Faglig og politisk plattform for Oikos Økologisk Norge

Transkript

1 Faglig og politisk plattform for Oikos Økologisk Norge Faglig og politisk plattform er et sentralt styringsdokument for Oikos Økologisk Norge. Den gir uttrykk for organisasjonens felles forståelse av de politiske målene vi jobber for, og rammer og retning for arbeidet. Faglig og politisk plattform presenterer posisjoner som er retningsgivende for gjennomføringen av Oikos 2020 Strategi for en økologisk framtid. Oikos betyr husholdning Oikos eller øko betyr husholdning. Som mennesker har vi husholdningsansvar på flere nivåer - både i forhold til naturens ressurser og de verdiene som skapes når mennesker nyttiggjør seg naturen. Navnet "Oikos" henviser til både økologi og økonomi. Økologien er økonomiens grunnlag. Et økologisk samfunn er et fellesskap og en forvaltningsordning basert på en bevissthet om at mennesker er en del av naturen og inngår i helhetlige kretsløp og prosesser. Menneskelig aktivitet griper inn i komplekse økologiske systemer der alt henger sammen, og krever derfor ydmykhet og respekt for grunnleggende lover i naturen. Kloden setter absolutte grenser på mange områder. Det meste vi foretar oss har betydning for medmennesker, andre skapninger eller kommende generasjoner. Grunnleggende prinsipper for økologisk produksjon: 1. Ressursgrunnlaget er begrenset og må forvaltes til beste for de fleste, også for framtidige generasjoner. Vann, jord og næringsstoffer må ikke overforbrukes, men forvaltes bærekraftig. 2. Ingen kjemiske stoffer eller organismer som menneskene utvikler og setter ut i naturen forsvinner fra økosystemene. De blir i naturen, brytes ned og omdannes, og kommer før eller siden tilbake til oss. Derfor henger naturforvaltning og matproduksjon tett sammen med helse. 3. Kloden er et lukket system, bortsett fra tilførsel av solenergi. Ingenting annet kommer til, ingenting annet enn energi forsvinner. Solstrålingen danner grunnlaget for fotosyntesen, som er avgjørende for livet på kloden. 4. Alt på kloden inngår i kretsløp også vi mennesker. Vi må derfor bryte med forstillinger om at mennesket står utenfor "miljøet" og at forvaltning innebærer å betvinge og nedkjempe naturen. I økologisk tankegang er mennesket selv natur og vi er best tjent med å forvalte naturen i pakt med naturens egne lover. 5. Produksjonssystemer som utnytter styrken i mangfoldet er mer robuste mot klimaendringer og miljøutfordringer, gir flere muligheter til å møte varierte ernæringsbehov og de tar vare på det livsviktige genetiske mangfoldet for framtiden. 6. Vekstskifte og god agronomi er nødvendig for å opprettholde og forbedre fruktbarheten og livet i jorda. Matjorda er grunnlaget for all matproduksjon og den er avhengig av organismene som hører naturlig hjemme i og rundt den for å kunne produsere mat av god ernæringsmessig kvalitet. Vi spiller på organismenes egen motstandskraft og legger forholdene til rette for nytteorganismer. 7. Produksjonsdyr skal behandles med respekt og oppleve høy standard på dyrehelse og dyrevelferd, med utfoldelse av naturlig atferd så langt som mulig. 8. Mer småskala, lokal matproduksjon er nødvendig for å fø en voksende befolkning. Industriell matproduksjon, med ensidig fokus på lønnsomhet og billig mat, bidrar til å svekke jordas fruktbarhet, matsikkerheten og mattryggheten i verden og å undergrave verdsetting av mat, lokale matmarkeder og matkultur. 9. Disse prinsippene skal være styrende i vårt arbeid for å fremme økologisk produksjon og forbruk.

2 Våre potensialer til å påvirke politikken i tråd med prinsippene for økologisk produksjon Mulighetene for å oppfylle prinsippene over avhenger til dels av gjeldende politikk. Politikk blir til i møtet mellom verdier, normer og idéer og økonomiske rammebetingelser. Den oppstår ut fra initiativer tatt av enkeltmennesker og grupper og formes av de kreftene som har politisk, økonomisk eller normativ makt til å øve innflytelse. Det er på det normative området at Oikos Økologisk Norge har sine potensialer til å øve innflytelse. Vi kan verken skilte med flertall (politisk makt) eller penger (økonomisk makt). Normativ makt er verdienes, normenes og ideenes kraft, og historien viser at slik kraft kan flytte fjell. Politiske vedtak regulerer i stor grad hvordan prinsippene for økologisk produksjon kan omsettes til praksis. Samtidig viser historien at initiativer som går på tvers av politiske føringer kan være med å skape og forme en ny politikk. Oikos Økologisk Norge har en politisk plattform fordi vi skal ha et bevisst forhold til hvordan vi fremmer økologien aktivt gjennom politiske kanaler, så vel som utenfor disse. Økologisk forbruk er drivkraft for omlegging Oikos arbeider for omlegging av driftsformene i matproduksjon etter økologiske prinsipper. Økt bruk av økologiske varer - i Norge og i resten av verden - er et virkemiddel for å nå dette målet, og derfor er økt økologisk forbruk den sterkeste drivkraften for å sikre en slik omlegging. Oikos 2020 Strategi for en økologisk framtid skisserer hvordan vi vil bidra til økt økologisk forbruk. Rammebetingelsene for norsk økologisk produksjon må styrkes I den senere tid ser vi at markedet ekspanderer kraftig uten at produksjonen følger med. Betingelsene, særlig for omlegging til økologisk produksjon, er svekket, mens kontrollgebyret er øket. Stadig flere produsenter melder seg ut av kontrollordningen. Dette fører til økt import av sertifiserte økologiske varer en utvikling som er mindre miljøvennlig og som ikke er i tråd med prinsippene om mest mulig kretsløpsbaserte verdikjeder med lokal og kortreist mat. I dagens situasjon er det spesielt viktig å sikre gode produksjonsforhold for økologiske bønder og dem som ønsker å legge om til økologisk drift. Oikos 2020 Strategi for en økologisk framtid skisserer hvordan vi vil bidra til økt økologisk produksjon. Økologisk landbruk har en viktig spydspissfunksjon En mat-, fiber- og energiproduksjon basert på intensivt monokulturelt landbruk, og konvensjonell marin matproduksjon med stort forbruk av miljøbelastende innsatsfaktorer, er ikke bærekraftig og undergraver livsgrunnlaget. Det har vært reist alvorlige spørsmål ved miljøproblemer knyttet til konvensjonelle produksjonsformer i landbruket: Utarming av jorda og jorderosjon, overgjødsling av vann og vassdrag, overdrevent vannforbruk, spredning av miljøgifter, tap av biologisk mangfold, unødvendige klimabelastninger og tvilsomme standarder for dyrevelferd, samt bruk av antibiotika og koksiodistatika som forebyggende behandling av dyr. Matproduksjonen må endres og økologisk produksjon er en spydspiss i arbeidet med å løse miljøutfordringene i landbruket. Føre-var-prinsippet bør legges til grunn for all matproduksjon Ut fra IFOAMs prinsipp om varsomhet, vil også Oikos Økologisk Norge legge føre-var-prinsippet til grunn. Det betyr at bevisbyrden må snus: Det skal ikke være slik at stoffer som antas å kunne være miljø- eller helseskadelige kan anvendes inntil man har funnet ut av dette. Tvert om bør tvil om

3 negative helse- og miljøeffekter komme forbrukeren til gode. Stoffene bør være forbudt inntil uavhengige kilder kan dokumentere at de er trygge for helse og miljø. I en slik vurdering bør også grundige livsløpsanalyser trekkes inn. Føre-var-prinsippet ivaretas best når kretsløpsbaserte økologiske prinsipper benyttes gjennom hele verdikjeden og fra vugge til grav. BEGRUNNELSE FOR ØKOLOGISK PRODUKSJON Myndighetenes satsingen på økologisk produksjon og forbruk har framfor alt vært basert på produksjonsformens positive bidrag til å gjøre det norske landbruket mer miljøvennlig; at økologiske produkter vil øke matmangfoldet og forbrukernes reelle valgmuligheter i matmarkedet, og at produksjonsformen kan gi inntektsmuligheter for norske produsenter. For Oikos Økologisk Norge er den viktigste begrunnelsen for å bygge matproduksjonen på økologiske prinsipper å stoppe menneskelig aktivitet som setter livsbetingelsene på kloden i fare og å sikre bedre helse - for planter, dyr og mennesker. Det er også en viktig motivasjon å spre kunnskap og entusiasme om ekte og bærekraftig mat. For den bevisste forbruker betyr matglede også å spise med god samvittighet og vite at maten er produsert med omsorg for miljø, helse og dyrevelferd. Ingen bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler Bruk av kjemisk- syntetiske sprøytemidler er forbudt i økologisk produksjon og medfører dermed ingen forurensning fra slike midler til vann og jord. Slik unngås også potensiell negativ påvirkning på flora og fauna. Dette fører til sterkt redusert risiko for sprøytemiddelrester i næringsmidler og dermed til lavere helserisiko for forbrukerne. Det finnes per i dag ingen metoder for å måle kombinasjonseffektene av sprøytemiddelrester i menneskekroppen, og en rekke studier gir indikasjoner på at sprøytemidler, eller kombinasjoner av disse, kan ha negative helseeffekter. Mindre tap av plantenæringsstoffer og redusert fare for overgjødsling Studier viser at økologisk landbruksproduksjon vanligvis medfører lavere mengder nitratavrenning enn det som oppnås i integrert eller konvensjonelt landbruk. Særlig fosfor er en begrenset ressurs som skaper forurensingsproblemer i vassdrag. De metodene som brukes i økologisk drift, f.eks. bruk av fangvekster for å redusere næringsstoffutvasking og mer variert vekstskifte, grønngjødsling og kløvereng, bidrar også til å beskytte jorden. Bedre jordstruktur og vekster med dypere rotsystem hindrer erosjon. Kretsløpsløsninger for organisk avfall Kretsløpsløsninger for organisk avfall, inkludert matavfall og humanurin/fekalier er i tråd med økologiske prinsipper. Slike løsninger vil være viktige bidrag til å sikre tilgangen på fosfor for framtidige generasjoner. Det bør arbeides for gode og trygge løsninger som kan føre fosfor, kalium og nitrogen tilbake i kretsløpet som gjødsel og dyrefor. Før slike systemer kan tas i bruk i stor skala er det en forutsetning at miljøgifter, medisinrester og andre potensielt skadelige stoffer er eliminert før tilbakeføring i kretsløpet. Jordvern Jordvern står sentralt i økologisk tankegang. Det innebærer at vi vil markere en tydelig holdning mot nedbygging av jordbruksareal. Jordvern handler også om å ta vare på den levende matjorda, med det

4 biologiske mangfold av organismer som sørger for å bryte ned organisk materiale og danne den livgivende humusen som er kjennetegnet for fruktbar matjord. Bedre dyre- og fiskevelferd Økologisk produksjon kan ha positiv innvirkning på dyrevelferd ettersom standardene for økologisk landbruksproduksjon og akvakultur inkluderer krav på dette området som går ut over lovfestede bestemmelser og det som gjelder konvensjonell produksjon: Større plass til bevegelse, utegang og selvregulering for husdyr, og bedre plass og livsvilkår for oppdrettsfisk. I økologisk dyrehold skal produksjonsdyr leve under forhold som fremmer helse og trivsel, så langt som mulig i pakt med deres naturlige atferd. Lavere energi- og ressursforbruk Forbudet mot kunstgjødsel i økologisk produksjon fører til mindre forbruk av ikke-fornybare ressurser (for eksempel fosfor og kalium). Kunstgjødselproduksjon står for 40-60% av landbrukets totale energiforbruk og store deler av klimagassutslippene. Forbruket av fossil energi kan også være lavere i økologisk sammenlignet med konvensjonell drift, ved at mindre av innsatsvarene transporteres inn utenfra. Forbruk til mekanisk jordbearbeiding kan være noe høyere, men samlet kommer økologisk produksjon også godt ut av sammenligninger av ressursregnskap. Det kreves imidlertid fornyet fokus på redusert energibruk og fortsatt satsing på fornybar energi i økologisk produksjon. Viktige klimafordeler Økologisk produksjon har to viktige klimafordeler. Produksjon og bruk av kunstgjødsel er den viktigste enkeltårsaken til at det konvensjonelle landbruket bidrar vesentlig til klodens klimagassutslipp. Økologisk landbruk bidrar ikke til klimagassutslippene som følger av kunstgjødselproduksjon og bruk, da slik gjødsel er forbudt i økologisk landbruk. Dessuten bindes mer karbon i jorda, fordi andelen av organisk materiale i økologisk jord som regel er høyere enn i konvensjonell jord. Ved omdanningen av organisk material til humus bindes karbon. Dette er en klimafordel. I de fleste livsløpsanalyser kommer økologisk jordbruk noe bedre ut enn konvensjonelt jordbruk med hensyn til klimautslipp. Resultatene varierer med rammene for analysene samt med de ulike driftsformene innen økologisk jordbruk. Generelt kommer kretsløpsbaserte økologiske driftsformer best ut i klimaregnskapet. Det er et mål at økologiske driftsformer er minst mulig klimabelastende. Fordeler for ernæring og helse En rekke omfattende litteraturgjennomganger og metaanalyser viser at økologisk mat har flere gunstige næringsstoffer og færre belastende stoffer. Blant annet er det ofte høyere innhold av vitamin A og C og andre antioksidanter, og lavere innhold av nitrat og kadmium i økologiske matvekster. Ofte er det høyere innhold av fettløselige vitaminer og gunstige fettsyrer, som omega-3- fettsyrer og CLA i animalske produkter. Forskning viser at økologiske planteprodukter inneholder stoffer som styrker immunforsvaret, noe som trolig skyldes at plantene selv må utvikle forsvar mot mulige skadegjørere. Økologisk mat inneholder knapt sprøytemiddelrester, og ikke mer enn det som kan forklares ved drift fra konvensjonelle gårder. Det er ikke tillatt med kunstige tilsetningsstoffer i bearbeiding av økologiske matvarer.

5 Det er gjort få studier på effekter av økologisk mat for helsa. En årsak er at det er svært vanskelig å måle slike effekter rent metodisk, fordi det er mange mulige feilkilder og man må kontrollere for mange faktorer som kan virke inn på resultatene. Samtidig er manglende forskning et resultat av manglende prioritering av et så viktig tema hos bevilgende myndigheter. De studiene som har vært gjennomført så langt indikerer positive effekter av økologisk mat. Studiene har blant annet funnet indikasjoner på positive effekter av økologiske produkter med hensyn til atopiske sykdommer, allergier, hormonbalanse, aktivitetsnivå og risiko for svangerskapsforgiftning. Generelt er det mindre mykotoksiner i økologisk korn, og det er gjort vitenskapelige studier som viser at mindre soppgift gir mulige positive helseeffekter, spesielt hos barn. Når de gunstige stoffene er anbefalt av helsemyndighetene fordi de er bra for helsa, og det er betydelig færre belastende stoffer i økologisk mat, har vi solid grunnlag for å anta at økologisk mat har fordeler for helsa. Lavere risiko for negative helseeffekter Mange velger å spise økologisk for unngå eksponering for potensielt reproduksjonsforstyrrende, allergene eller kreftfremkallende stoffer. Like viktig er det at økologisk landbruk reduserer forgiftningsfaren og helserisikoen for produsentene. Det er påvist høy helserisiko ved sprøyting og håndtering av sprøytegifter. Særlig høy er risikoen i fattige land med mange analfabeter og lite fokus på sikkerhet. I kjemisk-syntetiske sprøytemidler inngår en cocktail av syntetiske virkestoffer og følgestoffer som vi får i oss gjennom vann, luft, mat, drikke og kosmetikk. Til dels er disse stoffene eller metabolitter av disse stoffene tungt nedbrytbare og bioakkumulerende miljøgifter. Vi har i dag ikke gode nok metoder til å oppdage rester av alle disse stoffene, kunnskapene om enkeltstoffer er begrenset, kunnskap om samvirkende og forsterkende effekter av den samlede påvirkningen er nesten ikkeeksisterende. Mistanken om slike effekter er derimot økende. Utstrakt og ofte preventiv bruk av antibiotika fører i økende grad til problemer med multiresistente bakterier i konvensjonelt dyrehold i verden. Internasjonale studier viser at dette problemet er langt mindre i økologisk dyrehold. Forskjellen er noe mindre i Norge. Mer smak og bedre konsistens Mange profilerte kokker og vanlige forbrukere mener at produksjon etter økologiske prinsipper gir kvalitativt bedre råvarer med mer smak og bedre konsistens. Større bredde i tilfanget av dyrefôr og mer varierte vekstforhold gir også flere smakskvaliteter. I noen tilfeller er merkvaliteten åpenbar, i andre tilfeller er det ulike oppfatninger både blant vanlige forbrukere og matekspertisen. Økologi er en spydspiss i arbeidet for global matsikkerhet Befolkningsvekst gjør matsikkerhet til en betydelig utfordring. FN anslår at verdens befolkning vil være nærmere 10 milliarder i Det er likevel grunnlag for å produsere tilstrekkelig mat til alle, både i dag og i 2050.

6 Flere studier viser at produktivitetsveksten i det konvensjonelle jordbruket stagnerer i sentrale korndyrkingsområder i verden og at avlingene er i ferd med å falle enkelte steder. Også her i Norge har vi merket disse tendensene. Omfattende FN-studier slår fast at matjorda pines ut, vannreservene blir mindre, biene blir borte, det biologiske mangfoldet forsvinner og det kjemibaserte landbruket er en stor kilde til klimagasser. Et ensidig avlingsfokus undergraver jordbrukskapitalen og gir en stadig mer utpint og delt planet. Det intensive kjemibaserte jordbruket er også avhengig av ikke-fornybare ressurser, som fosfor og fossil energi, som i framtida blir dyrere og vil ta slutt. FNs klimapanel har kunngjort at intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til klimaendringene. Den er ikke robust til å møte framtidens klimautfordringer med mer tørke, flom og ekstremvær. Klimaendringene fører til at det blir enda viktigere enn tidligere å ta vare på fruktbar matjord, ferskvannsressurser og genetisk mangfold. En ekspertgruppe i EU kom i 2011 fram til at en radikal forandring i matforbruk og produksjon i Europa er uunngåelig for å møte utfordringene med knapphet og å gjøre landbruks- og matsystemene mer robust mot økende ustabilitet. En studie fra FN s Konferanse for Handel og Utvikling UNCTAD maner til et oppgjør med dagens matproduksjon. Rapporten har tittelen Wake up before it is too late. Økt matsuverenitet med agroøkologi FAO, FNs utviklingsprogram og FNs spesialrapportør for retten til mat har slått fast at økologisk produksjon gir høyere avlinger i de områdene av verden der de fattige bor. Overgang til økologiske metoder vil kunne øke matsikkerheten i mange områder, ved at jord, organisk materiale og næringsressursene tas bedre vare på og ved at arealer som ikke egner seg til storskala monokultur tas i bruk til matproduksjon. Sentrale FN-organer anbefaler derfor at det satses storstilt på å utvikle agro-økologiske metoder. Nyere forskning viser at produktivitetsforskjellene mellom økologisk og konvensjonelle metoder er mindre enn tidligere antatt. Det må arbeides for å minske disse forskjellene ytterligere uten at dette går på bekostning av naturressursgrunnlaget. Matsikkerhet avhenger mer enn noe annet av fordeling av ressurser. Det er nok mat til alle om den bare ble fordelt på en rettferdig måte. Det handler også om trygge rammebetingelser for landbruk hos småskalabønder som står for mesteparten av verdens matproduksjon, og bedre mattilgang og ernæring særlig blant de mange småskala-produsentene i utviklingsland. Et vesentlig lavere kraftforbasert kjøttkonsum i den vestlige verden vil kunne bidra betydelig til matsikkerheten i verden. Ikke minst er det viktig å redusere matsvinn og kasting av mat som omfatter opp mot en tredel av maten bare i Norge. Økt biologisk og genetisk mangfold En rekke studier viser at det biologiske mangfoldet på økologiske gårder er høyere enn på konvensjonelle. Noen studier antyder at forskjellen er på opptil 45 prosent. Dette gjelder alle typer organismer fra bakterier og andre mikroorganismer til planter, meitemark, insekter, pattedyr og fugler. Jo mer variert produksjonen er, desto større er ofte det biologiske mangfoldet.

7 Økologiske produksjonsmetoder kan ha en positiv effekt på landskapsvern, bevaring av ville dyr og biodiversitet. Økologisk produksjon kan bidra til bevaring av arter og naturlige habitater gjennom variert produksjon, at det ikke benytters kjemisk-syntetiske sprøytemidler, ved større andeler grasarealer i vekstskiftene, og mer utstrakt bruk av stedegne sorter og planter samt tilpassede husdyrraser. Økologiske landbrukssystemer har større potensialer å ta vare på genetisk mangfold. Større genetisk variasjon betyr større robusthet mot plante- og dyresykdommer samt klimaendringer. Økologisk landbruk må ta sin del av ansvaret for å holde kulturlandskapet i hevd, blant annet ved hjelp av beiting i utmark. Garanti mot genmodifisering Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) innen matproduksjon er forbundet med stor risiko for miljø og plantemangfold og kan potensielt også være negativt for helsa. De fleste av dagens GMOer er modifisert til enten å tåle større mengder av kjemisk-syntetiske sprøytemidler enn sine naturlige slektninger, eller de har fått plantet inn gener som gjør dem i stand til å produsere giftstoffer selv. Som et resultat at planter er blitt modifisert til å tåle ende mer kjemisk-syntetiske sprøytemidler, har en rekke ugressarter i blant annet i USA utviklet sprøytemiddelresistens, og dette er i ferd med å skape store problemer for landbruket. De løses med enda større kvanta av sprøytemidler. Det finnes per i dag svært få uavhengige studier som dokumenterer effekter av GMO, og det er derfor ikke grunnlag for å hevde at slike organismer er trygge. Oikos Økologisk Norge slår ring om genteknologiloven og føre-var-prinsippet som er fastsatt der. Dagens GMOer og metodene for framstilling av slike organismer bryter med prinsippene om å understøtte det økologiske samspillet mellom jord, planter, dyr og mikroorganismer, sikre høy grad av biodiversitet og tilpasningsevne til lokale betingelser. Det økologiske landbruket bidrar til å sikre både forbrukeres og matprodusenters mulighet for å velge GMO-fritt også i framtiden gjennom sine strenge regler for produksjon, frakt og foredling. Kortreist økologisk mat Det er et sentralt mål for økologisk matproduksjon å utnytte lokale ressurser og redusere tilførselen av innsatsvarer utenfra til et minimum. Tilsvarende er det viktig mål at lokale produkter også i stor grad finner et lokalt marked. I dag transporteres mat over lange avstander. I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til at mat som kan produseres lokalt, også omsettes og kan kjøpes lokalt. Økologisk mat bør også, så langt mulig, være kortreist mat, selv om produksjonsmetoder har større betydning for det totale energiforbruket enn hvor langt matvarene er transportert. Mindre men bedre kjøtt Et høyt kjøttforbruk følger av økt kjøpekraft. Et kosthold med mye kjøtt er imidlertid svært ressurskrevende og lite bærekraftig. Når det likevel er slik at mange spiser kjøtt, er det bedre av mange grunner at kjøttet er økologisk enn konvensjonelt produsert: Økt trivsel gir bedre dyrehelse og mindre medisinbruk. Mer utegang og høyere beiteandel/grovfôrandel bidrar til høyere kjøttkvalitet og bedre ressursutnyttelse. Husdyrgjødsel er viktig i økologisk landbruk. Beiting i gjengroingstruet utmark gir god kjøttkvalitet, utnytting av marginale ressurser og tar også vare på verdier i kulturlandskapet. Grovforbasert produksjon, gjerne med beiteområder og grasmark er viktig for karbonbinding og bidrar også til et positivt klimaregnskap.

8 I et bærekraftperspektiv er det fornuftig å stimulere til et kosthold der mer av planteproduksjonen blir brukt direkte som menneskemat og der mest mulig av basismaten produseres på lokale og fornybare ressurser. Vi bør derfor spise lavere ned i næringskjeden og tenke kvalitet framfor kvantitet. Vi må redusere vårt totale kjøttforbruk, og dreie forbruket over på kjøtt som kan produseres på gras- og utmarksressurser. Dette vil gi en lavere miljøbelastning. POLITISKE POSISJONER Økologisk produksjon skal være spydspiss Oikos arbeider for at de økologiske prinsippene i stadig større grad omsettes i praksis innenfor så vel økologisk som konvensjonell primærproduksjon, foredling og frambud. Økologisk produksjon skal alltid gå foran og vise vei mot et mer bærekraftig samfunn. Dette innebærer: Mer allsidighet Økt norsk økologisk produksjon som vektlegger allsidighet med balanse mellom dyretall og areal. Dette er viktig for å oppfylle økologiske prinsipper, få til varierte driftsopplegg og balansere utslag av kanaliseringspolitikken som svekker økologisk landbruk. Gode stimuleringstiltak/premiering for å ta vare på og videreforedle gamle/lokale plantesorter og dyreraser. Krav til og stimulansvirkemidler for vekstskifte. At alle plantesorter av interesse for økologiske bønder kan omsettes og tas i bruk uten at regelverket er til hinder for dette. Bønders og hageeieres selvsagte og hevdvunne rett til å bytte og gi bort frø for slik å ta vare på, utnytte, utveksle og videreutvikle plantemangfoldet må opprettholdes. At torv i jordprodukter som frambys for salg gradvis fases ut. At næringsstoffer og organisk materiale i matavfall og humanurin/fekalier i større grad føres tilbake i kretsløpet på en trygg måte, uten belastende stoffer for miljø og helse. Høy standard for dyre- og fiskevelferd Økologisk husdyrhold skal alltid være best på velferd. Alle dyr i økologisk drift skal ha tilgang til utegang og beitedyr må ha tilgang til beite. Fisketettheten i merdene må følges nøye for å etablere grenser som sikrer god fiskevelferd. Bedre ressursforvaltning/ressursøkonomi Økologiske produkter bør frambys i lett gjenvinnbar emballasje og med minst mulig materialforbruk. Bioenergi fra skogs- eller avfallsressurser, og andre nye fornybare energikilder, bør i større grad tas i bruk i økologisk produksjon for å ytterligere styrke ressursregnskapet. Økologisk slakt som i dag ikke utnyttes til menneskemat bør i større grad anvendes til matproduksjon (for eksempel kje og høns). Fôrressurser til fiskeoppdrett må tas ut på en økologisk bærekraftig måte. Videre økologisering

9 Norsk økologisk produksjon av konsentrerte fôrslag slik som fôrpotet, fôrkorn og fôrbete må styrkes slik at behovet for import av fôrvarer reduseres, for slik å bringe norsk økologisk melke-, egg- og kjøttproduksjon nærmere målet om bruk av lokale innsatsvarer. Kravene til og driftsopplegget innenfor økologisk fiske- og skalldyroppdrett må utvikles videre i økologisk retning. Det må legges til rette for økt økologisk fruktdyrking i Norge. Økologisk skogbruk må utvikles. Det bør bli tillatt med salg av rå melk som ikke er homogenisert og pasteurisert. Krav til fôropptak ved beiting bør gjeninnføres med vekt på utmarksbeite. Økologisk primærproduksjon må få bedre rammevilkår Oikos arbeider for økt primærproduksjon, med vekt på å sikre gode og stabile økonomiske rammevilkår for å legge om til og opprettholde økologisk drift over tid. Dette innebærer: Bedre driftsøkonomi Produsenter med økologisk drift skal sikres et økonomisk utkomme minst på linje med annen landbruksdrift. Ordningene med areal- og husdyrtilskudd må bli mest mulig stabile og forutsigbar og det må settes inn tiltak som kompenserer for bortfallet av omleggingstilskuddet. De økonomiske rammevilkårene over jordbruksavtalen må som hovedprinsipp bare endres hvis det er til det bedre. Kontrollgebyret bør fjernes for økologiske primærprodusenter og små virksomheter, slik som lokale festivaler og arrangementer. Videreføring av prisnedskrivingstilskuddet for økologisk formeringsmateriale (engsvingel, stikkløk og settepotet). Investeringsstøtte Investeringsbehovet som utløses av varslede/framtidige regelverksendringer for økologisk produksjon må møtes med midler til utvikling av rimelige og funksjonelle løsninger og gode ordninger for investeringsstøtte. Rammene for BU-midler må være på et nivå som muliggjør at det tas spesielt hensyn til utfordringer innen økologisk drift, slik som plassutvidelser som følge av strengere arealkrav til både sau og storfe etter 2011, etablering av luftegård for okser, nye krav til bygningsmessige tilpasninger i forbindelse med krav om løsdrift, ombygging ved omlegging fra konvensjonelt til økologisk fjørfehold, og nyplanting av frukt og bær med sorter egnet for økologisk dyrking. Korn/kraftfôr Innføring av virkemidler som kan stimulere til økt bruk av egenprodusert dyrefôr. Gjenopprette en ordning med regionalt differensiert produksjonsstøtte til matkornproduksjon. Utfasing av prisnedskriving og frakttilskudd på økologisk korn hvor disse ordningene erstattes med virkemidler som fremmer økologiske driftsformer og ivaretar distriktshensyn. Slike virkemidler kan være å gi større areal- og dyretillegg, og særlig øke disse i distriktene.

10 I en overgangsfase bør det gis samme prisnedskriving på korn som foredles på garden, som for korn som foredles av industrien. Husdyrhold Bufferfondet under Jordbruksavtalen må økes og brukes mer aktivt for å dempe virkningene av store prissvingninger på økologisk kraftfôr. Oppfôring av oksekalver bør stimuleres gjennom samarbeidsavtaler. Alle husdyrtilskudd til økologisk drift bør gir et dekningsbidrag minst på linje med konvensjonell drift, og særlig bør det være høyere husdyrtilskudd til økologisk sau over 1 år. Det bør åpnes for fri etablering av økologisk geitemelkproduksjon, forutsatt samarbeidsavtale med TINE. Grensen for kraftfôrbruk basert på korn til økologisk drøvtyggere bør reduseres til maks 30% i løpet av 5 år. Det bør stimuleres til mer økologisk geitehold, til lokal foredling av geitemelk, og til lokal slakting og foredling av geitekjøtt. Særlige ordninger for slakt og nedskjæring av kje bør vurderes. Økologisk ammegeit bør likestilles med melkegeit, og ammeku med melkeku, når det gjelder økologisk produksjonstilskudd. Det bør skje en ytterligere økning i melkekvoten til økologiske bruk, med prioritering av melkekvote til nyetablering av bruk i husdyrfattige områder. Det bør etableres et eget produksjonstilskudd for økologisk fjørfehold. Fjørfeprodukter er avgjørende for å sikre et bredt utvalg av økologiske forbruksvarer særlig nå som forbrukerne er opptatte av å få fjørfe som ikke er foret med det antibiotiske stoffet kosidiostatika som et forebyggende tiltak slik tilfellet er i mesteparten av konvensjonelt fjørfehold. Det er også viktig å sikre differensiert avl for å øke den genetiske basen og sørge for tilgang på avlsdyr uten antibiotikaresistens. Høye krav til driftomlegging, lang oppforingstid (i forhold til avløserstøtte), høy og fluktuerene pris på i nnsatsvarer, og stor udekket etterspørsel i markedet, gjør det nødvendig med sterkere virkemidler. Rammevilkårene for økologisk svinehold bør bedres. Frukt, bær, grønnsaker og urter Det er behov for tiltak som vil stimulere til omlegging for frukt og bær i karensårene og et eget investeringstilskudd til økologiske frukt og bærprodusenter ved nyplanting. Frukt og bær er viktige økologiske symbolprodukter for forbrukerne, og norsk produksjon må stimuleres for å møte etterspørselen. Produksjon under omlegging bør i større grad markedsføres. Det er særlig viktig å fremme økning i norsk produksjon av grønnsaker og rotvekster. All økologisk drivhusproduksjon bør være basert på ikke-fossil oppvarming innen 10 år. Det bør øremerkes BU-midler til slik omlegging. Bruk av kobberbaserte sprøytemidler bør fases ut i økologisk produksjon. Forskning og utvikling Ved videreutvikling av økologiske metoder for å øke produktiviteten må det legges vekt på at dette ikke går på bekostning av naturgrunnlaget og dyrevelferden. Det skal fremme de genuint økologiske prinsippene.

11 Det må satses mer på forskning for å sikre en økologisk og økonomisk bærekraftig akvakultur i Norge. Det må satses mer på forskning med sikte på best mulig utnyttelse av kultur- og utmarksbeite i økologisk drift. Internalisering av miljøkostnader Gå inn for at prisen på kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler skal gjenspeile miljøkostnaden ved framstilling og bruk av disse driftsmidlene. Den lave prisen på konvensjonelle innsatsvarer gjør den økonomiske konkurransesituasjonen for økologiske produkter i Norge spesielt vanskelig. Økologisk akvakultur må bli mer økologisk Oikos vil være pådriver for en videre økologisering og utvikling av økologisk akvakultur. Dette innebærer: En bærekraftig sjømatnæring Økt kunnskap om og videre utvikling av økologisk akvakultur, for å sikre at økologisk akvakultur blir mer bærekraftig. Det må utvikles praktiske driftsløsninger for oppdrettsnæringen som kan gi bedre fiskehelse, bærekraftig ressursbruk og samspill med det lokale økosystemet. På denne måten vil utvikling av økologisk akvakultur være en spydspiss for å fremme en mer bærekraftig sjømatnæring. Faglig samarbeid omkring fiskehelse og fiskevelferd må stimuleres, særlig i forhold til fisketetthet og medisinering. En videre økologisering av oppdrettsnæringen må fremmes, med særlig vekt på fôrressurser. I denne sammenhengen må det legges vekt på å hindre forurensning med fiskeslam, og sløsing med fôrressurser, samt medisinbruk. Fiskeri Debios Ø-merke bør forbeholdes domestisert plante- og dyreproduksjon. Forbrukernes tillit må opprettholdes gjennom kontrollordningen Oikos vil arbeide for tydelighet og god kommunikasjon rundt regelverksendringer og fornuftige tilpasninger til EU-regelverk. Klart regelverk og gode kontrollordninger er avgjørende for å opprettholde forbrukernes tillit. Dette innebærer God informasjon og veiledning Myndighetenes informasjon ut til de berørte når det gjelder tilpasning av praktisk drift til regelverk må bedres betydelig. Berørte må få bedre tilgang på fagkunnskap og hjelp med økonomiske kalkyler. At usikkerheten omkring hyppige regelendringer må dempes ved at myndighetene raskt avklarer hvilke regelverk/tilpasninger som vil gjelde.

12 Det må informeres aktivt om at Debios regler er minstekrav. Målet bør være å stimulere til å utvikle driftsformer som i større grad bidrar til å møte de økologiske grunnprinsippene. Utnytte muligheter til regionale tilpasninger Norske myndigheter må så tidlig som mulig avklarer konsekvensene av tilpasninger til EU's rammeforordning og forskrifter - og informerer tydelig om hvordan regelverket vil bli implementert og fulgt opp. Det må kunne forventes at norske myndigheter har en offensiv holdning til arbeidet med å utforme underliggende regelverk i EU, der hensynet til særlige norske forutsetninger tillegges avgjørende vekt. Kunstig lys i oppdrett kan tillates, men fisken må også normalt sikres en døgnutvikling med minst 6 timer uten kunstig lys. Kontroll og regelverksutvikling Debio må ha tilstrekkelig midler til drifting og oppfølging av privatrettslige regler for økologisk produksjon og omsetning, på lik linje med offentlig regelverk. Debio må opprettholde sin rolle i nasjonal forvaltning og regelverksutvikling. Det er viktig at en privatrettslig regelverksutvikling baner vei for EU-bestemmelser og at offentlige regelverk er hjemlet i lov og forskrift. Kontrollregimet må videreføres med minst samme kvalitet og omfang som i dag. Bedre dyre- og fiskevelferd Det bør stilles krav om en samlet dyrevelferdsplan for alle økologiske husdyrbesetninger, tilpasset driftsformen og fysiske forutsetninger på det enkelte bruk. Det bør igangsettes forskning omkring fiskevelferd i oppdrett med sikte på å utvikle best mulig regelverk på dette området. Entydig merking av økologiske produkter Oikos vil arbeide for entydig merking av økologiske produkter. Dette innebærer: Forholdet mellom Ø-merket og EU-merket må tydeliggjøres Det bør iverksettes omfattende kampanjer og informasjonsarbeid ved innføring av EUmerket. Forholdet mellom Ø-merket og EU-merket må tydeliggjøres. Arbeide for at Ø-merket videreføres etter at EUs logo blir obligatorisk på ferdigpakkede matvarer for de varene som omfattes av EUs merkeordning. Dette er helt avgjørende for å opprettholde momentum i markedsutviklingen. Under forutsetning av at de nasjonale kravene går lenger i økologisering enn parallelt regelverk knyttet til EU-merket, går Oikos inn for å videreføre Ø-merket som en nasjonal/nordisk privatrettslig merkeordning ved innføring av EU-merket. Arbeide for en tydeliggjøring av at Debio-godkjente produkter er GMO-frie. Begrense andre merkeordninger Arbeide for å begrense antall merkeordninger. Vi må unngå en merkevarejungel med overlappende innhold, og tydeliggjøre forskjellen på et sertifiseringsmerke og et varemerke.

13 Styrket markedsføring som forutsetning for balanse mellom produksjon og marked Oikos vil bidra til en balansert utvikling mellom produksjon og marked gjennom et aktivt markedsarbeid og samarbeid med markedsaktørene. Dette innebærer En dobbel markedsstrategi Det må arbeides for salg av økologiske produkter, tilrettelegging for bulksalg til de store dagligvarekjedene og direktesalg gjennom andelslandbruk, Bondens marked, lokale gårdsutsalg, kassesalg o.a. Det bør satses videre på helkjedeavtaler - en egnet ordning for å sikre størst mulig bruk av norske økologiske varer i hele verdikjeden. "Utviklingstiltak innen økologisk landbruk" må få en økonomisk ramme som muliggjør opprettholdelse og styrking av prosjekter som understøtter omsetning av økologiske varer gjennom dagligvarehandelen og ulike former for direktesalg. Toll- og avgiftsnedsettelser Økologiske produkter bør får egne varenummer i Tolltariffen, av hensyn til statistikken og slik at det blir mulig å senke tollen på økologiske produkter i perioder med stort importbehov som ikke sammenfaller med importbehov for tilsvarende konvensjonell vare. Tilsvarende bør tollreduksjon vurderes for å sikre tilgang til ingredienser som kan utløse norsk foredlingsproduksjon. Økologiske produkter bør tas med i særordninger for miljøvennlige produkter. Momsen på økologiske produkter bør reduseres eller fjernes, med sikte på å fremme salget. Minst mulig import En størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer bør fylles med norsk produksjon. Produksjoner av bær, frukt og grønnsaker som sprøytes mye i konvensjonell produksjon, bør legges om for å bidra til redusert bruk av sprøytemidler. Flere melkebønder og kjøttprodusenter bør få tilbud om leveranseavtaler med økologisk merpris. Økt norsk produksjon av økologiske urter bør stimuleres (forskning på egnede sorter, veiledning, markedsføringshjelp). Det bør utvikles bedre ordninger for omsetning av, og næringsutvikling basert på, økologisk frukt og bær. Rettferdig pris til produsent og reduksjon av fordyrende mellomledd til forbruker Det må legges til rette for en rettferdig pris til produsenter samtidig som produktene når fram til forbruker uten unødvendig fordyrende mellomledd. Krav til anstendige lønns- og arbeidsforhold bør bygges klarere inn i det økologiske regelverket, i tråd med IFOAMs prinsipper. Politisk plattform ble første gang vedtatt på Landsmøtet i Stokke, 22. mars Den er siden blitt revidert på de påfølgende landsmøtene, sist på Landsmøtet på Høsbjør mars 2015.