ARBEIDSGRUPPE FRISKLIVSSENTRAL

Transkript

1 Sandnes kommune ARBEIDSGRUPPE FRISKLIVSSENTRAL Juni 2016 Illustrasjon helsefremmende og forebyggende arbeid

2 1 Bakgrunn og formål: Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon er det behov for omstilling og effektivisering også utover de mål som ligger i økonomiplanen Frisklivssentralens arbeid er av forebyggende karakter og skal styrke kommunens arbeid i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Det er utfordrende å måle effekt av forebyggende tiltak. Ved å konkretisere måltall for Frisklivssentralen, kan en i større grad være sikker på effekten av tiltakene. Mandat Arbeidsgruppen «Frisklivssentralen» får i oppgave å finne gode måleparameter som sier noe om hva en får igjen for ressursinnsatsen. Arbeidsgruppen kan også foreslå endringer i Frisklivssentralens prioriteringer. Oppgaver i mandatet: Utarbeide måleparameter for Frisklivssentralen utfra data som finnes eller kan hentes ut Beskrive og vurdere fakta og erfaringsbaserte resultater Gi en vurdering av effekt og resultater Foreslå eventuelle endringer eller prioriteringer for å oppnå best mulig effekt Vurdere «Besøksteam tilbud om forebyggende besøk til alle som fyller 75 år». Arbeidsgruppen er oppnevnt av kommunaldirektør for Levekår Elin Selvikvåg. Mandatet er godkjent i Styringsgruppen for omstilling og effektivisering i Levekår mandag 14. mars Framdrift: Arbeidsgruppen forventes å levere skriftlig rapport fra sitt arbeid innen Deltakere i arbeidsgruppen: Ingunn S. Ytredal leder ergoterapi/fysioterapi Hans Petter Torvik kommuneoverlege Anja M. Øvrehus leder frisklivssentralen Katharina Hovland rådgiver levekår Sigve Engelsvold rådgiver levekår Irene Skaland Johnsen - Tillitsvalgt Norsk Fysioterapeutforbund 1

3 2 Organisering og ressurser Frisklivssentralen (FLS) i Sandnes er en avdeling i RE Fysio- og ergoterapi. Frisklivssentralen består av 4,8 årsverk fordelt på 6 medarbeidere. 4 årsverk er tilknyttet driften ved selve Frisklivssentralen og 0,8 årsverk tilhører Besøksteam, som driver forebyggende hjemmebesøk for eldre. Besøksteamet består av sykepleier og fysioterapeut, begge i 40 % fast stilling. Teamet har kontorplass i Byhagen. Frisklivsteamet består av to fysioterapeuter og to medarbeidere med ernæringskompetanse på masternivå (hhv master i samfunnsernæring og master i human ernæring). Alle i 100% stilling. Tre årsverk er fast, mens ett årsverk er midlertidig (tom ). Frisklivssentralen har lokaler på Sandnes Helsesenter. Lokalene består av et dobbeltkontor og to enkeltkontorer. Enkeltkontorene blir benyttet til individuelle samtaler. «Storstua», som benyttes til kurs, blir også brukt av huset for øvrig. Frisklivssentralen har et årsbudsjett på kr i Det er innhentet informasjon om ressursbruk og antall henvendelser for FLS og besøksteam fra noen andre kommuner. Det er vanskelig å sammenligne direkte fordi hva som legges inn av tilbud er ulikt fra kommune til kommune. Det er også ulikhet i hvordan henvendelser telles og kvaliteten på tallene. Trondheim og Drammen har hhv 0,066 og 0,045 årsverk pr 1000 innbygger i FLS. Sandnes har 0,053 med 4 årsverk. FLS i Sola og Stavanger kommuner er organisert svært annerledes enn Sandnes. I Stavanger er det tre faste årsverk og mange prosjektansatte. Totalt arbeider 10 medarbeidere i FLS Stavanger. Det skulle gi ca 0,075 pr 1000 innbyggere. Sola har en annen type tilbud i FLS med 0,103 pr For besøksteam er det også vanskelig å sammenligne tall fordi tjenestene er knyttet opp mot andre tjenester i flere kommuner. Bergen ser ut til å ha om lag samme ressurssetting som Sandnes. Trondheim ligger en del over, men disse har også andre oppgaver. For begge disse byene har en høyere andel mottatt besøk enn i Sandnes, i underkant av 80 % mot i underkant av 60 % i Sandnes i Stavanger har ikke svart på henvendelsen om besøksteam. Alle disse kommunene har valgt målgruppe over 80 år. 3 Frisklivssentralen Bakgrunn I følge Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er kommunene pålagt å etablere forebyggende helse- og omsorgstjenester. Frisklivssentralen er en måte å organisere en kommunal helse- og omsorgstjeneste på som kan ivareta flere av kommunens lovpålagte plikter i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, samt andre tjenester ut i fra lokale behov. 1 Helsedirektoratet anbefaler etablering av kommunale frisklivssentraler i alle landets kommuner. En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter for endring av levevaner. Målgruppen er personer med risiko for, eller allerede utviklet, livsstilsrelatert sykdom. Frisklivssentralen skal bidra til å fremme mestring, fysisk og psykisk helse gjennom veiledning og tilpassede tilbud til personer som ikke finner seg til rette i andre tilbud. Videre er det en målsetning at frisklivssentraler skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse i befolkningen. 1 Helsedirektoratet 2013, Veileder for kommunale frisklivssentraler etablering og organisering, revidert utgave. 2

4 Primærområdene til frisklivssentralene er fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Basistilbudet i Frisklivssentralen er frisklivsresepten. Resepten gir mulighet for strukturert oppfølging og deltakelse på ulike kurs- og gruppetilbud innenfor primærområdene. En frisklivsresept varer i 12 uker, og blir forlenget ved behov. Oppfølgingen defineres som helsehjelp. Frisklivssentralen i Sandnes ble etablert 1.november 2012 og startet opp med tilbud for deltakere i januar Hovedfokus de første årene har vært å etablere tilbud innenfor kjerneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. I 2015 ble tilbudet utvidet med strukturkurs og søvnkurs. I 2016 er det gjennomført et pilotkurs for ungdom. Frisklivssentralen er et lavterskeltilbud, og deltakere som ønsker oppfølging kan ta kontakt på eget initiativ. Fastleger og annet helsepersonell kan henvise deltakere. Henvendelser Det har vært 62 % økning i antall henvendelser til Frisklivssentralen første fire måneder i 2016 sammenlignet med samme periode i Tabell 1: Henvendelser til Frisklivssentralen Kolonne Antall henvendelser Kvinner 73 % 70 % 75 % Menn 27 % 30 % 25 % Tabell 2: Hvor kommer henvendelsene fra Kolonne Kontakt på eget initiativ 80 % 76 % 80 % Henvist fra fastlege 8 % 11 % 14 % Henvist fra annet helsepersonell 12 % 13 % 6 % 14 % henvisninger fra fastleger er lavt. Tall fra SSB 2 viser at 66 % av deltakerne i frisklivssentraler på landsbasis er henvist, de fleste fra fastlege. Tett samarbeid med fastlegene beskrives som en viktig suksessfaktor. Hvem deltar? I følge en kunnskapsoppsummering Helsedirektoratet gjennomførte i varierer andel deltakere i frisklivssentralene med lav utdanning mellom 67 og 74 %. Lokale tall viser at 79 % av deltakerne i Sandnes har lavt eller middels utdanningsnivå. Det indikerer at lokale tall samsvarer med landet for øvrig. Den samme kunnskapsoppsummeringen beskriver at de som benytter seg av frisklivssentralens tilbud er grupper med risikofaktorer eller sykdom som utgjør de største helseutfordringer i Norge, og som kan ha stor nytte av å gjøre endringer i helserelatert livsstil. I følge den samme oppsummeringen 2 Ekornrud og Thonstad (2016) Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Statistisk Sentralbyrå. 3 Blom m.fl. (2013) En kunnskapsoppsummering om Frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? 3

5 er andelen deltakere i frisklivssentralene som er sykemeldt eller mottar stønad fra NAV mellom 49 og 78 % på landsbasis Beskrivelse av tilbud, fakta og erfaringsbaserte resultater Frisklivssamtaler Strukturert individuell samtale som bygger på prinsipper fra motiverende intervju (MI). Kartlegging av deltakerens behov, motivasjon og ressurser. Utarbeide mål og plan for oppfølging. Individuell samtale benyttes ved oppstart og avslutning, men kan også inngå som en del av oppfølging i tilfeller der det er behov for tilpasning, motivasjon og støtte underveis i endringsprosessen. Frisklivstrening Gruppetrening som foregår utendørs. Fokus på enkle og effektive treningsprinsipper for å bedre kondisjon og styrke. Å lære metoder for fysisk aktivitet og trening, bli trygg på hvordan kroppen reagerer og overføringsverdi er sentralt i tilbudet. Frisklivssentralen tilbyr tre treningsøkter i uka, to økter med middels til høy intensitet og en med lav til middels intensitet. Deltakere deltar etter avtale på en til tre økter ukentlig. Det gis også veiledning til deltakere som driver egentrening eller deltar i andre treningstilbud. Tabell 3: Deltakere som har gjennomført oppfølging med fokus på fysisk aktivitet og trening Antall gjennomført Deltatt frisklivstrening 42 % 45 % Veiledning egentrening/andre tilbud 58 % 55 % Økt aktivitetsnivå etter gjennomført oppfølging 43 (66%) 27 (82%) Kostholdskurs Kostholdskurset «Bra mat for bedre helse» er utviklet av Helsedirektoratet. Undervisningen er basert på de nasjonale kostrådene. Det er gjort et stort arbeid ved Frisklivssentralen for å tilpasse kurset til målgruppen og lokale behov. Kurset går over 12 uker og består av 6 kurstreff á 2 timer. Det gjennomføres en individuell kartleggingssamtale med alle deltakere i forkant av kurset for å vurdere behov og avklare forventninger. Tabell 4: Oversikt deltakere kostholdskurs Bra mat Antall kurs 4 3 Antall påmeldte Antall møtt Antall fullført Kursets oppbygning og innhold får svært gode tilbakemeldinger, det får også kursledernes evne til å formidle budskapet; «det å ha en kunnskapsrik og positiv foreleser var veldig bra». Deltakere gir tilbakemelding om at innholdet i kurset er nyttig med tanke på anvendelse i hverdagen. Samtlige som har gjennomført kurset rapporterer om endringer i kosthold og matvaner. 4

6 Eksempler på endringer deltakere beskriver at de har gjort i løpet av kursperioden: Velger lettere alternativer, spiser mindre fett Økt inntak av frukt og grønnsaker Velger grovere, spiser mer fiber Planlegger innkjøp i større grad Mer bevisst på hvilke varer som velges i butikken Leser på varedeklarasjon og forstår hva maten inneholder Spiser mer fisk Redusert inntak av sukker og snacks Mer regelmessige måltider Spiser mindre porsjoner «Mange små forandringer som til sammen har blitt store forandringer» I følge Helsedirektoratet er endring av befolkningens kosthold en del av arbeidet med å fremme folkehelsen og forebygge de store folkesykdommene 4. Et kosthold i tråd med kostrådene vil redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere kreftsykdommer, overvekt, fedme og type 2-diabetes i befolkningen. Røykesluttkurs Frisklivssentralen tilbyr snus- og røykesluttkurs. Kursopplegget er utviklet av Helsedirektoratet og bygger på endringsfokusert veiledning og fellesskapet i en gruppeprosess. Kurset er tilpasset lokale behov på bakgrunn av erfaring og evaluering fra deltakere. Tabell 5: Oversikt røykesluttkurs Røykeslutt Totalt Antall kurs Antall påmeldte Antall møtt på kurs Fullført kurs Røykfri ved kursslutt Redusert røyking /3 av deltakerne som har fullført et røykesluttkurs var røykfrie ved kursets slutt. Undersøkelse april 2016: SMS til 36 deltakere som har gjennomført røykesluttkurs i løpet av perioden Fått tilbakemelding fra 24, halvparten melder at de er røykfri. Vi vet altså at minst 12 av de som har gjennomført kurset er røykfri pr i dag. Helsedirektoratet 5 skriver at samfunnskostnader forårsaket av tobakksbruk er betydelige. Det vil gi en stor samfunnsgevinst for hver person som slutter å røyke Deltakere på kurset gir veldig gode tilbakemeldinger på røykesluttkurset og rapporterer at de har stor nytte av gruppeprosessen og det å slutte sammen med andre. De opplever at kurset bidrar med 4 Nøkkeltall 2016, Helsedirektoratet 5 5

7 nyttig informasjon, at det er positivt å lære seg teknikker og strategier i forberedelsesfasen og vektlegger viktigheten av erfaringsutveksling med andre i samme situasjon. Kommentarer fra tidligere deltakere: «Helt utrolig bra kurs, veldig fornøyd!», «Det største skrittet var egentlig å melde seg på kurset», «Jeg hadde ikke klart å slutte uten kurset og å følge «oppskriften»». Strukturkurs I strukturkurset lærer deltakerne en metode for å endre vaner. Det handler om å gjøre det man vet at man burde ved å innføre rutiner for planlegging, gjennomføring og evaluering. Kurset består av en felles introduksjonsforelesning etterfulgt av en individuell samtale hvor deltaker og veileder setter et mål for perioden og lager en plan. Planen følges opp gjennom ukentlig gruppeveiledning i 8 uker. Hver gruppe består av inntil 7 deltakere. Avslutningsvis gjennomføres en sluttsamtale. Strukturkurset ble etablert som en del av tilbudet ved Frisklivssentralen i Kurset beskrives av flere som «det som ofte mangler» i arbeid med endring av levevaner og kan i mange tilfeller erstatte behov for individuell veiledning. Tabell 6: Oversikt deltakere strukturkus Struktur Totalt Antall kurs/grupper Antall påmeldte Antall fullført *Nytt kurs pågår Deltakere på strukturkurs rapporterer om stor nytteverdi. De fleste erfarer at det å ha en konkret plan med tydelige arbeidsoppgaver gir et større fokus på hva som skal til for å nå et mål. De lærer ofte mye om seg selv og selve endringsprosessen i løpet av en kursperiode, og blir mer bevisst sine vaner og handlingsmønster. Kurset er også nyttig for å fremme mer nyansert tankegang hos deltakere, da mange tenker veldig svart/hvitt eller alt/ingenting. Evaluering: Frisklivssentralene i Sandnes, Stavanger og Hå kommune samarbeider om utprøving og evaluering av strukturkurs i frisklivssentralene. Prosjektet har fått tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og forventes ferdigstilt i løpet av Til nå er datamaterialet for lite til å konkludere, men en foreløpig evaluering viser signifikant bedring i vurdering av samlet helsetilstand 6 etter deltakelse på strukturkurs. Søvnkurs Søvnkurset ved Frisklivssentralen er for personer med søvnvansker (insomni) som opplever at søvnproblemene går utover funksjonen i hverdagen. Kurset er basert på et opplegg skissert av Helsedirektoratet, med stor grad av lokal tilpasning. Det er gjennomført et pilotkurs med ukentlige treff á to timer over fire uker. Pilotkurset hadde 9 deltakere som alle fullførte og tilbakemeldingene var svært positive. Samtlige deltakere i pilotkurset rapporterer at kurset var svært nyttig. De fleste temaene som ble gjennomgått var nyttig eller svært nyttig. Deltakerne beskriver økt kunnskap om søvn, avdramatisering av søvnproblemet, tips og råd og endrede tankemønster som det mest nyttige. En deltaker skriver «jeg har lært å ikke la søvnen ta over livet». Flere har gjort endringer i søvnvaner som 6 Målt med COOP WONCA - kartleggingsskjema for helserelatert livskvalitet 6

8 følge av kurset. Kartlegging 7 før og etter kursperioden viser betydelig forbedring hos halvparten av deltakerne, fra en score tilsvarende moderat klinisk insomni i forkant til subterskel insomni etter fullført kurs. Deltakere som har behov for ytterligere oppfølging henvises Rask Psykisk Helsehjelp for behandling. De som lider av søvnvansker rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestringsstrategier enn de som ikke har søvnvansker 8. Søvnvansker er assosiert med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering. Personer med kroniske søvnvansker har ofte redusert arbeidskapasitet, og flere norske studier har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidsfravær og varig uføretrygd. Nasjonalt folkehelseinstitutt 9 framhever forebygging av søvnvansker som et av de ti viktigste tiltakene for å fremme psykisk helse og forebygge psykiske lidelser i befolkningen. Søvn er et satsningsområde fra Helsedirektoratet hvor Frisklivssentralene blir sett på som viktige aktører. Livsstilskurs for voksne med overvekt Livsstilskurset (tidligere Frodig & Frisk) ble etablert i 2011 som et tilbud i Fysio- og ergoterapitjenester til voksne. Kurset er for voksne med overvekt som ønsker å legge om til en sunnere og mer aktiv livsstil. Livsstilskurset er nå en del av tilbudet ved Frisklivssentralen, og gjennomføres i samarbeid med Fysioog ergoterapitjenester til voksne. Livsstilskurset går over 12 uker med ukentlig temaundervisning innenfor fysisk aktivitet, kognitiv terapi, stressmestring, treningslære, spiseforstyrrelser mv. Tabell 7: Oversikt deltakere Livsstilskurs Livsstilskurs 2012/ / / /2016 Totalt Antall påmeldte Antall fullført pågår 31 Bra mat UNG Frisklivssentralen har ungdom (fra 8.klasse) som en del av målgruppen. Det er forsøkt ulike tilnærminger og tilbud til denne aldersgruppen, med litt varierende erfaringer. På bakgrunn av kartlegging og vurdert behov er det i 2016 gjennomført et pilotkurs for ungdom i alderen 13 til 17 år. Kurset hadde ukentlige treff over fem uker. Fire kursøkter hadde fokus på sunt kosthold med praktisk tilnærming, en økt bestod av fysisk aktivitet. 7 ungdom deltok på kurset. 6 av de 7 deltakerne opplevde at kurset var nyttig, og rapporterer at de fleste temaene var nyttige eller svært nyttige. Flere gjorde endringer i løpet av kursperioden. Her nevnes blant annet: Redusert inntak av sukker og brus Hyppigere og mindre måltider Økt inntak av frukt og grønt Begynt å spise frokost og lunsj hver dag Blitt mer bevisst på hva som er sunt og usunt. 7 Utført ved bruk av Insomnia Severity Index «Bedre føre var... Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger»,

9 Økt kunnskap om mat og næringsinnhold i kombinasjon med tips til enkle måltider og praktiske oppgaver beskrives som mest nyttig. Deltakerne kom også med forslag til endring og forbedring. Det er søkt tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Rogaland for å videreutvikle kurset og lage en plan for rekruttering (høst 2016). Søknaden vil sannsynligvis ikke bli prioritert. Samarbeid «Frisklivsstudien» I mars 2014 startet Universitetet i Bergen i samarbeid med Universitetet i Agder, en kontrollert klinisk studie sammen med Frisklivssentralene i Bergen, Stavanger, Sandnes, Sola, Kristiansand, Time, Klepp og det interkommunale samarbeidet mellom henholdsvis Fjell, Sund, Askøy og Øygarden. Voksenstudien kartlegger hvem som deltar på frisklivstilbudene og ser på resultat av tilbud etter 6 måneder (RCT) og etter 2 år (en longitudinell undersøkelse). Det inkluderes rundt 100 voksne til intervensjon og 100 til kontrollgruppen (venteliste). Det vil si at alle får frisklivstilbud, men for noen blir det 6 måneders utsettelse. Sandnes har rekruttert 30 deltakere til studien og siste kartlegging gjennomføres i løpet av høsten LEK livsstilsendringskurs Frisklivssentralen bidrar med ernæringsundervisning i LEK livsstilsendringskurs, et kurstilbud for familier med barn i alderen 5 til 9 år som har overvektsproblematikk. Lærings- og mestringssenteret ved Stavanger Universitetssykehus Frisklivssentralen i Sandnes deltar sammen med Frisklivssentralen i Stavanger i et samarbeidsprosjekt knyttet til opplæring av pasienter med diabetes type 2. Lærings- og mestringssenteret tilbyr diagnosespesifikk opplæring, mens oppfølging for endring av levevaner skal foregå ved frisklivssentralene for de som har behov. Det skrives prosjektrapport i løpet av 2016 og modellen for samhandling planlegges videreført i samarbeid med alle frisklivssentraler i helseregionen. Samhandlingsmodellen kan også overføres til andre diagnosegrupper (eks. søvnapné, pilot vår 2016). NAV UKA UKA er en aktivitetsplikt til ungdom mellom år som søker økonomisk sosialhjelp. Ungdommer som deltar på UKA sliter i større grad enn annen ungdom med å komme seg ut i arbeid eller fullføre skole. Mange har brutte løp bak seg og har liten eller ingen tro på seg selv. Mange av ungdommene har utviklet dårlige levevaner. De spiller data og ser TV langt på natt, de sover dårlig, snur døgnet og er lite fysisk aktive. Frisklivssentralen deltar på to samlinger i halvåret á 3 timer. Opplegget veksler mellom oppgaver, konkurranser og presentasjoner. Kursansvarlig for UKA vurderer innlegget som nyttig. Ungdommene gir svært gode tilbakemeldinger og bemerker at de er mer bevisst sine vaner/uvaner. Det gis informasjon om Frisklivssentralens tilbud, slik at ungdommene kan ta kontakt dersom de ønsker oppfølging. Nettverk for Frisklivssentraler i Rogaland Frisklivssentralene i Rogaland har etablert et nettverk med fokus på faglig utvikling og erfaringsutveksling. Frisklivssentralen i Sandnes har vært med siden oppstart i 2013 og sitter i 8

10 planleggingskomiteen. Det er to til tre samlinger i året. Nettverket får økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Rogaland. Informasjon og undervisningsoppdrag Frisklivssentralen får jevnlig forespørsler om å komme ut og informere om tilbudene. Dette har vært en prioritert del av informasjonsarbeidet i etableringsfasen. Frisklivssentralen blir jevnlig forespurt om internundervisning innenfor fokusområdene kosthold og fysisk aktivitet. Dette gjennomføres ved kapasitet, eksempelvis til personalgrupper ved sykehjemsavdelinger og i hjemmesykepleien, i boliger, barnehager og på Funkishuset. Øvrig samarbeid Frisklivssentralen har bidratt med enkeltstående undervisningsøkter på CRUX (temauke om ernæring), HERO (for mindreårige asylsøkere), i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger m.fl. FLS har et samarbeid med Rask Psykisk Helsehjelp, spesielt i forbindelse med søvnkurset. FLS har fått forespørsel om tettere samarbeid med Flyktningeenheten. De ønsker at Frisklivssentralen skal bidra i introduksjonsprogrammet med undervisning om ernæring og fysisk aktivitet som tema. Det ble søkt Fylkesmannen om tilskuddsmidler vår 2016, men søknaden vil sannsynligvis ikke bli prioritert. Spiseteamet ved ressurshelsestasjonen ønsker ernæringskompetanse som en del av det tverrfaglige teamet. De treffes en gang i måneden, 1,5 time, og veileder foreldre som har barn med spiseproblematikk. Både teamet selv og SUS etterlyser ernæringskompetanse og mener det ville gjort tilbudet enda bedre og mer effektivt. Leder på Frisklivssentralen er deltaker i forumet for Sandnes som Sunn By og representerer Sandnes kommune i fagrådet for delavtale 10, forebyggende og helsefremmende arbeid sammen med representanter fra helseforetaket og fire andre kommuner. Vurdering av resultat og effekt Frisklivssentralen i Sandnes har siden etablering i 2012 hatt fokus på utvikling og etablering av tilbud, å opparbeide relevant erfaring og kompetanse og rekrutterings- og informasjonsarbeid. Det er krevende å bygge opp en ny tjeneste. Det tar tid å utvikle, prøve ut, justere og forbedre tilbudene tilpasset målgruppen og lokale behov. Rekruttering og informasjonsarbeid er tidkrevende. Det er få henvisninger til Frisklivssentralen fra fastleger, kun 14 % til nå i Tall fra SSB 10 viser at halvparten av deltakerne i frisklivssentraler på landsbasis er henvist fra fastlege. Tett samarbeid med fastlegene beskrives som en viktig suksessfaktor. Et tettere samarbeid med fastlegene og økt antall henvisninger vil bidra til bedre utnyttelse av etablerte tilbud. Fastleger har mulighet til å henvise elektronisk til Frisklivssentralen. Frisklivssentralen har nå etablert tilbud innenfor fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, livsstilsendring, struktur og søvn. Tilbudene ved Frisklivssentralen er av høy faglig kvalitet og skiller seg fra kommersielle aktører på området ved at tilnærmingen har et helhetlig fokus på endring, motivasjon og mestring. Deltakerne har risiko for eller allerede utviklet livsstilssykdom, og er innenfor målgruppen Helsedirektoratet beskriver for frisklivssentraler. Mange har sammensatte utfordringer 10 Ekornrud og Thonstad (2016) Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Statistisk Sentralbyrå. 9

11 og har ikke mulighet til å nyttiggjøre seg andre tilbud. Deltakere gir overveiende positive tilbakemeldinger og rapporterer om god nytte av tilbudene. 2/3 av deltakerne som har fått oppfølging og veiledning innen fysisk aktivitet har oppnådd økt aktivitetsnivå. Samtlige deltakere som gjennomfører kostholdskurset «Bra mat for bedre helse» rapporterer om endringer i kosthold og matvaner som fører dem nærmere nasjonale anbefalinger. 1/3 av deltakerne som har gjennomført røykesluttkurs er fortsatt røykfri, inntil 3 år etter røykeslutt. Deltakelse på strukturkurs ser ut til å gi signifikant bedring i vurdering av samlet helsetilstand. Samtlige deltakere som deltok på første gjennomføring av søvnkurset rapporterte om nytte av kurset, halvparten hadde betydelig forbedring av sine søvnvansker etter gjennomført kurs. Endring av levevaner knyttet til risikofaktorene fysisk inaktivitet, usunt kosthold, tobakk og alkohol er estimert til å kunne redusere for tidlig død med 80 % når det gjelder hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, og % når det gjelder kreft (Helsedirektoratet 2013). Frisklivssentralene ser ut til å gi signifikant positiv endring av selvopplevd helse, fysisk aktivitet og fysisk form 11. En rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 12 konkluderer det blant annet med at Frisklivssentralen er en effektiv og rimelig helsetjeneste. 4 Prioritering og forslag til effektivisering - FLS Kjerneområder Arbeidsgruppen anbefaler at tilbud innenfor kjerneområdene kosthold, fysisk aktivitet og tobakk videreføres for å ivareta helhetlig oppfølging til personer i målgruppen. Kurskonseptene som til nå er utviklet bør prioriteres i videre drift. Røykesluttkursene har hatt en utfordring med lav rekruttering og stort frafall. Samtidig er røykeslutt et av de forebyggende tiltakene som har størst samfunnsøkonomisk gevinst. Tilbudet bør derfor videreføres, men en bør se på muligheter for å intensivere kursopplegget, eventuelt vurdere muligheter for samarbeid med andre kommuner. Kompetanse Frisklivssentralen har ansatt to fysioterapeuter med kompetanse innen fysisk aktivitet og to medarbeidere med ernæringskompetanse på masternivå. Den ene medarbeideren er i et engasjement til For å ivareta tilbud innen kjerneområdene er Frisklivssentralen avhengig av denne kompetansen. De fleste henvendelsene til FLS omhandler kosthold og tilbudene er avhengig av særskilt kompetanse og kapasitet på ernæringsfeltet. For å videreføre etablerte tilbud og bevare spesialkompetanse innen ernæring, anbefaler FLS at engasjementstillingen videreføres som fast stilling fra Informasjonsarbeid og rekruttering Informasjonsarbeid bør prioriteres så lenge kapasiteten tillater det og oppdragene ikke går på bekostning av hovedarbeidsoppgavene. Tett samarbeid med fastlegene er beskrevet som en viktig suksessfaktor for frisklivssentralene. I Sandnes er tallet på henvisninger fra fastleger lavt sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis. Det anbefales å styrke samarbeidet mellom Frisklivssentralen og fastlegene gjennom 11 Blom m.fl. (2013) En kunnskapsoppsummering om Frisklivssentraler i Norge hvem deltar, og fører deltakelse til endring i levevaner og helse? 12 Ekornrud og Thonstad (2016) Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod 10

12 1) å spisse informasjon om frisklivssentralens tilbud og målgruppe. 2) at det hvert kvartal sendes ut oppdatert informasjon til alle fastlegene via kommuneoverlegen. Arbeidsgruppen mener det bør være en målsetning å heve antall deltakere henvist fra fastleger til 50 %. Basert på 2015-tall vil det kunne oppnås ved at halvparten av fastlegene i gjennomsnitt henviser en deltaker pr måned. Lokaler Frisklivssentralen har lokaler på Sandnes Helsesenter. Lokalene begrenser kapasitet med tanke på deltakeroppfølging fordi det bare er to rom som egner seg til individuelle samtaler. Det er utfordrende og lite kostnadseffektivt at medarbeiderne må tilpasse timeplanen til når det er ledig rom i tillegg til at tidspunkt skal passe for deltakeren. Som et effektiviseringstiltak anbefaler arbeidsgruppen at det vurderes å flytte Frisklivssentralen til andre lokaler. For eksempel Elvegaten 25, hvor Fysio- og ergoterapitjenester til barn allerede har kontorer og treningssal. Ved flytting hit vil en ha behov for fire kontorer. Møte- og kurslokaler samt treningssal kan ivaretas ved sambruk av lokalene som allerede disponeres. Estimert kostnad for leie inntil 5 rom og tilgang til fellesområder er kr pr år. En flytting av Frisklivssentralen må også sees opp mot at det på Sandnes Helsesenter er svært trangt for dagens aktiviteter. Frafall og oppmøte En av utfordringene i arbeid rettet mot frisklivssentralens hovedmålgruppe er at deltakere ikke møter til avtaler og kurs. SMS-varsling kan være et nyttig hjelpemiddel for å minne om avtaler. Arbeidsgruppen mener et SMS-varslingssystem bør vurderes som effektiviseringstiltak. Egenandel Det er politisk vedtatt at tilbudene ved Frisklivssentralen skal være kostnadsfrie for deltakerne. Dette er i samsvar med anbefalingene fra Helsedirektoratet. For noen kurs og tilbud kan likevel egenandel vurderes. Det er usikkert om en lav egenandel vil føre til høyere forpliktelse og lavere frafall, eller om det vil medføre en terskel og gi lavere henvendelse. Videre kan det kun kreves egenandel for temabaserte kurs og gruppeaktiviteter som ikke har til hensikt å behandle spesifikke diagnoser. En eventuell egenandel anbefales å holdes så lav som mulig (maksimalt kr 500). Egenbetalingsordning vil kreve ekstra tid til administrasjon. Dersom en kan kreve egenandel for estimert 100 av 200 henvendelser vil dette kunne gi inntekter på potensielt ,-. Administrasjon og eventuell innkreving må trekkes fra. 5 Besøksteam Bakgrunn Besøksteamet skal legge til rette for god livskvalitet blant eldre i Sandnes kommune gjennom forebyggende hjemmebesøk. Besøkene tilbys innbyggere på 75 år som ikke mottar eller tidligere har mottatt kommunale tjenester. Besøksteamet ble opprettet som prosjekt i 2013 og ble fra 2015 innlemmet i ordinær drift (jf utvalgssak 42/13). Hensikten med forebyggende hjemmebesøk er å sette fokus på hva den enkelte selv kan gjøre for å opprettholde god helse og opprette en kontakt mellom kommune og den eldre. Besøket skal avdekke, redusere og gjerne avverge risikofaktorer i de eldre sitt liv. Slik kan en i noen tilfeller forebygge behov for omfattende helsetjenester som f. eks sykehjemsplass, innleggelse på sykehus, omsorgsbolig og hjemmesykepleie. 11

13 Gjennom å oppsøke eldre systematisk vil kommunene kunne gi generell informasjon, rådgivning og veiledning. Samtidig får kommunen verdifull informasjon om de eldre. Beskrivelse av tilbud, fakta og erfaringsbaserte resultater Felles for de som har tatt imot hjemmebesøk er at de oppleves som åpne og mottagelige for veiledning og informasjon innenfor helserelaterte områder. De er også ofte interesserte i å få greie på hva de kan forvente seg fra kommunen når behovet melder seg. Mange finner denne informasjonen nyttig og interessant. Besøksteamet opplever at mange er positive til og imponerte over at kommunen tilbyr disse besøkene. De føler seg sett, trygge og ivaretatt. Å få en positiv bekreftelse på at den livsstilen man fører er i tråd med de nasjonale anbefalingene oppleves godt og kan bidra til at de ønsker å fortsette med dette. Besøksteamet erfarer at hovedpersonen under besøket får mulighet til å reflektere over sitt liv og opplevd livskvalitet. Dette kan legge grunnlaget for videre planlegging av alderdommen. God livskvalitet har positiv innvirkning på helsetilstanden. Tabell 8: Oversikt målgruppe og utførte besøk Antall i målgruppen Tatt imot besøk 48 % 54 % 57 % 48 % 13 En del av de som har hatt besøk beskriver utfordringer i forhold til helse og livssituasjon. Disse veiledes i positiv retning. Eksempler på dette kan være å gi økt kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for helsen dersom 75-åringen er lite aktiv, veilede til alternative aktiviteter og økt kunnskap om effekt der 75-åringen opplever at smerte er en begrensende faktor, belyse risikomomenter vedrørende sikkerhet i hjemmet der det foreligger et utbedringspotensiale (f. eks. trappegelender, glatte gulv, fare for fall på natten). I følge NHI (Norsk Helseinformatikk) er forekomsten av alvorlig depresjon dobbel så høy i aldersgruppen år i forhold til den øvrige befolkningen. Besøksteamet gir veiledning på hvilke faktorer som kan fremme en god mental helse og hvor en kan ta kontakt dersom det er behov for behandling. Samtalen er ressursorientert, slik at den enkeltes mestringsevne i forhold til ønsket endring kan hentes frem og styrkes. Det informeres om aktive tilbud, både kommunale og private. Eksempel er styrke - og balansetrening for eldre (tidligere fallforebyggende treningsgrupper), KOLS-gruppe, røykesluttkurs, kostholds - og søvnkurs og rask psykisk helsehjelp. Besøksteamet kartlegger også om 75-åringen kan ha behov, ønske og ressurser til å delta i frivillighetsarbeid og belyser på den måten den positive effekten dette har både for både utfører og mottager. I noen tilfeller er det også nødvendig å korrigere forventninger og oppfatninger om kommunale tjenester. Dette kommer begge parter til gode. Ettersom besøksteamet nå er inne i sitt fjerde år med forebyggende hjemmebesøk har teamet opplevd å få konkrete tilbakemeldinger om nytteverdien av de tidligere besøkene. En ser også at flere 75-åringer tar kontakt med og får plass på styrke- og balansetrening for eldre. 13 Pr 2.mai 2016 har åringer fått tilbud om forebyggende hjemmebesøk 12

14 % Tabell 9: Presentasjon av data Besøksteam Forebyggende hj.besøk Vurdering av resultat og effekt Medarbeiderne i Besøksteam har høy kompetanse og tilbudet får gode tilbakemeldinger fra 75- åringene som har mottatt besøk. Mange er imponerte over at kommunen tilbyr disse besøkene, de føler seg sett, trygge og ivaretatt. Evalueringsrapporter av forebyggende hjemmebesøk 14 viser at besøkene oppleves som positive og kan bidra til økt trygghet blant friske eldre. Faktorer som kan bidra til positiv helseeffekt er at medarbeiderne jobber i et tverrfaglig team og har spesialkompetanse. Besøksteamets arbeid krever en del administrasjon for å ivareta systemet som er bygget opp i ordningen. Det er utarbeidet rutiner for administrasjon av lister fra folkeregisteret og oversikt over besøk. Drøyt halvparten av 75-åringene i målgruppen tar imot tilbud om besøk. Gjennomgangen viser at besøkene oppleves bra for dem som mottar tjenesten. Det er bare 7 % som på dette tidspunktet trenger hjelp til daglige gjøremål. En stor andel er aktive på nett og nytter mail i kommunikasjon. Det har vært utfordrende å øke andelen eldre som ønsker besøk vesentlig i dagens modell. Videre har det vært utfordrende å finne gode løsninger for effektiv tidsbruk ved avbestillinger osv. Evalueringer nasjonalt og internasjonalt, samt lokal gjennomgang har vist at det er usikkert om tilbudet treffer de i målgruppen som har størst behov for informasjon og om besøkene bidrar til bedret helseadferd og mulighet til å ivareta seg selv lengre. Å finne bevis for at slik forebygging virker i et langsiktig perspektiv er utfordrende og vanskelig å måle. Det er likevel 14 Blindheim m.fl. (2015) Evaluering og justering av modell for forebyggende hjemmebesøk i Ålesund kommune, Skumsnes m.fl. (2013) En systematisk oversikt: Effekt av forebyggende hjemmebesøk til eldre, Slåtsveen m.fl. (2015) Forebyggende hjemmebesøk til eldre må de foregå individuelt i hjemmet? 13

15 sannsynlig at forebyggende hjemmebesøk til 75-åringer gir dem økt kunnskap, og mulighet for bedre helsevalg. Hvert besøk er relativt ressurskrevende i forhold til timeverk pr besøk. Arbeidsgruppen har derfor vurdert alternative måter å nå ut til eldre med slik kunnskap. 6 Prioriteringer og mulige effektiviseringstiltak - Besøksteam Arbeidsgruppen anbefaler omprioritering og omlegging i forhold til besøksteamets nåværende tilbud og organisering. Det er likevel viktig at eldre får tilgjengelig og tilpasset informasjon om hvordan de kan bidra til sin egne gode helse inn i alderdommen, og hvilke tilbud kommunen har. Tilbudet bør ha særlig fokus på fallforebygging. Å forebygge fall og bruddskader er kostnadseffektivt og kan hindre behov for behandling og påfølgende varige funksjonsfall som krever omsorgstjenester og gir dårligere livskvalitet for den enkelte. Gjennom erfaringer fra andre kommuner og drøftelser i gruppen kan en tenke ulike ordninger for å få ut informasjon, eller komme i dialog med eldre om helserelaterte temaer: 1. Kommunens internettsider utvikles med lett tilgjengelig informasjon om forebyggende helseadferd og forebyggende tiltak i kommunen. Her framgår informasjon om hva en kan gjøre selv, informasjon om velferdsteknologiske muligheter, informasjon om deltakelse i - og bidrag - fra frivillig sektor, mv. Dette er også beskrevet i Strategi for velferdsteknologi, «Mulighetsrommet». Dette gjøres uansett hvilke ordning en velger for målrettet forebyggende arbeid for eldre. 2. Det utarbeides brev / digital post med viktig kjerneinformasjon og henvisning til kommunens nettsider til alle som fyller 75 år, og som ikke allerede mottar tjenester. I brevet framgår at den eldre kan ta kontakt dersom det er behov for individuell rådgiving og veiledning for risikogrupper. Dersom en velger denne løsningen kan en utvikle en struktur med fastlegene om oppfølging av temaet generelt, og identifisering av risikogrupper i forbindelse med lovpålagt legeundersøkelse ved fornyelse av sertifikat for alle 75-åringer. Ressursbruk ved denne løsningen anslås å være lav. 3. Alle som fyller 75 (alternativt 77) år og som ikke mottar kommunale helseomsorgstjenester fra før, får brev med kjerneinformasjon og netthenvisning. I tillegg blir de invitert i et gruppe-møte med fokus på informasjon og dialog. Med planlegging, forarbeid, innkalling, og oppfølging vil dette gi et samlet ressursbruk på om lag ett månedsverk. Erfaringer fra Gjøvik og Hamar kommune (rapport 3/2015 Senter for omsorgsforskning) viser at en treffer om lag samme målgruppe som ved hjemmebesøk, og at effekt og brukertilfredshet er om lag den samme. Det gis tilbud om hjemmebesøk for personer i risikogrupper, eller som ikke har mulighet for å møte i gruppe. Dersom en utsetter gruppeinnkalling til 77 år, vil en «spare» ressurser til formålet i 2017 og delvis i En fare ved utsettelse er at kompetansen hos de ansatte som har utviklet godt innhold i dagens forebyggende besøk forsvinner, og at alt må utvikles påny. 14

16 7 Oppsummert: Kommunene har fått økt ansvar og forventninger for helsefremmende innsatser. Mange kommuner har startet Frisklivssentraler (FLS) for å bidra til flere tilgjengelige tilbud og økt fokus. Det er et spørsmål om FLS treffer den målgruppen som ellers ikke har tilgjengelige tilbud. Det vil si personer som ikke kan «kjøpe» private tilbud eller som ikke har tilstrekkelig motivasjon til å oppsøke private tilbud, der private tilbud ikke finnes i forhold til spesifikke utfordringer eller der de private tilbudene har lav kvalitet. FLS i Sandnes har kartlagt at 79 % av deltakerne har lavt eller middels utdanningsnivå. Dette indikerer at en treffer riktig målgruppe i forhold til utjevning av sosiale helseforskjeller. Mange henvender seg selv og har således god egenmotivasjon. Frisklivssentralen har gjort mye i forhold til å informere om tilbudet og rekruttere deltakere til tilbudene. Fastlegene har lav henvisningsprosent og noen kurs har ledig kapasitet. FLS skal derfor arbeide målrettet mot fastlegene for å øke antall deltakere. Økt gjennomføringsprosent på enkelte kurs vil være en målsetting. Det er likevel slik at dagens ressursramme ikke håndterer svært stor vekst i antall nye henvendelser. Arbeidsgruppen anbefaler at FLS viderefører og prioriterer kjerneområdene og de kursoppleggene som er utarbeidet pr i dag. Dette er innsatser knyttet til kosthold, aktivitet, søvn og strukturkurs for endringsarbeid. FLS erfarer størst etterspørsel etter tilbud rettet mot kostholdsendringer. Tobakkssluttekursene har stor helseeffekt for den enkelte, men det er få deltakere og lav gjennomføringsprosent. FLS bør videreføre fokuset på å slutte med tobakksprodukter, men finne andre innretninger enn de eksiterende kursene. Endrede lokaler med større mulighet for individuelle samtaler kan gi økt effektivitet og ressursutnyttelse for Frisklivssentralen. Med dagens ressurser (4 årsverk i FLS) kan en videreføre eksisterende tilbud og øke utnyttelsesgraden som beskrevet. Dersom en reduserer vil konsekvensene være at FLS gjennomfører færre kurs og særskilte tiltak. Kurstilbud til ungdom kan falle bort. Videre vil samarbeid med andre enheter og informasjonsarbeid bli nedprioritert. Det vil være viktig å beholde god ernæringskompetanse i FLS. Besøksteamet har 80 % stillingsressurs og potensielt ca 270 stk 75-åringer i målgruppen årlig. De når om lag % av målgruppen. Arbeidsgruppen anbefaler at eldre fortsatt får informasjon om helsefremmende adferd og tilbud, men at en legger om tilbudet for å øke kostnadseffektiviteten. Arbeidsgruppen vurderer at gruppeinnkalling kan gi et godt tilbud med bruk av lite ressurser. Det anbefales at dette prøves ut. 15