvar med lønnsveksten, fråtrekt 0,75 %. Ny pensjonsordning skal omfatte alle folkevalde med verv av ein viss storleik. Minstekravet er fastsett i regelverket for ordninga. Uføre- og etterlattepensjon får ingen endring som følgje av ny endringsforskrift og gir same yting og dekning som før. Opptening i gamal ordning Alderspensjon for oppteningstid før 1. januar 2014 følgjer det gamle regelverket og opptente rettar får ein behalde. Frå 1. januar 2014 vert høve til ny/ framleis opptening etter den gamle ordninga for folkevalde lukka. Minstekravet til oppsett pensjon vert 1,6 år for ordningar med 16 år som full opptening. Dersom ein person har opptent i både dagens og ny ordning, vil samla pensjon bli rekna til å tilsvara den pensjon som ville kome til utbetaling dersom all opptening var etter gamal modell. Bruttoordninga vs. nettoordninga Hovudtrekka i dei nye pensjonsreglane er at pensjon skal gis som eit direkte supplement til alderspensjon i folketrygda (nettoordninga), og alle år i arbeid skal telle med. Det gis og høve til å kombinere arbeid og pensjon. Dette er skilnaden frå dagens bruttoordning der pensjonen skal samordnast med folketryda og ein får full opptening etter 16 år. Dagens bruttoordning kan heller ikkje kombinerast med fortsatt arbeid. Forskjellen mellom dagens ordning og ny ordning for folkevalde Tabellen nedanfor gir ei oversikt over hovudskilnadene mellom dagens ordning for folkevalde og ny ordning.

8 Skilnaden mellom ny ordning for folkevalde og ordinær tenestepensjonsordning (TPO) I tabellen nedanfor følgjer ei oversikt over skilnadene mellom ny ordning for folkevalde etter modell for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemmer, og den ordinære ordninga for tenestepensjon som kommunen sine tilsette er omfatta av. I vedlegg til saksutgreiinga har kommunens pensjonsleverandør vist ulike rekneeksempel for å samanlikne ordningane. Ut frå rekneeksempela ser det ut til å være mest gunstig for folkevalde og være i kommunens ordinære tenestepensjonsordning. Vurdering / konsekvenser

9 Dei nye reglande gir kommunar og fylkeskommunar høve til å ha ei pensjonsordning som i stor grad er lik den pensjonsordninga stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemmer har. Kommunen må velje mellom å etablere ei ny ordning for folkevalde tilnærma som den pensjonsordninga stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemmer har, eller innlemme dei folkevalde i den ordinære pensjonsordninga for andre tilsette. Ut frå rekneeksempel utarbeida av kommunens pensjonsleverandør ser det ut til å være mest gunstig for folkevalde og være i kommunens ordinære tenestepensjonsordning. Det vil også krevje mindre administrasjon for kommunen dersom det ikkje blir etablert ei eiga ordning for folkevalde. Rådmannen tilrår at dei folkevalde vert innlemma i kommunens ordinære tenestepensjonsordning for tilsette frå 1. januar Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Regneeksempel saksutredning pensjon folkevalgte fra 2014

10 Noen regneeksempler

11 I forhold til dagens ordning Både ny hybrid- ordning og omlegging til ordinær TPOordning innebærer en innskjerping i forhold til dagens folkevalgt- ordning Ingen av de nye ordningene vil gi samme pensjon etter 16 år som det dagens ordning gjør 16

12 Forutsetninger Når vi skal regne på fremtidig pensjon er det mange usikre faktorer. Det er derfor viktig å huske at dette kun er eksempler som er tenkt å skulle gi et bilde av de ulike ordningene i forhold til hverandre I beregningene er det sett på en person som er født i 1960, som har samme inntekt over alle år, og der årlig regulering på hybriden for hvert år er satt til å være 4 % (lønnsvekstfaktor) G = i beregningene

13 I realiteten vil disse faktorene svinge fra år til år, og resultatet vil da bli annerledes. Denne modellen er således veldig forenklet, men er som sagt ment å brukes kun som en illustrasjon Dagens folkevalgt- ordning blir sett opp mot de fremtidige alternativene; Hybrid og TPO- ordning

14 Det er ikke mulig med opptjening i dagens ordning etter , men den er tatt med for illustrasjonens skyld For hybrid- modellen er det lagt til grunn en prognose for delingstall fra nav.no. Delingstallet er for en som er født i 1960, og som tar ut pensjon når personen fyller 65 år For dagens ordning og TPO- ordningen er det netto utbetaling fra oss som viser i grafen (fratrukket beregnet folketrygd). Beregningene er gjort med forutsetning om at vedkommende har samme lønn hele karrieren, og blir stående innmeldt i ordningen. Det er derfor ikke lagt til grunn noen regulering etter full opptjening 19

15 Årslønn på 7 G ( ) 7G = Dagens folkevalgtordning (lukkes ) Årlig pensjon Hybrid TPO TPO- ordningen er her regnet på 30- deler

16 Om grafen Som vi ser er det en vesentlig forskjell mellom modellene. TPO er en bruttoordning med lineær opptjening, mens hybrid- modellen gir årlig opptjening der årlig sparing og regulering gir et siktemål på 66 % pensjon etter 30 års opptjening TPO- ordningen gir ingen opptjening etter 30 år Hybrid- modellen stiger så lenge den ansatte er i arbeid (med både innskudd og regulering), og gir således en god korrelasjon mellom arbeid og pensjon Hybrid- modellen krysser med den ordinære TPOordningen etter ca. 30 år 21

17 Det er viktig å huske på at dersom TPO- ordningen blir en oppsatt rett, vil den bli regnet på 40- deler og ikke på 30- deler som i disse beregningene. Hybriden vil da bli lønnsom på et tidligere tidspunkt 22

18 Med en inntekt på 9G ( ) 9G = Årlig pensjon Dagens folkevalgtordning (lukkes ) Hybrid TPO TPO- ordningen er her regnet på 30- deler

19 Kommentar Hybriden krysser med TPO- ordningen etter ca. 20 år. Etter det er det Hybrid- ordningen som gir den beste pensjonen 24

20 Og med en inntekt på 12 G ( ) 12G = Årlig pensjon Dagens folkevalgtordning (lukkes ) Hybrid TPO TPO- ordningen er her regnet på 30- deler

21 Kommentar For en person som tjener 12 ganger grunnbeløpet, krysser hybriden med TPO- ordningen atskillig tidligere enn vi har sett ved lavere inntekter Den krysser med TPO- ordningen etter ca. 16 år 26

22 Eksempel 1 Et medlem får et verv som folkevalgt, og blir stående i 4 år Pensjonsgrunnlaget er 7 G ( ) Det legges til grunn en 100 % stilling Medlemmet vil få en årlig pensjon på i den ordinære TPO- ordningen, mens hybrid- ordningen ville gitt en årlig pensjon på En oppsatt rett fra TPO- ordningen regnes på 40- deler istedenfor 30- deler. Årlig pensjon ville da blitt Beløpene for TPO er netto utbetaling fra tjenestepensjonen, fratrukket beregnet folketrygd 27

23 Eksempel 2 Et medlem får et verv som folkevalgt, og blir stående i 8 år Pensjonsgrunnlaget er 8 G ( ) Det legges til grunn en 100 % stilling Medlemmet vil få en årlig pensjon på i den ordinære TPO- ordningen, mens hybrid- ordningen ville gitt en årlig pensjon på En oppsatt rett fra TPO- ordningen regnes på 40- deler istedenfor 30- deler. Årlig pensjon ville da blitt Beløpene for TPO er netto utbetaling fra tjenestepensjonen, fratrukket beregnet folketrygd 28

24 Eksempel 3 Et medlem får et verv som folkevalgt, og blir stående i 12 år Pensjonsgrunnlaget er 8 G ( ) Det legges til grunn en 100 % stilling Medlemmet vil få en årlig pensjon på i den ordinære TPO- ordningen, mens hybrid- ordningen ville gitt en årlig pensjon på En oppsatt rett fra TPO- ordningen regnes på 40- deler istedenfor 30- deler. Årlig pensjon ville da blitt Beløpene for TPO er netto utbetaling fra tjenestepensjonen, fratrukket beregnet folketrygd 29

25 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Formannskap Kommunestyre Endelig vedtak i: Formannskap Møtedato Arkivsaknr.: 13/1545 Saksnummer 108/13 106/13 Saksansvarlig: Øystein Solheim Forskrift om vann og avløpsgebyr i Vågsøy kommune Rådmannens innstilling Formannskapet legger forslag til endring av «Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vågsøy kommune» datert ut til offentlig ettersyn Formannskap Møtebehandling: Ingen merknader. Votering Rådmannens innstilling til vedtak enstemmig vedtatt. F-108/13 Vedtak: Formannskapet legger forslag til endring av «Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vågsøy kommune» datert ut til offentlig ettersyn. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument - - Redigert utgave av forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vågsøy kommune. Vedtatt av kommunestyret den i medhold av lov om kommunale vann- og kloakkavgifter 3 og forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer av 10. januar 1995, sist endret 13. juli 2000 Forurensingsforskriften, kapittel 11 Generelle bestemmelser om avløp og kapittel 16 Kommunale vann og avløpsgebyrer. Bakgrunn for saken

26 Gjeldende forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vågsøy kommune er fra Det er behov for en oppdatering av forskriften for å sikre abonnentens rettigheter og plikter, samt tydeliggjøre kommunens forpliktelser overfor abonnementene. Vågsøy kommune innførte i 2013 endrede fakturarutiner i forbindelse med vannmålere. Dette for at alle kommunale gebyrer skal inn i KOMTEK. KOMTEK er et totalkonsept for tjenesteproduksjon og forvaltning innen tekniske tjenester. Disse rutinene må forankres i forskriften for vann- og avløpsgebyr. Saksopplysninger / fakta Endringene i «Forskrift om vann og avløpsgebyr i Vågsøy kommune» er i hovedsak en presisering av den allerede gjeldene forskriften. Den er også ment å tydeliggjøre abonnentens og kommunens plikter og rettigheter. Endringer i forskriften er merket med rød skrift. I avsnittene under er de nye og endrede punktene i listet opp: I 3 under Forbruksgebyr presiseres det at avløpsmengder er lik vannmengder, der disse er tilknyttet off.ledningsnett. I 3 under Gebyrregulativet presiseres det at gebyrregulativet regnes som forskrift, jf forvaltningsloven 2 første ledd c). Dette er enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. I 4 Betalingsplikt forandres det til følgende: - Betalingsplikt gjelder for alle som er definert som abonnent etter definisjonen i 3. Betalingsplikten skal likevel ikke gjelde for ubebygde eiendommer. Etter avtale med grunnbokregistrert eier/fester kan en annen bruker av eiendommen stå som betaler, men grunnbokregistrert eier/fester står likevel ansvarlig. I 5 Rettigheter og plikter forandres det til følgende. Abonnentens plikter å: - Betale vann og avløpsgebyr i den størrelses og til den tid som kommunestyret bestemmer. - Lese av vannmåleren (for de som har det) på tilsendte vannmåleravlesningskort og returnere det til kommunen innen påførte frist. - Innrette seg etter Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Kommunen har krav på å: - Få dekket alle kostnader knyttet til vann og avløpstjenester og som fremkommer av gebyrregulativet. - Kunne vedta å endre forskriften, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som tjenesteleverandør på en god måte. Kommunen plikter å: - Levere vann- og avløpstjenester iht.gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig både for abonnenten og fellesskapet - Informere om innhold i og endringer i vann og avløpstjenesten, som er av betydning for abonnenten. I 8 under Årsgebyr presiseres det følgende: - Årsgebyr for vann og /eller avløp skal betales for eiendommer som er tilknyttet kommunal vanneller avløpsledning. I seksjonerte eiendommer betraktes hvert seksjonsnummer som egen eiendom.

27 - For eiendommer hvor en for tiden ikke har beregningsgrunnlag, dvs måler ikke er installert og arealoppgaver mangler, bemyndiges kommunen inntil videre å fastsette gebyret lik minimumsgebyret mot senere korrigering. Fullt årsgebyr skal innkreves fra og med måneden etter det første av tidspunktene for innflytting eller når brukstillatelse gis. I 8 under Forbruksgebyr presiseres det følgende: - Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Forbruket måles med installert vannmåler. I 9 under Leie av vannmåler presiseres det følgende: - Rådmannen kan fastsette supplerende retningslinjer for installering og bruk av vannmåler. I 11 Midlertidig tilknytning presiseres det følgende: - Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. - For øvrig gjelder kommunens Serviceerklæring I 13 Innbetaling av gebyrer presiseres det følgende: - Ved bruk av vannmåler skal forbruksgebyret betales a-konto basert på forbruket året før. Måleravlesning skjer hvert år og avregning vil skje i 1.termin året etter. I 17 Ikrafttredelse settes dette inn: - Denne forskrift gjøres gjeldende 1.januar 2014 Samtidig oppheves forskrift av For kommunale vann og kloakkgebyrer, Vågsøy kommune Vurdering / konsekvenser Med oppgraderingen av forskriften slik som det her er gjort rede for, har en fått med de nye bestemmelser som har kommet siden den sist vart revidert. Den er også med på å fremme likhetsprinsippet til våre abonnenter og sikre kommunens inntekter. Vedlegg: Forskrift om vann og avløpsgebyr i Vågsøy kommune.docx Forurensingsforskriften, kap. 11 og 16.pdf

28 Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Vågsøy kommune, vedtaksdato Kommunestyre: Vedtatt av kommunestyret den 12. måned 2013 i medhold av lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg 3 og forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004 (sist endret 3. juli 2013) Del 4A Kommunale vann- og avløpsgebyrer 16. I. GENERELLE BESTEMMELSER Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift av 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, sist endret 13. juli Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Vågsøy kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: a. Gebyrregulativ b. Tjenestedeklarasjon (Leveringsvilkår-drikkevann iht. Serviceerklæring og Bestemmelser for bruk og installasjon av vannmålere) c. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Tekniske og administrative bestemmelser. 1 FORSKRIFTENS FORMÅL Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. 2 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 3. 3 DEFINISJONER Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av Plan og bygningslovens 65, 66 og 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Se 8. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og 1 Forskrift om vann og avløpsgebyr,

29 Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Boenhet: Bolig med ett eller flere rom, separat inngang og egen kjøkkendel Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). For alle abonnenter gjelder at avløpsmengder regnes lik vannmengder, der disse er tilknyttet off.ledningsnett. Se 8. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte, eller bolig som kun har innlagt vann via sommervannledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Gebyrregulativet regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av staten, fylket eller kommunen. Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Serviceerklæring Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. Årsgebyr: Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Se 8. 4 BETALINGSPLIKT Betalingsplikt gjelder for alle som er definert som abonnent etter definisjonen i 3. Betalingsplikten skal likevel ikke gjelde for ubebygde eiendommer. Etter avtale med grunnbokregistrert eier/fester kan en annen bruker av eiendommen stå som betaler, men grunnbokregistrert eier/fester står likevel ansvarlig. 2 Forskrift om vann og avløpsgebyr,

30 5 RETTIGHETER OG PLIKTER Abonnentens plikter å: Betale vann og avløpsgebyr i den størrelses og til den tid som kommunestyret bestemmer. Lese av vannmåleren (for de som har det) på tilsendte vannmåleravlesningskort og returnere det til kommunen innen påførte frist. Innrette seg etter Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Kommunen har krav på å: Få dekket alle kostnader knyttet til vann og avløpstjenester som fremkommer av gebyrregulativet. Kunne vedta å endre forskriften, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som tjenesteleverandør på en god måte. Kommunen plikter å: Levere vann- og avløpstjenester iht.gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig både for abonnenten og fellesskapet Informere om innhold i og endringer i vann og avløpstjenesten, som er av betydning for abonnenten. II. VANN- OG AVLØPSGEBYRER 6 GEBYRTYPER Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: Engangsgebyr for tilknytning Årsgebyr Gebyr for leie av vannmåler Gebyr for midlertidig tilknytning Tilleggsgebyr 7 ENGANGSGEBYR FOR TILKNYTNING Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. Kostnader til etablering av vann og avløpsanlegg for feltutbygging og / eller større industrietableringer skal finansieres gjennom særskilte utbyggingsavtaler. 8 ÅRSGEBYR Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler: abonnementsgebyr forbruksgebyr. Årsgebyr for vann og /eller avløp skal betales for eiendommer som er tilknyttet kommunal vanneller avløpsledning. I seksjonerte eiendommer betraktes hvert seksjonsnummer som egen eiendom. 3 Forskrift om vann og avløpsgebyr,

31 Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke en fast andel av kommunens forventede års kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Prosentandelen fremgår av gebyrregulativet. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke en fast andel av kommunens forventede års kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. Prosentandelen fremgår av gebyrregulativet. Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet For eiendommer hvor en for tiden ikke har beregningsgrunnlag, dvs måler ikke er installert og arealoppgaver mangler, bemyndiges kommunen inntil videre å fastsette gebyret lik minimumsgebyret mot senere korrigering. Fullt årsgebyr skal innkreves fra og med måneden etter det første av tidspunktene for innflytting eller når brukstillatelse gis. ABONNEMENTSGEBYR Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring og bolig. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr for næring: Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag. Abonnementsgebyr for bolig: Betales av øvrige abonnenter. FORBRUKSGEBYR Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3. Forbruket måles med installert vannmåler. Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3. Andelen, som vil variere etter forventet brukstid, og omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3/m2] er definert i Gebyrregulativet. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, evt. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3. Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3/m2] er definert i Gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengder regnes lik vannmengde, se dog 7. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. 9 LEIE AV VANNMÅLER For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer av gebyrregulativet Rådmannen kan fastsette supplerende retningslinjer for installering og bruk av vannmåler. 10 AVVIK I ÅRSGEBYRET Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte 4 Forskrift om vann og avløpsgebyr,

32 vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengder (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. 11 MIDLERTIDIG TILKNYTNING Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som skal brukes kun en begrenset periode. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakopling belastes eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Serviceerklæring 12 TILLEGGSGEBYR Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann- og/eller avløpsanlegg innen gitt frist, og der dette medfører merkostnader for kommunen. For at forholdene raskt skal kunne rettes opp, faktureres gebyret så snart som mulig etter at fristen er gått ut og evt. flere ganger inntil kommunens krav er etterkommet. Gebyrets størrelse bestemmes av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knyttet til forholdet. 13 INNBETALING AV GEBYRER Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr faktureres særskilt. Ved bruk av vannmåler skal forbruksgebyret betales a-konto basert på forbruket året før. Måleravlesning skjer hvert år og avregning vil skje i 1.termin året etter. Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Både frakopling og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad, og etter kommunens anvisning. 5 Forskrift om vann og avløpsgebyr,

33 III. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 14 INNKREVING AV GEBYRER Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. 15 VEDTAKSMYNDIGHET Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret. 16 KLAGE Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i Forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningslovens 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. 17 IKRAFTTREDELSE Denne forskrift gjøres gjeldende 1.januar 2014 Samtidig oppheves forskrift av For kommunale vann og kloakkgebyrer, Vågsøy kommune 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidende 6 Forskrift om vann og avløpsgebyr,

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51