Det er behov for å tenke nytt i omsorgen, skriver forfatteren, og beskriver fem mulige veier å gå. Ingen av dem er uproblematiske.

Transkript

1 Framtidas omsorg noen scenarier Rolf Rønning Det er behov for å tenke nytt i omsorgen, skriver forfatteren, og beskriver fem mulige veier å gå. Ingen av dem er uproblematiske. De fleste ser ut til å være bekymret for den framtidige omsorgssituasjonen her i landet; det sies at det blir altfor få som skal underholde alt for mange uproduktive eldre. I økonomisk sammenheng har denne bekymringen allerede slått inn i arbeidet med et nytt pensjonssystem, en diskusjon som på langt nær er avsluttet. Spørsmålet er hvor mye det må spares og hvem som skal spare. Dette har bl.a. vært en hovedsak ved årets lønnsoppgjør i offentlig sektor. Framtidas omsorg Men bekymringen for framtida går også på om det blir nok hender til å ta seg av de mange omsorgstrengende. Spørsmålet har selvsagt en økonomisk side, men uavhengig av om det er midler til å lønne omsorgsarbeiderne eller ikke, så spørs det om det er mange nok som er villige til å påta seg jobben. På dette området er det stor politisk tafatthet. Den sittende regjeringen har lovet å øke antall stillinger i omsorgen, men samtidig ser vi at mange kommuner må kutte både stillinger og budsjett i en periode da innsatsen burde økes. Både regjering og opposisjon begrenser seg stort sett til å krangle om hvem som vil øke mest, mens de vedtar budsjetter som betyr det motsatte. Når det gjelder framtidig arbeidskraft, så er det virkelig behov for å tenke nytt. Politikerne kan velge mellom flere framtidige scenarier eller en kombinasjon av dem. Ingen framstår som uproblematiske, så det kreves mot for å gå inn for tiltak som monner. Samtidig er det feigt å unnlate å gjøre det. I fortsettelsen skal jeg redegjøre kort for noen mulig veier å gå. Lønn som fortjent-scenariet Regjeringen erklærer at omsorg er en hovedoppgave for den framtidige velferdsstaten, og dette gjør at en må satse mye kraftigere på en oppvurdering av omsorg. Regjeringen slår sammen likelønnssatsinga med omsorgssatsinga, og gir sjukepleiere og omsorgsarbeidere et skikkelig lønnsløft som hever dem over grupper de har vært likt med fram til nå. Samtidig erklærer en at arbeidssituasjonen til disse Skal det åpnes for en storstilet import av omsorgsarbeidere? 2 Aldring og livsløp 2 / 2009

2 Rolf Rønning er statsviter og professor ved Høgskolen i Lillehammer. gruppene må bedres. Omsorg skal bli et attraktivt yrkesvalg. Under slagordet Omsorg for omsorgen er omsorg for alle økes også utdanningskapasiteten, men like viktig er tiltakene for at det skal bli attraktivt å bli stående i yrket. Regjeringen får mye pryl for denne satsinga. Når det gjelder likelønnsgrepet, så påpeker bl.a. LO at mange av de underbetalte kvinnene ikke jobber med omsorg, og at sjukepleierne ikke er den verst stilte gruppa. Likelønn for de priviligerte? blir en motkampanje som får god oppslutning. Det kommer kritikk fra lærere og andre som Spørsmålet er hvor mye det må spares og hvem som skal spare. også vil ha høyere lønn, og enkelte kommuner prioriterer lønnsøkning til ingeniører, som det også er mangel på. Kampanjen blir følgelig undergravd og blir en tung sak for regjeringen. Import-scenariet Arbeidsledighet i de baltiske statene, i Polen og andre av EUs nye medlemsland, åpner for en fleksibel og smidig løsning, nemlig en storstilet import av omsorgsarbeidere på midlertidige kontrakter. EUs tjenestedirektiv åpner for gode løs ninger her, og både norske og uten landske firmaer engasjerer seg i omsorgsimporten. Her blir det åpnet for private aktører og konkurranse mellom tilbydere. Slik sett blir dette en oppfølging av markedsmodellen. Mange av dem som kommer er egentlig overkvalifiserte, men det hjelper ikke fordi de får liten uttelling for kompetansen i Norge, bl.a. fordi språkkunnskapene er begrenset. Men noen med legeutdanning mener at det tross alt er bedre å arbeide med omsorg enn med jordbærplukking, som de har prøvd før. For myndighetene er dette en økonomisk gunstig løsning, og opplegget blir utformet slik at de som blir engasjert får så korte kontrakter at det ikke gir rettigheter og forpliktelser i Norge. Og heldigvis er mange gift og etablert der de kommer fra, slik at de ikke etablerer seg i Norge. Ulempene ved ordningen er at mangel på språkkunnskaper skaper avstand til brukerne, og mange av disse føler seg usikre og redde for at de ikke blir forstått. Noen grupper engasjerer seg mot at Norge kjøper seg omsorg som bidrar til å skape omsorgsunderskudd i avsenderlandene. De argumenterer med at vi må være solidariske, og lanserer slagordet Kortreist omsorg. De argumenterer for at vi må være solidariske. 2 / 2009 Aldring og livsløp 3

3 Ungdom lærer omsorg for andre i stedet for å lære å krige mot dem. Verneplikt-scenariet Argumentasjonen om at det er like viktig at ungdom lærer omsorg for andre som at de lærer å krige mot dem har vært lansert før. Men da var utspillene stemplet som radikal propaganda fra høyresida, egnet til å undergrave forsvaret, mens en fra venstresida så utspillet som en ytterligere militarisering av samfunnet. Men med profesjonaliseringen av forsvaret blir bare en mindre del av årskullene utkalt, og da blir det et rettferdighetsargument at også de andre må gjøre tjeneste. I tillegg har mange av den beslutningsfattende generasjonen etter hvert gjort erfaringer med mangel på hender til å ta seg av deres foreldre. Forslaget om samfunnstjeneste (som lyder bedre enn verneplikt) får derfor betydelig oppslutning og regjeringen lanserer det som Omsorg mellom generasjoner og som generasjonssolidaritet, et viktig bidrag i videreutviklingen av den norske velferdsmodellen. Mange ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner er motstandere av ordningen, men responsen er blandet, fordi noen mener at ordningen symboliserer et nytt og mindre kommersialisert samfunn. Ordningen blir sukret av myndighetene med at den gir studiepoeng, og det blir lagt inn en tre måneders forskole med førstehjelp og annen nyttig opplæring. I tillegg er samfunnstjenesten tellende som praksis for opptak i omsorgsutdanninger. Sykepleierforbundet er den heftigste motstanderen, og begrunner det med at det er mer kvalifisert arbeidskraft som trengs, ikke flere ufaglærte. Det blir også argumentert for at det er ydmykende for hjelpetrengende å skulle bli pleiet av noen som ikke ønsker å gjøre nettopp det. Noen sjukepleiere i felten imøtegår sitt eget forbund med at de trenger flere hender nå, slik at de får gjort den jobben de er utdannet for. Det blir også vist til meningsmålinger der halvparten av de unge gir uttrykk for at det er OK med omsorgsarbeid. Et argument er Noe må tas helt, ikke stykkevis og delt. Robotdyr gir økt trivsel for allergikere. også at ungdommen snakker norsk, som gir de hjelpetrengende trygghet i forhold til de utenlandske hjelperne de har hatt før. Og de unge arbeider under tilsyn, hvor faglig personell vurderer hvem som er egnet til omsorgsarbeid og ikke. De som blir definert som uegnet, får jobb på institusjonskjøkken osv. For politikerne er en fordel med ordningen at en går klar av EUs etter hvert detaljerte krav om konkurranse og fri flyt av arbeidskraft. 4 Aldring og livsløp 2 / 2009

4 Dessuten er ordningen rimelig og ikke inflasjonsdrivende. Teknologi-scenariet Handlingsregelen gjør det vanskelig for myndighetene å satse stort på arbeidskraftkrevende aktiviteter, fordi det er inflasjonsdrivende. Når regjeringa etter en tids diskusjon går ut og lanserer en storstilet teknologisatsing i omsorgen, blir det av mange oppfattet som litt av en genistrek. Nå vil det kreves færre hender i omsorgen, samtidig som de som er der kan bruke mer tid på personlig kontakt. Tid til omsorg blir et slagord. Tidsstudier viser at omsorgsarbeidere bruker en stor del av arbeidstida på tunge løft, og det høye sjukefraværet pga. av muskelog skjelettlidelser blir et argument for å tenke nytt. En tilleggseffekt ved teknologisatsinga er at norsk industri skal bli ledende i omsorgsektoren, og at det vil bli gode muligheter for eksportindustrien. Teknologisatsinga begynner med store investeringer i løfte- og vendeutstyr. Uttrykket gammel dame er tung å vende blir nå tatt på alvor. I løpet av tre år skal alle sykehjem ha løfteutstyr til alle pasienter, og i løpet av fem år skal slikt utstyr være tilgjengelig for alle brukere av hjemmetjenester. Mens satsinga blir godt mottatt i institusjonstjenesten, så er mottakelsen mer blandet i hjemmetjenesten. Motforestillingene kommer særlig fra brukerne, og ikke minst fra deres familier. Mitt barndomshjem er blitt en mini-institusjon er en uttalelse som havner på første sidene i Gammel dame er tung å vende. Hjemmet har blitt en mini-institusjon. denne tida. Og det blir argumentert med at foreldrene bare unntaksvis trenger hjelp som forutsetter løfting. Standardsvaret er at slike utsagn viser liten forståelse for de ansattes situasjon, og at det er et krav for å få offentlig hjelp som kan medføre løfting, at en er villig til å få montert egnet utstyr. Men teknologiløftet har ambisjoner langt utover løfteutstyret. Pasienter i demensavdelinger får brikker som varsler personalet hvis de forlater de lovlige områdene, og de kan lett spores hvis en ikke får reagert raskt nok. Medisinfordeling blir automatisert, slik at hjelperne får ferdige bokser til utdeling, og det blir gjort lovende forsøk med roboter til servering mv. Robotdyr som ikke er et problem for allergikere, gjør at pensjonærene trives bedre. Motstanderne av teknologialternativet argumenterer med at en er i ferd med å få et umenneskelig samfunn, men blir møtt med at det nettopp er det motsatte som er tilfellet; det blir mer tid til den menneskelige delen. Teknologiutdannedes forening påpeker at de alt for lenge har vært utestengt fra omsorgen, og at det er hårreisende lite bruk av teknologi her. Steinalderomsorg er deres uttrykk for dette. Frivillighets-scenariet Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen lanserte i 2008 et linjeskifte i helse- og omsorgsarbeidet; han ønsket mindre anbud og konkurranse og at det offentlige hjelpetilbudet i større grad greide å samarbeide med de uformelle hjelperne. Tidssnyttingsundersøkelser viste at det antakelig ble utført ca årsverk av frivillige i omsorgen. Dette var i mange tilfeller den hjelpen mottakerne ønsket, og en hadde ikke råd til å skvise denne ressursen. Tvert om så burde en organisere hjelpeapparatet slik at de frivillige (pårørende) fikk støtte til å yte den innsatsen de ønsket og som de kunne klare over tid, gitt at de visste at det offentlige tilbudet var der. Analyser viste at det i mange tilfeller var mer lønnsomt å gi folk permisjon med lønn for å ta seg av pårørende enn det var å skulle ansette folk for å gjøre den samme jobben. Slagordet Nær omsorg er god omsorg blir brukt for å understreke at det først og fremst er kvaliteten på omsorgen en ønsker å rette seg mot. Kristne organisasjoner følger 2 / 2009 Aldring og livsløp 5

5 Flere av scenariene står i strid med hverandre. opp og synes at dette er en god ordning som bygger opp under viktige familieverdier. En del ytringsføre kvinner er motstandere av ordningen, som de mener er en trussel mot kvinnefrigjøring: Nå skal kvinner tilbake til hjemmet (eller til hjemmet til de omsorgstrengende i familien). Det blir også stilt spørsmål Tida er moden for å planlegge. Kjør debatt! ved den avprofesjonaliseringen som dette kan innebære og at eldre kan risikere å ikke få kvalifisert hjelp. Men regjeringen kjører videre på frivillighetsmodellen, og utvikler ordninger med omsorgskontrakter for hver enkelt hjelpetrengende der det står klart hva partene skal gjøre. Det blir også ansatt fagkonsulenter i mange kommuner som kan veilede pårørende som tar større ansvar og som får godtgjøring for dette. Denne godtgjøringen blir nærmest som en kontantstøtte for omsorg. Mange ser frivillighetsalternativet som et alternativ til kom mersialisering. Dette er nok en viktig grunn til at Kr.F. etter valget i 2009 sier seg villig til å støtte en fortsatt rød-grønn regjering. Avslutning Det vil være motforstillinger mot alle løsningene som er skissert foran, og som på mange måter representerer de realistiske alternativene for framtidige valg. En kan kanskje trøste seg med at da må en ikke satse alt på en hest, men heller på litt av alle. Så enkelt er det likevel ikke, for flere av alternativene står i strid med hverandre, og noen må tas helt, og ikke stykkevis og delt (som samfunnstjeneste). Tida er moden for å planlegge. Kjør debatt! 6 Aldring og livsløp 2 / 2009