Disponeringsskriv til underliggende enheter for Politidirektoratet,

Transkript

1 Disponeringsskriv til underliggende enheter for 2016 Politidirektoratet,

2 1. INNLEDNING Referanser Oppdragsdialog MULIGHETER OG HOVEDUTFORDRINGER I MÅL, STYRINGSPARAMETERE OG OPPDRAG Mål og prioriteringer Styringsparametere og oppdrag politidistrikt Styringsparametere og oppdrag særorgan Styringsparametere og oppdrag til øvrige underliggende enheter RESSURSER Budsjettrammer Årsverk NÆRPOLITIREFORMEN GENERELLE/ADMINISTRATIVE FØRINGER HMS-arbeid Fullmakter anskaffelser, EBA og styring og utvikling av lokal IKT Budsjettfullmakter Diverse STYRINGSDIALOG OG RAPPORTERING Styringsdialogmøter i Rapportering VEDLEGG

3 1. INNLEDNING Disponeringsskrivet er Politidirektoratets viktigste styringsdokument til underlagte enheter for driftsåret. Disponeringsskrivet skal bygge på og konkretisere planforutsetningene gitt i plan- og rammeskrivet og styringsdialogmøtene mellom Politidirektoratet og underliggende enheter. Videre skal skrivet omsette og konkretisere mål og oppgaver fra Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev. Kapittel 2 gir en kort oppsummering av mulighetene og hovedutfordringene for politi- og lensmannsetaten. I kapittel 3, med tilhørende vedlegg, fremgår prioriteringer, mål, oppdrag og resultatkrav for politidistrikt, særorgan og øvrige underliggende enheter. I kapittel 4 fremgår overordnede budsjettrammer for den enkelte enhet, samt tildeling av nye årsverk. I kapittel 5 omtales nærpolitireformen. I kapittel 6 fremgår generelle/administrative føringer og kapittel 7 omhandler styringsdialog og rapportering. Disponeringsskrivet ikke er uttømmende for hvilke oppgaver politi- og lensmannsetaten skal utføre. Utover de krav og prioriteringer som omtales i disponeringsskrivet, legger Politidirektoratet til grunn at den løpende virksomheten videreføres innenfor gjeldende regelverk og instrukser. 1.1 Referanser Økonomireglementet Tildelingsbrev 2016 fra Justis og beredskapsdepartementet Prop. 1 S ( ) og Tillegg 1 ( ) Plan- og rammeskrivet for 2016 Riksadvokatens mål og prioriteringsrundskriv 1.2 Oppdragsdialog Politidirektoratet gir sitt formelle oppdrag til underlagte enheter for driftsåret i disponeringsskrivet. Politidirektoratet vil i løpet av driftsåret løpende ha fagdialog med underlagte enheter om tolkning av oppdrag, valg av tiltak og metoder samt om den generelle ivaretakelsen av driftsoppgaver. Fagdialogen skal foregå innenfor de ressursmessige rammer som er definert i disponeringsskrivet. Dersom Politidirektoratet har behov for å gi underliggende enheter ytterligere oppdrag, presiseringer eller endringer i de ressursmessige forutsetningene for driften, vil dette komme som nummererte rettelser og tillegg til disponeringsskrivet. Dersom underlagte enheter tar på seg oppdrag som ikke er utledet av disponeringsskrivet med påfølgende rettelser og tillegg, gjøres dette innenfor egen budsjettramme. 3

4 4 2. MULIGHETER OG HOVEDUTFORDRINGER I 2016 Norsk politi er med Nærpolitireformen inne i sin mest gjennomgripende endringsprosess på mange tiår. Reformen gir politiet nye muligheter til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer, og skal sette politiet i stand til å yte bedre polititjenester. Politi- og lensmannsetaten har de senere år blitt betydelig styrket i form av flere stillinger, omstillingsmidler i forbindelse med Nærpolitireformen og særskilte bevilgninger til prioriterte kriminalitetsområder. De ansatte er politiets viktigste ressurs og opptrappingen i politibemanningen gir mer ressurser til å forebygge og bekjempe kriminalitet på prioriterte områder som vold og overgrep mot barn, gjennomføre Nærpolitireformen og møte migrasjonssituasjonen. Styrking av budsjettet, gjennomføring av reformen og nedgang i registrert kriminalitet gir politi- og lensmannsetaten et godt utgangspunkt for å levere gode polititjenester til publikum. I dagens samfunn er det flere overordnede utviklingstrekk som påvirker innbyggernes sikkerhet og opplevde trygghet. Kriminaliteten går i retning av å bli mer kompleks og dynamisk. Den alvorlige kriminaliteten er i større grad enn tidligere organisert og grenseoverskridende. I tillegg er trusselbildet mer dynamisk og påvirkes i stor grad av internasjonale forhold. Publikums forventninger og tillit til politiet er i endring. Samfunnet blir mer heterogent og tilliten til politiet varierer i ulike lag av befolkningen. I tillegg har publikum andre forventninger til kommunikasjon og samhandling med politiet enn tidligere. Publikums endrede forventninger henger tett sammen med den raske teknologiske utviklingen som preger samfunnet. Den teknologiske utviklingen skaper muligheter for mer kunnskapsbasert og mobilt politiarbeid, men utviklingen gjør det også svært synlig og kritisk at politiet preges av et stort etterslep på IKT-området. I 2016 og i de kommende årene står politi- og lensmannsetaten overfor en rask og kompleks samfunns- og kriminalitetsutvikling, samtidig som det skal gjennomføres en rekke endringstiltak. I en situasjon der virksomheten utsettes for høye forventinger til endring, er det fare for overfokusering på leveranse på enkeltstående endringstiltak fremfor helhetlig utvikling og gevinstrealisering. Det er også en utfordring å balansere høye forventinger til endring og nødvendig daglig drift. I en slik situasjon er det spesielt viktig at både ledere og medarbeidere utviser forståelse for sin rolle som en del av en større virksomhet som har som hovedmål å sørge for rettssikkerhet og trygghet i samfunnet. Helhetstenkning, åpenhet, god informasjonsflyt og samhandling mellom enhetene i virksomheten blir avgjørende for politi- og lensmannsetatens evne til å levere gode tjenester til publikum de nærmeste årene. I 2016 er det særlig tre faktorer som vil ha innvirkning på virksomhetens evne til å levere trygghet og rettssikkerhet til publikum: migrasjonssituasjonen, gjennomføringen av utvalgte elementer i nærpolitireformen og stramme budsjettmessige rammebetingelser. Migrasjonspresset på Europa er for tiden rekordhøyt. Ifølge "Frontex Risk analysis 2016", har medlemsland rapportert at det i 2015 er avdekket over ulovlige grenseoverganger langs de ytre grensene. Antallet er mer enn seks ganger så høyt som antallet rapportert til Frontex i Andelen migranter som vil komme til Norge i 2016

5 er vanskelig å forutse, fordi vår geografiske plassering gjør at blant annet politiske beslutninger om grensekontroll i våre naboland har en sterk innvirkning på reiserutene til Norge. I 2016 vil dermed migrasjonssituasjonen utgjøre en stor usikkerhetsfaktor for politi- og lensmannsetaten, og vil kunne kreve raske omstillinger og omprioriteringer i organisasjonen. Som en del av nærpolitireformen skal ny politidistriktstruktur med 12 distrikt implementeres i 2016, og det skal etableres ny ledelse i de 12 distriktene. Dette er prosesser som vil kreve mye i form av ressurser og oppmerksomhet fra ledelsen i politidistriktene. Tross en betydelig budsjettmessig styrkning er handlingsrommet i politiets økonomi begrenset som følge av en relativt høy grad av bindinger i bruken av midlene og økte drifts- og investeringsutgifter, spesielt knyttet til å opprettholde en forsvarlig drift av politiets IKT-systemer. Samtidig åpner det seg muligheter for kostnadsbesparelser og mer effektivt drift, blant annet som følge av nye, større distrikt, og utvikling av politiets felles tjenesteleverandører (PFT og PIT). Det er derfor viktig at hele etaten jobber systematisk med å identifisere og realisere kostnadseffektiviserende tiltak og besparelser i driften, samt utviser nøkternhet i ressursdisponeringen. 5

6 3. MÅL, STYRINGSPARAMETERE OG OPPDRAG 3.1. Mål og prioriteringer Sektormålene for justis- og beredskapssektoren følger tre kjeder; straffesakskjeden, asylkjeden og samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet. Sektormålene fra Justis- og beredskapsdepartementet er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 1 Justis- og beredskapsdepartementets sektormål Straffesakskjeden Asylkjeden Samfunnssikkerhetsog beredskapsområdet - en mer effektiv straffesakskjede - styrke forebyggingen av kriminalitet - redusere alvorlig kriminalitet - raskere avklaring av identitet - raskere retur - redusere sårbarhet i samfunnet - kunnskapsbasert forebygging - styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering - bedre ledelse og styrket ledelseskultur Prioritert omstillingsarbeid i gjennomføre nærpolitireformen Følgende områder skal særlig prioriteres i 2016: Nærpolitireformen Opprettholde tjenesteproduksjonen og på enkelte områder forbedre tjenesteproduksjonen Styrke etterforskningen God, sikker og effektiv håndtering av migrasjonssituasjonen Nærpolitireformen Fra ble politidistriktstrukturen endret fra 27 til 12 politidistrikt er et oppstartsår for oppbygging av de nye politidistriktene, som vil omfatte planlegging og gjennomføring av organisasjons- og personalløpet og arbeidet med lokal struktur. Gjennomføring av nærpolitireformen omhandler også kvalitetsforbedringer og andre strukturelle grep, det vises til omtale av hovedprioritering om å styrke etterforskningen og nærmere omtale av nærpolitireformen i kapittel 5. Opprettholde tjenesteproduksjonen og på enkelte områder forbedre tjenesteproduksjonen Politi- og lensmannsetaten skal i 2016 etterstrebe å opprettholde tjenesteproduksjonen innenfor hele saksporteføljen. Dette målet omfatter tjenester til publikum som utføres av politidistrikt og særorgan, men som ikke omtales særskilt i disponeringsskrivets generelle del. Som følge av den store aktivitets- og oppdragsmengden som treffer etaten i 2016 aksepterer Politidirektoratet noe lavere produktivitet innenfor ikke-prioriterte saksområder. For enkelte sakstyper innenfor sivil rettspleie og politiets forvaltningsoppgaver har det vært en økning i saksmengden de siste årene. I forbindelse med etablering av nye politidistrikt bør 6

7 distriktene etterstrebe effektivisering og synergieffekter i håndteringen av denne økte saksmengden. På enkelte områder skal tjenesteproduksjonen forbedres. Politi- og lensmannsetaten skal levere bedre resultater innenfor tilrettelagte avhør av barn. For å styrke innsatsen med å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og andre særlig sårbare, er statens barnehus og politiets etterforskningskapasitet når det gjelder denne sakstypen betydelig styrket i Politidirektoratet forventer en betydelig forbedring av resultatene innenfor dette området og et systematisk arbeid for å forbedre politiets tjenesteproduksjon innenfor dette området. Videre skal antallet restanser reduseres og forebygging og etterforskning i saker som omhandler seksuelle overgrep, grov vold og annen integritetskrenkende kriminalitet skal prioriteres. I tillegg skal politiet gjennom konkrete tiltak styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet, IKT-kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet både kapasitets- og kompetansemessig. Tiltakene omfatter blant annet opprettelsen av et analyse- og etterretningssenter ved ØKOKRIM og to nye senter for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet i Agder og Trøndelag. I tillegg skal tiltakene i Justis- og beredskapsdepartementets strategi for å bekjempe IKT-kriminalitet følges opp, gjennom utarbeidelse av en nasjonal trusselvurdering av IKT-kriminalitet og forslag til en modell for forebygging og etterforskning av IKTkriminalitet. Politidirektoratet oppfordrer videre politidistriktene til å benytte eksisterende videreutdanningstilbud for å styrke kompetansen innenfor økonomisk kriminalitet og IKTkriminalitet. Styrke etterforskningen En styrking av etterforskningen innebærer å heve kvaliteten og effektiviteten på etterforskningsarbeidet og styrke etterforskningsfeltets posisjon og status gjennom hele straffesakskjeden. Arbeidet skal gi bedre tjenester til publikum og sikre bedre ivaretakelse av medarbeiderne. Politidirektoratet har i samråd med riksadvokaten utarbeidet et utkast til en handlingsplan for et løft av etterforskningsområdet for perioden Målsetningen for 2016 er å etablere en grunnmur for kvaliteten i etterforskningsarbeidet, og det er rettet særlig oppmerksomhet mot ledelse og kompetanse, og nasjonal utrulling av "politiarbeid på stedet". Det vil komme ytterligere oppdrag som følge av iverksetting av planlagte tiltak i handlingsplanen. Styrkingen av etterforskningen gjenspeiles også i betydelige tilførsler av årsverk til dette fagområdet, jf. pkt. 4.2, og en skjerping av resultatkravene på prioriterte områder innenfor straffesakskjeden, jf. avsnitt ovenfor. God, sikker og effektiv håndtering av migrasjonssituasjonen Høsten 2015 har det vært en ekstraordinær migrasjonssituasjon i Norge. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan situasjonen vil utvikle seg videre. Politiets overordnede målsetninger innenfor asylkjeden er å avklare identiteten til de som søker asyl, bidra til at færrest mulig oppholder seg ulovlig i landet, bidra til at færrest mulig uten beskyttelsesbehov søker asyl, samt å minimere samfunnets kostnader forbundet med ulovlig opphold. 7

8 3.2. Styringsparametere og oppdrag politidistrikt Politidirektoratet har foretatt en endring i det sentrale PSV-oppsettet for politidistriktene. Formålet med endringene i PSV har vært å bli tydeligere på hva som er prioritert, hvilke mål som skal oppnås, sikre at målene er i tråd med føringene fra Justis- og beredskapsdepartementet, samt å styre politidistriktene på disse målsettingene. Tabell 2 viser mål, delmål og indikatorer i det nye PSV-oppsettet. Indikatorer markert med kursiv er særlig prioriterte områder i 2016, jf. kapittel 3.1. Politidirektoratet understreker at ambisjonsnivået på disse indikatorene må opprettholdes. For å imøtekomme utfordringene med en rask og kompleks samfunns- og kriminalitetsutvikling skal politiet i 2016 starte arbeidet med en nasjonal trusselvurdering om forventet kriminalitet, som skal inngå som beslutningsstøtte for nasjonale prioriteringer. Kripos vil få i oppdrag å lede dette arbeidet. De lokale etterretningsproduktene fra politidistriktene (jf. styringsindikatoren "strategisk etterretningsprodukt") skal inngå som informasjonsgrunnlag i de nasjonale vurderingene. Nasjonale etterretningsbehov i forbindelse med dette vil følge i eget brev. 1 Den politioperative beredskapen skal videreføres på dagens nivå. Årsresultatene for responstid i 2015 ligger til grunn for resultatkravene til politidistriktene i Politidirektoratet viser for øvrig til Plan- og rammeskriv 2016 hvor Politidirektoratet ber om etterretningsprodukter som særlig understøtter innsatsen for å forebygge og etterforske seksuelle overgrep, grov voldskriminalitet og annen integritetskrenkende kriminalitet.

9 Tabell 2 Mål, delmål og indikatorer i PSV for politidistriktene Mål Delmål Indikatorer Kunnskapsbasert politiarbeid Utarbeide og anvende etterretningsprodukter Strategisk etterretningsprodukt 2 En effektiv straffesakskjede Økt effektivitet i straffesaksarbeidet IPA>3mnd IPA>12mnd Tilrettelagte avhør Saksbehandlingstid voldtekt Saksbehandlingstid vold Saksbehandlingstid u/18 Økt kvalitet i straffesaksarbeidet Statsadvokatens evaluering Redusere alvorlig kriminalitet Reduksjon i alvorlig kriminalitet Forebygge kriminalitet og ulykker Styrke arbeidet med kunnskapsbasert forebygging Styrke arbeidet med å benytte forvaltningshjemler til å forebygge kriminalitet og ulykker Oppklaring seksuelle overgrep Oppklaring grov vold Oppklaring integritetskrenkende kriminalitet 3 Narkotikasaker Inndragning Ungdomsstraff SARA Målrettede politikontroller Bekymringsmeldinger Raskere retur Uttransportering med tvang Uttransporter 4 Lav sårbarhet i samfunnet God samhandling i beredskap og krisehåndtering Forebygge, avverge og håndtere alvorlige trusler og hendelser Samhandle systematisk internt og med relevante samarbeidsaktører Responstid Beredskapsplaner PLIVO 2 Det vil være litt ulike rapporteringer knyttet til denne indikatoren for hvert tertial. 1. tertial skal politidistriktet registrere en prosessbeskrivelse for utarbeidelse av etterretningsproduktet, i henhold til Politidirektoratets "Bestilling av etterretningsoppdrag". Prosessbeskrivelsen vil vurderes av Politidirektoratet. 2. tertial skal politidistriktet registrere selve etterretningsproduktet. 3. tertial skal politidistriktet rapportere på effekten av etterretningsproduktet. 3 I forbindelse med rapportering knyttet til seksuelle overgrep, grov vold og annen integritetskrenkende kriminalitet ber Politidirektoratet om at politidistriktene vurderer tiltak i egen forebyggingsplan, jf. Plan- og rammeskriv for Planforutsetningene som er lagt til grunn i budsjettet for 2016 er basert på 7800 uttransporter. Politidirektoratet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om konsekvenshåndteringen av det økte resultatkravet på 9000 uttransporter, jf. tildelingsbrev s. 16. Politidirektoratet vil komme tilbake med oppdatert informasjon i presiseringer/rettelser til disponeringsskrivet. 9

10 Rettssikkerhet for arrestanter Reduksjon i antall barn i arrest Barn i arrest Reduksjon i oversitting i arrest Oversitting i arrest Publikum skal ha tillit til politiet Opprettholde tillit i reformperioden Tillit Politidirektoratet viser til vedlegg for nasjonale resultatkrav og resultatkrav for det enkelte distrikt på PSV-indikatorene. Beskrivelse av de ulike indikatorene er også tilgjengeliggjort under informasjonsfanen i PSV. For å imøtekomme pålegg og føringer og for å sikre relevant styringsinformasjon gis det i tillegg noen nye oppdrag til politidistriktene i Disse oppdragene, samt andre rapporteringskrav fremgår av vedlegg "Nye oppdrag" og "Rapporteringskrav/videreføring av oppdrag" Styringsparametere og oppdrag særorgan Nærpolitireformen vil kunne få betydning for politidistriktenes behov for bistand fra særorgan i reformperioden. Tjenesteproduksjonen skal opprettholdes i hele etaten, og særorgan skal bidra for å forbedre tjenesteproduksjonen innenfor de prioriterte kriminalitetsområdene i den grad det faller inn under særorganets fagområder. Politiets utlendingsenhet har et særskilt ansvar for håndtering av migrasjonssituasjonen, mens øvrige særorgan også vil måtte bidra i dette arbeidet innenfor sine fagområder. Særorganene har i hovedsak fire overordnede ansvarsområder: 10 Tjenester til publikum/egne saker Bistandsrollen Fag- og metodeansvar Behandlingsansvar I styringsdialogmøtene med særorganene i 2015, har Politidirektoratet drøftet ambisjoner innenfor disse fire ansvarsområdene. Politidirektoratet ønsker å videreutvikle dette i styringsdialogen i 2016 gjennom blant annet å etablere gode styringsparametere/indikatorer for det enkelte særorgan. Det skal gjennomføres en egen utredning om fremtidig organisering av særorganene, jf. Prop. 61 LS ( ). Dette arbeidet vil trolig starte opp i løpet av Politidirektoratet vil komme tilbake med informasjon når denne foreligger. Alle særorgan må påregne å bistå i forbindelse med dette utredningsarbeidet. Nedenfor gis en kort, overordnet beskrivelse av hvordan de ulike særorgan berøres av de overordnede målene og prioriteringene for politi- og lensmannsetaten i Det vises til særskilt vedlegg for den enkelte enhet for de konkrete styringsparametere og oppdrag. Det

11 vises også til vedleggene "Nye oppdrag" og "Rapporteringskrav/videreføring av oppdrag" for øvrige oppdrag og rapporteringskrav som også treffer særorgan. Kripos Kripos har som hovedmål å forebygge og bekjempe organisert og annen alvorlig kriminalitet, og har et særskilt ansvar for utvikling og forvaltning av fag og metode i etaten. Kripos er kontaktpunktet mellom norsk og utenlandsk politi og har en nasjonal rolle for å sikre at internasjonale initiativ og samarbeidsordninger fungerer godt for politiet som helhet. Gjennom bistand og kriminaltekniske undersøkelser skal Kripos bidra til god kvalitet og raskere oppklaring innenfor komplekse og alvorlige saker. Det skal i 2016 rettes særlig oppmerksomhet mot de prioriterte kriminalitetsområdene. ØKOKRIM ØKOKRIM er en felles kompetanseenhet for politi- og lensmannsetaten som har ansvar for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Enheten har et særskilt ansvar for utvikling og forvaltning av fag og metode i etaten. I 2016 skal trusselvurderingen for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet legges til grunn for prioritering av saksinntaket, samtidig som det skal fokuseres på balanse mellom inntak av egne saker og bistand til politidistriktene. Utrykningspolitiet Utrykningspolitiet er en felles kompetanseenhet i politi- og lensmannsetaten innenfor trafikkfag og trafikksikkerhetsarbeid, med særskilt ansvar for utvikling av fag og metode i etaten. Utrykningspolitiet skal bidra til å forebygge og bekjempe kriminalitet og ulykker på veg. I tillegg skal enheten være en beredskapsressurs for politidistriktene, og yte annen bistand til politidistriktene etter avtale med Politidirektoratet. I 2016 skal tjenesteproduksjonen minst opprettholdes på samme nivå som i Politiets utlendingsenhet Politiets utlendingsenhet er en felles kompetanseenhet i politi- og lensmannsetaten innenfor utlendingsfeltet. Den ekstraordinære migrasjonssituasjonen vil få særskilt innvirkning på Politiets utlendingsenhets oppdragsløsning i 2016 innenfor alle hovedoppgavene: registrering av asylsøkere, fastsettelse av identitet, retur av personer uten lovlig opphold i riket og drift av Politiets utlendingsinternat på Trandum. Som en følge av usikkerheten knyttet til antallet ankomster av asylsøkere blir fleksibilitet i ressursdisponeringen avgjørende for Politiets utlendingsenhet i En sikker og effektiv registrering skal prioriteres så langt det er nødvendig av hensyn til nasjonal sikkerhet, og for å unngå unødvendig realitetsbehandling av asylsaker. Retur av personer uten lovlig opphold skal fortsatt ha høy prioritet Styringsparametere og oppdrag til øvrige underliggende enheter Under dette punktet gis en kort, overordnet beskrivelse av hvordan de øvrige underliggende enheter berøres av de overordnede målene og prioriteringene for politi- og lensmannsetaten i Politidirektoratet viser til særskilt vedlegg for den enkelte enhet for konkrete styringsparametere og oppdrag. Det vises også til vedleggene "Nye oppdrag" og 11

12 "Rapporteringskrav/videreføring av oppdrag" for øvrige oppdrag og rapporteringskrav som også treffer øvrige underliggende enheter. Politihøgskolen Politihøgskolen skal levere tjenester innenfor de tre hovedområdene utdanning, forskning og formidling. Oppdragene Politidirektoratet gir til Politihøgskolen skal understøtte de prioriteringer og oppdrag som formidles politi- og lensmannsetaten for øvrig. For 2016 vil dette blant annet omfatte opplæring i forbindelse med implementering av nærpolitireformen. Nasjonalt ID-senter Nasjonalt ID-senter er et ekspertorgan som skal bistå og samarbeide med aktører innen offentlig forvaltning. Nasjonalt ID-senter skal gi råd og yte bistand i saker om ID. Sett i lys av den utfordrende migrasjonssituasjonen, og Justis- og beredskapsdepartementets hovedmål om raskere avklaring av identitet og raskere retur, blir Nasjonalt ID-senters rolle som rådgiver og bistandsyter ovenfor politiet og andre etater i utlendingsforvaltningen særlig viktig i Namsfogden i Oslo Den overordnede målsettingen for Namsfogden i Oslo er å sikre partenes rettssikkerhet innenfor den sivile rettspleie. I 2016 skal tjenesteproduksjonen i hovedsak opprettholdes på tilsvarende nivå som i I tillegg skal Namsfogden i 2016 prioritere å sørge for oppdatert informasjon og veiledning om saksfeltene knyttet til den sivile rettspleien på KO:DE. Grensekommissariatet Grensekommissariatet har som hovedoppgave å føre tilsyn med at Grenseavtalen og andre avtaler mellom Norge og Russland som regulerer grenseforholdene bli overholdt av begge parter. Politiets fellestjenester Politiets fellestjenester skal sørge for kostnadseffektive tjenesteleveranser innenfor materiell/forsyning, anskaffelser, juridisk, EBA og administrative støttetjenester. I 2016 har Politiets fellestjenester et særlig ansvar for å planlegge og gjennomføre sentralisering av nasjonale felles administrative tjenester innenfor anskaffelser, eiendom og lønn og regnskap (REAL-prosjektet). Politiets IKT-tjenester Politiets IKT-tjenester (PIT) har ansvaret for å sikre stabil og sikker tilgjengelighet for politiets IKT-løsninger. I 2016 vil hovedfokuset være på sikkerhetsarbeidet, realisering av nødvendige IKT-endinger som følge av nærpolitireformen (PNP) og gjennomføring av prosjekt "Helhetlig styring og organisering av IKT" (HSO), samt å etablere "Senter for overvåkning og support 24/7". I tillegg skal Politiets IKT-tjenester levere ressurser til den resterende utviklingsporteføljen. Dette vil medføre at generell forvaltning reduseres til minimum. Politiets IKT-tjenester skal være en totalleverandør av IKT i etaten. Der tjenesteleverandøren foreløpig ikke ivaretar denne rollen, skal Politiets IKT-tjenester ivareta et premissgivende ansvar for de aspektene som påvirker senere support, drift, forvaltning og 12

13 videreutvikling. Politiets IKT-tjenester vil på vegne av politiet enten produsere sine tjenester internt, eller benytte markedet i de tilfeller dette er mest lønnsomt for politiet. Alle bestillinger eller behov for endringer av tjenestene skal styres av Politidirektoratets IKTavdeling. 13

14 4. RESSURSER 4.1. Budsjettrammer Som følge av regjeringens pålegg om 0,7 % ABE-tiltak 5, reduseres rammen til alle underliggende enheter tilsvarende. Politidirektoratet forutsetter at underliggende enheter arbeider aktivt med å identifisere effektiviseringstiltak som forhindrer at dette blir et rammekutt. I tillegg er det nødvendig å redusere rammen til alle underliggende enheter med ytterligere 1 % for å finansiere felles nasjonale utviklingstiltak og driftsoppgaver. Tabell 3 Budsjett 2016, kap. 440 post 01 Enhet Kroner Øst Oslo Innlandet Sør-Øst Agder Sør-Vest Vest Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Foreløpig ikke fordelt Sum politidistrikt Utrykningspolitiet Kripos ØKOKRIM Politiets IKT-Tjenester Politiets Fellestjenester PU Namsfogden i Oslo Nasjonalt ID-senter PHS (belastningsfullmakt) Sum særorgan/andre Sum underliggende enheter POD Intern drift POD Felles nasjonale driftsutgifter og mindre utviklings tiltak Avbyråkratiserings- og effektiviseringstiltak. 14

15 Sum interndrift POD og nasjonale driftsutgifter og prosjekter Utviklingsportefølje øremerket andel Utviklingsportefølje ordinær andel Sum utviklingsporteføljen POD Teknisk reserve Totalt beløp I vedlegg "Rammefordeling 2016" gis en samlet oversikt over budsjettrammer og justeringer for den enkelte enhet. Nærmere beskrivelse av budsjettet for den enkelte enhet og eventuelle øremerkinger fremgår av vedlegg. Fakturering nødnett Fra og med 2016 vil fakturering for brukerbetaling for nødnett skje direkte mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og underliggende enheter. Reduksjon i budsjettrammen i 2015 for å finansiere nødnett, vil føres tilbake til underliggende enheter i 2016 som følge av denne endringen. Kostnadsøkningen for nødnett fra 2015 til 2016 forutsettes finansiert av den enkelte berørte enhet. Justering i forbindelse med innføring av nettoføringsordning for merverdiavgift (MVA) I forbindelse med innføring av nettoføringsordningen for MVA, ble det en differanse mellom det forhåndsberegnede trekket og resultatet for Fordelingen av trekket for nettoføringsordningen blir i 2016 justert i samsvar med resultatet for Arbeidsgiveravgift I Plan- og rammeskrivet for 2016 planla Politidirektoratet å differensiere for arbeidsgiveravgift i forbindelse med tildeling av midler for nye årsverk. Denne differensieringen er ikke hensyntatt ved tildeling for Grunnberedskap IP3 og IP4 Satsingen på økt antall IP3 til utrykningsenhetene i politidistriktene opprettholdes. Det gis en kompensasjon på kroner for hver kandidat politidistriktet sender på kurs. Kompensasjonen utbetales etterskuddsvis av Politidirektoratet. Politidirektoratet viderefører ordningen med kompensasjonsmidler for de 8 ekstra timene i vedlikeholdstrening for IP4 6. Etablering av spesialiserte grupper mot menneskehandel Tildelte midler i 2015 til etablering av spesialiserte etterforskningsteam for å bekjempe menneskehandel videreføres i Oslo, Agder, Sør-Vest, Vest og Trøndelag politidistrikt i Justis- og beredskapsdepartementet har i tildelingsbrevet for 2016 gitt oppdrag om å opprette dedikerte team i alle politidistrikt. Politidirektoratet vil gå i dialog med øvrige 6 Kompensasjonsbeløpet per person har blitt redusert fra 5133 til 4516 kroner. 15

16 politidistrikt om hvordan spesialiserte etterforskningsteam mot menneskehandel kan operasjonaliseres i alle distrikt. Endelige føringer for hvordan oppdraget skal operasjonaliseres vil komme i presiseringer/rettelser til disponeringsskrivet. Økt innsats mot arbeidsmarkedskriminalitet De tre etablerte enhetene for bekjempelse av arbeidsmarkedskriminalitet i Bergen, Oslo og Stavanger videreføres i I tillegg er det bevilget midler til etablering av to nye enheter i Kristiansand og Trondheim. Tilleggsbevilgning for håndtering av økte asylankomster Med bakgrunn i det økte migrasjonspresset på Europa, det økte antallet asylankomster til Norge høsten 2015 og prognosene for ankomster i 2016 er Politi- og lensmannsetaten for 2016 bevilget om lag 270 mill. kroner 7. Denne bevilgningen er videre fordelt til den enkelte enhet der utgiftene treffer. Fordelingen fremgår av tabell 4. Tabell 4 Fordeling av tilleggsbevilgning for håndtering av økte asylankomster PU Kripos Finnmark Øst NID Sum Årsverk Styrking registreringsarbeidet Støttefunksjoner i PU Nedbygging av restanser Spesifiserte områder (sikkerhet) Videreføring av stillinger (høst 2015) ID-arbeid innledende fase Grensebiler Styrking av Kripos (fingeravtrykk mm) PST-stillinger Tjenesteleverandører (PIT og PFT) Sum I tillegg er det lagt til grunn at en andel av nytilsatte andre halvår kan disponeres mot innsats på dette området. Fordelingen må ses i sammenheng med fordelingen av 347 nye årsverk i etaten i 2016, jf. Tabell 3. Barnehus, ny avhørsmodell og etterforskning av overgrepssaker mot barn For å styrke innsatsen med å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og andre særlig sårbare, er statens barnehus og politiets etterforskningskapasitet når det gjelder denne sakstypen styrket med til sammen 83 mill. kroner i I tillegg videreføres de 10 mill. kronene som ble gitt som tilleggsbevilgning til barnehusene i Det vises til vedlegg 7 Beløp justert for avbyråkratisering og effektiviseringstiltak (0,7 %). 16

17 "Rammefordeling 2016" for hvordan midlene er fordelt. Politidirektoratet vil i 2016 gjennomføre en analyse av barnehusene med fokus på blant annet ressurssetting og tilbud Årsverk Det er for 2016 bevilget midler til å ansette 347 nye politistillinger (halvårseffekt, med virkning fra 1. juli). I tillegg er det bevilget ekstra midler for å håndtere migrasjonssituasjonen, samt midler til å styrke bemanningen på barnehusene og innføring av ny avhørsmodell og styrking av etterforsking i overgrepssaker mot barn, jf. delkapittel om budsjettrammer ovenfor. Midlene til styrking av barnehusene og ny avhørsmodell samt håndtering av migrasjonssituasjonen støtter opp under to av hovedprioriteringene i 2016, jf. kap Politidirektoratet legger til grunn at tilføring av nye årsverk benyttes til å styrke de prioriterte områdene, samt at politidistriktene i tillegg vurderer muligheten for å styrke arbeidet med IKT-kriminalitet og økonomisk kriminalitet, jf. tildelingsbrev 2016 s. 17, pkt Forslag til fordeling av de 347 årsverkene er basert på følgende prinsipp: Ressursfordelingsmodell Hoveddelen av stillingene er fordelt etter ressursfordelingsmodellen, som er en forenklet modell av Fürst- og Høverstadmodellen og som i stor grad vektlegger befolkningsgrunnlag, men tar også hensyn til geografi, antall forbrytelser og administrasjon. Reformutfordringer Noen av politidistriktene er tilført stillinger knyttet til reformarbeidet. Dette gjelder distrikt med små synergieffekter ved sammenslåingen og som har særlige behov for ekstra ressurser til å arbeide med implementering av reformen. Særlige behov Noen distrikt/særorgan er tildelt stillinger knyttet til særskilte oppgaver. For Oslo politidistrikt gjelder dette 12 årsverk til beredskapstroppen, jf. Meld. St. 21 ( ), 8 årsverk til styrking av den kongelige politieskorte og 5 årsverk til bombegruppa, jf. tildelingsbrev 2016 s. 23. Kripos er tildelt 4 årsverk til styrking av cold case-enheten og 2 årsverk til generell styrking. Økokrim er tildelt 2 årsverk til generell styrking. Territorialkontroll For å tilfredsstille føringer i Prop. 1 S. ( ) Tillegg 1 vedrørende midler til oppgaver knyttet til økt asylankomst, fordeles en del stillinger øremerket "territorialkontroll". Fordelingen må ses i sammenheng med fordelingen av tilleggsbevilgning for håndtering av økte asylankomster. Omfordeling av UP-stillinger Som følge av endrede forutsetninger i trafikken, med blant annet nedgang i antall trafikkulykker i deler av Østlandet, har det vært en prosess knyttet til en omfordeling av UPstillinger fra politidistriktene Oslo, Øst, Sør-Øst og Agder til politidistrikt på Vestlandet, 17

18 Trøndelag og Nord-Norge. Den endelige omfordelingen synliggjøres i egen kolonne og påvirker det endelige ressursfordelingsforslaget for politidistriktene. Omfordelingen av UP-stillinger innebærer også at ordningen med bistandsstillinger avvikles etter 1. september Politidirektoratet ber om at den praktiske gjennomføringen av omfordelingen avklares i tett dialog mellom UP og politidistriktene. Tabell 5 Fordeling av nye årsverk 2016 Distrikt/særorgan 1) Fordelt iht. ny modell 2) Reform: Små synergieffekter 3) Særlige behov 4) Territorialkontroll Total 347 årsverk Omfordeling av UPstillinger Endelig tildeling 2016 Øst Oslo Innlandet Sør-Øst Agder Sør-Vest Vest Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark * Økokrim Kripos Foreløpig ikke fordelt Totalsum *Virkningstidspunkt for de 9 årsverkene som er tildelt Finnmark må avstemmes mot migrasjonssituasjonen i distriktet. Politidirektoratet vil tildele disse årsverkene som eget rettelse og tillegg til disponeringsskrivet. Nye politistillinger skal primært utlyses som politibetjent 1 rettet mot nyutdannede, men det er anledning til å utlyse stillingene i andre politistillinger (08.305) dersom særlige grunner 8 Disse årsverkene er primært avsatt til analysesenter og enkelte andre prioriterte områder der den konkrete fordelingen vil bli avklart senere. 18

19 tilsier dette. Politidistriktene og særorganene må starte ansettelsesprosessene slik at de nyutdannede tilbys jobb så tidlig som mulig. 19

20 5. NÆRPOLITIREFORMEN Nærpolitireformen skal gjøre politiet bedre rustet til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag. Prop. 61 LS ( ) definerer det overordnede målet for reformen som det følgende: «Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer». Følgende tiltak iverksatt av Politidirektoratet innrammes i dag av nærpolitireformen: Prosjekt nye politidistrikt (PNP) Prosjekt regnskap, EBA, anskaffelser og lønn (REAL) Prosjekt helhetlig styring og organisering av IKT (HSO) Prosjekt ledelse og kompetanse, del av "Etterforskningsløftet" Prosjekt politiarbeid på stedet Lederutvikling og virksomhetsstyring PNP skal koordinere sentrale utrullingstiltak fra de definerte tiltakene i nærpolitireformen. Koordineringen skal legge grunnlaget for at endringsaktiviteter kan planlegges/gjennomføres i tråd med distriktenes samlede gjennomføringskapasitet. Innfasing av ulike prosjekter og tiltak vil avhenge av det enkelte politidistrikts gjennomføringskapasitet. Den konkrete fremdriftsplanen for det enkelte distrikt må avstemmes i det lokale gjennomføringsprosjektet. Koordineringen innebærer også at det lokale gjennomføringsprosjektet i hvert distrikt vil få informasjon og opplæring fra én avdeling i Politidirektoratet, og at det vil brukes lik metodikk for å utarbeide planer, rapportere og samhandle. Det lokale gjennomføringsprosjektet i politidistriktene skal utgjøre Politidirektoratets primære kontaktpunkt i forbindelse med alle reformtiltakene som ikke skal gjennomføres og følges opp som en del av ordinær linje/drift. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de ulike tiltakene i nærpolitireformen. Detaljering og konkretisering av oppdrag knyttet til disse tiltakene vil bli gitt som rettelser og tillegg til disponeringsskrivet. Prosjekt nye politidistrikt 2016 vil være et oppstartsår for å bygge de nye politidistriktene. PNP skal planlegge og gjennomføre en omorganisering fra tidligere 27 til 12 politidistrikt. Sammen med ny organisasjonsmodell skal det også implementeres et utvalg standardiserte funksjoner. I tillegg etableres én ny operasjonssentral (Agder) og IKT-løsninger tilpasses ny distriktstruktur. 20

21 Det stilles krav til gjennomføring av følgende elementer i 2016: Gjennomføre organisasjons- og personalløpet Driftssetting av ny operasjonssentral i Agder Starte etablering av standardisering av prioriterte funksjoner Beslutte inndeling i geografiske driftsenheter Forslag til endring av lokal struktur i alle politidistrikt som grunnlag for videre prosess Prosjekt regnskap, EBA, anskaffelser og lønn REAL-prosjektet skal samle nasjonale støttefunksjoner innen anskaffelser, eiendom og lønn og regnskap hos Politiets fellestjenester. Tidligere er disse områdene håndtert av de ulike driftsenhetene i politiet. Fremover vil tjenestene leveres av Politiets fellestjenester. Samling av de tre støttefunksjonene vil bidra til profesjonalisering og mindre sårbare kompetansemiljøer, effektivisering og standardisering av prosesser på flere nivåer og mer kostnadseffektive administrative fellestjenester for hele etaten. Prosjekt helhetlig styring og organisering av IKT Prosjekt helhetlig styring og organisering av IKT (HSO) skal gjennomføre omorganisering av IKT-området i politiet og overføre ansvaret for drift og forvaltning av lokale IKT-løsninger fra politidistriktene til Politiets IT-tjenester. I prosjektet vil det gjennomføres et personalløp for å overføre medarbeidere som har sin hovedvekt av oppgaver innen IKT. I parallell med personalløpet kartlegges også andre forhold som Politiets IKT-tjenester skal overta ansvaret for fra politidistriktet, hhv. teknologi, avtaler, budsjetter og brukerstøtte. Prosjektet skal bidra til en styring og organisering av IKT-området som sikrer en helhetlig og leveransedyktig IKT-organisasjon. Prosjekt ledelse og kompetanse, del av "Etterforskningsløftet" Prosjektet "Etterforskningsløftet": Ledelse og kompetanse er en del av et helhetlig arbeid med å øke kvaliteten på etterforskningen og straffesaksarbeidet som gjøres i etaten og inngår derfor som en del av nærpolitireformen. Satsingen innebærer etablering av enhetlig og styrt videreutvikling av etterforskningsfaget, årlig obligatorisk opplæring og øvelser, styrking av etterforskningsledelsen i distriktene og tydeligere roller og ansvar. Prosjektet skal gi økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen ved å styrke etterforskningsområdets posisjon, og beholde og kontinuerlig videreutvikle kompetansen og etterforskningsfaget. Prosjekt politiarbeid på stedet Politidirektoratet har besluttet nasjonal innføring av arbeidsformen "politiarbeid på stedet". Politiarbeid på stedet innebærer at førstelinjen utfører etterforskingsskritt så tidlig som mulig etter en hendelse og i henhold til definerte kvalitetsstandarder. Dette skal øke effektiviteten og kvaliteten i straffesaksbehandlingen, forbedre tjenesten til publikum og øke kompetansen i politiet. Politipatruljenes arbeid understøttes gjennom effektiv samhandling og tilbakemelding. Arbeidsformen som skal innføres nasjonalt, består av følgende oppgaver og organisatoriske tiltak: 21

22 Lydavhør på stedet Sporsikring på stedet Søk og føring i politisystemene Systematiske tilbakemeldingsmøter Vurdering av innkomne straffesaker (saksinntak) Lederutvikling og virksomhetsstyring Ledelse er et viktig tema i utviklingen av fremtidens politi. Ledelse skal være fremtredende i alle ledd av politiets organisasjon og i alle deler av virksomheten. Det er viktig å ha gode ledere som skaper nødvendig trygghet og aksept blant de ansatte under omstilling, slik at omstillingen blir effektiv og oppleves som forutsigbar. Politidirektoratet vil i løpet av 2016 starte opp følgende tiltak for utvikling av ledelse og ledere i etaten: Ledergruppeutvikling for toppledergrupper, program for utvikling av førstelinjeledelse og talent- og mentorprogram. Dette skal bidra til felles ledelsespraksis, bedre ledelse og utvikling i retning av ønsket kultur og holdninger i politiet. I løpet av våren skal det også gjennomføres utviklingsarbeid innenfor strategi og virksomhetsstyring i direktoratet. De to tiltakene vil understøtte målet om bedre ledelse og styring av etaten. 22

23 6. GENERELLE/ADMINISTRATIVE FØRINGER 6.1. HMS-arbeid Politi- og lensmannsetatens overordnede HMS-mål er at det skal være trygt å arbeide i politiet. Arbeidet skal tilrettelegges og drives på en slik måte at det ikke oppstår skade verken på personell, miljø, materiell og/eller etatens omdømme. For å nå målsettingen skal arbeidsgiver ta initiativ til og legge forholdene til rette for innføring og oppfølging av det systematiske HMS-arbeidet. Kartlegging, planlegging og oppfølging skal skje i samarbeid med verneombud, tillitsvalgte og ansatte. Godt HMS-arbeid skaper trygghet og forutsigbarhet for den ansatte, og er en viktig forutsetning for at politiet skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Kvalitetssikring og samordning av HMS-hensyn mellom fag og avdelinger i politidistriktene blir sentral del av HMS-arbeidet i I arbeidet med å utvikle en helhetlig sikkerhetsforståelse og risikoerkjennelse, som er sentrale elementer for utviklingen til ett politi, med kultur for læring og endring, blir de lokale arbeidsmiljøutvalgene (AMU) en viktig arena for samarbeid og utvikling av medarbeiderskap, og for en helsefremmende arbeidsplass Fullmakter anskaffelser, EBA og styring og utvikling av lokal IKT Fullmakter knyttet til anskaffelser Politidirektoratet har besluttet sentralisering av alle anskaffelser i politiet for å nå målsetningen om realisering av besparelser på 200 mill. kroner årlig fra For å nå denne målsetningen er alle politiets enheter forpliktet til følgende: Benytte alle inngåtte avtaler som Politiets fellestjenester suksessivt gjør tilgjengelig Implementere standardiserte innkjøpsprosesser for enheten som blant annet innebærer et fåtall bestillere i enheten. Dette innebærer at fullmakten til å inngå avtaler for enkelte vare- og tjenestegrupper suksessivt vil bli trukket inn fra de enkelte underliggende enheter. Politidirektoratet vil iverksette et forvaltningsregime som måler realiserte besparelser, og vil fortløpende følge opp resultater for den enkelte enhet og om nødvendig iverksette korrektive tiltak. Politidirektoratet vil komme tilbake til hvordan oppnådde besparelser skal benyttes. Fullmakter knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA) Politidirektoratet har besluttet at EBA-funksjonene i politi- og lensmannsetaten skal samles i Politiets fellestjenester. Samlingen av EBA- funksjonene skal skje i flere faser og Politiets fellestjenester er foreløpig tildelt følgende fullmakter: Alle nye leieavtaler skal inngås av Politiets fellestjenester Alle leieavtaler som endres som følge av ombygginger eller annet skal inngås av Politiets fellestjenester Politiets fellestjenester har ansvar for forvaltning av alle leiekontrakter i FDVUsystemet Lydia. Alle politidistrikt og særorgan er forpliktet til å benytte dette 23

24 verktøyet til vedlikehold av sine leiekontrakter frem til Politiets fellestjenester overtar ansvaret for stedlige EBA-tjenester. Politiets fellestjenester vil i løpet av 2016 overta ansvaret for stedlige EBA-oppgaver (eiendomsdrift, - service og vedlikehold) i utvalgte distrikt i henhold til gjennomføringsplanen for REAL-prosjektet. Dette vil medføre overføring av flere fullmakter til Politiets fellestjenester. Fordeling av ansvaret vil være i henhold til styringsmodellen besluttet i konseptfasen i prosjektet for etablering av Politiets fellestjenester og vil nedfelles i tjenesteavtaler mellom Politiets fellestjenester og politidistrikt. Det pågår et arbeid med å etablere en masterplan for arealene til PIT, PFT og POD. I påvente av ferdigstillelse av denne planen er midlene knyttet til husleie for disse tre enhetene budsjettert sentralt. Når masterplanen foreligger, vil budsjettene justeres som en rettelse og tillegg til disponeringsskrivet. Styring og utvikling av lokal IKT Det skal planlegges for en videreføring av utførelsen av lokale IKT-oppgaver på samme måte og samme nivå som i 2015, herunder en tydeliggjøring av de kostnadene som brukes innenfor IKT-området. Det skal videre iverksettes forberedende aktiviteter knyttet til lokale IKT-løsninger (utrangering, utfasing osv.) som forberedelse til endringer av organisering og overføring av eierskap og ansvar til Politiets IKT-tjenester. Det er ikke adgang for politidistrikt og særorgan til å inngå nye lokale avtaler, anskaffe eller utvikle egne IKT-løsninger (nettverk, maskinvare, programvare). Dersom politidistrikt eller særorgan har faglige behov for anskaffelse eller utvikling av IKT-løsninger som ikke dekkes av PITs tjenester, skal det ikke igangsettes tiltak for å dekke de faglige behovene uten at disse er godkjent av IKT-avdelingen i Politidirektoratet. Innkjøp av nytt utstyr (PC'er etc.) skal skje i henhold til politiets godkjente produktliste (GPL), og i henhold til rammeavtaler på IKT-området Budsjettfullmakter Budsjettfullmaktene til politidistrikt og særorgan fremgår av Instruks for Virksomhetsstyring punkt Instruksen er ikke oppdatert med endringer i kontoplan fra 2014, endringer i føring av enkelte refusjoner samt endringer som følge av nærpolitireformen. Kap. 414 post 01 og kap. 466 post 01 I forbindelse med at ansvaret for tilrettelagte avhør ble overført fra domstolene til politiet i oktober 2015 har Politi- og lensmannsetaten fått fullmakt til å belaste kap. 414: Forliksråd og andre domstolutgifter post 01 og kap. 466: Særskilte straffesaksutgifter m.m. post 01 med utgifter til forsvarer, bistandsadvokat, tolk, vitner og følgepersoner. Kap. 414 post 01 Spesielle driftsutgifter Politidirektoratet delegerer fullmakt til underliggende enheter til å belaste kap. 414 Forliksråd og andre domstolutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter i Posten dekker utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelse til forliksrådenes medlemmer og nødvendige kompetansehevende tiltak. 24

25 Kap. 471 post 71 Erstatningsansvar m.m. Politidirektoratet delegerer fullmakt til underliggende enheter til å belaste kap. 471 post 71. Posten skal benyttes når staten blir dømt eller har inngått forlik om å betale erstatning fordi staten er ansvarlig etter ulovfestede erstatningsrettslige regler. Posten kan også benyttes når staten blir dømt til å betale motpartens saksomkostninger. Forsinkelsesrenter av erstatningskrav og saksomkostninger som påløper frem til en måned etter at dommen ble rettskraftig, belastes posten. Kap. 471 post 72 Erstatning i anledning av straffeforfølgning Politidirektoratet delegerer fullmakt til underliggende enheter til å belaste kap. 471 post 72. Posten skal benyttes ved erstatning i anledning straffeforfølgning. Posten skal benyttes for erstatning etter straffeprosesslovens kap. 31 og ved dekning av motpartens sakskostnader etter straffeprosessloven 438. Det er Statens sivilrettsforvaltning som avgjør krav om erstatning etter straffeforfølgning og utbetaler erstatning. Når staten blir dømt til å betale motpartens saksomkostninger etter straffeprosesslovens 438, belastes utbetalingen også post 72. Forsinkelsesrenter av sakskostnadene som påløper frem til en måned etter at dommen ble rettskraftig belastes kap. 471 post Diverse Lønn, reiser og utlegg budsjettering og regnskapsføring Fra og med januar 2016 vil lønn, reiser og utlegg bli utbetalt og rapportert til myndighetene fra ett sted i politiet. Det betyr at disse kostnadene vil bli regnskapsført i én hovedbok, samlet for etaten. Disse kostnadene skal budsjetteres lokalt hos den enkelte underliggende enhet og registreres i regnskapssystemet for den enkelte enhet. For at enhetene skal se og følge opp sitt totale kostnadsforbruk i 2016 må det benyttes rapporter som samler opp enhetens kostnader og de lønnsrelaterte kostnadene. Kjøp av politibistand internt i nytt distrikt Det skal fra januar 2016 ikke sendes refusjonskrav for kjøp av politibistand internt i de nye distriktene. Kjøp av politibistand mellom distrikt og særorgan Fra og med januar 2016 er det mulig å belaste lønnsrelaterte kostnader på tvers av distrikt og særorgan direkte i SAP. Vi ber enhetene ta i bruk denne muligheten der det er hensiktsmessig. De enheter som leier inn politibistand (betaler kostnaden) må formidle nødvendig informasjon om hvordan dette skal bokføres i SAP. Refusjon av kostnader fra Politiets utlendingsenhet for post 21 skal skje på samme måte som tidligere. 25