NØKKELTALL 2013 UNIVERSITETET I TROMSØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NØKKELTALL 2013 UNIVERSITETET I TROMSØ"

Transkript

1 NØKKELTALL 2013 UNIVERSITETET I TROMSØ 1

2 Om Nøkkeltall 2013 Universitetsstyret besluttet i sak 23/14 Forslag til endringer i regimet for meldinger og styringsinformasjon at det hvert år skal lages en rapport som presenterer nøkkeltallene for UiT innen forsknings- og utdanningsvirksomheten (Nøkkeltall for UiT). Utvalget av data som presenteres bestemmes av hvilken informasjon som er nyttig for de ulike ledelsesnivåene ved institusjonen, og utvalget av data og fremstillingen av denne vil videreutvikles etter som man får erfaring med hva som er den viktigste styringsinformasjonen. Nøkkeltallene presenteres kortfattet og uten inngående analyser, eventuelle analyser vil skje i UiTs årlige Forsknings- og utdanningsmelding. Dokumentet må tilfredsstille kravene til årlig rapportering i Nokuts studietilsynsforskrift. Høgskolen i Finnmark (HiF) ble en del av UiT For 2013 ble imidlertid institusjonenes resultater rapportert hver for seg, og først fra 2014 vil dataene slås sammen. I Nøkkeltall for 2013 har vi forholdt oss til offisielle tall, og der det er naturlig, er resultater for HiF tatt med som separate resultater i tillegg til resultatene for «gamle UiT». På sikt vil det være naturlig at den aktuelle informasjonen gjøres lett tilgjengelig for hvert ledelsesnivå på nett gjennom utvikling av et «lederdashbord». Dette er ikke gjennomført for 2013-tallene. 2

3 Indikasjonsblomst 2013 UiT sammenliknet i prosentandel mot ledende norske universitet i hver kategori UiT Gjennomsnitt for universitetene Andelen utenlandske studenter av studentmassen (ledende: UiO) Gjennomføringsgrad normert tid master (ledende: UiB) Antall emner per UFF (ledende: UiT) Antall emner per student (ledende: UiT) Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF (ledende: UiO) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Prosentandel publiseringsnivå 2 (ledende: UiO) NFR per UFF (ledende: UMB) EU per UFF (ledende: UiB) Antall eksternt finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere per UFF (ledende: NTNU) Gjennomføringsgrad normert tid bachelor (ledende: UiB) Antall forretningsideer per UFF (ledende: UiB) Karaktersnitt opptak (ledende: NTNU) Andelen utreisende studenter per student (ledende: UiO) Andelen innreisende studenter per student (ledende: UiB) Antall studiepoeng per UFF (ledende: UiB) Antall avlagte doktorgrader per UFF (ledende: UiO) Indikasjonsblomsten viser UiTs prosentandel i forhold til ledende norske universitet i hver kategori. Gjennomsnittstall for sektoren i prosentandel mot ledende universitet er markert. (Merk at tall for HiF ikke er inkludert) 3

4 KAPITTEL 1 Vitenskapelig publisering Hovedfunn 2013: Antall publikasjonspoeng ved UiT var i 2013 på samme nivå som i 2012, og UiT hadde samme andel av den totale produksjonen av publikasjonspoeng i sektoren som i Det helsevitenskapelige fakultetet har betydelig flere antall publikasjoner sammenliknet med de andre enhetene, men omtrent like mange publikasjonspoeng som Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Det var en svak oppgang i andel publikasjoner i nivå 2 tidsskrifter ved UiT, i hovedsak skyldtes dette en økning ved Det juridiske fakultet og Det helsevitenskapelige fakultet. Publikasjonspoeng og antall publikasjoner Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng UiT ( ) Figur 1.1 Publikasjonspoeng for UiT og prosentandel dette utgjør av de totale publikasjonspoengene i UoH sektoren i perioden Kilde: DBH 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 6,8 Andel publikasjonspoeng Publikasjonspoeng totalt for UiT Andel av totale publikasjonspoeng i UoH sektoren (%) 4

5 Publikasjonspoeng ved norske universiteter og HiF ( ) Publikasjonspoeng UiO 3571,2 3616, , , ,60 NTNU 2 546, , , , ,50 UiB 1 862, , , , ,20 UiT 909,1 938, , , ,90 UiA 294,9 448,3 470,1 459,9 568,3 UMB 360,5 423,5 425,8 599,8 509,9 UiS 464,4 480,6 558,4 521,9 478,2 UiN 157,6 186,4 130,1 HiF 21,8 29,8 41,9 47,7 48,2 Figur 1.2 Publikasjonspoeng ved norske universiteter og HiF i perioden Kilde: DBH Tabell 1.1 Antall publikasjoner ved norske universiteter og HiF i perioden Antall publikasjoner Institusjoner: NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT HiF Kilde: DBH 5

6 Publikasjonspoeng ved fakultetene ( ) Publikasjonspoeng NT-fak 105,2 127,6 203,7 170,2 192,3 Jurfak 59 40,2 45,6 41,2 44,9 HSL-fak 303,1 308,2 328, ,7 BFE-fak 149,1 144,3 151,2 159,2 175,1 Helsefak ,7 347,1 314,1 319,3 Kunstfak 4,4 0,7 2,5 1 1 TMU 19,9 29,8 28,5 42,2 30 UB 11 0,7 2,1 8,2 Figur 1.3 Publikasjonspoeng ved UiTs enheter i perioden Kilde: DBH 6

7 900 Antall publikasjoner ved fakultetene ( ) Antall publikasjoner Helsefak HSL-fak BFE-fak NT-fak TMU Jurfak UB Kunstfak Figur 1.4 Antall publikasjoner ved UiTs enheter i perioden Kilde: DBH 7

8 Publiseringsnivå 2 Prosentandel publiseringsnivå 2 ved norske universiteter og HiF ( ) 60% Prosentandel publiseringsnivå 2 50% 40% 30% 20% 10% 0% NTNU 23% 24% 22% 24% 24% UMB 50% 15% 15% 21% 25% UiA 50% 15% 12% 12% 13% UiB 25% 25% 26% 27% 24% UiN 29% 11% 17% UiO 27% 25% 28% 28% 27% UiS 40% 19% 23% 18% 23% UiT 23% 22% 24% 23% 23% HiF 25% 13% 12% 7% 18% Figur 1.5 Prosentandel publisering i tidsskrifter på nivå 2 ved norske universiteter og HiF i perioden Kilde: DBH 8

9 Prosentandel publiseringsnivå 2 ved enhetene ( ) Prosentandel publiseringsnivå NT-fak 21,2 28,6 35,6 25,1 24,3 Jur fak 12,6 3,6 20 5,8 22,1 HSL 21,1 17,3 18,9 21,6 21 BFE 25,6 15,4 16,7 19,1 13,7 Helsefak 19,3 18,7 21,4 17,7 22,4 Kunsfak 33, TMU 2,8 12,2 15,1 20,7 17,5 Figur 1.6 Prosentandel publisering i tidsskrifter på nivå 2 ved UiTs enheter i perioden Kilde: DBH Open Access Tabell 1.2: Open access publisering ved UiT i perioden Rene OA-artikler (Gull OA) OA inkludert grønn hybrid OA År Totalt 1 OA 2 OA-andel Totalt 1 OA (NORA) OA-andel ,2 % ,4 % ,8 % ,0 % ,0 % ,0 % ,9 % ,8 % ,0 % ,3 % 1 Tall fra CRIStin, vitenskapelige artikler i vitenskapelige tidsskrifter; 2 CRIStin: tidsskrifter knyttet til forskningsresultater, holdt opp mot DOAJ legeforeningen og tannlegeforeningen trukket fra. Antall artikler, ikke forfatterandeler. 9

10 Figur 1.7: Antall Open Access artikkelpubliseringer som er finansiert av UiTs OpenAccess fond per måned for årene (tall fram til ). Kilde: UB, UiT Figur 1.8: Totalt antall fulltekstnedlastninger per måned fra UBs publiseringstjeneste for Open Access ved UiT i perioden Kilde: UB, UiT 10

11 Tabell 1.3: OpenAccess publisering ved enhetene, sammenlikning 2012 og Andel Open Access Fakultet Totalt antall artikler 2013 Ren Open Access Endring Helsefak ,1 % 21,3 % -0,7 % BFE-fak ,3 % 7,7 % 98,1 % NT-fak ,7 % 10,4 % -16,4 % HSL-fak ,7 % 20,9 % -39,4 % TMU ,9 % 12,2 % -2,4 % Jurfak ,9 % 5,0 % 17,6 % Andre ,4 % 15,8 % -2,6 % Totalt ,3 % 16,8 % -3,1 % Kilde: UB, UiT Publikasjonspoeng per UFF-årsverk Publikajosnpoeng Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF årsverk ved de norske universitetene og HiF ( ) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, UiT 0,70 0,69 0,82 0,78 0,76 NTNU 0,91 0,84 0,90 1,08 1,08 UMB 0,67 0,75 0,75 1,04 0,88 UiA 0,54 0,81 0,88 0,82 1,01 UiB 0,95 1,01 1,02 1,04 1,04 UiN 0,42 0,46 0,48 0,61 0,41 UiO 1,16 1,13 1,26 1,26 1,18 UiS 0,75 0,79 0,90 0,80 0,71 HiF 0,14 0,18 0,28 0,30 0,34 Figur 1.9: Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved norske universiteter og HiF i perioden Kilde: DBH 11

12 Publikasjonspoeng Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF årsverk ved fakultetene ( ) 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, NT-fak 0,50 0,54 0,79 0,74 0,81 Jurfak 1,63 1,07 1,11 0,90 1,02 HSL-fak 0,89 0,89 1,05 1,04 0,90 BFE-fak 0,73 0,74 0,72 0,79 0,88 Helsefak 0,61 0,60 0,74 0,63 0,63 Kunstfak 0,12 0,02 0,07 0,03 0,03 TMU 0,65 0,96 0,94 1,25 1,04 Figur 1.10: Gjennomsnittlig produksjon av publikasjonspoeng per UFF-årsverk ved UiTs enheter i perioden Kilde: DBH 12

13 KAPITTEL 2 Eksternt finansiert virksomhet Hovedfunn 2013: I 2013 var det en økning i bidrag- og oppdragsinntekter ved UiT sammenliknet med 2012, likevel utgjør dette en nedgang i prosentandel av de totale driftsinntektene. Økningen skyldes i hovedsak midler fra statlige etater og kommunale midler. Det var i 2013 en fortsatt nedgang i faktiske og relative inntekter til UiT fra Forskningsrådet. Deltakelsen av faglig ansatte fra UiT var betydelig høyere i EU FP7 søknader i 2013 enn tidligere i FP7. Nedgang i antall eksternt finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere. Trenden gjelder også per UFF ansatt. Inntekter fra ekstern finansiert virksomhet Tabell 2.1: Bidrag- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden Bidrags- og oppdragsinntekter (1000 kr) Prosentandel av totale driftsinntekter Bidrags- og oppdragsinntekter per UFF årsverk (1000 kr) Kilde: DBH, økonomiavdelingen, UiT 20,7% 19% 21% 18,1% 17,2% 362, ,9 339,7 353,9 13

14 Figur 2.1: Differensierte bidrags- og oppdragsinntekter ved UiT i perioden Bidrags- og oppdragsinntekter ved UiT ( ) Bidrags- og oppdragsinntekter (1000 kr) Bidrags- og oppdragsinntekter (1000 kr) Forskningsrådet Statlig etater EU-midler Kommunale Organ Næringsliv Stiftelser Andre Gaver Kilde: Økonomiavdelingen, UiT 14

15 Tabell 2.2: Bidrags- og oppdragsinntekter i hele tusen ved fakultetene for 2013 Fakultet Forskningsr ådet Statlig etater EU-midler Kommunale Næringsliv Stiftelser og org. Andre Gaver Sum Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Kunstfak Jurfak Finnm.fak TMU Andre* Sum *Andre: UB, felles, administrasjon, samt regnskapstekniske føringer. Kilde: Økonomi, UiT (årsregnskap, note 1) 15

16 Tabell 2.3: Inntekter fra Forskningsrådet til norske universiteter og HiF i perioden Institusjon: NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Inntekter Forskningsrådet Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 30 31,9 30,9 29,2 30,5 Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 6 7,2 7,1 7,2 6,9 Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 1,5 1,2 1 1,1 1,1 Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 18,6 17,1 17, ,7 Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 0,8 0,7 0,9 Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 32,8 30,4 32,6 34,9 34,5 Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 1,4 1,4 1,2 1,7 1,5 Inntekt Forskningsrådet (1000 kr) Andel alle universitet (%) 9,6 9,4 8,7 8,4 7,9 Sum Universiteter (1000 kr) Inntekt Forskningsrådet HiF Inntekt Forskningrådet (1000 kr) Kilde: DBH, Forskningsrådet

17 Tabell 2.4: EU-inntekter fra rammeprogram til norske universiteter og HiF i perioden Inntekter EU (1000 kr) Institusjon: NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Sum Universiteter HiF Kilde: DBH 17

18 Gjennomsnittlige inntekter fra Forskningsrådet og EU per UFF årsverk ved norske universiteter ( ) Inntekter (1000 kr) NFR EU NFR EU NFR EU NFR EU NFR EU NFR EU NFR EU NFR EU NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT , ,9 54, , ,3 43,4 3, , ,4 43,6 0, , ,7 46,6 7, , ,3 36,8 1, ,6 47,4 3, ,1 38,8 15, , , ,6 40,2 3, ,5 43,5 0, ,8 51,4 7, , , ,6 40, ,2 55,9 2, ,2 14, ,2 Figur 2.2: Gjennomsnittlige inntekter fra Forskningsrådet og EU per UFF-årsverk ved norske universiteter i perioden Kilde: DBH 18

19 Suksessrate Tabell 2.5: Suksessrate for UiT i Forskningsrådet i perioden for prosjektstart Beløp bevilget hele perioden % suksessrate Virkemidler: Grunnforskningsprogrammer % % % % Andre grunnforskningsprosjekt % 0 % 0 % 0 % Brukerstyrte innovasjonsprogr % 0 % 0 % Fri prosjektstøtte % 9 % 30 % 4 % Handlingsrettede programmer % % % % Inform./formdl./ publisering % - 0 % - 0 % % Internasjonal prosjektstøtte % % % % Internasjonale nettverkstiltak % 50 % 100 % 35 % SFF/SFI/FME % 22 % Store programmer % 38 % 22 % 35 % Strategisk institusjonsstøtte % 50 % 50 % 100 % Vitensk, utstyr, datab., saml % 0 % Andre frittstående prosjekter %* Nasj. stimul.tiltak,møteplass % Totalt % 22 % 29 % 21 % *tilleggsbevilgninger i knyttet til Svalbard Science Forum. Kilde: Forskningsrådet % - 0 % % % % % % - 0 % % - 0 % % % % 19

20 40% Suksessrate FRIPRO for UiT (prosjektstart ) Suksessrate 30% 20% 10% 0% Prosjektstart Figur 2.3: Suksessrate for Fri prosjektstøtte (FRIPRO), Forskningsrådet for UiT i prosjektstart-periode Kilde: Forskningsrådet Tabell 2.6: Universitetenes FP7 deltagelse og uttelling. Deltaker kortnavn i søknader DELTAKELSER i innstilte prosjekter Suksessrate deltakelser i % UiO % 82,4 NTNU % 65,7 UiB % 52,8 UiT % 14,0 UMB % 8,7 UiS % 4,9 UiA % 2,3 UiN 2 EU-STØTTE i innstilte prosjekter (mill.euro) Totalt universiteter: ,9 % 230,8 Eksklusive 1. trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader. Datakilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars

21 Tabell 2.7: UiTs FP7 deltagelse og uttelling pr program DELTAKELSER Program kortnavn i søknader i innstilte prosjekter Suksessrate deltakelser i % HEALTH % 0,89 BIO % 1,80 ICT % 0,31 NMP 1 ENERGY 1 SECURITY 2 ENVIRONMENT % 2,92 SPACE % 0,24 SSH % 0,59 Sum Cooperation: % 6,76 RI % 0,88 SiS % 0,80 Sum Capacities: % 1,67 ERC/Ideas % 5,29 MCA/People % 0,28 Totalt alle programmer: % 14,00 Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader Datakilde: E-Corda (Kommisjonen). Oppdatering pr mars 2014 EU-STØTTE i innstilte prosjekter (mill.euro) Tabell 2.8: UiTs FP7 deltagelse og uttelling i perioden Deltakelser Søknadsår i søknader i innstilte prosjekter Inkludert 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser 21

22 Tabell 2.9: Innstilte FP7 prosjekter per år pr enhet Deltar i antall innvilgete prosjekter Utlysninger Enhet Sum enheter NT-fak Helsefak BFE-fak HSL-fak Jurfak 1 1 UB Sum Tabell 2.10: Innstilte FP7 prosjekter, fordelt etter fakultet og institutt Fakultet Institutt Sum enheter NT-fak IG 8 15 IFT 2 TGO 2 IFI 1 Kjemi 1 Helsefak ISM 6 10 IKM 2 IMB 2 BFE-fak NFH 7 9 AMB 2 HSL-fak IKL 1 2 Barenstinst. 1 Jurfak 1 1 UB 2 2 Sum 39 22

23 Tabell 2.11: Oversikt over hva hver enkelt norsk institusjon har mottatt av EU midler via deltagelse i FP7 (omfatter de 20 aktørene som har mottatt mest støtte) Deltaker navn Innvilget Andel av all støtte støtte til (mill.euro) Norge 1 Stiftelsen SINTEF 114,4 16,1 % 2 Universitetet i Oslo 81,0 11,4 % 3 Norges universitet teknisk-naturvitenskapelige 60,3 8,5 % 4 Universitetet i Bergen 48,0 6,7 % 5 SINTEF Energi AS 17,5 2,5 % 6 Norges forskningsråd 15,5 2,2 % 7 Universitetet i Tromsø 14,5 2,0 % 8 Havforskningsinstituttet 12,6 1,8 % 9 Norsk institutt for luftforskning 11,6 1,6 % 10 Stiftelsen Fjernmåling Nansen Senter For 10,9 1,5 % 11 Meteorologisk insitutt 9,5 1,3 % 12 Nasjonalt folkehelseinstitutt 8,0 1,1 % 13 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS 7,8 1,1 % 14 Norsk institutt for vannforskning 7,7 1,1 % 15 Oslo Universitetssykehus HF 7,3 1,0 % 16 Nofima 7,3 1,0 % 17 Universitetet for miljø og biovitenskap 7,1 1,0 % 18 UNI Research 7,0 1,0 % 19 DNV GL AS 6,7 0,9 % 20 Bioforsk 6,3 0,9 % Datakilde: Forskningsrådet. Oppdatering pr april

24 Antall aktive EU-finansierte prosjekter Tabell 2.12: Liste over innvilgede FP7 prosjekter ved UiT Program kortnavn Akronym UiT-forsker Fakultet UiT-rolle Utlysning År ENV MIDAS Jurgen Mienert NT-fak partner ENV KBBE MareFrame Michaela Aschan BFE-fak WP KBBE ICT EXCESS Phuong Ha NT-fak WP ICT INFRA Fix03 Ferre / Mienert NT-fak WP INFRA People- EU-ACTYGA Tore Henriksen Jurfak koordinator People IEF 2013 IEF ERC StG NANOSCOPY Balpreet Singh NT-fak koordinator ERC Starting 2013 Ahluwalia Grant KBBE ODiN Rolf Jorde Helse WP KBBE People- ITN GLANAM Karin Andreassen NT-fak partner People ITN KBBE PharmaSea Jeanette Andersen BFE-fak WP KBBE HEALTH PROFNAIT Anne Husebekk Helse partner Health ERC StG SURFSPEC Kenneth Ruud NT-fak koordinator ERC Grant Starting 2011 SSH EUBORDERS CAPES Johan Schimanski HSL-fak WP SSH HEALTH BiomarCaRE Inger Njølstad Helse partner HEALTH HEALTH EPIC-CVC Eiliv Lund Helse partner HEALTH INFRA OpenAIREplus Jan Erik Frantsvåg UB partner INFRA INFRA ESPAS Truls L. Hansen /Chris Hall NT-fak partner INFRA SPACE AFFECTS Chris Hall NT-fak partner SPACE HEALTH ALPHA-MAN Øivind Nilssen Helse partner HEALTH HEALTH HeMiBio Bård Smedsrud Helse partner HEALTH AT 2010 OCEAN ECO2 Stefan Buenz Jurgen Mienert & NT-fak WP OCEAN KBBE EcoFishMan Michaela Aschan BFE-fak WP KBBE SiS GAP2 Petter Holm BFE-fak partner SiS INFRA SIOS-PP Benedicte Ferre NT-fak partner INFRA INFRA EISCAT-3D Asgeir Brekke NT-fak partner INFRA SSH EUBorderregio ns Aileen Espiritu Barents. partner SSH HEALTH CAMbrella Vinjar Fønnebø Helse WP HEALTH HEALTH CHANCES Inger Njølstad Helse partner HEALTH ENV CLAMER Paul Wassman BFE-fak partner ENV ENV DS3F Jurgen Mienert NT-fak partner ENV INFRA OpenAIRE Jan Erik Frantsvåg UB partner INFRA ENV ArcRisk Jon Øyvind Odland Helse partner ENV ENV ATP Paul Wassman BFE-fak koordinator ENV ENV HERMIONE Jurgen Mienert/Clarie 24 NT/BFE -fak partner ENV

25 Armstrong People- ITN CASE Morten Hald NT-fak WP People-ITN ERC-AdG TICE Eiliv Lund Helse koordinator ERC Grant Advanced 2008 ENV CoralFISH Claire Armstrong BFE-fak WP ENV INFRA EMSO Jurgen Mienert NT-fak INFRA SiS GAP1 Petter Holm BFE-fak WP SiS KBBE MEFEPO Claire Armstrong BFE-fak WP KBBE Antall ekstern finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere Tabell 2.13: Antall eksternt finansierte stipendiater (1017/1378), postdoktorer (1352) og forskere ( /1183) ved norske universiteter i perioden Kilde: DBH. Institusjon NTNU UMB UiA UiB UiN UiO UiS UiT Samlet Stipendiat 601, ,9 547,4 521,7 Postdoktor 159,6 183, ,7 187 Forsker 119, ,2 145,2 132,3 Stipendiat 47,8 47,9 49,6 45,6 49,5 Postdoktor 36, ,4 36,1 36,1 Forsker 39,7 44,1 48,9 50,9 46,8 Stipendiat 30, ,9 11,4 5,4 Postdoktor 2,8 5,7 4,5 3,5 1,1 Forsker Stipendiat 212,2 180,4 143,2 129,3 134,2 Postdoktor 131,8 144,4 119,7 107,5 109,9 Forsker 81,1 106,9 126,6 143,8 127,1 Stipendiat Postdoktor ,7 3,7 Forsker Stipendiat 350,3 338,5 290,9 260,8 256,1 Postdoktor 235,9 232,7 245,6 248,1 260,2 Forsker 228,4 245,5 228,2 236,3 242,7 Stipendiat 39,4 33,6 29,9 25,1 35,5 Postdoktor 13,8 11,2 7,3 9,8 15,2 Forsker ,4 Stipendiat 110,8 114,2 114,6 110,1 92,7 Postdoktor 68,3 75,5 59, ,5 Forsker 92,2 98,5 105,6 100,2 92,1 Stipendiat ,6 1274,9 1141,5 1113,1 Postdoktor 648,5 690, ,2 666,6 Forsker ,9 624,3 679,3 645,3 25

26 Antall eksternt finansierte årsverk (stipendiater, postdoktorer og forskere) per UFF ved norske universiteter ( ) 0,350 0,300 0,250 Årsverk per UFF 0,200 0,150 0,100 0,050 0, NTNU 0,314 0,317 0,293 0,297 0,291 UMB 0,231 0,230 0,232 0,230 0,228 UiA 0,068 0,066 0,045 0,030 0,013 UiB 0,218 0,226 0,205 0,194 0,188 UiN 0,000 0,000 0,064 0,051 0,068 UiO 0,266 0,255 0,239 0,231 0,233 UiS 0,086 0,073 0,060 0,054 0,080 UiT 0,205 0,213 0,204 0,197 0,168 Figur 2.4: Antall eksternt finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere (sammenlagt) per UFF ved de norske universitetene i perioden Stipendiat omfatter kodene 1017 og 1378, postdoktor 1352, og forsker 1108, 1109, 1110 og Kilde: DBH. 26

27 Tabell 2.14: Antall eksternt finansierte stipendiater, postdoktorer og forskere ved UiT i perioden Enheter NT-fak Stipendiat ,6 27,8 Postdoktor 25 34,7 20,5 23,5 16,2 Forsker 23,4 25,4 27,6 26,4 27,8 Jurfak HSL-fak BFE-fak Helsefak Stipendiat Postdoktor Forsker Stipendiat 20,2 20,6 12,4 6,8 3,5 Postdoktor 10,5 7,3 6,4 3,8 2,5 Forsker 4,2 5,6 10, Stipendiat 25,7 20,6 20,6 22,1 12,6 Postdoktor Forsker 24,2 22,4 29,1 19,3 10,3 Stipendiat 33 35,1 36,7 43,6 43,8 Postdoktor 14,8 18,6 15,6 20,7 23,8 Forsker 29,9 31,9 33, ,6 Kunstfak Universitetsdirektøren/ Sentraladministrasjon Tromsø Museum Senter for samiske studier Sum Stipendiat Postdoktor Forsker Stipendiat Postdoktor Forsker Stipendiat Postdoktor Forsker 2 3,8 2,8 3,4 3,4 Stipendiat Postdoktor Forsker 2,5 2,5 1,6 1 - Stipendiat 110,8 114,2 114,6 110,1 92,7 Postdoktor 68,3 75,5 59,4 63,9 53,5 Forsker 92,1 98,5 105,6 100,2 92,1 Stipendiatkoder: 1017 og 1378, Postdoktorkode: 1352, Forskerkoder: 1109, 1108, 1110 og Kilde: DBH 27

28 KAPITTEL 3 Kommersialisering Hovedfunn: Antall lisensavtaler økte betydelig ved UiT i Fra 2012 har antall patenter ved UiT økt. Resultater fra aktivitet knyttet til IPR Tabell 3.1: Antall forretningsideer, patentsøknader og lisensavtaler ved UiT for perioden År Forretningsideer Patentsøknader Lisensavtaler totalt Kilde: DBH Tabell 3.2: Antall forretningsideer ved norske universiteter i 2013 Institusjon: 2013 UiT 12 NTNU 123 UiO 109 UiB 85 UiS 53 Forretningsideer* NMBU 16+6 (inkl NVH) = 22 UiA UiN Ikke oppgitt Ikke oppgitt Totalt *Merk at datakvaliteten er høyst varierende. Kilde: DBH; tall fra institusjonenes egne rapporter og planer for

29 KAPITTEL 4 Studieprogramporteføljen og rekruttering Hovedfunn: I studieåret ble det tatt opp studenter til 166 ulike studieprogram. Det ble i perioden opprettet flere studieprogram enn det ble lagt ned. Det er 20 eller flere studenter på 62 % av alle kullene på bachelorstudier og 18 % av kullene på mastergradsstudier. UiT har en økning på 13,2 % i det nasjonale studentopptaket og 10,6 % i det lokale studentopptaket. UiT fortsatte i 2014 å øke rekrutteringen fra Sør-Norge. I 2014 fikk 70 % av de internasjonale selvfinansierte søkerne avslag på formelt grunnlag, og etter faglig vurdering på fakultetene ble det sendt ut opptaksbrev til kun 6,4 % av søkermassen. Antall registrerte studenter ved UiT har økt med 19 % de siste ti årene. Studieprogram ved UiT Tabell 4.1 viser en oversikt over antall studieprogram lyst ut for studieåret Eksternt finansierte studieprogram er ikke med i tallene. Tallene er hentet fra studieprogramporteføljesaken som ble behandlet av universitetsstyret i november Utlyste studieprogram studieåret Antall Årsstudium 27 Bachelorprogram og 4-årig grunnskolelærerutd. Masterprogram 1,5 og 2-årig Integrert master 12 Profesjonsstudier med egen grad 2 Ph.d.-program 6 Totalt

30 Tabell 4.2 viser en oversikt over opprettede og nedlagte studieprogram og studieretninger i perioden Tall fra tidligere HiF er ikke tatt med fra før fusjonstidspunktet. Data er hentet fra saker fremlagt for universitetsstyret i perioden. Opprettede og nedlagte studieprogram og studieretninger ved UiT fra Fak. Opprettede program Nedlagte program Opprettede studieretninger Helse - BA i farmasi - MA i farmasi - MA i sykepleie - MA i barnevern HSL - Erfaringsbasert MA i organisasjon og ledelse for offentlig sektor/master in Public Administration (MPA) - Erfaringsbasert MA i utdanningsledelse - MA i logopedi NT - MA i teknologi/ sivilingeniør - anvendt fysikk og matematikk - MA in Technology and Safety in the High North - BA i matematikk og finans - MA in Mathematics and Finance - Femårig integrert MA i farmasi - Erfaringsbasert MA i barn og unges psykiske helse - Experience-based MA in Public Health - Erfaringsbasert MA i ledelse - MA i teknologi/ sivilingeniør - industriell matematikk - MA i teknologi/ sivilingeniør - dataanalyse og sensorteknologi - BA i datasikkerhet MA i helsefag: - Helsesøster - Psykisk helse - Helse og omsorgtjenester til eldre BA i språk og litteratur: - Bedriftsledelse BA i dok.vitenskap: - Medievitenskap MA i kjemi: - Nordic Master of Science in Computational Chemistry and Physics MA i fysikk: - Energi og klima Nedlagte studieretninger Videreutdanninger: - Helsesøster - Psykisk helse - Helse og omsorgstjenester til eldre BA i språk og litteratur: - Lingvistikk BA i språk og økonomi - Finsk MA i litteratur: - Allmenn litt.vitenskap - Fransk - Tysk MA i språk: - Fransk - Tysk Lektorutd. i språk og samf.: - Finsk - Fransk - Tysk BA språk og litteratur: - Samisk som fremmedspråk MA i kjemi: - Teoretisk kjemi MA in Mathematics: - Computer Security MA i fysikk - Molekylær kvantemekanikk Kunst - BA i drama og teater - MA in Contemporary Art BFE - BA i arktisk forurensingsbiolog i og forvaltning BA i fiskeri- og havbruksvitenskap - Ressursforvaltning - Havbruk MA i fiskeri- og havbruksvitenskap - Bedriftsøkonomi - Fiskeribiologi 30

31 FIFA - BA i arktiske anlegg - BA i arctic adventure - BA i reiselivs- og opplevelsesprod. - Sjømat - Marked og ledelse MA i fiskeri- og havbruksvitenskap - Ressursforvaltning - Sjømat - Havbruk - Marked og ledelse Totalt Fiskeriforvaltning - Fiskeriteknologi og innovasjon - Organisasjon og ledelse - Marine næringsmiddel - Markedsføring - Oppdrettsbiologi Student- og kandidatmåltall på studieprogrammene Fra og med 2014 skal institusjonene rapportere kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene til KD. Laveste kandidatmåltall er satt til 20. KD legger til grunn at det som hovedregel ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper på færre enn 20 studenter. Selv om disse kandidatmåltallene gjelder helse- og lærerutdanningene, antydes kravet om minimum 20 studenter som et generelt krav til alle utdanninger i sektoren. Tabell 4.3 viser andel kull med færre enn og flere enn 20 studenter i perioden I denne undersøkelsen er det ikke tatt hensyn til om studentene er sluttet på programmet eller ikke. Det er heller ikke tatt høyde for at ved noen studieprogram undervises studenter i flere kull sammen i samme klasse/emne. Kilde: FS Antall kull Andel med flere enn 20 studenter Bachelorprogram % 37 % Mastergradsprogram % 81 % Andel med færre en 20 studenter I KDs tilstandsrapport for 2014 er mediantallet for antall uteksaminerte mastergradskandidater oppgitt. Mediantallet er 8 uteksaminerte kandidater i året per program. Det vil si at nasjonalt er det like mange mastergradsprogram som uteksaminerer færre enn 8 kandidater i året enn som uteksaminerer flere enn 8 kandidater. Mediantallet viser at de fleste mastergradsstudier i Norge har kull med færre en 20 studenter. KD har ikke utarbeidet tilsvarende tall for bachelorprogram. 1 Studenter som tas opp på et program tildeles studierett på et kull på programmet. Det vil si at ett program har flere kull. 31

32 Søkertall UiT har i 2014 til sammen 5637 førstevalgsøkere til 89 studieprogram utlyst gjennom Samordna Opptak (SO). I 2013 hadde HiF og UiT til sammen 4978 førstevalgsøkere. Sammenlignet med 2013 har UiT i 2014 en økning i antall førstevalgsøkere på 13,2 %. Tabell 4.4 viser hvilket fylke UiTs førstevalgsøkere til studier gjennom SO kommer fra tallene viser fordelingen for hhv. HiF og UiT, mens 2014-tallene viser fordelingen for UiT Norges arktiske universitet sett under ett. Kilde: SO. Søkerens fylke 2013 (HiF) 2013 (UiT) 2014 Endring i % Troms % Finnmark % Nordland % Oslo % Akershus % Sør-Trøndelag % Rogaland % Hordaland % Østfold % Vestfold % Nord-Trøndelag % Møre og Romsdal % Buskerud % Hedmark % Oppland % Vest-Agder % Telemark % Aust-Agder % Sogn og Fjordane % Svalbard % Andre land/ukjent % I alt % 32

33 Tabell 4.5 viser en oversikt over det totale antallet søkere til utvalgte studier gjennom UiTs lokale opptak. Søkere til selvfinansierte gradsprogram og kvotesøkere er ikke med i disse tallene. Kilde: FS. Lokalt opptak Antall søkere 2013 Antall søkere 2014 Endring i % Masterprogram % Helsefaglige utdanninger % Videreutdanninger for lærere % Kunstfaglige utdanninger % Utdanninger ved NT-fakultetet % Supplering, Jurfak % Øvrig lokalt opptak, campus Alta I alt % Tabell 4.6 viser søkertall til internasjonale programmer. Tallene inkluderer campus Alta og Tromsø, med tallene fra Alta i parentes. Kilde: FS. Utveksling innreisende (ulike stipendprogr.) Freemovere (tatt opp til emner utenfor avtale) Kvotestudenter Selvfinan. studenter til engelskspråklige masterprogram Selvfinan. studenter til eng.språklige bachelorprogr (76) (40) (338) Selvfinan. studenter til engelskspråklige årsstudier eller semesterprogr. Registrerte studenter Tabell 4.7 viser en oversikt over antall registrerte studenter i perioden Kilde: DBH høst 2008 høst 2011 høst 2012 høst 2013 høst UiT HiTø HiF Totalt Psykologi, profesjonsstudium, og videreutdanninger for sykepleiere 3 Praktisk-pedagogisk utdanning og øvrige videreutdanninger for lærere og pedagoger 4 3-semesterordningen, Y-vei og forkurs for ingeniører 5 Tall for UiT og HiF ble rapportert hver for seg til DBH, men er slått sammen her 33

34 UiT har de siste ti årene hatt en økning i antall registrerte studenter på omlag 19 % totalt, medregnet tall for HiTø og HiF i årene før fusjonene. Dette er på nivå med den totale økningen i antall registrerte studenter nasjonalt som er på 19,2 % i samme periode. Det betyr at UiTs andel studenter høsten 2013 er omtrent den samme som UiT, HiTø og HiF hadde til sammen høsten Til sammenlikning har studenttallet ved UiO og UiB gått ned med hhv. 7 % og 16 % i den samme perioden, mens NTNU har en økning på om lag 17 %. 34

35 Hovedfunn: KAPITTEL 5 Gjennomføring og læringsresultater Siden 2006 har gjennomføringsgraden for bachelorstudenter vært over 50 %. Omtrent 70 % av studentene som begynner på en mastergrad fullfører. På bachelorgrad har UiT det laveste frafallet og den nest høyeste gjennomføringsgraden av alle de tradisjonelle breddeuniversitetene. På mastergradsnivå har UiT den laveste fullføringsprosenten innenfor normert tid blant breddeuniversitetene. Etter to år med en positiv utvikling i antall avlagte studiepoeng per student, viser tallene for 2013 en betydelig nedgang. Strykprosenten varierer til dels mye mellom universitetene, og UiT har også i 2013 en høy andel stryk. Gjennomføringsgrad Gjennomføringsgrad for bachelorgradsstudentene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kull 2003 Kull 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Kull 2008 Kull 2009 Kull 2010 Sluttet uten grad Igjen på studiet Oppnådd grad Figur 5.1 viser status for de åtte første kullene med bachelorstudenter ved UiT. Studentene i undersøkelsen er fulgt fram til og med vårsemesteret Studenter og studieprogram ved tidligere Høgskolen i Finnmark er med i undersøkelsen. 35

36 Gjennomføringsgrad for mastergradsstudentene 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kull 2003 Kull 2004 Kull 2005 Kull 2006 Kull 2007 Kull 2008 Kull 2009 Kull 2010 Kull 2011 Sluttet uten grad Igjen på studiet Oppnådd grad Figur 5.2 viser status for de ni første studentkullene på erfaringsbaserte og 2-årige mastergradsprogram. Det er gjort ved å telle opp antall studenter som fram til og med vårsemesteret 2013 har fullført mastergrad, og hvor mange som er igjen på studieprogrammet våren Nasjonale sammenligninger av fullføring og frafall på bachelor- og masterstudier Tabell 5.1 viser frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2010 på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon. Kilde: KDs tilstandsrapport Høst 2010 Vår 2013 Institusjon Opptakskull Fullført grad % fullført grad Fortsatt student % fortsatt student Frafall % frafall NMBU , , ,5 NTNU , , ,8 UiA , , ,5 UiB , , ,6 UiN , , ,1 UiO , , ,4 UiS , , ,4 UiT , , ,3 Sum U , , ,9 36

37 Høst 2010 Vår 2013 Institusjon Opptakskull Fullført grad % fullført grad Fortsatt student % fortsatt student Frafall % frafall Sum PH , , ,9 Denne nasjonale sammenligningen viser at UiT for bachelorutdanninger har det laveste frafallet og den nest høyeste gjennomføringsgraden av alle de tradisjonelle breddeuniversitetene. Gjennomføringsgraden og frafallet til UiT er lavere enn tilsvarende tall for alle institusjonene i landet sett under ett. Tabell 5.2 viser frafall og gjennomføring på normert tid for opptakskullet høsten 2011 på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon. Kilde: KDs tilstandsrapport Høst 2011 Vår 2013 Institusjon Opptakskull Fullført grad % fullført grad Fortsatt student % fortsatt student Frafall % frafall NMBU , , ,2 NTNU , , ,9 UiA , , ,9 UiB , , ,2 UiN , , UiO , , ,5 UiS , , ,8 UiT , , ,3 Sum universitetene Sum alle institusjonene , , , , , ,0 Denne nasjonale sammenligningen viser at UiT har den laveste fullføringsprosenten innenfor normert tid blant breddeuniversitetene. Fullføringsprosenten ligger også under fullføringsprosenten for alle institusjonene sett under ett. Frafallet etter to år er på nivå med gjennomsnittet for de andre universitetene og under gjennomsnittet nasjonalt. 37

38 Studiepoengproduksjon Tabell viser utviklingen i forholdstallet antall avlagte studiepoeng per student i perioden ved universitetene. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normert studietid (fulltid). Kilde: DBH. Institusjon NTNU 42,7 42,7 43,3 42,8 42,6 UMB 44,9 42,5 42,8 42,8 42,6 UiA 42,7 42,1 42,1 42,7 42,2 UiB 42,7 42,5 42,6 41,9 41,9 UiN 36,2 34,6 34,1 34,0 34,4 UiO 36,4 37,0 38,4 37,6 37,5 UiS 41,3 43,3 43,3 42,1 41,7 UiT 41,0 41,1 42,3 43,2 40,7 UiT hadde en svært positiv utvikling i studiepoengproduksjonen i årene 2011 og I 2012 hadde UiT det høyeste forholdstallet av alle universitetene. Tallene for 2013 viser imidlertid en betydelig nedgang i studiepoengproduksjonen per student ved UiT, og kun UiN og UiO har lavere produksjon per student. Antall studenter ved UiT har økt betydelig de siste årene. Studiepoengproduksjonen for hele året deles på antall studenter i høstsemesteret. De nye studentene i høstsemesteret har bare studert ett semester, men inngår i beregningsgrunnlaget som om de har studert hele året. Ved økning i studenttallet medfører dette at forholdstallet studiepoeng per student blir litt lavere enn det reelle tallet. Ved nedgang i studenttallet fra, vårsemester til høstsemester, blir forholdstallet studiepoeng per student litt høyere enn det reelle tallet. I perioder med stabilt studenttall gir studiepoeng per student et mer riktig bilde. UiT hadde 837 flere registrerte studenter høsten 2013 enn høsten 2012 og forholdstallet studiepoeng per student blir dermed noe for lavt i Økningen i studenttallet fra 2011 til 2012 gjør at forholdstallet for 2012 også blir lavere enn det reelle tallet. Nedgangen i studiepoengproduksjonen fra 2012 til 2013 må dermed betraktes som reell. 6 Det er kun egenfinansierte studenter som inngår i beregningsgrunnlaget. 38

39 Eksamen Tabell 5.4 viser utviklingen knyttet til skoleeksamener som arrangeres sentralt ved UiT. Eksamener som arrangeres i fakultetenes regi er ikke med i disse tallene. Skriftlig skoleeksamen er fortsatt den vanligste eksamensformen ved UiT. Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Antall skoleeksamensdager Antall emner Totalt antall kandidater Karakterfordeling 2013 Figur 5.3 viser karakterfordelingen ved UiT sammenlignet med karakterfordelingen totalt for alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Kilde: DBH. 39

40 Figur 5.4 viser karakterfordeling lavere grad og figur 5.5 viser karakterfordeling høyere grad. Kilde: DBH. På lavere grad har forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene minket de siste årene. Kunstfak, som har hatt en veldig høy andel av karakteren A, har nå en andel A som ikke skiller seg fra de andre. Karakteren F ved NT-fak har også gått noe ned fra i 2012 til Også på høyere grad er forskjellen i karakterfordelingen mellom fakultetene blitt mindre. Andelen A på høyere grad ved Kunstfak har gått betydelig ned fra 2012 til Strykprosent Tabell 5.5 viser strykprosent ved alle universitetene. Kilde: DBH. Lærested NTNU 11,7 10,0 9,7 10,4 9,8 8,6 8,9 8,7 7,8 7,9 8,4 UMB - - 7,0 7,4 7,2 6,7 6,4 6,7 6,5 7,4 6,8 UiA ,4 8,5 7,8 7,6 7,8 8,3 UiB 9,1 7,8 6,9 5,9 5,4 5,1 4,9 4,8 4,7 5,2 5,3 UiN ,5 8,1 8,2 UiO 8,8 7,5 7,5 7,1 6,8 6,6 6,6 6,7 6,3 6,3 6,4 UiS ,8 10,6 9,3 8,6 7,9 8,5 9,0 9,1 9,5 UiT 10,3 10,0 9,6 9,4 9,5 9,0 8,3 9,3 9,4 8,9 9,1 40

41 Tabell 5.6 viser strykprosent fordelt på fakultetene ved UiT. Kilde: DBH. Fakultet Helsefak 8,7 8,4 10,0 Jurfak 5,8 5,2 4,1 Kunstfak 3,3 4,0 4,3 BFE-fak 12,0 10,8 10,9 HSL-fak 7,6 6,8 6,3 NT-fak 15,1 15,6 13,8 Totalt 9,4 8,9 9, Strykprosent HiF 8,9 10,3 10,8 41

42 Hovedfunn: KAPITTEL 6 Studiekvalitet NOKUTs tilsyn med historisk-filosofiske mastergrader resulterte i at akkrediteringen til Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap skal revideres. Læringsutbyttebeskrivelsene var det kriteriet NOKUT fant flest mangler ved, og for de av UiTs program som var omfattet i tilsynet skal Mastergradsprogram i russlandsstudier og Mastergradsprogram i visuelle kulturstudier følges opp videre av NOKUT. Studiebarometeret viser at 71 % av studentene ved UiT er godt fornøyd med kvaliteten på studiet sitt, mot 77 % på landsbasis. Kravene til pedagogisk basiskompetanse er ikke oppfylt ved flere enheter, og enhetenes oversikt over konkret opplæringsbehov er mangelfull. Studiekvalitet lar seg vanskelig kvantifisere eller illustrere ved bruk av nøkkeltall. Dette kapitlet består derfor i hovedsak av tekstlige statusbeskrivelser. Eksterne programevalueringer og -tilsyn I perioden har NOKUT gjennomført tilsyn med samtlige masterstudier i historisk-filosofiske fag i Norge (til sammen 60 studietilbud ved 10 institusjoner). Tilsynet har resultert i at akkrediteringen til 3 av de 60 studietilbudene skal revideres, hvorav Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap ved UiT er ett av disse. For de øvrige studieprogrammene fra UiT som var omfattet i dette tilsynet, har NOKUT besluttet at Mastergradsprogram i russlandsstudier og Mastergradsprogram i visuelle kulturstudier skal ha videre oppfølging i tilknytning til læringsutbyttebeskrivelsene. For mastergradsprogrammene i Arkeologi, Filosofi, Historie og Kunstvitenskap er tilsynet nå avsluttet. Tilsynet omtales i sin helhet i rapporten Tilsyn med mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag (NOKUT, mai 2014) 7. 7 Se Rapporten Tilsyn med mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag (mai 2014), NOKUTs nettside, %20h%c3%b8yere%20utdanning/2014/Tilsyn_HF_mastergradsstudier_2014.pdf 42

43 Tabell 6.1 viser oversikt over studieprogram som har blitt eksternt evaluert i studieåret Eksterne evalueringer initiert av fakultetene HSL - BA i språk og økonomi - BA i statsvitenskap Eksterne evalueringer initiert av andre aktører Tilsyn med mastergradsprogrammer i historiskfilosofiske fag i regi av NOKUT: - Arkeologi (godkjent vår 2013) - Dokumentasjonsvitenskap (til revidering fra mai 2014) - Filosofi (godkjent vår 2014) - Historie (godkjent vår 2014) - Kunstvitenskap (godkjent vår 2014) - Russlandsstudier (blir fulgt opp i 2014 mht. læringsutbyttebeskrivelse) - Visuelle kulturstudier (blir fulgt opp i 2014 mht. læringsutbyttebeskrivelse) NT - Bachelorprogram i nautikk Læringsutbyttebeskrivelser i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Alle fakultet har rapportert om at de har på plass læringsutbyttebeskrivelser for samtlige studieprogram innen KDs implementeringsfrist. I det nevnte tilsynet fant NOKUT at kun 5 av de 60 studietilbudene hadde læringsutbyttebeskrivelser som var utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Til tross for at institusjonene har hatt anledning til å videreutvikle læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til konkrete innspill fra NOKUT i løpet av tilsynsperioden, er det fremdeles 31 studietilbud hvor kravene fortsatt ikke er tilfredsstilt. NOKUT fant videre at noen fagmiljøer hadde liten kunnskap om NKR, og i noen tilfeller at fagmiljøene i liten grad hadde vært med i utarbeidelsen av læringsutbyttebeskrivelsene. Det er grunn til å tro at dette også kan være tilfelle ved flere enn de av UiTs studieprogram som nå har hatt tilsyn, selv om det både fra KD og det i universitetets kvalitetssystem for utdanningsvirksomhet vektlegges at utforming av læringsutbyttebeskrivelser er en faglig/fagpedagogisk refleksjons- og utviklingsprosess som må være tett forankret i fagmiljøene. NOKUT oppfordrer institusjonene til økt fokus på læringsutbyttebeskrivelsene og NKR, også for studieprogram som ikke var omfattet av tilsynet. Dette ble også anbefalt til fakultetene i siste Utdanningsmelding for UiT. 8 I tillegg til at eksterne aktører kan evaluere UiTs studieprogram (som for eksempel NOKUT), krever UiTs system for kvalitetssikring at fakultetene gjennomfører egeninitierte eksterne evalueringer av sine studieprogram. Ikke alle fakulteter har dette på plass ennå, men har fått gjentatte påminnelser om dette de siste årene. 43

44 Studiebarometeret Studiebarometeret er en ny nettportal som viser studenters oppfatninger om kvalitet i studieprogrammer ved norske universiteter og høgskoler. Her kan studiesøkere, studenter, institusjoner og andre interesserte finne og sammenlikne informasjon om hvordan studentene vurderer kvaliteten på studiet sitt. Dataene bygger på en landsomfattende spørreundersøkelse blant studenter som ble gjennomført første gang høsten Undersøkelsen skal gjennomføres hver høst fremover. Resultatene fra undersøkelsen gir institusjonene verdifull informasjon som kan brukes i studiekvalitetsarbeidet. Det vil blant annet være mulig å identifisere og følge opp forhold studentene er spesielt fornøyd eller misfornøyd med, og å analysere over tid om tiltak som iverksettes gir ønsket effekt. Alle fakulteter ved UiT har fått tilsendt datagrunnlaget og er bedt om å gjennomgå og følge opp dette. Tabell 6.2 gir en kort oppsummering av resultatene fra høsten 2013 Svarprosent 32 % (av spurte studenter) 28% ved UiT Hovedfunn nasjonalt 77 % er fornøyd med kvaliteten på studiene sine, bare 8 % uttrykker misnøye. 81 % opplever studiet sitt som relevant og etterspurt i arbeidslivet. Kun 38 % av studentene er fornøyde med den faglige oppfølgingen de får Ingeniørstudentene er minst fornøyde, mens barnehagelærerstudenter og de som studerer nordisk og historie er mest tilfredse. Studentene oppgir at de bruker i gjennomsnitt 27 timer i uka på studiearbeid. Dette inkluderer både heltids- og deltidsstudenter. Hovedfunn ved UiT Scorer noe dårligere enn snittet på de fleste indikatorene, men jevnt over viser tallene tilfredshet blant studentene. 71 % er fornøyd med kvaliteten på studiene sine, 12 % uttrykker misnøye. Master i rettsvitenskap og bachelor i økonomi og administrasjon er eksempler på studier som kommer spesielt godt ut. Studieprogrammene prosess og gassteknologi (ingeniør; bachelor i psykologi, lærerutdanning trinn 5-10 og bachelor i politikk, økonomi og filosofi er blant studiene som scorer lavere. 44

45 Pedagogisk basiskompetanse På oppdrag fra universitetsdirektøren har Ressurssenteret for undervisning, læring og teknologi (RESULT) gjennomført en kartlegging av behovet for pedagogisk basiskompetanse ved UiT 9. Resultatene forelå våren 2014 og viser at mange fast ansatte ikke har godkjent pedagogisk basiskompetanse 10. Det samme gjelder for vitenskapelig ansatte i midlertidige stillinger. 61 personer er registrert i kvalifiseringsstillinger, og noen av disse er i gang med UiTs program for å oppnå pedagogisk basiskompetanse 11. Kartleggingen viste også at enhetene i varierende grad har oversikt over personalets formelle pedagogiske kompetanse, og ved mange institutter finnes ikke en god oversikt. Det kan på den bakgrunn stilles spørsmål ved hvor konkret og planmessig det arbeides med dette ved enhetene. RESULT peker på at kartleggingen har avdekket noen åpenbare utfordringer - både når det gjelder universitetets kapasitet til å dekke opplæringsbehovet, samt hvilke ansattegrupper som bør prioriteres. Dette må også ses i sammenheng med RESULTS kapasitet til å gi rådgiving/veiledning i øvrig pedagogisk utviklingsarbeid i samsvar med enhetens behov. 9 Arkivref 2014/ Tallmaterialet er ufullstendig 11 Ansatte i kvalifiseringsstillinger skal kunne få tatt Program for pedagogisk basiskompetanse innen tre år etter ansettelse. 45

46 KAPITTEL 7 Doktorgrader Hovedfunn: Antall doktorgradsavtaler ved UiT økte i Økningen gjelder avtaler finansiert over egen budsjettramme og andre finansieringskilder enn Forskningsrådet. UiT er blant universitetene med høyest kvinneandel i inngåtte doktorgradsavtaler. Antall avlagte doktorgrader ved UiT økte i 2013 i forhold til Kvinneandelen er blant de høyeste sammenliknet med andre norske universitetene. Det var i 2013 en betydelig nedgang i prosentandel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere ved UiT. Antall doktorgradsavtaler Tabell 7.1: Antall doktorgradsavtaler ved norske universiteter og HiF for vårsemestrene i , inklusive prosentandel kvinner. Antall doktorgradsavtaler (Prosentandel kvinner) Institusjon: NTNU 2151 (39%) 2300 (39%) 2389 (40%) 2389 (41%) 2325 (43%) UMB 379 (50%) 426 (49%) 445 (51%) 437 (51%) 424 (55%) UiA 102 (43%) 110 (44%) 123 (43%) 142 (41%) 151 (43%) UiB % 1464 (50%) 1472 (50%) 1494 (52%) 1499 (52%) UiN (61%) 113 (61%) 112 (63%) UiO 2704 (56 %) 2815 (56%) 2878 (56%) 3050 (56%) 3040 (56%) UiS 223 (53%) 231 (53%) 235 (53%) 259 (54%) 265 (52%) UiT 664 (56%) 644 (59%) 682 (59%) 649 (60%) 715 (58%) HiF (0%) Samlet 7600 (50%) Kilde: DBH (0%) 7990 (50%) (0%) 8332 (50%) (0%) 8533 (51%) (0%) 8531 (52%) 46

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014 Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret Forklaring til studieprogramtabellen Felt Forklaring semesterregistrerte Totalt antall semesterregistrerte med aktiv studentstatus

Detaljer

Finansiering nye kontrakter - pr. år og kumulativt, mill. NOK

Finansiering nye kontrakter - pr. år og kumulativt, mill. NOK VEDLEGG 2: Statistikk, NTNUs deltakelse i FP7 Merk: FP7 løper i perioden 2007 2014 og er høsten 2013 inne i sin avslutningsfase. Resultater fra de aller fleste utlysninger under FP7 foreligger, men vi

Detaljer

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.

Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013. Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26. Lærested 2009 2010 2011 2012 2013 Endring i % 2012-2013 Søkere totalt (Samordna opptak) Høgskolen i Harstad 1164 1327 1345 1335 1684 +26.14 % Høgskolen i Nesna 661 555 615 960 1210 +26.04 % Høgskolen i

Detaljer

NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning

NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning NØKKELTALL 2014 Forskning og utdanning Om Nøkkeltall 2014 Universitetsstyret besluttet i sak 23/14 Forslag til endringer i regimet for meldinger og styringsinformasjon at det hvert år skal lages en rapport

Detaljer

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007

Det juridiske fakultet Antall. Antall Navn. 2009/10 møtt 2007 Det juridiske fakultet Rettsvitenskap, integrert master 100 127 134 127 Master of Laws in Law of the Sea 10 5 10 Det kunstfaglige fakultet Faglærerutdanning i musikk, bachelor Ikke satt 11 9 8 Fagstudium

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis

Detaljer

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016

Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: Sak 61/15 Opptaksrammer 2016 Vedtakssak Notat fra Studieadministrativ avdeling Notat Til: Universitetets utdanningsutvalg Fra: Studieadministrativ

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25.

ORIENTERINGSSAK. Opptakstallene høsten 2012 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING. Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR UTDANNING ORIENTERINGSSAK Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. oktober 2012 Fra: Avdeling for utdanning Arkivref.: 2012/2637 JJO010/508 Opptakstallene høsten 2012 Universitetsstyret

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.13 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2014) Respondenter: 5737 (47 %) Tabell 1 Snittlønn alle

Detaljer

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Sak: Orienteringssak A Møte: 15. november 2018 Utdanningsdata rapportert til DBH Høst 2018 BAKGRUNN Hvert semester rapporterer

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder

Detaljer

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T NTNU S-sak 36/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet 20.11.14 Saksansvarlig: Berit J. Kjeldstad Saksbehandler: Ken Stebergløkken Arkiv: 2014/17380 Til: Styret Fra: Rektor Om: Opptaksrammer for

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig

Detaljer

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2014/4084 AKJ000 Dato: 08.09.2014 Sak FS-26/2014 SAK FS-26/2014 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1953 Professor 1951 Førsteamanuensis 1947 Professor 1948 Professor 1945 Professor 1949

Detaljer

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012

UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 Fra: Økonomiavdelingen v/gunnar Nordlie Til: Styre Dato: 12. april 2011 Sak nr.: 38/11 Arkiv nr.: 2011/1005 Kopi til: UiAs resultater 2010 - Virkningen på rammen for 2012 UiAs resultatbaserte tildelinger

Detaljer

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret Innhold Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret 2009-2010... 2 Tabell 2: Faglige årsverk fordelt på stillingskategori, studieåret 2009-2010... 3 Tabell 3: Faglige årsverk fordelt

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HSL-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HSL-FAK Innhold Mandat:... 3 Noen overordnende tall:... 4 Forklaring på grafene:... 5 Frafall bachelorprogram ved HSL-fak 29-213... 7 Arkeologi... 8 Barnehagelærerutdanningen Tromsø... 13 Barnehagelærerutdanningen

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved BFE-fak 2009-2013... 6 Akvamedisin... 8 Biologi, klima og miljø (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Mål og resultater 2014

Mål og resultater 2014 Mål og resultater 214 Fakultet for helsefag Andel som gjennomfører på normert tid - HiOA 6 55 5 Resultat 51,4 54,1 52,1 53,3 Mål 52,5 53 53 53 45 45,9 4 35 37 38 38 38 3 32,9 32,3 33,9 25 211 212 213 214

Detaljer

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor

Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Forskerforbundet: Lønnsstatistikk for statlig sektor Tall per 31.12.14 Datagrunnlag: spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer (januar 2015) Respondenter: 6065 (49 %) Tabell 1 Tabell 2 Tabell

Detaljer

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis

Detaljer

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER HøgskoleniSør-Trøndelag Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT 2005-2006 NOEN TABELLER Indikatorer inntakskvalitet Indikator 1-7: tallene er på programnivå Indikator Program for bygg og miljø

Detaljer

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT)

Søkning om opptak til høyere utdanning 2016 - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Søkning om opptak til høyere utdanning - Tall fra tjenesten Samordna opptak (SO) ved Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) Fristen for å søke opptak til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning

Detaljer

RAPPORT OM GJENNOMSTRØMMING I PH.D. STUDIET VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET

RAPPORT OM GJENNOMSTRØMMING I PH.D. STUDIET VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET RAPPORT OM GJENNOMSTRØMMING I PH.D. STUDIET VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Innledning Som et ledd i å måle gjennomstrømmingen i ph.d.-studiet lanserte Kunnskapsdepartementet (KD) i 212 en ny parameter

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer 2008-2011 K. Atakan Viserektor for utdanning Universitetet i Bergen 1 Det er fire kriterier som blir brukt for beregning av resultatbaserte overføringer (RBO)

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø. Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga

Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø. Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga Budsjettarbeid ved Universitetet i Tromsø Reinert Grammeltvedt, Økonomiavdelinga Hovedpunkter: Sentral budsjettfordelingsmodell (fra KD -> Institusjonene) Intern budsjettfordelingsmodell (viderefordeling

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi

Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Tid: Fredag 3.11.17 klokka 11.15 15.00 Sted: Adm A319 Styrerommet, Administrasjonsbygget Saksliste: Sak 22 17 Rapport fra Fokusgruppe Innovasjon og entreprenørskap

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Samisk Født Stilling 1971 Universitetslektor 1955 Førsteamanuensis 1951 Førstelektor 1967 Universitetslektor 1950

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis* 1969 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis 1953 Førsteamanuensis

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ENGELSK, IS, IKL (OG CASTL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ENGELSK, IS, IKL (OG CASTL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ENGELSK, IS, IKL (OG CASTL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1943 Professor 1957 Førsteamanuensis 1954 Universitetslektor 1962 Professor/Prorektor 1945

Detaljer

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012

2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for økonomi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Referanse Dato 2012/1337-KJEHØ 09.03.2012 Utdanningsmelding Institutt for økonomi 1. Generell omtale av

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 63/17 01.06.2017 Dato: 12.05.2017 Arkivsaksnr: 2017/314 Forskningsmelding 2016 Henvisning til bakgrunnsdokumenter Fakultetenes

Detaljer

Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet. Handlingsplan for redusert bruk av midlertidig tilsetting ved Det kunstfaglige fakultet

Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet. Handlingsplan for redusert bruk av midlertidig tilsetting ved Det kunstfaglige fakultet Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2010/6534 Dato: 24.01.14 Saksnr: KF 03-14 KF 03-14 Til: Møtedato: 24.01.14 Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet Handlingsplan for redusert bruk av midlertidig

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Drama og teater... 6 Faglærerutdanning i musikk (ikke komplett datagrunnlag)... 11 Samtidskunst (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1961 Instituttleder 1945 Professor 1954 Førsteamanuensis 1973 Førsteamanuensis* 1947 Universitetslektor

Detaljer

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Styre: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Styresak: 49/ 2014 Møtedato: 09.09.14 Dato: 02.09.2014 Arkivsaksnr: 2014/8254-BGR Orientering om opptak

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008)

Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Karakterrapport for masterutdanninger i økonomi og administrasjon NRØA/AU-sak 6/08 (5. 2. 2008) Høsten 2003 ble det innført en ny nasjonal karakterskala basert på ECTS-systemet, en bokstavskala med 5 trinn

Detaljer

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 219 Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge Vitenskapelig publisering 218 Kjell Ove Jahr 71,3 poeng 744 publikasjoner 21 218 21 218

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) 1948 1955

Detaljer

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015

Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser. Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser Anne Karine Sørskår - Seminar 9. desember 2015 Prosjektgruppe Anna Collard Helén Sophie Haugen Åshild Kise Anne Karine Sørskår (prosjektleder) 2 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009.

Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. 10.05. 2009 Endringer i rapporteringskravene fra 2008 til 2009. Dette dokumentet gir en oversikt over endringer i rapporteringskravene for 2009 i forhold til 2008. Det gjøres oppmerksom på at det kan komme

Detaljer

Handelshøyskolen (HH)

Handelshøyskolen (HH) Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 19 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18 Kjell Ove Jahr Vedlegg 1 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18

Detaljer

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB

Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB 1 of 6 Trivsel og gjennomføring av studiene ved UiB UiB ønsker å kartlegge omfanget av gjennomføring ved institusjonen. Denne spørreundersøkelsen skal hjelpe å finne svar på hva UiB som utdanningsinstitusjon

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SOSIOLOGI

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SOSIOLOGI FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SOSIOLOGI 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte 1. Fast ansatte Født Stilling 1955 Førsteamanuensis 1956 Førsteamanuensis 1960 Professor/Instituttleder 1949 Professor 1952

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved IRS-fak 2009-2013... 6 Arktisk friluftsliv (opprettet i 2013, derfor er det svært lite data tilgjengelig)...

Detaljer

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no.

1 Tallene er hentet fra www.samordnaopptak.no. Samordna opptak 2015: Spansk og tysk fortsetter å øke, fransk og mindre underviste språk går ned Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2015 Samordna opptak (SO) 1 har publisert søkertallene

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Telemedicine and e- health, Technology, Tromsø (M- TELEMED, TLM11)

Navn studieprogram/retning: Telemedicine and e- health, Technology, Tromsø (M- TELEMED, TLM11) Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT UNIVERSITETET I TROMSØ UIT FAKULTET FOR BIOVITENSKAP, FISKERI OG ØKONOMI Sak FS-BFE 31-12 Til: Fakultetsstyret ved BFE Møtedato: 27.9.212 Arkivreferanse: 212/4553 MSA/ BFEs studieprogram; forslag til dimensjonering,

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte IS Født Stilling 1944 Førsteamanuensis Ansatte med dobbel tilhørighet IS/CASTL 1965 Professor* 1968 Professor*

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE 2010 Virksomhetsmål 1.1 Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Virksomhetsmål 1.2 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent per

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Verdensledende kunnskapsmiljøer Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Vedlegg 5 - Spørreskjema

Vedlegg 5 - Spørreskjema Vedlegg 5 - Spørreskjema Introside: Din mening er viktig! HiST har som mål å skape en god faglig og sosial studiestart for alle våre studenter. Arbeidet med å sikre kvalitet i utdanningen ved HiST er forankret

Detaljer

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk

Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Utdanningsmelding for 2015 Institutt for sammenliknende politikk Brev fra fakultetet mottatt 22. januar 2016 ber om utdanningsmelding for 2015 og oppgir seks tema det skal gis tilbakemelding på. Samtidig

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fak.sak: 26/2010 Sak nr.: 2010/7830 Møte: 14.09.10 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010 Denne

Detaljer

Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS)

Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS) Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 19 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18 Kjell Ove Jahr Vedlegg 3 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved Helse-fak 2009-2013... 6 Bioingeniør... 8 Biomedisin... 13 Ergoterapi (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Masterprogram i barnevern, del- og heltid.

Navn studieprogram/retning: Masterprogram i barnevern, del- og heltid. Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per 01.10.2015 fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte årsverk.

Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per 01.10.2015 fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte årsverk. KHIB og GA, bakgrunnsdata (Alle data fra DBH) Del 1 Stillinger: Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per 01.10.2015 fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret, dekanat og PMR Dato: 08.02.16 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter

Detaljer

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009

Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 Arbeidsplan for NRØA: Høst 2007 - Høst 2011, Vedtatt av NRØA 02.04.08. Ajourført januar 2009 I reglementet for UHRs fagstrategiske enheter, vedtatt av Universitets- og høgskolerådets styre den 17. oktober

Detaljer

SAK FS-22/2015. Oppfølging av Forsknings- og utdanningsmelding for 2014

SAK FS-22/2015. Oppfølging av Forsknings- og utdanningsmelding for 2014 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2015/3029 AKJ000 Dato: 27.10.2015 SAK FS-22/2015 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 512.1 Fak.sak: 4/2009 Sak nr.: 2009/9059 Møte: 22.09.2009 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

Veileder DBH data. Det helsevitenskapelige fakultet Oppdatert

Veileder DBH data. Det helsevitenskapelige fakultet Oppdatert Veileder DBH data Det helsevitenskapelige fakultet Oppdatert 26.09.2017 Innholdsfortegnelse 1 Grunnlag budsjettfordeling... 1 1.1 Åpen ramme... 1 1.1.1 Studiepoengproduksjon... 1 1.1.2 Kandidatproduksjon...

Detaljer

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge

Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet

Detaljer

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette?

Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tettere samarbeid mellom næringen og utdanningsinstitusjoner - hva gjør vi for å imøtekomme dette? Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Intro Institutt for

Detaljer

Med kunnskap bygger vi landsdelen

Med kunnskap bygger vi landsdelen Med kunnskap bygger vi landsdelen Wenche Jakobsen Prorektor for utdanning 01.11.2016 Tromskonferansen Foto: Stig Brøndbo, UiT UiT Norges arktiske universitet 2 3 Universitetsdirektør Administrasjon Universitetsstyret

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

OPPTAK HSL-FAKULTETET:

OPPTAK HSL-FAKULTETET: OPPTAK 2007-2010 HSL-FAKULTETET: Definisjon: (DBH) Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogrammer på alle studienivåer, unntatt doktorgradsprogrammer. Studenten har godtatt

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS )

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS ) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS ) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førsteamanuensis 1962 Førsteamanuensis 1956 Førstelektor*

Detaljer

NMBUs målstruktur

NMBUs målstruktur NMBUs målstruktur Oppbygging av en målstruktur Stortinget har fastsatt sektormål for U H-sektoren Hver institusjon har virksomhetsmål innenfor hver sektor. Virksomhetsmålene skal profilere institusjonene

Detaljer

Forskningsadministrativt forum

Forskningsadministrativt forum Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Arkivref: 2016/4001 GLA002 Dato: 15.6.2016 MØTENOTAT Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 15. juni 2016 Til stede: Forfall: Forskningsadministrativt forum

Detaljer