Skogbrukets Kursinstitutt

Transkript

1 Årsberetning 2015

2 Skogbrukets Kursinstitutt Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en medlemsforening som ble stiftet 20. august 1958 av Det norske Skogselskap. Foreningen har forretningskontor på Honne i Biri, Gjøvik kommune. Formålet Skogkurs har til formål å være skogbrukets fellesorgan for kompetanseformidling innen næringsutvikling og forvaltning av skog og andre arealressurser. Gjennom sin virksomhet skal Skogkurs bidra til kompetanseheving for aktørene i skogbruksnæringen, og til formidling av kunnskap om skog og natur til skoleverk og allmennhet. Årsmøtet Årsmøtet er foreningens øverste organ, og består av én representant for hvert medlem. Ikke møtende medlemmer kan avgi stemme ved skriftlig fullmakt til møtende medlem. Årsmøtet skal holdes innen utgangen av juni hvert år. Styret Styret består av 7 medlemmer, hvorav 5 er valgt av årsmøtet. Ett medlem med varamedlem er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet (1) og ett medlem med varamedlem er valgt av de ansatte (2). Leder: Assisterende direktør Gaute Nøkleholm, til 2017 Nestleder: Organisasjonssjef Olav Bjella, til 2017 Styremedl.: Jordbrukssjef Aud Irene Vatland, til 2016 Adm. direktør Trygve Enger, til 2016 Skogeier Dag-Henrik Sandbakken, til 2016 Forskningssjef Bjørn Håvard Evjen (1), til 2016 Senior prosjektleder Geir Myklestad (2), til 2016 Varamedl.: Skogeier Anne G. Delphin (for Nøkleholm) Rådgiver Dag Skjølaas (for Bjella) Prosjektleder Kirsti Haagensli (for Vatland) Skogeier Hans Olav Lahus (for Trygve Enger) Skogeier Marit Olive Lindstad (for Sandbakken) Forsker Kjersti Holt Hanssen (for Evjen) Senior prosjektleder Trygve Øvergård (for Myklestad) Valgkomitéen Anna C. Brustad Moe (årsmøtevalgt), Olav Veum (oppnevnt av Norges Skogeierforbund), Helge Strætkvern (oppnevnt av Det norske Skogselskap) og Arne Rørå (oppnevnt av NORSKOG). Medlemmene Medlemmer i Skogkurs er organisasjoner og institusjoner som har interesser knyttet til foreningens formål. Ved utgangen av 2015 hadde Skogkurs 37 medlemmer. Medlemsorganisasjoner per : Allskog SA AT Skog SA Det norske Skogselskap Glommen Skog SA Helgeland Skogselskap Kvinner i Skogbruket Mjøsen Skog SA Naturviterne NMBU, Institutt for naturforvaltning Norges Skogeierforbund Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Norsk Juletre Norsk Virkesmåling NORSKOG Salten Skogselskap Skogbrand Skogbrukets Landsforening Skogselskapet i Agder Skogselskapet i Bergen og Hordaland Skogselskapet i Buskerud Skogselskapet i Hedmark Skogselskapet i Møre og Romsdal Skogselskapet i Oslo og Akershus Skogselskapet i Oppland Skogselskapet i Rogaland Skogselskapet i Trøndelag Skogselskapet i Vestfold Skogselskapet i Østfold Sogn og Fjordane Skogselskap Statskog SF Telemark Skogselskap Treforedlingsindustriens Bransjeforening Treindustrien Tretorget AS Troms Skogselskap Vestskog SA Viken Skog SA 2

3 Årsmøtet 2015 Årsmøtet ble arrangert på Honne 4. juni Av de 39 medlemsorganisasjonene var 29 representert. Årsmøtet behandlet årsberetning, godkjente regnskapet for 2014 og gjennomførte valg. Gaute Nøkleholm presenterte styrets beretning, og gikk gjennom de viktigste områdene Skogkurs har jobbet innenfor i Nøkleholm framhevet at Skogkurs responderer godt på de utfordringene skogbruket står overfor gjennom å tilby kurs og informasjon på sentrale områder for næringa. Han berømmet også det gode samarbeidet Skogkurs har med både medlemsorganisasjonene og andre aktører i skogbruket. Olav Bjella med Dag Skjølaas som vara ble valgt som nytt styremedlem for to år. Gaute Nøkleholm med Anne G. Delphin som vara ble gjenvalgt som styremedlem for to år. Anna C. Brustad Moe ble valgt som medlem i valgkomiteen for Gaute Nøkleholm og Olav Bjella ble valgt til henholdsvis styreleder og nestleder for ett år. Avslutningsvis ble Svein Søgnen med Gudbrand Kvaal som vara takket for vel utført jobb i styret i åtte år. Gaute Nøkleholm takket deretter for fornyet tillit som styreleder, og benyttet anledningen til å rette en stor takk til de ansatte for god innsats i meldingsåret. Etter det formelle årsmøtet presenterte Jon Eivind Vollen og Bjørn Helge Bjørnstad den nye skogfondskalkulatoren som Skogkurs har utviklet i meldingsåret. Personale Skogkurs hadde ved utgangen av året 25 ansatte, fordelt på 6 i administrasjons- og økonomiavdelingen og 18 i prosjektavdelingen, i tillegg til direktøren. I alt ble det utført ca. 23,4 årsverk i løpet av året. I tillegg var det ved årsskiftet 45 instruktører i Aktivt Skogbruk, og disse utførte i alt ca. 7 årsverk i Magnus Ole Huse ble ansatt i fast stilling som vaktmester fra 1. januar, og Mikael Fønhus ble fra 1. desember ansatt som prosjektleder med ansvar for anvendt skogbruksøkonomi og entreprenørskogbruket. Ingen ansatte sluttet ved Skogkurs i Utviklingen siste seks år for antall arrangementer og deltakere i Skogkurs sin regi, og antall studietimer og kursdeltakere for Aktivt Skogbruk-kurs (gjelder ikke andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager mm). Adm. direktør Sjur Haanshus 3

4 Styrets beretning Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) er en landsomfattende virksomhet med forretningskontor på Biri i Gjøvik kommune. Skogkurs har til formål å være et service- og kompetansesenter for næringsutvikling, forvaltning og bruk av skog- og andre arealressurser, og arbeider etter visjonen «Skogkurs ledende på formidling av kompetanse om skog- og naturbruk». Styret mener at Skogkurs også i 2015 har utviklet læremidler og gjennomført tiltak i tråd med visjonen. Styret vil spesielt peke på at de nye verktøyene for kompetanseheving i skogeierøkonomi nå er tilgjengelige og i bruk av både funksjonærer, regnskapskontor og skogeiere, og at utviklingen av digitale læremidler har tatt et nytt steg ved at de første lærebøkene nå kan kjøpes og lastes ned fra ibook store. Virksomheten ved Skogkurs er avhengig av gode samarbeidsforhold til en rekke organisasjoner og bedrifter innenfor og utenfor skogbruksnæringen, og styret er tilfreds med at et flertall av prosjektene ved Skogkurs gjennomføres i samarbeid med våre medlemsorganisasjoner. Landbruks- og matdepartementet bidrar i betydelig grad til finansiering av virksomheten, og styret merker seg den betydning departementet tillegger Skogkurs som opplærings- og etterutdanningsinstitusjon i skogbruket. Voksenopplæringsmidler og prosjektmidler fra andre samarbeidspartnere utgjør også viktige økonomiske bidrag til virksomheten. Styret ønsker å takke alle samarbeidspartnere og de ansatte for samarbeid og innsats i Kursvirksomhet Aktivt Skogbruk er Skogkurs sin fremste «merkevare», og styret er tilfreds med at kursaktiviteten holder seg på et høyt nivå. I 2015 ble det gjennomført i alt 578 tiltak med i alt ca deltakere, og dette er en økning på 18% fra året før. En stor del av økningen kommer fra det nye Skogfondkurset, noe styret tar som et godt tegn på at AS evner å tilpasse virksomheten til nye utfordringer og behov hos målgruppene. Også utenfor Aktivt Skogbruk har det vært stor aktivitet i 2015, der et 100-talls kurs og arrangementer har samlet nær 3000 deltakere. Kurstilbudet omfatter utmarks- og ressursforvaltning i vid forstand, og oppslutningen om arrangementene viser at Skogkurs treffer godt med de kompetansetiltakene som tilbys. Gammel fallen kjempe. Foto: Terje Johannessen Lære med skogen Lære med skogen har i 2015 fortsatt med fornyelse og oppdatering av nettressurser og digitale læremidler, og nettstedene knyttet til Skoleskogen hadde i alt unike brukere i 2015; det høyeste tallet hittil. Styret mener dette er en bekreftelse på at satsingen på digitale læremidler har vært riktig, og at denne satsingen må fortsette. Styret er også tilfreds med den internasjonale kontakten og prosjektaktiviteten som er knyttet til Lære med Skogen. Dette er viktig for faglig og metodisk utvikling og forståelse, og gir et positivt bidrag til omsetning og økonomisk resultat i virksomheten. Andre prosjekter Skogkurs har også i 2015 hatt oppdrag og prosjekter på en rekke felt innenfor skog- og naturforvaltning. Både infrastruktur, driftsteknikk, skogbehandling og økonomi har vært behandlet i flere prosjekter, og styret mener at det er viktig at bredden i kompetansen på denne måten vedlikeholdes. Styret merker seg at utviklingsarbeidet på alle disse områdene foregår i et nært samarbeid med forskningen, næringsorganisasjonene og andre relevante fagmiljøer på de forskjellige områdene, og mener at dette er en viktig forutsetning for at resultatene skal bli til nytte for skognæringa. Arbeidsmiljø, likestilling og kompetanse Skogkurs er tilknyttet Bedriftshelsetjenesten Innlandet (BHT) gjennom en timerammeavtale. Det har ikke forekommet ulykker eller skader hos ansatte i forbindelse med arbeid i 2015, men BHT er benyttet til noen arbeidsrelaterte konsultasjoner knyttet til rygg/nakkelidelser. I samarbeid med Honne er det gjennomført kurs i livreddende førstehjelp. Både det fysiske og psyko- 4

5 sosiale arbeidsmiljøet vurderes som svært godt. Årets sykefravær er 3,8 %, hvorav 1,5 % gjelder korte fravær knyttet til egen eller barns sykdom, mens 2,3 % gjelder legemeldt sykefravær. Skogkurs hadde 25 ansatte ved årsskiftet (8 kvinner), og det er utført i alt ca. 23,4 årsverk i Aktivt Skogbruks instruktørkorps består av 43 instruktører, hvorav kun én kvinne. Instruktørene utførte i alt ca. 7 årsverk for Skogkurs i Skogkurs sitt styre består av sju medlemmer, hvorav en kvinne. Skogkurs har høyt kvalifisert arbeidskraft, og 15 av de ansatte har naturfaglig utdannelse på høyskole eller universitetsnivå. I tillegg består staben av medarbeidere med høy kompetanse innenfor regnskap/økonomi, pedagogikk og edb/web. Riktig kompetanse er førende ved rekruttering, men bedriften har også en uttalt målsetting om gradvis å bedre balansen mellom kjønn og aldersgrupper. Virksomhetens aktiviteter fører ikke til forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Selskapet har ingen FoU-virksomhet ut over en nødvendig faglig og metodisk utvikling av egne kurs og øvrige produkter. Økonomisk resultat Regnskapet for 2015 viser en omsetning på kr , et driftsresultat på kr , og et årsresultat på kr etter finansposter. Årets underskudd belastes annen egenkapital. Datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS hadde en omsetning på kr , og et overskudd etter skatt på kr 792, slik at konsernet hadde et samlet årsresultat på kr i meldingsåret. Styret mener at regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets økonomiske stilling, og at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet for 2015 er satt opp under denne forutsetning. Framtidsutsikter Skogkurs har sin hovedaktivitet og strategiske satsing innenfor fagområder som er politisk prioritert og viktige for å lykkes med «det grønne skiftet». Bedriften har en solid posisjon hos medlemmer og samarbeidspartnere, stabil og kompetent arbeidskraft og et solid økonomisk fundament. Med dette som bakteppe, mener styret at forholdene ligger godt til rette for at bedriften kan utvikle seg og framstå som aktuell og nyttige for både medlemmene og andre brukere og kunder også i tida som kommer. Biri, Gaute Nøkleholm Olav Bjella Bjørn Håvard Evjen Styreleder Nestleder Dag-Henrik Sandbakken Trygve Enger Aud Irene Vatland Geir Myklestad Sjur Haanshus Adm.dir. 5

6 Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap Resultatregnskap 2015 Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Prosjektinntekter Kursavgifter og materiell Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Voksenopplæringsmidler Sum driftstilskudd Sum driftsinntekter og tilskudd Kostnader kurs og prosjekter Lønnskostnad Avskrivning Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter Andre finansinntekter Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Andre finanskostnader Sum finanskostnader Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Disponering av årsresultatet Overført annen egenkapital Sum disponeringer

7 Skogbrukets Kursinstitutt konsernregnskap Balanse 2015 EIENDELER Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Anleggsmidler Varige driftsmidler Maskiner, inventar o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Aksjer i datterselskap Aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Fordring på konsernselskap Sum fordringer Markedsbaserte aksjer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

8 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Note Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Biri, Gaute Nøkleholm Olav Bjella Bjørn Håvard Evjen Styreleder Nestleder Dag-Henrik Sandbakken Trygve Enger Aud Irene Vatland Geir Myklestad Sjur Haanshus Adm.dir. 8

9 Noter til regnskapet Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge for små selskaper gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper og klassifiseringen av eiendeler og gjeld følger regnskapslovens definisjoner. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Konsernregnskap Skogbrukets Kursinstitutt utarbeider konsernregnskap med det heleide datterselskapet Skogbrukets Servicesenter AS. Ved konsolidering er kontinuitet lagt til grunn. Alle interne transaksjoner er eliminert, herunder også egenkapital og fordringer/gjeld. Inntektsførings- og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntekt resultatføres som hovedregel når den er opptjent. Inntektsføring skjer følgelig normalt på leveringstidspunkt ved salg av varer og tjenester. Prosjektinntekter bokføres i henhold til framdrift i prosjektet. Offentlige tilskudd vedr gjennomføring av prosjekter bokføres tilsvarende. Utgifter kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Alle leieavtaler kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid med utgangspunkt i historisk kostpris. Finansielle eiendeler Markedsbaserte aksjer, obligasjoner og andre finansielle instrumenter klassifisert som omløpsmidler vurderes til virkelig verdi i tråd med regnskapslovens 5-8. Selskapets øvrige investeringer i aksjer og andeler er vurdert til anskaffelseskost. Disse investeringer nedskrives til virkelig verdi ved et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 25% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Ut fra forsiktighetshensyn har selskapet valgt å ikke balanseføre utsatt skattefordel. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet hadde fram til en ytelsesbasert pensjonsordning for alle ansatte. Fra ble alle ansatte født etter 1958 overført til innskuddsbasert pensjonsavtale. Årlig innbetaling til forsikringsselskapet, herunder årlig premie samt innbetaling til premiefondet kostnadsføres som pensjonskostnad. Pensjonskostnaden klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Pensjonen tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m. Skogkurs Konsolidert Skogkurs Konsolidert Lønnskostnader mm Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Lønnskostnader Antall årsverk 23,4 23,4 I tillegg har instruktører i Aktivt Skogbruk utført til sammen ca 7 årsverk. Skogbrukets Servicesenter AS har ingen ansatte i selskapet. Daglig leder og øvrige tjenester er innleid fra Skogbrukets Kursinstitutt etter behov. Skogbrukets Kursinstitutt: Godtgjørelse ( i kroner ) 2015 Lønn adm. direktør Ytelse til pensjonsforpliktelse Andre ytelser Styrehonorar Revisor Skogbrukets Kursinstitutt: Kostnadsført honorar til revisor for 2015 utgjør kr for revisjon, kr for andre attestasjoner og kr for annen bistand. Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. Konsern: Kostnadsført honorar til revisor for 2015 utgjør kr for revisjon, kr for andre attestasjoner og kr for annen bistand. Alle beløp er oppgitt hensyntatt forholdsmessig fradrag mva. Betinget pensjonsforpliktelse vedrørende administrende direktør Skogbrukets Kursinstitutt inngikk i 2008 en avtale med ny administrende direktør om en betinget pensjonsytelse fra år med 66% lønn. Den betingede forpliktelsen er pr beregnet til å være kr Adm dir DBO ved periodens begynnelse Årets pensjonsopptjening, Service Cost Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Pensjonsutbetalinger 0 Aktuarielt tap DBO ved periodens slutt Ikke resultatført aktuarielt gevinst Balanseført pensjonsforpliktelse inkl aga Pensjonskostnader Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Resultatført aktuariell tap (gevinst) 0 Resultatført pensjonskostnad Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 2,30 Årlig lønnsvekst 3,20 Årlig økning i G 2,50 Årlig regulering av pensjoner 2,50 Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. 9

10 Note 3 - Offentlige tilskudd Skogbrukets Kursinstitutt: Selskapet har mottatt tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet i 2015 på til sammen kr Midlene er øremerket prosjekt- og opplæringstiltak. Tilskuddet er inntektsført i takt med påløpte kostnader og framdriften i det enkelte prosjekt. Note 4 - Varige driftsmidler Skogkurs/konsern Skogbrukets Kursinstitutt: Biler Inventar Sum Biler Inventar Sum Anskaffelseskost Utrangerte driftsmidler Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumu. avskrivn Bokført verdi Årets avskrivning Økonomisk levetid 3 år 3-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Konsern: Biler Inventar Sum Biler Inventar Sum Anskaffelseskost Utrangerte driftsmidler Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumu. avskrivn Bokført verdi Årets avskrivning Økonomisk levetid 3 år 3-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 8 - Egenkapital Skogbrukets Kursinstitutt Annen egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat (43 832) (43 832) Egenkapital pr Konsern Annen egenkapital Sum Egenkapital pr Årets resultat (43 040) (43 040) Egenkapital pr Note 9 - Skattekostnad konsern Skogbrukets Servicesenter AS er en skattepliktig enhet. Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt 0 Endring utsatt skatt 830 Netto skattekostnad 830 Midlertidige forskjeller: Endring Anleggsmidler Fordringer Kortsiktig gjeld Skattemessig fremførbart underskudd Sum Skattereduserende forskj som ikke kan utlignes Sum midlertidige forskjeller Utsatt skatt basert på 25% Note 5 - Aksjer og andeler i andre selskaper Skogkurs/konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende aksjer og andeler: Anskaf- Balanseført- EK siste Resultat siste Eierandel felseskost verdi årsregnskap årsregnskap Anleggsmidler: Skogbrukets Servicesenter AS 100,0 % Skogbrukets Konferansesenter AS 34,9 % Norwegian Forestry Group AS 14,0 % Sum Note 6 - Mellomværende med selskap i samme konsern Skogkurs/ konsern Skogbrukets Kursinstitutt har følgende mellomværende med datterselskap og tilknyttet selskap: Fordring datterselskap Skogbrukets Servicesenter AS Fordring tilknyttet selskap Skogbrukets Konferansesenter AS Honne Hotell- og Konferansesenter AS Gjeld tilknyttet selskap Skogbrukets Konferansesenter AS Honne Hotell- og Konferansesenter AS Note 7 - Kontanter m.m Skogbrukets Kursinstitutt: Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. 10

11 11

12 Faglig virksomhet Aktivt Skogbruk Kursaktivitet I 2015 er det gjennomført 578 tiltak. Fordeling av faginnhold for de gjennomførte tiltakene er (fjorårstall i parentes): 16 % (18 %) biologiske emner 15 % (4 %) økonomisk-administrative emner 64 % (75 %) tekniske emner 4 % (3 %) andre lokale skogbruksaktiviteter som skogdager, skogkvelder og lignende. Senior prosjektleder Geir Myklestad Kvinnedeltakelsen på kursene var i gjennomsnitt på ca. 13 %. Kursene som gir dokumentert sikkerhetsopplæring for å utføre praktisk skogsarbeid, dominerer fortsatt. Utenlandsk sesongarbeidskraft og ungdom utgjør en stor gruppe for denne type kurs. Instruktøropplæring Instruktørene er Aktivt Skogbruk sin viktigste ressurs i kompetanseformidlingen. Det er helt avgjørende at deres kompetanse er á jour, og at de formidler oppdatert kunnskap på kursene de gjennomfører. Skype-undervisning på instruktørkurs. Foto: Geir Myklestad I 2015 er det gjennomført følgende instruktørkurs: Skogfond - 11 instruktører Regionkurs for Nordland og Midt- Norge - 5 instruktører HMS kurs (førstehjelp) Øst-Norge - 11 instruktører Apteringsoppfølging for maskinførere - 2 instruktører Kurs- og metodeutvikling Skogfond Skogfondskurset er godt mottatt, og det er gjennomført et 70-talls lokale kurs. Det har gitt Skogkurs nyttig erfaring som igjen gir grunnlag for tilpasninger og forbedring av materiell og kursgjennomføring. Skogbruksplankurs I samarbeid med LENSA (Gauldalnettverket) og skogbruksansvarlig i Melhus kommune, er det gjennomført mange kurs i «praktisk bruk av skogbruksplan». Kurset er for skogeiere som har mottatt ny skogbruksplan i kommunen, og er lokalt tilpasset. I 2015 gjennomførte over 100 skogeiere kurset. Utviklingen av Aktivt Skogbruk-kurs de siste 10 år. ibook om skogplanting Som et ledd i å ta i bruk nye formidlingskanaler er det utarbeidet en ibook (e-bok for Ipad) om skogplanting. Dette inneholder film, bilder og revidert tekst fra boken «Foryngelse av barskog». 12

13 HMS håndbok for Aktivt Skogbruk Det er utviklet egen HMS-håndbok for Aktivt Skogbruk. HMS i Aktivt Skogbruk omfattes av Skogkurs sitt ansvarsområde, men på grunn av langt mer spesielle arbeidsoppgaver er det hensiktsmessig å favne dette i en egen håndbok. Andre prosjekter LENSA Orkla og Ytre kyst Sammen med ressursgruppene i Orkdal og Meldal er det utviklet et nettkurs som heter «Skogmentor». Mentorkursets formål er å gi lokale ressurspersoner et tryggere utgangspunkt for å være kontaktperson for nye skogeiere. Mentorene skal gi nye skogeiere økt interesse for å drive Prosjektleder Bjørn Einar Rakstang aktivt skogbruk, og samtidig introdusere skogeieren for den lokale «skogbruksfamilien». Nettkurset er tilrettelagt for å kunne benyttes i hele landet. Det er innledet og påbegynt et samarbeid med Lensa i å lage kurs for regnskapsførere. Temaene er skogfond, skattlegging av skogbruksinntekter, gjennomsnittsligning og avbrudd- og oppstartsligning. Skogbrukets HMS-utvalg I 2015 er det utarbeidet HMS-håndbok tilpasset små og mellomstore skogbruksforetak. I håndboken gis det eksempler på aktuelle risikoutsatte områder som denne typen foretak kan komme ut for. Lærlinger og elever I samarbeid med Sønsterud videregående skole og OKAB er det gjennomført egne RECO-kurs for skogsoperatørlærlinger, i alt 19 personer. For å gi ungdom innblikk i noen av skogbrukets muligheter, tilbyr Aktivt Skogbruk kurs for alle 10. klassetrinn. Kurset belyser skogbrukets arbeidsmangfold og spesielt de praktiske yrkene. P.t. er tilbudet benyttet av skoler i Sør-Trøndelag og Aust-Agder, hvor det har blitt svært godt mottatt. Kystskogbruket og kompetansetiltak Kystskogbrukets kompetanseprosjekt samarbeider med Skogkurs om kompetansetiltak. Det er gjennomført idéog erfaringsutveksling, samtaler og telefonmøter med prosjektledelsen gjennom året. Lære med skogen Årets evaluering viser at minst 38 % av skolene bruker undervisningsprogrammet Lære med skogen. I løpet av skoleåret 2014/2015 rapporterer skolene at elever benyttet deler av Lære med skogen programmet. Senior prosjektleder Bjørn H. Bjørnstad I tillegg til evalueringen fra skolene har vi statistikk for bruk av Lære med skogens nettbaserte læremidler. Dette er bruk som i vesentlig grad blir gjort av enkeltelever og skoleklasser. Antall elever som har benytter Lære med skogen i sin undervisning rapportert fra skolene. Side- Besøk Unike visninger brukere Kongleposten Energiveven Treveven Uteskoleveven Skogveven Skoleskogen Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Bruk av nettbaserte læremidler Statistikken viste at vi i løpet av 2015 hadde unike brukere mens vi i 2014 hadde unike brukere. Bak endringene i antall unike brukere fra 2015 ligger en lavere bruk av Treveven mens det er økning for Skogveven. 13

14 Kontaktnett Skogselskapene er Lære med skogen sin viktigste samarbeidspartner og arrangerer en rekke skoleskogdager. Andre kontakter spiller en stor rolle i den enkelte kommune. Aktiviteten er forsøkt stimulert ved utsending av nyhetsbrev på nett, og oppfølging ved kontakt gjennom fylkesskogselskapene. Evaluering 2015 viser at 37 % av skolene har benyttet seg av tilbudet om bistand for praktiske aktiviteter som f eks skogplanting. Prosjektleder Anna Lena Albertsen Skolekontakt Prosjektleder Helene B. Oudenstad For å nå enkeltlærere har vi deltatt på Naturfagkonferansen med utstillinger og presentasjoner. Vi har også vært støttespiller til Det norske Skogselskap ved skoleskogdagene i Oslo. Sammen med Det norske Skogselskap/Hedmark Skogselskap har vi deltatt i gjennomføring av skoleturuken ved Norsk Skogmuseum i juni. Skogselskapene gjennomfører en rekke skoleskogdager. Lære med skogen er representert i Forum for friluftsliv i skolen og bidrar aktivt i dette nettverket. Lære med skogen er også deltager i Den naturlige skolesekken og bidrar med aktiviteter og støtte til aktuelle skoler. Nordisk/Internasjonalt samarbeid LMS har et nært samarbeid med de andre nordiske lands skogprosjekter overfor skoleverket. De nordiske prosjektene arbeider videre med tettere integrasjon i forhold til kurs og læremiddelutvikling. Gjennom samarbeid med det europeiske nettverket arbeides det også med politikkutforming og erfaringsutveksling i Europa. Som en del av det internasjonale samarbeidet i ulike fora har vi hatt fokus på utvikling av pedagogisk metodikk i våre faglige aktiviteter. Vi har i denne sammenhengen satt fokus på mulighetene innen bioøkonomi med basis i skog. Som et resultat av dette har vi sammen med andre nordiske og baltiske land fått midler gjennom NORD- PLUS til å utvikle læremidler og gjennomføre en større konferanse om temaet i Læremidler I 2015 har vi lagt hovedvekt på utvikling og testing av nytt undervisningsmateriell for mellomtrinnet. Videre er det arbeidet med nye læremidler knyttet til det nye valgfaget på ungdomsskolen, i tillegg til oppdatering og videreutvikling av Skoleskogens ulike nettsteder med blant annet to nye temasider på Skogveven, «Skog og klima» og «Treprodukter». Det er fortløpende arbeidet med oppdateringer og endringer av Skoleskogen og tilknyttede nettsteder. Som et resultat av prosjektet «Skogens og treets rolle og bidrag i et mer biobasert samfunn» ferdigstilte vi nettsider for bruk i de nye valgfagene i ungdomsskolen, slik at fagtemaene skogbruk, trebygging og tredesign kan etableres som tilbud på nasjonal basis. Det er fortløpende arbeidet med oppdateringer og endringer. Lære med skogen er fullverdig medlem av Den naturlige Skolesekken. I tillegg til at vi deltar i aktuelle møter og konferanser i regi av Den naturlige skolesekken, har vi mottatt midler til utvikling og testing av nytt læremiddel på Skoleskogen med tema «Skogens røtter og menneskets føtter» som ble ferdigstilt i Vi har også mottatt bidrag til å utvikle læremateriell knyttet til bioenergi, som skal ferdigstilles i Dette prosjektet vil sees i sammenheng med større vekt på bioøkonomi i flere prosjekter i De enkelte læremidlene: Videreutvikling Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering. Kontinuerlig oppdatering Kontinuerlig oppdatering Teknologi og design i Skoleskogen ingen endringer Herr Sorbus ingen endringer Bli kjent med maur ingen endringer Matematikk i skoleskogen ingen endringer Mat i skoleskogen ingen endringer Fru Pinus ingen endringer Frøken Betula ingen endringer Suseguri verdens miste arkeolog ingen endringer Norske treslag plakatserie ingen endringer Markedsføring Lære med skogen er markedsført til skoleverket gjennom direkte utsending av informasjon 2 ganger i løpet av I tillegg er det sendt ut tre nyhetsbrev. I tillegg kommer annonseringer og presentasjoner i ulike fora. 14

15 Øvrig faglig virksomhet Entreprenørskogbruket Våre tilbud overfor entreprenører og maskinførere har blitt svært godt mottatt, og vi fortsatte derfor vår utvikling av flere tilbud overfor disse målgruppene også i Kompetente entreprenører er en nøkkelfaktor for utvikling av skogbruket framover, og denne gruppen vil derfor bli prioritert også i årene som kommer. Bedriftsutvikling for entreprenører i skogbruket I 2015 har vi ferdigstilt fakta-ark sammen med NIBIO, og ikke minst lansert og etablert nettsiden som vår hovedkanal ut til målgruppen. Prosjektkoordinator Eva Skagestad Prosjektleder Mikael Fønhus Bedre planlegging av skogsdrift videreutvikling I 2015 har fokus vært på justering av innhold og utvikling av en ny metode for gjennomføring av kurset «Bedre planlegging av skogsdrift». I utgangspunktet er det et bedriftsinternt kurs. I forbindelse med et oppdrag for et andelslag har vi utviklet et eget konsept der både oppdragsgiver (skogbruksleder) og entreprenør gjennomfører kurset sammen. Deltakerne på disse kursene ga svært gode tilbakemeldinger, og vi vil tilby dette konseptet også for andre kunder. Tiltak i tett eller forsømt skog veileder Mange bestand står urørt etter at de er forynget. Det vil si at det hverken gjøres ungskogpleie eller andre tiltak før slutthogst. Dette fører til mye undervegetasjon og såkalte «ryddetrær»; trær som har svært liten eller ingen økonomisk verdi, men bare medfører ekstra arbeid. I en foryngelseshogst hvor alt drivverdig virke tas ut, vil siktproblemer og ekstra ryddearbeid forårsaket av små dimensjoner påvirke effektiviteten til hogstmaskinen og føre til unødvendige høye driftskostnader. I 2015 er det foretatt feltregistreringer og gjennomført seks prøvedrifter i slike forsømte bestand. Veilederen skal foreligge i Prosjektet er finansiert av Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet og rentemidler. Effektiv kjøring med skogsmaskin i bratt terreng I 2013 ble det i samarbeid med svensk Skogforsk produsert en instruksjonsfilm til RECO-kurset. Instruktørenes erfaringer ved bruk av film har vært utelukkende positiv, og det har vært ønskelig med mer film der «norsk», bratt terreng og mer detaljert bruk av lassbærer vektlegges sterkere. Filmen «Effektiv kjøring med skogsmaskin i bratt terreng» er både utviklet og filmet i Norge, med hjelp fra et svensk filmselskap. Fire filmklipp på tilsammen 12 minutter synliggjør viktige momenter som må tas hensyn til i bratt terreng. Filmene ble ferdig klippet i 2015, og i 2016 vil det bli lagt på norsk speaker på filmene. Kvalitetssikret aptering og virkesutnytting Dette prosjektet startet etter et initiativ fra Skogforsk i Sverige om å videreutvikle og forbedre/modernisere eksisterende dataprogram for apteringsoppfølging. Målet har vært å utvikle et prototypeprogram som skal brukes av bransjen som opplærings- og oppfølgingsverktøy og/ eller for systemutvikling. Programvaren har fått navnet «Virkesvärde» på Svensk og «Virkesverdi» på Norsk. Fra filmen Effektiv kjøring med skogsmaskin i bratt terreng. 15

16 Prosjektet har også framskaffet relevante nøkkeltall for å beskrive virkesutnytting basert på standardiserte hogstmaskindata /data fra digital klave. Programmet kan anvendes med filer fra både tidligere og ny (2010) StanForD standard. Fagbrev for praksiskandidater ( 3.5) Reform 94 gjorde det mulig å ta fagbrev som privatist etter den såkalte «20-ordningen». Etter endringer i opplæringsloven er denne retten nå hjemlet i 3.5. Dette prosjektet går ut på å utvikle og teste et eksamensforberedende kurs for praksiskandidatene. Prosjektet er et samarbeid med MEF og MEF-skolen, samt Solør Videregående skole avd. Sønsterud og Valle videregående skole. I 2015 har det blitt utarbeidet en kursplan for kursene, og utkast til faglig materiell er utarbeidet for alle fagtema. Gjenstående arbeid i prosjektet er gjennomføringen av selve prøvekurset. Dette vil skje høsten 2016, med eksamen i desember. Skogbrukets infrastruktur Skogkurs har i 2015 fortsatt med stor aktivitet på fagområdet infrastruktur. Tre av prosjektene på dette fagfeltet handler om å utarbeide veiledningsmateriale for drift og vedlikehold av skogsveier. Veilederne ferdigstilles i Senior prosjektleder Jan Olsen Skogkurs hadde prosjektledelsen av «Infrastrukturprogram for Kystskogbruket» som ble avsluttet med en omfattende rapport høsten I tillegg har vi også hatt ledelse av to prosjekter for kartlegging av flaskehalser på det offentlige veinettet i Trøndelag og i Nordland. Fagsamling vei Den årlige «Fagsamling vei» er et forum for faglig utvikling og formidling av kompetanse innen skogbrukets driftsteknikk, spesielt tilrettelagt for offentlig forvaltning. Årets arrangement, som var det 26. i rekken, ble gjennomført i Trøndelag. Mange dagsaktuelle temaer og problemstillinger ble presentert gjennom foredrag og befaringer. Alle foredrag og presentasjoner fra samlinga er gjort tilgjengelig på Skogkurs sine nettsider og på Legging av stikkrenner var ett av temaene på Fagsamling Foto: Trygve Øvergaard Utdanning og oppfølging av vegplanleggere Det er gjennomført to samlinger/kurs for veiplanleggerne i 2015; en samling på Honne i februar og en samling i tilknytning til Fagsamling vei i Steinkjer i oktober. Det er utarbeidet et sett eksempelplaner for hvordan en veiplan skal se ut under forskjellige forutsetninger. Det er også startet på et arbeid med modernisering og digitalisering av Normalkontrakter for bygging av skogsveier. Skogsvei.no Nettstedet ble lansert før jul i Formålet med nettstedet er å gjøre regelverk og faglig veiledningsstoff om skogsveger oversiktlig og lett tilgjengelig på pc, nettbrett og mobiltelefon. I 2015 er det utført betydelige justeringer og tilpasninger av struktur, samt utvikling og tilrettelegging av det faglige innholdet. Veivedlikehold nytt veiledningsmateriell På grunn av økende og mer intens nedbør, helårs transport og større tømmerbiler har behovet for vedlikehold av skogsbilveiene økt eller endret seg de siste årene. Med dette utgangspunktet er det produsert en kort video om legging og vedlikehold av stikkrenner. Denne er tilgjengelig på YouTube. Velfungerende veilag er avgjørende for om samarbeidet skal bli vellykket på lengre sikt. Det er laget et faglig grunnlag for en veileder om temaet. Denne vil bli fullført i 2016 som en del av en pakke med veiledningsstoff for skogsveiforeninger. Geologi og veibygging veileder Bruk av feil materialer til bygging av skogsveier har betydelige konsekvenser for vegens kvalitet og kostnader ved framtidig vedlikehold. En praktisk veileder omkring 16

17 temaet byggematerialer til skogsbilveier er derfor etterspurt av våre veiplanleggere, og det ble i 2015 startet opp et arbeid med innsamling og strukturering av fagstoff. Kurs i produksjonsplanlegging Dette er et to-årig prosjekt i et samarbeid med NIBIO (prosjekt-eier) og NORSKOG/Nortømmer. Prosjektet har som mål å kartlegge, sammenligne og videreutvikle metoder for produksjonsstyring, samt utvikle et kursopplegg for formidling og trening av disse ferdighetene. Skogeierøkonomi Skogfondskalkulator på nett Dette prosjektet hadde som mål å utarbeide en nettbasert kalkulator basert på metodikk fra simuleringsspillet om skogfond, samt å videreutvikle og forbedre nettkurset «Smart bruk av skogfond». Kalkulatoren ble ferdig sommeren 2015, og finnes på skogfond.skogkurs.no. Prosjektet omfattet også en oppdatering av nettkurset «Smart bruk av skogfond», der den nye metodikken har en sentral plass gjennom eksempler, videoinstruksjon og øvingsoppgaver. Arbeidet er gjennomført med støtte av sentrale rentemidler. Senior prosjektleder Bjørn He. Bjørnstad Prosjektleder Steinar Lyshaug Opplæringspakker (private og offentlige rådgivere og regnskapsførere) Skogligning og skogregnskap er et komplisert fagfelt, og feil disposisjoner kan gi store negative konsekvenser for skogeiers økonomi. Kunnskap omkring skogfond og skogligningen varierer sterkt, og effektene av ulike handlingsmønstre kan være betydelige. Kurs rettet direkte mot skogeier tilbys som nettkurs og som kurs i Aktivt Skogbruk med lokale instruktører, mens det forventes at rådgivningsapparatet får en grundigere forståelse av de økonomiske rammebetingelsene og samspillet mellom disse. I dette prosjektet er det derfor utviklet ett kompetansetilbud for offentlige skogveiledere (kommunalt skogansvarlige og andre offentlige veiledere), og ett tilbud for private skogbruksrådgivere (skogbruksledere, tømmerkjøpere, andre rådgivere) for å øke kunnskapen om skogfond og skogligning og skattemessige forhold for skogeier. Opplæringspakkene er tilpasset de enkelte målgruppene, med ulik vekt på bruk av skogfondsspillet, kunnskap om skogligning inkludert oppstart og avbruddsligning, med vurderinger av avvirkning og investeringer som sentrale elementer. Pakkene for offentlige og private rådgivere er ferdigstilt, og det er allerede gjennomført flere kursdager rundt om i landet. I tillegg er det innledet et samarbeid med Norges Bondelag for å utvikle tilsvarende tilbud for regnskapsførere, da disse ofte er skogeierens viktigste rådgivere i økonomiske spørsmål. Modulen om skogfond ble utviklet og brukt i forbindelse med den årlige oppdateringen av 17

18 regnskapsførerne høsten 2015, og det er avtalt at tilbudet skal kompletteres med ligning- og skattemessige tema når reglene for dette er endelig fastsatt. Skogbehandling og miljø Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard ble ca. ett år forsinket fordi den nye standarden ikke ble godkjent av den internasjonale komiteen før på nyåret I 2015 startet arbeidet med nytt hefte, nettkurs og filmer om standarden. Materiellet ferdigstilles i august Senior prosjektleder Trygve Øvergård Standard for ungskogpleie Med basis i en målgruppeundersøkelse skal det gjennom dette prosjektet utvikles en standard/veileder for ungskogpleie i bartrebestand for Hedmark og Oppland. Standarden skal kommunisere hva som er riktig inngrepstidspunkt og rett resultat etter inngrep, og inspirere til økt aktivitet. Standarden/veilederen skal synliggjøre både behovet for, og lønnsomheten av tiltaket. Prosjektgruppen har gjennomført en studietur til Sverige med besøk hos Skogforsk, Skogstyrelsen og Mellanskog. Prosjektet har skaffet oversikt over hva som finnes av liknende standarder og veiledere i Skandinavia, og det er foretatt en spørreundersøkelse blant nesten 6000 skogeier og 90 skogbuksfunksjonærer i de to fylkene. Det gjenstår utforming av selve standarden med anbefalinger, og de tekniske/digitale hjelpemidler som skal brukes i vurderingene. Maskinell markberedning og planting Prosjektet gjennomføres ved at to studenter tar sine bacheloroppgaver ved å sammenlikne markberedning og planting i samme operasjon med aggregat Bräcke P11a, med markberedning med aggregat Karl Oskar og manuell planting. Det blir sett på prestasjoner og kostnader, og Skogkurs gir veiledning og støtte for bachelorstudentene. Skogkurs vil bistå med publisering av resultatene av arbeidet. Selektiv hogst Merd utgangspunkt i en masteroppgave innenfor temaet om selektiv hogst settes fokus på hvordan tilvekst og produksjon har utviklet seg i de ti år gamle forsøksfeltene fra Kontus-prosjektet (Simon Andersson 2015). I 2013 utarbeidet Anne Aulie en masteroppgave der det ble sett på foryngelse i de samme feltene. Skogkurs planlegger å samordne kunnskapen fra disse to masteroppgavene med tanke på å oppdatere Skogkurs-veilederen «Lukket hogst i granskog». Resultatene skal bidra til økt kunnskap om hogstformen til det praktiske skogbruket. Sjøl om den nye PEFC skogstandard har tatt innover seg at den vanligste hogstformen i granskog i Norge er flatehogst, står det fremdeles at «der det er økonomisk og biologisk mulig, skal lukket hogst vurderes». Derfor er kunnskap om denne hogstformen fortsatt viktig. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven skapte en del utfordringer for skogbrukets aktører og forvaltningen da den ble vedtatt i Dette gjelder forholdet til annet lov- og forskriftsverk for skogbruk, og forholdet til skogbrukets egne miljøstandarder og sertifiseringssystem. I 2013 ble det derfor satt i gang et prosjekt med formål å lage et kurstilbud for å synliggjøre intensjonene med naturmangfoldloven, og de muligheter og begrensninger denne skaper for skognæringen. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges skogeierforbund, NORSKOG og Skogkurs. Som resultat av prosjektet foreligger det et kurshefte, opplegg for dagskurs, og et eget nettkurs. Sporløs kjøring Prosjektet startet i 2014, og er et samarbeid mellom NIBIO, Mjøsen og Skogkurs, der Skogkurs har prosjektledelsen. Prosjektet skal medvirke til at vi i størst mulig grad unngår eller reduserer terrengskader ved konvensjonell skogsdrift, og det skal utarbeides anbefalinger og forslag til planleggingsrutiner knyttet til forebygging av kjøreskader. Prosjektet skal gi skogbruket et faktagrunnlag for hvordan ulike bestemmelser (f.eks. Norsk PEFC Skogstandard) blir ivaretatt i det praktiske skogbruket. I 2014 ble det gjort registreringer av 60 drifter i Mjøsen Skog sitt område, og resultatene fra disse registreringene er bearbeidet i I tillegg er det i samarbeid med svenske Skogforsk gjort opptak til en instruksjonsfilm som skal ferdigstilles i Prosjektet skal utarbeide veiledningsmateriell og opplegg for temasamlinger for målgruppene og avsluttes 1. september Ved sporskader i terrenget etter hogst er skogeier ansvarlig for at disse repareres. Foto: Trygve Øvergård

19 Viltforvaltning og jakt Feltkontroll av hjortevilt revisjon av materiell Feltkontroll-ordningen har nå fungert i fem år. Skogkurs har gjennomført 140 kurs med over deltakere. Evaluering fra deltakere og samarbeidsparter er positiv, og det er et løpende behov for oppdatering av kursmateriell og undervisningsmidler etter som regelverket endres og ny kunnskap kommer. I 2015 er både fagheftet og bransjestandarden gjennomgått og justert i henhold til nye bestemmelser i regelverket. Videre er undervisningsmateriellet oppgradert både faglig og pedagogisk, blant annet ved at det er laget fire korte videosekvenser som illustrerer viktige elementer fra Fagsjef Gunnar O. Hårstad Prosjektleder Dagh Bakka fagstoffet i kurset. Siden kurset i seg selv er teoretisk, er det svært viktig å ha gode bilder og videoer fra praktiske situasjoner og tilstander som kursdeltakerne skal kjenne til. Videoer og annet fagstoff ligger tilgjengelig på feltkontroll.skogkurs.no. Lokal foredling av hjorteviltkjøtt forprosjekt Årlig felles og slaktes tonn elg, tonn hjort, 400 tonn rådyr og 200 tonn villrein i Norge. Mye foredles og brukes av jegeren og den nærmeste familien, noe selges som hele eller grovparterte dyr, mens noe foredles av jegere og jaktlag og selges foredlet til kjente og ukjente. Jegere og jaktlag er da lokale viltkjøtt-detaljister. Norsk lovverk har noen bestemmelser om denne type virksomhet, men praksis viser at tolkingen fra Mattilsynet er noe varierende. Jegere og jaktlag har til dels stor mangel i både kunnskaper og holdninger. Skogkurs har i 2015 gjennomført et forprosjekt for å avklare interesse og behov for et kurs på dette området. I forprosjektet har vi vært i kontakt med organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter med relevant erfaring og kompetanse, og det er sannsynliggjort at det eksisterer et behov for kompetanseheving på dette området. Det er derfor laget en prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt, og det er søkt ekstern finansiering i samarbeid med NORSKOG. Prosjektplanen forutsetter at et regionalt kurs skal kunne tilbys etter nyttår GPS-jakt, utvikling av nytt kurs I 2014 ble det i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund utviklet et grunnleggende kurs i bruk av GPS hundepeiler i jaktsammenheng, og det ble utdannet ti instruktører fra de to samarbeidende organisasjonene. I 2015 ble det så utviklet et 8 timers videregående kurs som bygger videre på grunnkurset. Målgruppen er jegere som har gått GPS-jakt grunnkurs eller med tilsvarende kunnskap. Mot slutten av året er de to kursvariantene slått sammen til ett GPS-jaktkurs som er klart til markedsføring i

20 Annen faglig informasjon Skogkurs sine medarbeidere har i 2015 medvirket på i alt 15 arrangementer for funksjonærer over hele landet (samlinger, skogkvelder og skogdager). De viktigste fagtemaene i 2015 har vært skogsveger/infrastruktur, miljøstandard, planting/ungskogpleie og skogeierøkonomi/skogfond. Høsten 2015 arrangerte Skogkurs en samling for skogbrukslærere fra alle naturbruksskoler med Vg2 skogbruk. 17 lærere deltok, og alle skolene med eksisterende Vg2-tilbud var representert. I tillegg har våre medarbeidere bidratt med planlegging og foredrag på Skog og Tre på Gardermoen i mai samt på Skogforum på Honne i november. Vi har deltatt på to arrangementer i regi av Skoglauget/Velg Skog, samt deltatt i rekrutteringsprogrammet RULL i Oppland. I tillegg besvares et betydelig antall forespørsler på e-post og telefon, samt spørsmål via «Spør om skog» på SkogsNorge. Digitale læringsarenaer Nettkurs Skogskurs har i 2015 tilbudt følgende nettkurs : Norsk PEFC skogstandard Smart bruk av skogfond Din skog dine muligheter Bioenergi gardsanlegg og nye næringsmuligheter Norsk PEFC skogstandard er med 220 deltakere gjennom året vært Skogkurs sitt mest populære nettkurs. Nettkursene er fullt tilgjengelige fra nettbrett og smarttelefon. Mobile enheter Høsten 2015 ble Skogkurs en aktør på ibooksstore med ibooks for ipad og lanserte følgende læremidler: Innføring i virkesutnytting Skogplanting Verdikjeden bioenergi Prosjektleder Kjetil Finsrud Informasjons- og utviklingssjef Jon Eivind Vollen ibooks er e-bøker er godt tilrettelagt for utstrakt bruk av bildegallerier, video, animasjoner og har pedagogiske fortrinn foran den tradisjonelle e-boka. Alle som kjøper disse bøkene vil også få oppdaterte utgaver rett i på sin ipad etterhvert som fagstoffet blir oppdatert. Treslag i Norge er et prosjekt som skal ende opp med en applikasjon til telefon og nettbrett for artsbestemmelse av norske treslag. Appen vil være tilgjengelig både for ios og Android-plattformene. Dette er et prosjekt med økonomisk støtte fra Norsk Genressurssenter. Appen skal være ferdig sommeren