Veiledning. om installasjon av olje og gassfyrte apparater i kjøretøy

Transkript

1 Veiledning om installasjon av olje og gassfyrte apparater i kjøretøy HR ISBN Mai 2001

2

3 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

4

5 Innhold Forord 5 1 Innledning 6 2 Virkeområde 7 3 Definisjoner og tekniske data Definisjoner Tekniske data for brensel Myndigheter Statens vegvesen Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) 12 5 Godkjenningsordninger Kjøretøy Godkjenning av kjøretøy Enkeltgodkjenning av kjøretøy Typegodkjenning av kjøretøy Omregistrering av kjøretøy Kjøretøy tatt inn som flyttegods Apparater og utstyr for flytende brensel Apparater og utstyr for gassformig brensel Krav til kompetanse ved installasjon og kontroll 17 6 Dokumentasjon Installasjonserklæring Monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledninger Merking Tegninger Funksjonsprøving Installasjoner for flytende brensel Brenseltanker Konstruksjonskrav Plassering Brenseltilførsel Brensellekkasje Rørledninger Rørskjøter Slanger Stengeventiler Apparater Generelt Varmeapparater Flyttbare ovner Kokeapparater Tur-kokeapparater Kjøleskap Lamper 24 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 3

6 8 Installasjoner for gassformig brensel Gassflasker og gasstanker Konstruksjonskrav Plassering av gassflasker Plassering av gasstank Gasstilførsel Gasstrykk Gassregulator Rørledninger Rørskjøter Slanger Stengeventiler Annen armatur Apparater Generelt Tilknytning til rørledning Kjeler Vannvarmere Flyttbare ovner Kokeapparater og komfyrer Tur-kokeapparater Kjøleskap Lamper 33 9 Røykavtrekk Ventilasjon El-installasjoner Drift og vedlikehold Brannvernutstyr og brannsikkerhet 39 Vedlegg 1 Installasjonserklæring 40 Vedlegg 2 Sikkerhetsinstruks 42 Vedlegg 3 Sjekkliste for kontroll av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 43 Vedlegg 4 Oversikt over regelverk som det er vist til i veiledningen 45 4 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

7 Forord Apparater og utstyr for flytende eller gassformig brensel er regulert av flere lover med forskrifter. Hensikten med denne veiledningen er å gi anvisninger på hvordan bestemmelsene kan tilfredsstilles når det gjelder installasjon og drift av slikt utstyr i kjøretøy. Veiledningen er blant annet basert på forslag til europeisk standard pren om gassinstallasjoner i campingkjøretøy og andre kjøretøy, og på norsk standard NS-EN som omhandler oppvarmingssystemer med flytende brensel i campingvogner og flyttbare boliger. Krav til utførelse kan ikke stilles med hjemmel i eller med henvisning til veiled ningen, men må hjemles direkte i lov eller forskrift. De løsningene som er beskrevet i veiledningen, gir et akseptabelt resultat i forhold til regelverket, og bruk av løsningene vil derfor forenkle dokumentasjonen ved registrering av kjøretøy. Der veiledningen benytter begrepene "skal" eller "må" anses den foreslåtte løsningen å være den som fullt ut oppfyller kravene i regelverket. Hvor det er benyttet begrepene "bør" eller "kan" anses den foreslåtte løsningen å være den mest hensiktsmessige for å oppfylle kravene i regelverket. Veiledningen legges til grunn ved nye installasjoner, og ved utskifting og endringer på tidligere installasjoner. Det er et mål at eksisterende installasjoner i kjøretøy over tid oppgraderes til det sikkerhetsnivå som fremgår av denne veiled ningen. For å begrense tekstmengden er det i veiledningen foretatt henvisninger til annet regelverk. For å lette oversikten kan det imidlertid enkelte steder være gjengitt utdrag fra slikt regelverk. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12 gjelder apparater og utstyr generelt Kapittel 7 omhandler installasjoner for flytende brensel Kapittel 8 omhandler installasjoner for gassformig brensel Kapittel 13 omhandler brannvernutstyr og brannsikkerhet Veiledningen er utarbeidet av Vegdirektoratet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) i fellesskap, forøvrig i nært samarbeid med bransje og fagmiljø. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 5

8 1 Innledning Ved installasjon av apparater og utstyr for flytende eller gassformig brensel i kjøretøy, skal det tas spesielt hensyn til den bruks- og bosituasjon slike kjøretøyer representerer for brukerne av kjøretøyet. Det skal også tas hensyn til de dynamiske og termiske belastningene slike installasjoner blir utsatt for. Installasjon og drift av apparater og utstyr for flytende eller gassformig brensel er regulert av flere lover med forskrifter. Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk m/forskrifter regulerer oppbevaring og bruk av flytende og gassformig brensel. Av lovens 6 går det frem at innretning beregnet for brannfarlig vare skal være formåls tjenlig og betryggende utført og skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon. Egen forskrift etter denne loven er gitt for omsetning av gassapparater og utstyr. Lov om brannvern pålegger enhver å vise forsiktighet for å forebygge fare for brann og å behandle ild og brannfarlige ting slik at brann eller eksplosjon ikke lett kan oppstå. Av lovens forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn 3-3 fremgår blant annet at fyringsanlegg skal være intakte og virke som forutsatt. Kjøretøy som ikke er registrert etter vegtrafikkloven, og som oppstilles for boformål eller midlertidig opphold, blir å betrakte som bygning. Kjøretøyet vil i slikt tilfelle blant annet komme inn under lov om brannvern og forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Ved å følge anvisningene i denne veiledningen, vil man også tilfredsstille kravene i det regelverket. Kjøretøyforskriften setter krav til installasjon av apparater for flytende eller gassformig brensel i kjøretøy. (under utarbeiding ved utgivelse av denne veiledningen) Gassinstallasjoner i kjøretøy har tidligere vært utført etter Retningslinjer for gassinstallasjoner i campingtilhengere av januar Det tekniske innholdet i de gamle retningslinjene som fortsatt er aktuelt, er videreført i denne veiledningen. Veiledningen er også basert på forslag til europeisk standard pren 1949 om gassinstallasjoner i campingkjøretøy og andre kjøretøy, og på norsk standard NS-EN som omhandler oppvarmingssystemer med flytende brensel i campingvogner og flyttbare boliger. Det er for øvrig tatt med enkelte anvisninger hentet fra andre relevante nasjonale og internasjonale standarder, samt fra enkelte andre lands nasjonale regelverk. 6 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

9 2 Virkeområde Veiledningen omhandler primært installasjon og drift av fast monterte apparater og utstyr for flytende eller gassformig brensel (brannfarlig vare), montert i eller i forbindelse med kjøretøy beregnet for boformål. Dette gjelder apparater for oppvarming, produksjon av varmtvann, matlaging, kjøling eller belysning. Veiledningen omtaler også viktige sikkerhetsmomenter ved bruk av enkelte typer flyttbare innretninger for brannfarlig vare. Veiledningen legges også til grunn ved installasjoner i campingkjøretøy og flyttbare boliger beregnet for mer permanent oppstilling, og som ikke er registrert etter vegtrafikkloven. Tilsvarende gjelder for arbeidsbrakker, salgsvogner 0.1. Det er tatt med anvisninger om brannvernutstyr og brannsikkerhet. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 7

10 3 Definisjoner og tekniske data 3.1 Definisjoner Apparat Brenseltank Flammepunkt Flammevakt innretning for flytende eller gassformig brensel, beregnet for oppvarming, produk sjon av varmtvann, matlaging, kjøling eller belysning beholder for flytende brensel, med unntak av kjøretøyets drivstofftank, for separat tilknytning til apparat den laveste temperatur hvor en væske, i et bestemt apparat ved et bestemt lufttrykk, avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskeoverflaten anordning som automatisk stenger brenseltilførselen til apparatets brenner ved flammesvikt Fyringsolje flytende brensel med flammepunkt over 55 C Fyrings parafin Gassbeholder Gassflaske Gasslekkasje indikator Gassregulator Gasstank Kjøretøy Lekkasje sikring LPG Lukket forbrenning Omskifter Røykkanal Åpen forbrenning flytende brensel med flammepunkt mellom 35 C og 55 C gasstank, gassflaske eller engangsbeholder for gass bærbar trykkbeholder for brennbar gass (LPG) anordning påmontert hovedgassledningen, for visuell påvisning av eventuell gass gjennomstrømning når gassapparatene ikke er i bruk anordning for automatisk regulering av trykket på gasstanken eller gassflasken ned til installasjonens driftstrykk (30 mbar) fast montert trykkbeholder for brennbar gass (LPG) et hvert kjøretøy beregnet for boformål eller midlertidig opphold, og som inne holder installasjon av apparater for flytende eller gassformig brensel for oppvarming, produksjon av varmtvann, matlaging, kjøling eller belysning. Slikt kjøretøy kan være campingvogn, bobil, flyttbar bolig, arbeidsbrakke, salgsvogn eller annen type kjøretøy hvor det foretas slik installasjon. Unntak gjøres for lastebil med soveplass for fører. sikkerhetsanordning som automatisk stenger gasstilførselen ved unormalt trykkfall eller høy gassgjennomstrømning, eventuelt med signalgiver Liquified Petroleum Gas (propan, butan eller blandinger av disse) drift av apparat, med lukket forbrenningskammer, hvor forbrenningsluften og røyk gasser føres i kanaler fra/til det fri anordning som manuelt eller automatisk skifter til reserve gassflaske når gassflasken som er i bruk, er tom kanal for transport av røykgasser fra apparatets røykuttak til det fri, herunder røykrør, anbringer og skorstein drift av apparat hvor forbrenningsluften tas fra oppstillingsrommet, og hvor røyk gassene avgis til rommet eller føres i røykkanal til det fri 8 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

11 3.2 Tekniske data for brensel Flytende brensel (typiske verdier): Enhet Fyringsparafin Lett Autodiesel Autodiesel Fyringsolje sommer vinter Densitet ved 1 5 C kg/m Viskositet est 2-4 y/-20 C 1,5-4 v/40 C 2,0-4,5 v/40 C 1,5-4,0 v/40 C Flammepunkt (min) C Destillasjonsintervall C Nedre brennverdi MJ/kg 43,2 42,7 42,8 42,9 Svovelinnhold (maks) vekt% 0,02 0,05/0,2 0,035 0,035 Analyse: - Karboninnhold 86% 86% 86% 86% - Hydrogeninnhold 14% ca. 14% ca. 14% ca. 14% Støkiometri 2^ - Luftforbruk m 3/kg Fuktig røykgass m 3/kg 12,1 12,0 12,0 12,0 - CO2 + SO2 innhold i tørr røykgass kg/kg 3,2 3,2 3,2 3,2 ) Absolutt krav ' Fullstendig forbrenning uten luftoverskudd. Luft- og røykvolum ved 0 C og 1013 mbar. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 9

12 LPG/Propan: 10 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

13 Forbrenningsdata Enhet Typiske verdier Øvre brennverdi (Kalorimetrisk) ved kpa (760 mmhg) og 0 C Nedre brennverdi (effekt) ved kpa (760 mmhg) og 0 C Mj/kg 50,45 kwh/kg 14 MJ/kg 46,38 kwh/kg 12,8 Eksplosjonsgrense i luft vol % 2,1-9,5 Selvantennelsestemperatur C Flammepunkt C -105 Propan markedsføres som kondensert gass (væskefase) ved sitt metnings trykk. Propan er fargeløs og tilsatt luktstoff. Propan- og butanblandinger er også i markedet. Propangass er tyngre enn luft. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 1 1

14 Myndigheter Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet og tilsyn med kjøretøy og trafikanter. Etaten forvalter vegtrafikkloven og utarbeider bestemmelser og retningslinjer for vegutforming, vegtrafikk, trafikantopplæring og kjøretøy. Etaten har ansvar for riksvegferj etilbud. Vegdirektoratet er et frittstående direktorat under Samferdselsdepartementet og leder Statens vegvesen som har ett vegkontor i hvert fylke med en eller flere veg og trafikkstasjoner. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) DBE er den sentrale faginstansen for brann- og eksplosjonsvern i Norge (på land). DBE har til oppgave å sikre samfunnet mot ulykker og skader forårsaket av brann og eksplosjon. DBE fører tilsyn overfor industri og næringsliv, og tilsyn med at de kommunale brannvesen følger opp sine plikter og oppgaver. DBE forvalter følgende lover: - Lov om brannvern, som har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, og å begrense skadevirkningene i branntilfelle samt i andre akutte ulykkessituasjoner. Loven forvaltes sentralt av DBE og lokalt av kommunestyre og brannsjef. - Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, som omhandler oppbevaring, behandling, transport av eller handel med brannfarlig vare. - Lov om eksplosive varer, som omhandler tilvirkning, oppbevaring, transport, erverv, bruk og inn- og utførsel av eksplosiv vare samt handel med slik vare, Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) PE er den sentrale faginstansen innen området el- og produktsikkerhet. Etaten har til oppgave å sikre samfunnet mot ulykker og branner med elektrisk årsak, samt øke sikkerheten ved produkter og forbrukertjenester. De to årsaksgruppene "elek trisk årsak" og "feil bruk av elektrisk utstyr" utgjør en stor andel av det totale brannbildet. Regelverket som setter krav til elektrisk utstyr og montering av det, forvaltes lokalt av de kommunale e-verkene. PE og DBE vil bli slått sammen til én etat med virkning fra , og med loka lisering i Tønsberg. 12 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

15 5 5.1 Godkjenningsordninger Kjøretøy Godkjenning av kjøretøy Registreringspliktig kjøretøy skal fremstilles for enkeltgodkjenning (se pkt ) eller typegodkjenning (se pkt ), jfr. for øvrig kjøretøyforskriften. Installasjon av olje- eller gassfyrte apparater inngår som del av slik godkjenning. Ved regis trering av kjøretøyet, og ved påfølgende omregistreringer, skal det ved hjelp av en installasjonserklæring (se pkt. 6.1) dokumenteres at installasjonen er utført etter anvisningene i denne veiledningen. Krav til dokumentasjon fremgår av pkt. 6. Nye gassapparater, og brukte gassapparater omsatt etter , skal være CE merket (se pkt. 5.3). Bruk av gassapparater som ble omsatt før , er omtalt under pkt Endringer på installasjonen Etter endringsarbeid på installasjonen eller på kjøretøyet, skal installasjonserklæ ringen oppdateres. Det skal fremgå hvilke endringer som er utført. Med endringsarbeid menes i denne forbindelse: endring av kjøretøyets innvendige volum med mer enn 10 % (møbler medregnes ikke) omplassering av gassflasker, gasstank eller brenseltank endring av rørledningstrasé omplassering eller tilleggsmontering av apparater endring av trasé for røykkanal flytting av ventilasjonsåpning mer enn 30 cm, eller at ventilasjonsåpningens funksjon har blitt påvirket på annen måte Arbeidet skal utføres etter anvisningene i denne veiledningen, og installasjonen skal funksjonsprøves etter pkt Arbeidet og funksjonsprøvingen skal utføres av kompetent virksomhet. Reparasjon på installasjonen Reparasjon på installasjonen og utskifting av apparater og utstyr skal utføres etter anvisningene i denne veiledningen. Etter slik utbedring skal installasjonen funk sjonsprøves etter pkt Arbeidet og funksjonsprøvingen skal utføres av kompetent virksomhet, og installasjonserklæringen skal oppdateres Enkeltgodkjenning av kjøretøy Ved installasjon av olje- eller gassfyrte apparater skal det foreligge en installa sjonserklæring signert av kompetent virksomhet som viser at installasjonen er utført etter anvisningene i denne veiledningen (se pkt. 6.1). Installasjonserklæ ringen skal utstedes i to eksemplarer. Det ene eksemplaret skal oppbevares i kjøre tøyet, det andre skal fremlegges for trafikkstasjonen som oppbevarer dette sammen med øvrig dokumentasjon for kjøretøyet. Trafikkstasjonen kan foreta besiktigelse av kjøretøyet for å kontrollere at anvisningene i veiledningen er fulgt, for eksempel ved å kontrollere at det foreligger håndbok for kjøretøyet (se pkt. 6.2), brukerveiledning for det enkelte apparat (se pkt. 6.2), at apparatene har tilfredsstillende merking (se pkt. 6.3) og at det er satt opp sikkerhetsinstruks i kjøretøyet (se pkt. 6.3). Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 1 3

16 Brukte gassfyrte apparater Hvor det er montert nye gassapparater, eller brukte gassapparater omsatt etter , skal disse være CE-merket (se pkt. 5.3). Hvis det er montert brukte gassapparater som ble omsatt i Norge før , kan dette aksepteres under forutsetning av at apparatene er DBE-merket, eller at appa ratene er å finne på DBEs tidligere godkjenningslister. Hvis et privatimportert kjøretøy fra et EØS-land ikke har CE-merkede gassappa rater, skal det dokumenteres, for eksempel ved merking på apparatene, at appara tene har vært typegodkjent etter tidligere nasjonal godkjenningsordning i det landet kjøretøyet kommer fra. Slik godkjenning kan for eksempel være SPgodkjenning i Sverige, DG-godkjenning i Danmark eller DVGW-godkjenning i Tyskland. Hvis opprinnelseslandet ikke har hatt slik nasjonal godkjenningsord ning, skal apparatene ikke brukes. Hvis det mangler merking på apparatet, skal eieren på annen måte vise at apparatet har vært typegodkjent. Hvis apparattypen er kjent for trafikkstasjonen som et typegodkjent produkt, er det tilstrekkelig. Hvis apparattypen er identisk med et tilsvarende typegodkjent apparat med annen handelsbetegnelse (dvs. samme type apparat har blitt markedsført med forskjel lige handelsbetegnelser) og trafikkstasjonen kjenner til dette, er det tilstrekkelig. Apparatenes installasjons- og brukerveiledninger skal være oversatt til norsk. Brukte gassapparater skal imidlertid tilfredsstille følgende funksjonskrav: varmeapparat skal ha lukket forbrenning varmeapparat skal ikke måtte tennes med åpent brennkammer apparatene skal ha flammevakt apparater plassert i bodelen skal være tilpasset bruk av propan ved 30 mbar trykk Ved import av kjøretøy fra land utenfor EØS-området, men hvor gassapparatene ikke er CE-merket, må apparatene sertifiseres og CE-merkes som for nye gassap parater, for eksempel etter enhetsmodulen i forskrift om gassapparat og utstyr Typegodkjenning av kjøretøy Ved søknad om typegodkjenning av kjøretøy, hvor det er installert olje- eller gassfyrte apparater, skal det fremlegges en installasjonserklæring signert av kompetent virksomhet som viser at installasjonen er utført etter anvisningene i denne veiledningen (se pkt. 6.1). Vegdirektoratet kan foreta besiktigelse av den aktuelle kjøretøymodellen for å kontrollere at anvisningene i veiledningen er fulgt, og for øvrig gjennomgå foreliggende dokumentasjon. Senere endringer på installasjonen eller på kjøretøyet skal meldes fortløpende til Vegdirektoratet av produsent/importør. Produsent og/eller importør skal ha rutiner som sikrer at produserte kjøretøy av den aktuelle modellen er i overensstemmelse med typegodkjent utgave. Ved registrering av det enkelte typegodkjente kjøretøy, skal det foreligge en installasjonserklæring utarbeidet spesifikt for hvert kjøretøy, signert av kompetent virksomhet (se pkt. 6.1). Installasjonserklæringen skal utstedes i to eksemplarer, hvorav det ene skal oppbevares i kjøretøyet. 14 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

17 5.1.4 Omregistrering av kjøretøy Ved omregistrering av kjøretøy som fortsatt inneholder installasjon av olje- eller gassfyrte apparater, skal det foreligge en oppdatert installasjonserklæring (se pkt. 6.1) som viser at installasjonen har blitt kontrollert og fortsatt er i overensstem melse med anvisningene i denne veiledningen. Den oppdaterte installasjonserklæ ringen, signert av kompetent virksomhet, skal ikke være eldre enn 3 år, men kan allikevel være inntil 5 år regnet fra førstegangs registrering av kjøretøyet. Det er ikke krav om at installasjonen må ombygges for kjøretøy som er registrert første gang før utgivelsen av denne veiledningen. Eldre gassapparater skal imid lertid som minimum tilfredsstille kravene til godkjenning og funksjon som nevnt under pkt "Brukte gassfyrte apparater". Et eksemplar av den oppdaterte installasjonserklæringen skal oppbevares i kjøre tøyet. Hvis installasjonserklæring ikke foreligger fra førstegangs registrering av kjøretøyet eller fra senere omregistreringer, skal det utstedes ny erklæring Kjøretøy tatt inn som flyttegods Kjøretøy tatt inn til landet som flyttegods, og som inneholder installasjon av olje eller gassfyrte apparater, skal kunne registreres uten at veiledningens anvisninger legges til grunn. Dette forutsetter at kjøretøyet er registrert med slik installasjon i opprinnelseslandet. For gassinstallasjoner skal imidlertid driftstrykket være 30 mbar, og gassappara tene må tilpasses deretter. Slik tilpasning skal kunne dokumenteres. Det skal gjøres anmerkninger i vognkortet om at det ikke må foretas forandring eller utskifting på installasjonen uten at veiledningens anvisninger gjøres gjel dende. Dette gjelder også ved omregistrering av kjøretøyet. 5.2 Apparater og utstyr for flytende brensel Det foreligger ikke EU-direktiv under EØS-avtalen som regulerer omsetning av apparater og utstyr som forbrenner flytende brensel. CE-merking og "fri flyt" av slikt utstyr er derfor foreløpig ikke aktuelt. Nasjonalt regelverk og eventuelle nasjonale godkjenningsordninger må derfor følges ved omsetning av slikt utstyr. Enkelte typer apparater kan være CE-merket i henhold til maskindirektivet og/ eller lavspenningsdirektivet, men disse direktivene dekker imidlertid ikke det fyringstekniske aspektet ved slikt utstyr. Med hjemmel i forskrifter om brannfarlige varer, kap. 3, forvalter DBE en rekke godkjenningsordninger for apparater og utstyr som forbrenner flytende brensel. For de aktuelle produktgruppene er det kun tillatt å omsette produkter som er DBE-godkjent. DBE praktiserer imidlertid ingen godkjenningsordning for typisk camping- og hobbyutstyr for flytende brensel. Det stilles imidlertid funksjonskrav til noe av dette utstyret, krav til merking og krav til monterings-, bruks- og vedli keholdsveiledninger, se pkt. 6.2, 6.3 og 7.3. En generell orientering om DBEs godkjenningsordninger finnes foran i listen over Typegodkjente apparater og utstyr for flytende og gassformig brensel som utgis en gang i året. Listen gir kun oversikt over gyldige typegodkjenninger, det vil si nytt utstyr som tillates omsatt. For noen produktgrupper er det i tillegg utarbeidet spesielle "Produktorienteringer". Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 1 S

18 Apparat som skal brukes i kjøretøy, må være beregnet for slikt formål. Hvis slik anvendelse ikke fremgår av monteringsveiledningen, må skriftlig bekreftelse om slik egnethet fremskaffes fra produsenten av apparatet. 5.3 Apparater og utstyr for gassformig brensel Den avviklet DBE en rekke godkjenningsordninger for gassfyrte apparater og utstyr. Gassapparater for matlaging, oppvarming, produksjon av varmtvann, kjøling, belysning eller vasking som omsettes etter denne dato, skal være typeprøvd og sertifisert av et teknisk kontrollorgan i henhold til den euro peiske godkjenningsordningen, og være påført det europeiske godkjennings merket "CE". Eksempler på gassapparater med krav til CE-merking vil være: brennere, sentral varmekjeler, varmluftsaggregater, vannvarmere, ovner, peiser, kokeapparater, griller, tur-kokeapparater, kjøleskap, lamper, strålevarmere og kupévarmere. Det vises til forskrift om gassapparat og utstyr som ivaretar kravene i EU-direktiv nr. 90/396. Forskriften fastsetter de grunnleggende kravene. Detaljkrav frem kommer av de europeiske standarder (EN-standarder) som legges til grunn ved prøving og sertifisering. For tiden finnes ingen tekniske kontrollorgan i Norge som foretar prøving og serti fisering av gassapparater og -utstyr. DBE, som har ansvaret for markedskontrollen i forbindelse med forskrift om gassapparat og utstyr, gir opplysninger om tekniske kontrollorgan i Europa. Gassapparat som skal brukes i kjøretøy, må være beregnet for slikt formål. Hvis slik anvendelse ikke fremgår av monteringsveiledningen, må skriftlig bekreftelse om slik egnethet fremskaffes fra produsenten av apparatet. Gasskategori og gasstrykk De europeiske landene benytter ulike gasstyper og gasstrykk. Oversikt over de forskjellige gasskategoriene fremgår av europeisk standard EN 437, Test gases - Test pressures - Appliance categories. Gassapparater skal være prøvet og sertifi sert for de aktuelle forhold i mottakerlandet. Gasskategori og gasstrykk, samt Norge (NO) som mottagerland skal fremgå av sertifikatet fra det tekniske kontrollorganet. Det er primært produsenten som er ansvarlig for at gassapparater blir prøvet, sertifisert og korrekt merket for det enkelte mottakerland, men impor tøren har også et ansvar når det gjelder å sette seg inn i kravene og be produsenten om dokumentasjon. I Norge benyttes primært gasskategori I 3 8/Pog et nominelt tilslutningstrykk på 30 mbar, jfr. bl. a. forskrift om gassapparat og utstyr. Gassapparater i kjøretøy skal ha et tilslutningstrykk på 30 mbar. Tur- og hobbyutstyr, for eksempel med engangsbeholdere for gass, vil kunne være beregnet for uredusert gasstrykk. Hvis et gassapparat er prøvet og sertifisert for flere gasskategorier, f.eks. naturgass 2E og flaskegass 38/P, med fellesbetegnelsen 112E38/P, kan utstyret omsettes i Norge under forutsetning av at utstyret er bygget, innregulert og merket for I 3 8/Pnår dette leveres fra produsenten eller fra dennes hovedrepresentant i Norge. 16 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

19 5.4 Krav til kompetanse ved installasjon og kontroll Det foreligger ingen autorisasjons- eller godkjenningsordninger for virksomheter eller personer som skal installere eller kontrollere olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy. Installasjon, service og kontroll skal imidlertid utføres av kompetent virksomhet. Med kompetent virksomhet menes virksomhet; som er registrert i Brønnøysundregistrene, hvor de aktuelle ansatte, gjennom praktisk opplæring, arbeid og erfaring, har god kjennskap til slike installasjoner og tilhørende vedlikehold, hvor ansattes praktiske og teoretiske kunnskaper, samt virksomhetens even tuelle referanser til tilsvarende arbeid, på forespørsel skal kunne dokumen teres overfor trafikkstasjonene, med hensiktsmessig innredet verksted, og med nødvendig verktøy, kontrollutstyr og servicemanualer. Virksomheten vil derved kunne tilrettelegge for kvalifisert installasjon, service og kontroll i henhold til anvisningene gitt i denne veiledningen. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 1 7

20 6 6.1 Dokumentasjon Installasjonserklæring Ved installasjon av olje- eller gassfyrte apparater i kjøretøy, skal det fylles ut en installasjonserklæring som viser at installasjonen er utført etter anvisningene i denne veiledningen. Installasjonserklæringen skal signeres av kompetent virk somhet (se pkt. 5.4), og utstedes i to eksemplarer. Det ene eksemplaret skal oppbe vares i kjøretøyet. Installasjonserklæringen skal fremlegges for trafikkstasjonen ved førstegangs registrering av kjøretøyet. Erklæringen skal deretter oppdateres og signeres av kompetent virksomhet ved senere kontroll, endringer eller reparasjoner på instal lasjonen. Skjema for installasjonserklæring skal være som angitt i vedlegg Monterings-, bruks- og vedlikeholds veiledninger Håndbok Med hvert kjøretøy skal leveres en håndbok på norsk med nødvendige instruk sjoner om sikker bruk og vedlikehold av installasjonen. Håndboken skal gjelde for hele kjøretøyet og blant annet angi: vedlikeholdsrutiner og -intervaller tiltak ved mistanke om brensellekkasje tiltak og riktig opptreden ved brann plassering av de faste ventilasjonsåpningene og avgassåpninger, og advarsel om at disse ikke må blokkeres, for eksempel av snø konsekvenser ved blokkering av ventilasjonsåpninger og avgassåpninger rengjøring av ventilasjons- og røykkanalåpninger regelmessig kontroll og bytte av slanger type brensel som skal benyttes til apparatene gasstrykk og samlet kapasitet at gassapparat med annet tilslutningstrykk enn 30 mbar ikke må benyttes at kokeapparat ikke må benyttes til oppvarming at det ikke må benyttes flyttbare koke- eller varmeapparater inne i kjøretøyet bytte av gassbeholder, fylling av brenseltank sikkerhetstiltak før kjøring, for eksempel at apparater som ikke er beregnet for bruk når kjøretøyet er i bevegelse må slås av hvilken type apparat og kapasitet som er forutsatt, der det er satt av plass men hvor apparat ikke medleveres bruk av markiser i forhold til utslipp av røykgasser anskaffelse av håndslokkeapparat og brannteppe at endringer på installasjonen bare må foretas av kompetent virksomhet at eier må lese og følge anvisningene i apparatenes bruksveiledninger Veiledninger Det skal for hvert apparat og annen hovedkomponent medfølge en monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk. Veiledningen skal inneholde alle nødvendige opplysninger, slik som korrekt montering og innstilling, sikker bruk, 18 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

21 eventuelle begrensninger i bruk og riktig vedlikehold. Det skal fremgå hva eieren selv kan utføre av vedlikehold. Tekniske data, funksjonsbeskrivelser, illustra sjoner og henvisning til relevante standarder og norske bestemmelser skal inngå. Standarder som legges til grunn ved prøving og sertifisering av slike apparater vil også kunne angi krav til innhold i slike veiledninger. Det skal framgå om apparatet er beregnet for montering i kjøretøy. Håndboken og veiledningene skal alltid oppbevares i kjøretøyet. Ta kontakt med produsent eller leverandør hvis det oppdages feil eller mangler i slik dokumentasjon. 6.3 Merking Hvert apparat og annen hovedkomponent skal ha tilfredsstillende merking. Merking som påføres apparatene, eventuelt også på emballasjen, kan deles inn i tre kategorier; teknisk merking, advarselmerking og brukerinstrukser. Omfanget av merkingen avhenger av type apparat og bruksformål, og fremgår av standarder og/eller annet regelverk som legges til grunn ved prøving og sertifisering. Merkingen skal gi sporbarhet tilbake til produsent. Merkingen skal være på norsk og skal være i holdbar utførelse og lett lesbar. Importører av CE-merkede gassap parater må påse at merking er i henhold til forskrift om gassapparat og utstyr og de anvendte europeiske standardene. Sikkerhetsinstruks Det skal settes opp en lett synlig sikkerhetsinstruks på minst 20 x 13 cm inne i kjøretøyet. Om ønskelig kan instruksen festes på innsiden av garderobe- eller toalettdøren. Instruksen skal som minimum inneholde opplysninger som angitt i vedlegg Tegninger Med hvert apparat og annen hovedkomponent skal leveres tegningsunderlag og illustrasjoner som viser utstyrets delkomponenter og sammenstilling. Sammen stillingstegninger og detaljtegninger med tilhørende material- og funksjonsbeskri velse skal være av en slik kvalitet og omfang at det bidrar til korrekt installasjon og tilfredsstillende vedlikehold. Tegningene kan inngå som del av utstyrets monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning (se pkt. 6.2). Funksjonsprøving Når apparater, beholdere, rørledninger, slanger og tilhørende armatur er ferdig installert, skal installasjonen prøves og kontrolleres før kjøretøyet fremstilles for trafikkstasjonen. Funksjonsprøvingen skal utføres av kompetent virksomhet (se pkt. 5.4), eventuelt at den kompetente virksomheten har forsikret seg om at det foreligger dokumentasjon om slik funksjonsprøving fra produsenten av kjøre tøyet. Funksjonsprøvingen foretas ved normale driftsforhold, og det kontrolleres at installasjonen inklusive alle apparatene virker tilfredsstillende over hele regule ringsområdet. Spesielt kontrolleres at installasjonen ikke har lekkasjer, og at kontroll-, styre- og sikringsorganer, ventiler, regulatorer m.v. fungerer feilfritt. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 1 9

22 Eventuelle avtrekksvifter i kjøretøyet som kan ha innvirkning på driften av appa ratene skal være i drift under prøvingen. Rørledninger og slanger i en gassinstallasjon skal tetthetsprøves med luft ved 150 mbar. Disse anses å være tette hvis prøvetrykket, etter nødvendig temperaturut jevning, opprettholdes i minst 5 minutter. Eventuelle lekkasjer lokaliseres ved å pensle med såpevann eller ved å bruke et spesialmiddel for lekkasjesøking. Når eventuelle utettheter er utbedret, skal hele installasjonen tetthetsprøves på ny. Gassinstallasjonen skal tetthetsprøves i sin helhet også etter reparasjon, utskifting eller endring på deler av anlegget. De deler av røropplegget som er vanskelig tilgjengelig for tetthetsprøving, skal kontrolleres i form av pensling ved normalt driftstrykk. Ved overlevering av kjøretøyet skal eieren instrueres om bruk av anlegget. Det skal også informeres om eiers ansvar for senere vedlikehold og driftssikkerhet (se pkt. 12). 20 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

23 7 7.1 Installasjoner for flytende brensel Brenseltanker Konstruksjonskrav Hvor det monteres egen brenseltank for separat tilknytning til apparatene, i stedet for å bruke brensel fra kjøretøyets drivstofftank, skal tanken utføres i egnet materiale og være konstruert for slik bruk. Benyttes annet materiale enn stål, for eksempel plast, skal tilfredsstillende materialegenskaper kunne dokumenteres. Slik dokumentasjon skal omtale forventet levetid for tanken, diffusjonsbestan dighet, statisk elektrisitet, materialstyrke, temperaturbestandighet og brannmot standsevne. Brenseltanken skal ha brenselnivåindikator og åpning for trykkutjevning. Som alternativ til åpning for trykkutjevning kan benyttes overtrykksventil. Brenseltank for fast montering skal ha innretning for avtapping i bunnen. Tankvolumet skal ikke overstige 50 liter for bobil, campingvogn 0.1., og ikke mer enn 200 liter for flyttbar bolig Plassering Fastmontert brenseltank skal plasseres adskilt fra kjøretøyets oppholdsdel, og slik at fylling og avtapping skjer fra utsiden. Brenseltanken skal være godt beskyttet. Ved plassering i skap skal dette være ventilert til det fri. Løs brenseltank skal plasseres i eget skap som er ventilert til det fri. Tanken skal ha festeanordning som skal kunne anvendes uten bruk av verktøy. Avstand fra tankens påfyllingsåpning og tankens/skapets lufteåpning til kjøre tøyets ventilasjonsåpninger og tennkilder skal være minst 50 cm. Tanken skal plasseres minst 25 cm fra eventuelle varmekilder, med mindre det er sørget for tilfredsstillende isolering. 7.2 Brenseltilførsel Brensel lekkasje Hvis det oppstår brensellekkasje fra installasjonen, skal installasjonen være slik utført at brensel ikke kan renne ut inne i kjøretøyet Rørledninger Rørledninger skal være av kopper etter NS-EN 1057, sømløse stålrør eller av rustfrie stålrør. Stålrør skal tilfredsstille kravene til korrosjonsmotstand ved prøving etter ISO Rørledningens tverrsnitt må ikke innsnevres i forbindelse med bøying eller kutting. Rørledningen må ikke komme i berøring med elektriske kabler. Rørledning skal være fast montert etter behov, for eksempel med klammer, og legges slik at den ikke blir utsatt for mekanisk belastning eller annen skadelig påvirkning. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 21

24 7.2.3 Rørskjøter Skjøter utføres som fast skjøt eller sammenkopling. Fast skjøt skal være sveiset eller loddet. Ved lodding skal benyttes kapillarlod ding, og tilsatsmaterialet skal ha smeltepunkt over 600 C. For å sikre god sammenføyning benyttes sølvinnhold høyere enn 40 %, eller tilsatsmateriale med tilsvarende egenskaper. Tinnlodding tillates ikke. Sammenkopling skal utføres som klemringstetning. Pakning av gummi eller syntetisk materiale tillates ikke. Ved bruk av klemringstetning på kopperrør skal det benyttes innvendige støttehylser av messing. Sammenkoplinger i plast tillates ikke. Alle forbindelser og rørskjøter skal være tilgjengelig for kontroll, og sikret slik at de ikke blir svekket på grunn av vibrasjoner Slanger Slanger for flytende brensel skal være egnet for det aktuelle brenselet og for de klimatiske forholdene i Norge (-30 C). Slanger skal være kortest mulig, beskyttet mot varmepåvirkning og tilgjengelig for kontroll. Rørledningen skal ha slangesokkel Stengeventiler Det skal være en stengeventil foran hvert apparat. Det skal monteres en hovedstengeventil på rørledningen fra brenseltanken. Ventilen skal være lett tilgjengelig og plasseres nær tanken. 7.3 Apparater Generelt Apparater må være egnet for bruk i kjøretøy. Hvis slik anvendelse ikke fremgår av monteringsveiledningen, må skriftlig bekreftelse om slik egnethet fremskaffes fra produsenten av apparatet. Apparatene skal festes på en sikker måte. Brennbare flater rundt apparatene og røykkanalene må sikres slik at disse ikke får en høyere temperatur enn 80 C. Apparater for romoppvarming og vannvarmere skal ha lukket forbrenning. Installasjonen skal, utover anvisningene gitt i denne veiledningen, utføres etter apparatprodusentens monteringsveiledning (se pkt. 6.2). Apparatenes bruks- og vedlikeholdsveiledninger skal følges. Apparatene skal monteres slik at det er god tilkomst for kontroll og vedlikehold, eventuelt for utbytting. Flyttbare ovner skal ikke brukes inne i kjøretøyet (se pkt ). 22 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

25 7.3.2 Varmeapparater DBE har i lengre tid forvaltet en obligatorisk godkjenningsordning for varmeap parater for flytende brensel, beregnet for montering i kjøretøy. Apparatene omtales som motor- og kupévarmere under DBE-produktgruppe 016. Det foreligger forslag til et tillegg til europeisk direktiv nr. 78/548. Tillegget vil dekke varmeapparater for flytende- og gassformig brensel montert i kjøretøy. Apparatene skal prøves av anerkjent prøveinstans, og etter sertifisering merkes med bokstaven "e". Direktivet forvaltes av Vegdirektoratet. Når tillegget til direk tivet trår i kraft, vil DBE etter en overgangsperiode avvikle den norske godkjen ningsordningen for produktgruppe 016. Hvis denne type varmeapparater skal benyttes til oppvarming av bo- eller oppholdsdelen i et kjøretøy, kommer denne veiledningen til anvendelse. Veiled ningen dekker imidlertid ikke installasjon av denne type varmeapparater hvis disse kun skal brukes som motorvarmer og/eller kupévarmer, eventuelt kombinert med oppvarming av soveplass for fører av lastebil Flyttbare ovner Flyttbare ovner for flytende brensel skal være typegodkjent av DBE. På grunn av avstandskrav til brennbart materiale, krav til romstørrelse og ventila sjon tillates ikke flyttbare ovner brukt inne i kjøretøyet. Hvis forholdene ligger til rette for det og ovnen er under tilsyn, bør den imidlertid kunne brukes i forteltet. Ovnen må da plasseres i betryggende avstand til brennbart materiale og må ikke tildekkes. Ovnens bunnplate og eventuelle distan seanordninger, f.eks. distansebøyle, skal alltid være påmontert når ovnen er i bruk. Det må sørges for rikelig frisklufttilførsel. Ovnene er merket med en rekke advarselsetninger som må følges Kokeapparater Krav til oppstilling og bruk av kokeapparat for flytende brensel blir som for gassfyrt kokeapparat (se pkt ). Apparatet må være slokket og avkjølt før påfylling av brensel. Fylling av brensel skal skje i friluft Tur-kokeapparater Apparat beregnet for utendørs bruk, for eksempel tur-kokeapparat, bør ikke brukes i kjøretøy, telt eller fortelt. Apparatet må være slokket og avkjølt før påfylling av brensel. Fylling av brensel skal skje i friluft. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 23

26 7.3.6 Kjøleskap For å sikre minste avstand til vegger ved oppstilling av kjøleskap, for eksempel ved hjelp av medleverte distansestykker, må monteringsveiledningen følges. Brenneren må ikke tennes når den er varm, og flammen må kontrolleres nøye i minst 1 5 minutter etter opptenning. Kjøleskap skal installeres på en slik måte at forbrenningsluften og røykgassene henholdsvis tas fra og føres til det fri Lamper Lampe skal plasseres etter minimumsavstander som angitt i bruksveiledningen, slik at det ikke oppstår overoppheting av tilstøtende flater og tak. Parafinlampe som henges under tak, skal være utstyrt med en beskyttelseshette av übrennbart materiale over lampeglasset. Avstand fra lampeglasset til taket må minst være 30 cm, hvis ikke annet fremgår av bruksveiledningen. Lampen må være slokket og avkjølt før påfylling av brensel. Fylling av brensel skal skje i friluft. Tent lampe må være under tilsyn. 24 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

27 8 8.1 Installasjoner for gassformig brensel Gassflasker og gasstanker Konstruksjonskrav Gassflasker DBE har i lengre tid forvaltet en obligatorisk godkjenningsordning for gassflasker (propan). Gassflasker som er i omsetning er derfor av godkjent type. Fra trår i kraft europeisk direktiv nr. 99/36 for transportbeholdere, med krav til prøving, sertifisering og påføring av godkjenningsmerket n. Kravene i direktivet vil i Norge bli ivaretatt gjennom forskrift om transportbeholdere, forvaltet av DBE. Overgangsperioden for innføring av ny godkjenningsordning vil være 2 år. Ved installasjon i kjøretøy kan benyttes gassflaskestørrelser opp til 1 1 kg propan Gassflasker kontrolleres av gasselskapene ved faste revisjoner og i forbindelse med fylling, blant annet i henhold til forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane (ADR). Gasstanker DBE praktiserer ingen godkjenningsordning for fastmonterte gasstanker (propan) i kjøretøy. Slike tanker er også unntatt fra ADR-regelverket og fra transportbehol derdirektivet. Gasstankene skal imidlertid være konstruert og produsert etter anerkjente standarder/normer og være beregnet for bruk til propan. Dette skal kunne doku menteres i form av et sertifikat. Tankene skal være utstyrt med påfyllingsventil, sikringsanordning som hindrer overfylling, nivåmåler, sikkerhetsventil og stenge ventil. Tankene skal være merket i henhold til anvendt standard, bl.a. med produ sentens navn eller merke og produksjonsnummer. Tank montert utvendig på kjøretøyet skal være korrosjonsbeskyttet. For øvrig skal legges til grunn relevante krav i kjøretøyforskriften 22-2, LPG drivstoffanlegg på bil. Kontroll av tanken skal foretas etter produsentens anvisninger, og skal minst omfatte funksjonskontroll av armatur hvert 5. år og trykkprøving hvert 10. år. Kontroll skal foretas av kompetent virksomhet, for eksempel av et gass-selskap, og skal kunne dokumenteres Plassering av gassflasker Det kan monteres inntil 2 gassflasker i forbindelse med installasjonen, hver på maksimum 1 1 kg propan. Gassflaskene skal plasseres i eget skap. Skapet skal være gasstett mot oppholds delen og som en hovedregel kun være tilgjengelig fra utsiden av kjøretøyet. Skap som kun er tilgjengelig ved åpen ytterdør tilfredsstiller dette kravet. Hvis man ved å lage hull for utvendig tilkomst til skapet i vesentlig grad svekker et kjøretøys typegodkjente karosseri, kan skapet anordnes med innvendig tilkomst under forutsetning av at skapdøren har tilfredsstillende tetting og at skapdørens terskel er minst 5 cm høy. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 25

28 Plasseres flaskene utvendig på kjøretøyet skal disse omsluttes av et skap eller kasse med dør eller lokk. Skapets/kassens utforming skal ikke overskride kjøre tøyets tillatte utvendige mål. Skap eller kasse for gassflasker skal ha ventilasjonsåpning(er) til det fri som ikke kan stenges. Monteres én eller flere åpninger ved bunnen, skal samlet areal på åpningene være minst 1 0 cm2. Monteres åpning både ved bunnen og ved taket skal hver av disse være minst 5 cm2. Flaskene skal ikke utilsiktet kunne stenge for disse åpningene. Avstand fra skap eller kasse til kjøretøyets ventilasjonsåpninger og tennkilder skal være minst 50 cm. Skap med innvendig tilkomst kan ha ventilasjonskanal fra skapbunnen til det fri under kjøretøyet. Det skal ikke monteres apparater og utstyr i skapet eller kassen som kan forårsake antennelse av eventuelt utlekket gass, slik som gassapparat, batteri, elektrisk uttak eller uisolerte el.koblinger. Flaskene skal plasseres minst 25 cm fra eventuelle varmekilder, med mindre det er sørget for tilfredsstillende isolering. Gassflaskene skal plasseres stående og være fastspent slik at de ikke kan velte eller rotere. Slikt krav gjelder selv om flaskene plasseres på et uttrekkbart stativ. Festeanordningen skal kunne anvendes uten bruk av verktøy. Flaskene skal kunne byttes på en enkel måte uten å skade annet utstyr. Det skal være god tilkomst til koblinger og annet utstyr som er plassert nær flaskene. I tillegg til gassflaskene som er tilknyttet installasjonen, tillates oppbevaring av løse gassbeholdere inne i kjøretøyet dersom beholderne er plassert i et gasstett skap med ventilasjonsåpning ved skapbunnen til friluft. Samlet propanvekt for slike løse beholdere skal ikke overstige 6 kg Plassering av gasstank Som alternativ til gassflasker kan benyttes fastmontert gasstank. Denne skal være konstruert og montert slik at gassen forlater tanken i gassfase. Tanken skal være adskilt fra kjøretøyets oppholdsdel i form av gasstett utførelse. Gasstanken skal være slik plassert at den ikke kommer utenfor kjøretøyets ytre begrensning. Tanken skal være godt beskyttet mot bakkekontakt, soloppvarming, direkte sammenstøt og annen beskadigelse. Avstand fra tankens påfyllingsventil, lufteventil eller sikkerhetsventil til kjøre tøyets ventilasjonsåpninger og tennkilder skal være minst 50 cm. Tanken skal plasseres minst 25 cm fra eventuelle varmekilder, med mindre det er sørget for tilfredsstillende isolering. Tankutrustning skal kun være tilgjengelig fra utsiden av kjøretøyet og ha god tilkomst. Hvis tanken plasseres i skap eller kasse, skal skapet/kassen ha ventilasjonsåp ninger) til det fri som beskrevet for gassflasker (se pkt ). Alternativt kan benyttes et tett tilsluttende deksel rundt tankens armatur, ventilert til friluft, jfr. kjøretøyforskriften Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy

29 8.2 Casstilførsel Gasstrykk Gassinstallasjon i kjøretøy skal ha et nominelt driftstrykk på 30 mbar Gassregulator Installasjonens gassregulator skal tilfredsstille kravene i EN tillegg D. Gassregulatorens kapasitet skal dimensjoneres i forhold til installasjonens samlede kapasitet, dvs. inklusiv alle gassapparatene. Ved bruk av gassflasker skal gassregulatoren plasseres i samme skap/kasse som disse Gassregulatoren kan monteres direkte på gassflaskens ventil eller være forbundet til denne med en fleksibel høytrykks slange på maksimum 40 cm. Ved bruk av uttrekkbart flaskestativ kan slangelengden økes til maksimum 75 cm. De samme målene gjelder for fleksibel slange mellom gassregulatoren og det faste røropp legget på lavtrykkssiden. Tilknytningspunktet til det faste røropplegget på lavtrykkssiden skal være i flaskeskapet. Ved bruk av fastmontert gasstank skal gassregulatoren plasseres i forbindelse med denne, og regulatoren skal om nødvendig beskyttes mot tilsmussing og fuktighet. Regulatoren kan monteres direkte på gasstankens ventil eller være forbundet til denne med fast røropplegg av kortest mulig lengde. Det skal også være fast forbin delse mellom gassregulatoren og røropplegget på lavtrykkssiden. Gassregulatoren skal være fastmontert, med mindre den sitter direkte på flaske eller tankventilen Rørledninger Rørledninger skal være av kopper etter NS-EN 1057, sømløse stålrør eller av rustfrie stålrør. Stålrør skal tilfredsstille kravene til korrosjonsmotstand ved prøving etter ISO Minimum godstykkelse: Rørinstallasjonen skal dimensjoneres slik at ikke trykktapet fra gassregulatoren fram til gassapparatene medfører lavere inngangstrykk til apparatene enn det disse er konstruert og sertifisert for. Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy 27

30 Dimensjoneringstabell: Trykkfall angis som trykktap i mbar pr. meter, ved et gasstrykk på 30 mbar. Totalt trykkfall skal ikke overstige 3 mbar. Innfyrt effekt 1 kw 2kW 3kW 4kW 6kW BkW 10 kw 12 kw 15 kw Gass forbruk g/h g/h g/h g/h g/h g/h g/h g/h g/h Rørdi mensjon 6 mm 0,04 0,15 0,3 0,5 1,5 2,3 8 mm 0,01 0,04 0,07 0,12 0,3 0,4 0,7 1,4 10 mm <0,01 0,01 0,02 0,03 0,1 0,15 0,2 0,25 0,4 12 mm < 0,01 <0,01 0,01 0,03 0,04 0,05 0,09 0,13 15 mm <0,01 0,01 0,01 0,02 0,02 0,04 Strømningsmotstand i rørdeler og ventiler omgjort i løpende meter ekvivalent rørlengde: Kopling T-stykke vinkel bøy Rett kopling Sete ventil Nåle ventil Tillagt rørlengde 0,6 m 0,6 m 0,3 m 0,3 m 2,5 m 25 m Rørledningens tverrsnitt må ikke innsnevres. Rørledning må være fast montert og legges slik at den ikke blir utsatt for mekanisk belastning eller annen skadelig påvirkning. Rørledning må ikke komme nærmere vegbanen enn chassisets laveste punkt. Rørledning må kunne bevege seg uhindret ved temperaturendringer. Der den kan bli utsatt for ytre påkjenninger ved støt, slag 0.1., legges den i varerør av stål eller beskyttes på annen måte. Avstanden mellom rørklammere skal ikke overstige 1 m for stålrør eller 50 cm for kopperrør. Klamring bør også foretas ved retningsendringer og avgreninger, med mindre dette hindrer bevegelse av rørledningen ved temperaturendringer. Metall klammer skal ha innlegg av ikke-metallisk materiale. For å hindre at gassledning kommer i berøring med andre rør og kabler, skal det sørges for tilstrekkelig avstand, isolering eller andre tiltak. Hvor det ikke er foretatt spesiell beskyttelse mot andre rør- eller kabelstrekk, skal det være minst 30 mm til parallelle strekk og minst 10 mm ved krysspunkter. Utgående rørledning fra gassregulatoren skal ved tilknytningspunktet være varig merket med driftstrykket i mbar. Hvis det i kjøretøyet er steder hvor gassledningen kan forveksles med annen rørledning, skal gassledningen merkes. 28 Veiledning om installasjon av olje- og gassfyrte apparater i kjøretøy