Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystem Manual for kartlegging og vurdering av ferdigheter i aktivitetsutførelse (2015)

Transkript

1 Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystem Manual for kartlegging og vurdering av ferdigheter i aktivitetsutførelse (2015) Brian Ellingham, Høgskolen i Oslo og Akershus Ellen Gjertsen Clark, Diakonhjemmet Sykehus Lene Fogtmann Jespersen, Oslo Universitetssykehus

2 Side 2

3 Innhold Del 1: Introduksjon til EVA EVA grunnlag Bakgrunn Virksomhet og aktivitet EVA-systemet innhold og anvendelse Anvendelse i undervisning på ergoterapeututdanningen Anvendelse i klinisk virksomhet Eva-systemets struktur og Innhold Aktivitetsanalyse i forberedelse og gjennomføring av aktivitetsbasert kartlegging og intervensjon Analyse av aktivitetsform Analyse av aktivitetsutførelse Aktivitetsanalyse i metodisk/terapeutisk bruk av aktivitet Del 2: Kartlegging av ferdigheter i aktivitetsutførelse og dokumentasjon Anvendelse og innhold i utvalgte EVA-skjema Trinnanalyse ferdighetsanalyse skjema Utfylling av skjema i analyse av aktivitetsformer Ferdighetsanalyseskjemaene Utfylling av ferdighetsanalyseskjemaene i analyse av aktivitetsutførelse Skjema for analyse av motoriske ferdigheter Glossar: motoriske ferdigheter Skjema for analyse av prosessferdigheter Glossar: prosessferdigheter Skjema for analyse av kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter Glossar: kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter Dokumentasjon av EVA-basert vurdering av aktivitetsutførelse Aktivitetsdiagnose Rapportering etter vurdering av aktivitetsutførelse Mal for dokumentasjon av aktivitetsobservasjon Bruk av dokumentasjonsmalen Kilder: For mer informasjon om EVA-systemet og anskaffelse av manualen og skjema: Side 3

4 Vedlegg: Vedlegg 1.1: Eksempel trinnanalyse av aktivitetsform morgenstell Vedlegg 1.2: Eksempel analyse av aktivitetsutførelse motoriske ferdigheter Vedlegg 1.3: Eksempel analyse av aktivitetsutførelse prosessferdigheter Vedlegg 1.4: Eksempel analyse av aktivitetsutførelse kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter Vedlegg 1.5: Eksempel Rapport fra observasjon og vurdering av aktivitetsutførelse Somatisk helse morgenstell Vedlegg 2.1: Eksempel Rapport fra observasjon og vurdering av aktivitetsutførelse - Somatisk helse lage en kopp te Vedlegg 2.2: Eksempel rapport fra observasjon og vurdering av aktivitetsutførelse Psykisk helse - lage vafler i kjøkkengruppe Vedlegg 2.3: Eksempel rapport fra observasjon og vurdering av aktivitetsutførelse psykisk helse 2 gå tur Vedlegg 2.4: Eksempel rapport fra observasjon og vurdering av aktivitetsutførelse kommunehelsetjenesten varme middag Vedlegg 3. Mal til hjelpekort oversikt over sentrale termer i lommeformat Side 4

5 Forord Ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus anvender Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystem (EVA) som et pedagogisk verktøy for at studenter skal utvikle ferdigheter i aktivitetsanalyse og tilegne seg ergoterapi fagterminologi. Gjennom et anvendbarhetsstudie har det vist seg at deler av system er nyttig i klinisk arbeid. Anvendbarhetsstudiet viste at aktivitetsobservasjoner der EVA ferdighetsanalyseskjema benyttes kan bidra til enhetlig og mer konsekvent dokumentasjon og være et supplement til etablerte kartleggingsredskap. Samtidig bidrar bruk av EVA-systemet til en sammenheng mellom teori og praksis for studenter og veiledere. Denne manualen er utviklet for studenter og klinikere til bruk ved analyse og dokumentasjon av aktivitetsobservasjoner. Denne manualen har to deler. Del 1 omhandler EVA-systemet generelt og del 2 anvendelsen av utvalgte skjema fra EVA-systemet i observasjon og vurdering av ferdigheter i aktivitetsutførelse. Der man benytter EVA ferdighetsanalyseskjema og dokumenterer aktivitetsobservasjoner i henhold til dette oppfordrer forfatterne at skjema og mal anvendes som beskrevet i manualen. Vi ønsker å benytte anledningen til å takke alle deltakende studenter, veiledere og klinikere for innspill under prosjektperioden samt våre arbeidsgivere og kollegaer som har støttet oss på veien. Oslo, november 2015 Brian Ellingham Ellen Gjertsen Clark Lene Fogtmann-Jespersen Side 5

6 Side 6

7 Del 1: Introduksjon til EVA Ergoterapeuter muliggjør menneskets deltakelse i aktiviteter som fremmer personlig utvikling, mestring av hverdagen, samfunnsdeltakelse, livskvalitet og helse. Når deltakelse i aktiviteter begrenses av for eksempel sykdom eller skader, fysiske omgivelser eller sosiale faktorer kan dette ha negative konsekvenser for livskvalitet og helse. Aktivitetsdeltakelse kan derimot styrke helse og livskvalitet (Kielhofner, 2008; Pierce, 2003; Townsend & Polatajko, 2007). Sentralt i ergoterapi intervensjon er «metodisk bruk av aktivitet» i behandling og helsefremmende arbeid (Andersson, 2009; Hagedorn, 2000; Hersch, Lamport, & Coffey, 2005; Latham, 2008; Moyers, 2005). Dette gjøres ved å: tilpasse aktiviteter og omgivelser for at mennesker kan utføre aktiviteter i hverdagen engasjere mennesker i aktiviteter som styrker deres funksjon, ferdigheter og kapasitet Metodisk, eller terapeutisk, bruk av aktivitet forutsetter at ergoterapeuten analyserer og vurderer aktiviteter og identifiserer faktorer som påvirker aktivitetsutførelsen. Herunder fysiske, sosiale og kulturelle rammefaktorer, krav til personen som fysisk og psykisk kapasitet samt personlig motivasjon. I tillegg vurderes handlingssekvenser og ferdigheter som inngår i aktiviteten. Analyse av aktivitet er utgangspunktet for kartlegging og vurdering av personers prestasjon, kapasitet, ferdigheter og muligheter for å kunne utføre aktiviteter. Aktivitetsanalyse er grunnlaget for tilrettelegging av aktiviteter for å fremme deltakelse (Crepeau & Schell, 2009; Fawcett, 2007). Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystem (EVA) ble utviklet på ergoterapeututdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for bruk i undervisning. EVA består av et utvalg skjema som sammenfatter begrepssystemer hentet fra standardiserte instrumenter, formaliserte kontrollerte vokabularer, teoretiske modeller, konsensus og erfaring (Ellingham & Opsahl, 2003). EVA har blitt utviklet over mange år og skjema har blitt inkludert, fjernet og justert i respons til behovet for undervisningsmateriale. EVA anvendes i ferdighetstrening, studentoppgaver, praksis og eksamen. EVA skjema brukes både i analyse av aktivitetsform (occupational form) og aktivitetsutførelse (occupational performance) (Kielhofner, 2008; Nelson, 1988, 1995; Nelson & Jepsen-Thomas, 2003). En klinisk anvendbarhetsstudie for deler av EVA-systemet ble gjennomført i som et samarbeidsprosjekt mellom ergoterapeututdanningen og tre sykehus i Oslo-regionen (Clark, Jespersen, Ellingham, & Brovold, 2014). EVA skjema ble prøvd ut i ulike kliniske miljøer som inkluderte både somatikk, psykiatri og førstelinjetjenester. Resultater fra prosjektet viser at bruken av de utvalgte EVA skjemaene for analyse av ferdigheter i aktivitetsutførelse ved at det: Tydeliggjør ergoterapeuters aktivitetsperspektiv Styrker felles begrepsbruk Strukturerer observasjon og dokumentasjon Fremmer rapportering og kommunikasjon i tverrfaglige team Kan bidra til å øke etterspørsel av ergoterapi Side 7

8 1. EVA grunnlag 1.1 Bakgrunn Analyse av virksomheter/aktiviteter er en sentral del av den ergoterapeutiske arbeidsprosessen (Bundgaard & von Bülow, 2013; Chard, 2010; Crepeau & Schell, 2009; Laver-Fawcett, 2007). Tidlig i fagets utvikling viste begrepet «aktivitetsanalyse» til beskrivelser av enkelte «terapeutiske» aktiviteter med retningslinjer for hvordan disse kunne brukes som tiltak i behandling av bestemte diagnoser og brukergrupper. Studenter ved ergoterapihøgskolen i Oslo på 1980 tallet opplevde at aktivitetsanalysene som var brukt i undervisning var lite fleksible og begrenset. Studentene etterlyst et verktøy som kunne brukes til å analysere alle aktiviteter. Studentene og deres lærer Kari Opsahl samarbeidet om utvikling av et nytt «pedagogisk» aktivitetsanalyseskjema, som inkluderte gradering av funksjoner basert på terminologi hentet fra disiplinfag som psykologi, anatomi og fysiologi. Som følge av utviklinger av ergoterapiteori og modeller i tallet ble det tydelig at utdanningens pedagogiske aktivitetsanalyseskjema var utilstrekkelig for helhetlig analyse av aktiviteter. Skjemaet manglet analysebegrep som fanget opp omgivelsenes påvirkning og muligheter, samt aktørens motiv og meningsaspekt i virksomheten/aktiviteten. Et nytt «pedagogisk» analyseskjema ble utarbeidet basert på det eksisterende skjemaet, MOHO (Kielhofner, 1995), Virksomhetsteori (Opsahl & Ravn, 2003) og American Occupational Therapy Associations (AOTA) «Uniform terminology (Hopkins & Smith, 1993). Fra MOHO ble det hentet spesielle analysebegrep som skiller mellom ferdighet og funksjoner og begrep knyttet til motivasjon, vaner, omgivelser og klassifisering av virksomheter. Fra Virksomhetsteori kom begrep om motiv og mening; «objektiv betydning» og «personlig mening» og omgivelsenes betydning (natur, kultur, samfunn). AOTAs definisjoner fra Uniform Terminology ble brukt spesielt i forbindelse med begrep som omhandler funksjoner (occupational performance components). Det nye skjemaet ble utgitt som en «virksomhetsbasert aktivitetsanalyse» Virksomhetsanalyse 2000 (VA2000). VA2000 skilte seg fra det tidligere skjemaet på to hovedområder: den omfattet og tydeliggjorde systemet: menneske virksomhet omgivelser den introduserte «mening» som en viktig del av en ergoterapeutisk aktivitetsanalyse VA2000 besto av to deler, den ene omhandlet analyse av aktivitetens form og den andre en persons utførelse av aktiviteten. VA2000 gjennomgikk flere revisjoner og endringer i respons til tilbakemeldinger fra studenter og lærer. En innvending mot VA2000 var at den var upraktisk i bruk fordi den var for omfattende, kompleks og innholdsrik. Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystemet (EVA) ble lansert i 2003 som et svar på tilbakemeldingene (Ellingham & Opsahl, 2003). De største endringene besto i at analyseskjemaet ble delt opp i enkeltstående skjema som dekket ulike analytiske nivåer og områder. Siden lanseringen har EVA-systemet og skjemaene blitt utviklet videre og er fortsatt i utvikling. Side 8

9 1.2 Virksomhet og aktivitet De engelske termene «occupation» og «activity» viser til sentrale konsepter innen ergoterapi (occupational therapy) og er følgelig gjenstand for faglig diskusjon om begrepenes innhold, betydning og definisjon (Nelson, 1995; Pierce, 2001). Dette er et tema som krever en grundigere diskusjon enn det som er aktuelt for denne manualen. Det er imidlertid generell enighet om at occupation viser til en spesiell klasse aktiviteter som er forankret hos individet, har kontekstuell relevans og betydning, personlig mening og påvirker helse og deltakelse. Termene occupation og activity er til dels overlappende og brukes ofte om hverandre. I Skandinavia har enkelte ergoterapeuter og forfattere argumenterte for viktigheten av å skille occupation og activity, men det er ingen formell konsensus om hvordan termene skal oversettes. Termen aktivitet brukes som betegnelse for både occupation og activity (Ivarsson & Müllersdorf, 2008). Dette skaper problemer i oversettelse av tekster til og fra engelsk med stor risiko for forringing av meningsinnhold (Holm, 1996). I utvikling av VA2000 og EVA var forfatterne opptatt av å tydeliggjøre de ulike dimensjonene som påvirker menneskets engasjement i occupation. Termen «virksomhet» var valgt som en tilpassing av det engelske begrepet occupation med referanse til, blant annet, bruken av termen i virksomhetsteori (Opsahl & Ravn, 2003). Imidlertid kan deler av systemet brukes til å analysere enkelte aktiviteter uten referanse til personlige og kontekstuelle faktorene. EVA-systemet kan derfor brukes til både virksomhetsanalyse og aktivitetsanalyse. 2. EVA-systemet innhold og anvendelse Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystem (EVA) brukes i analyse av aktivitet (activity) eller virksomhet (occupation). Crepeau omtaler virksomhetsbaserte aktivitetsanalyse (Occupationbased Activity Analysis) slik: In contrast to activity analysis and theory-focused activity analysis, occupation-based activity analysis places the person in the foreground. It takes into account the particular persons interests, goals, abilities, and contexts, as well as the demands of the activity itself. (Crepeau, 2003) EVA består av et utvalg av skjema som analyserer ulike deler av menneske-aktivitet-omgivelses (MAO) systemet (figur 1), som på engelsk omtales som person-environment-occupation (PEO)(Reed & Sanderson, 1999; Townsend & Polatajko, 2007). MAO modellen beskriver den grunnleggende ergoterapeutiske forståelsen at Aktivitet aktivitetsutførelse er resultatet av samspillet mellom mennesket, Mennesket Omgivelser omgivelsene og aktivitetens form. EVA skjema brukes i ulike kombinasjoner ut fra analysens formål. Skjema kan settes sammen for å gi en helhetlig oversikt over handlinger i en aktivitet og de personlige og kontekstuelle faktorene som påvirker aktivitet, det vil si en virksomhetsanalyse. Alternativt kan et begrenset utvalg av Figur 1 MAO-systemet Side 9

10 skjema velges for å belyse spesifikke faktorer, altså en aktivitetsanalyse, for eksempel handlingssekvenser/trinnanalyse og kroppsfunksjoner. EVA-skjema brukes i analyse av aktivitetsformer som «oppskrifter» for gjennomføring av aktiviteter og analyse av aktivitetsutførelse med observasjon og vurdering av personer som utfører aktiviteten. Analyse av en aktivitetsform gir et grunnlag for vurdering av aktivitetsutførelse og et grunnlag for tilrettelegging av aktiviteter i ergoterapi intervensjoner. 2.1 Anvendelse i undervisning på ergoterapeututdanningen EVA-skjema anvendes i undervisning om aktivitetsanalyse og i studentoppgaver gjennom hele ergoterapiutdanningen ved HIOA. Studenter anvender verktøyet for å få innsikt i faktorene som påvirker menneskets deltakelse i aktivitet, tilegne seg fagterminologi og utvikle analytiske ferdigheter innen: Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse: ferdighetstrening, mappeoppgaver og aktivitetsprosjekt Barn og unges hverdagsliv: aktivitetsprosjekt Somatisk helse aktivitet og deltakelse: aktivitetsanalyse Psykisk helse og samfunnsdeltakelse: ferdighetstrening Praksis somatisk helse: klinisk anvendelse Eldres helse, aktivitet og deltakelse: ferdighetstrening og mappeoppgave Praksis psykisk helse: klinisk anvendelse 2.2 Anvendelse i klinisk virksomhet På grunn av interesse fra praksisfeltet er denne manualen tilgjengelig for klinikere som ønsker å benytte EVA ferdighetsskjema. Forfatterne understreker at EVA i utgangspunktet ikke var utviklet som et klinisk instrument, men anvendbarhetsstudiet viser at EVA-skjema kan ha en verdi i kartlegging og vurdering av personers aktivitetsutførelse (Clark et al., 2014). EVA kan være et supplement og/eller alternativ til standardiserte kliniske instrumenter. Studenter og nylig kvalifiserte ergoterapeuter kan bruke EVA-skjema som et verktøy for å komme raskt i gang med å anvende systematisk aktivitetsobservasjon og vurdering da det ikke kreves sertifisering. Samtidig legges det til rette for enhetlig dokumentasjonspraksis. Forfatterne arbeider videre med validering av ferdighetsanalyseskjemaene for klinisk bruk. 2.3 Eva-systemets struktur og Innhold EVA-systemet består av skjema som velges og kombineres ut i fra analysens hensikt. En virksomhetsanalyse er en helhetlig analyse som omfatter alle deler av det menneske-aktivitetomgivelse (MAO) samspillet. Analyse foretas av ulike grunner, for eksempel i utredning og intervensjon rettet mot en persons evne til å utføre hverdagsaktiviteter i sitt hjem. I slike intervensjoner trenger man innsikt i personens kapasitet til å møte hverdagsaktivitetenes krav innenfor hjemmets fysiske og sosiale rammer. Alternativt kan en aktivitetsanalyse være aktuelt til et avgrenset formål, som for eksempel vurdering av en persons evne til å utføre fysiske aktiviteter. I slike tilfeller kan man for eksempel begrense utvalget til skjema som omhandler handlingssekvenser, fysiske funksjoner og motoriske ferdigheter. Figur 2 illustrerer EVA-systemets struktur, innhold og relasjoner mellom systemets skjema. Øverst i systemet (figur 2 Nivå 1) er et forenklet skjema som brukes til å oppsummere hovedelementene av Side 10

11 MAO samspillet. Dette «Virksomhetsanalyseskjema» kan brukes alene til analysen eller i kombinasjon med andre skjema (figur 2 - Nivå 2 og 3) som brukes til dypere analyse av enkelte områder, for eksempel kroppsfunksjoner. I det sistnevnte tilfellet kan man bruke «virksomhetsanalyseskjema» til oppsummering av resultater fra de detaljerte skjemaene. Alternativt kan virksomhetsanalyseskjemas innhold og terminologi brukes som et utgangspunkt for en disposisjon til en aktivitetsanalyse i rapportformat. På lavere nivå i systemet (figur 2 Nivå 2 og 3) er skjema brukt til dypere analyse av enkelte områder. I aktivitetsanalyse, i motsetning til virksomhetsanalyse, er fokus kun på noen få områder i MAOsystemet. Skjema velges ut fra analysens formål, for eksempel ved bruk av en kjøkken-aktivitet i observasjon av en person etter hjerneslag for å vurdere aktivitetsutførelsen. Denne manualen fokuserer på ferdighetsskjema på Nivå 3 og handlingssekvensskjema fra Nivå 2 som fremhevet i figuren under. Se forklaring på neste side. Figur 2. Ergoterapi Virksomhetsbasert Aktivitetsanalysesystem for ergoterapi - struktur og innhold Vertikal inndeling EVA-systemet kan deles på «nivåer» skjema som er høyere opp i systemet kan sammenfatte analysene fra skjema lavere i systemet. Nivå 1 skjema eller disposisjoner for rapporter på dette nivået er helhetlige analyser av aktiviteten. Innhold i analysen kan bygge på oppsummeringer av analyseskjema på lavere nivåer i systemet. Nivå 2 skjema på dette nivået dekker ulike områder i MAO systemet. Utvalgte skjema kan settes sammen for å analysere deler av MAO systemet (aktivitetsanalyse) eller hele MAO systemet (virksomhetsanalyse). Skjemaene kan bygge på og oppsummere skjema på lavere nivåer. Side 11

12 Nivå 3 skjema på dette nivået er brukt til dypere analyser av områdene som dekkes av skjema på nivå 2. For eksempel spesifisering av ferdigheter som er aktuelle i utførelse av aktiviteten. Horisontal inndeling EVA er et verktøy for analyse av menneske-aktivitet-omgivelsessamspillet (MAO). Skjema og disposisjoner på øverste nivå omfatter MAO systemet. På nivå 2 og 3 er analyseskjema knyttet til enten mennesket, aktiviteten eller omgivelsene. Menneske skjema på nivå 2 omhandler personens egenskaper, motivasjon og kroppsstruktur og funksjoner som de relaterer til utførelse av aktiviteten. Aktivitet skjema på nivå 2 brukes til analyse av de observerbare operasjoner/handlinger som inngår i en aktivitet/virksomhet. Skjemaene omhandler handlingssekvenser (trinn) og/eller utførelsesferdigheter (performance skills (Kielhofner, 1995)). Tre skjema for dypere analyse av ferdigheter er utviklet på nivå 3. Omgivelser kun et skjema er utviklet på nivå 2 for analyse av omgivelsene. 2.4 Aktivitetsanalyse i forberedelse og gjennomføring av aktivitetsbasert kartlegging og intervensjon Målet for ergoterapeutisk intervensjon er å engasjere mennesker i aktiviteter som fremmer helse og samfunnsdeltakelse og bygger på aktivitets-/virksomhetsanalyse. Ved ergoterapeututdanningen skilles det mellom to hovedtyper aktivitetsanalyser - Aktivitetsform Occupational form Aktivitet Occupation Aktivitetsutførelse Occupational performance Figur 3 Aktivitet, form og utførelse analyse av aktivitetsform (occupational form) og analyse av aktivitetsutførelse (occupational performance). Konseptet om forholdet mellom aktivitet (occupation), aktivitetsform (occupational form) og aktivitetsutførelse (occupational performance) ble introdusert av David Nelson i American Journal of Occupational Therapy og senere integrert i Model of Human Occupation (Kielhofner, 1995, 2008; Nelson, 1988, 1995). Nelson argumenterer at ergoterapeuter tenker på to ting samtidig når de tenker på virksomhet/aktivitet aktivitetsform er en forestilling om hvordan aktiviteter normalt utføres og aktivitetsutførelsen er hvordan den enkelte gjennomfører aktivitetene. Både aktivitetsform og aktivitetsutførelse er avhengig av konteksten aktiviteten utføres innenfor. Enkelte EVA-skjema brukes til både analyse av aktivitetsformer og analyse av aktivitetsutførelse uavhengig av nivå. Ved å bruke samme skjema og samme terminologi fremheves sammenhengen mellom form og utførelse Analyse av aktivitetsform Aktivitetsformer (Occupational forms) er forestillinger eller «oppskrifter» for hvordan en aktivitet skal gjennomføres av aktuelle aktører innenfor gitte rammer. Aktivitetsformer dannes av rammefaktorer i de fysiske omgivelser og en bevisst eller ubevisst konsensus blant aktuelle aktører om hvilke fremgangsmåter og krav som gjelder for utførelsen av aktiviteten. Aktiviteter kan ha ulike aktivitetsformer avhengig av de fysiske og sosiale kontekster hvor de gjennomføres. En kjøkkenaktivitet som gjennomføres på en ergoterapiavdeling som et ledd i utredning kan stille helt andre krav enn samme aktivitet utført i pasientens hjem. Det kan være at en person klarer Side 12

13 aktiviteten på avdeling men ikke hjemme eller motsatt. Det er derfor viktig at ergoterapeuter er bevisst betydningen av at aktivitetsformer kan variere i ulike kontekster og tar dette i betraktning i deres kliniske resonnering. Når en person utfører en aktivitet kan man si at han gjennomfører en aktivitetsform (Kielhofner, 2008; Nelson, 1988). Aktivitetsutførelsen vurderes med referanse til gjeldende aktivitetsformer og der hvor utførelse avviker fra form kan det være en indikasjon for ergoterapeutisk intervensjon. Systematisk virksomhets-/aktivitetsanalyse gir ergoterapeuter detaljert innsikt i hvilke handlinger og krav som gjelder for ulike aktiviteter, samt identifiserer hvordan personlige og kontekstuelle faktorer påvirker aktiviteten. Analyse av aktivitetsform kan ha ulike formål: Å velge eller tilpasse en aktivitet for å fremme mestring, aktivitetsdeltakelse og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse Å velge eller tilpasse aktiviteter i forbindelse med forebyggende eller helsefremmende tiltak Å velge eller tilpasse aktiviteter for anvendelse i behandling og rehabiliteringsarbeid Å identifisere hvilke krav en aktivitet stiller når den skal brukes som grunnlag for observasjon, kartlegging og vurdering Analyse av aktivitetsutførelse Aktivitetsutførelse (Occupational performance) kan forstås som gjennomføring av en aktivitetsform (Ellingham & Opsahl, 2003; Kielhofner, 2008; Nelson, 1988, 1995; Nelson & Jepsen-Thomas, 2003). Analyse av aktivitetsutførelse baseres på observasjon og vurdering av en persons prestasjon i gjennomføring av aktiviteten. Observasjoner kan sammenlignes med en «standard» som beskrives av analyse av aktivitetsform. Dette for å identifisere avvik fra prestasjonen som forventes av en representativ aktør, eller i forhold til personens tidligere prestasjoner. Analyse av aktivitetsutførelse kan ha ulike formål: Å kartlegge og vurdere personens ferdigheter og funksjon Å identifisere problem knyttet til gjennomføring av enkelte trinn og operasjoner som innvirker på en tilfredsstillende gjennomføring av aktiviteten Å tilpasse aktiviteten (aktivitetsform) i forhold til personens kapasitet og behov Å vurdere/evaluere resultatet av ergoterapiintervensjon Aktivitetsanalyse i metodisk/terapeutisk bruk av aktivitet Terapeutisk bruk av aktivitet er en sentral metode i ergoterapi der personer engasjeres i aktiviteter for ulike terapeutiske formål (Andersson, 2009; Hagedorn, 2000; Hersch et al., 2005; Latham, 2008; Moyers, 2005). Aktivitetsanalyse er et viktig grunnlag for klinisk resonnering ved metodisk bruk av aktivitet. Det er imidlertid store variasjoner i hvorvidt ergoterapeuter gjør eksplisitt bruk av aktivitetsanalyse og dokumenterer det i journaler og rapporter. Følgende modell illustrerer hvordan aktivitetsanalyse kan inngå i terapeutisk bruk av aktivitet. I dette tilfellet gjennomføres en aktivitetsbasert kartlegging og vurdering av en persons evne til å utføre en aktivitet. Vurderingen kan inngå i utredningsarbeid eller som del(er) av en ergoterapiintervensjon. Side 13

14 Figur 4 Aktivitetsanalyse i vurdering av aktivitetsutførelse 1. Velg aktivitet Personens erfaring og motivasjon for enkelte aktiviteter er faktorer som bør tas hensyn til i valg av aktiviteten siden disse påvirker engasjement og utførelse (Kielhofner, 2008; Pierce, 2003; Townsend & Polatajko, 2007). Kartleggingsverktøy knyttet til ergoterapimodeller som MOHO (Kielhofner, 2008) og CMOP (Townsend & Polatajko, 2007) kan anvendes for å identifisere aktuelle aktiviteter som overordnet mål for intervensjon, eller som et middel (metodisk bruk av aktivitet). Modellen i figur 4 forutsetter at alle aktuelle kartlegginger og vurderinger sammen med personen er foretatt og illustrerer kun en enkelt gjennomføring av metodisk bruk av aktivitet som en del av en større helhetlig prosess. Aktiviteter velges i henhold til formål, som for eksempel å utrede en persons evne til å utføre bestemte hverdagsaktiviteter eller å kartlegge mulige utfall på grunn av en medisinsk tilstand eller skade. En aktivitet kan velges fordi den antas å være egnet til observasjon og vurdering av spesifikke ferdigheter og funksjoner. 2. Analyser aktivitetsform Den valgte aktiviteten analyseres for å klargjøre rammefaktorer, fremgangsmåter og hvilke ferdigheter og funksjoner som kreves for å gjennomføre aktiviteten. Skjema kan brukes for å dokumentere analyse av aktivitetsformen, som for eksempel EVA-systemets «trinnanalyse» og «ferdighetsanalyseskjema». Også aktiviteter som brukes rutinemessig som en del av et ergoterapitilbud bør analyseres for bevisstgjøring og kvalitetssikring av valg av terapeutisk aktivitet. Analyse av aktivitetsform kan baseres på observasjon av personer som utfører aktiviteten, egen utprøving av aktiviteten eller med referanse til dokumentasjon og personers egne beskrivelser av aktiviteten. Analysen av aktivitetsform gir et grunnlag for videre planlegging og tilrettelegging av aktivitetssituasjonen som skal brukes i kartlegging og vurdering eller intervensjon. I noen tilfeller kan analysen av aktivitetsform avdekke at aktiviteten er uegnet for observasjon av ferdighetene man ønsker å kartlegge fordi det ikke stilles tilstrekkelig krav til disse. Alternativt kan analysen avdekke at aktiviteten blir for utfordrende for personen på grunn av for høye krav relatert til personens kapasitet. I begge tilfeller kan man enten gå tilbake til første trinn og velge en annen aktivitet eller tilpasse og/eller gradere aktivitetsformen under planlegging av aktiviteten (trinn 3). Side 14

15 3. Planlegg aktivitet Aktiviteten planlegges med referanse til analysen av aktivitetsform. Rammefaktorer og handlingene som inngår i enkelte trinn kan justeres i henhold til tilgjengelige ressurser, personens kapasitet og vurderingens formål. I tilfeller hvor aktivitetsformen endres betraktelig kan den nye formen analyseres, det vil si gå tilbake til trinn 2, for å vurdere hvordan endringene påvirker krav til funksjon og ferdigheter. 4. Gjennomfør aktivitet Ergoterapeuten observerer personen som gjennomfører aktiviteten, det vil si selve aktivitetsutførelsen. Som observatør må en være spesielt oppmerksom på trinn og handlinger som analysen av aktivitetsform har identifisert som sentrale for gjennomføring. Samtidig er det viktig å legge merke til handlinger og ferdigheter som det forventes å stille store krav til ifølge analyse av aktivitetsform. 5. Analyser aktivitetsutførelse Observasjoner fra gjennomføring av aktiviteten oppsummeres og systematiseres for å vurdere personens utførelse og identifisere ressurser og utfordringer knyttet til enkelte handlinger, ferdigheter og funksjoner. Analysen av aktivitetsformen (trinn 2) kan brukes som en standard for å vurdere utførelsen. 6. Konklusjon, dokumentasjon og videreføring Analyse og vurdering av aktivitetsutførelse oppsummeres og hovedpoengene systematiseres som grunnlag for ergoterapeutens konklusjoner om personens evne til å utføre aktiviteten på en selvstendig, effektiv og trygg måte. Eventuelle problem og mulig årsak identifiseres - se Del 2 kapitel 4.1 om aktivitetsdiagnose. Vurderingen brukes som grunnlag for videre ergoterapiintervensjon, oppfølging med tverrfaglig team eller anbefalinger for videre utredning og tiltak hos andre instanser. Se Del 2, kapitel 4.2 for forslag til dokumentasjon og eksempler i vedleggene. Side 15

16 Side 16

17 Del 2: Kartlegging av ferdigheter i aktivitetsutførelse og dokumentasjon 3. Anvendelse og innhold i utvalgte EVA-skjema Denne manualen omhandler anvendelsen av utvalgte skjema fra EVA-systemet for å observere og vurdere ferdigheter (performance skills). Det vil si aktivitetsanalyse med utgangspunkt i EVAsystemet (se Del 1). Fire analyseskjema fra EVA-systemet benyttes. Utvalget tilsvarer skjemaene som var grunnlag for anvendbarhetsstudiet omtalt i kapitel 1 (Clark et al., 2014; Jespersen, Clark, & Ellingham, 2014). Ergoterapitilbudet fokuserer på vurdering og intervensjon rettet mot personers kapasitet til å utføre hverdagsaktiviteter. Funn fra observasjoner med EVA-skjema bidrar til dokumentasjon av personens muligheter for aktivitet og deltakelse. Analyseskjemaene er valgt fordi de fremhever ergoterapeuters aktivitetsperspektiv og kompetanse med tydeliggjøring av: handlingssekvenser analyse og beskrivelse av trinn og operasjoner i gjennomføring av aktiviteter (trinnanalyse) motoriske ferdigheter analyse av observerbare bevegelser og kroppsbruk i aktiviteter prosessferdigheter analyse av observerbare handlinger som strukturerer og styrer fremdrift og gjennomføring av aktiviteter kommunikasjons og interaksjonsferdigheter analyse av observerbare handlinger som påvirker samarbeid og relasjoner i gjennomføring av aktiviteter Erfaringer viser at disse skjema kan anvendes i analyse av et bredt spekter av aktiviteter uavhengig av kontekst, diagnoser eller grupper (Clark et al., 2014). Skjemaene kan anvendes til analyse av aktivitetsformer og/eller aktivitetsutførelse (se kapitel 2). I denne manualen brukes «trinnanalyse» skjema til analyse av aktivitetsformen og skjema for «analyse av ferdigheter» benyttes til observasjon og vurdering av aktivitetsutførelse. 3.1 Trinnanalyse ferdighetsanalyse skjema. Ved å fylle ut skjemaet beskriver man rammen for aktiviteten og analysen av aktivitetsutførelse. Dette er viktig fordi prestasjon og ferdigheter påvirkes av samspillet mellom mennesket, aktiviteten og omgivelsene (Kielhofner, 2008; Pierce, 2003). Dette samspillet må det tas hensyn til når analysen brukes som grunnlag for kartlegging og vurdering eller observasjon under ergoterapiintervensjon. Side 17

18 Trinnanalyseskjema beskriver trinn og operasjoner som inngår i en aktivitet og de sentrale ferdighetene som anvendes på de enkelte trinn. Trinnanalyse av aktivitetsform beskriver fremgangsmåten som forventes når en representativ aktør utfører aktiviteten innenfor aktuelle sosiale, fysiske og temporale rammer. Sentrale ferdigheter som forventes brukt i vanlig gjennomføring av aktiviteten identifiseres Utfylling av skjema i analyse av aktivitetsformer Øverst på skjema registreres informasjon om aktiviteten og aktøren(e) som er utgangspunkt for hvordan aktiviteten gjennomføres og hvilke krav som stilles: Aktør: Noter den «typiske» personen som representerer standard for utførelsen av aktiviteten. For eksempel «Mann i 60 årene», «Student ved ergoterapeututdanningen» Kryss av for analyse av: Aktivitetsform. Aktivitet: Navn på aktiviteten for eksempel «Spille minigolf», «Pynte seg til fest» Dato: Dato for analyse. Vurdert av: Navn på ergoterapeuten som gjennomfører analysen. I skjemaets hoveddel beskrives fremgangsmåten og ferdighetene som anvendes. Kort beskrivelse av aktiviteten: Rammer og kontekst, aktivitetens mål eller produkt. Noter eventuelle tilpasninger. Beskrivelse av hva man gjør i aktiviteten. Eksempel «Spille minigolf med fem venner på et anlegg med 9 baner i en offentlig park i nærmiljø for hyggelig samvær. Alle går rundt sammen og tar tur». Beskrivelse av trinn eller operasjon: Aktiviteten deles opp i for eksempel opp til trinn. Hvert trinn skal være en «logisk» enhet som kan variere i detaljer, for eksempel «plasser ballen bak streken som utgangspunkt for første slag», «gå til neste bane». Antall trinn/operasjoner og detaljnivået avgjøres etter hensikt med analysen og aktivitetens kompleksitet. Trinnene i analyse av aktivitetsform kan anvendes som en oppskrift for senere gjennomføring av aktiviteten. Nøkkelpunkter/kommentarer: Her kan man gi utdypende informasjon om enkelte trinn og operasjoner. Man kan også tilføre tips og råd som kan fremme et vellykket resultat. For eksempel «sørg for å ikke slå ballen for hardt for å unngå at den spretter av banen». Motoriske, prosess- og kommunikasjons og interaksjonsferdigheter: Termen «ferdigheter» (performance skills) viser til de observerbare handlingene som inngår i en aktivitet. Hvert trinn vil involvere ulike kombinasjoner av motoriske, prosess- og kommunikasjonsferdigheter. I analysen trekker man frem de avgjørende ferdighetene som kreves eller forventes anvendt av en representativ aktør i aktiviteten. Bruk termene som beskrevet i glossarene nedenfor for de enkelte ferdighetsanalyseskjema. Det anbefales at kun Side 18

19 maksimum 3-5 ferdigheter fra hver ferdighetsområde føres opp på hvert trinn. For å ha nytte av analysen som planleggings- og observasjonsverktøy må man differensiere mellom trinnene og hvilke ferdigheter er mest fremtredende og aktuelle for å observere eller «trene». Konklusjon: Oppsummering av hovedtrekk og de viktigste momenter fra analysen. Kan inneholde: o sentrale ferdigheter for å gjennomføre aktiviteten o operasjoner som er spesielt avgjørende for vellykket gjennomføring o egnethet i henhold til terapeutisk formål o behov for tilpassing i henhold til terapeutisk formål 3.2 Ferdighetsanalyseskjemaene De tre skjemaene som omhandler ferdigheter benyttes ved analyse av en person som utfører en definert aktivitet. Det anbefales å bruke alle tre ferdighetsanalyseskjemaene for en helhetlig vurdering ettersom de fleste aktiviteter stiller krav til flere ferdighetsområder (Clark et al., 2014). Skjemaene beskriver observerbare ferdigheter (performance skills) som inngår i gjennomføring av aktiviteter. Denne manualen beskriver ferdighetsanalyseskjema brukt i vurdering og dokumentasjon av aktivitetsutførelse. Skjemaene for alle tre ferdighetsområder bruker samme format som beskrevet under. Analyse av ferdigheter i aktivitetsutførelse baseres på observasjon av en person som gjennomfører aktiviteten. Alle ferdigheter skal i utgangspunktet beskrives eller kommenteres. Har man ingen kommentarer i forhold til en observert ferdighet, eller ferdigheten ikke er aktuell i aktiviteten, bør dette noteres. Ferdighetene graderes i henhold til hvor tilfredsstillende, trygg og/eller selvstendig utførelsen er i henhold til aktivitetens krav. Side 19

20 3.2.1 Utfylling av ferdighetsanalyseskjemaene i analyse av aktivitetsutførelse Alle tre ferdighetsskjema har samme format og fylles ut som beskrevet i denne delen. Øverst på skjemaene registreres personalia og annen informasjon om aktiviteten og analysen. Dette tilsvarer punktene omtalt tidligere under «Trinnanalyse»: Aktør: Navn til personen som utfører aktiviteten. Kryss av for analyse av: Aktivitetsutførelse. Aktivitet: Navn på aktiviteten, rammer kontekst og hensikt med observasjon. Noter eventuelle tilpasninger. Dato: Dato for observasjon. Vurdert av: Navn på personen som observerer og analyserer aktivitetsutførelsen. Hoveddelen i skjema består av tre kolonner: Ferdigheter: I første kolonne oppgis ferdigheten som vurderes. Termen «ferdigheter» (performance skills) viser til observerbare handlinger (Kielhofner, 1995). De enkelte ferdighetene personene anvender i gjennomføringen av aktiviteter, betegnes med verb. Verb benyttes for å indikere at ferdigheter er handlinger, noe man gjør som kan observeres som for eksempel «går», «velger» og «snakker». Alle ferdighetene skal vurderes og/eller kommenteres. Kommentarer: I kommentarfeltet noteres detaljer av betydning for vurdering av ferdigheten. Man sammenligner personens ferdigheter opp mot det forventede etter analyse av aktivitetsform. I tilfeller hvor ergoterapeuten må gripe inn, gi støtte eller instruksjon må dette kommenteres og graderes deretter. Alle ferdigheter kommenteres, også de som teknisk sett ikke er nødvendige for gjennomføring av aktiviteten. I tilfeller hvor en ferdighet ikke er aktuell i aktiviteten, eventuelt ikke er observert, må dette skrives i kommentarfeltet. Gradering: I den høyre kolonnen graderes ferdighetene i en visuell skala. Ergoterapeuten graderer persons anvendelse av de enkelte ferdighetene observert i forhold til selvstendighet, sikkerhet og Gradering 0 1 effektivitet i aktivitetsutførelse. Som vist i figuren nedenfor setter man kryss på skalaen 0-1. «1» indikerer at anvendelsen av ferdigheten er helt tilfredsstillende, selvstendig og trygg, og «0» indikerer helt uselvstendig eller meget utilfredsstillende bruk av ferdigheten. Et kryss nær midten indikerer en ferdighet på grensen til å være selvstendig/uselvstendig (tilfredsstillende/utilfredsstillende, trygg/utrygg). Graderingen begrunnes i kommentarfeltet. Hvis ergoterapeuten må gripe inn og gi fysisk støtte eller instruksjon (verbal/non-verbal) skal dette noteres i kommentarfeltet og graderes på venstre siden av skalaen. Tabellen nedenfor Side 20

21 er et eksempel på hvordan man kan bruke skalaen, kryss kan imidlertid plasseres hvor som helst på skala for å nyansere observasjoner, også mellom plasseringene som vises i tabellen Eksempler på gradering av ferdigheter Gradering Helt tilfredsstillende, selvstendig, trygg og effektiv 0 X1 Mindre tilfredsstillende, noen svakheter 0 X 1 Gjennomfører, men så vidt selvstendig/trygt/effektivt 0 X 1 Delvis ineffektiv/uselvstendig/utrygg 0 X 1 Meget utilfredsstillende, eventuelt behov for hjelp 0 X 1 Uselvstendig/utrygg/Ineffektiv 0X 1 Ved å benytte skalaen får man en visuell profil som bidrar til å tydeliggjøre ferdigheter eller ferdighetskategorier som kan være viktige i vurderingen av videre tiltak. Kommentarer/konklusjon: Nederst på ferdighetsskjemaene er et felt for oppsummering av de viktigste observasjoner. Det er viktig å fremheve ferdighetene der personen viser ressurser eller utfordringer som har betydning for gjennomføringen av aktiviteten. Dette er nyttig for dokumentasjon av aktivitetsutførelsen og videre planlegging av egoterapiintervensjon. Et felt for gradering av gjennomføring av aktiviteten som helhet er inkludert. Det kan forekomme at de fleste eller alle ferdigheter graderes på høyre siden av midtlinjen, men flere nær grenseområdet til utrygg/uselvstendig/ineffektivt, slik at samlet sett vurderes utførelsen som «utilfredsstillende». Vær oppmerksom på en ferdighet som brukes få ganger kan ha en vesentlig betydning for utførelse av viktige trinn eller operasjoner og dermed for den samlete vurdering av aktivitetsutførelsen. Side 21

22 3.3 Skjema for analyse av motoriske ferdigheter Motoriske ferdigheter er observerbare handlinger som anvendes når personer beveger kroppen og/eller flytter og anvender gjenstander i aktiviteter. Motoriske ferdigheter må ikke forveksles med fysiske kroppsfunksjoner som bevegelsesutslag, muskelstyrke osv. Motoriske ferdigheter ordnes under fem kategorier: kroppsholdning, mobilitet, koordinasjon, tilpasset kraft og energi. Termene som brukes i skjemaet er basert på terminologien anvendt i Model of Human Occupation MOHO (Fisher et al., 1995) og Assessment of Motor and Process Skills AMPS (Fisher & Bray Jones, 2010). Gradering av motoriske ferdigheter: se for veiledning og eksempel i vedlegg 1.2 Side 22

23 3.3.1 Glossar: motoriske ferdigheter Verb brukes som betegnelser for de enkelte ferdighetene personer anvender i gjennomføring av aktiviteter. Verb anvendes for å indikere at ferdigheter er handlinger, noe en person gjør og som kan observeres. Motoriske Ferdigheter: ferdigheter knyttet til forflytting og bevegelse av seg selv og objekter under aktivitetsutførelsen Kroppsholdning Å stabilisere og orientere kroppen i relasjon til gjenstander man må forholde seg til mens man er bevegelse Stabiliserer Stabiliserer kroppen og opprettholder truncus kontroll. Balanse når man sitter, står og går eller flytter, løfter og drar gjenstander Retter opp Opprettholder vertikal stilling Plasserer Plasserer kroppen og armer i forhold til gjenstander for å fremme effektive armbevegelser Mobilitet Å bevege seg selv og kroppsdeler Går Beveger seg på en jevn overflate. Går, skifter retning og snur. Inkluderer forflytning i rullestol Rekker Strekker armen, og eventuelt truncus, for å kunne gripe eller plassere gjenstander Bøyer Aktivt bøyer, vrir og roterer kroppen for å fremme effektivt arbeid Koordinasjon Å bevege kroppsdeler i forhold til hverandre og omgivelsene. Spatiale (romlig) og temporale (tidsmessig) organisering av bevegelse Koordinerer Samordner bevegelser av ulike kroppsdeler for å støtte eller stabilisere gjenstander i bilaterale motoriske oppgaver Manipulerer Bruker presise fingerbevegelser når man griper, slipper og manipulerer objekter i hånden Har flyt Beveger armer og hender på en jevn, kontrollert og sammenhengende måte Tilpasset kraft Å bruke og regulerer passende muskelkraft i forhold til oppgavens krav Flytter Dytter og drar objekter over en overflate eller rundt en akse Transporterer Bringer med seg objekter mens man forflytter seg fra et sted til et annet Løfter Løfter gjenstander fra et underlag Justerer Tilpasser kraft, hastighet og bevegelsesutslag Griper Griper og holder fast gjenstander Energi Å bruke og opprettholde fysisk energi i handlinger Holder ut Fullfører en aktivitet uten å vise tegn til utmattelse eller å ta hvilepauser eller pauser for å få igjen pusten. Holder tempo Opprettholder tempo/hastighet gjennom en handling Side 23

24 3.4 Skjema for analyse av prosessferdigheter Prosessferdigheter er ferdigheter personen anvender for å strukturere og styre aktivitetsutførelsen. Prosessferdigheter er observerbare handlinger og må ikke forveksles med kognitive funksjoner som for eksempel hukommelse, planlegging og problemløsing. Ferdighetene ordnes under fem kategorier: energi, anvendelse av kunnskap, organisering av tid, organisering av rom og gjenstander, avpassing. Termene som brukes i skjemaet er basert på terminologien utviklet i Model of Human Occupation MOHO (Kielhofner, 1995) og Assessment of Motor and Process Skills AMPS (Fisher & Bray Jones, 2010). Gradering av prosessferdigheter se for veiledning og eksempel i vedlegg 1.3 Side 24

25 3.4.1 Glossar: prosessferdigheter Verb brukes som betegnelser for de enkelte ferdigheter personer anvender i gjennomføring av aktiviteter. Verb anvendes for å vise at ferdigheter er handlinger, noe en person gjør og som kan observeres. Prosessferdigheter: Ferdigheter knyttet til strukturering og styring av aktivitetsutførelse Energi Å bruke og opprettholde passende mental energi i handlinger Holder tempo Opprettholder tempo/hastighet gjennom en handling Holder oppmerksomhet Opprettholder oppmerksomhet på handlingen Anvendelse av kunnskap Å oppsøke og bruke kunnskap når nødvendig i en handling Velger Velger passende redskap og materiale Anvender Anvender redskap og materiale på en passende måte i henhold til bruksområde Håndterer Holder, støtter og stabiliserer redskap og materiale på en hensiktsmessig måte Er målrettet Utfører og fokuserer på handlinger som er rettet mot fullføring av oppgaven Søker kunnskap Oppsøker informasjon ved å stille spørsmål eller lese tekst Organisering av tid Å strukturere og regulere handlinger i tid Begynner Starter en handlingssekvens eller operasjon uten nøling Fortsetter Gjennomfører en handlingssekvens uten unødvendig avbrudd Gjør i rekkefølge Utfører operasjoner i logisk og/eller hensiktsmessig rekkefølge for mest effektiv bruk av tid og energi Avslutter Fullfører og avslutter operasjoner og handlinger på passende tidspunkt uten persevering Organisering av rom og Å organisere rom og gjenstander for å fremme handlinger gjenstander Søker/lokaliserer Bruker logiske søkestrategier. Finner frem redskaper og materiale Samler Samler sammen nødvendig redskap og materiale Organiserer Plasserer redskap og materiale på en hensiktsmessig måte for å fasilitere gjennomføring av aktiviteten Rydder Setter redskap og materiale på plass og rydder arbeidsområdet Navigerer Tilpasser bevegelse av kroppen, kroppsdeler eller mobilitetshjelpemidler i forhold til omgivelsene for å unngå hindringer Orienterer seg Å finne frem i rom og omgivelser Avpassing Å tilpasse, justere og korrigere handlinger gjennom læring og konsekvenser av feil Legger merke til/reagerer Reagerer på en passende måte til miljømessige og perseptuelle stimuli på som gir informasjon om fremgang i aktiviteten Tilpasser handlinger Tilpasser egne handlinger i forkant av eller i respons til problemer for å unngå uønskede resultater Tilpasser omgivelser Endrer omgivelsene og/eller plassering av gjenstander innenfor arbeidsområdet i forkant av eller i respons til situasjoner eller problemer som oppstår eller kan oppstå i aktiviteten Tar lærdom av Forutser og forebygger uønskede situasjoner fra å gjenta seg eller fortsette. Lærer av erfaring, feil eller verbale hint Side 25

26 3.5 Skjema for analyse av kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter Kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter anvendes i sosial omgang og samarbeid med andre mennesker. Kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter er observerbare handlinger som oppstår i samspillet mellom mennesker. Ferdighetene ordnes under tre kategorier: kroppsspråk, informasjonsutveksling og relasjoner. Termene som brukes i skjemaet er basert på terminologien utviklet i Model of Human Occupation MOHO (Kielhofner, 1995) og Assessment of Communication and Interaction Skills ACIS (Ellingham, Hussein, & Bondsaksen, 2014; Forsyth, Salamy, Simon, & Kielhofner, 1998). Om gradering av kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter: se for veiledning og eksempel i vedlegg 1.4 Side 26

27 3.5.1 Glossar: kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter Verb brukes som betegnelser for de enkelte ferdigheter personer anvender i gjennomføring av aktiviteter. Verb anvendes for å vise at ferdigheter er handlinger, noe en person gjør og som kan observeres. Kommunikasjons- og interaksjonsferdigheter: Ferdigheter knyttet til sosial omgang og samarbeid med andre mennesker Bruk av kroppen Å kommunisere og samhandle ved bruk av kroppen Fysisk kontakt Har fysisk kontakt med andre Bruker øynene Bruker øynene til å kommunisere og samhandle med andre Gestikulerer Bruker kroppsbevegelser til å anvise, demonstrere eller fremheve Manøvrerer Beveger i kroppen forhold til andre Orienterer seg Retter kroppen i relasjon til andre og/eller felles aktiviteter Inntar kroppsstilling Inntar stillinger med kroppen Informasjonsutveksling Å dele informasjon og formidle egne standpunkter Artikulerer Bruker klar og forståelig tale. Hevder seg Uttrykker ønsker og avslag, og etterspør på en direkte måte Spør Ber om faktainformasjon eller personlig informasjon Engasjerer Setter i gang interaksjon Uttrykker Viser affekt/holdning Modulerer Benytter volum og tonefall i talen Deler Deler faktainformasjon eller personlig informasjon Snakker Gjør seg forstått ved å bruke ord, fraser og setninger Opprettholder Snakker passe lenge Relasjoner Å etablere og opprettholde mellommenneskelige forhold i kommunikasjon og samhandling Samarbeider Samordner handlinger med andre i retning av et felles mål Innretter seg Følger implisitte og eksplisitte sosiale normer Fokuserer Retter samtale og atferd mot den pågående samhandlingen Relaterer Inntar en væremåte som sikter mot å etablere god kontakt med andre Respekterer Tilpasser seg andres reaksjoner og anmodninger Side 27

28 4. Dokumentasjon av EVA-basert vurdering av aktivitetsutførelse EVA ferdighetsanalyseskjemaene gir et strukturert grunnlag for rapportering av observasjon og vurdering av personers aktivitetsutførelse (Clark et al., 2014). Bruk av systemets terminologi bidrar til konsekvent begrepsbruk og fokus på aktivitet i rapportering blant ergoterapeuter. 4.1 Aktivitetsdiagnose Ergoterapeutens kompetanseområde, «domain of concern», er menneskets engasjement i aktiviteter som fremmer helse, mestring, livskvalitet og samfunnsdeltakelse (Townsend & Polatajko, 2007). Ergoterapeuter har et ansvar for å vurdere pasienters muligheter til å utføre aktiviteter. Formidling av ergoterapivurderinger kan være utfordrende. Ergoterapiens aktivitetsperspektiv kan være vanskelig å uttrykke i kontekster der det medisinske fagspråket dominerer (Mattingly & Fleming, 1994). I Norge har ergoterapeuter en utfordring ved at det ikke finnes en etablert konsensus om egen fagterminologi eller oversettelse av termer fra engelskspråklige kilder. Ergoterapeuters aktivitetsperspektiv er et bidrag til forståelse av faktorer som påvirker den enkeltes evne til å mestre sin hverdag. Som en del av kvalitetssikring og for å gjøre dokumentasjon av ergoterapivurderinger tydeligere og systematisk kan man ta i bruk «aktivitetsdiagnoser» (Fawcett, 2007; Rogers, 2004). Aktivitetsdiagnosen (occupational diagnosis) kan forklares i en «occupational diagnosis statement» (Rogers, 2004): 1. Beskrivelse (descriptive component): problemer med å delta i/utføre aktiviteter 2. Forklaring (explanatory component): ergoterapeutens hypotese om årsaken til problemet 3. Indikasjoner (cue component): hvilke tegn ergoterapeuten baserer sin hypotese om årsak 4. Patologi (pathological component): observerte problemer kan omtales i tilknytting til personens medisinske diagnose eller som bidrag til avklaring av mulige medisinske årsaker Eksempel på aktivitetsdiagnose i rapportering: Pasienten har problemer med å gjennomføre aktiviteten «oppvask». Dette kan skyldes apraksi og parese i høyre arm. Han griper svakt og holder oppvaskkosten uhensiktsmessig. Han anvender kosten feil når han slår børsten mot tallerken i stedet for å skrubbe. Observasjonene er forenelig med tentativ diagnose om cerebralt insult i venstre temporallapp. 4.2 Rapportering etter vurdering av aktivitetsutførelse Der man benytter EVA ferdighetesanalyseskjema i aktivitetsobservasjon er det viktig at rapportens innhold og form gjenspeiler systemets terminologi (Robertson & Blaga, 2013). Elektroniske journalog rapporteringssystemer brukes i de fleste helseforetak og kommunehelsetjenesten. Følgende mal er utviklet for bruk i DIPS, men kan imidlertid benyttes i andre elektronisk journalsystemer som Gerica eller i papirformat. Der man oppgir at man i rapportering av aktivitetsbasert observasjoner angir å ha benyttet EVA skal følgende mal for dokumentasjon brukes. Dette for å sikre konsekvent rapportering og kvalitet. Side 28