FoU i Praksis Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning. Trondheim, 23. og 24. april 2012

Transkript

1 FoU i Praksis 2012 Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Trondheim, 23. og 24. april 2012 Redigert av Ingar Pareliussen, Bente Bolme Moen, Anne Beate Reinertsen og Trond Solhaug

2 Bøyum, S. (2013) Mannlige førskolelærerstudenter In: Pareliussen, I., Moen, B.B., Reinertsen A., Solhaug, T.: FoU i praksis 2012 conference proceedings, Akademika forlag Trondheim, pp Mannlige førskolelærerstudenter Sigrid Bøyum Tradisjonelt har førskolelærer vært et kvinneyrke, men de senere årene har det fra politisk hold vært arbeidet aktivt for å øke andelen menn i barnehage. Tema for artikkelen er mannlige studenter som tar førskolelærerutdanning. For å få mer kunnskap om mannlige førskolelæreres bakgrunn for valg av utdanning og om deres studiesituasjon, har jeg intervjuet elleve mannlige førskolelærerstudenter. Funnene viser at det er ulike grunner til valget av utdanningen. Videre oppleves studiet som interessant og fremtidig rolle som førskolelærer vurderes positiv. Innledning I 1996 vedtok EU-kommisjonens Barneomsorgsnettverk en rekommandasjon om at landene bør tilstrebe 20 prosent menn i barnehagen (Kunnskapsdepartementet 2008). Siden 1997 har det fra det politiske hold i Norge blitt arbeidet med å øke andelen menn i førskolelæreryrket. Fremdeles kan en si at når en mann velger å utdanne seg til førskolelærer tar han et uvanlig utdanningsvalg. Likevel har noen menn i løpet av de siste tiårene valgt å gå inn i dette yrke, til tross for at yrket fremdeles i stor grad kobles til kvinner og regnes som lavstatus- og lavtlønnsyrke (Røthing 2006). Motivasjonen for jenter som velger utradisjonelle yrker er gjerne at status og lønn økes, og de vil få tilgang på makt og innflytelse. Disse motivasjonsfaktorene er ikke til stede hos menn som søker utradisjonelle valg som førskolelærer (Teigen 2006). Teigen (2006) har sett på temaet menn i kvinnedominerte yrker og mener det er av stor interesse å få mer kunnskap om og erfaring fra menn som søker utradisjonelle yrker. I framtiden vil det være mangel på førskolelærere i Norge (Svare 2009). Klarer vi å rekruttere flere menn til å velge yrket, kan dette være en av løsningene på problemet. For å kunne si noe om hvordan vi kan rekruttere flere menn til utdanningen, må vi vite noe om hva som får menn til å søke. Like viktig som å rekruttere menn til førskolelærerutdanningen, er det å beholde de mennene som har begynt på utdanningen. Jeg gjorde en undersøkelse blant mannlige førskolestudenter ved en høyskole studieåret Problemstillingen i undersøkelsen ble formulert i tre forskningsspørsmål: Hva er bakgrunnen for mannlige studenters valg av utdanning? Hvordan trives de på studiet? Hvilke tanker har de om egen rolle som framtidig førskolelærer? Før jeg kommer mer inn på undersøkelsen, vil jeg gi et lite historisk tilbakeblikk på temaet og et teoretisk bakteppe for analyse av dataene. De første utdanningene for barnehagelærerinner var som tittelen sier en utdanning for kvinner. Barnehagen skilte seg fra starten av fra andre barneinstitusjoner ved at kvinnene som drev dem skulle ha spesifikke pedagogiske kvalifikasjoner (Korsvold 2005). Utdanningen skulle hvile på «hjemmets grunn», men den skulle stå for langt mer enn moderlighet og det som ble oppfattet å være det gode borgerhjems kvaliteter (Korsvold 2005:145). Gradvis har dette endret seg, og fra slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene sto yrket fram som mer kjønnsnøytralt, og det ble åpnet opp for mannlige søkere. Innen likestillingsarbeid mellom menn og kvinner på 1970-tallet fikk vi det vi kaller for the big bang (Cheal 1991). Fra denne tiden skjøt det fart i diskusjonen og en begynte arbeidet for at jenter og gutter skulle få like muligheter. Fra 1990-tallet har politikerne arbeidet aktivt for at det skal bli rom for flere menn i barnehagen. En har sett dette i sammenheng med utviklingen i samfunnet der vi har gått fra en komplementær rollefordeling til en mer symmetrisk rollefordeling. Norge var tidlig ute med å vie kvinnedominansen i barnehagen politisk oppmerksomhet (Kunnskapsdepartementet 2008). Det ble utarbeidet en handlingsplan for perioden Målet var langsiktig: Høgskulen i Sogn og Fjordane

3 minst 20 prosent menn i en fullt utbygd barnehagesektor (Kunnskapsdepartementet 2008:12). Arbeidet for flere mannlige ansatte og likestilling i barnehagens praksis skulle ses i sammenheng. Barnehagen skulle forberede barna på å møte og skape et likestilt samfunn. Da var det viktig at barna fikk erfare at menn kan arbeide med barn og omsorg. Departementet kom med en ny og utvidet handlingsplan: Den gode barnehagen er en likestilt barnehage gjeldende fra (Kunnskapsdepartementet 2004). Målet om 20 prosent menn i barnehagen ble videreført både her og i neste handlingsplan for (Kunnskapsdepartementet 2008). I handlingsplan for likestilling 2014 sier regjeringen at en økning av andel menn i barnehagen vil fremme kontakten mellom barn og menn, gi større mangfold blant de ansatte, motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked og bidra til å endre kjønnsstereotype forventninger om at kvinner er best egnet som omsorgspersoner for barn (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2011). Som utgangspunkt for analysen bruker jeg Giddens sine teorier. Giddens er opptatt av hvordan vi skaper vår identitet. Han sier blant annet at identitet ikke er noe som er gitt en gang for alle som et resultat av et individs handling, men er noe som skapes og opprettholdes kontinuerlig gjennom individets refleksive handlinger. Selvet betraktes som et refleksivt prosjekt som individet er ansvarlig for. «Vi er ikke, hvad vi er, men hvad vi gjør os til» (Giddens 1991:94). Individet kan ikke lenger bare vise til tradisjoner, men må selv reflektere over sine handlinger og valg. Tradisjoner for hvordan det forventes at vi opptrer som kvinne eller mann er ikke lenger nok til å begrunne hvordan vi former kjønn. Ziehe og Stubenrauch (2008) snakker om at tradisjoner ikke er like førende som tidligere, og kaller det for en kulturell frisetting. Både Giddens, Ziehe og Stubenrauch mener dette gir oss rom for endring, fordi vi i større grad vil sette tradisjoner på prøve og setter spørsmålstegn ved det etablerte. I følge Giddens (1997) går refleksivitet i det senmoderne samfunnet ut på at individer undersøker og omformer sosiale praksiser kontinuerlig på bakgrunn av ny informasjon. Overganger i en persons liv har alltid krevd psykisk reorganisering, som i tradisjonelle kulturer ofte ble ritualisert i form av «rites of passage». I moderniteten skal det forandrede selv utforskes og konstrueres som en del av den refleksive prosess, som forbinder person og sosial forandring (Giddens 1997). Simpson gjorde i 2004 en studie av menn som hadde valgt et non traditionalt career choice. Hun tok utgangspunkt i fire yrker: bibliotekar, sykepleier, kabinpersonale og førskolelærere, der det skilles mellom ulike strategier som ligger til grunn for menns valg av kvinnedominerte yrker (Simpson 2004) I undersøkelsen finner Simpson at mennene deler seg i hovedsak i tre grupper: Søkerne (seekers), finnerne (finders) og nybyggerne (settlers) Med søkerne mener hun de mennene som aktivt søker seg mot yrket. Finnerne er mennene som mer eller mindre dumper bort i yrket og nybyggerne er menn som har prøvd ulike yrker, ofte maskuline, og velger et yrke som er helt i motsetning til det de har gjort før. Simpson finner og at menn som arbeider i yrker dominert av kvinner vil ha noen fordeler. Det ligger en forventning til at mennene, gjennom sitt kjønn, er mer opptatt av ledelse og er mer karrierebevisste. Spesielt lærerne og sykepleierne i Simpsons materiale var ukomfortable med forventningene. De likte arbeidet med barn og hadde ingen ønsker om å gjøre karriere som ledere. Simpson finner og at mennene er komfortable med å arbeide med kvinner, hun kaller det «zone of comfort effect», men at noen menn vil holde på sin maskulinitet i arbeidet. Solberg (2004) har gjort en studie blant mannlige norske førskolelærere og sett på hvordan menn konstruerer arbeidsrollene sine i barnehagen. Han finner tre ulike mønster hos mennene. Den første er en hegemonisk maskulin måte å utøve rollen på. Denne går ut på at mannen prioriterer ledelse og administrasjon foran omsorg. Den andre rollen kaller Solberg den arbeidermaskuline. Disse mennene legger mindre vekt på det administrative og konsentrerer seg om omsorgsarbeid med rom for maskulinitet. Den tredje rollen kaller Solberg idealet om den nye mannen. Her finner han at mannlige tilsatte ikke prøver å skille seg fra det som kjennetegner det kvinnelige miljøet (Solberg 2004). Metode I min undersøkelse intervjuet jeg elleve mannlige førskolelærerstudenter ved samme høyskole studieåret På høyskolen gikk det seksten mannlige studenter dette studieåret. Det var tre menn i første, ni i andre og fire i tredje studieår. Tredjeårsstudentene hadde valgt fordypningsfag som inkluderte studieopphold i utlandet over flere måneder, derfor er ingen fra dette studieåret informanter. En student i Fou i Praksis 2012 conference proceedings 45

4 andre studieår deltok ikke av praktiske grunner. Mitt utvalg har derfor elleve studenter, tre i første og åtte i andre studieår. Undersøkelsen har et kvalitativt design med intervju som metode (Kvale 1997). Det var ønskelig å få innblikk i hvorfor informantene valgte denne utdanningen og innblikk i deres opplevelse av studiet gjennom informantenes egne beskrivelser og betraktninger. Det ble utarbeidet en intervjuguide som omhandlet både erfaringer og tanker rundt det å være mannlig student i førskolelærerutdanningen. Intervjuene var semistrukturert med mulighet for diskusjon rundt de tre temaene: bakgrunn for hvorfor de valgte utdanningen, deres trivsel og opplevelse av studiet og deres tanker om egen rolle som førskolelærer. Mennene i første studieår ble intervjuet enkeltvis, mens mennene i andre studieår ble intervjuet i to grupper à fire studenter. Gruppeintervju kjennetegnes av en ikke-styrende intervjustil, der det først og fremst er viktig å få fram mange forskjellige synspunkt om emnet som er i fokus for gruppen (Kvale og Brinkmann 2009:162). Grunnen til at det ble gruppeintervju av mennene i andre studieår var at de skulle i praksis i fem uker, og det var nødvendig å samle dem for å få gjennomført intervjuene ettersom praksisplassene var spredt over et større geografisk område. Det var således praktiske grunner til at det ble brukt to former for intervju. De to formene er litt ulike. Gruppeintervju gir anledning til større bredde i diskusjonen, samtidig som gruppedynamikken kan gjøre at enkelte informanter vegrer seg for å komme fram med egne meninger. I de individuelle intervjuene er det større rom for studentene til å komme fram med egne meninger, men de kan gå glipp av det en gruppe kan tilføre gjennom at en kan bygge videre på hverandres resonnementer. Det ble gjort lydopptak av alle intervjuene og de ble deretter transkribert. De individuelle intervjuene varte fra 45 minutter til 90 minutter. Gruppeintervjuene varte i tre til fire timer. Etterpå ble det foretatt en innholdsanalyse av dataene. Valg av utdanning I analysen finner jeg at mennene deler seg i tre kategorier. Kategoriene samsvarer godt med Simpsons kategorier, og jeg vil derfor se mine funn i lys av disse. Simpson kaller sine kategorier; søkerne, finnerne og nybyggerne (Simpson 2004). Søkerne er de mennene som aktivt søker seg til yrket. I min undersøkelse var det fem menn i denne kategorien. De hadde tidligere arbeidet i barnehage og gjennom denne praksisen kjente de til yrket. Jeg jobbet i barnehage under siviltjenesten og jeg synes det var veldig givende og artig... det var det som lå til grunn for valget. Jeg hadde jobbet før, siviltjenesten jeg også, ett år og så jobbet jeg vel cirka et halvt år etterpå det i barnehage og så fant jeg ut at det var kjekt. Har jobbet i to barnehager og fikk sammenlignet litt og det var like kjekt begge plasser egentlig, så derfor har jeg valgt dette yrket. Få av studentene hadde nære slektninger eller venner som arbeidet i barnehage, men flere har foreldre eller nære slektninger som arbeider i andre typer omsorgsyrker. Om det er av betydning for valget til disse mennene at slektninger arbeidet innenfor omsorgsyrker er vanskelig å si. Det er og vanskelig å si om det er et godt gjennomtenkt valg, fordi yrkesvalg ofte er sammensatt av ulike hendelser gjennom oppveksten. Forventninger fra hjemmet, sosialisering, hvilke venner vi har hatt og får, er alle faktorer som påvirker valgene våre i forhold til utdannelse og yrkesvalg. Det funnene tyder på er at studentene har valgt ut fra erfaring. Det tok imidlertid litt tid for noen av mennene å se verdien av yrket og at det var dette de ville utdanne seg til. Derimot var funnene klare på at mennene ikke hadde valgt yrket om de ikke hadde hatt arbeidserfaring fra barnehage. Erfaring med barnehagen som arbeidsplass ledet til valget. I en tidligere undersøkelse blant ungdomsskoleelever fant jeg at gutter som hadde søsken som var seks år yngre eller mer, oftere valgte arbeidsuke i barnehage enn gutter som ikke hadde søsken som var tilsvarende yngre (Bøyum 2006). Fra denne undersøkelsen kan vi lese at gutter som har hatt mye kontakt med yngre søsken har erfart at det er kjekt å arbeide med små barn, og gjennom den erfaringen velger de oftere arbeidsuke i barnehagen. Dette har noe likhet med funnet beskrevet ovenfor, der mannlige studenter hadde kjennskap til barnehagen gjennom tidligere arbeid. Dette kan se ut til å være en årsak til Fou i Praksis 2012 conference proceedings 46

5 at de valgte utdanning som førskolelærer. Det kan tyde på at menn trenger å få mer kunnskap og erfaring med barn gjennom oppveksten for at de skal rekrutteres til førskolelærerutdanningen. En av studentene i utvalget hadde en annen innfallsport til yrket. Hans søster arbeidet i barnehagen, og han likte det når hun fortalte om dagene i barnehagen. Han ønsket å arbeide med kunst og kreativitet, men hadde hørt at det var vanskelig å få arbeid etter en slik type utdannelse. Etter en del fram og tilbake bestemte han seg likevel for å arbeide i barnehage fordi han syntes det hørtes kjekt ut og fordi han kunne bruke interessen sin i barnehagen. Jeg har regnet denne mannen som en av søkerne. Han har ikke arbeidet i barnehage, men fått kunnskap gjennom søsteren og søker av den grunn aktivt dette yrket. Den andre typen Simpson snakker om er finnerne. Finnerne er de som mer eller mindre dumper bort i yrket når de leiter etter en framtidig karriere (Simpson 2004) I mitt utvalg er det tre menn i denne kategorien. Jeg hadde hatt mange år fri fra skole, og tenkte at jeg måtte begynne på et eller annet. Så søkte jeg og så kom jeg egentlig bare inn på førskolelærer. Har aldri jobbet i barnehage eller noe før, så jeg tenkte nå egentlig bare at jeg kunne prøve å se hvordan det var. Jeg var på restetorget og så på hva de hadde der (... ) så kom jeg til å søke på det og enda opp her. Så jeg hadde ikke noe særlig forhold til det før. Disse to mennene har dumpet tilfeldig inn i utdanningen. Noe måtte de studere og på grunn av et lavt karaktersnitt begrenset valgene seg. En tredje av mennene i denne kategorien var usikker på utdanningsvalget og hadde blitt oppfordret av andre til å søke førskolelærerutdanningen. Han hadde fått tilbakemeldinger om at han hadde godt lag med barn. Jeg har valgt å definere han innenfor kategorien finneren fordi han tilfeldig gjennom andre sine oppfordringer har søkt denne utdanningen uten å vite helt hva utdanning og yrke går ut på. Jeg valgte jo førskolelærerutdanningen ut i fra samtale med andre. I den siste kategorien, nybyggerne, er det to menn i mitt materiale. Begge mennene kom fra mannsdominerte yrker/miljøer og ville prøve noe annet. Den ene informanten hadde arbeidet innenfor det maritime miljøet, mens den andre kom fra et industrimiljø. Begge mennene ønsket et helt annet yrke og valgte arbeid med barn. En av informantene var sikker på valget sitt, men usikker på hvordan miljøet han kom fra ville reagere. Informanten kommer fra et miljø der det er mange industriarbeidere, og opplever en forventning i miljøet om at du skal utdanne deg innenfor industrien på stedet. I guttegjengen så var det veldig mange andre tanker om hva du skulle studere alt i fra tunnelarbeider og andre typisk mannsdominerte yrker. Så ble det til at jeg gikk på pedagogikk fordi jeg ikke var heilt sikker. Jeg var ikke sikker på hva vennegjengen ville si, så da gikk jeg et halvt år på pedagogikk. Informanten var usikker på faren sitt syn på hans valg av utdanning. Det var ikke bare utradisjonelt, men han valgte også bort et forventet yrke. Gjennom sosialisering og påvirkning av venner ligger det en forventning, men han har brutt denne forventningen og gjort et annet valg. Siden forventningene har vært en del av oppveksten tror han at andre kan reagere negativt på valget, men samtidig ser han at samfunnet er i utvikling. Han uttaler selv at han kan være fanget av egen tro på andres forventninger. Han tror venner og bekjente i det tradisjonelle miljøet reagerer på valget, men sier også at det kanskje er i sitt eget hode han trenger aksept. Selv om han i dag er glad for valget han har gjort, sier han til vennene i hjembygda at han studerer pedagogikk fordi han er usikker på hva vennegjengen vil si. Vi er alle et produkt av det samfunnet vi er vokst opp i, men vi har i dag, gjennom den kulturelle frisettingen, flere muligheter enn tidligere (Ziehe og Stubenrauch 2008). I følge Giddens vil vi i dag reflektere over, og omforme tradisjoner på bakgrunn av ny informasjon. Tidligere bestemte tradisjonen hvilket yrke menn skulle velge. I dag kan vi velge tradisjonelt, men tradisjonen er ikke førende på samme måte for hvilke valg vi gjør. Denne viten tvinger oss refleksivt til å forholde oss til våre egne holdninger som vi må kunne begrunne (Kaspersen 1999). For informanten over har det vært et tøft valg. Mens Simpson (2004) kategoriserer mennene som nybyggere, bruker Nordberg (2001 i Røthing 2006) brytere eller foregangsmenn som begrep. Mennene bryter med tradisjonelle føringer på hva type yrker menn tradisjonelt har hatt eller bør ha. Informantene i min undersøkelse knyttet i stor grad valget av utdanning til interesse og ikke til kjønn. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 47

6 Jeg har merket at jeg har denne omsorgsrollen og jeg føler at jeg klarer meg godt med barn. Denne informanten viser at han har gjort et gjennomtenkt valg av utdanning. Røthing (2006) finner også at gjennom moderat tolkning kan informantenes refleksjoner inngå i konstruksjoner av «nye», moderne menn som representerer et alternativ til mer tradisjonelle menn (Røthing 2006:60). Trivsel I følge Kunnskapsdepatementet (2007) har gjennomføringsgraden i førskolelærerstudiet gått ned siden midten av 1990 tallet. Dette gjelder for både menn og kvinner. Samtidig har det vært et økende behov for flere nye førskolelærere. Det er viktig at høyskoler og universitet som tilbyr førskolelærerutdanning arbeider for å hindre frafall fra studiet og øke gjennomføringsgraden (Kunnskapsdepartementet 2007). For å unngå frafall blant studentene er trivsel viktig. For å få et innblikk i hvordan mennene trivdes i utdanningen fikk de spørsmål om opplevelse av studiet til nå. Jeg koser meg jeg føler jeg kommer godt overens med klassen det er veldig spennende fag. Jeg har alltid vært litt døs i timene på videregående og ungdomsskolen, men her merket jeg faktisk at jeg var veldig våken og med i timene og det er ganske... litt uvanlig. Så jeg trivdes veldig godt og syntes det var kjempespennende og jeg trives veldig godt fortsatt. Overgangen fra videregående skole til høyskole er for mange studenter vanskelig. De er vant med å få beskjed om hva de skal lese til neste time, mens på høyskolen må de arbeide mer selvstendig. Det er tydelig at det som foregår i undervisning fanger oppmerksomheten og er interessant. Samtlige av informantene har taklet overgangen bra og synes det er spennende med fagene på skolen. Flere av mennene forventet at det var mer praktisk enn teoretisk å gå på førskolelærerutdanningen. Jeg fikk bakoversveis... jeg ble overrasket, jeg trodde det skulle være mer praktisk enn teoretisk og så viser det seg at det er omvendt. Det gjorde at jeg ble usikker i starten om dette faktisk var noe for meg, men jeg kom liksom inn i det og så syntes jeg det var fryktelig interessant. Jeg gleda meg mest til musikk jeg, men det viste seg at musikk, drama og forming var litt sånn var egentlig det som var minst interessant. Hva gjorde denne opplevelsen med studentene og hvorfor fortsatte de etter at de hadde opplevd at det de trodde ikke stemte? Nesten alle ble overrasket over mengden teori i utdanningen og det de kaller «mer eller mindre fravær av praktiske fag». De har en forventning om at studiet skal bestå av praktiske fag. Første året har de faget fysisk fostring som de synes er kjekt, men det er bare 15 studiepoeng. Hva er det høyskolen har klart å gjøre i første studieår som har ført til at studentene til tross for mye teori fortsetter? En av informantene sier at han er mer våken i timene nå enn han noen gang var på videregående. Flere legger vekt på at pedagogikkfaget er mye mer interessant enn de trodde i utgangspunktet. En informant sier det slik: Jeg har ikke lest så mye alle årene på videregående som jeg har lest nå. Dette tolker jeg slik at fagpersonalet som er inne det første studieåret har klart å fange studentenes oppmerksomhet og interesse, noe som har inspirert dem til videre arbeid. I tillegg legger informantene vekt på at det er viktig å ha praksis i det første semesteret av studiet. Gjennom praksis ser de nytten av teorien de tilegner seg på skolen for det framtidige arbeidet i barnehagen. Jeg tror praksisperioden hjalp mye altså, for att når du får hengt teorien på knagger eller du ser teorien i praksis du tenker over det ikke sant, da går det mye lettere synes jeg i hvert fall. Denne informanten ble overrasket over mengden teori i utdanningen. Etter å ha vært i praksis så imidlertid studentene nytten av teoriundervisningen. De som hadde erfaring fra barnehage før studiestart trakk fram at det var nyttig å sette teorien sammen med det de hadde opplevd i praksis. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 48

7 Jeg har jobbet i barnehage før, så jeg vet hvordan det er... men nå ser jeg jo fagene på en helt annen måte. En annen sier: Jeg følte at jeg hadde gjort et riktig valg og så begynte vi med teori og det var vanskelig i begynnelsen, men etter at vi hadde vært i praksis så begynte jeg å forstå ting mye bedre og... begynte å føle at det jeg lærte var til nytte og at jeg kom til å få bruk for det når jeg skulle jobbe. Disse funnene viser at tidlig praksis er nyttig og har hatt betydning for trivselen til studentene. Å ha en praksisperiode på fem uker i det første semesteret er viktig for at studentene skal få innblikk i barnehagens verden, og å se at den teorien de lærer er viktig for arbeidet med barn i barnehagen. Jeg hadde ikke noe erfaring når jeg kom hit første studiedag. Så du bruker jo de første månedene egentlig bare til å opparbeide kunnskap og suge til deg mest mulig. Selvfølgelig var det vanskelig å se sammenhenger. Du kunne tenke deg til situasjoner der du kunne få bruk for teori, men når du kom i praksis så satt du der, ja, dette kjenner du igjen liksom... da så du nytten av det og at det var greit. Å ha praksis tidlig tror jeg er ganske viktig i hvert fall for dette studiet. (... ). En ting er å få all den kunnskapen og alle disse teoriene om hvordan du skal oppføre deg med barn, men det er når du faktisk er med dem det er da du egentlig lærer og får prøvd deg. Studenten reflekterer over praksis og det å ha praksis tidlig i studiet. Du skal både se sammenhenger og forstå hvordan du skal bruke det du lærer, det tar tid og de får prøve seg fram. Mennene er «nybrotts arbeidere», eller foregangsmenn (Nordberg 2004 i Røthing 2006) og trenger til en viss grad å se hvordan de ulike kjønn utøver yrket sitt, og lære å utforme sin egen yrkesrollerolle. Konstruksjon av egen rolle I profesjonsstudier som førskolelærerutdanningen er praksis en viktig del av opplæringen, og praksis var derfor et av samtalepunktene i intervjuene. Imidlertid har studentene ulik praksislengde på intervjutidspunktet. Praksis på denne høyskolen er organisert med en praksisdag tidlig i høstsemesteret der studentene tidlig i studiet skal få innblikk i hverdagen i barnehagen. Senere i høstsemesteret har de fem uker sammenhengende praksis. Informantene som går første studieår har på intervjutidspunktet bare vært en dag i praksis, mens informantene i andre studieår har en dag pluss fem uker fra første studieår. Høyskolen i min studie har som mål at alle menn i utdanninga skal få en mannlig praksislærer i løpet av studiet. Samtlige menn i utvalget mente dette var et mål å arbeide mot, selv om de først og fremst var opptatt av at praksislærerne måtte være gode. Det å ha praksislærere av begge kjønn gir mennene en mulighet til å se og lære og å danne seg sin egen rolle som førskolelærer. For mennene som gikk første studieåret lot målsettingen om mannlige praksislærere til å være noe viktigere enn for andreårsstudentene. Jeg synes det er viktig for guttene å få input fra andre menn. Denne informanten mente det var viktig å få input fra andre menn. Han var interessert i å vite hvorfor de hadde valgt dette yrket. Han mente det var motiverende å snakke med mannlige førskolelærere. Nå har jeg sett veldig mye hvordan damer jobber. Jeg var på besøk i barnehage den ene praksisdagen vi hadde og der var det en mann, og jeg merket forskjellen på hvordan han jobbet og hvordan damene jobbet. (... ). Det er viktig for meg å se at det faktisk finns mannlige førskolelærere og det føler jeg mer naturlig... kanskje. Informanten hadde kun hatt en praksisdag når intervjuet ble tatt. Informantene tar også opp at det er greit at det er mannlige assistenter på avdelingen. Dette kan tolkes dit at flere av mennene i første studieår er usikker på sin rolle og synes det er trygt å finne en rollemodell av samme kjønn. En annen forståelse er at det i første studieår kun er tre mannlige studenter. Få menn i gruppen kan ha innvirkning på at flere Fou i Praksis 2012 conference proceedings 49

8 av dem ønsker mannlig praksislærer. Studentene som går andre året er flere menn og de har dermed flere menn å diskutere med, noe som kan føre til at behovet for mannlig praksislærer ikke er like stort. Bare en av studentene i andre studieår hadde mannlig praksislærer det første året. Jeg synes det var greit, altså, jeg pratet mye med han. Jeg fikk på en måte et inntrykk av hvordan det er å være dame ut i fra de andre jeg pratet med, og hvordan det er å være mann. Han gav inntrykk av at det var ingen forskjell. Arbeidsoppgaver og ting var like. Gjennom samtale med praksislærer og kvinnene som arbeidet i barnehagen, ser studenten liten forskjell. Ser vi på Solberg (2004) sine kategorier, så tolker jeg det dit hen at denne praksislæreren er innenfor den tredje kategorien «idealet om den nye mannen». I denne barnehagen oppfattet studenten at de delte likt på arbeidsoppgavene og alle er fornøyd med det. De andre hadde kvinnelige praksislærere som de også var fornøyd med, men legger vekt på at det i løpet av studiet hadde vært kjekt med en mannlig praksislærer. Jeg hadde kvinnelig praksislærer i første praksisperiode (... ) men hvis jeg ikke får en mann denne gangen, så tror jeg at jeg kommer til å spørre om det det siste året. Videre sier han at han ikke ser det som høyst nødvendig. Det er vel kanskje bra i begynnelsen, men etter hvert så tror jeg ikke det har så veldig mye å si. Du blir jo tatt godt i mot av de som jobber der og jeg tror ikke de lenger ser på det som noe spesielt at det jobber noen gutter der. Så jeg tror ikke det har så mye å si. Flere av mennene er enig i dette. De ønsker å arbeide med barn, og viser ingen tegn på at de har behov for maskulinitetsprosjekt eller at de vektlegger ledelse mer enn omsorg. Mennene er komfortable med å arbeide sammen med kvinner og har ikke behov for å markere seg. Jeg vet ikke, for jeg var så fornøyd med den første jeg møtte. Hvis det er nødvendig å ha mannlig praksislærer, så er det fordi at du vil ha et perspektiv ut i fra hvordan han opplever hverdagen. Denne studenten var veldig fornøyd med praksislæreren som var kvinne. Han ser det ikke som nødvendig med en mann, men mener at kvaliteten på praksislæreren er viktigere enn kjønn. Samtidig så ser han at en mann kanskje vil gi ham et annet perspektiv. Men jeg tror det hadde vært nok at det kommer en mannlig praksislærer og prater til klassen på høyskolen. Studentene hadde inntrykk av at å arbeide i barnehage ikke bare handler om kjønn, men om personlighet. Likevel er de nysgjerrige på hvordan en mann opplever arbeidet i barnehagen, så her er det sprikende funn. Selv om de er trygge på valget sitt, har de behov for å få bekreftelse på seg selv og sin rolle i barnehagen. Slik jeg leser resultatene kommer mennene under kategorien «idealet om den nye mannen», som Solberg (2004) kaller det. På spørsmål om hvordan de ville plassere seks menn i en barnehage med tre avdelinger, svarte samtlige at de ville spre mennene på alle avdelingene slik at alle avdelingene fikk menn. De ville ikke samlet alle menn på en avdeling, fordi de mente det var viktig at alle avdelingene hadde begge kjønn. På den ene siden mener informantene at kjønnene er likeverdige, men på den andre siden mener de at menn og kvinner er ulike og vil ha god innflytelse på hverandre. Ser vi det i forhold til Simpson sin undersøkelse, var ikke mennene i utvalget opptatt av ledelse og karriereorientering. De er heller ikke opptatt av å ha maskuliniseringsprosjekt, som Solberg snakker om, men det betyr ikke at de ikke hadde særinteresser som de vil arbeide med i barnehagen. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 50

9 Konklusjon I artikkelen har jeg drøftet funn med bakgrunn i informantenes valg av utdanning, trivsel i studiet og tanker om framtidig rolle som førskolelærer. I mitt materiale finner jeg at mennene i hovedsak har tre ulike grunner til å velge førskolelærerutdanning. Med referanse til Simpson terminologi (2004), er det søkeren som har praksis fra barnehage, det er finneren som tilfeldig har havnet her og det er nybyggeren som kommer fra et maskulint miljø og utdanner seg innenfor et mer feminint miljø. For noen var det et bevisst valg, for andre et mer tilfeldig valg. Selv om noen av mennene hadde praksis fra barnehage var ikke det å utdanne seg til førskolelærer noe de tenkte på da de arbeidet i barnehagen. Tankene rundt yrket kom i etterkant, men det er interessant å se at de fleste av mennene hadde praksis fra barnehage før de startet på utdanningen og det var grunnen til at de gjorde nettopp dette valget. Alle har gjort et valg om å bli førskolelærer og er til nå fornøyd med valget sitt. Studentene trivdes godt på studiet og med valg av utdanning. Noen av mennene hadde tanker om hvordan dette yrket var før de begynte, men det stemte ikke med slik det faktisk er. Mennene var overasket over at det var så mye teori i utdanningen, men ser etter hvert at teorien er interessant og nyttig for det arbeidet de skal utføre i barnehagen. Utdanningen har fått mennene til å forstå at en ikke bare leker med barna i barnehagen, men at en har et stort ansvar overfor barna. Teorien inspirerer mennene til å fortsette utdanningen. De har alle fått en ny forståelse av hva det handler om å arbeide i en barnehage. Informantene i denne studien er menn som ønsker å arbeide i barnehagen fordi det gir mening. De ytrer ingen særskilte behov for å ha egne maskuline prosjekt i barnehagen, de ligger nærmere den rollen Solberg beskriver som «idealet om den nye mannen». De ytrer ikke behov for å skille seg ut fra de kvinnelige arbeiderne i barnehagen, men noen mener at det er en forskjell på menn og kvinner og at de ulike kjønnene utfyller hverandre. Utvalget i min studie består av elleve mannlige førskolelærere, og er derfor ikke generaliserbart. Det ville vært interessant å gjøre en større undersøkelse av målgruppen for å få mer kunnskap om hva som kan gjøres og hvordan en kan arbeide for å oppnå de politiske målene om 20 prosent menn i barnehagen. Det vil være interessant å se dette i lys av likestillingsspørsmålet. Vil det ha noen gevinst for likestillingsspørsmålet å få flere menn i barnehagen? Referanser Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Likestilling Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. Oslo: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Bøyum, S. (2006). Gutter og arbeidsuke i barnehagen. Tidsskrift for barnehagen 2006(5), 5-7. Cheal, D. (1991). Family and the state and theory. New York: Harvester Weatsheaf. Giddens, A. (1997). Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under sen-moderniteten. København: Hans Reitzels Forlag. Kaspersen, L. B. (1999). Anthony Giddens introduktion til en samfundsteoretiker. København: Hans Reitzels Forlag. Korsvold, T. (2005). For alle barn: barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt forlag. Kunnskapsdepartementet (2004). Handlingsplan «den gode barnehagen er en likestilt barnehage» gjeldende fra Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2007). Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2008). Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: ad Notam Gyldendal. Kvale, S. og Brinkmann, S. A. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. Røthing, R. (2006). Menn i kvinneland. En kvalitativ studie av kjønnsforming blant menn i kvinnedominerte yrker. Masteroppgave. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Simpson, R. (2004). Masculinity at work: The experiences of men in female dominated occupations. Work employment and society, Vol. 18, 2: Fou i Praksis 2012 conference proceedings 51

10 Solberg, S. (2004). Menn i barnehagen. En sosiologisk studie av hvordan mannlige førskolelærere konstruerer sin arbeidsrolle. Hovedfagsoppgave. Sosiologisk institutt. Universitetet i Bergen. Svare, H. (2009). Menn i pleie og omsorg brødre i hvitt. Oslo: Universitetsforlaget. Teigen, M. (2006). Det kjønnsdelte arbeidslivet. En kunnskapsoversikt. Oslo: Rapport, 2. Institutt for samfunnsforskning. Ziehe, T. og Stubenrauch, H (2008). Ny ungdom og usædvanlige læreprocesser: kulturel frisættelse og subjektivitet. København: Politisk revy. Fou i Praksis 2012 conference proceedings 52

11 FoU i Praksis 2012 konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning Den tiande FoU i praksis-konferansen fann stad i Trondheim 23. og 24. april 2012 og vart arrangert av Dronning Mauds Minne Høgskole for førskulelærarutdanning. Sidan den fyrste FoU i praksis i 2002 har konferansen blitt ein viktig møtestad for dei som arbeider i lærar-utdanning og dei som forskar på lærarutdanning og praksisfeltet. I år er artiklane for fyrste gang publisert digitalt på nettet. I tillegg utgis ei papirutgåve med samandrag av dei publiserte artiklane. n Kunnskapen du trenger Det skapende universitet