Året BNkonto ga i perioder bedre avkastning enn pengemarkedsfond

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Året 1995. BNkonto ga i perioder bedre avkastning enn pengemarkedsfond"

Transkript

1 Året 1995 BNbank tar nye markedsandeler BNkonto passerte fem milliarder kroner og kunder BNkonto ga i perioder bedre avkastning enn pengemarkedsfond Nye produkter lansert BNkort og BNfastrente Brutto utlån var 20 milliarder kroner ved utgangen av året banken erfarte pressede marginer og redusert utlånsvolum BNbank på Internett første bank i Norge med elektronisk lånesøknad Rendyrking av hovedvirksomheten BNforvaltning solgt til Fokus Bank Årsoverskuddet ble 95 millioner kroner Styret foreslår et utbytte på 10 kroner pr. aksje som gir et utdelingsforhold på 103 prosent Finansielle hovedtall Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK mill. kr) Netto renteinntekter (% av GFK) 0,96 1,33 1,78 1,59 1,25 Kostnadsfaktor (% av GFK) 0,48 0,42 0,38 0,30 0,24 Driftsresultat etter tap på utlån (% av GFK) 0,54 0,91 1,32 1,00 0,58 Brutto utlån pr (mill. kr) Tapsprosent (% av brutto utlån) -0,07-0,03 0,34 0,49 0,39 Innskudd fra kunder pr (mill. kr) Verdipapirgjeld pr (mill. kr) Kapitaldekning pr (%) 12,1 13,7 13,3 14,0 13,1 Kjernekapitaldekning pr (%) 11,7 11,4 11,0 11,3 10,3 Egenkapitalrentabilitet (%) 5,10 9,36 12,07 9,40 5,78 Utbytte (kr) 10,00 8,50 7,75 6,00 0,00 Årsverk pr (antall) Se sidene for definisjoner av finansielle hovedtall. 1

2 Presentasjon av BNbank Historikk fra AS Næringskreditt til BNbank Bolig- og Næringsbanken ASA (BNbank) kan føre sin historie tilbake til 1961 og har operert under tre forskjellige navn, AS Næringskreditt, Bolig- og Næringskreditt AS og Bolig- og Næringsbanken ASA. Selskapet ble stiftet i Trondheim 15. september 1961 under navnet AS Næringskreditt med en aksjekapital på tre millioner kroner. Formålet var å medvirke til finansiering av næringsvirksomhet ved å formidle og yte lån i det nordenfjelske Norge. Bak AS Næringskreditt sto i det vesentlige banker og forsikringsselskaper. I 1974 ble markedsområdet utvidet til å omfatte hele Norge. Selskapet etablerte avdelingskontor i Oslo i Bakgrunnen for dette var selskapets sterke vekst i Sør-Norge. AS Næringskreditt inngikk en forretningsføreravtale med Den Nordenfjelske Bykredittforening med virkning fra 1. juli Samtidig ble utlånsvirksomheten utvidet til også å omfatte boliglån. I tråd med dette ble navnet endret til Bolig- og Næringskreditt AS (BNKreditt). første gang i selskapets historie ble aksjer lagt ut til offentlig tegning uten fortrinnsrett for de daværende aksjonærer. Alle tidligere utvidelser hadde skjedd ved lukkede eller rettede emisjoner. Emisjonen tok sikte på å spre aksjen utover den begrensede krets som var med fra starten. Dette la grunnlaget for børsintroduksjonen av aksjen i mai I statsråd 27. mars 1992 fikk Bolig- og Næringskreditt AS bankkonsesjon, og startet bankvirksomhet 30. september I forbindelse med bankomdanningen ble navnet endret til Bolig- og Næringsbanken AS. FOTO: ARNE RATHE Hovedhensikten med banketableringen var å tilby markedet innskuddsprodukter for således å redusere avhengigheten av verdipapirmarkedet som finansieringskilde Oslo-kontor etableres Starter bankvirksomhet og skifter navn til BNbank 1989 Børsintroduksjon 1988 Offentlig aksjetegning Tilbyr boliglån og skifter navn til BNkreditt Landsdekkende utlånsvirksomhet Aksjekapitalen er utvidet en rekke ganger. Den største utvidelsen skjedde i For 1961 AS Næringskreditt stiftes i Trondheim BNbanks hovedkontor i Trondheim. 2

3 BNbanks virksomhet BNbank er landets fjerde største forretningsbank med en forvaltningskapital på 22,3 milliarder kroner pr. 31. desember Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. FOTO: SVEIN IVAR PEDERSEN Geografisk fordeling av utlån pr (millioner kroner) Forretningsidé Det overordnede mål for bankens samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor gjeldende lovverk og andre pålagte rammer Driften av banken skjer i tråd med følgende generelle idégrunnlag: Banken skal ha en profil som en solid og kostnadseffektiv finansinstitusjon, og bibeholde en fleksibel og liten organisasjon. BNbanks kontor i Dronningens gt. 40 i Oslo. Bankens virksomhet er landsdekkende og konsentrert om to områder innlån og utlån. I tilknytning til innlånsvirksomheten driver banken også betalingsformidling. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består i det alt vesentlige av innskudd på BNkonto. Banken gir lån mot pant i fast eiendom til bedrifter, personkunder og det offentlige. Det tilbys lån med både flytende og fast rente. Bedriftsmarked Oslo/Oslokontor Organisasjonsplan pr Økonomi IT Bedriftsmarked Trondheim Adm. direktør Juridisk/depot Personal Personmarked Intern kontroll Finans Banken hadde totalt 104 årsverk fordelt på 74 årsverk i Trondheim og 30 årsverk i Oslo ved utgangen av Banken er organisert i bedriftsmarked, personmarked, finans og støttefunksjoner. 579 Bedriftsmarked betjener næringsliv og offentlig sektor og har avdelinger i Trondheim og Oslo. Banken gir lån til næringslivet over hele Norge. Utlånsmassen er imidlertid konsentrert i sentrale strøk med en klar overvekt av kunder innenfor eiendomsdrift, tjenesteyting og handelsvirksomhet. Volumet av utlån til næringslivet var 12,2 milliarder kroner pr. 31. desember Personmarked omfatter innskudd, betalingsformidling og lån og har avdelinger i Trondheim og Oslo. Banken gir lån til personkunder og borettslag over hele Norge, men hovedsakelig til kunder bosatt i byer og tettsteder. Volumet av utlån innenfor personmarked var 7,7 milliarder kroner pr. 31. desember Bankens hovedprodukt på innskuddssiden er BNkonto, som kombinerer høyrentekontoens avkastning med lønnskontoens brukervennlighet (betalingskort og giro). Banken har innskuddskunder i 90 prosent av landets kommuner. Hovedtyngden av bankens innskuddskunder er hjemmehørende i Oslo/Akershus og Sør-Trøndelag. I tillegg til BNkonto tilbys innskuddsprodukter med ulike rentebindingsalternativ, BNfastrente. Banken skal forvalte sparemidler ved å motta innskudd fra privatpersoner, bedrifter og offentlig sektor, og ved utstedelse av obligasjoner og sertifikater. Banken skal drive pantelånsvirksomhet. Banken skal ha en lav risikoprofil i all sin virksomhet, herunder skal kredittrisiko og rente- og valutakursrisiko i størst mulig grad søkes avdekket. Banken skal tilby konkurransedyktige vilkår basert på kostnadseffektiv drift ved markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter og tjenester. Økonomitidsskriftet Dine Penger har kåret BNbank til «Norgesmester i høyrente» to år på rad. 3

4 BNbank har gitt lån til Holmenkollen Park Hotell. Finansavdelingen er ansvarlig for bankens opplåning og daglig styring av rente-, valutakurs- og likviditetsrisiko. Avdelingen holder til i Trondheim. Alle støttefunksjoner er fellesfunksjoner som befinner seg ved hovedkontoret og betjener virksomheten både i Trondheim og Oslo. Markedsføringsaktiviteter Markedsføringsaktivitetene har til hensikt å øke markedets bevissthet om BNbank som en solid og kostnadseffektiv bank med markedsledende tilbud på et begrenset antall produkter og tjenester. Dette gjenspeiles i bankens slagord: Bedre betingelser på innskudd og lån. Det har vært gjennomført periodevise markedsføringsaktiviteter og lanseringen Mill. kr FOTO: PEDER AUSTRUD Innskudd på BNkonto av BNkort i mars/april ble en markert profileringskampanje for banken. Annonsering i dagspressen har bidratt til innskuddsøkningen på BNkonto. I tillegg har positiv omtale i media økt kjennskapen til banken og dens konkurransedyktige vilkår var også året da BNbank, som første bank i Norge, la ut elektronisk lånesøknad på Internett. Internettsidene inneholder dessuten informasjon om bankens produkter og tjenester. Markedsaktivitetene har for øvrig vært orientert mot ytterligere bearbeidelse av den eksisterende kundemasse. BNkort Konkurranseforhold Pantelånsmarkedet BNbanks hovedkonkurrenter i pantelånsmarkedet er banker, statsbanker, kredittforetak og livsforsikringsselskaper. Forretnings- og sparebankene opererer både i person- og bedriftsmarkedet. Forretningsbankene har imidlertid en større andel av sine samlede utlån i bedriftsmarkedet enn sparebankene. I takt med at bankene har lagt kriseårene bak seg, har de etter hvert gjenvunnet markedsandeler de siste årene. Statsbankene har store markedsandeler innenfor personmarkedet. For BNbanks vedkommende er det først og fremst Husbanken og Postbanken som er konkurrenter. Begge gir lån mot pant i fast eiendom med både fast og flytende rente. Alle statsbankene, bortsett fra Postbanken og Kommunalbanken, finansieres ved lån fra staten. I tillegg til de ovennevnte konkurrenter skjer en stor del av kredittilførselen til større foretak og kommuner ved direkte låneopptak i obligasjonsmarkedet og i utenlandske finansinstitusjoner. Publikums kreditt etter kilde % 1994 Forretningsbanker 22,4 Sparebankene 20,7 Statsbankene inkl. Postbanken 19,3 Kredittforetak 6,0 Finansieringsselskaper 2,3 Forsikringsselskaper 7,1 Obligasjonsmarkedet 7,1 Markedslån 0,4 Lån fra utlandet 14,7 Kreditt i alt 100,0 Kilde: Norges Bank Kredittforetak og hypotekbanker (les BNbank) er som oftest spesialisert innenfor langsiktige lån mot pant i fast eiendom. Tradisjonelt har dette vært lån med lang rentebindingstid Dreiningen i avkastningskurven de siste årene har medført at renter med lang bindingstid nå er høyere enn de korte rentene. Dette bidrar antagelig til å forklare 4

5 hvorfor kredittforetakene har redusert sin andel av publikums kreditt de siste årene. I tillegg er låneporteføljer til en viss grad blitt flyttet ut av kredittforetak i forbindelse med oppkjøp og fusjoner. BNbanks omdanning fra kredittforetak til forretningsbank i 1992 har også redusert kredittforetakenes relative andel av kredittmarkedet. BNbanks andel av det samlede norske kredittmarked på 875 milliarder kroner, utgjør 2,3 prosent. Innskuddsmarkedet Publikums finansielle fordringer % 1994 Bankinnskudd 30,6 Obligasjoner 3,7 Sertifikater 1,0 Aksjer 15,8 Andeler i verdipapirfond 2,2 Grunnfondsbevis 0,2 Markedslån 0,2 Forsikringskrav 20,4 Andre fordringer 25,9 Totale fordringer 100,0 Kilde: Norges Bank I innskuddsmarkedet har forretnings- og sparebankene samt Postbanken enerett til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Det har vært små endringer i markedsandeler mellom disse de siste årene. De senere år har verdipapirfondene gitt bankene økt konkurranse. Dette gjelder særlig obligasjons- og pengemarkedsfond. Uavhengige undersøkelser har vist at BNkontoens vilkår er konkurransedyktig med avkastningen i pengemarkedsfond. Forsikringsselskapene har også i noen grad produkter som konkurrerer med bankinnskudd. BNbanks andel av det samlede norske innskuddsmarked på 483 milliarder kroner, utgjør 1,3 prosent. Obligasjonsmarkedet Innlån via obligasjonsmarkedet var tidligere forbeholdt kredittforetakene. Liberaliseringen av det norske finansmarkedet innebar bl.a. at også banker fikk adgang til slik finansiering. Dette fremmet bankenes mulighet til å tilby fastrentelån på linje med kredittforetakene, og har medført en bransjeglidning mellom banker og kredittforetak slik at de nå har større konkurranseflate. BNbanks andel av det samlede norske obligasjonsmarked på 317 milliarder kroner, utgjør fem prosent. Obligasjonsgjeld fordelt på utsteder % 1995 Stat og statsgaranterte 44 Fylker og kommuner 14 Bank og forsikring 17 Kredittforetak 16 Handel og industri 7 Øvrige 2 Total 100 Kilde: VPS Rentemarginen % Utvikling i bankenes rentemargin Kilde: Norges Bank Bankenes rentemargin har vært fallende de siste årene og spredningen i rentemarginen mellom enkeltbanker er blitt mindre. Dette indikerer sterk konkurranse i innskudds- og utlånsmarkedene. BNbanks rentemargin har også vært fallende de senere år, men på grunn av at banken konkurrerer innenfor lavrisikosegmentet på utlånssiden, er nivået på rentemarginen lavere og endringene mindre. Bankenes resultatutvikling Som nedenforstående illustrasjoner viser, kjennetegnes BNbank av stabile resultater, begrensede tap og lave kostnader. For andre banker er situasjonen at regnskapstallene varierer mye mer over tid. Driftsresultat før tap i prosent av GFK % 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 BNbank 1987 = Forretningsbanker 0, % Driftskostnader i prosent av GFK BNbank Forretningsbanker Tap i prosent av utlån BNbank Forretningsbanker 5

6 Styrets beretning Oppsummering av 1995 BNbank oppnådde et årsoverskudd på 95 millioner kroner, som tilsvarer 9,73 kroner i fortjeneste pr. aksje i Styret foreslår at det deles ut et utbytte på 10 kroner pr. aksje. Innskudd på BNkonto fortsatte å vokse og banken reduserte ytterligere sin avhengighet av verdipapirmarkedet som finansieringskilde, i tråd med målsettingen. Den harde konkurransen og stor differanse mellom korte og lange renter medførte redusert utlånsvolum i Banken avtalte salg av det heleide datterselskapet BNforvaltning til Fokus Bank på slutten av Økonomisk utvikling Resultat Bankens driftsresultat etter tap på utlån ble 132 millioner kroner, mot 228 millioner kroner i Hovedårsaken til resultatutviklingen er reduksjonen i netto renteinntekter. Netto renteinntekter ble 232 millioner kroner mot 334 millioner kroner i Reduksjonen skyldes i hovedsak tre forhold. Den viktigste årsaken er lavere avkastning på bankens egenkapital. I forbindelse med en større regulering av fastrentelån sommeren 1994, ble egenkapitalen sammen med andre frie midler frigjort og replassert i det korte markedet til vesentlig lavere avkastning enn det som ble oppnådd tidligere. Egenkapitalen har vært plassert kort i 1995 og synkende korte renter har medført stadig lavere avkastning på bankens egenkapital. Nivået på netto renteinntekter for 1995 er også påvirket av at avdragsstrukturen på bankens utlån innenfor korte tidsbånd ikke har vært fullstendig tilpasset på innlånssiden. På grunn av den kraftige rentenedgangen i 1993, har dette hatt langtidseffekter som i perioder har påvirket nivået på netto renteinntekter, for 1995 i ugunstig retning. Hard konkurranse i pantelånsmarkedet har også medført noe reduserte marginer både på nye lån og på en stadig større del av fastrenteporteføljen etter hvert som denne har kommet til renteregulering. Verdipapirresultatet ble forbedret sammenlignet med 1994, selv om det ble et netto kurstap på åtte millioner kroner i Kurstapene som særlig oppstod i siste kvartal, er av teknisk karakter og skyldes handel i obligasjoner med høy kupongrente og kort gjenværende løpetid. Andre driftsinntekter ble redusert som følge av lavere forretningsførerhonorar fra Den Nordenfjelske Bykredittforening. Kostnadene forbundet med driften av banken i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) var henholdsvis 0,48 prosent og 0,42 prosent i 1995 og Andre driftskostnader økte med 11 millioner kroner som følge av høyere sikringsfondsavgift og større omfang av markedsføringsaktiviteter. Fortsatt er reglene for beregning av sikringsfondsavgift den enkeltfaktor som betyr mest for kostnadsnivået i banken, idet denne avgiften alene utgjør 31 prosent av bankens ordinære driftskostnader. Eksklusive denne avgiften ville kostnadsfaktoren vært 0,33 prosent i Markedsføringskostnadene har økt som følge av kampanjer for å øke kjennskapen til banken og dens tjenester. Personalkostnadene ble på samme nivå som i 1994, etter å ha vist økning hvert av de foregående år. Dette er oppnådd på tross av stadig mer salgsrettet virksomhet. Økende andel av lån med flytende rente og høyere omløpshastighet i kundemassen, har i tillegg medført økt ressursbruk 6

7 på grunn av behovet for tettere kundekontakt og økt oppfølging fra bankens side. Banken avtalte salg av det heleide datterselskapet BNforvaltning til Fokus Bank på slutten av 1995, og fikk med dette et regnskapsmessig tap på fire millioner kroner i Det ble netto inntektsført 14 millioner kroner under tap på utlån, mot seks millioner kroner i Fortsatt god gjeldsbetjeningsevne hos låntakerne, høy kvalitet i utlånsporteføljen og et sterkt eiendomsmarked, har gjort at banken har større tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger enn nye tap. Inntrykket av en positiv tapsog misligholdsutvikling forsterkes av at misligholdsmassen er mer enn halvert de siste to årene. Bankens årsoverskudd ble 95 millioner kroner etter en skattekostnad på 37 millioner kroner. Balanse og soliditet Forvaltningskapitalen ble redusert med millioner kroner i 1995 og var millioner kroner ved utgangen av året. Den lavere forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig redusert utlånsvolum. Banken hadde en kapitaldekning på 12,1 prosent ved utgangen av 1995, basert på en risikovektet balanse på millioner kroner og en ansvarlig kapital på millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var 11,7 prosent på samme tidspunkt. Banken reduserte sin ansvarlige kapital i desember 1995 ved å benytte seg av retten til å innfri ett ansvarlig lån på 300 millioner kroner. Bankens soliditet, hensett den lave risiko som ligger i bankens virksomhet og forventet utlånsutvikling, anses å være betryggende også etter innfrielsen av det ansvarlige lånet. Utbyttepolitikk og resultatdisponering Utdelingsforhold på 103 prosent En av målsettingene i bankens aksjonærpolitikk, er at aksjonærene bør gis et årlig utbytte som skal stå i et rimelig forhold til bankens driftsresultat og økonomiske stilling. Bankens virksomhet er kjennetegnet av lav risiko og betryggende soliditet, samtidig som utsiktene for vesentlig lønnsom utlånsvekst på kort sikt synes begrensede. Den økonomiske situasjonen for banken tilsier på denne bakgrunn ikke behov for ytterligere styrking av kjernekapitalen og styret foreslår å utdele hele årsoverskuddet til aksjonærene. Overføringer og disponering av årsoverskuddet blir: Millioner kroner Utbytte (10 kroner pr. aksje) 98 Overført fra reservefond -145 Overført til disposisjonsfond 159 Overført fra tilbakeføringsfond -17 Sum Utbytte/utdelingsforhold Utbytte/aksje (kr) Utdelingsforhold (%) Utbytte i kr Utdelingsforhold Virksomhetsområdene BNforvaltning ble etablert i 1994 for å komplettere bankens øvrige spareprodukter. Markedet for sparing i aksje- og obligasjonsfond har siden etableringen av selskapet ikke vist den forventede utvikling Resultatene i selskapet har derfor ikke vært tilfredsstillende og fortsatt eie ville krevd betydelig ressursinnsats fra banken. Dette, sammen med en økt intern fokusering på bankens sentrale produkter innskudd og pantelån gjorde at banken vedtok å selge forvaltningsselskapet. Fokus Bank har kjøpt BNforvaltning og vil formelt overta aksjene når konsesjon foreligger. Innlån Renteutviklingen i Norge påvirkes av forholdene i utlandet, spesielt i Tyskland. De lange rentene har gjennomgående vært fallende både i Tyskland og USA i 1995 og dette gjorde seg også gjeldende i Norge. Renten på norske tiårs statsobligasjoner har gått betydelig ned og var 6,4 prosent ved utgangen av 1995, eller 1,7 prosentpoeng lavere enn ved inngangen til året. Internasjonalt har også de korte rentene vist en fallende tendens i De norske pengemarkedsrentene har ikke fulgt denne utviklingen fullt ut og rentedifferansen mot Tyskland har økt. Dette har trolig sammenheng med at Norge befinner seg i en annen konjunkturfase enn det øvrige Europa og dermed har hatt mindre behov for ytterligere pengepolitisk stimulans. Forskjellen mellom korte og lange renter er redusert gjennom Differansen mellom BNkonto-renten og markedsrenten på bankens obligasjonslån med forfall i 2002, var 1,6 prosentpoeng ved utgangen av 1995, mot 3,2 prosentpoeng ved inngangen til året. Rentedifferansen mellom obligasjoner utstedt av BNbank og Den Norske Stat har variert mellom 0,4 og 0,7 prosentpoeng i

8 Bankens netto rentebærende gjeld er redusert med en milliard kroner i løpet av Innskuddene har økt, mens verdipapirgjelden er vesentlig redusert siden begynnelsen av året. Innskudd fra kunder utgjorde 29 prosent av rentebærende gjeld pr. 31. desember 1995, mot 22 prosent ved forrige årsskifte. Tilsvarende andeler for verdipapirgjelden var 68 prosent og 75 prosent. 100 % Rentebærende gjeld Innskudd fra kunder Lån og innskudd fra finansinstitusjoner Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer Bedret innskuddsdekning illustreres også ved at innskudd på BNkonto utgjorde 87 prosent av lån med flytende rente ved utgangen av 1995, en økning på 11 prosentpoeng siden 31. desember Utlån Den totale kredittveksten i 1995, målt ved utviklingen i publikums innenlandske bruttogjeld, var fem prosent i 1995, mens veksten i bankutlånene var ti prosent. BNbank opplevde en reduksjon i utlånsvolumet på 905 millioner kroner eller fire prosent i Rentereguleringene i november/desember hvor en femdel av utlånsmassen ble renteregulert, medførte alene 650 millioner kroner i ekstraordinære innfrielser og avdrag. Et innfrielsesomfang i denne størrelsesorden er i samsvar med erfaringene fra de siste års reguleringer av fastrentelån. Årsaken er hovedsakelig skarp konkurranse og låntakernes økende evne og vilje til å nedbetale gjeld. Konkurransesituasjonen i pantelånsmarkedet gjør at marginene på engasjementer til de beste kundene i enkelte tilfeller har kommet ned på nivåer som vanskelig kan aksepteres av banken ut fra inntjeningshensyn. BNbank har derfor bevisst avstått fra å ta de mest marginalt prisede utlånene. mrd. kr Næring Bolig Brutto utlån Det er særlig boliglånsmassen inkl. borettslag som har blitt redusert, slik at disse lånene utgjør 38 prosent av totale utlån pr. 31. desember 1995, mot 40 prosent ett år tidligere. Tilsvarende tall for næringslån var henholdsvis 61 prosent og 59 prosent. Mens de fleste boliglånskundene fortsatt velger flytende rente, er det en tendens til at flere næringslånskunder velger fast rente, riktignok med kort rentebinding. 58 prosent av boliglånsmassen hadde flytende rente pr. 31. desember 1995 og bare 13 prosent av næringslånsmassen. Arbeidsmiljø og organisasjon Banken hadde 104 årsverk engasjert ved utgangen av 1995 og 102 årsverk gjennomsnittlig engasjert i Samarbeidet mellom ledelse og de ansatte er godt. Det har vært avholdt fire møter i arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalget som består av representanter fra bankens ledelse og funksjonærforening. Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt. Styret og tillitsvalgte Styreformann Harald Arnkværn har meddelt banken at han fratrer sitt verv for å tiltre som ny styreformann i Christiania Bank og Kreditkasse. Ny styreformann velges på representantskapsmøte 19. mars For fullstendig oversikt over tillitsvalgte og deres aksjeinnehav vises til sidene

9 Fremtidsutsikter Det norske finansmarkedet er preget av betydelig overkapasitet. Konkurransen i pantelånsmarkedet vil derfor være sterk, men styret legger til grunn at marginene i de markedssegmenter banken opererer i, ikke i vesentlig grad svekkes ytterligere. I denne situasjonen vil BNbank arbeide for å øke lojaliteten til eksisterende kunder samtidig som nye kunder skal tiltrekkes ved ytterligere markedsføring av bankens konkurransedyktige vilkår. Til tross for nye aktører og skjerpet konkurranse i innskuddsmarkedet, antas BNkontoens gode markedsposisjon å vedvare i 1996 og således bidra til ytterligere ønsket vekst i kundeinnskudd. Selv om innskudd fra kunder er et satsningsområde, vil verdipapirmarkedet enda en tid være bankens viktigste finansieringskilde. Driftskostnadene, eksklusive avgift til Forretningsbankenes Sikringsfond, ventes å bli på samme nivå som i Banklovkommisjonen avga innstilling angående fremtidig sikringsfondsordning på slutten av Av vesentlig økonomisk betydning for banken er nye regler for beregning av sikringsfondsavgift. Kommisjonen avga delt innstilling på dette punkt, men lovforslaget vil uansett redusere sikringsfondsavgiften for banken. Anvendt på 1995-tallene ville sikringsfondsavgiften etter flertallets innstilling blitt redusert med ca. 20 millioner kroner. Det antas at et lovforslag vil bli fremmet og behandlet av Stortinget våren 1996, men både dette og iverksettelsestidspunktet er usikkert. Driftsresultat før tap på utlån forventes å ligge på et noe høyere nivå enn i Dette forklares hovedsakelig av at bankens innlån er bedre tilpasset utlånsporteføljen etter betydelige rentereguleringer i november/desember Bankens driftskonsept med lave kostnader og lav risiko i all sin virksomhet, ligger fast. Styret forventer at dette sammen med arbeidet for å øke kjennskapen til banken og dens tjenester, over tid vil resultere i økende forretningsvolum og dermed bedret inntjening. Trondheim, 22. februar 1996 Harald Arnkværn Torvall Lind Johan Solbu Braaten (formann) (nestformann) Thor Arne Falkanger Elisabeth L. Hagen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.) 9

10 Millioner kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto kursgevinster/-tap(-) på verdipapirer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn, honorarer og andre personalkostnader 6,7,8, Andre driftskostnader 10, Tap ved salg av datterselskap Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Årsoverskudd Overføringer og disponering av overskudd: Resultatregnskap Konsernbidrag til datterselskap Utbytte Overført fra(-)/til reservefond Overført til disposisjonsfond Overført fra tilbakeføringsfond Sum overføringer og disponeringer

11 Balanse pr Millioner kroner Note Eiendeler Kontanter, innskudd på postgiro og i Norges Bank Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Innskudd i og utlån til norske finansinstitusjoner Sum innskudd og kortsiktige plasseringer Brutto utlån Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån Andre fordringer Overtatte eiendommer Anleggsmidler 19, Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Lån og innskudd fra finansinstitusjoner Innskudd fra kunder Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Ansvarlig lånekapital Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Pantstillelser og garantiansvar 31 Renteinstrumenter, valutabalanse og betingede utfall 28,29,30 Trondheim, 22. februar 1996 Harald Arnkværn Torvall Lind Johan Solbu Braaten (formann) (nestformann) Thor Arne Falkanger Elisabeth L. Hagen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.) 11

12 Kontantstrømanalyse Årsrapport 1995 Millioner kroner Drift: Rente- og provisjonsinnbetalinger Renteutbetalinger Andre driftsinnbetalinger Andre driftsutbetalinger Inngått på tidligere avskrevne fordringer Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Utlåns-/innlånsvirksomhet: Økning(-)/reduksjon i innskudd i og utlån til norske finansinstitusjoner Økning/reduksjon(-) i lån og innskudd fra finansinstitusjoner Økning(-)/reduksjon i utlån Økning(-)/reduksjon i overtatte eiendommer Økning/reduksjon(-) i innskudd fra kunder Økning/reduksjon(-) i lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer Økning(-)/reduksjon i andre fordringer Økning/reduksjon(-) i annen gjeld Netto kontantstrøm fra utlåns-/innlånsvirksomheten Økning/reduksjon(-) i ansvarlig lånekapital Investering i anleggsmidler: Investering i varige driftsmidler Økning(-)/reduksjon i øvrige anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investering i anleggsmidler Netto endring i kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer Kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer pr Kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer pr

13 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper 1 Generelt Årsregnskapet utarbeides i henhold til forskrifter gitt av Kredittilsynet og god regnskapsskikk. I forhold til 1994 er det ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper. Konsernregnskap Det er ikke satt opp konsernregnskap i Eneste datterselskap med aktivitet i 1995, Bolig- og Næringsbanken Forvaltning AS, ble avtalt solgt til Fokus Bank i slutten av 1995 og det er helt uvesentlig forskjell i resultatregnskapet for banken og konsernet. Det vises til note 33 med hensyn til forskjell i regnskapsmessig presentasjon av konsernets og bankens resultatregnskap. Tapet ved salget vises som egen linje under bankens driftskostnader. Det er fortsatt ingen aktivitet i de gjenværende heleide datterselskapene Bolig- og Næringsbanken Invest AS og Bolig- og Næringskreditt AS. Alle tall i årsrapporten refererer seg til banken. Inntekts- og kostnadsføring Generelt gjelder at periodisering av renteinntekter på langsiktige eiendeler skal reflektere den effektive avkastning på eiendelen ved kontraktsinngåelse. Tilsvarende gjelder renteutgifter og gjeld. Underkurs ved utbetaling og overkurs ved innfrielse av utlån samt over-/underkurs på innlån, resultatføres som en justering til renteinntekt/-kostnad etter følgende prinsipp: For lån med regulerbar rente periodiseres over-/underkursen frem til første rentereguleringstidspunkt. For lån med fast rente periodiseres over-/underkursen frem til forfallsdato. Over-/underkurs ved oppkjøp av egne obligasjoner/sertifikater for refinansieringsformål, periodiseres på samme måte som over-/underkurs på innlån beskrevet i foregående avsnitt. Det foretas ikke periodisering av over-/underkurs for egne obligasjoner som inngår i markedspleie. Inntekter fra gebyrer, provisjoner o.l. som overstiger de direkte kostnadene ved opprettelse/endring av utlånsengasjement, blir planmessig inntektsført frem til første rentereguleringstidspunkt. Andre provisjoner og gebyrer resultatføres etter som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter på tapsutsatte engasjementer er omtalt under avsnittet om tap og avsetninger for tap på utlån. Sikringsbokføring Sikringsbokføring anvendes som et ledd i bankens generelle målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring benyttes når det foretas transaksjoner hvor intensjonen er å oppnå økonomisk sikring av tidligere eller fremtidige transaksjoner. Dette sikrer at endringer i verdien på den sikrede post (sikringsobjektet) og sikringsinstrumentet blir bokført i samme periode. Banken stiller følgende krav for å benytte sikringsbokføring: 1) Sikringsobjektet kan identifiseres og innebærer ved endringer i markedsverdi en risiko for banken. 2) Sikringsobjektet identifiseres som sikret ved etablering av sikringsinstrumentet eller ved beslutning om sikring. 3) Det er sannsynlig at verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har en høy grad av korrelasjon, slik at den økonomiske risiko i vesentlig grad reduseres. Sikringen oppløses dersom kravene ikke lenger er oppfylt eller dersom sikringsobjektet eller -instrumentet avhendes. Dersom korrelasjonskriteriet ikke lenger er oppfylt eller sikringsinstrumentet selges, vil resultateffekten av sikringsinstrumentet frem til oppløsningstidspunktet behandles som om sikringen ikke var oppløst. Avhendes sikringsobjektet vil resultateffekten av både objektet og sikringsinstrumentet resultatføres på oppløsningstidspunktet, det første som realisert og det siste som urealisert. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutapostene er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved instrumenter utenfor balansen. Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Rente- og valutainstrumenter utenfor balansen Rente- og valutainstrumenter utenfor balansen er avtaler som inngås for å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger. Renteinstrumenter benyttes i sikrings- og handelsøyemed, mens valutainstrumenter kun benyttes som sikringsinstrumenter. Klassifisering som sikring eller handel avgjøres ved avtaleinngåelsen ut fra intensjonen med transaksjonen. Den regnskapsmessige behandling avgjøres av denne klassifikasjonen. Inntekter og utgifter vedrørende sikringsinstrumentene og de tilhørende sikringsobjekter periodiseres og grupperes på samme måte, mens 13

14 renteinstrumenter klassifisert som handelstransaksjoner inngår i bankens handelsportefølje og verdsettes til markedsverdi. Obligasjoner og sertifikater Obligasjoner/sertifikater emittert av andre består av likviditetsreservebeholdningen, beholdning anskaffet som handelstransaksjoner og beholdning anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden. For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie som inngår i bankens handelsportefølje. Klassifikasjon Obligasjoner og sertifikater emittert av andre er hovedsakelig klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån med hensyn til periodisering av over-/underkurser og verdsettelse. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. Verdsettelse Likviditetsreservebeholdningen og handelsporteføljen styres samlet ut fra fastsatte rammer for hvor stor renteeksponeringen kan være. Porteføljene er vurdert til den laveste verdi av samlet anskaffelseskost og markedsverdi. Obligasjoner emittert av andre anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden, verdsettes til anskaffelseskost korrigert for periodiserte over-/underkurser. Gevinstberegning Ved beregning av gevinst ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. Salgs- og gjenkjøpsavtaler (repo) Salgs- og gjenkjøpsavtaler for obligasjoner hvor erververen er forpliktet til å selge obligasjonene tilbake til avhenderen til fastsatt tidspunkt og pris, behandles regnskapsmessig som et låneforhold. Kortsiktige ut- og innlån som følge av salgs- og gjenkjøpsavtaler, medtas i innskudd og utlån til/fra finansinstitusjoner i balansen. Aksjer Aksjene i de to heleide datterselskapene er oppført til anskaffelseskost og medtatt under anleggsmidler i balansen. Dersom aksjenes virkelige verdi er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, foretas nedskriving til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivinger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivinger. Ordinære avskrivinger, basert på kostpris tillagt oppskrivinger, er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Ordinære avskrivinger belastes driftskostnadene i resultatregnskapet. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Tap og avsetninger for tap på utlån Tap på utlån og netto ikke inntektsførte renter I bankens resultatregnskap består posten tap på utlån av periodens konstaterte tap og endring i spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger i perioden, med fradrag for inngang på tidligere perioders konstaterte tap. Akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger presenteres i balansen som separate fradragsposter under brutto utlån. Ved konstaterte tap på overtatte eiendommer og løpende lån, blir de respektive postene direkte nedskrevet i balansen. Netto ikke inntektsførte renter omfatter årets opptjente ikke betalte renter frem til inntektsføring stoppes, opptjente renter etter at inntektsføring av renter er stoppet og inngang på tidligere års ikke inntektsførte renter. Netto ikke inntektsførte renter går til reduksjon av brutto renteinntekter i resultatregnskapet. Mislighold og tapsvurdering Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall anses i alle tilfeller som misligholdt, og disse rapporteres som misligholdt. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger skal dekke påregnelig tap på engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Alle tapsutsatte lån, dvs. misligholdte lån og lån hvor banken er blitt kjent med faren for fremtidig mislighold, gjennomgås i forbindelse med hver regnskapsavleggelse. Når det gjelder den ikke misligholdte utlånsmasse, blir alle lån som har restgjeld på minst 25 millioner kroner vurdert jevnlig. Hvert enkelt tapsutsatt lån, såvel boligsom næringslån, blir gjennomgått med henblikk på å finne antatt realisasjonsverdi av underliggende pantesikkerheter og hvordan banken er sikret i forhold til denne. I tillegg blir låntakers økonomiske stilling vurdert. Hvis antatt realisasjonsverdi av pantesikkerheter vurderes å dekke det totale engasjementet inklusive renter og provisjoner (engasjementets bokførte verdi) med god margin, fortsettes inntektsføring av renter. 14

15 Vurderes antatt realisasjonsverdi å være mindre betryggende i forhold til engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, stoppes inntektsføring av renter. Samtidig blir årets inntektsførte ikke betalte renter tilbakeført, og tidligere års inntektsførte ikke betalte renter blir ført som spesifiserte tapsavsetninger. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være lavere enn engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, foretas nødvendig spesifisert tapsavsetning på hovedstol, i tillegg til at renter behandles som beskrevet i foregående avsnitt. Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som måtte være oppstått i den øvrige del av utlånsmassen og som ikke er identifisert som tapsutsatt, og dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetninger. Behovet for uspesifiserte tapsavsetninger vurderes ut fra erfaringstall fra tidligere år om de tap som oppstår i denne del av utlånsmassen. Overtatte eiendommer Eiendommer som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer, er klassifisert som omløpsmidler og føres som egen post i balansen. Overtatte eiendommer er på overtakelsestidspunktet vurdert til det laveste av overtakelseskost og antatt realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene til det laveste av denne inntakskost og antatt realisasjonsverdi på balansedagen. Nedskriving av verdien på og tap ved salg av overtatte eiendommer føres som konstaterte tap på utlån, mens realiserte gevinster føres som inngang på tidligere konstaterte tap. Pensjonskostnader og -forpliktelser Pensjonskostnader og -forpliktelser behandles etter «Foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader». Etter standarden er både for pliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn, honorarer og andre personalkostnader. Note 9 gir ytterligere informasjon om pensjonskostnader og -forpliktelser. Skatt Skatt behandles etter «Revidert foreløpig regnskapsstandard for behandling av skatt». Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Renteinntekter og lignende inntekter 2 Millioner kroner Renter og kredittprovisjoner av utlån og andre fordringer på kunder Renter av innskudd i og utlån til finansinstitusjoner Renter av ihendehaverobligasjoner Renter av sertifikater Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 3 Millioner kroner Renter på innskudd fra kunder Renter på innskudd og utlån fra finansinstitusjoner Renter og provisjoner på obligasjonsgjeld Renter og provisjoner på sertifikatgjeld Renter på ansvarlig lånekapital Andre rente- og innlånskostnader Rentekostnader og lignende kostnader

16 Netto kursgevinster/-tap(-) på verdipapirer 4 Millioner kroner Realiserte kursgevinster/-tap(-) obligasjoner og sertifikater Kursreguleringer obligasjoner og sertifikater Andre kursgevinster/-tap(-) Netto kursgevinster/-tap(-) på verdipapirer Markedsverdi over kostpris pr I henhold til laveste verdis prinsipp. 2 Markedsverdi omfatter markedsverdi på obligasjoner og tilhørende sikringsforretninger. Andre driftsinntekter 5 Millioner kroner Provisjonsinntekter Driftsinntekter egne eiendommer Driftsinntekter overtatte eiendommer Diverse driftsinntekter Andre driftsinntekter Lønn, honorarer og andre personalkostnader Millioner kroner Ordinære lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Honorarer Andre personalkostnader Lønn, honorarer og andre personalkostnader Antall fast ansatte på heltid pr Antall fast ansatte på deltid pr Antall vikarer pr Antall årsverk pr Netto pensjonskostnad for 1994 og 1995 er beregnet i.h.t. foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader, se note 9 for nærmere detaljer. For 1993 er betalt pensjonspremie til livsforsikringsselskap og endring i usikret pensjonsforpliktelse ført over resultatregnskapet. Godtgjørelse til administrerende direktør, tillitsvalgte og valgt revisor Kroner Godtgjørelse til styre Lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør Ordinært honorar til valgt revisor Honorar for utvidede kontrolloppgaver etter bankens ønske Honorar for rådgiving Sum honorar til revisor

17 Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold 8 Tusen kroner Lån til ansatte pr Lån til tillitsvalgte pr Lån til selskaper der tillitsvalgte er styremedlem pr Herav lån til ansatte og tillitsvalgte med rentesubsidiering pr Rentefordel for ansatte og tillitsvalgte Denne subsidieringskostnaden vises ikke i resultatregnskapet fordi renteinntekten fra lån til ansatte og tillitsvalgte bokføres til faktisk avtalt rente. Pensjonskostnader og -forpliktelser 9 Banken har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte plassert i livsforsikringsselskap. Forpliktelsen omfatter 88 ansatte og fem pensjonister pr. 31. desember For øvrig har banken usikret pensjonsforpliktelse overfor administrerende direktør. Beregninger vedrørende den usikrede pensjonsforpliktelsen vises for seg. Pensjonsordningene behandles etter «Foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader». I henhold til denne standarden skal bankens pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner der de fremtidige pensjonsytelsene er basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Bankens kollektive pensjonsordning er en differansepensjonsordning mens de usikrede pensjonsforpliktelsene er bruttopensjonsordninger. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over påløpt pensjonsforpliktelse. Akkumulert virkning av endringer i de underliggende økonomiske og aktuarmessige forhold som har medført at verdien av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har blitt endret, resultatføres systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av livsforsikringsselskapet basert på informasjon fra banken. Den regnskapsmessige registrerte pensjonsforpliktelsen er ikke juridisk forpliktende for banken. Ved beregningene for 1994 og 1995 er følgende forutsetninger lagt til grunn % Diskonteringsrente 7,0 Forventet lønnsregulering 3,3 Forventet regulering av løpende pensjoner 2,5 Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,5 Forventet avkastning på pensjonsmidler 8,0 Frivillig avgang for ansatte under 40 år 2,0 Frivillig avgang for ansatte over 40 år 0,0 Sammensetningen av netto pensjonskostnad 1 Millioner kroner Nåverdi av årets pensjonsopptjening kollektiv ordning 2 2 Nåverdi av årets pensjonsopptjening usikret ordning 0 0 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser kollektiv ordning 1 1 Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser usikret ordning 0 0 Forventet avkastning på pensjonsmidler -1-1 Periodisert arbeidsgiveravgift 0 0 Netto pensjonskostnad Det er ikke foretatt omregning av 1993-tallene idet senere års beregninger viser at den betalte pensjonspremien p.t. gir en rimelig god tilnærming til netto pensjonskostnad beregnet etter standarden. 17

18 Note 9 forts. Avstemming av pensjonsforpliktelser og -midler Millioner kroner Estimert brutto pensjonsforpliktelse kollektiv ordning Avvik pensjonsforpliktelse kollektiv ordning Estimert pensjonsforpliktelse usikret ordning Estimert verdi av pensjonsmidler Estimert netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på estimert netto pensjonsforpliktelse Balanseført netto pensjonsforpliktelse Andre driftskostnader Millioner kroner Edb-kostnader Driftskostnader egne eiendommer Driftskostnader overtatte eiendommer Ordinære avskrivinger Avgift til Forretningsbankenes Sikringsfond Diverse driftskostnader Andre driftskostnader Varige driftsmidler Maskiner, inventar Bygninger og andre Millioner kroner og transportmidler faste eiendommer Sum Anskaffelseskost inkl. oppskrivinger pr Tilgang Avgang til anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivinger pr Bokført verdi pr Uavskrevet rest oppskriving pr Årets ordinære avskrivinger Prosentsatser for ordinære (lineære) avskrivinger For driftsformål eier banken Kongensgt. 18 og Munkegt. 21 på Torvet i Trondheim. 11 Investeringer i og salg av varige driftsmidler de siste fem år Millioner kroner Maskiner, inventar og transportmidler: Investeringer Salg Bygninger og andre faste eiendommer: Investeringer Salg

19 Tap og avsetninger for tap på utlån De forskjellige elementene som inngår i tap og avsetninger for tap på utlån er omtalt i note Millioner kroner Konstaterte tap utover tidligere års tapsavsetninger Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere tapsavsetninger Periodens spesifiserte tapsavsetninger Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år Brutto tap på utlån Inngått på tidligere konstaterte tap Tap på utlån Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Konstaterte tap dekket av tidligere års spesifiserte tapsavsetninger Periodens avsetning Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Periodens uspesifiserte avsetning til dekning av tap på utlån Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Lån misligholdt mer enn 3 måneder pr (tall pr ) Brutto Netto Millioner kroner utestående Nedskrevet utestående Hovedstol på lån hvor inntektsføring av renter er stoppet 90 (95) 33 (51) 57 (44) Hovedstol på lån hvor renter fremdeles inntektsføres 50 (92) 0 (0) 50 (92) Hovedstol på lån misligholdt mer enn 3 måneder 140 (187) 33 (51) 107 (136) Lån uten ordinær rentebetjening pr (tall pr ) Lån uten ordinær rentebetjening er definert som lån hvor inntektsføringen av renter er stoppet, og som ikke betjenes i.h.t. den opprinnelige låneavtale på vurderingstidspunktet. Som førsteprioritetsinstitusjon kan banken likevel få tilgang på inntekter, enten ved tvangsbruk eller ved frivillige løsninger. Brutto Netto Millioner kroner utestående Nedskrevet utestående Hovedstol på lån som har vært misligholdt mer enn 3 måneder 90 (95) 33 (51) 57 (44) Hovedstol på lån som har vært misligholdt mindre enn 3 måneder 15 (56) 2 (8) 13 (48) Hovedstol på lån uten ordinær rentebetjening 105 (151) 35 (59) 70 (92) 19

20 Note 12 forts. Øvrige lån hvor det er foretatt spesifisert tapsavsetning pr (tall pr ) Brutto Netto Millioner kroner utestående Nedskrevet utestående Hovedstol på øvrige lån med spesifisert tapsavsetning 112 (157) 26 (25) 86 (132) Netto ikke inntektsførte renter kan henføres til følgende lån Millioner kroner Lån misligholdt mer enn 3 måneder Lån misligholdt mindre enn 3 måneder Lån som er oppgjort (overtatt/innfridd) Netto ikke inntektsførte renter Lån misligholdt mer enn 3 måneder fordelt på sektor og i % av brutto utlån Brutto Brutto Brutto Millioner kroner utestående % utestående % utestående % Næring 103 0, , ,61 Bolig 37 0, , ,14 Totalt 140 0, , ,41 Skatt Millioner kroner Betalbar skatt Endring i utsatt skatt Skattekostnad Beregning av betalbar skatt Millioner kroner Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede utgifter Avgitt konsernbidrag Endringer i midlertidige forskjeller knyttet til: Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Skattepliktig inntekt Betalbar skatt (28 %)

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

BNbank Rapport 1. kvartal 2001

BNbank Rapport 1. kvartal 2001 Morbank Resultatregnskap 1. kv. 4. kv. 1. kv. 1. kv. 4. kv. 1. kv. 2000 2000 2000 2001 Millioner kroner 2001 2000 2000 2000 1 294 304 353 357 Renteinntekter og lignende inntekter 575 540 461 1 991 1 229

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Innhold. Årsrapport 94 og Prospekt 95. Årsrapport 94. Prospekt 95

Innhold. Årsrapport 94 og Prospekt 95. Årsrapport 94. Prospekt 95 Innhold og Prospekt 95 Presentasjon av BNbank... 2 Styrets beretning... 6 Resultatregnskap... 10 Balanse... 11 Kontantstrømanalyse... 12 Noter til regnskapet... 13 5-års oversikt over regnskaps-/nøkkeltall...

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 3. KVARTAL 2009 3. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal

DELÅRSRAPPORT. Landkreditt Bank. 31.. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank 31.. Kvartal 2011 Landkreditt Bank Kvartalsrapport pr 30. september 2011 Landkreditt Bank kan pr 30. september 2011 vise til et resultat på 41,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

BNbank Rapport 2. kvartal 1999. Resultatforbedringer PRESSEMELDING REGNSKAP 1. HALVÅR 1999

BNbank Rapport 2. kvartal 1999. Resultatforbedringer PRESSEMELDING REGNSKAP 1. HALVÅR 1999 PRESSEMELDING REGNSKAP 1. HALVÅR 1999 Resultatforbedringer I første halvår oppnådde BNbank-konsernet 107 millioner kroner i driftsresultat før tap på utlån. Tilsvarende tall i fjor var 63 millioner kroner.

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Året 1996. Avkastningen på BNbankaksjen var 42 prosent

Året 1996. Avkastningen på BNbankaksjen var 42 prosent Året 1996 Avkastningen på BNbankaksjen var 42 prosent BNbank delte ut hele disposisjonsfondet på 500 millioner kroner til aksjonærene, tilsvarende kroner 51,25 pr. aksje Utlånsvekst på ni prosent utlånsvolumet

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2012

Regnskap 1. kvartal 2012 Regnskap 1. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 1.kvartal 2015 1.kvartal 2014 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 9 524 12 296 42 540

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2015 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2015 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2015 utgjør 15,7 millioner kroner (14,9 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

Regnskap 3. kvartal 2012

Regnskap 3. kvartal 2012 Regnskap 3. kvartal 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Eiendomskreditts formål er å yte mellomlange og

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 3. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 14.10.

3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 3. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 14.10. Oslo, 14.10.2014 3. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Året 1997. Finansielle hovedtall 1997 1996 1995 1994 1993 Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK mill. kr) 24.926 23.443 24.327 25.186 22.

Året 1997. Finansielle hovedtall 1997 1996 1995 1994 1993 Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK mill. kr) 24.926 23.443 24.327 25.186 22. Året 1997 Året 1997 har først og fremst vært preget av hendelsene rundt bankens eiersituasjon. Etter at Fokus Bank først fremmet forslag om fusjonsforhandlinger, fremsatte Den norske Bank et forpliktende

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Innskudd 31.03.14 30.06.14 30.09.14 31.12.14 31.03.15 (TNOK) 1.358.798 1.374.673 1.399.912 1.450.100 1.324.096

Innskudd 31.03.14 30.06.14 30.09.14 31.12.14 31.03.15 (TNOK) 1.358.798 1.374.673 1.399.912 1.450.100 1.324.096 Verdibanken ASA 2015 1 Oppsummering Akkumulert resultat før skatt pr 31.03.2015 viser et underskudd på TNOK 2.992, mot et overskudd på TNOK 3.339 for tilsvarende periode i fjor. Endringen skyldes økte

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst og Bankia passerte som planlagt 40 000 kortkunder ved utgangen av juli Utlån til kunder økte med 18 % til vel 278 mill kroner Netto

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2012

Regnskap 1. halvår 2012 Regnskap 1. halvår 2012 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt ble etablert den 29.10.1997 som et privat kredittforetak og fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene

TEMA. Regnskap og nøkkeltall Strategi og vedtektsendring Resultat- og videreutvikling for virksomhetsområdene ÅRSREGNSKAP 2000 HOVEDPUNKTER 2000 Økt egenkapitalrentabilitet over risikofri rente Årsoverskudd på 188 millioner kroner, en forbedring på 22 millioner kroner fra 1999 Sterk innskuddsvekst Bedret vekst

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2005

Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Kvartalsrapport Første kvartal 2005 Bankia Bank ASA HØYDEPUNKTER PR FØRSTE KVARTAL 2005 Resultat etter skatt hittil i år på 7,7 mill. kroner, mot 5,3 mill. kroner i tilsvarende periode året før. Santander

Detaljer

Regnskap 1. kvartal 2013

Regnskap 1. kvartal 2013 Regnskap 1. kvartal 2013 Kort presentasjon av Eiendomskreditt Etablert i 1997 Eiendomskreditt fikk konsesjon som kredittforetak 17.4.1998. Selskapet eies av 85 sparebanker og 2 ansatte. Formål Eiendomskreditts

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport per 31. mars 2001

Kvartalsrapport per 31. mars 2001 1. KVARTALSRAPPORT 2001 Konsernet Fokus Bank har per 31.03.01 et resultat av ordinær drift før skatt på 83,1 millioner kroner. Etter samme periode i 2000 var resultatet 132,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T

2002 1. K V A R TA L S R A P P O R T 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har etter første kvartal et resultat av ordinær drift før skatt på 132,6 millioner kroner. Etter samme periode i 2001 var resultatet

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Innskudd 30.06.13 30.09.13 31.12.13 31.03.14 30.06.14 (TNOK) 1.389.269 1.393.958 1.422.034 1.358.798 1.374.673

Innskudd 30.06.13 30.09.13 31.12.13 31.03.14 30.06.14 (TNOK) 1.389.269 1.393.958 1.422.034 1.358.798 1.374.673 Verdibanken ASA 2. kvartal 2014 1 Oppsummering Verdibanken ASA har ved utgangen av 2. kvartal 2014 et resultat før tap på TNOK 6.336 som er TNOK 5.280 høyere enn samme tid i fjor. Bokførte tap på utlån

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA

Delårsrapport 3. kvartal 2014. Norwegian Finans Holding ASA (NFH) eier 100 % av aksjene i Bank Norwegian AS. Det er ingen øvrig virksomhet i selskapet. Eierskapet i NFH er fordelt på institusjonelle og private investorer i Norge og utlandet, hvor Norwegian Air

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2002 Bankia Bank ASA Resultat før tap og skatt på 1,0 mill kroner mot -0,1 mill kroner forrige kvartal Fortsatt høy vekst med i underkant av 10 000 nye kortkunder i kvartalet.

Detaljer

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN

Kvartalsregnskap .07. Pr. 30.0. Sparebanken BIEN Kvartalsregnskap Pr. 30.0.06.07.07 Sparebanken BIEN Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 2. kvartal 2007 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport 4. kvartal 2011. BN Boligkreditt AS

Kvartalsrapport 4. kvartal 2011. BN Boligkreditt AS Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 4. kvartal 2011 Kvartalsberetning Oppsummering for 2011 Resultat etter skatt i 2011 ble 26 millioner kroner mot 19 millioner kroner

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer