STIKKORDET. NR utgis av norsk skuespillerforbund. s18

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STIKKORDET. NR. 4 2012 utgis av norsk skuespillerforbund. s18"

Transkript

1 STIKKORDET NR utgis av norsk skuespillerforbund s18 s11 s22

2 FORBUNDSLEDEREN STIKKORDET NR Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl Redaktør: Ida Willassen Redaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen Heyerdahl, IdaLou Larsen, Haakon Strøm Layout: Anette Angell, Diiz Trykk: Thure Trykk s 4 NY RAMMEAVTALE Stikkordet kommer ut fire ganger i året. Forsidefoto: Ida Brekke, Ida Willassen, Maria Antvort KRONIKK s 16 NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik Djønne Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Marit Lindås Aagaard Endringstider TEKST: HAUK HeyERDAHL FOTO: Anders Grønneberg, DAGBLADET Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: Faks: Resepsjonstid: ma. fre E-post: twitter.com/skuespillerforb facebook.com/norskskuespillerforbund GENERALSEKRETÆREN innhold: s 14 Endringer siger inn over Norsk Skuespillerforbund denne høsten. I august lanserte vi nye nettsider, Stikkordet har som dere sikkert merker ny visuell profil. Noen små endringer i innholdet er også gjort: Spalten «Hvem er redd for Virgina Wolf» går ut, og rosen og kaktusen erstattes av sitater fra nyhetsbildet den siste tiden. Legg også merke til at logoen vår har fått en ansiktsløftning det var nødvendig med litt botox etter over hundre år i vår tjeneste. Jeg håper dere blir fornøyde, det er i hvert fall vi! Skuespiller-og danseralliansen (Skuda) har inntatt kontorene i første etasje. De to ansatte er i skrivende stund i gang med å behandle søknadene som er kommet inn til de 20 kunstnerstillingene. Aktiviteten har økt merkbart og Skuda kommer til å ha en veldig positiv innvirkning på miljøet i Welhavens gate. Den viktigste endringen vil komme som følge av at daglig leder i forbundet, Kirsti Camerer, går av med pensjon. Hun erstattes som kjent av vår dyktige advokat gjennom 20 år, Eirik Djønne. Cameres betydning for Norsk Skuespillerforbund har vært enorm, hunbesitter en kunnskap om skuespillerens utfordringer som vanskeligkan erstattes. Hun høster stor respekt, ikke bare blant medlemmene, men også hos motparten. De beskriver henne som en hyggelig, ordentlig og pragmatisk forhandler. Kirsti Camerer har vært ansatt i Norsk skuespillerforbund i 17 år, og på denne tiden har vi vokst til å bli en synlig og viktig aktør i norsk kulturliv. Hun har vært med på å lage avtaler innenfor de fleste feltene hvor skuespillere virker. Hennes språkkunnskaper og verdensvanthet har skaffet henne og forbundet kontakter over hele verden. Det er mye takket være Kirsti at vi i år kan ansette 10 skuespillere i Skuespiller- og dansealliansen. Det har tatt 10 år med lobbyvirksomhet for å få til en ordning som gjør tilværelsen lettere for frilansskuespilleren. Heldigvis vil hun fortsette som styreleder i Skuespiller-og danseralliansen, så vi gir ikke slipp på henne riktig enda. I 16 år har hun vært Norske skuespilleres rådgiver nr 1. På vegne av oss alle vil jeg takke deg for alt du har gjort for oss! NSFs styre: Hauk Heyerdahl (styreleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: Knut Alfsen (nestleder) Eventyrveien 2, 0851 Oslo Tlf: Yngve Seterås Sydnesgt. 9, 5010 Bergen Tlf: Hilde Olausson Ladeveien 6, 0275 Oslo Tlf: Tlf: Maria Bock Silurveien 11, 0380 Tlf: Glenn André Kaada Hellelandsveien 1, 4015 Stavanger Tlf: Camilla Belsvik Smedgata 34, 0561 Oslo Tlf: Forbundslederen 2 Ny reklameavtale 4 DKS-avtalen 5 Skuespiller- og danseralliansen er stiftet 8 Portrettet 11 Ny generalsekretær 14 Juridisk hjørne 16 Sykehusklovner 18 Teaching artist 22 Historisk hjørne 27 Klipperommet 28 Der ingen skulle tru 31 Replikken

3 forbundsnytt Endelig ny tariffavtale for reklamefilm Etter mange år med utdatert avtaleverk får produsenter og skuespillere som jobber innen reklamefilm nå en tariffavtale å forholde seg til. Den kulturelle skolesekken harmoniseres Landets fylkeskommuner og kunstnerforbund har blitt enige om felles avtalebestemmelser for kunstneres formidling i skolen. Pressemelding fra Kunstnernettverket : Generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen og daglig leder i Norsk Skuespillerforbund, Kirsti Camerer var fornøyde med å kunne signere den nye Reklamefilmavtalen. Foto: Ida W Pressemelding fra Produsentforeningen/NSF, Norske film- og TV-produsenters forening og Norsk Skuespillerforbund (NSF) har kommet til enighet om en tariffavtale for skuespilleres arbeid i reklamefilm. Forhandlingene har vært konstruktive og har ført til en avtale som ikke bare regulerer minstelønnsbetingelser, men også arbeidstid, overtid, reiser, bortfall av oppdrag, m.m. En tariffavtale er gjensidig forpliktende og innebærer at foreningenes medlemmer ikke kan benytte dårligere betingelser enn de tariffavtalen fastsetter. Økt eksponering gir økt lønn For skuespillerne er det et stort fremskritt at vilkårene gjenspeiler bruken av filmen, sier daglig leder i NSF, Kirsti Camerer. Den nye avtalens beregningssystem for minimumslønn innebærer en grunnlønn per dag for arbeidet i studio. I tillegg kommer vederlag for visning, knyttet til hvor og hvor lenge reklamen blir vist. Skal reklamefilmen vises i flere medier, skal skuespillerens vederlag økes. Sikrer arbeidstakerhensyn og fleksibilitet For Produsentforeningen har det vært viktig ikke å etablere kommersielle vilkår som negativt påvirker økonomien i reklamefilmproduksjon, sier advokat Christian With: Samtidig ønsket vi å bidra til at grunnleggende arbeidstakerhensyn blir ivaretatt, i tillegg til at produsentene sikres den nødvendige fleksibilitet og de rettigheter som byråene og annonsørene forutsetter. På høy tid Partene har i mange år hatt en ny reklamefilmavtale som prioritert område. Den forrige tariffavtalen ble inngått i 1991 mellom Norsk Skuespillerforbund og den daværende Reklamebyråforeningen. Det har vært et sterkt behov for oppdatering av avtalen, ikke minst pga. nye medieplattformer. Avtalen tar hensyn til den nye mediehverdagen og den gjør betingelsene for produksjon og utnyttelse av reklamefilm mer forutsigbare. Dette er utvilsomt fordelaktig for begge yrkesgrupper, sier Camerer. NSFs forhandlingsutvalg har bestått av daglig leder Kirsti Camerer, advokat Eirik Djønne samt Kristin Zachariassen, Markus Tønseth og Mads Jørgensen. Advokat Christian With, Guri Neby (Einar film) og Erik Schøien (Pravda) har forhandlet på vegne av Norske film- og tv-produsenters forening. Fullstendig avtale kan lastes ned på våre nettsider. For nærmere informasjon, se skuespillerforbund.no og produsentforeningen.no Satsingen Den kulturelle skolesekken skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Ordningen administreres av fylkeskommunene, som hittil har operert med ulike bestemmelser og priser. Kunstnernettverket, en paraplyorganisasjon for 22 kunstnerforeninger, og fylkeskommunene har nå etablert en avtale med en felles honorarsats for alle kunstnergrupper i alle fylkes kommuner. Begge parter er fornøyd med å få et samordnet system. Samordnet system Denne avtalen er viktig for den videre utviklingen av DKSordningen, sier Knut Alfsen, nestleder i Norsk Skuespillerforbund og leder av Kunstnernettverkets forhandlingsutvalg: Den skal sikre at ressursene brukes effektivt slik at flest mulig barn får gode kulturopplevelser i skoletiden, samtidig som utøvende kunstnere og opphavsmenn får fornuftig betaling og gode arbeidsforhold. Fleksibel beregningsmodell I tillegg til dagssatsen, dekker fylkeskommunene diett og over natting samt opphavsrettigheter, kostnader til reise og produksjons kostnader etter nærmere avtale. Denne beregningsmodellen vil være ny for noen av kunstnergruppene. De som tidligere har fått et dagshonorar der forarbeid og opp havsrettigheter var inkludert, vil nå få et noe lavere beløp for selve formidlingen - men i tillegg vil de få dekket produksjonskostnader og vederlag for sine opphavsrettigheter, forklarer Alfsen. Ansettelsesform ikke avgjørende Et kompliserende moment i forhandlingene har vært at noen kunstnere ønsker å bli ansatt som lønnstakere mens andre vil være selvstendig næringsdrivende. Disse to tilknytningsforholdene gir ulike rettigheter blant annet i forhold til trygd og forsikringsordninger. Vi har lagt vekt på at kunstnerne skal stå fritt til å velge om de vil ta oppdraget som lønnstakere eller næringsdrivende, sier Alfsen. Forhandlingslederne Hogne Moe (t.v.) og Knut Alfsen undertegner protokollen. Kulturelt flaggskip Begge parter har måttet strekke seg for å komme fram til en avtale. På ett punkt har de imidlertid vært enige fra første stund: Den kulturelle skolesekken har blitt et flaggskip for norsk kulturpolitikk. Partene understreker betydningen av at statlige myndigheter følger opp med økte økonomiske tilskudd i årene som kommer, avslutter Knut Alfsen. Avtalen vil følges opp av begge parter allerede fra høsten 2012, med sikte på årlig reforhandling. Fullstendig avtaletekst kan lastes ned på skuespillerforbund.no Kunstnernettverkets forhandlingsutvalg: Knut Alfsen, Norsk Skuespillerforbund; Odd Langklopp, MFO; Hans Ole Rian, MFO; Peder Horgen, NoDa; Eiving Lentz, NBK og Sverre Pedersen, NFF. Fylkeskultursjefenes forhandlingsutvalg: Arild Moen, Vestfold fylkeskommune; Johild Kosberg Bredin, Møre og Romsdal fylkeskommune; Hogne Moe, Turneorganisasjonen for Hedmark. 4 5

4 INTERVJU Nødvendig rammeavtale Hvis vi ikke hadde klart å komme i en forhandlingsposisjon, hadde resultatet blitt lønns reduksjon og dårligere arbeidsvilkår for en stor gruppe av kunstnere. Av Ida Willassen/Knut Alfsen dette sier forhandlingsleder og nestleder i Norsk Skuespillerforbund, Knut Alfsen, om den nye rammeavtalen for kunstnerisk arbeid innen Den kulturelle skolesekken. Rydder opp i ulike praksis Gratulerer med resultatet! Hvorfor var det viktig å få til en avtale på dette området, og hvilken betydning har det hatt for utøverne at det ikke har eksistert en rammeavtale tidligere? Noen av kunstnerorganisasjonene har hatt en form for avtale også tidligere. Gjennom Norsk Scenekunstbruk har vi skuespillere for eksempel vært sikret et honorar som var tilsvarende det som ligger i tariffavtalen mellom NSF og NTO. Men frie grupper og prosjekter som har gjort avtaler direkte med fylkeskommunene har opplevd at prisen har blitt presset ned. Gjennom Forfattersentrum har forfattere fått et høyere dagshonorar enn det skuespillere har fått, osv. Fylkeskommunene har på sin side opplevd det som en belastning å måtte forhandle med utøverne enkeltvis. Press fra departementet Samtidig er fylkeskommunene under press fra kulturdepartementet, som ønsker å tilby flere kunst opplevelser uten at dette blir fulgt opp med økte bevilgninger. De utarbeidet derfor en standardavtale som skulle gjelde for alle utøvere, uavhengig av kunstform. Rammeavtalen i seg selv gjelder bare for avtaler mellom fylkeskommuner og enkeltkunstnere. Når fylkeskommunen forholder seg til en gruppe, skal det forhandles separat for hver turné. Denne avtalen representerte en nedgang i honoraret for mange kunstnergrupper. For oss som arbeider med scenekunst, var det særlig bekymringsfullt at det ikke ble betalt for produksjonskostnader og opphavsrettigheter. Hvis vi ikke hadde klart å komme i en forhandlings posisjon, hadde resultatet blitt lønnsreduksjon og dårligere arbeidsvilkår for en stor gruppe av kunstnere. Vi fikk imidlertid til en god dialog i forhandlings prosessen, så disse forholdene er i all hovedsak rettet opp i den rammeavtalen som nå foreligger. Rammeavtale Avtalen mellom Fylkeskommunene og Kunstnernettverket er en rammeavtale og ikke en tariffavtale. Kan du si litt om hva det innebærer? En tariffavtale blir inngått mellom organisasjoner med rett til å forhandle på vegne av sine medlemmer. Kunstnernettverket er et konsensusdrevet nettverk av kunstnerorganisasjoner uten mandat til å binde disse juridisk til en avtale. Fylkeskommunene på sin side har vært representert av et forhandlingsutvalg som Knut Alfsen i Levende dukkers forestilling Baobab og Bushbaby som for tiden er på turné. Foto: Levende dukker heller ikke har hatt juridisk mandat til å inngå en bindende avtale. Vi har derfor utarbeidet en rammeavtale som begge forhandlingsutvalgene anbefaler partene å følge, men vi kan ikke pålegge dem det. Norsk Skuespillerforbund har tilsluttet seg avtalen. Vi oppfordrer våre medlemmer til påse at bestemmelsene i rammeavtalen er oppfylt når de inngår kontrakt med en fylkeskommune om oppdrag i DKS. Hvis de får tilbud om dårligere betingelser, vil vi gjerne informeres om dette slik at vi kan ta opp saken med fylkeskommunene. Gjelder enkeltkunstnere Avtalen «fastsetter vilkår for skuespillere som tar oppdrag for den kulturelle skolesekken, enten som midlertidig ansatte eller næringsdrivende.» Hva med skuespillere som jobber i grupper i hvilken grad vil avtalen være relevant for dem? Som nevnt er det mange scenekunstnere som turnerer gjennom Norsk Scenekunstbruk, prissystemet deres er oppdatert slik at det tar hensyn til satsene i rammeavtalen. Rammeavtalen i seg selv gjelder bare for avtaler mellom Katma/ Katrine Strøms nye barne- og familieforestilling Bakeriet hadde premiere ved Figurteatret i Nordland 21. september. (Se også sak på s 30.) På bildet. Maria Henriette Nygård, Ane Evjen Gjøvåg og Åse Marie Eide Rannestad. Foto: Mariell Amelie En skuespiller som gjør avtale med sin egen gruppe er ikke omfattet av rammeavtalen, mens en skuespiller som har kontrakt med fylkeskommunen er omfattet av den. fylkeskommuner og enkeltkunstnere. Når fylkeskommunen forholder seg til en gruppe, skal det forhandles separat for hver turné. Grupper som inngår avtaler med en fylkeskommune uten å gå gjennom Norsk Scenekunstbruk, bør derfor sørge for å fremforhandle avtaler som gir økonomisk grunnlag for å tilby utøverne like gode betingelser som de som ligger i rammeavtalen. Det er med andre ord avgjørende hvem vi inngår avtale med. En skuespiller som gjør avtale med sin egen gruppe er ikke omfattet av rammeavtalen, mens en skuespiller som har kontrakt med fylkeskommunen er omfattet av den. Det har kommet signaler om at enkelte Fylkeskommuner ikke ønsker å ratifisere avtalen hvor mange gjelder dette, og hvilke konsekvenser får det? Vi har hørt at Vestfold og Troms ikke vil forholde seg til avtalen for skoleåret 2012/13. Det samme skal gjelde Oslo kommune, som har sitt eget opplegg for DKS. Disse fylkeskommunene argumenterer med at avtalen først ble undertegnet i slutten av juni i år, da de allerede hadde lagt programmet og disponert budsjettet. Vi håper derfor at de vil tilslutte seg avtalen fra neste skoleår. Norsk Skuespillerforbund oppfordrer som nevnt sine medlemmer til å be om at rammeavtalen følges når de skal inngå nye kontrakter. Hvis fylkeskommunen nekter, vil det bli en avveining den enkelte må gjøre om hun eller han likevel vil undertegne avtalen. Når avtalen blir mer innarbeidet, regner vi med at alle fylkeskommunene vil oppleve at det er i deres interesse at den blir fulgt. I motsatt fall kan det bli aktuelt å gå til boikott av fylkeskommuner som ikke spiller på lag. Er det et mål å få til en tariffavtale på sikt? Utfordringen med å få til en tariffavtale på dette feltet, er som sagt at det ikke finnes organisasjoner med mandat til å forhandle fram en slik avtale. Man kunne tenke seg at Kommunenes Sentralforbund gikk inn som representant for samtlige fylkeskommuner. Fra kunstnersiden har vi ikke noen overordnet organisasjon, så da måtte hvert enkelt kunstnerforbund i tilfelle inngå tariffavtale med Kommunenes Sentralforbund. Hvis vi klarer å få partene til å respektere og følge den rammeavtalen vi nå har forhandlet fram, er det ikke sikkert det er behov for noen tariffavtale. Vi oppfordrer våre medlemmer til å påse at bestemmelsene i rammeavtalen er oppfylt når de inngår kontrakt med en fylkeskommune om oppdrag i DKS. Hvis de får tilbud om dårligere betingelser, vil vi gjerne informeres om dette. 6 7

5 forbundsnytt Skuespiller- og danseralliansen er stiftet! Det nye aksjeselskapet Skuespiller- og danseralliansen skal sikre frilansskuespillere og -dansere inntekter og sosiale rettigheter. Alliansen er stiftet 28. juni av Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Norsk Teater- og Orkesterforening. Kirsti Camerer (daglig leder NSF), Grete Valstad (forbundssekretær NoDa), Tone Ø. Johannessen (prosjektleder), Morten Gjelten (direktør NTO) og Halldis Olafsdottir (nestleder NoDa) etter stiftelsesmøtet. Pressemelding fra NSF, NoDa og NTO skuespiller- og danseralliansen er et unikt prosjekt i norsk, kulturpolitisk sammen heng, sier påtroppende daglig leder Tone Øvrebø Johannessen. Alliansen er et prøveprosjekt med statlige midler og varighet ut Initiativ takere er Norsk Skuespillerforbund og Norske Dansekunstnere. Del av Kulturløftet I Kulturløftet II er opprettelse av Skuespiller- og danseralliansen ett av tiltakene for å bedre utøvende kunstneres arbeidsog inntektssituasjon. Selv om de jobber mye, fører korte oppdragsperioder og uforutsigbarheten i inntektsgrunnlag ofte til at frilansutøvere ikke får boliglån, sykepenger, pensjon goder som for de fleste andre norske arbeidstakere er en selvfølge. Formålet med alliansen er å sikre et antall skuespillere og dansere inntekter og sosiale rettigheter i perioder mellom ansettelser/oppdrag hos andre arbeids-/oppdragsgivere. Opptjening av sosiale rettigheter Gjennom deltakelse på kurs, mentorvirksomhet og andre kompetanseutviklende tilbud, skal de ansatte skuespillerne og danserne i alliansen kunne konsentrere seg om faglig og kunstnerisk utvikling også i periodene mellom ansettelser/oppdrag. De ansatte kunstnerne opptjener lønn og sosiale rettigheter når de er ansatt av alliansen. Dermed får de en kontinuerlig opptjening av sosiale rettigheter på linje med andre arbeidstakere, samtidig som de øker sin kunstneriske kompetanse og sitt potensiale for nye jobber innen sine yrker. Alliansen skal samarbeide med PRODA profesjonell dansetrening og Norsk skuespillersenter. Oppstart i august Vi gleder oss til å sette i gang virksomheten, og ser fram til å ansette danserne og skuespillerne mot slutten av året, sier Tone Øvrebø Johannessen. Det tas sikte på at 10 skuespillere og 10 dansere ansettes fra 1. november i år. Det er utarbeidet grunnkriterier for ansettelse, der hovedkrav er lang arbeids erfaring som skuespiller eller danser. De kunstnere som har arbeidet mest, vil få tilbud om ansettelse i alliansen. Det vil være et krav å være aktiv i jobbmarkedet store deler av året for å beholde sin plass i alliansen. Inspirasjon til ordningen er hentet fra Sverige, der det i dag finnes allianser for skuespillere, dansere og musikere. Målet er at prøveprosjektet i Norge skal føre til en vedvarende ordning der et større antall kunstnere er ansatt. Les mer om Skuespiller- og danseralliansen på Skuespiller- og danseralliansens styre: Kirsti Camerer (styreleder), Grete Valstad, Peder Horgen, Hauk Heyerdahl, Morten Gjelten Daglig leder for Skuespiller- og danseralliansen AS er Tone Øvrebø Johannessen. KOMMENTAR Høythengende ansettelser Utøvere som vil inn i Skuespiller- og danseralliansen må gjennom et trangt nåløye. En ansettelse vil være møyen verdt, skriver forbundsleder. Av Hauk Heyerdahl Forbundet har mottatt en del tilbakemeldinger på ansettelses kriteriene til den nye Skuespiller- og danseralliansen. Mange kommenterer også at det er mye arbeid å søke. Til det siste er det å si at dette er en lukrativ ordning, derfor har vi ikke vært så redde for å pålegge søkerne dette. Hva ansettelseskriteriene angår: Det er viktig for alliansens legitimitet at kriteriene for inntak er objektive. Dermed er det ingen annen løsning enn å registrere arbeidstid. Hele ideen bak alliansen er å treffe de som har jobbet mest, men som likevel har behov for den tryggheten det gir. Selv de som jobber mest har perioder som arbeidsledig. Dette skal alliansen synliggjøre. Rammene for prøveprosjektet gir dessverre bare rom for å ansette 10 skuespillere, 5 menn og 5 kvinner. Men permisjonsgraden disse 10 skuespillerne har, vil avgjøre om man har råd til å ansette flere. Om disse 10 jobber så mye at de ikke hever særlig mye lønn fra alliansen i 2013, vil det frigjøre midler. Vi som står bak opprettelsen av alliansen har lært mye av denne søknadsrunden, og det er naturlig å justere inntakskriteriene noe til neste inntak. Forhåpentligvis blir ordningen en suksess, og denne regjeringen har lovet at levekårene til kunstnere skal bedres. Vi tror at Alliansen er en god måte å gjøre det på. Men vi kommer fortsatt til å jobbe for flere stipender, mer penger til produksjonsstøtte, flere inn under basisfinansieringen. Og vi trenger spillesteder og prøvelokaler. Ikke tro at vi et øyeblikk glemmer det! 8 9

6 forbundsnytt portrettet RÅDGIVNINGSTjENESTE FOR SKUESPILLERE NY AVTALE NSF har inngått samarbeidsavtale med advokat Hans Marius Graasvold om rådgivningstjeneste MEDLEMSSEMINAR november kl Dramatikkens Hus Kirsti Camerer Frilansskuespillere arbeider ofte fram egne produksjoner, og har mange spørsmål når det gjelder hvilken selskapsform de bør benytte i en slik situasjon. NSF har i flere år hatt avtale med advokat Camilla S. Tokvam om rådgivningstjeneste for skuespillere som vurderer å opprette eget selskap. Advokat Tokvam gikk i mai over i annen stilling, og så seg nødt til å avslutte denne avtalen. Vi takker henne for godt samarbeid. NSF har nå inngått avtale med advokat Hans Marius Graasvold om å overta rådgivningstjenesten. Hans Marius har tidligere arbeidet som internjurist i Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening. Før han begynte som advokat hos Advokatene Rognlien, Djønne & Co. var han underdirektør i Forbrukerrådet med ansvar for juridisk kontor og rådets fagpolitiske arbeid innen opphavsrett og digitale medier. Han har god erfaring både fra prosedyre ved domstolene og som mekler. Han er i dag medlem av Domeneklagenemnda. I 2006 ga han ut boken Norsk Skribentrett (Universitetsforlaget) sammen med Eirik Djønne og Jon Bing. Sammen med forfatterne arbeider han for tiden med en bok om opphavsrettens avtaler. Presentasjon av Hans Marius Graasvold Hans Marius arbeider til daglig hos Advokatene Rognlien, Djønne & Co. Han er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo (2001), og skrev sin avhandling ved daværende Institutt for rettsinformatikk. Deler av profesjonsstudiet gjennomførte han ved University of North Dakota, hvor han blant annet skrev en avhandling som sammenliknet europeisk og angloamerikansk opphavsrett. Priser Rådgivning om selskap, ansvarsform etc.: Beregnet til 2 timer Pris pr. time kr pluss moms NSF dekker en time Bistand ved forhandlinger og inngåelse av avtaler, rabattert timepris: medgått tid kr. 1250/time + mva. - Foredrag - Debatt - Underholdning - Utdeling av Norsk Skuespillerforbunds æresmedlemskap Tema: Opphavsrett - taper eller vinner vi? - Hvilke rettigheter har du? - Hva taper du ved å skrive fra deg rettigheter? - Hvem sitter på rettighetene hvis du som skuespiller er med på å skape forestillingen? - Hvordan fungerer opphavsretten og åndsverkloven i dag? - Er det hemmende for kunsten at åndsverksloven er sterk? Se skuespillerforbund.no for innledere og fullstendig program! Påmelding til no innen mandag 29. oktober Går av med fanen til topps Når hun pensjonerer seg etter 17 år som daglig leder av Norsk Skuespillerforbund, sitter Kirsti Camerer igjen med en inngående kjennskap til skuespilleres kår, mange store teateropplevelser, en stor respekt for yrket og en fjærboa

7 INTERVJU av Ida Willassen Egentlig er det kabel-tvs fortjeneste at man i det hele tatt har en daglig leder i Norsk Skuespillerforbund. Helt fram til 90-tallet utgjorde medlemskontingenten det fullstendige inntektsgrunnlaget for forbundet, som hadde leder og sekretærfunksjon kombinert i en og samme stilling. Men med nye vederlagsordninger ble inntektene til skuespillergruppen økt, og det ble økonomisk mulig å opprette en egen stilling for administrativ leder. Året var 1995, og den som ble ansatt var Kirsti Camerer. Økt konkurranse Den store utfordringen da jeg begynte i forbundet, var å tilrettelegge for de store kullene av skuespillerstudenter som kom fra utlandet. Det var en ny situasjon, og vi måtte fokusere på å styrke frilansernes stilling, både generelt og innad i organisasjonen, forteller Kirsti. Det er en av hennes siste dager på jobb i NSFs kontor i Welhavens gate, og bare tomme hyller står igjen etter at metervis med permer og «Etter min mening er det å få til avtaler utrolig viktig. Ikke bare for de det angår direkte, men for hele yrkesgruppen og feltet som helhet.» notater er arkivert eller havnet i makuleringsmaskinen. Det har skjedd mye i tiden du har vært ansatt i NSF. Hva vil du si er de viktigste endringene i skuespillernes arbeidssituasjon? Skuespilleryrket har blitt mer mangfoldig, delvis som resultat av at skuespillere selv har tatt initiativ og utviklet egne arbeidsplasser, delvis som resultat av den teknologiske utviklingen - som har ført til flere jobber innenfor det audiovisuelle feltet. Men det har blitt et mye mer konkurranseutsatt yrke, ingen tvil om det. Investering og langsiktig planlegging En gjennomgående kampsak i hele den tiden jeg har jobbet for forbundet, har vært å øke midlene til det frie feltet. Selv om det er langt igjen, syns jeg vi har fått til mye med etablering av Norsk Skuespillersenter, og nå også Skuespiller- og danseralliansen. Slike prosesser tar 8-10 år, sier Camerer, som nevner dette som noe av det hun er mest fornnøyd med at forbundet har fått til i hennes periode. Så tror jeg vi har gjort lurt i å investere i egne lokaler, både i Oslo og i Berlin. Det innebærer at vi har tilgjengelige kontorer og øvingsrom for medlemmene, samtidig som pengene er trygt investert i en periode med svært lav rente, sier damen som av forhandlingsmotparter blir så godt likt at arbeidsgiver har mistenkt dem for å ha blitt overløpere. På det avtalemessige området har vi fått på plass flere viktige avtaler, blant annet med Produsentforeningen, både for spillefilm, tv-drama og reklame. Etter min mening er det å få til avtaler utrolig Kirsti Camerer gikk i oktober av etter 17 år i NSF, og ble behørig takket av under avslutnings festen med kolleger og samarbeidspartnere. Foto: Ida W viktig. Ikke bare for de det angår direkte, men for hele yrkesgruppen og feltet som helhet sier Camerer, som er opptatt av å fremheve at hun ikke har gjort jobben alene. Rett folk til rett tid Hun har rukket å jobbe med tre forbundsledere i løpet av sine 17 år i Norsk Skuespillerforbund. Det er jo ofte slik at de riktige folkene dukker opp til riktig tid. Bernhard var administrativt dyktig, og spilte derfor en viktig rolle i å videreutvikle forbundets formelle organisasjon. Han startet også forhandlinger på mange nye områder. Da Bernhard sluttet, overtok Agnete, som i tillegg til å være en positiv og fokusert forbundsleder, gjorde en kjempeinnsats i å synliggjøre forbundet i media og offentlig debatt. Med Hauk har vi fått en ny dynamisk og dyktig forbundsleder, og vi har et godt sekretariat, sier Camerer, som dermed fratrer med ro i sinnet: Min etterfølger Eirik Djønnes kompetanse kommer til å bli svært nyttig for organisasjonen og medlemmene. Forbundet har vært utrolig heldige i å få en dyktig jurist som leder, og i tillegg en som kjenner organisasjonen ut og inn. Det er en lettelse for meg å vite at alt er i trygge hender. Respekt for yrket Hva har vært det hyggeligste med jobben? Er det noe du kommer til å savne? Jeg har jo fått kontakt med veldig mange hyggelige medlemmer, og har fått en stor respekt for yrkesgruppen. Og så har jeg jo fått utrolig mange store teateropplevelser. Og flere skal det forhåpentligvis bli! Jeg fortsetter jo også som styreleder i Skuespiller- og danseralliansen, så jeg kommer jo til å holde kontakten med miljøet. Det er i allefall ingen ting som tyder på at den nybakte pensjonisten kommer til å trappe ned aktivitetsnivået. Allerede før hun har sluttet, har hun rukket å planlegge språkstudier samt å begynne sertifisering som hovedstadsguide. Som avskjedsgave fra kolleger fikk hun blant annet en fjærboa som med enkle grep kan gjøres om til en fane til ledelse av fremtidige turistflokker. Hvilke fremtidige utfordringer mener hun så er de viktigste for gruppen hun slutter å lede, skuespillerne? Samarbeid Digitaliseringen skjer fort, og avtalene våre utdateres nesten før de er ferdigforhandlet. Jeg tror kunstnerforeninger generelt bør søke å inngå felles avtaler gjennom fellesorganisasjoner som NORWACO, spesielt innen det audiovisuelle området. Så lenge man har enkle, rimelige betalingsordninger bør det la seg gjøre. Utfordringen er å få løsningene på plass raskt nok. Det er ikke lett å gjøre om på praksis når den først har blitt etablert. Hvis en skal banne litt i kirka, er jo Norge særpreget i det at vi har så mange små organisasjoner, sier hun ettertenksomt. Det å delta i forbundets internasjonale virksomhet har vært en vekker for meg. Der får man virkelig innsikt i hvor viktig det er med sterke organisasjoner og hvilken effekt det kan ha å jobbe strategisk sammen opp mot internasjonale konvensjoner og organisasjoner. Så det håper jeg skuespillerne vil fortsette med gjennom forbundet

8 INTERVJU JURIDISK HJØRNE Skjebnebestemt karriereskift Med advokat Eirik Djønnes tiltredelse som generalsekretær i skuespillerforbundet, går en 35 år gammel spådom endelig i oppfyllelse. Sjanger som fikenblad Det gjelder utvilsomt juridiske grenser og retningslinjer ved bruk av virkelige personer og hendelser i dramaproduksjon. Det vanskelige spørsmålet er hvor grensen går mellom slike rammer og den kunstneriske frihet. av Ida Willassen 1. oktober begynte advokat Eirik Djønne i sin nye jobb som generalsekretær for Norsk Skuespillerforbund. «Dette var da trist», utbrøt en eldre kollega medfølende etter å ha fått nyheten om karriereskiftet. Han tok det for gitt at Djønne hadde mistet sin advokatbevilling. Kulturinteressert Det kan nok være vanskelig for noen, i alle fall de som ikke kjenner meg, å forstå ønsket om å gå fra en spennende advokatstilling til noe så «blod fattig» som administrasjon. Men det har med interesser å gjøre, smiler advokaten, som altså fortsatt har sin bevilling i behold. Interessen for kulturlivet kommer tydelig fram om man ser på generalsekretærens cv: Eirik Djønne har i over 20 år vært privatpraktiserende advokat innen områdene opphavsrett, kunstnerrett, person vern, medierett og arbeidsrett. Han har representert mange kunstnerforbund gjennom karrieren, men tror ikke det vil være noen ulempe i den nye jobben: Jeg har vært advokat for nesten alle profesjonene innen teater, film, tv og bøker både skapende og utøvende. Samlet fokus Djønne er medlem av Den norske advokatforenings lovutvalg for immaterialrett og markedsføringsrett og har tidligere bl.a. vært nestleder i Datatilsynet og leder av Domeneklagenemnda. Men hvorfor har du nå bestemt deg for å skifte beite og gå over i en administrasjonsstilling? Jeg har stelt mye med administrasjon Ny generalsekretær i NSF, Eirik Djønne. Foto: Anne Helene Gjelstad før, så jeg vet hva jeg går til. Etter 20 år der jeg har jobbet for ulike organisasjoner hadde jeg et behov for og lyst til å fokusere på en profesjonsinteresse. Så åpnet det seg altså en utmerket anledning til å komme inn i et veldrevet og trivelig forbund, et forbund jeg har hatt en godhet for. Du kan si at det er et av de to forbundene jeg har likt best å jobbe med, hehe. Styret er sjef Du har et forsprang i tjenesten ved at du kjenner forbundet godt fra før. Er det spesielle utfordringer du kommer til å ta fatt i? Jeg er bevisst på rollen jeg skal ha, og at det er styret og årsmøtet som vedtar fagpolitikk og handlingsplan. Vi i sekretariatet skal sørge for at målene blir realisert, men styret er sjefen. Forhandlinger har jeg drevet med og det blir fortsatt en viktig aktivitet. Fokus på rettigheter og vilkår står på agendaen. Et godt råd til alle; skriv avtale eller bekreft skriftlig hva det er enighet om, så er det lettere å få gjennomslag ved kanselleringer og lignende. Kommer du til å opprettholde advokatbevillingen din? Det kan være praktisk, men det er daglig leder jeg er tilsatt som og det har oppmerksomheten. Det er en del av jobben å rådgi medlemmer innen relevante områder, noe jeg har gjort for både forbundet og de andre fagforeningene. Spennende gruppe Du kommer jo til å få mye mer direktekontakt med medlemmene nå enn før. Hvilket forhold har du til skuespillergruppen? Det er en sammensatt gruppe, som alle andre. Det er en veldig spennende profesjon å jobbe med, og jeg er opptatt av at yrket skal ha den statusen det fortjener i samfunnet, sier Djønne engasjert. Advokaten har også selv «hatt nærkontakt med skuespilleryrket»: Jeg hadde en statistrolle som birkebeiner i en NRK-serie på 70-tallet. Casterne kom inn i kantina på juridisk fakultet for å finne egnede kandidater, og det var visst bare jeg og en til som hadde langt hår og skjegg. Det ble med denne ene rollen. Men i studietiden fikk jeg også stilt et horoskop som sa at jeg hadde «anlegg for rettsvitenskap og kreative yrker, så som skuespiller». Så med hensyn til astrologien må jo dette være et helt riktig karrierevalg, smiler den nye generalsekretæren. Fra T. Ibsens film To mistenkelige personer, basert på G. Larsens roman, basert på en virkelig hendelse. Filmen ble stanset gjennom avgjørelse i Høyesterett i Av Hans Marius Graasvold, Advokatene Rognlien, Djønne & Co. Filmen Kon-Tiki har skapt debatt om bruk av virkelige personer og hendelser i spillefilm. Meningsmotstanderne har først og fremst vært filmskaperne på den ene siden og etterkommere av Herman Watzinger (en av personene skildret i filmen, red.anm.) på den andre. Fra sidelinjen har filmkyndige, jurister og andre bidratt med synspunkter. Diskusjonen har bidratt sterkt til å øke bevisstheten rundt dokumentariske og biografiske spillefilmer. Dette er svært nyttig nå som flere slike står for døren, bl. a. om Sonja Henie og Henry Rinnan. På teatersiden har Caféteatret i København varslet en oppsetning av Breiviks manifest som monolog med premiere 11. oktober. Interessekamp Ønsket om kunstnerisk frihet har stått mot personvernhensyn. Problemstillingen er ikke ukjent, og har med jevne mellom rom også dukket opp på litteratur området. Utgivelser som Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul og Ingeborg Moræus Hanssens Brent av dragen har skapt opphetet debatt om grensene for omtale av faktiske personer. Det mest dramatiske eksemplet kjent fra nyere tid er nok danske Das Beckwerk/ Claus Beck-Nielsens roman Suverenen. Filmskaperen og performancekunstneren Thomas Skade Rasmussen Strøbech, som er en høyst levende og virkelig person, får i boken utlevert dels intime deler av sitt privatliv. Tittelen henspiller på hans tendenser til arroganse under en reise som de to kunstnerne gjennom førte sammen. Beck- Nielsen forsvarte seg med at boken er en roman og ikke må forstås som en ut legning om den virkelige Strøbech. Strøbceh på sin side gikk til sak for å få stanset utgivelsen. Mer om dette senere. Kunstnerisk frihet Som i tilfellet Suverenen har skaperne av Kon-Tiki vist til at man innenfor fiksjonssjangeren må kunne ta seg kunstnerisk frihet også når man fremstiller virkelige personer. «Vi kunne ikke lage en to timer lang film om et mannskap på en flåte», sa manusforfatter Petter Skavlan til VG. Han hadde forståelse for reaksjonene fra Watzingers etterkommere, men står ved sitt valg om å fremstille ham som en som trodde flåten ville synke og som tok med seg ståltråd om bord. I virkeligheten var det Watzinger som sto for byggingen av Kon-Tiki og han var etter sigende klippefast i sin tro på sjødyktigheten. Watzingers arvinger, med støtte fra enkelte jurister, argumenterte på sin side med at sjangervalg ikke utløser ansvarsfrihet. Hva er riktig? Og hva har man eventuelt et ansvar for? La oss først se på det siste. Åndsverkloven begrenser friheten til å endre Åndsverkloven setter rammer for den som ønsker å skape en film med utgangspunkt i en eksisterende bok eller et annet opphavs rettslig vernet underlag. Loven gir beskyttelse mot gjengivelse av et verk i både opprinnelig og bearbeidet form, og bestemmer at den som har fått tillatelse til å utnytte et beskyttet verk, ikke uten særskilt samtykke kan gjøre endringer i dette verket. Setter man seg fore å skape en film basert på en roman- eller dokumentarutgivelse, bør det avklares med forfatteren 14 15

9 Spillefilmen Kon Tiki har satt publikumsrekorder, men produsentene har fått kritikk for ikke å opplyse om at framstillingen av en av ekspedisjonsdeltakerne avviker fra virkeligheten. Foto: Carl Christian Raabe / Nordisk Film Distribusjon AS. ning av filmen. I en annen sak, som gjaldt Michael Grundt Spangs bok Den ukjente morder, uttalte lagmannsretten i tråd med dette at «en tiltalt må finne seg i samme publisitet under rettssaken, men kravet på å være i fred når saken er kommet på avstand, gjør seg etter rettens mening sterkere gjeldende når tiltalte er frikjent». Vernet er senere utviklet til å gjelde flere forhold, bl. a. utlevering av personlige forhold og ytringer som setter andre i et falskt lys. Jussen er sjangeroverskridende Reglene som det svært kort er gjort rede for over er medie- og sjangernøytrale i sin utforming. Hvorvidt noens personvern eller opphavsrettigheter er krenket må vurderes konkret, og uavhengig av forteller form. Det er helt på det rene at valg av sjanger ikke kan brukes som fikenblad for å skjule personvernkrenkelsens nakenhet, for å låne ordene til prof. Ragnar Knoph. Vi må alle i ulike sammenhenger tåle nærgående og negativ behandling, også i det offentlige, dersom beskyttelsesverdige interesser veier tungt nok. opptrer som produsenter være oppmerksomme på de juridiske grensene og retningslinjene som gjelder. Hvordan unngå å trå feil Hva så med den utleverte og blott - lagte Skade-Rasmussen Strøbech i boken Suverenen? Forfatteren, som på den ene siden anstrengte seg for å fortelle Strøbechs historie i virkelighetstro detalj, og på den annen side mente seg fri for ansvar fordi det hele var fortalt i romanform, ble frifunnet. Østre Landsrets begrunnelse rommer mange av de betraktninger som er gjennomgått over: «Ved afvejning af Thomas Skade- Rasmussen Strøbechs interesse i at beskytte opplysninger af rent privat karakter over for hensynet til den kunstneriske ytringsfrihed har landsretten på den ene side lagt vægt på, at Suverænen i det hele er fiktion, og at værket er et kunstnerisk udtryk for deltagelse i en debat af samfundsmæssig interesse og på den anden side, at de oplysninger, som Thomas Skade-Rasmussen Strøbech ønsker beskyttet, enten er af mindre følsom karakter, eller allerede er offentligt kendt. Landsretten har på denne baggrund fundet, at hensynet til den kunst neriske ytringsfrihed vejer tungere end hensynet til Thomas Skade-Rasmussen Strøbechs ønske om at beskytte oplysninger af privat karakter.» Avgjørelsen har fått svært stor oppmerksomhet, og er kritisert av mange. Hensett til det norske rettskildebildet, er det grunn til å tro saken muligens ville fått et annet utfall om den var kommet opp for norsk rett. Strøbech har da også varslet søksmål mot Oktober, som er utgiver av norsk utgave av boken. Status for dette er ukjent. Uansett illustrerer saken godt de interessemotsetninger som denne artikkelen omtaler, ikke minst at det er en fin, og noen ganger usynlig grense mellom rettslige rammer og kunstnerisk frihet. Er du i tvil om hvor grensene går, eller hvordan du kan unngå å tråkke over, er det klare rådet å søke råd hos Skuespillerforbundet eller advokat med kunnskap på området. Red. anm.:produsenten av Kon Tiki har nå valgt å legge inn en formulering i rulleteksten som understreker at filmen, selv om den er inspirert av historiske personer og hendelser, er fiksjon - og at karakterene i større eller mindre grad er oppdiktet. om filmskaperen kan gjøre endringer, eventuelt hvilke, i hvilket omfang etc. Samtidig skal det nevnes at åndsverkloven selvsagt ikke begrenser retten til å gjengi historiske hendelser; Det er når gjengivelsen foregir å hvile på et forelegg at spørsmålet om forholdet til opphavsretten oppstår. Personvern fremmer privatlivets fred og omdømmet Personvern-interesser er i Norge i dag beskyttet gjennom flere regelsett. Disse har tradisjonelt omfattet bestemmelsene om beskyttelse av ære og omdømme i straffeloven , samt bestemmelsen om privatlivets fred i 390. De to førstnevnte er nå opphevet, og ærekrenkelser vil ikke lenger være straffbare etter disse bestemmelsene. Straffeloven 390 har tradisjonelt supplert de to øvrige bestemmelsene, og vil fremover stå som den eneste lovfestede beskyttelse mot tilfeller der noen krenker privatlivets fred «ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold». Dette kan omfatte flere kategorier personopplysninger: nedsettende opplysninger, opplysninger som ikke nødvendigvis er nedsettende men som generelt er av intim karakter, og opplysninger hvor offentliggjøringen skaper fare for ubehag, eller hvor det på annen måte gjør seg gjeldende et særlig behov for beskyttelse av den aktuelle opplysning, f.eks. avsløring av et pseudonym eller et hemmelig telefonnummer. Videre gir åndsverkloven 45c, som nok mest er å lese som en personvernbestemmelse, den som er avbildet «retten til eget bilde», dvs. retten til å nekte publisering av et bilde der man selv er synlig avbildet. Ulovfestet personvern Og så har man det ulovfestede personvern, som har vært særlig omtalt i kon-tiki-debatten. Ulovfestet personvern fikk sitt gjennombrudd ved Høyesteretts avgjørelse fra 1952 om To mistenkelige personer. I saken, som gjaldt filmatiseringen av Gunnar Larsens bok med samme navn om jakten på to innbruddstyver som hadde drept to politimenn, uttalte Høyesterett bl. a. at «det i norsk rett finnes et alminnelig rettsvern for personligheten». Retten anså at omtalen etter en konkret vurdering var utilbørlig, og ga en av de omtalte rett til å motsette seg vis- Hvem er ansvarlig? På samme måte som det beror på en konkret vurdering om en film eller et teaterstykke innebærer en rettskrenkelse, vil det måtte vurderes konkret hvem som i så fall er ansvarlig. Rettsreglene retter seg gjerne nokså overflatisk mot «den som krenker». Etter mitt syn er det tvilsomt om en skuespiller skulle bli kjent ansvarlig på grunn av sine prestasjoner som skuespiller. Anders Baasmo Christiansen, som gestaltet Herman Watzinger i Kon-Tiki, vil i så måte ha liten grunn til å føle seg truffet av kritikken mot filmen. Den ansvarlige vil nok som regel være filmens produsent, som bl. a. eier rettighetene til filmen og som dermed avgjør spørsmålet om visning eller ikke. Av den grunn skal skuespillere som også Thomas Skade-Rasmussen Strøbech (t.v.) har saksøkt Das Beckwerk/forfatter Claus Beck-Nielsen for «litterært identitetstyveri» etter utgivelse av romanen Suverenen. Her i sammen i prosjektet «The Democracy - Destination USA» i Foto: Das Beckwerk 16 17

10 fagintervjuet SCENEKUNST PÅ SYKEHUS Se, en klovn i korridoren! TEKST: Mariken Lauvstad Jeg står spent i vestibylen til Barnesenteret ved Ullevål Sykehus i Oslo og venter på å møte grunnleggeren av Sykehusklovnene, Tove Karoliussen. Noen hvitkledte ansatte haster forbi med flagrende frakker. Jeg har gjort avtale om intervju, og blir derfor noe overrasket når jeg ser en fargesterkt kledt Karoliussen danse smilende ned trappen til vestibylen, tett fulgt av kollegene Kristin Hestad og Elisabeth Helland Larsen. Ingen av dem har store sko eller krøllete parykker, men morsomme, fargerike og merkelige er de absolutt. Nede i resepsjonen svinser de rundt, lukter på noen friske blomster som står i en vase på et bord, og kommer med latter vekkende kommentarer til hvitkledde ansatte og ventende besøkende. Meg virker de derimot ikke særlig interesserte i å snakke med, før Tove karoliussen, eller mer korrekt klovnen Beate Kræsj Pling, fyker bort til meg og hvisker at hun vet hvem jeg er, og at jeg bare kan følge etter dem, men at hun som klovn selvsagt må beholde karakter helt til kostymet er av. Først inne på klovnenes kontor på barneavdelingen tas nesene av, og en litt enklere intervjusituasjon kan starte. De tre viser seg ikke overraskende å være brennende opptatt av nettopp sykehusklovning som scenekunst. Humor og helse Det hele begynte for over ti år siden, da skue spilleren Tove Karoliussen, inspirert av konseptet Klovneekspressen i Bergen, tok initiativ til å starte opp en virksomhet med sykehusklovning i Oslo. Karoliussen, som har bakgrunn fra fysisk teatertradisjon, kom snart i dialog med Ullevål Sykehus i Oslo. Siden den gang har fokusert arbeid over år gjort Sykehusklovnene til en godt etablert organisasjon. I korridorene på Ullevål Sykehus Barnesenter kan man stadig glimte en klovn i korridoren, for per i dag er tolv profesjonelle skuespillere tilknyttet virksomheten Sykehusklovnene, både i Oslo og siden nylig også ved St. Olav Hospital i Trondheim. Kommer fra USA Virksomheter av sykehusklovner hadde allerede hadde eksistert lenge i USA da trenden spredte seg til Europa og etter hvert Norge. En av foregangspersonene var den amerikanske legen Hunter «Patch» Adams, som på 70-tallet hevdet at et menneskes sunnhet er avhengig av gode vilkår både innen familien og i forhold til samfunnet og verden som omgir det. Adams oppfordret amerikanske medisinstudenter til å utvikle nære relasjoner til sine pasienter. Hans oppskrift på omsorg lå i humor og lek, som han så på som essensielt for både fysisk og psykisk helse. I dag finnes det sykehusklovner i mange europeiske land, som østerrikske Rote Nasen, og Glädjeverkstaden og Clownronden i Sverige. Nettverket mellom de nordiske landene er sterkt, og det holdes jevnlig konferanser. I Norge eksisterer, i tillegg til sykehusklovnene på Ullevål Sykehus og Rikshospitalet i Oslo, også Helseklovnene (tidl. Klovneekspressen) i Bergen. Å stimulere det friske Hva er det som gjør at dere ønsker å bruke kompetansen deres som scenekunst nere i arbeid med barn på sykehus? Karoliussen, Hestad og Helland-Larsen ser et øyeblikk på hverandre, alle har tydelig lyst på ordet. Det er så mye, begynner Kristin. For eksempel at arbeidet er stedsog arbeidsmiljøspesifikt, og rettet mot en gruppe som ikke selv kan oppsøke kulturelle stimuli. Pluss det improvisatoriske, det er virkelig slik at alt kan skje når man improviserer med barn. Foto: Rolf Øhman 18 19

11 Sykehusklovning: fakta En sentral amerikaner i sykehusklovningens historie er Michael Christensen, som etablerte Big Apple Circus Clown Care Unit i New York-sirkusets idealistisk drevne virksomhet har nå sykehusklovner på flere store hospital i USA. I dag finnes det sykehusklovner i mange europeiske land, som østerrikske Rote Nasen, og Glädjeverkstaden og Clownronden i Sverige. «Klovnen er en slags arketype med følelsene utenpå» Foto: Ida Brekke Pasientene vi besøker kan være fra null til atten år, og er en ganske sammensatt målgruppe. Vi vet aldri hva som skjuler seg bak døren til pasientrommet. Hele arbeidssituasjonen som skuespiller blir intensivert. Jeg kan bruke alt jeg hittil har erfart og fortsatt forske videre. Det opplever jeg også, fortsetter elisabeth engasjert. Jeg benytter hele min verktøykasse som scenekunstner når jeg jobber som sykehusklovn. Å anvende scenekunsten i en setting der man virkelig kjenner at det gjør en forskjell, er noe jeg alltid har vært interessert i. Derfor har jeg også jobbet med teaterprosjekter både i flyktningeleirer og på asylmottak. Felles for disse stedene er et publikum som ikke har samme tilgang på kultur som andre barn og unge. De har enormt mye å bidra med selv, noe som skaper utrolig inspirerende møter, forteller hun. Erfarne scenekunstnere Både Kristin, Elisabeth og Tove jobber i tillegg med separate prosjekter innen scenekunst. Elisabeth har etablert Boa Scenekunst, Kristin driver Gorgon Produksjoner og Tove er frilans scenekunstner og pedagog, samt initiativtaker til å starte opp avdelingen av Sykehusklovnene på St. Olavs Hospital i Trondheim. Alle vi som arbeider i Sykehusklovnene har både profesjonell utdanning, erfaring som scenekunstnere og medlemskap i Norsk Skuespillerforbund, presiserer Tove. Enkelte tror at sykehusklovning bare er å sette på seg en rød nese, trampe inn med et bredt glis og lage litt ablegøyer, men arbeidet vårt har mange flere fasetter enn som så. Jeg pleier å si at vi lager fysisk teater med lydhørhet og improvisasjon som vårt fremste instrument. Den vare klovnen Klovnen må være sensibel, han må opprette en kontakt med barnet først og kartlegge situasjonen. Det er en kunst å forstå i løpet av et millisekund hvilken frekvens man bør legge seg på. Noen ganger er det også helt feil å gå inn i pasientrommet, og det må klovnen fange opp. Det har med tilstedeværelse å gjøre. Lydhørhet noe av det viktigste for en sykehusklovn. Evnen til å fornemme stemningen i et rom og bruke denne som basis i improvisasjonen er helt avgjørende. Hun tenker et øyeblikk og fortsetter: Går man på et teater og ser en forestilling, er det aktørene selv som definerer stemningen fra første stund. På sykehuset er det publikum. Snakker barnets språk På sykehuset er barnet, søsken og foreldre ofte maktesløse i forhold til sykdomssituasjonen, påpeker Kristin. De kan ikke endre diagnosen eller sykdommen og har begrenset påvirkningskraft. Det kan være ganske tungt for en familie. Kronisk syke barn kommer lett inn i en tilstand av passivitet. De kan ikke bestemme over dagsrytmen sin, over medisininntak eller undersøkelser, men klovnen kan de bestemme over. Klovnen møter det friske i barnet, for uansett hvor sykt et barn er, er det alltid en del av det som er friskt. Klovnen kommer inn i rommet og snakker barnets språk, og ikke minst kan barnet få lov å være eksperten. For klovnen kan kløne og klumse og trenger barnets hjelp til å finne ut av de enkleste ting. Perspektivskifte Det handler om subtile ting, skyter Tove inn. Sykehusklovnen går inn i rommet, letter stemningen og tilfører ny energi. Vi ønsker å gi barnet og foreldrene endret fokus, tilføre ny luft, hjelpe dem å skru inn på en annen kanal for en stund. Sånn sett inneholder sykehusklovning kunstneriske møter som likner dem på andre scene kunstarenaer, men målsettingen er annerledes på et sykehus. Dessuten, i sykehussituasjonen er ikke klovnen subjekt og barnet objekt, det dreier seg om et møte mellom to subjekter. Ingen møter mellom en sykehusklovn og et barn er uten en form for dialog. På barnets premisser Hva er det med klovnen som gjør at nettopp denne skikkelsen er å finne i sykehuskorridorer på barneavdelinger i så mange land i verden? Klovnen er en slags arketype med følelsene utenpå; sårbar som et barn, på barnets nivå og på barnets premisser, sier Tove: Klovnen tar seg ikke sammen. Når klovnen tar på seg kostymet, tar han samtidig av seg de tillærte sosiale brillene kulturen vår har skapt. Det man til dag- lig skjuler, masken. Dette hjelper igjen barnet til å få et fristed og utløp for sine følelser. Klovnen er en figur barna kan le av og med, men også bli sint på. Helst er det de positive følelsene som får utløp i møtet med klovnen. Latter, forundring og glede er aldri langt unna selv når barnet er i en vanskelig og vond situasjon. Klovnen på sykehus skaper nye opplevelser ved å se verden litt annerledes. Slik kan sykehusklovnen og barnet skape en ny virkelighet som er sann der og da, i et her og nå- perspektiv. Derfor er det så viktig at klovnene våre har forståelse for alle aspektene ved arbeidet, forklarer hun. Klovneteknikk Kan man snakke om «sykehusklovneteknikk»? Vår base for sykehusklovnen er teaterklovnen og dens scene kunstneriske tradisjon, sier Tove. Men scenen vår, sykehuset, fordrer også noe mer. Sykehusklovnen jobber interaktivt i dialog med sitt publikum, som samtidig virker som medspillere. Sammen skaper vi bobler av små møter som er reelle for de impliserte der og da, her og fakta Sykehusklovnene: nå. Å jobbe i et her-og-nå-perspektiv, og skape ut fra overraskende møtepunkt, dét er kjernen i vår teknikk. Samarbeidet med helsepersonell er interes sant, skyter Elisabeth inn. Det hender ofte at sykepleierne kommer og ønsker å bruke klovnene i situasjoner der de forestiller seg det trengs. Nylig var det en gutt som virkelig trengte å ha på seg pustemaske, men som nektet å ha noe med den å gjøre. En av sykepleierne kom og spurte klovnene om assistanse. Klovnene kom inn på rommet, skapte en ny overraskende situasjon, og inkluderte etter hvert pustemasken som et av mange elementer i improvisasjonen. Klovnene ufarliggjorde den ved å mime at den var en telefon og alt mulig rart. Det endte med at gutten satt og lekte med å ta den av og på. Hele masken var ufarliggjort og fokuset ble endret fra tvang til lek og noe lystbetont. Teater eller terapi? Sykehusklovnene har virksomhet på Ullevål Sykehus og Rikshospitalet i Oslo, og St. Olavs Hospital i Trondheim De består av 12 faste klovner, og har planer om å utvide virksomheten Daglig leder er Kristin Zachariassen Sykehusklovnene er på Facebook og har egen webside: Foto: Liz Palm Er sykehusklovning teater eller terapi? Det er et spørsmål som går igjen når folk møter vårt arbeid, sier Tove. - Vi i Sykehusklovnene bedriver scenekunst, og så er det andre som forsker på effekten av den. Vi er opptatt av scenekunsten i møtet med barna og fokuserer ikke på terapi når vi jobber, men vi jobber jo med kultur i helsevesenet, og da er det mange ulike interessante blikk på vårt arbeid. Både forskning gjort her hjemme og i utlandet viser at sykehus klovning kan ha terapeutisk virkning. Men vi arbeider først og fremst med scenekunst. Vi er klovner. Hvordan har Sykehusklovnene som organisasjon utviklet seg i løpet av disse ti årene? Vi er godt etablert nå, og mer akseptert for arbeidet vårt, forklarer Tove. Vi opplever mindre skepsis, det er blitt mye større forståelse for hva vi gjør. Så blir hun alvorlig: I møte med barna får vi bekreftelser hele tiden. Når et barn omtrent ikke har leet på kroppen på flere uker, og klovnen kommer inn og utløser en nysgjerrighet, et smil, da settes det i gang en prosess i pasienten. Barnet orker plutselig å sette seg litt opp i sengen, følge med, delta i situasjonen. Klovnen vekker en «værekraft» i barnet. Alle våre sterke møter med barn gir inspirasjon til å fortsette. Vi vet vi gjør en forskjell

12 konferanse Historisk konferanse for ny yrkesgruppe Den siste uken i august inntraff en aldri så liten verdensbegivenhet i Oslo: First Teaching Artist Conference eller verdens første internasjonale konferanse for undervisende kunstnere ble arrangert på Litteraturhuset. Av Ida Willassen foto: Maria Antvort Marit Ulvund og Karstein Solli fra Seanse taklet arrangøransvaret på elegant vis. Vi er utrolig fornøyde, både med deltakerne og avviklingen, sier initiativtaker og arrangør Marit Ulvund ved det nasjonale kompetansesenteret Seanse i Volda. Mangler norsk navn Over 120 deltakere fra 24 ulike land ble det plass til under den tre dager lange konferansen. Litteraturhuset og Slottsparken ble fylt opp av workshops og forelesninger for yrkesgruppen som foreløpig står uten noe norsk navn. Vi bruker konsekvent det engelske begrepet teaching artist i mangel av et norsk begrep. «kunstner-lærer» klinger liksom ikke helt riktig, sier Ulvund. Hva med «undervisende kunstner»? Jeg skulle gjerne sett at det første ordet var litt kortere. Men dette er ikke en av sluttet diskusjon. Vi tar gjerne mot forslag. Mens yrket foreløpig er lite utbredt i Norge, har kunstinstitusjoner i utlandet ofte egne ansatte som jobber med å få til langvarige avtaler mellom kunst- og skoleinstitusjonen. Deltakerne på konferansen har alle jobber der de bruker sin kunstneriske kompetanse til å undervise i prosjekter, ved tradisjonelle utdannings institusjoner eller andre samfunnsinstitusjoner. Må opp på ledernivå Seanse arbeider med utvikling av profesjonell kunst til barn og unge og for en utvidet kunstpraksis i skolen. Hvordan har de tenkt å videreføre erfaringene fra fakta First Teaching Artist Conference fant sted i Oslo august Over 120 personer fra 24 land deltok konferansen, eventuelt etablere bruk av teaching artist-konseptet i Norge? Vi inviterer til et skoleleder-seminar i november, der bruk av teaching artists presenteres som et av de tiltakene vi mener skolene bør vurdere. En avtale Arrangør var Seanse - arena for kompetanse og utvikling av samarbeid mellom kunstfeltet, skole og barnehage. Seanse er et samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Høgskulen i Volda, med støtte fra Norsk Kulturråd og Kunnskapsdepartementet Seanse ledes av senterleder Marit Ulvund og kunstnerisk leder Karstein Solli Mer informasjon på seanse.no Utdanningsdirektoratet øremerket i fjor 2 millioner kroner til utviklingsprosjekt med Teaching Artist som grunnmodell. Teaching artist har sin opprinnelse i USA og går i korte trekk ut på at kunstnere samarbeider med skoleverket om estetiske læringsprosesser og om kunstopplevelser. (Kilde: Udir.no) opprettes ofte mellom skolene og kunstinstitusjonene direkte, og inkluderer et program bestående av en produksjon eller opplevelse ved institusjonen kombinert med læringsopplegg ved skolen. I neste omgang prøver Seanse derfor å finne finansiering til å en konferanse rettet mot ledere ved kunstinstitusjoner. For initiativet må komme ovenfra, vi må heve det organisatoriske opp på lederplan dersom dette skal fungere. Flere institusjoner har allerede en form for tilbud, men innenfor scenekunstfeltet vet jeg bare om Det Norske Teatret og Operaen. Fra Seanses nettsider Behov for gode eksempler Men Seanse har ikke bare konferanser på tiltakslista: Vi har allerede etablert en norsk gruppe av Teaching Artists. De var i New York i vår og skal møtes igjen i høst. Dette er et pilotprosjekt som vi på sikt håper å kunne videreføre som et kurs for en ny gruppe, som vil motta sin opplæring fra pilotgruppen. Har deltakerne i gruppen og ved konferansen gitt inntrykk av at det var et behov for å møtes? Barn og unge blir stimulert av å sjå kvalitetsproduksjonar. Like viktig er det at dei sjølve får vere skapende og utforske eigne uttrykk. Kunsten høyrer til kulturlivet, men har også ein plass i skulen. Skulen og kunsten eksisterer side om side, og i samarbeid. SEANSE har fokus på ein utprøvande bruk av kunst i skulen i dialog mellom kunstfag og barnefag. Vi treng kunstnarar som både tar kunsten og barna på alvor. Det vil seie ein kunst som også kan utfordre og ta opp dei vanskelege tema. Møte med profesjonell kunst er viktig som eit ledd på vegen mot ny erkjenning og for å bli engasjert i aktuelle tema. Og gode kunstmøte vil bidra til læring av handverk og teknikk. I høyeste grad. Vi har mottatt utrolig mange tilbakemeldinger både fra de norske og internasjonale deltakerne om at de setter stor pris på endelig å få utveksle erfaringer med andre. Det er på en måte et vakuum i feltet mellom pedagog og kunstner: Mange kunstnere ønsker å komme i gang med å bruke sin kompetanse på en ny måte, men ser ikke helt hvordan. Det å se gode eksempler på hvordan dette kan gjøres blir derfor viktig også for de som ikke er kommet helt i gang enda

13 INTERVJU Lærer for livet Eric Booth har blitt en frontfigur for amerikanske teaching artists undervisende kunstnere. Hva er det egentlig han holder på med? Eric Booth Av Ida Willassen Eric Booth er skuespiller, businessmann, forfatter og ivrig talsmann for undervisende kunstnere. Men hva er forskjellen på en undervisende kunstner og en kunstnerisk lærer? I håp om å få svar, huket Stikkordet tak i en lykkelig Booth like etter avslutningen av verdens første internasjonale teaching artist conference. Bredere felt Tittelen teaching artist er foreløpig lite brukt på norsk. Den direkte oversettelsen «undervisende kunstner» gir ingen tydelige avgrensninger av hva dette yrket egentlig innebærer. Kan du forklare? Vi som jobber med dette, opererer ikke med noen strenge definisjoner av tittelen. En teaching artist er en profesjonell kunstner som også vil bruke og utvikle sine evner til å undervise i et bredere felt, begynner Booth: For å si det enkelt: En kunstner som underviser i en spesiell kunst form kommer ikke inn under dette begrepet, alle andre undervisende kunstnere gjør det. Hvis du bruker din kunstneriske kompetanse i den hensikt å for eksempel forebygge spredning av AIDS eller at skolelei ungdom dropper ut av videregående, er det typiske eksempler på teaching artist-arbeid. I programmet for Oslo-konferansen beskriver dere dette som en voksende trend. Kan du gi noen eksempler på utbredelse? Denne typen arbeid er nok vanligere i USA, der vi har titusener som definerer seg som undervisende kunstnere. Synergieffekt En bakenforliggende årsak kan være at de færreste nordamerikanere kan tjene til livets opphold gjennom kunstneryrket alene. Ved å kombinere kunstneryrket med arbeid som undervisende kunstner klarer mange seg godt. Vi opplever også sterke synergieffekter av å kombinere de to rollene. For min egen del kan jeg i alle fall si at arbeidet som undervisende kunstner har gitt meg uendelig inspirasjon og energi som kunstner, sier Booth. Han hadde selv arbeidet mange år på Broadway før han begynte å undervise sent på 70-tallet. Siden den gang har han gitt ut flere bøker om kunstens plass i undervisningen, og har etter hvert blitt omtalt som opphavsmann til begrepet teaching artist. Jeg har vært så heldig å få se yrket vokse, både i utbredelse og innhold. Nå har de fleste kunstskolene i USA, Julliard for eksempel, valgfrie program for dem som ønsker å jobbe som teaching artists. Det viser seg at de som tar disse programmene har større sjanser i jobbmarkedet, hevder Booth. Truet av ped? Kunsthøgskolen i Oslo tilbyr et eget praktisk-pedagogisk påbygningsår for scenekunstnere, og mange kunstnere har etter hvert vært innom Den kulturelle skole sekken også som kursholdere. Enkelte har fryktet at kunsten på sikt må underordne seg pedagogikken og skolesystemets målsetninger? I skolesammenheng bør den undervisende kunstneren gå inn og jobbe med forberedelsen og etterarbeidet til selve kunstopplevelsen, slik at man er sikret at elevene får noe ut av sitt møte med kunsten. Som jeg sa i mitt innlegg under konferansen; hvis man ikke reflekterer over sine opplevelser, får man ingen ting ut av dem. En av ferdighetene en undervisende kunstner må ha, er å kunne tilrettelegge for en slik refleksjon ved å invitere elevene til å undersøke sine egne opplevelser. Tankemønstertrening Med andre ord, arbeidet til en undervisende kunstner har opplevelsesmål og ikke faktakunnskapsmål? Men hvordan tilrettelegger man for refleksjon og gode opplevelser? En teaching artist skal vekke kunstneren i elevene, riste litt i den kompetansen vi vet at de har, men sjelden får brukt. La dem lage noe, la dem tenke selv, ut fra sin egen situasjon. For eksempel, om elevene skal se Hamlet, kan du la dem skrive sine egne, indre monologer i forkant. Ved å gjøre det, vil de kunne identifisere seg både med hovedpersonen i hans grublerier, og med dramatikeren. Ved å skrive egne tekster blir de Shakespeare bortsett fra at han gjorde det bedre. Det er ikke lett å måle en slik type forståelse på samme måte som rene faktakunnskaper, men det er likevel viktig for læringsprosessen. Du Kunstnere kan bidra positivt til læringsprosesser blant annet gjennom å bedre elevers evne til å reflektere over egne opplevelser, mener Eric Booth. kan si at målet for en teaching artist er å trene måten å tenke på heller enn å innprente faktakunnskaper. Den farlige intervenøren Under konferansen ble det nevnt eksempler på undervisende kunstneres arbeid blant tidligere soldater i krigsherjede land. For å jobbe med traumebearbeidelse trenger man vel også klinisk/ psykologisk backup? Jo, men det store flertallet jobber ikke i slike ekstrem-situasjoner. Du behøver ikke dra til krigsrammede områder for å jobbe som undervisende kunstner, det er nok av andre som trenger din hjelp. Oppsøk den lokale skolen, for eksempel. Norge har jo store problemer med frafall i videregående skole, for eksempel? (Sant nok. I følge en undersøkelse som viser hvor stor andel av elevene i 25 OECDland som fullfører på normert tid, ligger Norge helt nede på 22. plass, red.anm.) Hva er de viktigste ferdighetene en undervisende kunstner bør ha? Skuespiller med bakgrunn fra Broadway, og Off-Broadway. Startet Alert Publishing et analysebyrå medforskning på amerikansk livsstil og trender som spesiale Har gitt ut flere bøker: The Everyday Work of Art og The Music Teaching Artist s Bible Har lang erfaring innen undervisning, blant annet ved Juilliard, Stanford University, NYU, Tanglewood og Lincoln Center Institute, The Kennedy Center Var i syv år medlem av The College Board s Arts Advisory Committee Rådgiver for flere offentlige instanser og organisasjoner, bl.a. El Sistema USA, Evnen til å huske hvordan det er å oppleve noe for første gang, sier Booth bestemt: Evnen til å lose folk gjennom opplevelser. Vi skuespillere er flinke til dette. Og så er det viktig å huske på loven om 80%.? Forskning viser at 80% av det du lærer bort, skjer gjennom hvem du er, væremåten din. Måten du tenker og løser ting på, lærer elevene vel så mye om det å være kunstner som noe av det du sier

14 HISTORISK HJØRNE klipperommet Nå er det nye tider - eller Mozell-revolusjonen Drikkekulturen i norsk teater har definitivt endret seg de siste årene, skriver Jan Hårstad i sin etappe av stafetten Historisk hjørne. Av Jan Hårstad Engang da Kåre Conradi og Christian Skolmen enda var nyansatte ved Nationaltheatret, befant vi oss i en eller annen celebrering i den store foajeen. Jeg sto og pratet med en eldre kollega, mens vi begge kastet oss glupske over den deilig kalde champagnen som ble servert oss på blanke for middagen. Men Kåre og Christian ville ikke ha, de ville ha Mozell. Min kollega og jeg så forskrekket på hverandre, stumme, inntil kollegaen sa: «Nå er det nye tider.»dette har jeg tenkt mye på. Når begynte Mozellen å innta norsk teater? I min tid var det uhorvelig mye alkohol i teaterbransjen. Hvis man leser Hans Jægers bøker og andre biografier fra Bohemperioden , ser man jo at det å drikke på café og hate Bjørnstjerne Bjørnson var en heldagsbeskjeftigelse. Folk i miljøet døde som fluer av alkohol, det var lettere å få påspandert en drink enn et smørbrød. Men drekkingen sluttet ikke med dette. En kan tenke seg Ludvig Karsten, Aksel Waldemar Johannessen og Kristofer Uppdal på Blom i 1920: En kan bli svett av mindre. Da jeg som 17-åring tumlet inn på Trøndelag Teater, brukte jeg mye av tida til å bære øl og gå på polet for seniorskuespillere. Disse gammelkara syntes åpenbart at det var kjempehyggelig å få friskt blod iblant seg, og de inviterte meg ut uavlatelig. Mitt første lutefiskmåltid var det Ingolf Rogde som spanderte, sammen med ubegrenset mengde sjenever. Drekking var så omfattende at en skuespillerhustru, som også var lærer, gikk til teatersjef Victor Huseby og sa følgende: «Victor, nå må du si til xx at de må slutte å helle sprit i Jan, ellers blir han alkoholiker før vi vet ordet av det.» Og Victor tok en kveldsrunde i skuespillergangen og sa til gammelkara at de måtte slutte å skjenke Jan. Formaningen hadde virkning omtrent en måned, så var det på igjen. Det var en allment utbredt tankegang blant mange i miljøet at man som skuespiller var predestinert til å bli alkoholisert, spørsmålet var bare om man omgikkes alkoholen som en amatør eller proff. Georg Løkkeberg pleide å okke seg over sin gode venn, som definitivt ikke hadde kontroll: «Herregud, han KAN jo ikke drikke» Drekke var noe som kunne og skulle læres, var credoet. Det var en læringsprosess. På denne tida var det også slik at når ranglebølgene gikk i Dagbladet så var det på hengende håret at avisa kom ut det måtte de yngre journalistene sørge for. Da jeg kom til Stavanger på midten av 1960-tallet hadde jeg fått såpass vett at jeg skjønte jeg måtte bygge opp en motvekt til fortsatt mye drekking. Jeg begynte derfor å trene sammen med B-laget til Viking, og på vinteren spilte vi jevnlig treningskamper mot landslagsstjerner på A-laget, så som den store Olav Nilsen og kamerater. Men den gang var det slik at også våre elitespillere slo i seg litervis med øl på KNA-hotellet etter endt trening. Mozell-revolusjonen var ikke kommet til fotballen ennå. I en rekke miljøer ble det altså drukket tett helt fra Kristianabohemens tid, men når kom Mozell-revolusjonen? På slutten av 70-tallet? Med joggebølgen? Tida jeg her skisserer er definitivt over, men den utgjør en lang historisk epoke, fra 1890 til 1970-årene. Einar Sissener som Jeppe på Bjerget Ingolf Rogde beundret lystspillskuespiller David Knudsen på Nationaltheatret. Ingolfs yndlingshistorie var denne, fra sin statisttid der: Knudsen kommer bort til Rogde etter forestilling og spør: «Si meg, Rogde, kunne De merke noe på meg i kveld?» «Nei», svarer Rogde, «hadde De kanskje drukket noe?» Da sier David Knudsen: «Det var det jeg ikke hadde.» Stafettpinnen sendes til skuespiller og fotballspiller Joachim Calmeyer. Pris til teatergründere Nils Petter Mørland og Mats Eldøen mottok 18. august Frilansprisen 2012 fra Norsk Skuespillersenter. De to får prisen for sitt arbeid med å opprette og drive improvisasjonsscenen Det Andre Teatret. Frilansprisen skal hedre en eller flere frilansskuespillere som i løpet av det siste året og i sin foreløpige karriere har jobbet målbevisst og variert i sitt skuespillerarbeid, har vist vilje til å videreutvikle seg og fornye sine kunnskaper, har bidratt positivt til frilansmiljøet og som gjerne har gjort en innsats utenom det vanlige for å fremme frilansskuespilleres kår og miljø i Norge. - Dette må i høyeste grad kunne sies Avtalesider Alle skuespillerforbundets tariff- og bransjeavtaler ligger tilgjengelig på våre nye nettsider: om årets vinnere, slo prisutdeler Birgitte Victoria Svendsen fast i sin tale. Mørland og Eldøen leder Det Andre Teatret på Lilleborg/Torshov i Oslo. Ut fra et ønske om å utvide improvisasjonstilbudet i Oslo, tok de selv initiativet til opprettelsen av teatret - ved hjelp av sparepenger, innsamlede midler og maaaaasse frivillig arbeid. Frilansprisen ble delt ut under sesong åpningen til teatret, som nå kan se tilbake på ett års kontinuerlig drift. I kommende sesong frister de blant annet med improvisert Ibsen og faste improrap-kvelder. Det Andre Teatret har også mottatt 1,6 mill fra Kulturrådet til utvikling av barneteater i Vi gratulerer! Foto: Ida W Nye utviklingskonsulenter Siri Senje og Line Rosvoll er de nye utviklings konsulentene på Dramatikkens hus, meldte institusjonen i en pressemelding 13. september. Det ansettes foreløpig altså ikke noen ny kunstnerisk leder etter Kai Johnsen. Pressemeldingen begrunner dette med at Dramatikkens hus ble offisielt åpnet i mars 2010 og at virksomheten fortsatt er ny og i endring. Senje og Rosvoll vil sammen ha det kunstneriske ansvaret for utviklingsavdelingen i 2013, og vil ha full kunstnerisk frihet innenfor denne. Siri Senje er p.t. stipendiat i filmdramatikk ved Den Norske Filmskolen. Hun har en Master of Fine Arts-grad i sceneregi fra University of Minnesota, og er vurdert professorkompetent i dramaturgi og dramatisk skrivekunst. Hun medvirket til stiftelsen av Norsk Dramatikkfestival i 1985, som hun utviklet og ledet frem til Siri Senje har arbeidet som fast instruktør ved Rogaland Teater og Den Nationale Scene, i tillegg til frilansoppdrag ved andre teatre og grupper. Line Rosvoll arbeider p.t. som dramaturg og regissør ved Det Norske Teatret. Hun er utdannet ved regilinjen ved Statens Teaterhøgskole og har etterutdanning fra Akademi for figurteater og Divadlo Drak i Tsjekkia. Rosvoll har erfaring som regissør og dramaturg ved en rekke institusjonsteatre, bl.a. Oslo Nye Teater, Riksteatret, Den Nationale Scene, NRK Radioteatret, Trøndelag Teater og Det Norske Teatret. I likhet med Senje har hun hatt ansvar for Norsk Dramatikkfestival, men da i årene De to konsulentene tiltrer medio desember og er ansatt for ett år. Les mer på dramatikkenshus.no 26 27

15 klipperommet Komiprisen 2012 Øyvind Blunck mottok Hedersprisen under utdeling av Komiprisene lørdag 25. august. Komiprisen er innstiftet for å hedre Norges fremste humorister og deles hvert år ut til spesielt fortjenstfulle innen komiker-faget. Med unntak av publikumsprisen Årets morsomste, bestemmes prisene av en jury på ni fagpersoner. Årets vinnere ble: Beste forestilling, scene: Kjære landsmenn (Prod: Det Norske Teateret. Regi: Erik Ulfsby) Beste forestilling TV/ Film: I kveld med Ylvis (Funkenhauser for TV Norge) Beste mannlige artist, revy og komedie: Atle Antonsen (for DAG Kamerakameratene AS) Beste kvinnelige artist, revy og komedie: Hege Schøyen (Nattens umusikalske dronning Thalia teater AS) Årets gjennombrudd: Jonas Kinge Bergland (Sommerlatter 2011 og Komikameratene) Beste Standup-artist: Hans Morten Hansen (Roper i skogen... Og forventer å få svar) Årets nummer: Dialekter i robåt med Herborg Kråkevik (Fra forestillingen: Kjære Landsmenn) Årets morsomste: Kristian Valen Fagprisen: Andreas Diesen (NRK) Eget dokuteaterhus? Kompani Camping hadde stor suksess med sin dokuteater-forestilling om prostitusjon, Det stykke natt, på Litteraturhuset i vår. Katinka Rydin Berge og Hege Aga Edelsteen i Kompani Camping er sammen med Oslo Dokumentarkinos daglige leder, Ketil Magnussen, i gang med å søke om midler til eget hus for dokumentarfilm og -teater i Vulkan-området i Oslo. - Dokumentaren er en måte å få kunnskap om brennbare samfunnsspørsmål på. Derfor vil vi gjøre den lettere tilgjengelig for folk flest, sier Katinka Rydin Berge og Hege Aga Edelsteen, henholdsvis regissør og skuespiller, til Aften. - Vi vil være et selvstendig sted der vi kan jobbe frem nye forestillinger, med et lite team slik at vi kan snu oss kjapt rundt og ta opp brennaktuelle temaer Partene ønsker seg «et lite storbyteater» for visning av teater og film, fagbokhandel og egen kafé. De håper å kunne åpne i Tiltro til Tajik De mange statsrådskiftene kom nok overraskende på mange i kulturbransjen, spesielt siden rokkeringen nok engang skjer sent i regjeringsperioden. 21. september ble det kjent at Anniken Huitfeldt går videre til nye utfordringer som arbeidsminister mens Hadia Tajik er ny kulturminister, og dermed Norges yngste statsråd noen sinne. Forbundsleder i NSF, Hauk Heyerdahl, hadde følgende reaksjon på nyheten: - Anniken Huitfelt har vært en kulturminister som har vært villig til å lytte Nye langfilmkonsulenter: til bransjen, og som har fått til viktige endringer de siste årene. Jeg vil gi henne stor honnør for at hun har tatt frilansskuespillernes behov på alvor, blant annet ved å sørge for at Skuespiller- og danseralliansen ble en realitet. Jeg er imidlertid overbevist om at vi vil få en glimrende kulturminister i Hadia tajik. Hun er et politisk stjerneskudd av dimensjoner, og at hun tildeles posten tar jeg som et tegn på at regjeringen fortsatt tar kultursatsingen på største alvor. Manusforfatter Lars Gudmestad og klipper Wibecke Rønseth er ansatt som nye langfilmkonsulenter, melder Norsk filminstitutt. Wibecke Rønseth (født 1973) har jobbet som filmklipper i Norge i ti år. Hun har utdannelsen sin fra Den norske filmskolen i Lillehammer og fra USA. Rønseth har blant annet klippet Fjellet, The Beautiful Country, Izzat, Lønsj, En helt vanlig dag på jobben og Fritt vilt III. Hun har også klippet det nye TV-dramaet Halvbroren. Lars Gudmestad (født 1969) er utdannet Cand. Mag fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet manus til langfilmene Buddy, Blodsbånd, Fatso, Keeper`n til Liverpool, Hodejegerne og Kompani Orheim i tillegg til blant annet TV-dramaene Ran, Den unge Fleksnes og Helt perfekt. - Norsk film er i oppdrift både kommersielt og kunstnerisk. Jeg er utrolig takknemlig for å kunne være med på å finne nye talentfulle filmskapere og videreutvikle de etablerte i en spennende tid, sier Lars Gudmestad om sin nye jobb. Wibecke Rønseth tiltrer 1. oktober 2012, mens Lars Gudmestad tiltrer i april Amandaprisene 2012 Filmfestivalen i Haugesund ble i år arrangert for 40ende gang - og selvfølgelig ble prisene for beste prestasjoner i året som gikk også delt ut. Amandakomiteens Ærespris: Joachim Calmeyer Beste kvinnelige skuespiller: Noomi Rapace, Babycall Beste mannlige skuespiller: Kristoffer Joner, Kompani Orheim Beste kvinnelige birolle: Cecilie A. Mosli, Kompani Orheim Beste mannlige birolle: Jon Øigarden, Varg Veum I mørket er alle ulver grå Beste norske kinofilm: Få meg på, for faen, produsent Brede Hovland og Sigve Endresen for Motlys, regi Jannicke Systad Jacobsen Beste barnefilm: Til siste hinder, regi Anders Øvergaard, produsent Kathrine Haugen for Filimo Film og Odd G. Iversen for Atomfilm Beste regi: Joachim Trier, Oslo, 31. august Beste filmmanus: Pål Sletaune, Babycall Folkets Amanda: Hodejegerne, regi Morten Tyldum, produsenter Asle Vatn for Friland og Marianne Gray for Yellow Bird Norge Beste kortfilm: Å vokte fjellet, regi Izer Aliu, produsent Elisabeth Kvithyll for Den norske filmskolen Beste utenlandske kinofilm: Drive, regi Nicolas Winding Refn, distributør SF Norge Amandakomiteens Gullklapper: Kortfilmfestivalen i Grimstad Vi gratulerer! En fullstendig liste over alle vinnere og Amandajuryene finnes på Vi gratulerer! Liv Dommersnes som fylte 90 år Noralv Teigen som fylte 80 år Per Theodor Haugen som fylte 80 år 8.10 Trøndelag Teater som fyller 75 år i år Kari-Laila Thorsen som fyller 70 år Geir Børresen som fyller 70 år Mona Skogland Jacobsen som fyller 70 år Ståle Bjørnhaug som fyller 70 år Eva Solbakken som fyller 70 år Bergen kommunes kunstnerpris Transiteatrets Tore Vagn Lid har blitt hedret med Heddaprisen to ganger. I høst fikk regissøren også Bergen kommunes kunstnerpris på kroner. kommunen fremhever hans nyskapende arbeid som kunstnerisk leder for Transiteatret, og hans fokus på dramaturgiske og regimessige problemstillinger i forholdet mellom teater og musikk., melder BA kroner i talentutviklingsstipend ble tildelt skuespillerne Gesine Fischer, Johannes Voll Kolstø og Nanna Lilletvedt Sæten, danserne Malene Juliussen Olsen, Maria Bjorvand, Oda Persdatter Brekke og Madeleine Misje Roman, samt musikerne Rebekka Eikefet, Jo David Meyer Lysne og Frida Lereng. Kunstnerne Maia Urstad og Øyvind Skarbø fikk begge kommunens arbeidsstipend på kroner. Produsent Yngve Sætre mottok kulturprisen på kroner og sanger Irene Kinunda mottok talentprisen på kroner for sitt formidlingstalent som historie forteller og sanger

16 Der som ingen skulle tru Nærmere 80 prosent av norske skuespillere er bosatt i det sentrale Østlandsområdet. Men det finnes selvfølgelig også mange scenekunstnere som i høyeste grad er aktive andre steder i landet noen ganger på steder du kanskje ikke hadde forventet å finne teater. På denne siden presenterer vi noen av dem. 69 nord På lille Dverberg på Andøya produserer Katma prisvinnende scenekunst for barn. K atma er kompaniet til Katrine Maria Eponine Strøm, utdannet ved Scenekunstakademiet i Fredrikstad, forfatterstudiet i Tromsø, tidligere hospitant ved Cantieri teatrali Koreja i Italia. Strøm jobber ofte i Tromsø og Stamsund, men kompaniet har fast base i Dverberg på Andøya et sted med rundt 250 innbyggere. Da jeg gikk ut av skolen, flyttet de fleste til Oslo og ble gående og vente på prosjektstøtte. Jeg var så utrolig klar for å begynne å jobbe, og lite interessert i å sitte og vente på å få støtte fra Kulturrådet eller noen andre. Så da hoppet jeg over det. Gjennom barne- og ungdomsteatret på Andøya hadde jeg tilgang til gratis prøvelokaler, lys og lyd og dermed kunne jeg begynne å produsere forestillinger for kroner. Da fikk jeg jo samtidig bevist at jeg faktisk kunne noe, og det tror jeg var lurt. Mye tyder på at det var en riktig vurdering. Katma har blant annet mottatt Danse og teatersentrums Scenekunstpris 2008 og Den Kulturelle skolesekkens nasjonale pris Gullsekken for beste profesjonelle scenekunstoppsetning, Usynlig, i Kompaniet har rukket å fylle 10 år. Barn som publikum Kan du beskrive kort hva slags scenekunst du jobber med? Jeg jobber primært med barn som målgruppe, og med visuelle forestillinger. Jeg ønsker å lage forestillinger som er utfordrende og som tar barn på alvor. Undring, poesi, kaos og estetikk det er nøkkelbegreper for meg. Og så jobber vi mye med lyd, og med interaktivitet. Den siste forestillingen vår, Bakeriet ved Figurteateret i Nordland er den eneste som ikke har vært interaktiv. Katrine er også ansatt i halv stilling som leder for Lille Hålogaland Teater - Hålogaland Teater sitt eget barne-og ungdsomsteater. Det er topp, for der får jeg jo også lov til å jobbe med barn, og bestemme hva vi skal sette opp. Det blir mye ny dramatikk, og selvfølgelig visuelle forestillinger. Barn fakta er utrolig flinke til å assosiere fritt, og jeg opplever at de ikke er avhengige av en rød tråd i forestillingen i like stor grad som det voksne publikumet. Barn er en fascinerende målgruppe. Og krevende! De er så ærlige de blir ikke sittende og følge med hvis de kjeder seg. Derfor bruker vi dem også aktivt i prøveperiodene. For man tror jo at man husker hvordan det var å være barn, men det stemmer sjelden. Og barn fortjener virkelig at man tar dem på alvor. Egen ro Andøy kommune er den nordligste kommunen i Nordland fylke. Kommunen består av hele Andøya og deler av Hinnøya. Andøya er Norges 10. største øy med et areal på 489 km², har blant landets største myrarealer og er velkjent for sine multebær og produksjon av veksttorv. Foruten de flate myrarealene, består Andøya også av bratte fjellpartier som når opp til 700 meters høyde. (kilde: wikipedia) Katma har nettadresse Katrine M. E. Strøm driver sitt eget scenekunstkompani Katma fra Dverberg på Andøya. Foto: Alf Ragnar Olsen Alle Katmas egne produksjoner lages med base i Dverberg. Har det noen åpenbare fordeler utover prøvelokalene? Man får en annen konsentrasjon i arbeidet på et lite sted. I forrige uke hentet jeg opp tre dansere fra Oslo og når vi skal være ferdige på prøve klokka fem, er det ingen som stresser den siste halvtimen for de skal jo ingenting annet etterpå, hehe. Det gir en helt annen ro i prøvetiden, og det vises i den ferdige forestillingen. Og det er klart; alt er jo billigere her enn i Oslo, og det går fortere. Ting er som regel lettere tilgjengelig. Folk er veldig behjelpelige! De snekrer og syr og bidrar, og syns det er kjempegøy. Men hvordan er publikumsgrunnlaget på et sted med 240 innbyggere? Man kommer veldig tett på folk på et lite sted, og det kan være en fordel. Folk føler seg kanskje forpliktet til å komme når det skjer noe. Vi gav ut ei bok i fjor, og der skriver vi endel om begrepet «tvangspublikum», hehe. Vi har gjort endel utendørsforestillinger, og det bidrar også til at vi treffer et publikum som vanligvis ikke går i teater. Man kan kanskje se det som en annen form for publikumsbygging eller oppsøkende teater. Du har også initiert og deltatt i flere internasjonale prosjekter, blant annet i Mexico, Italia, Sverige, på Færøyene og Island? Ja, det at jeg lager forestillinger uten ord, gjør det enkelt å spille for alle kulturer. Og når man bor på Andøya er det nesten like dyrt å reise til Island som til Oslo, så det har blitt endel internasjonalt samarbeid, ja. Og så har jeg jobbet mye med Figurteatret i Nordland, de har vært veldig gode å ha. Festspillkunstner Du nevnte jubileumsboka Katma feiret tiårsjubileum i fjor. Hva er det artigste du har gjort i løpet av de årene du har jobbet? Åh. Det må være Festpillene i Harstad i Det var utrolig kult å få bli festspillkunstner i såpass ung alder. Men artig er et vanskelig ord, da. Som regel er det jo veldig slitsomt, men utfordrende. Har du opplevd noe negativt, noe som har fått deg til å ønske at du hadde valgt annerledes? Det å bo på et lite sted, gjør at du kommer i kontakt med alle, på godt og vondt. Det er ikke alle som er enige i at kultur er viktig, og at det er noe man bør bruke ressurser på. Hvis du er den eneste som driver med kultur, må du gjerne stå til rette for hele den norske kulturpolitikken. Det er ikke noe jeg bryr meg så mye om nå, men da jeg var yngre kunne det være tungt. Tap av tro Hva driver du med akkurat nå? Nå sitter jeg og skriver på et manus som skal ha premiere på hovedscenen ved Hålogaland Teater om to måneder, og er egentlig utrolig stressa. Men det blir bra. Lars Bremnes er komponist og Gjermund Andresen er scenograf, og jeg gleder meg veldig over å få jobbe med dem. Hva handler stykket om? Det handler om tap av tro. Igjen, alvorlige tema for barn, hehe. Det blir jo et julestykke, så jeg tar utgangspunkt i hva som skjer når noen forteller deg at julenissen ikke eksisterer. Men det handler ikke bare om nissen, men om fantasi og hva som skjer når noen hevder at det du tror på ikke finnes

17 B- blad Returadresse: Norsk Skuespillerforbund Welhavens gate Oslo Replikken «Jeg har lyst til å si til de som sitter med en skuespiller i magen, og jeg er helt sikkert på at de vet det selv også: Dette er et beintøft liv! Dette er kanskje det tøffeste arbeidsmarkedet vi har, og det er veldig avgjørende at de er klar over det, før de begynner å ta opp studielån og sette seg i gjeld og betale dyre skolepenger for å realisere drømmen sin.» Kristin Halvorsen i Kulturnytt 8. august. «Hadde vi fått en norsk film om en 35 år gammel mann som bekymrer seg for at hans gravide samboer slurver med å ta folat, mens hun stadig vekk glemmer å dukke opp når de skal til svangerskapskontroll og heller bruker penger på jentetur til Milano, og ikke barneseng, slik han vil, da hadde vi i hvert fall sittet der med noe ingen hadde sett før.» Journalist Olav Brostrup Müller er lei av Manne barnet i norsk film, og sier klart fra i NRK Norgesglasset 14.september. «Dersom teateret ikke kan gjøre dette, så kan ikke et teater gjøre noe. Regissør Christian Lollike vil finne ut «Hvorfor og hvordan en tilsynelatende velfungerende norsk mann kunne forvandle seg til vår tids største massemorder» i teaterstykket «Manifest 2083» på Caféteatret i København. Sitat fra BT Sagt siden sist 32 skuespillerforbund.no

Protokoll. Til stede i ett eller flere møter for

Protokoll. Til stede i ett eller flere møter for Protokoll År 2012, mandag 20. februar, mandag 26. mars, onsdag 9. mai og onsdag 20. juni ble det holdt forhandlingsmøter mellom Kunstnernettverkets forhandlingsutvalg og fylkeskommunenes forhandlingsutvalg

Detaljer

Hva er en dramatiker?

Hva er en dramatiker? Hva er en dramatiker? Av Gunnar Germundson Forbundsleder Norske Dramatikeres Forbund Enhver forfatter av en scenetekst må sies å være en dramatiker, uansett type tekst, enn så lenge teksten er skrevet

Detaljer

Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 15. august 2014

Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 15. august 2014 Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 15. august 2014 Utredning av kunstnerøkonomien - Innspill fra Skuespiller- og danseralliansen

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

KOM, BLI MED INN I VIDUNDERKAMMER!

KOM, BLI MED INN I VIDUNDERKAMMER! Teater for elever fra 1.-4. klasse Vidunderkammer v /Katma/Figurteateret i Nordland I uke 9 2010 til Sør-Varanger kommune KOM, BLI MED INN I VIDUNDERKAMMER! Alle foto: Espen Tollefsen og Steve Nilsen 1

Detaljer

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap

Vedtekter for Norske Scenografer. 1 Formål m.v. 2 Medlemskap Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013 og 27.05.2014) 1 Formål m.v. 1.1 Formål Norske Scenografer er en

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk

Hovedmålsetning for Dramatikkens Hus: økning av kvalitet og bredde på samtidens scentekst/dramatikk Dramatikkens Hus 1. Bakgrunn Kulturdepartementets scenekunstmelding konkluderer med at opprettelsen av Dramatikkens Hus vil være et hensiktsmessig grep for å bedre vilkårene for ny norsk og samisk scenetekst/dramatikk.

Detaljer

NOPA 2013 2014 VI LAGER TEKSTEN OG MUSIKKEN

NOPA 2013 2014 VI LAGER TEKSTEN OG MUSIKKEN NOPA 2013 2014 VI LAGER TEKSTEN OG MUSIKKEN DETTE ER NOPA NOPA ER EN FORENING FOR PROFESJONELLE KOMPONISTER OG TEKSTFORFATTERE. DETTE ER EN KORT OVERSIKT OVER HVA VI STÅR FOR OG HVA VI HAR GJENNOMFØRT

Detaljer

Kulturdepartementet v/ avd. dir. Heidi Karlsen Postboks 8030 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo, 01.07.2013

Kulturdepartementet v/ avd. dir. Heidi Karlsen Postboks 8030 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no. Oslo, 01.07.2013 Kulturdepartementet v/ avd. dir. Heidi Karlsen Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 01.07.2013 HØRINGSUTTALELSE OM KULTURUTREDNINGEN 2014 Vedlagt følger Norsk Skuespillerforbunds uttalelse

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening

V E D T E K T E R. for Norske film, tv- og spillprodusenters forening Vedtatt på Generalforsamling 29. mai 2012 V E D T E K T E R for Norske film, tv- og spillprodusenters forening 1. NAVN Foreningens navn er Norske film, tv- og spillprodusenters forening (Produsentforeningen).

Detaljer

Inntektsundersøkelsen og betydningen av frilanser

Inntektsundersøkelsen og betydningen av frilanser Kulturdepartementet v/ avdelingsdirektør Tore Aas-Hansen Oslo, 8. mai 2015 Vi viser til høringsbrev og oversender herved våre kommentarer til utredningen. Norsk Skuespillerforbund mener utvalget har gjort

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Rammeavtale om oppdrag for Den kulturelle skolesekken

Rammeavtale om oppdrag for Den kulturelle skolesekken 20.6.2012 Rammeavtale om oppdrag for Den kulturelle skolesekken 1 Formål og anvendelsesområde Disse vilkårene gjelder for utførelse av oppdrag i Den kulturelle skolesekken når oppdragene utføres av midlertidig

Detaljer

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet

Du skal få høre fuglesang. Bakgrunn. Konseptet Du skal få høre fuglesang. Prosjektrapport 2012 Bakgrunn På bakgrunn av erfaringene med Teater Fots forestilling De Røde Skoene (2008) som var en interaktiv forestilling for 1- åringer, ønsket jeg å undersøke

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen.

HØRINGSUTTALELSE. Videre blir vi bedt om å vurdere relevansen av kulturpolitikken sett i lys av samfunnsutviklingen. NORSK SKUESPILLERFORBUND Welhavens gate 1, 0166 OSLO * Tlf: 21 02 71 90 * Fax: 21 02 71 91 Bankgiro 8101 11 30666 * Org.nr. 871096422 MVA nsf@skuespillerforbund.no * www.skuespillerforbund.no Oslo, 29.

Detaljer

(Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.

(Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06. Vedtekter for Norske Scenografer (Rettet på generalforsamlingen: 27.04.95, 29.04.96, 26.05.99, 24.05.00, 22.05.01, 09.06.2010, 12.06.2013, 27.05.2014 og 03.06.2015) 1 Formål mv. 1.1 Formål Norske Scenografer

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Måloppnåelse og resultater

Måloppnåelse og resultater Årsrapport 2010 Innledning 2010 ble et år med store økonomiske utfordringer, god utvikling av publikum, og arbeid med utvikling av organisasjonen og stab. Påtroppende kunstnerisk leder Arne Fagerholt trakk

Detaljer

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter

Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport. 1. Introduksjon. 2. Kjønnsfordeling respondenter Medlemsundersøkelse 2011, Utdrag rapport Medlemsundersøkelse 2011, Endelig rapport 1. Introduksjon Rapport fra NSF medlemsundersøkelse 2011. Undersøkelsen ble sendt til alle medlemmer med e-post, og vi

Detaljer

Det kunstneriske teamet bak musikalen

Det kunstneriske teamet bak musikalen Thale Kvam Olsen, 29 år Scenograf, kostymedesigner og trønder i sjela. Jeg er utdannet kostymedesigner fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har jobbet som kostymedesigner og scenograf siden 2012, da jeg også

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER

REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Sak til Landsmøtet Nr: 17 a) Saksbehandler: Tone Ruud Dato: 20.05.2015 Dokumentnr DM: 705277 2015_00057 REDAKSJONELL ENDRING AV VEDTEKTER Bakgrunn for saken: Til landsmøtet 2015 har Forbundsstyret foretatt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

NORMALKONTRAKT. for oversettelser

NORMALKONTRAKT. for oversettelser NORMALKONTRAKT for oversettelser I henhold til omstående avtale om normalkontrakt mellom Norsk Oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på den ene side og Den norske Forleggerforening

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm

Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm Intervju med Ole Marius Norvik ved Tryllefilm Tryllefilm er et 2D/3D produksjonsselskap lokalisert i Stavanger. De har gjort omfattende arbeid for Statoil og mange andre store bedrifter, og har laget musikkvideoen

Detaljer

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 De aller fleste arbeidstakere opplever å måtte skrive under på en standard arbeidsavtale/kontrakt hvor det står at

Detaljer

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 05.03.2013 Ref. nr.: 12/26721 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten

ARBEIDSAVTALE. mellom. heretter kalt Arbeidstakeren. heretter kalt Produsenten ARBEIDSAVTALE Navn: Adr.: Personnr.: Skattekomm: Kontonr.: Navn/selskap: Org.nr.: Adr.: mellom heretter kalt Arbeidstakeren og heretter kalt Produsenten om utførelse av arbeide i tilknytning til produksjonen

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer

LIKESTILLING I BARNEHAGEN!

LIKESTILLING I BARNEHAGEN! LIKESTILLING I BARNEHAGEN! - ET VIDEOPROSJEKT I SAGATUN BARNEHAGE 2010 - HVORDAN HENVENDER VI OSS TIL GUTTER OG JENTER? ER VI LIKE TOLERANTE OVENFOR BEGGE KJØNN? INNLEDNING: Prosjektet tar utgangspunkt

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Oslo 08.05.13. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no. Deres ref: 12/2136

Oslo 08.05.13. Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no. Deres ref: 12/2136 Oslo 08.05.13 Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Deres ref: 12/2136 HØRING ENDRING I FORSKRIFT OM STATENS STIPEND OG GARANTIINNTEKTER FOR KUNSTNERE Vi viser til høringsbrev av 08.03.2013. Norsk

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie Kulturpotetene presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE - en herlig og sprø musikalsk komedie Spelling Bee er en humormusikal om en gruppe tolvåringer på en stavekonkurranse. På skolen er de ikke spesielt populære

Detaljer

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder.

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. MUNCHiFREDRIKSTAD. i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Forord Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett

Detaljer

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011

To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 To Samstemt!e prioriteringer for statsbudsjettet 2011 1 Samstemt! spiller videre Vi vil jobbe for bedre vilkår for utøvere og artister slik at de skal få bedre utviklingsmuligheter og få muligheten til

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Skuespillere og seksuell trakassering

Skuespillere og seksuell trakassering Skuespillere og seksuell trakassering Survey resultater NTLFs høstseminar, 16. november 2010 telemarksforsking.no 1 Disposisjon Presentasjon av undersøkelsen 5 hypoteser om hvorfor Veien videre telemarksforsking.no

Detaljer

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014 Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.09.2014 Ref. nr.: 14/79623 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24.

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter.

Konvensjon (nr 94) om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter. 1994 1995 St prp nr 62 Om samtykke til ratifikasjon av ILO konvensjon nr 94 og tilredning til ILO rekommandasjon nr 84 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter, vedtatt på Arbeidskonferansen

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops)

Kim & Trym. med hjemlengsel og utferdstrang. Konsert for 1. - 7. årstrinn. Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) 2010 2011 Kim & Trym med hjemlengsel og utferdstrang Kim André Rysstad (sang) / Trym Bjønnes (sang, gitarer, perkusjon, loops) Konsert for 1. - 7. årstrinn : Kim & Trym programmet To unge musikere vokste

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer