Miljøtilstand i vassdrag i Nordland

Transkript

1 Miljøtilstand i vassdrag i Nordland Undersøkelser fra årene før 2001 Rapport 3/01 FYLKESMANNEN I NORDLAND MILJØVERNAVDELINGEN

2 Forsidebilde: Tatt mot Luktvann i Herring/Fusta vassdraget i Fotograf: Arne Hammersland. 2

3 Fylkesmannen i Nordland 8002 Bodø Besøksadresse: Statens Hus, Moloveien 10 Telefon: Telefax: Hjemmesider kommer: Argus Miljø AS Postboks Bodø Besøksadresse: Nordland Marine Utviklingssenter Telefon: Hjemmeside: Utførende institusjon: Fylkesmannen i Nordland Miljøvernavdelingen Oppdragstaker: Argus Miljø AS Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Forfattere: Torgeir Fahle Roger Johansen Kontaktperson: Roger Johansen Kontaktperson: Torgeir Fahle Prosjektet er finansiert av: Statens forurensningstilsyn og Fylkesmannen i Nordland År: 2001 Sidetall: rjo@fm-no.stat.no argus@argusmiljo.no Rapporten omfatter: Alle kommuner utenom Træna,Værøy og Røst ISBN-nummer: Norsk Tittel: Miljøtilstand i vassdrag i Nordland undersøkelser utført før 2001 English title: Environmental conditions of freshwater systems in Nordland investigations carried out before 2001 Sammendrag: Fylkesmannen i Nordland har gjennom dette arbeidet forsøkt å gi en samlet oversikt over gjennomførte undersøkelser av miljøtilstand i vassdrag i Nordland før Rapporten omfatter nasjonale, fylkesvise og lokale kartlegginger. Aktuelle forurensningstyper er bl.a. overgjødsling, organisk stoff, kloakk, miljøgifter og forsuring. Resultatene er kort referert, og i de fleste tilfeller vurdert opp imot SFT sitt klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann. Denne rapporten kan derimot ikke erstatte orginalrapportene, som er mer detaljert i forhold til lokale forhold. Generelt er fylket lite påvirket av langtransporterte forurensninger. Lokalt er det eventuelt påvirkning fra landbruk og gruvedrift som har vært avgjørende for vannkvaliteten. Summary: This report is a summary of the investigations and monitoring carried out on freshwater systems in the region of the County governor of Nordland. Generally, the lakes and rivers have a good water quality. Locally, pollution from agriculture and mining have caused poor environmental conditions in some areas. Emneord: Miljøtilstand Vannkvalitet Vassdragsovervåkning Forurensning Subject words: Environmental conditions Water quality Freshwater monitoring Pollution 3

4 4

5 Innhold MILJØTILSTAND I VASSDRAG I NORDLAND... 1 INNHOLD INNLEDNING FORMÅL ULIKE TYPER OVERVÅKNING OG KARTLEGGING Oversikt METODIKK/OPPBYGNING AV RAPPORTEN KLASSIFISERING AV MILJØKVALITET I FERSKVANN Statens forurensningstilsyn sitt klassefiseringsystem Fosfor/ Nitrogen, hensyn å ta ved klassifisering Groesamfunn som grunnlag for klassifisering Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) DE ENKELTE KOMMUNER ANDØY KOMMUNE Innledning Nordmelavassdraget Roksdalsvassdraget (Ånesvassdraget),Rundvatn, Storvatnet og Finnsætervatn Undersøkelser av anadrom fisk i Andøy kommune ØKSNES KOMMUNE Innledning Undersøkelser av anadrom laksefisk i Øksnes kommune SORTLAND KOMMUNE Innledning Undersøkelser av anadrom laksefisk i Sortland kommune BØ KOMMUNE Innledning Straumevassdraget Andre undersøkte vann og vassdrag i Bø kommune Undersøkelser av anadrom laksefisk i Bø kommune HADSEL KOMMUNE Innledning Gryttingvassdraget Undersøkelser av anadrom laksefisk i Hadsel kommune VÅGAN KOMMUNE Innledning Undersøkelser av anadrom laksefisk i Vågan kommune VESTVÅGØY KOMMUNE Innledning Farstad og Lilandsvassdraget Skotnesvassdraget FLAKSTAD KOMMUNE Innledning Vareidelva MOSKENES KOMMUNE

6 Innledning LØDINGEN KOMMUNE Innledning TJELDSUND KOMMUNE Innledning EVENES KOMMUNE Innledning Tårstadvassdraget Andre undersøkelser i Evenes kommune NARVIK KOMMUNE Innledning Elvegårdselv (Skjoma), Prestjordelv og Lakselva (Beisfjord) Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Narvik kommune BALLANGEN KOMMUNE Innledning Forsavassdraget/ Børselv Ågavassdraget Storpålvatn og Leirpollvatn Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Ballangen kommune TYSFJORD KOMMUNE Innledning Varpavassdraget/ Kjerrvatn og Torpelvatn Storråelva og Storbotnelva Austerdalselva/ Gammelofvatn, Koppvatnet, Fonnvatnet, Ø.Langvatn, Hivstenjavri og HOH Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Tysfjord kommune HAMARØY KOMMUNE Innledning Lilands- og Steinslandsvassdraget Sandnesvatnet, Storvatn, Kilevatn og HOH Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Hamarøy kommune STEIGEN KOMMUNE Innledning Laksåelva, Åsjordelva og Skjelvarelva Breiddalsvatn, Synstelvvatn og HOH 281 (navnløst vatn) Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Steigen kommune SØRFOLD KOMMUNE Innledning Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Sørfold kommune BODØ KOMMUNE Innledning Bodøgårdselva, Futelva og Fjærevassdraget Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Bodø kommune FAUSKE KOMMUNE Innledning Sulitjelmavassdraget Andre undersøkelser i Fauske kommune SALTDAL KOMMUNE Innledning Saltdalselva m/ Kjemåvatn

7 Fiskløysvatn, HOH 725, Solvågvatnet, HOH 757, Store Rosna og Ø. Sølvbakkvatn Undersøkelser av anadrom fisk i Saltdal kommune SKJERSTAD KOMMUNE Innledning Lakselva i Misvær Storoksvatnet, HOH 162 og HOH Undersøkelser av anadrom fisk i Skjerstad kommune BEIARN KOMMUNE Innledning Undersøkelser av anadrom fisk i Beiarn kommune GILDESKÅL KOMMUNE Innledning Undersøkelser av anadrom fisk i Gildeskål kommune MELØY KOMMUNE Innledning Spildervassdraget Reipåga Storglomvatn, Holmvatn, Fykanvatn, Ågvatn, Grønåsvatnet, Markvatnet og Spilderdalsvatn Undersøkelser av anadrom fisk i Meløy kommune RØDØY KOMMUNE Innledning Segeråga Gjervalvatnet, HOH 662 og Storevatnet Undersøkelser av anadrom fisk i Rødøy kommune LURØY KOMMUNE Innledning Undersøkelser av anadrom fisk i Lurøy kommune RANA KOMMUNE Innledning Ranavassdraget Tverråga Flostrandvassdraget, Gråvatn, HOH 1034, HOH 695, HOH 752, Steinbekktjønna, Storeblerekvatnet, Anfiskvatnet, St.Raudvatnet, Svartvatnet og Gåstjønna Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Rana kommune HEMNES KOMMUNE Innledning Røssåga Moldåga/ Røssåga, Kjøkkenbukta og Store og Lille Bleikvatn (Bleikvassli Gruber) Røssvatnet Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Hemnes kommune VEFSN KOMMUNE Innledning Vefsnavassdraget Herring/ Fustavassdraget Drevjavassdraget

8 Ø.Sørvatn, Røssvatn, Fustvatnet, Drevatnet, HOH 444, HOH 821, HOH 864, og Kottjønna Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Vefsn kommune LEIRFJORD KOMMUNE Innledning Leirelva, Raneelva og Bardalselva Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Leirfjord kommune DØNNA Innledning Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Dønna kommune ALSTADHAUG KOMMUNE Innledning Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Alstahaug kommune VEGA KOMMUNE Innledning Fersetvassdraget med Floavatnet og Fersetvatnet Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Vega kommune BRØNNØY KOMMUNE Innledning Sausvassdraget Tilremsvatnet, Mosvatnet og Salhusvatnet Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Brønnøy kommune GRANE KOMMUNE Innledning Litle Holmvatn, Sivtjønna, Store Majavatnet, Sørtjønna og Elgviddvatnet HATTFJELLDAL KOMMUNE Innledning Sirijordelva og Elsvasselva Fisklausvatnet, HOH 785, HOH 822, Røssvatnet og Unkervatnet SØMNA KOMMUNE Innledning Grøttemsvassdraget, Daleelva og Røyrmarkselva Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Sømna kommune BINDAL KOMMUNE Innledning Terråkelva; Åelva, HOH 674 og Myrmarkvatnet Undersøkelser av Anadrom laksefisk i Bindal kommune REFERANSER

9 1. Innledning 1.1. FORMÅL Denne samlerapporten for overvåkning av vann og vassdrag i Nordland har som formål å gi en systematisk oversikt over det som er utført av vannkvalitetsundersøkelser og prøvetakninger i ferskvann i fylket. Rapporten vil på ingen måte erstatte verdien av originalrapportene, og for å kunne gå inn i de ulike problemstillingene og konklusjonene som er trukket, er det nødvendig å studere resultatene i den sammenheng som de var publiserte. Konklusjonene i denne rapporten må derfor bare bli vurdert som en pekepinn på hva de ulike undersøkelsene har avklart. Rapporten skal først og fremst brukes til å gi oversikt over hva som er utført (og ikke utført) og hvor dette er publisert. Bak i rapporten finnes en fullstendig litteraturliste ULIKE TYPER OVERVÅKNING OG KARTLEGGING Oversikt Ofte er formålet og bakgrunnen for de ulike undersøkelsene som er utført svært ulike. Grovt sett kan man dele de ulike prosjektene i tre ulike hovedkategorier som er gitt i oversikten nedenfor. I tillegg finnes en del mindre omfattende prøveserier som kommer frem på den kommunevise sammenstillingen. Ikke alle resultatene er publisert i egne rapporter eller notat. I litteraturlisten har em forsøkt å oppgi hvor de ulike data eventuelt er oppbevart. Landsomfattende/nasjonale kartlegginger Overvåkning av langtransporterte luftforurensninger Sur nedbørs effekt på skog og fisk SNSF , NIVA/SFT 1000-sjøar 1986, NIVA/SFT 100-sjøer , NIVA/SFT 200-sjøer 1995,NIVA/SFT Regional innsjøundersøkelse 1995, NIVA/SFT Overvåkningselver, NIVA/SFT Kjemisk overvåkning av norske elver- Elveserien, NINA/DN Tungmetall i innsjøer, SFT/SN/NIVA og 1996 NIVA/SFT Landsomfattende trofiundersøkelse , NIVA/SFT JOVA-overvåkning av jorbrukspåvirkede innsjøer 1999 Fylkeskartlegginger Vassdragsovervåkning 1989, 1990, rapport 5/90, Fylkesmannen i Nordland Vassdragsovervåkning Plantenæringstoffer og blågrønnalger i nordnorske innsjøer, 1991, Fylkesmannen i Nordland Vassdragsovervåkning Resultater 1994, 1994, Fylkesmannen i Nordland Forsuringsundersøkelse- Nordre Nordland 1991 Større lokale undersøkelser Straumevassdraget Farstad og Lilandsvassdragene Langmovatn Elsvasselva og Sisjordelva 9

10 Tabell A. Oversikt over parametre og parametergrupper som er brukt. Kategori Parameter Vannkjemi Oksygen (fysiske egenskaper) Totalt fosfor (Tot-P) Totalt nitrogen (Tot-N) Kjemisk oksygenforbruk (KOF) Nitrat Fargetall Siktedyp Turbiditet Humus ph Alkalitet Jern Mangan Planteplankton Artsammensetning, særlig m.t.p giftproduserende blågrønnalger Bakteriologi Groe Zooplankton Sedimentprøver Termostabile koliforme bakterier (TKB) Primærprodusenter Alger Blågrønnalger Moser Nedbrytere Bakterier Sopp Konsumenter Enkle fastsittende dyr, for eksempel cilliater, fargeløse flagellater, svamper Artssammensetning Kornfordeling Organisk nitrogen Organisk karbon Diverse tungmetaller 10

11 1.3. METODIKK/OPPBYGNING AV RAPPORTEN Rapporten er bygd opp ved at hver kommune får sitt kapitel, kommuner hvor det ikke er utført vannkjemiske undersøkelser er ikke tatt med. For hvert kapittel er det lagd en tabell som gir oversikt over de ulike undersøkelsene/prøvetakningene i kommunen. Tabellen inneholder opplysninger om lokaliteten, hvilke målinger som er gjort og en litteratur referanse. Deretter blir resultatene og konklusjonene fra de ulike lokalitetene presentert. En fullstendig litteraturliste er gitt bakerst i rapporten. De ulike undersøkelsene har hatt forskjellige formål, omfang og datakvaliteten kan variere mye. Noen vassdrag er undersøkt flere ganger og grunnlaget for å karakterisere tilstanden er rimelig god. I andre vassdrag er det bare tatt sporadiske prøver, noe som er altfor spinkelt til å gjøre en tilstandsvurdering. Ulike undersøkelser i det samme vassdraget eller innsjø kan ha hatt ulike formål og kan gi motstridende resultat. De naturlige forhold, spesielt i rennende vann, varierer mye og er sterkt påvirket av ytre forhold som vannstand, nedbør og årstider. Alt dette gjør det ofte svært vanskelig å vurdere eventuelt trekke konklusjoner ut i fra det materiale som er tilgjengelig. Ved presentasjonen av de ulike data har man prøvd å bruke SFT sitt klassefiseringsystem (se punkt 1.4). Det er i tillegg mange tilfeller der omfanget av undersøkelsene ikke er tilstrekkelig for å fastslå tilstanden så sikkert som klassifiseringssystemet legger opp til. Referanser til tilstandsklassene blir derfor mer å oppfatte som en presentasjon av hvor enkeltmålingene ligger i forhold til klassefiseringssystemet enn å fastslå hvilken tilstand området faktisk har KLASSIFISERING AV MILJØKVALITET I FERSKVANN Statens forurensningstilsyn sitt klassefiseringsystem På oppdrag fra SFT har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) utarbeidet et klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann. Gjeldende versjon av systemet ble utgitt i 1997 i SFT-veileder 97:04 (Andersen et al 1997). Hensikten med klassifiseringssystemet er å ha et ensartet verktøy av miljøtilstanden og utviklingen i ulike typer vannforekomster. Systemet er grovt sett delt i to: Klassifisering av tilstand for ulike påvirkningstyper og klassifisering av egnethet for ulike brukerinteresser. 11

12 Tabell B. Oppbygging av klassifiseringssystem for miljøkvalitet Tilstand Egnethet Næringsalt, organisk stoff, forsurende stoff, partikler, tarmbakterier Miljøgifter Råvannsforsyning, fritidsfiske, jordvanning, akvakultur, bading/rekreasjon I- Meget god I- Ubetydelig forurenset 1= Godt egnet II- God II- Moderat forurenset 2= Egnet III- Mindre god III- Markert forurenset 3= Mindre egnet IV- Dårlig IV-Sterkt forurenset 4= Ikke egnet V- Svært dårlig V- Meget sterkt forurenset Miljøtilstanden er avhengig både av naturgitte forhold og menneskelig påvirkning, og viser hvordan miljøkvaliteten faktisk er. Klassifisering av tilstand er basert på målte verdier av ulike parametre. I tabell er disse satt opp. Klassifisering av egnethet tar utgangspunkt i de samme parameterene, men med et utvalg som er tilpasset de krav til vannkvalitet de ulike bruker interessene stiller. Tabell C. Skjematisk oversikt over se seks virkningstypene brukt i klassifisering av tilstand, me d nøkkelparametre og støtteparametre. Nøkkelparametre er vist i kursiv. Næringssalt Organisk stoff Forsurende Miljøgifter Partikler Tarmbakterier stoff Totalt fosfor Klorofyll a Siktedyp Primærprod. Total nitrogen Alkalitet ph Turbiditet Suspendert stoff Siktedyp Termotolerante koliforme bakterier TOC Fargetall Oksygen Siktedyp KOFmn Jern Mangan Kopper Sink Kadmium Bly Nikkel Krom Kvikksølv Fosfor/ Nitrogen, hensyn å ta ved klassifisering Fosfor og nitrogen har ofte en linjær sammenheng ved utslipp av næringssalter. Ved bruk av klassifiseringssystemet til SFT ønsket man derfor å tilpasse tilstandsklassene slik at disse er mest mulig samstemt for fosfor og nitrogen. SFT skulle i 1997 revidere sitt klassifiseringssystem, og i denne forbindelse kom NIVA med en del innspill om nye grenseverdier for tilstandsklassene (Faafeng 1997). I denne rapporten ble det påpekt en del forskjeller mellom Sør og Nord-Norge, når det gjaldt tilførsel av atmosfærisk nitrogen. De mente at siden naturtilstanden av nitrogen var lavere i Nord Norge burde det utarbeides egne klassifiseringsgrenser for Nord og Sør-Norge. Derfor ble det i rapporten (Faafeng 1997), utarbeidet grenseverdier for nitrogen i Nord-Norge som lå under grensene fra SFT veilederen i 1992, mens de foreslåtte endringene for Sør-Norge lå over 1992 verdiene. Men SFT ønsket et enkelt klassifiseringssystem med grenseverdier gjeldende for hele landet, slik at når den reviderte SFT-veilederen (Andersen, Bratli et al. 1997) kom i 1997 var nitrogen verdiene justert etter anbefalingene i Sør-Norge d.v.s. oppover. Dette gir seg rent praktisk utslag i at fosfor og nitrogen ofte havner i forskjellige tilstandsklasser ved undersøkelser i Nord-Norge. En skal derfor være spesielt oppmerksom på forholdet fosfor/ nitrogen i Nord-Norge, og være klar over at mens fosfor er et nøkkelparameter er nitrogen kun et støtteparameter m.h.p. tilstandsklassifisering. 12

13 Groesamfunn som grunnlag for klassifisering Groe er i denne sammenheng en fellesbenevnelse for organismesamfunn festet til elvebunnen eller annet underlag, eller med naturlig tilhold nær elvebunnen, for eksempel blant andre groeorganismer. Groeprøver kan si mye om tilstanden i vannforekomsten ved ulike påvirkninger, slik som næringsalt, organisk stoff, miljøgifter, forsuring, vassdragsreguleringer og partikler. Groesamfunn er bundet til plassen der den vokser, og vil derfor avspeile summen av miljøfaktorene sin virkning på en annen måte enn for eksempel fysiske/kjemiske målinger. SFT sitt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann bruker foreløpig ikke groeprøver som grunnlag for å klassifisere tilstand. NIVA har utarbeidet et system også for denne parameteren og det vil sannsynligvis bli tatt inn i SFT sitt klassifiseringssystem på sikt. NIVA benytter samme klasseinndelinger som SFT. Systemet er nærmere skildret i (Lindstrøm E-A. 1996) I ulike undersøkelser som blir referert i denne rapporten er NIVA sitt system brukt for å klassifisere tilstand ut fra groeprøver Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) En parameter som er brukt i rapporten er Syrenøytralisetende kapasitet- ANC (Acid Neutralizing Capasity). Det er ikke laget klassegrenser for denne parameteren. ANC er definert som: en løsning sin evne til å nøytralisere tilførsler av sterke syrer. ANC blir regnet ut på grunnlag av differansen mellom målte konsentrasjoner av basekationer og anioner av sterke syrer. Fordelen med ANC er at parameteren i tillegg til de forsurende elementene også tar hensyn til innhold av toksiske komponenter. Se (Henriksen et al. 1996) for mer omtale av ANC. ANC er mest brukt til å beregne tålegrenser for forsuring. En tålegrense er et mål for tilførsel av forurensninger som ut fra det vi vet i dag ikke fører til skadelige effekter på følsomme komponenter i økosystemet, slik som reduserte fiskebestander /fiskedød og skogskader/skogsdød (Henriksen et al. 1996) Lave ANC verdier betyr at vannforekomsten tåler små tilførsler av sterke syrer før skader på organismer vil kunne oppstå. I Norge (og Norden) er det hittil brukt en standard kritisk verdi på 20 ekv/l som utrykk for tålegrense for forsuring. Mange områder kan imidlertid naturlig ha lavere ANC- verdier enn dette, avhengig av berggrunn og nedbørsmengder. Dersom det er lite syre i nedbøren, vil det i slike områder vanligvis ikke være skader på fiskebestander selv om ANC ligger under 20 ekv/l. Ved økt tilførsel av syrer vil det derimot raskt oppstå skader. 13

14 14

15 15 2. De enkelte kommuner Rana Bodø Steigen Meløy Rødøy Vega Vefsn Narvik Saltdal Grane Røst Vågan Bindal Hattfjelldal Sørfold Brønnøy Tysfjord Lurøy Andøy Bø Værøy Hemnes Beiarn Fauske Herøy Hadsel Gildeskål Vestvågøy Sortland Ballangen Øksnes Sømna Træna Moskenes Leirfjord Nesna Alstahaug Evenes Hamarøy Dønna Lødingen Vevelstad Flakstad Skjerstad Tjeldsund

16 16

17 2.1. ANDØY KOMMUNE Nordmela Nordmelavassdraget Myre Nøss Roksdalsvassdraget Å Bø km Figur 1. Kart over aktuelle vann og vassdrag i Andøy kommune Innledning Andøy kommune har mange små og mellomstore innsjøer/vann, og vassdrag. Men de fleste er ikke undersøkt med tanke på miljøkartlegging/vannkjemi. Tabellen nedenfor gir oversikt over kjente undersøkelser. I tillegg finnes det en oversikt over undersøkelser av anadrom laksefisk i Andøy kommune. 17

18 Tabell 1. Oversikt over ferskvannsundersøkelser i Andøy kommune K= Kjemi P= Planteplankton B= Bakteriologi G= Groe Z= Zooplankton E= Evertebrater S= Sedimentprøve Vassdrag Utført Referanse Parameter K P B G Z E S Nordmelavassdraget (Hamarsland og Nagy 1989) (Hamarsland og Nagy 1990) Roksdalsvassdraget (Løvhøiden 1993) (Ånesvassdraget) Rundvatn 1995 (Skjelkvåle et al 1997) Storvatnet (Hamarsland, 1993) (Skjelkvåle et al. 1997) Langvatnet 1991 (Hamarsland, 1993) Finnsætervatn (Skjelkvåle al 1997) (Rognerud et al 1990) (Hamarsland, 1993) (Skjelkvåle, 1997) 18

19 Nordmelavassdraget Figur 2. Kart fra Nordmelavassdraget med prøvestasjoner i 1988 (Hamarsland og Nagy 1989) 19

20 Figur 3. Kart fra Nordmelavassdraget med prøvestasjoner i 1989 (Hamarsland og Nagy 1990). I 1988 utførte fylkesmannen i Nordland en undersøkelse av 25 vassdrag i Nordland (Hamarsland og Nagy 1989). Blant disse var Nordmelavassdraget som ligger på vestsiden av Andøya i Andøy kommune i Vesterålen. Undersøkelsen av Nordmelavassdraget omfatter Melavatn, Nøssdalsvatn og Finnkongdalsvannene. Vassdraget er ikke regulert, Nøssvatn fungerer som drikkevannskilde for Nordmela. Vassdraget var lite påvirket av forurensning men 20 husstander hadde kloakkutløp i Melavatn og det var en del utslipp i forbindelse med to gårder lenger opp i vassdraget (silosaft). 20

21 I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 2. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser i Stormelavassdraget i Andøy kommune i 1988 (Hamarsland og Nagy 1989). Tot- P Tot-N KOF TURB ph Farge TS-Koli g P/L µg N/L mg O/L FTU mg Pt/L St. MEL-1 19, ,075 1,25 6, , ,75 St. MEL-2 30, ,25 6,25 1,795 7, ,65 1,5 St. MEL-3 9, ,25 2,65 0,46 6, ,75 0 St. MEL-A 75,3 256,5 7,65 0,6 6,645 70,25 40,5 St. MEL-B 5, ,7 0,215 6,865 17,5 1 St. MEL-C 4,35 129,5 3,35 0,2 6, ,75 4 I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 3. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser i Stormelavassdraget i Andøy kommune i 1989 (Hamarsland og Nagy 1990). Tot- P Tot-N KOF TURB ph Farge TS-Koli g P/L µg N/L mg O/L FTU mg Pt/L St. MEL-1 31,1 285,0 7,8 2,60 6,59 23,7 36 St. MEL-2 23,6 279,8 6,2 2,50 6,81 16,6 4 St. MEL-3 10,8 85,5 3,2 0,38 6,93 8,6 2 St. MEL-A 41,2 121,1 5,6 0,54 6,47 20,4 9 Da det var gått 13 år fra undersøkelsen var utført til denne rapporten ble skrevet, ble Landbrukskontoret i Andøy kontaktet for å få opplysninger om hvilken drift det var på de to gårdene i vassdraget. Landbrukskontoret kunne opplyse at det nå ikke var noen drift på de aktuelle gårdene. I tillegg ble teknisk etat i Andøy kommune kontaktet, de hadde ikke informasjon om at de 20 husstandene som kloakkutløp i Melavatn hadde gjort noen forandringer på kloakknettet. Men det aktuelle kloakknettet skulle oppjusteres i En kan derfor anta at det har skjedd en viss forbedring i de vannkjemiske forholdene i vassdraget, spesielt ph, tot-p fargetall og innhold av organisk materiale er forventet å ha forandret seg som følge av den nedlagte driften av de to gårdene. Men dette må undersøkes nærmere for å kunne dokumenteres Roksdalsvassdraget (Ånesvassdraget),Rundvatn, Storvatnet og Finnsætervatn Miljøvernmyndighetene i Norge Sverige og Finland gikk i 1993 inn for å utføre en regional innsjøundersøkelse i alle de tre nordiske land på samme tid. Høsten 1995 ble undersøkelsen utført og omfattet 1500 sjøer i Norge, av disse var 76 fra Nordland fylke og 2 fra Andøy kommune: Rundtvatn, Storvatnet og Finnsætervatn (Skjelkvåle et al 1997). Undersøkelsen var kun en vannkjemisk undersøkelse der bare en vannprøve ble tatt i utløpsposen av vannet. I tillegg ble Finnsætervatn undersøkt i 1988 i forbindelse med en landsomfattende undersøkelse av tungmetaller i innsjø-sedimenter og kvikksølv i fisk (Rognerud og Fjeld 1990) I 1991 gjennomførte Fylkesmannen i Nordland en undersøkelse i 21

22 nordre Nordland for å vurdere sårbarheten til innsjøene i regionen med tanke på sur nedbør (Hamarsland, 1993) I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 4. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser i Roksdalsvassdraget (gj. snitt. verdier) (Løvhøiden 1993), Rundvatn og Storvatnet i Andøy kommune i 1995 (Skjelkvåle et al 1997). Tot- P g P/L Tot- N g N/L TOC mg C/L ph Turbiditet FTU Fargetall mg Pt /l Roksdalsvassdraget 6,61 0,48 31 (Ånesdassdraget) Rundvatn ,4 6,40 Storvatnet ,8 6,80 Finnsætervatn <1 53 0,2 6,47 Storvatnet og Finnsætervatn viste gode forhold i Rundvatn viste litt lave ph verdier dette kommer mest sannsynlig av den sure bergrunnen i området. Roksdalsvassdraget (Ånesvassdraget) viste høye fargetallsverdier, dette kommer av at østsiden av Andøy der vassdraget renner igjennom domineres av store myrområder og vassdraget er betydelig humus-påvirket. 22

23 Undersøkelser av anadrom fisk i Andøy kommune Tabell 5. Referanser på undersøkelser av Anadrom laksefisk i Andøy kommune. Vassdrag Referanser Bleikvassdraget (Sæter 1991; Hjelseng og Nagy 1994; Halvorsen et al 1998) Buksnesvassdraget (Berg 1964; Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen 1993; Dervo og Aas 1996; Dervo 1997; Halvorsen et al 1998) Grindelva (Karlsen og Sæter 1992) Gårdselvvassdraget (Berg 1964; Nilssen 1992; Halvorsen 1993; Nilssen 1993; Lund 1998; Fiske og Lund 1999) Kobbedalselva (Karlsen og Sæter 1992) Litledalsvass. Lovik (Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Litledalsvass. Skardstein (Jørgensen 2000) Melavassdraget (Bergersen 1984; Sommerseth 1984; Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen og Halvorsen 1996) Norddalsvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen 2000) Nøssvassdraget (Nilssen 1992; Nilssen 1993; Halvorsen et al 1998) Rokstad/Ånesvassdraget (Kristoffersen 1984; Koksvik et al. 1990; Nilssen 1992; Halvorsen 1993; Nilssen 1993; Halvorsen 1996; Halvorsen 1996; Moen og Nilsen 1996; Lund 1998; Fiske og Lund 1999; Fiske et al. 2000) Skogvollvassdraget (Berg 1964; Halvorsen 1993) Stavevassdraget (Nilssen 1992; Nilssen 1993; Jørgensen og Halvorsen 1996) Steinsvassdraget (Sæter 1995; Jørgensen og Halvorsen 1996) Stokkvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen 2000) Storelva, Lovik (Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen 1996) Storvatnvass. Skardstein (Jørgensen 2000) Toftenvassdraget (Berg 1964; Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Åseelva (Nilssen 1992; Halvorsen 1997; Nilssen 1997) Forfjordelva (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1993; Halvorsen 1996) 23

24 24

25 2.2. ØKSNES KOMMUNE Innledning Øksnes kommune har mange vann og vassdrag men disse er enten lite kartlagt eller ikke kartlagt i det hele tatt. Alsvågvatnet er med i en landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer, første fase av undersøkelsen var Det er kun tatt noen få kjemiske parametre i undersøkelsen (Faafeng og Oredalen 1999). Øvrevatnet, Øvre Nyksundvatn, Lembakkvatnet og Finnbågvatnet er tatt med i en forsurningsundersøkelse for nordre Nordland, gjennomført i 1991 av Fylkesmannen i Nordland (Hamarsland 1993). Tabell 1. Oversikt over ferskvannsundersøkelser i Øksnes kommune. K= Kjemi P= Planteplankton B= Bakteriologi G= Groe Z= Zooplankton E= Evertebrater S= Sedimentprøve Vassdrag Utført Referanse Parameter K P B G Z E S Alsvågvatnet (Faafeng og Oredalen 1999) Finnbågvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Øvrevatnet 1991 (Hamarsland 1993) Lembakkvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Øvre Nyksundvatn 1991 (Hamarsland 1993) I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 2. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser i Alsvågvatnet i (Faafeng og Oredalen 1999). Og Øvrevatnet, Øvre Nyksundvatn, Le mbakkvatnet og Finnbågvatnet i 1991 (Hamarsland 1993). Tot- P Tot- N Siktedyp ph Klorofyll A g P/L g N/L m Alsvågvatnet 4,0 94 7,8 1,5 (gjenn.snitt ) Øvrevatnet 6,68 Øv.Nyksundvatn 6,68 Lembakkvatnet 6,51 Finnbågvatnet 6,79 Samtlige vann viste gode vannkjemiske forhold. 25

26 Undersøkelser av anadrom laksefisk i Øksnes kommune Tabell 3. Referanser på undersøkelser av Anadrom laksefisk i Øksnes kommune. Vassdrag Referanser Alsvågvassdraget (Berg 1964; Koksvik et al 1990; Nilssen 1992; Halvorsen 1993; Nilssen 1993; Halvorsen 1997; Lund 1998; Fiske og Lund 1999; Fiske et al. 2000) Grunnvatnvassdraget Klovassdraget (Anonym 1997; Halvorsen 1997) Langryggvassdraget (Halvorsen et al 1998) Lifjordvassdraget Navarsborrelva (Karlsen og Sæter 1992) Nordsandvassdraget (Karlsen og Sæter 1992) Sminesvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen 1999) Strengelvågvassdraget (Jørgensen 1999) Trettenelva Tuvenelva (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Jørgensen 1999) Urdskardvassdraget (Karlsen og Sæter 1992) Ånnfjordvassdraget (Jørgensen 1999) 26

27 SORTLAND KOMMUNE Elvenes Kavåsen Selnesvassdraget Vikelva Frøskeland Vik Stranda Sandstrand Maurnes Liland Hongfjord Indre Eidfjord Ånstad Selneselva Kjerringvik Holmstadvassdraget Sortland Strand Indre Straumfjord Steiro Osvoll Osvollvassdraget Kjerringnes km Figur 1. Kart over aktuelle vann og vassdrag i Sortland kommune Innledning Sortland har mange store og små vann/vassdrag, det er imidlertid et fåtall det er utført vannkjemiske undersøkelser i. I gjennomførte Sortland kommune på eget initiativ en vannkjemisk undersøkelse av 4 vassdrag: Selnesvassdraget (Frøskeland), Holmstadelva, Selneselv og Osvollelva (Hamarsland og Nagy 1990). Store fuglevatn, Reinesvatnet, Øvre Vangpollvatn og Trolldalsvatn ble i 1991 undersøkt i forbindelse med en kartlegging av surhetsgraden i vatn i nordre Nordland (Hamarsland 1993). Holmstadelva, Selneselva og Vikelva ble i 1995 undersøkt av Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelinga (Nagy 1996). Langvatnet, Kjerringnesdalsvatn og Øvre Storelvvatn ble undersøkt i 1995 i en regional innsjøundersøkelse (Skjelkvåle et al 1997). Øvre Storelvvatn var i tillegg med i 1000 sjøers undersøkelsen i 1986 (Henriksen et al. 1987). 27

28 Tabell 1. Oversikt over ferskvannsundersøkelser i Sortland kommune. K= Kjemi P= Planteplankton B= Bakteriologi G= Groe Z= Zooplankton E= Evertebrater S= Sedimentprøve Vassdrag Utført Referanse Parameter K P B G Z E S Selnesvassdraget 1989 (Hamarsland og Nagy (Frøskeland) 1990) Holmstadelva 1989 (Hamarsland og Nagy ; Nagy 1996) Selneselv 1989 (Hamarsland og Nagy ; Nagy 1996) Osvollelva 1989 (Hamarsland og Nagy 1990) Vikelva 1995 (Nagy 1996) Store fuglevatn 1991 (Hamarsland 1993) Reinesvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Øvre Vangpollvatn 1991 (Hamarsland 1993) Trolldalsvatn 1991 (Hamarsland 1993) Langvatnet 1995 (Skjelkvåle et al 1997) Kjerringnesdalsvatn 1995 (Skjelkvåle et al 1997) Øvre Storelvvatn (Henriksen et al 1987; Skjelkvåle et al. 1997) Figur 2. Holmstadvassdraget med prøvestasjoner fra 1989 (Hamarsland og Nagy 1990). 28

29 Figur 3 og 4. Selneselva og Osvollelva med prøvestasjoner i

30 Figur 5. Selnesvassdraget,Vikelva og Osvollvassdraget med prøvestasjoner i 1995 (Hamarsland og Nagy 1990). I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 2. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser i Sortland kommune i 1989 (Hamarsland og Nagy 1990) (gj.snitt verdier). Tot- P g P/L Tot- N g N/L KOF mg O/L ph Farge mg Pt/L Osvollelva 1 10,7 72,5 5,8 6,38 20,3 Osvollelva 2 6,1 57,2 3,2 6,25 13,0 Selnesvassdraget 1 16,0 118,1 6,2 6,78 24,2 Selnesvassdraget 2 9,3 68,5 5,1 6,57 18,8 Holmstadelva 1 43,2 189,3 7,5 6,94 28,3 Holmstadelva 2 6,1 48,8 3,1 7,08 12,2 Selneselva 1 17,5 171,4 4,1 7,30 16,5 Selneselva 3 24,3 274,9 4,1 6,80 15,0 I 1989 var Holmstadelva svakt basisk til nøytralt og relativt elektrolyttrikt ved HOL-2. Fargen og innhold av organisk materiale indikerte en viss humuspåvirkning, og et lavt næringsinnhold. HOL-1 viste i prøven fra 1988 at stasjonen sannsynligvis var sjøvannspåvirket. Prøvene fra 1989 viser markerte tilførsler av fosfor og organisk materiale. 30

31 I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 3. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser i Sortland kommune i 1995 (Nagy 1996) (gj.snitt verdier) Tot- P Tot- N KOF TS-Koli g N/L g N/L mg O/L Holmstadelva 1 3,1 113,0 3,8 34,2 Holmstadelva 2 9,6 143,8 4,4 212,4 Holmstadelva 3 39,2 260,4 6,4 121,6 Holmstadelva 4 4,2 177,2 6,4 1,8 Holmstadelva 5 27,4 244,8 7,0 75,8 Selneselva 1 5,7 132,4 2,8 17,2 Selneselva 2 21,8 391,4 5,0 7,2 Selneselva 3 9,0 174,2 3,6 19,4 Vikelva 1 5,5 123,0 4,4 3,6 Vikelva 2 10,5 167,0 6,2 19,8 Holmstadelva lå generelt i klasse III- Mindre God. Innholdet av organisk stoff og bakterier var høyt i hele elva mens innholdet av næringsstoffer kun var høyt i deler av elva (HOL-3 og HOL-5) Kilder til forurensningen er ifra jordbruksområdene rundt elva og til dels bebyggelse langs elva. Selneselva hadde varierende vannkvalitet, SEL-3 og spesielt SEL-2 hadde høye verdier av totalt fosfor. Selneselva renner gjennom Vestmarka industriområde og motar i tillegg avrenning fra jordbruk og en kirkegård. Vikelva hadde litt høye verdier av fosfor ved VIK-2, men hadde generelt god vannkvalitet. Nedbørsfeltet har en del jordbruksvirksomhet og spredt bebyggelse. I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 4. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser av innsjøer i Sortland kommune i 1991 (Hamarsland 1993) og 1995 (Skjelkvåle et al 1997) Tot- P Tot- N TOC ph g P/L g N/L mg/l Store fuglevatn 6,02 Reinesvatnet 6,31 Øvre Vangpollvatn 6,40 Trolldalsvatn 6,48 Langvatnet ,0 6,69 Kjerringnesdalsvatn ,1 6,77 Øvre Storelvvatn <1 86 <0,20 5,58 Langvatnet og Øvre Storelvvatn viste gode vannkjemiske forhold. Store Fuglevatn, Reinesvatnet, Øvre Vangpollvatn og Trolldalsvatn viste litt sure forhold, noe som kan komme av at området består av en del sure bergarter. Kjerringnesdalsvatn viste tydelig påvirkning av totalt fosfor. Siden nitrogen og TOC gav lave verdier er det ikke usansynlig at det høye fosforinnholdet kommer av landbruksavrenning fra områdene rundt vannet. 31

32 Undersøkelser av anadrom laksefisk i Sortland kommune Tabell 5. Referanser på undersøkelser av Anadrom laksefisk i Sortland kommune. Vassdrag Referanser Blokkenvassdraget (Berg 1964; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Jørgensen og Halvorsen 1996) Botnelva (Jørgensen 2000) Bremsnesvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Halvorsen 1993; Nilssen 1993) (Storvatn) Djupfjordsvassdraget (Nygaard 1986; Kanstad Hanssen og Halvorsen 1998) Eidebuktvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Finstad og Grimnes 1997) Frøskelandsvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen et al 1998; Jørgensen 1999) (Lakselva) Grindbogvassdraget Gåsfjordvassdraget (Nilssen 1992; Jørgensen 2000) Harhalsvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Jørgensen 2000) Holmstadselva (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Jørgensen 2000) Indre (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen 1999) Straumfjordsvassdraget Kjerringnesvassdraget (Berg 1964; Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Halvorsen 1993; Nilssen 1993; Halvorsen 1996) Lahaugelva (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1993; Jørgensen 1999) Lakselva, Godfjord (Halvorsen og Kristoffersen 1989) Melfjordvassdraget (Halvorsen 1997) Oshaugelva (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Finstad og Grimnes 1997; Halvorsen et al 1998; Jørgensen 1999) Osvollvassdraget (Berg 1964; Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen 1993) Reinsnesvassdraet (Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen et al 1998) Risevassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Roksøyvassdraget (Berg 1964; Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Selnesvassdraget (Nilssen 1993; Nagy 1996; Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Strielvvassdraget (Fagermo et al 1985) Sørbogvassdraget (Jørgensen 2000) Sørdalselva (Karlsen og Sæter 1991; Nilssen 1993; Finstad og Grimnes 1997; Jørgensen 2000) Vikelva (Nilssen 1993; Halvorsen 1996; Nagy 1996) Fiskefjordvassdraget (Berg 1964; Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Halvorsen 1993; Nilssen 1993; Y.Straumfjordvassdraget/ Langvasselva Nilssen 1998) (Karlsen og Sæter 1992; Bottolfsen 1993; Jørgensen 2000) 32

33 2.3. BØ KOMMUNE Nykvåg Sund Eide Straumevassdraget Straumsjøen Skårvågen Straume Guvåg Fjærvoll 0 1 2km Figur 1. Kart over aktuelle vann og vassdrag i Bø kommune Innledning I Bø kommune er det Straumevassdraget som er klart mest undersøkt av kommunens vann og vassdrag. Straumevassdraget i Bø kommune er blant de mest forurensede i fylket og har blitt spesielt overvåket de siste årene. Det er hovedsakelig landbruksrelaterte påvirkninger som skaper problemer i Straumevassdraget, dette gir seg bl.a. utslag i høye verdier av totalt fosfor. 33

34 Tabell 1. Oversikt over ferskvannsundersøkelser i Straumevassdraget i Bø kommune. K= Kjemi P= Planteplankton B= Bakteriologi G= Groe Z= Zooplankton E= Evertebrater S= Sedimentprøve Vassdrag Utført Referanse Parameter K P B G Z E S Straumevassdraget , (Øygarden 1984) (Hamarsland og Nagy 1990) (Løvstad og Hammersland 1991) (Faafeng et al 1993) (Nagy 1994) (Nagy 1996) (Bratli og Bechmann 1999) Straumevassdraget Figur 2. Straumevassdraget (Hamarsland og Nagy 1990). 34

35 Figur 3. Straumevassdraget med prøvestasjoner i 1994 (Nagy 1994) Straumevassdraget, som også kalles Førevassdraget, har sitt utspring i Kringlevatn øst og utløp i Sjørisen/Førepollen. Som en del av vassdraget regnes også elva fra Kringlevatn vest og Langvatn vest som ligger nord for tettstedet Straume og har utløp sammen med den østre grenen i Sjørisen. Undersøkelser (se tabell 1) har vist at Straumevassdraget er et av de mest belastede vassdrag i fylket, som følge av tilførsler fra landbruk og kloakkutslipp. 35

36 Totalt fosfor ved utløp til Langvatn Øst (St.8) Juni-September n=8 Juni-September n=4 Juni-September n=4 Juni-September n=4 Juni-September n=3 Juni-November n=7 Meget dårlig Dårlig Mindre god 10 God Kjemisk oksygenforbruk (KOF) ved utløp til Langvatn Øst (St.8) 80 Prøvetakningsperiode Meget god Meget dårlig Juni-September n=4 Juni-September n=4 Juni-September n=3 Juni-November n=7 Dårlig Juni-September n= Prøvetakningsperiode Mindre god God Meget god Figur 5 og 6. Totalt fosfor og kjemisk oksygenforbruk (KOF) ved utløp til Langvatn Øst (stasjon 8) i perioden , delt inn i SFT sine tilstandsklasser. 36

37 Totalt fosfor ved innløp Langmovatn nord (st.4) Juni-September n=4 200 Meget dårlig Juni-September n=8 Juni-September n=4 Juni-September n= Juni-September n=5 Juni-September n= Dårlig Mindre god God Meget god Prøvetakningsperiode Kjemisk oksygenforbruk (KOF) ved innløp til Langmovatn nord (st.4) Juni-September n=4 Juni-September n=4 Juni-September n=5 Juni-September n=4 Juni-Desember n=7 Meget dårlig 10 Dårlig Mindre god God Meget god Prøvetakningsperiode Figur 7 og 8. Totalt fosfor og kjemisk oksygenforbruk (KOF) ved innløp Langmovatn nord (stasjon 4) i perioden , delt inn i SFT sine tilstandsklasser. 37

38 Total fosfor i Langmovatn Juni-September n=8 Total Fosfor ug/l Mai-Oktober n=10 Juni-Oktober n=7 Juni-November n=12 Juli-Oktober n= Prøvetakningsperiode Totalt Nitrogen i Langmovatnet 1200 Juni-Sepember n=8 Meget dårlig 1000 Mai-Oktober n= Juni-Oktober n=7 Juli-Oktober n=3 Dårlig Juni-November n=12 Mindre god God Prøvetakningsperiode Figur 9 og 10. Totalt fosfor og totalt Nitrogen i Langmovatn i perioden , delt inn i SFT sine tilstandsklasser. Meget god 38

39 Samtlige undersøkelser fra viser at Straumevassdraget er et av de mest landbruksforurensede vassdrag i Nordland. Og selv om flere tiltak er blitt iverksatt av landbruksmyndighetene, er det fremdeles mye som må gjøres for å få vannkvaliteten i vassdraget opp på et akseptabelt nivå. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) konkluderte i sin rapport fra Langmovatnet i 1999 (Berge et al 2000) at vannkvaliteten var dramatisk forbedret. Dette må nok presiseres litt: at de totale fosforverdiene i Langmovatnet har gått fra tilstandsklasse V (Meget Dårlig) i 1998 til IV (Dårlig) er nok riktig. Men dette er med knappest mulig margin, grenseverdien mellom tilstandsklasse IV/V er 50mg/l mens gjennomsnittet for Langmovatnet i 1999 ligger på 48,9. Når man i tillegg sammenligner 1999 med 1998 som hadde de høyeste gjennomsnittsverdiene gjennom alle de årene det er utført målinger i Langmovatn, får man jo en dramatisk nedgang i gjennomsnittsverdiene på totalt fosfor (fra 82,4 i 1998 til 48,9 i 1999). Ved sammenligning av standardavviket i 1998 og 1999, finner man at de store svingningene i målingene i 1998 gjør at det er vanskelig å trekke noen entydig konklusjon ut av dette. Datamaterialet for år 2000 (hentet fra databasen SESAM), er noe spinkelt med kun 3 måletidspunkt, men en kan her se at fosforverdiene igjen ligger i tilstandsklasse V (Meget Dårlig). Når det gjelder nitrogenverdiene gjorde Bjørn Faafeng i NIVA i 1997 (Faafeng 1997) noen forslag til forandringer i grenseverdiene mellom tilstandsklassene i SFT sin veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, (se punkt 1.4.2). Skulle en brukt de foreslåtte justerte tilstandsverdiene for nitrogen i Nord-Norge ville samtlige verdier for Langmovatn i årene ligget i klassene IV og V (Dårlig og Meget dårlig). Generelt er det vanskelig å spore noen dramatisk forbedring av vannkvaliteten i Langmovatnet spesielt og Straumevassdraget generelt. Den vestlige delen av Straumevassdraget ser ut til å være i en noe bedre tilstand enn den østre delen Andre undersøkte vann og vassdrag i Bø kommune Tabell 2. Oversikt over andre ferskvannsundersøkelser i Bø kommune. K= Kjemi P= Planteplankton B= Bakteriologi G= Groe Z= Zooplankton E= Evertebrater S= Sedimentprøve Vassdrag Utført Referanse Parameter K P B G Z E S Trolldalsvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Skatvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Bøvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Kvanntovatnet 1991 (Hamarsland 1993) 39

40 I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 3. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser av andre innsjøer i Bø kommune i 1991 (Hamarsland 1993). ph Trolldalsvatnet 6,36 Skatvatnet 6,19 Bøvatnet 6,52 Kvanntovatnet 6,69 Trolldalsvatnet og Skatvatnet ligger i et område preget av sure bergarter, noe som gir utslag i ph Undersøkelser av anadrom laksefisk i Bø kommune Tabell 4. Referanser på undersøkelser av Anadrom laksefisk i Bø kommune. Vassdrag Referanser Bøvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen og Halvorsen 1996) Gåslandvassdraget (Jørgensen og Halvorsen 1996) Husvågvassdraget (Jørgensen og Halvorsen 1996) Nykvågvassdraget (Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Pollåsvassdraget (Jørgensen og Halvorsen 1996) Ryggedalsvassdraget (Berg 1964; Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen og Halvorsen 1996) Skatvågvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Jørgensen og Halvorsen 1996) Skålbrekkvassdraget (Nagy 1996) Straumevassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Hamarsland 1996; Jørgensen og Halvorsen 1996; Nagy 1996; Nagy 1996; Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) 40

41 2.4. HADSEL KOMMUNE Indre Straumfjord Bø Holand Vik Gryttingvassdraget Gjerstad Grytting Sandnes Skagen Kvitnes Stokmarknes 0 1 2km Figur 1. Kart over aktuelle vann og vassdrag i Hadsel kommune Innledning Hadsel kommune har mange vann og vassdrag men disse er enten lite kartlagt eller ikke kartlagt i det hele tatt. I 1991 utførte Fylkesmannen i Nordland en undersøkelse av sur vannkvalitet i Nordre Nordland (Hamarsland 1993). Vann i Hadsel kommune som var omfattet av denne undersøkelsen var: Urdvatn, Jordvatnet, Øv.Sørbotnvatn, Storvatnet (Hinnøya), Fallvatnet, Tverrdalsvatnet, og Storvatnet (Austvågøya). Miljøvernmyndighetene i Norge Sverige og Finland gikk i 1993 inn for å utføre en regional innsjøundersøkelse i alle de tre nordiske land på samme tid. Høsten 1995 ble undersøkelsen utført og omfattet 1500 sjøer i Norge, av disse var 76 fra Nordland fylke og 2 fra Hadsel kommune: Austpollvatnan og Ulvøyvatn. Gryttingvassdraget ble undersøkt av Fylkesmannen i Nordland i 1988 (Hamarsland og Nagy 1989; Hamarsland og Nagy 1989). 41

42 Tabell 1. Oversikt over ferskvannsundersøkelser i Hadsel kommune. K= Kjemi P= Planteplankton B= Bakteriologi G= Groe Z= Zooplankton E= Evertebrater S= Sedimentprøve Vassdrag Utført Referanse Parameter K P B G Z E S Urdvatn 1991 (Hamarsland 1993) Jordvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Øv.Sørbotnvatn 1991 (Hamarsland 1993) Storvatn(nr6) 1991 (Hamarsland 1993) Fallvatn 1991 (Hamarsland 1993) Tverrdalsvatn 1991 (Hamarsland 1993) Storvatn(10) 1991 (Hamarsland 1993) Austpollvatnan 1995 (Skjelkvåle et al 1997) Ulvøyvatn 1995 (Skjelkvåle et al 1997) Gryttingvassdraget 1988 (Hamarsland og Nagy 1989) I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 2. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser av innsjøer i Hadsel kommune i 1991 (Hamarsland 1993) og 1995 (Skjelkvåle et al 1997) Tot- P Tot- N TOC ph g P/L g N/L mg/l Urdvatn 6,53 Jordvatnet 6,91 Øv.Sørbotnvatn 6,69 Storvatn(nr6) 6,32 Fallvatn 6,15 Tverrdalsvatn 6,43 Storvatn(Austvågøy) 6,01 Austpollvatnan ,3 6,79 Ulvøyvatn ,4 7,33 De høye verdiene av fosfor, nitrogen og TOC fra Ulvøyvatn tyder på stor sjøvanns påvirkning. I tillegg finnes det lokalt et gravsted på Ulvøya som nok bidrar med en del av de høye fosfor og TOC verdiene. Det foregår ikke noen form for jordbruk på Ulvøya (Jordbrukssjefen pers. med.). Den eneste formen for landbrukspåvirkning er sau på beite. 42

43 Gryttingvassdraget Figur 2. Gryttingvassdraget med prøvestasjoner i 1988 (Hamarsland og Nagy 1989). Vassdraget har sitt utspring i den sørlige delen av Ole-Hansatind, og har det meste av sitt utløp i Sortlandssundet. Nedbørsfeltet er på ca. 14,4 km 2, og det meste av vassdraget ligger under 20 m.o.h. Fra Diskvatn som ligger på 185 m.o.h. går elva med stort fall ned til Gryttingelva. Elva vider seg ut etter samløp, og renner med noe mindre fart ned mot utløpet. I de nederste delene går elva bred og stilleflytende. I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 3. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser av Gryttingvassdraget i Hadsel kommune i 1988, verdiene er gj.snittsverdier (Hamarsland og Nagy 1989). Tot- P Tot- N KOF ph TS-Koli g P/L g N/L mg O/L Gryttingvass. St. 1 6, ,5 2,225 7,015 51,25 Gryttingvass. St. 2 3, ,2 6,745 2,25 Gryttingvass. St. 3 1,9 107,925 1,2875 6,8625 0,25 Gryttingvass. St. 4 3,1 83,65 1,3 6,5975 2,5 Konklusjonen var at Gryttingvassdraget hadde en nøytral vannkvalitet. Nederst var vassdraget belastet med betydelige mengder fersk kloakk/ husdyrsgjødsel og vassdraget ble her betegnes som mikrobiologisk forurenset. De øvre delene av vassdraget var lite forurenset (Hamarsland og Nagy 1989). 43

44 Undersøkelser av anadrom laksefisk i Hadsel kommune. Tabell 4. Referanser på undersøkelser av Anadrom laksefisk i Hadsel kommune. Vassdrag Referanser Bitterstadelva (Nilssen 1992; Nilssen 1993; Halvorsen 1996; Jørgensen 2000) Budalsvassdraget (Jørgensen 2000) Falkfjordvassdraget (Halvorsen et al 1998) Fiskebølvassdraget (Jørgensen 1999) Flatsetvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Hals 1997; Jørgensen 1999) Fløvatnvassdraget (Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Grunnfjordvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen 2000) Grunnførfjordelva (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen 1999) Gryttingvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Myrseth 1992; Halvorsen 1993; Nilssen 1993; Halvorsen 1997; Halvorsen 1997) Gullstadelva (Karlsen og Sæter 1992) Kaldjordvassdraget (Berg 1964; Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen 1993) Kongselvassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Halvorsen et al 1998; Jørgensen 1999) Storelva, Breivik (Karlsen og Sæter 1992; Jørgensen 1999; Pedersen, Skogstad et al 2000) Vikavassdraget (Karlsen og Sæter 1992; Nilssen 1992; Nilssen 1993; Finstad og Grimnes 1997; Grimnes et al 1999) Rørhopvassdraget (Halvorsen et al. 1998) 44

45 2.5. VÅGAN KOMMUNE Innledning Vågan kommune har mange vann og vassdrag men svært få av disse er undersøkt med hensyn på vannkjemiske parametre. I 1991 utførte Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen en undersøkelse i Nordre Nordland, for å kartlegge eventuelle sure innsjøer i Nordland. I Vågan kommune ble 8 vann undersøkt. Tabell 1. Oversikt over ferskvannsundersøkelser i Vågan kommune. K= Kjemi P= Planteplankton B= Bakteriologi G= Groe Z= Zooplankton E= Evertebrater S= Sedimentprøve Vassdrag Utført Referanse Parameter K P B G Z E S Botnvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Nedrevatnet 1991 (Hamarsland 1993) Sætervatnet 1991 (Hamarsland 1993) Borkvikvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Gunnarkilen 1991 (Hamarsland 1993) Pundslettvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Djupfjordvatnet 1991 (Hamarsland 1993) Øv.Jenndalsvatnet 1991 (Hamarsland 1993) I-Meget god II-God III-Mindre god IV-Dårlig V-Meget dårlig Tabell 2. Tilstandsklasser for vannkjemiske undersøkelser av innsjøer i Vågan kommune i 1991 (Hamarsland 1993). ph Botnvatnet 5,61 Nedrevatnet 7,48 Sætervatnet 6,23 Borkvikvatnet 6,36 Gunnarkilen 6,60 Pundslettvatnet 6,26 Djupfjordvatnet 6,78 Øv.Jenndalsvatnet 6,58 Botnvatnet skiller seg ut med en ph på 5,61 i 1991, enkelte arter som marflo røye og enkelte småmuslinger kan få problemer med forplantningen ved så lave ph verdier (Andersen et al 1997.) Sætervatnet, Borkvikvatnet og Pundslettvatnet hadde også litt lave ph verdier men ikke så lave som Botnvatnet. De øvrige vannene hadde normale ph-verdier. 45