Søknad om medfinansiering i Interreg Sverige-Norge prosjekt: Lærende grenseregion med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Fylkesdirektøren Søknad om medfinansiering i Interreg Sverige-Norge prosjekt: Lærende grenseregion med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov Innstilling til vedtak: Etter en samlet vurdering vedtar fylkesrådet å avslå søknaden «Lærende grenseregion med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov». Avslaget begrunnes i hovedsak med at fylkesrådet ser det som uheldig å starte opp to tilnærmede parallelle prosjekt som retter seg mot samme målgruppe og tema. Vedlegg: - Prosjektplan - Tids- og aktivitetsplan Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Lærende grenseregion - med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Interreg Sverige-Norge er et formelt sju års samarbeid mellom fylkeskommunene på norsk side av riksgrensen, svenske naboregioner, den norske- og svenske regjering og Den europeiske union. Interreg er en del av EUs regionalpolitikk, der Norge deltar som likeverdig partner. Regionalpolitikken skal bidra til vekst utenfor de nasjonale sentra, økonomisk- og sosial utjevning, samarbeid mellom regioner og myndighetsnivåer og økologisk bærekraft. Målene med Interreg Sverige-Norge er å redusere grensens barriere-effekter og at naboregionene utvikler og utnytter sine samlede ressurser. Både europeisk, svensk og norsk politikk understreker arbeidets betydning for verdiskaping i samfunnet og livskvalitet for individet, som for eksempel i Perspektivmeldingen; «Ingenting betyr mer for å bekjempe fattigdom, heve folks levestandard og bedre livskvaliteten enn arbeid. Høy sysselsetting gjør oss også bedre rustet til å møte velferdsutfordringer i framtiden. 1» Grenseindeksen som ligger til grunn for Interreg Sverige-Norge , viser at sysselsettingsfrekvensen i Glåmdalskommunene er lav sett i et skandinavisk perspektiv. Videre har Hedmark og Värmland har langt færre innbyggere med høyere utdanning enn det nasjonale snittet. Det er tydelig samvariasjon mellom utdanningsnivå og verdiskaping i en region. 2 Med utgangspunkt i EU2020-strategien og regionenes utdanningsnivå og sysselsettingsfrekvens, har Fylkesrådets representanter i Interreg Sverige-Norge programmet sammen med partnere Region Värmland og Akershus fylkeskommune, prioritert innsatsområdet Sysselsetting i nåværende programperiode. Prosjektet er utviklet av kommunene i Glåmdalen, kommuner i Värmland, Regionrådet for Glåmdalsregionen, Østlandsforskning, Centrum för forskning om regionalt samhällsbyggande (CRS) ved Karlstads Universitet, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark, og Regionalt utvecklingscentrum (RUC) ved Karlstads universitet. 1 Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen 2 Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter

3 Partenes overgripende mål med prosjektet er å bidra til økt sosial og geografisk mobilitet i grenseregionen gjennom norsk-svensk samarbeid om skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov i Glåmdalskommunene og i Värmland. Samarbeidspartene ønsker å skape en lærende kultur, og vil engasjere seg på de tre arenaene som har mest betydning for ungdoms sosialisering: Skole Hjem/foreldre Lokalsamfunn I prosjektet inngår kompetanseheving for grupper av lærere ved et større utvalg av kommunenes barne- og ungdomsskoler i regi av SePu ved Høgskolen i Hedmark og RUC ved Karlstads Universitet. Partene skal i prosjektet også arbeide systematisk med å styrke foreldrene sitt engasjement i grunnskolene i deltakerkommunene. Foreldremedvirkning har stor betydning for unges læring og holdninger til utdanning. Partene vil også samarbeide om å tilpasse kompetansen til behovene i det grenseoverskridende arbeidsmarkedet. Regionens nåværende og framtidige behov for kompetanse kartlegges og analyseres ut fra næringsstruktur, yrkesdeltakelse, holdninger til utdanning og ungdommene sine ønsker for sin framtid. Kommunene og Regionrådet i Glåmdalen har vært viktige drivere bak initiativet og står for 10 % av prosjektets samlede kapitalbehov. Finansieringen fra Hedmark fylkeskommune utgjør 17 % av prosjektets samlede kapitalbehov. Prosjektet delfinansieres av det peiske regionale utviklingsfondet og norske statlige Interregmidler. Innledning og bakgrunn Sysselsetting og arbeidsmarked Partnerskapet av grenseregioner i Interreg Sverige-Norge programmet har valgt å prioritere felles tiltak for å øke sysselsettingen med bakgrunn i de barriereeffektene nasjonsgrensen har for regionforstørring og et felles arbeidsmarked. Et større arbeidsmarked gir bedre muligheter for å oppnå balanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. En annen årsak til at dette innsatsområdet ble valgt er at økt sysselsettingsfrekvens er den fremste ambisjonen i EUs 2020-strategi om smart, bærekraftig og inkluderende vekst. EUs mål er 75 prosent sysselsatte 3 mens Sveriges mål er 80 prosent sysselsatte. 4 3 Andelen av befolkningen mellom 20 og 64 år, som er i lønnet arbeid minst én time i uka, fratrukket de som bor på institusjoner eller i permisjon fra lønnet arbeid 4 EU2020 Grenseindeks og grenseanalyser Interreg Sverige-Norge. Faktaunderlag for ny programsøknad. Østlandsforskning & Cerut, ØF-Rapport 07/2013

4 Medregnet grensependlingen til Norge er sysselsettingen i Värmland 78,2 prosent noe som er høyere enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingsfrekvensen i Hedmark er 76,0 prosent noe som er 2,7 prosentpoeng lavere enn det nasjonale snittet. Glåmdalsregionens sysselsetting er igjen 3,6 prosentpoeng lavere enn Hedmark som helhet. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Glåmdalsregionen fra år 2000 og fram til i dag, og tilsvarende mønster gjelder mange kommuner i Värmland. Det er lav grad av innovasjon i næringslivet, uavhengig av bransjestruktur, noe som kan peke mot mer kulturelle og strukturelle årsaker. Kompetanse og utdanning Grenseregionene peker i Interreg Sverige-Norge programmet på at et lavt utdanningsnivå er en utfordring i deler av programgeografien. Andel av befolkningen med høyere utdanning og andel av elevkullene som fullfører videregående opplæring er vurdert som viktige faktorer for framtidig vekst og sysselsetting og er begge måltall i EU2020-strategien 5 Både Norge og Sverige har fortsatt noen utfordringer knyttet til grunnopplæringen i følge OECD. I Norge har 72 prosent fullført og bestått etter fem (studieforberedende) eller seks år (yrkesfaglige programmer) 6. For det norske prosjektområdet sin del er det verdt å merke seg at videregående skoler i Glåmdalen (Sentrum-, Skarnes-, Solør- og Øvrebyen videregående skoler) har relativt høy fullført- og beståttprosent blant gutter, faktisk høyere enn gjennomsnittet blant elever i videregående skole i Hedmark. Samtidig viser norske nasjonale tall at elevenes karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomstrømningen i videregående opplæring. For eksempel har elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng en gjennomstrømning på 14 prosent. Blant elever med 55 grunnskolepoeng eller mer, har en sett at nesten 99 av 100 fullførte. 7 Grunnskolepoengene blant gutter i Glåmdalen er svært lave og blant de laveste i Hedmark. 8 I dette ligger at et systematisk arbeid innen skoleutvikling og hjem-skole samarbeid i kommunene bør gi et godt grunnlag for å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring ytterligere. Grenseindeksen viser at andelen personer i alderen år som har fullført høyere utdanning i Hedmark er 9 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Til sammenligning ligger Akershus rett over landsgjennomsnittet. For Värmland er situasjonen om lag den samme som for Hedmark. Fra arbeidet med Interreg Sverige- Norge programmet for har finnes tall for de enkelte Glåmdalskommunene. Utdanningsnivået i Glåmdalsregionen er igjen fem prosentpoeng lavere enn hva vi finner for Hedmark som helhet (alle aldersgrupper). 5 EUs 5 mål for 2020 i Indre Skandianvia, ØF-Notat 06/ Education at a glance. OECD SSB, Hedmark fylkeskommune, VGO 2016

5 Regionrådet for Glåmdalsregionen har kompetanse som sitt fremste satsingsområde for perioden En lærende kultur Partene vil med prosjektet bidra til en lærende kultur i Glåmdalen og Värmland. Den lokale kulturen her er historisk preget av sterke industristeder med hjørnesteinsbedrifter hvor også unge ble sysselsatt. Kulturen har vektlagt behovet for å arbeide som en plikt overfor seg selv, familien og samfunnet, en sterk kultur for arbeid. På de ene siden er dette en positiv kraft i en region, som kan bidra til utvikling og innovasjon. På den andre siden kan en sterk regional kultur for arbeid bidra til sårbarhet i form av lavt utdanningsnivå og lav konkurransekraft. I prosjektet skal partene få fram hvilke ressurser som finnes i regionen og hvordan disse kan rettes inn mot en verdsetting av læring. For å skape en lærende grenseregion skal flere samfunnsaktører samarbeide over grensen; kommunene som skoleeiere, skolene med rektorer, lærere, elever og foresatte, næringslivet, forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Forskning dokumenterer entydig at foreldreinvolvering og et godt samarbeid mellom hjem og skole, har positiv betydning for barn og unges læring og utvikling. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, gode relasjoner til medelever og lærere, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning. 10 Arbeidsmarkedet ved grensen Partene vil skaffe bedre innsikt i kompetansebehovene i regionen, etter som noen yrker antas å få knapphet på kvalifisert arbeidskraft i framtiden og foretak og kommuner utenfor de større sentrene har problemer med å rekruttere personal med de rette kvalifikasjonene. Grenseområdene karakteriseres av en tilstand av permanent mobilitet, noe som byr på både muligheter og utfordringer for sysselsetting og kompetanseforsyning. Forskning viser at mobiliteten har positive effekter, for eksempel i form av tilgang til større arbeidsmarkedsregioner, høyere sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft, for eksempel i besøks- og servicenæringer som har bidratt positivt til økonomisk utvikling i kommuner på begge sider av grensen. 9 Strategisk plan for Glåmdal regionråd Epstein, J. L., Sanders, M. G., Simon, B. S., Salinas, K. C., Jansorn, N. R., & Van Voorhis, F. L. (2002). School, family, and community partnerships: Your handbook for action (2nd ed.). Thousand Oaks, CA: Corwin. Epstein, J. L. (2005). Results of the Partnership Schools-CSR model for student achievement over three years. Elementary School Journal, 106: Fan, X., & Chen, M. (2001). Parental involvement and students academic achievement: A meta-analysis. Educational Psychology Review, 13(1), Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. Routledge Nordahl, T. (2003): Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole. Rapport 13/03. Oslo: NOVA. Semke, C.A. & Sheridan, S.M. (2011). Family-school connections in rural educational settings: A systemic review of the empirical literature. Lincoln: National Center for Research on Education.

6 Men arbeidskraftens mobilitet kan samtidig skape utfordringer i form av så kalt kunnskapsflukt, for eksempel svenske sjukepleiere som velger norsk helse og omsorg i stedet for svensk, avhengig av kronekursen, og at svensk ungdom har valgt jobb i Norge i stedet for videre utdanning. På den norske siden finnes tilsvarende problem i form av lavt utdanningsnivå og fortsatt mange uten fullført videregående opplæring. Mens unge med lite utdanning på den svenske siden har kunnet reise til over til Norge for å jobbe, har ikke samme utvei vært der for unge på den norske siden. Et interessant mønster er at de med lavere utdanning pendler ut fra Glåmdalen, mens de som pendler inn til Glåmdalsregionen har høy utdanning. Samme sak gjelder også flere Värmlandskommuner. De rådende forholdene i grenseregionene spesielt i mindre kommuner, tettsteder og landsbygd er et ensidig næringsliv som er sårbart for framtidige konjunktursvingninger. Kommunene på norsk side er preget av en kultur som er forankret i basisnæringene landbruk, verkstedindustri, prosessindustri og annen industri. Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i disse næringene, fra år 2000 og fram til i dag, et mønster som også finnes i mange kommuner i Värmland. Det er lav grad av innovasjon i næringslivet i prosjektområdet, uavhengig av bransjestruktur, noe som kan peke mot mer kulturelle og strukturelle forhold. Samtidig gir en fortsatt sterk industritradisjon muligheter innen det grønne skiftet som fremmer investeringer, innovasjon og entreprenørskap innen miljøvennlige og energieffektive produkter og tjenester. Høyere kompetansenivå vil da kreves for å møte framtidige behov for å rekruttere spesialistkunnskap. Resultat fra tidligere studier gir anledning å stille spørsmålet om det lave utdanningsnivået kan koples til en rådende «kultur for arbeid» og de rådende holdningene til utdanning. Kommunene med støtte av utdannings- og kunnskapsinstitusjonene vil med Lærende Grenseregion løse opp i en mulig selvforsterkende situasjon med lav sysselsetting og lave ambisjoner om utdanning blant unge, som kan bli enda mer krevende i framtiden. Grenseoverskridende samarbeid Prosjektnettverket vil utnytte fagkompetanse på begge sidene av grensen og forsterke og utvikle det grenseregionale samarbeidet som allerede eksisterer. Lærende grenseregion med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov er et steg i retning av å utjevne forskjeller i utdanningsnivå internt i regionene og nasjonalt. Kommunene og samarbeidspartene ønsker å endre synet på utdanning blant ungdom og slik bidra til at de som voksne oppnår jobber med høyere produktivitet, -verdiskaping og -lønnsevne. Saksopplysninger fakta Prosjekteiere/ støttemottakere Sverige:

7 Karlstads Universitet, CRS Norge: Østlandsforskning Partnerskap Sverige: Karlstads Universitet v/ Centrum för forskning om regionalt samhällsbyggande (CRS) Regionalt utvecklingssentrum (RUC) ved Karlstads Universitet. RUC er et formalisert nettverk mellom universitet og Skolhuvudmännen i regionen. RUC arbeider med skoleutvikling, lærerutdanning og forskning koplet til om lag lærere og førskolelærere Kommunene i Värmland Norge: Østlandsforskning Høgskolen i Hedmark v/ Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePu) Glåmdalen regionråd Kommunene i Glåmdalen Prosjektledelse og prosjektorganisasjon Overordnet prosjektansvaret ligger ved CRS/KaU og prosjektlederen er lokalisert der. Hver av de deltagende institusjonene vil ha egne prosjektkoordinatorer som styrer aktivitetene internt ved institusjonene. Lærende Grenseregion skal ha en formell prosjekt- og styringsgruppe. Styringsgruppa består av prosjektlederen og prosjektkoordinatorene ved de respektive institusjonene (CRS/KaU, ØF, SePU/HiHm, RUC/KaU). Referansegruppa består av styringsgruppa sammen med representanter fra de samarbeidende kommunene i Värmland og Glåmdalen, samt representanter fra eventuelle bedrifter og lokale myndigheter. Prosjektets overgripende mål «Økt sosial og geografisk mobilitet i grenseregionen, gjennom norsk-svensk samarbeid om skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov» Prosjektets delmål og forventede umiddelbare resultater 1. Øke og formidle kunnskap om grenseregionenes samlede utfordringer og muligheter i form av sosiokulturelle forhold, arbeidsmarked, kompetanse- og utdanningskrav Økt samarbeid mellom utdanningsaktører fra grunnskole til universitet, i grenseregionene Nytt kunnskapsunderlag og bedre forutsetninger for, økt bevegelighet i over grensen i arbeidsmarkedet

8 Kunnskapsspredning om behov og muligheter for å utvide elevene sine karriere- og utdanningsvalg, for å bidra til bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i grenseregionene 2. Heve lærernes kompetanse, gjennom gjensidig kunnskapsoverføring, for å utvikle og støtte elevene og deres læring, med tanke på grenseregionenes forutsetninger og behov Svenske og norske lærere utvikler i dialog sin kompetanse når det kommer til å støtte elevenes læring og forståelse av verdien av kunnskap Etablering og utvikling av nye former og kontaktflater for samarbeid og nettverk mellom norske og svenske skoler i grenseregionen Økt deltakelse blant foreldre, foresatte og familie for barn og ungdommers læring i skolen Økt interesse for læring og utdanning blant ungdom 3. Inkludere og engasjere viktige aktører i lokalsamfunnet (foresatte, næringsliv og politikere) for å få fram deres rolle som kultur- og tradisjonsskapere for unges framtidige utdannings- og yrkesvalg i et felles grenseoverskridende arbeidsmarked Flere foretak og arbeidsgivere er knyttet til nettverkene, for å bedre mulighetene for at unge får arbeid etter endt opplæring/ utdanning, og bedre mulighetene for at unge har et positivt bilde av framtiden Sentrale aktører i lokalsamfunnet er bevisst og bruker sin rolle som motivatorer overfor barn og unge Framheve kvinner og menn som har tatt «ikke-tradisjonelle» yrkes- og utdanningsvalg i grenseregionene som mulige forbilder Samfunnsmål Bedre resultater på nasjonale prøver i grenseregionen Økt gjennomføring i videregående skole i grenseregionen, spesielt blant gutter Økt kompetansenivå i grenseregionene Forventede effekter på lang sikt (3-5 år etter prosjektslutt) Høyere sysselsettingsfrekvens Økt verdiskapning gjennom høyere lønninger i jobber med høyere produktivitet Økt offentlig velferd gjennom økte skatteinntekter Målgrupper Prosjektet er innrettet mot følgende målgrupper: Elever Lærere Foreldre Næringsliv Prosjektets aktivitetsindikatorer:

9 Deltakere i grenseoverskridende mobilitetsinitiativ Deltakere i felles initiativ for lokal sysselsetting og felles utdanning personer* 150 personer** Forklaring *Gjelder antall lærere som deltar i prosjektet, samt antall elever som prosjektet kommer i kontakt med gjennom prosjektet: 100 lærer via RUC, 50 lærere via SePu og 6000 elever **Gjelder informanter som inngår i aktiviteter innenfor rammen av prosjektet (AP 2 og AP 4); elever, lærere, skoleledere, foreldre, lokale myndigheter, næringslivsrepresentanter etc. Prosjektinnhold Prosjektet har fem arbeidspakker (AP) hvor følgende aktiviteter inngår: 11 AP1: Prosjektledelse og administrasjon Prosjektledelse og koordinering Styringsgruppemøter Referansegruppemøter AP2: Kartlegging Nullpunktsanalyse Oppdatering av statistikk AP 3: Utviklingsarbeid i skolen Rekruttering av skoler/kommuner Hjem-skole- samarbeid Elevers læring i naturvitenskaplige emner og teknikk Samarbeid og erfaringsdeling Intervjustudie elever, lærere og foreldre AP 4: Utviklingsarbeid i lokalsamfunnet Analyse av kompetansebehov (spørreundersøkelse) Intervjustudie kulturelle verdier og holdninger Endringsagenter og gode eksempler i regionen AP 5: Kommunikasjon og formidling Erfarings- og dialogkonferanser Web - interaktiv utvekling av informasjon Sluttkonferanse Publiseringer - notater/rapporter og artikler Samarbeid med andre prosjekter og institusjoner Partnerne vil i gjennomføringen samhandle med flere pågående prosjekter og andre institusjoner, der i blant Kultur for læring i Hedmark kvalitet- og skoleutvikling 11 Innholdet i delprosjektene er utførlig beskrevet i prosjektplanen s

10 Kultur for læring videregående skole NAV Hedmark Byregionprogrammet Glåmdalen Framtidsfrön og UE/UF Värmlands unga AFA Forsikring (tema pendling og helse) Horisontale kriterium bærekraft, likestilling og ikke-diskriminering Bærekraft Prosjektets overordnede mål er å bidra til en grenseregion hvor flere ungdommer prioriterer utdanning og næringslivet tilbyr attraktive arbeidsplasser. Aktivitetene i prosjektet påvirker ikke det ytre miljøet i form av forurensende utslipp utover deltakerens reiser for å gjennomføre aktivitetene. Det legges opp til at deltakerne benytter kollektiv trafikk eller samkjører for deltakelse i datainnsamling, møter, seminarer og konferanser. Nettmøter anvendes som alternativ til fysiske møter. Likestilling mellom kvinner og menn Kartleggingen vil få fram forskjeller mellom kjønnene når det gjelder utdanningsnivå, arbeidsledighet, yrkesdeltakelse i ulike næringer og pendling over grensen. Partene ønsker kunnskap om hvor tiltak bør settes inn for å bidra til en bedre balanse mellom kjønnene. Dette gjelder særlig i skolen, men også sysselsettingen i grenseregionene. Skoleutviklingsprosjektene er rettet mot alle elever i skolen, både gutter og jenter. Det er i Värmland en større andel gutter enn jenter som ikke fullfører grunnskole og videregående opplæring. Det er derfor grunn til å anta at utviklingsprosjektene i skolen kan ha større betydning for å øke andelen gutter i Värmland som fullfører videregående opplæring. Like muligheter og ikke-diskriminering Aktivitetene i prosjektet er på samme måte som når det gjelder kjønn rettet mot alle uavhengig av etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne. Det gjelder både aktivitetene på de kommunale skolene og i næringsliv og lokalsamfunn. Partene ønsker med prosjekt å gi ungdom like muligheter til å delta i ulike utdanningsløp og i arbeidslivet i regionen, og gjennom det å hindre diskriminering. Partene vil søke etter endringsaktører og rollemodeller som kan målbære verdien av antidiskriminering. Kostnadsbudsjett Sverige (totalt i prosjektperioden) Kostnadsslag EUR Egen personal Eksterne tjenester Utrustning 6 472

11 Schablon (kontor og administrasjon) Reiseutgifter Off. bidrag; arbeidstid kommunene Total kostnad Sverige EUR Spesifikasjon av svensk finansieringsbudsjett for Lærende Grenseregion () Offentlig medfinansiering Karlstads universitet Totalt Arvika kommune Hagfors kommune Karlstad GY Karlstad BU Kil Storfors Hammarö Hammarö Årjäng Grums Kristinehamn Eda Sum kommunal finansiering Sum offentlig medfinansiering EU-finansiering Sum finansiering

12 Kostnadsbudsjett Norge Spesifikasjon av norsk kostnadsbudsjett for Lærende Grenseregion , norske kroner (euro i totalsum) Kostnader Sum Eget personal Eksterne tjenester Reiseutgifter Utstyr/ investering Eksternt offentlig finansierte kostnader Totale prosjektkostnader ,

13 Spesifikasjon av norsk finansieringsbudsjett for Lærende grenseregion , norske kroner (euro i totalsum) Kontant medfinansiering offentlig Hedmark fylkeskommune Glåmdalen regionråd Sum kontant medfinansiering Direktefinansiering, offentlig Sum Sør-Odal kommune (arb.tid) Nord-Odal kommune (arb.tid) Eidskog kommune (arb.tid) Åsnes kommune (arb.tid) Sum direktefinansiering Sum medfinansiering Statlige IR-midler Total finansiering

14 Vurderinger Fylkesrådet vektlegger i Samarbeidserklæringen ( ) betydningen av samarbeid med andre myndigheter, næringsliv og andre grupper i sin rolle som samfunnsutvikler. Partnerskapet av grenseregioner i Interreg Sverige-Norge programmet har valgt å prioritere innsatsområdet sysselsetting med bakgrunn i de barriereeffektene nasjonsgrensen har for funksjonell regionforstørring og et felles arbeidsmarked. Et større arbeidsmarked gir større muligheter for å oppnå balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Fylkesrådet framhever Perspektivmeldingen 12 sin omtale av yrkesdeltakelse «Å delta i arbeidslivet gir den enkelte økonomisk selvstendighet. Ingenting betyr mer for å bekjempe fattigdom, heve folks levestandard og bedre livskvaliteten enn arbeid. Høy sysselsetting gjør oss også bedre rustet til å møte velferdsutfordringer i framtiden.» Gjennomstrømming i videregående skole har hatt et betydelig oppsving i Hedmark de senere årene. Sammenhengen mellom samfunnsutvikling og utdanningssystemet er sterkt. Når vi i framtiden skal leve av vår kompetanse trengs en sterk kultur for læring i alle deler av fylket slik at alle barn og unge får realisert sitt potensial. Nasjonalt er det påvist svært sterk sammenheng mellom elevenes oppnådde karakterer fra grunnskolen og gjennomstrømning i videregående opplæring. Grunnskolepoengene blant gutter er i Glåmdalen blant de laveste i fylket. Fylkesrådet ønsker velkommen et utvidet samarbeid mellom kommunene og ledende fagmiljøer innen samfunnsfag og grunnskole i Hedmark og Värmland. Fylkesrådet vurderer at partene har gode forutsetninger for å nå målet om «økt sosial og geografisk mobilitet i grenseregionen, gjennom norsk-svensk samarbeid om skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov.» Prosjektplanens innhold, kommunenes rolle som skoleeiere og samfunnsaktører ved nasjonsgrensen, samt nettverkets faglige kvalitet, tilsier at partene med dette Interreg-prosjektet kan oppnå vesentlige langsiktige effekter; Høyere sysselsettingsfrekvens i prosjektområdet Økt verdiskapning gjennom høyere lønninger i jobber med høyere produktivitet Økt offentlig velferd gjennom økte skatteinntekter Fylkesrådet vurderer at initiativet er i samsvar med Interreg Sverige-Norge programmets omforente prioriteringer og kriterium for støtte. Konklusjon Fylkesrådet har drøftet saken som omhandler søknad om medfinansiering i Interreg Sverige Norge prosjekt: Lærende grenseregion med skoleutvikling og kompetanse tilpasset 12 Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen

15 arbeidsmarkedets behov. Fylkesrådet har merket seg de argumentene som kommer frem mht til å støtte søknaden. Fylkesrådet har nå ferdigdrøftet saken og er enige om at de ikke slutter seg til søknaden og således konklusjonen i saken der det uttrykkes at fylkesrådet godkjenner søknaden. Ut fra nye opplysninger i saken der det bl a kommer frem at et statlig prosjekt under Fylkesmannen i Hedmark har tilnærmet samme målgruppe og deltakere som det grenseoverskridende prosjektet, konkluderer fylkesrådet med at de ikke godkjenner søknaden. Fylkesmannens prosjekt Kultur for læring retter seg mot kommunene i Hedmark og således også i Glåmdalen. Fylkesrådet mener det er riktig å prioritere og rette ressursene mot prosjektet Kultur for læring og oppfatter også at kommunene i Glåmdalsregionen står sammen i dette prosjektet. I og med at begge prosjektene retter aktiviteten faglig mot grunnskolene i regionen, betyr det at begge prosjektene har samme målgruppe og vil arbeide parallelt mot disse. Dette kan medføre dobbeltarbeid. I og med at det er mange likhetstegn i de to prosjektene, mener fylkesrådet det er viktig å prioritere det statlige prosjektet, Kultur for læring, som er godt i gang.